Styremøte i styret for Sykehuset Telemark HF. Møteinnkalling / saksliste. Saksnr. Sak Sakstype Vedlegg

Transkript

1 Styremøte i styret for Sykehuset Telemark HF Tid: 20. mai 2014, kl Sted: STHF konferansesenter, Skien Møteleder: Styreleder Tom Jørgensen Møteinnkalling / saksliste Saksnr. Sak Sakstype Vedlegg Godkjenning av innkalling og saksliste v/styreleder Godkjenning av protokoll fra styremøte i Sykehuset Telemark 26. mars 2014 v/styreleder Utviklingsplan Sykehuset Telemark HF Beslutning Beslutning 1 Beslutning 5 v/administrerende direktør Lunsj Virksomhetsrapport per april 2014 (ettersendes) v/administrerende direktør og økonomidirektør Økonomisk langtidsplan (ØLP) Orientering 1 Beslutning v/økonomidirektør Pause Budsjettprosess 2015, målsettinger og fremdriftsplan v/økonomidirektør Bemanningsutvikling og fremtidig behov for spesialister ved STHF v/administrerende direktør Administrerende direktør sin orientering Orientering Orientering Orientering Årsplan styresaker - oppdatert v/styreleder Eventuelt Orientering 1 Orientering v/styreleder Side 1 av 2

2 Saksnr. Sak Sakstype Vedlegg Andre orienteringer Orientering Protokoll fra møte i Brukerutvalget 13. mars 2014 Protokoll styret HSØ 24. april 2014 Restanse styresaker ST v/administrerende direktør Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. Forfall meldes til styrets sekretær, Tone Pedersen telefon eller e-post tone.pedersen@sthf.no Med vennlig hilsen Tom Jørgensen (sign.) Styreleder Vedlegg: Saksdokumenter. Elektronisk kopi er sendt til: Helse Sør-Øst RHF Revisor Hans Christian Berger, PWC Varamedlemmer Direktørens stab og klinikksjefer Side 2 av 2

3 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark k HF Sakstittel: Godkjenning av protokoll fra møtet 26. mars 2014 Sak nr Saksbehandler Tone Pedersen, spesialrådgiver Sakstype Beslutningssak Møtedato Trykte vedlegg: Protokoll fra styremøte 26.. mars 2014 Utrykte vedlegg: Ingress: Protokoll fra styremøte 26. mars 2014 leggess fram for godkjenning g og signering. Forslag til vedtak: Styret godkjenner protokollen fra styremøte 26. mars Skien, den 8. mai 2014 Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør Side 1 av 1

4 PROTOKOLL FRA STYREMØTE I SYKEHUSETT TELEMARK HF Dato og tid: Sted: Onsdag 26. mars kl Direktørens møterom, Skien Tilstede: Tom Jørgensen Elisabeth A. Nilsen Thor Helge Gundersen Kari Dalen Tor Severinsen Thorleif Fluer Vikre Ellen Årøen Åse Himle Ann Iserid Vik-Johansen Barthold Vonen Styreleder Nestleder Observatører fra Brukerutvalget med møte og talerett: Knut H. Bjaaland, leder Brukerutvalget Birgit Lia, nestleder Brukerutvalget Fra administrasjonen: Adm. dir. Bess M. Frøyshov Tom Helge Rønning, økonomidirektør Tone Pedersen, spesialkonsulent (referent) Dessuten møtte: Revisor Terje Andre Kjær, PwC (sak ) Prosjektleder DIPS fase 2, Benedicte Børge-Ask (sak ) HR-direktør, Mai Torill Hoel (sak ) Fagdirektør Halfrid Waage og rådgiver Heidi K. Knarrum (sak ) Klinikksjef Eirik Eliassen, temasak: Kirurgisk klinikk Styreleder Tom Jørgensen ledet møtet og administrerende direktør la frem sakene. Saker vedrørende økonomi ble presentert av økonomidirektør. Styreleder åpnet styremøtet med konstituering av styret og ønsket Kari Dalen velkommen som nytt styremedlem. Side 1 av 5

5 Saker som ble behandlet: Sak nr Godkjenning av innkalling og saksliste Styrets enstemmige vedtak: Innkalling og saksliste godkjennes av styret. Sak nr Godkjenning av protokoll fra styremøte i Sykehuset Telemark 12. februar 2014 Styrets enstemmige vedtak: Protokoll fra styremøte 12. februar 2014 godkjennes. Sak nr Oppdrag og bestilling 2014 Styrets vedtak: 1. Styret tar Oppdrag og bestilling 2014 for Sykehuset Telemark HF til etterretning. 2. Styret ber administrerendee direktør følge opp overordnet styringsbudskap og mål gitt i Oppdrag og bestilling Styret ber om at status for hovedmålene fremgår i virksomhetsrapporter. Sak nr Årsberetning og årsregnskap 2013 Administrasjonen, observatørene fra Brukerutvalget og presse forlot møtet før revisor presenterte sine vurderinger for styret i lukket møte. Styrets enstemmige vedtak: 1. Årsberetning for 2013 godkjennes. 2. Styret vedtar årsregnskap for f 2013 med noter. Sak nr Ambulansestrukturr i Telemark avtale om o virksomhetsoverdragelse av ambulansetjenestenn på Notodden og Rjukan Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret vedtar gjennomføring av avtalen om virksomhetsoverdragelse avv ambulansetjenesten på Notodden og Rjukan med virkning fra Administrasjonen får fullmakt til å gjennomføre virksomhetsoverdragelsen. 3. Administrasjonen får fullmakt til å gjennomføre endelig oppgjør når verdifastsettingen er slåttt fast. Side 2 av 5

6 Sak nr Økonomisk langtidsplan (ØLP) Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret har behandlet forslaget til økonomisk langtidsplan (ØLP) for og slutter seg til det resultat- og investeringsnivå som administrasjonen har utarbeidet. 2. Styret ber administrasjonenn om å legge fram nyttt forslag til ØLP i styremøtet i mai, i tråd med de foreslåtte nivå og føringer f fra foretaksgruppen og hensyntatt anbefalt Utviklingsplan. Protokolltilførsel fra ansattvalgte styremedlemmer: 1. Det ønskes å poengtere at resultatkravene kan være for krevende, spesielt tidlig i perioden. 2. Det forutsetter også at konsekvensvurdering vil komme. Sak nr Virksomhetsrapport per februar 2014 Styrets enstemmige vedtak: Styret tar virksomhetsrapporten per februar 2014 til orientering. Sak nr Fremdrift og status i arbeid med DIPS Fase 2 inkludert risikomatrise drift Styrets enstemmige vedtak: Styret tar orienteringen til etterretning. Sak nr AML-brudd Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret konstaterer at det err flere bruddd på arbeidstidsbestemmelsene vedd Sykehuset Telemark HF og at det synes utfordrende å drifte virksomheten uten AML-brudd. 2. Styret ber administrasjonenn å ha en tett oppfølging av presenterte tiltak og at arbeid med å registrere alle inngåtte avtaler i GAT intensiveres. 3. Styret ber administrasjonenn fremleggee en benchmarking av STHF mot andre relevante sykehus for å evaluere nivået på antall AML brudd ved STHF. 4. Styret ber STHF fokusere på AML-brudd med størst helserisiko. Sak nr Tjenesteområde vekst psykiatri vs somatikk Styrets enstemmige vedtak: Styret tar presentasjonen til orientering. Side 3 av 5

7 Sak nr Status pasientsikkerhetskampanjen, måloppnåelse og handlingsplaner for fristbrudd og ventetider. Styrets enstemmige vedtak: 1. Styret tar presentasjonen om pasientsikkerhetskampanjen till etterretning. 2. Styret er tilfreds med at det har skjeddd en nedgang i fristbrudd og ventetider, men påpeker at en fortsatt står overfor uløste målkrav knyttet til tilgjengelighet til tjenestene og at det må arbeides aktivt for å løse disse. Sak nr Årsplan styresaker s - oppdatert Styrets enstemmige vedtak: Styret tar oppdatertt årsplan forr 2014 til orientering. Sak nr Eventueltt Styremedlem Barthold Vonen spurte i møtet om administrasjonen kjente till hvor stor andel av STHFs styresaker som handlerr om kvalitet. Spørsmålet vil bli besvart av AD under ADs orientering på styremøtet i mai ANDRE ORIENTERINGSSAKER 1. Muntlig driftsorientering fra f administrerende direktør 2. Protokoll fra styremøte i Helse Sør-Øst 6. februar Protokoll fra foretaksmøte I 13. februar 2014 mellom Helse Sør-Øst RHF og Sykehuset Telemark HF 4. Protokoll fra foretaksmøte II 13. februar 2014 mellom Helsee Sør-Øst RHF og Sykehuset Telemark HF 5. Vedtekter 2014 for Sykehuset Telemark HF 6. Protokoll fra møte i Brukerutvalget 24. februar Årsmelding 2013 fra Pasient- og brukerombudet 8. Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser mellom STHF og Porsgrunn kommune 9. Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser mellom STHF og Fyresdall kommune 10. Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser mellom STHF og Nissedall kommune 11. Foreløpig protokoll fra styremøte i Helse Sør-Øst 13. mars Restanse styresaker Styrets enstemmige vedtak: Styret tar administrerende direktør sin orientering og øvrige saker til etterretning. Møtet hevet kl Neste ordinære styremøte: Onsdag 20. mai 2014 i Direktørens møterom ved STHF i Skien fra kl til kl Side 4 av 5

8 Sykehuset Telemark, 26. mars 2014 Tom Jørgensen Styreleder Elisabeth A. Nilsen Nestleder Barthold Vonen Thor Helge Gundersen Åsee Himle Kari Dalen Ellen Årøen Annn Iserid Vik-Johansen Thorleif Fluer Vikre Tor Severinsen Tone Pedersen Referent Side 5 av 5

9 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark k HF Sakstittel: Utviklingsplan Sykehuset Telemark HFF Sak nr Saksbehandler Bess M. Frøyshov adm.direktør Sakstype Beslutningssak Møtedato Trykte vedlegg: Vedlegg 1 - Vurdering av kompetanse jfr. Helseforetaksloven 30 av Wikborg Rein Vedlegg 2 - Oppsummering av høringssvarene Vedlegg 4 - Rapport - Analyse pasientdata i Øvre Telemark, versjon 7 av 9. april 2014 Vedlegg 5 - Presentasjon - Analyse fra arbeidsgruppe (Akuttfunksjon Øvre Telemark) Vedlegg 6 - Rapport Høringsinnspill og ønsket modell for videre utvikling av Kragerø sykehus Utrykte vedlegg finnes på Alle høringssvarene i uredigert form Vedlegg 3 - Løpende postjournal med kort oppsummering av a høringssvarene Høringsdokument Utviklingsplan Sykehuset Telemark T HFF Ingress: På bakgrunn av mandat gitt administrerendee direktør 29. januar 2013, er det utarbeidet en Utviklingsplan for Sykehuset Telemark HF. Et omfattende prosjektarbeid med bred involvering og høringsprosess er gjennomført. Saken beskriver grunnlaget for, og administrerende direktørs anbefaling til fremtidig spesialisthelsetjenestetilbud i Sykehuset Telemark HF. Ulike høringsinstanser har hevdet at styret i STHF ikke kan fatte endelig beslutning i saken. Advokatfirmaet Wikborg Rein har på styretss vegne gjort en juridisk vurderingg av styrets rett til å fatte endelig beslutning og konkludert med at styret kan fatte den endelige e beslutningen. Styret legger denne vurderingen til grunn når styrett anser seg hildet til å fatte f den endelige beslutningen i saken. Side 1 av 2

10 Forslag til vedtak: Vedtak 1: Styret anser seg hildet til å fatte den endelige beslutningen i sak om Utviklingsplanen Sykehuset Telemark HF. Vedtak 2: Styret slutter seg til administrerende direktørs anbefalte forslag til Utviklingsplan for Sykehuset Telemark HF med de forutsetninger og premisser som fremgår av planen. Styrets vurdering er at STHF har et særskilt ansvar for omstillingen av lokalsykehusene i Kragerø og på Rjukan. Styret ber derfor administrerende direktør legge følgende til grunn i arbeidet med gjennomføringen av planen; Flytting av akuttfunksjonen og døgnbehandlingen fra Kragerø til Skien skal skje i et nært samarbeid med Kragerø Kommune. Arbeidsdelingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skal være klart definert og betryggende organisert i tråd med samhandlingsreformens ansvarsdeling. Flytting av akuttfunksjonen og døgnbehandlingen fra Rjukan til Notodden skal skje i nært samarbeid med Tinn Kommune. Arbeidsdelingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skal være klart definert og betryggende organisert i tråd med samhandlingsreformens ansvarsdeling. Styret ber om at STHF aktivt bidrar til kompetanseoverføring til kommunen i forbindelse med avvikling av akuttfunksjonen. Styret støtter administrerende direktørs forslag om oppføring av nytt sengebygg i Skien, men legger til grunn for sitt vedtak at rekkefølgeforutsetningene for flytting av det somatiske tjenestetilbudet fra Porsgrunn til Skien vektlegges. Det forutsettes at nødvendige investeringer følger retningslinjene for finansiering av bygg i HSØ og at utbyggingsforslagene forelegges styret i STHF etter gjeldende retningslinjer. Styret er opptatt av at tjenestetilbudet til rusmisbrukere styrkes og ber administrerende direktør prioritere dette arbeidet og avklare arbeidsdelingen med Borgestadklinikken. Styret erkjenner at etablering av en helikopterbase i Telemark er utfordrende. Styret ber administrerende direktør etablere et prosjekt for hvordan det videre arbeid med saken skal konkretiseres og videreføres. De omstillingene som planen medfører vil påvirke mange av sykehusets medarbeidere. Styret legger til grunn at omstillingsarbeidet skjer i nært samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten i tråd med vedtatt retningslinje for omstilling. Skien, den 13. mai 2014 Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør 2

11 Utviklingsplan Sykehuset Telemark HF Anbefaling Side 1 av 58

12 INNHOLD 1 SAMMENDRAG INNLEDNING OG MANDAT EVALUERINGSKRITERIER ORGANISERING AV PROSJEKTET HØRINGSPROSESSEN NÅSITUASJON DAGENS ORGANISERING AV STHF DAGENS BEHANDLINGSTILBUD DAGENS SOMATISKE PASIENTBEHANDLING DAGENS PSYKIATRISKE PASIENTBEHANDLING BEHANDLINGSAKTIVITET OG VENTETIDER BEMANNING OG ØKONOMISK UTVIKLING SAMMENLIGNING MED ANDRE HELSEFORETAK PRODUKTIVITETSUTVIKLING OPPSUMMERT STATUS UTFORDRINGSBILDET VIKTIGE DRIVERE I UTVIKLINGEN STHFS HOVEDUTFORDRINGER FREMTIDENS KRAV TIL SYKEHUSETS TJENESTER KRAV, FØRINGER OG PRIORITERINGER I STYRENDE DOKUMENTER KVALITET OG PASIENTSIKKERHET VEDTATTE KOMPETANSEKRAV BEHANDLINGSBEHOV OG KAPASITET FREMTIDIG SAMHANDLING MED KOMMUNENE KRAV TIL KONTINUERLIG MODERNISERING OG OMSTILLING OMSTILLINGSARBEID I STHF ANBEFALING DRIFTSUTVIKLING OG KONTINUERLIG FORBEDRING SYKEHUSOMRÅDET VESTFOLD OG TELEMARK DELREGIONALE OPPGAVER FOR HELE HELSE SØR- ØST OMRÅDET SOMATISK BEHANDLINGSTILBUD PSYKIATRI OG RUS BEHANDLINGSTILBUD FLYTTING AV SOMATISK AKTIVITET FRA PORSGRUNN TIL SKIEN AREAL- OG FUNKSJONSBEHOV BYGGEPROSESSEN LØSNINGSSKISSE SENGEBYGG AKUTTFUNKSJON OG DØGNBEHANDLING FLYTTES FRA KRAGERØ TIL SKIEN SAMARBEID MED KRAGERØ KOMMUNE PASIENTSTRØMSANALYSE ANBEFALING KRAGERØ SYKEHUS OMSTILLING VED KRAGERØ SYKEHUS Side 2 av 58

13 11 AKUTTFUNKSJON OG DØGNBEHANDLING FLYTTES FRA RJUKAN TIL NOTODDEN PASIENTSTRØMSANALYSE ANBEFALING RJUKAN SYKEHUS OMSTILLING VED RJUKAN SYKEHUS STYRKING AV SYKEHUSTILBUDET PÅ NOTODDEN ENDRET OPPTAKSOMRÅDE FOR NOTODDEN SYKEHUS KOMPETANSEKRAV SENGEBEHOV VED NOTODDEN SYKEHUS ENDRINGER VED NOTODDEN SYKEHUS BEHOV FOR INVESTERINGER VED NOTODDEN SYKEHUS STYRKING AV PREHOSPITALE TJENESTER ALVORLIG AKUTT SYKE PASIENTER PREHOSPITAL KAPASITET VED AVVIKLING AV AKUTTMOTTAK PÅ RJUKAN OG I KRAGERØ TINN, TOKKE OG VINJE KRAGERØ LUFTAMBULANSE ØKONOMI OG INVESTERINGER RESULTATUTVIKLING UTVIKLINGEN I RELEVANTE NØKKELTALL INVESTERINGSBEHOV FINANSIERING EVALUERING AV ANBEFALT LØSNING INNFRIELSE AV STYRETS EVALUERINGSKRITERIER STYRKER OG SVAKHETER RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) SKJEMATISK GJENNOMFØRINGSPLAN Side 3 av 58

14 1 SAMMENDRAG Sykehuset Telemark Helseforetak (STHF) har ansvaret for spesialisthelsetjenester til Telemarks innbyggere. Sykehusets styre vedtok et prosjektmandat for Utviklingsplan Sykehuset Telemark HF må modernisere sitt tjenestetilbud for å ivareta befolkningens behov på en god måte og i tråd med lov og forskrift, ny medisinsk kunnskap og de til enhver tid gjeldende rammevilkår STHF må forholde seg til. De endringer i spesialisthelsetjenestetilbudet som beskrives i denne Utviklingsplanen mener administrerende direktør er nødvendige for å innfri kravene til behandlingskvalitet, beredskap og organisatorisk- og økonomisk bærekraft. Målet er å sikre et varig allsidig akuttsykehustilbud for Telemarks befolkning. Anbefalingen er utarbeidet i tett samarbeid med brukere, interne og eksterne fagmiljøer. Et høringsdokument med forslag til anbefalt løsning ble presentert for styret og deretter sendt ut på bred høring. Det kom inn 86 høringssvar. Høringssvarene gir bred faglig støtte for planens innhold både fra brukere, eksterne og interne fagmiljøer. Det er mange som påpeker at tidsplanen for gjennomføring er knapp. Noen vil ha mer fokus på lokale arbeidsplasser, samfunnskonsekvenser og mer politisk styring av prosessen. Parallelt med høringsprosessen er faktagrunnlaget, økonomisk langtidsplan og konsekvensanalysene videre utviklet. Sammen med høringsinnspillene danner disse grunnlag for prosjektets anbefaling. Tjenestetilbudet etter at Utviklingsplanen er gjennomført; Samarbeid med Sykehuset i Vestfold videreføres på nåværende nivå Delregionfunksjonene videreføres Ingen endring i driftsmodell for psykiatri og rusbehandling Somatisk dagaktivitet flyttes fra Porsgrunn til Skien All kirurgi, akuttfunksjoner og døgnbehandling samles på to steder, i Notodden sykehus og i Skien sykehus. Poliklinikk og dagbehandlingstilbud videreføres ved Rjukan sykehus og Kragerø sykehus Tidsplanen er forlenget slik at deler av endringene ved Rjukan sykehus og Kragerø sykehus gis inntil ett års lenger gjennomføringstid. Flere tiltak, som kompetanseoverføring og samarbeidsavtaler mellom sykehus og kommuner som understøtter kommunenes mulighet for å bygge opp gode kommunale behandlingstilbud på Rjukan og i Kragerø, foreslås iverksatt. Flytting av somatisk aktivitet fra Porsgrunn til Skien planlegges å være gjennomført innen sommeren Risikovurderinger tilsier at anbefalt løsning vil kunne gjennomføres. Skien Administrerende direktør Prosjektleder Bess Frøyshov Frank Olav Hvaal Side 4 av 58

15 2 INNLEDNING OG MANDAT Helseforetakets formål Sykehuset Telemark Helseforetak (STHF) har ansvar for spesialisthelsetjenestetilbudet til Telemarks befolkning, ca innbyggere. STHF er sammen med Sykehuset i Vestfold (SiV) i ett felles sykehusområde. STHF og SiV skal dekke 85 %-90 % av befolkningens behov for spesialisthelsetjenester i de to fylkene. Sykehuset Telemarks samfunnsoppdrag er beskrevet i det årlige Oppdrags- og bestillerdokumentet som gis til Sykehuset Telemark i foretaksmøte av eier Helse Sør-Øst Regionale Helseforetak (HSØ). Mandatet for utviklingsplanen Mandatet, vedtatt av styret , gir en konkret bestilling; Styret har funnet det nødvendig å foreta en gjennomgang av Sykehuset Telemarks spesialisthelsetjenestetilbud og har bedt administrerende direktør lage en utviklingsplan som tilfredsstiller nasjonale og regionale krav, faglige føringer og de presiserte økonomiske rammebetingelser Utviklingsplanen skal baseres på: - Krav, føringer og prioriteringer i styrende dokumenter o Samhandlingsreformen (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester) o Nasjonal helse- og omsorgsplan, o Helse Sør-Øst (HSØ). Plan for strategisk utvikling o HSØ styrevedtak 108:2008 om pasientbehandling (Omstillingsprogrammet Innsatsområde 1- Hovedstadsprosessen) o Årlig oppdrags- og bestillerdokument fra Helse Sør-Øst o Utviklingsplan og investeringsplaner i Telemark og Vestfold sykehusområde - Faglige forutsetninger o Kvalitet og pasientsikkerhet o Faglige krav og anbefalinger o Kompetanse og robuste fagmiljø o Fremtidsrettet bruk av bygninger/areal, medisinsk teknisk utstyr (MTU) og IKT - Økonomiske rammebetingelser o Planen skal baseres på de forventede økonomiske rammebetingelser (Økonomisk langtidsplan , ØLP) o Planen skal inneholde en resultatprognose for det enkelte år, samt forventet behov for investeringer og en finansieringsplan knyttet til disse. Kvalitet og pasientsikkerhet skal stå i sentrum. Standardiseringsarbeid og hensiktsmessig bruk av teknologiske løsninger vil være gode verktøy for å oppnå dette. Styret har vært jevnlig informert om arbeidet med Utviklingsplanen og skal ha saken til endelig behandling Side 5 av 58

16 2.1 Evalueringskriterier For å ivareta kravene til behandlingskvalitet og pasientsikkerhet har styret vedtatt følgende evalueringskriterier for det fremtidige tjenestetilbudet: 1. Trygge, likeverdige og gode tilbud Innfri faglige veiledere Innfri krav til kvalitet og beredskap Gode og nære tilbud til de store pasientgruppene Volum for spesialisert behandling med høy kvalitet Samlokalisering psykiatri og somatikk Beredskap og kompetanse for inneliggende pasienter Moderne utstyr og tilgjengelig kompetanse der pasientbehandlingen utføres 2. God tilgjengelighet Forsvarlig ventetid ved akutte hendelser Forståelig og forutsigbar samhandling sykehus og kommune Tilgjengelig spesialistkompetanse i hele pasientforløpet Hensiktmessig reiseavstand for pasienter o Planlagt utredning og behandling o Hyppige behandlingsbehov 3. Faglig og organisasjonsmessig robusthet Lovlige og robuste vaktlinjer Innfri lovpålagte ansvar for utdanning av helsepersonell Tydelig faglig ansvarsdeling ved etablering og avvikling av behandlingstilbud Tilstrekkelig pasientgrunnlag for forskning Forbedret rekrutteringskraft Redusere avhengighet av enkeltpersoner og vikarer Innfri samhandlingsreformens krav til kompetanseoverføring 4. Ressursutnyttelse og økonomi Innfri kravene i Økonomisk Langtidsplan (ØLP) Behandlingskapasitet i tråd med beregnet behov Vaktordninger som optimerer aktiv behandling Helhetlig bruk av investeringsmidler Høy utnyttelsesgrad o Fagressurser o Bygg og infrastruktur o Medisinsk teknisk utstyr o Operasjonsstuer o Stab og støttefunksjoner Anbefalingen om fremtidig tjenestetilbud vil evalueres opp mot disse kriteriene. STHF må ha fokus på kontinuerlig forbedring for å sikre at STHF forvalter sitt oppdrag best mulig. Side 6 av 58

17 3 ORGANISERING AV PROSJEKTET Utviklingsprosjektet er tradisjonelt bygget opp med administrerende direktør som prosjekteier, styringsgruppe, prosjektgruppe og seks delprosjekter. Prosjektet er gjennomført med egne ressurser og med støtte til dataanalyse fra Helse Sør-Øst. Ingen eksterne konsulentressurser er benyttet. Faglig tunge prosjektgrupper Delprosjektgruppene er sammensatt med tung faglig kompetanse, ca. 50 % med legebakgrunn. Det er også representanter fra brukere, samhandlingskoordinatorer, kommuneleger, tillitsvalgte og sykehusaksjoner fra Rjukan, Notodden, Kragerø i gruppene. Det er god geografisk representasjon fra de mindre lokasjonene i forhold til aktivitetsnivå. Hovedoppgavene, som de faglig tunge delprosjektgruppene har jobbet med, er å beskrive de faglige kriterier, fremme forslag til løsninger, gjennomføre faglige evaluering og risikoanalyser. Brukermedvirkning Brukere oppnevnt av brukerutvalget har deltatt i alle prosjektets organer og bidratt aktivt til utarbeidelse av anbefalt løsning. Åpen og inkluderende prosess Det er etablert mange møtepunkt med både interne og eksterne interessenter til prosjektet. Løpende dialog med kommunene og andre eksterne og interne interessenter har vært prioritert. En konferanse om Framtidens helsetjenester i Telemark ble, sammen med samhandlingskoordinatorene, arrangert i Bø Konferansen samlet ca. 200 deltagere fra kommuner og sykehus i hele fylket. Side 7 av 58

18 Det er også avholdt en rekke møter med blant annet; Styringsgrupper og arbeidsgrupper for Samhandlingsarbeidet i Telemark Fastleger i hele fylket (8 møter sammen med Allmennlegeforeningen) Vertskommunene for dagens sykehusaktivitet Brukerorganisasjoner Helse Sør-Øst Helseminister og Helse- og Omsorgsdepartementet Sykehusaksjonsgrupper Politiske partier og andre organisasjoner Prosjektets tidsplan Mandat vedtatt av styret Styregodkjent prosjektplan Prosjektstart Evalueringskriterier og 3 alternative løsninger (scenarioer) fremlegges Styret orienteres om anbefalt løsning. Bred høringsrunde innledes Opprinnelig høringsfrist Utsatt høringsfrist Opprinnelig dato for styrebehandling Ny dato for styrebehandling Opprinnelig tidsplan var at planen skulle vedtas i Styremøte 26.mars Etter innspill fra blant annet flere kommuner ble det besluttet å forlenge høringsfristen med to uker. For å sikre en god bearbeiding av de mange og til dels omfattende høringssvarene ønsket prosjektledelsen at styrebehandlingen ble utsatt to uker. Dette medførte at styrebehandlingen ble utsatt fra styremøtet i mars til det neste ordinært berammede styremøtet i mai. Side 8 av 58

19 4 HØRINGSPROSESSEN Høringsdokumentet inneholder beskrivelser og bred evaluering/konsekvensvurdering av fire alternative driftsmodeller, hvorav EN ble anbefalt. Høringsdokumentet ble presentert for styret og deretter sendt ut til et bredt spekter av instanser, samt annonsert i lokalaviser og på internett. Høringsdokumentet med vedlegg ble lagt tilgjengelig på og sendt i trykket utgave til de som ønsket det. Etter invitasjon fra ulike høringsinstanser er det gjennomført ca. 30 presentasjonsmøter i tillegg til åpen debatt i Ibsenhuset og nettmøte i avisen Varden, for å bidra til å belyse planens innhold. Planen er omtalt i lokale medier en rekke ganger i høringsperioden. Høringssvar etter høringsperioden Høringsperioden ble etter ønske fra flere kommuner forlenget med to uker til for å sikre en bred og god kommunal behandling. Det er registrert 86 høringssvar fra eksterne og interne avsendere. Svarene varierer fra en linje til mer enn 90 sider. Liste med oppsummering av høringssvarene (Vedlegg 2), høringssvar registrert i postjournal og sammenfattet i et eget dokument (Vedlegg 3), samt at de enkelte høringssvarene uredigert er lagt ut på Høringssvarene har svært ulikt omfang, innhold, form og fokus. Vi har i analysearbeidet gruppert høringssvarene ut fra høringsinstans; 1. Brukerorganisasjoner 2. Fagmiljøer internt på sykehuset 3. Fagmiljøer eksternt 4. Kommuner og Telemark Fylkeskommune 5. Fylkesmannen 6. Samarbeidende virksomheter 7. Organisasjoner og politiske partier 8. Sykehusaksjoner, interessegrupper og enkeltpersoner 9. Andre høringsinstanser Klare politiske ambisjoner om å styrke pasientens stemme for å skape pasientens helsetjeneste er bakgrunnen for at administrerende direktør har vektlagt brukerorganisasjonenes høringssvar spesielt tungt i anbefalt løsning. Fagmiljøene internt og eksternt er våre aller viktigste ressurser for å kunne gi gode helsetjenester. Uten gode fagpersoner og fagmiljø internt, kan STHF ikke gi god pasientbehandling. Uten god støtte fra fastleger og andre fagmiljø som samarbeider med sykehuset, vil STHF ikke lykkes med å gi et helhetlig og godt tilbud til pasientene. Fagmiljøenes vurderinger er derfor tillagt stor vekt. Kommunene er våre viktigste samarbeidspartnere for å kunne gi et helhetlig samlet helsetilbud til befolkningen i Telemark. I det videre arbeid vil samarbeid og god kommunikasjon i utvikling av et helhetlig tjenestetilbud for befolkningen vektlegges. Side 9 av 58

20 Noen hovedpunkter i høringssvarene Brukerorganisasjonene støtter planen, og sier at kvalitet er viktigere enn geografisk nærhet til helsetilbudene. Interne og eksterne fagmiljøer gir bred støtte for faglige vurderinger og anbefalt løsning for endringer av det somatisk tjenestetilbudet. Det er mange innspill fra brukere, kommuner og interne fagmiljøer som ikke støtter at det psykiatriske døgntilbudet flyttes fra Seljord til Notodden. Det er mange innspill om behov for et styrket rusbehandlingstilbud, spesielt øyeblikkelig hjelp. 11 av 18 kommuner (representerer mer enn 80 % av Telemarks befolkning) støtter den somatiske delen av planen. Høringssvarene fra Kragerø og Tinn kommuner er fyldige og begge kommunene er meget kritiske til anbefalt løsning. Hovedbegrunnelsene er opplevd tap av sentrale samfunnsfunksjoner, arbeidsplasser og trygghet. Begge kommuner ønsker mer politisk styring av prosessen og en utsettelse av saken inntil ny nasjonal sykehus- og helseplan er vedtatt av Stortinget. Fra andre enkeltkommuner, arbeidstagerorganisasjoner og politiske partier er det kritiske innspill knyttet til prosess og negative konsekvenser knyttet til faktorer som ligger utenfor prosjektets mandat. Høringsinstansene fokuserer på lokale arbeidsplasser, øvrige samfunnseffekter, manglende politisk påvirkning av prosessen, samt ønske om utsatt vedtak til nasjonal sykehus- og helseplan er vedtatt. Mange høringssvar fra ulike høringsinstanser påpeker risiko vedrørende planens anbefalte gjennomføringstid. Det etterlyses bedre Risiko- og sårbarhets (ROS) analyser, spesielt for nedleggelsen av akuttmottaket på Rjukan sykehus. Analyse av pasientstrømmer i øvre Telemark Med bakgrunn i høringsinnspill om for svake risikoanalyser for akuttpasienter ved nedleggelse av akuttmottaklet på Rjukan, ble det iverksatt et prosjekt for å kartlegge pasientstrømmene i øvre Telemark i detalj. Prosjektgruppens rapport og presentasjon er vedlagt (Vedlegg 4 og 5). Administrerende direktør vurderer at journalgjennomgangene tilsier at gjennomføring av Utviklingsplanen ikke medfører økt fare for liv og helse, se for øvrig kapittel Møter med kommunene Tinn og Kragerø Det har vært avholdt to møter med både Tinn kommune og Kragerø kommune etter at høringsdokumentet var utsendt. I tillegg har en arbeidsgruppe sett på fremtidig tjenestetilbud ved Kragerø sykehus. Kommunene er bekymret for tap av sentrale samfunnsfunksjoner, arbeidsplasser og trygghet. STHF forstår kommunenes bekymring, men har i anbefalingen vektlagt god kvalitet og pasientsikkerhet fremfor lokale arbeidsplasser. Høringssvarene har medvirket til følgende endringer i opprinnelig anbefaling Seljord o Flytting av DPS senger fra Seljord til Notodden tas ut av Utviklingsplanen. Porsgrunn o Flytting av somatisk dag-aktivitet fra Porsgrunn til Skien utsettes ett år Rjukan o Indremedisinsk akuttmottak på Rjukan gis forlenget gjennomføringstid og opprettholdes til o Døgnposten med ti + fem (kommunale) senger på Rjukan gis forlenget gjennomføringstid og opprettholdes til Kragerø o Døgnposten med ni-ti senger i Kragerø gis forlenget gjennomføringstid og opprettholdes til Side 10 av 58

21 5 NÅSITUASJON 5.1 Dagens organisering av STHF 5.2 Dagens behandlingstilbud Sykehuset Telemark HF dekker, med et omfattende tilbud av akutte og planlagte (elektive) spesialisthelsetjenester, ca 90 % av befolkningens behov innenfor både psykiatri og somatikk. De resterende 10 % behandles primært ved Oslo Universitetssykehus, som er vårt regionsykehus og ved Sørlandet Sykehus (akutt hjertebehandling). STHF har delregionfunksjon innen fire fagområder, og tilbyr derfor disse tjenestene til flere pasienter i regionen; Plastikkirurgi Medisinsk genetikk Fertilitetsbehandling Arbeidsmedisin Delregionfunksjonen innebærer ansvar for behandling av pasienter fra hele Helse Sør-Østområdet. Dette er pasientbehandling som krever et visst pasientvolum for å sikre høy faglig spisskompetanse og derigjennom gi en god kvalitet på tjenesten. Visse oppgaver krever også avansert medisinskteknisk utstyr, og investeringsmidler til dette kan da samles på ett sted i regionen. Delregionale oppgaver tildeles et helseforetak av Helse Sør-Øst. Side 11 av 58

22 5.3 Dagens somatiske pasientbehandling Notodden: Rjukan: Kragerø: Skien: Lokalsykehus med kirurgi, ortopedi og indremedisin. Dag- og døgntilbud og akuttfunksjon for Notodden, Bø, Seljord, Sauherad, Hjartdal, Kviteseid Lokalsykehus med indremedisinsk og ortopedisk akuttfunksjon for Tinn, Vinje og Tokke. Ortopedi og medisin, dag- og døgntilbud. Det utføres ikke kirurgisk aktivitet utover ortopedi, verken akutt eller planlagt ved Rjukan sykehus Lokalsykehus med tilpasset akuttfunksjon for indremedisinske pasienter for Kragerø og Drangedal. Dag- og døgntilbud for medisinske pasienter. Poliklinikk for noen kirurgiske fag. Sentralsykehus med allsidig akuttfunksjon inklusive traumemottak for hele Telemark. Lokalsykehus for Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble og Nome. Nissedal og Fyresdal benytter akuttmedisinske tjenester i Agder, for øvrig i Skien. Bredt spekter av kirurgiske og medisinske behandlingstilbud. De delregionale fagoppgavene, bortsett fra fertilitetsbehandling som utføres i Porsgrunn. Porsgrunn: Elektivt dagsykehus med poliklinikker og dagkirurgi innen kirurgi, ortopedi og indremedisin. Brystdiagnostisk senter og Fertilitetsklinikk er driftet og bemannet sammen med Skien. Nordagutu: Behandling av pasienter med sykelig overvekt. Døgn og poliklinisk tilbud. 5.4 Dagens psykiatriske pasientbehandling Psykisk helsevern og TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) utføres i tre klinikker; Psykiatrisk klinikk, Barne- og Ungdomsklinikken og Klinikk Rjukan/Notodden. Psykiatrisk klinikk har de fylkesdekkende tjenestene (sykehuspsykiatrien) med hele Telemark som opptaksområde. Disse er lokalisert i Skien i tre seksjoner; alderspsykiatrisk seksjon, akuttseksjon og seksjon for rehabilitering. Psykiatrisk klinikk ivaretar øyeblikkelig hjelp funksjonen innen psykiatri og rus for hele fylket. Sykehuset Telemark har sørge for ansvar for TSB i samarbeid med Borgestadklinikken og Sauherad Samtun. Sykehuset har en øyeblikkelig- hjelp rusbehandlingsenhet for hele fylket i Skien. Poliklinisk behandling innen TSB, herunder LAR (legemiddelassistert behandling), er desentralisert til poliklinikkene i DPSene (distriktspsykiatriske sentre). DPS Nedre Telemark (Psykiatrisk klinikk) er organisert i åtte enheter med døgntjenester i Porsgrunn og Skien og poliklinisk/ambulant virksomhet i Kragerø, Porsgrunn og Skien. Det dekker Bamble, Drangedal, Nome, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien kommune. DPS Notodden/Seljord (Klinikk Rjukan/Notodden), har døgnenheter samt poliklinisk og ambulant virksomhet i Seljord og Notodden. TSB inklusive LAR inngår i det polikliniske tilbudet. Det dekker kommunene Bø, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Notodden, Sauherad, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje kommuner. Psykisk helsevern for barn og unge for samme opptaksområde er også organisert i klinikk Rjukan/Notodden. Psykisk helsevern for barn og unge for øvrig er organisert under Barne- og ungdomsklinikken (BUK) som har det samme opptaksområde som DPS Nedre Telemark. Barne- og Ungdomspsykiatrien (BUPS) har Familieklinikken og Konsultasjons og utredningsenhet for autisme. De fylkesdekkende tjenestene fra Familieklinikken og Konsultasjons- og utredningsenheten innen autismespekterforstyrrelser er organisert i en seksjon, og er lokalisert i Skien. Poliklinikker med ambulante tjenester i Kragerø, Porsgrunn og Skien, samt ambulant tjeneste for pasienter med spiseforstyrrelser. Side 12 av 58

23 5.5 Behandlingsaktivitet og ventetider Aktiviteten i somatikk måles i DRG -poeng (DRG = diagnoserelaterte grupper) og antall behandlede pasienter. Aktivitet i psykiatri måles i antall behandlede pasienter. AKTIVITET per Antall DRG utført i eget HF Antall polikliniske kons. som Antall polikliniske kons. psyk Antall senger somatik Antall senger psykiatri Snitt liggetid somatikk 4,0 3,8 3,6 3,5 Antall liggedøgn somatikk Antall liggedøgn psykiatri Antall operasjoner Operasjons stuer Antall DRG-poeng utført i eget foretak viser en reduksjon på 11 % fra 2010 til 2013 og skyldes i stor grad effekt av samhandlingsreformen og til en viss grad midlertidig aktivitetsnedgang som følge av innføring av nytt elektronisk pasientadministrativt system i I perioden er det også avviklet en rehabiliteringssengepost i Kragerø med 25 senger, samt en reduksjon av senger på Rjukan sykehus og på Notodden sykehus. Antall polikliniske konsultasjoner viser en reduksjon i samme perioden. Nedgangen kan forklares ved innføring av nytt elektronisk pasientadministrativt system i VENTETIDER per Gjennomsnitt ventetid (dager) Antall pasienter på ventelisten Ventetidene går opp i samme periode, som følge av økt antall henvisninger og midlertidig aktivitetsnedgang i forbindelse med overgang til nytt pasientadministrativt system. Figuren viser somatisk aktivitet i prosent og faktisk fordeling per lokasjon i 2013: Antall pasienter Antall pasienter Døgn Dag Polikl. Døgn Skien / Porsgrunn Skien / Porsgrunn Notodden Notodden Rjukan Rjukan Kragerø Kragerø STHF STHF Side 13 av 58

24 5.6 Bemanning og økonomisk utvikling Utvikling i bemanning er tett knyttet til kompetansekrav og tjenestetilbudene STHF tilbyr i dag. Utvikling i bemanning er derfor også tett knyttet mot økonomisk utvikling, da ca 70 % av STHFs utgifter er lønn til ansatte. BEMANNING per Årsverk leger/psykologer Årsverk pleie Årsverk øvrige SUM antall årsverk Leger somatikk Psykologer somatikk Pleie somatikk Sum leger, psykolog, pleie somatikk Leger psykiatri Psykologer psykiatri Pleie psykiatri Sum leger, psykolog, pleie psykiatri DRIFTSRESULTAT (ikke inflasjonsjustert) Basisramme Aktivitetsbaserte inntekter Andre inntekter SUM DRIFTSINNTEKTER Varekostnader Lønn Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader FINANSRESULTAT ORDINÆRT RESULTAT Alle tall i 1000 kroner. Etter en periode med svært gode økonomiske resultater, ble 2013 et år med negativt resultat. Redusert aktivitet og innføringen av ny inntektsmodell i årene , medførte redusert inntektsvekst og STHF har ikke klart å tilpasse seg denne situasjonen raskt nok. En desentralisert driftsmodell synes å være en medvirkende årsak til at den nødvendige produktivitetsforbedringen ikke er realisert. Økte krav til kvalitet og pasientsikkerhet har ført til økte kostnader på flere områder. Det er bl.a. økt bemanning for å bedre beredskap og kvalitet i akuttmottak. Nye kompetansekrav til Kvinneklinikk har også medført økte kostnader til bemanning. Kreftsatsningen er styrket, noe som har gitt økt behandlingskapasitet, men også økt bemanning i cytostatika (cellegift) poliklinikken. Plastikkirurgi, hvor STHF har et regionalt ansvar, har styrket legebemanningen. Innføringen av DIPS (elektronisk pasientjournal) har medført en betydelig kostnadsøkning i 2013, både gjennom bruk av interne ressurser, økte IKT-kostnader og ikke minst en midlertidig redusert behandlingsaktivitet. Side 14 av 58

25 5.7 Sammenligning med andre helseforetak Grafene under viser ulike parametere og hvordan STHF er plassert i forhold til resten av landet. Tallene er hentet fra Samdata rapporten ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Senger per 1000 innbyggere Tabell 10.7 Samdata 2012, somatikk Telemark har flest senger per 1000 innbygger i Norge. 1,40 Forbruksindeks DRG poeng per 1000 innbyggere Data fra HSØ ,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 - Historisk har Telemark hatt høyt forbruk av spesialisthelsetjenester. Tall for 2013 viser at forbruket for Telemark er korrigert ned til 1,5 % høyere enn behovsindeks, tilsvarende 14,5 % over landsgjennomsnitt. Tinn, Notodden og Vestmar har høyt forbruk av DRG i forhold til behovsindeks. Side 15 av 58

26 Legeårsverk per 1000 innbyggere Tabell 10.4 Samdata 2012, Somatikk 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 8,0 Sykepleieårsverk per 1000 innbyggere Tabell 10.4 Samdata 2012, Somatikk 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 STHF har høyest antall årsverk per 1000 innbyggere i Helse Sør-Øst. Kommentar til kilde Samdata: I Samdata er antall innbyggere korrigert for pasientflyt mellom regioner, foretak og befolkningssammensetning. Når eksempelvis sengefaktor beregnes tas det hensyn til gjestepasientflyt inn og ut av foretaket/helseregionen. Faktortallene (senger/ legeårsverk/ sykepleierårsverk beregnet per innbygger) vil derfor variere noe fra nøkkeltallene vist under Kapittel 14 Økonomi og investeringer, Utviklingen i relevante nøkkeltall der faktorer er beregnet på faktisk innbyggertall (kilde SSB). Side 16 av 58

27 5.8 Produktivitetsutvikling Produktivitetsutvikling, somatikk Antall opphold per årsverk (døgn, dag, pol) Antall liggedøgn per årsverk Antall konsultasjoner per legeårsverk Årsverk somatikk Antall behandlingstiltak per årsverk er redusert i perioden. (Somatikk) STHF har siden 2009 hatt en negativ produktivitetsutvikling. Antall pasientbehandlinger per årsverk er redusert. Det innebærer at STHF ikke i tilstrekkelig grad har tilpasset kostnadene til endrede inntektsrammer. Side 17 av 58

28 5.9 Oppsummert status Dagens desentraliserte sykehustilbud gir befolkningen i Telemark en god tilgjengelighet og en høy grad av opplevd trygghet. Det er kort avstand til sykehus for pasienter og pårørende sammenlignet med fylker med tilsvarende befolkningsstruktur, og det er i dag en lav terskel for å komme til behandling ved STHF, spesielt ved lokalsykehusene. Figuren viser Sykehuset Telemarks desentraliserte sykehusstruktur med markering av dagens lokasjoner med akuttmottak og markering av ambulansestasjonenes beliggenhet. STHF skal tilby Telemarks befolkning spesialisthelsetjenester i tett samarbeid med Telemarks 18 kommuner, Sykehuset i Vestfold som er i felles sykehusområde med STHF, andre nærliggende helseforetak og vårt regionale helseforetak, Oslo Universitetssykehus HF. Vårt opptaksområde grenser mot Vestre Viken HF i nordøst, Sykehuset i Vestfold i sørøst og Sykehuset Sørlandet HF i sørvest. Sammenliknet med andre helseforetak har STHF høyere budsjett per innbygger enn de helseforetak det er naturlig å sammenlikne seg med. STHF bruker mye ressurser på beredskap. STHF har stor bygningsmasse og bruker mye ressurser på vedlikehold og drift av bygg og infrastruktur Sykehuset Telemark Sykehuset Innlandet Sykehuset Østfold Sørlandet sykehus Sykehuset i Vestfold Opptaksområde, innbyggere Ansatte, årsverk Budsjett (1000 NOK) Areal, kvm DRG Behovsindeks 113,1 % 113,5 % 109,3 % 103,0 % 106,9 % Nøkkeltall: Antall ansatte per Innbygger 0,018 0,019 0,017 0,019 0,016 Budsjett (1000 NOK) per innbygger 21,05 18,18 15,90 18,93 16,67 KVM per innbygger 1,01 0,85 0,62 0,92 0,72 DRG per innbygger 0,23 0,23 0,19 0,24 0,22 Side 18 av 58

29 6 UTFORDRINGSBILDET Helseforetak er kompetanseorganisasjoner som utfører sitt samfunnsoppdrag i skjæringspunktet mellom medisinsk utvikling, teknisk utvikling, generell samfunnsutvikling, medisinskfaglig logikk og politisk styring. Befolkningen og myndighetenes krav til helsetjenestenes kvalitet skjerpes. Sammen med stramme økonomiske rammer og begrenset tilgang på spisskompetanse stiller dette økende krav til kontinuerlig forbedring og modernisering av pasientbehandling, organisering og drift. 6.1 Viktige drivere i utviklingen De siste årene er det gjort stortingsvedtak og lagt frem stortingsmeldinger knyttet til utvikling i helsesektoren; - Stortingsmelding nr. 47 ( ): Samhandlingsreformen - Stortingsmelding nr. 9 ( ) En innbygger- en journal, om digitale tjenester i helseog omsorgssektoren. Denne meldingen fokuserer på informasjonsteknologi (IKT) sin betydning for pasientsikkerhet og kvalitet, samt en mer aktiv pasient- og brukerrolle. Formålet med meldingen er at helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, at innbyggerne skal ha tilgang på enkle og digitale tjenester og at data skal være tilgjengelige for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning. - Stortingsmelding nr. 10 ( ) God kvalitet - trygge tjenester om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Formålet med meldingen er et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud, økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring og bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser. Flere lover, forskrifter, nasjonale handlingsplaner og andre krav til tjenesten defineres av myndighetene og også av våre brukere. Tydelige politiske signaler innebærer at brukernes rolle blir styrket. Fritt sykehusvalg er en pasientrettighet som gir helseforetakene tilsvarende oppdrag. Rett bruk av prioriteringsveiledere, kort ventetid og ingen fristbrudd, er tydelige myndighetskrav. Finansiering av helseforetak knyttes til oppnåelse av kvalitetskrav og god tilgjengelighet til tjenestene. Den medisinske og teknologiske utviklingen gir nye muligheter og høyner forventningene til behandlingsresultat, samtidig som utstyr og kompetanse er begrensede ressurser. Faglige krav og medisinske/tekniske muligheter bidrar til spesialisering av avansert medisinsk behandling. Dette er en sterk sentraliserende driver som sikrer god kvalitet og pasientsikkerhet. Samtidig gir teknologisk utvikling muligheter for å utføre pasientbehandling der pasienten bor. I sum gir dette en sentralisering av høyspesialisert behandlingstilbud samtidig som enklere behandlingstilbud til for eksempel kronisk syke og pasienter med lettere psykiatriske lidelser kan desentraliseres. Helseforetakene må desentralisere det man kan og sentralisere det man må. Dette er en global trend. Gode, lokale behandlingstilbud der folk bor Høyspesialisert behandling sentralisert på færre sykehus Side 19 av 58

30 Noen av de mest aktuelle og konkrete utviklingsdriverne er: 1. Endring i befolkningens behov og forventninger - Styrket brukerrolle - Økende forventninger til kvalitet og tilgjengelighet - Offentliggjøring av sykehusenes behandlingskvalitet og pasienttilfredshet - Flere behandlingsalternativer fritt pasientvalg - Stor offentlig tilsynsaktivitet 2. Utvikling av medisinsk kunnskap, metoder og teknologi - Spesialisering og tverrfaglige behandlingsmetoder, spesielt innen kirurgi, akuttmedisin, kreft og annen avansert behandling - Beste praksis og tilstrekkelig pasientvolum gir målbart høyere behandlingskvalitet - Teknologisk utvikling mange muligheter og kostbart utstyr krever behandlingsvolum for god ressursutnyttelse - Forskning og faglig utvikling bidrar til forbedring av behandlingsresultatene 3. Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr. 47 ( ) beskriver tre hovedutfordringer samhandlingsreformen tar sikte på å møte: - Den demografiske utviklingen og endringer i sykdomsbildet - Samhandlingen mellom de ulike helsetjenestenivåene og behovet for forebygging av sykdom. - Overføring av ansvar for visse pasientgrupper fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Hovedtiltak i samhandlingsreformen: a. Kommunal medfinansiering Kommunene skal betale for en del av kostnadene ved sykehusbehandling. b. Kommunenes finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter I tillegg til den generelle kommunale medfinansieringen skal kommunene betale for sykehusopphold for utskrivningsklare pasienter. Dette gjelder foreløpig kun somatikk, men man tar sikte på å utvide ordningen til også å gjelde rus og psykiatri. c. Etablering av lokale tjenester Pasienter og brukere skal få tilbud nærmere hjemstedet. I Stortingsmelding nr. 47 uttrykkes det en forventning om at det skal etableres lokalmedisinske sentre rundt omkring i landet. Slike sentre er helsetilbud der kommuner samarbeider med sykehus om tjenester før eller etter sykehusbehandling. Sentrene skal samlokalisere tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten, og tjenestene er ment å kunne erstatte sykehustjenester. d. Øyeblikkelig hjelp Kommunene er fra 2016 pålagt ved lov å bygge opp et tilbud om døgnopphold i kommunal regi ved behov for øyeblikkelig hjelp. Selve oppbyggingen skal skje gradvis i perioden Kommunene har ansvar for å ta vare på pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp gjennom legevakttjeneste. Døgntilbudet som kommunene skal bygge opp, vil gjelde for pasienter som trenger rask behandling, men som ikke har behov for å legges inn på sykehus. Plikten til å tilby døgnopphold fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra de regionale helseforetakene, og derved helseforetakene, til kommunene i perioden 2012 til e. Samarbeid mellom kommuner og helseforetak Stortinget har lovfestet krav om at kommuner og helseforetak skal inngå samarbeidsavtaler, som skal bidra til godt samarbeid om pasienter og brukere. Side 20 av 58

31 f. Samarbeid med fastlegene Fastlegene har en viktig rolle i samhandlingsreformen, og det synes nokså klart at mange kommuner vil trenge flere fastleger. I en ny forskrift tydeliggjøres fastlegenes ansvar både for sine listepasienter og overfor kommunene. Dessuten legges det opp til at kommunene får økte sanksjonsmuligheter overfor fastlegene dersom de ikke oppfyller sine forpliktelser. g. Større ansvar for forebyggende helsetjenester Den nye folkehelseloven gir kommunene et mer formelt ansvar for beredskap og forebyggende helsearbeid, og kommunene får plikt til å kartlegge sin befolknings helsetilstand og prioritere arbeid for å forebygge sykdom. Forebyggende arbeid er ikke begrenset til helsesektoren, men skal foregå i alle samfunnssektorer. Et slagord fra Helse- og omsorgsdepartementet er å tenke helse i alt man gjør. 6.2 STHFs hovedutfordringer Sykehuset Telemark HF er det minste helseforetaket i Helse Sør-Øst med et pasientgrunnlag på innbyggere. Økende krav til behandlingskvalitet og pasientsikkerhet stiller stadig strengere krav til beredskap, kompetanse, behandlingsvolum, tverrfaglige team og utøvelse av beste praksis i pasientbehandlingen. Utviklingen er spesielt sterk for behandlingsaktivitet som krever mye avansert utstyr, tverrfaglig kompetanse og treningsgrunnlag som akuttmedisin og kirurgi. Det er et for lite pasientgrunnlag ved lokalsykehusene til å opprettholde dagens spesialiserte akutt- og døgnbehandling. Det er en stor utfordring å rekruttere høykompetent personell til dagens spredte behandlingsaktivitet. Dette innebærer at ubesatte stillinger må bemannes med kostnadskrevende vikarløsninger og at forholdene må legges optimalt til rette for å styrke rekrutteringskraften. Kapasiteten må utnyttes mer optimalt både når det gjelder kompetanse, bygg og utstyr. STHFs høykompetente fagressurser må styrkes ved at de samles på færre lokasjoner. I dag er også STHFs mange operasjonsstuer i bruk i for liten del av døgnet. Det samme gjelder annet kostbart utstyr. STHFs ressurs- og kapasitetsutnyttelse og økonomi har hatt en negativ utvikling. Høyere krav til kompetanse, tverrfaglig arbeid og beredskap knyttet til akuttfunksjon og døgnaktivitet, gir dårlig ressursutnyttelse når det er få som benytter tilbudet. STHF har et høyt ressursforbruk per innbygger i forhold til andre fylker vi kan sammenligne oss med. Ventelistene viser en svakt økende tendens. En svakere befolkningsvekst i Telemark enn i Helse Sør-Øst for øvrig gjenspeiles i inntektsmodellen og vil gi press på sykehusets økonomiske rammer i årene som kommer. STHF har for mange lokasjoner med døgnbasert drift, sett i forhold til befolkningsgrunnlaget. Lokalsykehusene har ikke tilstrekkelig befolkningsgrunnlag til å oppebære gode og effektive helsetjenester. STHF må snu trenden til en bærekraftig utvikling. For å sikre høy behandlingskvalitet, pasientsikkerhet, god ressursutnyttelse og økonomisk kontroll må modernisering av tjenestetilbudet og strukturelle endringer gjøres. Side 21 av 58

32 Svak befolkningsutvikling i Telemark Telemark har over lang tid hatt svak befolkningsutvikling. De siste 10 årene samlet sett har Telemark hatt en befolkningsvekst på 2,6 %. Det plasserer Telemark på 14. plass av Norges fylker. Til sammenligning har Buskerud hatt en befolkningsvekst på 10,6 %, Vestfold på 9,2 % og Aust- Agder på 8,3 %. Størst befolkningsvekst har det vært i Oslo på19,6 %, Rogaland på 18,7 % og Akershus på 16,5 %. Tilsvarende bilde tegnes for de siste 3 årene. Telemark har i denne 3-årsperioden hatt en befolkningsvekst på 1,6 %. Det plasserer Telemark på 15. plass av alle fylkene. Fylkene Hedmark, Oppland og Telemark hadde fødselsunderskudd. I 1990 utgjorde befolkningen i Telemark 4.06 % av landets befolkning, mens andelen var sunket til 3.38 % i En svakere befolkningsvekst i Telemark enn i Helse Sør-Øst for øvrig gjenspeiles i inntektsmodellen og vil gi press på sykehusets økonomiske rammer i årene som kommer. SSB prognose Innbyggere Estimert Innbyggere 2012 endring 10 år 2022 Tinn ,7 % Seljord ,8 % Notodden ,6 % Tokke ,3 % Kvitseid ,2 % Kragerø ,1 % Drangedal ,8 % Hjartal ,1 % Nome ,4 % Nissedal ,9 % Sauherad ,4 % Porsgrunn ,1 % Skien ,9 % Bø (Telemark) ,3 % Bamble ,9 % Fyresdal ,2 % Vinje ,8 % Siljan ,8 % ,20 % Beredskapskvalitet akuttmottak og sengeposter Dagens beredskap på lokalsykehusene både for akuttfunksjon og inneliggende pasienter er i betydelig grad basert på turnuslege alene i tilstedevakt, i tillegg til ulike bakvaktsordninger. Bakvaktsordningene dekkes til dels av egne leger, men svært ofte må vikarer leies inn for at vaktbehovet skal dekkes. I tillegg benyttes vikarer i planlagt dagbehandling fordi flere legestillinger står ubesatt, spesielt på lokalsykehusene. Kravene til kvalitet og pasientsikkerhet innebærer at dagens bemanningsmodell av akuttfunksjon og sengeposter ikke er i tråd med våre vedtatte kompetansekrav. Side 22 av 58

33 Rekruttering av legespesialister og spesialsykepleiere Det er en utvikling mot stadig mer spesialisert kompetanse og tverrfaglig arbeid i spesialisthelsetjenesten. Spisskompetent personell er en knapphetsfaktor, og det er innenfor mange fag svært krevende å dekke behovet for medarbeidere med nødvendig spesialistkompetanse. STHF har mange dyktige medarbeidere med høy kompetanse, men for at vaktordninger og beredskap skal gjennomføres godt, er STHF avhengige av å leie inn vikarer for å dekke en vesentlig del av både beredskap og behandlingsaktiviteten, spesielt i våre lokalsykehus. Utstrakt bruk av vikarer medfører uønsket variasjon og kvalitet i behandlingstilbudet. Gode fagfolk ønsker å jobbe sammen med andre gode fagfolk i fagmiljøer der det kan drives avansert behandling og faglig utvikling. Dette kan vi kun oppnå ved å samle fagmiljøene på færre lokasjoner. Ressursutnyttelse kompetanse og utstyr Dagens driftsmodell med akuttberedskap og døgnbehandling ved mange lokasjoner innebærer at en for stor del av sykehusets personellressurser (fast ansatte + vikarer), benyttes til beredskap i stedet for aktiv pasientbehandling. STHFs utstyrspark er stor ettersom mange steder skal ha samme utstyr. Vedlikehold og nødvendige oppgraderinger/ utskiftninger er kostbart. Utnyttelsesgraden av utstyr og infrastruktur blir svak med bakgrunn i liten behandlingsaktivitet pr. utstyrsenhet/lokasjon. Dette gjelder spesielt radiologisk utstyr, intensivsenger og operasjonsstuer. Standard på dagens sengeposter Sengeposter/ pasientrom i Skien tilfredsstiller ikke dagens krav til enerom med eget bad og toalett. Høy kapasitet skaper høyt forbruk For de mindre driftsstedene innebærer god og stor tilgjengelighet av spesialisthelsetilbud at grensene mellom spesialisthelsetjenestetilbudet og kommunens behandlingsansvar blir uklart. Dette innebærer at terskelen for innleggelse blir for lav og liggetidene for lange. Pasienter fra ulike kommuner, men med samme tilstand, vil dermed få ulik tilgang til spesialisthelsetjenester. I sum innebærer dette at verken målet om likeverdige tjenester eller Samhandlingsreformens intensjon om Laveste Effektive Omsorgs Nivå (LEON) innfris. Oppsummert har STHFs desentraliserte struktur for svak bærekraft både ut fra kravene til behandlingskvalitet, pasientsikkerhet, beredskap og økonomi og det vurderes derfor at endringer i tjenestetilbud og derved struktur er nødvendig. Side 23 av 58

34 7 FREMTIDENS KRAV TIL SYKEHUSETS TJENESTER Politiske myndigheter og brukermiljøer stiller stadig økende krav til behandlingskvalitet og pasientsikkerhet. Helsevesenet i Norge er en del av en global utvikling,der pasientbehandlingen i økende grad baseres på høyteknologiske løsninger og bruk av høyspesialisert fagkompetanse gjerne sammensatt i tverrfaglige behandlingsteam. Dette driver en kraftfull sentralisering av den avanserte sykehusbehandlingen spesielt synlig innenfor akuttmedisin og kirurgi. Målinger og forskning viser tydelig at de beste behandlingsresultater skapes av gode fagmiljøer med høyt pasientvolum -øvelse gjør mester. Som eksempel er dødelighet ved hjerteinfarkt redusert med 40% etter at egne hjertesentre ble opprettet. Selv om disse pasientene fra Telemark nå får lengre reiseveg og blir behandlet enten i Oslo eller Agder, har overlevelsen for infarktpasientene altså økt betydelig. Kvalitet i behandlingstilbudet er dokumentert viktigere enn avstand. Pasientene som trenger planlagt (elektiv) behandling er i ferd med å bli krevende mobile kunder, som selv velger å få behandling der dokumentasjonen viser at behandlingsresultatene er best. Dette innebærer at STHF må levere helsetjenester av dokumentert høy kvalitet. For å sikre dette må STHF modernisere tjenestetilbudet og øke vår behandlingsaktivitet i takt med helsesektorens generelle utvikling. 7.1 Krav, føringer og prioriteringer i styrende dokumenter Lov om Helseforetak mv (2001) Lov om Spesialisthelsetjeneste (2001) Pasientrettighetsloven Lov om psykisk helsevern Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr.47, 2009 Nasjonal helse- og omsorgsplan, Helse Sør-Øst (HSØ). Plan for strategisk utvikling HSØ styrevedtak 108:2008 om pasientbehandling Årlig oppdrags- og bestillerdokument fra Helse Sør-Øst Pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten er styrt av et tydelig og detaljert offentlig regelverk. Det finnes 58 nasjonale faglige retningslinjer og langt flere anbefalinger og retningslinjer som er utarbeidet av de fagmedisinske miljøer selv. På under Utviklingsplan finnes aktuelle lenker. 7.2 Kvalitet og pasientsikkerhet Krav til sykehusets tjenester som beskrevet i Spesialisthelsetjenesteloven er at de er virkningsfulle (fører til helsegevinst) er trygge og sikre (pasientsikkerhet) involverer brukere og gir innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelige og rettferdig fordelt For å oppnå disse målene arbeider vi systematisk med kvalitetsforbedring, både gjennom standardiseringsarbeid, god avvikshåndtering og interne revisjoner. Gode systemer og rutiner kan legge til rette for at møtet mellom pasient og behandler skal bli best mulig. Respekt, trygghet og kvalitet er våre kjerneverdier og skal gjenspeiles i all pasientkontakt og mellom våre medarbeidere. Side 24 av 58

35 Vi vektlegger god kommunikasjon både internt og med våre samarbeidspartnere, slik at rett informasjon er tilgjengelig for behandlerne når de trenger den og at pasienten opplever en så sømløs tjeneste som mulig. Pasientenes medvirkning og medbestemmelse i egen behandling og bruk av pårørende som ressurs er en forutsetning for både kvalitet og pasientsikkerhet. Ikke minst vil bruk av deres erfaringer med tjenestene, både på godt og vondt, være en suksessfaktor for forbedringsarbeidet. Oppdatert informasjon om STHF sitt forbedringsarbeid, målinger og resultater innen kvalitet og pasientsikkerhet finner du på Strategi for behandlingskvalitet og faglig nivå er at våre tjenester er preget av: Høy pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser Satsning på systematisk kvalitetsforbedring Åpenhet og en aktiv pasient- og brukerrolle 7.3 Vedtatte kompetansekrav STHF har vedtatt et faglig ambisjonsnivå som ikke bare skal være forsvarlig, men godt og robust slik at behandlingsvirksomheten skal tillates å ha en viss variasjon uten at grensen for forsvarlighet utfordres. Akuttmottak; STHF har vedtatt at alle våre akuttmottak skal bemannes av minimum vaktkompetent lege i spesialisering (LIS-lege) i tilstedevakt 24/7. Døgnbehandling; STHF har vedtatt at alle våre lokasjoner der det drives døgnbehandling skal bemannes av minimum vaktkompetent LIS-lege i tilstedevakt 24/7. Ortopedi; STHF har dispensasjon fra Helse Sør-Østs vedtak om funksjonsfordeling for ortopedisk virksomhet inntil sommeren Administrerende direktør har med bakgrunn i Helse Sør-Østs vedtak, som er basert på faglig anbefaling, vedtatt følgende krav til de enheter på Sykehuset Telemark der ortopediske inngrep skal utføres: Krav til anestesi nivå to; kunne drive respiratorbehandling og behandling av en-organ svikt på døgnbasis. Ortopedivirksomhet skal baseres på minst to ortopeder som arbeider i lag og at den enkelte ortoped årlig bør ha et volum på operasjoner av samme slag. Side 25 av 58

36 7.4 Behandlingsbehov og kapasitet Behov for spesialisthelsetjenester i en befolkning gjenspeiles i en behovsindeks. Denne er beregnet av Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) og er stabil for Telemark i planperioden. Behovsindeksen er beregnet ut fra antall innbyggere i STHFs opptaksområde, Telemark fylke. Befolkningsutviklingen i Telemark er svak med en estimert vekst på 0,6 % i perioden (kilde SSB). I tillegg påvirker alderssammensetning, utdanningsnivå, sykefravær, uføregrad, levekårsindekser behovsindeksen. STHFs økonomiske rammer påvirkes av behovsindeksen. Basert på forventet befolkningsutvikling og behovsindeks er det estimert et stabilt behandlingsbehov og behandlingsaktivitet i Telemark i planperioden. Behovsindeksen for somatikk er estimert til 113 % og for psykiatri til 105 %. Forbruket av somatiske spesialisthelsetjenester i Telemark var i 2013 kun 1,5 % høyere enn behovsindeksen på 113 % tilsier, og er med det på fylkesbasis relativt godt harmonisert med beregnet behov. Vi kan kun forvente en liten aktivitetsreduksjon de kommende årene. For psykiatrien er også forbruk og behov relativt godt harmonisert på fylkesnivå. For både somatikk og psykiatri er det opp mot 10 % variasjon mellom forskjellige kommuners forbruk i forhold til beregnet behovsindeks. Dette skyldes at høy tilgjengelig kapasitet på våre lokalsykehus stort sett blir utnyttet. Dette indikerer at pasienter som burde fått et tilbud i hjemkommunen til en viss grad får tilbudet på lokalsykehuset i stedet. Dette gjelder i hovedsak pasienter med medisinske tilstander og rehabiliteringsbehov etter annen behandling. Det er et mål at dette forbruket normaliseres. Aktivitetsutvikling somatikk Behovsanalyser, gjennomført av Helse Sør-Øst, viser at det fremdeles er et behov for å redusere medisinsk aktivitet og øke planlagt kirurgisk aktivitet innenfor de samme totale rammer. Frem til 2016 forventes det at medisinske tilstander i økende grad skal behandles i hjemkommunen, i tråd med Samhandlingsreformen. Dette gir en svak nedgang i estimert aktivitet for medisin for Sykehuset Telemark i planperioden. Kirurgi vurderes å skulle øke aktiviteten (antall behandlede pasienter) tilsvarende reduksjonen i medisinsk aktivitet. Samlet sett opprettholder somatiske klinikker tilnærmet stabil aktivitet i planperioden. Diagnoserelaterte grupper (DRG), er et kodeverk for somatisk aktivitet som også angir aktivitetsnivå, er i planperioden anslått til stabilt DRG pr. år. Antall pasientbehandlinger vil øke ved at behandlingen vris fra døgnbehandling til mer dag og poliklinisk behandling i planperioden. Aktivitetsutvikling psykiatri Dimensjonering av behandlingstilbudene skal være i samsvar med behovsindeksen. Døgnbehandling på DPS nivå skal reduseres marginalt og aktivitetstallene innen de ambulerende og polikliniske tjenestene tilsier at disse må styrkes for å dekke befolkningens behov. Side 26 av 58

37 7.5 Fremtidig samhandling med kommunene I tråd med føringer i Samhandlingsreformen etableres nå Lokalmedisinske sentre (LMS) og Helsehus mange steder i Norge. Dette gjøres for å dekke lokale behov og samle et bredt spekter av helserelaterte aktiviteter både somatikk og psykiatri, til befolkningen, enten dette er i en bydel, i en kommune eller på et større tettsted. LMS kan, i tillegg til dagbaserte sykehustilbud, ha et bredt spekter av både private og kommunale tilbud som; Helse- og velferdssenter Fastlegekontorer Dagrehabilitering Døgnrehabiltering Korttidsplasser Sykehjemssenger/ forsterkede sykehjemssenger Ø-hjelpssenger Kronikertilbud på veg hjem fra sykehus tilbud Bedriftshelsetjeneste Alternative behandlingsmetoder Hospice avdeling Privat sykehusdrift Rus og kronikertilbud Fysio/ergo-tjenester Tannhelsetjeneste Jordmor/barsel tilbud Lærings- og mestringssenter Treningssenter Preste- og diakonitjeneste Lokalisering av aktivitet i brukerforeninger Mange etablerte LMS har et betydelig antall senger for ulike pasientgrupper. Mange steder i Norge pågår det i øyeblikket store byggeprosjekter for å etablere kommunale/interkommunale LMS. STHF vil etter beste evne legge forholdene til rette for opprettelse av LMS i sykehusets bygningsmasse, enten dette er i Kragerø, Seljord eller på Rjukan. 7.6 Krav til kontinuerlig modernisering og omstilling Helseforetak er organisasjoner i kontinuerlig endring. Utviklingsplanen beskriver modernisering av tjenestetilbudet og derved noen konkrete strukturelle grep de nærmeste årene for å sikre bærekraftig utvikling. Omstillingsbehovet knyttet til de strukturelle endringene er i hovedsak relatert til tre områder; endringene på Rjukan, i Kragerø og i Porsgrunn. For Rjukan og Kragerø er omstillingsbehovet og prosessen beskrevet i egne avsnitt. For Porsgrunn er avstanden til Skien liten og behovet for omstilling kan gjennomføres over flere år. Detaljvurderinger av dette er derfor ikke gjort i Utviklingsplanen, men vil utarbeides på et senere tidspunkt. I tillegg til de omstillingsprosesser som er konsekvens av Utviklingsplanen, vil administrasjonen løpende måtte vurdere driftsmessige tilpasninger med bakgrunn i faglige og økonomiske behov, herunder årlige krav gjennom Oppdragsdokumentet fra Helse Sør-Øst. For å sikre gode omstillingsprosesser enten disse er initiert av Utviklingsplanen eller operative behov, er det sammen med organisasjonene utviklet prosedyrer og prosessbeskrivelser for omstilling i STHF. Side 27 av 58

38 7.7 Omstillingsarbeid i STHF I endringsprosesser som får følger for ansatte, skal det utvises respekt og det skal tas hensyn til ansattes situasjon. Informasjon og åpenhet skal ivaretas ved medvirkning og involvering. Alle skal behandles på en ryddig og profesjonell måte. Det er til en hver tid gjeldende lov og avtaleverk som skal følges, og de tillitsvalgte og vernetjenesten involveres aktivt for at prosessene skal bli så gode som mulig. Sykehuset Telemark har i samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten utarbeidet en egen Retningslinje for organisasjonsendringer og omstillingsprosesser for Sykehuset Telemark. Retningslinjen er revidert i 2014, og det er bl.a. innarbeidet en modell for risikoanalyse av arbeidsmiljøet i retningslinjen. Omstillingsretningslinjen er behandlet i direktørens ledergruppe og i AMU. Retningslinjen vil være førende for det omstillingsarbeidet som må gjøres for å tilpasse organisasjonen. Det er også utarbeidet en egen informasjonsbrosjyre til alle ansatte som blir berørt av omstilling. Den til enhver tid gjeldene Omstillingsavtale for Helse Sør-Øst vil være overordnet denne retningslinjen. Omstillingsprosessene vil være krevende for alle som berøres. Det er derfor viktig at rollene er klare. I retningslinjen beskrives det tydelig hvilke prosesser som skal gjennomføres og hvilke ansvarsforhold som gjelder ved STHF i omstillingsprosesser. For at lederne ved sykehuset skal være best mulig forberedt, og for at de skal ha best mulig kompetanse i forhold til omstillingsprosesser, holder HR-avdelingen kurs i omstillingsarbeid for ledere. Det lages en egen plan for hvordan HR-avdelingen på best mulig måte kan understøtte og være gode rådgivere for linjeorganisasjonen i omstillingsarbeidet. Bedriftshelsetjenesten vil også kunne veilede og bistå ledere og ansatte både i form av individuelle samtaler, gruppesamtaler og erfaringsdeling. De 12 prinsippene for involvering og medbestemmelse som Helse Sør-Øst har utarbeidet, og som også er vedtatt ved Sykehuset Telemark, skal følges. Disse prinsippene bygger på avtaleverk som Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen i Spekter. Side 28 av 58

39 8 ANBEFALING 8.1 Driftsutvikling og kontinuerlig forbedring Konsekvenser av kompetansekrav knyttet til gode og likeverdige tjenester STHF skal sørge for god og likeverdige spesialisthelsetjenester til Telemarks befolkning. Ved å sette nødvendige krav til kompetanse for å gi tjeneste av god kvalitet og pasientsikkerhet, sikrer vi en likeverdig tjeneste til pasientene våre. Ved at turnuskandidater ikke skal motta, eller vurdere, pasienter alene i våre akuttmottak og døgnsenger, sørger vi for at pasientene får like god tilgang til tjenester av god kvalitet uavhengig av bosted, alder, kjønn, etnisitet og økonomisk evne. Brukerorganisasjonene har lenge støttet denne faglige anbefalingen og har vært klare i sin tilråding at kvalitet er langt viktigere i nærhet. Dette handler om likeverdighet i tilgang til tjenester av høy kvalitet. Faglig trygghet og utvikling skjer i robuste fagmiljø som vektlegger kunnskapsutvikling i et fellesskap. Krav til at leger skal være del av et faglig fellesskap og samarbeide om kompetansekrevende og kapasitetskrevende inngrep, bidrar til at pasientsikkerheten styrkes. Man hjelper og lærer av hverandre og skaper derved en kultur for beste medisinsk praksis og god og sikker behandling av pasientene. For at legene som arbeider med akuttmedisin eller ivaretar pasienter som må være inneliggende i sykehus skal ha god kompetanse, må de være del at et fagmiljø og behandle et tilstrekkelig antall pasienter. Det innebærer at sykehusets opptaksområde må være av tilstrekkelig størrelse for at det skal være grunnlag for å ha akuttmottak eller døgnbehandling ved sykehuset. Over halvparten av pasienter som innlegges i sykehus, kommer som akutt syke til akuttmottak og blir lagt inn som øyeblikkelig hjelp pasienter. Av disse er ca 3-4 % meget akutt «blålysmedisin» med behov for meget rask hjelp fra spesialisert tverrfaglig kompetanse på et meget høyt nivå. Når pasienter har behov for sykehusinnleggelse kan det også være en forverring av en kjent tilstand, men med et behov for utvidet diagnostikk, spesialistbehandling eller at det er en risiko for alvorlig forverring og komplikasjoner kan oppstå slik at pasienten må observeres på sykehus. Veldig mange av pasientene som har behov for sykehusinnleggelse har en akutt alvorlig og uavklart tilstand, og har derved behov for spesialistvurdering, god diagnostikk og rask behandlingsstart. I følge Samhandlingsreformen skal kommunene etablere øyeblikkelig hjelp tilbud for sine innbyggere innen utgangen av Pasienter med forverring av kjente tilstander, eller som har behov for observasjon uten å være i behov av sykehusinnleggelse, skal få tilgang til denne tjenesten. Pasienten kan være innlagt i en kommunal øyeblikkelig hjelp seng i inntil tre dager. Det er kompetansekrav krav om at det skal være sykepleier tilstede 24/7 og at lege kan tilkalles innen kort tid. Det er ikke krav om at lege må ha tilstedevakt, og mange kommuner har tolket denne tilkallingstiden til å være 30 min, slik det er anbefalt ved legevaktstjeneste. Akuttmottak. Helsetilsynet har i flere år påpekt at det tar for lang tid før pasienter tilses av lege med god nok kompetanse i akuttmottak. Flere sykehus, bla. Akershus Universitetssykehus, St. Olavs hospital, Sykehuset Innlandet og Sykehuset Østfold, arbeider nå for å styrke kompetansen til leger som mottar akutt syke pasienter. Fra september 2014 vil STHF bemanne akuttmottaket i Skien med akuttleger (overlegekompetanse), slik at pasientene som kommer til Telemarks allsidige akuttsykehus skal raskt bli vurdert av lege med god kompetanse i akuttmedisin og derved innfri de kvalitetskrav som er satt for tjenesten. I helsedirektoratets forslag til nytt system for spesialistutdanning ved norske sykehus, ønsker man å innføre en egen spesialitet i mottaksmedisin, bygget på spesialiteten indremedisin. Fagutvalget for akuttmedisin i HSØ anbefaler at det minst må være lege i spesialisering med 2-4 års erfaring i et akuttmottak. Akutt syke pasienter må få raskt tilsyn av erfarne leger for å få riktig medisinsk vurdering og deretter starte behandling så tidlig som mulig. Dette er bakgrunnen for at STHF stiller som kompetansekrav at det minst skal være vaktkompetent lege i spesialisering tilstede i våre akuttmottak. Turnusleger vil også delta i akuttmottaksarbeid, men ikke som eneste leger tilstede. Side 29 av 58

40 Døgnsenger. Når pasienter blir lagt inn på sykehus, enten det er for planlagt behandling eller akutt, har mange behov for å observeres i forbindelse med behandling eller sykdomsutviklingen. Pasientene må observeres over tid og legges derfor i seng over natten, med tilsyn. Endringer i pasientens tilstand som følge av behandlingseffekt, manglende effekt eller ved utvikling av komplikasjoner, må følges tett. Her er god observasjonsmetodikk hos sengepostenes sykepleiere viktig. Når de observerer endringer som ikke er i tråd med forventet godt forløp, eller akutte forverringer oppstår, er det helt avgjørende at leger med vaktkompetanse har tilstedevakt og kan tilse og eventuelt raskt behandle pasienten. Derfor stiller STHF krav til at de leger som skal sørge for god kvalitet i dette arbeidet er vaktkompetente og derved har tilstrekkelig erfaring til å vurdere pasientenes tilstand, behov for behandling og ikke minst om flere legespesialister må se til pasienten. Dette kravet til kompetanse skal innfris ved alle de lokasjoner STHF har døgnaktivitet for å sikre gode og likeverdige tjenester til våre pasienter. Journalgjennomgang tilsier at inneliggende sykehuspasienter relativt ofte kan få akutt forverret tilstand som krever rask inngripen av personell med kompetanse og erfaring. Systematisk kvalitetsforbedring Standardiserte arbeidsprosesser og et gjennomarbeidet levende prosedyreverk tilgjengelig for medarbeiderne, øker kvalitet i tjenesten og bedrer vår pasientsikkerhet. Innføring av standardiserte behandlingslinjer skal sikre beste medisinske praksis. STHF ønsker å være en lærende organisasjon, der god systemkvalitet legger grunnlaget for god pasientbehandling og faglig utvikling. Pasientsikkerhetskampanjens satsingsområder er implementert i STHF og STHF skal fortsatt sørge for en god pasientsikkerhetskulturutvikling. IKT Våre elektroniske verktøy støtter god pasientadministrasjon, dokumentasjon og informasjonsflyt. Felles arbeidsprosesser og elektronisk arbeidsflyt utvikler organisasjonen. Store regionale satsninger vil kreve mye av det enkelte HF for å ta systemer/program i bruk på en optimal måte og realisere gevinster. Det er fortsatt store utfordringer på arkitektur og plattform i den regionale utrullingen av standardiserte systemer. Derfor er IKT kompetansebehov i STHF et satsingsområde, slik at organisasjonen har kunnskap innen arkitektur, systemintegrasjon og ikke minst systemforståelse. 8.2 Sykehusområdet Vestfold og Telemark Sykehuset Telemark er i felles sykehusområde som Sykehuset i Vestfold. De to foretakene er selvstendige organisasjoner, men for de tjenester som krever et opptaksområde på innbyggere for at det er tilstrekkelig pasientvolum for å gi god kvalitet, ha rett kompetanse og nødvendig utstyr og areal, skal vi samarbeide. Nåværende funksjonsfordeling mellom STHF og SiV beholdes uforandret i Utviklingsplanens virkeperiode. Side 30 av 58

41 8.3 Delregionale oppgaver for hele Helse Sør- Øst området De fire nåværende oppgavene STHF har delregionalt ansvar for videreføres i planperioden. Plastikkirurgi Medisinsk genetikk Fertilitetsbehandling Arbeidsmedisin Disse behandlingstilbudene representerer viktige tilbud til pasientgruppene. STHF har over lang tid utviklet spesialkompetanse og behandlingsopplegg som gir høy pasienttilfredshet. Spisskompetanseområder som dette skaper grunnlag for forskning og utvikling, styrking av sykehusets omdømme og bidrar til økt rekrutteringskraft. De delregionale oppgavene er økonomisk selvbærende. 8.4 Somatisk behandlingstilbud Anbefalt løsning konsentrerer ressursbruk til to døgnsykehus med akuttfunksjon, døgnbehandling og kirurgi. Dette vil gi styrket bærekraft og grunnlag for å innfri stadig økende krav til behandlingskvalitet, pasientsikkerhet, kompetanse i første møte med pasienten og en robust beredskap. Konsentrasjon i færre enheter vil også styrke faglig robusthet, rekrutteringskraft og redusere behovet for vikarinnleie. Anbefalt løsning vil bedre ressursutnyttelsen for spesialistkompetanse ved at ressursbruk konverteres fra inaktiv beredskapstid til aktiv behandlingstid. Utnyttelsesgraden av bygg, operasjonsstuer og øvrig utstyr vil øke. Anbefalt funksjonsfordeling av de somatiske behandlingstilbud Notodden: Rjukan: Kragerø: Skien: Porsgrunn: Nordagutu: Lokalsykehus med indremedisinsk og kirurgisk akuttfunksjon for Notodden, Sauherad, Hjartdal, Bø, Kviteseid, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje. Kirurgi, ortopedi og medisin. Dag- og døgntilbud. Akuttmottak med vaktkompetent lege i 24/7 tilstedevakt. Lokalsykehus med et bredt poliklinisk dagtilbud både for kirurgi, ortopedi og medisinske behandlingsområder inklusiv radiologi og lab. Dialyse og kreftbehandling. Samarbeid med private avtalespesialister og kommunale/eksterne helseaktører. Lokalsykehus med et bredt poliklinisk dagtilbud både for kirurgi, gynekologi og medisinske behandlingsområder inklusiv radiologi og lab. Dialyse og kreftbehandling. Samarbeid med private avtalespesialister og kommunale/eksterne helseaktører. Sentralsykehus med allsidig akutt og traumefunksjon for hele Telemark. Lokalsykehus for Skien, Porsgrunn, Kragerø, Drangedal, Siljan, Bamble og Nome. Nissedal og Fyresdal skal akuttmedisinsk til Agder, for øvrig skal de til Skien. Bredt spekter av kirurgiske og medisinske behandlingstilbud. Styrking av legekompetanse i akuttmottak med vaktkompetent lege og akuttleger med spesialkompetanse i akuttmedisin (overlegekompetanse). De fire delregionale fagoppgavene. Medisinske støttetjenester. Ingen somatisk virksomhet Døgn og poliklinisk habilitering/rehabilitering av sykelig overvekt. Side 31 av 58

42 8.5 Psykiatri og rus behandlingstilbud Behovet for helsetjenester innen psykiatri og rusbehandling er økende. Det er et økende antall pasienter med livsstilssykdommer, herunder rusproblemer med samtidig psykisk lidelse. Den desentraliserende faglige utviklingen med en vridning av tjenester fra døgnbehandling til mer poliklinikk og ambulante tjenester vil fortsette. Godt samarbeid med kommunehelsetjenesten er helt sentralt for å yte gode tjenester til pasienter både innen barne- og ungdomsfeltet, rusomsorgen og i voksenpsykiatrien. Døgntilbudet ved DPS Notodden - Seljord Det er gode faglige begrunnelser for fortsatt å satse på en desentralisert døgnbasert psykiatritjeneste med døgntilbud både på Notodden og i Seljord. Dette framkommer tydelig fra fagmiljøene og en rekke høringsinstanser som er opptatt av å bevare døgntilbudet i Seljord. I en helhetlig vurdering anbefales det å beholde eksisterende døgntilbud i Seljord og på Notodden. Det må legges til grunn at driften må ha samme krav til faglig robusthet, rekruttering og utdanning av spesialister som øvrige enheter i sykehuset. Anbefalingen innebærer at utviklingsplanen dermed ikke foreslår noen endringer av dagens driftsmodell eller organisering for psykiatritilbudet ved STHF. Tjenestetilbudet knyttet til øyeblikkelig hjelp rus Flere av høringsinstansene er bekymret for tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere i fylket. Det pekes på at utfordringene på rusfeltet ikke er godt nok koordinert mellom sykehuset, Borgestadklinikken og kommunene, og at tilbudet bør planlegges og utvikles i et tettere samarbeid med kommunene. Det er nødvendig å sikre at pasienter med alvorlige rustilstander får en koordinert oppfølging av sin tilstand, både fra somatisk spesialisthelsetjeneste, TSB og psykisk helsevern. I en akuttfase kan det være vanskelig å vurdere behov for videre oppfølging. Å dele ansvaret for øyeblikkelig hjelp på flere instanser innebærer en risiko for fragmentering av ansvar. Det må etableres forpliktende avtaler mellom kommuner, Borgestadklinikken og STHF for å sikre tilstrekkelig kapasitet og et helhetlig godt pasienttilbud til rus-pasienter i Telemark. Det er iverksatt arbeid med å få på plass et styrket samarbeid med Borgestadklinikken, i en dialog der også Helse Sør-Øst bidrar. Administrasjonen vil presentere forslag til løsning og handlingsplan i fjerde kvartal Side 32 av 58

43 9 FLYTTING AV SOMATISK AKTIVITET FRA PORSGRUNN TIL SKIEN 9.1 Areal- og funksjonsbehov Flytting av somatiske poliklinikker og dagavdelinger fra Porsgrunn til Skien utløser behov for areal i Skien. Totalt utgjør behov for økning i areal i størrelsesorden kvm i Skien. Dette erstatter dagens kvm i Porsgrunn. For å imøtekomme arealbehovet anbefaler administrasjonen at det oppføres et nytt sengebygg. Dette sengebygget skal i hovedsak huse nåværende sengeposter i Skien. Eksisterende sengepostbygg (Nordfløyen) skal deretter rehabiliteres til hensiktsmessige arealer for somatisk dagaktivitet fra Porsgrunn. Det er et lenge erkjent behov for modernisering og oppgradering av dagens sengerom. Sengebygget i Skien innfrir ikke dagens krav til moderne sykehusdrift og pasientservice. Eksempelvis innebærer dette krav til enkeltrom med bad og toalett. Endringene som kreves for å oppgradere kvaliteten på sengepostene i Skien er allerede i 2011 planlagt i felles områdeplan med Sykehuset i Vestfold, og er beskrevet i vedtatt ØLP for de to siste årene. 9.2 Byggeprosessen Administrasjonens vurdering er at byggeprosessen i Skien bør deles i to; 1. Bygging av nytt sengebygg knyttet sammen med gangbro vest for nåværende bygningsmasse. Planlegges og bygges i perioden Det påregnes to års byggetid i tillegg til planlegging og søknadsprosesser. Det er startet konseptfaseplanlegging for nytt sengebygg for å sikre godt beslutningsgrunnlag. Sak fremmes for styret innen utgangen av Sengebygget er foreløpig planlagt med sengeposter i 5 etasjer og en underetasje med tekniske rom. Totalt vil denne romme 150 moderne en-sengs rom med bad og toalett. Bygget er planlagt plassert i tilknytning til behandlingsbygget. En stor fordel med denne løsningen er at dagens drift av sykehuset i Skien kan foregå nær uforstyrret inntil aktiviteten i dagens sengefløy flyttes over i nytt bygg 4. kvartal Ombygging av Nordfløyen i Skien vil gjennomføres for å dekke behovet for poliklinikker og øvrig dagbehandling for pasientbehandlingen som i dag foregår i Porsgrunn. Istandsetting av arealer anbefales ved ombygging av 3-4 etasjer i Nordfløyen som blir ledige etter at sengepostene har flyttet inn i nytt sengebygg. Planprosessen må gjennomføres med god involvering. Det estimeres ett års ombyggingsprosess fra Nordfløyen er fraflyttet til innflytting av aktivitet fra Porsgrunn kan gjennomføres. Tidsplanen er dermed anbefalt forskjøvet med 12 måneder, slik at flytting er gjennomført innen Høringsinnspillene gir massiv støtte til planen, forutsatt god brukermedvirkning i etablering av nye lokaliteter i Skien. Side 33 av 58

44 9.3 Løsningsskisse sengebygg Illustrasjon som viser nytt sengebygg i forhold til eksisterende bygningsmasse i Skien. Nytt sengebygg Behandlingsbygg Nordfløy Administrasjonsbygg Side 34 av 58

45 10 AKUTTFUNKSJON OG DØGNBEHANDLING FLYTTES FRA KRAGERØ TIL SKIEN 10.1 Samarbeid med Kragerø Kommune Det ble etablert en arbeidsgruppe med representanter fra STHF og Kragerø kommune, for å utrede hvordan tjenestetilbudet i Kragerø sykehus kan utvikles i tett samarbeid mellom sykehus og kommune, for å gi gode helsetjenester til befolkningen i området. Ordfører og sykehusdirektør har gitt mandat og besluttet at arbeidet skal baseres på følgende dokumenter; Høringsdokument for Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF Vurdering av innspill i høringssvaret fra Kragerø kommune Stortingsmelding 47 (Samhandlingsreformen) Rapporten er i sin helhet vedlagt Utviklingsplanen (Vedlegg 6). Arbeidsgruppen har utviklet en skisse til ulike helseaktiviteter som kan utføres i Kragerø Sykehus arealer, i samarbeid mellom Kragerø kommune, STHF og private aktører. Vesentlige elementer fra arbeidsgruppens rapport er hensyntatt i denne anbefalingen Pasientstrømsanalyse Dagens medisinske akuttmottak i Kragerø tar imot en selektert gruppe pasienter uten livstruende tilstander. Innleggende lege, AMK og ambulansetjenesten vurderer hvilke pasienter som skal transporteres direkte til akuttmottak i Skien. Inneliggende pasienter ved Kragerø sykehus har gjennomsnittlig lengre liggetid enn ved Skien sykehus på tross av at tilstander med lav alvorlighet behandles. Befolkningen i Drangedal, Bamble og Kragerø benytter i stor grad Skien sykehus som lokalsykehus for behandling av alle alvorlige tilstander. STHF vurderer at dagens praksis i en viss grad dekker behovet for pasienter på et normalt kommunalt omsorgsnivå. Det er gjennom sommerstengning av sengeposten i Kragerø, der alle pasienter i sommerferien ble lagt inn på Skien sykehus, erfaring som gir godt grunnlag for å estimere sengebehovet. Estimert sengebehov på seks medisinske senger ved Kragerø sykehus er vurdert ut fra at nåværende praksis tilpasses en utvikling i tråd med Samhandlingsreformen. Somatiske pasienter til Kragerø sykehus (ex.rehabilitering) Innleggelser Ø-hjelp Innleggelser Planlagt Innleggelser Totalt Totalt antall Liggedøgn Antall medisinske innleggelser Side 35 av 58

46 10.3 Anbefaling Kragerø sykehus o Tilpasset akuttfunksjon for indremedisin avvikles innen Legevakten synes godt lokalt forankret i allmennlegekorpset i Kragerø og denne stabile kompetanse og lokalkunnskapen gir trygghet for pasientene lokalt. Allmennlegene i Kragerø støtter nedleggelsen av akuttfunksjonen i Kragerø. Medisinsk klinikk vurderer at ankomster av pasienter som følge av avviklet akuttfunksjon ikke gir merkbar kapasitetsutfordring ved overføring til Skien. Plan for styrket kapasitet i ambulansetjenesten er omhandlet i eget kapittel. o o Sengepost med seks sykehussenger og evt. tre kommunale øyeblikkelig-hjelp senger Sengeposten driftes av sykehuset frem til Kragerø og Drangedal kommuner vil søke om etablering av kommunale øyeblikkelig hjelp senger mars Disse er tenkt etablert i samme areal som medisinsk sengepost som et første alternativ. Vurdert sengebehov i indremedisin for befolkningen i Kragerø og Drangedal er seks senger. Fra høsten 2015 vil sykehusets sengebehov dekkes i Skien sykehus. Kragerø kommune har anledning til, i kommunal regi, å videreføre et ønsket antall senger for å dekke behov innen rehabilitering, utskrivingsklare pasienter samt øyeblikkelig hjelp. Disse kommunale sengene kan driftes i arealene til Kragerø sykehus dersom dette ønskes. Fremtidig planlagt sykehustilbud (dagbehandling og poliklinikk) i Kragerø STHFs ambisjon er å desentralisere så mange behandlingstilbud som mulig. Det er derfor planlagt videreført et bredt sykehustilbud på dagtid; dialyse, cellegiftbehandling og spesialistpoliklinikker, røntgen og laboratorietjeneste. Det vil løpende vurderes ut fra pasientbehov og tekniske muligheter om ytterligere desentraliserte tilbud kan opprettes. Side 36 av 58

47 Behandlingstilbud (Fagansvar Skien) Dagbehandling Beskrivelse 1 Dialyse Lokal overlege og/eller kompetent LIS ivaretar daglig tilstedeværelse. Dedikerte sykepleiere foretar behandling. 2 Cytostatika behandling (Cellegift) Lokal overlege og/eller kompetent LIS ivaretar daglig tilstedeværelse. Dedikerte sykepleiere foretar behandling. Polikliniske tjenester 6 Skade poliklinikk Omfang og tilbud må utredes nærmere i samarbeid med kommunens legevaktstilbud, spesielt aktuelt i ferier med høy ferie og fritidsaktivitet 7 Lunge poliklinikk Etableres etter behov for lokale pasienter 8 Hjerte poliklinikk Fortsetter som i dag 9 Diabetes poliklinikk Fortsetter som i dag 10 Gastro poliklinikk Fortsetter som i dag 11 ØNH poliklinikk med Privat avtale videreføres audiograf 12 Nefrologisk (nyre) Fortsetter som i dag poliklinikk 13 Gynekologisk poliklinikk 1 dag i uken som i dag og som avtalt med HSØ for avtalespesialist i Porsgrunn 14 Eldremedisinsk Fortsetter som i dag, men må vurderes ut fra pasientbehovet poliklinikk 15 Kirurgisk poliklinikk Ortopedisk tilbud. Generell kirurgi dekkes ved lokal avtale 16 Andre medisinske Dekkes etter lokalt behov og forespørsel poliklinikker 17 Medisinske støttetjenester Lab og Røntgen Lokal prøvetaking og enklere lokale analyser Samarbeid med Skien/Notodden Røntgen tilbud 5 dager/uke CT/UL etter behov med radiolog en dag i uken Både dialyse og cellegiftbehandling krever raske analysesvar for å kunne starte behandling. Blodprøvetaking og enklere analyser foretas i Kragerø. Skjelettrøntgen, thorax (bryst) og eventuelt oversikt abdomen (mage/tarm) vil foregå som i dag. Enkel CT vil være tilgjengelig så lenge dagens utstyr gir tilfredsstillende nok faglig kvalitet ut fra behovet. Ultralyd gjøres en dag i uken Omstilling ved Kragerø sykehus Omstilling som følger av Utviklingsplanen vil gjennomføres i tråd med retningslinjer fra Helse Sør- Øst og STHF. Erfaringene er svært gode i forhold til den nå gjennomførte og avsluttede omstillingsprosessen ved stenging av ti senger ved samme sengeenhet. De berørte medarbeiderne ved sengenheten og servicetjenestene vil kunne tilbys jobb ved klinikkene i Skien. Dette kan skje innenfor normal omstilingsramme i og med en reiseavstand som er innenfor akseptabel grense. Per mai 2014 ser det ut som om alle, med unntak av ett årsverk for en lege i spesialisering kan tilbys jobb ved STHF. Side 37 av 58

48 Omstilling Kragerø sykehus inkl. service og medisinske støttetjenester Kragerø sykehus: Fase og Fase > Faktisk Fase 1 og Profesjon Årsverk Etter per reduksjon senger sommer 2014 Etter avvikling hele sengeposten sommer '15 Status > Innplasseres egen klinikk Innplasseres annen klinikk Overtallige Årsverk Overlege 2,0 2,0 2,0 LIS-leger 3,0 3,0-1,0 1,0 1,0 Sykepleiere ink. 15,0 15,0 9,0 enhetsleder 6,0 Hjelpepleiere 1,5 1,5-1,5 Fysioterapeut 0,4 0,4-0,4 Ergoteraput 0,2 0,2-0,2 Lab/røntgen (MSK) 7,4 7,4 3,0 4,4 Serviceklinikken 7,4 5,9 3,5 3,9 Seksjonsleder 1,0 1,0 1,0 Total 37,9 36,4 15,5 20,2 1,2 1,0 Videreutvikling av tilbudet ved Kragerø sykehus En arbeidsgruppe med ressurser fra både Kragerø kommune og STHF har skissert konkret innhold i en videre driftsmodell for Kragerø sykehus med et bredt spekter av offentlige og private helsetilbud. Rapporten er vedlagt i sin helhet i vedlegg 6. STHF vil legge forholdene optimalt til rette for at Kragerø sykehus kan bli en arena for innovativt samarbeid mellom ulike helseaktører til befolkningen og pasientenes beste. En slik felles arena vil kunne være en nyskapende virksomhet der både privat kirurgisk aktivitet, avtalespesialister, legevakt, fastleger, fysio- og ergoterapi, rehabilitering med ulike dag- og døgntilbud kan samlokaliseres under samme tak. Både psykiatri, rus og somatikk vil ha plass i en slik nyskapende modell. STHF vil kunne initiere og koordinere videre aktivitet knyttet til et slikt driftskonsept, eventuelt gjennom en egen definert koordinatorfunksjon. Side 38 av 58

49 11 AKUTTFUNKSJON OG DØGNBEHANDLING FLYTTES FRA RJUKAN TIL NOTODDEN Det er ikke drøftet konkrete løsninger med andre aktører for videreføring og utvikling av Rjukan sykehus. Etter innledende samtaler ble Tinn kommune og STHF enige om å avvente videre dialog til etter styrets behandling av Utviklingsplanen Rjukan sykehus kan etter STHFs vurdering kunne utvikles til en felles arena der både privat kirurgisk aktivitet, avtalespesialister, legevakt, fastleger, fysio- og ergoterapi, rehabilitering med ulike dag og døgntilbud kan samlokaliseres under samme tak. Både psykiatri, rus og somatikk vil kunne ha plass i en slik nyskapende modell. STHF vil kunne initiere og koordinere videre aktivitet knyttet til et slikt driftskonsept dersom Tinn kommune og/eller andre aktører ønsker dette. STHF ønsker å legge forholdene godt til rette for en slik utvikling for å sikre en betydelig helseaktivitet i Rjukan sykehus i fremtiden. Mange høringsinnspill peker på viktigheten av at sykehuset ikke legger ned tjenester før kommunene har bygget opp nødvendig kompetanse og gode alternative tilbud. For Tinn legevakt innebærer det at det må etableres en kommunal driftsmodell for å ivareta en ordinær kommunal legevaktfunksjon før akuttmottaket på Rjukan avvikles. Dette vil ta noe tid og er derfor hensyntatt i vår endelige anbefaling både ved forlenget gjennomføringsperiode for nedleggelse av akuttfunksjonene og forslag til konkrete tiltak for kompetanseoverføring fra sykehuset til kommunen. Flere høringsinnspill påpekte manglende risikovurderinger ved nedleggelse av akuttmottaket på Rjukan. Prosjektledelsen nedsatte derfor en prosjektgruppe for å få en mer detaljert innsikt i pasientstrømmen til Rjukan og Notodden sykehus. Prosjektrapporten er i sin helhet lagt som vedlegg 4 og 5 til planen. Arbeidet i prosjektgruppa danner grunnlaget for nedenstående risikovurdering for de alvorlig syke pasientene som til nå har fått behandling ved Rjukan sykehus Pasientstrømsanalyse Gjennomgangen viser at det i kalenderåret 2013 totalt er registrert 25 alvorlig syke pasienter, med behov for akutt legehjelp innen en time, til behandling på Rjukan sykehus. 14 av 25 var allerede inneliggende da det oppstod kritisk behov for akutt legehjelp, 5 av 25 ble fraktet til Rjukan med ganske lang transport, og kunne derfor like gjerne vært sendt til Skien eller Notodden. Disse 19 (av totalt 25), vil håndteres like godt i ny modell på Notodden sykehus som i den eksisterende. De resterende seks pasientene ville i anbefalt modell, etter stengning av akuttmottaket på Rjukan sykehus, måtte håndteres av ambulansetjenesten og/eller kommunal legevakt på Rjukan. To av resterende seks pasienter ble dårlige under dagbehandling på Rjukan. Fire pasienter kom akutt til Rjukan fra nærområdet, hvorav 2 ble sendt videre og fikk ved dette adekvat behandling. De 2 siste pasientene døde, og det ble vurdert at disse pasientene var så syke at de ikke ville kunne reddes uansett hvor raskt hjelpen hadde kommet. Oppsummert er administrasjonens vurdering av materialet fra prosjektgruppens arbeid at forsvarligheten vil ivaretas på en god måte selv om akuttmottaket legges ned. Det forutsettes en godt planlagt og gjennomført overgangsfase, der sykehuset og kommunen samarbeider godt, frem til akuttmottaket avvikles. Side 39 av 58

50 Estimert sengebehov til pasienter som har benyttet Rjukan sykehus som lokalsykehus er med bakgrunn i befolkningsgrunnlaget tre til fire ortopediske senger og syv til ni medisinske senger. Ut fra etablert praksis med forbruk 7 % over behovsindeks vil ti senger derfor bli videreført frem til sengeposten stenges For å sikre god kapasitet ved stengning av døgnbehandlingen på Rjukan opprettes ti nye senger på Notodden. Behovet for senger på Notodden vil over tid tilpasses det reelle behovet. Somatiske øyeblikkelig-hjelp pasienter til Rjukan Medisinske Skade/ulykke Resten akutt Totalt Antall ø-hjelpsinnleggelser Anbefaling Rjukan sykehus o Ortopedisk virksomhet avvikles Dagens virksomhet tilfredsstiller ikke faglige krav fra Helse Sør Øst og STHF. Verken kravet til tilstedevakt for anestesitjenesten eller at ortopedivirksomhet skal baseres på faglig fellesskap og at minst to ortopeder jobber sammen innfris. Det vil kreves betydelig oppbygging av kompetanse/bemanning for å videreføre aktiviteten. Dette vurderes å være urealistisk å få til. o Sykehuset vil utsette nedleggelse av akuttfunksjon for indremedisin på Rjukan fra til Sykehuset vil foreslå/gjennomføre følgende tiltak for å sikre en god overgang; Avtalen om kjøp av sykehusets tjenester til kommunal legevakt i Tinn opprettholdes i hele avviklingsperioden. Døgnberedskap for laboratorietjenester og radiologi fra sykehuset opprettholdes i henhold til behov, og driften optimaliseres i samarbeid med det kliniske miljøet. Sykehuset vurderer å videreføre vaktordning med overlege i anestesi frem til (selv etter at ortopedien er avviklet), dette for å gi legevakten faglig støtte og god kompetanseoverføring i etableringsfasen. Sykehuset kan delta aktivt sammen med kommunen for å avklare hva andre kommuner med tilsvarende pasientgrunnlag som Tinn gjør for å sikre en god kommunal legevaktstjeneste i samarbeid med sine nærmeste akuttsykehus (Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen ++) Styrking av kapasiteten i ambulansetjenesten basert på foretatte pasientstrømsanalyser. o Sengepost med ti sykehussenger og fem kommunale senger driftes av sykehuset frem til Innen reduseres sengetallet til vurdert behov, estimert til ti senger. Tinn benytter sine fem kommunale senger som nå. Fra kan kommunen om det er ønskelig ta over og tilpasse antall senger til eget behov (kommunalt behandlingsnivå). - Sykehuset bidrar med støtte til visittgang og enklere radiologitjenester på dagtid. Prøvetaking og enkle laboratorieanalyser utføres av lokalt medisinsk personell. Side 40 av 58

51 o Fremtidig planlagt sykehustilbud (dagbehandling og poliklinikk) på Rjukan STHFs ambisjon er å desentralisere så mange behandlingstilbud som mulig. Det er derfor planlagt videreført et bredt sykehustilbud på dagtid; dialyse, cellegiftbehandling og spesialistpoliklinikker, røntgen og laboratorietjeneste. Det vil løpende vurderes ut fra pasientbehov og tekniske muligheter om ytterligere desentraliserte tilbud kan opprettes. Behandlingstilbud (Fagansvar Skien) Beskrivelse Dagbehandling 1 Dialyse Lokal overlege og/eller kompetent LIS ivaretar daglig tilstedeværelse. Dedikerte sykepleiere foretar behandling. 2 Cytostatika behandling (Cellegift) Lokal overlege og/eller kompetent LIS ivaretar daglig tilstedeværelse. Dedikerte sykepleiere foretar behandling. Polikliniske tjenester 6 Ortopedi og skade poliklinikk Omfang og tilbud må utredes nærmere i samarbeid med kommunens legevaktstilbud, spesielt aktuelt i ferier med høy ferie og fritidsaktivitet 7 Lunge poliklinikk Fortsetter som i dag 8 Hjerte poliklinikk Fortsetter som i dag 9 Diabetes poliklinikk/ Fortsetter som i dag generell indremedisin 10 Gastro poliklinikk Planlegges og driftes i samarbeid med Notodden/Skien 11 ØNH poliklinikk med 1 dag pr. uke med ØNH lege, 2 dager pr. uke med audiograf audiograf 12 Øye poliklinikk Fortsetter som i dag 2 dager pr. mnd. 13 Gynekologisk/føde poliklinikk Vurderes reetablert 15 Kirurgisk poliklinikk Videreføre generell kirurgi etter behov 17 Medisinske støttetjenester Lab og Røntgen Lokal prøvetaking og enklere lokale analyser Samarbeid med Skien/Notodden Røntgen tilbud inntil 5 dager/uke CT/UL etter behov Side 41 av 58

52 11.3 Omstilling ved Rjukan sykehus Fase 1: Fra september 2014 til o Ortopedisk virksomhet avvikles o Akuttfunksjon for indremedisin på Rjukan videreføres til o Sengepost med ti sykehussenger, fem kommunale senger driftes av sykehuset fram til , deretter overtas ansvaret av Tinn kommune dersom de ønsker dette. o Poliklinikktilbud innen indremedisin som nå. Poliklinikk innen kirurgi/ortopedi justeres i løpet av fase I til nivå som skal driftes videre på permanent basis. o Dialyse og cellegifttilbud (cytostatika) som dagens nivå. o Radiologi og lab virksomhet som dagens nivå o Drift av legevakt som dagens nivå Det er utarbeidet en estimert bemanningsoversikt som viser de omstillingsbehov og tidsfaser som vil berøre ansatte ved Rjukan sykehus (og ansatte på Notodden sykehus). Tabellen angir antall årsverk som er budsjettert i 2014, de årsverk som vil bli berørt av omstilling i fase 1 og fase 2 og hvor mange som kan få tilbud om arbeid ved Notodden sykehus og innen prehospital klinikk. Det understrekes at dette er foreløpig beregnede tall. Det er i tillegg utarbeidet en bemanningsplan som viser de stillinger som skal ivareta det permanente driftstilbudet ved Rjukan sykehus etter at døgntilbudet er opphørt den Bemanningsplanen er utarbeidet med henblikk på å sikre et forsvarlig kvalitativt driftstilbud med både overleger i indremedisin, anestesilege, turnusleger, pleiepersonell og støttefunksjoner innen fysioterapi, laboratorium og radiologi. I tillegg ansettes midlertidig en lege i spesialisering i indremedisin for å sikre forsvarlig pasientkvalitet i overgangsperioden. Oppsummert vil ca. 23 årsverk bli overtallige i fase 1 og ca. 43 årsverk bli overtallige i fase 2. I henhold til rapport fra Agenda Kaupang, referert i Rjukan Arbeiderblad , har Tinn på grunn av en aldrende befolkning et stort behov for helse- og omsorgstjenester på kommunalt nivå. Tinn kommune har ifølge rapporten fra Agenda Kaupang høye utgifter til helse og omsorg, blant annet på grunn av et høyt forbruk av sykehustjenester og kjøp av akuttsenger fra STHF. Det er krevende å rekruttere sykepleiere og sykepleierandelen i kommunen er ca.15 %, målet er 30 %. Hensyntatt disse faktorer vurderer STHF at Tinn kommune kan ha behov for årsverk for å drifte kommunale døgnplasser, legevakt og øvrige kommunale helse og omsorgstjenester. STHF vil legge stor vekt på ryddige og ivaretagende prosesser i forbindelse med krevende omstillinger for de som på en eller annen måte blir involvert. Ulemper med å måtte forlate et godt arbeidsfellesskap og kanskje få lang reiseveg til nytt arbeidssted vil dessverre kunne oppstå. STHF vil legge best mulig til rette for gode løsninger i nært samarbeid med de tillitsvalgte. Reisetid mellom Rjukan sentrum og Notodden vil være på ca en time. Innenfor tidligere praksis ved omstilling må dette regnes som en akseptabel pendletid. Selv om arbeidsmarkedet i Tinn generelt er krevende er behovet for kompetente helsearbeidere både i Tinn kommune og omkringliggende kommuner stort. Dette innebærer at muligheten for alternative jobber enten i kommuner eller hos andre aktører generelt vil kunne være forholdsvis gode. Side 42 av 58

53 Omstilling på Rjukan og Notodden inkl. service og medisinske støttetjenester Rjukan sykehus: Fase Faktisk Fase Profesjon Årsverk Årsverk Årsverks Rjukan reduksjon Tilbud Notodden Overleger og LIS Anestesileger Tilbud prehospital Overtallige Årsverk Turnusleger (1)* Sykepleiere/spesspl Hjelpepleiere Sekretærer/konsulent Fysioterapeuter Ledere og audiograf Lab/røntgen Serviceklinikken Total * * = Overtallig turnuslegeårsverk (1) inngår ikke i sum overtallige. Dette er ingen overtallighet, men løses ved ansettelse av en turnuslege mindre ved neste utlysning. Rjukan sykehus: Fase 2 Fra og med Fase 1 Fase 2 Overtallige Profesjon Årsverk Årsverk Årsverks Rjukan reduksjon Tilbud Notodden Overleger og LIS Tilbud prehospital Årsverk Anestesileger *-2 Turnusleger 6-6 **-6 Sykepleiere/spesspl Hjelpepleiere Sekretærer/konsulent Fysioterapeuter Ledere og audiograf Lab/røntgen Serviceklinikken Total * = Anestesilege ikke overtallig da behovet dekkes med vikarstafett. Inngår ikke i sum overtallige. * = Ansettelse av turnusleger innpasses i øvrig virksomhet. Inngår ikke i sum overtallige. Beregningen av antall overtallige er gjort før noen omstillingssamtaler er gjennomført. Dette innebærer at antallet overtallige kan bli redusert fordi ansatte har ønske om å slutte frivillig, enten ved å ta annen jobb utenfor sykehuset eller slutte/gå ut i pensjon. Side 43 av 58

54 12 STYRKING AV SYKEHUSTILBUDET PÅ NOTODDEN 12.1 Endret opptaksområde for Notodden sykehus Opptaksområdet, og derved pasientgrunnlaget, til Notodden sykehus økes til ca innbyggere når døgn og akuttilbud ved Rjukan sykehus avvikles. Dette gir økt pasienttilfang og økt aktivitet ved sykehuset. Behovet for døgnsenger øker med i størrelsesorden senger. Aktiviteten som flyttes til Notodden fra Rjukan er akuttfunksjonen og den inneliggende behandlingen både for ortopedi og medisinske tilstander. Den operative ortopediske aktivitet som tidligere har vært utført på Rjukan sykehus skal nå ivaretas av Notodden sykehus og Skien sykehus. Deler av den planlagte ortopediske virksomheten skal ikke videreføres, da dette er faglig sentraliserte oppgaver i Helse Sør-Øst. I vurdering av hvor stor aktivitet som skal overføres til Notodden sykehus fra Rjukan sykehus er det tatt hensyn til dagens praksis, estimert befolkningsutvikling og behovsindekser. Forbruket av sykehustjenester er svært høyt i Tinn kommune og dagens aktivitet på Rjukan sykehus er 7 % høyere enn beregnet behov. Effekt av samhandlingsreformen vil innen indremedisin gi økt kommunal aktivitet. Forbruket av spesialisthelsetjenester i Tinn er spesielt høyt ettersom noe av behovet for kommunale tjenester til dels har vært dekket av Rjukan sykehus. Denne praksis må endres og Sykehuset Telemark vil bidra til kompetanseoverføring til Tinn kommune i tråd med reformens intensjon. Rehabiliteringstilbud i regi av spesialisthelsetjenesten vil opphøre på Rjukan sykehus fra og med 2014 (geriatri, KOLS, hjerte rehabilitering) Kompetansekrav Kompetansekrav ved akuttberedskap og kompetansekrav ved ortopedisk aktivitet, med bakgrunn i HSØs vedtak om funksjonsfordeling av ortopedi og reumakirurgi. skal innfri de krav STHF har definert for tjenestene. Vaktkompetent LIS lege skal være i tilstedevakt 24/7. Spesialisthelsetjenestetilbudet ved Rjukan sykehus vil dekkes av fast ansatt overlege ved Rjukan sykehus, samt av spesialister fra Notodden sykehus Sengebehov ved Notodden sykehus Sengebehov på Notodden sykehus for døgnbehandling av pasienter fra Rjukan beregnes å være fire senger innen ortopedi og ni senger innen indremedisin, det vil si at sengeantallet må økes med 13 senger for å dekke dagens estimerte behov. Det estimerte sengetallet er høyt i forhold befolkningsgrunnlaget fordi estimatet til en viss grad hensyntar at det vil ta noe tid å redusere forbruket av tjenester til et normalnivå. Samlet antall liggedøgn ved felles medisinsk kirurgisk sengeenhet Notodden sykehus var i liggedøgn. Dette tilsvarer et sengeforbruk på 39 døgnsenger. Andre forhold som påvirker behovet for senger på Notodden sykehus er at postbariatriske og gynekologiske operasjoner overføres til Skien fra og med Dette gir et redusert sengebehov på tre døgnsenger. Samhandlingsreformens effekt på behov for senger på Notodden sykehus estimeres å gi en reduksjon på fire døgnsenger innen utgangen av Antall døgnsenger må til enhver tid tilpasses reelt behov. Side 44 av 58

55 Beregnet behov for døgnsenger ved Notodden sykehus etter gjennomføring av Utviklingsplanen: Pasienter fra nåværende opptaksområde til Notodden sykehus Pasienter fra Rjukan sykehus sitt opptaksområde Samlet behov for døgnsenger 35 døgnsenger 13 døgnsenger 48 døgnsenger 12.4 Endringer ved Notodden sykehus Notodden sykehus kan overta ansvaret for akuttmottaket og døgntilbud som i dag tilbys ved Rjukan sykehus. I forslag til nytt driftskonsept er det vektlagt å styrke beredskap og kompetanse slik at besluttede faglige krav innfris. Med de tiltak som skal gjøres høsten 2014 og 2015 vil Notodden sykehus tilfredsstille disse kravene. Antall døgnsenger er planlagt økt i to faser i tråd med anbefalt løsning for avvikling av døgntilbudet ved Rjukan sykehus Behov for investeringer ved Notodden sykehus Arkitekt Andreas Lien har utarbeidet skisser for romløsninger i eksisterende bygningsmasse som dekker arealbehovene ved økt aktivitet på Notodden sykehus. Investering og finansiering er beskrevet under kapittel 14 Økonomi og investeringer. Investeringene ved Notodden sykehus som er knyttet til flytting av aktivitet fra Rjukan sykehus til Notodden sykehus er kalkulert til 3-4 millioner kroner. Side 45 av 58

56 13 STYRKING AV PREHOSPITALE TJENESTER Ambulansetjenesten er en integrert del av den akuttmedisinske behandlingskjeden. Historisk var ambulansetjenesten først og fremst en transporttjeneste til nærmeste behandlingssted. Moderne prehospitale tjenester dekker både AMKs profesjonelle mottak og tolkning av melding, valg av transportmetode, igangsetting av diagnostikk og behandling og inntransport til riktig behandlingssted. Avansert akuttbehandling startes umiddelbart etter ambulansens ankomst. Utstyret og kompetansen i ambulansene har i de senere årene utviklet seg slik at det kan gjøres avansert diagnostikk og livreddende behandling, og det er også mulighet til å overføre pasientdata til sykehus. Ambulansepersonellets kompetanse er kraftig styrket og alle ambulanser er nå bemannet med faglært ambulansepersonell. Multimonitor og behandlingsenhet LP15 finnes i alle STHFs ambulanser. I tillegg til at man kan overvåke pasientens blodtrykk, hjerterytme og sirkulasjon, kan pasienten overvåkes med måling av pustefrekvens, utpustet CO2, og temperatur. Kullosforgiftning kan påvises på stedet. Enheten fungerer også som hjertestarter og midlertidig pacemaker. Brystkompresjonsbrett finnes i alle ambulanser. Dette innebærer at pasientene kan transporteres under pågående hjerte-lunge-redning. Felles standardisert vurderingsmetode (TRIAGE) inklusiv EKG, blodverdier, oksygenmetning benyttes av ambulansepersonell og akuttmottak på sykehuset. Dette gir ambulansepersonellet mulighet for konferanse med kompetent sykehuslege i akuttmottak for raskt å kunne bestemme både hvilke umiddelbare behandlingstiltak som skal iverksettes, og eventuell endring av bestemmelsessted for endelig behandling. Dette innebærer at behandlingstiltakene i ambulansen er basert på gode faglige vurderinger og både kan iverksettes raskt og videreføres ved ankomst til sykehus. Forbedringene i ambulansetjenesten og samling av behandlingen for eksempel hjertepasienter på færre steder, har bidratt til 40 % økt overlevelse ved hjerteinfarkt, selv om pasientene i hele Telemark nå transporteres mye lenger enn før enten til Oslo eller Arendal for sykehusbehandling ved hjerteinfarkt. Overlevelse ved alvorlig traume er også vesentlig forbedret etter at flere sykehus har styrket kompetansen i egne traumemottak Alvorlig akutt syke pasienter Akutt sykdom som hjertestans, hjerteinfarkt, alvorlig syke barn, gynekologi og alvorlige ulykker, transporteres allerede i dag av medisinske grunner til sentral-(skien/drammen) eller regionsykehus(oslo/arendal). Tilførsel av flere ambulanseressurser øker kapasiteten til å ta hånd om slike tilfeller. Enkelte mer sjeldne, alvorlige sykdomstilstander bør også av medisinske årsaker bringes til sykehus med tilstrekkelige vaktfunksjoner, tverrfaglig kompetanse, infrastruktur og mengdetrening for den enkelte behandler. Behandling av hjerneslag er endret vesentlig de senere år. Større bevissthet rundt tid til pasienten får behandling gir bedret overlevelse og styrket rehabiliteringspotensial. Her er tid fra skaden inntreffer til rett diagnose er satt og påfølgende blodproppoppløsende (trombolyse) behandling viktig. CT-undersøkelse for å utelukke at pasienten har en hjerneblødning er avgjørende før slik behandling fortsatt kan gis. Desto lengre tid som går, desto dårligere blir prognosen. Det settes en maksimal grense på 4,5 time fra hjerneslag inntreffer til trombolytisk behandling kan gis. Den viktigste perioden er fra hendelsen inntreffer og til AMK kontaktes. Befolkningens kunnskaper om symptomene er svært viktig for rask varsling. Side 46 av 58

57 En gjennomgang av de 25 mest alvorlig syke pasientene innlagt ved Rjukan sykehus i 2013 viser at endringene som planlegges ved Rjukan sykehus ikke medfører økt fare for liv og helse. Samtidig vil det også medføre noen fordeler ved at det er enklere å bestemme destinasjon samtidig som det er større forutsigbarhet mht. faglighet som er tilstede i akuttmottaket pasienten kommer til. For pasienter som hittil har fått sin trombolysebehandling på Rjukan sykehus (3 pasienter i 2013) vil økt reisetid kunne medføre marginalt økt risiko. Dette vil kun gjelde pasienter i området som har lenger kjøretid til Rjukan enn Notodden. Som motvekt til dette vil de aktuelle pasientene motta behandling av personell som utfører de aktuelle behandlingstiltakene oftere og dermed er godt trent i behandlingsprosedyren Prehospital kapasitet ved avvikling av akuttmottak på Rjukan og i Kragerø Ved avvikling av akuttmottaket ved Rjukan sykehus og ved Kragerø sykehus styrkes ambulansetjenesten for å sikre beredskap og kapasitet til å transportere pasienter til riktig mottak. Basert på historiske data for 2012 og 2013, er det gjort en vurdering av konsekvensene av anbefalt løsning for å sikre befolkningen et godt og forsvarlig helsetilbud. De sentrale problemstillingene er økt kjøretid for å bringe pasientene til akuttmottak samt å sikre at det er tilgjengelig bil i beredskap når én bil er ute av sitt geografiske område. Når disse problemstillingene håndteres godt, vil også responstidene være tilfredsstillende. I det nedenstående er konsekvenser og løsninger for befolkningen i de berørte kommunene beskrevet Tinn, Tokke og Vinje Responstid og beredskap Ambulansene er lokalisert slik at de kan nå størst mulig del av befolkningen innen akseptabel tid. Med ekstra bil på Rjukan og utvidet bil i Vinje, vil responstiden bli kortere enn i dag uten at dette kan tallfestes eksakt i forkant av endring. Responstid siste 10 år (minutter) Kommune Median* 90 persentil** Tinn Tokke Vinje * Tid for å nå 50 % av pasientene ** Tid for å nå 90 % av pasientene Side 47 av 58

58 En sentral oppgave for ambulansene er også å være i beredskap i påvente av mulige, alvorlige hendelser. Fra 1. april 2014 overtok STHF ansvaret for ambulansestasjonene på Rjukan og Notodden. Dette har gitt en vesentlig bedre beredskapsstyring i Telemark der bilene kan brukes mer effektivt, og de kan tre støttende til i nabodistrikter ved behov. Aktivitetsnivå og kapasitetsbehov Når akuttmottaket på Rjukan avvikles, vil akutt syke pasienter fra Tinn, Vinje og Tokke få lenger reiseveg da de må bringes til Notodden og i noen grad til Skien. I tillegg dekker ambulansetjenesten store geografiske områder i disse kommunene, og bilene er lenge ute av eget område når de frakter pasienter til sykehus. Antall pasienter fraktet med ambulanse Ambulanse Ankomststed Nåværende struktur Fremtidig struktur (anslag) Rjukan ST Rjukan Legevakt ST Notodden ST Skien Vinje ST Rjukan ST Notodden ST Skien Tokke ST Rjukan 90 0 ST Notodden ST Skien Med dette som utgangspunkt er det planlagt å styrke kapasiteten i ambulansetjenesten Styrking av ambulansekapasitet Vinje: Dagens kapasitet; en døgnbil og en dagbil Ny kapasitet; en døgnbil og en utvidet dagbil Tinn: Dagens kapasitet; en døgnbil Ny kapasitet; en døgnbil og en ny utvidet dagbil Ved avvikling av akuttmottaket på Rjukan er det, basert på pasientgrunnlaget, beregnet at ambulansenes kjøretid vil øke med timeverk for de tre kommunene Tinn, Tokke og Vinje samlet. Kapasiteten økes med timer ved de planlagte tiltakene, og med denne styrkingen vil ambulansene være i beredskap i ca. 80 % av tiden. Dette innebærer at tilgjengelighet og beredskap for ambulanse vil styrkes vesentlig ved økt kapasitet. Side 48 av 58

59 13.4 Kragerø Aktivitetsnivå og kapasitetsbehov Det er få øyeblikkelig hjelp pasienter som tas i mot i Kragerø i dag. I 2013 gjennomførte ambulansen i Kragerø 308 oppdrag i perioden fra kl. 21 til kl. 08, hvorav 22 av disse ble fraktet til Kragerø sykehus. Styrking av ambulansekapasitet Kragerø: Dagens kapasitet; en døgnbil og en dagbil Ny kapasitet; en døgnbil og en utvidet dagbil I sommerukene videreføres beredskap som sikrer kapasitet også på kveld og natt. Dette vil sikre både kapasitet og beredskap på ettermiddag og kveld. Alvorlig akutt syke pasienter Det transporteres i dag ikke alvorlig syke pasienter til Kragerø sykehus. En stengning av akuttfunksjonen vil derfor ikke påvirke det medisinskfaglige akuttilbudet Luftambulanse Luftambulansene, som har lege ombord, brukes ved alvorlige hendelser når det er behov og de er tilgjengelige. Både værforhold og samtidighetskonflikter samt nødvendig hviletid setter begrensninger i bruken, og det sendes uten unntak ordinær ambulanse til alle hendelsessteder. Ambulansebil er normalt først på stedet og kan starte førstehjelp samt starte transport mot sykehus. Luftambulansen kan overta pasient på egnet sted, for eksempel der det er plass og værforhold til å lande. Ved å legge ned akuttmottaket på Rjukan og i Kragerø, vil behovet for bruk av luftambulanse ikke endres. Luftambulanse brukes for alvorlige sykdomstilfeller, og hverken Rjukan eller Kragerø mottar, eller skal motta, pasienter med luftambulanse. Bruk av luftambulanse kan derfor sees som en frittstående problemstilling for STHF og Telemark som fylke. Det er i dag ingen base for luftambulanse i Telemark, og AMK rekvirerer fra basene i henholdsvis Lørenskog, Arendal, Ål og Haukeland. Seaking redningshelikopter kan rekvireres fra Rygge og Sola. I løpet av 2014, innføres felles styring av luftambulansene, og dette vil styrke tilgjengeligheten. Luftambulansebehov og tilgjengelighet forutsettes å være på samme nivå som i dag. I Utviklingsplanen tas denne kapasiteten ikke med i vurderingen, når anbefalt utvidelse av ambulansebilkapasitet er estimert. En luftambulansebase i Telemark på et senere tidspunkt vil komme som et tillegg og derved styrke beredskapen ved de alvorlige hendelsene. STHF mener Telemark trenger en luftambulansebase i fylket. Dette støttes av svært mange høringssvar. Det er derfor igangsatt konkrete samtaler med ledelsen i Norsk Luftambulanse for å starte et prosjekt for etablering av luftambulansebase i Telemark. Administrerende direktør vil presentere en prosjektplan for styret innen Side 49 av 58

60 14 ØKONOMI OG INVESTERINGER 14.1 Resultatutvikling Driftsresultatet i 2013 og foreløpige forventning til 2014 viser at STHF ikke har et resultatnivå som er bærekraftig på lang sikt. For at sykehuset igjen skal kunne etablere økonomiske resultater som sikrer nødvendig handlingsfrihet, samt opprettholde et nødvendig investeringsnivå, er det presserende å gjennomføre et betydelig omstillingsarbeide. I mandatet for utviklingsplanen er den økonomiske utfordringen vurdert til å være 200 millioner kroner. Anbefalingen til STHFs utviklingsplan danner fundamentet i endringsarbeidet og legger til rette for en mer rasjonell drift og derved samlet sett et bedre behandlingstilbud til pasienter i Telemark. Sentralisering av akuttfunksjoner og kirurgisk aktivitet, samt optimalisering av dagtilbud og logistikk gjennom effektivisering av ny driftsmodell, forventes å gi en forbedring på totalt 230 millioner kroner fra dagens nivå og frem til 2018/2019. Av dette er ca 210 millioner kostnadsreduksjoner, mens ca 20 millioner reflekteres gjennom økte inntekter, hovedsakelig som følge av økt aktivitet. Totalbeløpet reflekterer således summen av de tiltak som forventes gjennomført i perioden fram til Når resultatet i 2018 likevel ikke blir høyere enn 80 millioner kroner i planperioden, henger det sammen med at det er betydelige endringer i øvrige kostnadselementer. I størrelsesorden 130 millioner kroner av realisert forbedring vil gå til å dekke forventede kostnadsøkninger knyttet til IKTinvesteringer, gjestepasientkostnader, merkostnader til legemidler og noe økt vedlikehold i bygg og MTU. Avskrivninger og netto finans vil gå noe ned, mens vi på den annen side må kompensere for negativ inngangsfart til Samlet ser resultatutviklingen i planperioden slik ut: Faktisk Faktisk Basisramme Aktivitetsbaserte inntekter Andre inntekter SUM DRIFTSINNTEKTER Varekostnader Lønn Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader FINANSRESULTAT ORDINÆRT RESULTAT Tallene for 2012 og 2013 er faktiske tall. Tallene for er ikke inflasjonsjustert og basert på kroneverdi lik 2014 Side 50 av 58

61 De ulike inntekts- og kostnadselementene i perioden fordeler seg som følger: Endringer direkte knyttet til utviklingsplanen forventes å gi en effekt på 105 millioner kroner. I tillegg tilkommer kostnader knyttet til styrking av prehospitale tjenester på 11 millioner kroner. Dette gir en nettoeffekt på 94 millioner kroner (se tabell på neste side). Samtidig vil tiltakene som er foreslått i planen danne grunnlag for ytterligere forbedring av sykehusets drift med til sammen 136 millioner kroner. Bl.a. vil utnyttelsesgraden av operasjonsstuer styrkes ved at kirurgi utføres på kun to lokasjoner med utvidet åpningstid. Videre vil effektiviteten på medisinske støttetjenester og øvrige støttetjenester forbedres som følge av færre bemannede steder med akuttberedskap og døgndrift. Dette er beskrevet klinikkvis i tabellen nedenfor. Den totale driftsforbedringen i de neste fire årene summerer seg til 230 millioner kroner, og innfrir dermed mandatets krav om drift innenfor de definerte økonomiske rammebetingelser. Side 51 av 58

62 Planlagt endring SUM Skien/Porsgrunn Kirurgisk klinikk - sentralisering operasjon i Skien Kragerø - Klinikk for medisin - endring Kragerø Prehospital klinikk - økte kostnader tiltak Kragerø Rjukan/Notodden Klinikk Rjukan/Notodden - endring Rjukan Klinikk Rjukan/Notodden - styrking Notodden Prehospital klinikk - økte kostnader endringer Rjukan/Vinje Øvrig - alle lokasjoner - Øvrig - innsparing overhead Serviceklinikken - følgekostnader Medisinsk serviceklinikk Netto effekt Utviklingsplan Driftsforbedring i klinikkene Kirurgisk klinikk Klinikk for medisin Barne- og ungdomsklinikken Klinikk Rjukan/Notodden Medisinsk serviceklinikk Psykiatrisk klinikk Prehospital klinikk Serviceklinikken Administrasjonen Felles - øvrig Omstillingskostnader / buffer SUM Alle tall i 1000 kroner. Tallene for er ikke inflasjonsjustert og basert på kroneverdi lik Enklere struktur og lavere overhead kostnader vil følge som en direkte konsekvens av tiltak som effektueres. Samtidig vil sykehuset gjennom de tiltak som gjennomføres, få en forenkelt drift med lavere bemanning og kostnad per pasient uten at det går på bekostning av kvalitet og pasientsikkerhet. En videreføring av dagens struktur og funksjonsfordeling vil medføre betydelig økte kostnader i forhold til dagens nivå. Bakgrunnen for dette er at nye krav til kompetanse, kvalitet og pasientsikkerhet vil innebære behov for betydelig oppbemanning av lokalsykehusene i Kragerø, på Rjukan og Notodden om dagens tilbud skal fortsettes. Konkret er det beregnet at endringene ved flytting av aktiviteten fra Kragerø til Skien vil gi ca. 20 millioner kroner i årlig driftsforbedring. Flyttingen av aktivitet fra Rjukan til Notodden vil gi ca. 55 millioner kroner i årlig driftsforbedring. I dette tallet er økte kostnader til styrking av bemanning og beredskap ved Notodden sykehus innberegnet. Flyttingen fra Porsgrunn til Skien er ikke detaljert utredet, men vil ifølge foreløpige beregninger minimum innebære 20 millioner kroner i driftsforbedring. I sum er dermed de beregnede direkte økonomiske effektene av strukturendringene i Utviklingsplanen beregnet til ca. 95 millioner kroner i årlig driftsforbedring. Årlige driftskostnader vil øke dersom dagens struktur videreføres. Dersom Utviklingsplanen ikke gjennomføres er det beregnet at styrket kompetanse i akuttfunksjon og døgnposter for Kragerø og Rjukan vil innebære kostnader i størrelsesorden på til sammen 50 millioner kroner utover dagens kostnadsnivå. I tillegg til negative økonomiske konsekvenser, viser vår kunnskap om rekrutteringsgrunnlaget for både leger og sykepleiere at det i beste fall vil være svært krevende å skaffe og beholde nødvendig kompetanse for å opprettholde forsvarlighet over tid. Dette vil også kunne ha en kostnadsside, som ikke er beregnet. Side 52 av 58

63 Forbedringer i driftsmodellen underbygges i tabellen med nøkkeltall nedenfor. Anbefalt løsning for somatiske tjenester gir betydelig redusert antall vaktlinjer i og derved beredskapsbemanning da dette samles på to steder. Dette bidrar også til styrket kvalitet i akuttfunksjonen og ønsket vridning fra døgn til dagbehandling, da mer legetid kan benyttes til aktiv pasientbehandling. Dette gir positiv effekt på antall leger per 1000 innbyggere og utnyttelsen av legeårsverkene samt utstyr og areal. Færre senger tilpasser antallet senger til normert nivå Utviklingen i relevante nøkkeltall Sykehuset Telemark Faktisk 2012 Faktisk BRUTTO ÅRSVERK Antall årsverk Leger / psykologer Pleie Øvrig AKTIVITET SOMATIKK Antall døgnopphold (inkl. Nordagutu) Antall dagopphold Antall polikliniske konsultasjoner Antall DRG poeng utført i eget HF (dag, døgn, pol.) AKTIVITET PSYKIATRI Antall døgnopphold Antall liggedøgn Antall polikliniske konsultasjoner INFRASTRUKTUR Antall senger som (ekskl tekniske) Antall senger Nordagutu Antall senger psyk Antall op.stuer Nøkkeltall DRG/årsverk somatikk 21,7 20,0 22,1 23,0 23,8 24,5 25,1 Senger/1000 innbyggere somatikk 2,56 2,35 2,14 2,09 2,08 2,07 2,06 Senger/1000 innbyggere psykiatri 0,95 0,83 0,81 0,80 0,80 0,79 0,79 Leger/1000 innbyggere somatikk 1,88 1,93 1,88 1,86 1,84 1,83 1,82 Pleie/1000 innbyggere somatikk 5,98 5,98 5,82 5,73 5,57 5,33 5,12 Leger/1000 innbyggere psykiatri 0,36 0,38 0,38 0,37 0,36 0,35 0,35 Psykologer/1000 innbyggere psykiatri 0,44 0,46 0,46 0,46 0,45 0,44 0,43 Pleie/1000 innbyggere psykiatri 1,63 1,61 1,59 1,58 1,55 1,53 1,51 Brutto driftskostnader/drg Brutto driftskostnader/innbygger Brutto driftskostnader/liggedøgn Årlig antall operasjoner utført per operasjonsstue Belegg % somatik 79 % 74 % 80 % 80 % 80 % 80 % 80 % Belegg % Psykiatri 84 % 90 % 80 % 81 % 81 % 82 % 82 % Antall konsultasjoner per fagårsverk BUP 2,30 2,11 2,37 2,35 2,42 2,48 2,54 Antall konsultasjoner per fagårsverk VOP/TSB 2,41 2,39 2,77 2,70 2,77 2,81 2,83 Effekter av Utviklingsplanen gir en bedring av produktiviteten og positiv utvikling for relevante nøkkeltall. Side 53 av 58

64 14.3 Investeringsbehov Investeringer SUM Bygg MTU Annet utstyr, biler m.m SUM Prosjekt Ny sengefløy Skien Prosjekt Bygg.messige tiltak som følge av utviklingsplanen SUM prosjekter SUM investeringer Investeringer generert av utviklingsplanen utgjør i perioden 903 mill kroner. Dette er i hovedsak knyttet til to byggeprosjekter; Ny sengefløy i Skien (490 mill. kroner) og Rehabilitering av Nordfløy i Skien (413 mill. kroner). Øvrige investeringer er uavhengige av Utviklingsplanen, men behovet for øvrige investeringer i Medisinsk Teknisk Utstyr (MTU) og bygg reduseres ved sentralisering av behandlingstilbud for akuttmedisin, kirurgi og diagnostikk (laboratorier og røntgen). Gjennomføring av større byggeprosjekter i Sykehuset Telemark må godkjennes av SiV og HSØ Finansiering STHF legger til grunn at de to byggeprosjektene generert av utviklingsplanen, som til sammen utgjør 903 mill kroner, kan finansieres med langsiktig lån (70 %) og bruk av basisfordring mot Helse Sør-Øst RHF (30 %). Denne fordelingen er i tråd med føringer fra Helse Sør-Øst. Øvrige investeringer i planperioden er forutsatt finansiert gjennom årlige investeringstilskudd på ca 40 mill kroner, samt forventet driftsresultat. Endelig finansieringsplan vil følge som en del av prosjektplanleggingen, etter avklaring med Helse Sør-Øst. Sykehuset har en god finansiell situasjon med en betydelig høyere basisfordring enn det som er forutsatt benyttet i den skisserte finansieringsløsning. Dette gir mulighet til å endre finansieringsmodell, med høyere grad av egenfinansiering. En slik endring vil ha marginale effekter på driftsøkonomien da både lån og redusert basisfordring vil ha tilnærmet lik effekt på resultatregnskapet. Finansiering SUM SUM finansieringsbehov Driftsresultat Årlig investeringstilskudd Tidligere oppsparte midler / trekk kassekreditt SUM egen finansiering Investeringslån Lån / regionale midler SUM ekstern finansiering Side 54 av 58

65 15 EVALUERING AV ANBEFALT LØSNING Anbefalt løsning er valgt for å innfri STHFs langsiktige mål om å bevare og videreutvikle et trygt, framtidsrettet og robust spesialisthelsetjenestetilbud med allsidig akuttfunksjon for befolkningen i hele Telemark. Anbefalt løsning konsentrerer ressursbruk til to døgnsykehus med akuttfunksjon, døgnbehandling og kirurgi. Dette vil gi styrket bærekraft og grunnlag for å innfri stadig økende krav til behandlingskvalitet, pasientsikkerhet, beredskap og kompetanse i første møte med pasienten. Konsentrasjon i færre enheter vil også styrke faglig robusthet, rekrutteringskraft og redusere behovet for vikarinnleie. Anbefalt løsning vil bedre ressursutnyttelsen for spesialistkompetanse ved at ressursbruk konverteres fra inaktiv beredskapstid til aktiv behandlingstid. Utnyttelsesgraden av bygg, operasjonsstuer og øvrig utstyr vil bedres. Anbefalingen er evaluert ut i fra 1) styrets evalueringskriterier, 2) Styrke- og svakhetsanalyse og 3) Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) 15.1 Innfrielse av styrets evalueringskriterier 1. Trygge, likeverdige og gode tilbud Innfri faglige veiledere Innfri krav til kvalitet og beredskap Gode og nære tilbud til de store pasientgruppene Volum for spesialisert behandling med høy kvalitet Samlokalisering psykiatri og somatikk Beredskap og kompetanse for inneliggende pasienter Moderne utstyr og tilgjengelig kompetanse der pasientbehandlingen utføres 2. God tilgjengelighet Forsvarlig ventetid ved akutte hendelser Forståelig og forutsigbar samhandling sykehus og kommune Tilgjengelig spesialistkompetanse i hele pasientforløpet Hensiktmessig reiseavstand for pasienter o Planlagt utredning og behandling, hyppige behandlingsbehov 3. Faglig og organisasjonsmessig robusthet Lovlige og robuste vaktlinjer Innfri lovpålagte ansvar for utdanning av helsepersonell Tydelig faglig ansvarsdeling ved etablering og avvikling av behandlingstilbud Tilstrekkelig pasientgrunnlag for forskning Forbedret rekrutteringskraft Redusere avhengighet av enkeltpersoner og vikarer Innfri samhandlingsreformens krav til kompetanseoverføring 4. Ressursutnyttelse og økonomi Innfri kravene i Økonomisk Langtidsplan (ØLP) Behandlingskapasitet i tråd med beregnet behov Vaktordninger som optimerer aktiv behandling Helhetlig bruk av investeringsmidler Høy utnyttelsesgrad o Fagressurser o Bygg og infrastruktur, o Medisinsk teknisk utstyr o Operasjonsstuer o Stab og støttefunksjoner Side 55 av 58

66 SVAKHETER STYRKER 15.2 Styrker og svakheter Planen ivaretar brukerperspektivet og deres fokus på kvalitet fremfor nærhet Innfrir faglige veiledere og minimumskrav til kompetanse Vaktberedskap: Bedre utnyttelse av kompetanse og mindre sårbarhet. Reell 24/7 beredskap der det er åpne akuttmottak Faglig mer robuste miljøer og tjenester Bedrer muligheten for god utdanning og forskning Ivaretar nåværende somatiske fagmiljøer der slike finnes Bred støtte fra interne og eksterne fagmiljøer Godt lokalt tilbud til kronikere inkl. dialyse og cellegiftbehandling Færre vaktlinjer og tjenestesteder for anestesi vil gi økt robusthet og felles faglig plattform for kirurgi og anestesitjenesten Utviklingsplanen underbygger samhandlingsreformens intensjon Samling av kompetanse gir grunnlag for mer tverrfaglig tilnærming og kunnskapsbredde i større fagmiljøer. Bedre utnyttelse av ressurser; personell/operasjonsstuer/infrastruktur/utstyr Mindre dublering av dyrt utstyr/infrastruktur og operasjonsstuer. Helhetlig og riktigere bruk av investeringsmidler på færre steder Sentralisering i Porsgrunn/Skien optimaliserer personellmessig ressursbruk Legger grunnlag for i større grad å innfri lovlige og levelige arbeidsplaner Tilgjengelighet styrkes gjennom lenger åpningstid Lengre reiseveg for noen akutte og elektive pasienter Opplevd uttrygghet ved lukking av akuttfunksjoner Pårørende får lenger veg til besøk Store endringer i noen lokalmiljø negativ omdømme effekt Lenger avstand mellom sykehus og hjemkommune kan bidra til vanskeligere samhandling mellom kommune og sykehus Omstillinger skaper uro blant medarbeidere som berøres Avviklingsperiode for akutt- og døgnfunksjoner på inntil ett år, er krevende En del ansatte må bytte arbeidsplass og kan få lenger arbeidsveg Økt bruk av lokale poliklinikker kan gi svekket effektivitet i legegruppene Kapasitet og plassutfordringer i Skien krever store investeringer i Skien for å flytte aktiviteten fra Porsgrunn Gjennomføringstiden går ut over opprinnelig planperiode Side 56 av 58

67 15.3 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) 1. Trygge, likeverdige og gode tilbud En videreføring av dagens driftsmodell ville ikke innfri økte krav til kompetanse. Samling av ortopedi, akuttfunksjoner og døgnbehandling på færre steder gir mulighet for å styrke kompetanse og sikre behandlingskvaliteten. Spesielt vil styrking av kompetanse i tilstedevakt for akuttfunksjoner og inneliggende pasienter være av stor viktighet. 2. Faglig og organisasjonsmessig robusthet Dagens modell er i betydelig grad avhengig av enkeltpersoner og bruk av vikarer. Samling av avansert behandlingsaktivitet og beredskap på færre steder gir bedre ressursutnyttelse og mer person uavhengige behandlingsopplegg. Redusert vikarbruk vil gi mer ensartet og styrket behandlingskvalitet. 3. God tilgjengelighet Tilgjengeligheten vurderes svært god i dagens desentraliserte struktur, dette har også medvirket til stedvis overforbruk av sykehustjenester. Opplevd tilgjengelighet for mindre alvorlige behov vil svekkes ved færre lokasjoner med akutt og døgntilbud. Styrking av ambulansetjenesten og beredskap på Notodden sykehus og Skien sykehus vurderes reelt å gi like god eller bedre tilgjengelighet for pasienter med alvorlige akutte tilstander. 4. Kompetanse Dagens modell innebærer små og spredte fagmiljøer, der mulighetene for faglig utvikling og forskning er begrenset. Rekruttering av spisskompetanse til små fagmiljøer er krevende. Gode fagfolk ønsker å jobbe sammen med andre gode fagfolk gjerne i et tverrfaglig arbeidsfellesskap. Samling i færre og dermed større fagmiljøer vil gjøre STHF til en mer attraktiv arbeidsgiver for de beste fagfolkene og styrke mulighetene for å rekruttere og beholde viktig kompetanse. Side 57 av 58

68 5. Arbeidsmiljø Dagens arbeidsmiljø er godt i de fleste av STHFs miljøer, men preget av usikkerhet i forbindelse med de forestående endringene. Å opprettholde et godt arbeidsmiljø der det blir store omstillinger er kortvarig meget krevende. Gode omstillingsprosesser og godt lokalt lederskap vil bidra til å redusere risiko. 6. Gjennomføringsevne Store endring og omstillingsprosesser i sykehusorganisasjoner er krevende. Det er også krevende å sikre økonomisk kontroll og handlefrihet til å kunne gjennomføre nødvendige investeringer. Utviklingsplanens fokus på fag og kvalitet og en opplevd sterk forankring i fagmiljøene er et godt utgangspunkt. Klare planer, gode prosesser og god ledelse for det implementeringsarbeidet er faktorer som vil redusere risiko og styrke gjennomføringsevnen. 7. Prehospitale tjenester STHFs AMK og ambulansetjenester fungerer i dag godt. Overtagelse av virksomheten i Øst Telemark fra Vestre Viken HF er gjennomført på en meget god måte og vurderes å styrke tjenestekvaliteten. Styrking av teknisk standard, kapasitet, kompetanse og arbeidsmetodikk i tråd med øvrig virksomhet vil bidra til en god og forsvarlig tjeneste også etter at akuttmottakene på Rjukan sykehus og Kragerø sykehus er stengt. Styrking av kapasiteten er fem ganger større enn beregnet økt bruk dette vil styrke beredskap og tilgjengelighet til ambulanse selv med færre akuttmottak. 8. Ressursutnyttelse og økonomi Dagens driftsmodell er ikke bærekraftig. STHF har ikke klart å tilpasse kostnadsnivået til ny inntekstmodell og foretaket har i perioden hatt en negativ produktivitetsutvikling. Færre steder med akuttberedskap og døgndrift vil gi grunnlag for reduksjon i antall lønnede årsverk og overføre ressursbruk av passiv beredskap til aktiv inntektsgivende pasientbehandling. Færre driftssteder med utvidet driftstid vil gi bedre ressursutnyttelse av personell, bygg og utstyr. 9. Opprettholdelse av behandlingstilbud i omstillingsperioden Store endringer på Rjukan og Kragerø vil kunne medføre uro og redusert tilbud. For å redusere risiko må det gjennomføres gode omstillingsprosesser. Likeledes må det lages gode realistiske planer for å ivareta kritisk pasientbehandling 16 SKJEMATISK GJENNOMFØRINGSPLAN Side 58 av 58

69 NOTAT Til: Sykehuset i Telemark HF Fra: Wikborg Rein Dato: 7. april 2014 Ansvarlig partner: Ola Haugen Sykehuset Telemark Utviklingsplan Vurdering av kompetanse jf. helseforetaksloven 30 1 INNLEDNING Sykehuset Telemark Helseforetak har ansvaret for spesialhelsetjenester til Telemarks ca innbyggere. Sykehusets styre vedtok et mandat for et prosjekt hvor det skulle lages en utviklingsplan for Bakgrunnen var at dagens driftsmodell med mange desentraliserte behandlingstilbud gir betydelige faglige, kvalitetsmessige og økonomiske utfordringer. Administrerende direktør i Sykehuset Telemark fremla i desember 2013 et høringsdokument for Utviklingsplan Saken er nå på høring og skal legges frem for styret 21. mai Det følger av høringsutkastet at det er Sykehuset Telemarks mål å bevare og videreutvikle et kvalitetsmessig godt og robust akuttsykehustilbud til hele fylkets befolkning. For å oppnå dette er det foreslått endringer i organiseringen av Sykehuset Telemark, herunder endringer i akuttilbudene ved sykehusene i Rjukan og Kragerø. På bakgrunn av kommentarer i enkelte høringsuttalelser er Wikborg Rein bedt om å gjøre en vurdering av styrets kompetanse til å treffe vedtak i saken vurdert opp mot Lov om helseforetak m.m. av nr. 93 ("helseforetaksloven") 30. I det følgende vil vi først gi en redegjørelse for innholdet i helseforetaksloven 30. Deretter vil vi gjøre en konkret vurdering av om styret i Sykehuset Telemark HF har kompetanse til å fatte vedtak i saken, eller om den må forelegges foretaksmøtet jf. helseforetaksloven 30. L_ _V

70 2/7 2 HELSEFORETAKSLOVEN 30 Helseforetaksloven 30 regulerer hvilke saker som skal legges frem for foretaksmøtet i regionalt helseforetak. Bestemmelsen lyder slik: " 30.Saker av vesentlig betydning Foretaksmøtet i regionalt helseforetak treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver. Det samme gjelder vedtak i andre saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger, som: 1. Vedtak som kan endre virksomhetens karakter 2. Vedtak om nedleggelse av sykehus. 3. Omfattende endringer i sykehusstrukturen i helseregionen. 4. Omfattende endringer i tjenestetilbudet. 5. Vedtak om endringer i antallet helseforetak i helseregionen. 6. Vedtak om vesentlige endringer i opptaksområdet for helseforetak." Bestemmelsen begrenser kompetansen til styrene i de regionale helseforetakene. En del viktige saker kan ikke avgjøres av styrene, men må undergis politisk behandling og derfor avgjøres av foretaksmøtet i det regionale helseforetaket. De samme begrensningene gjelder for styrene i underliggende helseforetak og selskaper. 1 Hvorvidt saken må forelegges foretaksmøtet beror på om den enten må antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver, eller om saken må antas å ha prinsipielle sider av betydning eller kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger. Listen med eksempler på hva som kan kvalifisere til saker med prinsipielle sider eller av vesentlig samfunnsmessige virkninger ble tilføyd med virkning fra januar Det fremgår av forarbeidene 2 at eksemplene skulle klargjøre, men ikke endre, det materielle innholdet i bestemmelsen og at listen ikke er ment å være uttømmende. Av lovens forarbeider 3 følger det at: "Bestemmelsen innebærer en begrensning i styrets kompetanse. Den fastsetter at foretaksmøtet fatter vedtak i en del saker. Dette gjelder foruten saker som er av vesentlig betydning for foretakets egen virksomhet, også saker som er av vesentlig betydning for å ivareta politiske målsettinger, og saker av 1 Se Norsk lovkommentar, note 122 til helseforetaksloven, ved Vegard Pettersen 2 Prp. 120 L ( ) 3 Ot.prp. nr. 66( ) s , Kapittel 7 Styrets oppgaver og kompetanse. Rådsorganer, 30 Saker av vesentlig betydning. L_ _V

71 3/7 vesentlig prinsipiell eller samfunnsmessig betydning. Det skal foretas en nærmere regulering av hvilke saker dette gjelder i vedtektene til det enkelte foretak. [ 4 ] Hvilke saker som er av vesentlig betydning, må vurderes konkret i den enkelte sak. Vurderingen vil variere etter hvorledes forholdet mellom eier og foretak er organisert i det enkelte tilfellet, for eksempel hvor detaljerte vedtekter foretaket har. Slike saker kan være salg eller utskilling av større deler av virksomheten, vedtak som vil endre virksomhetens karakter, deltagelse i omfattende samarbeidsvirksomhet som vil påføre foretaket omfattende ansvar, avtaler med tredjemann som får vesentlig betydning for foretaket eller andre større omlegginger av driften. Beslutning om nedleggelse av sykehus kan være et eksempel på vedtak som skal fattes av foretaksmøtet i regionalt helseforetak i henhold til bestemmelsen. Etter bestemmelsens annet ledd er ansvaret for å forelegge saker som angår helseforetak, lagt på det regionale helseforetaket som er eier av helseforetaket. Saken vil dermed bli behandlet i styret i regionalt helseforetak før saken kommer til foretaksmøtet. Denne bestemmelsen avviker fra regelene som gjelder for statsforetak. Begrunnelsen er at foretakene etter lovforslaget ikke utøver næringsvirksomhet, men ivaretar ansvaret for virksomheter innenfor en sektor som er av grunnleggende betydning for velferden i samfunnet. Det er derfor nødvendig at departementet som eier har mer omfattende overordnet tilsyn og kontroll med virksomheten enn det statsforetaksloven legger opp til. Viktigheten av dette kan synliggjøres med at omfattende endringer i sykehusstrukturen i regionene kan ha stor innflytelse på behovsdekningen og hverdagen til mange pasienter og andre brukere. Forslag til slike tiltak bør derfor besluttes av foretaksmøtet i regionalt helseforetak." Bakgrunnen for bestemmelsen er altså å sikre at saker av vesentlig betydning underlegges politisk styring. På den annen side er det klart at dette kun skal gjelde overordnede spørsmål. Av lovkommentaren ved Vegard Pettersen, note 123, fremgår det at: "Et av de sentrale formålene ved foretaksorganiseringen av spesialisthelsetjenesten var å myndiggjøre de utøvende virksomhetene. Ledelse og styring av foretakene skal derfor i utgangspunktet foretas av foretakets ledelse. Overordnede politiske prioriteringer og verdispørsmål skal ligge til foretaksmøtet og den myndigheten som er politisk ansvarlig for den nasjonale helsepolitikken. Dette må tillegges vekt i vurderingen av om styret eller foretaksmøtet har kompetanse til å fatte vedtak i den enkelte sak." Det synes ikke å være gjort noen prinsipiell vurdering av hvilke saker som skal behandles i foretaksmøte, hverken av Helse- og omsorgsdepartementet eller av de regionale helseforetakene. Hvilke saker foretaksmøtet i regionalt helseforetak skal fatte vedtak i etter 30 beror på en konkret vurdering. Nærmere holdepunkter for vurderingen finnes i den praksis som er etablert gjennom fattede vedtak. Denne praksis er noe sprikende. Omorganisering av Helse Nord som medførte endringer i fødselsomsorg og kirurgisk akuttberedskap i Hålogalandssykehuset HF og Helgelandssykehuset HF ble ansett å falle inn under 30 og ble forelagt 4 Dette var tidligere regulert i vedtektene til Helse Sør-Øst RHF 9, men bestemmelsen ble opphevet 7. januar 2014 fordi: "Gjeldende 9 gjentar deler av ordlyden i helseforetaksloven 30 og 31. Bestemmelsen er således overflødig og kan lede til misforståelser." Se Protokoll fra foretaksmøte Helse Sør-Øst av 7. januar 2014 s. 8. L_ _V

72 4/7 foretaksmøtet i Helse Vest gjennomgikk i 2003 akuttfunksjonene i helseregionen med vekt på organiseringen av kirurgi og fødetilbud. Det ble på bakgrunn av dette foreslått endringer som utviklet tjenestetilbudet i tråd med nasjonale føringer. Tiltakene omfattet etablering av en forsterket fødestue ved Lærdal sjukehus og overføring av kirurgiske og indremedisinske tjenester ved Førde sentralsjukehus, avdeling Florø til Førde sentralsjukehus, Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus. Dette ble behandlet i foretaksmøtet. Samme år endret foretaksmøtet et styrevedtak om at fødeavdelingen ved Sykehuset Innlandet Gjøvik, skulle nedlegges. Videre ble forslag fra styret for Helse Øst RHF om omlegging av fødetilbudet i Oslo-regionen behandlet i foretaksmøtet. Samtidig er det fattet flere vedtak av lignende karakter som ikke er forelagt foretaksmøtet. Eksempler på dette er nedleggelse av Aker Sykehus, som ble vedtatt av styret i Oslo Universitetssykehus i 2010, endringer i sykehusstrukturen i Østfold, hvor det på styremøte i Sykehuset Østfold i desember 2011 ble det vedtatt å flytte hele den somatiske akuttberedskapen i Moss til Fredrikstad, og nedleggelse av akuttmottaket ved Larvik Sykehus som ble vedtatt av styret for Sykehuset i Vestfold HF i Det synes som at saker vedrørende fødetilbud er fremlagt for foretaksmøtet i større grad enn nedleggelse av akuttmottak. Videre er det flere eksempler på saker som ble ansett å falle inn under 30 fra tidlig 2000-tallet, mens de senere saker ble vedtatt av styrene i sykehusene eller helseforetakene uten foreleggelse for foretaksmøtet. Av Stortingsmelding Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) 5 følger det at "Hvilke saker som er av vesentlig betydning, vurderes i den enkelte sak. Eksempler på såkalte 30-saker kan være endringer i fødetilbud og akuttberedskap." Daværende helseminister, Dagfinn Høybråten uttalte i 2002 at: "Etter dette vil vurderingen av om en sak skal forelegges foretaksmøtet særlig ta hensyn til om en nedleggelse fører til omfattende endring i tjenestetilbudet. Dette kan være situasjonen. Det er imidlertid ikke slik at enhver nedleggelse innebærer en vesentlig endring i tjenestetilbudet. Flytting av funksjoner fra et sykehus til et annet slik at endringen i tjenestetilbudet bare er et spørsmål om hvor tjenesten tilbys rent geografisk, kan være et eksempel på dette. Det vil særlig kunne være tilfelle i områder av landet hvor avstandene mellom sykehusene er relativt korte. Slike endringer kan vurderes som en mer effektiv måte å organisere tjenestetilbudet på for befolkningen og har også tidligere vært gjort av den enkelte fylkeskommune." 6 Det må etter dette legges til grunn at nedleggelse av akuttmottak kan falle inn under 30, men ikke nødvendigvis må det. Dette vil bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. 5 Meld. St. 16 ( ) 6 Uttalelsen er gitt som del av svar på skriftlig spørsmål fra Ola D. Gløtvold (Sp), Dokument nr. 15:125 ( ) av og besvart L_ _V

73 5/7 3 KONKRET VURDERING, UTVIKLINGSPLAN Må saken antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver? Det kan hevdes at endringene er av betydning foretakets virksomhet og løsningen av fastsatte målsettinger og oppgaver, det er jo derfor de er foreslått. Det er vanskelig for oss å vurdere Utviklingsplanens nærmere medisinskfaglige virkninger for helse Sør-Østs virksomhet. Det kreves imidlertid at de skal være av vesentlig betydning for foretaket. Listen for når saker må forelegges foretaksstyret er høy, og må være av samme vesentlighetsgrad som eksemplene. Vi har fått opplyst at dagens sykehusstruktur i Telemark er slik at akuttberedskapen i stor grad allerede er tilpasset lokale forhold i opptaksområdet. Kragerø har i dag en svært begrenset indremedisinsk beredskap mens Rjukan har en tilpasset og begrenset akuttberedskap innen ortopedi og indremedisin. De foreslåtte endringene i tilbudet på Rjukan tar hensyn til oppdaterte faglige krav og føringer og er en videreføring av en utvikling som har gått over mange år. De foreslåtte endringer representerer en nødvendig styrking og samordning av tilbudet innen foretakets lokasjoner, for å sikre gode og likeverdige spesialisthelsetjenester også i nær fremtid. På dette grunnlag synes det som om det kan argumenteres for at saken ikke er av en slik vesentlighetsgrad at den faller inn under helseforetaksloven Må saken antas å ha prinsipielle sider av betydning eller kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger? Loven angir seks eksempler på saker som må antas å ha prinsipielle sider av betydning eller kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger: 1. Vedtak som kan endre virksomhetens karakter 2. Vedtak om nedleggelse av sykehus. 3. Omfattende endringer i sykehusstrukturen i helseregionen. 4. Omfattende endringer i tjenestetilbudet. 5. Vedtak om endringer i antallet helseforetak i helseregionen. 6. Vedtak om vesentlige endringer i opptaksområdet for helseforetak. Vi kan ikke se at de foreslåtte endringene faller inn under noen av eksemplene. Etter det vi forstår vil endringene ikke kunne sies å endre virksomhetens karakter. Endringene på Rjukan representerer et forholdsvis lite volum av sykehusets samlede pasientvolum (under 7 %). Sykehuset Telemark representerer videre under 10 % av den samlede aktivitet i foretaksgruppen. Samlet sett er endringene dermed små og kan ikke sies å endre karakteren i Helse Sør-Østs samlede virksomhet. Pasientene vil heller ikke miste rettigheter eller tilbud. Det er her snakk om flytting av funksjoner frasykehusene i Rjukan og Kragerø til sykehusene i nærheten, slik at endringen i tjenestetilbudet bare er et spørsmål om hvor tjenesten tilbys rent geografisk. Advokatfirmaet Lund & Co argumenterer for at Rjukan sykehus i realiteten nedlegges og at sykehuset, som er en del av klinikk Rjukan/Notodden, omfattes av begrepet "sykehus" i helseforetaksloven 30 og at det ikke er avgjørende at Rjukan sykehus formelt er organisert som "klinikk" under Sykehuset L_ _V

74 6/7 Telemark HF. Det er i denne sammenheng vist helse- og omsorgskomiteens innstilling til Nasjonal helse- og omsorgsplan hvor det fremgår at komiteens flertall argumenterte for at lokalsykehus minst skal inneholde døgnbehandling. Dette er etter vår oppfatning ikke avgjørende. Den endelige Nasjonale helse- og omsorgsplanen inneholder intet krav om at lokalsykehusene skal ha for akutt- eller fødetilbud, man må da forholde seg til det. Ettersom det ikke er definert i loven hva et sykehus er, eller hva et sykehus minimum må inneholde, må man her holde seg til ordlyden i 30. Dersom ikke sykehuset skal legges ned, men kun en del av sykehusets virksomhet, kan dette ikke anses å være nedleggelse av sykehuset. Det er flere eksempler på lokalsykehus i Norge som ikke har akuttmottak. Som nevnt representerer endringene kun en liten andel av det samlede pasientvolum og spesialisthelsetjenestetilbudet for øvrig skal opprettholdes og videreutvikles. De strukturendringer som foreslås er ikke av en slik karakter at de kan kalles omfattende i forhold til verken foretaket eller regionens struktur. Pasientene vil i hovedsak opprettholde eller få styrket sine spesialisthelsetilbud. Noen pasienter vil kunne få lengre reisevei til døgntilbud, men samlet sett kan dette ikke regnes som omfattende endringer i tjenestetilbudet verken for foretaket eller regionen. Lengre reisevei vil også i stor grad avhjelpes ved en forbedring av ambulansetjenesten. Det blir ingen endringer i antallet helseforetak i regionen. Utviklingsplanen påvirker heller ikke vesentlig opptaksområdene verken for foretaket eller regionen. Eksemplene er ikke ment å være uttømmende, andre saker kan også anses å ha prinsipielle sider av betydning eller kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger. Dette kan være saker som er av vesentlig betydning for å ivareta politiske målsettinger, saker av stor politisk interesse. At det er politisk interesse for dette i nærområdet kan ikke være tilstrekkelig. Det fremgår imidlertid av Sundvollenplatformen at Regjeringen skal legge frem en "nasjonal helse- og sykehusplan" for Stortinget og at denne skal "omhandle lokalsykehus og den viktige rollen de har for å sikre beredskap for liv og helse i hele landet" 7. Regjeringen vil fremme en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget. Denne skal inneholde en definisjon av ulike typer sykehus og skal omhandle lokalsykehus og den rollen de har for å sikre beredskap for liv og helse i hele landet. Dette kan tale for at saken må anses å være av prinsipiell betydning i dagens politiske situasjon og derfor må behandles på politisk nivå. Etter vår oppfatning kan det ikke legges til grunn at endringene vil kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger. En nedleggelse av alle akuttfunksjoner og sengeposter på Rjukan sykehus og endringer i akuttilbudet på Kragerø sykehus vil ha en viss betydning for brukerne ved at de får lengre reisevei til disse tilbudene, men denne er likevel vesentlig kortere enn avstanden i andre sykehusområder i Helse Sør-Øst. Videre vil det kunne ha en viss betydning for sysselsetting og ressursbruk i området, men dette synes ikke å være av et slikt omfang at det vil være avgjørende her. Slik vi forstår de planlagte endringene mener vi at det kan hevdes at samfunnsmessige og beredskapsmessig konsekvensene av endringene ikke er så store at de krever foreleggelse for foretaksmøtet. 7 Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, 7. oktober 2013, s. 43 L_ _V

75 7/7 3.3 Konklusjon Det kan etter vår oppfatning argumenteres for at saken ikke faller inn under helseforetaksloven 30. Saken gjelder organisering av virksomheten innenfor foretaket og endringene gjøres for å best mulig utøve det samfunnsoppdrag som er beskrevet i det årlige Oppdrags- og bestillerdokument som er gitt til sykehuset i foretaksmøtet av sin eier. Dette må anses å være styring av foretaket innenfor de rammer det er gitt og ikke en sak vedrørende overordnede politiske prioriteringer og verdispørsmål. Endringene er heller ikke av en slik karakter eller et slikt omfang at det må forelegges politisk ledelse. De har ikke store samfunnsmessige eller beredskapsmessige konsekvenser. Brukerne får det samme tilbudet samlet sett, men med noen geografiske endringer. Sett opp mot de nevnte eksempler på saker som er vedtatt uten at de er forelagt foretaksmøtet fra senere tid synes dette også å ligge under sykehusstyrets kompetanse. Det er ikke meningen at helseforetaksloven 30 skal føre til politisk detaljstyring av sykehusene når det gjelder deres organisering, eller når det gjelder arbeidsfordelingen mellom sykehusene. Vi bemerker imidlertid at det er en viss usikkerhet knyttet til denne vurderingen. Det er en skjønnsmessig vurdering og hva som omfattes av helseforetaksloven 30 kan endres over tid. Vurderingen er også i stor grad medisinskfaglig og avhengig av god forståelse av de faktiske konsekvensene av endringene. Det er gode argumenter i begge retninger og praksis og politiske uttalelser på området er ikke entydige. Dersom sykehuset finner at saken ikke omfattes av helseforetaksloven 30, bemerkes det at statsråden uansett av eget tiltak vil kunne beslutte at saken skal tas opp i foretaksmøtet. L_ _V

76 Oppsummering av høringssvarene Noen hovedpunkter i høringssvarene Brukerorganisasjonene støtter planen, og sier at kvalitet er viktigere enn geografisk nærhet til helsetilbudene. Interne og eksterne fagmiljøer gir bred støtte for faglige vurderinger og anbefalt løsning for endringer av det somatisk tjenestetilbudet. Det er mange innspill fra brukere, kommuner og interne fagmiljøer som ikke støtter at det psykiatriske døgntilbudet flyttes fra Seljord til Notodden. Det er mange innspill på behov for et styrket rusbehandlingstilbud, spesielt øyeblikkelig hjelp. 11 av 18 kommuner (representerer mer enn 80 % av Telemarks befolkning) støtter den somatiske delen av planen. Høringssvarene fra Kragerø og Tinn kommuner er fyldige og er begge meget kritiske til anbefalt løsning. Hovedbegrunnelsene er opplevd tap av sentrale samfunnsfunksjoner, arbeidsplasser og trygghet. Begge kommuner ønsker større politisk styring av prosessen og en utsettelse av saken inntil ny sykehusplan er vedtatt av Stortinget. Fra andre enkeltkommuner, arbeidstagerorganisasjoner og politiske partier er det kritiske innspill knyttet til prosess og negative konsekvenser på faktorer som ligger utenfor prosjektets mandat. Høringsinstansene fokuserer på lokale arbeidsplasser, øvrige samfunnseffekter, manglende politisk påvirkning av prosessen, samt ønske om utsatt vedtak til Nasjonal Sykehusplan er vedtatt. Mange høringssvar fra ulike høringsinstanser påpeker risiko vedrørende planens anbefalte gjennomføringstid. Det etterlyses bedre Risiko- og sårbarhets (ROS) analyser, spesielt for nedleggelsen av akuttmottaket på Rjukan sykehus. Oppsummerte tilbakemeldinger fra høringsinstansene 1. Brukerorganisasjoner FFO- Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Fylkeskommunalt eldreråd, Skien Eldreråd. Brukerkompetanseforum i psykiatri, Brukerrådet ved DPS Notodden og Seljord. Somatiske tjenester Funksjonshemmedes Felles Organisasjon har medlemmer i Norge og er landets største paraplyorganisasjon for funksjonshemmede og kronisk syke. Sammen med Fylkeskommunalt eldreråd gir dette en bred brukerstemme. Kvalitet viktigere enn nærhet. Begge organisasjoner støtter planens innhold og gir honnør for ryddig prosess og god brukermedvirkning. Side 1 av 8

77 Psykiatri og rus Både FFO og Brukerkompetanseforum i psykiatri og Brukerrådet ved DPS Notodden og Seljord påpeker behov for styrking av psykiatrien og er imot flytting av DPS senger fra Seljord til Notodden. Andre tilbakemeldinger Luftambulanse; FFO støtter etablering av luftambulansebase i Telemark, og ønsker den lokalisert i Skien. 2. Fagmiljøer internt på Sykehuset Telemark Fagansvarlige overleger blod, kreft og palliasjon, Fagansvarlige overleger indremedisin Medisinsk klinikk, Legegruppen rehabilitering og fysikalsk medisin, Anestesilegene i Kirurgisk Klinikk, Sentrale aktører i Brystsenter, Barn og Ungdomsklinikken, Nevrologiske leger i Skien, Fagområdene kirurgi, ortopedi, gynekologi, anestesi og indremedisin på Notodden, Fagansvarlige overleger indremedisin Skien, Legegruppen fysikalsk medisin, Legegruppen innen rehabilitering og fysikalsk medisin, Felles spesialistforum for spesialistene i psykiatri og psykologi i ved Sykehuset Telemark, Leger Rjukan sykehus. Somatiske tjenester Bred faglig støtte til planen, samling av fagmiljøer på færre lokasjoner vil gi bedre helsetilbud. Fagenes behov vurderes godt ivaretatt. Flere påpeker at det vil bli krevende å betjene desentraliserte poliklinikker. Legene på Rjukan (2 overleger og 6 turnusleger) støtter ikke planen. Psykiatri og rus Felles spesialistforum for spesialistene i psykiatri og psykologi i ved Sykehuset Telemark støtter ikke flytting av DPS senger fra Seljord til Notodden. Andre tilbakemeldinger Arealer og fasiliteter; Mange peker på at det er vært viktig at fagmiljøene blir involvert i utviklingen av bygg og infrastruktur for nye løsninger og at tilstrekkelige kapasiteter opprettes. Løsninger; Viktig å tenke mulige nye organiseringer av tjenester; bevegelsesklinikk, brystsenter, kreftklinikk, samt tett samhandling med kommunene. Tidsplan; Tidsplanen må være realistisk, det vil ta tid å gjennomføre hele planen. Ambulansetjeneste; støtte til at tjenesten styrkes helst med luftambulanse Klinikker, seksjoner, enheter og ansattgrupperinger Barn og Ungdomsklinikken, Dialyseavdelingen, Tilsatte ved Seljord DPS, Barne og ungdomspsykiatrisk seksjon, Dagsykehuset Porsgrunn, Fertilitetsklinikken, Ansatte Rjukan sykehus, DPS Notodden(Kollsete), Ansatte DPS Notodden, Seljord DPS, Ansatte ved Kragerø sykehus Side 2 av 8

78 Somatiske tjenester BUK, Dialyseavdelingen, Dagsykehuset Porsgrunn støtter planen. Ansatte ved Kragerø og på Rjukan er sterkt imot planen og stiller spørsmål ved faglige krav, synes prosessen har vært dårlig, og mener dagens tilbud kan videreføres. Psykiatri og rus DPS Notodden og DPS Notodden ved Kollsete støtter planen om flytting av DPS senger fra Seljord til Notodden. Seljord DPS ønsker ikke å flytte sengene til Notodden (heller samle alle i Seljord), og anbefaler ny organisering av hele psykiatri- og rusaktiviteten i STHF. BUK ønsker alle rus og psykiatritjenester til barn samlet i BUK/BUPS. Andre tilbakemeldinger Arealer og fasiliteter; Klinikker og seksjoner må involveres i dimensjonering og utvikling av bygg, infrastruktur og utstyr for nye løsninger. Fokus på pasientservice, pasientflyt og effektiv arbeidsflyt. Løsninger; Viktig å tenke mulige nye organiseringer av tjenestetilbudet; bevegelsesklinikk, brystsenter, kreftklinikk, ++ Tidsplan; Tidsplanen må være realistisk, det vil ta lenger tid enn skissert for å gjennomføre hele planen Ambulansetjeneste; støtte til at tjenesten styrkes helst med luftambulanse. 3. Fagmiljøer eksternt - Fastleger, legeforeningen, NSF og andre fagmiljøer Den Norske Legeforening(DNL)- Telemark Legeforening, Kommuneoverlegen i Notodden og Hjartdal, fastlegene i Skien, DNL Yngre legers forening og overlegeforeningen Notodden, DNL Allmennlegeutvalget i Kragerø, DNL Drangedal, Norsk Sykepleierforbund Telemark. Norsk psykologforening, Psykisk helse Vinje og Tokke innspill kun på rus og psykiatridelen av planen. Somatiske tjenester Støtte til planen, faglige krav og styrking av to akuttsykehus/døgnsykehus i Telemark. Fastleger og allmennleger fokuserer på kravene til robuste tjenester og faglig kvalitet både akutt og elektivt. Ønske om samling av kapasitet og kompetanse i færre legevakter påpekes. Viktig med gode polikliniske tilbud inklusiv laboratoriet og røntgen i Kragerø/Rjukan. Legeforeningene er opptatt av gode utdanningsforhold og stabil bemanning, samt tilstrekkelig kapasitet både for bemanning og utstyr. Sykepleierforbundet peker på behovet for sterke, robuste og veletablerte fagmiljøer. Psykiatri og rus Begge de aktuelle fagmiljøer mener DPS senger i Seljord må opprettholdes. Sykepleierforbundet stiller spørsmål om flytting av DPS senger er riktig. Side 3 av 8

79 Behov for styrking av tilbudet til ø-hjelp ruspasienter generelt og i samarbeid med Borgestad/kommunene påpekes av flere. Andre tilbakemeldinger Tidsplan; Viktig at det legges en realistisk tidsplan og at nødvendige kapasiteter er på plass. Ambulansetjeneste; Styrket ambulansetjeneste er viktig herunder etablering av luftambulansebase. 4. Kommuner og Telemark Fylkeskommune Alle 18 kommuner i Telemark; Fyresdal, Tinn, Seljord, Nome, Notodden, Kviteseid, Kragerø, Sauherad, Skien, Drangedal, Bamble, Nissedal, Porsgrunn, Siljan, Bø, Tokke, Vinje og Hjartdal har sendt svar. Fylkeskommunen i Telemark og Kongsberg Kommune i Buskerud har også sendt svar. Alle kommunene synes å ha gjennomført en bred høringsprosess der saken er behandlet i relevante råd og utvalg og der til sist kommunestyret har fattet vedtak. I en del kommuner er det synlig i sakspapirene at fagmiljøenes/rådmannens innstilling har blitt endret i den avsluttende politiske behandlingen. Somatiske tjenester 11 av 18 kommuner i Telemark støtter anbefalt løsning i Utviklingsplanen. 4 kommuner samt Fylkeskommunen gir i saksdokumenter fra fagavdelinger og administrasjon støtte til planen, men vedtak etter politisk behandling er at videre arbeid bør avventes til nasjonal sykehusplan er vedtatt. 3 kommuner (Tinn, Kragerø og Vinje) er klart imot planens innhold når det gjelder endring av tjenestetilbudet i Kragerø og på Rjukan. Tinn og Kragerø kommuner er svært kritiske til både prosess, faglige vurderinger og anbefalt løsning og de samfunnsmessige konsekvenser planen vil ha for de aktuelle kommunene og mener paragraf 30 må anvendes. Tinn påpeker beredskapsmessige utfordringer. Psykiatri og rus 12 av 18 kommuner, samt Fylkeskommunen gir uttrykk for at flytting av senger fra DPS Seljord til Notodden ikke er ønskelig. Det er spesielt et sterkt krav om å opprettholde sengene i Seljord fra alle kommuner i midt og vest-telemark. De fleste kommuner poengterer at pasientgruppene rus og psykiatri ikke må få redusert tilbud, og at samhandlingen med kommunene om et godt tilbud på tvers av forvaltningsnivåene er svært viktig. Ø-hjelp rus må styrkes. Andre tilbakemeldinger Samhandling; Det påpekes fra mange kommuner at endringer i sykehusets tilbud ikke må gjennomføres før kommunene har på plass alternative kommunale tilbud, og at gjennomføringen av planen må skje i tett samarbeid med kommunene. Gjennomføringstid; Det påpekes fra mange kommuner at tidsplanen som er skissert i anbefalt løsning er for knapp og vurdert som urealsistisk. Side 4 av 8

80 Luftambulanse; Det er bred støtte for styrking av ambulansetjenesten og etablering av luftambulansebase i Telemark. Lokaliseringen av en luftambulansebase er det uenighet om, spesielt fremkommer det krav/ønske om lokalisering i Vest Telemark fra kommunene i øvre del av fylket. 5. Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen (herunder Fylkeslegen) i Telemark fokuserte i sitt høringssvar datert ikke på utviklingsplanens faglige innhold, men på at saken reiser en rekke viktige spørsmål av både generell politisk, helsepolitisk og helsefaglig natur. Fylkesmannen finner det ikke riktig å gå inn i disse vurderingene på nåværende tidspunkt. Fylkesmannen mener Sykehuset Telemark bør stille det videre planarbeidet i bero inntil sommeren/høsten 2015, i håp om at den nasjonale sykehusplanen da vil være behandlet av Stortinget. I et tilleggsnotat datert presiseres det fra Fylkesmann Kari Nordheim-Larsen at det fra regjeringens side ikke er gitt noen signaler om at arbeidet med Utviklingsplanen ikke skal fortsette i samsvar med oppdragsdokumentet som Helse Sør-Øst har fått. 6. Samarbeidende virksomheter Sykehuset Vestfold (SiV) Uttalelse fra styret i SiV: Telemark og Vestfold utgjør i dag et sykehusområde, og de to helseforetakene skal gi befolkningen i de to fylkene et godt og tilstrekkelig tilbud. De to sykehusene skal kunne gi et tilbud til inntil 90 % av pasientene. De to helseforetakene utgjør to selvstendige allsidige akuttsykehus. STHF, SiV og PiV (Psykiatrien i Vestfold)utarbeidet i 2011 på oppdrag fra Helse Sør-Øst en felles områdeplan for investeringer som ble enstemmig vedtatt i alle tre styrene. Områdeplanen vektla særlig investeringsbehovene i sykehusområdet, men tok ikke stilling til sykehusstrukturen i Telemark fordi partene var enige om at det var STHF sin sak. Forslaget til utviklingsplan for Sykehuset Telemark de 4 utredede alternativene er ikke er i strid med felles områdeplan. Den endrer ikke kapasitet og tilbud i Telemark på en slik måte at det får betydning for SiV eller for områdesamarbeidet. Områdeplanen la til grunn at HF-ene på dette grunnlag sammen skal identifisere områder der det skal samarbeides tettere. Herunder å vurdere om det er grunnlag for å utvikle spesielle tjenester på ett av sykehusene i Tønsberg eller Skien, og vurdere om kreftsatsingen i sykehusområdet er best tjent med å utvikle en felles stråleenhet eller kreftsenter ett sted i sykehusområdet. I årene som er gått siden planen ble vedtatt, er det skjedd lite av nytt områdesamarbeid. Sykehuset i Vestfold har avklart med Sykehuset Telemark at denne type temaer avventes til Sykehuset Telemark har behandlet Utviklingsplanen. Sykehuset i Vestfold ser behov for å utvikle samarbeidet med Sykehuset Telemark, og vil fortsette dialogen på områder hvor dette er hensiktsmessig når vedtak om Utviklingsplanen er fattet. Borgestadklinikken (Blå Kors) Kun tilbakemelding på ø-hjelp rus. Dagens løsning fungerer ikke etter intensjonen og mange pasienter får et for dårlig tilbud som i enkelte tilfeller gir potensiell fare for liv og helse. Side 5 av 8

81 Mener at ø-hjelp rus tilbudet bør legges til Borgestadklinikken og at tjenesten kan tilbys gjennom et formalisert samarbeid med både somatisk og psykiatrisk seksjon ved Sykehuset Telemark. Det anses som en hastesak å få på plass et fungerende tilbud. Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Tilbakemeldingen gjelder kun Arbeidsmedisin. STAMI støtter på det sterkeste planen om å videreutvikle Arbeidsmedisin som et delregionalt tilbud. Høyskolen i Telemark (HiT) Planen nevner i liten grad sykehusets ansvar for utdanning av helsepersonell. Planen styrker grunnlaget for utdanning og forskning. Rehabiliteringssenteret i Rauland (AIR) Vurderinger og analyser fra kommuneoverlegen i Vinje støttes. Somatikk Bortfall av sengeplasser på Rjukan vil gi lengre reiseveg, noe som er en tilleggsbelastning for en akutt syk pasient, men vil ikke ha medisinsk betydning. For noen pasienter med hjerneslag vil økt reisetid kunne bety at behandlingen ikke får like god effekt. Psykiatri Flytting av DPS senger fra Seljord vil gi økt reiseveg. Medisinsk har dette ingen betydning, og det vil først og fremst være en belastning i starten inntil man er kjent med den nye sykehusavdelinga. 7. Fagorganisasjoner og politiske partier Telemark SV, Fagforbundet Rjukan(HTV Kjelfrid Neset), Telemark Senterparti, Fellesorganisasjonen i Telemark, Telemark Arbeiderparti, Fagforbundet Notodden, Rødt Kragerø, LO Kragerø, Delta Region 5, LO i Telemark, Fagforbundet Telemark, Telemark KrF, Rødt i Telemark. Det er mange av høringssvarene som synes koordinert mellom fagorganisasjonene og de politiske partiene ved at teksten er delvis lik. Høringssvarene viser at det politisk er krevende å skape enighet på tvers av fylket om gode felles løsninger for fremtidig lokalisering av sykehustjenester. Politikere/tillitsvalgte i ulike partier har stemt for støtte til planen i sine respektive kommunestyrer, men stemt imot støtte til planen i fylkesting og fylkesdekkende organer for øvrig. FrP og Høyre har ikke gitt høringssvar på fylkesnivå. Somatiske tjenester Få konkrete tilbakemeldinger på planens faglige innhold. De fleste støtter ikke planen og ønsker ingen endringer vil opprettholde dagens modell. KrF støtter planen og begrunnelsen for endringene. Flere mener det stilles for strenge krav til kompetanse for å gi lokale tilbud. Telemark Arbeiderparti støtter samlokalisering av Porsgrunn og Skien, og støtter Skien som fullverdig akuttsykehus, men støtter ikke øvrige foreslåtte endringer. Psykiatri og rus. Fellesorganisasjonen mener flytting av senger fra Seljord er en rasering av tjenesten. Mange er imot flytting av DPS senger fra Seljord til Notodden. Side 6 av 8

82 Andre tilbakemeldinger Politisk påvirkning; Mange ber om at det videre arbeidet avventes/stanses til ny sykehusplan er vedtatt av Stortinget- helseministeren må gripe inn og stanse det videre arbeidet med planen. Opposisjonspartiene vektlegger at regjerningen må sørge for at STHF får bedre driftsbetingelser slik at endringer i tråd med planen kan unngås. LO og Fagforbundet i Telemark mener planen er i strid med paragraf 30 og må stanses ønsker ny prosess basert på samfunnsøkonomi, distriktspolitikk og arbeidsplasser i distriktene. Ambulansetjeneste; Bred støtte til styrking av ambulansetjenesten og luftambulansebase, men ingen partier/organisasjoner tar stilling til hvor den bør lokaliseres. 8. Sykehusaksjoner og interessegrupper og enkeltpersoner Sykehusaksjonen på Notodden støtter planen og strategien om å sentralisere det man må, og desentralisere det man kan. Ser Notodden som et viktig fremtidig akuttilbud, eventuelt på veien mot Oslo for de alvorlig syke pasientene. Er bekymret for flytting av DPS senger fra Seljord til Notodden fordi det vil kunne legge press på et velfungerende tilbud på Notodden i dag. Påpeker behovet for konsekvensvurderinger og tid til gjennomføring. Rjukan Sykehus venner støtter ikke planen. Mener Vestre Viken Helseforetak vil gi bedre tilbud til Tinns befolkning dersom anbefalingen følges. Mener planen strider mot regjeringsplattformen og krever arbeidet stanset inntil ny sykehusplan er vedtatt. Kragerø Sykehus venner synes planen for videre drift av Kragerø sykehus er helt uakseptabel. Synes det ser ut til fokuset er på innsparinger og kostnadskutt. Mener Kragerø sykehus må bestå med minimum 20 sengeplasser og opprettholdelse av et fullverdig lokalsykehus med eget lokalt styre for å samordne aktiviteten mellom kommune og spesialisttjeneste. Øivind Moen (Sannidal) støtter ikke planen og savner kriterier for hvordan pårørende og pasientens velbefinnende påvirkes. Har gjort en mini-vurdering som konkluderer med at nedleggelse av sengene i Kragerø vil påføre pårørende og syke store økonomiske ekstrabelastninger ved lengre veg til sykehus. Jan Ivar Heinich Johannesen støtter ikke planen, ønsker styrket tilbud til funksjonshemmede og opprettholdelse av dagens sengepost i Kragerø. Mener kvaliteten på dagens sengeposter i Skien ikke er tilfredsstillende. Arve, Siv Anita, Jørn og Åshild Langeland støtter ikke planen. Ønsker primært at alle sykehusene i fylket ble styrket. Mener høringsdokumentet er basert på sviktende datamateriale, manglende konsekvensanalyser og dårlig prosess. Bjørg Kaasa (ansatt Rjukan) støtter ikke planen. Den vil medføre utrygghet og dårligere tilgjengelighet. Rjukan sykehus må bestå med akuttmottak og sengeposter. Side 7 av 8

83 9. Andre høringsinstanser Vest-Telemark rådet. Støtter ikke flytting av senger fra DPS Seljord til Notodden og ønsker videreført brukerstyrt sengepost Seljord der pasientene kan legge seg inn selv. Støtter planen om styrking av ambulansetjenesten inklusiv etablering av luftambulansebase. Tilrår at en base legges til øvre Telemark. Stiftelsen Norsk Luftambulanse SNLA støtter Sykehuset Telemark HF i vurderingen som legges fram som anbefaling i høringsdokumentet, der det er beskrevet i punkt 10.4 at det bør etableres en ny legehelikopterbase i Telemark. Nøyaktig lokalisering av basen må skje etter en helhetsvurdering i forbindelse med de øvrige hensyn som omtales i Utviklingsplanen. I tillegg til store avstander er det to andre grunner til at Telemark trenger helikopterbase: økende samtidskonflikter ved nærmeste baser og forventet befolkningsvekst indikerer en tydelig økning i oppdragsmengden framover. Dagens basestruktur garanterer ikke et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud for hele befolkningen i fylket. Målet til Sykehuset Telemark HF bør være at luftambulansetjenesten når fram til alvorlig syke og skadde pasienter innen minutter. Side 8 av 8

84 Versjon 7, UTVIKLINGSPLAN - ANALYSE PASIENTDATA I ØVRE TELEMARK ARBEIDSGRUPPEDOKUMENT Arbeidsgruppe: Pasientanalyse Hanne Thürmer, prosjektleder Oddvar Øygarden, overlege Rjukan sykehus Sjur Ohren, Kommuneoverlege i Tinn Kjellfrid Neset, tillitsvalgt Rjukan Grith Pettersen, avd leder med Rjukan Anette Glosimot Mathisen, (avd leder kir Rjukan) Berit Unhammer, sekskjonsleder Rjukan Stein Dahler, klinikkoverlege, referanseperson* Peter Linné, anestesilege Rjukan og Ängelholm, ressurs møte 2* Ola Tingby/Bengt Eriksson/Edgar Bjørnset, referansepersoner* Anja Hartvigsen, økonomiavdelingen, ressurs på tallmateriale og data* Lars Eriksen, kommuneoverlege i Tokke, referanseperson* Øystein Øgaard, kommuneoverlege i Vinje, referanseperson* * Personer merket med * har bidratt eller hatt anledning til å bidra til rapporten og arbeidet som ressurspersoner, ikke som medlemmer av selve arbeidsgruppen. Det er personene uten * som er avsendere av dette arbeidet. Oppsummering hovedmomenter fra arbeidet Opptaksområdet kan vurderes på ulike måter men er ca for Rjukan og på Notodden basert på akutt indremedisin. Turister utgjør 11,9 % av antall Øhj pasienter på Rjukan, 6,6 % på Notodden, 8,2 % i Skien og 3,3 % i Kragerø. Ortopedi Øhj (skader) skiller seg ut med større volum og større andel blant turister enn folketallet skulle tilsi på Rjukan sykehus. Tinn legevakt vil få en stor utfordring uten tilgang på akutt radiologi og ortopedisk kompetanse. Dette bør et oppfølgingsprosjekt se nærmere på. Hjerneslag med behov for trombolyse er avhengig av kortest mulig tid fra symptomer til behandling. Pasientforløp for slike pasienter i Tinn kommune bør ha tilgang til en lokal CT-mulighet og indremedisinsk/radiologisk kompetanse. Dette bør et oppfølgingsprosjekt se nærmere på. Det er vanskelig å skille legevakt og lokalsykehusoppgaver i Tinn fra hverandre. Et oppfølgingsprosjekt bør gå gjennom oppgavedeling mellom legevakt/ allmenmedisin og sykehus/spesialistmedisin. Her vil det være naturlig å hente inn kompetanse fra flere aktører, bl.a. helsedirektorat og andre kommuner på samme størrelse som Tinn. Akuttfunksjonen i ny modell er helt avhengig av kompetanse, kapasitet, utstyr og tilgjengelighet til prehospitale tjenester. Transport av bl.a. akuttpasienter med respirasjonsproblemer oppleves som problematisk i dag, og vil kreve investering i utstyr og kompetanse i ambulansene. Ett oppfølgingsprosjekt er avgjørende for å kartlegge utfordringer i ny modell. En ekstra utfordring er at Vestre Viken fram til 1. april 2014 har vært ansvarlig for prehospitale tjenester i Tinn, Hjartdal og Notodden. Kompetansekrav og systemer er ulike i Vestre Viken og SiV/STHF, og det vil sannsynligvis ta tid å harmonisere internt i SiV/STHF etter fusjonen. Endringer av praksis og kompetanse vil ta tid. En overgang til ny modell må planlegges godt og involvere alle berørte parter for å sikre pasienter og pårørende.

85 Del 1 opptaksområder, pasientgrunnlag. Ulike fag krever ulike størrelser på opptaksområder, og dette reflekteres i organisering av spesialisthelsetjenesten i lokalsykehus, sentralsykehus og regionsykehus. Over tid har ulike beregningsmåter for opptaksområder for lokalsykehus vært brukt, fra å tilordne kommuner 100% til ett lokalsykehus til å fordele kommunene etter ulike prosentsatser for ulike fag. Telemark fylke hadde ca innbyggere i Det er små endringer i folketall, litt økning i store og litt nedgang i små kommuner. Innleggelsesrate/innbygger basert på alle innleggelser i STHFs driftsteder. Nissedal/Fyresdal har innleggelser i Sørlandet sykehus som ikke synes i denne tabellen. Kommune Øhj innleggelse /1000 innbyggere Inbyggere 2013 SSB folketall 0805 Porsgrunn 138, Skien 149, Notodden 173, Siljan 125, Bamble 131, Kragerø 160, Drangedal 149, Nome 158, Bø (Telem.) 140, Sauherad 145, Tinn 190, Hjartdal 131, Seljord 176, Kviteseid 161, Nissedal* (bruker Sørlandet sh) 30, Fyresdal* (bruker Sørlandet sh) 40, Tokke 169, Vinje 126, Totalt 147, Opptaksområde kan beregnes enkelt, alle Øhj innleggelser i Telemark fordeles prosentvis på hvert driftsted. Mer sofistikerte modeller kan tilordne ulike fag med ulik vekt. I denne tabllen gjøres det enkelt ved å finne andelen hvert sykehus har av Øhj på et folketall på Lokalsykehus opptaksområde antall Basert på Kirurgi ØHj Basert på Ortopedi Øhj Basert på medisin Øhj Basert på all Øhj Rjukan Notodden Skien Kragerø sykehus Basert på denne modellen og akutt indremedisin som basis, estimeres et opptaksområde for Rjukan sykehus på pasienter, Notodden 31000, Skien og Kragerø

86 Lokalsykehus opptaksområde Prosent av total Basert på Kirurgi ØHj Basert på Ortopedi Øhj 3 Basert på medisin Øhj Basert på all Øhj Rjukan 2,1 % 14,3 % 8,0 % 5,4 % Notodden 23,2 % 11,4 % 18,1 % 13,9 % Skien 74,7 % 74,3 % 67,0 % 77,0 % Kragerø sykehus 0,0 % 0,0 % 7,0 % 3,7 % 100% 100% 100% 100% Det er tydelig at Rjukan har en større oppgave innen akutt ortopedi enn innen andre akuttfunksjoner. Akutt indremedisin er ofte brukt som kjennemerke for lokalsykehusfunksjonen, og det fagområdet som dominerer i antall når det gjelder akutte innleggelser blant lokal befolkning. Sykehusene har også ansvar for å gi nødvendige spesialisthelsetjenester til alle som søker akutt hjelp, også de som ikke bor i Telemark eller Norge. Sykehus i områder med mange turister kan få en stor andel pasienter på denne måten. På Rjukan er 11,9 % av all Øhj turister. Innlagte med bostedsfylke utenfor Telemark Kirurgi ØHj turister antall Øhj innl Ortopedi Øhj turister antall Øhj innl Medisin Øhj turister antall Øhj innl all Øhj* turister (flere fag) Rjukan (11,9%) Notodden (6,6%) Skien (8,8%) Kragerø sykehus (3,3%) Innlagte turister (8,0%) Opptaksområde basert på summen av Telemarks befolkning og et tillegg for turistenes bruk av sykehuset. Sum(egne+turister)/egne* Lokalsykehus og turistsykehus Basert på Kirurg ØHj + Basert på Ortopedi Øhj+ Basert på medisin Øhj+ Basert på all Øhj+ turister turister turister turister Rjukan Notodden Skien Kragerø sykehus Telemark totalt, ekstra med turister Alle sykehusene betjener turister, men igjen er det ortopediske akuttsituasjoner på Rjukan som øker mest når turistene tas med i modellen. Telemark er en turistdestinasjon både sommer (kysten) og høst/vinter (fjellet). Stort sett er turister friskere enn lokalbefolkning, men bruker spesialisthelsetjenesten i akuttsituasjoner. Alle sykehusene i Telemark har Øhj-pasienter med bosted utenfor Telemark. Opptaksområde kan estimeres med et turisttillegg, dette er basert på øhj-forbruk Ortopedi/kirurgi på Rjukan har 84 Øhj ortopediske turistinnleggelser i 2013, dvs ca 30% ekstra Øhj kirurgi og ortopedi. Helseforetaket har et sørge for ansvar og en plikt til å gi nødvendig spesialisthelsetjeneste til alle som oppholder seg i regionen. Det betyr en plikt til å yte et nødvendig tilbud til turister på samme måte som for fast bosatte. Det kan argumenteres for at opptaksområde basert på Øhjinnleggelser må korrigeres for forbruksrater, dvs at kommuner med høy innleggelsesfrekvens teller mindre enn kommuner med lav innleggelsesfrekvens. Dette kan/bør gjøres kommune for kommune basert på den enkelte kommunens fordeling mellom lokalsykehusene. En enkel betraktning er at innleggelsesraten i Telemark totalt er 147,7 Øhj/1000 innbyggere. Tinn har Øhj innleggelsesrate 190,5/1000 innbyggere, Notodden 173,8 Øhj innleggelser/1000 innbyggere. Dette er henholdsvis 130% og 117% av Telemarks innleggelsesrate. Det kan være at befolkningens sammensetning tilsier så høy andel innleggelser, men det kan også være basert på

87 etablert praksis. Flere faktorer som nevnt i denne rapporten vil kunne innvirke på behov for og bruk av helsetjenester; avstand og etablert praksis er kun noen av disse faktorene. En endring i tilbud og lokalisering av tilbud vil derfor ikke nødvendigvis føre til utjevning av forbruket per 1000 innbyggere i geografisk sammenlignbare områder. Tid fra endring av tilbud iverksettes til etablert praksis endres vil kunne være lang. For Tinn kommune tilsier flere faktorer et høyere forbruk av sykehustjenester enn gjennomsnittskommunen. Tinn kommune har en høyere andel eldre, den ventete andel over 80 år i 2020 er 5,5% mot en tilsvarende ventet andel i Norge på 4,1% (Folkehelsehinstituttet, FHI). Tinn kommune ventes å ligge høyere enn både Telemark fylke og landsgjennomsnittet. Tinn kommune har også sosiale skjevheter som gir en høyere ventet behov for sykehustjenester med blant annet høy andel uføretrygdede, flere barn av enslige forsørgere og lavere andel med høyere utdanning (FHI). Kommunen har signifikant lavere forventet levealder enn landsgjennomsnittet og lavere enn fylkesgjennomsnittet (FHI). Tall for sykelighet og forbruk av spesialisthelsetjeneste er høyere i kommunen enn landsgjennomsnittet. Tall for sykelighet henger godt sammen med dødelighet, noe som kan indikere en generell høyere sykelighet i kommunen (direkte info fra FHI på konkret forespørsel). Kort avstand til sykehus medfører høyere bruk av sykehustjenester, samtidig viser forskning at økende avstand til sykehus medfører økende dødelighet ved en del akutte tilfeller. Hvorvidt, og i hvilke grad, andre faktorer som etablert praksis, tilgang til sykehustjenester osv medfører en økt forbruk av sykehustjenester utover forventet sykelighet er vanskelig å beregne sikkert. Det er til en viss grad divergerende synspunkt rundt sammenheng mellom befolkningssammensetning, sykelighet og behov og forbruk av sykehustjenester. Det er også divergerende synspunkt rundt hva som er riktig bruk av sykehustjenester. Det er sannsynlig at andre faktorer enn sykelighet i dag medvirker til høyere forbruk av sykehustjenester enn landsgjennomsnittet. Tinn komune er likevel sikker på at befolkningssammensetningen medfører økt forbruk av spesialisthelsetjenester. Tabellen viser aldersfordeling, litt finfordelt i de høyeste og laveste gruppene mens alder er slått sammen i en stor gruppe. Den viser at Tinn og Notodden har en større andel av befolkningen over 80 år enn Grenland og totalfordelingen. Aldersfordeling i % av alle Porsgrunn Skien Notodden Tinn Tokke Vinje totalt ,1 % 11,4 % 10,6 % 10,0 % 10,2 % 10,7 % 11,0 % 10 til 20 12,3 % 12,9 % 12,1 % 12,2 % 13,1 % 12,9 % 12,6 % ,2 % 52,5 % 51,3 % 49,4 % 48,6 % 51,2 % 51,7 % ,7 % 12,0 % 11,8 % 14,2 % 12,8 % 12,2 % 12,5 % ,8 % 6,5 % 7,4 % 7,0 % 8,2 % 8,0 % 6,9 % ,4 % 2,3 % 3,2 % 3,0 % 3,0 % 2,4 % 2,5 % ,7 % 1,6 % 2,2 % 2,5 % 2,7 % 1,8 % 1,8 % ,8 % 0,8 % 1,1 % 1,4 % 0,8 % 0,6 % 0,8 % 95+ 0,1 % 0,2 % 0,2 % 0,4 % 0,5 % 0,2 % 0,2 % Dette gir grunnlag for å sammenlikne innleggelsestall i aldersgrupper med antall i aldersgruppen. Innleggelser/1000 innbyggere viser variasjoner innen samme aldersgruppe. Når vi kommer til de riktig gamle, over 95 år, er innleggelsesraten høy i Grenland. For åringer er innleggelsesraten høy både på Notodden og Tinn. 4

88 Innleggelse per 1000 innbyggere Grenland mm Notodden Tinn Tokke Vinje Totalt 0-10 år år år år år år år år Totalt Det er små tall i noen av kommunene og aldersgruppene, tallene svinger på grunn av dette. Det er likevel en tendens til høyere innleggelsesrater fra 60 år og oppover, ikke spesielt slik at de eldste dominerer bildet. Dagens legevakt i Tinn kommune er lokalisert ved Rjukan sykehus. Legevakt og sykehus kan ikke skilles i ambulansestatistikk. Legevakten har over tid tilpasset seg at lokalsykehuset er akuttbasen, og dette kan ikke fjernes uten i god tid til å bygge opp kompetanse og utstyr. Primærhelsetjenesten med fastleger og legevakt gir i dag et vanlig allmennmedisinsk tilbud til befolkningen. Man regner dette som sammenlignbart med de oppgaver som utføres innen allmennmedisinen i landet for øvrig. Tilbud som ellers i landet tradisjonelt hører inn under spesialisthelsetjenesten, slik som f.eks. bruddbehandling og komplisert utredning, utføres av sykehuset. Kommunens leger har i dag ingen kompetanse eller kapasitet til å utføre tradisjonell sykehusbehandling. Kommunen er en distriktskommune og har stor utfordringer med å dekke legevakt med egnet personell. Det er få leger i vaktordningen og høy gjennomsnittsalder blant ansatte leger. Kommunen er derfor avhengig av ekstern tilskudd av legeressurs. De eksterne leger som kommunen benytter til legevakt har stort sett erfaring innenfor allmennmedisin og har ikke i dag forutsigbar kompetanse innenfor sykehusmedisin. Kommunen ser det derfor nå som vanskelig å kunne etablere en døgnbemannet vaktordning som kan dekke funksjoner utover det i et nasjonalt perspektiv er å anse som tradisjonell allmennmedisin og legevakt. Legevaktslege i Tinn, Tokke og Vinje er i dag organisert med hjemmevakt etter vanlig kontortid. Legevaktslege vil oppholde seg spredt rundt i kommunen og alle legevaktene har stort geografisk distrikt. Utrykningstid for legevaktslege vil derfor i mange tilfeller være lang og legevaktslege kan derfor ikke sees på som en forutsigbar first responder da dette er en oppgave som ambulansetjenesten bør og må være dimensjonert for. En evt. endring i tilbud og organisering av primærhelsetjeneste og legevakt i kommunen må inngå i en langsiktig plan for ressurser, kompetanse og rekruttering. Dette arbeidet bør gjøres i samråd med ekstern kompetanse på oppgavedeling mellom legevakt, allmennmedisin og spesialisthelsetjenester, og vil måtte ta noe tid. 5

89 Del 2 spesifikke diagnoser Diagnoser som er av spesiell interesse er de som krever rask diagnostikk og riktig behandling på spesialistnivå. Tabellen viser avdelingsopphold, dette er tilnærmet likt antall sykehusopphold øhj Innlagt på lokalsykehus 2013, alle bostedsfylker/land, avdelingsopphold Diagnose Antall Øhjinnleggelser Rjukan Notodden Skien Kragerø Infeksjon ACS akutte koronarsyndrom Hjerneslag/TIA Pneumoni KOLS Skade/Ulykke Resten akutt Totalt antall akuttinnleggelser ,7% ,0% ,7% 948 3,5% % Slagpasienter Slagpasienter er en spesiell utfordring pga mulighet for trombolyse innenfor et snevert tidsvindu, helst innen 4,5 timer fra symptomstart. Før trombolyse må blødning etter gjeldende retningslinjer utelukkes, og helst skal man påvise en relevant trombe i precerebrale eller cerebrale arterier. Det krever døgnbemannet CT-maskin med høy resolusjon og kompetent radiograf. På Rjukan var det i 2013 akutt innlagt 64 pasienter med TIA/hjerneslag som utskrivningsdiagnose, i tillegg er det noen innleggelser med synkope og kramper som i starten utredes på samme måte som hjerneslagpasienter. De fleste pasienter kommer for sent til sykehus, tidsvinduet for trombolyse har passert før de kontakter spesialisthelsetjenesten. Av de 64 pasientene på Rjukan sykehus var 57 bosatt i Telemark. 21 fikk diagnosen TIA ved utskrivning, 43 hjerneslag. I 2013 fikk 3 pasienter trombolyse, dette er etterregistrert. De fleste slaginnleggelsene er på dagtid, 44 kom mellom , 15 fra kl , og bare 4 kom på natten mellom 2400 og Fire slagpasienter var ikke innlagt, men ble skrevet ut samme dag som de kom, ytterligere 14 lå bare inne ett døgn. Antakelse i dag er at det er ca 1 pasient/mnd vil være innenfor tidsvindu på Rjukan sykehus for å få trombolyse. Slagpasienter er en økende pasientgruppe andel trombolysekandidater bør øke i planperioden. Rjukan og Notodden har ambisjoner om å bli svært gode og raske på trombolyse av relevante slagpasienter. Små forhold og fokus bør gjøre det mulig med rask diagnostikk og oppstart behandling. I 2003 var det på Rjukan 43 akutte og 16 halvakutte CT i forbindelse med mulig hjerneslag. Dette er en pasientgruppe som ikke vil kunne få et fullverdig kommunalt behandlingstilbud, men som må til spesialisthelsetjenesten. Man bør utrede videre hvilken rolle Rjukan sykehus kan ha i å utføre akutt CT av mulige hjerneslagspasienter. Hjertestans hjerteinfarkt, synkope, arrytmi. I 2013 var det 194 pasienter med akutt koronarsyndrom innlagt på Rjukan sykehus. Av disse fikk 112 en infarktdiagnose, 82 ble utskrevet med brystsmerter som hoveddiagnose. Hjertepasientene har ofte oppdelte opphold, men resultatet blir svært likt om man ser på avdelingsopphold eller sykehusopphold. Det er verdt å merke seg at Kragerø sykehus har 54 øhj-hjelp innleggelser med akutt koronarsyndrom som hoveddiagnose, og av disse er 26 vurdert som akutte hjerteinfarkt. Det er mulig disse så sendes raskt videre.

90 2013 Sykehus i Telemark akutte koronarpasienter øhj Rjukan Notodden Skien Kragerø Total sykehus Hjerteinfarkt Brystsmerter Totalt Folketall* Rate 14,2 10,5 12,0 4,5 11,4 Basert på estimert folketall utfra bruk av medisinsk avdeling Akutt koronarsyndrom (ACS) har godt etablerte pasientforløp. STEMI-infarkt (ST-heving synlig på EKG) skal i hovedsak rett til invasivt senter, av og til skal de ha trombolyse prehospitalt før/under transport. Under halvparten av infarktene er STEMI. De aller fleste ACS-pasienter får platehemmende medisiner på legevakten, i ambulansen eller ved ankomst sykehus. De pasienter som ikke har ST-hevinger skal risikostratifiseres og forbehandles, de fleste skal så inn til invasivt senter innen 2-24(72) timer fra symptomstart. Ekko-undersøkelser, EKG, symptomer og sykdomshistorie brukes for å avklare hastegrad. Ratetall for ACS varierer, den lave raten i Kragerø er sannsynligvis basert på seleksjon av pasienter. Den høye raten i Tinn/ Tokke/ Vinje kan forklares basert at det i Tinn kommune er høyere dødelighet generelt i befolkningen. Pasienter med brystsmerter kan behandles empirisk, og prehospitale EKG kan sendes til nærmeste sykehus. Fra Tinn kommune anføres at en stor andel av brystsmertepasienter uten ST-heving ikke transporteres med ambulanse til sykehus. Befolkningens har tradisjon for å møte direkte på legevakt, og fastleger sender mange av disse pasientene med annen transport til sykehus pga kort avstand. Hvis avstanden til sykehus øker vil behovet for ambulansetransport av denne pasientgruppen øke utover de tall man ser i dag. Det er også ønskelig med slik transport for å få prehospitale EKG tatt og sendt tidlig. Skader/brudd / sår /kontusjoner. Dette er pasienter som både kan sendes og som kan vente noe tid, men det er mange på poliklinikkene i de aktive alpinperiodene. Smerter og ubehag gjør at man bør ha et godt akuttilbud for å stabilisere brudd, smertelindre og evt. sende videre. Det bør gjøres en god vurdering av hensiktsmessig organisering av radiologi og ortopeditjenester for vurdering av skader. I dag har legevakten på Rjukan ikke tilgang til å rekvirere Øhj røntgen, men henviser pasientene til kir pol på sykehuset døgnet rundt. Turnuslege står for vurderingen, så kommer ortoped eller radiolog til for å vurdere pasient/bilde hvis nødvendig. Sykehus i Telemark Øhj innleggelse S,T og W koder i ICD Kragerø sykehus S= brudd, T=sår, W= obs Rjukan Notodden Skien Total Observeres Krever kirurgi Total S (brudd med mer) Observeres Krever kirurgi Total T,W, sår, ulykker Observeres for skade totalt Krever skadekir totalt Total S,T,W, sår, ulykker

91 Kirurgisk/ortopedisk poliklinikk. Rjukan ort/kir Øhj poliklinikk Rjukan ort/kir Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Dec Figuren viser antall pasienter per mnd på kir/ort poliklinikk på Rjukan sykehus i 2013, påsken var i mars. Totalt i løpet av 2013 har Rjukan 871 Ø.hj kir/ort-pasienter på poliklinikken, Notodden 1147 og Skien På Rjukan er ortopedi og kirurgi vanskelig å skille fra hverandre, men det ser ut til å være skader/sår som dominerer. På Notodden og i Skien er ortopedisk øhj poliklinikk omtrent 40% av øhj pol ort/kir. Antall skadde som krever Øhj innleggelse på Rjukan var 363 pasienter i 2013, det var 871 polikliniske Øhj vurderinger. Totalt blir dette 1234 pasienter. Dette er ikke jevnt fordelt, ca 150/mnd i høysesong og ca 70/mnd i lavsesong. År: 2013 Tinn legevakt, registrering av alle kontakter. Innkomne henvendelser fra Vurdering Henvist videre til- Mnd Totale Henv Tinn Pas Gjest Pas AMK Lege kons Lege tlf Spl kons Spl råd Pol Innl Jordmor Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Sum Gj.snitt 290,8 209,7 69,8 12,4 222,7 6,8 1,0 51,2 6,0 14,5 0 Tabellen viser kontakter med Tinn legevakt i 2013, og hva som skjer videre. Det er tydelig at påsken (mars) og jul/nyttår (des-jan) er høysesong på legevakt i Tinn. Totalt 174 pasienter legges inn på sykehus (ca 5%), ytterligere 2% henvises sykehusenes poliklinikker. Turister utgjør ca 24% av det totale antall kontakter med legevakt. I ny modell vil legevakten kanskje ikke ha samme tette kontakt med sykehuslegene som i dag, og en kompetanseoverføring og utstyrstilpasning må avklares i god tid før akuttfunksjoner på Rjukan sykehus legges ned. 8

92 Endring av tilbud i primærhelsetjenesten må planlegges i god tid og vil være en langsiktig prosess. Det må etableres et prosjekt/arbeid i samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste, prehospitale tjenester og kommunehelsetjenester for å tilpasse tjenestene til befolkningens behov i ny modell. Oppgavedeling mellom 1. og 2. linjetjenstene har utviklet seg over lang tid. Funksjoner som i dag ivaretas i spesialisthelsetjenesten kan ikke overføres til primærhelsetjenesten uten en plan for kompetanse og bemanning. Ambulanse akuttoppdrag til Rjukan sykehus 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0, Denne figuren viser bare akutte og halvakutte ambulansetranporter fordelt på klokkeslett transport ankommer Rjukan sykeshus. Antall pasienter per klokketime per dag (gjennomsnitt av alle dager i 2013). Totalt er det 269 akutte, 311 halvakutte og 140 vanlige ambulanseoppdrag til Rjukan i I denne figuren er akutte og halvakutte (totalt 580) transporter til Rjukan sykehus slått sammen, det er ca 1,6 pasienter per døgn. De fleste (346) kommer til Rjukan sykehus mellom 0800 og Totalt var det 802 ambulanseoppdrag til Rjukan sykehus i 2013, 2,2 per dag. Det er ikke mulig å skille pasienter til legevakt fra pasienter til sykehus, de to funksjonene er samlokalisert og skilles ikke ut i statistikken. Det bør gjøres et arbeid for å skille 1. og 2.linjetjenester tydeligere enn i dag. Totalt var det 57 pasienter som ble hentet på Notodden og kjørt til Rjukan, 299 fra Tinn, 102 fra Tokke og 253 fra Vinje. Trafikkulykker var 11, andre ulykker 128, medisinsk nødmelding 11 og sykdom 349. Det var 142 overflyttinger mellom sykehus. Ny modell antas å kreve mer ambulanse enn disse tallene viser hvis transport med pårørende, drosje eller det å kjøre selv avtar pga avstand og føreforhold. 9

93 Figuren viser variasjon i dødelighet relatert til transporttid. Artikkelen er publisert i 2007 i Journal of Emergency medicine, forfattere Jon Hichol, James West, Steve Goodacre, Janette Turner. (Emergency Med J 2007; 24:665-8). I denne artikkelen så man bare på de aller dårligste pasientene, og da viste det seg at særlig pasienter med respirasjonsproblemer taper på lang transport, mens brystsmerter, skader og mange andre tilstander har ganske lik dødelighet uansett transporttid. Det kan være mulig å redusere dette problemet med økt kompetanse, utstyr og overvåking (BiPAP/annen ventilasjonsstøtte?) under transport. Prehospitale tjenester må involveres i det videre arbeidet og avklare kompetanse- og utstyrsbehov for gode tjenester. Ambulansearbeideres kompetanse: Lungeleges og anestesilegens faglige vurderinger er at pasienter ofte ikke er optimalt behandlet under transport, særlig ved respirasjonsproblemer. CPAP på sliten KOLS-pasienter kan gjøre vondt verre, det ville være gunstig med BiPap og god overvåking av CO2. Faglige vurderinger er at pasientene får for mye O2 når det er lang transporttid. Gruppen har derfor stilt flere spm til leder for akuttklinikken, svarene oppsummeres sammen med spørsmål i avsnittene som følger: Svar fra ambulansetjenesten ledere (akuttmedisinsk klinikk, Jørgen Einerkjær og Jon Steen Hansen) 1. Hvilken kompetanse er i ambulansene, hvilken fjernmonitorering kan sikres via Lifenet? Svar: Ambulansetjenesten i STHF/SiV benytter flere verktøy for å sikre riktig behandling av pasienter. Medisinsk metodebok inneholder prosedyrer og tiltak for å behandle de ulike sykdommer og skader i tråd med kunnskapsbaserte og nasjonale standarder. Metodeboken er tilgjengelig på nett. I tillegg til dette har tjenesten innført triageringssystemet RETTS (Rapid emergency triage and treatment system). Systemet benyttes både prehospitalt og innhospitalt i Telemark og Vestfold. RETTS er ett objektivt, prosessbasert triagesystem som bygger dels på fysiologiske, objektive vitalparametere og dels på algoritmer for ulike kontaktårsaker (Sykdomstilstander). Disse algoritmene finnes i boken ESS (emergency symptoms and signs). Utfallet av vitalparameter og ESS bestemmer hvilken hastegrad pasienten skal få. RETTS benyttes på alle pasienter som skal transporteres i ambulanse 10

94 uansett initial hastegrad. Erfaringen viser at den enkelte pasient med dette får satt riktig hastegrad og behandling uansett personellets kompetanse og erfaring Under transport kan man måle utpustet CO2 (=EtCO2). Dette er styringsparameteren for å dosere oksygen riktig på KOLS-pasienter. Dette blir et sentralt opplæringsmål for ambulansetjenestene på Rjukan og Notodden. I tillegg måles CO-Hb, temperatur, EKG, blodtrykk, respirasjonsfrekvens. 2. Kompetanse i bilene oppleves som ulik, noen har fagbrev fra videregående, andre høgskoleutdanning og klinisk erfaring. Svar: Alle fast ansatte i ambulansetjenesten i STHF/SIV) skal være autoriserte ambulansearbeidere, dvs. minimum ha fagbrev. Det skal alltid være minimum én autorisert ambulansearbeider i bilen. Dekningen av autoriserte ambulansearbeidere er 80% i STHF/SiVs tjeneste hvorav 25% har tilleggsutdannelse som sykepleier eller Paramedic. Vikarer skal være sykepleier eller legestudent med redningsteknisk kompetanse for å kunne være assistent i ambulansen. I tillegg skal alle gjennomføre og bestå intern, årlig sertifisering. Dette, sammen med strukturert opplæring og trening, er den aller viktigste faktoren for å levere likeverdige og gode ambulansetjenester. Spm: Kravene til ambulansearbeidere i Vestre Viken er kanskje lavere. Der er kravet at en har forskriftskurs og en er autorisert ambulansearbeider med fagbrev. Når STHF/SIV nå overtar ambulansetjenesten fra Vestre Viken i Tinn, Hjartdal og Notoddens område, hva er tidshorisonten for å oppnå lik og konsistent kompetanse på de ansatte i ambulansetjenenesten? 3. Kan man forvente oppstart av antibiotika til pasienter som trenger det før transort? Svar: Når det gjelder antibiotika til septiske pasienter finnes det nå nasjonale veiledere for valg av antibiotika ved en rekke forskjellige infeksjoner, inklusive sepsis av antatt eller ukjent årsak. I forbindelse med samhandlingsreformen bør legevakter kunne starte opp intravenøs AB-behandling når det er lang vei til sykehus. 4. Bør ny modell vurdere en legebemannet ambulanse i Øvre Telemark? Svar: Anestesilegebemannet ambulanse er neppe realiserbart. Det er knapt mulig hverken å rekruttere eller skaffe oppgaver nok. Prehospital vil kunne drifte en bil bemannet med en ambulansearbeider til disposisjon for vakthavende LV-lege i Tinn. En slik bil vil også kunne fungere som førsterespondent, (ref Oslo sin enmannsbetjente bil på Nesodden), selv om legen er opptatt med annen pasient. Respons fra Tinn kommune: En slik bil kan ikke transportere pasient, bare lege. Lange reiseveier til mange deler av Tinn kommune gjør at det kan bli samtidighetskonflikter. Det antas at det er bedre med flere ambulanser som kan ta med seg pasienten; disse vil også kunne fungere som first responder å ta med seg legevaktlege hvis forholdene tilsier dette. Legevaktlegefunksjonen slik den er organisert i Tinn, Tokke og Vinje i dag, kan ikke anses som en forutsigbar first responder ressurs med akseptabel utrykningstid hele døgnet alle dager. Denne funksjonen må i utgangspunktet være hos ambulanse med støtte av legevaktslege når forholdene krever og muliggjør felles utrykning. Ambulansene er del av flåtestyring, de kan forsvinne med akuttoppdrag. 5. Er det tellinger av dager med helikoptervær, eller samtidighetskonflikter på helikopter? Er det grunnlag for å si at transportvær Rjukan dårligere enn vanlig? 11

95 Svar: Været er vanskelig å måle. Avviste oppdrag er knyttet til både værforbehold og samtidighetskonflikter, og avbrutte oppdrag er knyttet til at det ikke var behov for luftambulanse likevel, at pasienten allerede var kommet frem til akuttmottak etc. Vestre Viken og STHF/SIV Hentekommune Antall utført Antall ikke utført Totalt rekvirert Prosent ikke utført Hjartdal % Notodden % Tinn % Tokke % Vinje % Totalt % Tabellen viser ambulansehelikopterets utføring av oppdrag. Ikke utført fordeler seg i følge Jørgen Einerkjær jevnt på avviste oppdrag (jevnt fordelt mellom samtidighetskonflikt og dårlig flyvær) og avbrutte oppdrag (likevel ikke behov eller annen (luft)-ambulanse løser oppdraget). Summen av tjenestene fra Vestre Viken og STHF/SiV AMK. Alvorlige infeksjoner sepsis, meningitt, pneumoni, streptokokker øhj Innlagt på lokalsykehus 2013, alle bostedsfylker/land, avdelingsopphold Diagnose Antall Øhjinnleggelser Rjukan Notodden Skien Kragerø Infeksjon kap A+B Pneumoni (J15-18) Totalt antall infeksjoner Det er forholdsvis små tall, lungebetennelse dominerer bildet. Septisk sjokk er ikke kodet som hoveddiagnose noe sted i STHF Telemark i Andre sjokktilstander (kardiogent, hypovolemi, uspesifisert) er hoveddiagnose hos 5 pasienter i Skien. Det er 29 pasienter som har fått ulike former for sjokk som bidiagnose, 1 på Rjukan, 1 på Kragerø, 8 på Notodden og 19 i Skien. BARN egen gruppe 0-16 år. Verken Rjukan eller Notodden har barneavdeling, men begge får akutt syke/skadde barn inn for stabilisering eller kortere observasjon. De kjøres ofte til sykehus av foreldre/omsorgspersoner. På Rjukan er det skader som dominerer, på Notodden resten som bl.a. inneholder allergi, asthma, oppkast/diarre. Det var ingen barn under 1 år som ble lagt inn på Rjukan i 2013, 4 barn under 1 år på Notodden. Barn 0-16, innlagte øhj Øhj barn Rjukan Notodden Skien Kragerø Total sykehus Infeksjon ACS Pneumoni KOLS Skade/Ulykke resten Total

96 Øhj poliklinikk Barn 0-16 år poliklinikk Rjukan Notodden Total Kir/uro/gastrokir Ortopedi Medisin ØNH Total Større bilulykker/andre ulykker med flere enn 1 skadd. Transportutfordring. Ved større skader kjører man forbi eller bare helt kort innom Rjukan sykehus, men ambulansen kan være borte lenge. I følge ambulansestatistikken var det 11 bilulykker der man tok med pasienter til Rjukan sykehus i Palliativ behandling Dette er en pasientgruppe som i økende grad bør få sin hjelp i kommunens helsetjeneste. Selv om det er godt planlagte palliative pasienter kan det ganske ofte oppstå behov for ØHj kontakt med spesialisthelsetjenesten. Det kan være smerter, kvalme, urinretensjon, dypnoe, anemi, nøytropen feber som man vil trenge hjelp til å takle. Noen oppgaver er ikke mulig å behandle innen tradisjonell primærhelsetjeneste både i forhold til kompetanse, bemanning og utstyr. Dette sees likevel som en gruppe fastleger og kommunehelsetjenesten kan gi god behandling og omsorg. Rjukan sykehus med cytostatikapoliklinikk og spesialister vil kunne være en ressurs for fastlegene og bistå med prosedyrer og antibiotikavalg når det er behov for det. Kommunale Øhj plasser obligatorisk innen utgangen Modell for å beregne antall Øhj-senger er forholdsvis enkel, statistikk basert på estimat og befolkningstall. Da sier modellen at det er behov for 1 plass totalt i Tinn, noe som ikke er lett å drive faglig og rasjonelt. Det vil med et slikt volum ikke være mulig å behandle annet enn enkle problemstillinger i kommunene uten et omfattende samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Av den grunn, og basert på erfaring fra dagens øyeblikkelig hjelp plasser drevet i samarbeid med sykehuset, mener kommunen at en plass kan være for mye i forhold til behov. Samtidig har man erfaring fra i dag at opprettelse av nye tilbud vil kunne øke etterspørsel og gi et tilbud til pasienter som i dag ikke behandles i sykehus. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at 1 kommunal øyeblikkelig hjelp plass vil redusere behov i sykehus tilsvarende, dette vil tiden vise. Samtidig er erfaring mange steder i landet at det tar lang tid å bygge opp nye tilbud og lang tid før plassene benyttes fullt ut. Over mange år er kompetansen i Tinn kommune tilpasset at lokalsykehuset er en fremskutt base for Øhj og observasjon. Det vil ta tid å bygge opp kompetanse rundt den ene plassen. Kommunen mener derfor at man bør avvente nedleggelse av spesialisthelsetjenestetilbudet til de kommunale Øhj har alternativ måte å bemanne på. Skien lager Øhj institusjon, store enheter som kan ha mer bemanning. Vinje/Tokke har 2 plasser til sammen, mange små kommuner må slå seg sammen om et tilbud. Likevel blir slike tilbud spedt og med svak kompetanse og vil bare gi et tilbud til et fåtall akuttpasienter. Man får lite erfaring på alvorlige tilstander og vurdering av forverring. Samhandlingsreformen og overføring av pasienter til kommunehelsetjenesten. Pasientgrupper som forventes overtatt av kommunene som følge av samhandlingsreformen konsekvenser. Det er registrert færre utskrivningsklare døgn og noe færre innleggelser på medisinske avdelinger i 2013 sammenliknet med Dette kan delvis være et resultat av samhandlingsreformen, men det er fortsatt kort observasjonstid. Samhandlingsreformen er en retningsreform som har som hensikt en gradvis og langsiktig endring av dagens pasientbehandling mellom kommune og sykehus. Det er ikke i reformen nærmere beskrevet konkrete pasientgrupper som skal flyttes fra sykehus til kommune utover de kommunale 13

97 øyeblikkelig hjelp plasser og utskrivningsklare pasienter. Det er ikke angitt at pasientgrupper slik som f.eks ortopediske bruddskader i fremtiden skal behandles innenfor den kommunale helsetjenesten. Det vil fortsatt være slik at langt de fleste pasienter som i dag behandles i sykehus også i fremtiden skal behandles i sykehus. Omfang av pasienter som skal tas hånd om kommunalt angis skjematisk til 20%. Dette er usikre estimater som bestrides av mange og man vil sannsynligvis se regionale forskjeller. Kommunen mener dette tallet er for høyt: basert på geografi og befolkningssammensetning i dagens distrikt erfaring fra dagens øyeblikkelig hjelp plasser dagens legevakt med de utfordringer som er beskrevet erfaring fra mange andre kommuner i landet på kort sikt er det ikke realistisk med store pasientoverføringer pasientflyt og tilbud må antas som nå i korttids perspektiv. opprettelse av nye behandlingstilbud, økning av kompetanse, rekruttering og endring av praksis er en langsom utvikling som må planlegges strukturert over tid for å få til endring Avstand vil kunne innvirke på antall innleggelser. Noen utfordringer vil på lang sikt kunne løses slik at tilbud vil kunne flyttes fra sykehus til kommune. Noen utfordringer vil ikke kunne løses og vil være avhengig av at tilbud fortsetter innen spesialisthelsetjenesten. Tinn kommune baserer tjenestene på Rjukan sykehus Tinn kommune følger opp sine plikter i forhold til samhandlingsreformen. Tinn kommune har i dag ingen langsiktig plan for kommunale øyeblikkelig-hjelp plasser eller for helsetjenesten generelt, som ikke inkluderer Rjukan sykehus. Hvis Sykehuset Telemark sin utviklingsplan iverksettes, må Tinn kommune opprette kommunale øyeblikkelig hjelp plasser selv. Tinn kommune har i dag ingen mulighet til å ta over funksjoner som tradisjonelt har vært utført av spesialisthelsetjenesten uten en langsiktig plan som inkluderer plan for rekruttering, ressurser, kompetanse osv. Hva som vil være mulig utover planperioden til sykehuset Telemark hvis man iverksetter nødvendige tiltak i dag, er tidspunkt vanskelig å vurdere. Det er lite sannsynlig at kommunen på kort sikt og innenfor start av planperioden vil kunne ta over noen vesentlig del av dagens sykehusbehandling, som f.eks bruddbehandling, på en forutsigbar måte. 14

98 Analyse fra arbeidsgruppe -Akuttfunksjon Øvre Telemark -med særlig vekt på Rjukan 1

99 Presentasjon av arbeidsgruppen Oddvar Øygarden, overlege Rjukan sykehus Sjur Ohren, Kommuneoverlege i Tinn Kjellfrid Neset, tillitsvalgt Rjukan Grith Pettersen, avd leder medisin Rjukan Anette Glosimot Mathisen, avd leder kirurgi Rjukan Berit Unhammer, seksjonsleder kir/med Rjukan Hanne Thürmer, prosjektleder, overlege Notodden

100 Presentasjon av ressurspersoner Stein Dahler, klinikkoverlege, Notodden* Peter Linné, anestesilege Rjukan og Ängelholm, møte 2* Ola Tingby/Bengt Eriksson/Edgar Bjørnset, Rjukan kir* Anja Hartvigsen, økonomiavdelingen, tallmateriale og data* Lars Eriksen, kommuneoverlege i Tokke * Øystein Øgaard, kommuneoverlege i Vinje * * Personer merket med * har bidratt eller hatt anledning til å bidra til rapporten og arbeidet som ressurspersoner, ikke som medlemmer av selve arbeidsgruppen. Det er personene uten * som er avsendere av dette arbeidet.

101 Arbeid og prosess Arbeidsgruppen ble etablert for å analysere pasientdata i Øvre Telemark (Rjukan/Notodden) Medlemmer fra utviklingsplanens arbeidsgrupper supplert med flere lokale fagressurser Arbeidsgruppene 4+5 hadde ikke tilstrekkelig tid/kompetanse til å gå dypere inn i pasientdata De små sykehusene ønsket mer tid for å presentere sin pasientbehandling for ledelsen. Tidlig i høringsfasen ble mer data etterspurt, og en hurtigarbeidende analysegruppe etablert 4

102 Mandat Øvre Telemark Datagrunnlag for pasientbehandling Spesielle pasientgrupper og deres behov Håndtering av de alvorligste tilstandene og alternativer i anbefalt ny modell Effekter av samhandlingsreformen Kapasitet og kompetanse ved endringer hvor er de største utfordringene? 5

103 Arbeid og prosess Nettverksbasert og delingsbasert metode Innledende mailrunde for å finne gruppemedlemmer og hovedinnretning på mandat og dokument Oppstartsmøte 5. februar. Idémyldring, avklaring av hvilke hovedbekymringer faglige ressurspersoner på Rjukan hadde og ønsket å vite mer om Referat ble skrevet nærmest kontinuerlig mens gruppen myldret, så justert og ryddet i etterkant Dok. sirkulert til alle, justert i løpet av noen dager. Dette dannet mal for denne rapporten 6

104 Hovedanalyser Hvor mange pasienter har Rjukan som lokalsykehus? Hvor stor er oppgaven i forhold til turister? Pasientgrupper med behov for spesiell vurdering Hjerneslag Skader, ortopedi Akutt hjertesykdom Infeksjoner Barn Prehospitale tjenester Kapasitet og tilgjengelighet? Kompetanse og utstyr Vestre Viken, STHF/SiV, egentransport De aller sykeste i 2013 hvordan skal dette løses i 2015? 7

105 Hvor mange pasienter? Opptaksområde antall Basert på Kirurgi Øhj Basert på Ortopedi Øhj Basert på medisin Øhj Basert på all Øhj Rjukan Notodden Skien Kragerø Totalt Telemark

106 Opptaksområde og turister Rjukan Innleggelser Basert på Øhj indremedisin Antall Basert på Øhj indremedisin % Turister i % av all Øhj i alle fag Rjukan ,0 % 11,9 % Notodden ,1 % 6,6 % Kragerø ,0 % 3,3 % Skien ,3 % 8,8 % 9

107 Øhj-Innleggelser på Rjukan sykehus fra Tinn, Tokke og Vinje Antall og andel av innleggelsene som går til Rjukan Bare Øhj innleggelser på Rjukan sykehus 2013 Ortopedi Kirurgi Medisin Totalt Vinje Tokke Tinn Totalt T+T+V innlagt Rjukan % av alle innleggelser i STHF som legges inn Øhj på Rjukan sykehus Vinje 82,4 % 10,8 % 69,1 % 50,2 % Tokke 66,3 % 20,0 % 64,6 % 56,8 % Tinn 91,7 % 28,8 % 87,0 % 78,5 % Totalt T+T+V andel Øhj innlagt Rjukan sykehus (av totalt i STHF) 66,9 % 15,3 % 69,1 % 57,2 %

108 Spesielle pasientgrupper 2013 øhj Innlagt på lokalsykehus 2013, alle bostedsfylker/land, avdelingsopphold Diagnose Rjukan Notodden Skien Kragerø Antall Øhjinnleggelser Infeksjon ACS akutte koronarsyndrom Hjerneslag/TIA Pneumoni KOLS Skade/Ulykke Resten akutt Totalt antall akuttinnleggelser ,7% ,0% ,7% 948 3,5% % 11

109 Spesielle pasientgrupper Hjerneslag/TIA 64 pasienter i trombolyser ble gitt 44 dagtid, 15 kveld, 4 natt. CT caput i ny modell? Skader, ortopedi Tydelig mer ortopedi og mer skader enn folketall tilsier Vintersesong dominerer Mange barn og unge, mye poliklinikk, mye turister Radiologi og ortopedi ved mindre skader i ny modell? Akutt hjertesykdom Godt etablerte forløp med behandlig preshospitalt 194 ACS på Rjukan i 2013 bruker ambulansekapasitet Infeksjoner pneumonier dominerer iv antibiotika før transport? Barn ortopedi, småskader, observasjon 12

110 Ortopedi Øhj høst/vinter Rjukan ort/kir Øhj poliklinikk Rjukan ort/kir Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Dec 13

111 Barn 0-16 år Barn 0-16, innlagte øhj Øhj barn Rjukan Notodden Skien Kragerø sykehus Total Infeksjon Brystsm Pneumoni KOLS Skade/ Ulykke resten Total

112 Hovedanalyser Hvor mange pasienter har Rjukan som lokalsykehus? Hvor stor er oppgaven i forhold til turister? Pasientgrupper med behov for spesiell vurdering Prehospitale tjenester Kapasitet og tilgjengelighet? Kompetanse og utstyr Vestre Viken, STHF/SiV, egentransport De aller sykeste i 2013 hvordan skal dette løses i 2015? 15

113 Prehospitale tjenester Kapasitet og tilgjengelighet? Kompetanse og utstyr Vestre Viken, STHF/SiV, egentransport De aller sykeste i 2013 hvordan løses dette i 2015? 16

114 Prehospitale tjenester Vanskelig å skille legevakt og akuttmottak i sykehus på Rjukan. Ambulansestatistikk skiller heller ikke på dette Legevakt i Tinn er basert på sykehuset som akuttbase Kommunens leger har ikke trening, utstyr, erfaring eller planverk uten å legge sykehusets akuttfunksjon til grunn for legevakt og Øhj-funksjoner i Tinn Nødvendig med grenseoppgang mellom 1. og 2. linje før oppgaver flyttes/endres, hva forventes av legevakt? Gjennomgang av de mest akutte hendelsene i 2013 peker på prehospitale utfordringer i ny modell. Innhente ekstern kompetanse? 17

115 Prehospitale tjenester Ambulansekompetanse ulike krav i Vestre Viken og STHF. Harmonisering vil ta tid? Utstyr/kompetanse spesielt viktig ved transport av pasienter med respirasjonssvikt her er gruppen usikre på dagens nivå, bør bedres. Ambulansehelikopter gjennomfører ca 50% av rekvirerte oppdrag Totalt 580 akutt/halvakutt til Rjukan i 2013 er det mange som kjører privat pga kort avstand? Beregne ambulansetransport i ny modell bedre? 18

116 De mest akutte 2013 Anestesilegene har en logg for alle tilkallinger til dårlig pasient, enten det er legevakt, inneliggende eller akutt Standardisert registrering av pasientens tilstand, MEWS, tiltak og hvordan det gikk Denne loggen er anonym, men navnet underlag finnes og ble koblet mot DIPS journal for aktuelle hendelser Navnet liste bare transportert med personer og til relevant helsepersonell ikke sendt på mail. En anonymisert versjon i denne rapporten, men den delen bør likevel unntas offentlighet pga gjenkjennelsesmuligheter 19

117 De mest akutte pasienter registrert var inneliggende, god behandling også i ny modell for alle inneliggende pasienter 5 ble transportert til Rjukan, men kunne også vært transportert til Skien/Notodden/VV 2 ble dårlige på dialyse eller med pol. Logistikk for denne gruppen må avklares 4 pasienter i akuttmottak/legevakt Rjukan og får akutt behandling der, 2 dør, 2 sendes videre Logistikk for denne gruppen må avklares Prehospitale tjenester må sikre liv og helse 20

118 Oppfølgingsprosjekt: Prehospitale tjenester tilgjengelighet, kapasitet, kompetanse, utstyr, oppgavefordeling med legevakt og sykehus Oppgavefordeling 1.og 2. linje generelt og i akutte situasjoner, beredskap, ansvar Skader og ulykker tilgang på radiologi, ortopedisk vurdering, sesongvariasjon og tiltak Hjerneslag og trombolyse Transport av pasienter med respirasjonsprobl. Tidsplan for endringer ting tar tid. 21

119 Stor takk til arbeidsgruppen hardt arbeid, stort engasjement! Oddvar Øygarden, overlege Rjukan sykehus Sjur Ohren, Kommuneoverlege i Tinn Kjellfrid Neset, tillitsvalgt Rjukan Grith Pettersen, avd leder medisin Rjukan Anette Glosimot Mathisen, avd leder kirurgi Rjukan Berit Unhammer, seksjonsleder kir/med Rjukan Hanne Thürmer, prosjektleder, overlege Notodden

120 Hvorfor er et godt beslutningsgrunnlag og kunnskapsbasert praksis viktig? Behandling basert på teorier har tatt livet av titusener Ekspert-råd er heller ikke alltid til å stole på Erfaring er den vanligste unnskyldning for mangel på kunnskap Prof. Scjøtt-Rivers 23

121 Høringsinnspill og ønsket modell for videre utvikling av Kragerø sykehus Fra arbeidsgruppa- Kragerø kommune og STHF mars 2014

122 ARBEIDSGRUPPAS INNSPILL TIL ALTERNATIV MODELL Sammendrag: Arbeidsgruppa støtter en videre samarbeids- og samhandlingsutvikling av Kragerø sykehus i dagens sykehuslokaler Utviklingen tilpasses aktiviteter knyttet til lokalt opptaksområde gjennom desentralisert spesialisthelsetjeneste, relevante kommunale aktiviteter og private helseaktører Fram til sommeren 2015 driver spesialisthelsetjenesten fortsatt 9-10 lokalsykehussenger, men uten øyeblikkelig hjelp aktivitet kveld, natt og helg Evt behov for tilsyn på disse sengene utøves av lokal legevakt med spesialist i bakvakt ved STHF Det opprettholdes tilstrekkelige laboratorietjenester og radiologiske tjenester lokalt slik at aktiviteten i lokalsykehuset kan gjennomføres uten unødig ventetid for pasientene For å ivareta intensjonene og daglig drift av tilbudet må en lokal koordinator få tydeligere ansvarsområde og fullmakter Bakgrunn: Med bakgrunn i avholdte møter med helseministeren og Sykehuset Telemarks administrative og faglige ledelse, var det ønskelig å opprette en lokalt forankret arbeidsgruppe for å se på muligheter for å komme med en alternativ løsning for Kragerø sykehus som et alternativt supplement til den løsning som ligger i det anbefalte scenarioet i Utviklingsplanen På samarbeidsmøtet, den mellom Kragerø kommune og Sykehuset Telemark HF, ble det nedsatt en lokal arbeidsgruppe, bestående av lokalsykehusets ledelse og kommunens administrative og faglige ledelse, Gruppen som ble nedsatt fikk følgende representasjon: Ole Magnus Stensrud Rådmann, Kragerø kommune Anny S Grøgaard Helsesjef, Kragerø kommune Vidar Stein Andersen Omsorgsjef, Kragerø kommune Per Urdahl Klinikksjef, Sykehuset Telemark HF Anne Augestad Larsen Seksjonsleder, Sykehuset Telemark HF Karin Gløsmyr Larsen Seksjonsleder, Sykehuset telemark HF Hege Holmern- Samhandlingskoordinator i Grenland

123 Denne gruppen som skal gjennomgå og drøfte: 1. Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF , med sørlig fokus på anbefalt scenario og dette forslagets konsekvenser for sykehustilbudet i Kragerø. 2. Kragerø kommunes høringsinnspill relatert til utviklingsplanen, med særlig fokus på kommunens vilje til å samhandle med Sykehuset. Drøftingen i den lokale arbeidsgruppen tar sikte på å identifisere evt. nye muligheter som kan inngå i sykehusets videre behandling av utviklingsplanen. Drøftingen i den lokale arbeidsgruppen skal ta utgangspunkt i Samhandlingsreformens premisser når det gjelder ansvars- og arbeidsdelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Dialogene og prosessen mor Helse Sør-Øst legges til overordnet nivå Adm. direktør STHF og Ordfører i Kragerø kommune. Mandatet som ble gitt gruppen var flg.: Utrede mulighetene for utvikling av lokalbaserte helsetjenester i Kragerø sykehus. Modellen skal ta utgangspunkt i: Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF Vurdering av innspill til Utviklingsplanen gitt i høringssvaret fra Kragerø kommune Stortingsmelding 47 (Samhandlingsreformen) Arbeidsgruppen forutsettes å ha fullført sine drøftinger den Sykehuset Telemark HF ønsker å ha følgende helseaktiviteter på Kragerø sykehus etter sommeren Dialyse - så lenge pasientgrunnlaget er tilstrekkelig Enkel kreft behandling behovet stiger og nærhet er viktig Poliklinikktjenester innen gynekologi denne er sikret gjennom ny avtale med HSØ Medisinsk poliklinikk som gir helsetjenester innen flere fagfelt Kirurgisk poliklinikk som gir helsetjenester innen ortopedi, åreknutekirurgi og generell kirurgi Polikliniske og ambulante tjenester innen rus og psykiatri for voksne Psykiatrisk poliklinikk for barn og unge Lab tjenester skal som et minimum gi samtidighetssvar på pasienter som skal til dialyse, cytostatika eller poliklinisk u s hvor det er påkrevd for å starte behandling Røntgen vil videreføres innen thorax, oversikt abdomen, skjelett samt ultralyd en dag i uka CT apparatet kan ikke forventes erstattet når levetid er utløpt Døgntilbud vil bli tatt ned til ni-ti senger etter sommerstegning i 2014 for å tilpasses aktuell lokalsykehusbehov uavhengig av utviklingsplan Geriatrisk poliklinikk er lite benyttet og har derfor en usikker fremtid

124 STHF ønsker helseaktiviteter i bygget, men kan ikke fylle hele huset med helseaktivitet selv. Arbeidsgruppen var enig om å fokusere på følgende områder: Døgntilbudet- senger: Når det gjelder døgntilbudet i Kragerø Kan det være en mulighet å opprettholde 9-10 senger frem til sommer Dette utgjør lokalsykehusbehovet for Vestmarregionen (Drangedal og Kragerø). Dialyseenheten drives videre som nå som dagenhet. Dette forslaget gir kommunene bedre tid til å utvikle sine tilbud ( jfr Oppdragsdokumentet og intensjonen i Samhandlingsreformen og høringsuttalelsen fra Kragerø kommune ) De tre kommunale ø-hjelp sengene er tenkt plassert inn i bygget etter mars 2015, da Kragerø og Drangedal kommune vil søke om etablering av kommunale ø-hjelp senger mars 2015, dette er tenkt etablert inn på samme areal som medisinsk sengepost som et første alternativ. Etablering av kommunale senger i samme etasje vil evt kunne gi samdriftsfordeler.. Denne samdriften vil kunne gi faglige og økonomiske gevinster for begge parter. Evaluering: Driften av de 9-10 sengene på spesialisthelsetjeneste nivå evalueres tidlig 2015 slik at kommunene kan planlegge sin søknad om opprettelse av tre kommunale ø hjelp senger i Vestmar. Forutsetning: STHF vil ikke lenger ha begrenset akuttfunksjon i Kragerø etter sommerne Dette ønskes i stedet dekket gjennom faglig robuste akuttmedisinske vaktlinjer i Skien. Driften av de 9-10 lokalsykehussengene framover forutsetter at Kragerø Legevakt har medisinsk faglig tilsyn med disse sengene på kveld, natt og i helger. Spesialist vil være tilgjengelig for konsultasjon ( bakvakt i Skien). Tilsynskompetansen vil da være minst like god og erfaren som i dag. Disse pasientene er godt selektert slik at det vil være begrenset tilsynsbehov. Økonomisk kompensasjon for dette tilsynet vil bli avtalt. Laboratorietjenester og røntgen tjenester: Både dialyse og cytostatikabehandlingen krever blodanalyser med svar like etter at prøvene er tatt for å kunne starte behandling. Blodprøvetaking og analyser for øvrig for Vestmar-regionen må løses internt av Medisinsk Serviceklinikk ved STHF. Fastleger og sykehjem er viktige kunder til lab tjenestene - det er ønskelig fra kommunens side å opprettholde denne praksisen. Når det gjelder røntgen vil det være radiolog tilstede en gang i uken på Kragerø sykehus. Ellers vil mye av bildefortolkning skje digitalt. Skjelettrøntgen, thorax og evt oversikt av abdomen vil forgå som i dag. Enkel CT vil være tilgjengelig så lenge dagens utstyr gir tilfredsstillende nok faglig kvalitet ut fra behovet.

125 Stedlig ledelse/koordinator Dette punktet var viktig i høringsuttalelsen fra kommunen. I drøftingene kom det også frem at dette var ønsket fra ansatte ved sykehuset i Kragerø også. Myndighet og ansvar som tillegges denne koordinator stillingen må utarbeides og tydeliggjøres. Denne personen skal ivareta kommunikasjon internt og eksternt. Denne personen skal ha en oversikt og et helhetlig perspektiv og jobbe for å utvikle helsetjenestene på Kragerø sykehus videre i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen (lokalbaserte helsetjenester) Samhandling og samarbeide med andre aktører for å utvikle / etablere helsetjenester i bygget. Både kommune og STHF ønsker at også andre helseaktører skal kunne etablere seg i bygget. Telemark Group og Ibsen sykehuset ønsker å etablere aktiviteter i ledige lokaler i sykehuskroppen. Arbeidsgruppen stiller seg positive til at disse private aktørerene kan drive helseaktivitet i bygget for bl a å løse udekkete behov innen ventelister. Arbeidsgruppen tror at de helseaktørene som vil ha helseaktivitet i bygget kan berike hverandre og jobbe frem en modell som er innovativ som en ny modell for helsetjenester på Kragerø sykehus. Innovasjon i samarbeid med næringslivet er en av fremgangsmåtene helse og omsorgstjenesten bør ta i bruk for å utvikle pasientilbud. Her ligger også utvikling av helsetjenester (Samhandlingsreformen). I oppdragsdokumentet for Sykehuset Telemark er det også definert at STHF skal ved behov delta i større innovasjonsprosjekter som bidrar til bedre pasientbehandling og samhandling. Telemark Helsearena AS vil utvikle en egen skisse for påtenkt aktivitet som legges ved denne rapporten.

126 Videreutvikling av Kragerø Sykehus Nye Kragerø Sykehus Versjon A part of Telemark Group and Ibsen Sykehuset as

127 Konkrete tanker for Kragerø Sykehus AKTUELLE FAGOMRÅDER: Vi ønsker å tilby tjenester innenfor fagområder hvor «skoen trykker» mest. Kragerø kan utvikles til å bli et behovsstyrt sykehus med dynamisk tilnærming til pasientenes behov. Gjennom analyse av ventelistebehovet og ventetider vil ledelsen foreta en løpende evaluering om sykehusets kapasitet skal innrettes mot utredning- eller behandling, og hvilken behandling som skal prioriteres. Uansett hvilken fagsektor som prioriteres skal kvaliteten ved tjenestene være dokumenterbar gjennom anerkjente kvalitets evalueringer. Sykehuset vil tilrettelegge for utdanning av leger og annet helsepersonell innen sine virksomhetsområder etter avtale med HSØ, Legeforeningen osv. I oppstartsfasen vil fokusområdet være somatiske helsetjenester. Somatisk helse. Kragerø Sykehus vil tilby utredning og behandling av tilstander som er dagbehandling eller som krever overnatting. Vi foreslår å vektlegge utredning og behandling av store pasientgrupper hvor erfaringstall viser ventetider utover forventinger. F.eks. er det store pasientgrupper med lidelser som faller utenfor rett til behandling innen en gitt tidsfrist. Rehabilitering. Vi mener at økt behov for rehabilitering er velbegrunnet. Kragerø Sykehus har usedvanlig gode fasiliteter for enkel og kompleks(*) rehabilitering både mht beliggenhet, lokaliteter og nødvendig tverrfaglig kompetanse. Innen kompleks rehabilitering er spesialisttjenester viktig, mens rehabilitering der kunnskap om muligheter og begrensninger i nærmiljø, langvarig oppfølging og tverrsektoriell innsats er sentral kan det utføres i samarbeid med kommunen. Kragerø Sykehus bør utvikle tverrfaglige behandlingsløp hvor både somatiske og psykiatri tjenester er integrert, ref samhandlings reformen. Konkrete tanker for Kragerø Sykehus I Psykiske lidelser og rusproblematikk. Kragerø Sykehus vil bygge opp et differensiert behandlingstilbud, hvor både de faktiske og geografiske behov til nærhet vil hensyntas. Kragerø har som nevnt over (rehabilitering) veleksisterende fasiliteter også for dette fagområde med en nyetablert avdeling i sykehuset som pt. ikke er i bruk. Sykehuset vil sikre tilknytning til spesialister og et kliniske personal med tverrfaglig medisinskpsykolog- og sosialfaglig kompetanse som er tilpasset oppgavene vi skal påta oss. Bemanningen skal være kompetent og tilfredsstille de krav som spesialisthelsetjenesten samt øvrig relevant regelverk pålegger slik virksomhet. Organisering av behandlingen vil sikre kontinuitet og vektlegge samarbeid med den øvrige helse tjeneste (som fastleger, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten) samt pasientenes sosiale nettverk Virksomheten skal ha faglig forsvarlig bemanning på dagtid eller hele døgnet, om man får avtaler om døgndrift. Virksomhetene vil foreta nødvendige risikovurdering og analyse av den kompetanse som er nødvendig i forhold til de oppdrag sykehuset påtar seg. f. eks må virksomheten ha differensial diagnostisk kompetanse i generell medisin, muskel/skjelett og fagspesifikk profesjonskompetanse innen psykisk helsevern.

128 Konkrete tanker for Kragerø Sykehus II Somatisk helse Indremedisin Nyre vi ser for oss at dialyseposten opprettholdes. Mage-/tarm lidelse Utredning med skopi er rapportert å ha en underdekning i Telemark HF sitt område. Hjerte/Kar vi ønsker å styrke den kardiologiske virksomheten. Kreft vi tar sikte på å være en kapasitet innen tverrfaglig utredning og behandling, med støttefunksjoner i de rammer sykehuset har innen radiologi og laboratorietjenester. Vi ønsker å styrke en tverrfaglig poliklinisk tjeneste hvor et team av klinikere, patologer og radiologer avklarer mistenkelige forandringer raskt. Kirurgi og ortopedi Vekt på planlagt dagkirurgi for de store pasientgruppene. Krever en stabil stab som sikrer at Kragerø Sykehus leverer høykvalitets tjenester innen de nødvendige faggruppene (anestesi, operasjon, overvåking, pleie- og støttepersonal). Det legges opp til «pulset drift» slik at sykehuset i perioder skaffer kirurger som kan gjøre serier av f. eks kne artroskopier, åreknuter, brokk, mave/tarm inngrep med kikkhulls teknologi (laparaskopi) osv. Konkrete tanker for Kragerø Sykehus III Andre aktuelle områder Innovasjon / etablere ett utviklingsmiljø innen FoU som: Søvnforstyrrelser, dette vil bli begrunnet senere Forebyggende virksomhet og genetikk, nye forbedrede analyser Effektive arbeidsprosesser («Lean») MER HELSE FOR HVER KRONE Utvikle bedre målemetoder grense/kostnadskalkyler Legesenter med ØNH, øye, hud. Tilpasset lokale behov. Tannlegesenter Tverrfaglig utredning av muskel- og skjelettlidelser, også i den psykosomatiske aksen Omsorgstjenester Pasienthotell m/ cateringløsning Botilbud for helsepersonell Etablere Apotek-løsning Tilbud om ekstra «mannskapsstyrker» i sommermånedene Utvikle kvalitetssystemer Drive forskning Drive utdanning av spesialkandidater i kirurgi/indremedisin

129 Konkrete tanker for Kragerø Sykehus IV Om Pasientgrunnlag, spesialist helsetjenesten Kragerø Sykehus utvikles som en modell med ny organisering/driftsform og rekruttering av pasienter fra køene fra offentlige ventelister. Kragerø Sykehus skal levere høyproduktive, planlagte tjenester. En driftsform tilpasset der «skoen trykker» og hvor det er behov for økt kapasitet. Fagområdene og kompetanse-innhenting vil variere etter de faktiske behov. En vurdering vil være om kapasitet skal ligge på utredning eller behandling. Kapasitet og spesialressurser kan allokeres til utredning og/eller behandling, samt at den i orientering vil være tverrfaglig og samordnet. Dynamisk kvalitetsmåling. Pasientene selv og legene vil delta i internasjonalt anerkjente kvalitets scoringssystemer hvor evaluering av oppnådde mål ved behandling (Proms) og opplevelse (Prems) blir registrert og resultat blir meldt til oppdragsgiver og det behandlende personalet (spesialistene og personalet). Registrering vil skje med digitale verktøy. Om Driften Det vil bli foretatt en analyse sammen Kragerø Sykehus/Kragerø kommune og HSØ for å kart legge prioriterte områder. Administrasjon og ledelse skal gjennom egne analyser, eller på henvendelser fra andre HF, starte høyproduktiv drift som kan avvikles når behovet avtar. Sterk lokal ledelse, stabil pleie og støttepersonal og administrasjon. Spesialistene engasjeres etter behov. Konkrete tanker for Kragerø Sykehus V Samarbeid: Realisering av «et nytt» Kragerø Sykehus vil kreve ett tett samarbeid/samhandling mellom Kragerø Kommune Sykehuset Telemark HF Helse Sør Øst Telemark Helsearena AS Andre private spesialiserte tjenester (les: Tannlegesenter, Apotek o.a). Lokaler/areal: Det etableres en fleksibel leieavtale mellom eier av bygningsmassen og Telemark Helsearena AS som sikrer tilstrekkelig areal for de aktiviteter som Telemark Helsearena AS er ansvarlig for. En konkret arealplan defineres med Sykehuset Telemark som gir opsjon på arealer i henhold til definert opptrapping/aktivitetsplan. Investeringsbehov Dette er områder som vi ønsker å drøfte i dialog med våre samarbeidspartnere Kragerø Sykehus fremstår har god bygningsmasse og en stabil stab med pleie og støtte personal. For å realisere det som er skissert i her vil det være behov for å bygge opp igjen en operasjons avdeling på rundt kvm med to rene og en skifte stue etter «need to have» prinsipp. Rammebetingelser Vi har lagt til grunn de rammer som sykehuset har pt, og forutsetter at de ikke blir redusert i prosjekt perioden.

130 Konkrete tanker for Kragerø Sykehus VI Budskap ad politisk forankring og innspill til Helse Sør-Øst Vi tror det er behov for nye fleksible driftsmodeller. Regjeringspartiene har gitt seg selv en tenke pause til 2016, og vil ha behov for grundig gjennomtenkte og godt koordinerte innspill. Helse ministeren har gitt føringer om «pasientenes helsetjeneste», og vektlegger styrking av tverrfaglige diagnostiske sentra, standardiserte utrednings og behandlingsforløp samt forpliktende overganger til neste behandlingsnivå Det beskrevne prosjektet/konseptet på Kragerø Sykehus kan utvikles og testes uten store investeringene, vil innebære lav (ingen?) eksponering for nye grunnlagsinvesteringer i helsesektoren. Kragerø Sykehus vil utgjøre en liten driftsenhet hvor man kan prøve ut kostnadsbilder for de helsetjenester som ytes. Vi anser at det er mulighet for prosjektfinansiering av denne driftsmodellen over en tids angitt periode. Sykehuset vil nyttiggjøre seg internasjonale og nasjonale innovasjoner omkring «fremtidens sykehus» og samhandling. Etablering av modellen andre steder i Telemark Telemark Helsearena AS er også åpne for å kunne etablere deler av denne modellen andre steder i Telemark. Hvem er initativtakerne Telemark Group AS og Ibsen Sykehuset AS har etablert Telemark Helsearena AS. Telemark Helsearena AS skal være en foretrukken innovativ samarbeidspartner inn mot private og offentlige helsetjenester i Telemark. Telemark Helsearena AS tilbyr i hovedsak tjenester innenfor fagområdene Somatisk Helse, Rehabilitering og Psykiatri. I tillegg vil selskapet jobbe aktivt med å etablere/investere i innovasjonsmiljøer. Selskapet kan også tilby tjenester innenfor barnevern, Brukerstyrt Personlig Assistanse og eldreomsorg. Telemark Group AS er ett lokalt investeringsselskap med fokus å ivareta og utvikle arbeidsplasser og tjenester i Telemark. Helse og omsorgssektoren er ett definert og prioritert område hos Telemark Group AS. Telemark Group AS eies av 7 lokale investorer. IbsenSykehuset AS er ett lokalt sykehus beliggende i Porsgrunn. Sykehuset er et offentlig godkjent privat sykehus, det eneste i sitt slag mellom Tønsberg og Kristiansand. Teamet består av ledende spesialister innen sine fagområder, samt erfarne operasjons- og anestesisykepleiere.

131 Teamet Alle involverte aktører har lang og bred erfaring innenfor forretningsmessig virksomhet og helse- og omsorgssektoren. Teamet som jobber aktivt med å utvikle Telemark Helsearena AS er : Leif Næss (daglig leder i Ibsen Sykehuset AS) - utdannet kirurg fra Universitetet i Oslo, og har en master i ledelse fra Handelshøyskolen BI. Han har ledet private klinikker siden 2001, blant disse Omnia, Aleris og Feiringklinikken. Leif har også hatt en rekke helsepolitiske verv i Den Norske Legeforening, og var initiativtager og første leder av Privatsykehusenes forening. Svein Arthur Jensen (Spesialist i Plastikkirurgi / 1.amanuensis ved UiB) - embetseksamen fra NTNU i Trondheim. Utdannet i ortopedi, generell kirurgi og plastikkirurgi ved St. Olavs Hospital, samt håndkirurgi og plastikkirurg ved Haukeland Universitetssykehus. Er i dag overlege med ansvar for rekonstruktiv brystkirurgi og ansiktsrekonstruksjoner ved nasjonalt senter for behandling av akustikusnevrinomer ved Haukeland. I sin tid den yngste som disputerte i kirurgiske fag ved NTNU, og innehar doktorgrad i karkirugi. De siste 10 årene universitetsansatt og i dag 1. amanuensis i Plastikkirurgi ved Universitetet i Bergen. Flemming Rosleff (Konsulent) utdannet lege og siviløkonom med masteroppgave innenfor beslutningsstøttesystemer på sykehus. Videreutdannelse innenfor kvalitetsutvikling og styring, IT samt «Activity Based Costing mm». Han har vært adm.dir på en rekke off./priv. sykehus, drevet med forskning, praktisert som lege, leder av «European Heathcare Group» i PWC i 6 år. Driver nå egen konsulentvirksomhet Evidence Consulting ApS. Bjarne Moursund (Styreleder i Telemark Group AS) utdannet siv. ingeniør og lic. techn fra Chalmers Teknsika Høgskola, Gøteborg. Lang erfaring fra fag- og lederstillinger i industribedrifter, herunder Hydros konsernforskningssenter, Plastal og REC. Konsernsjef i Bandak Group hvor selskapet ekspanderte kraftig både organisk og via oppkjøp ( økte fra ca 70 til 600 MNOK i akkumulert omsetning.) Styreverv i div. bedrifter samt tre år i styret i Innovasjon Norge Telemark. Bjørnar Jakobsen (daglig leder i Telemark Group AS) utdannet økonom/revisor. Lang erfaring innenfor forretningsutvikling, styrearbeid, daglig ledelse, økonomi og finans. Hoved engasjementer: Revisor (manager) i Ernst & Young, daglig leder i Økonomipartner AS, Finansdirektør i Norsk Jernbanedrift AS. Åge Frisak (lærer / spesialpedagog) - bakgrunn fra fylkeskommunal og kommunal virksomhet innen barnevern, undervisning og omsorg. Videreutdanning i veiledning og barnevern. Var med på oppstart av ambulerende team allerede i 1999 i Porsgrunn kommune. Har de siste årene arbeidet som daglig leder i Amea AS og Abcent AS, og var fagansvarlig BPA (Brukerstyrt personlig assistanse i Adecco. Videreutdannelse i veiledning og barnevern.

132 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Økonomisk langtidsplan for perioden (2035) Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato Økonomidirektør Tom Helge Økonomisk langtidsplan (ØLP) Rønning Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Møte med Brukerutvalget 8. mai Møte med tillitsvalgte 15. mai Ingress: Sykehuset Telemark har utarbeidet en overordnet økonomisk langtidsplan for perioden som viser hvordan behovet for spesialisthelsetjenester og økonomiske rammer påvirker virksomheten. Endringene i pasientsammensetning, etterspørsel, medisinsk utvikling og samhandlingsreformen vil generere store utfordringer i de kommende årene. Sykehuset Telemark vil legge opp til en krevende effektiviseringsprosess fremover og et driftsresultat i tråd med vedlikeholds- og investeringsbehovet som budsjetteres i langtidsperspektiv. Årlig investeringsportefølje er tilpasset sykehusets økonomiske situasjon og planlagt ekstern finansiering av store byggeprosjekter. Det legges opp til effektivisering av driften med 230 millioner kroner i perioden for å etablere en sunn økonomi. Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner økonomisk langtidsplan for perioden Styret ber administrerende direktør arbeide for å realisere økonomisk langtidsplan og at neste års budsjett utarbeides med dette som utgangspunkt Skien, Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør Sykehuset Telemark HF er en del av foretaksgruppen 1

133 Bakgrunn for saken/faktabeskrivelse Sykehuset Telemark har utarbeidet en overordnet økonomisk langtidsplan for perioden som viser hvordan behovet for spesialisthelsetjenester og økonomiske rammer påvirker virksomheten. Endringene i pasientsammensetning, etterspørsel, medisinsk utvikling og samhandlingsreformen vil generere store utfordringer fremover. Regionale hovedmål Hovedmålene for foretaksgruppen videreføres og er reflektert i utarbeidet økonomisk langtidsplan: Ventetiden er redusert og pasienten opplever ikke fristbrudd Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Sykehuset Telemark planlegger et aktivitetsnivå i tråd med estimert behov for spesialisthelsetjenester slik at målsettingen om reduserte ventetider og ingen fristbrudd innfris. Interne rutiner i tråd med kvalitets- og pasientsikkerhetskrav, optimalisering av arbeidsprosesser og god håndtering av henvisningene vil få full oppmerksomhet fremover. Medarbeiderinvolvering og målsetting om et godt arbeidsmiljø i hele organisasjonen vil prege arbeidet med oppfølgingen av medarbeiderundersøkelsen. Det er etablert arenaer for drøfting av tilbakemeldingene fra de ansatte og deltagelse i endringsprosesser på arbeidsplassen. God økonomistyring, intern kontroll og etablering av en bærekraftig økonomi vil legges til grunn for utviklingsarbeidet i sykehuset. Endringer i basisbevilgninger Inntektsmodellen endres i takt med forventet befolkningsutvikling, sosioøkonomiske og demografiske faktorer. Basisrammen korrigeres som følge av redusert vekst i befolkningen relativt til andre sykehusområder og egenskaper ved befolkningen som tilsier mindre behov for helsetjenester og økt bruk av spesialiserte tjenester i Oslo sykehusområde. Videre legges det inn forventet ekstrabevilgning til aktivitetsvekst i perioden. Øvrige endringer i basisrammen har sammenheng med overtakelsen av ambulansevirksomhet fra Vestre Viken og full implementering av etablering ØH-plasser i kommunene. Basisrammen til Sykehuset Telemark korrigeres med sammen 21 millioner kr. i perioden 2015 til Helse Sør-Øst antar at det vil gis økte bevilgninger til økt aktivitet for å ta høyde for befolkningsvekst. Det er innarbeidet forventet effekt på sykehusaktivitet ved etablering av øyeblikkelig hjelp-plasser i kommunene i Telemark fra Trekket i basisrammen til STHF tilsvarer det årlige tilskuddet utbetalt til kommunene fra 2012 til 2015 for at de skal etablere tilbud om øyeblikkelig hjelp- plasser innen utgangen av

134 Endringene i basisbevilgningene vises i tabellen under: SYKEHUSET TELEMARK HF Økonomiplan endring Beregning av foreløpig inntektsram Basisramme forrige periode Endringer Inntektsmodellelementer per Uttrekk samhandlingsreformen Opphør av avtale om mikribiologi Foreløpig basisramme Forskning Basis Andre statlige tilskudd Sum faste inntekter Øvrige driftsutfordringer - IKT-tjenester og dyre medisiner Sykehuspartner har foretatt fremskrivning av utviklingen av tjenestepriser per foretak i perioden Nye IKT-investeringer og felles regionale prosjekter medfører et økt nivå på tjenestene og tilhørende priser kommende år. De beregnede estimerte tjenestepriser fra Sykehuspartner viser en kostnadsøkning på 100 millioner kr. for Sykehuset Telemark i perioden som følge av: 1. Følgekostnader av egne IKT-investeringer 2. Økning i det regionale investeringsnivået 3. Økt tjenestepris som følge av økt skaleringsbehov i eksisterende IKT infrastruktur. 4. Økt tjenestepris som følge av forventet økt behov for mindre, lokale leveranser knyttet til driften i det enkelte foretak. Der forventes an økning i kostnadene for medisiner og dyre biologiske legemidler i ØLP perioden. I 2014 ble flere innført nye kreftmidler og en utvidelse av H-reseptordningen (TNF-hemmere som benyttes i behandlingen av bl.a. leddgikt, MS, Crohns sykdom). Kostnadene er innarbeidet i budsjettet fra 2015, i tillegg til en forventet vekst på 17 millioner kr. frem til I planperioden forventes også gjestepasientkostnadene å øke noe. Vurdering Det er avgjørende at Sykehuset Telemark, i løpet av planperioden, forbedrer de økonomiske resultatene og legger grunnlaget for en langsiktig bærekraftig utvikling av sykehuset. For å bevare og utvikle tjenester som gjør at pasientene i fremtiden har sykehuset som første valg, vil muligheter for reinvesteringer og utvikling av nye satsingsområder vil være avgjørende. Driftsresultat En analyse av løpende investeringsbehov ved foretaket viser at Sykehuset Telemark bør ha en målsetting om et økonomisk resultat på minimum 80 millioner kr. Driftsbudsjettet legger opp til gradvis forbedring av driftsresultater, i takt med planlagt effektivisering for perioden : 3

135 STHF Bud 2014 Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Basisramme ISF egne pasienter ISF poliklinisk aktivitet ISF kommunal medfinansiering ISF kostnadskrevende legemidle Utskrivningsklare pasienter Gjestepasienter andre regioner Gjestepasienter konserninterne Polikliniske inntekter Øremerket tilskudd "Raskere tilbake" Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av andre offentlige helsetjenester Kjøp av andre private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten Innleid arbeidskraft Gjestepasientkostnader konserninterne Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl. arbeidsgiveravg Off. tilskudd og refusjoner vedr. arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskriving Andre driftskostnader Sum driftsutgifter Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Årsresultat Intern effektivisering Sykehuset Telemark har en målsetting om driftsforbedring på 230 millioner kr. frem til utgangen av Effektiviseringsbehovet er betydelig og kan ikke nås ved kvalitetsforbedring alene. Det vil kreves større omlegginger for å sikre robuste tjenestetilbud og forbedringstiltakene som iverksettes er del av en langsiktig strategi for utvikling av sykehuset. De største enkeltelementene som bidrar til resultatendringene i planperioden, vises i diagrammet nedenfor: 4

136 Resultatendring Endringer direkte knyttet til utviklingsplanen (Sak ) forventes å gi en effekt på 105 millioner kroner. I tillegg tilkommer kostnader knyttet til styrking av prehospitale tjenester på 11 millioner kroner. Dette gir en nettoeffekt på 94 millioner kroner (se tabell nedenfor). Samtidig vil tiltakene som er foreslått i planen danne grunnlag for ytterligere forbedring av sykehusets drift med til sammen 136 millioner kroner. Bl.a. vil utnyttelsesgraden av operasjonsstuer styrkes ved at kirurgi utføres på kun to lokasjoner med utvidet åpningstid. Videre vil effektiviteten på medisinske støttetjenester og øvrige støttetjenester forbedres som følge av færre bemannede steder med akuttberedskap og døgndrift. Dette er beskrevet klinikkvis i tabellen nedenfor. Akkumulerte årlige endringer Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Netto effekt Utviklingsplan Driftsforbedring i klinikkene Kirurgisk klinikk Klinikk for medisin Barne og ungdomsklinikken Klinikk Rjukan/Notodden Medisinsk serviceklinikk Psykiatrisk klinikk Prehospital klinikk Serviceklinikken Administrasjonen Felles øvrig Omstillingskostnader / buffer SUM

137 Aktivitet Aktivitetsveksten i perioden blir lavere enn forventet vekst i regionen. Forbruket av helsetjenester i Telemark er blant de høyeste i regionen. Samtidig viser statistiske data et teoretisk mindre behov for spesialisthelsetjenester i Telemark, grunnet egenskaper ved befolkningen og lavere befolkningsvekst. Videre forventes det at flere pasienter som i dag behandles på sykehus, i fremtiden skal behandles i kommunal regi. Som følge av samhandlingsreformen, forventes at kommunale tilbud vil føre til færre sykehusinnleggelser. Redusert aktivitet gir lavere inntekt og vil måtte følges av tilsvarende kostnadsreduksjon. Aktivitetsveksten for poliklinikk/dagbehandling blir høyere enn for inneliggende behandling i somatikken og tilsvarer 2 % økning samlet for med basis i budsjettet for Psykiatrien legger opp til en poliklinisk vekst i forhold til budsjettert aktivitetsnivå på 4 % frem til DRG poeng Faktisk 2013 Bud 2014 Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 vekst B14 B18 Kirurgisk klinikk % Klinikk for medisin % Barne og ungdomsklinikken % Klinikk Rjukan/Notodden % Medisinsk Serviceklinikk % STHF % Pasienter fra andre regioner % Telemarkinger i andre regioner % Biologiske legemidler % "Sørge for" % Psykiatri Faktisk 2013 Bud 2014 Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 vekst B14 B18 Barn og ungdom % Voksen % TSB % STHF % Ventelister og kvalitetsindikatorer Det legges opp til en reduksjon i ventetider og at målsettingen om null fristbrudd skal innfris snarets mulig. Klinikkene jobber aktivt med forbedring av arbeidsrutiner og har fokus på rask behandling av henvisninger. Sykehuset Telemark har følgende målsetting for ventelister og kvalitetsindikatorer for perioden 2015 til 2018: 6

138 Ventelister og kvalitetsindikatorer Apr.2014 Bud 2014 Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Andel fristbrudd - avviklet Prosent Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres til 65 dager Dager Gjennomsnittlig ventetid ventende Dager Antall som venter Antall Antall ventende over 3 måneder Antall Andel korridorpasienter - somatikk Prosent Pasientene får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev Prosent Gjennomsnittstid fra mottak av henvising (ansiennitetsdato) til vurdering av henvisningen er fullført Dager 4 4 <5 <5 <5 <5 <5 Antall åpne dokumenter i EPJ som er mer enn 14 dager gamle - DIPS Antall Antall pasienter med åpen henvisningsperiode, uten ny kontakt - DIPS Antall Andel henvisninger vurdert innen 10 virkedager Prosent Epikrisetid - somatikk Prosent Nøkkeltall Nøkkeltall DRG/årsverk somatikk 21,7 20,0 22,1 23,0 23,8 24,5 25,1 Senger/1000 innbyggere somatikk 2,56 2,35 2,14 2,09 2,08 2,07 2,06 Senger/1000 innbyggere psykiatri 0,95 0,83 0,81 0,80 0,80 0,79 0,79 Leger/1000 innbyggere somatikk 1,88 1,93 1,88 1,86 1,84 1,83 1,82 Pleie/1000 innbyggere somatikk 5,98 5,98 5,82 5,73 5,57 5,33 5,12 Leger/1000 innbyggere psykiatri 0,36 0,38 0,38 0,37 0,36 0,35 0,35 Psykologer/1000 innbyggere psykiatri 0,44 0,46 0,46 0,46 0,45 0,44 0,43 Pleie/1000 innbyggere psykiatri 1,63 1,61 1,59 1,58 1,55 1,53 1,51 Brutto driftskostnader/drg Brutto driftskostnader/innbygger Brutto driftskostnader/liggedøgn Årlig antall operasjoner utført per operasjonss Belegg % somatik 79 % 74 % 80 % 80 % 80 % 80 % 80 % Belegg % Psykiatri 84 % 90 % 80 % 81 % 81 % 82 % 82 % Antall konsultasjoner per fagårsverk BUP 2,30 2,11 2,37 2,35 2,42 2,48 2,54 Antall konsultasjoner per fagårsverk VOP/TSB 2,41 2,39 2,77 2,70 2,77 2,81 2,83 Bemanning Bemanning Faktisk 2013 Bud 2014 Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 KIRURGISK KLINIKK KLINIKK FOR MEDISIN BARNE OG UNDGDOMSKLINIKKEN Klinikk Rjukan / Notodden MEDISINSK SERVICEKLINIKK PSYKIATRISK KLINIKK PREHOSPITAL KLINIKK SERVICEKLINIKKEN ADMINISTRASJONEN SUM Fra 2015 er overtakelsen av ambulansevirksomheten ved Rjukan/Notodden innarbeidet. Denne ble effektuert 1.april Antall årsverk i Prehospital klinikk øker med 24. 7

139 Sykehuset Telemark står i planperioden overfor et betydelig omstillingsarbeid som omfatter både reduksjon i årsverk, bedre ressursutnyttelse og sikring av riktig kompetanse i pasientbehandlingen. Sykefraværet har over lang tid vært et fokusområde og har de tre foregående årene vist en positiv utvikling. Målet ved inngangen til planperioden er 6,5 %, men sykehusets langsiktige mål er å få sykefraværet ned mot 6 %, noe som vil være krevende i en periode med stor grad av omstilling. Dette vil kreve løpende oppfølging og aktiv etterlevelse av IA-avtalen. Sykehuset vil gjennomføre medarbeiderundersøkelse i henhold til HSØ s retningslinjer, og alle ledere arbeider aktivt med tiltaksplaner som bygger på resultatene av medarbeiderundersøkelsen. Det vurderes som avgjørende at ledelse og tillitsvalgte tar felles ansvar for å bevare et godt arbeidsmiljø i en krevende omstillingsperiode. Investeringer Helse Sør-Øst viderefører samme prinsipper for likviditetstildelingen, der Sykehuset Telemark mottar et årlig investeringstilskudd på ca. 40 millioner kr. I perioden 2015 til 2019 vil investeringsplanen omfatte i hovedsak aktiviteter knyttet til gjennomføring av Utviklingsplanen. Det er budsjettert med to byggeprosjekter med regional finansiering fordelt med 70 % lån og 30 % rentebærende regionale midler / fra basisfordring. Investeringer SUM fra 2020 Finansiell leasing Bygg MTU Annet utstyr, biler m.m SUM Prosjekt Ny sengefløy Skien Prosjekt Bygg.messige tiltak som følge av utviklingsplanen SUM prosjekter SUM investeringer Prosjektet Ny sengefløy Skien har en kostnad 490 millioner kroner inkl. byggelånsrenter og har en planlagt byggeperiode fra 2015 til Prosjektet Bygningsmessige tiltak som følge av utviklingsplanen er et samleprosjekt for nødvendige tilrettelegginger som kreves for å få iverksatt utviklingsplanen. Delprosjektet oppgradering av Nordfløyen i Skien, der operasjonsfasilitetene vil samles, har oppstart i Total kostnad for samleprosjektet er 413 millioner kroner inkl. byggelånsrenter og planlagt byggeperiode I tillegg til dette er det budsjettert med ordinære bygningsmessige investeringer på 35 millioner kroner årlig. I et normalt år, etter utbyggingsperioden, vil investeringene ligger på ca. 100 millioner kr. årlig. Detaljert oversikt som viser prioriterte investeringer frem til 2019: 8

140 MTU Årlige planlagte utskiftninger Havarier Løpende utskiftninger og havarier Større prosjekter: MR (2015:Oppgradering 2019: ny 3 tesla, 2020 : Gje Lab automasjonslinje (Skien,Notodden) Mobilt røntgen( 2 transp + 1 Cbue+ ultralyd) CT (Skien 2016, Notodden 2017) Traume Lab 12 og gjennomlysningslab Mammografi (2018: Screening og 2019:klinisk) Mammografi Fisherbord Skadelab (Rjukan og Notodden + oppgr.kragerø) EOL Sekvensieringsmaskin genetikk Robot Fly ekostnader/fornye/ lpasse utstyr fra Porsgrunn Nye/oppgraderte operasjonsstuer, samt overvåking MR utvidelse 3 Tesla maskin Notodden nyinvesteringer Teknisk infrastruktur/servere Sum MTU Bygg Ny sengefløy Bygg.messige tiltak som følge av utviklingsplanen Ombygning Nordfløyen Sengepost Notodden Poliklinikk Rjukan Øvrig bygg Oppgradering alderspsyk Oppgradering sikkerhetspost post Ombygging ny lab Diverse må tiltak Sum Bygg Annet Diverse ambulanser med mer Sum investeringer Sum alle kategorier Likviditet Sykehusets kontantbeholdning pr var 138,6 millioner kr. og driftskredittrammen er på 239 millioner kr. Investeringsbudsjettet frem til i planperioden omfatter både løpende investeringer og nye behov basert på føringene i sykehusets utviklingsplan. For å gjennomføre de planlagte investeringene, er det nødvendig at sykehuset tilføres likviditet til ny sengefløy i Skien og tilpasninger av eksisterende bygningsmasse. Kontaktstrømoppstillingen viser negativ likviditetsutvikling frem til 2019 som vil håndteres innafor driftskredittrammen med god margin. I tabellen nedenfor har vi også inkludert 2020, som viser at vi fra og med dette året har lagt bak oss de store investeringene og dermed forventer positiv likviditetsutvikling. 9

141 Likviditetsstrøm fra drift 2013 Bud.2014 Bud.2015 Bud.2016 Bud.2017 Bud.2018 Bud.2019 Bud.2020 Årsresultat Ordinære avskrivninger Nedskrivninger varige driftsmidler Inntektsføring av investeringstilskudd Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler Basisfordring Forskjell mellom inntektsført og utbetalt ISF Endring i interne omløpsmidler og kortsiktig gjeld Endring i eksterne omløpsmidler og kortsiktig gjeld Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn/utbet Likviditetsstrøm fra drift Likviditetsstrøm fra investeringer 2013 Budsjett Immaterielle eiendeler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Medisinskteknisk utstyr, inventar, transportmidler Anlegg under utførelse (AUU) Salg av anleggsmidler (salgssum) Finansielle anleggsmidler Likviditetsstrøm fra investeringer Likviditetsstrøm fra finansiering 2013 Budsjett Investeringslån Andre lånemidler/tilbakebetalt basislikviditet Lån til SP (intern) Innbetaling av tilskudd og gaver til investeringer Avdragsbetaling Avdragsfinansiering og tilbakebetaling lån SP Øvrige finansieringsposter Likviditetsstrøm fra finansiering Total endring likviditet IB likviditetsbeholdning Utgående likviditetsbeholdning Driftskredittramme Vedlikehold av anleggsmidler Eiendomsstrategien i Helse Sør-Øst stiller krav til helseforetakene om utarbeidelse av planer for vedlikehold og investeringer i bygningsmassen, og at budsjettet i tilstrekkelig grad gjenspeiler hva som må anvendes til vedlikehold. Sykehuset Telemark har en bygningsmasse på kvm, en infrastruktur med betydelige behov for oppgradering, lite tilpasset forventet utvikling i pasientbehandlingen og forespørselen etter helsetjenester i opptaksområdet. Det er foretatt registrering av eiendomsmassen, identifisering av alle bygningsdeler og vurdering av tilstandsgrad. Det er utarbeidet kostnadskalkyle for alle bygninger med tilstandsgrad 3. Arealeffektivisering i tråd med regionale føringer vil være i fokus fremover og inngå i sykehusets utviklingsplan. Kun nødvendige vedlikeholds aktiviteter er planlagt igangsatt de nærmeste årene. En vedlikeholdsplan vil utarbeides i forbindelse med planlegging av endringene generert av sykehusets utviklingsplan og vil legges frem til behandling i styre på et senere tidspunkt. Sykehuset Telemark har utarbeidet erstatningsplaner for MTU (medisinsk teknisk utstyr). I erstatningsplanene reflektert i økonomisk langtidsplan er det lagt vekt på å ivareta planmessig utskifting av nødvendige større utstyrsenheter, anlegg og flåteutskiftinger. I tillegg er erstatningsplaner og nyanskaffelser i ØLP tilpasset sykehusets utviklingsplan. Det vurderes også helheten i utstyrsmassen, utnyttelsesgraden, kapasitetsbehov, hvordan innføring av ny teknologi 10

142 påvirker utskiftinger, sambruk, standardisering og hvordan utstyr kan rokeres mellom lokasjoner i HF et for å utnytte utstyrsparken best mulig. Totalverdien av utstyrsparken er 440 millioner kroner hvorav 94 millioner kroner av utstyrsparken er eldre enn 10 år. Risikovurdering Gjennomføring av Utviklingsplanen vil genere et omfattende omstillingsarbeid i planperioden. Det er knyttet risiko til resultatoppnåelsen, spesielt i årene 2015 og 2016, som vil være de mest krevende i omstillingsprosessen. Spesielt vil vi ha fokus på at: - Endringer knyttet til Utviklingsplanen ikke forsinkes - Engangskostnader i forbindelse med omstillingen ikke overskrides - Løpende tjenester og kvaliteten på denne ikke blir negativt påvirket av omstillingsarbeidet og at produktiviteten opprettholdes - Korrekt medisinsk koding - Pasientstrømmene endres som forutsatt i Samhandlingsreformen - Ferdig behandlede pasienter overføres raskt til kommunene Konklusjon Sykehuset Telemark vil legge opp til en krevende effektiviseringsprosess fremover og et driftsresultat i tråd med vedlikeholds- og investeringsbehovet som budsjetteres i langtidsperspektiv. Årlig investeringsportefølje er tilpasset sykehusets økonomiske situasjon og planlagt ekstern finansiering av store byggeprosjekter. Det legges opp til effektivisering av driften med 230 millioner kroner i perioden for å etablere en sunn økonomi. 11

143 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark k HF Sakstittel: Budsjettprosess Forutsetninger og målsetninger. Sak nr Saksbehandler Økonomidirektør Tom Helge Rønning Sakstype Orientering Møtedato Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Ingress: Årsbudsjettet for 2015 er basert på Sykehuset Telemark sin økonomiske langtidsplan Sykehuset Telemark sitt mål for resultatet r for 2015 vurderes som krevende k å realisere. Budsjettet er i tråd med sentrale og regionale føringer. Følgende hovedmål, som er sammenfallendee med HSØ sine hovedmål, videreføres i 2015: Ventetidenn er redusertt og pasienten opplever ikke fristbrudd Sykehusinfeksjoner err redusert till under 3 prosent Pasienten får timeavtale sammen med bekreftelse på mottatt henvisning Alle medarbeidere skal involveres i oppfølging av medarbeiderundersøkelsen med etablering av forbedringstiltak forr egen enhet Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer Styringsindikatorer og målsetninger for vil bli fulgt opp i dialogmøter, ledermøter og i ledelsens gjennomgang av virksomheten. Milepælsplan for budsjett 2015 viser de viktigste datoer for budsjettarbeidet høsten Forslag til vedtak: Styret tar budsjettforutsetninger og målsetninger for 2015 til orientering. Side 1 av 6

144 Bakgrunn for saken Det vises til styresak Økonomisk langtidsplan , med beskrivelse av føringer og premisser for helseforetakets økonomisk langtidsplan, med hensyn til: Pasientbehandling Aktivitet Resultatutvikling og likviditet Investeringer og vedlikehold Vurdering Driftsresultat og effektiviseringskrav Det legges opp til vesentlig forbedring av driftsresultatet i 2015, som konsekvens av forventede driftseffektiviseringer i klinikkene. Klinikkene er i gang med gjennomgang av driften med målsetting om innsparinger på 100 millioner kr. i 2015, herav 20 millioner kr. er konkrete tiltak skissert i Utviklingsplanen. Resultatet etter april 2014 indikerer forsterket risiko for negativt budsjettavvik for året, og det vil bli jobbet med tiltak for å redusere risikoen, slik at inngangsfarten i 2015 muliggjør budsjettbalanse. Driftseffektiviseringene vil oppnås ved nedgang i bemanning, inkludert kostnadsreduksjon knyttet til vridning i aktivitet fra døgn til dag og poliklinikk, og økt produktivitet i hovedsak. Forventet reduksjon i antall døgnplasser vil gi en reduksjon i bemanning, varekostnader og andre driftskostnader, mens økte kostnader til Sykehuspartner, økte legemiddelkostnader meldt fra Sykehusapoteket og økte gjestepasientkostnader trekker i motsatt retning. Det jobbes med tiltakspakker i hver klinikk og planen for realisering vil utarbeides senest i løpet av 3.kvartal Driftsbudsjettet for 2015 viser følgende endringer på hovedposter: Side 2 av 6

145 STHF Bud 2014 Estimat 2014 Skisse bud 2015 Basisramme ISF egne pasienter ISF poliklinisk aktivitet ISF kommunal medfinansiering ISF kostnadskrevende legemidle Utskrivningsklare pasienter Gjestepasienter andre regioner Gjestepasienter konserninterne Polikliniske inntekter Øremerket tilskudd "Raskere tilbake" Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av andre offentlige helsetjenester Kjøp av andre private helsetjenester Varekostnader Innleid arbeidskraft Gjestepasientkostnader konserninterne Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl. arbeidsgiveravg Off. tilskudd og refusjoner vedr. arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Andre driftskostnader Sum driftsutgifter Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Årsresultat Aktivitet I henhold til planforutsetninger for økonomisk langtidsplan er det satt følgende mål for aktivitet i 2015: Side 3 av 6

146 DRG poeng Faktisk 2013 Bud 2014 Estimat 2014 Bud 2015 Kirurgisk klinikk Klinikk for medisin Barne og ungdomsklinikken Klinikk Rjukan/Notodden Medisinsk Serviceklinikk STHF Pasienter fra andre regioner Telemarkinger i andre regioner Biologiske legemidler "Sørge for" Psykiatri Faktisk 2013 Bud 2014 Estimat 2014 Bud 2015 Barn og ungdom Voksen TSB STHF Videreføring av budsjettert nivå for antall DRG-poeng fra 2014 til 2015 har sammenheng med planlagt nedgang i antall senger, vridninger fra døgn til dagbehandling og forventede effekter av samhandlingsreformen. Psykiatrien har et ambisiøst budsjett for polikliniske konsultasjoner i Aktiviteten pr. april 2014 tilsier et lavere estimert nivå for året, som skyldes utfordringer i rekruttering av spesialister. For 2015 budsjetteres med en vekst på 2,5 % i forhold til estimert nivå 2014, en nedgang på 2 % fra budsjettet i Dette vurderes å være i tråd med befolkningens estimerte behov. Side 4 av 6

147 Bemanning Bemanning Faktisk 2013 Bud 2014 Estimat 2014 Bud 2015 Kirugisk klinikk Klinikk for medisin Barne og ungdomsklinikken Klinikk Rjukan / Notodden Medisinsk serviceklinikk Psykiatrisk klinikk Prehospital Klinikk Serviceklinikken Administrasjon / DIPS/ Felles SUM I 2015 er det innarbeidet overtakelse av ambulansevirksomheten Rjukan/Notodden, som ble effektuert 1.april 2014 og antall årsverk i Prehospital klinikk øker med 24. Det vurderes at bemanningen må reduseres med 90 årsverk i 2015, med bakgrunn i bemanningsutviklingen hittil i år, endret aktivitet og innsparingskravet for Noe av nedgangen vil oppnås ved avvikling av prosjektorganisasjonen etablert for innføring av DIPS fase 2. Øvrig behov for nedbemanning vil kartlegges i forbindelse med effektiviseringsarbeidet i klinikkene. Milepæler i plan- og budsjettprosessen for 2015 Gjennomføringen av effektiviseringsplanen vil kreve sterk ledelsesmessig fokus på endringsprosesser, identifisering av muligheter for å endre arbeidsprosesser, løse opp flaskehalser i behandlingsforløpene og ta ut effektiviseringsgevinster i alle deler av virksomheten. For å få dette til, arbeides det med å forankre alle prosesser i organisasjonen og det er lagt opp til dette i budsjettprosessen. Dato Milepæl Status Mars 2014 ØLP Budsjettmessige inntektsforutsetninger foreligger fra HSØ Info fra HSØ RHF Budsjettskriv Medisinsk faglige behovsvurderinger og prioriteringer, foreløpige aktivitetskrav Øvrige budsjettforutsetninger knyttet til HR og IKT/ Sykehuspartner og Sykehusapoteket Våren 2014 Ledermøter og samlinger Budsjettprosess for 2015 Konkretisering av innsparingskrav for 2015 Arbeid med effektiviseringstiltak budsjettmøte med klinikksjefer Budsjettprosess for 2015 orienteres om i styret Styremøte ØLP styrebehandling Medio juni 2. budsjettmøte med klinikksjefer. Oppfølging av tiltak for Side 5 av 6

148 2014 og Møte HSØ Oppfølgingsmøte med HSØ August 2015 Budsjett 2015 Ledermøte Vedtak av måltall styringsindikatorer Milepæler budsjettprosess for 2015 revidert Styrebehandling Budsjettforutsetninger og målsetninger for 2015 kan diskuteres Ledermøter Oktober/november 2014 med styret i septembermøtet Utkast til budsjett for 2015 diskuteres i ledermøte. Aktivitetskrav for 2015 fastsettes endelig når signaler fra statsbudsjettet er kjent Utsendelse av inntektsrammer, aktivitet og resultatkrav for 2015 fra HSØ Eventuelle endringer i inntektsrammer eller aktivitetskrav innarbeides i budsjett Styrebehandling av foreløpig budsjett for 2015 Budsjett for 2015 drøftes i AMU Budsjett for 2015 i Brukerutvalget Drøftingsmøte med tillitsvalgte og HVO Endelig prioritering av investeringer Endelig budsjett for 2015 behandles i ledermøte Endelig Budsjett for 2015 styrebehandles Uke 51 Inngåelse lederavtaler Administrerende direktør inngår lederavtale med klinikksjefer Januar 2015 Innsendelse av ferdig periodisert budsjett 2015 til Helse Sør Øst Side 6 av 6

149 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Bemanningsutvikling og fremtidig behov for spesialister ved STHF Sak nr Saksbehandler Økonomidirektør Tom Helge Rønning/ /HRdirektør Mai Torill Hoel Sakstype Orientering Møtedato Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Ingress: I styremøtet 12. februar meldte styremedlemm Tor Severinsen inn følgende saker til utredning; 1. Mangel på spesialister. Ufullstendig oversikt ved STHF med hensyn til leger og psykologer. Hva gjøres for å bedre rekruttering og beholde spesialisterr ved sykehuset? 2. Økningen i psykiatrien skal være større enn i somatikk. Omskrevet forr STHF: Nedskjæringene i psykiatrien skal være mindre enn i somatikken. Er dette realisert i budsjett 2014 eller må budsjettet revideres? Administrasjonen har valgt å svare opp saken med et noe bredere perspektiv, p enn forespørselen fra Severinsen. Oversikt over kompetansesituasjonen er så viktig at administrasjonen har valgt å gi styret en oversikt over alle fagområder hvor aktiv innsats må til forr å sikre kompetansen fremover. f Det er også slik at endringer i tjenestetilbud og behandlingsvolum gjennom g dee senere år har stilt nye krav til bemanning og sammensetning av kompetanse. Vi har derfor d også inkludert en sammenstilling av bemanningsutvikling innen de ulike behandlingsområder ogg faggrupper for å kunne gi et mest mulig helhetlig bilde av utviklingen ved sykehuset. Forslag til vedtak: 1. Styret tar saken til orientering. 2. Styret forutsetter at administrerende direktør fortsetter arbeidet med tiltak for å sikre nødvendig rekruttering till stillinger der fagområdene er sårbare, og at klinikkene følges f oppp kontinuerlig med hensyn til å ha a tilstrekkelig og riktig kompetansek e. Skien, den 9. mai 2014 Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør Side 1 av 11

150 1. BAKGRUNN Flere styrende faglige dokumenter definerer krav til kompetansesammensetning, volum (for eksempel antall operasjoner som utføres innen ett fagområde) og teamarbeid for at tjenestetilbudet skal være av god kvalitet. Økt antall henvisninger og derved økt aktivitet skall håndteres i tråd med pasientrettigheter og prioriteringsveilederee samtidig med at god tilgjengelighet sikres. Ved mistanke om kreft skal vurdering, utredning og behandling skje innen angitte tidsfrister. I vår strategiplan er fire medisinske satsingsområder beskrevet; kreft, rus i somatikken, medisinsk genetikk og plastikkirurgi. De to sistnevnte fagområder har vi også et delregionalt ansvar for. Med bakgrunn i økende behandlingsvolum samt et enda tydeligere fokus på kvalitet og pasientsikkerhet, har det vært behov for bemanningsøkning for å bedre b innfri faglige retningslinjer og derved ivareta definerte krav til t kvalitet og tilgjengelighet. Saken belyser faktiske endringer i bemanning, vridning av kompetansesammensetning for å nå de mål som sykehuset har lagt opp til i sine førende dokumenter. 2. Bemanningsutvikling På bakgrunn av tiltak som øker behandlings svolumet og kvalitetenn for utvalgte pasientgrupper har dette medført en bemanningsøkning, med en markant oppgang fra 2011 til 2012 hvor økningen var 40,1 årsverk med størst økning i 2.halvårr 2012, og en svak økning til med 15,1 årsverk. Totaltt forbruk avv årsverk STHF 3 120, , , , , , , , , , , Tabell 1, totalt forbruk av årsverk STHF Områder som er prioritert i sykehuset som har medført bemanningsøkning er: Økt bemanning i akuttmottak/intensiv for å ivareta økt kapasitet og ressurskrevende pasienter Økt bemanning og flere operasjonsteam som gir økt operasjonskapasitet innenn plastikkkirurgi, ØNH, ortopedi og gastrokirurgi (mage-tarm) Økte beredskap og anestesiressurser etter faglig standard for Kvinneklinikk Side 2 av 11

151 Økte legeressurser plastikk- kirurgi og produktivitetsavtaler i sammenheng med økt operasjons-volum for postbariatrisk kirurgi (kirurgi etter stor vektnedgang) ved Notodden Økte legeressurser endokrin (hormon)- og plastikkirurgi, i tråd t med strategisk fagutvikling Endrede krav til beredskap og følgetjeneste for gravide Kreftsatsning - økt bemanning kreftprosjekt og patologi Økt behandlingskapasitet og økt bemanning cytostatika (cellegift) poliklinikken Økning skopivirksomhet for å redusere ventelistene Økning cytostatika (cellegift) behandling, dialysebehandlingen og arbeidsmedisin, økt behandlings-kapasitet postbaritrisk kirurgi Notodden Økt bemanning innen medisinsk genetikk Økt behandlingskapasitet innen akuttfunksjoner på sengepostene i DPS (distrikts psykiatrisk senter), samt økt bemanning poliklinikker psykiatri Økt bemanning i felles administrasj jon for å ivareta økt krav k til styring og kontroll samt etablert felles vikarsenter Endring i bemanning har vært høyest innen fagområde somatikk, hvor h endringen har vært markant innen kirurgi, medisinsk serviceklinikk, barne- og ungdomsklinikken. Økning i administrasjonen skyldes nye oppgaver og styrkning av tilbud, samt innføring av DIPS (elektronisk pasientadministrasjonn og pasientjournal). Øvrige fagområder har mindre endringer i forbruk av bemanning. Forbruk av årsverk fordelt på hovedområder STHF Aksetittel 2 250, , , , , ,00 750,00 500,00 250,00 Administrasjon og fellestjenester Prehospitale tjenester Psykisk helse Rusomsorg Somatikk ,,05 77,85 673,07 45, , ,,82 79,67 673,39 43, , ,,74 80,90 673,08 42, , ,,76 83,58 667,45 41, ,40 Side 3 av 11

152 Endring forbruk i antall årsverk klinikkk (01) Kirurgisk klinikk (15) Administrasjon 21,56 23,59 (07) Medisinsk Serviceklinikk (03) Barne og ungdomsklinikken 12,,03 11, 82 (05) Klinikkk Rjukan/Notodden (12) Prehospital klinikk 4,78 3,91 (14) Serviceklinikken (5,44) (02) Klinikk for medisin (08) Psykiatrisk klinikk (10,54) (8,34)) (15,00) (10,00) (5,00) 5,00 10,00 15,00 20,00 25,00 30,00 Med utgangspunkt i å styrke behandlingsvolum og kvalitetshevingg for utvalgte pasientgrupper har det i perioden 2011 til 2013 ført f til en endring i sammensetning av bemanning. I tabellen fremkommer det økt antall sykepleiere, leger og psykologer, samtidig som antall helsefagarbeidere og hjelpepleiere reduseress i perioden. Endring i antall årsverk stillingsgrupper (5) Sykepleier 42,96 (3) Leger 29,49 (4) Psykologer 13,57 (1) Administrasjon/Ledelse (10) Ambulansepersonell (11) Forskning 0,13 3,40 6,38 (7) Diagnostisk personell Pasientrettet og drift (0,75) (2,71) (6) Helsefagarbeider/hjelpepleier (31,22) (40,00) (30,00) (20,00) (10,00) 10,00 20,00 30,00 40,00 50,00 Ved å se på endringene i bemanningssammensetningenn per klinikk vises dett en økning i forbruk av sykepleiere innen administrasjonen da vikarsenteret for somatikk nå er organisert under HR- innen avdelingen, i tillegg til tidsbegrensede DIPS-prosjektstillinger. Utover dette er det økninger Kirurgisk-, Psykiatrisk- og Barne- og ungdomsklinikken. Endringer i forbruk av legerr er størst innen Kirurgisk klinikk og Medisinsk serviceklinikk for å ivareta nye satsningsområder.. Økning i forbruk av psykologer er jevnt fordelt mellomm Psykiatrisk klinikk og o Klinikk Rjukan/Notodden. Side 4 av 11

153 Endring i antall sykepleiere (15) Administrasjon 12,48 (01) Kirurgisk klinikk 10,87 (08) Psykiatrisk klinikk 8,38 (03) Barne og ungdomsklinikken 3,41 (02) Klinikk for medisin 2,09 (05) Klinikk Rjukan/Notodden 1,21 (12) Prehospital klinikk (07) Medisinsk Serviceklinikk 0,00 0,45 2,00 4,00 6,00 8,00 10,00 12,00 14,00 Endring i antall leger (01) Kirurgisk klinikk 9,98 (07) Medisinsk Serviceklinikk 7,57 (02) Klinikk for medisin 5,93 (08) Psykiatrisk klinikk 4,94 (03) Barne og ungdomsklinikken 1,67 (15) Administrasjon 0,35 (12) Prehospital klinikk (0,00) (05) Klinikk Rjukan/Notodden (1,36) (2,00) 2,00 4,00 6,00 8,00 10,00 12,00 Endring i antall psykologer (05) Klinikk Rjukan/Notodden 5,19 (08) Psykiatrisk klinikk 5,06 (03) Barne og ungdomsklinikken 3,38 (02) Klinikk for medisin 0,42 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 Side 5 av 11

154 Endring i antall pasientrettede stillinger (14) Serviceklinikken (66,09) (08) Psykiatrisk klinikk (24,50) (02) Klinikkk for medisin (05) Klinikk Rjukan/Notodden (15) Administrasjon (07) Medisinsk Serviceklinikk (4,65) (4,41) (1,67) (0,26) (12) Prehospital klinikk (03) Barne og ungdomsklinikken 1,81 (01) Kirurgisk klinikk 2,13 (70,00) (60,00) (50,00)) (40,00) (30,00) (20,00) (10,00) 10,00 Endring i antall helsefagarbedier og hjelpepleier (07) Medisinsk Serviceklinikk 0,46 (02) Klinikk for medisin(12,80) (08) Psykiatrisk klinikk (10,02) (01) Kirurgisk klinikk (6,03) (05) Klinikk Rjukan/Notodden (03) Barne og ungdomsklinikken (15) Administrasjon (1,28) (1,05) (0,51) (14) Serviceklinikken 0,02 (14,00) (12,00) (10,00) (8,00) (6,00) (4,00) (2,00) 2,00 Sammensetningen i forbruk av fast og midlertidig bemanning viser enn økning i bruk av midlertidighet i perioden, med en markant økning fra 2010 til Som mål i budsjettt 2013 om reduksjon av variabel lønn og øktt stillingsprosent for faste ansatte, viser utviklingen en reduksjon i forbruk av midlertidige årsverk. I samme periode har kostnader til innleie av helsepersonell og leger fra vikarbyrå blitt redusert. Sykehusets beslutning om å etablere e egen bemanningsenhet (vikarbyrå) har gitt ønsket effekt.. Side 6 av 11

155 STHF forbruk av faste ogg midlertidige årsverk , , , ,01 610, ,85 619, ,13 616, ,90 630,00 620,00 610,00 600,00 590, ,00 580, ,00 561, ,00 560, ,00 550,00 540, , ,00 STHF Fast STHF Midlertidig Innleie av helsepersonell (468) Kirurgisk klinikk Klinikk for medisin Klinikk Rjukan/Notodden Medisinsk Serviceklinikk Psykiatrisk klinikk Side 7 av 11

156 Innleid leger fra vikarbyrå Kirurgisk klinikk Klinikk Rjukan/Notodden Medisinsk Serviceklinikk Psykiatriskk klinikk STRATEGISK KOMPETANSEKARTLEGGINGG STHF gjennomførte høsten 2013 en kartlegging av helseforetakets behov for nødvendig kompetanse fremover. Kartleggingen var nødvendig for å få oversikt over denn kompetansen helseforetaket trenger fremover og planer for hvordan man skal få tak i eller utvikle denne. Arbeidsgruppen som gjennomførte kartleggingenn besto av HR-direktør, fagdirektør, analysesjef/controller, spesialrådgiver og HR-rådgiver. Tillitsvalgte var også invitert til å delta. Arbeidet var initiert av Helse Sør Øst hvor mandatet var å skaffe oversikt over kompetansebehov nå og i fremtiden. STHF har innhentet aktuelle dataa fra Sykehuspartner (SP) og egen HR-kube som bakgrunn for vurdering av nåværende kompetansesammensetning og alderssammensetning.. Dataene err verifisert ved tilbakemelding fra de enkelte klinikkene ved STHF. Sykehuset påtar seg et stort utdanningsansvar for å sikre kvalitet ogg bærekraftig utvikling av framtidig personell- og arbeidskraftbehov. Dette gjøres ved å ha ett utdanningsløp for kommende spesialister og et høyt antall praksisplasser rettet mot ulike fag- og kompetansegrupper. For å visualisere utfordringene de ulike fagområdene står overfor bruker b vi fargekoder for å si noe om de ulike tidshorisontene: RØD Liten kontroll og oversiktt GUL Store utfordringer GRØNN Områder det er kontroll på og som man har gode planer. De fagområdene som ikke er en utfordring dvs. gjennomgående grønne, er ikke med i oversikten. Denne risikoanalysenn danner utgangspunkt for de tiltakk som gjøres for å sikre at STHF har rett kompetanse i forhold til de fagområdene som skal prioriteres fremover. Side 8 av 11

157 Yrkes Gruppe Overlege radiologi Overlege nukleærmedisin Overlege patologi Overlege medisinsk biokjemi Overlege immunologi og transfusjonsmedisin Overlege arbeidsmedisin Overlege medisinsk genetikk Overlege endokrinologi Overlege lunge Overlege gastrokirurgi Overleger plastikkirurgi Overlege gynekologi Overlege Bryst Endokrin kirurgi Overlege ØNH Overlege nyfødtmedisin Overlege psykiatri Overleger Notodden / Rjukan Bioingeniør Patologi cytologi Bioingeniør Patologi histologi Bioingeniør Medisinsk biokjemi Jordmor Barnepleier Spesialsykepleiere nyfødt Spesialsykepleiere psykiatri Spesialsykepleiere diabetes Spesialsykepleiere lunge/kreft Spesialsykepleiere geriatri Spesialsykepleiere geriatri Notodden / Rjukan Spesialsykepleiere Notodden / Rjukan Prehospitalske leger AMK operatør Ingeniører, driftsteknikere Kokk, renholder Tidsperspektiv BESKRIVELSE AV VURDERINGER GJORT I FORHOLD TIL SÅRBARHET OG VURDERING PÅ KORT, MELLOMLANG OG LANG SIKT Økende fremtidig behov for radiologi som diagnostisk verktøy, spesielt innen kreftdiagnostikk. Flaskehals mht. krav til forløpstider innen kreftbehandling. Lav nasjonal utdanningskapsitet Økende fremtidig behov som diagnostisk verktøy, spesielt innenn kreftdiagnostikk og non invasiv hjertediagnostikk. Kritisk lav nasjonal utdanningskapasitet Økende fremtidig behov for patologi som diagnostisk verktøy spesielt innen kreftdiagnostikk. Flaskehals mht. krav til forløpstider innen kreftbehandling. Lav nasjonal utdanningskapasitet. Sentralt diagnostisk område også i fremtiden. Kritisk lav nasjonal utdanningskapasitet Sentralt område innen diagnostikken også i fremtiden. Økende etterspørsle etter blod og blodprodukter. Kristisk lav nasjonal utdanningskapasitet Krav fra sentrale myndigheter til økning av kapasitet innen arbeidsmedisin. Forslag om utvidelse av yrkessykdomslisten venter på avgjørelse i Stortinget, og vil medføre stor henvisningsøkning. Lav nasjonal utdanningskapasitet Foreløpig har rekruttering vært tilfredsstillende, men lav nasjonal utdanningskapasitet vil skape fremtidige utfordringer Høy alder, men pågående utdanning av LIS Har ansvaret for generell kirurgi og generelt for få stillinger innen dette med nåværende ordning da B gren Gastro, Uro og BEK krever generell kirurgisk kompetanse først. Vanskelig å rekruttere ferdige spesialister, men utdanning av LIS'er pågår. Og de to neste vil være ferdige om ca 2 3 år. 1 2 overlege stillinger i dag ubesatt. Alle LIS besatt, men 5/7 er nyansatte i Sfa krav til gruppe 1, kirurgisk tjenestee og privat forsvinner svært mange som STHF utdanner. I dag betydelig mangel på overleger og utstrakt bruk av vikarer. Dette virker negativt på rekruttering av egne utdannede LIS. Betydelig til dels ubenyttett utdanningspotensiale for LIS. Prekær overlegesituasjon. Flere interne gode og ønskede søkere til LIS fra egen klinikk.for lite fagmiljø til å være et bærekraftig miljø. For å være et bærekraftig miljø, må det være 3 overleger, 1 B gren og en LIS rotasjon generell kirurgi. I dag mangler ene overlegestilling. Nær full bemanning i dag, men flere overleger vil fratre ila nestee årene. Mangel på LIS stillinger inntil nylig, men god søknad til disse. BUMS: nyfødtmedisin. HABU: En overlege i habilitering, som utreder, diagnostiserer og behandler. Lite medsinsk fagmiljø, som er sårbart i.f.t. rekruttering og den enkelte ansatte. Overleger: svært få under år gruppen,sårbarhet ved fravær grunnet antall totalt? Vakanser og permisjoner, mål om å ha deres kompetanse mer tilstede /døgn. Vi trenger flere stillinger for å ivareta kontinuitet i tjenesten og ha et godt spesialisthelsetjenstetilbud. Alder, psykoterapiveiledning, forskning/ fagutvikling. Gastrokirurgi, indremedisin, generell kirurgi, geriatri, ortopedi, voksenpsykiatri og barneungdomspsykiatri. ALDER Viktig mht kreftdiagnostikkk og forløpstider. Svært lav og dårlig nasjonal utdanningsstruktur/kapasitett Spesielt utfordrende å rekruttere til lokalsykehusene Sthf har en aldersprofil der det i løpet av de neste 10 årene vil være stort behov for nyrekruttering av jordmødre. Majoriteten er i aldersgruppen år. Det er en nasjonal utfordring å dekke behovet for jordmødre av samme årsak. Akutt tjenestetilbud som krever konstant bemanning hele døgnet, alle ukedager og gjennom hele året. Ferieavvikling er krevende med tanke på kompetente vikarer. Aldersprofil som tilsier at det vil bli et rekrutteringsbehov for barnepleiere de neste 10 år. Vanskelig yrkesgruppe å rekruttere da det utdannes få barnepleiere i Norge. Utfordring at det er hovedvekt av deltidsstillinger i denne gruppen for å dekke vakter/turnus. Det vanskliggjør rekruttering da flere nå ønsker store stillinger. BUMS: nyfødtsykepleie, generell barnesykepleie. Vanskelig å rekruttere spesialutdannede sykepleiere, må utdanne dem selv. Spl, psyk. Spl, spes spl og vernepleiere vurdert som en gruppe. Noen få enheter har ikke stillinger til å dekke døgnet, flere har det marginalt. Sårbarhet i forhold til døgnbehandling. Alltid ha spl på enhet. vedr. alder vil gi Tap av videreutdanning. Mangler her må det gjøres en vurdering av behov ut fra tiltenktt pasientgruppe. Det er per i dag god dekning. Men rekrutteringen til området er utfordrende. Legebehovet er lite i antall, men prehospitalee tjenester er preget av lav kontinuitet. AMK er en krevende arbeidsplass med høye krav med periodevis høyt tempo og vanskelige avveininger Konkurranse med privat sektor om arbeidskraft, særlig i forhold til lønn. Få udannes med fagbrev. Det pågående arbeidet med utviklingsplanen vedd STHF vil kunne påvirke de d vurderingene som er gjort i tabellen over. Side 9 av 11

158 3. FREMTIDIGE KOMETANSEUTFORDRINGERR Overlegene ved STHF fordeler seg aldersmessig slik: Antall ansatte (1035) Overlege (1045) Seksjonsoverlegee (1520) Avdelingsoverlege Sum Aldersgrupper år år år år Sum Noen fagområder har forholdsmessig stor andel av eldree overleger,, bl.a. psykiatri og kreft. Også andre grupper har en del eldre personell, som jordmødre og spesialsykeps pleiere, men ingen av grupper peker seg ut som kritisk i forhold till alder. Økt spesialisering fører også til flere mindree fagmiljøer, som igjen gir mindre attraktive stillinger s ved lokalsykehusene. Det vil fokuseres på forskning og utvikling, samt s å knytte faglige nettverk på tvers av sykehusene, for å oppveie for dette. Klinikkenee gir tilbakemelding på at det utdannes for få legespesialister innen flere viktige fagområder. HR-avdelingen har bragt dennee informasjonen videre til HSØ somm nå har et større fokus på hvordan utdanning av spesialister skal skje fremover. Den økende spesialiseringsgradenn og det økende kravet til spisskompetanse innen enkeltee områder gjør også at STHF får utfordringer i forhold til vaktplaner og turnusordninger for leger. Større grad av spesialisering fører til at det er færre legespesialisterr kan vi delee vaktlinjene på. Dette gir økt vaktbelastning der hvor det er faglige og medisinske krav k om tilgjengelige overlegeressurser til en hver tid. Effekten av samhandlingsreformen er foreløpig litt usikker, men den kan få konsekvenser for rekruttering av f eks sykepleiere. Dersom disse får bedre vaktordninger ved kommunale institusjoner, kan sykehusets turnusordning gjøre rekruttering vanskeligere. Private institusjoner utgjør en sterk konkurrent til rekruttering av overleger, o mye på grunnn av arbeidstider og vaktordninger. Dette gjelder blant annet innenfor gynekologi, ØNH, plastikkirurgi, psykologi og radiologi. 4. TILTAK Ett av fire effektmål som skal oppnås er Faglig og organisasjonsmessig robusthet, herunder Innfri lovpålagt ansvar for utdanningg av helsepersonell Etablere gode arenaer for forskning Innfri samhandlingsreformens krav til kompetanseoverføring til kommunene Side 10 av 11

159 Disse målsettingene er førende for oss. Sykehuset har satset på en rekke r tiltak for å utvikle kompetanse. STHF utdanner sine egne Som et resultat av medisinsk faglig og teknologisk utvikling, blir fagene mer spesialisert og spisset. Alle spesialiteter erkjenner at for å ha bærekraftig overlegedekning dee neste årene, må det rekrutteres fra egne rekker. Dette innebærer at sykehuset har et sterkt fokus på rekruttering av leger i spesialisering med lokal tilknytning, som utdannes gjennom STHF sitt utdanningssystem. SEPREP Tverrfagligg Utdanningsprogram ved Sykehuset Telemark SEPREP Ung er et toårig tverrfaglig videreutdanningsprogram i forebygging og tidlig oppdagelse, behandling og oppfølging av alvorlig psykisk lidelse/psykose hos ungdom. u Lederopplæring/utvikling Lederutviklingsprogram med flere moduler for både enhetsledere og o seksjonsledere med fokus på lederens ansvar for rekruttering og å planlegge god og riktig kompetanse ogsåå i de kommende årene. Bistand fra HR - Understøtte rekruttering av høy faglig kompetanse - Ta i bruk fornuftige rekrutteringsløsninger som for eksempel NAV N EURES og deres nettverk. - Lederstøtte og veiledning etter behov Dialogmøter Alle klinikksjefer har i dialogmøte med direktøren/hr-direktør med spesiell vekt på legesituasjonen. Tiltak er i februar/marss 2014 redegjort for sin situasjon i forhold til kompetansesituasjonen diskutert der det er nødvendig forr å sette ekstra fokus både når det gjelder å beholde legerr og rekruttere nye. Rekruttering vil være fast tema i dialogmøtene fremover. Dette arbeidet har konkretisert de utfordringene vi må løse på kort sikt, s men gir oss forhåpentligvis også o et perspektiv på hva som skal til for å sikre god og riktig kompetanse i fremtiden. Rekrutteringsbyrå Det er tatt kontakt med et rekrutteringsbyrå i mars 2014 med mål å få bistand spesielt til å rekruttere psykologspesialister, psykiatere ogg barnepsykologer. Klinikksjefenee som har ansvar for rekrutteringen samarbeider med HR for å løse disse utfordringene. 5. OPPFØLGING Det er nødvendig med en årlig gjennomgangg for å få oversikt over rekrutteringsbehovet i forhold til alle yrkesgrupper. HR vil følge dette opp i forbindelse med Ledelsens gjennomgang. Dette vil sikre oversikt og god virksomhetsstyring. Side 11 av 11

160 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark k HF Sakstittel: Styrets årsplan oppdatert Sak nr Saksbehandler Tone Pedersen, spesialrådgiver Sakstype Orienteringssak Møtedato Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Styrets årsplan for Oppdatert Ingen Ingress: Styrets årsplan blir fortløpende oppdatert ogg legges frem for styret i hvert møte. Forslag til vedtak: Styret tar oppdatert årsplan for 2014 til orientering. Skien, den 8. mai 2014 Bess Margrethe Frøyshov Administrerende direktør Side 1 av 1

161 STYRETS ÅRSPLAN Styremøte Beslutningssaker Orienteringssaker Øvrige orienteringer Tema 12. feb. kl Innkalling og saksliste Sted: Direktørens Protokoll fra møterom, Skien styremøte ST 17. desember 2013 Årlig melding 2013 for STHF Erklæring om ledernes ansettelsesvilkår Revidert rammeplan for beredskap for Sykehuset Telemark HF 26. mars kl Konstituering avv styret Sted: Direktørens Innkalling og møterom, Skien saksliste Protokoll fra styremøte ST 12. februar 2014 Oppdrag og bestilling 2014 Årsberetning ogg årsregnskap 2013 Ambulansestruktur i Telemark avtale om virksomhets overdragelse av ambulansetjenesten på Notodden ogg Rjukan Økonomisk langtidsplan (ØLP) AD driftsorienteringer Virksomhetsrapport per desember 2013 Budsjettsikring 2014 Risikovurdering 3. tertial 2013 Utkast til årsberetning STHFF Oppfølging av konsernrevisjon pasient administrativt arbeid Fremdrift og status Utviklingsplanen Orientering om lovverk ved tjeneste og vareanskaffelser ved ST Årsplan styresaker oppdatert AD driftsorienteringer Virksomhetsrapport per februar Fremdrift og status DIPS Fase2 med drifts risikomatrise AML brudd 2013 Tjenesteområde vekst psykiatri vs somatikk Status pasientsikkerhets og o kampanjen, måloppnåelse handlingsplaner for fristbrudd og ventetider Årsplan styresaker oppdatert Åpent brev til styret i STHF fra Åsnee Linnerud og svarbrev fra styret Foreløpig protokoll brukerutvalgsmøte Foreløpig protokoll styret HSØ Restanse styresaker ST Protokoll fra styremøte i Helsee Sør Øst 6. februarr Protokoll I fra foretaksmøte I 13. februar 2014 Protokoll II fra foretaksmøte II 13. februar 2014 Vedtekter 2014 for STHFF Protokoll fra møte i Brukerutvalget 24. februar 2014 Årsmelding 2013 fra Pasient og brukerombudet Avtale om etablering av øyeblikkelig hjelp døgnplasser mellom STHF og kommunene Nissedal, Fyresdal og Porsgrunn Foreløpig protokoll fra styremøte i Helse Sør Øst 13.mars 2014 Restanse Temasak utgår Kirurgisk klinikk v/klinikk sjef Eirik Eliassen Side 1 av 3

162 STYRETS ÅRSPLAN Styremøte Beslutningssaker Orienteringssaker Øvrige orienteringer Tema 20. mai kl Innkalling og saksliste Sted: STHF Protokoll fra konferansesenter, styremøte ST 26. Skien mars 2014 Utviklingsplan 2014 Styreseminar 21. mai 2016 Sykehuset kl Telemark HF Sted: Direktørens Økonomisk møterom, Skien langtidsplan (ØLP) Tema: Pasient sikkerhet 18. juni kl Innkalling og saksliste Protokoll fra Sted: Direktørens styremøte ST 20. møterom, Skien mai 2014 Styrets møteplan 2015 Investering fjernvarme 24. sept. kl Innkalling og saksliste Protokoll fra Sted: Notodden styremøte ST 18. sykehus juni sept. Styreseminar Tema: Styret sin interne kommunikasjon AD driftsorienteringer Virksomhetsrapport per april Budsjettprosess 2015, målsettinger og frem og driftsplan Bemanningsutvikling fremtidig behov for spesialister ved STHF Årsplan styresaker oppdatert AD driftsorienteringer Virksomhetsrapport per mai DIPS Fase 2 Status Forskning og utviklingg ved ST Evaluering av sammenslåingen til DPS Nedre Telemark Interne revisjoner 2013 og revisjonstema 2014 Overordnet HMS plan Årsplan styresaker oppdatert AD driftsorienteringer Konsernrevisjon virksomhetsstyring Virksomhetsrapport per august Benchmarking mot annet/andre sykehus for å evaluere nivået på antall AML brudd ved STHF Ledelsens gjennomgåelse Bygningsstatuss og videre planer for bygningsmassen ved ST Årsplan styresaker oppdatert styresaker ST Protokoll fra møte i Brukerutvalget 13.mars 2014 Protokoll styret HSØØ 24.april 2014 Restanse styresaker ST Foreløpig protokoll brukerutvalgsmøte 8. mai 2014 Restanse styresaker ST Protokoll brukerutvalgsmøte 19.juni 2014 Foreløpig protokoll brukerutvalgsmøte 28.august 2014 Protokoll styret HSØØ 19. juni 2014 Restanse styresaker ST Medisinsk klinikk v/klinikk sjef Per Urdahl Klinikk Notodden / Rjukan v/klinikk sjef Ivar Dahl Side 2 av 3

163 STYRETS ÅRSPLAN Styremøte Beslutningssaker Orienteringssaker Øvrige orienteringer Tema 29. okt. kl Innkalling og saksliste Protokoll fra Sted: Direktørens styremøte ST 24. møterom, Skien september 2014 Foreløpig protokoll brukerutvalgsmøte 25. september (dato endres når ny møtedato foreligger) Protokoll styret HSØØ Restanse styresaker ST AD driftsorienteringer Virksomhetsrapport per september Ledelsens gjennomgang Forslag til mal for årsårsregnskap Årsplan styresaker oppdatert beretning og Psykia v/klinikk sjef trisk klinikk Jostein Todal 26. nov. kl Sted: Ikke bestemtt 25. nov. Heldags styreseminar om pasientsikkerh et Innkalling og saksliste Protokoll fra styremøte ST 29. oktober 2014 Årlig gjennomgang av instruks for styret og AD Styrets årsplan 2015 AD driftsorienteringer Virksomhetsrapport per oktober Samdata 2013 Medarbeiderundersøkelsen 2014 ved ST Årsplan styresaker oppdatert Foreløpig protokoll brukerutvalgsmøte 30.oktober 2014 Protokoll styret HSØØ Restanse styresaker ST 17. des. kl Sted: Dir. møterom, Skien Inkl. Styreseminar Kl Innkalling og saksliste Protokoll fra styremøte ST 26. november 2014 Budsjett 2015 ST AD driftsorienteringer Virksomhetsrapport per november Eksterne tilsyn og revisjonerr Miljøsertifisering Årsplan styresaker oppdatert Foreløpig protokoll brukerutvalgsmøte 4. desember 2014 Protokoll styret HSØØ Restanse styresaker ST Side 3 av 3

164 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark k HF Sakstittel: Eventuelt Sak nr Saksbehandler Bess M. Frøyshov adm.dir./ Tone Pedersen, spesialrådgiver Sakstype Orienteringssak Møtedato Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Ingen Ingen Ingress: Det foreligger ved utsendelse ingen saker til eventuelt. Forslag til vedtak: Det foreligger ingen saker til vedtak. Skien, den 12. mai 2014 Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør Side 1 av 1

165 SYKEHUSET TELEMARK HF PROTOKOLL FRA BRUKERUTVALGET Sted: Direktørens møterom på Sykehuset Telemark i Skien Tilstede: Knut Bjaaland Birgit Lia Karin S. Karlsen Ingrid Venanger Tor Strømme Kari Thomsen Idar Grotle Thyra Giæver Oddbjørn Riser Bess M. Frøyshov, administrerende direktør Per Urdahl, klinikksjef medisinsk klinikk Anne Brynjulfsen, stab/støtte psykiatrisk klinikk STHF. Marit Hägg, sekretær for brukerutvalget ved STHF. Knut Bjaaland ledet møtet Dessuten møtte: Frank Hvaal, prosjektleder for Utviklingsprosjektet Elisabeth Hessen Kvalitetsseksjonen Else Jorunn Saga, kommunikasjonssjef Forfall: Anne Østensen Knut Bjaaland ledet møtet

166 Sak Godkjenning av protokoll fra møte To rettelser: Vedtak: Ann Kristin Semb var til stede i møtet Sak Virksomhetsrapport per desember 2013 rettes til Virksomhetsrapport per januar Brukerutvalget godkjente protokollen med rettelsene Sak Orientering om ny internettløsning for STHF v/else Jorunn Saga Brukerutvalget ble orientert om oppgradering av internettsiden til Sykehuset Telemark. Den nye publiseringsløsningen vil i større grad være tilrettelagt for pasienter og brukere og ha mindre fokus på nyheter. Løsningen skal være god på alle plattformer; PC, mobil, nettbrett og skal tilfredsstille krav til universell utforming. Etter planen skal ST lansere nye side i tidsrommet mai, men forsinkelser kan komme. Vedtak: Brukerutvalget er meget fornøyd med at nettsiden skal tilfredsstille universell utforming. Brukerutvalget vil være aktive med å melde tilbake til kommunikasjonssjef innspill, gode forslag, feil eller mangler med nettsiden til sykehuset. Brukerutvalget stiller til disposisjon Ann Kristin Semb og Idar Grotle i arbeidet med ny nettløsning. Disse kan være diskusjonspartnere, rådgivere og mulige deltakere i work shops og vil få invitasjon etter behov. Sak Status Utviklingsprosjektet v/frank Hvaal Styrebehandling av endelig innstilling til utviklingsplan er utsatt fra 26.mars til 20.mai. Det pågår dialoger og samarbeidsmøter med Tinn og Kragerø kommuner. Analyser pågår av pasientsammensetning ved sjukehuset på Rjukan. Over 80 høringsuttalelser er registrert til nå. Brukerutvalget ønsker å kunne realitetsbehandle innstilling til styret i møtet 8.mai og ber om at ikke møtet fylles opp med for mange andre saker denne dagen. Vedtak: Brukerutvalget takker for en meget god oppdatering om status i utviklingsprosjektet. Brukerutvalget ønsker å kunne gi reell tilbakemelding på framlegg til styret i BU møtet 8.mai. Brukerutvalget tok saken til orientering Sak Ledelsesrapport per januar 2014 Bess M. Frøyshov orienterte. Konkl. Flere parametre peker nå rett vei, fremdeles en vei å gå

167 BU etterspør hva som gjør at de store svingningene kommer. Endringer håndteres forskjellig i ulike deler av STHF, ferier/lavdrift gir naturlig nok dårligere inntjening. Det reiser en gruppe fra STHF for å lære om å bruke tiden effektivt mht. legge til rette for god pasientflyt. Vedtak: Brukerutvalget tok saken til orientering. Sak Årlig melding fra BU Notatet som kom fra Tor Stømme og Ann Christin Semb i forbindelse med årlig melding er ikke innarbeidet i dokumentet som ble sendt til HSØ. Direktøren redegjorde for formen på dokumentasjonen som oversendes som rapportering til HSØ. Notatet var for detaljert til at det ble innarbeidet i helheten. STHF må forholde seg til en spesifikk mal i dette arbeidet. Bess bekrefter at listen brukes internt til forbedringsarbeid. Rett melding er sendt til HSØ. Vedtak: Brukerutvalget tok saken til orientering. Sak Endringer i pasient og brukerrettighetsloven fra Elisabeth Hessen orienterte i møtet. Henviser til utdelt brosjyre. Brukerbegrepet er nytt p.t. Skal også informeres om hvordan saken skal håndteres om det gjøres feil. HINDRE at det skjer feil (Hva er gjort) Nærmeste pårørende har rett til informasjon så sant taushetsplikten ikke er til hinder for det. Vedtak: Brukerutvalget tok saken til orientering. Sak Utkast til klageskjema til STHF`s nettside v/ Elisabeth Hessen Elisabeth Hessen bad om innspill fra Brukerutvalget.

168 Vedtak: Brukerutvalget ber om at svarfrist på klagene settes i samsvar med lovverket. Ber også om at det laget et ekkelt eksempel på en klagesak i veiledningen til klageskjemaet. Sak Pågående prosjekter orientering fra deltakere i prosjektene Aktuelle endringer er innmeldt til sekretæren. Oppdatert liste sendes ut til BU sammen med protokollen fra møtet. Vedtak: Brukerutvalget tok saken til orientering. Sak Årsrapport fra pasient og brukerombudet Lars Magne Glesnes orienterte i møtet utfra rapporten. STHF fikk ros for å ha blitt mer profesjonelle i møte med pasienter og pårørende i klagersaker. Klinikksjefene håndterer dette svært bra og Glesnes håper at den kompetansen kan spres ut i klinikkene også til lavere ledernivåer. Info, råd veiledning er det det brukes mest tid på fra Pasient og brukerombudet. Noen ber om hjelp til å skrive klagebrev/sende videre til behandlingsinsitusjon. Nedadgående trend på henvendelser akkurat nå. Psykisk helsevern kun to saker er registrert siste år som går på dialog og kommunikasjon grunnleggende for hvordan sykehuset oppfattes av befolkningen. Stor forbedring. Antall saker som bunner i oppførsel blant helsepersonell stor forbedring. Færre saker i år. PBO sier at hovedgrunnen til klagesakene er fordi brukerne ønsker en gjennomgang av hendelsesfoløpet. Reell pasientskade/feilbehandling er kun en liten del av sakene som kommer inn. PBO holder til i 5. etg. på Skagerak arena, Falkum i Skien. Vedtak: Brukerutvalget tok saken til orientering og ser at det gjøres et godt arbeid fra Pasient og brukerombudet i forhold til at pasientklager blir behandlet i godt samarbeid med sykehuset. Den nye formen på årsmeldingen er en positiv forbedring. Sak Diverse tilbakemeldinger etter innspill fra BU Brukerutvalget har kommet med diverse innspil og siden siste møte gis følgende tilbakemeldinger. Medisinsk klinikk har en PC som kan lånes ut til pasienter som ligger på isolat.

169 Teleslyngen i Direktørens møterom: Det monteres en bryter slik at den kan kobles ut når den ikke er i bruk. Ønske om automat med mat på venterommet i akuttmottaket er brakt videre til serviceklinikken. Det var uklart om dette gjaldt legevakten eller akuttmottaket. I akuttmottaket finnes det i følge seksjonsleder i serviceklinikken mat i enheten, så personalet kan servere ved behov. Det ble klargjort i møtet at spørsmålet gjelder venterommet som er felles for legevakt og sykehusets akuttmottak. Ny henvendelse tas til serviceklinikken om det er mulig å gå i samarbeid med legevakten for å legge bedre til rette for pasienter og pårørende. BU`s innspill om rekkverk i korridoren på nevrologen til støtte for pasienter er sendt ut i sykehuset og BU vil få en orientering ved neste anledning. Vedtak: Brukerutvalget tok saken til orientering. Sak Eventuelt Liv Carlsen ønskes av BU inn i neste møte for å orientere om prosjektet Grønt sykehus. Innspill fra BU: Henviser til mail fra Idar Grotle, medlem i BU. Forslag til brukerstøtte til TSB, ber om at det blir tatt med i budsjettprosessen, evt. gå i samarbeid med Borgestadklinikken. Klinikksjefen i psykiatrien er i dialog med eksterne instanser for å avklare oppgavefordeling. Lavterskeltilbud er under samme diskusjonen innen psykiatriområdet. Thyra Giæver påpekte at det mangler støttehåndtak på Med 2, på toalettet. Det kom også et innspill om gjestetoalettene i STHF obs plasseringen av toalettpapiret. Vanskelig å rekke toalettpapiret for enkelte brukere. Håndtak på veggene for å lette forflytning, BU ønsker en gjennomgang. Modul 2 må planlegges. Sekretæren tar kontakt med Topp. Vedtak:

170 Brukerutvalget tok saken til orientering.

171 Møteprotokoll Styre: Helse Sør-Øst RHF Møtested: Kalnes, Østfold Dato: Styremøte 24. april 2014 Tidspunkt: Kl Følgende medlemmer møtte: Per Anders Oksum Sigrun E. Vågeng Eyolf Bakke Kirsten Brubakk Anne Cathrine Frøstrup Terje Bjørn Keyn Irene Kronkvist Bernadette Kumar Peer Jacob Svenkerud Truls Velgaard Svein Øverland Styreleder Nestleder Forfall Fra brukerutvalget møtte: Øistein Myhre Winje Følgende fra administrasjonen deltok: Administrerende direktør Peder Olsen Direktør styre- og eieroppfølging Tore Robertsen Viseadministrerende direktør Steinar Marthinsen, fagdirektør Alice Beathe Andersgaard, konserndirektør Atle Brynestad, kommunikasjonsdirektør Gunn Kristin Sande, HR-direktør Anne Biering og konsernrevisor Liv Todnem Konstituering: Innkalling og saksliste ble godkjent. 1

172 Saker som ble behandlet: GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA STYREMØTE 13. MARS 2014, SAMT EKSTRAORDINÆRE STYREMØTER 28. MARS 2014 OG 2. APRIL 2014 Styrets enstemmige V E D T A K Protokoll fra styremøtet 13. mars 2014 og protokoller fra ekstraordinære styremøter på telefon 28. mars og 2. april 2014 godkjennes ÅRSBERETNING OG REGNSKAP FOR 2013 Partner Hans-Christian Berger fra PwC, deltok under styrets behandling av saken. Styrets enstemmige V E D T A K 1. Styret godkjenner årsberetning og regnskap for Styret gir styreleder fullmakt til å godkjenne mindre endringer i årsberetningen ETABLERING AV NASJONALT SYSTEM FOR INNFØRING AV NYE METODER DE REGIONALE HELSEFORETAKENES ROLLE OG ANSVAR Styrets enstemmige V E D T A K 1. Styret tar informasjonen om nytt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten til orientering. 2. Styret slutter seg til de prinsipper for vurdering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten som er presentert i saken. 3. Styret legger til grunn at de regionale helseforetakene (RHFene) i sine avtaler med private ideelle og kommersielle aktører forutsetter etterlevelse av beslutningene som er tatt av RHFene hva gjelder innføring av nye metoder. 2

173 4. Styret understreker betydningen av at RHFenes ansvar og rolle følges opp i et tett samarbeid mellom RHFene for å sikre pasienter i hele landet samme tilgang til nye metoder. 5. Styret gir sin tilslutning til at beslutninger om eventuell innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten fattes slik det er beskrevet i saken RAMMEVERK FOR ANTIKORRUPSJONSPROGRAM I HELSE SØR-ØST Styrets enstemmige V E D T A K Styret godkjenner rammeverket for antikorrupsjonsprogram i Helse Sør-Øst RAPPORT FOR MILJØ OG SAMFUNNSANSVAR Styrets enstemmige V E D T A K Styret godkjenner Rapport for miljø og samfunnsansvar for Helse Sør-Øst ÅRSMELDING FOR DIGITAL FORNYING 2013 Styrets enstemmige V E D T A K Styret tar årsmeldingen for Digital fornying til orientering KVALITETS-, AKTIVITETS- OG ØKONOMIRAPPORT PER MARS 2014 Styrets enstemmige V E D T A K Styret tar kvalitets-, aktivitets- og økonomirapport per mars 2014 til etterretning. 3

174 INSTRUKS FOR STYRETS REVISJONSUTVALG OG INSTRUKS FOR KONSERNREVISJONEN HELSESØR-ØST Styrets enstemmige V E D T A K 1. Styret godkjenner instruks for styrets revisjonsutvalg 2. Styret godkjenner instruks for konsernrevisjonen Helse Sør-Øst GJENNOMFØRING AV FORETAKSMØTER MED HELSEFORETAKENE I JUNI 2014 Styrets enstemmige V E D T A K Styret ber styreleder avholde foretaksmøter med helseforetakene i Helse Sør-Øst i juni 2014 med behandling av følgende saker: Godkjenning av helseforetakenes årsregnskaper og årsberetninger for 2013 Honorar til revisor i 2013 Godkjenning av helseforetakenes årlige meldinger SYKEHUSET ØSTFOLD HF KONSEPT FOR NYTT ADMINSISTRASJONSBYGG PÅ KALNES Styrets enstemmige V E D T A K 1. Styret i Helse Sør-Øst RHF godkjenner det framlagte konseptet for nytt administrasjonsbygg på Kalnes. 2. Styret forutsetter at realisert likviditet fra salg av Sarpsborg sykehus lik 95 millioner kroner benyttes som delfinansiering av investeringen. Sykehuset Østfold HF tildeles en låneramme oppad begrenset til 90 millioner kroner i 2014-kroner. 3. Styret legger til grunn at endelig lånebeløp vurderes i forhold til helseforetakets samlede tilgang på likviditet, herunder fra driften og øvrige salg av eiendommer. 4

175 OPPNEVNING AV NYTT STYREMEDLEM I PENSJONSKASSEN FOR HELSEFORETAKENE I HOVEDSTADSOMRÅDET Styrets enstemmige V E D T A K 1. Styret oppnevner Helle Gjetrang som nytt styremedlem i Pensjonskassen for helseforetakene i hovedstadsområdet (PKH) til erstatning for Manuela Ramin- Osmundsen. Endringen skjer med virkning fra 01. juni Administrerende direktør gis fullmakt til å vedta fremtidige endringer i styresammensetningen i tråd med de føringer som fremkommer av sak MØTEPLAN FOR STYRET I HELSE SØR-ØST RHF I 2015 Styrets enstemmige V E D T A K Styret godkjenner møtekalender 2015 der følgende styremøter inngår: Torsdag 5. februar - Hamar Torsdag 12. mars - Oslo Torsdag 30. april - Hamar Torsdag 18. juni - Oslo Torsdag 10. september - Hamar Torsdag 22. oktober - Oslo Onsdag 18. og torsdag 19. november - Hamar Torsdag 17. desember - Oslo I tillegg skal det være en samling sammen med alle helseforetaksstyrene torsdag 12. og fredag 13. februar ORIENTERINGSSAK: ÅRSPLAN STYRESAKER Styrets enstemmige Årsplan styresaker tas til orientering. V E D T A K 5

176 ORIENTERINGSSAK: STYRESAKER I HELSE SØR-ØST RHF STATUS OG OPPFØLGING Styrets enstemmige V E D T A K Styret tar den fremlagte oversikten over status og oppfølging av styrevedtak fram til april 2014 til orientering. ANDRE ORIENTERINGER 1. Styreleder orienterer 2. Driftsorienteringer fra administrerende direktør 3. Rapporten Forskning og innovasjon til pasientens beste 4. Brev fra ordførerne i Ringeriksregionen vedr. Ringerike sykehus 5. Brev fra Venner av Ringerike sykehus vedr. Ringerike sykehus 6. Foreløpig protokoll fra møte i brukerutvalget 11. og 12. mars Protokoll fra møte i revisjonsutvalget 7. april 2014 Temasaker Prosjekt nytt østfoldsykehus. Befaring på byggeplassen og gjennomgang av prosjektet v/prosjektdirektør Dag Bøhler og administrerende direktør Just Ebbesen Møtet hevet kl. 15:40 6

177 Kalnes, 24. april 2014 Per Anders Oksum styreleder Sigrun E. Vågeng nestleder Eyolf Bakke Kirsten Brubakk Anne Cathrine Frøstrup Terje Bjørn Keyn Irene Kronkvist Bernadette Kumar Peer Jacob Svenkerud Truls Velgaard Svein Øverland Tore Robertsen styresekretær 7

178 8. mai 2014 STATUS OPPFØLGING AV STYREVEDTAK SYKEHUSET TELEMARK Det foreligger ingen styrevedtak som ikke er fulgt opp og satt opp i årsplanen for styret for Side 1 av 1

179 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark k HF Sakstittel: Utviklingsplan Sykehuset Telemark HFF Sak nr Saksbehandler Bess M. Frøyshov adm.direktør Sakstype Beslutningssak Møtedato Trykte vedlegg: Vedlegg 1 - Vurdering av kompetanse jfr. Helseforetaksloven 30 av Wikborg Rein Vedlegg 2 - Oppsummering av høringssvarene Vedlegg 4 - Rapport - Analyse pasientdata i Øvre Telemark, versjon 7 av 9. april 2014 Vedlegg 5 - Presentasjon - Analyse fra arbeidsgruppe (Akuttfunksjon Øvre Telemark) Vedlegg 6 - Rapport Høringsinnspill og ønsket modell for videre utvikling av Kragerø sykehus Utrykte vedlegg finnes på Alle høringssvarene i uredigert form Vedlegg 3 - Løpende postjournal med kort oppsummering av a høringssvarene Høringsdokument Utviklingsplan Sykehuset Telemark T HFF Ingress: På bakgrunn av mandat gitt administrerendee direktør 29. januar 2013, er det utarbeidet en Utviklingsplan for Sykehuset Telemark HF. Et omfattende prosjektarbeid med bred involvering og høringsprosess er gjennomført. Saken beskriver grunnlaget for, og administrerende direktørs anbefaling til fremtidig spesialisthelsetjenestetilbud i Sykehuset Telemark HF. Ulike høringsinstanser har hevdet at styret i STHF ikke kan fatte endelig beslutning i saken. Advokatfirmaet Wikborg Rein har på styretss vegne gjort en juridisk vurderingg av styrets rett til å fatte endelig beslutning og konkludert med at styret kan fatte den endelige e beslutningen. Styret legger denne vurderingen til grunn når styrett anser seg hildet til å fatte f den endelige beslutningen i saken. Side 1 av 2

180 Forslag til vedtak: Vedtak 1: Styret anser seg hildet til å fatte den endelige beslutningen i sak om Utviklingsplanen Sykehuset Telemark HF. Vedtak 2: Styret slutter seg til administrerende direktørs anbefalte forslag til Utviklingsplan for Sykehuset Telemark HF med de forutsetninger og premisser som fremgår av planen. Styrets vurdering er at STHF har et særskilt ansvar for omstillingen av lokalsykehusene i Kragerø og på Rjukan. Styret ber derfor administrerende direktør legge følgende til grunn i arbeidet med gjennomføringen av planen; Flytting av akuttfunksjonen og døgnbehandlingen fra Kragerø til Skien skal skje i et nært samarbeid med Kragerø Kommune. Arbeidsdelingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skal være klart definert og betryggende organisert i tråd med samhandlingsreformens ansvarsdeling. Flytting av akuttfunksjonen og døgnbehandlingen fra Rjukan til Notodden skal skje i nært samarbeid med Tinn Kommune. Arbeidsdelingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten skal være klart definert og betryggende organisert i tråd med samhandlingsreformens ansvarsdeling. Styret ber om at STHF aktivt bidrar til kompetanseoverføring til kommunen i forbindelse med avvikling av akuttfunksjonen. Styret støtter administrerende direktørs forslag om oppføring av nytt sengebygg i Skien, men legger til grunn for sitt vedtak at rekkefølgeforutsetningene for flytting av det somatiske tjenestetilbudet fra Porsgrunn til Skien vektlegges. Det forutsettes at nødvendige investeringer følger retningslinjene for finansiering av bygg i HSØ og at utbyggingsforslagene forelegges styret i STHF etter gjeldende retningslinjer. Styret er opptatt av at tjenestetilbudet til rusmisbrukere styrkes og ber administrerende direktør prioritere dette arbeidet og avklare arbeidsdelingen med Borgestadklinikken. Styret erkjenner at etablering av en helikopterbase i Telemark er utfordrende. Styret ber administrerende direktør etablere et prosjekt for hvordan det videre arbeid med saken skal konkretiseres og videreføres. De omstillingene som planen medfører vil påvirke mange av sykehusets medarbeidere. Styret legger til grunn at omstillingsarbeidet skjer i nært samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten i tråd med vedtatt retningslinje for omstilling. Skien, den 13. mai 2014 Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør 2

181 Utviklingsplan Sykehuset Telemark HF Anbefaling Side 1 av 58

182 INNHOLD 1 SAMMENDRAG INNLEDNING OG MANDAT EVALUERINGSKRITERIER ORGANISERING AV PROSJEKTET HØRINGSPROSESSEN NÅSITUASJON DAGENS ORGANISERING AV STHF DAGENS BEHANDLINGSTILBUD DAGENS SOMATISKE PASIENTBEHANDLING DAGENS PSYKIATRISKE PASIENTBEHANDLING BEHANDLINGSAKTIVITET OG VENTETIDER BEMANNING OG ØKONOMISK UTVIKLING SAMMENLIGNING MED ANDRE HELSEFORETAK PRODUKTIVITETSUTVIKLING OPPSUMMERT STATUS UTFORDRINGSBILDET VIKTIGE DRIVERE I UTVIKLINGEN STHFS HOVEDUTFORDRINGER FREMTIDENS KRAV TIL SYKEHUSETS TJENESTER KRAV, FØRINGER OG PRIORITERINGER I STYRENDE DOKUMENTER KVALITET OG PASIENTSIKKERHET VEDTATTE KOMPETANSEKRAV BEHANDLINGSBEHOV OG KAPASITET FREMTIDIG SAMHANDLING MED KOMMUNENE KRAV TIL KONTINUERLIG MODERNISERING OG OMSTILLING OMSTILLINGSARBEID I STHF ANBEFALING DRIFTSUTVIKLING OG KONTINUERLIG FORBEDRING SYKEHUSOMRÅDET VESTFOLD OG TELEMARK DELREGIONALE OPPGAVER FOR HELE HELSE SØR- ØST OMRÅDET SOMATISK BEHANDLINGSTILBUD PSYKIATRI OG RUS BEHANDLINGSTILBUD FLYTTING AV SOMATISK AKTIVITET FRA PORSGRUNN TIL SKIEN AREAL- OG FUNKSJONSBEHOV BYGGEPROSESSEN LØSNINGSSKISSE SENGEBYGG AKUTTFUNKSJON OG DØGNBEHANDLING FLYTTES FRA KRAGERØ TIL SKIEN SAMARBEID MED KRAGERØ KOMMUNE PASIENTSTRØMSANALYSE ANBEFALING KRAGERØ SYKEHUS OMSTILLING VED KRAGERØ SYKEHUS Side 2 av 58

183 11 AKUTTFUNKSJON OG DØGNBEHANDLING FLYTTES FRA RJUKAN TIL NOTODDEN PASIENTSTRØMSANALYSE ANBEFALING RJUKAN SYKEHUS OMSTILLING VED RJUKAN SYKEHUS STYRKING AV SYKEHUSTILBUDET PÅ NOTODDEN ENDRET OPPTAKSOMRÅDE FOR NOTODDEN SYKEHUS KOMPETANSEKRAV SENGEBEHOV VED NOTODDEN SYKEHUS ENDRINGER VED NOTODDEN SYKEHUS BEHOV FOR INVESTERINGER VED NOTODDEN SYKEHUS STYRKING AV PREHOSPITALE TJENESTER ALVORLIG AKUTT SYKE PASIENTER PREHOSPITAL KAPASITET VED AVVIKLING AV AKUTTMOTTAK PÅ RJUKAN OG I KRAGERØ TINN, TOKKE OG VINJE KRAGERØ LUFTAMBULANSE ØKONOMI OG INVESTERINGER RESULTATUTVIKLING UTVIKLINGEN I RELEVANTE NØKKELTALL INVESTERINGSBEHOV FINANSIERING EVALUERING AV ANBEFALT LØSNING INNFRIELSE AV STYRETS EVALUERINGSKRITERIER STYRKER OG SVAKHETER RISIKO OG SÅRBARHETSANALYSE (ROS) SKJEMATISK GJENNOMFØRINGSPLAN Side 3 av 58

184 1 SAMMENDRAG Sykehuset Telemark Helseforetak (STHF) har ansvaret for spesialisthelsetjenester til Telemarks innbyggere. Sykehusets styre vedtok et prosjektmandat for Utviklingsplan Sykehuset Telemark HF må modernisere sitt tjenestetilbud for å ivareta befolkningens behov på en god måte og i tråd med lov og forskrift, ny medisinsk kunnskap og de til enhver tid gjeldende rammevilkår STHF må forholde seg til. De endringer i spesialisthelsetjenestetilbudet som beskrives i denne Utviklingsplanen mener administrerende direktør er nødvendige for å innfri kravene til behandlingskvalitet, beredskap og organisatorisk- og økonomisk bærekraft. Målet er å sikre et varig allsidig akuttsykehustilbud for Telemarks befolkning. Anbefalingen er utarbeidet i tett samarbeid med brukere, interne og eksterne fagmiljøer. Et høringsdokument med forslag til anbefalt løsning ble presentert for styret og deretter sendt ut på bred høring. Det kom inn 86 høringssvar. Høringssvarene gir bred faglig støtte for planens innhold både fra brukere, eksterne og interne fagmiljøer. Det er mange som påpeker at tidsplanen for gjennomføring er knapp. Noen vil ha mer fokus på lokale arbeidsplasser, samfunnskonsekvenser og mer politisk styring av prosessen. Parallelt med høringsprosessen er faktagrunnlaget, økonomisk langtidsplan og konsekvensanalysene videre utviklet. Sammen med høringsinnspillene danner disse grunnlag for prosjektets anbefaling. Tjenestetilbudet etter at Utviklingsplanen er gjennomført; Samarbeid med Sykehuset i Vestfold videreføres på nåværende nivå Delregionfunksjonene videreføres Ingen endring i driftsmodell for psykiatri og rusbehandling Somatisk dagaktivitet flyttes fra Porsgrunn til Skien All kirurgi, akuttfunksjoner og døgnbehandling samles på to steder, i Notodden sykehus og i Skien sykehus. Poliklinikk og dagbehandlingstilbud videreføres ved Rjukan sykehus og Kragerø sykehus Tidsplanen er forlenget slik at deler av endringene ved Rjukan sykehus og Kragerø sykehus gis inntil ett års lenger gjennomføringstid. Flere tiltak, som kompetanseoverføring og samarbeidsavtaler mellom sykehus og kommuner som understøtter kommunenes mulighet for å bygge opp gode kommunale behandlingstilbud på Rjukan og i Kragerø, foreslås iverksatt. Flytting av somatisk aktivitet fra Porsgrunn til Skien planlegges å være gjennomført innen sommeren Risikovurderinger tilsier at anbefalt løsning vil kunne gjennomføres. Skien Administrerende direktør Prosjektleder Bess Frøyshov Frank Olav Hvaal Side 4 av 58

185 2 INNLEDNING OG MANDAT Helseforetakets formål Sykehuset Telemark Helseforetak (STHF) har ansvar for spesialisthelsetjenestetilbudet til Telemarks befolkning, ca innbyggere. STHF er sammen med Sykehuset i Vestfold (SiV) i ett felles sykehusområde. STHF og SiV skal dekke 85 %-90 % av befolkningens behov for spesialisthelsetjenester i de to fylkene. Sykehuset Telemarks samfunnsoppdrag er beskrevet i det årlige Oppdrags- og bestillerdokumentet som gis til Sykehuset Telemark i foretaksmøte av eier Helse Sør-Øst Regionale Helseforetak (HSØ). Mandatet for utviklingsplanen Mandatet, vedtatt av styret , gir en konkret bestilling; Styret har funnet det nødvendig å foreta en gjennomgang av Sykehuset Telemarks spesialisthelsetjenestetilbud og har bedt administrerende direktør lage en utviklingsplan som tilfredsstiller nasjonale og regionale krav, faglige føringer og de presiserte økonomiske rammebetingelser Utviklingsplanen skal baseres på: - Krav, føringer og prioriteringer i styrende dokumenter o Samhandlingsreformen (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester) o Nasjonal helse- og omsorgsplan, o Helse Sør-Øst (HSØ). Plan for strategisk utvikling o HSØ styrevedtak 108:2008 om pasientbehandling (Omstillingsprogrammet Innsatsområde 1- Hovedstadsprosessen) o Årlig oppdrags- og bestillerdokument fra Helse Sør-Øst o Utviklingsplan og investeringsplaner i Telemark og Vestfold sykehusområde - Faglige forutsetninger o Kvalitet og pasientsikkerhet o Faglige krav og anbefalinger o Kompetanse og robuste fagmiljø o Fremtidsrettet bruk av bygninger/areal, medisinsk teknisk utstyr (MTU) og IKT - Økonomiske rammebetingelser o Planen skal baseres på de forventede økonomiske rammebetingelser (Økonomisk langtidsplan , ØLP) o Planen skal inneholde en resultatprognose for det enkelte år, samt forventet behov for investeringer og en finansieringsplan knyttet til disse. Kvalitet og pasientsikkerhet skal stå i sentrum. Standardiseringsarbeid og hensiktsmessig bruk av teknologiske løsninger vil være gode verktøy for å oppnå dette. Styret har vært jevnlig informert om arbeidet med Utviklingsplanen og skal ha saken til endelig behandling Side 5 av 58

186 2.1 Evalueringskriterier For å ivareta kravene til behandlingskvalitet og pasientsikkerhet har styret vedtatt følgende evalueringskriterier for det fremtidige tjenestetilbudet: 1. Trygge, likeverdige og gode tilbud Innfri faglige veiledere Innfri krav til kvalitet og beredskap Gode og nære tilbud til de store pasientgruppene Volum for spesialisert behandling med høy kvalitet Samlokalisering psykiatri og somatikk Beredskap og kompetanse for inneliggende pasienter Moderne utstyr og tilgjengelig kompetanse der pasientbehandlingen utføres 2. God tilgjengelighet Forsvarlig ventetid ved akutte hendelser Forståelig og forutsigbar samhandling sykehus og kommune Tilgjengelig spesialistkompetanse i hele pasientforløpet Hensiktmessig reiseavstand for pasienter o Planlagt utredning og behandling o Hyppige behandlingsbehov 3. Faglig og organisasjonsmessig robusthet Lovlige og robuste vaktlinjer Innfri lovpålagte ansvar for utdanning av helsepersonell Tydelig faglig ansvarsdeling ved etablering og avvikling av behandlingstilbud Tilstrekkelig pasientgrunnlag for forskning Forbedret rekrutteringskraft Redusere avhengighet av enkeltpersoner og vikarer Innfri samhandlingsreformens krav til kompetanseoverføring 4. Ressursutnyttelse og økonomi Innfri kravene i Økonomisk Langtidsplan (ØLP) Behandlingskapasitet i tråd med beregnet behov Vaktordninger som optimerer aktiv behandling Helhetlig bruk av investeringsmidler Høy utnyttelsesgrad o Fagressurser o Bygg og infrastruktur o Medisinsk teknisk utstyr o Operasjonsstuer o Stab og støttefunksjoner Anbefalingen om fremtidig tjenestetilbud vil evalueres opp mot disse kriteriene. STHF må ha fokus på kontinuerlig forbedring for å sikre at STHF forvalter sitt oppdrag best mulig. Side 6 av 58

187 3 ORGANISERING AV PROSJEKTET Utviklingsprosjektet er tradisjonelt bygget opp med administrerende direktør som prosjekteier, styringsgruppe, prosjektgruppe og seks delprosjekter. Prosjektet er gjennomført med egne ressurser og med støtte til dataanalyse fra Helse Sør-Øst. Ingen eksterne konsulentressurser er benyttet. Faglig tunge prosjektgrupper Delprosjektgruppene er sammensatt med tung faglig kompetanse, ca. 50 % med legebakgrunn. Det er også representanter fra brukere, samhandlingskoordinatorer, kommuneleger, tillitsvalgte og sykehusaksjoner fra Rjukan, Notodden, Kragerø i gruppene. Det er god geografisk representasjon fra de mindre lokasjonene i forhold til aktivitetsnivå. Hovedoppgavene, som de faglig tunge delprosjektgruppene har jobbet med, er å beskrive de faglige kriterier, fremme forslag til løsninger, gjennomføre faglige evaluering og risikoanalyser. Brukermedvirkning Brukere oppnevnt av brukerutvalget har deltatt i alle prosjektets organer og bidratt aktivt til utarbeidelse av anbefalt løsning. Åpen og inkluderende prosess Det er etablert mange møtepunkt med både interne og eksterne interessenter til prosjektet. Løpende dialog med kommunene og andre eksterne og interne interessenter har vært prioritert. En konferanse om Framtidens helsetjenester i Telemark ble, sammen med samhandlingskoordinatorene, arrangert i Bø Konferansen samlet ca. 200 deltagere fra kommuner og sykehus i hele fylket. Side 7 av 58

188 Det er også avholdt en rekke møter med blant annet; Styringsgrupper og arbeidsgrupper for Samhandlingsarbeidet i Telemark Fastleger i hele fylket (8 møter sammen med Allmennlegeforeningen) Vertskommunene for dagens sykehusaktivitet Brukerorganisasjoner Helse Sør-Øst Helseminister og Helse- og Omsorgsdepartementet Sykehusaksjonsgrupper Politiske partier og andre organisasjoner Prosjektets tidsplan Mandat vedtatt av styret Styregodkjent prosjektplan Prosjektstart Evalueringskriterier og 3 alternative løsninger (scenarioer) fremlegges Styret orienteres om anbefalt løsning. Bred høringsrunde innledes Opprinnelig høringsfrist Utsatt høringsfrist Opprinnelig dato for styrebehandling Ny dato for styrebehandling Opprinnelig tidsplan var at planen skulle vedtas i Styremøte 26.mars Etter innspill fra blant annet flere kommuner ble det besluttet å forlenge høringsfristen med to uker. For å sikre en god bearbeiding av de mange og til dels omfattende høringssvarene ønsket prosjektledelsen at styrebehandlingen ble utsatt to uker. Dette medførte at styrebehandlingen ble utsatt fra styremøtet i mars til det neste ordinært berammede styremøtet i mai. Side 8 av 58

189 4 HØRINGSPROSESSEN Høringsdokumentet inneholder beskrivelser og bred evaluering/konsekvensvurdering av fire alternative driftsmodeller, hvorav EN ble anbefalt. Høringsdokumentet ble presentert for styret og deretter sendt ut til et bredt spekter av instanser, samt annonsert i lokalaviser og på internett. Høringsdokumentet med vedlegg ble lagt tilgjengelig på og sendt i trykket utgave til de som ønsket det. Etter invitasjon fra ulike høringsinstanser er det gjennomført ca. 30 presentasjonsmøter i tillegg til åpen debatt i Ibsenhuset og nettmøte i avisen Varden, for å bidra til å belyse planens innhold. Planen er omtalt i lokale medier en rekke ganger i høringsperioden. Høringssvar etter høringsperioden Høringsperioden ble etter ønske fra flere kommuner forlenget med to uker til for å sikre en bred og god kommunal behandling. Det er registrert 86 høringssvar fra eksterne og interne avsendere. Svarene varierer fra en linje til mer enn 90 sider. Liste med oppsummering av høringssvarene (Vedlegg 2), høringssvar registrert i postjournal og sammenfattet i et eget dokument (Vedlegg 3), samt at de enkelte høringssvarene uredigert er lagt ut på Høringssvarene har svært ulikt omfang, innhold, form og fokus. Vi har i analysearbeidet gruppert høringssvarene ut fra høringsinstans; 1. Brukerorganisasjoner 2. Fagmiljøer internt på sykehuset 3. Fagmiljøer eksternt 4. Kommuner og Telemark Fylkeskommune 5. Fylkesmannen 6. Samarbeidende virksomheter 7. Organisasjoner og politiske partier 8. Sykehusaksjoner, interessegrupper og enkeltpersoner 9. Andre høringsinstanser Klare politiske ambisjoner om å styrke pasientens stemme for å skape pasientens helsetjeneste er bakgrunnen for at administrerende direktør har vektlagt brukerorganisasjonenes høringssvar spesielt tungt i anbefalt løsning. Fagmiljøene internt og eksternt er våre aller viktigste ressurser for å kunne gi gode helsetjenester. Uten gode fagpersoner og fagmiljø internt, kan STHF ikke gi god pasientbehandling. Uten god støtte fra fastleger og andre fagmiljø som samarbeider med sykehuset, vil STHF ikke lykkes med å gi et helhetlig og godt tilbud til pasientene. Fagmiljøenes vurderinger er derfor tillagt stor vekt. Kommunene er våre viktigste samarbeidspartnere for å kunne gi et helhetlig samlet helsetilbud til befolkningen i Telemark. I det videre arbeid vil samarbeid og god kommunikasjon i utvikling av et helhetlig tjenestetilbud for befolkningen vektlegges. Side 9 av 58

190 Noen hovedpunkter i høringssvarene Brukerorganisasjonene støtter planen, og sier at kvalitet er viktigere enn geografisk nærhet til helsetilbudene. Interne og eksterne fagmiljøer gir bred støtte for faglige vurderinger og anbefalt løsning for endringer av det somatisk tjenestetilbudet. Det er mange innspill fra brukere, kommuner og interne fagmiljøer som ikke støtter at det psykiatriske døgntilbudet flyttes fra Seljord til Notodden. Det er mange innspill om behov for et styrket rusbehandlingstilbud, spesielt øyeblikkelig hjelp. 11 av 18 kommuner (representerer mer enn 80 % av Telemarks befolkning) støtter den somatiske delen av planen. Høringssvarene fra Kragerø og Tinn kommuner er fyldige og begge kommunene er meget kritiske til anbefalt løsning. Hovedbegrunnelsene er opplevd tap av sentrale samfunnsfunksjoner, arbeidsplasser og trygghet. Begge kommuner ønsker mer politisk styring av prosessen og en utsettelse av saken inntil ny nasjonal sykehus- og helseplan er vedtatt av Stortinget. Fra andre enkeltkommuner, arbeidstagerorganisasjoner og politiske partier er det kritiske innspill knyttet til prosess og negative konsekvenser knyttet til faktorer som ligger utenfor prosjektets mandat. Høringsinstansene fokuserer på lokale arbeidsplasser, øvrige samfunnseffekter, manglende politisk påvirkning av prosessen, samt ønske om utsatt vedtak til nasjonal sykehus- og helseplan er vedtatt. Mange høringssvar fra ulike høringsinstanser påpeker risiko vedrørende planens anbefalte gjennomføringstid. Det etterlyses bedre Risiko- og sårbarhets (ROS) analyser, spesielt for nedleggelsen av akuttmottaket på Rjukan sykehus. Analyse av pasientstrømmer i øvre Telemark Med bakgrunn i høringsinnspill om for svake risikoanalyser for akuttpasienter ved nedleggelse av akuttmottaklet på Rjukan, ble det iverksatt et prosjekt for å kartlegge pasientstrømmene i øvre Telemark i detalj. Prosjektgruppens rapport og presentasjon er vedlagt (Vedlegg 4 og 5). Administrerende direktør vurderer at journalgjennomgangene tilsier at gjennomføring av Utviklingsplanen ikke medfører økt fare for liv og helse, se for øvrig kapittel Møter med kommunene Tinn og Kragerø Det har vært avholdt to møter med både Tinn kommune og Kragerø kommune etter at høringsdokumentet var utsendt. I tillegg har en arbeidsgruppe sett på fremtidig tjenestetilbud ved Kragerø sykehus. Kommunene er bekymret for tap av sentrale samfunnsfunksjoner, arbeidsplasser og trygghet. STHF forstår kommunenes bekymring, men har i anbefalingen vektlagt god kvalitet og pasientsikkerhet fremfor lokale arbeidsplasser. Høringssvarene har medvirket til følgende endringer i opprinnelig anbefaling Seljord o Flytting av DPS senger fra Seljord til Notodden tas ut av Utviklingsplanen. Porsgrunn o Flytting av somatisk dag-aktivitet fra Porsgrunn til Skien utsettes ett år Rjukan o Indremedisinsk akuttmottak på Rjukan gis forlenget gjennomføringstid og opprettholdes til o Døgnposten med ti + fem (kommunale) senger på Rjukan gis forlenget gjennomføringstid og opprettholdes til Kragerø o Døgnposten med ni-ti senger i Kragerø gis forlenget gjennomføringstid og opprettholdes til Side 10 av 58

191 5 NÅSITUASJON 5.1 Dagens organisering av STHF 5.2 Dagens behandlingstilbud Sykehuset Telemark HF dekker, med et omfattende tilbud av akutte og planlagte (elektive) spesialisthelsetjenester, ca 90 % av befolkningens behov innenfor både psykiatri og somatikk. De resterende 10 % behandles primært ved Oslo Universitetssykehus, som er vårt regionsykehus og ved Sørlandet Sykehus (akutt hjertebehandling). STHF har delregionfunksjon innen fire fagområder, og tilbyr derfor disse tjenestene til flere pasienter i regionen; Plastikkirurgi Medisinsk genetikk Fertilitetsbehandling Arbeidsmedisin Delregionfunksjonen innebærer ansvar for behandling av pasienter fra hele Helse Sør-Østområdet. Dette er pasientbehandling som krever et visst pasientvolum for å sikre høy faglig spisskompetanse og derigjennom gi en god kvalitet på tjenesten. Visse oppgaver krever også avansert medisinskteknisk utstyr, og investeringsmidler til dette kan da samles på ett sted i regionen. Delregionale oppgaver tildeles et helseforetak av Helse Sør-Øst. Side 11 av 58

192 5.3 Dagens somatiske pasientbehandling Notodden: Rjukan: Kragerø: Skien: Lokalsykehus med kirurgi, ortopedi og indremedisin. Dag- og døgntilbud og akuttfunksjon for Notodden, Bø, Seljord, Sauherad, Hjartdal, Kviteseid Lokalsykehus med indremedisinsk og ortopedisk akuttfunksjon for Tinn, Vinje og Tokke. Ortopedi og medisin, dag- og døgntilbud. Det utføres ikke kirurgisk aktivitet utover ortopedi, verken akutt eller planlagt ved Rjukan sykehus Lokalsykehus med tilpasset akuttfunksjon for indremedisinske pasienter for Kragerø og Drangedal. Dag- og døgntilbud for medisinske pasienter. Poliklinikk for noen kirurgiske fag. Sentralsykehus med allsidig akuttfunksjon inklusive traumemottak for hele Telemark. Lokalsykehus for Skien, Porsgrunn, Siljan, Bamble og Nome. Nissedal og Fyresdal benytter akuttmedisinske tjenester i Agder, for øvrig i Skien. Bredt spekter av kirurgiske og medisinske behandlingstilbud. De delregionale fagoppgavene, bortsett fra fertilitetsbehandling som utføres i Porsgrunn. Porsgrunn: Elektivt dagsykehus med poliklinikker og dagkirurgi innen kirurgi, ortopedi og indremedisin. Brystdiagnostisk senter og Fertilitetsklinikk er driftet og bemannet sammen med Skien. Nordagutu: Behandling av pasienter med sykelig overvekt. Døgn og poliklinisk tilbud. 5.4 Dagens psykiatriske pasientbehandling Psykisk helsevern og TSB (tverrfaglig spesialisert rusbehandling) utføres i tre klinikker; Psykiatrisk klinikk, Barne- og Ungdomsklinikken og Klinikk Rjukan/Notodden. Psykiatrisk klinikk har de fylkesdekkende tjenestene (sykehuspsykiatrien) med hele Telemark som opptaksområde. Disse er lokalisert i Skien i tre seksjoner; alderspsykiatrisk seksjon, akuttseksjon og seksjon for rehabilitering. Psykiatrisk klinikk ivaretar øyeblikkelig hjelp funksjonen innen psykiatri og rus for hele fylket. Sykehuset Telemark har sørge for ansvar for TSB i samarbeid med Borgestadklinikken og Sauherad Samtun. Sykehuset har en øyeblikkelig- hjelp rusbehandlingsenhet for hele fylket i Skien. Poliklinisk behandling innen TSB, herunder LAR (legemiddelassistert behandling), er desentralisert til poliklinikkene i DPSene (distriktspsykiatriske sentre). DPS Nedre Telemark (Psykiatrisk klinikk) er organisert i åtte enheter med døgntjenester i Porsgrunn og Skien og poliklinisk/ambulant virksomhet i Kragerø, Porsgrunn og Skien. Det dekker Bamble, Drangedal, Nome, Kragerø, Porsgrunn, Siljan og Skien kommune. DPS Notodden/Seljord (Klinikk Rjukan/Notodden), har døgnenheter samt poliklinisk og ambulant virksomhet i Seljord og Notodden. TSB inklusive LAR inngår i det polikliniske tilbudet. Det dekker kommunene Bø, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Notodden, Sauherad, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje kommuner. Psykisk helsevern for barn og unge for samme opptaksområde er også organisert i klinikk Rjukan/Notodden. Psykisk helsevern for barn og unge for øvrig er organisert under Barne- og ungdomsklinikken (BUK) som har det samme opptaksområde som DPS Nedre Telemark. Barne- og Ungdomspsykiatrien (BUPS) har Familieklinikken og Konsultasjons og utredningsenhet for autisme. De fylkesdekkende tjenestene fra Familieklinikken og Konsultasjons- og utredningsenheten innen autismespekterforstyrrelser er organisert i en seksjon, og er lokalisert i Skien. Poliklinikker med ambulante tjenester i Kragerø, Porsgrunn og Skien, samt ambulant tjeneste for pasienter med spiseforstyrrelser. Side 12 av 58

193 5.5 Behandlingsaktivitet og ventetider Aktiviteten i somatikk måles i DRG -poeng (DRG = diagnoserelaterte grupper) og antall behandlede pasienter. Aktivitet i psykiatri måles i antall behandlede pasienter. AKTIVITET per Antall DRG utført i eget HF Antall polikliniske kons. som Antall polikliniske kons. psyk Antall senger somatik Antall senger psykiatri Snitt liggetid somatikk 4,0 3,8 3,6 3,5 Antall liggedøgn somatikk Antall liggedøgn psykiatri Antall operasjoner Operasjons stuer Antall DRG-poeng utført i eget foretak viser en reduksjon på 11 % fra 2010 til 2013 og skyldes i stor grad effekt av samhandlingsreformen og til en viss grad midlertidig aktivitetsnedgang som følge av innføring av nytt elektronisk pasientadministrativt system i I perioden er det også avviklet en rehabiliteringssengepost i Kragerø med 25 senger, samt en reduksjon av senger på Rjukan sykehus og på Notodden sykehus. Antall polikliniske konsultasjoner viser en reduksjon i samme perioden. Nedgangen kan forklares ved innføring av nytt elektronisk pasientadministrativt system i VENTETIDER per Gjennomsnitt ventetid (dager) Antall pasienter på ventelisten Ventetidene går opp i samme periode, som følge av økt antall henvisninger og midlertidig aktivitetsnedgang i forbindelse med overgang til nytt pasientadministrativt system. Figuren viser somatisk aktivitet i prosent og faktisk fordeling per lokasjon i 2013: Antall pasienter Antall pasienter Døgn Dag Polikl. Døgn Skien / Porsgrunn Skien / Porsgrunn Notodden Notodden Rjukan Rjukan Kragerø Kragerø STHF STHF Side 13 av 58

194 5.6 Bemanning og økonomisk utvikling Utvikling i bemanning er tett knyttet til kompetansekrav og tjenestetilbudene STHF tilbyr i dag. Utvikling i bemanning er derfor også tett knyttet mot økonomisk utvikling, da ca 70 % av STHFs utgifter er lønn til ansatte. BEMANNING per Årsverk leger/psykologer Årsverk pleie Årsverk øvrige SUM antall årsverk Leger somatikk Psykologer somatikk Pleie somatikk Sum leger, psykolog, pleie somatikk Leger psykiatri Psykologer psykiatri Pleie psykiatri Sum leger, psykolog, pleie psykiatri DRIFTSRESULTAT (ikke inflasjonsjustert) Basisramme Aktivitetsbaserte inntekter Andre inntekter SUM DRIFTSINNTEKTER Varekostnader Lønn Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader FINANSRESULTAT ORDINÆRT RESULTAT Alle tall i 1000 kroner. Etter en periode med svært gode økonomiske resultater, ble 2013 et år med negativt resultat. Redusert aktivitet og innføringen av ny inntektsmodell i årene , medførte redusert inntektsvekst og STHF har ikke klart å tilpasse seg denne situasjonen raskt nok. En desentralisert driftsmodell synes å være en medvirkende årsak til at den nødvendige produktivitetsforbedringen ikke er realisert. Økte krav til kvalitet og pasientsikkerhet har ført til økte kostnader på flere områder. Det er bl.a. økt bemanning for å bedre beredskap og kvalitet i akuttmottak. Nye kompetansekrav til Kvinneklinikk har også medført økte kostnader til bemanning. Kreftsatsningen er styrket, noe som har gitt økt behandlingskapasitet, men også økt bemanning i cytostatika (cellegift) poliklinikken. Plastikkirurgi, hvor STHF har et regionalt ansvar, har styrket legebemanningen. Innføringen av DIPS (elektronisk pasientjournal) har medført en betydelig kostnadsøkning i 2013, både gjennom bruk av interne ressurser, økte IKT-kostnader og ikke minst en midlertidig redusert behandlingsaktivitet. Side 14 av 58

195 5.7 Sammenligning med andre helseforetak Grafene under viser ulike parametere og hvordan STHF er plassert i forhold til resten av landet. Tallene er hentet fra Samdata rapporten ,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 Senger per 1000 innbyggere Tabell 10.7 Samdata 2012, somatikk Telemark har flest senger per 1000 innbygger i Norge. 1,40 Forbruksindeks DRG poeng per 1000 innbyggere Data fra HSØ ,20 1,00 0,80 0,60 0,40 0,20 - Historisk har Telemark hatt høyt forbruk av spesialisthelsetjenester. Tall for 2013 viser at forbruket for Telemark er korrigert ned til 1,5 % høyere enn behovsindeks, tilsvarende 14,5 % over landsgjennomsnitt. Tinn, Notodden og Vestmar har høyt forbruk av DRG i forhold til behovsindeks. Side 15 av 58

196 Legeårsverk per 1000 innbyggere Tabell 10.4 Samdata 2012, Somatikk 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 8,0 Sykepleieårsverk per 1000 innbyggere Tabell 10.4 Samdata 2012, Somatikk 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 STHF har høyest antall årsverk per 1000 innbyggere i Helse Sør-Øst. Kommentar til kilde Samdata: I Samdata er antall innbyggere korrigert for pasientflyt mellom regioner, foretak og befolkningssammensetning. Når eksempelvis sengefaktor beregnes tas det hensyn til gjestepasientflyt inn og ut av foretaket/helseregionen. Faktortallene (senger/ legeårsverk/ sykepleierårsverk beregnet per innbygger) vil derfor variere noe fra nøkkeltallene vist under Kapittel 14 Økonomi og investeringer, Utviklingen i relevante nøkkeltall der faktorer er beregnet på faktisk innbyggertall (kilde SSB). Side 16 av 58

197 5.8 Produktivitetsutvikling Produktivitetsutvikling, somatikk Antall opphold per årsverk (døgn, dag, pol) Antall liggedøgn per årsverk Antall konsultasjoner per legeårsverk Årsverk somatikk Antall behandlingstiltak per årsverk er redusert i perioden. (Somatikk) STHF har siden 2009 hatt en negativ produktivitetsutvikling. Antall pasientbehandlinger per årsverk er redusert. Det innebærer at STHF ikke i tilstrekkelig grad har tilpasset kostnadene til endrede inntektsrammer. Side 17 av 58

198 5.9 Oppsummert status Dagens desentraliserte sykehustilbud gir befolkningen i Telemark en god tilgjengelighet og en høy grad av opplevd trygghet. Det er kort avstand til sykehus for pasienter og pårørende sammenlignet med fylker med tilsvarende befolkningsstruktur, og det er i dag en lav terskel for å komme til behandling ved STHF, spesielt ved lokalsykehusene. Figuren viser Sykehuset Telemarks desentraliserte sykehusstruktur med markering av dagens lokasjoner med akuttmottak og markering av ambulansestasjonenes beliggenhet. STHF skal tilby Telemarks befolkning spesialisthelsetjenester i tett samarbeid med Telemarks 18 kommuner, Sykehuset i Vestfold som er i felles sykehusområde med STHF, andre nærliggende helseforetak og vårt regionale helseforetak, Oslo Universitetssykehus HF. Vårt opptaksområde grenser mot Vestre Viken HF i nordøst, Sykehuset i Vestfold i sørøst og Sykehuset Sørlandet HF i sørvest. Sammenliknet med andre helseforetak har STHF høyere budsjett per innbygger enn de helseforetak det er naturlig å sammenlikne seg med. STHF bruker mye ressurser på beredskap. STHF har stor bygningsmasse og bruker mye ressurser på vedlikehold og drift av bygg og infrastruktur Sykehuset Telemark Sykehuset Innlandet Sykehuset Østfold Sørlandet sykehus Sykehuset i Vestfold Opptaksområde, innbyggere Ansatte, årsverk Budsjett (1000 NOK) Areal, kvm DRG Behovsindeks 113,1 % 113,5 % 109,3 % 103,0 % 106,9 % Nøkkeltall: Antall ansatte per Innbygger 0,018 0,019 0,017 0,019 0,016 Budsjett (1000 NOK) per innbygger 21,05 18,18 15,90 18,93 16,67 KVM per innbygger 1,01 0,85 0,62 0,92 0,72 DRG per innbygger 0,23 0,23 0,19 0,24 0,22 Side 18 av 58

199 6 UTFORDRINGSBILDET Helseforetak er kompetanseorganisasjoner som utfører sitt samfunnsoppdrag i skjæringspunktet mellom medisinsk utvikling, teknisk utvikling, generell samfunnsutvikling, medisinskfaglig logikk og politisk styring. Befolkningen og myndighetenes krav til helsetjenestenes kvalitet skjerpes. Sammen med stramme økonomiske rammer og begrenset tilgang på spisskompetanse stiller dette økende krav til kontinuerlig forbedring og modernisering av pasientbehandling, organisering og drift. 6.1 Viktige drivere i utviklingen De siste årene er det gjort stortingsvedtak og lagt frem stortingsmeldinger knyttet til utvikling i helsesektoren; - Stortingsmelding nr. 47 ( ): Samhandlingsreformen - Stortingsmelding nr. 9 ( ) En innbygger- en journal, om digitale tjenester i helseog omsorgssektoren. Denne meldingen fokuserer på informasjonsteknologi (IKT) sin betydning for pasientsikkerhet og kvalitet, samt en mer aktiv pasient- og brukerrolle. Formålet med meldingen er at helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger, at innbyggerne skal ha tilgang på enkle og digitale tjenester og at data skal være tilgjengelige for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning. - Stortingsmelding nr. 10 ( ) God kvalitet - trygge tjenester om kvalitet og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesten. Formålet med meldingen er et mer brukerorientert helse- og omsorgstilbud, økt satsing på systematisk kvalitetsforbedring og bedre pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser. Flere lover, forskrifter, nasjonale handlingsplaner og andre krav til tjenesten defineres av myndighetene og også av våre brukere. Tydelige politiske signaler innebærer at brukernes rolle blir styrket. Fritt sykehusvalg er en pasientrettighet som gir helseforetakene tilsvarende oppdrag. Rett bruk av prioriteringsveiledere, kort ventetid og ingen fristbrudd, er tydelige myndighetskrav. Finansiering av helseforetak knyttes til oppnåelse av kvalitetskrav og god tilgjengelighet til tjenestene. Den medisinske og teknologiske utviklingen gir nye muligheter og høyner forventningene til behandlingsresultat, samtidig som utstyr og kompetanse er begrensede ressurser. Faglige krav og medisinske/tekniske muligheter bidrar til spesialisering av avansert medisinsk behandling. Dette er en sterk sentraliserende driver som sikrer god kvalitet og pasientsikkerhet. Samtidig gir teknologisk utvikling muligheter for å utføre pasientbehandling der pasienten bor. I sum gir dette en sentralisering av høyspesialisert behandlingstilbud samtidig som enklere behandlingstilbud til for eksempel kronisk syke og pasienter med lettere psykiatriske lidelser kan desentraliseres. Helseforetakene må desentralisere det man kan og sentralisere det man må. Dette er en global trend. Gode, lokale behandlingstilbud der folk bor Høyspesialisert behandling sentralisert på færre sykehus Side 19 av 58

200 Noen av de mest aktuelle og konkrete utviklingsdriverne er: 1. Endring i befolkningens behov og forventninger - Styrket brukerrolle - Økende forventninger til kvalitet og tilgjengelighet - Offentliggjøring av sykehusenes behandlingskvalitet og pasienttilfredshet - Flere behandlingsalternativer fritt pasientvalg - Stor offentlig tilsynsaktivitet 2. Utvikling av medisinsk kunnskap, metoder og teknologi - Spesialisering og tverrfaglige behandlingsmetoder, spesielt innen kirurgi, akuttmedisin, kreft og annen avansert behandling - Beste praksis og tilstrekkelig pasientvolum gir målbart høyere behandlingskvalitet - Teknologisk utvikling mange muligheter og kostbart utstyr krever behandlingsvolum for god ressursutnyttelse - Forskning og faglig utvikling bidrar til forbedring av behandlingsresultatene 3. Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr. 47 ( ) beskriver tre hovedutfordringer samhandlingsreformen tar sikte på å møte: - Den demografiske utviklingen og endringer i sykdomsbildet - Samhandlingen mellom de ulike helsetjenestenivåene og behovet for forebygging av sykdom. - Overføring av ansvar for visse pasientgrupper fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. Hovedtiltak i samhandlingsreformen: a. Kommunal medfinansiering Kommunene skal betale for en del av kostnadene ved sykehusbehandling. b. Kommunenes finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter I tillegg til den generelle kommunale medfinansieringen skal kommunene betale for sykehusopphold for utskrivningsklare pasienter. Dette gjelder foreløpig kun somatikk, men man tar sikte på å utvide ordningen til også å gjelde rus og psykiatri. c. Etablering av lokale tjenester Pasienter og brukere skal få tilbud nærmere hjemstedet. I Stortingsmelding nr. 47 uttrykkes det en forventning om at det skal etableres lokalmedisinske sentre rundt omkring i landet. Slike sentre er helsetilbud der kommuner samarbeider med sykehus om tjenester før eller etter sykehusbehandling. Sentrene skal samlokalisere tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten, og tjenestene er ment å kunne erstatte sykehustjenester. d. Øyeblikkelig hjelp Kommunene er fra 2016 pålagt ved lov å bygge opp et tilbud om døgnopphold i kommunal regi ved behov for øyeblikkelig hjelp. Selve oppbyggingen skal skje gradvis i perioden Kommunene har ansvar for å ta vare på pasienter med behov for øyeblikkelig hjelp gjennom legevakttjeneste. Døgntilbudet som kommunene skal bygge opp, vil gjelde for pasienter som trenger rask behandling, men som ikke har behov for å legges inn på sykehus. Plikten til å tilby døgnopphold fullfinansieres ved at midler overføres gradvis fra de regionale helseforetakene, og derved helseforetakene, til kommunene i perioden 2012 til e. Samarbeid mellom kommuner og helseforetak Stortinget har lovfestet krav om at kommuner og helseforetak skal inngå samarbeidsavtaler, som skal bidra til godt samarbeid om pasienter og brukere. Side 20 av 58

201 f. Samarbeid med fastlegene Fastlegene har en viktig rolle i samhandlingsreformen, og det synes nokså klart at mange kommuner vil trenge flere fastleger. I en ny forskrift tydeliggjøres fastlegenes ansvar både for sine listepasienter og overfor kommunene. Dessuten legges det opp til at kommunene får økte sanksjonsmuligheter overfor fastlegene dersom de ikke oppfyller sine forpliktelser. g. Større ansvar for forebyggende helsetjenester Den nye folkehelseloven gir kommunene et mer formelt ansvar for beredskap og forebyggende helsearbeid, og kommunene får plikt til å kartlegge sin befolknings helsetilstand og prioritere arbeid for å forebygge sykdom. Forebyggende arbeid er ikke begrenset til helsesektoren, men skal foregå i alle samfunnssektorer. Et slagord fra Helse- og omsorgsdepartementet er å tenke helse i alt man gjør. 6.2 STHFs hovedutfordringer Sykehuset Telemark HF er det minste helseforetaket i Helse Sør-Øst med et pasientgrunnlag på innbyggere. Økende krav til behandlingskvalitet og pasientsikkerhet stiller stadig strengere krav til beredskap, kompetanse, behandlingsvolum, tverrfaglige team og utøvelse av beste praksis i pasientbehandlingen. Utviklingen er spesielt sterk for behandlingsaktivitet som krever mye avansert utstyr, tverrfaglig kompetanse og treningsgrunnlag som akuttmedisin og kirurgi. Det er et for lite pasientgrunnlag ved lokalsykehusene til å opprettholde dagens spesialiserte akutt- og døgnbehandling. Det er en stor utfordring å rekruttere høykompetent personell til dagens spredte behandlingsaktivitet. Dette innebærer at ubesatte stillinger må bemannes med kostnadskrevende vikarløsninger og at forholdene må legges optimalt til rette for å styrke rekrutteringskraften. Kapasiteten må utnyttes mer optimalt både når det gjelder kompetanse, bygg og utstyr. STHFs høykompetente fagressurser må styrkes ved at de samles på færre lokasjoner. I dag er også STHFs mange operasjonsstuer i bruk i for liten del av døgnet. Det samme gjelder annet kostbart utstyr. STHFs ressurs- og kapasitetsutnyttelse og økonomi har hatt en negativ utvikling. Høyere krav til kompetanse, tverrfaglig arbeid og beredskap knyttet til akuttfunksjon og døgnaktivitet, gir dårlig ressursutnyttelse når det er få som benytter tilbudet. STHF har et høyt ressursforbruk per innbygger i forhold til andre fylker vi kan sammenligne oss med. Ventelistene viser en svakt økende tendens. En svakere befolkningsvekst i Telemark enn i Helse Sør-Øst for øvrig gjenspeiles i inntektsmodellen og vil gi press på sykehusets økonomiske rammer i årene som kommer. STHF har for mange lokasjoner med døgnbasert drift, sett i forhold til befolkningsgrunnlaget. Lokalsykehusene har ikke tilstrekkelig befolkningsgrunnlag til å oppebære gode og effektive helsetjenester. STHF må snu trenden til en bærekraftig utvikling. For å sikre høy behandlingskvalitet, pasientsikkerhet, god ressursutnyttelse og økonomisk kontroll må modernisering av tjenestetilbudet og strukturelle endringer gjøres. Side 21 av 58

202 Svak befolkningsutvikling i Telemark Telemark har over lang tid hatt svak befolkningsutvikling. De siste 10 årene samlet sett har Telemark hatt en befolkningsvekst på 2,6 %. Det plasserer Telemark på 14. plass av Norges fylker. Til sammenligning har Buskerud hatt en befolkningsvekst på 10,6 %, Vestfold på 9,2 % og Aust- Agder på 8,3 %. Størst befolkningsvekst har det vært i Oslo på19,6 %, Rogaland på 18,7 % og Akershus på 16,5 %. Tilsvarende bilde tegnes for de siste 3 årene. Telemark har i denne 3-årsperioden hatt en befolkningsvekst på 1,6 %. Det plasserer Telemark på 15. plass av alle fylkene. Fylkene Hedmark, Oppland og Telemark hadde fødselsunderskudd. I 1990 utgjorde befolkningen i Telemark 4.06 % av landets befolkning, mens andelen var sunket til 3.38 % i En svakere befolkningsvekst i Telemark enn i Helse Sør-Øst for øvrig gjenspeiles i inntektsmodellen og vil gi press på sykehusets økonomiske rammer i årene som kommer. SSB prognose Innbyggere Estimert Innbyggere 2012 endring 10 år 2022 Tinn ,7 % Seljord ,8 % Notodden ,6 % Tokke ,3 % Kvitseid ,2 % Kragerø ,1 % Drangedal ,8 % Hjartal ,1 % Nome ,4 % Nissedal ,9 % Sauherad ,4 % Porsgrunn ,1 % Skien ,9 % Bø (Telemark) ,3 % Bamble ,9 % Fyresdal ,2 % Vinje ,8 % Siljan ,8 % ,20 % Beredskapskvalitet akuttmottak og sengeposter Dagens beredskap på lokalsykehusene både for akuttfunksjon og inneliggende pasienter er i betydelig grad basert på turnuslege alene i tilstedevakt, i tillegg til ulike bakvaktsordninger. Bakvaktsordningene dekkes til dels av egne leger, men svært ofte må vikarer leies inn for at vaktbehovet skal dekkes. I tillegg benyttes vikarer i planlagt dagbehandling fordi flere legestillinger står ubesatt, spesielt på lokalsykehusene. Kravene til kvalitet og pasientsikkerhet innebærer at dagens bemanningsmodell av akuttfunksjon og sengeposter ikke er i tråd med våre vedtatte kompetansekrav. Side 22 av 58

203 Rekruttering av legespesialister og spesialsykepleiere Det er en utvikling mot stadig mer spesialisert kompetanse og tverrfaglig arbeid i spesialisthelsetjenesten. Spisskompetent personell er en knapphetsfaktor, og det er innenfor mange fag svært krevende å dekke behovet for medarbeidere med nødvendig spesialistkompetanse. STHF har mange dyktige medarbeidere med høy kompetanse, men for at vaktordninger og beredskap skal gjennomføres godt, er STHF avhengige av å leie inn vikarer for å dekke en vesentlig del av både beredskap og behandlingsaktiviteten, spesielt i våre lokalsykehus. Utstrakt bruk av vikarer medfører uønsket variasjon og kvalitet i behandlingstilbudet. Gode fagfolk ønsker å jobbe sammen med andre gode fagfolk i fagmiljøer der det kan drives avansert behandling og faglig utvikling. Dette kan vi kun oppnå ved å samle fagmiljøene på færre lokasjoner. Ressursutnyttelse kompetanse og utstyr Dagens driftsmodell med akuttberedskap og døgnbehandling ved mange lokasjoner innebærer at en for stor del av sykehusets personellressurser (fast ansatte + vikarer), benyttes til beredskap i stedet for aktiv pasientbehandling. STHFs utstyrspark er stor ettersom mange steder skal ha samme utstyr. Vedlikehold og nødvendige oppgraderinger/ utskiftninger er kostbart. Utnyttelsesgraden av utstyr og infrastruktur blir svak med bakgrunn i liten behandlingsaktivitet pr. utstyrsenhet/lokasjon. Dette gjelder spesielt radiologisk utstyr, intensivsenger og operasjonsstuer. Standard på dagens sengeposter Sengeposter/ pasientrom i Skien tilfredsstiller ikke dagens krav til enerom med eget bad og toalett. Høy kapasitet skaper høyt forbruk For de mindre driftsstedene innebærer god og stor tilgjengelighet av spesialisthelsetilbud at grensene mellom spesialisthelsetjenestetilbudet og kommunens behandlingsansvar blir uklart. Dette innebærer at terskelen for innleggelse blir for lav og liggetidene for lange. Pasienter fra ulike kommuner, men med samme tilstand, vil dermed få ulik tilgang til spesialisthelsetjenester. I sum innebærer dette at verken målet om likeverdige tjenester eller Samhandlingsreformens intensjon om Laveste Effektive Omsorgs Nivå (LEON) innfris. Oppsummert har STHFs desentraliserte struktur for svak bærekraft både ut fra kravene til behandlingskvalitet, pasientsikkerhet, beredskap og økonomi og det vurderes derfor at endringer i tjenestetilbud og derved struktur er nødvendig. Side 23 av 58

204 7 FREMTIDENS KRAV TIL SYKEHUSETS TJENESTER Politiske myndigheter og brukermiljøer stiller stadig økende krav til behandlingskvalitet og pasientsikkerhet. Helsevesenet i Norge er en del av en global utvikling,der pasientbehandlingen i økende grad baseres på høyteknologiske løsninger og bruk av høyspesialisert fagkompetanse gjerne sammensatt i tverrfaglige behandlingsteam. Dette driver en kraftfull sentralisering av den avanserte sykehusbehandlingen spesielt synlig innenfor akuttmedisin og kirurgi. Målinger og forskning viser tydelig at de beste behandlingsresultater skapes av gode fagmiljøer med høyt pasientvolum -øvelse gjør mester. Som eksempel er dødelighet ved hjerteinfarkt redusert med 40% etter at egne hjertesentre ble opprettet. Selv om disse pasientene fra Telemark nå får lengre reiseveg og blir behandlet enten i Oslo eller Agder, har overlevelsen for infarktpasientene altså økt betydelig. Kvalitet i behandlingstilbudet er dokumentert viktigere enn avstand. Pasientene som trenger planlagt (elektiv) behandling er i ferd med å bli krevende mobile kunder, som selv velger å få behandling der dokumentasjonen viser at behandlingsresultatene er best. Dette innebærer at STHF må levere helsetjenester av dokumentert høy kvalitet. For å sikre dette må STHF modernisere tjenestetilbudet og øke vår behandlingsaktivitet i takt med helsesektorens generelle utvikling. 7.1 Krav, føringer og prioriteringer i styrende dokumenter Lov om Helseforetak mv (2001) Lov om Spesialisthelsetjeneste (2001) Pasientrettighetsloven Lov om psykisk helsevern Samhandlingsreformen Stortingsmelding nr.47, 2009 Nasjonal helse- og omsorgsplan, Helse Sør-Øst (HSØ). Plan for strategisk utvikling HSØ styrevedtak 108:2008 om pasientbehandling Årlig oppdrags- og bestillerdokument fra Helse Sør-Øst Pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten er styrt av et tydelig og detaljert offentlig regelverk. Det finnes 58 nasjonale faglige retningslinjer og langt flere anbefalinger og retningslinjer som er utarbeidet av de fagmedisinske miljøer selv. På under Utviklingsplan finnes aktuelle lenker. 7.2 Kvalitet og pasientsikkerhet Krav til sykehusets tjenester som beskrevet i Spesialisthelsetjenesteloven er at de er virkningsfulle (fører til helsegevinst) er trygge og sikre (pasientsikkerhet) involverer brukere og gir innflytelse er samordnet og preget av kontinuitet utnytter ressursene på en god måte er tilgjengelige og rettferdig fordelt For å oppnå disse målene arbeider vi systematisk med kvalitetsforbedring, både gjennom standardiseringsarbeid, god avvikshåndtering og interne revisjoner. Gode systemer og rutiner kan legge til rette for at møtet mellom pasient og behandler skal bli best mulig. Respekt, trygghet og kvalitet er våre kjerneverdier og skal gjenspeiles i all pasientkontakt og mellom våre medarbeidere. Side 24 av 58

205 Vi vektlegger god kommunikasjon både internt og med våre samarbeidspartnere, slik at rett informasjon er tilgjengelig for behandlerne når de trenger den og at pasienten opplever en så sømløs tjeneste som mulig. Pasientenes medvirkning og medbestemmelse i egen behandling og bruk av pårørende som ressurs er en forutsetning for både kvalitet og pasientsikkerhet. Ikke minst vil bruk av deres erfaringer med tjenestene, både på godt og vondt, være en suksessfaktor for forbedringsarbeidet. Oppdatert informasjon om STHF sitt forbedringsarbeid, målinger og resultater innen kvalitet og pasientsikkerhet finner du på Strategi for behandlingskvalitet og faglig nivå er at våre tjenester er preget av: Høy pasientsikkerhet og færre uønskede hendelser Satsning på systematisk kvalitetsforbedring Åpenhet og en aktiv pasient- og brukerrolle 7.3 Vedtatte kompetansekrav STHF har vedtatt et faglig ambisjonsnivå som ikke bare skal være forsvarlig, men godt og robust slik at behandlingsvirksomheten skal tillates å ha en viss variasjon uten at grensen for forsvarlighet utfordres. Akuttmottak; STHF har vedtatt at alle våre akuttmottak skal bemannes av minimum vaktkompetent lege i spesialisering (LIS-lege) i tilstedevakt 24/7. Døgnbehandling; STHF har vedtatt at alle våre lokasjoner der det drives døgnbehandling skal bemannes av minimum vaktkompetent LIS-lege i tilstedevakt 24/7. Ortopedi; STHF har dispensasjon fra Helse Sør-Østs vedtak om funksjonsfordeling for ortopedisk virksomhet inntil sommeren Administrerende direktør har med bakgrunn i Helse Sør-Østs vedtak, som er basert på faglig anbefaling, vedtatt følgende krav til de enheter på Sykehuset Telemark der ortopediske inngrep skal utføres: Krav til anestesi nivå to; kunne drive respiratorbehandling og behandling av en-organ svikt på døgnbasis. Ortopedivirksomhet skal baseres på minst to ortopeder som arbeider i lag og at den enkelte ortoped årlig bør ha et volum på operasjoner av samme slag. Side 25 av 58

206 7.4 Behandlingsbehov og kapasitet Behov for spesialisthelsetjenester i en befolkning gjenspeiles i en behovsindeks. Denne er beregnet av Helse- og Omsorgsdepartementet (HOD) og er stabil for Telemark i planperioden. Behovsindeksen er beregnet ut fra antall innbyggere i STHFs opptaksområde, Telemark fylke. Befolkningsutviklingen i Telemark er svak med en estimert vekst på 0,6 % i perioden (kilde SSB). I tillegg påvirker alderssammensetning, utdanningsnivå, sykefravær, uføregrad, levekårsindekser behovsindeksen. STHFs økonomiske rammer påvirkes av behovsindeksen. Basert på forventet befolkningsutvikling og behovsindeks er det estimert et stabilt behandlingsbehov og behandlingsaktivitet i Telemark i planperioden. Behovsindeksen for somatikk er estimert til 113 % og for psykiatri til 105 %. Forbruket av somatiske spesialisthelsetjenester i Telemark var i 2013 kun 1,5 % høyere enn behovsindeksen på 113 % tilsier, og er med det på fylkesbasis relativt godt harmonisert med beregnet behov. Vi kan kun forvente en liten aktivitetsreduksjon de kommende årene. For psykiatrien er også forbruk og behov relativt godt harmonisert på fylkesnivå. For både somatikk og psykiatri er det opp mot 10 % variasjon mellom forskjellige kommuners forbruk i forhold til beregnet behovsindeks. Dette skyldes at høy tilgjengelig kapasitet på våre lokalsykehus stort sett blir utnyttet. Dette indikerer at pasienter som burde fått et tilbud i hjemkommunen til en viss grad får tilbudet på lokalsykehuset i stedet. Dette gjelder i hovedsak pasienter med medisinske tilstander og rehabiliteringsbehov etter annen behandling. Det er et mål at dette forbruket normaliseres. Aktivitetsutvikling somatikk Behovsanalyser, gjennomført av Helse Sør-Øst, viser at det fremdeles er et behov for å redusere medisinsk aktivitet og øke planlagt kirurgisk aktivitet innenfor de samme totale rammer. Frem til 2016 forventes det at medisinske tilstander i økende grad skal behandles i hjemkommunen, i tråd med Samhandlingsreformen. Dette gir en svak nedgang i estimert aktivitet for medisin for Sykehuset Telemark i planperioden. Kirurgi vurderes å skulle øke aktiviteten (antall behandlede pasienter) tilsvarende reduksjonen i medisinsk aktivitet. Samlet sett opprettholder somatiske klinikker tilnærmet stabil aktivitet i planperioden. Diagnoserelaterte grupper (DRG), er et kodeverk for somatisk aktivitet som også angir aktivitetsnivå, er i planperioden anslått til stabilt DRG pr. år. Antall pasientbehandlinger vil øke ved at behandlingen vris fra døgnbehandling til mer dag og poliklinisk behandling i planperioden. Aktivitetsutvikling psykiatri Dimensjonering av behandlingstilbudene skal være i samsvar med behovsindeksen. Døgnbehandling på DPS nivå skal reduseres marginalt og aktivitetstallene innen de ambulerende og polikliniske tjenestene tilsier at disse må styrkes for å dekke befolkningens behov. Side 26 av 58

207 7.5 Fremtidig samhandling med kommunene I tråd med føringer i Samhandlingsreformen etableres nå Lokalmedisinske sentre (LMS) og Helsehus mange steder i Norge. Dette gjøres for å dekke lokale behov og samle et bredt spekter av helserelaterte aktiviteter både somatikk og psykiatri, til befolkningen, enten dette er i en bydel, i en kommune eller på et større tettsted. LMS kan, i tillegg til dagbaserte sykehustilbud, ha et bredt spekter av både private og kommunale tilbud som; Helse- og velferdssenter Fastlegekontorer Dagrehabilitering Døgnrehabiltering Korttidsplasser Sykehjemssenger/ forsterkede sykehjemssenger Ø-hjelpssenger Kronikertilbud på veg hjem fra sykehus tilbud Bedriftshelsetjeneste Alternative behandlingsmetoder Hospice avdeling Privat sykehusdrift Rus og kronikertilbud Fysio/ergo-tjenester Tannhelsetjeneste Jordmor/barsel tilbud Lærings- og mestringssenter Treningssenter Preste- og diakonitjeneste Lokalisering av aktivitet i brukerforeninger Mange etablerte LMS har et betydelig antall senger for ulike pasientgrupper. Mange steder i Norge pågår det i øyeblikket store byggeprosjekter for å etablere kommunale/interkommunale LMS. STHF vil etter beste evne legge forholdene til rette for opprettelse av LMS i sykehusets bygningsmasse, enten dette er i Kragerø, Seljord eller på Rjukan. 7.6 Krav til kontinuerlig modernisering og omstilling Helseforetak er organisasjoner i kontinuerlig endring. Utviklingsplanen beskriver modernisering av tjenestetilbudet og derved noen konkrete strukturelle grep de nærmeste årene for å sikre bærekraftig utvikling. Omstillingsbehovet knyttet til de strukturelle endringene er i hovedsak relatert til tre områder; endringene på Rjukan, i Kragerø og i Porsgrunn. For Rjukan og Kragerø er omstillingsbehovet og prosessen beskrevet i egne avsnitt. For Porsgrunn er avstanden til Skien liten og behovet for omstilling kan gjennomføres over flere år. Detaljvurderinger av dette er derfor ikke gjort i Utviklingsplanen, men vil utarbeides på et senere tidspunkt. I tillegg til de omstillingsprosesser som er konsekvens av Utviklingsplanen, vil administrasjonen løpende måtte vurdere driftsmessige tilpasninger med bakgrunn i faglige og økonomiske behov, herunder årlige krav gjennom Oppdragsdokumentet fra Helse Sør-Øst. For å sikre gode omstillingsprosesser enten disse er initiert av Utviklingsplanen eller operative behov, er det sammen med organisasjonene utviklet prosedyrer og prosessbeskrivelser for omstilling i STHF. Side 27 av 58

208 7.7 Omstillingsarbeid i STHF I endringsprosesser som får følger for ansatte, skal det utvises respekt og det skal tas hensyn til ansattes situasjon. Informasjon og åpenhet skal ivaretas ved medvirkning og involvering. Alle skal behandles på en ryddig og profesjonell måte. Det er til en hver tid gjeldende lov og avtaleverk som skal følges, og de tillitsvalgte og vernetjenesten involveres aktivt for at prosessene skal bli så gode som mulig. Sykehuset Telemark har i samarbeid med tillitsvalgte og vernetjenesten utarbeidet en egen Retningslinje for organisasjonsendringer og omstillingsprosesser for Sykehuset Telemark. Retningslinjen er revidert i 2014, og det er bl.a. innarbeidet en modell for risikoanalyse av arbeidsmiljøet i retningslinjen. Omstillingsretningslinjen er behandlet i direktørens ledergruppe og i AMU. Retningslinjen vil være førende for det omstillingsarbeidet som må gjøres for å tilpasse organisasjonen. Det er også utarbeidet en egen informasjonsbrosjyre til alle ansatte som blir berørt av omstilling. Den til enhver tid gjeldene Omstillingsavtale for Helse Sør-Øst vil være overordnet denne retningslinjen. Omstillingsprosessene vil være krevende for alle som berøres. Det er derfor viktig at rollene er klare. I retningslinjen beskrives det tydelig hvilke prosesser som skal gjennomføres og hvilke ansvarsforhold som gjelder ved STHF i omstillingsprosesser. For at lederne ved sykehuset skal være best mulig forberedt, og for at de skal ha best mulig kompetanse i forhold til omstillingsprosesser, holder HR-avdelingen kurs i omstillingsarbeid for ledere. Det lages en egen plan for hvordan HR-avdelingen på best mulig måte kan understøtte og være gode rådgivere for linjeorganisasjonen i omstillingsarbeidet. Bedriftshelsetjenesten vil også kunne veilede og bistå ledere og ansatte både i form av individuelle samtaler, gruppesamtaler og erfaringsdeling. De 12 prinsippene for involvering og medbestemmelse som Helse Sør-Øst har utarbeidet, og som også er vedtatt ved Sykehuset Telemark, skal følges. Disse prinsippene bygger på avtaleverk som Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen i Spekter. Side 28 av 58

209 8 ANBEFALING 8.1 Driftsutvikling og kontinuerlig forbedring Konsekvenser av kompetansekrav knyttet til gode og likeverdige tjenester STHF skal sørge for god og likeverdige spesialisthelsetjenester til Telemarks befolkning. Ved å sette nødvendige krav til kompetanse for å gi tjeneste av god kvalitet og pasientsikkerhet, sikrer vi en likeverdig tjeneste til pasientene våre. Ved at turnuskandidater ikke skal motta, eller vurdere, pasienter alene i våre akuttmottak og døgnsenger, sørger vi for at pasientene får like god tilgang til tjenester av god kvalitet uavhengig av bosted, alder, kjønn, etnisitet og økonomisk evne. Brukerorganisasjonene har lenge støttet denne faglige anbefalingen og har vært klare i sin tilråding at kvalitet er langt viktigere i nærhet. Dette handler om likeverdighet i tilgang til tjenester av høy kvalitet. Faglig trygghet og utvikling skjer i robuste fagmiljø som vektlegger kunnskapsutvikling i et fellesskap. Krav til at leger skal være del av et faglig fellesskap og samarbeide om kompetansekrevende og kapasitetskrevende inngrep, bidrar til at pasientsikkerheten styrkes. Man hjelper og lærer av hverandre og skaper derved en kultur for beste medisinsk praksis og god og sikker behandling av pasientene. For at legene som arbeider med akuttmedisin eller ivaretar pasienter som må være inneliggende i sykehus skal ha god kompetanse, må de være del at et fagmiljø og behandle et tilstrekkelig antall pasienter. Det innebærer at sykehusets opptaksområde må være av tilstrekkelig størrelse for at det skal være grunnlag for å ha akuttmottak eller døgnbehandling ved sykehuset. Over halvparten av pasienter som innlegges i sykehus, kommer som akutt syke til akuttmottak og blir lagt inn som øyeblikkelig hjelp pasienter. Av disse er ca 3-4 % meget akutt «blålysmedisin» med behov for meget rask hjelp fra spesialisert tverrfaglig kompetanse på et meget høyt nivå. Når pasienter har behov for sykehusinnleggelse kan det også være en forverring av en kjent tilstand, men med et behov for utvidet diagnostikk, spesialistbehandling eller at det er en risiko for alvorlig forverring og komplikasjoner kan oppstå slik at pasienten må observeres på sykehus. Veldig mange av pasientene som har behov for sykehusinnleggelse har en akutt alvorlig og uavklart tilstand, og har derved behov for spesialistvurdering, god diagnostikk og rask behandlingsstart. I følge Samhandlingsreformen skal kommunene etablere øyeblikkelig hjelp tilbud for sine innbyggere innen utgangen av Pasienter med forverring av kjente tilstander, eller som har behov for observasjon uten å være i behov av sykehusinnleggelse, skal få tilgang til denne tjenesten. Pasienten kan være innlagt i en kommunal øyeblikkelig hjelp seng i inntil tre dager. Det er kompetansekrav krav om at det skal være sykepleier tilstede 24/7 og at lege kan tilkalles innen kort tid. Det er ikke krav om at lege må ha tilstedevakt, og mange kommuner har tolket denne tilkallingstiden til å være 30 min, slik det er anbefalt ved legevaktstjeneste. Akuttmottak. Helsetilsynet har i flere år påpekt at det tar for lang tid før pasienter tilses av lege med god nok kompetanse i akuttmottak. Flere sykehus, bla. Akershus Universitetssykehus, St. Olavs hospital, Sykehuset Innlandet og Sykehuset Østfold, arbeider nå for å styrke kompetansen til leger som mottar akutt syke pasienter. Fra september 2014 vil STHF bemanne akuttmottaket i Skien med akuttleger (overlegekompetanse), slik at pasientene som kommer til Telemarks allsidige akuttsykehus skal raskt bli vurdert av lege med god kompetanse i akuttmedisin og derved innfri de kvalitetskrav som er satt for tjenesten. I helsedirektoratets forslag til nytt system for spesialistutdanning ved norske sykehus, ønsker man å innføre en egen spesialitet i mottaksmedisin, bygget på spesialiteten indremedisin. Fagutvalget for akuttmedisin i HSØ anbefaler at det minst må være lege i spesialisering med 2-4 års erfaring i et akuttmottak. Akutt syke pasienter må få raskt tilsyn av erfarne leger for å få riktig medisinsk vurdering og deretter starte behandling så tidlig som mulig. Dette er bakgrunnen for at STHF stiller som kompetansekrav at det minst skal være vaktkompetent lege i spesialisering tilstede i våre akuttmottak. Turnusleger vil også delta i akuttmottaksarbeid, men ikke som eneste leger tilstede. Side 29 av 58

210 Døgnsenger. Når pasienter blir lagt inn på sykehus, enten det er for planlagt behandling eller akutt, har mange behov for å observeres i forbindelse med behandling eller sykdomsutviklingen. Pasientene må observeres over tid og legges derfor i seng over natten, med tilsyn. Endringer i pasientens tilstand som følge av behandlingseffekt, manglende effekt eller ved utvikling av komplikasjoner, må følges tett. Her er god observasjonsmetodikk hos sengepostenes sykepleiere viktig. Når de observerer endringer som ikke er i tråd med forventet godt forløp, eller akutte forverringer oppstår, er det helt avgjørende at leger med vaktkompetanse har tilstedevakt og kan tilse og eventuelt raskt behandle pasienten. Derfor stiller STHF krav til at de leger som skal sørge for god kvalitet i dette arbeidet er vaktkompetente og derved har tilstrekkelig erfaring til å vurdere pasientenes tilstand, behov for behandling og ikke minst om flere legespesialister må se til pasienten. Dette kravet til kompetanse skal innfris ved alle de lokasjoner STHF har døgnaktivitet for å sikre gode og likeverdige tjenester til våre pasienter. Journalgjennomgang tilsier at inneliggende sykehuspasienter relativt ofte kan få akutt forverret tilstand som krever rask inngripen av personell med kompetanse og erfaring. Systematisk kvalitetsforbedring Standardiserte arbeidsprosesser og et gjennomarbeidet levende prosedyreverk tilgjengelig for medarbeiderne, øker kvalitet i tjenesten og bedrer vår pasientsikkerhet. Innføring av standardiserte behandlingslinjer skal sikre beste medisinske praksis. STHF ønsker å være en lærende organisasjon, der god systemkvalitet legger grunnlaget for god pasientbehandling og faglig utvikling. Pasientsikkerhetskampanjens satsingsområder er implementert i STHF og STHF skal fortsatt sørge for en god pasientsikkerhetskulturutvikling. IKT Våre elektroniske verktøy støtter god pasientadministrasjon, dokumentasjon og informasjonsflyt. Felles arbeidsprosesser og elektronisk arbeidsflyt utvikler organisasjonen. Store regionale satsninger vil kreve mye av det enkelte HF for å ta systemer/program i bruk på en optimal måte og realisere gevinster. Det er fortsatt store utfordringer på arkitektur og plattform i den regionale utrullingen av standardiserte systemer. Derfor er IKT kompetansebehov i STHF et satsingsområde, slik at organisasjonen har kunnskap innen arkitektur, systemintegrasjon og ikke minst systemforståelse. 8.2 Sykehusområdet Vestfold og Telemark Sykehuset Telemark er i felles sykehusområde som Sykehuset i Vestfold. De to foretakene er selvstendige organisasjoner, men for de tjenester som krever et opptaksområde på innbyggere for at det er tilstrekkelig pasientvolum for å gi god kvalitet, ha rett kompetanse og nødvendig utstyr og areal, skal vi samarbeide. Nåværende funksjonsfordeling mellom STHF og SiV beholdes uforandret i Utviklingsplanens virkeperiode. Side 30 av 58

211 8.3 Delregionale oppgaver for hele Helse Sør- Øst området De fire nåværende oppgavene STHF har delregionalt ansvar for videreføres i planperioden. Plastikkirurgi Medisinsk genetikk Fertilitetsbehandling Arbeidsmedisin Disse behandlingstilbudene representerer viktige tilbud til pasientgruppene. STHF har over lang tid utviklet spesialkompetanse og behandlingsopplegg som gir høy pasienttilfredshet. Spisskompetanseområder som dette skaper grunnlag for forskning og utvikling, styrking av sykehusets omdømme og bidrar til økt rekrutteringskraft. De delregionale oppgavene er økonomisk selvbærende. 8.4 Somatisk behandlingstilbud Anbefalt løsning konsentrerer ressursbruk til to døgnsykehus med akuttfunksjon, døgnbehandling og kirurgi. Dette vil gi styrket bærekraft og grunnlag for å innfri stadig økende krav til behandlingskvalitet, pasientsikkerhet, kompetanse i første møte med pasienten og en robust beredskap. Konsentrasjon i færre enheter vil også styrke faglig robusthet, rekrutteringskraft og redusere behovet for vikarinnleie. Anbefalt løsning vil bedre ressursutnyttelsen for spesialistkompetanse ved at ressursbruk konverteres fra inaktiv beredskapstid til aktiv behandlingstid. Utnyttelsesgraden av bygg, operasjonsstuer og øvrig utstyr vil øke. Anbefalt funksjonsfordeling av de somatiske behandlingstilbud Notodden: Rjukan: Kragerø: Skien: Porsgrunn: Nordagutu: Lokalsykehus med indremedisinsk og kirurgisk akuttfunksjon for Notodden, Sauherad, Hjartdal, Bø, Kviteseid, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje. Kirurgi, ortopedi og medisin. Dag- og døgntilbud. Akuttmottak med vaktkompetent lege i 24/7 tilstedevakt. Lokalsykehus med et bredt poliklinisk dagtilbud både for kirurgi, ortopedi og medisinske behandlingsområder inklusiv radiologi og lab. Dialyse og kreftbehandling. Samarbeid med private avtalespesialister og kommunale/eksterne helseaktører. Lokalsykehus med et bredt poliklinisk dagtilbud både for kirurgi, gynekologi og medisinske behandlingsområder inklusiv radiologi og lab. Dialyse og kreftbehandling. Samarbeid med private avtalespesialister og kommunale/eksterne helseaktører. Sentralsykehus med allsidig akutt og traumefunksjon for hele Telemark. Lokalsykehus for Skien, Porsgrunn, Kragerø, Drangedal, Siljan, Bamble og Nome. Nissedal og Fyresdal skal akuttmedisinsk til Agder, for øvrig skal de til Skien. Bredt spekter av kirurgiske og medisinske behandlingstilbud. Styrking av legekompetanse i akuttmottak med vaktkompetent lege og akuttleger med spesialkompetanse i akuttmedisin (overlegekompetanse). De fire delregionale fagoppgavene. Medisinske støttetjenester. Ingen somatisk virksomhet Døgn og poliklinisk habilitering/rehabilitering av sykelig overvekt. Side 31 av 58

212 8.5 Psykiatri og rus behandlingstilbud Behovet for helsetjenester innen psykiatri og rusbehandling er økende. Det er et økende antall pasienter med livsstilssykdommer, herunder rusproblemer med samtidig psykisk lidelse. Den desentraliserende faglige utviklingen med en vridning av tjenester fra døgnbehandling til mer poliklinikk og ambulante tjenester vil fortsette. Godt samarbeid med kommunehelsetjenesten er helt sentralt for å yte gode tjenester til pasienter både innen barne- og ungdomsfeltet, rusomsorgen og i voksenpsykiatrien. Døgntilbudet ved DPS Notodden - Seljord Det er gode faglige begrunnelser for fortsatt å satse på en desentralisert døgnbasert psykiatritjeneste med døgntilbud både på Notodden og i Seljord. Dette framkommer tydelig fra fagmiljøene og en rekke høringsinstanser som er opptatt av å bevare døgntilbudet i Seljord. I en helhetlig vurdering anbefales det å beholde eksisterende døgntilbud i Seljord og på Notodden. Det må legges til grunn at driften må ha samme krav til faglig robusthet, rekruttering og utdanning av spesialister som øvrige enheter i sykehuset. Anbefalingen innebærer at utviklingsplanen dermed ikke foreslår noen endringer av dagens driftsmodell eller organisering for psykiatritilbudet ved STHF. Tjenestetilbudet knyttet til øyeblikkelig hjelp rus Flere av høringsinstansene er bekymret for tjenestetilbudet til rusmiddelmisbrukere i fylket. Det pekes på at utfordringene på rusfeltet ikke er godt nok koordinert mellom sykehuset, Borgestadklinikken og kommunene, og at tilbudet bør planlegges og utvikles i et tettere samarbeid med kommunene. Det er nødvendig å sikre at pasienter med alvorlige rustilstander får en koordinert oppfølging av sin tilstand, både fra somatisk spesialisthelsetjeneste, TSB og psykisk helsevern. I en akuttfase kan det være vanskelig å vurdere behov for videre oppfølging. Å dele ansvaret for øyeblikkelig hjelp på flere instanser innebærer en risiko for fragmentering av ansvar. Det må etableres forpliktende avtaler mellom kommuner, Borgestadklinikken og STHF for å sikre tilstrekkelig kapasitet og et helhetlig godt pasienttilbud til rus-pasienter i Telemark. Det er iverksatt arbeid med å få på plass et styrket samarbeid med Borgestadklinikken, i en dialog der også Helse Sør-Øst bidrar. Administrasjonen vil presentere forslag til løsning og handlingsplan i fjerde kvartal Side 32 av 58

213 9 FLYTTING AV SOMATISK AKTIVITET FRA PORSGRUNN TIL SKIEN 9.1 Areal- og funksjonsbehov Flytting av somatiske poliklinikker og dagavdelinger fra Porsgrunn til Skien utløser behov for areal i Skien. Totalt utgjør behov for økning i areal i størrelsesorden kvm i Skien. Dette erstatter dagens kvm i Porsgrunn. For å imøtekomme arealbehovet anbefaler administrasjonen at det oppføres et nytt sengebygg. Dette sengebygget skal i hovedsak huse nåværende sengeposter i Skien. Eksisterende sengepostbygg (Nordfløyen) skal deretter rehabiliteres til hensiktsmessige arealer for somatisk dagaktivitet fra Porsgrunn. Det er et lenge erkjent behov for modernisering og oppgradering av dagens sengerom. Sengebygget i Skien innfrir ikke dagens krav til moderne sykehusdrift og pasientservice. Eksempelvis innebærer dette krav til enkeltrom med bad og toalett. Endringene som kreves for å oppgradere kvaliteten på sengepostene i Skien er allerede i 2011 planlagt i felles områdeplan med Sykehuset i Vestfold, og er beskrevet i vedtatt ØLP for de to siste årene. 9.2 Byggeprosessen Administrasjonens vurdering er at byggeprosessen i Skien bør deles i to; 1. Bygging av nytt sengebygg knyttet sammen med gangbro vest for nåværende bygningsmasse. Planlegges og bygges i perioden Det påregnes to års byggetid i tillegg til planlegging og søknadsprosesser. Det er startet konseptfaseplanlegging for nytt sengebygg for å sikre godt beslutningsgrunnlag. Sak fremmes for styret innen utgangen av Sengebygget er foreløpig planlagt med sengeposter i 5 etasjer og en underetasje med tekniske rom. Totalt vil denne romme 150 moderne en-sengs rom med bad og toalett. Bygget er planlagt plassert i tilknytning til behandlingsbygget. En stor fordel med denne løsningen er at dagens drift av sykehuset i Skien kan foregå nær uforstyrret inntil aktiviteten i dagens sengefløy flyttes over i nytt bygg 4. kvartal Ombygging av Nordfløyen i Skien vil gjennomføres for å dekke behovet for poliklinikker og øvrig dagbehandling for pasientbehandlingen som i dag foregår i Porsgrunn. Istandsetting av arealer anbefales ved ombygging av 3-4 etasjer i Nordfløyen som blir ledige etter at sengepostene har flyttet inn i nytt sengebygg. Planprosessen må gjennomføres med god involvering. Det estimeres ett års ombyggingsprosess fra Nordfløyen er fraflyttet til innflytting av aktivitet fra Porsgrunn kan gjennomføres. Tidsplanen er dermed anbefalt forskjøvet med 12 måneder, slik at flytting er gjennomført innen Høringsinnspillene gir massiv støtte til planen, forutsatt god brukermedvirkning i etablering av nye lokaliteter i Skien. Side 33 av 58

214 9.3 Løsningsskisse sengebygg Illustrasjon som viser nytt sengebygg i forhold til eksisterende bygningsmasse i Skien. Nytt sengebygg Behandlingsbygg Nordfløy Administrasjonsbygg Side 34 av 58

215 10 AKUTTFUNKSJON OG DØGNBEHANDLING FLYTTES FRA KRAGERØ TIL SKIEN 10.1 Samarbeid med Kragerø Kommune Det ble etablert en arbeidsgruppe med representanter fra STHF og Kragerø kommune, for å utrede hvordan tjenestetilbudet i Kragerø sykehus kan utvikles i tett samarbeid mellom sykehus og kommune, for å gi gode helsetjenester til befolkningen i området. Ordfører og sykehusdirektør har gitt mandat og besluttet at arbeidet skal baseres på følgende dokumenter; Høringsdokument for Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF Vurdering av innspill i høringssvaret fra Kragerø kommune Stortingsmelding 47 (Samhandlingsreformen) Rapporten er i sin helhet vedlagt Utviklingsplanen (Vedlegg 6). Arbeidsgruppen har utviklet en skisse til ulike helseaktiviteter som kan utføres i Kragerø Sykehus arealer, i samarbeid mellom Kragerø kommune, STHF og private aktører. Vesentlige elementer fra arbeidsgruppens rapport er hensyntatt i denne anbefalingen Pasientstrømsanalyse Dagens medisinske akuttmottak i Kragerø tar imot en selektert gruppe pasienter uten livstruende tilstander. Innleggende lege, AMK og ambulansetjenesten vurderer hvilke pasienter som skal transporteres direkte til akuttmottak i Skien. Inneliggende pasienter ved Kragerø sykehus har gjennomsnittlig lengre liggetid enn ved Skien sykehus på tross av at tilstander med lav alvorlighet behandles. Befolkningen i Drangedal, Bamble og Kragerø benytter i stor grad Skien sykehus som lokalsykehus for behandling av alle alvorlige tilstander. STHF vurderer at dagens praksis i en viss grad dekker behovet for pasienter på et normalt kommunalt omsorgsnivå. Det er gjennom sommerstengning av sengeposten i Kragerø, der alle pasienter i sommerferien ble lagt inn på Skien sykehus, erfaring som gir godt grunnlag for å estimere sengebehovet. Estimert sengebehov på seks medisinske senger ved Kragerø sykehus er vurdert ut fra at nåværende praksis tilpasses en utvikling i tråd med Samhandlingsreformen. Somatiske pasienter til Kragerø sykehus (ex.rehabilitering) Innleggelser Ø-hjelp Innleggelser Planlagt Innleggelser Totalt Totalt antall Liggedøgn Antall medisinske innleggelser Side 35 av 58

216 10.3 Anbefaling Kragerø sykehus o Tilpasset akuttfunksjon for indremedisin avvikles innen Legevakten synes godt lokalt forankret i allmennlegekorpset i Kragerø og denne stabile kompetanse og lokalkunnskapen gir trygghet for pasientene lokalt. Allmennlegene i Kragerø støtter nedleggelsen av akuttfunksjonen i Kragerø. Medisinsk klinikk vurderer at ankomster av pasienter som følge av avviklet akuttfunksjon ikke gir merkbar kapasitetsutfordring ved overføring til Skien. Plan for styrket kapasitet i ambulansetjenesten er omhandlet i eget kapittel. o o Sengepost med seks sykehussenger og evt. tre kommunale øyeblikkelig-hjelp senger Sengeposten driftes av sykehuset frem til Kragerø og Drangedal kommuner vil søke om etablering av kommunale øyeblikkelig hjelp senger mars Disse er tenkt etablert i samme areal som medisinsk sengepost som et første alternativ. Vurdert sengebehov i indremedisin for befolkningen i Kragerø og Drangedal er seks senger. Fra høsten 2015 vil sykehusets sengebehov dekkes i Skien sykehus. Kragerø kommune har anledning til, i kommunal regi, å videreføre et ønsket antall senger for å dekke behov innen rehabilitering, utskrivingsklare pasienter samt øyeblikkelig hjelp. Disse kommunale sengene kan driftes i arealene til Kragerø sykehus dersom dette ønskes. Fremtidig planlagt sykehustilbud (dagbehandling og poliklinikk) i Kragerø STHFs ambisjon er å desentralisere så mange behandlingstilbud som mulig. Det er derfor planlagt videreført et bredt sykehustilbud på dagtid; dialyse, cellegiftbehandling og spesialistpoliklinikker, røntgen og laboratorietjeneste. Det vil løpende vurderes ut fra pasientbehov og tekniske muligheter om ytterligere desentraliserte tilbud kan opprettes. Side 36 av 58

217 Behandlingstilbud (Fagansvar Skien) Dagbehandling Beskrivelse 1 Dialyse Lokal overlege og/eller kompetent LIS ivaretar daglig tilstedeværelse. Dedikerte sykepleiere foretar behandling. 2 Cytostatika behandling (Cellegift) Lokal overlege og/eller kompetent LIS ivaretar daglig tilstedeværelse. Dedikerte sykepleiere foretar behandling. Polikliniske tjenester 6 Skade poliklinikk Omfang og tilbud må utredes nærmere i samarbeid med kommunens legevaktstilbud, spesielt aktuelt i ferier med høy ferie og fritidsaktivitet 7 Lunge poliklinikk Etableres etter behov for lokale pasienter 8 Hjerte poliklinikk Fortsetter som i dag 9 Diabetes poliklinikk Fortsetter som i dag 10 Gastro poliklinikk Fortsetter som i dag 11 ØNH poliklinikk med Privat avtale videreføres audiograf 12 Nefrologisk (nyre) Fortsetter som i dag poliklinikk 13 Gynekologisk poliklinikk 1 dag i uken som i dag og som avtalt med HSØ for avtalespesialist i Porsgrunn 14 Eldremedisinsk Fortsetter som i dag, men må vurderes ut fra pasientbehovet poliklinikk 15 Kirurgisk poliklinikk Ortopedisk tilbud. Generell kirurgi dekkes ved lokal avtale 16 Andre medisinske Dekkes etter lokalt behov og forespørsel poliklinikker 17 Medisinske støttetjenester Lab og Røntgen Lokal prøvetaking og enklere lokale analyser Samarbeid med Skien/Notodden Røntgen tilbud 5 dager/uke CT/UL etter behov med radiolog en dag i uken Både dialyse og cellegiftbehandling krever raske analysesvar for å kunne starte behandling. Blodprøvetaking og enklere analyser foretas i Kragerø. Skjelettrøntgen, thorax (bryst) og eventuelt oversikt abdomen (mage/tarm) vil foregå som i dag. Enkel CT vil være tilgjengelig så lenge dagens utstyr gir tilfredsstillende nok faglig kvalitet ut fra behovet. Ultralyd gjøres en dag i uken Omstilling ved Kragerø sykehus Omstilling som følger av Utviklingsplanen vil gjennomføres i tråd med retningslinjer fra Helse Sør- Øst og STHF. Erfaringene er svært gode i forhold til den nå gjennomførte og avsluttede omstillingsprosessen ved stenging av ti senger ved samme sengeenhet. De berørte medarbeiderne ved sengenheten og servicetjenestene vil kunne tilbys jobb ved klinikkene i Skien. Dette kan skje innenfor normal omstilingsramme i og med en reiseavstand som er innenfor akseptabel grense. Per mai 2014 ser det ut som om alle, med unntak av ett årsverk for en lege i spesialisering kan tilbys jobb ved STHF. Side 37 av 58

218 Omstilling Kragerø sykehus inkl. service og medisinske støttetjenester Kragerø sykehus: Fase og Fase > Faktisk Fase 1 og Profesjon Årsverk Etter per reduksjon senger sommer 2014 Etter avvikling hele sengeposten sommer '15 Status > Innplasseres egen klinikk Innplasseres annen klinikk Overtallige Årsverk Overlege 2,0 2,0 2,0 LIS-leger 3,0 3,0-1,0 1,0 1,0 Sykepleiere ink. 15,0 15,0 9,0 enhetsleder 6,0 Hjelpepleiere 1,5 1,5-1,5 Fysioterapeut 0,4 0,4-0,4 Ergoteraput 0,2 0,2-0,2 Lab/røntgen (MSK) 7,4 7,4 3,0 4,4 Serviceklinikken 7,4 5,9 3,5 3,9 Seksjonsleder 1,0 1,0 1,0 Total 37,9 36,4 15,5 20,2 1,2 1,0 Videreutvikling av tilbudet ved Kragerø sykehus En arbeidsgruppe med ressurser fra både Kragerø kommune og STHF har skissert konkret innhold i en videre driftsmodell for Kragerø sykehus med et bredt spekter av offentlige og private helsetilbud. Rapporten er vedlagt i sin helhet i vedlegg 6. STHF vil legge forholdene optimalt til rette for at Kragerø sykehus kan bli en arena for innovativt samarbeid mellom ulike helseaktører til befolkningen og pasientenes beste. En slik felles arena vil kunne være en nyskapende virksomhet der både privat kirurgisk aktivitet, avtalespesialister, legevakt, fastleger, fysio- og ergoterapi, rehabilitering med ulike dag- og døgntilbud kan samlokaliseres under samme tak. Både psykiatri, rus og somatikk vil ha plass i en slik nyskapende modell. STHF vil kunne initiere og koordinere videre aktivitet knyttet til et slikt driftskonsept, eventuelt gjennom en egen definert koordinatorfunksjon. Side 38 av 58

219 11 AKUTTFUNKSJON OG DØGNBEHANDLING FLYTTES FRA RJUKAN TIL NOTODDEN Det er ikke drøftet konkrete løsninger med andre aktører for videreføring og utvikling av Rjukan sykehus. Etter innledende samtaler ble Tinn kommune og STHF enige om å avvente videre dialog til etter styrets behandling av Utviklingsplanen Rjukan sykehus kan etter STHFs vurdering kunne utvikles til en felles arena der både privat kirurgisk aktivitet, avtalespesialister, legevakt, fastleger, fysio- og ergoterapi, rehabilitering med ulike dag og døgntilbud kan samlokaliseres under samme tak. Både psykiatri, rus og somatikk vil kunne ha plass i en slik nyskapende modell. STHF vil kunne initiere og koordinere videre aktivitet knyttet til et slikt driftskonsept dersom Tinn kommune og/eller andre aktører ønsker dette. STHF ønsker å legge forholdene godt til rette for en slik utvikling for å sikre en betydelig helseaktivitet i Rjukan sykehus i fremtiden. Mange høringsinnspill peker på viktigheten av at sykehuset ikke legger ned tjenester før kommunene har bygget opp nødvendig kompetanse og gode alternative tilbud. For Tinn legevakt innebærer det at det må etableres en kommunal driftsmodell for å ivareta en ordinær kommunal legevaktfunksjon før akuttmottaket på Rjukan avvikles. Dette vil ta noe tid og er derfor hensyntatt i vår endelige anbefaling både ved forlenget gjennomføringsperiode for nedleggelse av akuttfunksjonene og forslag til konkrete tiltak for kompetanseoverføring fra sykehuset til kommunen. Flere høringsinnspill påpekte manglende risikovurderinger ved nedleggelse av akuttmottaket på Rjukan. Prosjektledelsen nedsatte derfor en prosjektgruppe for å få en mer detaljert innsikt i pasientstrømmen til Rjukan og Notodden sykehus. Prosjektrapporten er i sin helhet lagt som vedlegg 4 og 5 til planen. Arbeidet i prosjektgruppa danner grunnlaget for nedenstående risikovurdering for de alvorlig syke pasientene som til nå har fått behandling ved Rjukan sykehus Pasientstrømsanalyse Gjennomgangen viser at det i kalenderåret 2013 totalt er registrert 25 alvorlig syke pasienter, med behov for akutt legehjelp innen en time, til behandling på Rjukan sykehus. 14 av 25 var allerede inneliggende da det oppstod kritisk behov for akutt legehjelp, 5 av 25 ble fraktet til Rjukan med ganske lang transport, og kunne derfor like gjerne vært sendt til Skien eller Notodden. Disse 19 (av totalt 25), vil håndteres like godt i ny modell på Notodden sykehus som i den eksisterende. De resterende seks pasientene ville i anbefalt modell, etter stengning av akuttmottaket på Rjukan sykehus, måtte håndteres av ambulansetjenesten og/eller kommunal legevakt på Rjukan. To av resterende seks pasienter ble dårlige under dagbehandling på Rjukan. Fire pasienter kom akutt til Rjukan fra nærområdet, hvorav 2 ble sendt videre og fikk ved dette adekvat behandling. De 2 siste pasientene døde, og det ble vurdert at disse pasientene var så syke at de ikke ville kunne reddes uansett hvor raskt hjelpen hadde kommet. Oppsummert er administrasjonens vurdering av materialet fra prosjektgruppens arbeid at forsvarligheten vil ivaretas på en god måte selv om akuttmottaket legges ned. Det forutsettes en godt planlagt og gjennomført overgangsfase, der sykehuset og kommunen samarbeider godt, frem til akuttmottaket avvikles. Side 39 av 58

220 Estimert sengebehov til pasienter som har benyttet Rjukan sykehus som lokalsykehus er med bakgrunn i befolkningsgrunnlaget tre til fire ortopediske senger og syv til ni medisinske senger. Ut fra etablert praksis med forbruk 7 % over behovsindeks vil ti senger derfor bli videreført frem til sengeposten stenges For å sikre god kapasitet ved stengning av døgnbehandlingen på Rjukan opprettes ti nye senger på Notodden. Behovet for senger på Notodden vil over tid tilpasses det reelle behovet. Somatiske øyeblikkelig-hjelp pasienter til Rjukan Medisinske Skade/ulykke Resten akutt Totalt Antall ø-hjelpsinnleggelser Anbefaling Rjukan sykehus o Ortopedisk virksomhet avvikles Dagens virksomhet tilfredsstiller ikke faglige krav fra Helse Sør Øst og STHF. Verken kravet til tilstedevakt for anestesitjenesten eller at ortopedivirksomhet skal baseres på faglig fellesskap og at minst to ortopeder jobber sammen innfris. Det vil kreves betydelig oppbygging av kompetanse/bemanning for å videreføre aktiviteten. Dette vurderes å være urealistisk å få til. o Sykehuset vil utsette nedleggelse av akuttfunksjon for indremedisin på Rjukan fra til Sykehuset vil foreslå/gjennomføre følgende tiltak for å sikre en god overgang; Avtalen om kjøp av sykehusets tjenester til kommunal legevakt i Tinn opprettholdes i hele avviklingsperioden. Døgnberedskap for laboratorietjenester og radiologi fra sykehuset opprettholdes i henhold til behov, og driften optimaliseres i samarbeid med det kliniske miljøet. Sykehuset vurderer å videreføre vaktordning med overlege i anestesi frem til (selv etter at ortopedien er avviklet), dette for å gi legevakten faglig støtte og god kompetanseoverføring i etableringsfasen. Sykehuset kan delta aktivt sammen med kommunen for å avklare hva andre kommuner med tilsvarende pasientgrunnlag som Tinn gjør for å sikre en god kommunal legevaktstjeneste i samarbeid med sine nærmeste akuttsykehus (Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen ++) Styrking av kapasiteten i ambulansetjenesten basert på foretatte pasientstrømsanalyser. o Sengepost med ti sykehussenger og fem kommunale senger driftes av sykehuset frem til Innen reduseres sengetallet til vurdert behov, estimert til ti senger. Tinn benytter sine fem kommunale senger som nå. Fra kan kommunen om det er ønskelig ta over og tilpasse antall senger til eget behov (kommunalt behandlingsnivå). - Sykehuset bidrar med støtte til visittgang og enklere radiologitjenester på dagtid. Prøvetaking og enkle laboratorieanalyser utføres av lokalt medisinsk personell. Side 40 av 58

221 o Fremtidig planlagt sykehustilbud (dagbehandling og poliklinikk) på Rjukan STHFs ambisjon er å desentralisere så mange behandlingstilbud som mulig. Det er derfor planlagt videreført et bredt sykehustilbud på dagtid; dialyse, cellegiftbehandling og spesialistpoliklinikker, røntgen og laboratorietjeneste. Det vil løpende vurderes ut fra pasientbehov og tekniske muligheter om ytterligere desentraliserte tilbud kan opprettes. Behandlingstilbud (Fagansvar Skien) Beskrivelse Dagbehandling 1 Dialyse Lokal overlege og/eller kompetent LIS ivaretar daglig tilstedeværelse. Dedikerte sykepleiere foretar behandling. 2 Cytostatika behandling (Cellegift) Lokal overlege og/eller kompetent LIS ivaretar daglig tilstedeværelse. Dedikerte sykepleiere foretar behandling. Polikliniske tjenester 6 Ortopedi og skade poliklinikk Omfang og tilbud må utredes nærmere i samarbeid med kommunens legevaktstilbud, spesielt aktuelt i ferier med høy ferie og fritidsaktivitet 7 Lunge poliklinikk Fortsetter som i dag 8 Hjerte poliklinikk Fortsetter som i dag 9 Diabetes poliklinikk/ Fortsetter som i dag generell indremedisin 10 Gastro poliklinikk Planlegges og driftes i samarbeid med Notodden/Skien 11 ØNH poliklinikk med 1 dag pr. uke med ØNH lege, 2 dager pr. uke med audiograf audiograf 12 Øye poliklinikk Fortsetter som i dag 2 dager pr. mnd. 13 Gynekologisk/føde poliklinikk Vurderes reetablert 15 Kirurgisk poliklinikk Videreføre generell kirurgi etter behov 17 Medisinske støttetjenester Lab og Røntgen Lokal prøvetaking og enklere lokale analyser Samarbeid med Skien/Notodden Røntgen tilbud inntil 5 dager/uke CT/UL etter behov Side 41 av 58

222 11.3 Omstilling ved Rjukan sykehus Fase 1: Fra september 2014 til o Ortopedisk virksomhet avvikles o Akuttfunksjon for indremedisin på Rjukan videreføres til o Sengepost med ti sykehussenger, fem kommunale senger driftes av sykehuset fram til , deretter overtas ansvaret av Tinn kommune dersom de ønsker dette. o Poliklinikktilbud innen indremedisin som nå. Poliklinikk innen kirurgi/ortopedi justeres i løpet av fase I til nivå som skal driftes videre på permanent basis. o Dialyse og cellegifttilbud (cytostatika) som dagens nivå. o Radiologi og lab virksomhet som dagens nivå o Drift av legevakt som dagens nivå Det er utarbeidet en estimert bemanningsoversikt som viser de omstillingsbehov og tidsfaser som vil berøre ansatte ved Rjukan sykehus (og ansatte på Notodden sykehus). Tabellen angir antall årsverk som er budsjettert i 2014, de årsverk som vil bli berørt av omstilling i fase 1 og fase 2 og hvor mange som kan få tilbud om arbeid ved Notodden sykehus og innen prehospital klinikk. Det understrekes at dette er foreløpig beregnede tall. Det er i tillegg utarbeidet en bemanningsplan som viser de stillinger som skal ivareta det permanente driftstilbudet ved Rjukan sykehus etter at døgntilbudet er opphørt den Bemanningsplanen er utarbeidet med henblikk på å sikre et forsvarlig kvalitativt driftstilbud med både overleger i indremedisin, anestesilege, turnusleger, pleiepersonell og støttefunksjoner innen fysioterapi, laboratorium og radiologi. I tillegg ansettes midlertidig en lege i spesialisering i indremedisin for å sikre forsvarlig pasientkvalitet i overgangsperioden. Oppsummert vil ca. 23 årsverk bli overtallige i fase 1 og ca. 43 årsverk bli overtallige i fase 2. I henhold til rapport fra Agenda Kaupang, referert i Rjukan Arbeiderblad , har Tinn på grunn av en aldrende befolkning et stort behov for helse- og omsorgstjenester på kommunalt nivå. Tinn kommune har ifølge rapporten fra Agenda Kaupang høye utgifter til helse og omsorg, blant annet på grunn av et høyt forbruk av sykehustjenester og kjøp av akuttsenger fra STHF. Det er krevende å rekruttere sykepleiere og sykepleierandelen i kommunen er ca.15 %, målet er 30 %. Hensyntatt disse faktorer vurderer STHF at Tinn kommune kan ha behov for årsverk for å drifte kommunale døgnplasser, legevakt og øvrige kommunale helse og omsorgstjenester. STHF vil legge stor vekt på ryddige og ivaretagende prosesser i forbindelse med krevende omstillinger for de som på en eller annen måte blir involvert. Ulemper med å måtte forlate et godt arbeidsfellesskap og kanskje få lang reiseveg til nytt arbeidssted vil dessverre kunne oppstå. STHF vil legge best mulig til rette for gode løsninger i nært samarbeid med de tillitsvalgte. Reisetid mellom Rjukan sentrum og Notodden vil være på ca en time. Innenfor tidligere praksis ved omstilling må dette regnes som en akseptabel pendletid. Selv om arbeidsmarkedet i Tinn generelt er krevende er behovet for kompetente helsearbeidere både i Tinn kommune og omkringliggende kommuner stort. Dette innebærer at muligheten for alternative jobber enten i kommuner eller hos andre aktører generelt vil kunne være forholdsvis gode. Side 42 av 58

223 Omstilling på Rjukan og Notodden inkl. service og medisinske støttetjenester Rjukan sykehus: Fase Faktisk Fase Profesjon Årsverk Årsverk Årsverks Rjukan reduksjon Tilbud Notodden Overleger og LIS Anestesileger Tilbud prehospital Overtallige Årsverk Turnusleger (1)* Sykepleiere/spesspl Hjelpepleiere Sekretærer/konsulent Fysioterapeuter Ledere og audiograf Lab/røntgen Serviceklinikken Total * * = Overtallig turnuslegeårsverk (1) inngår ikke i sum overtallige. Dette er ingen overtallighet, men løses ved ansettelse av en turnuslege mindre ved neste utlysning. Rjukan sykehus: Fase 2 Fra og med Fase 1 Fase 2 Overtallige Profesjon Årsverk Årsverk Årsverks Rjukan reduksjon Tilbud Notodden Overleger og LIS Tilbud prehospital Årsverk Anestesileger *-2 Turnusleger 6-6 **-6 Sykepleiere/spesspl Hjelpepleiere Sekretærer/konsulent Fysioterapeuter Ledere og audiograf Lab/røntgen Serviceklinikken Total * = Anestesilege ikke overtallig da behovet dekkes med vikarstafett. Inngår ikke i sum overtallige. * = Ansettelse av turnusleger innpasses i øvrig virksomhet. Inngår ikke i sum overtallige. Beregningen av antall overtallige er gjort før noen omstillingssamtaler er gjennomført. Dette innebærer at antallet overtallige kan bli redusert fordi ansatte har ønske om å slutte frivillig, enten ved å ta annen jobb utenfor sykehuset eller slutte/gå ut i pensjon. Side 43 av 58

224 12 STYRKING AV SYKEHUSTILBUDET PÅ NOTODDEN 12.1 Endret opptaksområde for Notodden sykehus Opptaksområdet, og derved pasientgrunnlaget, til Notodden sykehus økes til ca innbyggere når døgn og akuttilbud ved Rjukan sykehus avvikles. Dette gir økt pasienttilfang og økt aktivitet ved sykehuset. Behovet for døgnsenger øker med i størrelsesorden senger. Aktiviteten som flyttes til Notodden fra Rjukan er akuttfunksjonen og den inneliggende behandlingen både for ortopedi og medisinske tilstander. Den operative ortopediske aktivitet som tidligere har vært utført på Rjukan sykehus skal nå ivaretas av Notodden sykehus og Skien sykehus. Deler av den planlagte ortopediske virksomheten skal ikke videreføres, da dette er faglig sentraliserte oppgaver i Helse Sør-Øst. I vurdering av hvor stor aktivitet som skal overføres til Notodden sykehus fra Rjukan sykehus er det tatt hensyn til dagens praksis, estimert befolkningsutvikling og behovsindekser. Forbruket av sykehustjenester er svært høyt i Tinn kommune og dagens aktivitet på Rjukan sykehus er 7 % høyere enn beregnet behov. Effekt av samhandlingsreformen vil innen indremedisin gi økt kommunal aktivitet. Forbruket av spesialisthelsetjenester i Tinn er spesielt høyt ettersom noe av behovet for kommunale tjenester til dels har vært dekket av Rjukan sykehus. Denne praksis må endres og Sykehuset Telemark vil bidra til kompetanseoverføring til Tinn kommune i tråd med reformens intensjon. Rehabiliteringstilbud i regi av spesialisthelsetjenesten vil opphøre på Rjukan sykehus fra og med 2014 (geriatri, KOLS, hjerte rehabilitering) Kompetansekrav Kompetansekrav ved akuttberedskap og kompetansekrav ved ortopedisk aktivitet, med bakgrunn i HSØs vedtak om funksjonsfordeling av ortopedi og reumakirurgi. skal innfri de krav STHF har definert for tjenestene. Vaktkompetent LIS lege skal være i tilstedevakt 24/7. Spesialisthelsetjenestetilbudet ved Rjukan sykehus vil dekkes av fast ansatt overlege ved Rjukan sykehus, samt av spesialister fra Notodden sykehus Sengebehov ved Notodden sykehus Sengebehov på Notodden sykehus for døgnbehandling av pasienter fra Rjukan beregnes å være fire senger innen ortopedi og ni senger innen indremedisin, det vil si at sengeantallet må økes med 13 senger for å dekke dagens estimerte behov. Det estimerte sengetallet er høyt i forhold befolkningsgrunnlaget fordi estimatet til en viss grad hensyntar at det vil ta noe tid å redusere forbruket av tjenester til et normalnivå. Samlet antall liggedøgn ved felles medisinsk kirurgisk sengeenhet Notodden sykehus var i liggedøgn. Dette tilsvarer et sengeforbruk på 39 døgnsenger. Andre forhold som påvirker behovet for senger på Notodden sykehus er at postbariatriske og gynekologiske operasjoner overføres til Skien fra og med Dette gir et redusert sengebehov på tre døgnsenger. Samhandlingsreformens effekt på behov for senger på Notodden sykehus estimeres å gi en reduksjon på fire døgnsenger innen utgangen av Antall døgnsenger må til enhver tid tilpasses reelt behov. Side 44 av 58

225 Beregnet behov for døgnsenger ved Notodden sykehus etter gjennomføring av Utviklingsplanen: Pasienter fra nåværende opptaksområde til Notodden sykehus Pasienter fra Rjukan sykehus sitt opptaksområde Samlet behov for døgnsenger 35 døgnsenger 13 døgnsenger 48 døgnsenger 12.4 Endringer ved Notodden sykehus Notodden sykehus kan overta ansvaret for akuttmottaket og døgntilbud som i dag tilbys ved Rjukan sykehus. I forslag til nytt driftskonsept er det vektlagt å styrke beredskap og kompetanse slik at besluttede faglige krav innfris. Med de tiltak som skal gjøres høsten 2014 og 2015 vil Notodden sykehus tilfredsstille disse kravene. Antall døgnsenger er planlagt økt i to faser i tråd med anbefalt løsning for avvikling av døgntilbudet ved Rjukan sykehus Behov for investeringer ved Notodden sykehus Arkitekt Andreas Lien har utarbeidet skisser for romløsninger i eksisterende bygningsmasse som dekker arealbehovene ved økt aktivitet på Notodden sykehus. Investering og finansiering er beskrevet under kapittel 14 Økonomi og investeringer. Investeringene ved Notodden sykehus som er knyttet til flytting av aktivitet fra Rjukan sykehus til Notodden sykehus er kalkulert til 3-4 millioner kroner. Side 45 av 58

226 13 STYRKING AV PREHOSPITALE TJENESTER Ambulansetjenesten er en integrert del av den akuttmedisinske behandlingskjeden. Historisk var ambulansetjenesten først og fremst en transporttjeneste til nærmeste behandlingssted. Moderne prehospitale tjenester dekker både AMKs profesjonelle mottak og tolkning av melding, valg av transportmetode, igangsetting av diagnostikk og behandling og inntransport til riktig behandlingssted. Avansert akuttbehandling startes umiddelbart etter ambulansens ankomst. Utstyret og kompetansen i ambulansene har i de senere årene utviklet seg slik at det kan gjøres avansert diagnostikk og livreddende behandling, og det er også mulighet til å overføre pasientdata til sykehus. Ambulansepersonellets kompetanse er kraftig styrket og alle ambulanser er nå bemannet med faglært ambulansepersonell. Multimonitor og behandlingsenhet LP15 finnes i alle STHFs ambulanser. I tillegg til at man kan overvåke pasientens blodtrykk, hjerterytme og sirkulasjon, kan pasienten overvåkes med måling av pustefrekvens, utpustet CO2, og temperatur. Kullosforgiftning kan påvises på stedet. Enheten fungerer også som hjertestarter og midlertidig pacemaker. Brystkompresjonsbrett finnes i alle ambulanser. Dette innebærer at pasientene kan transporteres under pågående hjerte-lunge-redning. Felles standardisert vurderingsmetode (TRIAGE) inklusiv EKG, blodverdier, oksygenmetning benyttes av ambulansepersonell og akuttmottak på sykehuset. Dette gir ambulansepersonellet mulighet for konferanse med kompetent sykehuslege i akuttmottak for raskt å kunne bestemme både hvilke umiddelbare behandlingstiltak som skal iverksettes, og eventuell endring av bestemmelsessted for endelig behandling. Dette innebærer at behandlingstiltakene i ambulansen er basert på gode faglige vurderinger og både kan iverksettes raskt og videreføres ved ankomst til sykehus. Forbedringene i ambulansetjenesten og samling av behandlingen for eksempel hjertepasienter på færre steder, har bidratt til 40 % økt overlevelse ved hjerteinfarkt, selv om pasientene i hele Telemark nå transporteres mye lenger enn før enten til Oslo eller Arendal for sykehusbehandling ved hjerteinfarkt. Overlevelse ved alvorlig traume er også vesentlig forbedret etter at flere sykehus har styrket kompetansen i egne traumemottak Alvorlig akutt syke pasienter Akutt sykdom som hjertestans, hjerteinfarkt, alvorlig syke barn, gynekologi og alvorlige ulykker, transporteres allerede i dag av medisinske grunner til sentral-(skien/drammen) eller regionsykehus(oslo/arendal). Tilførsel av flere ambulanseressurser øker kapasiteten til å ta hånd om slike tilfeller. Enkelte mer sjeldne, alvorlige sykdomstilstander bør også av medisinske årsaker bringes til sykehus med tilstrekkelige vaktfunksjoner, tverrfaglig kompetanse, infrastruktur og mengdetrening for den enkelte behandler. Behandling av hjerneslag er endret vesentlig de senere år. Større bevissthet rundt tid til pasienten får behandling gir bedret overlevelse og styrket rehabiliteringspotensial. Her er tid fra skaden inntreffer til rett diagnose er satt og påfølgende blodproppoppløsende (trombolyse) behandling viktig. CT-undersøkelse for å utelukke at pasienten har en hjerneblødning er avgjørende før slik behandling fortsatt kan gis. Desto lengre tid som går, desto dårligere blir prognosen. Det settes en maksimal grense på 4,5 time fra hjerneslag inntreffer til trombolytisk behandling kan gis. Den viktigste perioden er fra hendelsen inntreffer og til AMK kontaktes. Befolkningens kunnskaper om symptomene er svært viktig for rask varsling. Side 46 av 58

227 En gjennomgang av de 25 mest alvorlig syke pasientene innlagt ved Rjukan sykehus i 2013 viser at endringene som planlegges ved Rjukan sykehus ikke medfører økt fare for liv og helse. Samtidig vil det også medføre noen fordeler ved at det er enklere å bestemme destinasjon samtidig som det er større forutsigbarhet mht. faglighet som er tilstede i akuttmottaket pasienten kommer til. For pasienter som hittil har fått sin trombolysebehandling på Rjukan sykehus (3 pasienter i 2013) vil økt reisetid kunne medføre marginalt økt risiko. Dette vil kun gjelde pasienter i området som har lenger kjøretid til Rjukan enn Notodden. Som motvekt til dette vil de aktuelle pasientene motta behandling av personell som utfører de aktuelle behandlingstiltakene oftere og dermed er godt trent i behandlingsprosedyren Prehospital kapasitet ved avvikling av akuttmottak på Rjukan og i Kragerø Ved avvikling av akuttmottaket ved Rjukan sykehus og ved Kragerø sykehus styrkes ambulansetjenesten for å sikre beredskap og kapasitet til å transportere pasienter til riktig mottak. Basert på historiske data for 2012 og 2013, er det gjort en vurdering av konsekvensene av anbefalt løsning for å sikre befolkningen et godt og forsvarlig helsetilbud. De sentrale problemstillingene er økt kjøretid for å bringe pasientene til akuttmottak samt å sikre at det er tilgjengelig bil i beredskap når én bil er ute av sitt geografiske område. Når disse problemstillingene håndteres godt, vil også responstidene være tilfredsstillende. I det nedenstående er konsekvenser og løsninger for befolkningen i de berørte kommunene beskrevet Tinn, Tokke og Vinje Responstid og beredskap Ambulansene er lokalisert slik at de kan nå størst mulig del av befolkningen innen akseptabel tid. Med ekstra bil på Rjukan og utvidet bil i Vinje, vil responstiden bli kortere enn i dag uten at dette kan tallfestes eksakt i forkant av endring. Responstid siste 10 år (minutter) Kommune Median* 90 persentil** Tinn Tokke Vinje * Tid for å nå 50 % av pasientene ** Tid for å nå 90 % av pasientene Side 47 av 58

228 En sentral oppgave for ambulansene er også å være i beredskap i påvente av mulige, alvorlige hendelser. Fra 1. april 2014 overtok STHF ansvaret for ambulansestasjonene på Rjukan og Notodden. Dette har gitt en vesentlig bedre beredskapsstyring i Telemark der bilene kan brukes mer effektivt, og de kan tre støttende til i nabodistrikter ved behov. Aktivitetsnivå og kapasitetsbehov Når akuttmottaket på Rjukan avvikles, vil akutt syke pasienter fra Tinn, Vinje og Tokke få lenger reiseveg da de må bringes til Notodden og i noen grad til Skien. I tillegg dekker ambulansetjenesten store geografiske områder i disse kommunene, og bilene er lenge ute av eget område når de frakter pasienter til sykehus. Antall pasienter fraktet med ambulanse Ambulanse Ankomststed Nåværende struktur Fremtidig struktur (anslag) Rjukan ST Rjukan Legevakt ST Notodden ST Skien Vinje ST Rjukan ST Notodden ST Skien Tokke ST Rjukan 90 0 ST Notodden ST Skien Med dette som utgangspunkt er det planlagt å styrke kapasiteten i ambulansetjenesten Styrking av ambulansekapasitet Vinje: Dagens kapasitet; en døgnbil og en dagbil Ny kapasitet; en døgnbil og en utvidet dagbil Tinn: Dagens kapasitet; en døgnbil Ny kapasitet; en døgnbil og en ny utvidet dagbil Ved avvikling av akuttmottaket på Rjukan er det, basert på pasientgrunnlaget, beregnet at ambulansenes kjøretid vil øke med timeverk for de tre kommunene Tinn, Tokke og Vinje samlet. Kapasiteten økes med timer ved de planlagte tiltakene, og med denne styrkingen vil ambulansene være i beredskap i ca. 80 % av tiden. Dette innebærer at tilgjengelighet og beredskap for ambulanse vil styrkes vesentlig ved økt kapasitet. Side 48 av 58

229 13.4 Kragerø Aktivitetsnivå og kapasitetsbehov Det er få øyeblikkelig hjelp pasienter som tas i mot i Kragerø i dag. I 2013 gjennomførte ambulansen i Kragerø 308 oppdrag i perioden fra kl. 21 til kl. 08, hvorav 22 av disse ble fraktet til Kragerø sykehus. Styrking av ambulansekapasitet Kragerø: Dagens kapasitet; en døgnbil og en dagbil Ny kapasitet; en døgnbil og en utvidet dagbil I sommerukene videreføres beredskap som sikrer kapasitet også på kveld og natt. Dette vil sikre både kapasitet og beredskap på ettermiddag og kveld. Alvorlig akutt syke pasienter Det transporteres i dag ikke alvorlig syke pasienter til Kragerø sykehus. En stengning av akuttfunksjonen vil derfor ikke påvirke det medisinskfaglige akuttilbudet Luftambulanse Luftambulansene, som har lege ombord, brukes ved alvorlige hendelser når det er behov og de er tilgjengelige. Både værforhold og samtidighetskonflikter samt nødvendig hviletid setter begrensninger i bruken, og det sendes uten unntak ordinær ambulanse til alle hendelsessteder. Ambulansebil er normalt først på stedet og kan starte førstehjelp samt starte transport mot sykehus. Luftambulansen kan overta pasient på egnet sted, for eksempel der det er plass og værforhold til å lande. Ved å legge ned akuttmottaket på Rjukan og i Kragerø, vil behovet for bruk av luftambulanse ikke endres. Luftambulanse brukes for alvorlige sykdomstilfeller, og hverken Rjukan eller Kragerø mottar, eller skal motta, pasienter med luftambulanse. Bruk av luftambulanse kan derfor sees som en frittstående problemstilling for STHF og Telemark som fylke. Det er i dag ingen base for luftambulanse i Telemark, og AMK rekvirerer fra basene i henholdsvis Lørenskog, Arendal, Ål og Haukeland. Seaking redningshelikopter kan rekvireres fra Rygge og Sola. I løpet av 2014, innføres felles styring av luftambulansene, og dette vil styrke tilgjengeligheten. Luftambulansebehov og tilgjengelighet forutsettes å være på samme nivå som i dag. I Utviklingsplanen tas denne kapasiteten ikke med i vurderingen, når anbefalt utvidelse av ambulansebilkapasitet er estimert. En luftambulansebase i Telemark på et senere tidspunkt vil komme som et tillegg og derved styrke beredskapen ved de alvorlige hendelsene. STHF mener Telemark trenger en luftambulansebase i fylket. Dette støttes av svært mange høringssvar. Det er derfor igangsatt konkrete samtaler med ledelsen i Norsk Luftambulanse for å starte et prosjekt for etablering av luftambulansebase i Telemark. Administrerende direktør vil presentere en prosjektplan for styret innen Side 49 av 58

230 14 ØKONOMI OG INVESTERINGER 14.1 Resultatutvikling Driftsresultatet i 2013 og foreløpige forventning til 2014 viser at STHF ikke har et resultatnivå som er bærekraftig på lang sikt. For at sykehuset igjen skal kunne etablere økonomiske resultater som sikrer nødvendig handlingsfrihet, samt opprettholde et nødvendig investeringsnivå, er det presserende å gjennomføre et betydelig omstillingsarbeide. I mandatet for utviklingsplanen er den økonomiske utfordringen vurdert til å være 200 millioner kroner. Anbefalingen til STHFs utviklingsplan danner fundamentet i endringsarbeidet og legger til rette for en mer rasjonell drift og derved samlet sett et bedre behandlingstilbud til pasienter i Telemark. Sentralisering av akuttfunksjoner og kirurgisk aktivitet, samt optimalisering av dagtilbud og logistikk gjennom effektivisering av ny driftsmodell, forventes å gi en forbedring på totalt 230 millioner kroner fra dagens nivå og frem til 2018/2019. Av dette er ca 210 millioner kostnadsreduksjoner, mens ca 20 millioner reflekteres gjennom økte inntekter, hovedsakelig som følge av økt aktivitet. Totalbeløpet reflekterer således summen av de tiltak som forventes gjennomført i perioden fram til Når resultatet i 2018 likevel ikke blir høyere enn 80 millioner kroner i planperioden, henger det sammen med at det er betydelige endringer i øvrige kostnadselementer. I størrelsesorden 130 millioner kroner av realisert forbedring vil gå til å dekke forventede kostnadsøkninger knyttet til IKTinvesteringer, gjestepasientkostnader, merkostnader til legemidler og noe økt vedlikehold i bygg og MTU. Avskrivninger og netto finans vil gå noe ned, mens vi på den annen side må kompensere for negativ inngangsfart til Samlet ser resultatutviklingen i planperioden slik ut: Faktisk Faktisk Basisramme Aktivitetsbaserte inntekter Andre inntekter SUM DRIFTSINNTEKTER Varekostnader Lønn Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader FINANSRESULTAT ORDINÆRT RESULTAT Tallene for 2012 og 2013 er faktiske tall. Tallene for er ikke inflasjonsjustert og basert på kroneverdi lik 2014 Side 50 av 58

231 De ulike inntekts- og kostnadselementene i perioden fordeler seg som følger: Endringer direkte knyttet til utviklingsplanen forventes å gi en effekt på 105 millioner kroner. I tillegg tilkommer kostnader knyttet til styrking av prehospitale tjenester på 11 millioner kroner. Dette gir en nettoeffekt på 94 millioner kroner (se tabell på neste side). Samtidig vil tiltakene som er foreslått i planen danne grunnlag for ytterligere forbedring av sykehusets drift med til sammen 136 millioner kroner. Bl.a. vil utnyttelsesgraden av operasjonsstuer styrkes ved at kirurgi utføres på kun to lokasjoner med utvidet åpningstid. Videre vil effektiviteten på medisinske støttetjenester og øvrige støttetjenester forbedres som følge av færre bemannede steder med akuttberedskap og døgndrift. Dette er beskrevet klinikkvis i tabellen nedenfor. Den totale driftsforbedringen i de neste fire årene summerer seg til 230 millioner kroner, og innfrir dermed mandatets krav om drift innenfor de definerte økonomiske rammebetingelser. Side 51 av 58

232 Planlagt endring SUM Skien/Porsgrunn Kirurgisk klinikk - sentralisering operasjon i Skien Kragerø - Klinikk for medisin - endring Kragerø Prehospital klinikk - økte kostnader tiltak Kragerø Rjukan/Notodden Klinikk Rjukan/Notodden - endring Rjukan Klinikk Rjukan/Notodden - styrking Notodden Prehospital klinikk - økte kostnader endringer Rjukan/Vinje Øvrig - alle lokasjoner - Øvrig - innsparing overhead Serviceklinikken - følgekostnader Medisinsk serviceklinikk Netto effekt Utviklingsplan Driftsforbedring i klinikkene Kirurgisk klinikk Klinikk for medisin Barne- og ungdomsklinikken Klinikk Rjukan/Notodden Medisinsk serviceklinikk Psykiatrisk klinikk Prehospital klinikk Serviceklinikken Administrasjonen Felles - øvrig Omstillingskostnader / buffer SUM Alle tall i 1000 kroner. Tallene for er ikke inflasjonsjustert og basert på kroneverdi lik Enklere struktur og lavere overhead kostnader vil følge som en direkte konsekvens av tiltak som effektueres. Samtidig vil sykehuset gjennom de tiltak som gjennomføres, få en forenkelt drift med lavere bemanning og kostnad per pasient uten at det går på bekostning av kvalitet og pasientsikkerhet. En videreføring av dagens struktur og funksjonsfordeling vil medføre betydelig økte kostnader i forhold til dagens nivå. Bakgrunnen for dette er at nye krav til kompetanse, kvalitet og pasientsikkerhet vil innebære behov for betydelig oppbemanning av lokalsykehusene i Kragerø, på Rjukan og Notodden om dagens tilbud skal fortsettes. Konkret er det beregnet at endringene ved flytting av aktiviteten fra Kragerø til Skien vil gi ca. 20 millioner kroner i årlig driftsforbedring. Flyttingen av aktivitet fra Rjukan til Notodden vil gi ca. 55 millioner kroner i årlig driftsforbedring. I dette tallet er økte kostnader til styrking av bemanning og beredskap ved Notodden sykehus innberegnet. Flyttingen fra Porsgrunn til Skien er ikke detaljert utredet, men vil ifølge foreløpige beregninger minimum innebære 20 millioner kroner i driftsforbedring. I sum er dermed de beregnede direkte økonomiske effektene av strukturendringene i Utviklingsplanen beregnet til ca. 95 millioner kroner i årlig driftsforbedring. Årlige driftskostnader vil øke dersom dagens struktur videreføres. Dersom Utviklingsplanen ikke gjennomføres er det beregnet at styrket kompetanse i akuttfunksjon og døgnposter for Kragerø og Rjukan vil innebære kostnader i størrelsesorden på til sammen 50 millioner kroner utover dagens kostnadsnivå. I tillegg til negative økonomiske konsekvenser, viser vår kunnskap om rekrutteringsgrunnlaget for både leger og sykepleiere at det i beste fall vil være svært krevende å skaffe og beholde nødvendig kompetanse for å opprettholde forsvarlighet over tid. Dette vil også kunne ha en kostnadsside, som ikke er beregnet. Side 52 av 58

233 Forbedringer i driftsmodellen underbygges i tabellen med nøkkeltall nedenfor. Anbefalt løsning for somatiske tjenester gir betydelig redusert antall vaktlinjer i og derved beredskapsbemanning da dette samles på to steder. Dette bidrar også til styrket kvalitet i akuttfunksjonen og ønsket vridning fra døgn til dagbehandling, da mer legetid kan benyttes til aktiv pasientbehandling. Dette gir positiv effekt på antall leger per 1000 innbyggere og utnyttelsen av legeårsverkene samt utstyr og areal. Færre senger tilpasser antallet senger til normert nivå Utviklingen i relevante nøkkeltall Sykehuset Telemark Faktisk 2012 Faktisk BRUTTO ÅRSVERK Antall årsverk Leger / psykologer Pleie Øvrig AKTIVITET SOMATIKK Antall døgnopphold (inkl. Nordagutu) Antall dagopphold Antall polikliniske konsultasjoner Antall DRG poeng utført i eget HF (dag, døgn, pol.) AKTIVITET PSYKIATRI Antall døgnopphold Antall liggedøgn Antall polikliniske konsultasjoner INFRASTRUKTUR Antall senger som (ekskl tekniske) Antall senger Nordagutu Antall senger psyk Antall op.stuer Nøkkeltall DRG/årsverk somatikk 21,7 20,0 22,1 23,0 23,8 24,5 25,1 Senger/1000 innbyggere somatikk 2,56 2,35 2,14 2,09 2,08 2,07 2,06 Senger/1000 innbyggere psykiatri 0,95 0,83 0,81 0,80 0,80 0,79 0,79 Leger/1000 innbyggere somatikk 1,88 1,93 1,88 1,86 1,84 1,83 1,82 Pleie/1000 innbyggere somatikk 5,98 5,98 5,82 5,73 5,57 5,33 5,12 Leger/1000 innbyggere psykiatri 0,36 0,38 0,38 0,37 0,36 0,35 0,35 Psykologer/1000 innbyggere psykiatri 0,44 0,46 0,46 0,46 0,45 0,44 0,43 Pleie/1000 innbyggere psykiatri 1,63 1,61 1,59 1,58 1,55 1,53 1,51 Brutto driftskostnader/drg Brutto driftskostnader/innbygger Brutto driftskostnader/liggedøgn Årlig antall operasjoner utført per operasjonsstue Belegg % somatik 79 % 74 % 80 % 80 % 80 % 80 % 80 % Belegg % Psykiatri 84 % 90 % 80 % 81 % 81 % 82 % 82 % Antall konsultasjoner per fagårsverk BUP 2,30 2,11 2,37 2,35 2,42 2,48 2,54 Antall konsultasjoner per fagårsverk VOP/TSB 2,41 2,39 2,77 2,70 2,77 2,81 2,83 Effekter av Utviklingsplanen gir en bedring av produktiviteten og positiv utvikling for relevante nøkkeltall. Side 53 av 58

234 14.3 Investeringsbehov Investeringer SUM Bygg MTU Annet utstyr, biler m.m SUM Prosjekt Ny sengefløy Skien Prosjekt Bygg.messige tiltak som følge av utviklingsplanen SUM prosjekter SUM investeringer Investeringer generert av utviklingsplanen utgjør i perioden 903 mill kroner. Dette er i hovedsak knyttet til to byggeprosjekter; Ny sengefløy i Skien (490 mill. kroner) og Rehabilitering av Nordfløy i Skien (413 mill. kroner). Øvrige investeringer er uavhengige av Utviklingsplanen, men behovet for øvrige investeringer i Medisinsk Teknisk Utstyr (MTU) og bygg reduseres ved sentralisering av behandlingstilbud for akuttmedisin, kirurgi og diagnostikk (laboratorier og røntgen). Gjennomføring av større byggeprosjekter i Sykehuset Telemark må godkjennes av SiV og HSØ Finansiering STHF legger til grunn at de to byggeprosjektene generert av utviklingsplanen, som til sammen utgjør 903 mill kroner, kan finansieres med langsiktig lån (70 %) og bruk av basisfordring mot Helse Sør-Øst RHF (30 %). Denne fordelingen er i tråd med føringer fra Helse Sør-Øst. Øvrige investeringer i planperioden er forutsatt finansiert gjennom årlige investeringstilskudd på ca 40 mill kroner, samt forventet driftsresultat. Endelig finansieringsplan vil følge som en del av prosjektplanleggingen, etter avklaring med Helse Sør-Øst. Sykehuset har en god finansiell situasjon med en betydelig høyere basisfordring enn det som er forutsatt benyttet i den skisserte finansieringsløsning. Dette gir mulighet til å endre finansieringsmodell, med høyere grad av egenfinansiering. En slik endring vil ha marginale effekter på driftsøkonomien da både lån og redusert basisfordring vil ha tilnærmet lik effekt på resultatregnskapet. Finansiering SUM SUM finansieringsbehov Driftsresultat Årlig investeringstilskudd Tidligere oppsparte midler / trekk kassekreditt SUM egen finansiering Investeringslån Lån / regionale midler SUM ekstern finansiering Side 54 av 58

235 15 EVALUERING AV ANBEFALT LØSNING Anbefalt løsning er valgt for å innfri STHFs langsiktige mål om å bevare og videreutvikle et trygt, framtidsrettet og robust spesialisthelsetjenestetilbud med allsidig akuttfunksjon for befolkningen i hele Telemark. Anbefalt løsning konsentrerer ressursbruk til to døgnsykehus med akuttfunksjon, døgnbehandling og kirurgi. Dette vil gi styrket bærekraft og grunnlag for å innfri stadig økende krav til behandlingskvalitet, pasientsikkerhet, beredskap og kompetanse i første møte med pasienten. Konsentrasjon i færre enheter vil også styrke faglig robusthet, rekrutteringskraft og redusere behovet for vikarinnleie. Anbefalt løsning vil bedre ressursutnyttelsen for spesialistkompetanse ved at ressursbruk konverteres fra inaktiv beredskapstid til aktiv behandlingstid. Utnyttelsesgraden av bygg, operasjonsstuer og øvrig utstyr vil bedres. Anbefalingen er evaluert ut i fra 1) styrets evalueringskriterier, 2) Styrke- og svakhetsanalyse og 3) Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) 15.1 Innfrielse av styrets evalueringskriterier 1. Trygge, likeverdige og gode tilbud Innfri faglige veiledere Innfri krav til kvalitet og beredskap Gode og nære tilbud til de store pasientgruppene Volum for spesialisert behandling med høy kvalitet Samlokalisering psykiatri og somatikk Beredskap og kompetanse for inneliggende pasienter Moderne utstyr og tilgjengelig kompetanse der pasientbehandlingen utføres 2. God tilgjengelighet Forsvarlig ventetid ved akutte hendelser Forståelig og forutsigbar samhandling sykehus og kommune Tilgjengelig spesialistkompetanse i hele pasientforløpet Hensiktmessig reiseavstand for pasienter o Planlagt utredning og behandling, hyppige behandlingsbehov 3. Faglig og organisasjonsmessig robusthet Lovlige og robuste vaktlinjer Innfri lovpålagte ansvar for utdanning av helsepersonell Tydelig faglig ansvarsdeling ved etablering og avvikling av behandlingstilbud Tilstrekkelig pasientgrunnlag for forskning Forbedret rekrutteringskraft Redusere avhengighet av enkeltpersoner og vikarer Innfri samhandlingsreformens krav til kompetanseoverføring 4. Ressursutnyttelse og økonomi Innfri kravene i Økonomisk Langtidsplan (ØLP) Behandlingskapasitet i tråd med beregnet behov Vaktordninger som optimerer aktiv behandling Helhetlig bruk av investeringsmidler Høy utnyttelsesgrad o Fagressurser o Bygg og infrastruktur, o Medisinsk teknisk utstyr o Operasjonsstuer o Stab og støttefunksjoner Side 55 av 58

236 SVAKHETER STYRKER 15.2 Styrker og svakheter Planen ivaretar brukerperspektivet og deres fokus på kvalitet fremfor nærhet Innfrir faglige veiledere og minimumskrav til kompetanse Vaktberedskap: Bedre utnyttelse av kompetanse og mindre sårbarhet. Reell 24/7 beredskap der det er åpne akuttmottak Faglig mer robuste miljøer og tjenester Bedrer muligheten for god utdanning og forskning Ivaretar nåværende somatiske fagmiljøer der slike finnes Bred støtte fra interne og eksterne fagmiljøer Godt lokalt tilbud til kronikere inkl. dialyse og cellegiftbehandling Færre vaktlinjer og tjenestesteder for anestesi vil gi økt robusthet og felles faglig plattform for kirurgi og anestesitjenesten Utviklingsplanen underbygger samhandlingsreformens intensjon Samling av kompetanse gir grunnlag for mer tverrfaglig tilnærming og kunnskapsbredde i større fagmiljøer. Bedre utnyttelse av ressurser; personell/operasjonsstuer/infrastruktur/utstyr Mindre dublering av dyrt utstyr/infrastruktur og operasjonsstuer. Helhetlig og riktigere bruk av investeringsmidler på færre steder Sentralisering i Porsgrunn/Skien optimaliserer personellmessig ressursbruk Legger grunnlag for i større grad å innfri lovlige og levelige arbeidsplaner Tilgjengelighet styrkes gjennom lenger åpningstid Lengre reiseveg for noen akutte og elektive pasienter Opplevd uttrygghet ved lukking av akuttfunksjoner Pårørende får lenger veg til besøk Store endringer i noen lokalmiljø negativ omdømme effekt Lenger avstand mellom sykehus og hjemkommune kan bidra til vanskeligere samhandling mellom kommune og sykehus Omstillinger skaper uro blant medarbeidere som berøres Avviklingsperiode for akutt- og døgnfunksjoner på inntil ett år, er krevende En del ansatte må bytte arbeidsplass og kan få lenger arbeidsveg Økt bruk av lokale poliklinikker kan gi svekket effektivitet i legegruppene Kapasitet og plassutfordringer i Skien krever store investeringer i Skien for å flytte aktiviteten fra Porsgrunn Gjennomføringstiden går ut over opprinnelig planperiode Side 56 av 58

237 15.3 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) 1. Trygge, likeverdige og gode tilbud En videreføring av dagens driftsmodell ville ikke innfri økte krav til kompetanse. Samling av ortopedi, akuttfunksjoner og døgnbehandling på færre steder gir mulighet for å styrke kompetanse og sikre behandlingskvaliteten. Spesielt vil styrking av kompetanse i tilstedevakt for akuttfunksjoner og inneliggende pasienter være av stor viktighet. 2. Faglig og organisasjonsmessig robusthet Dagens modell er i betydelig grad avhengig av enkeltpersoner og bruk av vikarer. Samling av avansert behandlingsaktivitet og beredskap på færre steder gir bedre ressursutnyttelse og mer person uavhengige behandlingsopplegg. Redusert vikarbruk vil gi mer ensartet og styrket behandlingskvalitet. 3. God tilgjengelighet Tilgjengeligheten vurderes svært god i dagens desentraliserte struktur, dette har også medvirket til stedvis overforbruk av sykehustjenester. Opplevd tilgjengelighet for mindre alvorlige behov vil svekkes ved færre lokasjoner med akutt og døgntilbud. Styrking av ambulansetjenesten og beredskap på Notodden sykehus og Skien sykehus vurderes reelt å gi like god eller bedre tilgjengelighet for pasienter med alvorlige akutte tilstander. 4. Kompetanse Dagens modell innebærer små og spredte fagmiljøer, der mulighetene for faglig utvikling og forskning er begrenset. Rekruttering av spisskompetanse til små fagmiljøer er krevende. Gode fagfolk ønsker å jobbe sammen med andre gode fagfolk gjerne i et tverrfaglig arbeidsfellesskap. Samling i færre og dermed større fagmiljøer vil gjøre STHF til en mer attraktiv arbeidsgiver for de beste fagfolkene og styrke mulighetene for å rekruttere og beholde viktig kompetanse. Side 57 av 58

238 5. Arbeidsmiljø Dagens arbeidsmiljø er godt i de fleste av STHFs miljøer, men preget av usikkerhet i forbindelse med de forestående endringene. Å opprettholde et godt arbeidsmiljø der det blir store omstillinger er kortvarig meget krevende. Gode omstillingsprosesser og godt lokalt lederskap vil bidra til å redusere risiko. 6. Gjennomføringsevne Store endring og omstillingsprosesser i sykehusorganisasjoner er krevende. Det er også krevende å sikre økonomisk kontroll og handlefrihet til å kunne gjennomføre nødvendige investeringer. Utviklingsplanens fokus på fag og kvalitet og en opplevd sterk forankring i fagmiljøene er et godt utgangspunkt. Klare planer, gode prosesser og god ledelse for det implementeringsarbeidet er faktorer som vil redusere risiko og styrke gjennomføringsevnen. 7. Prehospitale tjenester STHFs AMK og ambulansetjenester fungerer i dag godt. Overtagelse av virksomheten i Øst Telemark fra Vestre Viken HF er gjennomført på en meget god måte og vurderes å styrke tjenestekvaliteten. Styrking av teknisk standard, kapasitet, kompetanse og arbeidsmetodikk i tråd med øvrig virksomhet vil bidra til en god og forsvarlig tjeneste også etter at akuttmottakene på Rjukan sykehus og Kragerø sykehus er stengt. Styrking av kapasiteten er fem ganger større enn beregnet økt bruk dette vil styrke beredskap og tilgjengelighet til ambulanse selv med færre akuttmottak. 8. Ressursutnyttelse og økonomi Dagens driftsmodell er ikke bærekraftig. STHF har ikke klart å tilpasse kostnadsnivået til ny inntekstmodell og foretaket har i perioden hatt en negativ produktivitetsutvikling. Færre steder med akuttberedskap og døgndrift vil gi grunnlag for reduksjon i antall lønnede årsverk og overføre ressursbruk av passiv beredskap til aktiv inntektsgivende pasientbehandling. Færre driftssteder med utvidet driftstid vil gi bedre ressursutnyttelse av personell, bygg og utstyr. 9. Opprettholdelse av behandlingstilbud i omstillingsperioden Store endringer på Rjukan og Kragerø vil kunne medføre uro og redusert tilbud. For å redusere risiko må det gjennomføres gode omstillingsprosesser. Likeledes må det lages gode realistiske planer for å ivareta kritisk pasientbehandling 16 SKJEMATISK GJENNOMFØRINGSPLAN Side 58 av 58

239 NOTAT Til: Sykehuset i Telemark HF Fra: Wikborg Rein Dato: 7. april 2014 Ansvarlig partner: Ola Haugen Sykehuset Telemark Utviklingsplan Vurdering av kompetanse jf. helseforetaksloven 30 1 INNLEDNING Sykehuset Telemark Helseforetak har ansvaret for spesialhelsetjenester til Telemarks ca innbyggere. Sykehusets styre vedtok et mandat for et prosjekt hvor det skulle lages en utviklingsplan for Bakgrunnen var at dagens driftsmodell med mange desentraliserte behandlingstilbud gir betydelige faglige, kvalitetsmessige og økonomiske utfordringer. Administrerende direktør i Sykehuset Telemark fremla i desember 2013 et høringsdokument for Utviklingsplan Saken er nå på høring og skal legges frem for styret 21. mai Det følger av høringsutkastet at det er Sykehuset Telemarks mål å bevare og videreutvikle et kvalitetsmessig godt og robust akuttsykehustilbud til hele fylkets befolkning. For å oppnå dette er det foreslått endringer i organiseringen av Sykehuset Telemark, herunder endringer i akuttilbudene ved sykehusene i Rjukan og Kragerø. På bakgrunn av kommentarer i enkelte høringsuttalelser er Wikborg Rein bedt om å gjøre en vurdering av styrets kompetanse til å treffe vedtak i saken vurdert opp mot Lov om helseforetak m.m. av nr. 93 ("helseforetaksloven") 30. I det følgende vil vi først gi en redegjørelse for innholdet i helseforetaksloven 30. Deretter vil vi gjøre en konkret vurdering av om styret i Sykehuset Telemark HF har kompetanse til å fatte vedtak i saken, eller om den må forelegges foretaksmøtet jf. helseforetaksloven 30. L_ _V

240 2/7 2 HELSEFORETAKSLOVEN 30 Helseforetaksloven 30 regulerer hvilke saker som skal legges frem for foretaksmøtet i regionalt helseforetak. Bestemmelsen lyder slik: " 30.Saker av vesentlig betydning Foretaksmøtet i regionalt helseforetak treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver. Det samme gjelder vedtak i andre saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger, som: 1. Vedtak som kan endre virksomhetens karakter 2. Vedtak om nedleggelse av sykehus. 3. Omfattende endringer i sykehusstrukturen i helseregionen. 4. Omfattende endringer i tjenestetilbudet. 5. Vedtak om endringer i antallet helseforetak i helseregionen. 6. Vedtak om vesentlige endringer i opptaksområdet for helseforetak." Bestemmelsen begrenser kompetansen til styrene i de regionale helseforetakene. En del viktige saker kan ikke avgjøres av styrene, men må undergis politisk behandling og derfor avgjøres av foretaksmøtet i det regionale helseforetaket. De samme begrensningene gjelder for styrene i underliggende helseforetak og selskaper. 1 Hvorvidt saken må forelegges foretaksmøtet beror på om den enten må antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver, eller om saken må antas å ha prinsipielle sider av betydning eller kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger. Listen med eksempler på hva som kan kvalifisere til saker med prinsipielle sider eller av vesentlig samfunnsmessige virkninger ble tilføyd med virkning fra januar Det fremgår av forarbeidene 2 at eksemplene skulle klargjøre, men ikke endre, det materielle innholdet i bestemmelsen og at listen ikke er ment å være uttømmende. Av lovens forarbeider 3 følger det at: "Bestemmelsen innebærer en begrensning i styrets kompetanse. Den fastsetter at foretaksmøtet fatter vedtak i en del saker. Dette gjelder foruten saker som er av vesentlig betydning for foretakets egen virksomhet, også saker som er av vesentlig betydning for å ivareta politiske målsettinger, og saker av 1 Se Norsk lovkommentar, note 122 til helseforetaksloven, ved Vegard Pettersen 2 Prp. 120 L ( ) 3 Ot.prp. nr. 66( ) s , Kapittel 7 Styrets oppgaver og kompetanse. Rådsorganer, 30 Saker av vesentlig betydning. L_ _V

241 3/7 vesentlig prinsipiell eller samfunnsmessig betydning. Det skal foretas en nærmere regulering av hvilke saker dette gjelder i vedtektene til det enkelte foretak. [ 4 ] Hvilke saker som er av vesentlig betydning, må vurderes konkret i den enkelte sak. Vurderingen vil variere etter hvorledes forholdet mellom eier og foretak er organisert i det enkelte tilfellet, for eksempel hvor detaljerte vedtekter foretaket har. Slike saker kan være salg eller utskilling av større deler av virksomheten, vedtak som vil endre virksomhetens karakter, deltagelse i omfattende samarbeidsvirksomhet som vil påføre foretaket omfattende ansvar, avtaler med tredjemann som får vesentlig betydning for foretaket eller andre større omlegginger av driften. Beslutning om nedleggelse av sykehus kan være et eksempel på vedtak som skal fattes av foretaksmøtet i regionalt helseforetak i henhold til bestemmelsen. Etter bestemmelsens annet ledd er ansvaret for å forelegge saker som angår helseforetak, lagt på det regionale helseforetaket som er eier av helseforetaket. Saken vil dermed bli behandlet i styret i regionalt helseforetak før saken kommer til foretaksmøtet. Denne bestemmelsen avviker fra regelene som gjelder for statsforetak. Begrunnelsen er at foretakene etter lovforslaget ikke utøver næringsvirksomhet, men ivaretar ansvaret for virksomheter innenfor en sektor som er av grunnleggende betydning for velferden i samfunnet. Det er derfor nødvendig at departementet som eier har mer omfattende overordnet tilsyn og kontroll med virksomheten enn det statsforetaksloven legger opp til. Viktigheten av dette kan synliggjøres med at omfattende endringer i sykehusstrukturen i regionene kan ha stor innflytelse på behovsdekningen og hverdagen til mange pasienter og andre brukere. Forslag til slike tiltak bør derfor besluttes av foretaksmøtet i regionalt helseforetak." Bakgrunnen for bestemmelsen er altså å sikre at saker av vesentlig betydning underlegges politisk styring. På den annen side er det klart at dette kun skal gjelde overordnede spørsmål. Av lovkommentaren ved Vegard Pettersen, note 123, fremgår det at: "Et av de sentrale formålene ved foretaksorganiseringen av spesialisthelsetjenesten var å myndiggjøre de utøvende virksomhetene. Ledelse og styring av foretakene skal derfor i utgangspunktet foretas av foretakets ledelse. Overordnede politiske prioriteringer og verdispørsmål skal ligge til foretaksmøtet og den myndigheten som er politisk ansvarlig for den nasjonale helsepolitikken. Dette må tillegges vekt i vurderingen av om styret eller foretaksmøtet har kompetanse til å fatte vedtak i den enkelte sak." Det synes ikke å være gjort noen prinsipiell vurdering av hvilke saker som skal behandles i foretaksmøte, hverken av Helse- og omsorgsdepartementet eller av de regionale helseforetakene. Hvilke saker foretaksmøtet i regionalt helseforetak skal fatte vedtak i etter 30 beror på en konkret vurdering. Nærmere holdepunkter for vurderingen finnes i den praksis som er etablert gjennom fattede vedtak. Denne praksis er noe sprikende. Omorganisering av Helse Nord som medførte endringer i fødselsomsorg og kirurgisk akuttberedskap i Hålogalandssykehuset HF og Helgelandssykehuset HF ble ansett å falle inn under 30 og ble forelagt 4 Dette var tidligere regulert i vedtektene til Helse Sør-Øst RHF 9, men bestemmelsen ble opphevet 7. januar 2014 fordi: "Gjeldende 9 gjentar deler av ordlyden i helseforetaksloven 30 og 31. Bestemmelsen er således overflødig og kan lede til misforståelser." Se Protokoll fra foretaksmøte Helse Sør-Øst av 7. januar 2014 s. 8. L_ _V

242 4/7 foretaksmøtet i Helse Vest gjennomgikk i 2003 akuttfunksjonene i helseregionen med vekt på organiseringen av kirurgi og fødetilbud. Det ble på bakgrunn av dette foreslått endringer som utviklet tjenestetilbudet i tråd med nasjonale føringer. Tiltakene omfattet etablering av en forsterket fødestue ved Lærdal sjukehus og overføring av kirurgiske og indremedisinske tjenester ved Førde sentralsjukehus, avdeling Florø til Førde sentralsjukehus, Lærdal sjukehus og Nordfjord sjukehus. Dette ble behandlet i foretaksmøtet. Samme år endret foretaksmøtet et styrevedtak om at fødeavdelingen ved Sykehuset Innlandet Gjøvik, skulle nedlegges. Videre ble forslag fra styret for Helse Øst RHF om omlegging av fødetilbudet i Oslo-regionen behandlet i foretaksmøtet. Samtidig er det fattet flere vedtak av lignende karakter som ikke er forelagt foretaksmøtet. Eksempler på dette er nedleggelse av Aker Sykehus, som ble vedtatt av styret i Oslo Universitetssykehus i 2010, endringer i sykehusstrukturen i Østfold, hvor det på styremøte i Sykehuset Østfold i desember 2011 ble det vedtatt å flytte hele den somatiske akuttberedskapen i Moss til Fredrikstad, og nedleggelse av akuttmottaket ved Larvik Sykehus som ble vedtatt av styret for Sykehuset i Vestfold HF i Det synes som at saker vedrørende fødetilbud er fremlagt for foretaksmøtet i større grad enn nedleggelse av akuttmottak. Videre er det flere eksempler på saker som ble ansett å falle inn under 30 fra tidlig 2000-tallet, mens de senere saker ble vedtatt av styrene i sykehusene eller helseforetakene uten foreleggelse for foretaksmøtet. Av Stortingsmelding Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) 5 følger det at "Hvilke saker som er av vesentlig betydning, vurderes i den enkelte sak. Eksempler på såkalte 30-saker kan være endringer i fødetilbud og akuttberedskap." Daværende helseminister, Dagfinn Høybråten uttalte i 2002 at: "Etter dette vil vurderingen av om en sak skal forelegges foretaksmøtet særlig ta hensyn til om en nedleggelse fører til omfattende endring i tjenestetilbudet. Dette kan være situasjonen. Det er imidlertid ikke slik at enhver nedleggelse innebærer en vesentlig endring i tjenestetilbudet. Flytting av funksjoner fra et sykehus til et annet slik at endringen i tjenestetilbudet bare er et spørsmål om hvor tjenesten tilbys rent geografisk, kan være et eksempel på dette. Det vil særlig kunne være tilfelle i områder av landet hvor avstandene mellom sykehusene er relativt korte. Slike endringer kan vurderes som en mer effektiv måte å organisere tjenestetilbudet på for befolkningen og har også tidligere vært gjort av den enkelte fylkeskommune." 6 Det må etter dette legges til grunn at nedleggelse av akuttmottak kan falle inn under 30, men ikke nødvendigvis må det. Dette vil bero på en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. 5 Meld. St. 16 ( ) 6 Uttalelsen er gitt som del av svar på skriftlig spørsmål fra Ola D. Gløtvold (Sp), Dokument nr. 15:125 ( ) av og besvart L_ _V

243 5/7 3 KONKRET VURDERING, UTVIKLINGSPLAN Må saken antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver? Det kan hevdes at endringene er av betydning foretakets virksomhet og løsningen av fastsatte målsettinger og oppgaver, det er jo derfor de er foreslått. Det er vanskelig for oss å vurdere Utviklingsplanens nærmere medisinskfaglige virkninger for helse Sør-Østs virksomhet. Det kreves imidlertid at de skal være av vesentlig betydning for foretaket. Listen for når saker må forelegges foretaksstyret er høy, og må være av samme vesentlighetsgrad som eksemplene. Vi har fått opplyst at dagens sykehusstruktur i Telemark er slik at akuttberedskapen i stor grad allerede er tilpasset lokale forhold i opptaksområdet. Kragerø har i dag en svært begrenset indremedisinsk beredskap mens Rjukan har en tilpasset og begrenset akuttberedskap innen ortopedi og indremedisin. De foreslåtte endringene i tilbudet på Rjukan tar hensyn til oppdaterte faglige krav og føringer og er en videreføring av en utvikling som har gått over mange år. De foreslåtte endringer representerer en nødvendig styrking og samordning av tilbudet innen foretakets lokasjoner, for å sikre gode og likeverdige spesialisthelsetjenester også i nær fremtid. På dette grunnlag synes det som om det kan argumenteres for at saken ikke er av en slik vesentlighetsgrad at den faller inn under helseforetaksloven Må saken antas å ha prinsipielle sider av betydning eller kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger? Loven angir seks eksempler på saker som må antas å ha prinsipielle sider av betydning eller kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger: 1. Vedtak som kan endre virksomhetens karakter 2. Vedtak om nedleggelse av sykehus. 3. Omfattende endringer i sykehusstrukturen i helseregionen. 4. Omfattende endringer i tjenestetilbudet. 5. Vedtak om endringer i antallet helseforetak i helseregionen. 6. Vedtak om vesentlige endringer i opptaksområdet for helseforetak. Vi kan ikke se at de foreslåtte endringene faller inn under noen av eksemplene. Etter det vi forstår vil endringene ikke kunne sies å endre virksomhetens karakter. Endringene på Rjukan representerer et forholdsvis lite volum av sykehusets samlede pasientvolum (under 7 %). Sykehuset Telemark representerer videre under 10 % av den samlede aktivitet i foretaksgruppen. Samlet sett er endringene dermed små og kan ikke sies å endre karakteren i Helse Sør-Østs samlede virksomhet. Pasientene vil heller ikke miste rettigheter eller tilbud. Det er her snakk om flytting av funksjoner frasykehusene i Rjukan og Kragerø til sykehusene i nærheten, slik at endringen i tjenestetilbudet bare er et spørsmål om hvor tjenesten tilbys rent geografisk. Advokatfirmaet Lund & Co argumenterer for at Rjukan sykehus i realiteten nedlegges og at sykehuset, som er en del av klinikk Rjukan/Notodden, omfattes av begrepet "sykehus" i helseforetaksloven 30 og at det ikke er avgjørende at Rjukan sykehus formelt er organisert som "klinikk" under Sykehuset L_ _V

244 6/7 Telemark HF. Det er i denne sammenheng vist helse- og omsorgskomiteens innstilling til Nasjonal helse- og omsorgsplan hvor det fremgår at komiteens flertall argumenterte for at lokalsykehus minst skal inneholde døgnbehandling. Dette er etter vår oppfatning ikke avgjørende. Den endelige Nasjonale helse- og omsorgsplanen inneholder intet krav om at lokalsykehusene skal ha for akutt- eller fødetilbud, man må da forholde seg til det. Ettersom det ikke er definert i loven hva et sykehus er, eller hva et sykehus minimum må inneholde, må man her holde seg til ordlyden i 30. Dersom ikke sykehuset skal legges ned, men kun en del av sykehusets virksomhet, kan dette ikke anses å være nedleggelse av sykehuset. Det er flere eksempler på lokalsykehus i Norge som ikke har akuttmottak. Som nevnt representerer endringene kun en liten andel av det samlede pasientvolum og spesialisthelsetjenestetilbudet for øvrig skal opprettholdes og videreutvikles. De strukturendringer som foreslås er ikke av en slik karakter at de kan kalles omfattende i forhold til verken foretaket eller regionens struktur. Pasientene vil i hovedsak opprettholde eller få styrket sine spesialisthelsetilbud. Noen pasienter vil kunne få lengre reisevei til døgntilbud, men samlet sett kan dette ikke regnes som omfattende endringer i tjenestetilbudet verken for foretaket eller regionen. Lengre reisevei vil også i stor grad avhjelpes ved en forbedring av ambulansetjenesten. Det blir ingen endringer i antallet helseforetak i regionen. Utviklingsplanen påvirker heller ikke vesentlig opptaksområdene verken for foretaket eller regionen. Eksemplene er ikke ment å være uttømmende, andre saker kan også anses å ha prinsipielle sider av betydning eller kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger. Dette kan være saker som er av vesentlig betydning for å ivareta politiske målsettinger, saker av stor politisk interesse. At det er politisk interesse for dette i nærområdet kan ikke være tilstrekkelig. Det fremgår imidlertid av Sundvollenplatformen at Regjeringen skal legge frem en "nasjonal helse- og sykehusplan" for Stortinget og at denne skal "omhandle lokalsykehus og den viktige rollen de har for å sikre beredskap for liv og helse i hele landet" 7. Regjeringen vil fremme en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget. Denne skal inneholde en definisjon av ulike typer sykehus og skal omhandle lokalsykehus og den rollen de har for å sikre beredskap for liv og helse i hele landet. Dette kan tale for at saken må anses å være av prinsipiell betydning i dagens politiske situasjon og derfor må behandles på politisk nivå. Etter vår oppfatning kan det ikke legges til grunn at endringene vil kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger. En nedleggelse av alle akuttfunksjoner og sengeposter på Rjukan sykehus og endringer i akuttilbudet på Kragerø sykehus vil ha en viss betydning for brukerne ved at de får lengre reisevei til disse tilbudene, men denne er likevel vesentlig kortere enn avstanden i andre sykehusområder i Helse Sør-Øst. Videre vil det kunne ha en viss betydning for sysselsetting og ressursbruk i området, men dette synes ikke å være av et slikt omfang at det vil være avgjørende her. Slik vi forstår de planlagte endringene mener vi at det kan hevdes at samfunnsmessige og beredskapsmessig konsekvensene av endringene ikke er så store at de krever foreleggelse for foretaksmøtet. 7 Politisk plattform for en regjering utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, 7. oktober 2013, s. 43 L_ _V

245 7/7 3.3 Konklusjon Det kan etter vår oppfatning argumenteres for at saken ikke faller inn under helseforetaksloven 30. Saken gjelder organisering av virksomheten innenfor foretaket og endringene gjøres for å best mulig utøve det samfunnsoppdrag som er beskrevet i det årlige Oppdrags- og bestillerdokument som er gitt til sykehuset i foretaksmøtet av sin eier. Dette må anses å være styring av foretaket innenfor de rammer det er gitt og ikke en sak vedrørende overordnede politiske prioriteringer og verdispørsmål. Endringene er heller ikke av en slik karakter eller et slikt omfang at det må forelegges politisk ledelse. De har ikke store samfunnsmessige eller beredskapsmessige konsekvenser. Brukerne får det samme tilbudet samlet sett, men med noen geografiske endringer. Sett opp mot de nevnte eksempler på saker som er vedtatt uten at de er forelagt foretaksmøtet fra senere tid synes dette også å ligge under sykehusstyrets kompetanse. Det er ikke meningen at helseforetaksloven 30 skal føre til politisk detaljstyring av sykehusene når det gjelder deres organisering, eller når det gjelder arbeidsfordelingen mellom sykehusene. Vi bemerker imidlertid at det er en viss usikkerhet knyttet til denne vurderingen. Det er en skjønnsmessig vurdering og hva som omfattes av helseforetaksloven 30 kan endres over tid. Vurderingen er også i stor grad medisinskfaglig og avhengig av god forståelse av de faktiske konsekvensene av endringene. Det er gode argumenter i begge retninger og praksis og politiske uttalelser på området er ikke entydige. Dersom sykehuset finner at saken ikke omfattes av helseforetaksloven 30, bemerkes det at statsråden uansett av eget tiltak vil kunne beslutte at saken skal tas opp i foretaksmøtet. L_ _V

246 Oppsummering av høringssvarene Noen hovedpunkter i høringssvarene Brukerorganisasjonene støtter planen, og sier at kvalitet er viktigere enn geografisk nærhet til helsetilbudene. Interne og eksterne fagmiljøer gir bred støtte for faglige vurderinger og anbefalt løsning for endringer av det somatisk tjenestetilbudet. Det er mange innspill fra brukere, kommuner og interne fagmiljøer som ikke støtter at det psykiatriske døgntilbudet flyttes fra Seljord til Notodden. Det er mange innspill på behov for et styrket rusbehandlingstilbud, spesielt øyeblikkelig hjelp. 11 av 18 kommuner (representerer mer enn 80 % av Telemarks befolkning) støtter den somatiske delen av planen. Høringssvarene fra Kragerø og Tinn kommuner er fyldige og er begge meget kritiske til anbefalt løsning. Hovedbegrunnelsene er opplevd tap av sentrale samfunnsfunksjoner, arbeidsplasser og trygghet. Begge kommuner ønsker større politisk styring av prosessen og en utsettelse av saken inntil ny sykehusplan er vedtatt av Stortinget. Fra andre enkeltkommuner, arbeidstagerorganisasjoner og politiske partier er det kritiske innspill knyttet til prosess og negative konsekvenser på faktorer som ligger utenfor prosjektets mandat. Høringsinstansene fokuserer på lokale arbeidsplasser, øvrige samfunnseffekter, manglende politisk påvirkning av prosessen, samt ønske om utsatt vedtak til Nasjonal Sykehusplan er vedtatt. Mange høringssvar fra ulike høringsinstanser påpeker risiko vedrørende planens anbefalte gjennomføringstid. Det etterlyses bedre Risiko- og sårbarhets (ROS) analyser, spesielt for nedleggelsen av akuttmottaket på Rjukan sykehus. Oppsummerte tilbakemeldinger fra høringsinstansene 1. Brukerorganisasjoner FFO- Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Fylkeskommunalt eldreråd, Skien Eldreråd. Brukerkompetanseforum i psykiatri, Brukerrådet ved DPS Notodden og Seljord. Somatiske tjenester Funksjonshemmedes Felles Organisasjon har medlemmer i Norge og er landets største paraplyorganisasjon for funksjonshemmede og kronisk syke. Sammen med Fylkeskommunalt eldreråd gir dette en bred brukerstemme. Kvalitet viktigere enn nærhet. Begge organisasjoner støtter planens innhold og gir honnør for ryddig prosess og god brukermedvirkning. Side 1 av 8

247 Psykiatri og rus Både FFO og Brukerkompetanseforum i psykiatri og Brukerrådet ved DPS Notodden og Seljord påpeker behov for styrking av psykiatrien og er imot flytting av DPS senger fra Seljord til Notodden. Andre tilbakemeldinger Luftambulanse; FFO støtter etablering av luftambulansebase i Telemark, og ønsker den lokalisert i Skien. 2. Fagmiljøer internt på Sykehuset Telemark Fagansvarlige overleger blod, kreft og palliasjon, Fagansvarlige overleger indremedisin Medisinsk klinikk, Legegruppen rehabilitering og fysikalsk medisin, Anestesilegene i Kirurgisk Klinikk, Sentrale aktører i Brystsenter, Barn og Ungdomsklinikken, Nevrologiske leger i Skien, Fagområdene kirurgi, ortopedi, gynekologi, anestesi og indremedisin på Notodden, Fagansvarlige overleger indremedisin Skien, Legegruppen fysikalsk medisin, Legegruppen innen rehabilitering og fysikalsk medisin, Felles spesialistforum for spesialistene i psykiatri og psykologi i ved Sykehuset Telemark, Leger Rjukan sykehus. Somatiske tjenester Bred faglig støtte til planen, samling av fagmiljøer på færre lokasjoner vil gi bedre helsetilbud. Fagenes behov vurderes godt ivaretatt. Flere påpeker at det vil bli krevende å betjene desentraliserte poliklinikker. Legene på Rjukan (2 overleger og 6 turnusleger) støtter ikke planen. Psykiatri og rus Felles spesialistforum for spesialistene i psykiatri og psykologi i ved Sykehuset Telemark støtter ikke flytting av DPS senger fra Seljord til Notodden. Andre tilbakemeldinger Arealer og fasiliteter; Mange peker på at det er vært viktig at fagmiljøene blir involvert i utviklingen av bygg og infrastruktur for nye løsninger og at tilstrekkelige kapasiteter opprettes. Løsninger; Viktig å tenke mulige nye organiseringer av tjenester; bevegelsesklinikk, brystsenter, kreftklinikk, samt tett samhandling med kommunene. Tidsplan; Tidsplanen må være realistisk, det vil ta tid å gjennomføre hele planen. Ambulansetjeneste; støtte til at tjenesten styrkes helst med luftambulanse Klinikker, seksjoner, enheter og ansattgrupperinger Barn og Ungdomsklinikken, Dialyseavdelingen, Tilsatte ved Seljord DPS, Barne og ungdomspsykiatrisk seksjon, Dagsykehuset Porsgrunn, Fertilitetsklinikken, Ansatte Rjukan sykehus, DPS Notodden(Kollsete), Ansatte DPS Notodden, Seljord DPS, Ansatte ved Kragerø sykehus Side 2 av 8

248 Somatiske tjenester BUK, Dialyseavdelingen, Dagsykehuset Porsgrunn støtter planen. Ansatte ved Kragerø og på Rjukan er sterkt imot planen og stiller spørsmål ved faglige krav, synes prosessen har vært dårlig, og mener dagens tilbud kan videreføres. Psykiatri og rus DPS Notodden og DPS Notodden ved Kollsete støtter planen om flytting av DPS senger fra Seljord til Notodden. Seljord DPS ønsker ikke å flytte sengene til Notodden (heller samle alle i Seljord), og anbefaler ny organisering av hele psykiatri- og rusaktiviteten i STHF. BUK ønsker alle rus og psykiatritjenester til barn samlet i BUK/BUPS. Andre tilbakemeldinger Arealer og fasiliteter; Klinikker og seksjoner må involveres i dimensjonering og utvikling av bygg, infrastruktur og utstyr for nye løsninger. Fokus på pasientservice, pasientflyt og effektiv arbeidsflyt. Løsninger; Viktig å tenke mulige nye organiseringer av tjenestetilbudet; bevegelsesklinikk, brystsenter, kreftklinikk, ++ Tidsplan; Tidsplanen må være realistisk, det vil ta lenger tid enn skissert for å gjennomføre hele planen Ambulansetjeneste; støtte til at tjenesten styrkes helst med luftambulanse. 3. Fagmiljøer eksternt - Fastleger, legeforeningen, NSF og andre fagmiljøer Den Norske Legeforening(DNL)- Telemark Legeforening, Kommuneoverlegen i Notodden og Hjartdal, fastlegene i Skien, DNL Yngre legers forening og overlegeforeningen Notodden, DNL Allmennlegeutvalget i Kragerø, DNL Drangedal, Norsk Sykepleierforbund Telemark. Norsk psykologforening, Psykisk helse Vinje og Tokke innspill kun på rus og psykiatridelen av planen. Somatiske tjenester Støtte til planen, faglige krav og styrking av to akuttsykehus/døgnsykehus i Telemark. Fastleger og allmennleger fokuserer på kravene til robuste tjenester og faglig kvalitet både akutt og elektivt. Ønske om samling av kapasitet og kompetanse i færre legevakter påpekes. Viktig med gode polikliniske tilbud inklusiv laboratoriet og røntgen i Kragerø/Rjukan. Legeforeningene er opptatt av gode utdanningsforhold og stabil bemanning, samt tilstrekkelig kapasitet både for bemanning og utstyr. Sykepleierforbundet peker på behovet for sterke, robuste og veletablerte fagmiljøer. Psykiatri og rus Begge de aktuelle fagmiljøer mener DPS senger i Seljord må opprettholdes. Sykepleierforbundet stiller spørsmål om flytting av DPS senger er riktig. Side 3 av 8

249 Behov for styrking av tilbudet til ø-hjelp ruspasienter generelt og i samarbeid med Borgestad/kommunene påpekes av flere. Andre tilbakemeldinger Tidsplan; Viktig at det legges en realistisk tidsplan og at nødvendige kapasiteter er på plass. Ambulansetjeneste; Styrket ambulansetjeneste er viktig herunder etablering av luftambulansebase. 4. Kommuner og Telemark Fylkeskommune Alle 18 kommuner i Telemark; Fyresdal, Tinn, Seljord, Nome, Notodden, Kviteseid, Kragerø, Sauherad, Skien, Drangedal, Bamble, Nissedal, Porsgrunn, Siljan, Bø, Tokke, Vinje og Hjartdal har sendt svar. Fylkeskommunen i Telemark og Kongsberg Kommune i Buskerud har også sendt svar. Alle kommunene synes å ha gjennomført en bred høringsprosess der saken er behandlet i relevante råd og utvalg og der til sist kommunestyret har fattet vedtak. I en del kommuner er det synlig i sakspapirene at fagmiljøenes/rådmannens innstilling har blitt endret i den avsluttende politiske behandlingen. Somatiske tjenester 11 av 18 kommuner i Telemark støtter anbefalt løsning i Utviklingsplanen. 4 kommuner samt Fylkeskommunen gir i saksdokumenter fra fagavdelinger og administrasjon støtte til planen, men vedtak etter politisk behandling er at videre arbeid bør avventes til nasjonal sykehusplan er vedtatt. 3 kommuner (Tinn, Kragerø og Vinje) er klart imot planens innhold når det gjelder endring av tjenestetilbudet i Kragerø og på Rjukan. Tinn og Kragerø kommuner er svært kritiske til både prosess, faglige vurderinger og anbefalt løsning og de samfunnsmessige konsekvenser planen vil ha for de aktuelle kommunene og mener paragraf 30 må anvendes. Tinn påpeker beredskapsmessige utfordringer. Psykiatri og rus 12 av 18 kommuner, samt Fylkeskommunen gir uttrykk for at flytting av senger fra DPS Seljord til Notodden ikke er ønskelig. Det er spesielt et sterkt krav om å opprettholde sengene i Seljord fra alle kommuner i midt og vest-telemark. De fleste kommuner poengterer at pasientgruppene rus og psykiatri ikke må få redusert tilbud, og at samhandlingen med kommunene om et godt tilbud på tvers av forvaltningsnivåene er svært viktig. Ø-hjelp rus må styrkes. Andre tilbakemeldinger Samhandling; Det påpekes fra mange kommuner at endringer i sykehusets tilbud ikke må gjennomføres før kommunene har på plass alternative kommunale tilbud, og at gjennomføringen av planen må skje i tett samarbeid med kommunene. Gjennomføringstid; Det påpekes fra mange kommuner at tidsplanen som er skissert i anbefalt løsning er for knapp og vurdert som urealsistisk. Side 4 av 8

250 Luftambulanse; Det er bred støtte for styrking av ambulansetjenesten og etablering av luftambulansebase i Telemark. Lokaliseringen av en luftambulansebase er det uenighet om, spesielt fremkommer det krav/ønske om lokalisering i Vest Telemark fra kommunene i øvre del av fylket. 5. Fylkesmannen i Telemark Fylkesmannen (herunder Fylkeslegen) i Telemark fokuserte i sitt høringssvar datert ikke på utviklingsplanens faglige innhold, men på at saken reiser en rekke viktige spørsmål av både generell politisk, helsepolitisk og helsefaglig natur. Fylkesmannen finner det ikke riktig å gå inn i disse vurderingene på nåværende tidspunkt. Fylkesmannen mener Sykehuset Telemark bør stille det videre planarbeidet i bero inntil sommeren/høsten 2015, i håp om at den nasjonale sykehusplanen da vil være behandlet av Stortinget. I et tilleggsnotat datert presiseres det fra Fylkesmann Kari Nordheim-Larsen at det fra regjeringens side ikke er gitt noen signaler om at arbeidet med Utviklingsplanen ikke skal fortsette i samsvar med oppdragsdokumentet som Helse Sør-Øst har fått. 6. Samarbeidende virksomheter Sykehuset Vestfold (SiV) Uttalelse fra styret i SiV: Telemark og Vestfold utgjør i dag et sykehusområde, og de to helseforetakene skal gi befolkningen i de to fylkene et godt og tilstrekkelig tilbud. De to sykehusene skal kunne gi et tilbud til inntil 90 % av pasientene. De to helseforetakene utgjør to selvstendige allsidige akuttsykehus. STHF, SiV og PiV (Psykiatrien i Vestfold)utarbeidet i 2011 på oppdrag fra Helse Sør-Øst en felles områdeplan for investeringer som ble enstemmig vedtatt i alle tre styrene. Områdeplanen vektla særlig investeringsbehovene i sykehusområdet, men tok ikke stilling til sykehusstrukturen i Telemark fordi partene var enige om at det var STHF sin sak. Forslaget til utviklingsplan for Sykehuset Telemark de 4 utredede alternativene er ikke er i strid med felles områdeplan. Den endrer ikke kapasitet og tilbud i Telemark på en slik måte at det får betydning for SiV eller for områdesamarbeidet. Områdeplanen la til grunn at HF-ene på dette grunnlag sammen skal identifisere områder der det skal samarbeides tettere. Herunder å vurdere om det er grunnlag for å utvikle spesielle tjenester på ett av sykehusene i Tønsberg eller Skien, og vurdere om kreftsatsingen i sykehusområdet er best tjent med å utvikle en felles stråleenhet eller kreftsenter ett sted i sykehusområdet. I årene som er gått siden planen ble vedtatt, er det skjedd lite av nytt områdesamarbeid. Sykehuset i Vestfold har avklart med Sykehuset Telemark at denne type temaer avventes til Sykehuset Telemark har behandlet Utviklingsplanen. Sykehuset i Vestfold ser behov for å utvikle samarbeidet med Sykehuset Telemark, og vil fortsette dialogen på områder hvor dette er hensiktsmessig når vedtak om Utviklingsplanen er fattet. Borgestadklinikken (Blå Kors) Kun tilbakemelding på ø-hjelp rus. Dagens løsning fungerer ikke etter intensjonen og mange pasienter får et for dårlig tilbud som i enkelte tilfeller gir potensiell fare for liv og helse. Side 5 av 8

251 Mener at ø-hjelp rus tilbudet bør legges til Borgestadklinikken og at tjenesten kan tilbys gjennom et formalisert samarbeid med både somatisk og psykiatrisk seksjon ved Sykehuset Telemark. Det anses som en hastesak å få på plass et fungerende tilbud. Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Tilbakemeldingen gjelder kun Arbeidsmedisin. STAMI støtter på det sterkeste planen om å videreutvikle Arbeidsmedisin som et delregionalt tilbud. Høyskolen i Telemark (HiT) Planen nevner i liten grad sykehusets ansvar for utdanning av helsepersonell. Planen styrker grunnlaget for utdanning og forskning. Rehabiliteringssenteret i Rauland (AIR) Vurderinger og analyser fra kommuneoverlegen i Vinje støttes. Somatikk Bortfall av sengeplasser på Rjukan vil gi lengre reiseveg, noe som er en tilleggsbelastning for en akutt syk pasient, men vil ikke ha medisinsk betydning. For noen pasienter med hjerneslag vil økt reisetid kunne bety at behandlingen ikke får like god effekt. Psykiatri Flytting av DPS senger fra Seljord vil gi økt reiseveg. Medisinsk har dette ingen betydning, og det vil først og fremst være en belastning i starten inntil man er kjent med den nye sykehusavdelinga. 7. Fagorganisasjoner og politiske partier Telemark SV, Fagforbundet Rjukan(HTV Kjelfrid Neset), Telemark Senterparti, Fellesorganisasjonen i Telemark, Telemark Arbeiderparti, Fagforbundet Notodden, Rødt Kragerø, LO Kragerø, Delta Region 5, LO i Telemark, Fagforbundet Telemark, Telemark KrF, Rødt i Telemark. Det er mange av høringssvarene som synes koordinert mellom fagorganisasjonene og de politiske partiene ved at teksten er delvis lik. Høringssvarene viser at det politisk er krevende å skape enighet på tvers av fylket om gode felles løsninger for fremtidig lokalisering av sykehustjenester. Politikere/tillitsvalgte i ulike partier har stemt for støtte til planen i sine respektive kommunestyrer, men stemt imot støtte til planen i fylkesting og fylkesdekkende organer for øvrig. FrP og Høyre har ikke gitt høringssvar på fylkesnivå. Somatiske tjenester Få konkrete tilbakemeldinger på planens faglige innhold. De fleste støtter ikke planen og ønsker ingen endringer vil opprettholde dagens modell. KrF støtter planen og begrunnelsen for endringene. Flere mener det stilles for strenge krav til kompetanse for å gi lokale tilbud. Telemark Arbeiderparti støtter samlokalisering av Porsgrunn og Skien, og støtter Skien som fullverdig akuttsykehus, men støtter ikke øvrige foreslåtte endringer. Psykiatri og rus. Fellesorganisasjonen mener flytting av senger fra Seljord er en rasering av tjenesten. Mange er imot flytting av DPS senger fra Seljord til Notodden. Side 6 av 8

252 Andre tilbakemeldinger Politisk påvirkning; Mange ber om at det videre arbeidet avventes/stanses til ny sykehusplan er vedtatt av Stortinget- helseministeren må gripe inn og stanse det videre arbeidet med planen. Opposisjonspartiene vektlegger at regjerningen må sørge for at STHF får bedre driftsbetingelser slik at endringer i tråd med planen kan unngås. LO og Fagforbundet i Telemark mener planen er i strid med paragraf 30 og må stanses ønsker ny prosess basert på samfunnsøkonomi, distriktspolitikk og arbeidsplasser i distriktene. Ambulansetjeneste; Bred støtte til styrking av ambulansetjenesten og luftambulansebase, men ingen partier/organisasjoner tar stilling til hvor den bør lokaliseres. 8. Sykehusaksjoner og interessegrupper og enkeltpersoner Sykehusaksjonen på Notodden støtter planen og strategien om å sentralisere det man må, og desentralisere det man kan. Ser Notodden som et viktig fremtidig akuttilbud, eventuelt på veien mot Oslo for de alvorlig syke pasientene. Er bekymret for flytting av DPS senger fra Seljord til Notodden fordi det vil kunne legge press på et velfungerende tilbud på Notodden i dag. Påpeker behovet for konsekvensvurderinger og tid til gjennomføring. Rjukan Sykehus venner støtter ikke planen. Mener Vestre Viken Helseforetak vil gi bedre tilbud til Tinns befolkning dersom anbefalingen følges. Mener planen strider mot regjeringsplattformen og krever arbeidet stanset inntil ny sykehusplan er vedtatt. Kragerø Sykehus venner synes planen for videre drift av Kragerø sykehus er helt uakseptabel. Synes det ser ut til fokuset er på innsparinger og kostnadskutt. Mener Kragerø sykehus må bestå med minimum 20 sengeplasser og opprettholdelse av et fullverdig lokalsykehus med eget lokalt styre for å samordne aktiviteten mellom kommune og spesialisttjeneste. Øivind Moen (Sannidal) støtter ikke planen og savner kriterier for hvordan pårørende og pasientens velbefinnende påvirkes. Har gjort en mini-vurdering som konkluderer med at nedleggelse av sengene i Kragerø vil påføre pårørende og syke store økonomiske ekstrabelastninger ved lengre veg til sykehus. Jan Ivar Heinich Johannesen støtter ikke planen, ønsker styrket tilbud til funksjonshemmede og opprettholdelse av dagens sengepost i Kragerø. Mener kvaliteten på dagens sengeposter i Skien ikke er tilfredsstillende. Arve, Siv Anita, Jørn og Åshild Langeland støtter ikke planen. Ønsker primært at alle sykehusene i fylket ble styrket. Mener høringsdokumentet er basert på sviktende datamateriale, manglende konsekvensanalyser og dårlig prosess. Bjørg Kaasa (ansatt Rjukan) støtter ikke planen. Den vil medføre utrygghet og dårligere tilgjengelighet. Rjukan sykehus må bestå med akuttmottak og sengeposter. Side 7 av 8

253 9. Andre høringsinstanser Vest-Telemark rådet. Støtter ikke flytting av senger fra DPS Seljord til Notodden og ønsker videreført brukerstyrt sengepost Seljord der pasientene kan legge seg inn selv. Støtter planen om styrking av ambulansetjenesten inklusiv etablering av luftambulansebase. Tilrår at en base legges til øvre Telemark. Stiftelsen Norsk Luftambulanse SNLA støtter Sykehuset Telemark HF i vurderingen som legges fram som anbefaling i høringsdokumentet, der det er beskrevet i punkt 10.4 at det bør etableres en ny legehelikopterbase i Telemark. Nøyaktig lokalisering av basen må skje etter en helhetsvurdering i forbindelse med de øvrige hensyn som omtales i Utviklingsplanen. I tillegg til store avstander er det to andre grunner til at Telemark trenger helikopterbase: økende samtidskonflikter ved nærmeste baser og forventet befolkningsvekst indikerer en tydelig økning i oppdragsmengden framover. Dagens basestruktur garanterer ikke et tilfredsstillende akuttmedisinsk tilbud for hele befolkningen i fylket. Målet til Sykehuset Telemark HF bør være at luftambulansetjenesten når fram til alvorlig syke og skadde pasienter innen minutter. Side 8 av 8

254 Versjon 7, UTVIKLINGSPLAN - ANALYSE PASIENTDATA I ØVRE TELEMARK ARBEIDSGRUPPEDOKUMENT Arbeidsgruppe: Pasientanalyse Hanne Thürmer, prosjektleder Oddvar Øygarden, overlege Rjukan sykehus Sjur Ohren, Kommuneoverlege i Tinn Kjellfrid Neset, tillitsvalgt Rjukan Grith Pettersen, avd leder med Rjukan Anette Glosimot Mathisen, (avd leder kir Rjukan) Berit Unhammer, sekskjonsleder Rjukan Stein Dahler, klinikkoverlege, referanseperson* Peter Linné, anestesilege Rjukan og Ängelholm, ressurs møte 2* Ola Tingby/Bengt Eriksson/Edgar Bjørnset, referansepersoner* Anja Hartvigsen, økonomiavdelingen, ressurs på tallmateriale og data* Lars Eriksen, kommuneoverlege i Tokke, referanseperson* Øystein Øgaard, kommuneoverlege i Vinje, referanseperson* * Personer merket med * har bidratt eller hatt anledning til å bidra til rapporten og arbeidet som ressurspersoner, ikke som medlemmer av selve arbeidsgruppen. Det er personene uten * som er avsendere av dette arbeidet. Oppsummering hovedmomenter fra arbeidet Opptaksområdet kan vurderes på ulike måter men er ca for Rjukan og på Notodden basert på akutt indremedisin. Turister utgjør 11,9 % av antall Øhj pasienter på Rjukan, 6,6 % på Notodden, 8,2 % i Skien og 3,3 % i Kragerø. Ortopedi Øhj (skader) skiller seg ut med større volum og større andel blant turister enn folketallet skulle tilsi på Rjukan sykehus. Tinn legevakt vil få en stor utfordring uten tilgang på akutt radiologi og ortopedisk kompetanse. Dette bør et oppfølgingsprosjekt se nærmere på. Hjerneslag med behov for trombolyse er avhengig av kortest mulig tid fra symptomer til behandling. Pasientforløp for slike pasienter i Tinn kommune bør ha tilgang til en lokal CT-mulighet og indremedisinsk/radiologisk kompetanse. Dette bør et oppfølgingsprosjekt se nærmere på. Det er vanskelig å skille legevakt og lokalsykehusoppgaver i Tinn fra hverandre. Et oppfølgingsprosjekt bør gå gjennom oppgavedeling mellom legevakt/ allmenmedisin og sykehus/spesialistmedisin. Her vil det være naturlig å hente inn kompetanse fra flere aktører, bl.a. helsedirektorat og andre kommuner på samme størrelse som Tinn. Akuttfunksjonen i ny modell er helt avhengig av kompetanse, kapasitet, utstyr og tilgjengelighet til prehospitale tjenester. Transport av bl.a. akuttpasienter med respirasjonsproblemer oppleves som problematisk i dag, og vil kreve investering i utstyr og kompetanse i ambulansene. Ett oppfølgingsprosjekt er avgjørende for å kartlegge utfordringer i ny modell. En ekstra utfordring er at Vestre Viken fram til 1. april 2014 har vært ansvarlig for prehospitale tjenester i Tinn, Hjartdal og Notodden. Kompetansekrav og systemer er ulike i Vestre Viken og SiV/STHF, og det vil sannsynligvis ta tid å harmonisere internt i SiV/STHF etter fusjonen. Endringer av praksis og kompetanse vil ta tid. En overgang til ny modell må planlegges godt og involvere alle berørte parter for å sikre pasienter og pårørende.

255 Del 1 opptaksområder, pasientgrunnlag. Ulike fag krever ulike størrelser på opptaksområder, og dette reflekteres i organisering av spesialisthelsetjenesten i lokalsykehus, sentralsykehus og regionsykehus. Over tid har ulike beregningsmåter for opptaksområder for lokalsykehus vært brukt, fra å tilordne kommuner 100% til ett lokalsykehus til å fordele kommunene etter ulike prosentsatser for ulike fag. Telemark fylke hadde ca innbyggere i Det er små endringer i folketall, litt økning i store og litt nedgang i små kommuner. Innleggelsesrate/innbygger basert på alle innleggelser i STHFs driftsteder. Nissedal/Fyresdal har innleggelser i Sørlandet sykehus som ikke synes i denne tabellen. Kommune Øhj innleggelse /1000 innbyggere Inbyggere 2013 SSB folketall 0805 Porsgrunn 138, Skien 149, Notodden 173, Siljan 125, Bamble 131, Kragerø 160, Drangedal 149, Nome 158, Bø (Telem.) 140, Sauherad 145, Tinn 190, Hjartdal 131, Seljord 176, Kviteseid 161, Nissedal* (bruker Sørlandet sh) 30, Fyresdal* (bruker Sørlandet sh) 40, Tokke 169, Vinje 126, Totalt 147, Opptaksområde kan beregnes enkelt, alle Øhj innleggelser i Telemark fordeles prosentvis på hvert driftsted. Mer sofistikerte modeller kan tilordne ulike fag med ulik vekt. I denne tabllen gjøres det enkelt ved å finne andelen hvert sykehus har av Øhj på et folketall på Lokalsykehus opptaksområde antall Basert på Kirurgi ØHj Basert på Ortopedi Øhj Basert på medisin Øhj Basert på all Øhj Rjukan Notodden Skien Kragerø sykehus Basert på denne modellen og akutt indremedisin som basis, estimeres et opptaksområde for Rjukan sykehus på pasienter, Notodden 31000, Skien og Kragerø

256 Lokalsykehus opptaksområde Prosent av total Basert på Kirurgi ØHj Basert på Ortopedi Øhj 3 Basert på medisin Øhj Basert på all Øhj Rjukan 2,1 % 14,3 % 8,0 % 5,4 % Notodden 23,2 % 11,4 % 18,1 % 13,9 % Skien 74,7 % 74,3 % 67,0 % 77,0 % Kragerø sykehus 0,0 % 0,0 % 7,0 % 3,7 % 100% 100% 100% 100% Det er tydelig at Rjukan har en større oppgave innen akutt ortopedi enn innen andre akuttfunksjoner. Akutt indremedisin er ofte brukt som kjennemerke for lokalsykehusfunksjonen, og det fagområdet som dominerer i antall når det gjelder akutte innleggelser blant lokal befolkning. Sykehusene har også ansvar for å gi nødvendige spesialisthelsetjenester til alle som søker akutt hjelp, også de som ikke bor i Telemark eller Norge. Sykehus i områder med mange turister kan få en stor andel pasienter på denne måten. På Rjukan er 11,9 % av all Øhj turister. Innlagte med bostedsfylke utenfor Telemark Kirurgi ØHj turister antall Øhj innl Ortopedi Øhj turister antall Øhj innl Medisin Øhj turister antall Øhj innl all Øhj* turister (flere fag) Rjukan (11,9%) Notodden (6,6%) Skien (8,8%) Kragerø sykehus (3,3%) Innlagte turister (8,0%) Opptaksområde basert på summen av Telemarks befolkning og et tillegg for turistenes bruk av sykehuset. Sum(egne+turister)/egne* Lokalsykehus og turistsykehus Basert på Kirurg ØHj + Basert på Ortopedi Øhj+ Basert på medisin Øhj+ Basert på all Øhj+ turister turister turister turister Rjukan Notodden Skien Kragerø sykehus Telemark totalt, ekstra med turister Alle sykehusene betjener turister, men igjen er det ortopediske akuttsituasjoner på Rjukan som øker mest når turistene tas med i modellen. Telemark er en turistdestinasjon både sommer (kysten) og høst/vinter (fjellet). Stort sett er turister friskere enn lokalbefolkning, men bruker spesialisthelsetjenesten i akuttsituasjoner. Alle sykehusene i Telemark har Øhj-pasienter med bosted utenfor Telemark. Opptaksområde kan estimeres med et turisttillegg, dette er basert på øhj-forbruk Ortopedi/kirurgi på Rjukan har 84 Øhj ortopediske turistinnleggelser i 2013, dvs ca 30% ekstra Øhj kirurgi og ortopedi. Helseforetaket har et sørge for ansvar og en plikt til å gi nødvendig spesialisthelsetjeneste til alle som oppholder seg i regionen. Det betyr en plikt til å yte et nødvendig tilbud til turister på samme måte som for fast bosatte. Det kan argumenteres for at opptaksområde basert på Øhjinnleggelser må korrigeres for forbruksrater, dvs at kommuner med høy innleggelsesfrekvens teller mindre enn kommuner med lav innleggelsesfrekvens. Dette kan/bør gjøres kommune for kommune basert på den enkelte kommunens fordeling mellom lokalsykehusene. En enkel betraktning er at innleggelsesraten i Telemark totalt er 147,7 Øhj/1000 innbyggere. Tinn har Øhj innleggelsesrate 190,5/1000 innbyggere, Notodden 173,8 Øhj innleggelser/1000 innbyggere. Dette er henholdsvis 130% og 117% av Telemarks innleggelsesrate. Det kan være at befolkningens sammensetning tilsier så høy andel innleggelser, men det kan også være basert på

257 etablert praksis. Flere faktorer som nevnt i denne rapporten vil kunne innvirke på behov for og bruk av helsetjenester; avstand og etablert praksis er kun noen av disse faktorene. En endring i tilbud og lokalisering av tilbud vil derfor ikke nødvendigvis føre til utjevning av forbruket per 1000 innbyggere i geografisk sammenlignbare områder. Tid fra endring av tilbud iverksettes til etablert praksis endres vil kunne være lang. For Tinn kommune tilsier flere faktorer et høyere forbruk av sykehustjenester enn gjennomsnittskommunen. Tinn kommune har en høyere andel eldre, den ventete andel over 80 år i 2020 er 5,5% mot en tilsvarende ventet andel i Norge på 4,1% (Folkehelsehinstituttet, FHI). Tinn kommune ventes å ligge høyere enn både Telemark fylke og landsgjennomsnittet. Tinn kommune har også sosiale skjevheter som gir en høyere ventet behov for sykehustjenester med blant annet høy andel uføretrygdede, flere barn av enslige forsørgere og lavere andel med høyere utdanning (FHI). Kommunen har signifikant lavere forventet levealder enn landsgjennomsnittet og lavere enn fylkesgjennomsnittet (FHI). Tall for sykelighet og forbruk av spesialisthelsetjeneste er høyere i kommunen enn landsgjennomsnittet. Tall for sykelighet henger godt sammen med dødelighet, noe som kan indikere en generell høyere sykelighet i kommunen (direkte info fra FHI på konkret forespørsel). Kort avstand til sykehus medfører høyere bruk av sykehustjenester, samtidig viser forskning at økende avstand til sykehus medfører økende dødelighet ved en del akutte tilfeller. Hvorvidt, og i hvilke grad, andre faktorer som etablert praksis, tilgang til sykehustjenester osv medfører en økt forbruk av sykehustjenester utover forventet sykelighet er vanskelig å beregne sikkert. Det er til en viss grad divergerende synspunkt rundt sammenheng mellom befolkningssammensetning, sykelighet og behov og forbruk av sykehustjenester. Det er også divergerende synspunkt rundt hva som er riktig bruk av sykehustjenester. Det er sannsynlig at andre faktorer enn sykelighet i dag medvirker til høyere forbruk av sykehustjenester enn landsgjennomsnittet. Tinn komune er likevel sikker på at befolkningssammensetningen medfører økt forbruk av spesialisthelsetjenester. Tabellen viser aldersfordeling, litt finfordelt i de høyeste og laveste gruppene mens alder er slått sammen i en stor gruppe. Den viser at Tinn og Notodden har en større andel av befolkningen over 80 år enn Grenland og totalfordelingen. Aldersfordeling i % av alle Porsgrunn Skien Notodden Tinn Tokke Vinje totalt ,1 % 11,4 % 10,6 % 10,0 % 10,2 % 10,7 % 11,0 % 10 til 20 12,3 % 12,9 % 12,1 % 12,2 % 13,1 % 12,9 % 12,6 % ,2 % 52,5 % 51,3 % 49,4 % 48,6 % 51,2 % 51,7 % ,7 % 12,0 % 11,8 % 14,2 % 12,8 % 12,2 % 12,5 % ,8 % 6,5 % 7,4 % 7,0 % 8,2 % 8,0 % 6,9 % ,4 % 2,3 % 3,2 % 3,0 % 3,0 % 2,4 % 2,5 % ,7 % 1,6 % 2,2 % 2,5 % 2,7 % 1,8 % 1,8 % ,8 % 0,8 % 1,1 % 1,4 % 0,8 % 0,6 % 0,8 % 95+ 0,1 % 0,2 % 0,2 % 0,4 % 0,5 % 0,2 % 0,2 % Dette gir grunnlag for å sammenlikne innleggelsestall i aldersgrupper med antall i aldersgruppen. Innleggelser/1000 innbyggere viser variasjoner innen samme aldersgruppe. Når vi kommer til de riktig gamle, over 95 år, er innleggelsesraten høy i Grenland. For åringer er innleggelsesraten høy både på Notodden og Tinn. 4

258 Innleggelse per 1000 innbyggere Grenland mm Notodden Tinn Tokke Vinje Totalt 0-10 år år år år år år år år Totalt Det er små tall i noen av kommunene og aldersgruppene, tallene svinger på grunn av dette. Det er likevel en tendens til høyere innleggelsesrater fra 60 år og oppover, ikke spesielt slik at de eldste dominerer bildet. Dagens legevakt i Tinn kommune er lokalisert ved Rjukan sykehus. Legevakt og sykehus kan ikke skilles i ambulansestatistikk. Legevakten har over tid tilpasset seg at lokalsykehuset er akuttbasen, og dette kan ikke fjernes uten i god tid til å bygge opp kompetanse og utstyr. Primærhelsetjenesten med fastleger og legevakt gir i dag et vanlig allmennmedisinsk tilbud til befolkningen. Man regner dette som sammenlignbart med de oppgaver som utføres innen allmennmedisinen i landet for øvrig. Tilbud som ellers i landet tradisjonelt hører inn under spesialisthelsetjenesten, slik som f.eks. bruddbehandling og komplisert utredning, utføres av sykehuset. Kommunens leger har i dag ingen kompetanse eller kapasitet til å utføre tradisjonell sykehusbehandling. Kommunen er en distriktskommune og har stor utfordringer med å dekke legevakt med egnet personell. Det er få leger i vaktordningen og høy gjennomsnittsalder blant ansatte leger. Kommunen er derfor avhengig av ekstern tilskudd av legeressurs. De eksterne leger som kommunen benytter til legevakt har stort sett erfaring innenfor allmennmedisin og har ikke i dag forutsigbar kompetanse innenfor sykehusmedisin. Kommunen ser det derfor nå som vanskelig å kunne etablere en døgnbemannet vaktordning som kan dekke funksjoner utover det i et nasjonalt perspektiv er å anse som tradisjonell allmennmedisin og legevakt. Legevaktslege i Tinn, Tokke og Vinje er i dag organisert med hjemmevakt etter vanlig kontortid. Legevaktslege vil oppholde seg spredt rundt i kommunen og alle legevaktene har stort geografisk distrikt. Utrykningstid for legevaktslege vil derfor i mange tilfeller være lang og legevaktslege kan derfor ikke sees på som en forutsigbar first responder da dette er en oppgave som ambulansetjenesten bør og må være dimensjonert for. En evt. endring i tilbud og organisering av primærhelsetjeneste og legevakt i kommunen må inngå i en langsiktig plan for ressurser, kompetanse og rekruttering. Dette arbeidet bør gjøres i samråd med ekstern kompetanse på oppgavedeling mellom legevakt, allmennmedisin og spesialisthelsetjenester, og vil måtte ta noe tid. 5

259 Del 2 spesifikke diagnoser Diagnoser som er av spesiell interesse er de som krever rask diagnostikk og riktig behandling på spesialistnivå. Tabellen viser avdelingsopphold, dette er tilnærmet likt antall sykehusopphold øhj Innlagt på lokalsykehus 2013, alle bostedsfylker/land, avdelingsopphold Diagnose Antall Øhjinnleggelser Rjukan Notodden Skien Kragerø Infeksjon ACS akutte koronarsyndrom Hjerneslag/TIA Pneumoni KOLS Skade/Ulykke Resten akutt Totalt antall akuttinnleggelser ,7% ,0% ,7% 948 3,5% % Slagpasienter Slagpasienter er en spesiell utfordring pga mulighet for trombolyse innenfor et snevert tidsvindu, helst innen 4,5 timer fra symptomstart. Før trombolyse må blødning etter gjeldende retningslinjer utelukkes, og helst skal man påvise en relevant trombe i precerebrale eller cerebrale arterier. Det krever døgnbemannet CT-maskin med høy resolusjon og kompetent radiograf. På Rjukan var det i 2013 akutt innlagt 64 pasienter med TIA/hjerneslag som utskrivningsdiagnose, i tillegg er det noen innleggelser med synkope og kramper som i starten utredes på samme måte som hjerneslagpasienter. De fleste pasienter kommer for sent til sykehus, tidsvinduet for trombolyse har passert før de kontakter spesialisthelsetjenesten. Av de 64 pasientene på Rjukan sykehus var 57 bosatt i Telemark. 21 fikk diagnosen TIA ved utskrivning, 43 hjerneslag. I 2013 fikk 3 pasienter trombolyse, dette er etterregistrert. De fleste slaginnleggelsene er på dagtid, 44 kom mellom , 15 fra kl , og bare 4 kom på natten mellom 2400 og Fire slagpasienter var ikke innlagt, men ble skrevet ut samme dag som de kom, ytterligere 14 lå bare inne ett døgn. Antakelse i dag er at det er ca 1 pasient/mnd vil være innenfor tidsvindu på Rjukan sykehus for å få trombolyse. Slagpasienter er en økende pasientgruppe andel trombolysekandidater bør øke i planperioden. Rjukan og Notodden har ambisjoner om å bli svært gode og raske på trombolyse av relevante slagpasienter. Små forhold og fokus bør gjøre det mulig med rask diagnostikk og oppstart behandling. I 2003 var det på Rjukan 43 akutte og 16 halvakutte CT i forbindelse med mulig hjerneslag. Dette er en pasientgruppe som ikke vil kunne få et fullverdig kommunalt behandlingstilbud, men som må til spesialisthelsetjenesten. Man bør utrede videre hvilken rolle Rjukan sykehus kan ha i å utføre akutt CT av mulige hjerneslagspasienter. Hjertestans hjerteinfarkt, synkope, arrytmi. I 2013 var det 194 pasienter med akutt koronarsyndrom innlagt på Rjukan sykehus. Av disse fikk 112 en infarktdiagnose, 82 ble utskrevet med brystsmerter som hoveddiagnose. Hjertepasientene har ofte oppdelte opphold, men resultatet blir svært likt om man ser på avdelingsopphold eller sykehusopphold. Det er verdt å merke seg at Kragerø sykehus har 54 øhj-hjelp innleggelser med akutt koronarsyndrom som hoveddiagnose, og av disse er 26 vurdert som akutte hjerteinfarkt. Det er mulig disse så sendes raskt videre.

260 2013 Sykehus i Telemark akutte koronarpasienter øhj Rjukan Notodden Skien Kragerø Total sykehus Hjerteinfarkt Brystsmerter Totalt Folketall* Rate 14,2 10,5 12,0 4,5 11,4 Basert på estimert folketall utfra bruk av medisinsk avdeling Akutt koronarsyndrom (ACS) har godt etablerte pasientforløp. STEMI-infarkt (ST-heving synlig på EKG) skal i hovedsak rett til invasivt senter, av og til skal de ha trombolyse prehospitalt før/under transport. Under halvparten av infarktene er STEMI. De aller fleste ACS-pasienter får platehemmende medisiner på legevakten, i ambulansen eller ved ankomst sykehus. De pasienter som ikke har ST-hevinger skal risikostratifiseres og forbehandles, de fleste skal så inn til invasivt senter innen 2-24(72) timer fra symptomstart. Ekko-undersøkelser, EKG, symptomer og sykdomshistorie brukes for å avklare hastegrad. Ratetall for ACS varierer, den lave raten i Kragerø er sannsynligvis basert på seleksjon av pasienter. Den høye raten i Tinn/ Tokke/ Vinje kan forklares basert at det i Tinn kommune er høyere dødelighet generelt i befolkningen. Pasienter med brystsmerter kan behandles empirisk, og prehospitale EKG kan sendes til nærmeste sykehus. Fra Tinn kommune anføres at en stor andel av brystsmertepasienter uten ST-heving ikke transporteres med ambulanse til sykehus. Befolkningens har tradisjon for å møte direkte på legevakt, og fastleger sender mange av disse pasientene med annen transport til sykehus pga kort avstand. Hvis avstanden til sykehus øker vil behovet for ambulansetransport av denne pasientgruppen øke utover de tall man ser i dag. Det er også ønskelig med slik transport for å få prehospitale EKG tatt og sendt tidlig. Skader/brudd / sår /kontusjoner. Dette er pasienter som både kan sendes og som kan vente noe tid, men det er mange på poliklinikkene i de aktive alpinperiodene. Smerter og ubehag gjør at man bør ha et godt akuttilbud for å stabilisere brudd, smertelindre og evt. sende videre. Det bør gjøres en god vurdering av hensiktsmessig organisering av radiologi og ortopeditjenester for vurdering av skader. I dag har legevakten på Rjukan ikke tilgang til å rekvirere Øhj røntgen, men henviser pasientene til kir pol på sykehuset døgnet rundt. Turnuslege står for vurderingen, så kommer ortoped eller radiolog til for å vurdere pasient/bilde hvis nødvendig. Sykehus i Telemark Øhj innleggelse S,T og W koder i ICD Kragerø sykehus S= brudd, T=sår, W= obs Rjukan Notodden Skien Total Observeres Krever kirurgi Total S (brudd med mer) Observeres Krever kirurgi Total T,W, sår, ulykker Observeres for skade totalt Krever skadekir totalt Total S,T,W, sår, ulykker

261 Kirurgisk/ortopedisk poliklinikk. Rjukan ort/kir Øhj poliklinikk Rjukan ort/kir Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Dec Figuren viser antall pasienter per mnd på kir/ort poliklinikk på Rjukan sykehus i 2013, påsken var i mars. Totalt i løpet av 2013 har Rjukan 871 Ø.hj kir/ort-pasienter på poliklinikken, Notodden 1147 og Skien På Rjukan er ortopedi og kirurgi vanskelig å skille fra hverandre, men det ser ut til å være skader/sår som dominerer. På Notodden og i Skien er ortopedisk øhj poliklinikk omtrent 40% av øhj pol ort/kir. Antall skadde som krever Øhj innleggelse på Rjukan var 363 pasienter i 2013, det var 871 polikliniske Øhj vurderinger. Totalt blir dette 1234 pasienter. Dette er ikke jevnt fordelt, ca 150/mnd i høysesong og ca 70/mnd i lavsesong. År: 2013 Tinn legevakt, registrering av alle kontakter. Innkomne henvendelser fra Vurdering Henvist videre til- Mnd Totale Henv Tinn Pas Gjest Pas AMK Lege kons Lege tlf Spl kons Spl råd Pol Innl Jordmor Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Sum Gj.snitt 290,8 209,7 69,8 12,4 222,7 6,8 1,0 51,2 6,0 14,5 0 Tabellen viser kontakter med Tinn legevakt i 2013, og hva som skjer videre. Det er tydelig at påsken (mars) og jul/nyttår (des-jan) er høysesong på legevakt i Tinn. Totalt 174 pasienter legges inn på sykehus (ca 5%), ytterligere 2% henvises sykehusenes poliklinikker. Turister utgjør ca 24% av det totale antall kontakter med legevakt. I ny modell vil legevakten kanskje ikke ha samme tette kontakt med sykehuslegene som i dag, og en kompetanseoverføring og utstyrstilpasning må avklares i god tid før akuttfunksjoner på Rjukan sykehus legges ned. 8

262 Endring av tilbud i primærhelsetjenesten må planlegges i god tid og vil være en langsiktig prosess. Det må etableres et prosjekt/arbeid i samarbeid mellom spesialisthelsetjeneste, prehospitale tjenester og kommunehelsetjenester for å tilpasse tjenestene til befolkningens behov i ny modell. Oppgavedeling mellom 1. og 2. linjetjenstene har utviklet seg over lang tid. Funksjoner som i dag ivaretas i spesialisthelsetjenesten kan ikke overføres til primærhelsetjenesten uten en plan for kompetanse og bemanning. Ambulanse akuttoppdrag til Rjukan sykehus 0,06 0,05 0,04 0,03 0,02 0, Denne figuren viser bare akutte og halvakutte ambulansetranporter fordelt på klokkeslett transport ankommer Rjukan sykeshus. Antall pasienter per klokketime per dag (gjennomsnitt av alle dager i 2013). Totalt er det 269 akutte, 311 halvakutte og 140 vanlige ambulanseoppdrag til Rjukan i I denne figuren er akutte og halvakutte (totalt 580) transporter til Rjukan sykehus slått sammen, det er ca 1,6 pasienter per døgn. De fleste (346) kommer til Rjukan sykehus mellom 0800 og Totalt var det 802 ambulanseoppdrag til Rjukan sykehus i 2013, 2,2 per dag. Det er ikke mulig å skille pasienter til legevakt fra pasienter til sykehus, de to funksjonene er samlokalisert og skilles ikke ut i statistikken. Det bør gjøres et arbeid for å skille 1. og 2.linjetjenester tydeligere enn i dag. Totalt var det 57 pasienter som ble hentet på Notodden og kjørt til Rjukan, 299 fra Tinn, 102 fra Tokke og 253 fra Vinje. Trafikkulykker var 11, andre ulykker 128, medisinsk nødmelding 11 og sykdom 349. Det var 142 overflyttinger mellom sykehus. Ny modell antas å kreve mer ambulanse enn disse tallene viser hvis transport med pårørende, drosje eller det å kjøre selv avtar pga avstand og føreforhold. 9

263 Figuren viser variasjon i dødelighet relatert til transporttid. Artikkelen er publisert i 2007 i Journal of Emergency medicine, forfattere Jon Hichol, James West, Steve Goodacre, Janette Turner. (Emergency Med J 2007; 24:665-8). I denne artikkelen så man bare på de aller dårligste pasientene, og da viste det seg at særlig pasienter med respirasjonsproblemer taper på lang transport, mens brystsmerter, skader og mange andre tilstander har ganske lik dødelighet uansett transporttid. Det kan være mulig å redusere dette problemet med økt kompetanse, utstyr og overvåking (BiPAP/annen ventilasjonsstøtte?) under transport. Prehospitale tjenester må involveres i det videre arbeidet og avklare kompetanse- og utstyrsbehov for gode tjenester. Ambulansearbeideres kompetanse: Lungeleges og anestesilegens faglige vurderinger er at pasienter ofte ikke er optimalt behandlet under transport, særlig ved respirasjonsproblemer. CPAP på sliten KOLS-pasienter kan gjøre vondt verre, det ville være gunstig med BiPap og god overvåking av CO2. Faglige vurderinger er at pasientene får for mye O2 når det er lang transporttid. Gruppen har derfor stilt flere spm til leder for akuttklinikken, svarene oppsummeres sammen med spørsmål i avsnittene som følger: Svar fra ambulansetjenesten ledere (akuttmedisinsk klinikk, Jørgen Einerkjær og Jon Steen Hansen) 1. Hvilken kompetanse er i ambulansene, hvilken fjernmonitorering kan sikres via Lifenet? Svar: Ambulansetjenesten i STHF/SiV benytter flere verktøy for å sikre riktig behandling av pasienter. Medisinsk metodebok inneholder prosedyrer og tiltak for å behandle de ulike sykdommer og skader i tråd med kunnskapsbaserte og nasjonale standarder. Metodeboken er tilgjengelig på nett. I tillegg til dette har tjenesten innført triageringssystemet RETTS (Rapid emergency triage and treatment system). Systemet benyttes både prehospitalt og innhospitalt i Telemark og Vestfold. RETTS er ett objektivt, prosessbasert triagesystem som bygger dels på fysiologiske, objektive vitalparametere og dels på algoritmer for ulike kontaktårsaker (Sykdomstilstander). Disse algoritmene finnes i boken ESS (emergency symptoms and signs). Utfallet av vitalparameter og ESS bestemmer hvilken hastegrad pasienten skal få. RETTS benyttes på alle pasienter som skal transporteres i ambulanse 10

264 uansett initial hastegrad. Erfaringen viser at den enkelte pasient med dette får satt riktig hastegrad og behandling uansett personellets kompetanse og erfaring Under transport kan man måle utpustet CO2 (=EtCO2). Dette er styringsparameteren for å dosere oksygen riktig på KOLS-pasienter. Dette blir et sentralt opplæringsmål for ambulansetjenestene på Rjukan og Notodden. I tillegg måles CO-Hb, temperatur, EKG, blodtrykk, respirasjonsfrekvens. 2. Kompetanse i bilene oppleves som ulik, noen har fagbrev fra videregående, andre høgskoleutdanning og klinisk erfaring. Svar: Alle fast ansatte i ambulansetjenesten i STHF/SIV) skal være autoriserte ambulansearbeidere, dvs. minimum ha fagbrev. Det skal alltid være minimum én autorisert ambulansearbeider i bilen. Dekningen av autoriserte ambulansearbeidere er 80% i STHF/SiVs tjeneste hvorav 25% har tilleggsutdannelse som sykepleier eller Paramedic. Vikarer skal være sykepleier eller legestudent med redningsteknisk kompetanse for å kunne være assistent i ambulansen. I tillegg skal alle gjennomføre og bestå intern, årlig sertifisering. Dette, sammen med strukturert opplæring og trening, er den aller viktigste faktoren for å levere likeverdige og gode ambulansetjenester. Spm: Kravene til ambulansearbeidere i Vestre Viken er kanskje lavere. Der er kravet at en har forskriftskurs og en er autorisert ambulansearbeider med fagbrev. Når STHF/SIV nå overtar ambulansetjenesten fra Vestre Viken i Tinn, Hjartdal og Notoddens område, hva er tidshorisonten for å oppnå lik og konsistent kompetanse på de ansatte i ambulansetjenenesten? 3. Kan man forvente oppstart av antibiotika til pasienter som trenger det før transort? Svar: Når det gjelder antibiotika til septiske pasienter finnes det nå nasjonale veiledere for valg av antibiotika ved en rekke forskjellige infeksjoner, inklusive sepsis av antatt eller ukjent årsak. I forbindelse med samhandlingsreformen bør legevakter kunne starte opp intravenøs AB-behandling når det er lang vei til sykehus. 4. Bør ny modell vurdere en legebemannet ambulanse i Øvre Telemark? Svar: Anestesilegebemannet ambulanse er neppe realiserbart. Det er knapt mulig hverken å rekruttere eller skaffe oppgaver nok. Prehospital vil kunne drifte en bil bemannet med en ambulansearbeider til disposisjon for vakthavende LV-lege i Tinn. En slik bil vil også kunne fungere som førsterespondent, (ref Oslo sin enmannsbetjente bil på Nesodden), selv om legen er opptatt med annen pasient. Respons fra Tinn kommune: En slik bil kan ikke transportere pasient, bare lege. Lange reiseveier til mange deler av Tinn kommune gjør at det kan bli samtidighetskonflikter. Det antas at det er bedre med flere ambulanser som kan ta med seg pasienten; disse vil også kunne fungere som first responder å ta med seg legevaktlege hvis forholdene tilsier dette. Legevaktlegefunksjonen slik den er organisert i Tinn, Tokke og Vinje i dag, kan ikke anses som en forutsigbar first responder ressurs med akseptabel utrykningstid hele døgnet alle dager. Denne funksjonen må i utgangspunktet være hos ambulanse med støtte av legevaktslege når forholdene krever og muliggjør felles utrykning. Ambulansene er del av flåtestyring, de kan forsvinne med akuttoppdrag. 5. Er det tellinger av dager med helikoptervær, eller samtidighetskonflikter på helikopter? Er det grunnlag for å si at transportvær Rjukan dårligere enn vanlig? 11

265 Svar: Været er vanskelig å måle. Avviste oppdrag er knyttet til både værforbehold og samtidighetskonflikter, og avbrutte oppdrag er knyttet til at det ikke var behov for luftambulanse likevel, at pasienten allerede var kommet frem til akuttmottak etc. Vestre Viken og STHF/SIV Hentekommune Antall utført Antall ikke utført Totalt rekvirert Prosent ikke utført Hjartdal % Notodden % Tinn % Tokke % Vinje % Totalt % Tabellen viser ambulansehelikopterets utføring av oppdrag. Ikke utført fordeler seg i følge Jørgen Einerkjær jevnt på avviste oppdrag (jevnt fordelt mellom samtidighetskonflikt og dårlig flyvær) og avbrutte oppdrag (likevel ikke behov eller annen (luft)-ambulanse løser oppdraget). Summen av tjenestene fra Vestre Viken og STHF/SiV AMK. Alvorlige infeksjoner sepsis, meningitt, pneumoni, streptokokker øhj Innlagt på lokalsykehus 2013, alle bostedsfylker/land, avdelingsopphold Diagnose Antall Øhjinnleggelser Rjukan Notodden Skien Kragerø Infeksjon kap A+B Pneumoni (J15-18) Totalt antall infeksjoner Det er forholdsvis små tall, lungebetennelse dominerer bildet. Septisk sjokk er ikke kodet som hoveddiagnose noe sted i STHF Telemark i Andre sjokktilstander (kardiogent, hypovolemi, uspesifisert) er hoveddiagnose hos 5 pasienter i Skien. Det er 29 pasienter som har fått ulike former for sjokk som bidiagnose, 1 på Rjukan, 1 på Kragerø, 8 på Notodden og 19 i Skien. BARN egen gruppe 0-16 år. Verken Rjukan eller Notodden har barneavdeling, men begge får akutt syke/skadde barn inn for stabilisering eller kortere observasjon. De kjøres ofte til sykehus av foreldre/omsorgspersoner. På Rjukan er det skader som dominerer, på Notodden resten som bl.a. inneholder allergi, asthma, oppkast/diarre. Det var ingen barn under 1 år som ble lagt inn på Rjukan i 2013, 4 barn under 1 år på Notodden. Barn 0-16, innlagte øhj Øhj barn Rjukan Notodden Skien Kragerø Total sykehus Infeksjon ACS Pneumoni KOLS Skade/Ulykke resten Total

266 Øhj poliklinikk Barn 0-16 år poliklinikk Rjukan Notodden Total Kir/uro/gastrokir Ortopedi Medisin ØNH Total Større bilulykker/andre ulykker med flere enn 1 skadd. Transportutfordring. Ved større skader kjører man forbi eller bare helt kort innom Rjukan sykehus, men ambulansen kan være borte lenge. I følge ambulansestatistikken var det 11 bilulykker der man tok med pasienter til Rjukan sykehus i Palliativ behandling Dette er en pasientgruppe som i økende grad bør få sin hjelp i kommunens helsetjeneste. Selv om det er godt planlagte palliative pasienter kan det ganske ofte oppstå behov for ØHj kontakt med spesialisthelsetjenesten. Det kan være smerter, kvalme, urinretensjon, dypnoe, anemi, nøytropen feber som man vil trenge hjelp til å takle. Noen oppgaver er ikke mulig å behandle innen tradisjonell primærhelsetjeneste både i forhold til kompetanse, bemanning og utstyr. Dette sees likevel som en gruppe fastleger og kommunehelsetjenesten kan gi god behandling og omsorg. Rjukan sykehus med cytostatikapoliklinikk og spesialister vil kunne være en ressurs for fastlegene og bistå med prosedyrer og antibiotikavalg når det er behov for det. Kommunale Øhj plasser obligatorisk innen utgangen Modell for å beregne antall Øhj-senger er forholdsvis enkel, statistikk basert på estimat og befolkningstall. Da sier modellen at det er behov for 1 plass totalt i Tinn, noe som ikke er lett å drive faglig og rasjonelt. Det vil med et slikt volum ikke være mulig å behandle annet enn enkle problemstillinger i kommunene uten et omfattende samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Av den grunn, og basert på erfaring fra dagens øyeblikkelig hjelp plasser drevet i samarbeid med sykehuset, mener kommunen at en plass kan være for mye i forhold til behov. Samtidig har man erfaring fra i dag at opprettelse av nye tilbud vil kunne øke etterspørsel og gi et tilbud til pasienter som i dag ikke behandles i sykehus. Det er derfor ikke nødvendigvis slik at 1 kommunal øyeblikkelig hjelp plass vil redusere behov i sykehus tilsvarende, dette vil tiden vise. Samtidig er erfaring mange steder i landet at det tar lang tid å bygge opp nye tilbud og lang tid før plassene benyttes fullt ut. Over mange år er kompetansen i Tinn kommune tilpasset at lokalsykehuset er en fremskutt base for Øhj og observasjon. Det vil ta tid å bygge opp kompetanse rundt den ene plassen. Kommunen mener derfor at man bør avvente nedleggelse av spesialisthelsetjenestetilbudet til de kommunale Øhj har alternativ måte å bemanne på. Skien lager Øhj institusjon, store enheter som kan ha mer bemanning. Vinje/Tokke har 2 plasser til sammen, mange små kommuner må slå seg sammen om et tilbud. Likevel blir slike tilbud spedt og med svak kompetanse og vil bare gi et tilbud til et fåtall akuttpasienter. Man får lite erfaring på alvorlige tilstander og vurdering av forverring. Samhandlingsreformen og overføring av pasienter til kommunehelsetjenesten. Pasientgrupper som forventes overtatt av kommunene som følge av samhandlingsreformen konsekvenser. Det er registrert færre utskrivningsklare døgn og noe færre innleggelser på medisinske avdelinger i 2013 sammenliknet med Dette kan delvis være et resultat av samhandlingsreformen, men det er fortsatt kort observasjonstid. Samhandlingsreformen er en retningsreform som har som hensikt en gradvis og langsiktig endring av dagens pasientbehandling mellom kommune og sykehus. Det er ikke i reformen nærmere beskrevet konkrete pasientgrupper som skal flyttes fra sykehus til kommune utover de kommunale 13

267 øyeblikkelig hjelp plasser og utskrivningsklare pasienter. Det er ikke angitt at pasientgrupper slik som f.eks ortopediske bruddskader i fremtiden skal behandles innenfor den kommunale helsetjenesten. Det vil fortsatt være slik at langt de fleste pasienter som i dag behandles i sykehus også i fremtiden skal behandles i sykehus. Omfang av pasienter som skal tas hånd om kommunalt angis skjematisk til 20%. Dette er usikre estimater som bestrides av mange og man vil sannsynligvis se regionale forskjeller. Kommunen mener dette tallet er for høyt: basert på geografi og befolkningssammensetning i dagens distrikt erfaring fra dagens øyeblikkelig hjelp plasser dagens legevakt med de utfordringer som er beskrevet erfaring fra mange andre kommuner i landet på kort sikt er det ikke realistisk med store pasientoverføringer pasientflyt og tilbud må antas som nå i korttids perspektiv. opprettelse av nye behandlingstilbud, økning av kompetanse, rekruttering og endring av praksis er en langsom utvikling som må planlegges strukturert over tid for å få til endring Avstand vil kunne innvirke på antall innleggelser. Noen utfordringer vil på lang sikt kunne løses slik at tilbud vil kunne flyttes fra sykehus til kommune. Noen utfordringer vil ikke kunne løses og vil være avhengig av at tilbud fortsetter innen spesialisthelsetjenesten. Tinn kommune baserer tjenestene på Rjukan sykehus Tinn kommune følger opp sine plikter i forhold til samhandlingsreformen. Tinn kommune har i dag ingen langsiktig plan for kommunale øyeblikkelig-hjelp plasser eller for helsetjenesten generelt, som ikke inkluderer Rjukan sykehus. Hvis Sykehuset Telemark sin utviklingsplan iverksettes, må Tinn kommune opprette kommunale øyeblikkelig hjelp plasser selv. Tinn kommune har i dag ingen mulighet til å ta over funksjoner som tradisjonelt har vært utført av spesialisthelsetjenesten uten en langsiktig plan som inkluderer plan for rekruttering, ressurser, kompetanse osv. Hva som vil være mulig utover planperioden til sykehuset Telemark hvis man iverksetter nødvendige tiltak i dag, er tidspunkt vanskelig å vurdere. Det er lite sannsynlig at kommunen på kort sikt og innenfor start av planperioden vil kunne ta over noen vesentlig del av dagens sykehusbehandling, som f.eks bruddbehandling, på en forutsigbar måte. 14

268 Analyse fra arbeidsgruppe -Akuttfunksjon Øvre Telemark -med særlig vekt på Rjukan 1

269 Presentasjon av arbeidsgruppen Oddvar Øygarden, overlege Rjukan sykehus Sjur Ohren, Kommuneoverlege i Tinn Kjellfrid Neset, tillitsvalgt Rjukan Grith Pettersen, avd leder medisin Rjukan Anette Glosimot Mathisen, avd leder kirurgi Rjukan Berit Unhammer, seksjonsleder kir/med Rjukan Hanne Thürmer, prosjektleder, overlege Notodden

270 Presentasjon av ressurspersoner Stein Dahler, klinikkoverlege, Notodden* Peter Linné, anestesilege Rjukan og Ängelholm, møte 2* Ola Tingby/Bengt Eriksson/Edgar Bjørnset, Rjukan kir* Anja Hartvigsen, økonomiavdelingen, tallmateriale og data* Lars Eriksen, kommuneoverlege i Tokke * Øystein Øgaard, kommuneoverlege i Vinje * * Personer merket med * har bidratt eller hatt anledning til å bidra til rapporten og arbeidet som ressurspersoner, ikke som medlemmer av selve arbeidsgruppen. Det er personene uten * som er avsendere av dette arbeidet.

271 Arbeid og prosess Arbeidsgruppen ble etablert for å analysere pasientdata i Øvre Telemark (Rjukan/Notodden) Medlemmer fra utviklingsplanens arbeidsgrupper supplert med flere lokale fagressurser Arbeidsgruppene 4+5 hadde ikke tilstrekkelig tid/kompetanse til å gå dypere inn i pasientdata De små sykehusene ønsket mer tid for å presentere sin pasientbehandling for ledelsen. Tidlig i høringsfasen ble mer data etterspurt, og en hurtigarbeidende analysegruppe etablert 4

272 Mandat Øvre Telemark Datagrunnlag for pasientbehandling Spesielle pasientgrupper og deres behov Håndtering av de alvorligste tilstandene og alternativer i anbefalt ny modell Effekter av samhandlingsreformen Kapasitet og kompetanse ved endringer hvor er de største utfordringene? 5

273 Arbeid og prosess Nettverksbasert og delingsbasert metode Innledende mailrunde for å finne gruppemedlemmer og hovedinnretning på mandat og dokument Oppstartsmøte 5. februar. Idémyldring, avklaring av hvilke hovedbekymringer faglige ressurspersoner på Rjukan hadde og ønsket å vite mer om Referat ble skrevet nærmest kontinuerlig mens gruppen myldret, så justert og ryddet i etterkant Dok. sirkulert til alle, justert i løpet av noen dager. Dette dannet mal for denne rapporten 6

274 Hovedanalyser Hvor mange pasienter har Rjukan som lokalsykehus? Hvor stor er oppgaven i forhold til turister? Pasientgrupper med behov for spesiell vurdering Hjerneslag Skader, ortopedi Akutt hjertesykdom Infeksjoner Barn Prehospitale tjenester Kapasitet og tilgjengelighet? Kompetanse og utstyr Vestre Viken, STHF/SiV, egentransport De aller sykeste i 2013 hvordan skal dette løses i 2015? 7

275 Hvor mange pasienter? Opptaksområde antall Basert på Kirurgi Øhj Basert på Ortopedi Øhj Basert på medisin Øhj Basert på all Øhj Rjukan Notodden Skien Kragerø Totalt Telemark

276 Opptaksområde og turister Rjukan Innleggelser Basert på Øhj indremedisin Antall Basert på Øhj indremedisin % Turister i % av all Øhj i alle fag Rjukan ,0 % 11,9 % Notodden ,1 % 6,6 % Kragerø ,0 % 3,3 % Skien ,3 % 8,8 % 9

277 Øhj-Innleggelser på Rjukan sykehus fra Tinn, Tokke og Vinje Antall og andel av innleggelsene som går til Rjukan Bare Øhj innleggelser på Rjukan sykehus 2013 Ortopedi Kirurgi Medisin Totalt Vinje Tokke Tinn Totalt T+T+V innlagt Rjukan % av alle innleggelser i STHF som legges inn Øhj på Rjukan sykehus Vinje 82,4 % 10,8 % 69,1 % 50,2 % Tokke 66,3 % 20,0 % 64,6 % 56,8 % Tinn 91,7 % 28,8 % 87,0 % 78,5 % Totalt T+T+V andel Øhj innlagt Rjukan sykehus (av totalt i STHF) 66,9 % 15,3 % 69,1 % 57,2 %

278 Spesielle pasientgrupper 2013 øhj Innlagt på lokalsykehus 2013, alle bostedsfylker/land, avdelingsopphold Diagnose Rjukan Notodden Skien Kragerø Antall Øhjinnleggelser Infeksjon ACS akutte koronarsyndrom Hjerneslag/TIA Pneumoni KOLS Skade/Ulykke Resten akutt Totalt antall akuttinnleggelser ,7% ,0% ,7% 948 3,5% % 11

279 Spesielle pasientgrupper Hjerneslag/TIA 64 pasienter i trombolyser ble gitt 44 dagtid, 15 kveld, 4 natt. CT caput i ny modell? Skader, ortopedi Tydelig mer ortopedi og mer skader enn folketall tilsier Vintersesong dominerer Mange barn og unge, mye poliklinikk, mye turister Radiologi og ortopedi ved mindre skader i ny modell? Akutt hjertesykdom Godt etablerte forløp med behandlig preshospitalt 194 ACS på Rjukan i 2013 bruker ambulansekapasitet Infeksjoner pneumonier dominerer iv antibiotika før transport? Barn ortopedi, småskader, observasjon 12

280 Ortopedi Øhj høst/vinter Rjukan ort/kir Øhj poliklinikk Rjukan ort/kir Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Dec 13

281 Barn 0-16 år Barn 0-16, innlagte øhj Øhj barn Rjukan Notodden Skien Kragerø sykehus Total Infeksjon Brystsm Pneumoni KOLS Skade/ Ulykke resten Total

282 Hovedanalyser Hvor mange pasienter har Rjukan som lokalsykehus? Hvor stor er oppgaven i forhold til turister? Pasientgrupper med behov for spesiell vurdering Prehospitale tjenester Kapasitet og tilgjengelighet? Kompetanse og utstyr Vestre Viken, STHF/SiV, egentransport De aller sykeste i 2013 hvordan skal dette løses i 2015? 15

283 Prehospitale tjenester Kapasitet og tilgjengelighet? Kompetanse og utstyr Vestre Viken, STHF/SiV, egentransport De aller sykeste i 2013 hvordan løses dette i 2015? 16

284 Prehospitale tjenester Vanskelig å skille legevakt og akuttmottak i sykehus på Rjukan. Ambulansestatistikk skiller heller ikke på dette Legevakt i Tinn er basert på sykehuset som akuttbase Kommunens leger har ikke trening, utstyr, erfaring eller planverk uten å legge sykehusets akuttfunksjon til grunn for legevakt og Øhj-funksjoner i Tinn Nødvendig med grenseoppgang mellom 1. og 2. linje før oppgaver flyttes/endres, hva forventes av legevakt? Gjennomgang av de mest akutte hendelsene i 2013 peker på prehospitale utfordringer i ny modell. Innhente ekstern kompetanse? 17

285 Prehospitale tjenester Ambulansekompetanse ulike krav i Vestre Viken og STHF. Harmonisering vil ta tid? Utstyr/kompetanse spesielt viktig ved transport av pasienter med respirasjonssvikt her er gruppen usikre på dagens nivå, bør bedres. Ambulansehelikopter gjennomfører ca 50% av rekvirerte oppdrag Totalt 580 akutt/halvakutt til Rjukan i 2013 er det mange som kjører privat pga kort avstand? Beregne ambulansetransport i ny modell bedre? 18

286 De mest akutte 2013 Anestesilegene har en logg for alle tilkallinger til dårlig pasient, enten det er legevakt, inneliggende eller akutt Standardisert registrering av pasientens tilstand, MEWS, tiltak og hvordan det gikk Denne loggen er anonym, men navnet underlag finnes og ble koblet mot DIPS journal for aktuelle hendelser Navnet liste bare transportert med personer og til relevant helsepersonell ikke sendt på mail. En anonymisert versjon i denne rapporten, men den delen bør likevel unntas offentlighet pga gjenkjennelsesmuligheter 19

287 De mest akutte pasienter registrert var inneliggende, god behandling også i ny modell for alle inneliggende pasienter 5 ble transportert til Rjukan, men kunne også vært transportert til Skien/Notodden/VV 2 ble dårlige på dialyse eller med pol. Logistikk for denne gruppen må avklares 4 pasienter i akuttmottak/legevakt Rjukan og får akutt behandling der, 2 dør, 2 sendes videre Logistikk for denne gruppen må avklares Prehospitale tjenester må sikre liv og helse 20

288 Oppfølgingsprosjekt: Prehospitale tjenester tilgjengelighet, kapasitet, kompetanse, utstyr, oppgavefordeling med legevakt og sykehus Oppgavefordeling 1.og 2. linje generelt og i akutte situasjoner, beredskap, ansvar Skader og ulykker tilgang på radiologi, ortopedisk vurdering, sesongvariasjon og tiltak Hjerneslag og trombolyse Transport av pasienter med respirasjonsprobl. Tidsplan for endringer ting tar tid. 21

289 Stor takk til arbeidsgruppen hardt arbeid, stort engasjement! Oddvar Øygarden, overlege Rjukan sykehus Sjur Ohren, Kommuneoverlege i Tinn Kjellfrid Neset, tillitsvalgt Rjukan Grith Pettersen, avd leder medisin Rjukan Anette Glosimot Mathisen, avd leder kirurgi Rjukan Berit Unhammer, seksjonsleder kir/med Rjukan Hanne Thürmer, prosjektleder, overlege Notodden

290 Hvorfor er et godt beslutningsgrunnlag og kunnskapsbasert praksis viktig? Behandling basert på teorier har tatt livet av titusener Ekspert-råd er heller ikke alltid til å stole på Erfaring er den vanligste unnskyldning for mangel på kunnskap Prof. Scjøtt-Rivers 23

291 Høringsinnspill og ønsket modell for videre utvikling av Kragerø sykehus Fra arbeidsgruppa- Kragerø kommune og STHF mars 2014

292 ARBEIDSGRUPPAS INNSPILL TIL ALTERNATIV MODELL Sammendrag: Arbeidsgruppa støtter en videre samarbeids- og samhandlingsutvikling av Kragerø sykehus i dagens sykehuslokaler Utviklingen tilpasses aktiviteter knyttet til lokalt opptaksområde gjennom desentralisert spesialisthelsetjeneste, relevante kommunale aktiviteter og private helseaktører Fram til sommeren 2015 driver spesialisthelsetjenesten fortsatt 9-10 lokalsykehussenger, men uten øyeblikkelig hjelp aktivitet kveld, natt og helg Evt behov for tilsyn på disse sengene utøves av lokal legevakt med spesialist i bakvakt ved STHF Det opprettholdes tilstrekkelige laboratorietjenester og radiologiske tjenester lokalt slik at aktiviteten i lokalsykehuset kan gjennomføres uten unødig ventetid for pasientene For å ivareta intensjonene og daglig drift av tilbudet må en lokal koordinator få tydeligere ansvarsområde og fullmakter Bakgrunn: Med bakgrunn i avholdte møter med helseministeren og Sykehuset Telemarks administrative og faglige ledelse, var det ønskelig å opprette en lokalt forankret arbeidsgruppe for å se på muligheter for å komme med en alternativ løsning for Kragerø sykehus som et alternativt supplement til den løsning som ligger i det anbefalte scenarioet i Utviklingsplanen På samarbeidsmøtet, den mellom Kragerø kommune og Sykehuset Telemark HF, ble det nedsatt en lokal arbeidsgruppe, bestående av lokalsykehusets ledelse og kommunens administrative og faglige ledelse, Gruppen som ble nedsatt fikk følgende representasjon: Ole Magnus Stensrud Rådmann, Kragerø kommune Anny S Grøgaard Helsesjef, Kragerø kommune Vidar Stein Andersen Omsorgsjef, Kragerø kommune Per Urdahl Klinikksjef, Sykehuset Telemark HF Anne Augestad Larsen Seksjonsleder, Sykehuset Telemark HF Karin Gløsmyr Larsen Seksjonsleder, Sykehuset telemark HF Hege Holmern- Samhandlingskoordinator i Grenland

293 Denne gruppen som skal gjennomgå og drøfte: 1. Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF , med sørlig fokus på anbefalt scenario og dette forslagets konsekvenser for sykehustilbudet i Kragerø. 2. Kragerø kommunes høringsinnspill relatert til utviklingsplanen, med særlig fokus på kommunens vilje til å samhandle med Sykehuset. Drøftingen i den lokale arbeidsgruppen tar sikte på å identifisere evt. nye muligheter som kan inngå i sykehusets videre behandling av utviklingsplanen. Drøftingen i den lokale arbeidsgruppen skal ta utgangspunkt i Samhandlingsreformens premisser når det gjelder ansvars- og arbeidsdelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Dialogene og prosessen mor Helse Sør-Øst legges til overordnet nivå Adm. direktør STHF og Ordfører i Kragerø kommune. Mandatet som ble gitt gruppen var flg.: Utrede mulighetene for utvikling av lokalbaserte helsetjenester i Kragerø sykehus. Modellen skal ta utgangspunkt i: Utviklingsplanen for Sykehuset Telemark HF Vurdering av innspill til Utviklingsplanen gitt i høringssvaret fra Kragerø kommune Stortingsmelding 47 (Samhandlingsreformen) Arbeidsgruppen forutsettes å ha fullført sine drøftinger den Sykehuset Telemark HF ønsker å ha følgende helseaktiviteter på Kragerø sykehus etter sommeren Dialyse - så lenge pasientgrunnlaget er tilstrekkelig Enkel kreft behandling behovet stiger og nærhet er viktig Poliklinikktjenester innen gynekologi denne er sikret gjennom ny avtale med HSØ Medisinsk poliklinikk som gir helsetjenester innen flere fagfelt Kirurgisk poliklinikk som gir helsetjenester innen ortopedi, åreknutekirurgi og generell kirurgi Polikliniske og ambulante tjenester innen rus og psykiatri for voksne Psykiatrisk poliklinikk for barn og unge Lab tjenester skal som et minimum gi samtidighetssvar på pasienter som skal til dialyse, cytostatika eller poliklinisk u s hvor det er påkrevd for å starte behandling Røntgen vil videreføres innen thorax, oversikt abdomen, skjelett samt ultralyd en dag i uka CT apparatet kan ikke forventes erstattet når levetid er utløpt Døgntilbud vil bli tatt ned til ni-ti senger etter sommerstegning i 2014 for å tilpasses aktuell lokalsykehusbehov uavhengig av utviklingsplan Geriatrisk poliklinikk er lite benyttet og har derfor en usikker fremtid

294 STHF ønsker helseaktiviteter i bygget, men kan ikke fylle hele huset med helseaktivitet selv. Arbeidsgruppen var enig om å fokusere på følgende områder: Døgntilbudet- senger: Når det gjelder døgntilbudet i Kragerø Kan det være en mulighet å opprettholde 9-10 senger frem til sommer Dette utgjør lokalsykehusbehovet for Vestmarregionen (Drangedal og Kragerø). Dialyseenheten drives videre som nå som dagenhet. Dette forslaget gir kommunene bedre tid til å utvikle sine tilbud ( jfr Oppdragsdokumentet og intensjonen i Samhandlingsreformen og høringsuttalelsen fra Kragerø kommune ) De tre kommunale ø-hjelp sengene er tenkt plassert inn i bygget etter mars 2015, da Kragerø og Drangedal kommune vil søke om etablering av kommunale ø-hjelp senger mars 2015, dette er tenkt etablert inn på samme areal som medisinsk sengepost som et første alternativ. Etablering av kommunale senger i samme etasje vil evt kunne gi samdriftsfordeler.. Denne samdriften vil kunne gi faglige og økonomiske gevinster for begge parter. Evaluering: Driften av de 9-10 sengene på spesialisthelsetjeneste nivå evalueres tidlig 2015 slik at kommunene kan planlegge sin søknad om opprettelse av tre kommunale ø hjelp senger i Vestmar. Forutsetning: STHF vil ikke lenger ha begrenset akuttfunksjon i Kragerø etter sommerne Dette ønskes i stedet dekket gjennom faglig robuste akuttmedisinske vaktlinjer i Skien. Driften av de 9-10 lokalsykehussengene framover forutsetter at Kragerø Legevakt har medisinsk faglig tilsyn med disse sengene på kveld, natt og i helger. Spesialist vil være tilgjengelig for konsultasjon ( bakvakt i Skien). Tilsynskompetansen vil da være minst like god og erfaren som i dag. Disse pasientene er godt selektert slik at det vil være begrenset tilsynsbehov. Økonomisk kompensasjon for dette tilsynet vil bli avtalt. Laboratorietjenester og røntgen tjenester: Både dialyse og cytostatikabehandlingen krever blodanalyser med svar like etter at prøvene er tatt for å kunne starte behandling. Blodprøvetaking og analyser for øvrig for Vestmar-regionen må løses internt av Medisinsk Serviceklinikk ved STHF. Fastleger og sykehjem er viktige kunder til lab tjenestene - det er ønskelig fra kommunens side å opprettholde denne praksisen. Når det gjelder røntgen vil det være radiolog tilstede en gang i uken på Kragerø sykehus. Ellers vil mye av bildefortolkning skje digitalt. Skjelettrøntgen, thorax og evt oversikt av abdomen vil forgå som i dag. Enkel CT vil være tilgjengelig så lenge dagens utstyr gir tilfredsstillende nok faglig kvalitet ut fra behovet.

295 Stedlig ledelse/koordinator Dette punktet var viktig i høringsuttalelsen fra kommunen. I drøftingene kom det også frem at dette var ønsket fra ansatte ved sykehuset i Kragerø også. Myndighet og ansvar som tillegges denne koordinator stillingen må utarbeides og tydeliggjøres. Denne personen skal ivareta kommunikasjon internt og eksternt. Denne personen skal ha en oversikt og et helhetlig perspektiv og jobbe for å utvikle helsetjenestene på Kragerø sykehus videre i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen (lokalbaserte helsetjenester) Samhandling og samarbeide med andre aktører for å utvikle / etablere helsetjenester i bygget. Både kommune og STHF ønsker at også andre helseaktører skal kunne etablere seg i bygget. Telemark Group og Ibsen sykehuset ønsker å etablere aktiviteter i ledige lokaler i sykehuskroppen. Arbeidsgruppen stiller seg positive til at disse private aktørerene kan drive helseaktivitet i bygget for bl a å løse udekkete behov innen ventelister. Arbeidsgruppen tror at de helseaktørene som vil ha helseaktivitet i bygget kan berike hverandre og jobbe frem en modell som er innovativ som en ny modell for helsetjenester på Kragerø sykehus. Innovasjon i samarbeid med næringslivet er en av fremgangsmåtene helse og omsorgstjenesten bør ta i bruk for å utvikle pasientilbud. Her ligger også utvikling av helsetjenester (Samhandlingsreformen). I oppdragsdokumentet for Sykehuset Telemark er det også definert at STHF skal ved behov delta i større innovasjonsprosjekter som bidrar til bedre pasientbehandling og samhandling. Telemark Helsearena AS vil utvikle en egen skisse for påtenkt aktivitet som legges ved denne rapporten.

296 Videreutvikling av Kragerø Sykehus Nye Kragerø Sykehus Versjon A part of Telemark Group and Ibsen Sykehuset as

297 Konkrete tanker for Kragerø Sykehus AKTUELLE FAGOMRÅDER: Vi ønsker å tilby tjenester innenfor fagområder hvor «skoen trykker» mest. Kragerø kan utvikles til å bli et behovsstyrt sykehus med dynamisk tilnærming til pasientenes behov. Gjennom analyse av ventelistebehovet og ventetider vil ledelsen foreta en løpende evaluering om sykehusets kapasitet skal innrettes mot utredning- eller behandling, og hvilken behandling som skal prioriteres. Uansett hvilken fagsektor som prioriteres skal kvaliteten ved tjenestene være dokumenterbar gjennom anerkjente kvalitets evalueringer. Sykehuset vil tilrettelegge for utdanning av leger og annet helsepersonell innen sine virksomhetsområder etter avtale med HSØ, Legeforeningen osv. I oppstartsfasen vil fokusområdet være somatiske helsetjenester. Somatisk helse. Kragerø Sykehus vil tilby utredning og behandling av tilstander som er dagbehandling eller som krever overnatting. Vi foreslår å vektlegge utredning og behandling av store pasientgrupper hvor erfaringstall viser ventetider utover forventinger. F.eks. er det store pasientgrupper med lidelser som faller utenfor rett til behandling innen en gitt tidsfrist. Rehabilitering. Vi mener at økt behov for rehabilitering er velbegrunnet. Kragerø Sykehus har usedvanlig gode fasiliteter for enkel og kompleks(*) rehabilitering både mht beliggenhet, lokaliteter og nødvendig tverrfaglig kompetanse. Innen kompleks rehabilitering er spesialisttjenester viktig, mens rehabilitering der kunnskap om muligheter og begrensninger i nærmiljø, langvarig oppfølging og tverrsektoriell innsats er sentral kan det utføres i samarbeid med kommunen. Kragerø Sykehus bør utvikle tverrfaglige behandlingsløp hvor både somatiske og psykiatri tjenester er integrert, ref samhandlings reformen. Konkrete tanker for Kragerø Sykehus I Psykiske lidelser og rusproblematikk. Kragerø Sykehus vil bygge opp et differensiert behandlingstilbud, hvor både de faktiske og geografiske behov til nærhet vil hensyntas. Kragerø har som nevnt over (rehabilitering) veleksisterende fasiliteter også for dette fagområde med en nyetablert avdeling i sykehuset som pt. ikke er i bruk. Sykehuset vil sikre tilknytning til spesialister og et kliniske personal med tverrfaglig medisinskpsykolog- og sosialfaglig kompetanse som er tilpasset oppgavene vi skal påta oss. Bemanningen skal være kompetent og tilfredsstille de krav som spesialisthelsetjenesten samt øvrig relevant regelverk pålegger slik virksomhet. Organisering av behandlingen vil sikre kontinuitet og vektlegge samarbeid med den øvrige helse tjeneste (som fastleger, kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten) samt pasientenes sosiale nettverk Virksomheten skal ha faglig forsvarlig bemanning på dagtid eller hele døgnet, om man får avtaler om døgndrift. Virksomhetene vil foreta nødvendige risikovurdering og analyse av den kompetanse som er nødvendig i forhold til de oppdrag sykehuset påtar seg. f. eks må virksomheten ha differensial diagnostisk kompetanse i generell medisin, muskel/skjelett og fagspesifikk profesjonskompetanse innen psykisk helsevern.

298 Konkrete tanker for Kragerø Sykehus II Somatisk helse Indremedisin Nyre vi ser for oss at dialyseposten opprettholdes. Mage-/tarm lidelse Utredning med skopi er rapportert å ha en underdekning i Telemark HF sitt område. Hjerte/Kar vi ønsker å styrke den kardiologiske virksomheten. Kreft vi tar sikte på å være en kapasitet innen tverrfaglig utredning og behandling, med støttefunksjoner i de rammer sykehuset har innen radiologi og laboratorietjenester. Vi ønsker å styrke en tverrfaglig poliklinisk tjeneste hvor et team av klinikere, patologer og radiologer avklarer mistenkelige forandringer raskt. Kirurgi og ortopedi Vekt på planlagt dagkirurgi for de store pasientgruppene. Krever en stabil stab som sikrer at Kragerø Sykehus leverer høykvalitets tjenester innen de nødvendige faggruppene (anestesi, operasjon, overvåking, pleie- og støttepersonal). Det legges opp til «pulset drift» slik at sykehuset i perioder skaffer kirurger som kan gjøre serier av f. eks kne artroskopier, åreknuter, brokk, mave/tarm inngrep med kikkhulls teknologi (laparaskopi) osv. Konkrete tanker for Kragerø Sykehus III Andre aktuelle områder Innovasjon / etablere ett utviklingsmiljø innen FoU som: Søvnforstyrrelser, dette vil bli begrunnet senere Forebyggende virksomhet og genetikk, nye forbedrede analyser Effektive arbeidsprosesser («Lean») MER HELSE FOR HVER KRONE Utvikle bedre målemetoder grense/kostnadskalkyler Legesenter med ØNH, øye, hud. Tilpasset lokale behov. Tannlegesenter Tverrfaglig utredning av muskel- og skjelettlidelser, også i den psykosomatiske aksen Omsorgstjenester Pasienthotell m/ cateringløsning Botilbud for helsepersonell Etablere Apotek-løsning Tilbud om ekstra «mannskapsstyrker» i sommermånedene Utvikle kvalitetssystemer Drive forskning Drive utdanning av spesialkandidater i kirurgi/indremedisin

299 Konkrete tanker for Kragerø Sykehus IV Om Pasientgrunnlag, spesialist helsetjenesten Kragerø Sykehus utvikles som en modell med ny organisering/driftsform og rekruttering av pasienter fra køene fra offentlige ventelister. Kragerø Sykehus skal levere høyproduktive, planlagte tjenester. En driftsform tilpasset der «skoen trykker» og hvor det er behov for økt kapasitet. Fagområdene og kompetanse-innhenting vil variere etter de faktiske behov. En vurdering vil være om kapasitet skal ligge på utredning eller behandling. Kapasitet og spesialressurser kan allokeres til utredning og/eller behandling, samt at den i orientering vil være tverrfaglig og samordnet. Dynamisk kvalitetsmåling. Pasientene selv og legene vil delta i internasjonalt anerkjente kvalitets scoringssystemer hvor evaluering av oppnådde mål ved behandling (Proms) og opplevelse (Prems) blir registrert og resultat blir meldt til oppdragsgiver og det behandlende personalet (spesialistene og personalet). Registrering vil skje med digitale verktøy. Om Driften Det vil bli foretatt en analyse sammen Kragerø Sykehus/Kragerø kommune og HSØ for å kart legge prioriterte områder. Administrasjon og ledelse skal gjennom egne analyser, eller på henvendelser fra andre HF, starte høyproduktiv drift som kan avvikles når behovet avtar. Sterk lokal ledelse, stabil pleie og støttepersonal og administrasjon. Spesialistene engasjeres etter behov. Konkrete tanker for Kragerø Sykehus V Samarbeid: Realisering av «et nytt» Kragerø Sykehus vil kreve ett tett samarbeid/samhandling mellom Kragerø Kommune Sykehuset Telemark HF Helse Sør Øst Telemark Helsearena AS Andre private spesialiserte tjenester (les: Tannlegesenter, Apotek o.a). Lokaler/areal: Det etableres en fleksibel leieavtale mellom eier av bygningsmassen og Telemark Helsearena AS som sikrer tilstrekkelig areal for de aktiviteter som Telemark Helsearena AS er ansvarlig for. En konkret arealplan defineres med Sykehuset Telemark som gir opsjon på arealer i henhold til definert opptrapping/aktivitetsplan. Investeringsbehov Dette er områder som vi ønsker å drøfte i dialog med våre samarbeidspartnere Kragerø Sykehus fremstår har god bygningsmasse og en stabil stab med pleie og støtte personal. For å realisere det som er skissert i her vil det være behov for å bygge opp igjen en operasjons avdeling på rundt kvm med to rene og en skifte stue etter «need to have» prinsipp. Rammebetingelser Vi har lagt til grunn de rammer som sykehuset har pt, og forutsetter at de ikke blir redusert i prosjekt perioden.

300 Konkrete tanker for Kragerø Sykehus VI Budskap ad politisk forankring og innspill til Helse Sør-Øst Vi tror det er behov for nye fleksible driftsmodeller. Regjeringspartiene har gitt seg selv en tenke pause til 2016, og vil ha behov for grundig gjennomtenkte og godt koordinerte innspill. Helse ministeren har gitt føringer om «pasientenes helsetjeneste», og vektlegger styrking av tverrfaglige diagnostiske sentra, standardiserte utrednings og behandlingsforløp samt forpliktende overganger til neste behandlingsnivå Det beskrevne prosjektet/konseptet på Kragerø Sykehus kan utvikles og testes uten store investeringene, vil innebære lav (ingen?) eksponering for nye grunnlagsinvesteringer i helsesektoren. Kragerø Sykehus vil utgjøre en liten driftsenhet hvor man kan prøve ut kostnadsbilder for de helsetjenester som ytes. Vi anser at det er mulighet for prosjektfinansiering av denne driftsmodellen over en tids angitt periode. Sykehuset vil nyttiggjøre seg internasjonale og nasjonale innovasjoner omkring «fremtidens sykehus» og samhandling. Etablering av modellen andre steder i Telemark Telemark Helsearena AS er også åpne for å kunne etablere deler av denne modellen andre steder i Telemark. Hvem er initativtakerne Telemark Group AS og Ibsen Sykehuset AS har etablert Telemark Helsearena AS. Telemark Helsearena AS skal være en foretrukken innovativ samarbeidspartner inn mot private og offentlige helsetjenester i Telemark. Telemark Helsearena AS tilbyr i hovedsak tjenester innenfor fagområdene Somatisk Helse, Rehabilitering og Psykiatri. I tillegg vil selskapet jobbe aktivt med å etablere/investere i innovasjonsmiljøer. Selskapet kan også tilby tjenester innenfor barnevern, Brukerstyrt Personlig Assistanse og eldreomsorg. Telemark Group AS er ett lokalt investeringsselskap med fokus å ivareta og utvikle arbeidsplasser og tjenester i Telemark. Helse og omsorgssektoren er ett definert og prioritert område hos Telemark Group AS. Telemark Group AS eies av 7 lokale investorer. IbsenSykehuset AS er ett lokalt sykehus beliggende i Porsgrunn. Sykehuset er et offentlig godkjent privat sykehus, det eneste i sitt slag mellom Tønsberg og Kristiansand. Teamet består av ledende spesialister innen sine fagområder, samt erfarne operasjons- og anestesisykepleiere.

301 Teamet Alle involverte aktører har lang og bred erfaring innenfor forretningsmessig virksomhet og helse- og omsorgssektoren. Teamet som jobber aktivt med å utvikle Telemark Helsearena AS er : Leif Næss (daglig leder i Ibsen Sykehuset AS) - utdannet kirurg fra Universitetet i Oslo, og har en master i ledelse fra Handelshøyskolen BI. Han har ledet private klinikker siden 2001, blant disse Omnia, Aleris og Feiringklinikken. Leif har også hatt en rekke helsepolitiske verv i Den Norske Legeforening, og var initiativtager og første leder av Privatsykehusenes forening. Svein Arthur Jensen (Spesialist i Plastikkirurgi / 1.amanuensis ved UiB) - embetseksamen fra NTNU i Trondheim. Utdannet i ortopedi, generell kirurgi og plastikkirurgi ved St. Olavs Hospital, samt håndkirurgi og plastikkirurg ved Haukeland Universitetssykehus. Er i dag overlege med ansvar for rekonstruktiv brystkirurgi og ansiktsrekonstruksjoner ved nasjonalt senter for behandling av akustikusnevrinomer ved Haukeland. I sin tid den yngste som disputerte i kirurgiske fag ved NTNU, og innehar doktorgrad i karkirugi. De siste 10 årene universitetsansatt og i dag 1. amanuensis i Plastikkirurgi ved Universitetet i Bergen. Flemming Rosleff (Konsulent) utdannet lege og siviløkonom med masteroppgave innenfor beslutningsstøttesystemer på sykehus. Videreutdannelse innenfor kvalitetsutvikling og styring, IT samt «Activity Based Costing mm». Han har vært adm.dir på en rekke off./priv. sykehus, drevet med forskning, praktisert som lege, leder av «European Heathcare Group» i PWC i 6 år. Driver nå egen konsulentvirksomhet Evidence Consulting ApS. Bjarne Moursund (Styreleder i Telemark Group AS) utdannet siv. ingeniør og lic. techn fra Chalmers Teknsika Høgskola, Gøteborg. Lang erfaring fra fag- og lederstillinger i industribedrifter, herunder Hydros konsernforskningssenter, Plastal og REC. Konsernsjef i Bandak Group hvor selskapet ekspanderte kraftig både organisk og via oppkjøp ( økte fra ca 70 til 600 MNOK i akkumulert omsetning.) Styreverv i div. bedrifter samt tre år i styret i Innovasjon Norge Telemark. Bjørnar Jakobsen (daglig leder i Telemark Group AS) utdannet økonom/revisor. Lang erfaring innenfor forretningsutvikling, styrearbeid, daglig ledelse, økonomi og finans. Hoved engasjementer: Revisor (manager) i Ernst & Young, daglig leder i Økonomipartner AS, Finansdirektør i Norsk Jernbanedrift AS. Åge Frisak (lærer / spesialpedagog) - bakgrunn fra fylkeskommunal og kommunal virksomhet innen barnevern, undervisning og omsorg. Videreutdanning i veiledning og barnevern. Var med på oppstart av ambulerende team allerede i 1999 i Porsgrunn kommune. Har de siste årene arbeidet som daglig leder i Amea AS og Abcent AS, og var fagansvarlig BPA (Brukerstyrt personlig assistanse i Adecco. Videreutdannelse i veiledning og barnevern.

302 Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Virksomhetsrapport per april 2014 Sak nr Saksbehandler Økonomidirektørr Tom Helge Rønning Sakstype Orientering Møtedato Trykte vedlegg: Virksomhetsrapport april 2014 Utrykte vedlegg: Ingress: Kombinasjonen av kostnadsoverskridelser og lavere aktivitet enn budsjettert, b påvirker aprilresultatet negativtt og krever at sykehuset intensiverer arbeidet med å sikree kontroll på økonomien. Det forventes av tiltakene beskrevet i saken vil korrigere driften i ønsket retning, med mål om å oppnå riktig inngangsfart til De medisinske parameterne viserr tilfredsstillende utvikling. Dog err det grunn til bekymring for at reduksjonen i antall fristbrudd går sakte. Sykehuset må gjennom forsterket fokus, spesieltt innen utsatte fagområder, sørge for at utviklingen av registrerte fristbruddd viser en raskere nedgang enn hva som er tilfelle frem til i dag. Det er utarbeidet periodisert målsetting for resten av året, som følges opp løpende. Forslag til vedtak: 1) Styret er bekymret for budsjettavviket pr. april Styrett ber administrerende direktør følge opp nødvendig kostnadstilpasning for å oppnå riktig inngangsfari rt til ) Samtidig som man etter 1. tertial kann vise til en ønsket vridning i behandling fra døgn til dag, synes ressursforbruket i for litenn grad å gjenspeile denne utviklingen. Handlingsplanen beskrevet i saken, med reduksjon i forbrukte årsverk,, forventes gjennomført som planlagt. 3) Styret konstaterer at nedgangen i fristbrudd ikke går raskt nok n og er bekymret for negative konsekvenser for pasientbehandlingen. Administrerende direktør bes å intensiveree arbeidet med å reduseree antall fristbrudd ved sykehuset. Skien, 16. mai 2014 Bess Margrethe Frøyshov Adm. direktør Side 1 av 14

303 Bakgrunn for saken Sykehuset Telemark HF Periode: april 2014 Regnskapsresultatet akkumulert etter april err 1,1 millioner kroner, som er 26,88 millioner kroner lavere enn periodisert budsjett. Dette er en forverring fra forrige periode, som skyldes færre DRG- i poeng enn budsjettert og høye gjestepasientkostnader/biologiske egemidler. Med bakgrunn regnskapsresultatene hittil i år og risiko for resultatutviklingen fremover, vil det igangsettes strakstiltakk og en tettere intern oppfølging, for å korrigere driften i ønsket retning. Det vurderes at årets driftsresultat vil vise balanse, 25 millioner kroner svakere enn budsjettert. Realisering av årets effektiviseringstiltak vill gi effekt ut året og dett forventes høyere produktivitet samt økt aktivitet. Iverksatte tiltak for å oppnå dette er endringer som gir bedre ressursutnyttelse av poliklinisk kapasitet, god pasientflyt og effektive pasientadministrative rutiner. Perioderesultatene for gjestepasienter og dyre biologiske legemidler vurderes som sesongavhengige svingninger og kostnadsavviket forventes redusert på årsbasis. Regnskapsresultatene per klinikkk hensyntatt grad av oppnåelse periodebudsjett for DRG-poeng vises i tabellen under: ISF avvik pr. april STHF Avvik pr. april internn målsetting SUM Kir Med BUK R/N MSK PK Prehospital Serviceklinikken Administrasjonen Gjestepasienter Felles SUM av Side 14

304 Vurdering Hovedmål (status og tiltak): 1. Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres til 65 dager Gjennomsnittlig ventetid avviklede var 63,1 dager innen somatikk. Psykiatri voksen hadde ventetid på 46,0 dager og TSB hadde ventetid på 24,9 dager. GjennomsnitG ttlig ventetid avviklede innen barne- og ungdomspsykiatri var 52,2 dager. Gjennomsnitt for STHF samlet var 62 dager i april og 68 dagerr hittil i år. Det jobbes fortsattt med endring av arbeidsprosesserr og opplæring, med fokus på riktig arbeidsrutiner og tett oppfølging av ventetider og langtidsventere. Det forventes at ventetiden vil gå ytterligere ned ut året, som s følge av de iverksatte tiltak. Høyt H antall langtidsventere registreres i hovedsak innen plastikkirurg gi, hvor det jobbes aktivt med arbeidsflyt. Vi registrerer en fortsatt fallendee trend for ventende over seks og tolv t måneder. 2. Pasienten opplever ikke fristbrudd Målet er ikke innfridd, andel fristbrudd i april var 13 %. Andelen viser nedadgående trend t i år. Det er 249 pasienter ordinært avviklet som ikke har fått behandling innen fristen i april. 246 i somatikk, 0 innen psykiatri voksen, 0 innen TSB og 3 innen barne- og ungdomspsykiatri. Det arbeides med tiltak som blantt annet administrativ oppfølging avv pasienter som har frist påfølgende måned. 3. Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3 % Siste måling viser en nedgangg i sykehusinfeksjoner til 3,3 %. Neste N målingg vil foregå i mai. 4. Pasienten får bekreftelse og tidspunkt t for behandling i samme brev 57 % av henvisninger mottattt i perioden ble besvart med bekreftelse på mottatt henvisning og tidspunkt for behandling i samme brev. Fokus på god kvalitet innen medisinsk administrativt arbeid og konkret på å ha lange funksjonslister for legene er tiltak for å forbedre dettee punktet. 5. Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer. Dette kommenteres under drifts- og finansposter nedenfor. Andre styringsparametre (status og tiltak): 1. Det skal normalt ikke være korridorpasienter Målet er ikke innfridd. Det er registrert 230 korridorpasienter i april. Dette er imidlertid en reduksjon fra foregående perioder. Dette gir en andel på 2,11 % av totalt antall liggedøgn. Andelen har gått ned fra 2,8 % i mars og 2,4 % i februar. 2. Øvrige styringsparametere: : Antall/andel utskrivningsklare pasienter innen både somatikk, psykisk helsevern voksne og TSB (ny i 2013) Antall utskrivningsklare pasienter somatikk er i april 12. Dette er en betydelig reduksjon fra mars hvor antall utskrivningsklaree var 45. Høyere liggetid påvirker r andel liggedøgn utskrivningsklare pasienter somatikk, som har imidlertid økt til 3,0 % i april. Antall utskrivningsklare pasienter voksenpsykiatri er i aprill 5. Dette err en reduksjon fra forrige periode. Andel liggedøgn utskrivningsklare pasienter VOP har imidlertid økt til 2,6 % fra forrige periode. TSB har ingenn utskrivningsklare pasienter. Side 3 av 14

305 Hovedårsaken til at det err utskrivningsklare pasienter ved sykehuset err mangel på riktig tilbud fra kommunene. Dette gjelder både somatikk, hovedsakelig medisinsk klinikk og psykiatri. Det samarbeides med kommunene for å gi pasientene det beste tilbudet.. Gjennomsnittstid fra mottak av henvisning til vurderingg av henvisningen er fullført f I april var gjennomsnittstid for prioriteringsvurdering for måneden m 3,88 dager henvisninger ble vurdert, hvorav innen 10 virkedager. Gjennomsnittstiden har økt noe fra forrige måned. Sykehusett har igangsatt arbeid med m ressursutnyttelse som også innebærer fokus på vurderingstid. Antall åpne dokumenter i EPJ som er mer enn 14 dagerr gamle Det er dokumenter som er merr enn 14 dager gamle, herav h legedokumenter og sykepleierdokumenter. Det er 32 dokumenter som vanligvis tar mer enn 14 dager. Dette følges jevnlig opp i lederlinjene. Antall åpne dokumenter har sunket fra forrige periode. Antall pasienter med åpen henvisningsperiode uten ny kontakt k Det er pasienter som har åpen periode og ikke ny kontakt. Heravv registrert etter innføring av DIPS. Dette er en liten økning i forhold til foregående periode. Ø-hjelp Kommune Skien Nome Siljan Bamble Bø Sauherad Notodden Hjartdal Tinn Vinje Tokke Kragerø Drangedal Seljord Kviteseid Porsgrunn Fyresdal Nissedal Antall ØH senger Fremdrift og kommentarer i drift i drift i drift i drift+ 4 mulighetfor kjøpe av STHF i drift kjøpes av STHF i drift samarbeid m Tokke i drift samarbeid m Vinje Avventer utviklingsplanen STHF Avventer utviklingsplanen STHF Planlegger oppstart i september '14 Planlegger oppstart i september '14 Sendt søknad om etablering av 5 senger Sendt søknad om etablering ved SSHF Sendt søknad om etablering ved SSHF Økonomiske forhold knyttet till etableringg av disse plassene Det er utbetalt tilskudd til 9 kommuner, i alt 12,8 millioner kroner. Tilskuddene gjelder hele I regnskapet er det periodisert slik at kostnaden per april er lik l budsjettet på 6,3 millioner kroner. Side 4 av 14

306 Driftsresultat Regnskapsresultatet akkumulert etter april err 1,1 millioner kroner, som er 26,88 millioner kroner lavere enn periodisert budsjett. Dette er en forverring fra forrige periode, som skyldes færre DRGmålt i poeng enn budsjettert og høye gjestepasientkostnader/biologiske egemidler. Akkumulerte driftsinntekter er ca. 15 millioner kroner lavere enn budsjettet. b Aktiviteten DRG-poeng ligger under forventet nivå, som konsekvens av færre pasienter enn forutsattt i budsjettet og også noe lavere pasienttyngde / DRG-indeks. Avvikling av påskeferien og opplæringsperioden for DIPS fase 2 har utfordret driften i klinikkene og redusert muligheten til optimal utnyttelse av kapasitet. Akkumulerte driftskostnader er ca. 12 millioner kroner høyere enn forventet, som følge av høye lønnskostnader og konserninternee gjestepasientkostnader. Klinikkene jobber med implementering av årets innsparingstiltak, men prosessen tar r lengre tid enn opprinnelig planlagt. Sengepostene registrerer en merkostnad på overtid og ekstrahjelp fra forrige periode, en effekt av påsken og vikarbruk i opplæringsperioden for DIPS. Det har også vært økte kostnader k till innleid arbeidskraft ved sengeposter med rekrutteringsutfordringer og ressurskrevende pasienter. Med bakgrunn i regnskapsresultatene hittil i år og risiko for resultatutviklingen fremover, vil det igangsettess en tettere oppfølging av interne resultater. Klinikkene vil v følges opp med krav om strakstiltakk og forbedring av åretss estimater. Begrensning av prosjektrelaterte kostnader for DIPS- fase 2 til et minimum, stillingsstopp og sterkere kontroll på bruk avv vikarer vill være hovedfokuset fremover. Aktivitet Somatikk Antall DRG-poeng akkumulert per 4 måneder (døgn, dag, poliklinikk og dyre biologiske legemidler) var 568 poeng laveree enn budsjettert og 478 poeng lavere enn i fjor. Ved de indremedisinske fagene har det i 1. tertial vært utskrevet omtrent like mange pasienter som planlagt. Det har vært relativt høyt belegg ved de medisinske sengepostene i april, men DRG- vekten har vært laveree enn forventet ved enkelte seksjoner. Det jobbes derfor med kodesikringsarbeid i samtlige seksjoner frem til lukking av pasientrecord. Innen gastrokirurgi har det vært lavere l aktivitet enn budsjettert. Dette har generert 205 DRG- og poeng mindre enn budsjett for 1. tertial. Denn lave aktivitet skyldes vakante lege-stillingerr kapasiteten er begrenset frem til 10. juni. Det er iverksatt et forbedringsprosjekt for å bedre effektiviteten og kapasitetsutnyttelsen på operasjon. Innen pediatri har aktiviteten vært høy også denne perioden og særlig innen nyfødtmedisin. Det har vært en betydelig økning i antall DRG-poeng siden forrige periode og høyere enn budsjettert. Det er pasienter med lang liggetid og kompliserte diagnoser som nå er skrevett ut. Dette vises også i en høy DRG-indeks. Også innenn ortopedi på Notodden er aktiviteten lavere enn budsjettert og det er generert et negativt avvik på DRG-poeng på 141 i forhold til budsjett. Hovedårsaken er manglende pasientgrunnlag. Det jobbes med å få til et samarbeid med Kirurgisk klinikk for å avhjelpe ventelistene i Skien. Side 5 av 14

307 Antall sykehusopphold har vært 5 % lavere enn budsjettert per 4 måneder, m og 3 % lavere enn i fjor. Antalll polikliniske konsultasjoner har per 4 måneder vært likt med periodisert budsjett og faktisk i fjor. Antall dagopphold er i 1. tertial 3 % lavere enn budsjettert, men 5 % høyeree enn i samme periode i fjor. Med bakgrunn i 4 måneders-resultatene estimeres et negativt årsavvik på 600 DRG-poeng i h.h.t. sørge-for ansvaret. Psykiatri / Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) Oppnådd poliklinisk aktivitet innenfor VOP og TSB per april viserr 8 % laveree behandlingsvolum enn periodisert budsjett, men ligger 1 % over fjoråret. Hovedårsake en til laveree aktivitet enn budsjettert er vakante terapeutstillinger. Registrert produktivitet innenfor voksenpsykiatri er 2,3 konsultasjoner per fagbehandler per dag hittil i år. Innenfor TSB er aktiviteten på 1,9 konsultasjoner per fagbehandler per dag. Produktiviteten er gåttt ned noe fra forrige periode og ligger litt lavere sammenlignet med fjoråret etter samme periode. Det er fortsatt stort fokus på den enkelte terapeuts aktivitet og planlegging av arbeidsdagen. Aktiviteten på sengepostene viserr 1 % liggedøgn over periodebuds sjett, og 18 % lavere sammenlignet med fjorårets nivå, som følge av prosjekt døgn til dag. Barne- og ungdomspsykiatri Antall polikliniske konsultasjoner akkumulert per april 2014 er 12 % lavere enn budsjett og 13 % lavere enn etter samme periode i fjor. Den lave aktiviteten skyldes høyt sykefravær og vakante stillinger. Det jobbes med tiltak for f å besettee terapeutstillinger, menn rekrutteringen er utfordrende innen de nødvendige fagstillingene, spesielt i vikariater som følge av sykefravær. Registrert produktivitet er på 2,14 konsultasjoner per fagbehandler per dag akkumulert etter april omtrent som budsjettert. Dette er imidlertid litt lavere enn fjoråret etter e sammee periode. Bemanning: Sykehuset rapportererr et forbruk på brutto månedsverk per april 2014, fordelt på 193 variable og fastlønnede årsverk. Sammenlignet med samme periode p i 2013, vises det en nedgang på 11 brutto månedsverk. Korrigertt for overtakelse av personell fra VV, er den reelle r nedgangenn 17 årsverk. Nedgangenn skyldes i hovedsak færre variable månedsverk som gårr ned med 7,7 %. Side 6 av 14

308 Bemanning / årsverk Faktisk pr. april 2014 Budsjett pr. apr 2014 Avvikk pr. apr Faktisk apr 2013 endring Kirurgisk klinikk Klinikk for medisin Barne og ungdomsklinikken Klinikk Rjukan/Notodden Medisinsk Serviceklinikk Psykiatriskk klinikk Prehospital Prehospital overtakelse amb. R/N Serviceklinikken Adminstrasjonen inkl DIPS STHF Sammenlignet med periodisert budsjett, er forbruket 28 årsverk høyere, herav 6 årsverk skyldes s virksomhetsovertagelsen fra Vestre Viken. I april måned ble 24 årsverk fra Vestre Vikenn ambulanse overført til t STHF, noe som vil påvirke bemanningen med 18 årsverk på årsbasis. Det vurderes at antall årsverk vil ligge på 3107 i år. Det er en økning på 55 i forhold til årsbudsjettet, herav 18 årsverk skyldes virksomhetsovertagelsen. Øvrig Ø avvik har sammenheng med implementering av effektiviseringstiltakk i klinikkene som vil ta t noe lengre tid enn opprinnelig planlagt. Sykefraværet for mars måned ligger på 6,7 %, en nedgang på 0,3 % - poeng fra forrige måned. Sykefraværet er uforandret sammenlignet med samme periode i fjor. AML brudd: Det har vært en solid nedgang i antall AML-brudd men det er tilsynelatende klinikkene med store sengeposter og fra mars til april i år, på over 20 %. Nedgang i brudd er fordelt på flere klinikker, døgndrift hvor reduksjonen er størst. Finansposter Samlet likviditetsutvikling Likviditetsbeholdningen per var påå 171 millioner kroner noe som err 15 millioner kroner lavere enn budsjettet. Negativt resultat blir oppveid av etterslep på investeringene. Avviket skyldes endringer i omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Bl.a. er sum leverandørgjeld og kostnadsavsetninger lavere l enn budsjettet per april, og utestående fra HELFO/RHF vedr. oppgjør for poliklinikkinntekter har økt med 13 millioner kroner i forhold til Estimert likviditetsbeholdning er 20 millioner kroner lavere l enn budsjettert som følge av negativtt resultatestimat korrigert for ISF oppgjør for 2013 og Side 7 av 14

309 Investeringer Etterslepett på investeringer skyldes hovedsakelig forsinket oppstart av planlagte aktiviteter. Salg Det er ikke gjennomført salg av betydning. Kommentarer knyttet til tertialvise forhold Tolketjenester For 1. tertial har STHF hatt en kostnad for kjøp av tolketjenester påå kroner, mot samme periode i fjor. Dette utgjør 705 timer. STHF har hatt en økning på 22 % innen kostnader til kjøp av tolketjenester sammenlignet med samme periode i fjor. STHF har bedt om nøyaktig statistikk fra Noricom for 1. tertial 2014 på type tolkninger og på hvilke språk tolkningene har funnet sted. Tertialvisee styringsparametre Andel epikriser sendt innen 7 dager somatikk er 75 % og viser en økning ø fra gjennomsnitt Sykehuset Telemark har gjennom flere år hatt høy andel epikriser sendt s innen syv dager og indikatorenn følges oppp på ledernivå gjennom jevnlige rapporter. Epikriser innen psykisk helsevern voksen (VOP) og tverrfaglig rusbehandling (TSB) er foreløpig ikke mulige å rapportere, og det arbeides med å oppgradere rapporter i DIPS for å kunne ta ut informasjon innen begge fagområdene. Andel ambulante konsultasjoner er 2,4 % forr VOP, 1,7 % for TSB og 4,6 % for barne- og ungdomspsykiatri (BUP), noe under gjennomsnitt for Nedgangen skyldes vakanserr i terapeutstillinger. Det er iverksattt styrkning av ambulante tjenesterr etter nedleggelse av sengepost innen VOP, hvor antall terapeuter er flyttet fra sengepost til ambulante poliklinikker. Andel reinnleggelser innen VOP er 9 % og viser fortsatt en nedadgående trend. Det har vært fokusert på å bruke mer tid til å stabilisere pasientene før tilbakeføring til kommune og hjem. Det har medført lengere liggetid som igjen gir økt kvalitet på behandlingen, riktigere medisinering og oppfølgning. I tillegg er det innført felles samarbeidsarenaer innen VOP hvor sykehus og desentralisert psykiatri (DPS) ivaretar den enkelte pasient i et behandlingsforløp, samtidig som oppfølgningsløp diskuteres med kommuner. Tvungen innskrivninger øker og henger sammen med styrket kvalitet på pasientforløp da samarbeidspartnere ønsker bedre stabilisering når pasientene tilbakeføres kommunene. Det brukes lang tid til observasjoner og vurderinger før vedtak fattes. Innkjøp og logistikk alle indikatorer Datakilde: regnskapssystem og innkjøp/logistikksystemet KPI 1. Faktiske kjøp på avtale innenfor definerte kostnadsarter: 811 % (179 millioner kr.) )Det har ikke vært mulig å sjekke ut om alle bokførtee fakturaer inneholder avtaleproduka kter, derfor er det antatt at alle kjøp fra avtaleleverandører er anskaffet iht. gjeldende avtaler. Det foreliggerr en risiko for feil i denne tilnærmingen. KPI 2. Totale kjøp foretatt gjennom elektroniske bestillingssystem: 70 % (55,88 millioner kr.) Her er bestillingene summert opp fra innkjøp- ogg logistikksystemet. Side 8 av 14

310 KPI 3. Bruk av elektroniske produktkataloger: 93,3 %. Dette er tall som er hentet direktee ut fra innkjøp og logistikksystemet til STHF. Dettee gir en andel fritekstbestillinger under kravet på 10 %. Dette betyr i praksis at innkjøperne benytter systemet korrekt ved fortløpende å oppdatere nye artikler i databasen før bestillingen genereres. KPI 4. Utnyttelse av aktiv forsyning: 80 %. Andelen er uendret sammenlignet med tidligere år. Dette oppfattes som et riktig nivå for sykehuset. Fordeling per tjenesteområde Akkumulerte driftskostnader er 12 millionerr kroner høyere enn budsjettert og skyldes i hovedsak somatikken (1% negativt avvik). De største positive kostnadsavvikene gjelderr TSB, som ligger 16 % lavere ennn budsjettet (4 millioner kroner) og BUP som ligger 4 % lavere enn budsjettert (1,5 millionerr kr). For begge områdene skyldes dette ubesatte stillinger ogg lavere gjestepasientkostnader hittil i år. Dett arbeides med å få besatt stillingene og det er tatt hensyn til dette i årsestimatet. For de øvrige områdene er det kun små prosentvise avvik mot budsjett. Forskning Arbeidet med årets planlagte FOU-prosjekter er i gang og det forventes ikke avvik av betydning på årsbasis. Klinikk-kommentarer: Kirurgisk klinikk Resultatet per april 2014 viser et negativt budsjettavvik på 3,7 millioner kroner. I april var avviket -2,0 millioner kroner. Merverdikrav er 6,0 millioner, det vil si at ca. 38 % av merverdikravet er innfridd for første tertial. Negativt avvik kann i hovedsak forklares med m merforbruk varekost (implantater, instrumenter og medikamenter) ) og variabel lønn i medisinskfagig seksjon. Ved utgangen av april hadde klinikken produsert DRG-poeng, 389 poeng mindre enn budsjett, men 22 poeng mer enn samme s tertial i fjor. I april måned var produksjonen 1134 poeng, 178 poeng lavere enn budsjett. I april gjennomførte klinikken 881 døgnopphold, 382 dagopphold og o 5797 polikliniske konsultasjoner. Dette er 140 færre døgnopphold, og 44 færre daginngrep enn budsjettert, men 282 flere polikliniske konsultasjoner. Antall brutto månedsverk per april er 698. Dette er 26 årsverk mer enn budsjett og 9 mer enn på samme tid i fjor. Medisinsk klinikk Resultatet per 4 måneder viser et økonomiskk positivt budsjettavvikk på 0,4 millioner kroner. Lønnskostnadene viser en overskridelse på 1,0 millioner kroner. Det D registreres betydelige lønnsavvik (i f.h.t. budsjett) ved legegruppe l blod, kreft, legegruppee nevrologi og sengeenhet 3. etg. Side 9 av 14

311 Varekostnadene har i 1. tertial vært 0,4 millioner kronerr høyere ennn budsjett. Det er en viss risiko knyttet til kostnadene vedrørendee medikamentell kreftbehandling ved v Medisinsk poliklinikk. Medikamentkostnadene her er 1, 1 millioner kroner høyere enn budsjettert per 1. tertial og har vist en økende tendens siden i fjor høst etter at kostnadene per kur var relativt r sett lave i og Antall DRG-poeng ved Medisinsk klinikk per 4 måneder har vært 348 poeng lavere enn budsjettert (med 50 % enhetspris kr ,-- tilsvarer dette -7 millioner kroner). Ved Medisinsk klinikkk har det i 1. tertial vært utskrevett like mangee pasienter som planlagt. Det har vært relativt høyt beleggg ved de medisinske sengepostene i april, menn DRG-vekten har vært laveree enn forventet ved enkelte seksjoner. Det jobbes derfor med kodesikringsarbeid i samtlige seksjoner frem til endelig lukking av pasientrecord natt till 26. mai. Antall dagopphold var i 1. tertial. Dette er omtrent likt med budsjett, b og g 5 % høyeree enn i fjor. Antall ISF-givende polikliniske konsultasjo oner var i 1. tertial, noe somm er 3 % høyere enn budsjett og 1 % laveree enn i samme periode i fjor. Barne- og ungdomsklinikken Klinikken viser et positiv budsjettavvik på 1,5 millioner kroner etter april. Avviket skyldes mindreforbruk på lønnn i hele klinikken. Antall bruttomånedsverk har h imidlertid økt også i april og videre i mai, så akkumulert mindreforbruk på lønn vil justere seg ned n fremover. Lavere forbruk variabel lønn innen barne- og ungdomsmedisin forklarer store deler av mindreforbruket på lønn i seksjonen, men det registreres et lite merforbruk i april. Seksjonen bruker 0,3 millioner kroner mindre på variable lønnsposter i år enn i fjorr etter samme periode. Vakante stillinger er årsaken til mindreforbruk lønn innen barne- og ungdomspsykiatri. Rekrutteringsprosessenen innen barne- og ungdomspsykiatri er i gang, men det er utfordrende å finne persone innen de fagområdene som er ønskelige. Det er i tillegg høyt sykefravær i seksjonen. Rekrutterings- og sykefraværsutfordringene innen barne- og ungdomspsykiatri vises i lavere polikliniskk aktivitet målt i antall polikliniske e konsultasjoner. Antall polikliniske konsultasjoner er ca. 11 % lavere enn budsjett og 13,4 % lavere enn etter samme periode i fjor. Somatisk aktivitet, målt i antall DRG-poeng ligger 1 % over budsjett og 2,4 % høyere enn etter samme periode i fjor. Dette er en betydelig økning siste måned og skyldes utskrivning avv pasienter med lang liggetid og kompliserte diagnoser. Drg-indeks er følgelig høyere enn på lenge.. Det er hovedsakelig innen nyfødt intensiv den økte aktiviteten registreres. Barnepoliklinikken er omtrent i balanse etterr tre måneder. Klinikk Rjukan /Notodden Klinikken har et budsjettavvik på -2,4 millioner kroner i april. Avviket skyldes hovedsakelig overforbruk på variabel lønn og intern i husleie. Akkumulert uløst utfordring u er på -1,7 millioner. Polikliniskk aktivitet somatikk er 6 % høyere enn budsjett, men 2,4 % lavere enn samme periode i fjor. DRG-poeng viser 141 poeng lavere ennn budsjett, og 178 poeng lavere enn samme periode i fjor. Dette er en tilbakegang fra mars med 355 poeng. Voksenpsykiatri har en poliklinisk aktivitet på -1,6 % i forhold til budsjett, b ogg 1,6 % i forhold til samme periode i fjor. TSB har en polikliniskk aktivitet på -28,2 % i forhold til budsjett, og -29,7 % i forhold til samme periode i fjor.. BUP har en polikliniskk aktivitet på -20,3 % i forhold til budsjett, ogg -11,9 % i forhold til samme periode i fjor. Side 10 av 14

312 Det store avviket i psykiatrien kan ha sammenheng med bruk av feil DIPS-rapport i Det jobbes fortsatt med å finne riktig rapport som viser korrekt aktivitet per fagområde. Det jobbes også med å følge opp aktivitet per fagstillingg innen den enkelte enhet. Det er et eget oppfølgingssystem for dette som er utviklet i klinikken. Brutto månedsverk til og med april er 389. For samme periode i fjor var forbruket på 386. Til og med mai er det brukt 389 månedsverk. Medisinsk serviceklinikk Klinikken rapporterer et negativt budsjettavvik på 0,1 millioner kroner. Det err en endring på 0,7 millioner kroner som skyldes engangsforhold. Driften er i balanse i totalt sett i klinikken. Det er høy poliklinisk inntekt ved seksjon for laboratoriemedisin hvor aktiviteten fortsatt er høy. Inntekten kompenseres delvis med høyere varekostnader i produksjon, men ikke fullt ut. I tillegg til økt forbruk av reagenser og laboratorierekvisita er det høyt forbruk av plasmaprodukter i sykehusetss øvrige klinikker. Per april ligger denne kostnaden 0,8 millioner m kroner over budsjett. Dette er kostnader hverken MSK eller rekvirerende klinikker kan påvirke. p Det er også lavere kostnader til lønn enn budsjettert i klinikken. Dette skyldes s at flere stillinger holdes vakante for å bufre utsatte effektiviseringstiltak lagt inn i budsjett. Disse engangstiltakene har positiv effekt på driftsregnskapet, men det skaper utfordringer i arbeidsmiljøet. Bruttomånedsverk har gått ytterligere ned innen variabel lønn og det d er seksjon for laboratoriemedisin som har vakante stillinger. Psykiatrisk klinikk Psykiatriskk klinikk rapporterer et budsjettavvik på - 2,0 millioner kroner k per april. Dette er en endring på - 0,8 millioner fra forrige måned Klinikken har lavere lønnskostnader som skyldes ubesatte stillinger, men det ligger en større merkostnad på innleid legeressurs. Polikliniske inntekter har et budsjettavvik påå - 1,6 millioner kroner, men med et positivt avvik på tilskudd gir et samlet budsjettavvik på inntekter på - 1,2 millioner kroner. k Alle planlagte tiltak for 2014 er nå iverksatte. Resten av avviket legges i risikoen som ligger inne i årets budsjettrammer. Den polikliniske aktiviteten målt opp mot HSØ-budsjettet ligger 9 % lavere enn periodisert budsjett hittil. Dette fordeler seg noenlunde likt mellomm voksenpsykiatri og RUS/TSB. I april måned er oppnådd poliklinisk aktivitet 6 % lavere behandlingsvolum enn budsjett, fordelt mellom VOP og RUS/TSB på henholdsvis 6,8 % og 5,1 %. Aktiviteten målt mot samme periode hittil i fjor viser en vekst på 2 %. Klinikken har et bemanningsforbruk hittil i år på 488 årsverk og ligger 22 årsverk lavere enn i samme periode i fjor. Prehospital klinikk Resultatet etter april 2014 viser et negativt budsjettavvik på 0,7 millioner kroner. Dette err en liten forbedring i forhold til forrige måned. Det err merforbruk på lønn på grunn av uløste innsparingstiltak som hovedsakelig forklarerr avviket. Side 11 av 14

313 Serviceklinikken Klinikken har et negativt budsjettavvik på 2,,1 millioner kroner. Dette er en forverring på rundt 0,2 millioner kroner i forhold til forrige f måned. Klinikkens hovedavvik er i seksjon Bygg- ogg eiendom som fikk enn uventet enn faktura på 1,4 millioner kroner fra 2012 (energi) i februar Det var ingen budsjettdekning for dette. Samtidig har seksjonen visse negative effekter av periodiseringen som s ser ut til å utbalansere seg i løpet av året. Klinikken har imidlertid lavere lønnskostnader enn budsjett og forbrukte brutto-årsverk uten eksternt innleie er 6,1 månedsverk under budsjettet, til tross for et sykefravær s på 8 %. Status budsjettsikring og kostnadsreduserende program 2014 Arbeidet med budsjettsikring 2014 er igangsatt som beskrevet i styresak 09/ Det jobbes med tiltak knyttet til arbeidsprose esser i klinikkene, medd fokus på pasientlogistikk og kvalitetssikring av koderutinene. Kurs- og reisevirksomheten vil reduseres vesentlig i år og klinikkene jobber med planlegging av årets program og prioriteringer. Kostnadene hittil i år har gått ned med m 2 millioner kr. i forhold til samme periode i fjor, men kostnadsnivået må reduseress ytterligere for å nå årsbudsjettet. Det vil settes i gang arbeid med gjennomgan ng av innkjøpsrutiner og fullmaktshåndtering.. Avtalelojalitet og oppnådde innkjøpsgevinster som følge av lavere forhandlede priser vil være hovedfokuset. Det er vurdert innført innkjøpsstopp fra 1.juni og det jobbes med opplegg for f gjennomføringen. Med bakgrunn i regnskapsresultatene hittil og risiko for resultatutviklingen ut året, vil det igangsettess strakstiltakk og en tettere oppfølging av interne resultater. Klinikkene vil følges opp med krav om ytterligere kostnadsreduksjon og raskere implemente ring av innsparingstiltak lagt til grunn i ØLP. Det jobbes konkret med klinikkvise tiltak som vil gi en reduksjon i antall årsverk på 43, som s tilsvarer effekt på ca. 10 millioner kr. i år ogg ca. 30 millioner kr. påå årsbasis. Opplegget under: for kostnadsreduserende program i 2014, oppdatert medd strakstiltak, vises i tabellen Side 12 av 14

314 Budsjettsikring og kostnadsreduserende program 2014 Økt DRG aktivitet og kodekvalitett Bedre innkjøpsavtaler og gjennomgang innkjøpsrutiner Reduserte kurs og reisekostnader Strakstiltakk SUM effekt helårsvirkning Strakstiltak implementering avv effektiviseringstiltak ØLP SUM årsverk 43 4 mnd. effekt helårsvirkning Kirurgi Driftseffektivisering og redusert bemanning Medisin Økt samhandling poliklinikker og driftseffektivisering i Skien redusert bemanning Driftseffektivisering og nedbemanning Nordagutu BUK Redusert bemanning sengepost somatikks Redusert bemanning fylkesdekkende tjenester barne og ungdomspsykiatri Redusert bemanning habilitering R/N Redusert bemanning DPS Redusert bemanning somatikk Psykiatri Driftseffektivisering og nedbemanning støttefunksjoner MSK Driftseffektivisering Skien/Porsgrunn og nedbemanning Serviceklinikken Driftseffektivisering og nedbemanning Administrasjonen Nedbemanning Side 13 av 14

315 Oppsummering og konklusjon Den økonomiske utviklingen i mars og april er ikke tilfredsstillende. Kombinasjonen av kostnadsoverskridelser og lavere aktivitet enn budsjettert b påvirker resultatet hittil i år negativt og krever at sykehuset intensiverer arbeidet med å sikre kontroll på økonomien. Når det gjelder de medisinske parameterne, er det tilfredsstillende å kunne konstatere at veldig mye går i riktig retning: - Gjennomsnitt ventetid viser nedadgående trend. - Sykehusinfeksjoner viser resultater svært nær den regionalee målsettingen. - Andel fristbrudd viser nedadgående trend. Forbedringene skjer i laveree tempo ennn forventet, da endringen av arbeidsrutiner og pasientlogisktikk er veldigg krevende. Det er utarbeidet periodisert målsetting for resten av året, som følges opp løpende. Sykehuset må gjennom forsterket fokus,, spesielt innen utsatte fagområderr og sørge for at utviklingen av registrerte fristbrudd viserr en raskeree nedgang enn hva somm er tilfelle frem til i dag. - Det er oppnåddd en vridning fra døgn til poliklinisk behandling og ogsåå vekst innen dagbehandling. Endringenn er som forventet og riktig for pasientbehandlingen, men utfordrer samtidig aktivitetsvolumet i målt i DRG-poeng. - Vurderingstiden av mottatte henvisninger er blant de laveste i regionen. - Antall AML-brudd har gått ned og det oppnås bra resultaterr i forhold til tidligere år. - Sykefraværet viser stabil utvikling ogg ligger på et lavt nivå.. Det forventes av tiltakene skissert overfor vil korrigere driften i ønsket retning, med mål om å oppnå riktig inngangsfart til Side 14 av 14

316 Virksomhetsrapport April

317 Innhold 1. Oppsummering 2. Hovedmål 3. Pasient 4. Bemanning 5. Aktivitet 6. Økonomi 7. Klinikker 2

318 Sammendrag Sykehuset Telemark HF Faktisk april Budsjett april Budsjettavvik april Budsjettavvik % Faktisk HiÅ Budsjett hiå Budsjettavvik HiÅ Faktisk HiÅ 2013 Avvik % Årsestimat 2014 Årsbudsjett 2014 Budsjettavvik årsetimat 2014 Kvalitet Ventetid ordinært avviklet - STHF , ,3 % 60 Fristbrudd andel - somatikk 13,2 % 0,0 % 15,9 % 0,0 % 2,1 % 0,0 % Aktivitet DRG-poeng "Sørge-for" (dag,døgn,pol.,biologiske) ,9 % ,3 % ,4 % "Sørge-for" (dag,døgn,pol.) ,6 % ,6 % ,5 % Herav kommunal medfinansiering ,5 % ,0 % ,5 % Andel kommunal medfinansiering 61 % 59 % 57 % 59 % 57 % 58 % 59 % Utført i eget foretak (dag, døgn, pol.) ,7 % ,7 % ,5 % Polikliniske konsultasjoner Somatikk ,0 % ,0 % ,0 % VoP ,6 % ,1 % ,4 % BUP ,1 % ,2 % ,0 % TSB ,5 % ,0 % ,8 % Bemanning Brutto månedsverk (+avvik = merforbruk) ,4 % ,6 % ,8 % Fast ,3 % Variabel ,5 % Sykefravær (forrige måned) 6,7 6,6 6,9 Langtidsfravær 4,5 4,6 4,7 Korttidsfravær 2,2 2,1 2,2 Innleid arbeidskraft (tall i 1000 kr) ,6 % ,7 % ,5 % Overtid og ekstrahjelp (tall i 1000 kr) ,4 % ,3 % ,3 % Økonomi Driftsinntekter (tall i 1000 kr) ,3 % ,3 % Driftskostnader (tall i 1000 kr) ,9 % ,4 % Netto finansresultat (tall i 1000 kr) ,2 % ,5 % Pensjonskostnader (tall i 1000 kr) Resultat (tall i 1000 kr)

319 Regionale hovedmål Hovedmål Gjennomsnitt ventetid redusert til 60 dager. Ordinært avviklede pasienter - somatikk Pasienten opplever ikke fristbrudd - somatikk 0 Mål 100 Utvikling siste Status Status Resultat 12 mnd apr (4%) 225 (9,5%) 249 (13,2%) Pasienten får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev - STHF Det er skapt økonomisk handlingsrom som sikrer nødvendige investeringer 100% 70 % 78 % 62 % 57 % Årsresultat Budsjettavvik 90 % 50 % 100,00 (100,00) 106 mill. 69 mill -14,7 mill. -14,7 mill. 1,1 mill. -26,8 mill. Sykehusinfeksjoner er redusert til under 3% 3% Siste måling februar ,9 % 5,5 % 3,3 % Alle medarbeider involveres i oppfølging av medarbeider-undersøkelsen med etablering av forbedringstiltak for egen enhet 100% Neste måling høst % 79 % 79 % 4

320 STHF indikatorer med mål for arbeidet for 2014 Utvikling over tid for aktivitet i hele STHF alle omsorgsnivåer Verdi april 2014 Mål 30% 24,54% 1. Andel fristbrudd (%) 20% 13,17% 13,17 % Avviklede STHF. 10% 0% jul. 13 aug. 13 sep. 13 okt. 13 nov. 13 des. 13 jan. 14 feb. 14 mar. 14 apr % 2. Antall fristbrudd ventende STHF Gjennomsnittlig ventetid avviklede STHF ,13 62,04 62,0 20 jul. 13 aug. 13 sep. 13 okt. 13 nov. 13 des. 13 jan. 14 feb. 14 mar. 14 apr. 14 <60 4. Gjennomsnittlig ventetid ventende pasienter STHF ,85 81,68 81,7 <60 Kilde: D-8192 DIPS 5

321 STHF indikatorer med konkrete mål for arbeidet for 2014 Utvikling over tid for aktivitet i hele STHF alle omsorgsnivåer Verdi april 2014 Mål 5. Antall som venter på STHF Antall ventende som har ventet mer enn 3 måneder STHF Antall ventende som har ventet mer enn 6 måneder STHF Antall ventende som har ventet mer enn et år STHF Kilde: D-8192 DIPS 6

322 STHF indikatorer med konkrete mål for arbeidet for 2014 Utvikling over tid for poliklinisk aktivitet i hele STHF Verdi april 2014 Mål 30% 24,60% 1. Andel fristbrudd (%) 20% 13,21% 13,2 % Avviklede poliklinikk 10% 0% jul. 13 aug. 13 sep. 13 okt. 13 nov. 13 des. 13 jan. 14 feb. 14 mar. 14 apr % 2. Antall fristbrudd ventende poliklinikk Gjennomsnittlig ventetid avviklede poliklinikk ,66 jul. 13 aug. 13 sep. 13 okt. 13 nov. 13 des. 13 jan. 14 feb. 14 mar. 14 apr ,28 62,3 <60 4. Gjennomsnittlig ventetid ventende pasienter poliklinikk ,67 78,92 78,9 <60 Kilde: D-8192 DIPS 7

323 STHF indikatorer med konkrete mål for arbeidet for 2014 Utvikling over tid for poliklinisk aktivitet i hele STHF Verdi april 2014 Mål 5. Antall som venter på poliklinikk Antall ventende som har ventet mer enn 90 dager på poliklinikk Antall ventende som har ventet mer enn 6 måneder på poliklinikk Antall ventende som har ventet mer enn et år på poliklinikk Kilde: D-8192 DIPS 8

324 3. Pasient Målsetting: gjennomsnittlig ventetid skal reduseres til 60 dager avviklet Behandlede pasienter med og uten rett til helsehjelp Dager apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 Somatikk Psykiatri - voksen Psykiatri - barn- og ungdom TSB Dager jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 Kirurgisk klinikk Klinikk for medisin Barne og ungdomsklinikken Klinikk Rjukan/Notodden Psykiatrisk klinikk

325 3. Pasient Målsetting: pasientene opplever ikke fristbrudd avviklet Andel behandlede pasienter med brudd på behandlingsfristen 334 brudd i mar % 20% 15% 10% 5% 0% apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 Somatikk 2,8 % 8,4 % 7,9 % 20,3 % 22,2 % 23,5 % 19,2 % 20,2 % 16,7 % 20,2 % 18,2 % 15,3 % 14,1 % Psykiatri - voksen 0,3 % 4,1 % 2,7 % 1,6 % 0,9 % 2,7 % 0,9 % 1,0 % 1,3 % 1,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Psykiatri - barn- og ungdom 1,2 % 16,3 % 0,0 % 15,8 % 2,9 % 0,0 % 4,3 % 4,3 % 0,0 % 0,0 % 1,9 % 2,4 % 5,2 % TSB 2,2 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 11,1 % 14,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 40% 30% 20% 10% 0% jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 Kirurgisk klinikk 30,7 % 25,8 % 31,3 % 31,6 % 35,5 % 24,5 % 29,2 % 26,6 % 21,9 % 18,5 % Klinikk for medisin 8,5 % 20,3 % 22,1 % 15,8 % 16,7 % 20,6 % 22,9 % 17,3 % 17,8 % 17,7 % Barne og ungdomsklinikken 9,1 % 9,5 % 2,2 % 1,4 % 2,9 % 0,0 % 0,0 % 0,8 % 0,7 % 3,7 % Klinikk Rjukan/Notodden 17,5 % 18,9 % 16,0 % 6,5 % 2,6 % 1,6 % 2,7 % 1,7 % 2,5 % 1,7 % Psykiatrisk klinikk 1,7 % 0,9 % 1,9 % 1,9 % 2,2 % 1,3 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 10

326 3. Pasient Andel pasienter som får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev Klinikk 2014 des.13 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Sept Oktober November Desember Kirurgisk klinikk 46 % 48 % 48 % 47 % 46 % Medisinsk klinikk 63 % 70 % 66 % 65 % 62 % Barne og ungdomsklinikken 68 % 45 % 43 % 47 % 43 % Klinikk N/R 66 % 77 % 79 % 75 % 80 % Medisinsk serviceklinikk 92 % 96 % 92 % 95 % 94 % Psykiatrisk klinikk 64 % 80 % 76 % 78 % 75 % STHF 56 % 61 % 59 % 58 % 57 % Gjennomsnittstid fra mottak av henvisning for utredning til vurdering av henvisningen er fullført Gjennomsnittstid (døgn) fra mottak av henvisning til vurdering av henvisning er fullført. des.13 jan feb mar apr mai juni juli august september oktober november desember Kirurgisk klinikk 2,55 3,06 2,83 3,38 3,14 3,11 Klinikk for medisin 3,14 3,01 2,83 2,20 3,24 2,79 Barne og ungdomsklinikken 6,63 4,84 5,83 4,91 5,62 5,30 Klinikk Rjukan/Notodden 4,75 5,39 5,13 5,05 5,70 5,29 Medisinsk serviceklinikk 4,68 2,28 2,91 4,94 2,25 3,08 Psykiatrisk klinikk 7,00 8,94 7,03 7,36 8,05 7,80 STHF 3,46 3,57 3,42 3,44 3,80 3,55 HiÅ

327 3. Pasient Antall henvisninger for utredning som er vurdert 2014 Antall henvisninger vurdert. des.13 jan feb mar apr mai juni juli august september oktober november desember HiÅ 2014 Kirurgisk klinikk Klinikk for medisin Barne og ungdomsklinikken Klinikk Rjukan/Notodden Medisinsk serviceklinikk Psykiatrisk klinikk STHF Antall henvisninger vurdert innen 10 virkedager Åpne dokumenter i elektronisk pasientjournal b - Antall åpne dokumenter i EPJ som er mer enn 14 dager gamle nov.13 jan feb mar apr mai juni juli august september oktober november desember HiÅ 2014 Totalt antall dokumenter som er mer 14 dager gamle (uansett tidspunkt for opprettelse) Herav: antall legedokumenter som er mer enn 14 dager gamle (uansett tidspunkt for opprettelse) Herav: antall sykepleiedokumenter som er mer enn 14 dager gamle (uansett tidspunkt for opprettelse) Antall dokumenter som det normalt tar mer enn 14 dager å få ferdigstilt c - Antall pasienter med åpen henvisningsperiode, uten ny kontakt. des.13 jan feb mar apr mai juni juli august september oktober november desember HiÅ 2014 Antall psaienter med åpen henvisningsperiode, uten ny kontakt Hvorav registrert i DIPS

328 3. Pasient Målsetting: andel sykehusinfeksjoner under 3% Prevalens av sykehusinfeksjoner 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 % 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 Mai 12 Sep 12 Nov 12 Feb 13 Mai 13 Sep 13 Nov 13 Feb 14 STHF Mål Ny måling gjennomføres mai 14 13

329 3. Pasient Målsetting: ingen korridorpasienter Andel korridorpasienter somatikk 6,0 5,0 4,0 3,0 % 2,0 1,0 0,0 Somatikk 2013 Somatikk 2014 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 5,5 3,5 3,4 3,5 2,4 2,1 3,2 2,2 2,2 2,1 2,6 1,9 2,8 2,4 2,8 2,1 14

330 5. Aktivitet Aktivitet døgn, dag og poliklinikk Hittil i år Endring Estimat for året Faktisk Antall behandlinger Faktisk Budsjett Avvik Avvik % 2013 Avvik % E2014 B2014 Avvik % Siste 12 m. Somatikk Antall utskrevne pasienter døgnbehandling (SHO ,1 % ,7 % ,9 % Antall liggedøgn døgnbehandling ,1 % ,8 % ,0 % Antall dagbehandling ,8 % ,0 % ,0 % Antall polikliniske konsultasjoner ,6 % ,0 % ,0 % Psykiatri - voksen Antall utskrevne pasienter døgnbehandling ,0 % 598 4,5 % ,0 % Antall liggedøgn døgnbehandling ,9 % ,1 % ,0 % Antall polikliniske konsultasjoner ,2 % ,6 % ,4 % Psykiatri - barn og ungdom Antall utskrevne pasienter døgnbehandling ,2 % 19 5,3 % ,0 % 52 Antall liggedøgn døgnbehandling ,6 % ,1 % ,0 % Antall polikliniske konsultasjoner ,0 % ,2 % ,0 % Tverrfaglig spes.behandling for rusmiddelavh. Antall utskrevne pasienter døgnbehandling ,5 % ,2 % ,9 % 67 Antall liggedøgn døgnbehandling ,4 % 312-0,3 % ,0 % 942 Antall polikliniske konsultasjoner ,5 % ,0 % ,8 %

331 5. Aktivitet DRG poeng utført i eget HF (eks. biologiske) Somatikk Denne måned Hittil i år DRG poeng Faktisk Budsjett Avvik Avvik% Faktisk Budsjett Avvik Avvik% Faktisk 2013 Gyn. enhet % % 387 Anestesi enhet % % 13 Endokrinologi % % 172 Gastroenterologi % % 943 Ortopedi % % Plastikkirurgi % % 690 Urologi % % 494 ØNH % % 460 Føde/barsel % % 364 Dagsykehuset Porsgrunn % % 3 Fertilitetsklinikken Sør % % 269 Kirurgisk klinikk % % Felles 161 A (hjerte, nyre, hormon, geriatri) % % B (lunge) % % 992 C (blod,inf.,kreft,mage) % % Kragerø sykehus % % 563 Rehabilitering, nevrologi,slag % % 776 Telemark rehabilitering, Nordagutu % % 16 Medisinsk klinikk % % BUK % % 880 Medisin, Rjukan % % 739 Medisin, Notodden % % Kirurgi, Notodden % % 118 Klinikk R/N % % MSK % % 5 SUM aktivitet STHF i forhold til intern målsetting % % Aktivitet i forhold til avtalt DRGbudsjett i Oppdragsdokumentet % %

332 DRG Indeks døgnbehandling 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 1,00 0,99 0,98 0,98 0,94 0,97 0,95 0,96 0,95 0,93 0,93 0,90 0,88 0,88 0,86 0,84 0,87 0,87 0,87 0,85 0,84 0,83 0,80 0,81 mai 13 jun 13 jul 13 aug 13 sep 13 okt 13 nov 13 des 13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 DRG-indeks sykehusopphold DRG-indeks avdelingsopphold (eli) Sykehusopphold: Avdelingsopphold: Gir ISF, Sammenhengende opphold hvor en pasient mottar helsehjelp ved en helseinstitusjon for en eller flere helserelaterte problemer. Alle avdelinger pasienten har vært innom i løpet av et sykehusopphold 17

333 4. Bemanning Bemanning antall brutto månedsverk i måneden Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Faktisk Faktisk Faktisk Budsjett Bemanningsforbruket i april viser en økning som skyldes overtagelsen av Prehospitale tjenester i Rjukan og Notodden. Denne overtagelsen medfører at ca. 24 brutto årsverk overføres til STHF og blir en del av statistikken fremover. 18

334 Utvikling i antall årsverk rullerende 12 mnd. Glidende 12 mnd jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 19

335 4. Bemanning Lønnskostnader budsjettavvik hittil i år jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Budsjettavvik fastlønn hittil pr måned Budsjettavvik variabellønn hittil pr måned Fastlønn og variabellønn Fastlønn hittil i år Variabellønn hittil i år Faktisk Budsjett Avvik Avvik i % Faktisk Budsjett Avvik Avvik i % Kirurgisk klinikk % % Klinikk for medisin % % Barne og ungdomsklinikken % % Klinikk Rjukan/Notodden % % Medisinsk Serviceklinikk % % Psykiatrisk klinikk % % Prehospital klinikk % % Serviceklinikken % % Administrasjon % % Felles øvrig % % STHF totalt % % 20

336 4. Bemanning Lønnskostnader akkumulert budsjettavvik jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Budsjettavvik lønnskostnader eks pensjon hittil pr måned Budsjettavvik fastlønn hittil pr måned Fastlønn og totale Lønnskostnad hittil i år eks pensjonskostnad Fastlønn hittil i år lønnskostnader eks pensjonskostnader Faktisk Budsjett Avvik Avvik i % Faktisk Budsjett Avvik Avvik i % Kirurgisk klinikk % % Klinikk for medisin % % Barne og ungdomsklinikken % % Klinikk Rjukan/Notodden % % Medisinsk Serviceklinikk % % Psykiatrisk klinikk % % Prehospital klinikk % % Serviceklinikken % % Administrasjon % % Felles øvrig % % STHF totalt % % 21

337 4. Bemanning Innleiekostnader akkumulert budsjettavvik jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Budsjettavvik innleiekostnader fra byrå hittil pr måned Innleie fra vikarbyrå Innleie fra vikarbyrå hittil i år Faktisk Budsjett Avvik Avvik i % Kirurgisk klinikk % Klinikk for medisin % Barne og ungdomsklinikken Klinikk Rjukan/Notodden % Medisinsk Serviceklinikk Psykiatrisk klinikk Prehospital klinikk Serviceklinikken Administrasjon Felles øvrig STHF totalt % 22

338 4. Bemanning Langtids og korttids sykefravær 2014 Sykefravær jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Korttid 1,9 % 2,1 % 2,2 % 1,9 % 2,1 % Langtid 4,4 % 4,9 % 4,5 % 4,5 % 4,8 % 12 mnd glidende korttid 1,9 % 1,8 % 1,9 % 2,0 % 2,0 % 12 mnd glidende langtid 4,5 % 4,5 % 4,4 % 4,8 % 4,9 % Kirurgisk klinikk Korttid 1,8 % 1,7 % 1,9 % 1,9 % 2,0 % Langtid 4,1 % 5,3 % 4,5 % 4,0 % 4,0 % Medisinsk klinikk Korttid 1,7 % 1,9 % 1,8 % 2,0 % 2,0 % Langtid 4,3 % 3,8 % 4,1 % 4,3 % 4,4 % Barne og ungdomsklinikken Korttid 1,8 % 2,5 % 2,2 % 1,9 % 2,2 % Langtid 6,0 % 6,2 % 6,3 % 4,7 % 4,0 % Klinikk Rjukan/Notodden Korttid 1,7 % 1,9 % 1,8 % 1,6 % 1,8 % Langtid 3,5 % 4,5 % 4,2 % 4,3 % 5,4 % Medisinsk serviceklinikk Korttid 1,8 % 2,5 % 2,2 % 2,1 % 2,2 % Langtid 4,4 % 5,2 % 3,6 % 3,9 % 3,7 % Psykiatrisk klinikk Korttid 2,4 % 2,9 % 2,9 % 2,3 % 2,4 % Langtid 5,1 % 5,7 % 6,2 % 5,2 % 5,9 % Prehospital Korttid 2,4 % 1,7 % 1,5 % 2,1 % 2,9 % Langtid 2,0 % 3,4 % 2,8 % 3,3 % 2,2 % Serviceklinikken Korttid 2,9 % 2,8 % 3,3 % 1,8 % 2,1 % Langtid 5,3 % 5,1 % 4,9 % 6,8 % 7,6 % Administrasjonen Korttid 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,4 % 1,3 % Langtid 3,5 % 2,8 % 1,9 % 3,6 % 5,0 % Felles/Øvrig/DIPS Korttid 0,4 % 0,0 % 0,2 % 1,1 % 1,8 % Langtid 0,0 % 4,1 % 1,7 % 0,1 % 0,0 % 23

339 4. Bemanning Sykefravær Korttids langtidssykefravær og glidende 12 mnd. gjennomsnitt 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Korttid Langtid 12 mnd glidende langtid 12 mnd glidende korttid 24

340 4. Bemanning Antall og andel deltidsstillinger fast ansatte Klinikk Totalt antall Andel deltid av korrigert Gj.snittlig korrigert fast ansatte Herav deltid stillingsstørrelse stillingsprosent KIR % 86 % MED % 83 % BUK % 88 % N/R % 93 % MSK % 96 % PK % 87 % PREHOSP % 93 % SK % 93 % ADM % 95 % Felles/Øvrig % STHF % 90 % Kolonnen korrigert andel deltid viser andel deltidsansatte fratrukket de som arbeider deltid på grunn av ulike individuelle forhold som det ikke er aktuelt å endre for eksempel rettighetspermisjoner, delvis uførepensjon og godkjente bierverv ved høgskole /universitet. Denne indikatoren gir derfor uttrykk for potensialet for reduksjon av det samlede deltidsomfanget 25

341 Andel deltid av korrigert stillingsprosent faste ansatte 50% 45% 40% 35% 30% jan.12 feb.12 mar.12 apr.12 mai.12 jun.12 jul.12 aug.12 sep.12 okt.12 nov.12 des.12 jan.13 feb.13 mar.13 apr.13 mai.13 jun.13 jul.13 aug.13 sep.13 okt.13 nov.13 des.13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 mai.14 Korrigert andel deltid viser andel deltidsansatte fratrukket de som arbeider deltid på grunn av ulike individuelle forhold som det ikke er aktuelt å endre for eksempel rettighetspermisjoner, delvis uførepensjon og godkjente bierverv ved høgskole /universitet. Denne indikatoren gir derfor uttrykk for potensialet for reduksjon av det samlede deltidsomfanget 26

342 4. Bemanning AML brudd 27

343 6. Økonomi Driftsresultat og budsjettavvik 2014 foretak og klinikker i 000 NOK jan. 11 feb. 11 mar. 11 apr. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 sep. 11 okt. 11 nov. 11 des. 11 jan. 12 feb. 12 mar. 12 apr. 12 mai. 12 jun. 12 jul. 12 aug. 12 sep. 12 okt. 12 nov. 12 des. 12 jan. 13 feb. 13 mar. 13 apr. 13 mai. 13 jun. 13 jul. 13 aug. 13 sep. 13 okt. 13 nov. 13 des. 13 jan. 14 feb. 14 mar. 14 apr. 14 Avvik i forhold til styringsmål - akkumulert Resultat korrigert for ekstraordinære pensjonskostnader - akkumulert April, tall i 1000 Denne periode Forrige periode Hittil i år Hele året Budsjett Budsjett Budsjett Resultat Resultat Resultat Resultat avvik avvik avvik Budsjett Prognose Kirurgisk klinikk Klinikk for medisin Barne og ungdomsklinikken Klinikk Rjukan/Notodden Medisinsk Serviceklinikk Psykiatrisk klinikk Prehospital klinikk Serviceklinikken Felles - øvrig Totalt STHF

344 6. Økonomi Budsjettavvik per klinikk Avvik bud. Årsprognose 4 m 14 4 m 14 4 m Beløp i kr Inntekter Kostnader Årsresultat Inntekter Kostnader Årsresultat Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Barne og ungdomsklinikken Rjukan/Notodden Medisinsk serviceklinikk Psykiatrisk klinikk Prehospital Serviceklinikken Administrasjonen Gjestepasienter Felles,korreksjoner STHF Reduserte pens. kostn. 0 0 Korrigert resultat

345 6. Økonomi Resultatregnskap STHF: April 2014 Denne periode faktisk Denne periode budsjett Denne periode Avvik Hittil faktisk Hittil budsjett Hittil avvik Hele året estimat Hele året budsjett Avvik budsjett Basisramme ISF-refusjon dag- og døgnbehandling ISF somatisk poliklinisk aktivitet ISF-refusjon kommunal medfinansiering ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykehus Utskrivningsklare pasienter Gjestepasienter Konserninterne gjestepasientinntekter Polikliniske inntekter Øremerket tilskudd "Raskere tilbake Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Interne overføringer (inntekter) SUM DRIFTSINNTEKTER Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft - del av kto Konserninterne gjestepasientkostnader Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Interne overføringer (kostnader) SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader FINANSRESULTAT (ÅRS)RESULTAT Endrede pensjonskostnader ift budsjett RESULTAT

346 6. Økonomi Resultatregnskap Kirurgisk klinikk: April 2014 Denne periode faktisk Denne periode budsjett Denne periode Avvik Hittil faktisk Hittil budsjett Hittil avvik Hele året estimat Hele året budsjett Avvik budsjett Basisramme ISF-refusjon dag- og døgnbehandling ISF somatisk poliklinisk aktivitet I SF-refusjon kommunal medfinansiering ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykehus Utskrivningsklare pasienter Gjestepasienter Konserninterne gjestepasientinntekter Polikliniske inntekter Øremerket tilskudd "Raskere tilbake Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Interne overføringer (inntekter) SUM DRIFTSINNTEKTER Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft - del av kto Konserninterne gjestepasientkostnader Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Interne overføringer (kostnader) SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader FINANSRESULTAT (ÅRS)RESULTAT Endrede pensjonskostnader ift budsjett RESULTAT

347 6. Økonomi Resultatregnskap Medisinsk klinikk: April 2014 Denne periode faktisk Denne periode budsjett Denne periode Avvik Hittil faktisk Hittil budsjett Hittil avvik Hele året estimat Hele året budsjett Avvik budsjett Basisramme ISF-refusjon dag- og døgnbehandling ISF somatisk poliklinisk aktivitet I SF-refusjon kommunal medfinansiering ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykehus Utskrivningsklare pasienter Gjestepasienter Konserninterne gjestepasientinntekter Polikliniske inntekter Øremerket tilskudd "Raskere tilbake Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Interne overføringer (inntekter) SUM DRIFTSINNTEKTER Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft - del av kto Konserninterne gjestepasientkostnader Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Interne overføringer (kostnader) SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader FINANSRESULTAT (ÅRS)RESULTAT Endrede pensjonskostnader ift budsjett RESULTAT

348 6. Økonomi Resultatregnskap Barne og ungdomsklinikken: April 2014 Denne periode faktisk Denne periode budsjett Denne periode Avvik Hittil faktisk Hittil budsjett Hittil avvik Hele året estimat Hele året budsjett Avvik budsjett Basisramme ISF-refusjon dag- og døgnbehandling ISF somatisk poliklinisk aktivitet I SF-refusjon kommunal medfinansiering ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykehus Utskrivningsklare pasienter Gjestepasienter Konserninterne gjestepasientinntekter Polikliniske inntekter Øremerket tilskudd "Raskere tilbake Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Interne overføringer (inntekter) SUM DRIFTSINNTEKTER Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft - del av kto Konserninterne gjestepasientkostnader Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Interne overføringer (kostnader) SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader FINANSRESULTAT (ÅRS)RESULTAT Endrede pensjonskostnader ift budsjett RESULTAT

349 6. Økonomi Resultatregnskap Klinikken Rjukan/Notodden: April 2014 Denne periode faktisk Denne periode budsjett Denne periode Avvik Hittil faktisk Hittil budsjett Hittil avvik Hele året estimat Hele året budsjett Avvik budsjett Basisramme ISF-refusjon dag- og døgnbehandling ISF somatisk poliklinisk aktivitet I SF-refusjon kommunal medfinansiering ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykehus Utskrivningsklare pasienter Gjestepasienter Konserninterne gjestepasientinntekter Polikliniske inntekter Øremerket tilskudd "Raskere tilbake Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Interne overføringer (inntekter) SUM DRIFTSINNTEKTER Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft - del av kto Konserninterne gjestepasientkostnader Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Interne overføringer (kostnader) SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader FINANSRESULTAT (ÅRS)RESULTAT Endrede pensjonskostnader ift budsjett RESULTAT

350 6. Økonomi Resultatregnskap Medisinsk serviceklinikk: April 2014 Denne periode faktisk Denne periode budsjett Denne periode Avvik Hittil faktisk Hittil budsjett Hittil avvik Hele året estimat Hele året budsjett Avvik budsjett Basisramme ISF-refusjon dag- og døgnbehandling ISF somatisk poliklinisk aktivitet I SF-refusjon kommunal medfinansiering ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykehus Utskrivningsklare pasienter Gjestepasienter Konserninterne gjestepasientinntekter Polikliniske inntekter Øremerket tilskudd "Raskere tilbake Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Interne overføringer (inntekter) SUM DRIFTSINNTEKTER Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft - del av kto Konserninterne gjestepasientkostnader Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Interne overføringer (kostnader) SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader FINANSRESULTAT (ÅRS)RESULTAT Endrede pensjonskostnader ift budsjett RESULTAT

351 6. Økonomi Resultatregnskap Psykiatrisk klinikk: April 2014 Denne periode faktisk Denne periode budsjett Denne periode Avvik Hittil faktisk Hittil budsjett Hittil avvik Hele året estimat Hele året budsjett Avvik budsjett Basisramme ISF-refusjon dag- og døgnbehandling ISF somatisk poliklinisk aktivitet I SF-refusjon kommunal medfinansiering ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykehus Utskrivningsklare pasienter Gjestepasienter Konserninterne gjestepasientinntekter Polikliniske inntekter Øremerket tilskudd "Raskere tilbake Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Interne overføringer (inntekter) SUM DRIFTSINNTEKTER Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft - del av kto Konserninterne gjestepasientkostnader Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Interne overføringer (kostnader) SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader FINANSRESULTAT (ÅRS)RESULTAT Endrede pensjonskostnader ift budsjett RESULTAT

352 6. Økonomi Resultatregnskap Prehospital klinikk: April 2014 Denne periode faktisk Denne periode budsjett Denne periode Avvik Hittil faktisk Hittil budsjett Hittil avvik Hele året estimat Hele året budsjett Avvik budsjett Basisramme ISF-refusjon dag- og døgnbehandling ISF somatisk poliklinisk aktivitet I SF-refusjon kommunal medfinansiering ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykehus Utskrivningsklare pasienter Gjestepasienter Konserninterne gjestepasientinntekter Polikliniske inntekter Øremerket tilskudd "Raskere tilbake Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Interne overføringer (inntekter) SUM DRIFTSINNTEKTER Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft - del av kto Konserninterne gjestepasientkostnader Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Interne overføringer (kostnader) SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader FINANSRESULTAT (ÅRS)RESULTAT Endrede pensjonskostnader ift budsjett RESULTAT

353 6. Økonomi Resultatregnskap Serviceklinikken: April 2014 Denne periode faktisk Denne periode budsjett Denne periode Avvik Hittil faktisk Hittil budsjett Hittil avvik Hele året estimat Hele året budsjett Avvik budsjett Basisramme ISF-refusjon dag- og døgnbehandling ISF somatisk poliklinisk aktivitet I SF-refusjon kommunal medfinansiering ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykehus Utskrivningsklare pasienter Gjestepasienter Konserninterne gjestepasientinntekter Polikliniske inntekter Øremerket tilskudd "Raskere tilbake Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Interne overføringer (inntekter) SUM DRIFTSINNTEKTER Kjøp av offentlige helsetjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft - del av kto Konserninterne gjestepasientkostnader Lønn til fast ansatte Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Interne overføringer (kostnader) SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader FINANSRESULTAT (ÅRS)RESULTAT Endrede pensjonskostnader ift budsjett RESULTAT

354 6. Økonomi Kontantstrøm Sykehuset Telemark HF April 2014 Estimat for året Årsbudsjett Avvik KONTANTSTRØMMER FRA OPERASJONELLE AKTIVITETER: = Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn/utbetalinger i pensjonsordningen = Endring i driftslikviditet KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER: = Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER: = Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter = Akkumulert endring likviditet Inngående likviditetsbeholdning Herav skattetrekksmidler og bundne midler = Utgående likviditetsbeholdning Driftskredittramme Likviditetsreserve

355 6. Økonomi Likviditet og investeringer jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Budsjett Faktisk/estimert likviditet Nedre likviditetsgrense Investeringer - tall i 1000 Regn.HiÅ E 2014 B 2014 Bygg & anlegg MTU Annet utstyr, biler m.m SUM

356 Utviklingsplan Sykehuset Telemark HF Anbefaling

357 Overordnet mål: Videreutvikle STHF som et moderne og velfungerende allsidig akuttsykehus til det beste for innbyggerne i hele Telemark 2

358 Mandat (Styrevedtak ) Utviklingsplanen skal baseres på: Krav, føringer og prioriteringer i styrende dokumenter Faglige forutsetninger Økonomiske rammebetingelser Kvalitet og pasientsikkerhet skal stå i sentrum. Standardiseringsarbeid og hensiktsmessig bruk av teknologiske løsninger vil være gode verktøy for å oppnå dette.

359 Utviklingsprosjektet Styret er bestiller og beslutningsorgan Sterk brukermedvirkning Bredt sammensatte fag grupper Stor legedeltakelse Bred involvering Arbeidsprosessen Prosjektplanlegging Faktainnsamling Etablere prosjektet Faktainnsamling Evalueringskriterier Beskrive 3 scenarioer Konsekvensvurderinger Anbefaling Bred høring Faktainnsamling Anbefaling Styrebehandling 4

360 Viktige drivere Medisinsk utvikling Teknologisk utvikling Kunnskapsdrevet utvikling Spesialisering Mangel på spesialistkompetanse Kunnskapsbasert praksis 5

361 Politiske føringer Brukerrollen Dokumentert kvalitet og pasientsikkerhet Samhandlingsreformen Ressursutnyttelse 6

362 Evalueringskriterier Kravene til oss 1. Trygge, likeverdige og gode tilbud 2. God tilgjengelighet 3. Faglig og organisasjonsmessig robusthet 4. Ressursutnyttelse og økonomi 7

363 Vedtatte kompetansekrav Akuttmottak Bemannes av minimum vaktkompetent LIS lege i tilstedevakt 24/7. Døgnbehandling Døgnbehandling skal bemannes av minimum vaktkompetent LIS lege i tilstedevakt 24/7. Ortopedi Ortopedivirksomhet skal baseres på minst to ortopeder som arbeider i lag og at den enkelte ortoped årlig bør ha et volum på operasjoner av samme slag. Krav til anestesi nivå to; kunne drive respiratorbehandling og behandling av en organ svikt på døgnbasis. 8

364 Nå situasjonen

365 Dagens utfordringer Befolkningsgrunnlaget Kvalitet og pasientsikkerhet Kapasiteten Rekrutteringskraften Ressursutnyttelsen Ressursforbruket Dagens modell er ikke bærekraftig Nye krav til kvalitet og pasientsikkerhet utfordrer situasjonen Dagens modell må moderniseres 10

366 Faggruppene utviklet og evaluerte 3 scenarioer og anbefalte Psykiatri Flytte DPS døgnsenger fra Seljord til Notodden Somatikk To akuttmottak Skien og Notodden Døgnsenger to steder Skien og Notodden Dagbehandling/poliklinikk flyttes fra Porsgrunn til Skien Bredt dagbehandling/poliklinikk tilbud på Rjukan og i Kragerø Styrking av ambulansetjenesten

367 Høringsprosessen Høringsperiode Mange presentasjoner internt og eksternt 86 høringssvar 12

368 Vurderingsprioritet Brukerorganisasjoner Fagmiljøer internt på sykehuset Fagmiljøer eksternt Kommuner og Telemark Fylkeskommune Fylkesmannen Samarbeidende virksomheter Organisasjoner og politiske partier Sykehusaksjoner, interessegrupper og enkeltpersoner Andre høringsinstanser 13

369 Oppsummerte høringssvar Somatikk Brukerorganisasjonene støtter planen Kvalitet viktigere enn geografisk nærhet Interne og eksterne fagmiljøer Bred støtte for faglige vurderinger og anbefalt løsning 11 av 18 kommuner (representerer mer enn 80 % av Telemarks befolkning) Støtter den somatiske delen av planen Høringssvarene fra Kragerø og Tinn kommuner Generelt kritiske til anbefalt løsning Opplevd tap av sentrale samfunnsfunksjoner, arbeidsplasser og trygghet. Ønsker utsettelse og mer politisk styring Mange høringssvar påpeker risiko vedrørende planens gjennomføringstid Bedre Risikovurderinger blir etterlyst, spesielt for nedleggelsen av akuttmottaket på Rjukan sykehus Psykiatri Brukere, kommuner og interne fagmiljøer Støtter ikke flytting av DPS senger fra Seljord til Notodden Mange innspill om behov for et styrket rusbehandlingstilbud, spesielt ø hjelp 12 av 18 kommuner er kritiske til flytting av DPS senger 14

370 Anbefaling Styrket kapasitet i Vinje, Tinn og Kragerø 15

371 Hovedaktiviteter Flytting av somatisk aktivitet fra Porsgrunn til Skien Akuttfunksjon og døgnbehandling flyttes fra Kragerø til Skien Akuttfunksjon og døgnbehandling flyttes fra Rjukan til Notodden Styrking av prehospitale tjenester 16

372 Flytting av somatisk aktivitet fra Porsgrunn til Skien HVA FLYTTES Elektivt dagsykehus med poliklinikker og dagkirurgi innen kirurgi, ortopedi og indremedisin. Brystdiagnostisk senter og Fertilitetsklinikk er driftet og bemannet sammen med Skien Ca behandlingstiltak per år NÅR Innen HVORDAN / KONSEKVENS Bygging av nytt Sengebygg i Skien Ombygging av Nordfløy 17

373 Akuttfunksjon og døgnbehandling flyttes fra Kragerø til Skien HVA FLYTTES Lokalsykehus med tilpasset akuttfunksjon for indremedisinske pasienter for Kragerø og Drangedal. Dag og døgntilbud for medisinske pasienter. Poliklinikk for noen kirurgiske fag innleggelser årlig, liggedøgn (2012) NÅR Fase 1: Tilpasset akuttfunksjon , sengepost ned til 10 senger fra Fase 2: Sengepost stenges HVORDAN / KONSEKVENSER Omstilling av 20,2 årsverk løses i medisinsk klinikk uten oppsigelser Medfører ikke investeringsbehov Etablerer seks indremedisinske senger ved Skien sykehus Videreføring av bredt poliklinisk tilbud ved Kragerø sykehus Mulighet for etablering av ytterligere private/offentlige behandlingstilbud 18

374 Akuttfunksjon og døgnbehandling flyttes fra Rjukan til Notodden HVA FLYTTES Lokalsykehus med indremedisinsk og ortopedisk akuttfunksjon for Tinn, Vinje og Tokke. Ortopedi og medisin, dag og døgntilbud innleggelser årlig, 7440 liggedøgn (2013 inkl. rehabilitering) NÅR Fase 1: Ortopedisk virksomhet flyttes Indremedisinsk akuttfunksjon flyttes Fase 2: Sengepost med 10 senger + 5 kommunale senger driftes til HVORDAN / KONSEKVENSER Omstilling av 104 årsverk, 66 årsverk uløst Medfører investeringsbehov på 3 4 millioner kroner ved Notodden sykehus Etablerer 9+4 ortopediske/indremedisinske senger ved Notodden sykehus Videreføring av bredt poliklinisk tilbud ved Rjukan sykehus Mulighet for etablering av ytterligere private/offentlige behandlingstilbud 19

375 Styrking av prehospitale tjenester HVA FLYTTES Ca. 800 ambulansetransporter per år til Rjukan, (2013) Ca. 165 ambulansetransporter per år til Kragerø (2013) NÅR I tråd med endret pasientstrøm HVORDAN / KONSEKVENSER Ambulansetjeneste i Kragerø, Tinn og Vinje styrkes Vinje ambulanse 1 Vinje ambulanse 2 22:00 08:00 16:00 Rjukan ambulanse 1 Rjukan ambulanse 2 (ny) Kragerø ambulanse 1 Kragerø ambulanse 2 = Nåværende driftstid = Utvidet driftstid 20

376 Luftambulansebase i Telemark - Arbeidet er igangsatt

377 Konsekvenser driftsøkonomi

378 Investering og finansiering Notodden Skien Løpende Bygg, MTU og IKT

379 Evaluering av endelig anbefaling 24

380 Overordnet mål: Videreutvikle STHF som et moderne og velfungerende allsidig akuttsykehus til det beste for innbyggerne i hele Telemark Utviklingsplanen moderniserer, utvikler og fremtidsretter Sykehuset Telemark med fokus på kvalitet og pasientsikkerhet 25

381 Risiko og sårbarhetsanalyse

382 Tidsplan endringer Kragerø

383 Kragerø Sykehus etter

384 Konsekvenser Omstilling Kragerø

385 Tidsplan endringer Rjukan

386 Rjukan Sykehus etter

387 Konsekvenser Omstilling Rjukan/Notodden

388 Sykehuset Telemark HF Virksomhetsrapport per april 204

389 STHF indikatorer med mål for arbeidet for 2014 Utvikling over tid for aktivitet i hele STHF alle omsorgsnivåer Verdi april 2014 Mål 30% 24,54% 1. Andel fristbrudd (%) 20% 13,17% 13,17 % Avviklede STHF. 10% 0% jul. 13 aug. 13 sep. 13 okt. 13 nov. 13 des. 13 jan. 14 feb. 14 mar. 14 apr % Antall fristbrudd ventende STHF Gjennomsnittlig ventetid avviklede STHF ,13 62,04 62,0 20 jul. 13 aug. 13 sep. 13 okt. 13 nov. 13 des. 13 jan. 14 feb. 14 mar. 14 apr. 14 <60 4. Gjennomsnittlig ventetid ventende pasienter STHF. 81,7 <60 Kilde: D-8192 DIPS 2

390 STHF indikatorer med konkrete mål for arbeidet for 2014 Utvikling over tid for aktivitet i hele STHF alle omsorgsnivåer Verdi april 2014 Mål 5. Antall som venter på STHF Antall ventende som har ventet mer enn 3 måneder STHF Antall ventende som har ventet mer enn 6 måneder STHF Antall ventende som har ventet mer enn et år STHF Kilde: D-8192 DIPS 3

391 3. Pasient Andel pasienter som får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev Klinikk 2014 des.13 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August Sept Oktober November Desember Kirurgisk klinikk 46 % 48 % 48 % 47 % 46 % Medisinsk klinikk 63 % 70 % 66 % 65 % 62 % Barne og ungdomsklinikken 68 % 45 % 43 % 47 % 43 % Klinikk N/R 66 % 77 % 79 % 75 % 80 % Medisinsk serviceklinikk 92 % 96 % 92 % 95 % 94 % Psykiatrisk klinikk 64 % 80 % 76 % 78 % 75 % STHF 56 % 61 % 59 % 58 % 57 % Gjennomsnittstid fra mottak av henvisning for utredning til vurdering av henvisningen er fullført Gjennomsnittstid (døgn) fra mottak av henvisning til vurdering av henvisning er fullført. des.13 jan feb mar apr mai juni juli august september oktober november desember Kirurgisk klinikk 2,55 3,06 2,83 3,38 3,14 3,11 Klinikk for medisin 3,14 3,01 2,83 2,20 3,24 2,79 Barne og ungdomsklinikken 6,63 4,84 5,83 4,91 5,62 5,30 Klinikk Rjukan/Notodden 4,75 5,39 5,13 5,05 5,70 5,29 Medisinsk serviceklinikk 4,68 2,28 2,91 4,94 2,25 3,08 Psykiatrisk klinikk 7,00 8,94 7,03 7,36 8,05 7,80 STHF 3,46 3,57 3,42 3,44 3,80 3,55 HiÅ

392 3. Pasient Målsetting: andel sykehusinfeksjoner under 3% Prevalens av sykehusinfeksjoner 10,00 9,00 8,00 7,00 6,00 % 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 Mai 12 Sep 12 Nov 12 Feb 13 Mai 13 Sep 13 Nov 13 Feb 14 STHF Mål Ny måling gjennomføres mai 14 5

393 3. Pasient Målsetting: ingen korridorpasienter Andel korridorpasienter somatikk 6,0 5,0 4,0 3,0 % 2,0 1,0 0,0 Somatikk 2013 Somatikk 2014 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 5,5 3,5 3,4 3,5 2,4 2,1 3,2 2,2 2,2 2,1 2,6 1,9 2,8 2,4 2,8 2,1 6

394 DRG Indeks døgnbehandling 1,10 1,05 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 1,00 0,99 0,98 0,98 0,94 0,97 0,95 0,96 0,95 0,93 0,93 0,90 0,88 0,88 0,86 0,84 0,87 0,87 0,87 0,85 0,84 0,83 0,80 0,81 mai 13 jun 13 jul 13 aug 13 sep 13 okt 13 nov 13 des 13 jan.14 feb.14 mar.14 apr.14 DRG-indeks sykehusopphold DRG-indeks avdelingsopphold (eli) Sykehusopphold: Avdelingsopphold: Gir ISF, Sammenhengende opphold hvor en pasient mottar helsehjelp ved en helseinstitusjon for en eller flere helserelaterte problemer. Alle avdelinger pasienten har vært innom i løpet av et sykehusopphold 7

395 4. Bemanning Langtids og korttids sykefravær 2014 Sykefravær jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Korttid 1,9 % 2,1 % 2,2 % 1,9 % 2,1 % Langtid 4,4 % 4,9 % 4,5 % 4,5 % 4,8 % 12 mnd glidende korttid 1,9 % 1,8 % 1,9 % 2,0 % 2,0 % 12 mnd glidende langtid 4,5 % 4,5 % 4,4 % 4,8 % 4,9 % Kirurgisk klinikk Korttid 1,8 % 1,7 % 1,9 % 1,9 % 2,0 % Langtid 4,1 % 5,3 % 4,5 % 4,0 % 4,0 % Medisinsk klinikk Korttid 1,7 % 1,9 % 1,8 % 2,0 % 2,0 % Langtid 4,3 % 3,8 % 4,1 % 4,3 % 4,4 % Barne og ungdomsklinikken Korttid 1,8 % 2,5 % 2,2 % 1,9 % 2,2 % Langtid 6,0 % 6,2 % 6,3 % 4,7 % 4,0 % Klinikk Rjukan/Notodden Korttid 1,7 % 1,9 % 1,8 % 1,6 % 1,8 % Langtid 3,5 % 4,5 % 4,2 % 4,3 % 5,4 % Medisinsk serviceklinikk Korttid 1,8 % 2,5 % 2,2 % 2,1 % 2,2 % Langtid 4,4 % 5,2 % 3,6 % 3,9 % 3,7 % Psykiatrisk klinikk Korttid 2,4 % 2,9 % 2,9 % 2,3 % 2,4 % Langtid 5,1 % 5,7 % 6,2 % 5,2 % 5,9 % Prehospital Korttid 2,4 % 1,7 % 1,5 % 2,1 % 2,9 % Langtid 2,0 % 3,4 % 2,8 % 3,3 % 2,2 % Serviceklinikken Korttid 2,9 % 2,8 % 3,3 % 1,8 % 2,1 % Langtid 5,3 % 5,1 % 4,9 % 6,8 % 7,6 % Administrasjonen Korttid 1,0 % 1,0 % 1,0 % 1,4 % 1,3 % Langtid 3,5 % 2,8 % 1,9 % 3,6 % 5,0 % Felles/Øvrig/DIPS Korttid 0,4 % 0,0 % 0,2 % 1,1 % 1,8 % Langtid 0,0 % 4,1 % 1,7 % 0,1 % 0,0 % 8

396 4. Bemanning AML brudd 9

397 Regnskapsresultat og budsjettavvik pr. april 2014 Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik STHF april april april akk.pr.april akk.pr.april akk.pr.april Basisramme ISF inntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Varer Lønn Andre driftskostnader Sum driftsutgifter Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Årsresultat Foreløpig kvalitetssikring av pasientdata pr. april viser en ekstra inntekt på ca 3 MNOK i forhold til rapportert resultat.

398 Akkumulert resultat pr. klinikk STHF Avvik pr. april ISF avvik pr. april SUM Kir Med BUK R/N MSK PK Prehospital Serviceklinikken Administrasjonen Gjestepasienter Felles SUM

399 5. Aktivitet Aktivitet fra døgn til dag Hittil i år Endring Antall behandlinger Faktisk Budsjett Avvik Avvik % Faktisk 2013 Avvik % Somatikk Antall utskrevne pasienter døgnbehandling (SHO) ,1 % ,7 % Antall liggedøgn døgnbehandling ,1 % ,8 % Antall dagbehandling ,8 % ,0 % Antall polikliniske konsultasjoner ,6 % ,0 % I. Dagkapasitet bygges opp II. Døgnkapasitet opprettholdes inntil nødvendig volumreduksjon er nådd 12

400 5. Aktivitet Somatikk Denne måned DRG poeng utført i eget HF (eks. biologiske) Hittil i år DRG poeng Faktisk Budsjett Avvik Avvik% Faktisk Budsjett Avvik Avvik% Faktisk 2013 Gyn. enhet % % 387 Anestesi enhet % % 13 Endokrinologi % % 172 Gastroenterologi % % 943 Ortopedi % % Plastikkirurgi % % 690 Urologi % % 494 ØNH % % 460 Føde/barsel % % 364 Dagsykehuset Porsgrunn % % 3 Fertilitetsklinikken Sør % % 269 Kirurgisk klinikk % % Felles 161 A (hjerte, nyre, hormon, geriatri) % % B (lunge) % % 992 C (blod,inf.,kreft,mage) % % Kragerø sykehus % % 563 Rehabilitering, nevrologi,slag % % 776 Telemark rehabilitering, Nordagutu % % 16 Medisinsk klinikk % % BUK % % 880 Medisin, Rjukan % % 739 Medisin, Notodden % % Kirurgi, Notodden % % 118 Klinikk R/N % % MSK % % 5 SUM aktivitet STHF i forhold til intern målsetting % % Aktivitet i forhold til avtalt DRGbudsjett i Oppdragsdokumentet % %

401 Bemanningsutvikling Bemanning / årsverk Faktisk pr. april 2014 Budsjett pr. apr 2014 Avvik pr. apr 2014 Faktisk apr 2013 endring Sykehuset Telemark Prehospital overtakelse amb. R/N SUM STHF Et gjennomsnitt forbruk på brutto månedsverk hittil i år, fordelt på 193 variable og fastlønnede årsverk. Lavere forbruk av variable månedsverk enn i 2013

402 Estimat for året Regnskap Budsjett Avvik Estimat Budsjett Avvik STHF akk.pr.april akk.pr.april akk.pr.april Basisramme ISF inntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Varer Lønn Andre driftskostnader Sum driftsutgifter Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Netto finansposter Årsresultat

403 Budsjettsikring og kostnadsreduksjoner 2014 Budsjettsikring og kostnadsreduserende program 2014 effekt 2014 helårsvirkning Økt DRG aktivitet og kodekvalitet Bedre innkjøpsavtaler og gjennomgang innkjøpsrutiner Reduserte kurs og reisekostnader Strakstiltak SUM Strakstiltak implementering av effektiviseringstiltak ØLP 4 mnd. effekt 2014 helårsvirkning årsver SUM Kirurgi Driftseffektivisering og redusert bemanning Medisin Økt samhandling poliklinikker og driftseffektivisering i Skien redusert bemanning Driftseffektivisering og nedbemanning Nordagutu BUK Redusert bemanning sengepost somatikk Redusert bemanning fylkesdekkende tjenester barne og ungdomspsykiatri Redusert bemanning habilitering R/N Redusert bemanning DPS Redusert bemanning somatikk Psykiatri Driftseffektivisering og nedbemanning støttefunksjoner MSK Driftseffektivisering Skien/Porsgrunn og nedbemanning Serviceklinikken Driftseffektivisering og nedbemanning Administrasjonen Nedbemanning

404 Økonomisk langtidsplan Styremøte

405 Ambisjoner i ny ØLP Strukturelle endringer Høyere aktivitetsnivå Noe høyere DRG totalt sett, men Vridning fra døgn til poliklinikk Lavere ressursforbruk Høyere kvalitet

406 Fokusområder Kvalitet og pasientsikkerhet Medisinske satsningsområder Tilgjengelighet og pasientlogistikk Forskning, innovasjon, teknologi Ledelse og kompetanse Bærekraftig drift og utvikling 3

407 Produktivitetsforbedring Nøkkeltall Brutto driftskostnader/innbygger Brutto driftskostnader/liggedøgn Brutto driftskostnader/drg DRG/årsverk somatikk 21,7 20,0 22,1 23,0 23,8 24,5 25,1 Årlig antall operasjoner utført per operasjonsstue Antall konsultasjoner per fagårsverk BUP 2,30 2,11 2,37 2,35 2,42 2,48 2,54 Antall konsultasjoner per fagårsverk VOP/TSB 2,41 2,39 2,77 2,70 2,77 2,81 2,83

408 Endringer rammebetingelser SYKEHUSET TELEMARK HF Økonomiplan endring Beregning av foreløpig inntektsramme Basisramme forrige periode Endringer Inntektsmodellelementer per Uttrekk samhandlingsreformen Opphør av avtale om mikribiologi Foreløpig basisramme Forskning Basis Forskning Tilskudd Nasjonale kompetansesentra Andre statlige tilskudd Sum faste inntekter Faste inntekter påvirkes av: Ambulansestasjoner fra Vestre Viken Fullimplementering samhandlingsreformen

409 Aktivitet DRG poeng Faktisk 2013 Bud 2014 Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 vekst B14 B1 Kirurgisk klinikk % Klinikk for medisin % Barne og ungdomsklinikken % Klinikk Rjukan/Notodden % Medisinsk Serviceklinikk % STHF % Pasienter fra andre regioner % Telemarkinger i andre regioner % Biologiske legemidler % "Sørge for" % Psykiatri Faktisk 2013 Bud 2014 Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 vekst B14 B1 Barn og ungdom % Voksen % TSB % STHF %

410 Bemanning Bemanning Faktisk 2013 Bud 2014 Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 KIRURGISK KLINIKK KLINIKK FOR MEDISIN BARNE OG UNDGDOMSKLINIKKEN Klinikk Rjukan / Notodden MEDISINSK SERVICEKLINIKK PSYKIATRISK KLINIKK PREHOSPITAL KLINIKK SERVICEKLINIKKEN ADMINISTRASJONEN SUM

411 Driftsresultat STHF - DRIFTSRESULTAT Regn 2013 Bud 2014 Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Bud 2019 Bud 2020 Basisramme Aktivitetsbaserte inntekter Andre inntekter SUM DRIFTSINNTEKTER Varekostnader Lønn Andre driftskostnader SUM DRIFTSKOSTNADER DRIFTSRESULTAT Finansinntekter Finanskostnader FINANSRESULTAT ORDINÆRT RESULTAT

412 Resultatendring

413 Forventet driftseffektivisering Akkumulerte årlige endringer Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Netto effekt Utviklingsplan Driftsforbedring i klinikkene Kirurgisk klinikk Klinikk for medisin Barne og ungdomsklinikken Klinikk Rjukan/Notodden Medisinsk serviceklinikk Psykiatrisk klinikk Prehospital klinikk Serviceklinikken Administrasjonen Felles øvrig Omstillingskostnader / buffer SUM Spesielt krevende i 2015 og 2018

414 Konsekvensvurdering Konsekvensvurdering av generell effektivisering planlagt for Kirurgisk klinikk Klinikk for medisin Barne og ungdomsklinikken Klinikk Rjukan/Notodden Medisinsk serviceklinikk Psykiatrisk klinikk Prehospital klinikk Serviceklinikken Øvrig / administrasjonen konsekvenser for aktivitetsvolumet konsekvenser for kvalitet konsekvenser for arbeidsmiljø ingen moderate negative ingen moderate negative ingen moderate negative

415 Regionale og nasjonale styringsindikatorer Ventelister og kvalitetsindikatorer Apr.2014 Bud 2014 Bud 2015 Bud 2016 Bud 2017 Bud 2018 Andel fristbrudd - avviklet Prosent Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres til 65 dager Dager Gjennomsnittlig ventetid ventende Dager Antall som venter Antall Antall ventende over 3 måneder Antall Andel korridorpasienter - somatikk Prosent Pasientene får bekreftelse og tidspunkt for behandling i samme brev Prosent Gjennomsnittstid fra mottak av henvising (ansiennitetsdato) til vurdering av henvisningen er fullført Dager 4 4 <5 <5 <5 <5 <5 Antall åpne dokumenter i EPJ som er mer enn 14 dager gamle - DIPS Antall Antall pasienter med åpen henvisningsperiode, uten ny kontakt - DIPS Antall Andel henvisninger vurdert innen 10 virkedager Prosent Andel epikriser sendt innen 7 dager - somatikk Prosent

416 Investeringer Investeringer SUM fra 2020 Finansiell leasing Bygg MTU Annet utstyr, biler m.m SUM Prosjekt Ny sengefløy Skien Prosjekt Bygg.messige tiltak som følge av utviklingsplanen SUM prosjekter SUM investeringer

417 Foreslåtte investeringer i ØLP: MTU Løpende utskiftninger og havarier Større prosjekter: MR (2015:Oppgradering 2019: ny 3 tesla, 2020 : Gjenansk) Lab automasjonslinje (Skien,Notodden) Mobilt røntgen( 2 transp + 1 Cbue+ ultralyd) CT (Skien 2016, Notodden 2017) Traume Lab 12 og gjennomlysningslab Mammografi (2018: Screening og 2019:klinisk) Mammografi Fisherbord Skadelab (Rjukan og Notodden + oppgr.kragerø) EOL Sekvensieringsmaskin genetikk Robot Fly ekostnader/fornye/ lpasse utstyr fra Porsgrunn Nye/oppgraderte operasjonsstuer, samt overvåking MR utvidelse 3 Tesla maskin Notodden nyinvesteringer Teknisk infrastruktur/servere Sum MTU Sum Bygg Ny sengefløy Ombygning Nordfløyen Sengepost Notodden Poliklinikk Rjukan Øvrig bygg Oppgradering alderspsyk Oppgradering sikkerhetspost post Ombygging ny lab Diverse må tiltak Sum Bygg Sum Annet Diverse ambulanser med mer Sum Sum investeringer Sum alle kategorier Sum

418 Likviditetsreserve i planperioden Likviditetsstrøm fra drift 2013 Bud.2014 Bud.2015 Bud.2016 Bud.2017 Bud.2018 Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn/utbet Likviditetsstrøm fra drift Likviditetsstrøm fra investeringer 2013 Budsjett Finansielle anleggsmidler Likviditetsstrøm fra investeringer Likviditetsstrøm fra finansiering 2013 Budsjett Øvrige finansieringsposter Likviditetsstrøm fra finansiering Total endring likviditet IB likviditetsbeholdning Utgående likviditetsbeholdning Driftskredittramme

419 Forslag til vedtak Styret godkjenner økonomisk langtidsplan for perioden Styret ber administrerende direktør arbeide for å realisere økonomisk langtidsplan og at neste års budsjett utarbeides med dette som utgangspunkt

420 Sak Bemanningsutvikling og fremtidig behov for spesialister ved Sykehuset Telemark 1

421 2

422 Årsaker til økt bemanning Økt bemanning i akuttmottak/intensiv Økt bemanning og flere operasjonsteam Økte beredskap og anestesiressurser etter faglig standard for Kvinneklinikk Økte legeressurser plastikk kirurgi Økte legeressurser endokrin og plastikk kirurgi Endrede krav til beredskap og følgetjeneste for gravide Kreftsatsning økt bemanning kreftprosjekt og patologi Økt behandlingskapasitet og økt bemanning cytostatika (cellegift) poliklinikken Økning skopivirksomhet for å redusere ventelistene Økning cytostatikabehandling, dialysebehandlingen og arbeidsmedisin, økt behandlingskapasitet postbaritrisk kirurgi Notodden Økt bemanning innen medisinsk genetikk Økt behandlingskapasitet innen akuttfunksjoner på sengepostene i DPS (distrikts psykiatrisk senter), samt økt bemanning poliklinikker psykiatri Økt bemanning i felles administrasjon for å ivareta økt krav til styring og kontroll samt etablert felles vikarsenter. 3

423 Endring i antall årsverk stillingsgrupper (5) Sykepleier 42,96 (3) Leger 29,49 (4) Psykologer 13,57 (1) Administrasjon/Ledelse 6,38 (10) Ambulansepersonell 3,40 (11) Forskning 0,13 (7) Diagnostisk personell (0,75) Pasientrettet og drift (2,71) (6) Helsefagarbeider/hjelpepleier (31,22) (40,00) (30,00) (20,00) (10,00) 10,00 20,00 30,00 40,00 50,00 4

424 5