% innvilget Søkt beløp

Transkript

1 VAM porteføljen status mars 2011 Bakgrunn VAM er ikke det eneste programmet på velferdsområdet i Forskningsrådet, men det er det desidert største er VAMs tredje år. Fire utlysninger i løpet av de to første årene har resultert i en portefølje på til sammen 28 prosjekter. Hensikten med denne gjennomgangen av prosjektporteføljen er å gi et kunnskapsgrunnlag for å vurdere om programplanens forskningstemaer og de strategiske prioriteringene i programplanen blir dekket og ivaretatt. Dette kunnskapsgrunnlaget er et viktig redskap i programstyrets kommende prioritering av forskningsområder for en utlysning av inntil 80 mill. kr høsten Porteføljegjennomgangen vil gi informasjon om: Prosjektansvarlig institusjon Bevilgning, antall år Fagområde, disiplin Kjønnsdimensjon Rekruttering Internasjonalisering Empirisk strategi: Datagrunnlag og metodevalg, herunder evt. bruk av registerdata Hvilke temaer i programplanen som er dekket I vurderingen av dekningen av forskningstemaer, er innspillene fra rådgivende utvalg lagt til grunn, samt at også at Kommunal- og regionaldepartementet bevilger midler, 5 mill. kr per år, til programmet fra I tillegg til forskning i regi av VAM pågår det forskningsaktiviteter i andre nærliggende programmer og satsninger som det er viktig å være oppmerksom på og som derfor også omtales. Fire utlysninger i VAM Til sammen har programstyret bevilget 333 millioner kroner til nye forskerprosjekter i perioden Resultatet av søknadsbehandlingene i 2010 var at det ble bevilget 223 millioner kroner til 19 nye forskningsprosjekter. Før dette ble det bevilget 50 millioner kroner til syv nye forskningsprosjekter i 2009, Samme år ble det bevilget 60 millioner kroner for seks år til to Instituttforankrede strategiske prosjekter (ISP) innenfor temaet Trygd. År Søkt antall Bevilget antall % innvilget Søkt beløp Bevilget beløp % innvilget av beløp 2009* % 541,8 mill.kr. 50 mill.kr. 9,2% 2009** % 216 mill.kr. 60 mill.kr. 27,8% 2010*** % 1827,8 mill.kr. 200 mill.kr. 11% 2010**** % 61,4 mill.kr. 23 mill.kr. 35,8% Sum ,33% 2647 mill.kr. 333mill.kr. 12,5% For alle fire søknadsbehandlingene la programstyret til grunn i utvelgelsen av prosjekter at prosjektene som et minimum måtte holde høy vitenskapelig kvalitet, det vil si at alle søknader med totalvurdering 5 og høyere fra de internasjonale ekspertpanelene ble vurdert å ha en kvalitet som kvalifiserte til støtte. Det ble også lagt vekt på at prosjektporteføljen skulle dekke størst mulig del av VAMs temaområder altså at søknadene var program relevante og svarte på utlysningene. Det ble ikke tatt hensyn til geografi eller fagdisiplin i utvelgelsen av prosjekter. * Første utlysning med søknadsfrist februar 2009 Før programplanen for VAM forelå, lyste man ut midler for å sikre at det tidlig i programperioden ble satt i gang forskningsaktivitet på feltet. I den første invitasjonen til forskningsprosjekter ble 50 1

2 millioner kroner lyst ut til forsker- og individuelle postdoktorprosjekt. Utlysningen hadde forankring i Velferdsprogrammets sluttrapport og planutvalgets rapport, Forskning og framtid. Utlysningsteksten pekte ut følgende prioriterte temaer: Velferdsstatens økonomi, organisering og tjenesteproduksjon Arbeid som arena for integrering og samfunnsdeltakelse Familie, oppvekst og levekår Det var 37 søknader som hadde karakter 5 og bedre. Syv forskerprosjekter fikk innvilget støtte. ** Andre utlysning med søknadsfrist i juni 2009 I den andre utlysningen av forskningsmidler ble 60 millioner kroner lyst ut til Instituttforankrede strategiske prosjekter (ISP), begrenset til tema trygd/trygdeforskning jf. tidligere års øremerket innsats på dette feltet gjennom Velferdsprogrammet. Midlene til denne forskningssatsningen ble bevilget fra AD. Det kom inn åtte søknader for til sammen 216 millioner kroner, hvorav to søknader ble innvilget, med 30 mill. kr hver. Målet med utlysningen var å bygge miljø og kompetanse innenfor trygdeforskning. *** Tredje utlysning med søknadsfrist februar 2010 I den tredje invitasjonen om forskningsmidler ble 200 millioner kroner lyst ut til forskerprosjekter. Programstyret ville ha en stor og bredt anlagt utlysning som favnet hele programplanen. Utlysningen bør innrettes på en måte som åpner opp for interessante problemstillinger snarere enn å innsnevre til noen bestemte. Hovedperspektivene i programplanen bør dekkes som et minimum. Programstyret ønsker seg store prosjekter med god kvalitet og med høy relevans (referat PS 6/2009). Det kom inn 155 søknader for til sammen 1,828 millioner kroner. Det ble søkt om beløp fra 1,5 millioner kroner til 20 millioner kroner. Flest søkte om beløp innenfor en ramme på 12 millioner kroner. Det var 63 søknader som hadde karakteren 5 og bedre. Det var 17 prosjekter som fikk innvilget støtte. ****Fjerde utlysning med søknadsfrist september 2010 Den siste var avgrenset til temaområdet migrasjon og innvandring. Midlene til denne forskningssatsningen er øremerket fra Justisdepartementet. Det kom inn seks søknader for til sammen 60,4 millioner kroner. Resultatet av søknadsbehandlingen var at to prosjekter fikk støtte på til sammen 23 millioner kroner. 2

3 I Porteføljen VAM porteføljen Hvilke institusjoner har fått midler? Diagram 1: Antall bevilgninger pr. institusjonstype Diagram 1 viser at 8 prosjekter er forankret i UoH-sektoren, mens 18 prosjekter ledes av instituttene (inkludert randsonen, som utgjør 7 stk 1 ). Diagram 2: Størrelse på bevilgninger i millioner kroner pr. institusjonstype Av de bevilgede midlene er 103 millioner kroner bevilget til UoH-sektoren, mens de resterende midlene, 231 millioner kroner, er bevilget til instituttsektoren inkludert randsone. Gjennomsnittsstørrelsen er 12 millioner kroner per søknad innenfor de tre institusjonskategoriene Instituttene: 13 prosjekter til 148 mill Randsone: 5 prosjekt til 60 mill U&H: 8 prosjekter til 103 mill 1 Randsone: Institusjoner med tilknytning til universiteter og høyskoler der det er etablert flere sentre, og, eller midlertidige satsinger m.mde viktigste for VAM er Rokkan-senteret i Bergen og Frisch-senteret i Oslo. 3

4 Institusjonene som har de største samlede bevilgningene fra VAM er: ISF 61,4 millioner kroner UiB 45,6 millioner kroner UiO 39,1 mill SSB 29,7 mill Tallene er ut fra hvilken institusjon som er Forskningsrådets kontraktspartner; i mange prosjekter vil deler tom,. det meste av prosjektbevilgningen til et prosjekt bli videre kanalisert til andre samarbeidende institusjoner. To prosjekter i porteføljen er forankret ved NTNU (inkl. NTNU Samfunnsforskning) og ett ved Universitetet i Stavanger. Ingen søknader med tilhørighet nord for Trondheim nådde opp. 2. Fagområde og disiplin En stor andel av prosjektene i porteføljen kan kategoriseres som fler- og/eller tverrfaglige ved at det deltar forskere fra flere disipliner, fortrinnsvis innenfor samfunnsvitenskap, i de respektive prosjektene. Det er sosiologi, økonomi og statsvitenskap som dominerer av disiplinene, jf. diagrammet nedenfor. Da er det tatt utgangspunkt i antallet prosjekter og ikke den økonomiske størrelsen på prosjektene, men inntrykket blir ikke vesentlig endret om man tar hensyn til størrelsen på bevilgningene. For syv prosjekter gjelder at de er mer eller mindre monofaglige. De er store og små. De monofaglige er i folkehelse, psykologi og statsvitenskap (to hver) og ett i økonomi. Diagram 4: Fagområde og disiplin Man ser at humaniora er lite framtredende, hvilket ikke er uvanlig for et handlingsrettet program. Det vil imidlertid være viktig å få humanistiske perspektiver for å få ny innsikt i VAMs temaområder. Rettsvitenskap har ofte vært trukket fram som manglende i den brede velferdsforskningen, men nå har VAM fire prosjekter hvor rettsvitenskap (særlig jus) er dominerende eller svært viktig. Slik sett så har man lykkes i å trekke rettsvitenskapsmiljøene mer med, særlig gjelder dette juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen. 4

5 3. Kjønnsrepresentasjon Når det gjelder kjønnsbalansen blant prosjektlederne fordeler den seg som følger: 20 menn, 8 kvinner = 30 % kvinner, 70 % menn. Kjønnsrepresentasjonen mht. ansatte forskere i prosjektene, er ikke undersøkt. Kjønnsfordelingen er ikke kjent per i dag når det gjelder doktorgradsstipendiater og postdoktorstipendiater fordi de er per dags dato under ansettelse i mange av prosjektene. 4. Rekruttering Det skal rekrutteres 19 doktorgrads- og 19 postdoktorstipendiater til de bevilgede VAMprosjektene. Fire av prosjektene har ikke rekrutteringsstillinger. Doktorgradsrekrutteringen innenfor de dominerende disiplinene i VAM-forskningen er god og det er viktig å fokusere på å beholde og styrke kompetansen blant de som er rekruttert. Programstyret har blant annet tatt initiativet til å støtte en forskernettverksskole. Målet med nettverksskolen er å styrke doktorgradsutdanningen ved å tilby nye og innovative kurs og å få til en koordinering av kursene slik at det kommer flere stipendiater til gode. 5. Internasjonale aktiviteter Her har man forsøkt å identifisere de ulike internasjonale aktivitetene som prosjektene har lagt opp til, men per i dag kan omfanget av slike aktiviteter ikke tallfestes. Opplysninger om at prosjektene ønsker å publisere i internasjonale tidsskrifter har ikke blitt tatt med, ettersom dette så langt er lite konkret. Internasjonale komparasjoner er svakt dekket i prosjektene og det viser seg å være en klar overvekt av nasjonalt fokus i porteføljen. Dette ble påpekt som en svakhet i Velferdsprogrammets portefølje også, og situasjonen er ikke blitt vesentlig bedre nå. Flere av forskerne som er med i prosjektene, deltar i nordisk forskningssamarbeid. Det gjelder ikke minst gjennom de to nordiske sentrene for velferdsforskning som NordForsk finansierer: Reassessing the Nordic Welfare Model (REASSESS), og The Nordic Welfare State Historica.l Foundations and Future Challenges (NordWel). Forskning om den nordiske velferdsmodellen er rammen for disse to NCoE-ene, et tema som bare ett VAM-prosjekt (Dølvik) tematiserer. Ved avslutningen av Arbeidslivsprogrammet framkom det at også denne forskningen har vært lite opptatt av nordiske perspektiver og komparasjoner. 6. Datagrunnlag og metodevalg Prosjektene er gjennomgått med henblikk på å registrere hvilke metoder som planlegges brukt, blant annet med tanke på oppfordringen om å øke bruken av registerdata og styrke metodetriangulering. Det er også kartlagt hvilke typer registerdata som planlegges brukt, og mer spesifikt hvilke registre, der dette er gjort rede for. Vi ser at 20 prosjekter skal bruke registerdata, 24 prosjekter skal bruke kvantitative metoder og 17 prosjekter skal bruke kvalitative metoder. Det er 13 prosjekter som skal kombinere bruken av kvantitative og noe kvalitative metoder. De kvalitative prosjektene er de mest tverrfaglige (Annfelt og Hylland Eriksen). I disse prosjektene er også humanistiske fag representert. Andelsmessig ser fordelingen slik ut: 14 % er rene kvalitative prosjekter 40 % er rene kvantitative prosjekter 46 % bruker både kvantitative og kvalitative metoder. Når det gjelder sistnevnte, så er det ikke foretatt noen vekting av andelen. 5

6 6.1 Bruk av registerdata Programplanen understreket betydningen av å styrke utviklingen av empiriske kvalitative og kvantitative metoder og å videreutvikle bruken av registerdatabaser. I kartleggingen av hvilke typer registerdata som planlegges brukt, viser vår spørreundersøkelse at det planlegges å bruke data fra i overkant av 25 ulike registre, og det er FD trygd som flest planlegger å benytte. Svar fra prosjektlederne om registre som skal brukes (ikke uttømmende): FD-trygd (flest) European Social Survey nevnes av 1 Bedrifts- og foretaksregisteret EU-Silc (Statistics on Income and Living Conditions) Ankomstdata på innvandrere UDIs DUF register FNs Generations and Gender programme LOGG survey (1x) Arbeidsgiver/arbeidstakerregisteret BONDS-studien Karakterdata fra 10.klasse Nasjonale prøver Folke- og boligtelling Utdanningsregisteret Skatteligningene Skatteregisteret NUDB Fastlegeregisteret KOSTRA Levekårsundersøkelse Inntektsregisteret Tidsbruksundersøkelse Det kan synes som man så langt har lykkes i å bidra til at registerdata skal brukes i forskningen. Programstyret er også på god vei i forhold til å bidra til å styrke kvantitativ forskning, gitt at det store flertallet av prosjektene har dette som empirisk strategi. 6.2 Forskningsinfrastruktur I programplanen står det at programstyret vil være en aktør i å forbedre forskningens infrastruktur på dataområdet, når det gjelder tilgang til, standardisering av, register- og andre kvantitative data. Programstyret må ta stilling til om det er grunnlag for å stimulere til tilpassede tiltak i så måte. I den forbindelse har NOVA spilt inn behovet for støtte til datainnsamlinger og NSD har gitt innspill om tjenester som de kan tilby innenfor VAM-området. En styrking av forskningsinfrastrukturen (også på dataområdet) er et nasjonalt satsingsområde og Forskningsrådet har siden 2009 en større satsing på dette. Også samfunnsvitenskapelige data hører inn under satsingen. I forbindelse med utlysningen av midler til infrastruktur i 2010 fikk ett prosjekt støtte på vårt område. NOVA fikk 6 millioner til etableringen av Databasen ACCESS Life Course i Til søknadsfristen 13. oktober 2010 oppfordret Forskningsrådet NSD og SSB om å samarbeide om en søknad. Det er mottatt to søknader fra NSD: 1) Remote Access Infrastructure for Register Data (RAIRD) (i samarbeid med SSB). 2) Norwegian membership and participation in the European Social Survey ERIC Tildelingsvedtak knyttet til storskalasøknadene vil fattes høsten Forskningsrådet deltar også i det europeiske strategiforumet for forskningsinfrastruktur (ESFRI). Det er opprettet for å fremme etableringen av fremtidig felleseuropeisk forskningsinfrastruktur. Programmene med grenseflater til VAM har den samme interessen som programstyret i VAM av å styrke forskningsinfrastrukturen på feltet. VAM programmet er med andre ord ikke alene om å ha som intensjon om å styrke datainfrastrukturen, og vi ser dette som en oppgave som Forskningsrådet på et overordnet nivå har ansvaret for å følge opp. 6

7 II Porteføljen tematisk innretning i lys av programplanen VAM porteføljen 2011 Hvilke temaer i programplanen er dekket? Porteføljegjennomgangen gjelder for prosjektene som har fått bevilgning i 2009 og 2010 og de to Instituttforankrede strategiske prosjektene (ISP) på temaet Trygd, totalt 28 prosjekter. 2 De innvilgede prosjektene har blitt studert for å kartlegge hvilket og hvilke forskningstemaer i programplanen de primært belyser. I tabellene er temaene nummerert 1 17 i samsvar med inndelingen i programplanens kapittel 4.2. Temaene i programplanen er både substansielt og på overskriftsnivå, av til dels ulik karakter, med hensyn til empirisk nivå og detaljeringsgrad. Porteføljegjennomgangen baserer seg på svar fra prosjektlederne på spørsmål om hvordan de vil kategorisere prosjektet på hovedtema og undertema(er). Hovedtemaene i prosjektene Diagram 5: Tematiske områder fordelt på hovedtema 2 I tillegg har VAM ansvaret for oppfølging av en god del forskningsprosjekter fra Velferds-, Arbeidslivs- og IMER-programmene, men disse er ikke omfattet av denne porteføljeanalysen. 7

8 Diagram 5 viser hvordan prosjektene fordeler seg på programplanens temaområder når det kun gjelder prosjektets hovedtema. 3 Det er videre verdt å merke seg at ingen prosjekter har tema 9, Aldring og yrkesdeltakelse, og tema 15, Helse og funksjonsevne som hovedtema. På den annen side er det hele sju temaområder som har kun ett prosjekt med dette som hovedtema. Med andre ord, de fleste temaområdene er dekket med et lite antall prosjekter som har dette som hovedtema. Forskjellen til diagram 6 er åpenbar, ved at tema 5, Arbeidsmarked og yrkesliv, er helt alene på topp, mens temaene Internasjonal migrasjon og Familie og samfunn er blant de med lavest antall prosjekter. Tema 7, Politikkens prosesser, og tema 12, Barn og unges oppvekstvilkår, holder derimot god stand, med fire prosjekter merket på hovedtema. Hovedtemaer og sekundærtemaer i prosjektene Diagram 6 viser både hoved- og sekundærtemaene i prosjektene og dermed i noe større detalj hvilke temaområder som er dekket av prosjektporteføljen, enten prosjektene har tema x eller y som sine hoved- og/eller sekundærtemaer. Summen av temaer som viser seg å være dekket i prosjektene er følgelig langt høyere (ca. 110) enn antall prosjekter (28). Diagram 6: Tematiske områder fordelt på hoved- og sekundærtema Det er særlig temaene 5, 10 og 11 (Arbeidsmarked og yrkesliv, Internasjonal migrasjon og Familie og samfunn) som er godt dekket når det gjelde sekundærtemaer, med fra 13 til 11 prosjekter hver. I bunn finner man at temaene 1, 13, 16 og 17 (Rikdommens paradoks, 3 Det er noen prosjekter som opererer med to eller flere hovedtemaer. Dølvik og Salvanes oppgir tre hovedtemaer for sine prosjekter, Lappegård, Lægreid og Jacobsen oppgir to hovedtemaer for sine prosjekter. 8

9 Marginalisering, Aldring og generasjon og Oppslutning og bærekraft) er lite dekket med tre prosjekter hver. Dette bildet blir understreket dersom man også ser på bevilgninger fordelt på temaer. Til temaområdene på topp er det bevilget ca. 165 mill. kr til tema 5, ca. 145 mill. kr til tema 11 og snaut 130 mill. kr til tema 10 migrasjon og 115 mill. kr til tema 3. De laveste bevilgningene er naturlig nok å finne der det er få prosjekter, her først og fremst tema 1 (ca. 33 mill. kr), tema 13 (ca. 35 mill. kr,) og tema 17 (25 mill. kr). Tema 16 Aldring kommer ellers litt bedre ut når man ser på bevilgninger og ikke antall prosjekter (diagram 6), det samme gjelder tema 3, Internasjonal dimensjon det siste grunnet PRIO/Carlings store prosjekt. Det er verdt å merke seg at administrasjonen ikke har foretatt en vekting av sekundærtemaenes viktighet eller størrelse i prosjektene. Når en prosjektleder eksempelvis har ført opp tema 10 Internasjonal migrasjon som sekundærtema, teller dette likt med både hovedtema og andre sekundærtemaer når det gjelder både bevilgning og antall, enten dette er et særlig viktig eller mindre sentralt element i prosjektet. Oversikt av prosjekter fordelt på hoved- og sekundærtema En annen måte å oppsummere dette på følger i tabellen nedenfor. Her er de 17 temaområdene i programplanen listet opp med de enkelte prosjekters fordeling på disse, enten som hovedtema eller som sekundærtema. 1. Rikdommens paradoks: Velstandsutviklingens sosiale, kulturelle og økonomiske betydning i et langsiktig perspektiv Hovedtema /Annfelt /Lægreid og /Jacobsen 2. Verdiskaping og arbeidslivets organisering Hovedtema: /Jordhus-Lier, /Birkelund /Dølvik /Salvanes 3. De inter- og transnasjonale dimensjonene Hovedtema: /Carling /Hylland Eriksen /Vaage /Sinding Aasen /Birkelund /Ytreberg /Jordhus Lier 4. Humankapital og økonomiske, organisatoriske og sosiale regimer Hovedtema /Dølvik /Hylland Eriksen /Salvanes /Birkelund 5. Arbeidsmarked og yrkesliv Hovedtema: /Dølvik Aaberget /Barth /Annfelt /Vaage /Skardhamar /Salvanes /Jordhus- Lier /Birkelund /Sinding Aasen /Røed /Lien /Bay ISF /Vollrath 6. Velferdspolitikkens organisering og styringsbetingelser Hovedtema: /Lægreid /West Pedersen /Poppe (Kjærnes) /Knut Røed /Bay /Sinding Aasen 7. Politikkens prosesser, legitimitet og normative grunnlag Hovedtema: /West Pedersen /Bay /Ytreberg /Annfelt /Lægreid /Brekke /Jacobsen /Cappelen 8. Konsekvenser av økt rettsliggjøring Hovedtema: /Sinding Aasen /Lægreid /Jacobsen /Unni Kjærnes /Brekke 9

10 9. Aldring og yrkesdeltakelse Hovedtema: /Dølvik, /Vaage UiB 10. Internasjonal migrasjon Hovedtema: /Hylland Eriksen /Carling /Brekke /Lægreid /Sinding Aasen /Birkelund /Ytreberg /Jordhus Lier /Røed /Jacobsen 11. Familie og samfunn Hovedtema: /Barth /Lappegård /Skardhamar /Wichstrøm /Vollrath /Rege /Røed /Hylland Eriksen /Vaage UiB /Salvanes 12. Barn og unges oppvekstvilkår marginaliseringens mekanismer Hovedtema: /Rege /Hylland Eriksen /Ogden /Salvanes /Lien /Birkelund /Wichstrøm /Jacobsen 13. Marginalisering og kriminalitet Hovedtema: /Skardhamar /Sinding Aasen /Wichstrøm 14. Sosial ulikhet og fattigdom Hovedtema: /Aaberge /Rege /Wichstrøm /Dølvik /Vaage UiB /Cappelen 15. Helse og funksjonsevne: Konsekvenser for sosial ulikhet og utvikling av velferdspolitikk Hovedtema: /Dølvik /Jacobsen /Vaage UiB /Røed /Sinding Aasen 16. Aldring, generasjon og demografi Hovedtema: /Lappegård /Vaage UiB 17. Oppslutning og bærekraft Hovedtema: /Cappelen /Lægreid /Dølvik VAM-relevant forskning i regi av andre programmer I tillegg til de 28 nye forskningsprosjektene inngår de pågående prosjektene fra de forutgående programmene i VAMs portefølje. Det pågår også forskningsaktiviteter i andre programmer som tangerer temaområdene i VAM. I sin virkeperiode bevilget Arbeidslivsprogrammet midler til totalt 42 prosjekter, hvorav 14 prosjekter ble overført til VAM-programmet i Disse 14 prosjektene er for det meste avsluttet pr dato, og handler om omstillinger og mobilitet, insentiver, likestilling og inkludering i arbeidslivet, arbeidsorganisering, arbeids- og bedriftsvandringer, arbeid og identitet, samt helse og deltakelse i arbeidslivet. Helse og deltakelse, eller fravær fra arbeidslivet er også et sentralt tema for Sykefraværsprogrammet. Det at mange forskningsprosjekter har arbeidsmarked og yrkesliv som et sentralt tema viser at ulike sider ved arbeidslivet er en viktig forutsetning for velferdssamfunnets utvikling og bærekraft. Prosjektene fra arbeidslivsprogrammet supplerer på en god måte de nye prosjektene i VAM. Forskningsinnsatsen på området vurderes generelt som god. I VAM porteføljen er imidlertid forskning om arbeidsplassen, miljø og organisering i liten grad representert. Sykefraværsprogrammet finansierer 17 prosjekter i sin portefølje. Temaområdet Arbeidsplass, arbeidsmiljø og arbeidshelse, vurderes godt dekket i programmet. Temaområdet De helserelaterte trygdeordningene vurderes å være relativt svakt dekket i programmet. Tar man imidlertid i 10

11 betraktning Trygdesatsingen i VAM på 60 mill. kr vurderes temaområdet likevel godt nok dekket. Sykefraværsprogrammet vil i 2011 gå inn i en ny periode der det vil bli et større fokus på arbeid og helse også uavhengig av sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. Fra det avsluttede IMER-programmet overtok VAM ni forskningsprosjekter, som delvis er avsluttet. Arbeidsinnvandring, transnasjonale relasjoner, ungdom, kjønn og religion, utdanning og diskriminering er sentrale temaer, i tillegg til at også innvandrere og politikk, pengeoverføringer, flyktningrett og menneskerettigheter har blitt studert. De forutgående programmene Velferdsforskning og Arbeidslivsforskning finansierte også en del forskning hvor migrasjon og integrering var hovedfokus eller et i denne sammenheng mer eller mindre viktig tema. I VAMs portefølje er det mange prosjekter som har innvandrere som studieobjekt eller informantkategori, men majoritets- og minoritetsrelasjoner er i mindre grad belyst, det samme er sentrale integreringsspørsmål knyttet til sosial, kulturell og politisk integrering. Det er heller ikke så stort fokus på diaspora-aspekter, eksiltilværelsen og flernasjonal tilhørighet og transnasjonale relasjoner. Gjennomgangen av VAMs portefølje viser at det nå kan synes som om det i bevilgninger er forholdsvis mer forskning om migrasjonsspørsmål når man ser hoved- og sekundærtema under ett enn før man slo sammen de tre programmene, mens antallet prosjekter nok ikke har økt. Program for Velferdsforskning finansierte forskning på en rekke temaer med relevans for politikkutvikling og hadde 44 forskningsprosjekter i sin portefølje. De fleste prosjektene er avsluttet. Fire forskningsprosjekter innenfor temaet alder og aldring går til Programmet hadde to tematiske hovedsatsinger: Velferdsordninger, sosiale institusjoner, familien og arbeidsmarked; og mer effektiv og treffsikker tjenesteyting. Programmet har bidratt til kunnskap om velferdsøkonomi og trygd, sosialtjenestene, familie og generasjoner, og i noen grad velferdspolitikken i seg selv. Forskning på velferdsstatens tjenester som et bidrag til en mer effektiv tjenesteyting, ble ikke dekket i porteføljen. Utdanningsforskningen UTDANNING2020 og Praksis FoU er relevante programmer for VAM. Utdanningsforskningen tangerer blant annet temaområdene Barn og unges oppvekstvilkår og Marginalisering og kriminalitet. I lys av dette har Utdanning 2020 prosjekter i sin portefølje som handler om barnehagens betydning for barns utvikling og læring og frafall fra fag- og yrkesopplæringen. Programmet PraksisFoU dekker VAM-temaer som barn med nedsatt funksjonsevne og minoritetsspråklige barn. Forskning om barn og ungdomsliv, utvikling og velferd og forholdet til institusjonaliseringen av oppveksten gjennom barnehage, skole og aktivitetsskole, gjør at utdanningsforskningen er relevant for VAM. Utdanningsforskningsprogrammene i Forskningsrådet er ikke kun avgrenset til å fokusere på opplæring og utdanning, men har også fokus på betydningen av utdanning og læring i et større samfunnsperspektiv. VAM og utdanningforskningsprogrammene kompletterer hverandre og det er viktig at programmene kjenner hverandres porteføljer. Forskningsrådet ser samfunnsutfordringene i områdene helse, velferd og utdanning i sammenheng. Departementene har organisert ansvaret for områdene i ulike sektorer og Forskningsrådet har organisert forskningsområdene i ulike programmer. I Forskningsmeldingen blir det etterlyst en kobling mellom velferd og helse i forskning. Folkehelseprogrammet har et gjennomgående helseperspektiv på velferdssamfunnet, mens VAM har helse som et temaområde og ikke som en overbygning. Det vil være forskningsprosjekter i Folkehelseprogrammet om levekår og livskvalitet som vil utfylle forskningen i VAMprogrammet. Selv om VAM ikke har et overordnet helseperspektiv i sin strategi, vil Folkehelseprogrammet kunne bidra til å komplettere forskningen i VAM med sitt helseperspektiv. Forskningen i VAM om trygd, pensjon og velferdsøkonomi jf. den øremerkede satsingen må ses i sammenheng med den nye Evalueringen av pensjonsreformen fra og med 2011 og Evalueringen av NAV-reformen Forskningsrådet er ansvarlig for å gjennomføre evalueringene på oppdrag fra Arbeidsdepartementet. Evalueringen av NAV-reformen handler ikke 11

12 bare om reformen som sådan, men bidrar til ny kunnskap om den sentrale velferdsforvaltningen, dens tjenester og tjenesteytere. III Oppsummering og vurdering av porteføljen for VAM Hovedtema og sekundærtema Ser man på både hoved- og sekundærtemaer i prosjektene, er alle programplanens empiriske felt prioriterte temaområder dekket, om enn i ganske ulik grad. Mange temaer har ganske bred dekning som sekundærtemaer, selv om det også er enkelte temaer med svak sekundærdekning samtidig med svak dekning som hovedtema, f.eks. tema 1, 11, 16 og 17. Det er noen av programplanens temaer som utpeker seg som klart mer gjennomgående når det gjelder sekundærtema enn som hovedtema for prosjektet. Det gjelder først og fremst for temaene 10 Migrasjon, 3 Internasjonal dimensjon, 11 Familie og samfunn, 15 Helse og funksjonsevne, til dels også 14 Sosial ulikhet og fattigdom. Selv om ingen har temaområde 11, Familie, som hovedtema, er dette det temaområdet som flest, i alt ti prosjekter, har som sekundærtema. Det vil si at temaet blir dekket, først og fremst med problemstillinger på mikronivå og temaet vil antagelig være en viktig forklaringsfaktor på fenomener på ulike områder. Temaområdene om aldring, nr. 9 og 16 Det er fem prosjekter som har de to aldringstemaområdene i programplanen, tema 9 (Aldring og yrkesdeltakelse), og tema16 (Aldring og generasjon) som sekundærtema. Ett prosjekt har tema 16 som hovedtema. I hele Forskningsrådets prosjektarkiv finnes 43 prosjekter på temaet i Deler av temaområdet blir ivaretatt gjennom satsingen på aldersforskningen fra , samarbeid mellom Velferdsprogrammet (nå VAM) og Helsetjenester, Sykefraværsprogrammet og Program for helse- og omsorgstjenester. I tillegg kommer forskningen ved fem sentre for omsorgsforskning. Temaområdet om arbeidsmarked og yrkesliv, nr. 5 Temaområdene i prosjektene dreier seg om flere dimensjoner når det gjelder problemstillinger knyttet til verdiskapning og arbeidsliv, inkludering og ekskludering, familieliv og yrkesliv. Det er temaområde 5 Arbeidsmarked og yrkesliv som flest (9) definerer å ha som hovedtema for sitt prosjekt, og dette anses derfor som godt ivaretatt. Temaområdet sosial ulikhet og fattigdom, nr.14 I perioden finansierte Forskningsrådet gjennom Velferdsprogrammet forskning om fattigdom, som resulterte i etablering av forskningsgrupper om temaet på FAFO, NOVA og HiO, samt rekruttering og oppdragsforskning. Tema 14, Sosial ulikhet og fattigdom, har ett prosjekt med dette som hovedtema, mens fem prosjekter har det som sekundærtema. Temaområdet om Helse og funksjonsevne, nr 15 I temaområde 15 Helse og funksjonsevne: Konsekvenser av sosial ulikhet og utvikling av velferdspolitikk, inngår bl.a. forskning om fattigdom og funksjonshemmede. Det er ingen prosjekter i VAMs portefølje som har oppgitt temaområdet som hovedtema, men seks prosjekter har det som sekundærtema. Det er to prosjekter med forankring i mer tradisjonell helseforskning (Vollrath og Lien), uten at de rapporterer at prosjektene har helse som tema.. Forskning om funksjonshemmede har i 20 år vært et eget forskningsfelt under Velferdsprogrammet med øremerket finansiering. I løpet av de siste seks årene har en større del av Forskningsrådets finansiering av området gått til NTNU, hvor det er bygd opp et miljø og en kompetanse på feltet. Det er bl.a utgitt en publikasjor som oppsummerer forskningen fra denne perioden; Funksjonshemming politikk, hverdagsliv og arbeidsliv (red.: Jan Tøssebro). 12

13 Internasjonal migrasjon 10 og familie og samfunn 11 Når det gjelder temaområdene 10, Internasjonal migrasjon (herunder integreringsspørsmål), og tema 11, Familie og samfunn, så er det grunn til å spørre om hvor godt disse brede temaområdene egentlig er dekket. Begge områder scorer høyt på antall prosjekter, men da som sekundærtema. At innvandrere er en informantkategori betyr for eksempel ikke at integreringsspørsmål generelt blir nevneverdig belyst. Temafeltet kan kobles til andre temaer og spørsmål, som bolig og bomiljø, frivillighet, aldring o.a. Temaene 1 Rikdommens paradoks og 17 Oppslutning og bærekraft Problemstillinger på makronivå er i liten grad representert i porteføljen. Temaene 1 Rikdommens paradoks og 17 Oppslutning og bærekraft er VAM alene i Forskningsrådet om å ta opp og kan ikke sies å overlappe andre forskningsområder. Temaområdene er svakt dekket i VAMs portefølje. Det er to prosjekter som har disse som hovedtema, ett på hver, men det er bevilget relativt lite midler til å forske på dette. De to prosjektene som har det som hovedtema, vil kun i begrenset grad kunne svare på spørsmålene i programplanen om det. Og det er en påminnelse om ikke bare at nordiske komparasjoner kunne vært sterkere til stede, men at det samme gjelder andre internasjonale komparative spørsmål. Temaområdet Velferdspolitikkens organisering og styringsbetingelser 6 Velferdspolitikkens organisering og styringsbetingelser er hovedtema for prosjektet til Rokkansenteret/Lægreid, som har fokus på tre velferdsreformer som cases (ett av casene er om NAV). Temaområdet er aktuelt for forskning om de store velferdsreformene som NAV, barnevern, pensjon osv. Det vil være behov for kunnskap om virkningene av reformene, underveis og etter at de er implementert. Samtidig er KD i gang med arbeidet med en St.mld om velferdsprofesjonene og deres utdanning, hvor både NAV, kommunene og helse inngår. Kjønnsdimensjonen Kjønnsdimensjoner er en del av de overordnede perspektivene i programplanen. Det er noen prosjekter hvor kjønn kan sies å være viktig, både menn og kvinner er for eksempel definert som kategorier. Det er imidlertid bare ett prosjekt som har kjønn som et gjennomgående hovedfokus, og det er Annfelts prosjekt om kjønnet migrasjon. Kjønnsdimensjonen er viktig i forskning om velferdssamfunnet i bred forstand og det forventes at forskningen tar hensyn til det. Porteføljegjennomgangen: Kunnskapsgrunnlag for prioritering av forskningsområder Porteføljegjennomgangen vil være det viktigste vurderingsgrunnlaget for programstyret om hvilke faglige og strategiske tiltak som bør iverksettes for å ivareta temaene i programplanen og i forhold til å møte samfunnsutfordringene. Prosjektporteføljen for VAM gjør det mulig å vurdere om programmet er på rett vei i forhold til målene i programplanen. Alle 17 temaer er i ulik grad dekket i porteføljen. Det pågår også forskningsaktiviteter innenfor områdene i andre programmer med relevans for VAM. Gjennomgangen viser at mange prosjekter har som intensjon å koble forskningstemaer, gitt at det er noen temaer som går igjen i mange av prosjektene. Flesteparten av prosjektene er flerfaglige, har rekrutteringsstillinger, internasjonale partnere og planlegger bruk av registerdata. Det er også sider ved temaområdene som synes godt dekket, men som kan belyses på andre måter, f.eks. ved at andre disipliner og eller forskningsmiljøer forsker på det samme. Eksempelvis ga Rådgivende utvalg, i sin anbefaling til programstyret om hvilke forskningsområder som bør prioriteres, at flere innfallsvinkler til integrering og migrasjon kunne studeres for enda bedre å komplettere prosjektporteføljen i VAM. Programplanen er bred og tar opp i seg temaer som ble vurdert som aktuelle og forholdsvis varige på det tidspunktet planen ble skrevet. Langt fra alle av disse kan prioriteres framover, både ut fra at de er noenlunde godt dekket, og ut fra begrensede midler. 13

14 VEDLEGG Andre innspill til porteføljen og temaer for VAM Porteføljeanalysen er viktig informasjon for beslutningen om hvilke områder som skal prioriteres i kommende utlysninger i VAM. I tillegg vil rådene fra Rådgivende utvalg bli tillagt vekt. Det vil også nye signaler fra nye interessenter til VAM programmet gjøre. Forskningsrådet har fått innspill fra Rådgivende utvalg til aktuelle forskningstemaer for VAM. I tillegg har Kommunal og regionaldepartementet (KRD) bevilget 5 mill. kr til VAM fra 2011 og vil med det styrke forskning om boligspørsmål. Innspillene fra rådgivende utvalg er gitt med porteføljen for VAM som grunnlag. Nedenfor presenteres innspill som forskningsrådet har fått om aktuelle forskningstemaer for VAM i tillegg til det som er representert i porteføljen. Bolig og velferd - Refleksjonsnotat Bevilgningen fra KRD gir en føring om at VAM programmet må ta inn forskning om bolig og velferdssamfunn i programmet. FoU-gruppen for Husbanken Region Midt-Norge utarbeidet i januar 2010 et refleksjonsnotat med mål om å utarbeide et eget forskningsprogram med bolig som tema. Departementet besluttet å kanalisere midlene til VAM -programmet fremfor å foreslå å opprette et program på området. I refleksjonsnotatet knyttes boligforskningen tett opp til velferdsforskningens ambisjon om bl.a. å utforske betingelsene for en bærekraftig nordisk samfunnsmodell, noe som også er avgjørende for å få til en vellykket integrering av dette temaområdet i VAM-programmet. I notatet identifiseres fire mulige temaområder for forskning på feltet: 1. Boligen i velferdssamfunnet 2. Boligpolitikk som velferdspolitikk 3. Boligmarkedet og velferdsstaten 4. Boligkunnskap og velferdens Rådgivende utvalg og innspill om tematiske prioriteringer Tematiske prioriteringer ble diskutert i Rådgivende utvalg i november Utvalget samlet seg om følgende fire punkter: 1) Migrasjonens betydning for arbeidsmarkedet, sivilsamfunnet, velferdsregelverket og hva den betyr i forhold til rettsliggjøring 2) Funksjonshemmede og personer utenfor arbeidslivet 3) Frivillighet i forhold til rollen som borger, arbeidstager og frivillig. 4) Bolig sett i relasjon til velferdssamfunnet, i relasjon til arbeid, helse, utdanning, familie og integrering, segregering mm. Forskning innenfor temaområdene funksjonshemmede, frivillighet og bolig er ikke dekket i VAMs prosjektportefølje. Når det gjelder forskning om migrasjon og integrering, et av VAMs hovedfelt, har VAM flere forskningsprosjekter som omhandler dette, men det ble fra Rådgivende utvalg etterlyst forskning om migrasjon og integrering på flere områder, som f.eks. innvandreres deltakelse i frivillige organisasjoner og mht. bolig- og bomiljøer, og i forhold til deltakelse på arbeidsmarkedet. Dette siste er imidlertid noenlunde godt dekket gjennom de siste års forskning fra IMER- og Arbeidslivsforskning. 14