FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk/-kjemi/-biologi stråling del 3 og 4

Transkript

1 FYS 3710 Biofysikk og Medisinsk Fysikk, Strålingsfysikk/-kjemi/-biologi stråling del 3 og 4 Einar Sagstuen, Fysisk institutt, UiO

2 Aktivitet N=N 0 e -λt T ½ λ=ln2 Bq=1/s (A) A = -dn/dt = λn Spesifikk aktivitet Desintegrasjonskonstanten (λ) Elektromagnetisk stråling - fotoner Fotoelektrisk (Z 4, E-3 ) Compton (Z, -E) Pardannelse (Z 2,E) I( x) I e x 0 Halveringstid T ½ Fysisk t f Biologisk t b Effektiv t eff 1/ t f + 1/ t b = 1/ t eff γ-type Stråledose Absorbert dose Gy 1J/kg Ekvivalent dose Sv w R (strålingsvektfaktor) Effektiv dose Sv w R, w O (organvektfaktor) Elektroner (β) Fotoner (X-ray, γ) α-partikkel tyngre ladde kjerner β-type α-type

3 Pardannelse Fotonenergi > 1,02 MeV p Z 2 og øker med økende fotonenergi Par dannelse etterfølges av annihilasjon

4 Z eff 15 A=TOTAL B=Fotoelektrisk effekt C=Compton D=Pardannelse For Z eff 15 Fotoelektrisk effekt dominerer for lave energier ca < 100keV Compton effekt dominerer mellom ca 100keV og 10 MeV Pardannelse dominerer for energier ca > 10 MeV

5 HALVVERDILAG For fotoner snakkes det om et halvverdilag, X 1/2 Halveringstykkelsen (halvverdilaget) defineres som: - den tykkelsen der strålingsintensiteten er redusert til det halve. Dette er analogt til halveringstiden. I( x) I e x ln I I 0 0 x x 12 ln 2 Altså, der μ= μ(e,z). X 1/2 = ln2/μ For el.magn. stråling : - ikke noen skarpe avgrensinger av rekkevidde. Co-60 (1,17 MeV og 1,33 MeV) X 1/2 =11 cm i vann og 0,4 cm i bly

6 Summeoppgave #1 a) Hva er strålevektfaktorene for alpha, beta og gammastråling? b) Gammastråling absorberes primært via tre vekselvirkningsprosesser når den går gjennom en materiale. Diskuter disse tre prosessene, spesielt Z og E-avhengighetene. c) Intensiteten for gammastråling innover i mediet kan uttrykkes ved en eksponensial-lov. Skriv opp denne loven og diskuter parametrene som bestemmer kurvens form

7 LADD-PARTIKKEL STRÅLING Myke prosesser svake v.v. mellom elektriske felt (mest sannsynlig) Harde prosesser sterke v.v. mellom elektriske felt (+ deltastråler) Eksitasjoner/ionisasjoner Inelastiske/elastiske kjernekollisjoner (gamma, kjerne-rekyl) Typisk 25 ev pr hit 3-4 ionepar pr spur Hoved (primary) track Spur (< 100 ev) Blob ( ev) Kort (short) track ( ev) Side (branch) track (> 5000 ev) Delta stråler Sekundærelektroner (E kin >100 ev)

8 Sekundær elektroner m/ høy energi (fra partikkelstråling og/eller fra X-ray/gamma stråling) - beveger seg relativt langt - rekkevidde øker med energien - bevegelsesretningen er i hovedsak foroverrettet - fører til build-up effekter (X/gamma). I( x) I e x 0 Build-up Totaldose skyldes energiavsetningen fra primær ionisasjon + sekundær elektroner

9 Linear Energy Transfer / Bethe Block Energiavsetning for ladde partikler LET mv e ln rel. effekter 2 e de 4 ( ze ) NZ dx m v I -de/dx LET ze v ρ e Z NZ I 2 de ze e dx v 2 ladningen til innkommende partikkel hastigheten til innkommende partikkel elektrontettheten til mediet effektive atomnummeret til mediet antall elektroner pr volum til mediet midlet ionisasjonspotensial/eksitasjonenergi for mediet. Rekkvidden, x LET Øker med NZ. Øker med (ze 2 ) 2 Øker inverst med hastigheten v, Går gjennom et maksimum (Bragg peak) når hastigheten v Barkas formel: z* z(1 exp( 132 z 9 ))

10 X-ray/gamma Build-up Bragg-peak Partikkelstråling (proton) Protonterapi lav dose foran målvolum lav dose bak målvolum

11 a) Hva er et delta-elektron Summeoppgave #2 b) Diskuter build-up -effekten for X- og gammastråling c) Hvilken effekt beskrives ved Barkas formel og hvordan gir den seg utslag i dybdedosekurver for ladde partikler

12 Måling av stråling Aktivitet Spesifikk aktivitet Stråletype Strålingens energi Dose Følsomt volum hvor strålingen induserer en målbar forandring Ionekammer Geiger-Müller teller (GM-teller) Film Gassvolum i elektrisk felt mellom to elektroder. Stråling - ioner. Antall ioner er proporsjonalt med avsatt strålingsenergi. èn puls for hver ionisasjonevt. Akkumulerer over et threshold Svertingsgrad av filmen er proporsjonal med strålingsdose TLD Termo Luminescence Dosimeter. Stråling - elektroner - fanges i gitteret. Oppvarming - elektroner og hull rekombinere under utsendelse av lys. Scintillasjonstellere (NaI) Halvledertellere Lysutsendelse når NaI treffes av stråling. Ionisering - lysglimt - fotomultiplikator - spenningspuls prop. med energien elektrisk ladning frigjøres ved ionisasjon - gir nøyaktig mål for avsatt energi Kjemisk dosimetri Strålingsinduserte kjemiske forandringer. Fricke oksydasjon av Fe 2+ til Fe 3+ EPR-dosimetri mengden av strålingsinduserte fri radikaler er proporsjonalt med stråledosen

13 Kosmisk stråling 0,4 msv Intern stråling 0,4 msv (C-14 og K-40 ++) Ekstern γ 0,3 msv (jord og berggrunn) Radon 2-3 msv (α) Medisinsk bruk 1,1 msv (ikke terapi) TOTALT 3-5 msv pr år + Tsjernobyl (1986) + 0,1 msv pr år Flyreise: ca 0,007 msv pr. time Bq/kg RADON-KONSENTRASJONEN I Bq / m

14 Biologiske effekter av ioniserende stråling for mennesker ingen sikre funn ved doser under msv. Genetiske effekter hos mennesker ikke observert - uannsett dosestørrelse! LD 50 dose -for mennesker, ca 5 Sv. Helkroppsbestråling ved beinmargstransplantasjon: - typisk 10 Sv. Lokale terapidoser ved strålebehandling: - typisk 80 Gy (gitt i flere fraksjoner). Stor dose Midlere dose Liten dose ørliten dose > 1 Gy 0,1 1 Gy < 0,1 Gy 0,005 Gy 5 mgy Dosegrenser (tillegg til naturlig stråling) Yrkesutøvere (stråleutsatte, voksne) 100 msv/5år (snitt 20 msv/år) Befolkingen generelt (inkludert barn) 1 msv/år

15 Medisin Terapi Kurativ (høye doser; typisk Gy i fraksjoner på 2-4 Gy) Intern og Ekstern Industri Sterilisering Palliativ (lavere og ofte færre fraksjoner) Diagnostikk Lave doser ca doser: Body CT (10 msv), Hode CT (2,5 msv), Mammografi (0,5 msv), Tannrøntgen (0,01 msv) av emballasje og medisinsk utstyr (kgy - MGy) Bestråling av mat primært for å drepe bakterier som f.eks salmonella (kgy) Sveiseskjøter studere kvaliteten; at de er tette etc Prosess-styring nivåvakter i silo Papirindustri måle papirtykkelse fra absorbert stråling og redusert intensitet Oljeindustri undersøke formasjoner på havbunnen nøytronrefleksjon ifm oljeleting. Røykvarslere ionekammere hvor røykpartikler vil senke strømmen Selvlysende skilt eller klokker Radioaktivt stoff blandes med fosfor som lyser. Tidligere ble det brukt radium som er -emitter, nå brukes det -emittere. Forskning X-diffraksjon strukturbestemmelse biologiske molekyler Tracerteknikk radioaktiv merking Hersey Chase

16

17 Hershey-Chase-eksperimentet i 1952 Hvordan angriper et virus en celle? Hva er den virulente delen av et virus? Martha Cowles Chase ( ) Alfred Day Hershey ( )

18 Samlet resultat fra 130 ulike studier Ekstra-bestrålte befolkningsgrupper sammenliknet med normalbefolkning Relativ Dødsrisiko alle årsaker Relativ Dødsrisiko - kreft MER skade MINDRE skade - Beskytter lave stråledoser mot kreft og mange andre dødsårsaker? Fig: Radiation Hormesis and the Linear-No-Threshold assumption, C.L.Sanders, Springer Verlag, 2010; ref 9-84

19 Bestråling av biologiske materiale For store molekylære strukturer kan hvert enkelt hit være viktig i hovedsak grunnet endringer i FUNKSJON. DNA celledød, mutasjon Enzymer (proteiner) - deaktivering Membraner - lekkasje

20 DNA strålingsfysikk Indirekte effekt Radikaler dannet i omgivelsene angriper DNA OH Direkte effekt Ionisering og energideponering finner sted direkte i DNA hv, ± e

21 DNA strålingsfysikk I cellekjernen Indirekte vs. direkte effekt: ca 50 : 50 Ionisering 50% på basene 50% på sukker-fosfat Sannsynlighet for ionisasjon er prop. med valenselektrontettheten. Hull (underskudd av elektroner) - på sukker-fosfat og på basene Overskudd av elektroner - primært på basene

22 Strålingsforløpets temporale stadier. Fysiske s energien absorberes ionisasjon, eksitasjon radikaldannelse vibrasjon, relaksasjon, de-eksitasjon Fysisk/kjemiske s protonering deprotonering Kjemiske s radikalreaksjoner kjemiske endringer på molekyler (proteiner DNA cellestruktur) Biologiske/ 10-6 s år mutasjoner Medisinske genetiske effekter celledød reparasjon kreft

23 Absorbsjon av strålingsenergi i vann H O H O e h 2 2 H O H O H 2 e H O H OH eller Ionisasjon 2 e xh O e 2 aq ( løsning / faststoff ) H OH H O 2 H O H O H O h * var me/ relaksasjon H O H O h 2 2 Eksitasjon ** ** H2O H O H Viktigste vannradikalene: H OH og e aq RADIKAL: et atomært / molekylært system med uparede elektron

24 Surviving fraction Skade som funksjon av dose DOSE-EFFEKT kurver Overlevelse som funksjon av dose 0.6 IR-model LQ-model Dose (Gy) N( D) N e D 0 D = stråledose N 0 = bestrålte targets (celler, DNA, enzym el.l) N(D) = er uskadde targets etter dosen D α = konstant som angir strålefølsomheten Overlevelsen er redusert til 0,37 (dvs 37%) når -αd = -1 (α=1/d 37 ) N/N 0 = e -1 =1/e = 1/ 2,718 = 0,368 = e -αd(37) dvs, -αd 37 =

25 TARGET TEORI Strålevirkningen stokastisk; antall treff følger Poisson statistikk, hver event er uavhengig av alle andre eventer hver event overfører en diskret mengde energi n ( D) e Pn ( ) n! D Dersom en skade opptrer etter n treff n 1 n D N( D) ( D) e N 0 n 0 n! N(D)/N 0 = overlevelse. for n=1 en-treff teorien (rett linje i semilogaritmisk plott) for n>1 fler-treff teorier (sigmoide kurver, dvs skulder-kurver ) Antar at ett treff og ett target er tilstrekkelig for skade De som skades ( ikke overlever ): N + = N 0 - N(D) N N 0 D 1 e 1 e N N e 0 D D37 (1 ) ND ( ) e D e N 0 D D 37 D D 37 Rekkeutvikler for små doser lineær sammenheng mellom effekt og dose N N D D 0 37 N N D 0 37 D ' antall dannede produkter ' G '100 ev absorbert energi ' 25 Yield

26 Yield av vannradikaler varierer med ph Yield ' antall dannede produkter ' G '100 ev absorbert energi '

27 Vannradikaler Radikal-yield (G) varierer med ph 1) : MH H M H 2) : MH OH M HOH 2 H-addisjon OH-addisjon typisk baser 3) : MH H M H 4) : MH OH M H O 5) : MH etrapped MH 6) : MH e H O M H OH trapped H-abstraksjon typisk sukker H-abstraksjon (homolyttisk brudd) elektroninnfanging H-abstraksjon Indirekte effekt i tørre stoffer h ** MH MH M H supereksitasjon + homolyttisk bindingsbrudd

28 Eksempel på endring i effekt ved endring i vanninnhold Ribonuclease-inaktivering Tørt stoff: D 37 =420 kgy I løsning: D 37 =4 kgy Strålefølsomheten er 100 x større i vandig løsning, (for å drepe 63% av cellene trengs det 420 kgy i tørt stoff, og bare 4 kgy i vandig løsning) E-coli overlevelse (manglende evne til kolonidannelse) Våt: D 37 = 36 Gy Tørket i 1,5 t D 37 = 61 Gy Tørket i 24 og 48 t: D 37 = 124 Gy - Strålefølsomheten er høyest i vandige løsninger - skyldes indrekte effekter fra vannradikaler

29 med oksygen Oksygeneffekt D37 aerob D37 OER (1/ ) ( ) (1/ D ) ( D ) uten oksygen 37 anaerob 37 uten oksygen anaerob med oksygen aerob Oksygen er et biradikal h MH MH, M, H, e MH e MH M H MH O 2 har høy affinitet for e -, H og M. OER er ca 2 i levende celler Eks. Ribonuclease (Co-60) < 1 >1 =1 Vacuum: D 37 = 420 kgy avhenger av mekanisme og system Oksygen: D 37 = 200 kgy OER = 420/200 = 2,1 29

30 Oksygen påvirker strålefølsomheten Strålefølsomheten til Trypsin OER < 1 OER er typisk ca 2 i levende celler < 1 >1 =1 avhenger av mekanisme og system. N 2 O 2 (1/ D ) ( D ) med oksygen uten oksygen 37 aerob 37 anaerob OER uten oksygen med oksygen (1/ D37 ) anaerob ( D37 ) aerob 30

31 DNA strålingsfysikk Ionisering 50% på basene 50% på sukker-fosfat + Ladningstransport gir ujevn fordeling av radikalprodukter Ionisasjons Potensial: G<A<T<C<SP Elektronene vil primært fanges inn på basene Elektron Affinitet: Endelige radikalfordeling: C T>A>G>SP % på basene (primært G og C) % på sukker-fosfat (primært hull ) Guanin Kation O + + H N H N H drib N N N N N H drib N H O Cytosin anion e

32 O N H N H + + H N H N N N drib drib N N O H Guanin Kation Cytosin anion

33 Department of Physics University of Oslo The unique impact of ionizing radiation is due to clustering of damage. Since the degree of clustering is altered by electron and hole migration, early electron transfer processes are important

34 Skader på arvemolekylet DNA Cellenes normale liv: skader pr celle pr dag Stråling, 4 msv i året: 0,01-0,02 skader pr celle pr dag Hvordan kan vi overleve (ei stund) med alle disse skadene?

35 Elkind og Sutton, 1959 Total stråleskade er mindre ved fraksjonert bestråling, pga reparasjon R.B. Setlow og R.W. Hart, 1975 Lys-aktivert reparasjon av pyrimidin-dimer

36 Surviving fraction Kontrollpunkter flere steder i cellesyklus Adaptiv effekt -liten trigger dose reduserer effekten av påflgende større dose - trigger reperasjon Hypersensitivitet - ekstra høy strålefølsomhet ved lave doser Apoptose Cellen tar sitt eget liv Celle kommunikasjon Bestrålt celle varsler nabocelle Hormetisk effekt -positiv effekt ved lave doser, negativ effekt ved høye doser 0.6 IR-model LQ-model Dose (Gy) TOTAL EFFEKT av STRÅLEDOSE = POSITIVE effekter + NEGATIVE effekter

37 Okysgeneffekt en utfordring i stråleterapi Typisk OER for friske celler 2 (1/ D ) ( D ) OER (1/ D ) ( ) med oksygen uten oksygen 37 aerob 37 anaerob uten oksygen med oksygen 37 anaerob D37 aerob Friske celler er normalt litt mindre strålefølsomme enn kreftceller Hypoxi: Underskudd på oksygen i cellene grunnet manglende blodtilførsel Normalt beskytter hypoxi mot strålingsindusert celledød. Hypoxi i kreftsvult gjør svulsten mer resisten mot stråling. Hypoxi er en viktig grunn til fraksjonerte bestråling ved kreft-terapi. Ny forskning: Ved lave doserater synes cellene å stimuleres til økt oksygenforbruk - dette medfører strålingsindusert celledød grunnet for streng hypoxi

38 Surviving fraction Surviving fraction Dose-responsen avhenger av doseraten Primed with 0.3 Gy at high dose rate (40 Gy/h), low dose hyperradiosensitivity is transiently removed Primed with 0.3 Gy at low dose rate (0.3 Gy/h), low dose hyperradiosensitivity seems to be permanently removed T-47D, acute, IR-model T-47D, acute, LQ-model HDR-priming, 6 h HDR-priming, 24 h Dose (Gy) T-47D humane brystkreftceller 5 weeks weeks 6 months 8 months 14 months Dose (Gy)

39 Cellesyklus Strålefølsomheten er størst i mitosen

40 Cellesyklus

41 STORE DOSER Akutte skader, død MELLOMSTORE DOSER, en (liten) økt risiko for kreft, ++ SMÅ DOSER (under 100 msv på én gang,? Ingen effekt? Positiv? Negativ? Genetiske effekter er ikke observert hos mennesker - uansett dose nivå? SMÅ DOSER Stålevernsarbeid forutsetter bruk av MODELLER -men Forutsigelse av effekt - avhenger av valg av modell

42 Lineær modell (LNT) for strålevern Antar at effekten av ioniserende stråling - alltid skadelig - lineær - samme effekt - høye og lave doser - uavhengig av bestrålingstid - ingen terskel - ingen positiv effekt Skade Dose Modellen er et praktisk verktøy - - men.. (utviklet på 1950 tallet) Antagelsene ikke er i samsvar med den biologiske virkeligheten

43 Radium malerne DOSE-TERSKEL ved ca mgy 65 kvinner fikk beinkreft 10000mGy Fig: Radiation Hormesis and the Linear-No-Threshold assumption, C.L.Sanders, Springer Verlag, 2010;

44 Surviving fraction Surviving fraction Dose-responsen avhenger av doseraten Primed with 0.3 Gy at high dose rate (40 Gy/h), low dose hyperradiosensitivity is transiently removed Primed with 0.3 Gy at low dose rate (0.3 Gy/h), low dose hyperradiosensitivity seems to be permanently removed T-47D, acute, IR-model T-47D, acute, LQ-model HDR-priming, 6 h HDR-priming, 24 h Dose (Gy) T-47D humane brystkreftceller 5 weeks weeks 6 months 8 months 14 months Dose (Gy)

45 Samlet resultat fra 130 ulike studier Ekstra-bestrålte befolkningsgrupper sammenliknet med normalbefolkning Relativ Dødsrisiko alle årsaker Relativ Dødsrisiko - kreft MER skade MINDRE skade - Beskytter lave stråledoser mot kreft og mange andre dødsårsaker? Fig: Radiation Hormesis and the Linear-No-Threshold assumption, C.L.Sanders, Springer Verlag, 2010; ref 9-84

46 Hiroshima Levealderen er høyere for de som ble utsatt for atombombene

47 RADON og LUNGEKREFT Gruvearbeidere -Høye doser radon -Røking -Støv -Økt risiko for lungekreft 5000mSv msv Fig: Radiation Hormesis and the Linear-No-Threshold assumption, C.L.Sanders, Springer Verlag, 2010; ref 9-84

48 Livslang risiko for død av lungekreft (%) Radon - Røyking - Lungekreft Radon + Røyking økt risiko med økende radonmengder Radon (aleine) liten (ingen?) økt risiko med økende radonmengder Radon + Røyking (sammenhengende) 25 20? Livslang radonkonsentrasjon (Bq/m3) Radon + Røyking (fram til 50 årsalder) Radon + Røyking (fram til 30 årsalder) Radon + Ikke-røyker Radon and Public Health, Report, Health Protection Agency,

49 Lungekreftforekomst i 54 publiserte studier Relativ Risiko som funksjon av dose? MER kreft hos bestrålte MINDRE kreft hos bestrålte Er det noen entydig effekt? 49 Fig: Radiation Hormesis and the Linear-No-Threshold assumption, C.L.Sanders, Springer Verlag, 2010;

50 LUNGEKREFTFOREKOMST i USA - 90 % av befolkning gruppert etter RADON-nivå - sammenliknet med landssnittet Kreftforekomsten avtar når radonmengden øker over landssnittet. MER lungekreft Er økt radonnivå sunt inntil en viss grense? MINDRE lungekreft Kreftforekomsten øker når radonmengden avtar under landssnittet. Er for lite radon usunt? Fig: BL Cohen, Health Phys 1995, 68, (modifisert)

51 Samlet resultat fra 130 ulike studier Ekstra-bestrålte befolkningsgrupper sammenliknet med normalbefolkning Relativ Dødsrisiko alle årsaker Relativ Dødsrisiko - kreft MER skade MINDRE skade - Beskytter lave stråledoser mot kreft og mange andre dødsårsaker? Fig: Radiation Hormesis and the Linear-No-Threshold assumption, C.L.Sanders, Springer Verlag, 2010; ref 9-84

52

53 Cellene har et SVÆRT EFFEKTIVT FORSVARSAPPARAT Kontrollpunkter i cellesyklus - sjekker for skade - reparerer skade, fjerner skade, Apoptose Skadet celle dør for å beskytte organismen programert celledød (oppdaget, 1972) Adaptiv respons liten dose (1-100 msv) beskytter organismen mot skader fra en langt større påfølgende stråledose. - beskytter også mot kjemikalieskader vaksine, trigger reparasjonsapparatet (oppdaget, 1984) Cellekommunikasjon Bestrålte celler varsler ubestrålte celler forbereder reparasjonsapparatet 53

54 Aktiviteten til C-14 i levende materiale tilsvarer ca 15,4 desintergrasjoner pr. minutt pr. gram reint karbon. Halveringstiden for C-14 er 5730 år. Noen arkeologer finner en trebit de lurer på om kan stamme fra et vikingskip. De benytter vanlig C-14 analyse. Trebiten som veide 2 g hadde en aktivitet på 11,8 desintegrasjoner pr. minutt. Karboninnholdet i trebiten var 44 %. Hvor gammel var trebiten? I en avstand på 1,0 m fra en Cs-137-kilde med aktivitet 1,5 MBq vil doseraten være 0,117 Gy pr. time. Halveringstiden for Cs-137 er 30 år. a) Beregn hvor lang tid det tar før aktiviteten til en kilde på 1,5 MBq er redusert til 0,5 MBq. b) Hvorfor kan en for Cs-137 skrive 1 Gy = 1 Sv c) Hvor lenge må en oppholde seg i en avstand på 0,75 m fra en Cs-137-kilde med en konstant aktivitet på 1,0 MBq for å motta en dose på 1,0 msv. En av de viktigste isotopen som ble sluppet ut ved Tsjernobylulykken var Cs-137. Den har en halveringstid på 30 år. Målinger gjort rett etter ulykken viste at det totale nedfallet i Norge av Cs-137 var 2, Bq. Hvor mange kilo Cs-137 falt ned over Norge? Alle mennesker har noe radioaktivitet i kroppen. I denne oppgaven skal du (igjen) konsentrere deg om den naturlige isotopen C-14. Så lenge vi lever er mengden av C-14 konstant, Bq pr. kg. Når vi dør avtar dette med en halveringstid på 5730 år. C-14 sender ut en -partikkel med maksimal energi på 156 kev. 1 ev = 1, J. a) Hvordan kommer C-14 inn i kroppen? b) Hvilken årlig effektiv stråledose gir C-14, hvis du antar er aktivitet på 30 Bq/kg? c) Hvor mange C-14 atomer er det pr. kg kroppsmasse? d) For omlag 10 år sia ble det funnet en mann i Alpene som en mente hadde ligget der i ca 5000 år. Hvilken aktivitet av C-14 burde en vente å finne hos denne mannen? e) Hvordan kan det ha seg at konsentrasjon av C-14 i naturen er omtrent den samme i dag som for mange millioner av år siden når halveringstiden er så kort som 5730 år?

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66 Typiske stråledoser Kosmisk stråling gir opphav til nordlys Naturlig bakgrunnstråling: ca 3 msv pr år (globalt snitt) - stor variasjon msv pr år radon (globalt snitt) utendørs 10 Bq/m 3 innendørs 46 Bq/m 3 (maxverdier over ) Tsjernobylnedfall 0,040 msv pr år Flyreiser (Oslo-New York t/r) ca 0,1 msv Flytte fra trehus til murhus + 0,4 msv pr år 0,007 msv pr time Tannlegerøntgen CT -røntgen Strålebehandling (kreft) 0,030 msv pr bilde 1-20 msv pr bilde msv pr behandling