1 av AVD. MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP OBLIGASJONSRETT SAMLET DISPOSISJON HØSTEN 2009

Transkript

1 1 av AVD. MASTERSTUDIET I RETTSVITENSKAP OBLIGASJONSRETT SAMLET DISPOSISJON HØSTEN 2009

2 2 av 31 INNLEIING TIL OBLIGASJONSRETTEN 1 Føremålet med innleiinga 1.1 Plassering og avgrensing av faget 1.2 Oversyn over spørsmål som blir dekt i førelesingane 2 Privatautonomi og avtalefridom 2.1 Som hovudregel kan private ved avtale ta på seg ei rettsleg plikt til å yte noko Samfunnet stiller seg bak rettslege plikter, om nødvendig med bruk av tvang Yteplikt for ein part er krav for ein annan Krav som rettar seg mot bestemte formuesgode. Personleg hefte for krav (dekningslova 2-2) 2.2 Utgangspunktet er avtalefridom, men det er mange avgrensingar av den fridommen 2.3 Yteplikter kan vera gjensidige Den eine yteplikta er betinga av oppfylling av ei anna plikt (eller i det minste av medverknad til oppfyllinga) Avtalar (kontraktar) er det viktigaste dømet på gjensidige yteplikter 3 Andre grunnlag for yteplikt enn privatautonomien 3.1 Skadebotansvar 3.2 Negotiorum gestio (ubedd ærendsførsel). Tilbakeføring av verdiar. Avlegging av urettkomen vinst 3.3 Lov 3.4 Offentleg vedtak 3.5 (m.m.) 4 Avgrensinga av emnet 4.1 Hovudsakleg om gjensidige yteplikter bygde på avtale (kontraktsrett) Avgrensing mot avtaleinngåinga Ordbruken: forpliktelse (nynorsk ofte skyldnad ) gjerne brukt om ei plikt ein har teke på seg ( forplikta seg til ), medan plikt (eller yteplikt ) har ei vidare tyding; jf. obligasjon 4.2 Særleg om plikt til å betale pengar Nokre reglar som er spesielle for slike krav Uavhengig av grunnlaget for kravet 5 Oversyn over reglane om gjensidige yteplikter bygde på avtale (kontraktsretten) 5.1 Hovudinndeling Innhaldet av yteplikta Mishald av yteplikta Verknader av mishald 5.2 Innhaldet av yteplikta Når skal det ytast? a tid b stad

3 3 av Kva skal ytast? a kvantitet b kvalitet 5.3 Mishald (avtalebrot) Forseinking Mangel (Anna) 5.4 Verknader av mishald For mishaldarens yting a fasthalding (naturaloppfylling) b avhjelp (retting, omlevering) For den andre partens yting (gjensidigverknader) a prisavslag b heving c tilbakehalding av vederlag Skadebot a modell 1: fritaksmodell b modell 2: ansvarsgrunnlagsmodell 5.5 Fasthalding (naturaloppfylling) Materielt krav på at ein skyldnad skal gjennomførast I siste instans eit spørsmål om tvangsfullføring Indirekte følgjer for andre mishaldsverknader også utan tvangsfullføring Særleg om avbestilling : Kan ein part halde fast på vederlagskravet mot å tilby oppfylling som den andre parten ikkje lenger ønskjer, eller må han nøye seg med å få dekt oppfyllingsinteressa? 5.6 Avhjelp Retting Omlevering 5.7 Prisavslag Reduksjon av vederlag pga. mishald, sml. opptening av vederlag 5.8 Heving Innleiing: bortfall av yteplikt a mishaldsverknad (den eine parten kjem fri si yteplikt pga. den andre partens mishald) b bortfall av yteplikt pga. uventa hindring c bortfall av yteplikt fordi avtalen ikkje er bindande Heving pga. mishald a oftast vilkår om vesentleg mishald b oppgjeret 5.9 Rett til å halde tilbake vederlag Spørsmål om forfall (yting mot yting) Spørsmål om å sikre krav pga. mishald 5.10 Skadebot To innfallsvinklar a mishaldaren skal dekkje den andre partens tap på grunn av mishaldet dersom det ligg føre eit ansvarsgrunnlag b mishaldaren skal dekkje den andre partens tap på grunn av mishaldet dersom det ikkje ligg føre ei orsaking Krav om økonomisk tap og årsakssamanheng

4 4 av Direktekrav (krav mot bakre ledd) I nokre situasjonar kan ein part gjera gjeldande krav frå andre rettsforhold, til dømes når kjøparen rettar krav mot den personen seljaren kjøpte den mangelfulle tingen av 5.12 Yteplikt og endra tilhøve To variantar av uventa tilhøve a oppfyllinga av yteplikta blir uventa meir tyngjande b motytinga blir uventa lite verdt Innfallsvinklar a fastlegging av yteplikta (tolking, utfylling) b endring av yteplikta ut frå synspunktet brestande føresetnader e.l. c revisjon på anna grunnlag (urimelege avtalevilkår, avtalelova 36); tilleggsvederlag og tilleggstid d fritak for mishaldsverknader Fritak for mishaldsverknader a bortfall av plikt til naturaloppfylling? b bortfall av skadebotansvar? 6 Oversyn over førelesingane 6.1 Mangelsvurderinga Avvik frå rett oppfylling med omsyn til kvalitet eller kvantitet kan føre til mangel Hovudsaka blir oftast å fastlegge kva som er rett oppfylling (kva har den andre parten grunn til å vente?) 6.2 Oppfyllingsvanskar og risikofordeling Kor langt går yteplikta? Forhold på kreditors side Modifikasjonar av yteplikta pga. oppfyllingsvanskar 6.3 Reklamasjon som vilkår for mishaldsverknader Mishaldsverknader kan falle bort på grunn av manglande reklamasjon (melding til mishaldaren om mishaldet og i tilfelle kravet) Tilhøvet til foreldingsreglane 6.4 Forseinking Avvik mellom yting til rett tid og faktisk yting a fastlegging av rett tid og stad b særleg om forhold på kreditors side Verknader av forseinking a fasthalding (naturaloppfylling) b heving c tilbakehalding av vederlag d skadebot 6.5 Heving Heving som verknad av mangel eller forseinking Heving og andre bortfallsgrunnar Vilkår for heving Hevingsoppgjeret 6.6 Avbestilling og oppseiing

5 5 av Dei to formene for avbestilling a Avbestilling mot å halde den andre parten skadeslaus b Avbestilling mot bortfall eller reduksjon av eiga yteplikt Retten til å avbestille Oppgjeret etter avbestilling 6.7 Retting Grunnlag for krav om retting Innhaldet av retteplikta Verknader av brot på retteplikta Reklamasjonsfristar for rettingsarbeid 6.8 Prisavslag Vilkår for prisavslag Proporsjonal vederlagsreduksjon eller dekning av rettekostnader 6.9 Skadebotansvar i kontraktsforhold Ansvarsgrunnlag Årsakssamanheng Utmåling 6.10 Direktekrav Lovreglar om direktekrav Avtalebaserte direktekrav Direktekrav på ulovfesta grunnlag Tilhøvet til skadebotansvar utafor kontrakt 6.11 Forbrukarspørsmål i obligasjonsretten Oversyn over forbrukarlovgjevinga Marknadsføring og informasjonsplikt Urimelege avtalevilkår Lovgjeving om forbrukarkontraktar 6.12 Europeisk kontraktstrett Forbrukarvern i fellesskapsretten Arbeidet med revisjon av forbrukarrretten Diskusjonen om ei sams referanseramme for europeisk kontraktsrett 6.13 Pengekravsrettslege emne Særlege reglar om pengekrav som er knytte til gjeldsbrev Overdraging av pengekrav a verknader mellom cedent og cesjonar b verknader for debitor cessus Betalingstid Oppgjer Renter a Renter som vederlag for kreditt b Renter som kompensasjon for tap c Forseinkingsrenter Motrekning Oppgjerskorreksjon a tilbakebetaling (condictio indebiti) b tilleggsbetaling Forelding

6 6 av 31 MANGELBEGREPET 1 Innledning 2 Mangelbedømmelsen som tolkningsprosess 2.1 Tolkingstemaet «grunn til å forvente» 2.2 Tolkingsdata (hvor kunnskapen om temaet hentes fra) 2.3 Lovgivingens regler for tolkingsprosessen 3 Konkrete forventninger skapt av debitor eller noen han svarer for (uriktige opplysninger) 3.1 Tolkingslæren 3.2 Opplysninger om ytelsen 3.3 Innvirkningskriteriet betydningen av dette vilkåret Når kommer kriteriet til anvendelse Hva er innholdet av kriteriet 4 Betydningen av debitors kunnskap 4.1 Innledning 4.2 Kunnskap om svakheter ved ytelsen (opplysningsplikten) 4.3 Kunnskap om kreditors formål med ytelsen 5 Betydningen av kreditors egen kunnskap eller mulighet for kunnskap om mangelen («undersøkelsesplikten») 5.1 Virkeområdet 5.2 Når foreligger en undersøkelsesplikt 5.3 Innholdet av undersøkelsesplikten 5.4 Unntakene fra undersøkelsesplikten 6 Identifikasjonsspørsmålet 6.1 Problemstillingen 6.2 Uriktige opplysninger Problemstillingen Personkretsen Hva slags informasjonsgiving 6.3 Manglende opplysninger Problemstillingen Personkretsen Tap av kunnskap 6.4 Undersøkelsesplikten 7 Ansvarsfraskrivelser mv. 7.1 Utgangspunktet 7.2 Spesifiserte forbehold 7.3 Generelle forbehold «as is»-klausuler Hva er en «as is»-klausul Den generelle holdningen til slike klausuler Lovgivingens sensur av «as is»- klausulene

7 7 av 31 OPPFYLLELSESVANSKELIGHETER RISIKOFORDELINGEN I KONTRAKTFORHOLD 1 Risikospørsmålet hva menes med risiko 1.1 Problemstillingen 1.2 Den faktiske risiko innvirkninger på debitors oppfyllelse 1.3 Den kontraktuelle risikoen følgene av risikoplasseringen De to gruppene av kontraktuelle følger Debitors risiko Kreditors risiko 2 Grovsortering av risikoen forpliktelsens art 2.1 Problemstillingen 2.2 Tvedelingen av kontraktforpliktelsene Innledning Innsatsforpliktelsene Resultatforpliktelsene 2.3 Hvorledes fastlegge forpliktelsestypen Tolking av avtalen Lovgiving Sedvane 2.4 Risikoanalysen ved resultatforpliktelsene disposisjonen videre 3 Forhold forårsaket av kreditor eller hans medhjelpere 3.1 Innledning begrepsbruken 3.2 Kreditors informasjonssvikt ved inngåelsen av avtalen Innledning Uriktige opplysninger Tilbakeholdte opplysninger 3.3 Debitors undersøkelsesplikt 3.4 Kreditors medvirkningssvikt under oppfyllelsen av avtalen (funksjonsfordelingen) 4 Skaderisikoen faseinndeling av risikoplasseringen 4.1 Hovedregelen overgang av risikoen 4.2 Enkelte unntak ved force majeure 5 De øvrige årsakene 5.1 Hovedregelen debitors risiko å nå målet 5.2 Modifikasjoner av resultatforpliktelsene Innledning Avtaleregulerte modifikasjoner Bakgrunnsretten de ulike hjemmelsgrunnlagene 5.3 Vurderingsmomenter hvem er nærmest til å bære risikoen Utgangspunktet Partskonstellasjon og avtaletype terskelspørsmålet Synbar årsak/risiko utviklingsrisikoen Nærheten til partenes innflytelsessfære Konsekvensene for debitor urimelig belastning

8 8 av 31 REKLAMASJONSPLIKT VED KONTRAKTSBRUDD 1. Oversikt over forhold som kan utelukke misligholdsbeføyelser 1.1 Forbehold i kontrakten som reduserer mulige misligholdssituasjoner 1.2 Undersøkelsesplikt 1.3 Reklamasjonsplikt 1.4 Avkall 1.5 Passivitet 1.6 Foreldelse 2 Reklamasjonsreglene 2.1 Reklamasjon et varsel om at en part ønsker å påberope seg en irregulær utvikling i et kontraktsforhold 2.2 Reklamasjonsreglene gjelder varsler om at en part i et kontraktsforhold påberoper seg et kontraktsbrudd 2.3 Reklamasjonsplikt 3 Hensynene bak 3.1 Status quo prinsipp 3.2 Hindrer kreditor å spekulere i utviklingen 3.3 Skaper klarhet for debitor 3.4 Kreditor må ta klart standpunkt til mulige kontraktsbrudd og betydningen for kontraktsløpet 4 Hjemmelsgrunnlag 4.1 Lovgitte reklamasjonsfrister 4.2 Avtalte frister 4.3 Alminnelige kontraktsrettslige prinsipper 5 Elementene i en reklamasjonsregel 5.1 Reklamasjonen (meldingen) 5.2 Reklamasjonsfristens utgangspunkt 5.3 Reklamasjonsfristens lengde 6 Reklamasjonen (meldingen) 6.1 Form 6.2 Innhold 6.3 Forsendelsesrisikoen pålagt misligholder 7 Reklamasjonsfristens utgangspunkt 7.1 Relative reklamasjonsfrister 7.2 Absolutte reklamasjonsfrister 8 Reklamasjonsfristens lengde 8.1 Skjønnsmessige tidsfrister (i praksis: relative reklamasjonsregler) 8.2 Faste tidsfrister (i praksis: absolutte reklamasjonsregler) 9 Virkninger av unnlatt reklamasjon 9.1 Preklusive frister (ekte reklamasjonsregler)

9 9 av Frister uten slik virkning 10 Nøytral reklamasjon 10.1 Begrunnelse Lojalitet i kontraktsforhold Bevismessige aspekter Passivitetssanksjon? 10.2 Hjemmelsgrunnlag Reklamasjonsplikt krever hjemmelsgrunnlag Realdebitors kontraktsbrudd - mangler Realdebitors kontraktsbrudd forsinkelse Realkreditors kontraktsbrudd Antesipert mislighold 10.3 Varselets innhold Utgangspunktet: Tolkning av det enkelte hjemmelsgrunnlag To aspekter Ulike formuleringer i lovgivningen Hva skal til for at det er fremsatt et krav? Kravet til identifikasjon av mangelen 10.4 Friststart Kunnskapstidspunktet avgjørende Objektivt element hva skal man ha kunnskap om? Subjektivt element kunnskap Burde ha oppdaget forholdet til undersøkelsesplikten Kunnskap identifikasjon 10.5 Fristens lengde Generelt innen rimelig tid Forbrukerforhold fkjl. 27(2) Strammere frister i næringsforhold 11 Spesifisert reklamasjon 11.1 Generelt Nøytral reklamasjon gjør realdebitor klar over kontraktsbruddet men klargjør ikke hva slags sanksjon som vil bli påberopt Spesifisert reklamasjon stiller krav om angivelse av sanksjonen Krav om spesifisert reklamasjon oppstilles kun for enkelte sanksjoner 11.2 Begrunnelse Heving og omlevering Retting Krav på oppfyllelse 11.4 Hjemmelsgrunnlag Realdebitors forhold Heving Retting og omlevering Krav på oppfylllese Erstatning Realkreditors kontraktsbrudd Heving Rett til oppfyllelse ved å kreve betaling Erstatning/renter

10 10 av Unntak fra reklamasjonsplikt ved grov skyld hos kontraktsparten 12.1 Kjl. 33, avhl. 4-19(3), hvtjl. 22(3), bustadl. 30, 4. ledd, NS 8405 pkt Begrunnelse 12.3 Unntaket gjelder både nøytral og spesifisert reklamasjon 12.4 Når foreligger grov skyld 13 Relative reklamasjonsfrister og læren om realitetsdrøftelser 13.1 Innsigelse om mangelfull reklamasjon går tapt der realdebitor har begitt seg inn på drøftelser av realiteten 13.2 Utviklet i rettspraksis 13.3 Begrunnelse 13.4 Kravet til realitetsdrøftelse 14 Absolutte reklamasjonsfrister 14.1 Begrunnelse 14.2 Hjemmelsgrunnlag 14.3 Fristutgangspunktet 14.4 Fristens lengde 14.5 Det gjelder ikke noen lære om realitetsdrøftelser i forhold til absolutte reklamasjonsfrister 15 Bortfall av krav som følge av passivitet 16 Foreldelse av misligholdskrav 16.1 Foreldelsesfristens utgangspunkt 16.2 Foreldelsesfristens lengde 16.3 Fristavbrudd

11 11 av 31 FORSINKELSE I KONTRAKTSFORHOLD 1 Selgers forsinkelse 1.1 Forsinkelse: Avvik mellom avtalt oppfyllelsestidspunkt og faktisk levering 1.2 Oppfyllelsestidspunkt fastsettes normalt i kontrakt 1.3 Levering må skje på korrekt oppfyllelsessted 1.4 Forsinkelsessituasjoner 2 Forhold på kjøpers side: Kreditormora 2.1 For sen eller uteblitt levering som følge av at kjøperen ikke oppfyller sin medvirknings- og overtagelsesplikt 2.2 Kreditormora modifiserer kontraktsforholdet til fordel for debitor 2.3 Om kreditormora fører til kontraktbruddsvirkninger, og eventuelt hvilke, må undersøkes konkret 3 Fastholdelse og naturaloppfyllelse 3.1 Hovedregel: Kreditor har krav på, og kan få dom for, naturaloppfyllelse 3.2 Kun plikten til å oppfylle som bortfaller 3.3 Faller vanskene bort gjeninntrer oppfyllelsesplikten 3.4 Fastholdelseskrav bortfaller dersom kjøper venter urimelig lenge med å fremme kravet 3.5 Unntak fra retten til å kreve fastholdelse: Umulighet Rettslig umulighet Misforholdsbegrensningen

12 12 av 31 HEVNING 1 Hevningsbegrepet 1.1 Hevning innebærer at kreditor opphever partenes gjensidige rett og plikt til å oppfylle avtalen in natura, fordi det krav han har mot den annen part, er misligholdt 1.2 Hovedforpliktelsen bortfaller 1.3 Avtalen som sådan faller ikke bort 2 Hevning og andre irregulære opphørsgrunner 2.1 Grensen mellom hevning og bristende forutsetninger vil kunne være tvilsom 2.2 Særlig problematisk i forhold til etterfølgende atferd og forutsetningssvikt 2.3 Handlinger som angriper selve substansen i ytelsen mislighold og hevningsgrunnlag 3 Hevningsvilkåret ved total hevning vesentlig kontraktsbrudd 3.1 Heving krever vesentlig kontraktsbrudd 3.2 Begrunnelse: Rammer kontraktsparten særlig hardt - Kreditor må ha en tungtveiende interesse i å heve 3.3 Skjønnstemaet/vesentlighetsbedømmelsen 3.4 En samlet vurdering av alle typer mislighold avgjørende 4 Momenter i vesentlighetsbedømmelsen 4.1 Oversikt Det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse Den faktiske betydningen for kreditor Virkningen for debitor Kreditors opptreden Årsaken til kontraktsbruddet Gjentagelsesfare Alternative misligholdsbeføyelser Da vesentlighetsvurderingen beror på et individuelt skjønn, lar det seg ikke å sette opp en uttømmende liste 4.2 Det objektive avviket fra kontraktsmessig oppfyllelse Utgangspunktet for vurderingen Kontraktsavviket avgjørende Forsinkelsens lengde og betydning Mangelens karakter og omfang Avviket kan ikke være ubetydelig Er ikke varen av den art den ble solgt som vil det regelmessig foreligge vesentlig kontraktsbrudd Kjøperens økonomiske tap et mål på omfang/betydning Kontrakter der nøyaktig oppfyllelse er av særlig viktig Vesentlighet og mislighold av biforpliktelser og forpliktelser av (normalt) mindre betydning for øvrig 4.3 Den faktiske betydningen for kreditor Må avgjøres individuelt (kan gå begge veier) Forholdet må være synbart Har blitt tillagt stor vekt i praksis Vanligvis ikke tungtveiende for pengeforpliktelser Rt Garasjedommen: Det er ikke noen konkrete forhold som tilsier at garasjeplassen betydde spesielt meget for kjøper.

13 13 av Virkningen for debitor I en helhetsvurdering må også hensynet til debitor trekkes inn Tidsaspektet Kontraktsgjenstanden har stor verdi og er ukurant å omsette Ikke et mothensyn mot hevning dersom virkningene for debitor er begrensede Proporsjonalitetstest? 4.6 Kreditors opptreden Rt Garasjedommen 4.7 Årsaken til kontraktsbruddet Kan noen av partene bebreides? Grov skyld og svik tilstrekkelig som hevningsgrunn 4.8 Gjentagelsesfare Betydning i løpende kontraktsforhold Kjl. 44(2) og NOU 1992:9 (bustadl). 4.9 Alternative misligholdsbeføyelser Vil kreditor komme like godt ut av det med andre misligholdssanksjoner? Akseptabel mellomløsning der debitor rammes hardt Økonomisk kompensasjon. Bare mulig å kompensere det økonomiske tapet, ikke den faktiske ulempen ved ikke å ha garasjeplass Faktisk kompensasjon. Spørsmålet om kjøper kunne skaffe seg en alternativ parkeringsplass gjennom leie. 5 Rettsteknisk forenkling av hovedvilkåret 5.1 En helhetsvurdering gir liten forutberegnelighet 5.2 En rettsteknisk forenkling øker forutberegneligheten 5.3 Forsinkelse tilleggsfrister/ nachfrister 5.4 Spesifikasjon av hevningskriteriene 6 Skjerpet hevningskrav 6.1 Tilvirkningskjøp 6.2 Arbeidskontrakter 6.3 Entreprise skjerpet hevningskrav i praksis? 7 Begrensninger i hevningsadgangen 7.1 Særlige hensyn kan føre til at hevning utelukkes 7.2 Begrensninger i hevningsadgangen krever eget grunnlag 7.3 Begrensninger i selgerens adgang til å heve etter overtagelse på kjøpsrettsområdet 7.4 Tfl. 30, 2. ledd 8 Partiell hevning 8.1 Hevning ex nunc 8.2 Suksessiv levering, jf kjl Kontrakter som består av flere atskilte ytelser 8.4 Skummingsrett 8.5 Kreditor kan velge total eller delvis hevning 9 Antesipert mislighold/forventet kontraktsbrudd 9.1 Situasjonen: En part vil heve som følge av et påstått, men ikke oppstått, kontraktsbrudd i fremtiden

14 14 av Problem: Hvor stor grad av sannsynlighet skal kreves for at hevingsvilkåret vil bli oppfylt i fremtiden? 9.3 Samtlige kontraktsrettslige lover krever at det er klart at det vil inntre kontraktsbrudd som gir hevingsrett 9.4 Erklæring om at levering ikke vil skje tilstrekkelig 9.5 Mistanke ikke nok 9.6 Høy grad av sannsynlighet basert på sakens omstendigheter 10 Reklamasjonsfrister 10.1 Spesifisert reklamasjon 10.2 Forespørsler ved forsinkelse 11 Kravet om restitusjon 11.1 Restitusjon av det leverte en betingelse for heving 11.2 Kontraktsgjenstanden, om mottatt, må kunne tilbakeleveres, i utgangspunktet i samme stand og mengde 11.3 Unntak 11.4 Ved beskadigelse eller forringelse vil erstatning for verdiminus kunne avbøte mangelfull restitusjon 12 Hevingsoppgjøret - utgangspunkter 12.1 Ved heving skal det skje et hevingsoppgjør 12.2 Heving ved kjøp (ex tunc) 12.3 Heving ellers (ex nunc) 13 Heving ved kjøp (hvor restitusjon er mulig) 13.1 Ytelsespliktene etter avtalen faller bort 13.2 Restitusjonsoppgjøret 13.3 Berikelse 13.4 Renter 14 Heving ved entreprise (hvor restitusjon ikke er mulig) 14.1 Hovedregel Heving for det som står igjen (ex nunc) 14.2 Unntak: Hvtjl. 16(1) Adgang til å heve ex tunc ved formålsforfeiling 14.3 Ytelsesplikten bortfaller for den resterende ytelse 14.4 Betaling for erlagt ytelse 14.5 Erstatning 14.6 Retten til bruk av debitors eiendeler 14.7 Omsorgsforpliktelser

15 15 av 31 AVBESTILLING OG OPPSIGELSE 1 Avbestilling og oppsigelse sondring og rettslig plassering 2 Avbestilling utgangspunkter 2.1 Avbestilling: Unntak fra realdebitors rett til å oppfylle 2.2 Eksempler på avbestilling 2.3 Hensyn pro ctra avbestillingsrett 2.4 Skillet avbestilling ex nunc / avbestilling ex tunc (omgjøringsrett) 2.5 Mulige rettsgrunnlag for avbestilling Avbestillingsrett nedfelt i avtale Sedvane/kutyme; Lovbestemmelser Alminnelig obligasjonsrettslige prinsipper 2.6 To hovedformer avbestillingsrett: Avbestilling med og uten erstatningsplikt 3 Avbestilling mot erstatning 3.1 Regulert avbestillingsrett Tilvirkningskjøp Entreprise i kommersielle forhold Forbrukerentreprise Forbrukerkjøp Annet Oppsummering 3.2 Ulovfestet prinsipp om avbestillingsrett mot erstatning? Fremtidige prestasjoner (ex nunc) Utførte arbeider (ex nunc; omgjøringsrett) 3.3 Erstatningsoppgjøret Utgangspunkt: Erstatning for positiv kontraktsinteresse Nettoprinsippet (compensatioprinsippet) Normert erstatning Betaling for utført arbeid To tapstyper: Vederlagssurrogat og konsekvenstap To beregningsmetoder (for surrogaterstatning): Addisjons- eller subtraksjonmetoden? Besparelser og tapsbegrensningsplikt Særlig om tapsbegrensningsplikt og nye inntekter 4 Avbestilling uten erstatning (bortfall av ytelsesplikt) 4.1 Rettsgrunnlag 4.2 Dagliglivets små kontraktsforhold 4.3 Særtilfelle: Vilkårsbestemt avbestilling uten erstatning Kontrollansvars-unntaket i forbrukerforhold Fare knyttet til å utnyttelsen av ytelsen (force majeure) 4.4 Særlig om avbestilling ex tunc (etter oppfyllelse) uten erstatning 5 Oppsigelse 5.1 Oppsigelse: Partenes adgang til å komme ut av varige/langsiktige (løpende) kontraktsforhold 5.2 Eksempler på oppsigelse 5.3 Tidsubestemte avtaler

16 16 av Hovedregel: Oppsigelse innenfor en rimelig frist Avvikende avtale/avtalesituasjon Unntak: Ingen oppsigelsesfrist 5.4 Tidsavgrensede avtaler Hovedregelen: Ingen oppsigelsesadgang Unntak: Vilkårsbestemt oppsigelsesrett Særlig om oppsigelse for å avverge forlengelse av kontraktsperiode

17 17 av 31 RETTING 1 Innledning 1.1 Problemstillingen 1.2 Omlevering og retting 2 Hjemmelsgrunnlaget 3 Grunnvilkårene 3.1 Mangelkravet 3.2 Misforholdsbegrensningen 3.3 Spesifisert reklamasjon? 4 Rettingspliktens innhold 4.1 Rettingspliktens faktiske innhold 4.2 Rettingspliktens økonomiske innhold Utgangspunktet Tilkomstutgifter mv Nødvendige berikelser som følge av rettingen Kreditors medvirkningsplikt 5 Rettingsfristen 6 Konsekvensene av brudd på rettingsplikten 6.1 Fastholdelse av rettingskravet Krav på naturaloppfyllelse Erstatning av rettingskostnadene (subsidiært erstatningskrav) 6.2 Iverksettelse av andre beføyelser 7 Reklamasjonsreglene for rettingsarbeidene 7.1 Innledning 7.2 Den relative reklamasjonsfrist 7.3 Den absolutte reklamasjonsfrist

18 18 av 31 PRISAVSLAG (ØKONOMISK KOMPENSASJON AV MANGEL) 1 Innledning 2 Årsaksprinsippet erstatning av verdiminuset 2.1 Innledning 2.2 Vilkår ansvarsgrunnlag 2.3 De ulike erstatningspostene Innledning Erstatning av verdiminuset Erstatning av bruksverdien Erstatning av rettingskostnadene 3 Forholdsmessighetsprinsippet prisavslag 3.1 Innledning Formålet med det forholdsmessige prisavslag Hjemmel og vilkår 3.2 Direkte metode tolking 3.3 Omsettelige ytelser Hovedregelen forholdsmessig fall i omsetningsverdien Alternativ beregningsmåte mangelens betydning for kreditor 3.4 Uomsettelige ytelser Hvilke ytelser Hovedregel det sannsynlige fall i anskaffelsesverdien Alternativ beregningsmåte mangelens betydning for kreditor 3.5 Begrensninger i utmålingen av prisavslaget Bagatellgrense? Mangellærens innvirkningskriterium mv 4 Reparasjonsprinsippet dekning av rettingskostnadene 4.1 Innledning 4.2 Rettingskostnadene som hjelperegel Veiledning ved skjønnsbasert utmåling generelt Legalpresumsjonen i avhl 4-12 (2) 4.3 Rettingskostnadene som selvstendig krav Det subsidiære erstatningskrav (misligholdt utbedringsplikt) Det prinsipale erstatningskrav Erstatning etter hvtjl 25 (2) og bustadl 33 (2) 4.4 Utmålingsprinsippene

19 19 av 31 ERSTATNINGSANSVAR I KONTRAKTSFORHOLD 1 Generelt om kontraktserstatningsansvaret 1.1 Grunnvilkårene for erstatning 1.2 Oversikt over ansvarsgrunnlagene 1.3 Forholdet til risikoplasseringen 1.4 Forholdet til andre misligholdsbeføyelser 2 Ansvar i og utenfor kontraktsforhold ANSVARSGRUNNLAG 1 Skyldansvaret 1.1 Hovedregelen 1.2 Skyldansvarets praktiske betydning 1.3 Vurderingstemaet 1.4 Skyldvurderingen handlenormen Utgangspunktet: kontrakten Betydningen av bransjenormer Krav om lojalitet og god skikk 1.5 Skyldvurderingen den skjønnsmessige avveining Skaderisikoen Handlingsalternativene Debitors subjektive forhold Kreditors forhold 1.6 Kvalifiserte skyldformer Forsett Grov uaktsomhet 2 Kontraktshjelperansvaret 2.1 Arbeidsgiveransvar og kontraktshjelperansvar 2.2 Hovedregelen: identifikasjon 2.3 Kontraktsbruddet må gjelde en plikt som påhvilte saksøkte 2.4 Personkretsen Utgangspunktet: alle hjelpere Unntak for hjelpere som har oppfylt før kontraktsinngåelsen Unntak basert på en skjønnsmessig vurdering 2.5 Kravet om tilknytning til oppdraget 2.6 Ansvarsvurderingen 3 Objektivt ansvar for genusytelser 4 Kontrollansvaret 4.1 Oversikt

20 20 av Hovedregelen: Objektivt ansvar 4.3 Vilkårene for ansvarsfritak Hindring som ikke kunne unngås eller overvinnes Hindringen må ha vært upåregnelig Hindringen må ligge utenfor debitors kontrollsfære 4.4 Kontrollansvar for mangler 4.5 Hindringer som rammer hjelpere og leverandører 4.6 Kan kontrollansvarsregelen anvendes utenfor de lovregulerte områdene? 5 Objektivt ansvar på ulovfestet grunnlag 5.1 Ansvar for pengemangel 5.2 Ansvar for rettsvillfarelse 5.3 Ansvar for vanhjemmel 5.4 Garantiansvar og tilsikringsansvar ÅRSAKSSAMMENHENG 1 Oversikt 1.1 Kravet om faktisk årsakssammenheng 1.2 Begrepene positiv og negativ kontraktsinteresse 1.3 Adekvans 1.4 Fradrag for fordeler 1.5 Kreditors medvirkning 1.6 Lemping 2. Faktisk årsakssammenheng 2.1 Differanselæren 2.2 Tapet må stå i sammenheng med rettsbruddet Kontraktsbrudd Ugyldighet Rettsbrudd i prekontraktuell fase 2.3 Valget mellom positiv og negativ kontraktsinteresse 2.4 Samvirkende skadeårsaker 2.5 Hypotetiske skadeårsaker 3. Adekvanskravet 3.1 Kravet om adekvans forholdet til lempning 3.2 Presisering av vurderingstemaet Påregneligheten for skade Fjern og avledet skade Helhetsvurderingen 3.3 Retningslinjer for vurderingen Utgangspunktet: kontraktsbruddet Tapets art Objektivisering Særlig sårbarhet Tidspunktet for vurderingen

21 21 av 31 ERSTATNINGSUTMÅLINGEN 1 Utgangspunkter 1.1 Skadeserstatningslovens anvendelse 1.2 Prinsippet om full erstatning 1.3 Kravet om økonomisk tap 1.4 Bevisbyrden 1.5 Skjønnsmessig erstatningsfastsettelse 2 Generelle utmålingsregler 2.1 Engangserstatning 2.2 Utmåling til nåverdi 2.3 Betydningen av dekningstransaksjoner 2.4 Fastsettelse til markedsverdi 3. Direkte og indirekte tap 3.1 Oversikt over regelen i kjl. 67(2) 3.2 Driftsavbrudd 3.3 Avsavn 3.4 Tapt fortjeneste 3.5 Misligholdskrav fra tredjepart 3.6 Produktskader 4. Fradrag for fordeler 4.1 Nettotapsprinsippet 4.2 Vilkår for fradrag Årsakssammenheng Adekvans/nærhet 4.3 Vurderingen av om fradrag skal skje 4.4 Beregningen av fradraget 5. Kreditors medvirkning 5.1 Regelen i skl Fordeling av ansvaret mellom årsaksfaktorene 5.3 Passiv identifikasjon 5.4 Nærmere om tapsbegrensningsplikten Plikten til å begrense tapet Pliktens karakter Fastsettelsen av fradraget 5.5 Betydningen av kreditors rett til å fastholde kontrakten / kreve utbedring 6. Lempning 6.1 Grunnlaget for lempning i kontraktsforhold 6.2 Regelens karakter: skjønnsmessig nedsettelse av utmålt erstatning 6.3 Vurderingstemaet 6.4 Forholdet til adekvanskravet 6.5 Lempningsvurderingen momenter: Kontraktsbruddets karakter

22 22 av Kontraktsforholdets karakter Ansvarets omfang Påregneligheten for skade Andre forhold

23 23 av 31 DIREKTEKRAV 1 Problemet: Krav mot andre enn kontraktspart ( bakre ledd ) 2 Interesseforhold 2.1 Kreditors interesser/behov: 2.2 Motforestillinger 3 Oversikt over hjemmelsgrunnlag: Avledet kontraktsansvar, deliktsansvar, ugrunnet berikelse 4 Avtalebaserte direktekrav 5 Lovregulerte direktekrav 5.1 Oversikt over lovregler 5.2 Reguleringsmodeller Subrogasjon (cessio legis) Springende regress (dobbelbegrensning) Forskjeller mellom modellene 5.3 Oppsummering: Lovbestemte direktekravsregler 6 Grunnlag for ulovfestede direktekravsregler i norsk rett? 6.1 Rettspraksis (Høyesterett) Rt s (Siesta) Rt s. 445 (Davanger) Rt s. 486 (Nordland) Rt s. 656 (Veidekke) 6.2 Hva kan utledes av dommene? 6.3 Systematisering av vurderingen (Tørums modell) Grunnvilkår Sentrale retningslinjer Andre argumenter: Eksemplifisering av retningslinjene: Forsinkelseskrav 7 Utslag av direktekrav basert på avledet kontraktsansvar 7.1 Erstatning/prisavslag 7.2 Fastholdelseskrav: Utbedring/omlevering 7.3 Heving 8 Deliktskravene 8.1 Situasjonen 8.2 Forskjell fra avledet kontraktsansvar 8.3 Skille integritetskrenkelser / formuetap. flodbølgeargumentet 8.4 Formuetap Utgangspunkt: Tilbakeholdenhet Profesjonsansvar Informasjonsansvar 8.5 Forholdet deliktsansvar/avledet kontraktsansvar. Konsumpsjon eller valgfrihet? 9 Ugrunnet berikelse 10 Kombinasjonsgrunnlag

24 24 av 31 FORBRUKARSPØRSMÅL I OBLIGASJONSRETTEN 1 Forbrukarvern i og utafor obligasjonsretten 1.1 Særleg om forbrukarreglar kring marknadsføring, avtaleinngåing og avtalevilkår 1.2 Reglar om produktkontroll, produktansvar, mattilsyn m.m. 1.3 Forbrukarorgan (forbrukarråd, forbrukarombod, forbrukartvistutval, nemnder) 2 Føremålet med særlege forbrukarreglar i obligasjonsretten 2.1 Vern av forbrukaren som part med ufullstendig informasjon Marknadsføring (offentlegrettsleg kontroll) Informasjonsplikt Angrerett 2.2 Vern av forbrukaren som svakare part (forhandlingsstyrke og innsikt) I første rekkje ufråvikelege reglar om spesifikke avtalevilkår Generelle reglar om urimelege avtalevilkår 2.3 Tillitsskapande effekt Samordning av forbrukarreglane kan gje meir handel over landegrensene 3 Framveksten av forbrukarlovgjevinga 3.1 Frå sosiale vernelover til moderne forbrukarvern 3.2 Påverknaden frå fellesskapsretten 4 Kort om regulering av marknadsføring av omsyn til forbrukarar 4.1 Marknadsføringslova Urimeleg handelspraksis overfor forbrukarar Reservering mot uønskt reklame; ikkje-bestilte varer Kontroll med avtalevilkår; krav til garantiar 4.2 Ehandelslova 5 Informasjonsplikt ved avtaleinngåing 5.1 Angrerettlova; ehandelslova; tidspartlova 5.2 Forsikringsavtalelova 5.3 Finansavtalelova; kredittkjøpslova (under revisjon, jf. NOU 2009: 11); særleg om frårådingsplikt 5.4 Eigedomsmeklingslova; arbeid med reglar om tilstandsrapportar (NOU 2009: 6) 6 Standardvilkår 6.1 Forbod etter marknadsføringslova 6.2 Avtalelova 36 og 37; bakgrunnen i dir. 93/13, sjå art. 3 7 Lovgjevinga om forbrukarkontraktar 7.1 Oversyn over dei viktigaste lovene Tradisjonelle vernelover (arbeidsmiljølova, husleigelova, kredittkjøpslova, delvis forsikringsavtalelova) Nyare forbrukarkontraktslover (forbrukarkjøpslova, handverkartenestelova, bustadoppføringslova, pakkereiselova, delar av finansavtalelova, avhendingslova og tomtefestelova)

25 25 av Verkeområdet for forbrukarreglane; forbrukar og næringsverksemd 7.3 Nokre gjennomgåande drag Reglar som ikkje kan fråvikast til skade for forbrukaren, men ofte også fråvikelege reglar Oftast avtalefridom med omsyn til kva som skal ytast Oftast ufråvikelege reglar om mishaldsverknader

26 26 av 31 EUROPEISK KONTRAKTSRETT 1 Oversyn 1.1 Fellesskapsreglane om forbrukarvern i formueretten 1.2 Arbeidet med revisjon av forbrukarreglane i fellesskapsretten; utkast 2008 til nytt direktiv om forbrukarrettar 1.3 Diskusjonen om ei sams referanseramme for europeisk privatrett 2 Fellesskapsreglar om forbrukarvern i formueretten 2.1 Viktige direktiv Dørsal (85/577) Pakkereiser (90/314) Urimelege avtalevilkår (93/13) Tidspartar (94/47) Fjernsal (97/7) Forbrukarkjøp (99/44) Urimeleg handelspraksis (2005/29) Forbrukarkreditt (2008/48) 3 Utkastet til nytt direktiv om forbrukarrettar 3.1 Utkast (COM( final) til eit direktiv som skal erstatte direktiva om dørsal, urimelege avtalevilkår, fjernsal og forbrukarkjøp 3.2 Direktivet skal innebera fullharmonisering 3.3 Fullharmonisering vil medføre ein reduksjon av nivået for forbrukarvern i dei fleste land; på nokre punkt er vernet til og med redusert i høve til minimumsvernet i gjeldande direktiv Val av mishaldsverknader; reklamasjonsfristar; direktekrav Urimelege avtalevilkår; framlegg til svarteliste og gråliste; kva inneber totalharmonisering for dei nordiske landa 3.4 Terminologien er lite påverka av arbeidet med ei sams referanseramme 3.5 Litt om verknader for norsk forbrukarrett 4 Diskusjonen om harmonisering av europeisk privatrett 4.1 Litt historikk: Principles of European Contract Law (Lando-kommisjonen) 4.2 Kommisjonen opna diskusjon om harmonisering av kontraktsretten i 2001; aksjonsplanen i 2003 opna arbeidet med ei sams referanseramme (Common Frame of Reference) for europeisk kontraktsrett 4.3 Arbeidet i Joint Network on European Private Law (CoPECL) Study Group on a European Civil Code The Research Group on the Existing EC Private Law (Acquis Group) Andre grupper 4.4 Utkastet til sams referanseramme Principles, Definitions and Model Rules of European Private Law. Draft Common Frame of Reference (DCFR). Outline Edition, München 2009 (full versjon hausten 2009) Contract I. Pre-contractual Obligations, Conclusion of Contract, Unfair Terms, München 2007 (Acquis Group) Alternativt utkast: Fauvarque Cosson, Bénédicte og Denis Mazeaud, eds. European Contract Law. Materials for a Common Frame of

27 27 av 31 Reference. Terminology, Guiding Principles, Model Rules. München, Oversyn over innhaldet i Draft Common Frame of Reference a Vidareføring og utviding av PECL b c Generelle reglar om avtaleinngåing Generelle reglar om obligations, innhald, oppfylling og mishald; fleire kreditorar eller debitorar; personskifte; motrekning; forelding d Reglar for spesielle kontraktstypar e Negotiorum gestio f Skadebot utanfor kontrakt g Urettkommen vinst 4.5 Kva skal den sams referanseramma vera? Ei europeisk sivillovbok (kommisjonen: nei) Modellreglar (CoPecl: ja); verktykasse for fellesskapslovgjevaren og nasjonale lovgjevarar Reglar som partane kan velje. Som avtalevilkår. Som bakgrunnsrett? Kritikken mot arbeidet med harmonisering a b c Forretningslivet treng ikkje slike reglar; nok med avtalar og lovvalsreglar; manglande legitimitet For teknisk og for lite vekt på sosial rettferd Harmonisering er ikkje mogleg eller ønskjeleg fordi ulike privatrettsreglar er ein del av det kulturelle mangfaldet i Europa

28 28 av 31 PENGEKRAVSRETTSLIGE EMNER OVERSIKT OVER TEMAER OG RETTSSTOFF GJELDSBREV OG GJELDSBREVLOVEN 1 Gjeldsbrev er ikke definert i gjeldsbrevloven 2 Gjeldsbrevlovens forarbeider 2.1 Skriftlig 2.2 Ubetinget 2.3 Penger 3 Den rettslige betydning av at det utstedes gjeldsbrev 3.1 Forholdet mellom definisjonen og gbl Analogisk anvendelse av gbl. kap 1 og 3 (Rt s. 778 Sirkustelt og Rt s. 504 Factoring Finans) 4 Omsetningsgjeldsbrev (gbl. 11) og enkle gjeldsbrev (gbl. 24) 4.1 Identifikasjon av de to typer gjeldsbrev 4.2 Omsetningsgjeldsbrevenes reduserte betydning pga verdipapirregisterloven av regler om forbrukervern (kredittkjøpsl. 9, finansavtalel. 55 annet ledd) OVERDRAGELSE AV PENGEKRAV 1 Pengefordringer som formuesgode. Hovedregelen om fri overdragelsesrett. Debitors samtykke er ikke nødvendig 2 Begrensninger i overdragelsesretten. Finansavtalel. 45 første ledd 3 Terminologi: Cesjon, cedent, cesjonar, debitor cessus 4 Forholdet mellom cedent og cesjonar 4.1 Veritasansvar og vanhjemmelsansvar: Følger av loven (gbl. 9, kjøpsl. 41) 4.2 Bonitasansvar: Følger ikke av loven, men cedenten kan påta seg dette (gbl. 10). Forholdet til vanlig kausjon 5 Forholdet mellom cesjonar og cedentens hjemmelsmann (gbl. 25) 6 Dobbeltsuksesjon (gbl. 29 annet ledd) 7 Forholdet mellom cesjonar og debitor cessus: gbl. 25 (+ 26). Kredittkjøpsl. 8 og 8a ( 8 gjelder ikke cesjon). Finansavtalel. 55

29 29 av 31 BETALINGSTID 1 Reglene om betalingstid er viktige i seg selv, og har dessuten betydning for andre emner (f. eks. forsinkelsesrenter, motregning, foreldelse) 2 Forfall: Debitors plikt til å betale 3 Frigjøringstid: Debitors rett til å betale 4 Alminnelige regler om forfalls- og frigjøringstid i gbl. 5. Analogisk anvendelse på fordringer som ikke er knyttet til gjeldsbrev 4.1 Fastsatt forfalls- og/eller frigjøringstid 4.2 Forfall ved påkrav 4.3 Frigjøringstid straks fordringen er stiftet 4.4 Utskutt forfall etter 5 annet ledd 5 Førtidig (ekstraordinært) forfall: Fordringen forfaller før den ellers bestemt tid på grunn av 5.1 Vesentlig mislighold (heving av kredittavtalen) 5.2 Antesipert vesentlig mislighold (heving av kredittavtalen) 5.3 Andre grunner (som kan være avtalt, fastsatt i gjeldsbrev m. v.) 5.4 Lovbestemmelser om førtidig forfall: Kredittkjøpsl. 12, finansavltalel Førtidig betaling: Frigjøringstid (før forfall) 6.1 Kredittkjøpsl Finansavtalel. 53 og 54 OPPGJØR 1 Betalingssted. Hos kreditor, jfr. gbl. 3. Analogisk anvendelse 2 Betalingsmidler og oppgjørsmåte. Sentralbankl. 14, finansavtalel Sammenkoblingen av betalingstid, betalingssted og oppgjørsmåte. Finansavtalel Fordringer i fremmed valuta, jfr. gbl. 7. Analogisk anvendelse 5 Delvis oppgjør 5.1 Debitors rett til å foreta deloppgjør 5.2 På hvilken gjeldspost skal en delbetaling avskrives?

30 30 av 31 RENTER 1 Kredittrenter, avsavnsrenter, forsinkelsesrenter 2 Rettsgrunnlag for renter 2.1 Tradisjonell lære: Renter krever hjemmel i avtale, lov eller fast sedvane 2.2 Rt s. 71: Renter kan tilkjennes uten hjemmel i avtale, lov eller sedvane 3 Særlig om forsinkelsesrenter, jfr. forsinkelsesrenteloven 3.1 Løper fra forfallsdag når denne er bestemt i forveien ( forfallsrente ), jfr. 2 første ledd 3.2 Løper ellers fra 30 dager etter avsendelse av skriftlig påkrav ( påkravsrente ), jfr. 2 første ledd 3.3 Renter løper ikke når betalingsforsinkelsen er fremkalt ved forhold på kreditors side, jfr. 2 annet ledd 3.4 Rentefoten fastsettes av Kongen hvert halvår, jfr. 3 første ledd 3.5 Særregler for forbrukerforhold, jfr. 4 samt 3 første ledd annet punktum 4 Rentesrenter MOTREGNING 1 Hva er motregning? 2 Terminologi: Hovedkrav og motkrav 3 Alminnelige vilkår for tvungen motregning 3.1 Motkravet må være forfalt 3.2 Frigjøringstiden for hovedkravet må være kommet 3.3 Gjensidighet (samme parter) 3.4 Komputabilitet (samme innhold) 4 Unntak fra de alminnelige vilkår i to retninger 4.1 Utvidet motregningsrett. Særlig om motregningsretten etter cesjon av hovedfordringen (unntak fra gjensidighetsvilkåret). Rt s. 504 Factoring Finans 4.2 Innskrenket motregningsrett. Særlig om fordringer som er beskyttet mot tvungen motregning (f. eks. arbeidsmiljøl annet ledd, finansavtalel. 29) 5 Betydningen av konneksitet i motregningslæren

31 31 av 31 OPPGJØRSKORREKSJON 1 Korreksjon til fordel for betaler (tilbakebetaling, læren om condictio indebiti) eller betalingsmottaker (tilleggsbetaling). 2 Likheter og ulikheter i problemstilling og vurdering 2.1 Tilbakebetaling: Ingen hovedregel. Rt s Tilleggsbetaling: Hovedregel 3 De grunnleggende reelle hensyn: Korreksjonshensynet og oppgjørshensynet 4 De viktigste momenter i vurderingen 4.1 Partenes subjektive forhold 4.2 Objektive feil 4.3 Partenes profesjonalitet 4.4 Fordringens art 4.5 Forbehold Er forbehold tatt? Burde forbehold ha vært tatt? 4.6 Tidsmomentet Fra betalingen Fra feilen ble eller burde ha blitt oppdaget Forholdet til foreldelse FORELDELSE 1 Hva er foreldelse? Reelle hensyn 2 Tre spørsmål 2.1 Fristens lengde. Hovedregel: 3 år (foreldelsesl. 2) 2.2 Fristens utgangspunkt 2.3 Avbrytelse av foreldelse, erkjennelse ( 14) eller rettslig skritt ( 15 flg.) 2.4 Dessuten kan det være spørsmål om tilleggsfrist etter 10 3 Nærmere om fristens utgangspunkt 3.1 Hovedregelen i 3 nr 1: Når kreditor tidligst har rett til å kreve å få oppfyllelse Fastsatt forfall Fordringen forfaller ved påkrav Førtidig forfall ( 3 nr 3) 3.2 Særregelen i 3 nr 2 om krav som oppstår ved mislighold. Når inntrer misligholdet? Særlig om rådgivningsplikter 3.3 Særregelen i 3 nr 4 om krav som bygger på garanti 4 Nærmere om avbrytelse 4.1 Erkjennelse ( 14) 4.2 Rettslig skritt m. v. ( 15 flg)