Ressursbruk i offentlig sektor Hva sier tallene?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ressursbruk i offentlig sektor Hva sier tallene?"

Transkript

1 Ressursbruk i offentlig sektor Hva sier tallene? Linda Skjold Oksnes og Bjarne Jensen

2 Innhold Forord Sammendrag Problemstilling og innhold Hovedkonklusjoner Offentlig sektor og offentlig ressursanvendelse Hva er offentlig sektor? Mål på offentlig ressursanvendelse Utvikling i offentlig ressursbruk Generelt Offentlig ressursbruk som andel av samlet ressursanvendelse innenlands Fordelingen mellom stat og kommune Utskilling av offentlig virksomhet påvirker sysselsettingstallene Offentlig ressursbruk sammenliknet med privat sektor Ressursfordelingen mellom offentlig og privat sektor Offentlig versus privat vekst Ressursbruken i offentlig forvaltning sammenliknet med andre næringer De tre hovednæringene Tjenester er avhengig av mennesker Offentlig versus privat tjenesteyting Vedlegg Innenlandsk sluttanvendelse som mål på ressursbruken i norsk økonomi Litteraturoversikt RESSURSBRUK I OFFENTLIG SEKTOR

3 Forord Utviklingen i offentlig sektor er avgjørende for at velferdssamfunnet skal kunne opprettholdes, for en god samfunnsøkonomisk utvikling og god næringsutvikling. Fagforbundet er opptatt av at debatten om offentlig sektor og offentlig ressursbruk baseres på fakta og kunnskaper. Tallgrunnlaget for denne rapporten er statistikk fra nasjonalregnskapet utarbeidet av SSB. Formålet er å vise hvordan ressursbruken i offentlig sektor har vært i perioden 1970 og fram til i dag, målt ved begreper som offentlige utgifter, offentlig konsum og sysselsetting i offentlig sektor sammenlignet med utviklingen i den private økonomien. I den offentlige debatten høres ofte påstander om at veksten i offentlig ressursbruk er mye sterkere enn i den private økonomien; at utviklingen ikke er bærekraftig på lang sikt og at veksten i offentlig sektor går på bekostning av den private delen av økonomien. Slike påstander blir ofte brukt for å underbygge politiske standpunkt. De offisielle tallene fra nasjonalregnskapet viser et annet bilde; sysselsettingen i offentlig virksomhet har vært stabil på rundt 28 prosent av samlet sysselsetting de siste 20 årene. Videre viser tallene at veksten i privat konsum har vært sterkere enn veksten i offentlig konsum i denne perioden. Denne rapporten gir dermed et viktig premiss for debatten om utvikling av velferdsstaten. Rapporten er utarbeidet av rådgiver Linda Skjold Oksnes i Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet i samarbeid med Professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark. Andre bidragsytere er Hallvard Bakke, Svenn Arne Lie og Fanny Voldnes, alle i Samfunnsøkonomisk enhet i Fagforbundet. Jan Davidsen Leder av Fagforbundet Oslo, januar 2013 HVA SIER TALLENE? 3

4 1. Sammendrag 1.1 Problemstilling og innhold Offentlig sektors utvikling, omfang og oppgaver har en sentral plass i den politiske debatten om velferdssamfunnet. En slik debatt må baseres på fakta og kunnskaper. Derfor er det viktig å ha et tallgrunnlag som viser utviklingen i offentlig sektors ressursbruk. Formålet med denne rapporten er å belyse utviklingen i ressursbruken i offentlig sektor sammenliknet med utviklingen i den øvrige økonomien. Som mål på den offentlige ressursbruken bruker vi offentlig konsum, bruttoinvesteringer i fast realkapital og sysselsatte årsverk. Til grunn for analysen er tall fra 1970 og fram til i dag. Mens kortsiktige endringer i fordelingen mellom privat og offentlig ressursbruk påvirkes av konjunktursituasjonen i norsk økonomi er vi i denne analysen mest interessert i å se på de langsiktige utviklingstrekkene. Tallgrunnlaget er i all hovedsak data fra Nasjonalregnskapet til Statistisk sentralbyrå (SSB). I rapporten vil vi se nærmere på både andelen ressurser brukt i offentlig forvaltning og realveksten i offentlig konsum. De utrykker ulike sider av utviklingen i offentlig forvaltning. Ressursbruken som andel av verdiskapningen sier noe om hvor mye som brukes for å fremskaffe offentlige tjenester, mens realveksten i konsum er uttrykk for hvor mye mer befolkningen får av tjenester som helse, omsorg og utdanning. Ressursbruken i offentlig forvaltning vil bli sammenliknet med samlet ressursbruk innenlands og ressursbruken i privat sektor. Siden offentlig virksomhet hovedsakelig består av tjenester er det også interessant å se nærmere på om det er noen likhetstrekk mellom utviklingen i offentlig forvaltning og i privat tjenesteyting. I kapittel 2 vil sentrale indikatorer for offentlig ressursanvendelse bli presentert. Kapittel 3 presenterer utviklingen i offentlig ressursanvendelse som prosentandel av samlet ressursanvendelse innenlands fra 1970 til 2011, mens kapittel 4 viser denne utviklingen sammenliknet med uviklingen i privat sektor. Kapittel 4 ser også på realveksten i offentlig og privat konsum. I kapittel 5 sammeliknes ressursbruken i offentlig sektor med andre næringer, deriblant privat tjenesteyting. 1.2 Hovedkonklusjoner Rapporten viser at ressursbruken i offentlig forvaltning har vært stabil de siste 20 årene sammenliknet med økonomien for øvrig. Dette gjelder både 4 RESSURSBRUK I OFFENTLIG SEKTOR

5 konsum og investeringer, som andel av samlet ressursanvendelse innenlands, og andelen sysselsatte årsverk. Realveksten i konsum har derimot vært sterkere i privat sektor enn offentlig forvaltning. Offentlig konsum økte sammenliknet med privat konsum fram til begynnelsen av 90-tallet. Siden har offentlig konsum utgjort i underkant av en fjerdedel av samlet innenlandsk sluttanvendelse (22-25 prosent), mens privat konsum har ligget på pluss/minus halvparten (47-55 prosent). Utviklingen i andelen sysselsatte årsverk viser et tilsvarende bilde: mens andelen årsverk i offentlig forvaltning økte på 70- og 80-tallet sammenliknet med privat sektor, har forholdet mellom disse ikke endret seg stort de siste 20 årene. Andelen årsverk i offentlig forvaltning som andel av antall årsverk totalt har ligget på omtrent prosent mot prosent i privat sektor siden 90-tallet. Veksten i konsum målt i faste priser (realveksten) har derimot vært gjennomgående sterkere i privat sektor enn offentlig forvaltning de siste 20 årene. På 70- og 80-tallet vokste offentlig konsum mer enn privat konsum. Gjennomsnittlig årlig vekst i offentlig sektor på 70- og 80-tallet var på henholdsvis 5,0 prosent og 2,7 prosent, mens veksten i privat sektor var på henholdsvis 3,7 prosent og 1,8 prosent. Denne trenden har imidlertid snudd: 90- og 2000-tallet har vært preget av sterk vekst i privat favør. Veksten i offentlig forvaltning var på 3,0 prosent mot 3,4 prosent i privat sektor på 90-tallet. På 2000-tallet har forskjellen økt: gjennomsnittlig årlig vekst var da 2,5 prosent i offentlig forvaltning og 3,4 prosent i privat sektor. Det kan virke selvmotsigende at privat konsum vokser fra offentlig konsum, selv om andelen som brukes på offentlig konsum opprettholdes. Årsaken er at den generelle kostnadsutviklingen i individuell tjenesteyting er sterkere enn i vareproduksjon. Det skyldes at arbeidsbruken knyttet til individuell tjenesteproduksjon ikke kan automatiseres på samme måte som vareproduksjon. Dette gjelder uavhengig av om tjenestene utføres i privat eller offentlige sektor. Men siden offentlig konsum domineres av slik tjenesteyting, mens privat konsum i langt større grad består av varekonsum, vil kostnadene i offentlig konsum øke sterkere enn kostnadene i privat konsum. Real veksten i offentlig og privat konsum er justert for den generelle kostnads utviklingen i disse sektorene. For å få mer helse, utdanning eller konserter kreves det flere helsefagarbeidere, lærere eller musikere. Siden vi får flere varer per årsverk er tendensen at når vi blir rikere vil vi bruke mer på tjenester. I Norge har antall årsverk i tjenesteytende næringer økt siden 1970, mens antall årsverk i jordbruk og industri har gått tilbake. Dette er utviklingstrekk som ikke bare gjelder Norge, men som går igjen i de aller fleste land. HVA SIER TALLENE? 5

6 Når utviklingen i sysselsatte årsverk i offentlig forvaltning sammenliknes med årsverk i privat tjenesteyting istedenfor privat sektor generelt, kommer et annet bilde fram. Veksten i sysselsatte årsverk er fremdeles sterkest i offentlig forvaltning fram til midten av 90-tallet. Etter det har veksten vært sterkere i privat tjenesteyting enn i offentlig forvaltning. Det betyr at vi siden midten av 90-tallet har tatt ut en økende andel av velstandsøkningen i form av private tjenester. Denne utviklingen er ikke et uttrykk for at etterspørselen etter private tjenester har økt mer enn behovet for offentlig tjenester. Ettersom vi blir rikere ønsker vi også mer utdanning, helse og omsorg. Hvis trenden fortsetter vil privat sektor vokse fra offentlig forvaltning. I praksis betyr en relativt sterkere vekst i privat sektor at vi får tilgang til flere mobiler, møbler og restaurantbesøk sammenliknet med hva vi får av skole, helse-, hjemmehjelps- og omsorgstjenester. Dersom vi ønsker at nivået på offentlige tjenester ikke skal sakke akterut i forhold til den private velstandsutviklingen må andelen som brukes på velferdstjenester økes i tida framover. 6 RESSURSBRUK I OFFENTLIG SEKTOR

7 2. Offentlig sektor og offentlig ressursanvendelse 2.1 Hva er offentlig sektor? Offentlig sektor består av offentlig forvaltning og offentlige selskaper som driver markedsrettet virksomhet. Forvaltningen er kjernen i offentlig sektor og består av kommune- og statsforvaltningen. Når det er snakk om offentlig sektor er det vanligvis forvaltningen det refereres til. Offentlig forretningsvirksomhet omfatter blant annet statlig deleide selskaper, som for eksempel Statoil og Telenor, og en del kommunale aksjeselskap. Utgangspunktet for analysen i dette notatet er tall for offentlig forvaltning. Det er naturlig når formålet er å se på utviklingen i offentlig ressursbruk og fordelingen av samfunnets ressurser mellom offentlig og privat virksomhet. I en slik analyse er det mest relevant å skille mellom produksjon av varer og tjenester som omsettes i et marked på den ene siden og oppgaver finansiert og forvaltet av felleskapet på den andre. I debatten om offentlig eller privat ressursbruk er det nettopp prioriteringene mellom disse formålene som er det mest interessante spørsmålet. Formålet med offentlig forvaltning er grunnleggende forskjellig fra markedsrettet virksomhet. Mens markedsrettede virksomheter drives ut fra mål om bedriftsøkonomisk lønnsomhet er formålet med forvaltningen å ivareta en rekke samfunnsoppgaver definert ut fra politiske mål. I Norge sørger forvaltningen for en rekke velferdstjenester knyttet til helse, oppvekst, utdanning, forskning, kultur og idrett, i tillegg til fellesoppgaver som samferdsel, sikkerhet og administrasjon. Disse er hovedsakelig finansiert av fellesskapet. Til grunn for analysen er Statistisk sentralbyrå (SSB) sine tall og definisjoner. I SSBs statistikk er offentlig sektor delt inn i offentlig forvaltning og offentlig eide/deleide foretak/selskap som driver markedsrettet. Skillet er knyttet til formålet og kontrollen med virksomheten om virksomheten har økonomisk overskudd som mål eller om formålet er oppgavestyrt, det vil si styrt for å ivareta offentlige fellesoppgaver og velferdstjenester og hvordan den er finansiert. Foretak som utfører forvaltningsoppgaver, som helseforetakene, faller inn under forvaltningen, mens offentlige foretak som driver markedsrettet klassifiseres som foretak i statistikken. Skillet mellom hvilke foretak som driver forvaltning og hvilke som driver markedsrettet er ikke alltid klart: En del offentlig eide foretak, som for eksempel innen renovasjon og kultursektoren, har elementer av begge deler. HVA SIER TALLENE? 7

8 De vil imidlertid i statistikken måtte regnes som enten forvaltning eller foretak. Offentlig sektor: består av offentlig forvaltning, samt finansielle og ikke-finansielle foretak hvor offentlig forvaltning eller andre offentlige foretak har en eierandel på over 50 prosent. Når det gjelder offentlige foretak skiller statistikken mellom de som driver markedsrettet og ikke-markedsrettet virksomhet. Eksempler på offentlige foretak som driver markedsrettet er statlig eide/deleide foretak, som for eksempel Posten, Statoil og Telenor, og en del kommunale aksjeselskap. Offentlig forvaltning: omfatter all virksomhet som har til formål å ivareta forvaltningsoppgaver: iverksettelse og håndhevelse av reguleringer, sikre tilgangen til velferds- og andre ikke-markedsrettede tjenester, samt omfordele inntekt og formue. Forvaltning omfatter også offentlige foretak som driver ikke-markedsrettet virksomhet og som finansieres og kontrolleres av offentlig forvaltning. Disse omfatter blant annet helseforetakene og Forsvarsbygg. Statsforvaltningen: omfatter departementer, direktorater, tilsyn, forsvaret, politi og rettsvesen, samt andre virksomheter som driver ikkemarkedsrettet virksomhet og som hovedsakelig finansieres og kontrolleres av staten. Kommuneforvaltningen: omfatter virksomhet som drives av kommuner, fylkeskommuner, kirkelige fellesråd, samt kommunale og fylkeskommunale foretak og interkommunale selskaper som ikke driver markedsrettet virksomhet. Kommunene ivaretar oppgaver innen blant annet oppvekst, helse, pleie og omsorg, tekniske tjenester og kultur. Kilde: SSB, 2.2 Mål på offentlig ressursanvendelse Offentlige utgifter, sysselssetting og konsum er alle mål som kan uttrykke størrelsen på offentlig sektor. Når man snakker om offentlige utgifter og ressursbruk i offentlig sektor bør det skilles mellom: 1) Utgifter til produksjon av offentlige tjenester (konsum, investeringer og sysselsatte) 8 RESSURSBRUK I OFFENTLIG SEKTOR

9 2) Utgifter til overføring av inntekter til private husholdninger (i hovedsak trygdeutbetalingene og sosialhjelp) og bedrifter (subsidier til næringsvirksomhet) Figur 1 presenterer utviklingen i offentlige utgifter som andel av innenlandsk sluttanvendelse 1 (bruttonasjonalprodukt fratrukket eksportoverskudd) og fordelingen av disse mellom utgifter knyttet til overføringer 2 og utgifter knyttet til finansiering av offentlige tjenester. I 1970 utgjorde offentlige utgifter 45,3 prosent av innenlandsk sluttanvendelse. I 2011 var andelen 48,3 prosent. Som figuren viser har det imidlertid ikke vært noen stigende trend i andelen offentlige utgifter. Disse har vært på pluss/minus 50 prosent siden Det er også omtrent på gjennomsnittet for andelen i andre rike OECD-land. Figur 1: Offentlige utgifter forldelt på utgifter knyttet til tjenesteproduksjon og overføringer som prosentandel av innenlandsk sluttanvendelse, Kilde: SSB, Offentlig finanser % 50 % 40 % 30 % 20 % Overføringer Tjenesteproduksjon 10 % 0 % Innenlandsk sluttanvendelse er et mål på samlet ressursbruk i Norge og består av privat og offentlig konsum, samt private og offentlige investeringer i realkapital i Norge; det vil si bruttonasjonalprodukt fratrukket vårt store eksportoverskudd. 2 Offentlige utgifter omfatter også overføringer til utlandet. Disse utgjør imidlertid kun en liten andel. Overføringer til privat sektor i Norge utgjorde i ,8 prosent av de totale overføringene. 3 Grafen består av flere tidsserier: , , og Det betyr at det kan være noen forskjeller i hvordan statistikken er utledet. Den største forskjellen er korrigert for og det er at gebyrer ikke lenger trekkes fra på utgiftssiden, men fremkommer på inntektssiden. Endringen kom da SSB gikk over til å publisere tall basert på IMFs håndbok GFSM Mens tidligere tidsserier for offentlige utgifter ikke inkluderer gebyrer, følger tidsserien de nye retningslinjene. For å korrigere dette er gebyrer trukket fra tallene for perioden HVA SIER TALLENE? 9

10 Noe under halvparten av de offentlige utgiftene er kontantoverføringer til private husholdninger. Overføringer utgjorde 43,5 prosent av de samlede offentlige utgiftene i Denne andelen var 42,5 i Tilsvarende utgjør utgifter knyttet til offentlige tjenester, som lønn til offentlige ansatte, noe over halvparten. Denne andelen er også normal sammenlignet med andre OECD land og er ikke økende. I 2011 utgjorde offentlige tjenester 56,5 prosent av de samlede offentlige utgiftene mot 57,5 prosent i Det vil si at fordelingen av offentlige utgifter mellom overføringer og offentlige tjenester har holdt seg rimelig stabil. Sentrale indikatorer for utviklingen i den reelle ressursbruken i offentlig forvaltning er: offentlig konsum, bruttoinvesteringer i fast realkapital og sysselsatte årsverk. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs og sysselsatte årsverk er derfor et sentralt mål på ressursinnsatsen i produksjon av varer og tjenester. Dette gjelder spesielt for offentlig forvaltning som i stor grad leverer tjenster. Tjenesteytende virksomheter er arbeidsintensive og består i all hovedsak av de ansattes innsats. Konsum og investeringer i realkapital er mål på ressursanvendelse; det vil si hvor mye ressurser som anvendes og hvordan. Til sammen utgjør konsum og investeringer etterspørselen fra offentlig forvaltning. Konsum i offentlig forvaltning er definert som utgifter til varer og tjenester disponert av forvaltningen. Konsumutgiftene dekker: lønninger til de ansatte; kjøp av varer og tjenester som inngår i de tjenestene offentlig sektor yter; samt kjøp av varer og tjenester på vegne av husholdningene (produktkjøp). Eksempler på det siste er tilskudd til private barnehager og kjøp av helse- og omsorgstjenester fra private leverandører. Lønninger til de ansatte i stats- og kommuneforvaltningen utgjør den største posten i overkant av 60 prosent av konsumutgiftene. Produktkjøp utgjør en voksende, men fremdeles liten andel, og utgjorde 10 prosent av konsumutgiftene i Om det åpnes for flere private aktører i offentlig sektor vil andelen sannsynligvis øke. Investeringer i fast realkapital defineres som innkjøp som er forventet å bidra til framtidig verdiskapning og skal vare i flere år. Eksempler er bygninger, maskiner, veier og jernbane. Skillet mellom konsum og investeringer i statistikken er utfordrende, siden mange utgifter har karakter av begge deler. Et eksempel er utdanning, som i statistikken registreres som konsum, men som i like stor grad både økonomisk og mer generelt regnes som en investering. Sysselsatte årsverk er summen av antall heltids- og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber. Et annet vanlig mål på sysselsetting er antall sysselsatte personer. Sysselsatte personer tar imidlertid ikke hensyn til hvor mye hver enkelt jobber og er derfor ikke et godt mål på ressursinnsats i form av arbeid. Sammenlikninger over tid, mellom privat sektor og offentlig forvaltning eller 10 RESSURSBRUK I OFFENTLIG SEKTOR

11 mellom land blir derfor misvisende når en teller hoder og ikke måler arbeidsinnsats i års- eller timeverk. Sysselsatte årsverk er en mer presis indikator på ressursbruk og brukes derfor gjennomgående i denne rapporten. Ved å bruke tall for antall ansatte i stedet for årsverk overdrives ressursinnsatsen i offentlig forvaltning i forhold til privat sektor. Likevel brukes tall for antall sysselsatte personer ofte i den offentlige debatten for å underbygge argumenter om utviklingen i offentlig ressursbruk. For at offentlig ressursbruk skal kunne sammenliknes over tid eller mellom land er det nødvendig å se på ressursbruken som andel av økonomiens størrelse. Slik sett blir en økning i ressursbruken som følge av at økonomien vokser over tid tatt høyde for og man kan forholde seg til landets eget prisnivå. Et mål som ofte brukes på økonomiens størrelse er bruttonasjonalprodukt (BNP). Petroleumssektoren stiller immidlertid norsk økonomi i en særstilling. Derfor benyttes også BNP Fastlands-Norge, hvor produksjon av olje og gass holdes utenfor. Verken BNP eller BNP Fastlands-Norge gir et riktig bilde av samlet ressursanvendelse innenlands. En vesentlig del av petroleumsinntektene brukes ikke innenlands i Norge, men plasseres i verdipapirer utenlands. Dette gir Norge et stort eksportoverkudd. Siden vi produserer mer enn vi bruker i Norge vil ressursbruken i privat og offentlig sektor målt i forhold til BNP fremstå som lavere enn den faktiske ressursbruken. Samtidig er det klart at at petroleumsnæringen bidrar til den totale ressursbruken innenlands. Bruk av BNP-Fastlands-Norge vil derfor overvurdere ressursbruken til ulike formål. Formålet med analysen er å belyse utviklingen offentlig ressursbruk sett i sammenheng med ressursbruken i økonomien for øvrig. Da er det mer hensiktsmessig å måle ressurbruken i offentlig forvaltning som andel av et mål på innenlandsk bruk av ressurser. SSB har i nasjonalregnskapet en slik indikator nemlig innenlandsk sluttanvendelse. Ved å bruke innenlandsk sluttanvendelse holder vi eksportoverskuddet utenom og ser offentlig og privat ressursbruk som prosentandel av det vi bruker av ressurser i Norge; dvs summen av privat og offentlig konsum og bruttoinvesteringer i Norge. Det er omtrent 15 prosent lavere enn vårt BNP og 12 prosent høyere enn BNP Fastlands-Norge. Siden petroleumssektoren har økt sin betydning i norsk økonomi over tid vil hvilke mål som benyttes, BNP, BNP-Faslands-Norge eller innenlandsk sluttanvendelse, påvirke analysen. Bruken av innenlandsk sluttanvendelse istedenfor BNP eller BNP Fastlands-Norge er nærmere drøftet i rapportens vedlegg. HVA SIER TALLENE? 11

12 Konsum i offentlig forvaltning: er definert som ressursinnsatsen i offentlig tjenesteproduksjon (lønn og produktinnsats) fratrukket hva brukerne av tjenestene selv må betale i gebyrer. I tillegg kommer forvaltningens kjøp av varer og tjenester på vegne av husholdninger fra private leverandører. Sysselsatte årsverk: Sysselsatte årsverk er summen av antall heltids- og deltidsjobber omregnet til heltidsjobber. Bruttoinvestering i fast realkapital: er anskaffelse minus salg av fast realkapital. Fast realkapital består av materiell realkapital, som bygninger, transportmidler, maskiner og annet produksjonsutstyr, og immateriell realkapital, som for eksempel investering i leting etter olje og mineraler og programvare. Innenlandsk sluttanvendelse (IBP): er bruken av varer og tjenester i Norge, det vil si summen av samlet konsum og bruttoinvesteringer i fast realkapital. Innenlandsk sluttanvendelse tilsvarer BNP fratrukket eksportoverskuddet (BNP - eksport + import). Kilde: SSB, 12 RESSURSBRUK I OFFENTLIG SEKTOR

13 3. Utvikling i offentlig ressursbruk Generelt I dette kapittelet vil vi se nærmere på utviklingen i offentlig ressursanvendelse i perioden Målt i antall kroner og hender har det vært en betydelig vekst i offentlig ressurbruk i perioden 1970 og fram til i dag. Det sier imidlertid lite. I løpet av samme periode har norsk økonomi opplevd en formidabel vekst (se figur 2 og 3). Utviklingen må derfor sees i sammenheng med andre relvante sektorer og utviklingen i norsk økonomi generelt. Sentrale spørsmål er: Hvordan har utviklingen i offentlig ressursbruk vært sammenliknet med samlet ressursbruk i Norge? Hvordan er fordelingen mellom stats- og kommuneforvaltningen? I figur 2 vises utviklingen i innenlandsk ressursbruk fordelt på investeringer og konsum i privat og offentlig sektor målt i løpende priser. Til sammen utgjør disse etterspørselssiden i norsk økonomi. Figur 2: Uvikling i innenlandsk sluttanvendelse 4, fordelt på konsum og bruttoinveteringer i privat sektor og offentlig forvaltning. Målt i mrd. kroner. Kilde: SSB Nasjonalregnskapet Offentlige investeringer Offentlig konsum Private investering Privat konsum Summen privat og offentlig konsum og bruttoinvesteringer i fast realkapital utgjør innenlandsk sluttanvendelse fratrukket lagerendringer. Innenlandsk sluttanvendelse er derfor i denne figuren eksklusive lagerendringer. HVA SIER TALLENE? 13

14 Figuren viser tydelig at at etterspørselen (konsum pluss investeringer) fra både privat og offentlig sektor har hatt betydelig vekst siden Privat sektor etterspør i dag klart mest. Målt i løpende priser utgjør privat forbruk millioner kroner og private investeringer millioner kroner. Offentlig konsum og investeringer utgjør til sammenlikning henholdvis og millioner kroner. Det vil si at over dobbelt så mye går med til investeringer og konsum i privat sektor enn i offentlig. Mest ressurser går med til privat konsum. Innenfor offentlig forvaltning er konsum klart den største posten, mens investeringer i fast realkapital, som bygninger, maskiner og transportmidler, utgjør kun en liten andel av offentlig forvaltnings ressursbruk. Figur 3 viser utviklingen i antall sysselsatte årsverk fordelt på privat sektor og offentlig forvaltning. Figur 3: Utvikling i sysselsatte årsverk fordelt på privat sektor og offentlig forvaltning. Målt i tusen. Kilde: SSB Nasjonalregnskapet Offentlig forvaltning Privat sektor I likhet med innenlandsk ressursanvendelse har antall sysselsatte årsverk økt over tid. I 2011 var årsverk sysselsatt i offentlig forvaltning mot årsverk i Tilsvarende har antall sysselsatte årsverk i privat sektor gått opp fra i 1970 til i Det betyr at sysselsettingen har økt med rundt årsverk i både privat og offentlig sektor. 14 RESSURSBRUK I OFFENTLIG SEKTOR

15 3.2 Offentlig ressursbruk som andel av samlet ressursanvendelse innenlands Som vist i figur 2 og 3 har offentlig konsum og investeringer økt siden Mer interessant er imidlertid hvordan disse har utviklet seg i forhold til størrelsen på norsk økonomi: Hvordan har ressursbruken i offentlig forvaltning utviklet seg som andel av samlet ressursbruk innenlandsk? Offentlig ressursbruk sammenliknet med ressursbruken i privat sektor vil bli ytterligere diskutert i neste kapittel. Konsum og investeringer I figur 4 presenteres utviklingen i konsum og investeringer i fast realkapital i offentlig forvaltning som prosentandel av innenlandsk sluttanvendelse over perioden Figur 4: Uvikling i offentlig konsum og bruttorealinvesteringer som prosentandel av innenlandsk sluttanvendelse, Kilde: SSB, Nasjonalregnskapet. 35% 30% 25% 20% 15% 10% Konsum i offentlig forvaltning Investeringer i offentlig forvaltning 5% 0% I 2011 utgjorde offentlig konsum i underkant av 25 prosent av innenlandsk sluttanvendelse, opp fra 16 prosent i Veksten har imidlertid avtatt over tid og stoppet opp på begynnelsen av 90-tallet. Andelen konsum i offentlig forvaltning har de siste 20 årene vært rimelig stabil, mellom 22 og 25 prosent av innenlandsk sluttanvendelse. Offentlige investeringer som andel av innenlandsk sluttanvendelse utgjorde 3,7 prosent i Til sammenligning var investeringsnivået nærmere 5 prosent på 1970-tallet. Nedgangen skyldes i all hovedsak et fall på begynnelsen HVA SIER TALLENE? 15

16 av 80-tallet. Siden har offentlige investeringer som andel av innenlandsk sluttanvendelse stort sett variert rundt det samme nivået. Sysselsatte årsverk i offentlig forvaltning I likhet med offentlig konsum har antall sysselsatte årsverk som andel av den totale sysselsettingen økt noe fram til 1990-årene. Veksten på 70- og 80-tallet hadde sammenheng med at norske kvinner gikk fra ulønnet hjemmearbeid til i hovedsak å være i lønnet arbeid utenfor hjemmet. Parallelt økte sysselsettingen kraftig i kommunenes tjenester innen oppvekst, utdanning, helse, pleie og omsorg.. Figur 5 viser utviklingen antall årsverk i offentlig sektor som andel av årsverk totalt fra 1970 til Figur 5: Sysselsatte årsverk i offentlig forvaltning som prosentandel av sysselsatte årsverk totalt for perioden Kilde SSB Nasjonalregnskapet. 35% 30% 25% 20% 15% Årsverk i offentlig forvaltning 10% 5% 0% I 1970 var andelen sysselsatte årsverk i offentlig forvaltning 16,7 prosent, mens den i 2011 hadde økt til 28,7 prosent. Veksten bremset imidlertid opp fra midten av 90-tallet. De siste 20 årene har andelen årsverk i offentlig forvaltning ligget på omtrent det samme nivået, pluss/minus 28 prosent. 3.3 Fordelingen mellom stat og kommune Offentlig forvaltning består av stats- og kommuneforvaltningen. Kommuneforvaltningen (kommuner og fylkeskommuner) har over perioden stått for den klart største ressursbruken. Frem til 2002 var kommunenes andel av offentlig konsum rundt 60 prosent. I perioden har kommunene og statsforvaltningen stått for en like stor andel av offentlig konsum. 16 RESSURSBRUK I OFFENTLIG SEKTOR

17 Figur 6 viser utviklingen i offentlig konsum fordelt på stats- og kommuneforvaltningen. Figur 6: Utvikling i offentlig konsum fordelt på stats- og kommuneforvaltningen som prosentandel av innenlandsk sluttanvendelse, Kilde: SSB Nasjonalregnskapet. 30% 25% 20% 15% 10% Konsum i statsforvaltningen Konsum i kommuneforvaltningen 5% 0% Andelen offentlige årsverk som utføres i kommuene er høyere en kommunenes andel av offentlig konsum. Dette henger sammen med at mange av de arbeidsintensive og menneskenære velferdstjenestene, som barnehage, helse og omsorg, utføres i kommunene. I dag utføres over 60 prosent av offentlige årsverk i kommuene, mens andelen var over 70 prosent før HVA SIER TALLENE? 17

18 Figur 7 viser utviklingnen i sysselsatte årsverk i offentlig forvaltning fordelt på stat og kommune. Figur 7: Utvikling i andelen sysselsatte årverk i offentlig forvaltning fordelt på stats- og kommuneforvaltningen, Kilde: SSB Nasjonalregnskapet. 35% 30% 25% 20% 15% 10% Årsverk i statsforvaltningen Årsverk i kommuneforvaltningen 5% 0% Ressursfordelingen mellom stat og kommune har endret seg som følge av at oppgaver har blitt flyttet mellom forvaltningsnivåene. Nedgangen i kommunal ressursbruk siden 2002 skyldes særlig at ansvaret for sykehusene ble overført fra fylkeskommunene til staten. Helseforetaksreformen medførte at drøyt sysselsatte personer ble flyttet fra kommuneforvaltningen til statsforvaltningen (SSB 2007). Kommunalforvaltningen sysselsetter likevel fremdeles klart flest. Fram til 2002 fant veksten i offentlig ressursbruk hovedsakelig sted innenfor kommuneforvaltningen. Politiske satsninger som 6-årsreformen, barnehageløftet og styrking av eldreomsorgen har medført økt aktivitet i kommunene (SSB 2007). Dette endret seg med helseforetaksreformen. Ettersom staten tok over ansvaret for spesialisthelsetjenesten har veksten i ressursbruken i staten vært på linje med veksten i kommuneforvaltningen 5. Spesialisthelsetjenesten er i stor grad arbeidsintensiv og behovet for en del type helsetjenester øker og er forventet å øke fremover. Mye av veksten framover kan forventes å være i kommuneforvaltningen i og med at flere av oppgavene i spesialisthelsetjeneten tilbakeføres til kommunene gjennom samhandlingsreformen. Dette medfører økt behov for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren i kommunene. 5 Årlig gjennomsnittlig vekst for sysselsatte årsverk i perioden 2003 til 2011 var på 1,7 prosent i staten og 2,0 prosent i kommuneforvaltningen. 18 RESSURSBRUK I OFFENTLIG SEKTOR

19 3.4 Utskilling av offentlig virksomhet påvirker sysselsettingstallene Hvilke oppgaver som løses innefor forvaltningen har endret seg over tid. Siden 90-tallet har det foregått en markedsretting av offentlig sektor 6. Dette har blant annet blitt gjort ved oppsplitting og utskilling av offentlig virksomhet i selskaper hel/deleid av offentlig forvaltning eller ved at driften overlates til private leverandører gjennom konkurranseutsetting og privatisering. Disse endringene skaper utfordringer for hvordan vi måler ressursbruken i offentlig sektor. Når offentlig virksomhet skilles ut av forvaltningen har det innvirkning på antall sysselsatte årsverk i forvaltningen. Tallene for konsum og investeringer vil imidlertid ikke påvirkes så lenge virksomheten finansieres av det offentlige. Når offentlig forvaltning kjøper tjenester istedenfor å produsere dem selv vil dette fremdeles inngå som en del av forvaltningens utgifter, men de ansatte som produserer tjenesten vil ha sitt ansattelsesforhold hos leverandøren. For eksempel vil konkurranseutsetting av sykehjem eller privatsering av barnehager ikke medføre noen nedgang i kommunens utgifter, men antall ansatte i kommunalforvaltningen vil gå ned. Kjøp av varer og tjenester på vegne av husholdningene, såkalte produktkjøp, kan brukes som en indikator på hvor mye offentlig forvaltning kjøper av tjenester fra private leverandører framfor å drive dem selv. Produktkjøp inngår som en del av offentlig konsum. Eksempler på produktkjøp er tilskudd til private barnehager eller finanseiring av sykehjem driftet av private. Uviklingen i produktkjøp som andel av offentlig konsum sier derfor noe om hvorvidt det offentlige velger å drive tjenestene selv eller kjøpe dem fra private leverandører. Figur 8 presenterer utviklingen i offentlig forvaltnings konsumutgifter knyttet til kjøp av varer og tjenester på vegne av husholdningene (produktkjøp) som prosent andel av offentlig forvaltnings totale konsumutgifter. Selv om produktkjøp fremdeles utgjør en liten andel av offentlig konsum, økte disse relativt sett fra 1995 til I 2005 utgjorde produktkjøp 10,5 prosent av det offentliges totale konsumutgifter, opp fra 6,9 prosent i Fra 2005 og utover har andelen produkkjøp ikke økt for offentlig sektor totalt sett. I 2011 utgjorde denne andelen 10,1 prosent av offentlig konsum (se figur 8). Dette skyldes at staten siden 2005 har redusert sin bruk av private leverandører. I kommunene har bruken av private leverandører ikke bremset opp, 6 Denne utviklingen beskrives i notatet, Markedsretting av offentlig sektor virkemidler og alternativer, skrevet av Fanny Voldens for Fagforbundet (Voldnes 2012). HVA SIER TALLENE? 19

20 men fortsatt å øke. Figur 9 viser utviklingen i stats- og kommuneforvaltningens kjøp av tjenester fra private leverandører på vegne av husholdningene som prosentandel av statlig og kommunalt konsum. Kommuneforvaltningens bruk av private leverandører for å levere tjenester til husholdningene har gått fra 2,4 prosent av kommuneforvaltningens konsumutgifter i 1995 til 5,8 prosent i 2005 og 7,1 prosent i Figur 8: Utvikling offentlig forvaltnings produktkjøp på vegne av husholdningene som prosent andel av offentlig konsum. Kilde: SSB Nasjonalregnskapet 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Kjøp av varer og tjenester på vegne av husholdningene Figur 9: Utvikling konsum utgifter knytttet til egenproduksjon og produktkjøp i stats- og kommuneforvaltningen som prosent andel av statlig og offentlig konsum. Kilde: SSB Nasjonalregnskapet 20 % 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % Statsforvaltningen Kommuneforvaltningen 20 RESSURSBRUK I OFFENTLIG SEKTOR

21 4. Offentlig ressursbruk sammenliknet med privat sektor 4.1 Ressursfordelingen mellom offentlig og privat sektor Skillelinjene i debatten om offentlig ressursbruk går nettopp på fordelingen mellom privat sektor og offentlig forvaltning. I dette kapittelet vil vi se nærmere på utviklingen i offentlig ressursbruk sammenliknet med ressursbruken i privat sektor. I kapittel 2 har vi vist at utviklingen i offentlig ressurbruk i stor grad har fulgt utviklingen i norsk økonomi. Dette avspeiler seg også i utviklingen mellom privat og offentlig ressursbruk. Konsum og investeringer Figur 10 viser utviklingen i offentlig og privat konsum som andel av innenlandsk sluttanvendelse i perioden Perioden sett under ett har offentlig konsum som andel av innenlandsk sluttanvendelse økt mer enn privat konsum. Som vist tidligere økte offentlig konsum som andel av innenlandsk sluttanvendelse fra 16 prosent i 1970 til 25 prosent i Til sammenlikning gikk privat konsum ned fra 52 prosent i 1970 til 48 prosent i Denne utviklingen har hovedsakelig vært drevet av en sterkere vekst i offentlig enn privat konsum på 70- og 80-tallet. Siden har forholdet mellom offentlig og privat konsum vært relativt stabilt. Offentlig konsum som andel av innenlandsk sluttanvendelse har vært på mellom 22 og 25 prosent. Privat konsum har variert mer og har ligget på mellom 47 og 55 prosent. Svingningene i den private konsumandelen henger sammen med investeringstakten i privat sektor: i perioder hvor det investeres mye er konsumandelen lavere og omvendt. Figur 10: Konsum i offentlig forvaltning og privat sektor som andel av innenlandsk sluttanvendelse, Kilde: SSB Nasjonalregnskapet. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Privat sektor Offentlig forvaltning HVA SIER TALLENE? 21

22 Figur 11 viser utviklingen i bruttoinvesteringer i fast realkapital i offentlig forvaltning sammenliknet med bruttorealinvesteringer i privat sektor 7. Som figuren viser ligger investeringsnivået i offentlig forvaltning lavt sammenliknet med privat sektor. Bruttorealinvesteringer i private og markedsrettede selskaper har vært mellom 16 og 22 prosent av innenlandsk sluttanvendelse de siste 20 årene, mens offentlige investeringer har vært på rundt 3-4 prosent. Som figuren viser falt både offentlige og private investeringsandeler på henholdsvis begynnelsen og midten av 80-tallet. Investeringene i privat sektor utgjorde 22,5 prosent av innenlandsk sluttanvendelse i 1970 og 19,7 prosent i Offentlige investeringer utgjorde 4,3 prosent i 1970 og 3,7 prosent i Figur 11: Offentlige og private investeringer som andel av innenlandsk sluttanvendelse, Kilde: SSB, Nasjonalregnskapet. 35% 30% 25% 20% 15% 10% Privat sektor Offentlig forvaltning 5% 0% Som figuren viser varierer investeringsnivået i privat sektor kraftig over tid. Årsaken er at privat etterspørsel, og særlig investeringene, varierer i takt med svingningene i norsk økonomi. For eksempel bidro finanskrisen til et fall i de private investeringene, fra 22 prosent i 2008 til 19 prosent i Offentlig etterspørsel er mindre konjunkturavhengig. Offentlige investeringer har i motsetning til private en tendens til å styrke seg i nedgangstider. Årsaken er at norske myndigheter har brukt finanspolitikken aktivt for å motvirke nedgang i norsk økonomi. Det var tilfelle i 2009 da offentlig konsum og investeringer økte som følge av regjeringens tiltak mot finanskrisen. 7 Investeringer i privat sektor inkluderer offentlige eide selskaper som driver markeds rettet, som Statoil og Telenor. De fleste av selskapene er imidlertid private eller har private på eiersiden. 22 RESSURSBRUK I OFFENTLIG SEKTOR

23 Sysselsatte årsverk Utviklingen i sysselsatte årsverk viser et tilsvarende bilde som for utviklingen i konsum: Andelen årsverk i offentlig forvaltning økte i forhold til andelen årsverk i privat sektor 8 fram til begynnelsen av 90-tallet. Siden 90-tallet har forholdet mellom andelen årsverk i offentlig forvaltning og privat sektor ikke endret seg stort. Som vist tidligere ble 16,7 prosent av årsverkene utført i offentlig forvaltning i Denne andelen økte til 29 prosent i Til sammenlikning sysselsatte privat sektor 83,3 prosent av årsverkene i 1970 og 71 prosent i Siden 1993 har andelen årsverk i offentlig forvaltning ligget på mellom 27 og 29 prosent. Andelen i privat sektor har ligget på mellom 71 og 73 prosent. Finanskrisa medførte en svak nedgang i antall årsverk i privat sektor, mens antall årsverk i offentlig forvaltning økte. I 2011 var andelen årsverk i offentlig sektor 28,7 prosent, mens andelen i privat sektor var på 71,3 prosent. Figur 12 viser andelen årsverk i offentlig forvaltning og privat sektor fra Figur 12: Sysselsatte årsverk i offentlig forvaltning og privat sektor som andel av antall årsverk totalt, Kilde: SSB Nasjonalregnskapet 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Privat sektor Offentlig forvaltning 8 Statistikken for sysselsatte og investeringer er inndelt etter næring. Årsverk i privat sektor inkluderer sysselsatte årsverk i offentlig eide/deleide selskaper som driver markedsrettet, som Statoil og Telenor. Disse drives midlertid i stor grad på linje med andre private selskaper. HVA SIER TALLENE? 23

24 4.2 Offentlig versus privat vekst Som vist i forrige kapittel har ressursbruken i offentlig forvaltning som prosentandel av økonomien i stor grad fulgt ressursbruken i privat sektor siden 90-tallet. Veksten i privat konsum har derimot vært betydelig sterkere enn veksten i offentlig konsum. Andelen ressurser brukt til private og offentlige formål utrykker imidlertid noe annet enn veksten i konsum målt i faste priser. Konsum som andel av innenlandsk sluttanvendelse er et mål på hvor mye ressurser som brukes i privat og offentlig sektor. Når vi snakker om veksten i konsum er det her realveksten det er snakk om. Realveksten i konsum måler volumendringer, det vil si hvor mye vi faktisk får av offentlige tjenester sammenliknet med private varer og tjenester. På 70- og 80-tallet var veksten i offentlig konsum høyere enn veksten i privat konsum. Særlig 70-tallet var en periode med god vekst for offentlig forvaltning. Trenden har imidlertid snudd. Siden 90-tallet har realveksten vært høyere i privat enn offentlig forvaltning. Særlig 2000-tallet har vært preget av en velstandsøkning i privat favør. Figur 13 viser gjennomsnittlig vekst i offentlig forvaltning og privat sektor for de siste fire tiårsperioder målt i faste priser. Som figuren viser var gjennomsnittlig vekst i privat sektor 3,4 prosent mot 3,0 prosent i offentlig forvaltning på 90-tallet. På 2000-tallet økte vekstforskjellene i offentlig og privat konsum. Gjennomsnittlig vekst i privat sektor var på 3,4 prosent, mens veksten i offentlig forvaltning var på 2,5 prosent. Figur 13: Gjennomsnittlig årlig vekst i faste priser i offentlig og privat konsum, Kilde: SSB, Nasjonalregnskapet. 6% 5% 5,0 % 4% 3% 2% 3,7 % 1,8 % 2,7 % 3,4 % 3,4 % 3,0 % 2,5 % Privat sektor Offentlig forvaltning 1% 0% RESSURSBRUK I OFFENTLIG SEKTOR

25 Tabell 1: Gjennomsnittlig årlig vekst i faste priser i offentlig og privat konsum, Kilde: SSB, Nasjonalregnskapet. Gj.snitt for perioden Privat konsum Offentlig konsum ,7 5, ,8 2, ,4 3, ,4 2,5 Tiårige gjennomsnitt gir et bilde av den generelle trenden i perioden, men kan skjule store variasjoner fra år til år. Gjennomsnittlig vekst på 80-tallet var sterkere i offentlig enn privat sektor. Likevel var 80-tallet preget av flere år med særlig sterk vekst i privat sektor sammenliknet med offentlig forvaltning. Denne perioden ( ) er kjent som jappetiden. Det var år med høy privat velstandsvekst etterfulgt av bankkrise og påfølgende nedgang i norsk økonomi. Også på 2000-tallet har forskjellen mellom privat og offentlig vekst variert kraftig. Figur 14 viser gjennomsnittlig årlig vekst for tre ulike regjeringsperioder: Bondevik II og de to rødgrønne regjeringsperiodene. Perioden under Bondevik 2 var preget av sterk vekst i privat favør: veksten i offentlig konsum var 1,7 prosent, mens veksten privat konsum var på 4 prosent. Under den rødgrønne regjeringens første periode ble denne forskjellen redusert og veksten i offentlig konsum var mer på linje med veksten i privat konsum. Spesielt årene under finanskrisen (2008 og 2009) var preget av en relativt sterk vekst i offentlig konsum. For perioden ligger det an til en sterkere vekst i privat enn offentlig konsum. HVA SIER TALLENE? 25

26 Figur 14: Gjennomsnittlig årlig vekst i offentlig og privat konsum, målt i fastepriser, Kilde: SSB Nasjonalregnskapet og Nasjonalbudsjettet % 4% 3% 2% Privat konsum Offentlig konsum 1% 0% Tabell 2: Gjennomsnittlig årlig vekst i offentlig og privat konsum, målt i fastepriser, Kilde: SSB Nasjonalregnskapet og Nasjonalbudsjettet Gj.snitt for perioden Privat konsum Offentlig konsum ,0 1, ,0 2, ,4 1,8 Konsumveksten for 2012 er i Nasjonalbudjsettet for 2013 anslått til 1,9 prosent i offentlig forvaltning og 3,5 prosent i privat sektor. Det finanspolitiske opplegget i statsbudsjettet for 2013 viderefører denne trenden. Hvis trenden fortsetter vil privat sektor vokse fra offentlig sektor. Om ti år vil tilgangen på private varer og tjenester ha økt med 38 prosent, mens tilgangen på offentlige tjenester vil øke med 28 prosent. I praksis betyr en sterkere vekst i privat enn offentlig konsum at vi får stadig råd til flere mobiler, møbler og restaurantbesøk relativt til hva vi får av skole, helse-, hjemmehjelpsog omsorgstjenester. Et sentralt spørsmål er hva dette gjør med vårt forhold til felles velferdstjenester på lengre sikt. 9 Tallene for 2012 og 2013 er anslag hentet fra Nasjonalbudsjettet 2013 (Finansdepartementet 2012). 26 RESSURSBRUK I OFFENTLIG SEKTOR

27 5. Ressursbruken i offentlig forvaltning sammenliknet med andre næringer 5.1 De tre hovednæringene Det kan virke som et paradoks at ressurbruken i offentlig forvaltning har fulgt privat sektor samtidig som realveksten i offentlig konsum vært langt lavere enn i privat konsum de siste 20 årene. Årsaken er at kostnadsveksten har vært sterkere i offentlig forvaltning enn privat sektor. Det betyr imidlertid ikke at offentlig sektor er ineffektiv. For å forstå hvorfor så er tilfellet må man se på utviklingen i offentlig sektor i lys av norsk næringstruktur de siste 40 årene. Når utviklingen i offentlig forvaltning sammenliknes med utviklingen i privat tjenesteproduksjon i stedet for privat sektor generelt kommer en annen historie fram. Når man analyserer hvordan sysselsetting utvikler seg har det vært vanlig å dele økonomien inn i tre hovedgrupper av næringer: primær- (jordbruk, skogbruk og fiske), sekundær- (industri, kraft, bygg og anlegg og utvinning av naturressurser) og tertiærnæringr (tjenesteytende). Disse regnes for å være grunnleggende forskjellig når det gjelder produksjonsprosess og type produkt som fremstilles. Det er derfor interessant å se om det er egenskaper ved dem som gjør at næringer og sektorer utvikler seg forskjellig i takt med velstandsutviklingen. En slik analyse kan kaste lys over utviklingen i offentlig sektor. Offentlig virksomhet består hovedsakelig av tjenester og vil derfor i stor grad falle inn under tjenesteytende eller tertiærnæringen. Om det er slik at tjenesteytingsnæringer viser et annet mønster enn de andre næringene kan dette si noe om utviklingen i offentlig sektor. HVA SIER TALLENE? 27

28 Figur 15 presenterer hvordan andelen sysselsatte årsverk i primær-, sekundær- og tertiærnæringene har utviklet seg fra 1970 til Figur 15: Utvikling i sysselsatte årsverk etter hovednæring som andel av antall årsverk totalt, Kilde: SSB, Nasjonalregnskapet. 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Tertiær Sekundær Primær Figuren viser en tydelig utvikling: andelen årsverk i tjenesteytende næringer har økt vesentlig, mens andelen årsverk i primær- og sekundærnæringene har hatt en tilsvarende nedgang. Andelen årsverk i tjenesteytende sektor har økt med nesten 40 prosent siden 1970, mens primær- og sekundænæringene har opplevd en nedgang på henholdsvis 79 og 38 prosent. Innenfor sekundærnæringene er det imidlertid andelen årsverk i industrien som har hatt sterkest tilbakegang. I industrien har tilbakegangen vært på hele 57 prosent. Tjenesteytende sektor sysselsetter i dag klart flest. Hele 77 prosent av alle årsverk er innen tjenesteytende sektorer, som varehandel, informasjon, transport, finans, utdanning, helse og omsorg. Rundt 20 prosent av alle årsverk er i sekundærnæringene, mens andelen årsverk i primærnæringene er på knappe 3 prosent. 5.2 Tjenester er avhengig av mennesker Som vist i forrige avsnitt har andelen årsverk i tjenestesektoren som helhet økt. Det er ikke noe særskilt for offentlige tjenester i Norge. Andre land med tilsvarende inntektsnivå som Norge har hatt en liknende utvikling. Færre og færre jobber på åkeren eller i industrien, mens flere og flere jobber i butikker, 28 RESSURSBRUK I OFFENTLIG SEKTOR

29 cafeer, på kontor, i barnehage eller på sykehus. Hva forklarer denne utviklingen? Hvorfor har sysselsettingen i tjenestesektorene økt relativt til sysselsettingen i industri og jordbruk? I økonomisk litteratur er det hovedsakelig to mekanismer som ofte brukes for å forklare denne utviklingen. For det første, når inntektene i et land øker, går også etterspørselen etter tjenester opp. Når vi blir rikere ønsker vi både varer og tjenester, men tendensen er at vi etterspør relativt mer tjenester. For det andre er mulighetene for å mekanisere arbeidsintensive og menneskenære tjenester langt mindre enn for kapitalintensiv vareproduksjon, hvor flere maskiner og ny teknologi har gjort det mulig å produsere langt flere varer per årsverk. Tjenester hvor kvaliteten er avhengig av relasjonen mellom bruker og den som yter tjenesten kan rett og slett ikke oppnå den samme produktivitetsveksten som i vareproduksjon. For å få mer av slike tjenester kreves det flere årsverk. Dette gjelder generelt for menneskenære tjenester uavhengig om de er i offentlig eller privat regi. Flere må jobbe som tannleger, frisører, lærere og helsefagarbeidere for å få mer av tjenestene. Dette har betydning for forholdet mellom privat og offentlig sektor. Mens privat sektor har et betydelig innslag av vareproduksjon, består offentlig forvaltning i all hovedsak av tjenester. En annet forhold er at det i løpet av perioden har vært en omfattende outsourcingen av tjenester. Oppgaver som regnskap, renhold og vedlikehold som tidligere lå til industribedriftene har i stor grad blitt skilt ut og utføres nå av ansatte i tjenesteytende bedrifter. Det betyr at en del årsverk som tidligere ble utført i industribedrifter nå tilbys av selskaper registrert i tjenesteytende næringer (Farsethås 2008). Produktivitetsvekstens virkning På grunn av produktivitetsforskjellene vil prisen på tjenester ha en tendens til å øke raskere enn prisen på varer. Denne sammenhengen er kjent som Baumol-effekten (se for eksempel Baumol og Oates 1972 og Baumol 1993). Grunnen er at lønningene i alle sektorer, uavhengig av deres produktivitet, følger den generelle produktivitetsveksten i samfunnet. Det betyr at kostnadene ved å produsere tjenester som ikke kan mekaniseres, men krever like mange ansatte som før, vil øke realtivt til produksjon av varer over tid. Produktivitetsutvikingen er grunnen til at vi blir rikere, men er også grunnen til at tjenester over tid blir relativt sett mer kostbare. At offentlige tjenester fremstår som mer kostbare over tid betyr derfor ikke at offentlig sektor er mindre effektiv. Snarere tvert i mot. Som vist i Jensen (2012) er effektiviteten i den norske helsetjenesten svært høy når vi tar hensyn til at den norske ressursbruken er relativ lav sammenlignet med andre HVA SIER TALLENE? 29

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen

Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 9/15 Litt om kommunenes betydning for sysselsettingen 1. Omsorg og oppvekst dominerer 2. Pleie og omsorg er viktig vekstområde 3.

Detaljer

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN

NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor

Detaljer

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon

Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon L a n d b r u k e t s Utredningskontor Verdiskapning i landbruksbasert matproduksjon Margaret Eide Hillestad Notat 2 2009 Forord Dette notatet er en kartlegging av verdiskapningen i landbruksbasert matproduksjon

Detaljer

Arbeidskraftsfond - Innland

Arbeidskraftsfond - Innland Arbeidskraftsfond - Innland 1. desember 2015 Spekter er en arbeidsgiverforening som organiserer virksomheter med over 200 000 ansatte og er dominerende innen sektorene helse, samferdsel og kultur. VÅRE

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Offentlig konsum en komparativ analyse av Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia

Offentlig konsum en komparativ analyse av Norge, Sverige, Danmark og Storbritannia Ole Magnus Jakobsen en komparativ analyse av,, og, og bruker noe mer penger enn på offentlig konsum per innbygger. har hatt den sterkeste veksten i perioden 1994-26. Prioriteringen av ulike formål er relativt

Detaljer

Eksporten viktig for alle

Eksporten viktig for alle Eksporten viktig for alle Roger Bjørnstad Roger Bjørnstad ACI- Norge, for Mørekonferansen 18. april 20. 2013 nov. 2013 BNP-vekst 2012 Investeringer 2012, mrd. kr. 4 3 2 1 0-1 3,4-0,4 2,2 1,4 Offentlig;

Detaljer

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23.

SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene. Sjeføkonom Inge Furre 23. SSBs konjunkturbarometer for Møre og Romsdal; Fortsatt vekst men store forskjeller mellom næringene Sjeføkonom Inge Furre 23. november 2011 Produksjonen er lavere enn før finanskrisen i flere store land

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken

Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken Situasjonen i norsk økonomi og viktige hensyn i budsjettpolitikken YS inntektspolitiske konferanse 27. februar 28 Statssekretær Roger Schjerva, Finansdepartementet Disposisjon: Den økonomiske utviklingen

Detaljer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer

Arbeidsmarkedet i handels- og tjenesteytende næringer Tusen personer Virkes arbeidsmarkedsbarometer gir oversikt over statistikk og analyser for dagens situasjon når det gjelder sysselsetting og ledighet relatert til handels- og tjenesteytende næringer. Arbeidsmarkedet

Detaljer

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013

Markedsutsikter 2013. Forord - forventninger 2013 Virke Mote og fritid - Konjunkturrapport mars 2013 1 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004 Pengepolitikken og den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 9. mars SG 9 SR-Bank Stavanger Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk

REGIONALT NETTVERK. Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk REGIONALT NETTVERK Ny næringsinndeling og nye vekter i Regionalt nettverk Bakgrunn Norges Banks regionale nettverk har fram til og med runde 2015-1 hatt en næringsinndeling som har bestått av hovedseriene

Detaljer

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles

Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Formuesskatt på arbeidende kapital bør avvikles Alliansen for norsk, privat eierskap Februar 2013 Bredden av norsk næringsliv har gått sammen for å få fjernet skatt på arbeidende kapital Alliansen for

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16.

Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB. CME 16. Norsk økonomi i en kortvarig motbakke? Konjunkturtendensene juni 2015 Økonomiske analyser 2/2015 Torbjørn Eika, SSB CME 16. juni 2015 Internasjonal etterspørsel tar seg langsomt opp Litt lavere vekst i

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

VERDISKAPINGSANALYSE

VERDISKAPINGSANALYSE NORSK VENTUREKAPITALFORENING VERDISKAPINGSANALYSE DE AKTIVE EIERFONDENE I NORGE SÅKORN, VENTURE OG BUY OUT Basert på regnskapstall for 2013 og utviklingen over tid. MENON BUSINESS ECONOMICS på oppdrag

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

Omfanget av deltidsarbeid

Omfanget av deltidsarbeid Økonomiske analyser 6/23 Ylva Lohne og Helge Nome Næsheim Det er 6 deltidssysselsatte personer ifølge Arbeidskraftundersøkelsene. er imidlertid større. Dette kommer til syne når man tar utgangspunkt i

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Nasjonalbudsjettet 2007

Nasjonalbudsjettet 2007 1 Nasjonalbudsjettet 2007 - noen perspektiver på norsk økonomi CME seminar, 13. oktober 2006 1 Noen hovedpunkter og -spørsmål Utsikter til svakere vekst internasjonalt hva blir konsekvensene for Norge?

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Fasit - Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 30, H09 Ved sensuren tillegges oppgave vekt 0,, oppgave vekt 0,45, og oppgave 3 vekt 0,45. Oppgave (i) Forklar kort begrepene

Detaljer

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting

Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Pensjonskonferanse Sandefjord 13.4.2016 Mathilde Fasting Perspektivmeldingen 2013 - noen erfaringer - Kan skape debatt Kan bli mer politisk Kan bli mer transparent Kan bidra mer til faglig diskusjon Finansdepartementet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 1310, H12 UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Sensorveiledning 30, H Ved sensuren tillegges oppgave vekt /4, oppgave vekt ½, og oppgave 3 vekt /4. For å bestå eksamen, må besvarelsen i hvert fall: gi minst

Detaljer

Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015

Nasjonalregnskapet. Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 Nasjonalregnskapet Forelesning 2, ECON 1310 17. august 2015 BNP per innbygger i 2014 målt i internasjonale dollar, kjøpekraftkorrigert 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 80000 70000 60000

Detaljer

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som Økonomisk vekst, konjunkturer, arbeidsledighet, inflasjon, renter, utenriksøkonomi

Detaljer

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK

REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK REGNSKAPSSYSTEM OFFENTLIG VIRKSOMHET PROFESSOR BJARNE JENSEN HØGSKOLEN I HEDMARK PÅSTAND: REGNSKAPSSYSTEM UTVIKLET FOR FORRETNINGSVIRKSOMHET (LØNNSOMHETSREGNSKAP) ER BEDRE EGNET FOR OFFENTLIG VIRKSOMHET

Detaljer

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen

Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Fra vekst til stagnasjon i sysselsettingen Etter en svært høy vekst i sysselsettingen høsten 2007 avtok veksten i 2008. I april i fjor stoppet den opp og holdt seg deretter stabil. Så kom finanskrisen

Detaljer

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Notat 2010-020. Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Notat 2010-020 Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder Econ-notat nr. 2010-020, Prosjekt nr. 5ZH20141.10.12 EBO /mja, HHA 7. januar 2010 Offentlig Samfunnsøkonomisk gevinst ved økt pensjoneringsalder

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika

CME SSB 12. juni. Torbjørn Eika CME SSB 12. juni Torbjørn Eika 1 Konjunkturtendensene juni 2014 Økonomiske analyser 3/2014 Norsk økonomi i moderat fart, som øker mot slutten av 2015 Små impulser fra petroleumsnæringen framover Lav, men

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk

Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Seminaroppgaver ECON 1310 Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Høsten 2012 1) Måling av økonomiske variable. Blanchard kap 1, Holden, (i) Hva er hovedstørrelsene i nasjonalregnskapet, og hvordan er

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015

Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 Etterspørsel, investering og konsum 2. forelesning ECON 1310 Del 2 28. januar 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Generalbudsjettligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private

Detaljer

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014

Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdannes det riktig kompetanse for fremtiden? Torbjørn Hægeland, SSB 12. september 2014 1 Utdanning og økonomisk vekst Produktivitetsvekst gjennom teknologiske endringer (hvordan vi gjør ting) viktigste

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring

Ringvirkninger av norsk havbruksnæring Kursdagene 2013 Ringvirkninger av norsk havbruksnæring - i 2010 Rådgiver Kristian Henriksen SINTEF Fiskeri og havbruk Teknologi for et bedre samfunn 1 Dagens tema Bakgrunn Sentrale begreper Kort om metode

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Hvor rike er vi egentlig og hvordan forvalter vi rikdommen? Når tar den slutt? 29. august 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Kraftig velstandsøkning Indeks 197=1 3 3 25 25 2 2 15 15 1 BNP per innbygger

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Forbruk av private tannhelsetjenester øker mest

Forbruk av private tannhelsetjenester øker mest Private og offentlige tannhelsetjenester Forbruk av private tannhelsetjenester øker mest Private tannhelsetjenester har blitt mer dominerende de siste 2 årene. I 1984 ble 62 prosent av alle tannhelsetjenester

Detaljer

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013

Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 1 Virke Faghandel - Konjunkturrapport mars 2013 2 3 Markedsutsikter 2013 Forord - forventninger 2013 I denne rapporten presenterer vi Virkes vurderinger knyttet til forbruksveksten i 2013. Våre prognoser

Detaljer

Makroøkonomiske utsikter

Makroøkonomiske utsikter Makroøkonomiske utsikter Byggevaredagen 9. april 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no 2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08

Detaljer

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt

De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt De økonomiske utsiktene globalt, nasjonalt og lokalt 24. september 2015 Sjeføkonom Inge Furre Internasjonal økonomi - Vekst Veksten i verdensøkonomien er intakt Utviklingen i Kina representerer den største

Detaljer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer

Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Pengepolitikken og rammebetingelser for våre vareproduserende næringer Sentralbanksjef Svein Gjedrem Foredrag på Norsk Landbrukssamvirkes temakonferanse Trondheim 11. januar Retningslinjer for den økonomiske

Detaljer

StatRes Statlig ressursbruk og resultater

StatRes Statlig ressursbruk og resultater 2. juni 2010 StatRes Statlig ressursbruk og resultater Torgeir Skovdahl Torgeir.skovdahl@ssb.no Statistisk sentralbyrå, Norge (SSB) Prosjektleder StatRes Abstract: Statistisk sentralbyrå (SSB) skal på

Detaljer

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø

Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Utfordringene i offentlig sektor Kommisjonsleder Jørn Rattsø Seminar om produktiviteten i offentlig sektor, Oslo 21. august 2014 skal: Kartlegge og analysere årsaker til den svakere produktivitetsutviklingen

Detaljer

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen -

Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI. - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Foto: Silje Glefjell KUNNSKAPSØKONOMI - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen - Konjunkturbarometer for kunnskapsnæringen Hovedpunkter: Kunnskapsnæringen er den største sysselsetteren i privat sektor.

Detaljer

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011

Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Norsk Venturekapitalforening (NVCA) Verdiskapingsanalyse for norske aktive eierfond 2011 Utført av Menon Business Economics Menon Business Economics 01.12.2011 2 VERDISKAPINGSANALYSE FOR NORSKE AKTIVE

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2011 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl

PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal. Lasse Sigbjørn Stambøl Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Lasse Sigbjørn Stambøl 24.11.2007 PROSJEKT: Effekter på sysselsetting og bruttoprodukt av en styrking av kronekursen, med spesiell vekt på Møre og Romsdal Av

Detaljer

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen

Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen RAPPORT 2 2015 KVARTALSVIS FORVENTNINGSINDEKS FOR VESTLANDSK NÆRINGSLIV Nytt bunn-nivå for Vestlandsindeksen ROGALAND TREKKER NED Bedriftene i Rogaland er de mest negative til utviklingen, kombinert med

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

LTLs markedsbarometer

LTLs markedsbarometer 01 LTLs markedsbarometer Resultater fra 3. kvartal 2011 1 Hovedkonklusjoner 3. kvartal 2011 LTLs markedsbarometer viser at: LTL-bedriftenes markedssituasjon flater ut på et moderat nivå Forventningene

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Sparebank, Svalbard. april SG, Sparebank, Svalbard Mandatet. Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den norske krones nasjonale

Detaljer

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN

ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN ARBEIDS- OG VELFERDSDIREKTORATET / UTREDNINGSSEKSJONEN // NOTAT Arbeidsmarkedet nå - august 2013 Arbeidsmarkedet nå er et månedlig notat fra Utredningsseksjonen i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet

Detaljer

Ulønnet arbeid skaper store verdier

Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid skaper store verdier Ulønnet arbeid i egen husholdning som matlaging, rengjøring og barnepass er ikke inkludert i landets verdiskaping slik denne måles i bruttonasjonalproduktet (BNP). Beregninger

Detaljer

Vekst og fordeling i norsk økonomi

Vekst og fordeling i norsk økonomi Vekst og fordeling i norsk økonomi 24. mars 2015 Marianne Marthinsen Finanspolitisk talsperson, Ap 1. HVA STÅR VI OVERFOR? 1 Svak utvikling hos våre viktigste handelspartnere Europa et nytt Japan? 2 Demografiske

Detaljer

Økonomisk overblikk 1/2010

Økonomisk overblikk 1/2010 Foto: Jo Michael I redaksjonen: Tor Steig Dag Aarnes Einar Jakobsen Aslak Larsen Molvær Alf Åge Lønne Kristoffer Eide Hoen Økonomisk overblikk 1/2010 NHOs økonomibarometer 1. kvartal 2010 NHO-bedriftenes

Detaljer

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011

Utviklingen i kommuneøkonomien. Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 30. mai 2011 Utviklingen i kommuneøkonomien Per Richard Johansen, NKRFs fagkonferanse, 3. mai 211 1 Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 135, 13, 125, Realinntektsutvikling for kommunesektoren

Detaljer

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 3. mars 2015 Næringslivsanalyse Drammen kommune 3. mars 2015 Referanseverdier Side 2 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet

Detaljer

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012

Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet. Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 Økt todeling av norsk økonomi nye utfordringer for arbeidslivet Jon Erik Dølvik, Fafo Mørekonferansen 20.11.2012 1 Todeling, dualisering, polarisering.. klassisk tema med mange vrier Norsk økonomi - preget

Detaljer

Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling. Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR

Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling. Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR Produksjon, verdiskaping, sysselsetting og regional utvikling Presentasjon på Pandagruppens brukerseminar 13 november 2014 Steinar Johansen, NIBR Innhold Noen definisjoner og sammenhenger Basert på basis

Detaljer

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015

Næringslivsanalyse. Drammen kommune. 7. januar 2015 Næringslivsanalyse Drammen kommune 7. januar 2015 Referanseverdier Side 2 Veksten i norsk økonomi BNP Fastlands-Norge* BNP er verdien av alt som produseres. Verdiskapningen fremkommer ved å summere bruttoproduktet

Detaljer

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden

Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De søreuropeiske land, utenom, har de laveste

Detaljer

Sysselsetting og lønn i offentlig sektor

Sysselsetting og lønn i offentlig sektor 11.3.2009 Vedlegg 8 Sysselsetting og lønn i offentlig sektor Utarbeidet av sekretariatet 1 INNLEDNING... 1 2 OFFENTLIG SEKTOR SETT UNDER ETT... 1 3 STATLIG SEKTOR... 3 4 KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL SEKTOR...

Detaljer

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010

Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 Omsorgstjenester Bransjestatistikk 2010 NHO Service, Lasse Tenden august 2010 Statistikk I denne statistikken anvendes begrepet omsorgs tjenester om hjemmesykepleie, brukerstyrt personlig assistanse(bpa),

Detaljer

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014

GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 GODE ELLER STORE KOMMUNER TO SIDER AV SAMME SAK? Professor Bjarne Jensen LYSEBU 23.01 2014 VIKTIGSTE VIRKNINGER: SVEKKER LOKALDEMOKRATIET FRA FOLKESTYRE TIL ELITESTYRE LEGGER BEDRE TIL RETTE FOR SENTRAL

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Pengepolitikken og konjunkturutviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Næringsforeningen i Trondheim. november Aksjekurser i USA, Japan, Tyskland og Norge. januar = Japan nikkei Tyskland dax USA wilshire

Detaljer

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10

NOTAT. Til: NHO Service. Kopi: Dato: 22.09.10 NOTAT Til: Fra: Kopi: Dato: 22.09.10 Sak: NHO Service Ressurs- og effektivitetsanalyse av kommunale helse- og omsorgstjenester, renhold og FDV (forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale bygninger)

Detaljer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer

Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Oljeinntekter, pengepolitikk og konjunkturer Visesentralbanksjef Jarle Bergo HiT 13. november 22 Petroleumsvirksomhet og norsk økonomi 1997 1998 1999 2 21 22 Andel av BNP 16,1 11,4 16, 17, 17, 18, Andel

Detaljer

5. Offentlig forvaltning

5. Offentlig forvaltning 5. Offentlig forvaltning Dette kapitlet gir oversikt over inntekter og utgifter, konsum, sysselsetting og investeringer i offentlig forvaltning. Offentlig forvaltnings utgifter økte nominelt med 4,8 prosent

Detaljer

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005

Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 Følgeskriv SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2005 fokuserer på følgende to hovedtema: A) Utvikling fra 2002 til 2005 i relativ ressursinnsats mellom sektorene somatisk

Detaljer

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge

Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Fafo Østforums årskonferanse 2009 Konjunktursvingninger og arbeidsinnvandring til Norge Frøydis Bakken, Arbeids- og velferdsdirektoratet Arbeidsmarkedet 2004-2008 Årsskiftet 2003/2004: arbeidsmarkedet

Detaljer

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015

Etterspørsel, investering og konsum. 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 Etterspørsel, investering og konsum 3. forelesning ECON 1310 Del 2 24. august 2015 1 BNP fra etterspørselssiden Realligningen for en lukket økonomi er gitt ved BNP = privat konsum + private investeringer

Detaljer

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen

Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Pengepolitikken og trekk ved den økonomiske utviklingen Sentralbanksjef Svein Gjedrem Ålesund. oktober BNP for Fastlands-Norge Sesongjustert, annualisert kvartalsvekst. Prosent.. kvartal. kvartal -. kv.

Detaljer

Utfordringer for norsk økonomi

Utfordringer for norsk økonomi Utfordringer for norsk økonomi Statssekretær Paal Bjørnestad Oslo,..15 Svak vekst i Europa, men norsk økonomi har klart seg bra Bruttonasjonalprodukt Sesongjusterte volumindekser. 1.kv. =1 Arbeidsledighet

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner 1 Om Fylkesprognoser.no Fylkesprognoser.no er et samarbeidsprosjekt mellom fylkeskommunene som deltar i Pandagruppen. Denne gruppen eier Plan- og analysesystem for næring, demografi og arbeidsmarked (PANDA).

Detaljer

Dobbeltarbeidende seniorer

Dobbeltarbeidende seniorer Dobbeltarbeidende seniorer Økt levealder gjør at stadig flere har og f omsorgsplikter overfor sine gamle foreldre eller andre nære personer. Omtrent hver syvende voksne har i dag regelmessig ulønnet omsorgsarbeid,

Detaljer

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT

AKTUELL KOMMENTAR. Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT AKTUELL KOMMENTAR Petroleumsfondsmekanismen og Norges Banks tilhørende valutatransaksjoner NR. 02 2014 FORFATTER: ELLEN AAMODT Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatternes syn og kan ikke

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø

Aktuell kommentar. Arbeidsinnvandring og lønn. Nr. 5 2013. Politikk og analyse. Einar W. Nordbø Nr. Aktuell kommentar Politikk og analyse Arbeidsinnvandring og lønn Einar W. Nordbø *Synspunktene i denne kommentaren representerer forfatterens syn og kan ikke nødvendigvis tillegges Norges Bank 99 99

Detaljer

sektors produksjon av varer og tjenester. Produksjon av offentlige goder Konsum av offentlige goder Fordeling Politiske beslutningsprosesser

sektors produksjon av varer og tjenester. Produksjon av offentlige goder Konsum av offentlige goder Fordeling Politiske beslutningsprosesser Innledning uke 34 Hva er offentlig økonomi? I mange økonomikurs lærer vi om privat sektors produksjon av varer og tjenester. Dettekurset handler om offentlig sektor. Produksjon av offentlige goder Konsum

Detaljer