TEMA: SÅRBARE GRUPPER TANNPLEIEREN OG LEGEMIDDELBRUK ARENDALSUKA 2015 INTERVJU: LINDA STEIN

Transkript

1 TidSskrift for norsk tannpleierforening Nummer 04/2015 TEMA: SÅRBARE GRUPPER TANNPLEIEREN OG LEGEMIDDELBRUK ARENDALSUKA 2015 INTERVJU: LINDA STEIN

2 STYRKER MUNNENS NATURLIGE FORSVAR INNEHOLDER ENZYMER OG PROTEINER SOM FINNES NATURLIG I MUNNEN. Forebygger hull og tannkjøttproblemer. *Zendium Classic er Svanemerket.

3 INNHOLD TidSSkrifT for norsk Tannpleierforening Nummer 04/2015 TEMA: SÅRBARE GRUPPER TANNPLEIEREN OG LEGEMIDDELBRUK ARENDALSUKA 2015 INTERVJU: LINDA STEIN PÅ PLAKATEN 5 Natteranglere med karies-risiko 5 HELFO vil ha mailadresser 5 Jubilanter TEMA: SÅRBARE GRUPPER 16 Sosiale flyktninger 22 Dårlig tannhelse er ikke selvforskyldt 24 Helsepersonells taushetsplikt FAGLIG 6 Tannpleierne og legemiddelbruk 29 Møt fylkeslederne AKTUELT 12 Intervju: Linda Stein 28 Arendalsuka 2015 redaktørens spalte Helse og flyktninger som valgkampsak Når dette leses, er kommunevalget 2015 over. Når dette skrives, er vi midt i valgkampen. Man kan ikke unngå å registrere at helse er en av de store valgkampsakene. Kanskje først og fremst eldreomsorg, men også helse i et bredere perspektiv. Utbygging av sykehjemsplasser, antall stillinger i eldreomsorgen, finansiering av dette, og, ikke minst, kompetansen til de som skal jobbe med helse og omsorg. Statsministeren har lover å satse på videreutdanning av helsefagarbeidere og sykepleiere. Tannhelse ser ikke ut til å være en del av dette bildet. Heller ikke i folkehelsemeldingen, som kom i vår, var dette viet noen plass. Men jeg registrerer at en aksjon på Facebook, «Tannhelse inn i egenandelsordningen», på et par dager fikk over følgere. Så for mange er tannhelse veldig viktig! Samtidig står hundretusenvis av flyktninger og banker på Europas dør, og, om nødvendig, slår de inn døren og trenger seg inn. Det er hjerteskjærende å være vitne til, også hvordan mange her i Norge kaldt konstaterer at vi ikke har plass eller ressurser til dem, og foreslår i fullt alvor at de bare skal sendes i retur. Personlig har jeg problemer med å svelge utsagn som at «vi må hjelpe våre egne først». Hva betyr egentlig dette? Selv om vi aldri vil kunne yte prikkfrie helse- og omsorgstjenester til absolutt alle som trenger det hele tiden, velter vi oss i luksus og velstand i dette landet. Og vi har fri tilgang (eller nesten fri) til helsetjenester, ofte for rene bagateller. En nokså overfladisk kneskade hos undertegnede i sommer har gjort at min fastlege uten videre har rekvirert MR-undersøkelse til tusenvis av kroner som den norske stat betaler. Det er nesten litt pinlig! Når er det nok? Når har vi «hjulpet våre egne» såpass at vi kan rekke ut en hånd til fortvilte foreldre med skrikende spebarn om bord i synkende skip? Med stadig flere mennesker i verden og større kamp om ressursene, tror jeg vi må begynne å venne oss til tanken på å dele. Det blir helt sikkert ikke bare enkelt, men slik er fremtiden. Det er jeg ganske overbevist om. I dette nummer av «Tannstikka» har vi en hjerteskjærende artikkel som heter «Sosiale flyktninge i eget land». Det handler om en annen slags flyktninger. Det er ikke ressursmangel som gjør at disse ikke får hjelp, det er det faktum at vi ikke ser dem. Hvis vi får opp øynene, kan vi hjelpe disse, i hvert fall. Det er et ansvar som påhviler oss alle. Ta det på alvor. Ha en fin høst! 3

4 Leder Arendalsuka Sommar er på veg mot haust, og late feriedagar vart brått fylt av stor aktivitet og ny aktivitet. NTpF tar del i Arendalsuka for første gong, og det vart eit engasjerande, nyttig og lærerikt møte for politikarar, næringsliv og folket. Eg ser nytten av at NTpF er representert ilag med Delta og yrkesorganisasjonane i fortsetjinga, både på stand og på ulike arrangement. Her er samarbeidspartane våre, her møter vi politikarar og næringsliv og andre, og vi knyter nye kontaktar. Dette er ein møteplass for politikk og politiske debattar, og eit viktig forum for å markedsføra tannpleiaren som yrkesgruppe. Eg er imponert over eit opplegg som inkluderer 130 stands, 200 organisasjonar og over 350 arrangement med eit spekter av aktuelle tema presentert av kjente aktørar. Her er samfunnsdebattar frå morgon til kveld. Ordet demokratifestival er eit dekkjande ord for arrangementet. Delta, ilag med oss yrkesorganisasjonar, er bekymra over at mange arbeidstakarar er uorganiserte. Korleis få uorganiserte til sjå verdien av å organisera seg, slik at vi kan oppretthalda ryddige arbeidsforhold? Dette var tema på Delta sitt arrangement. I panelet sat Shabana Rehman Gaarder, Torvald Stoltenberg og forbundsleiaren i Delta, Erik Kollerud. Mange unge opplever at dei har det bra nok i arbeidslivet. Andre er sterkt engasjerte og opptatt av solidaritet, men spørsmålet er likevel - korleis få dei opptatt av fagbevegelsen? NTpF ser også at enkelte nyutdanna tannpleiarar vel å stå utanfor organisasjonen. Ein av årsakene kan vera at organisasjonane ikkje er gode nok på å kommunisera nye erfaringar og utfordringar som den nye generasjonen er opptatt av. Dei viktigaste internasjonale utfordringane er klimaspørsmålet og fattigdom, utfordringar der fagorganisasjonane må engasjera seg. Delta må og vera ein pådrivar i enkelte internasjonale spørsmål. Den norske arbeidslivsmodellen, samarbeidet stat, arbeidsgivar og arbeidstakar, blir trua når færre vel å ikkje organisera seg og når arbeidsgivar forsøkjer å redusera fagforeiningane si makt, understreka Stoltenberg. Her må NTpF sitt styre ta ansvar og jobba for å auka talet på medlemmer. Tannpleiarar på den enkelte arbeidsplass må også påverka kollegaer som er uorganiserte. Fellesskapet gjer oss sterke, og fellesskapet er den viktigaste stemma for endring. Det alvorlege tema omsorgssvikt vart sett på agendaen av ulike aktørar. Tannlegeforeininga ilag med Juristforbundet stilte spørsmål om kva som skal til for å varsle ved mistanke om omsorgssvikt og overgrep mot barn. Her er det viktig med samhandling mellom ulike aktørar. Tausheitsplikta skal aldri væra i vegen for varsling til barnevernet. Vold mot barn er eit gigantisk samfunnsproblem, no må det handlas, uttalte riksadvokaten i klartekst. Tannhelsepersonell går vidare ved mistanke om overgrep, men fortsatt har vi ein veg å gå. Med vår unike posisjon til å varsle, må vi ta dette alvorlege tema opp regelmessig til debatt på tannklinikken, og som helsepersonell er vi kjent med at vi har plikt til å sei ifrå ved mistanke. Tannpleiarane er i fyrstelinjetenesta i tannhelsetenesta, og tannpleiaren må vera sitt ansvar bevisst på linje med tannlegen. Vi sjåast i Arendal 2016! 4

5 på plakaten Studie: Natteranglere har firedoblet karies-risiko Unge natteranglere spiser sjeldnere frokost, pusser sjeldnere tennene og har større risiko for hull, viser svensk-norsk studie. Målet med studien var å se om det var en sammenheng mellom døgnrytme og risiko for hull i tennene. Forskerne så også på kosthold og pussing av tenner. Studien er publisert i International Journal of Dental Hygiene. Den er et samarbeid mellom tannhelsetjenesten i Uppsala, Dalarna Universitetet og Tannhelsetjenestens komptetansesenter for Nord-Norge. En gruppe på 196 ungdommer på 15 og 16 år ble delt inn i to grupper. Inndelingen ble basert på hvem som hadde høy og lav risiko for hull i tennene. Før tennene deres ble undersøkt, svarte de på et spørreskjema om døgnrytme, diett, vaner for rengjøring av tennene og demografiske variabler. Tre døgntyper Deltakerne ble delt inn i tre ulike døgntyper; kveldstypene som var våkne om kvelden og trøtte om morgenen, morgentypene som var trøtte om kvelden og våkne om morgenen, og en nøytral gruppe. Resultatene viste at halvparten havnet i den nøytrale døgnrytmegruppen, 37 prosent var natteranglere og 13 prosent morgenfugler. Frokost og tannpuss Morgenfuglene og de nøytrale rapporterte at de spiste oftere frokost enn natteranglerne. Morgenfuglene og de nøytrale pusset også oftere tennene sine to ganger daglig. Natteranglerne hadde nesten fire ganger så stor risiko for hull i tennene som morgenfuglene. Forskere konkluderer med at det er viktig å være obs på pasientens døgnrytme når man skal jobbe med tannhelse hos ungdom med stor risiko for hull i tennene. Oppstart videreutdanning i tannpleie og helsefremmende arbeid Forutsatt endelig godkjenning, vil Høgskolen i Buskerud og Vestfold, HBV, starte opp Videreutdanningen i tannpleie og helsefremmende arbeid i januar Studiet går over to år på deltid og er samlingsbasert. I første studieår (vår/høst 2016) er det totalt 5 samlinger. Oppstartsamling (3 dager) er planlagt gjennomført i uke 3, og vårens to neste 5 dagers-samlinger i uke 7 og 15. Tidspunkt for høstens to samlinger (5 dager) er ikke fastsatt. Etter ev endelig godkjenning i HBVs styre i slutten av september 2015, blir mer informasjon om studiet og søknadsfrist lagt ut på høgskolens nettsted HBV.no, og i NTpFs fagblad, Tannstikka (slutten av oktober). Videreutdanningen har 25 studieplasser. Studiet er innpasset Master i helsefremmende arbeid ved HBV. Etter gjennomført videreutdanning er det mulig å søke om opptak til denne masteren. Ved opptak til masteren gir videreutdanningen grunnlag for fritak for 45 av masterens 120 studiepoeng. Benthe Hansen, fagansvarlig NTpF, benthe.hansen@delta.no mobil: Til tannpleiere med direkte oppgjør: Mange i helsesektoren ønsker å ha mer direkte kontakt med HELFO bl.a. gjennom e-post, men HELFO mangler e-postadresser til ca behandlere som har avtale om direkte oppgjør. HELFO har derfor tatt kontakt med NTpF for å få formidle informasjonen som følger: HELFO ønsker å kontakte deg som er tannpleier og andre behandlere elektronisk. På den måten kan du få utbetalingsvedtaket fra HELFO rett i innboksen. HELFO får også en mulighet til å holde behandlerne oppdatert via e-post når det skjer viktige endringer som gjelder avtale, regelverk, takster og andre saker som gjelder samhandlingen med HELFO. Dette er en del av arbeidet til HELFO for å følge opp regjeringens digitaliseringskrav. I den forbindelse har HELFO lagt ut en artikkel ( helfo-vil-gjerne-ha-e-postadressen-din) på helfo.no med et elektronisk skjema du som er behandler kan registrere e-postadressen din. HELFO planlegger også å sende ut et brev til alle behandlere de mangler e-postadressen til. JUBILANTER 40 år Bjørnar R. Kvarnes, Bergen Farhat Kazmi, Oslo Nicola Shejal Parmar, Stavanger 50 år Birthe Finsås, Brattholmen Oddny Margrethe Nesdal, Drøbak 60 år Marit Thomassen, Vinje Ragnhild Høyen, Gjøvik Gerd Reve, Kongsberg Siren Vatshelle, Rådal Ønsker du ikke å stå oppført i denne oversikten, er det fint om du sender en melding om dette til ntpf@delta.no senest innen fristen for bidrag til bladet. 5

6 Tannpleierens virkeområdet og legemiddelbruk en liten gordisk knute? Lasse A. Skoglund, DrSci, DiplSci, Dipl Sedation & Pain Control, Cand. odont. FDS RCS (Eng) Ellen C. Vigen M Odont, Dipl Sedation & Pain Control Seksjon for odontologisk farmakologi og farmakoterapi, Institutt for klinisk odontologi, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo, Postboks 1119 Blindern, N-0317 Oslo (e-post: lasses@odont.uio.no og ellencv@odont. uio.no). For å forstå dagens situasjon og de praktiske utfordringer som finnes i tannpleieryrket med hensyn til bruk av legemidler på pasienter er det nødvendig å ha en viss kjennskap til forhistorien om tannpleieryrket. Den rolle man har i den odontologiske helsesektoren påvirker synet på hva man selv mener er nødvendig i sin pasientbehandling. Dette kan ofte skape en del frustrasjon i forhold til regelverket med hensyn til egen eller manglende forskrivningsrett av legemidler. Historisk tilbakeblikk Tannpleierens rolle i det tannhelsefaglige team har som mange andre yrkesgrupper endret seg betydelig over tid. Den opprinnelige tanken var at en tannpleier skulle utføre for en tannlege noen enklere definerte arbeidsoppgaver i en tannlegepraksis slik at tannlegen kunne konsentrere seg om mer arbeidskrevende oppgaver. Laurie A. Milling (2015), i sitt tilbakeblikk over tannpleierutdanningens historie i USA, skriver at «dental nurses» utførte visse profylaksetiltak på pasienter allerede på 1880 tallet. Irene Newman er angivelig den første personen som ble gitt opplæring som kan defineres innenfor yrkestittelen «tannpleier». Newman, som var assistenten til tannlege Alfred C. Fones, ble lært opp til å utføre rensing av tannstein og polering av tenner. Tannlege Fones mislikte imidlertid begrepet «dental nurse» så sterkt at han gav henne tittelen «dental hygienist». I 1910 ble det gitt formell opplæring av «dental nurses» ved Ohio College of Dental Surgery, men dette vakte så stor motstand av lokale tannleger at de som fullførte opplæringen aldri fikk tillatelse til å utføre den yrkes- 6

7 faglig praksis de var opplært til (Milling 2015). Det kan tenkes i denne sammenheng at Fones tittelendring også var begrunnet i et ønske om å beskrive et sterkere skille mellom den behandlingen som utføres av en tannlege og en tannpleier enn den som utføres av en lege og en sykepleier. En tannlege på den tiden skulle i utgangspunktet utføre holistisk behandling av tenner i samme ånd som en lege i utgangspunktet skulle behandle hele mennesket for sykdom. Innenfor de rent medisinske fag erkjente man ganske tidlig at omfanget av behandlingsbehovet var så omfattende at visse typer av enkle behandlinger med fordel kunne delegeres til utdannede sykepleiere for å avlaste legene. I motsetning til medisin er odontologi tradisjonelt forbundet med enn yrkesutøvelse betydelig mer avgrenset enn en lege. Norge var faktisk en pioner når det gjaldt å etablere et utdanningsprogram for tannpleiere da det første kurset ble igangsatt i 1924 med mer eller mindre aktiv oppfølging inntil 1967, da Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo, etablerte en fast og kontinuerlig tannpleierutdanning (Abelsen 2007). Når et fagområde er så avgrenset innenfor medisinen som odontologi gir dette rom for betydelige interessekonflikter mellom de odontologiske fagprofesjonene. Disse ble ikke mindre da det på 1960 tallet ble foreslått å utdanne «dental nurses» med rett til å utføre tannrestaureringer. Dette forslaget falt raskt på stengrunn etter stor motstand tannlegestanden (Heløe 2007). Et fag under utvikling som etablerer seg og overtar deler av en allerede definert pasientpopulasjon innenfor et allerede etablert fagfelt, vil alltid møte motstand fra de som fra før dominerer fagfeltet (Abelsen 2007). Når den odontologiske pasientpopulasjon endres med gradvis mindre etterspørsel etter tradisjonelle odontologiske tjenester gir dette også interessante utfordringer med hensyn til hvordan odontologiske fagdisipliner vil forandre seg over tid. Det er lett å forstå at noen av partene i en slik situasjon vil forsvare egne interesser, mens andre er sterkt interessert i å utvide sine. Utviklingen av tannpleieryrket fra en 1-årig utdannelse til bachelornivå med offentlig autorisasjon, har vært en lang og møysommelig prosess som synes å være langt fra avsluttet (Hansen et al. 2014). Det kan sies med stor grad av sikkerhet at tannpleierforeningen er blant de mest aktive i å fremme sin rolle innenfor den odontologiske helsesektor samt utvikle det faglige innholdet i yrket med meget godt resultat. Dagens yrkesutøvelse som tannpleier er meget variert I våre dager er muligheten for yrkesutøvelse innenfor tannpleieryrket betydelig endret. Det finnes ikke lenger en strengt avgrenset profesjonsrolle for tannpleiere. Tannpleiere fungerer på svært mange nivåer både i den private og offentlige delen av odontologisk helsesektor. Helsepersonelloven tillater selvstendig yrkesutøvelse for en tannpleier, men det er et viktig unntak. Når en tannpleier samarbeider med tannlege er det tannlegen som skal ta beslutninger i odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Hva tannpleieryrkesutøvelsen i prinsippet omfatter er det Norsk tannpleierforening som har definert (Abelsen 2007). Dagens lovverk og legemiddelbruk i tannpleierpraksis Regelverket definerer en tannpleier som «helsepersonell» og en tannlege som en med rett til å utøve tannlegevirksomhet uten at det offentlige regelverket definerer innholdet i, eller for den saks skyld avgrenser, disse begrepene. I tillegg har man paragraf 5 i Helsepersonelloven som tillater bruk av medhjelpere. Den sier at; «Helsepersonell kan i sin virksomhet overlate bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Medhjelpere er underlagt helsepersonells kontroll og tilsyn». I 2003 ble «Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek» endret slik at tannpleiere med tannpleierautorisasjon eller tannpleierlisens gis en begrenset rett til å rekvirere spesielle legemidler til bruk på kontoret i den grad det er nødvendig for å utøve tannpleiervirksomheten. Det er viktig å vite at lisens som tannpleier ikke er det samme som en autorisasjon. Lisensen gir ikke automatisk rett til rekvirering av de legemidlene som er definert i forskriften dersom tannpleieren av en eller annen grunn ikke ansees skikket. Lisensen som gis bestemmer art og omfang av en slik begrensing (Skoglund 2005). For tannpleiere er rett til rekvirering av legemidler gitt i paragraf 2-8 i «Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek». Følgende legemidler kan rekvireres; a) midler mot karies, b) overflateanestetika til odontologisk bruk, c) antiseptika til lokal behandling i munn. I tillegg gis tannpleier med norsk autorisasjon eller lisens og godkjent utdanning i bruk av injiserbare lokalanestetika rett til å rekvirere følgende legemidler i den grad det er nødvendig for utøvelse av tannpleiervirksomheten: a) midler til lokal infiltrasjonsanestesi til odontologisk bruk, b) adrenalinoppløsning i autoinjektor til bruk mot anafylaktisk sjokk. Tannpleiere kan kun rekvirere legemidler til bruk i praksis. Med midler mot karies menes legemidler innenfor ATC-gruppe A01A A i Felleskatalogen som Duraphat dentalvæske og Duraphat tannpasta (Colgate Palmolive A/S). Overflateanestetika til odontologisk bruk finnes under ATC-gruppe N01B B. Disse kommer i form av spray eller gel som henholdsvis Xylocain 100 mg/ml spray eller Xylocain gel (AstraZeneca). Tannpleiere i dag har heller ikke rett til å søke om registreringsfritak som tannlegene (dvs. egen import via apotek av ikke-registrerte legemidler i Norge) for legemidler som oppfyller kravene i paragraf 2-8, men som ikke finnes i salg i Norge fordi ingen grossist fører det i sitt produktsortiment. Dette gjelder f. eks. for benzokain-baserte overflateanestesimidler tilsatt smaksstoffer >> 7

8 faglig som er mye brukt i barnetannpleien. Ved bløtvevsmanipulasjoner hos barn er smakstilsatt benzokain et godt alternativ til lidokain-baserte overflate-lokalanestetika, men dette kan ikke tannpleiere få tak i hvis en ikke samarbeider med tannlege som har mulighet for inntak via registreringsfritak. Med antiseptika til lokal behandling i munn menes antiseptika innenfor ATC-gruppe A01A B01 (hvor man normal finner forskjellige fluorpreparater i utlandet, men hvor det ikke finnes noe reseptbelagt legemiddel pr. i dag i Norge) og A01A B02 som er hydrogenperoksid. Corsodyl dental gel 1 % og Corsodyl munnskyllevæske 2 mg/ml (GlaxoSmithKline) som står under A01A B03 er også tilgjengelige for tannpleiere selv om de ikke eksplisitt er oppført i «Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek» i paragraf 2-8 da de tilhører reseptgruppe F, noe som betyr at legemiddelet kan selges uten resept. Hvorfor klorhexidin står oppført i Felleskatalogen skyldes at dette ble registrert som et legemiddel første gangen det kom på markedet i Norge. Det anmerkes i «Kommentarer til forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek» (2004) at rekvireringsretten ikke gjelder antiinfektiva innen samme ATC-gruppe. Når det gjelder injiserbare lokalanestetika til lokal infiltrasjonsanestesi så er alle lokalanestesimidler med indikasjon i Felleskatalogens preparatmonografi til odontologisk bruk tilgjengelige fra apotek for forskrivning til tannpleierpraksis. Dette gjelder følgende lokalanestesimidler; Xylocain Dental adrenalin (Dentsply), Citanest Dental Octapressin (Dentsply), Carbocain Dental (Dentsply), Scandonest Plain (Septodont), Septocaine (Septodont) og Septocaine Forte (Septodont). I tillegg vil Oraqix periodontalgel (Dentsply) være tilgjengelig. I tillegg er det viktig å merke seg at kun tannpleiere som har «godkjent utdanning i bruk av injiserbare lokalanestetika» kan rekvirere midler til lokal infiltrasjonsanestesi til odontologisk bruk. Det finnes 8 antagelig tannpleiere som ikke har gjennomgått godkjent utdannelse i bruk av injiserbare lokalanestetika og som likevel benytter dette. Noen benytter dette i praksis med en tilknyttet tannlege eller tannlegepraksis og sier at dette gjøres under tannlegens delegerte ansvar under henvising til Helsepersonellovens paragraf 5 som gir anledning for en tannlege å overlate bestemte oppgaver, her injeksjon av lokalanestesi, til en tannpleier. Til slutt angir «Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek» at tannpleiere kan rekvirere adrenalinoppløsning i autoinjektor til bruk mot anafylaktisk sjokk. Det vil i praksis si EpiPen 300 mikrogram til voksne og EpiPen Jr. 150 mikrogram til barn. Det er viktig å forstå ordlyden som er angitt i kapittel 2 paragraf 2-8 slik at en ikke tror at alle legemidler som kan tenkes å bli brukt i en tannpleierpraksis eller som følge av tannpleierbehandling kan rekvireres av tannpleier. Rekvireringsretten begrenses spesifikt til de legemiddelgrupper som er angitt og ikke til noen andre legemiddelgrupper. En anbefaling til pasienten om at vedkommende selv kan kjøpe slike legemidler på apotek kan gis dersom en besitter faglig kompetanse for å diagnostisere korrekt anvendelsesområde for legemiddelet innenfor de rammer en tannpleierutdannelse gir. Et eksempel på dette er at pasient gis informasjon om å anvende et reseptfritt analgetikum, avhengig av pasientens sunnhetstilstand, etter for eksempel en depurasjon som kan være smertefull. En tannpleier kan derimot ikke forskrive det samme analgetikum på resept til pasient selv om dette selges reseptfritt fra apotek. Det er også meget viktig at en ikke misforstår en tannpleiers forskrivningsrett dit hen at et hvert reseptfritt legemiddel kan forskrives på resept. Det er ikke vanskelig å forstå at en ønsker å gi enkelte pasienter mulighet til å ha tilstrekkelig med legemidler i enkelte situasjoner. En må her ikke glemme at det er selve legemiddelets pakningsstørrelse (total legemiddelmengde i forhold til antatt behov og en samlet bivirkningsvurdering) som gjør at legemiddelet selges reseptfritt. Problemer med dagens lovverk I dag har vi et regelverk som i utgangspunktet kan virke uoversiktlig, ulogisk og uhensiktsmessig med hensyn til hva en tannpleier (for den saks skyld også en tannlege!) kan bruke av legemidler i sin praksis. Det finnes uklare retningslinjer for hva utdannet odontologisk helsepersonell kan rekvirere og benytte av legemidler til behandling av pasienter i sin praksis. I det følgende skal en vise noen konkrete eksempler på hvordan regelverket oppfattes som ulogisk og direkte motstridende i en odontologisk praksis. Eksempel 1. Tannpleieres interessefokus og selve yrkesprofesjonens hovedmål har alltid vært det sykdomsforebyggende arbeid siden etableringen av den første utdanningen i Norge i 1924 (Hansen et al. 2014). Innen den odontologiske helsesektoren betyr dette helseinformasjon til pasienter, men ikke minst diagnostikk og profylaktiske tannhelsefremmende klinikk. Dette betyr identifisering av patologi i tennenes hardvev (og tannkjøtt) med etterfølgende terapeutiske tiltak for å hindre utviklingen av tannsykdom. Hvis karieslesjoner oppdages hos pasienter med stor kariesrisiko vil en starte med behandlingstiltak i håp om å stoppe kariesangrepene eller reversere disse ved hjelp av hygienetiltak og midler som fremmer remineralisering av tennenes hardvev. I startfasen er det naturlig at tannpleieren starter sin behandling med fluorholdige midler som for eksempel Duraphat dentalvæske med høyt fluorinnhold som påføres karieslesjonene ved pasientbesøk på klinikken. Hvis behandlingen viser effekt og pasienten samarbeider, vil det være fornuftig både av pedagogiske og økonomiske årsaker at pasienten sluttfører behandlingen selv hjemme. Til dette formålet finnes Duraphat tannkrem som er reseptpliktig. Duraphat tannkrem kan ikke forskrives til >>

9 HVER DRÅPE ER KONSTRUERT FOR Å BIDRA FAGKONFERANSEN TIL Å 2015 REDUSERE KARIES RISIKOFAKTORER Listerine Professional Fluoride Plus tar hånd om risikofaktorene som er identifisert i Keyes-konseptet. 1 Alkoholfrie Listerine Professional Fluoride Plus bidrar til å redusere risikoen for karies fordi det: Inneholder ekstra fluor (0,1 %) som styrker tennene Reduserer plakk Kontrollerer den bakterielle syreproduksjonen Listerine Professional Fluoride Plus gir 100 % økt beskyttelse for tennene sammenlignet med fluortannkrem alene (i laboratoriestudie 2 ). Profesjonell munnpleie hjemme 1. Van Loveren, C. et al., European Journal of Nutrition 2012; Surface micro hardness, DOF NO/LI/ (1) 9

10 faglig pasient på resept av tannpleier. Dette virker, for å si det forsiktig, svært ulogisk. Pakningsvedlegget inneholder advarsler om aldersbegrensning for bruk samt at tannpastaen har et høyt fluorinnhold. Videre sies det at før bruk bør det foretas en vurdering av pasientens samlede fluorinntak for å vite «bakgrunnsstøyen» gitt av annen fluortilførsel slik at en unngår fluoridrelaterte bivirkninger. Disse forutsetningene for å vite hvordan fluor skal benyttes i korrekte mengder er jo akkurat dette som er et av flere hovedtema i kariesprofylakse, som det undervises i for tannpleiere ved lærestedene i Norge. Det er ikke lett å forstå på et faglig grunnlag de bakenforliggende vurderinger som er gjort for å nekte tannpleiere å forskrive dette høykonsentrerte legemiddelet til utvalgte risikopasienter. Eksempel 2. Tidligere nevnt i denne artikkelen er problematikken omkring smertefull behandling. De vanligst benyttede legemidlene for smertedemping av lave og moderate smerter forbundet med tenner og tannbehandling tilhører gruppen NSAID (ikke-steroide anti-inflammatoriske legemidler). Smertebehandling av pasienter i en almen tannlegepraksis eller tannpleierpraksis er forholdsvis kortvarig (normalt sett under en uke). En gjør her oppmerksom på at paracetamol tradisjonelt ikke er plassert i kategorien NSAID, men har de samme egenskapene som de tradisjonelle NSAIDene, dog i varierende grad. NSAID finnes i Felleskatalogen under ATC-gruppene N02B E01 paracetamol og M01A, det vil si, antiinflammatoriske og antirevmatiske midler, ekskludert steroider. Flere av disse legemidlene finnes i lavdoserte reseptfrie pakninger, men for å oppnå tilstrekkelig effekt ved smerter etter forskjellige typer tannbehandling må en bruke høyere doser. Det vil ikke være urimelig å tillate tannpleiere forskrivning av reseptpliktige NSAID med begrenset bivirkningsrisiko til pasienter hvor dette er indisert. Eksempel 3. «Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek» sier at kun tannpleiere som har «godkjent utdanning i bruk av injiserbare lokalanestetika» kan rekvirere midler til lokal infiltrasjonsanestesi til odontologisk bruk i den grad det er nødvendig for utøvelse av tannpleiervirksomheten. Problemet her er at det ligger en indirekte begrensing i rekvisisjonsretten med hensyn til å ta ut legemiddelet fra apotek, men det ligger ingen direkte føringer i regelverket hvordan selve lokalanestesimiddelet skal brukes i klinisk praksis. Samtlige lokalanestesimidler kan utmerket brukes til både lokal infiltrasjon og regionale blokader (f. eks. nerveblokader i underkjeven) selv om effektene varierer noe. Helsepersonellovens paragraf 5 gir anledning for en tannlege å delegere bestemte oppgaver til annet personell hvis det er forsvarlig ut fra oppgavens art, personellets kvalifikasjoner og den oppfølgning som gis. Det er ingen stor hemmelighet at en del tannleger benytter tannhelsesekretærer til å injisere lokalanestesi på pasienter som et forberedende ledd i en tannlegebehandling for å øke pasientflyten i en praksis. Det presenteres også regelmessig forskjellige kurstilbud om odontologisk lokalanestesi hvor tannhelsesekretærer inviteres underforstått for å gi disse tilsvarende kompetanse som en tannpleier. Problemet omkring en tannhelsesekretærs formelle kompetansenivå og delegasjon fra tannlege med hensyn til lokalanestesi i en odontologisk praksis har vært diskutert (Skoglund & Lygre 2014). Det synes umiddelbart ulogisk at en tannpleier er forbundet med en sterk indirekte restriksjon i «Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek» for anvendelse av odontologisk lokalanestesi, mens annet hjelpepersonell med en kompetanse som ikke kan sammenlignes med kompetansen til en tannpleier settes til å utføre mer avansert lokalanestesi enn infiltrasjonsanestesi. Eksempel 4. Tannpleiere har ikke rett til å innføre legemidler fra utlandet brukt til behandlingsformål som ligger innenfor virkeområdet til en tannpleierpraksis via apotek på registreringsfritak. Denne retten har tannleger. Norge er et svært lite marked for legemidler med rene odontologiske indikasjoner med unntak av lokalanestesi, hvor det er et visst salgsvolum. Dette gjør Norge svært lite interessant for kommersielle legemiddelaktører. For tannpleiere i klinisk praksis finnes det legemidler blant annet innenfor overflateanestesi (som tidligere nevnt benzokainholdige overflateanestesimidler) og kariesprofylakse (høydose fluoridgel til lokal påføring) som burde vært tilgjengelig som legemiddelalternativer via registreringsfritak. Eksempel 5. Tannpleiere er en del av det helsepersonellet som bruker midler med legemiddeleffekt på pasienter. Innenfor en tannpleiers profylaksevirksomhet er plakkhemming som en del av kariesprofylakse og profylaksebehandling ved tannkjøttsykdom omkring naturlige tenner og implantater svært viktig. Dette gjør at profesjonell informasjon om bruk, oppstart av og oppfølging med hensyn til effekt av disse produktene gjøres av tannpleiere i praksis, selv om en stor del kjøpes reseptfritt av pasientene selv. Munnpleiemidler, inkludert plakkhemmende og antimikrobielle munnskyllemidler, er ikke underlagt «Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek», men «Forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter» som en følge av EUs harmoniseringsregler. Imidlertid er den offentlige oppmerksomheten rundt bivirkninger og mulige toksiske effekter av innholdsstoffene i kosmetikkprodukter blitt så stort at EU innførte meldeplikt for slike bivirkninger. Denne meldeplikten ble innført i Norge i 2008 (Forskrift om meldeplikt for helsepersonell ved mistanke om bivirkninger av kosmetikk og kroppspleieprodukter). Meldeplikten omfatter helsepersonell som i denne forskriften er definert som leger, tannleger, farmasøyter og helsesøstre. Det 10

11 faglig må sies at det er mer enn bemerkelsesverdig at tannpleiere hvis kliniske hovedvirksomhet er forebyggelse av tann- og tannkjøttsykdom, og som i kapasitet av behandlere ser pasienter med hyppig bruk av munnpleiemidler, er utelatt (sic!) fra meldeplikt om bivirkninger. En må anta at dette skyldes en inkurie under arbeidet med forskriften. Hva kan gjøres? Synet på tannpleierens rolle i helseteamet er betydelig endret siden utdannelsen ble opprettet i I våre dager benyttes tannpleiere i en variert rolle, både klinisk og administrativt. I privat praksis driver tannpleieren privat virksomhet, integrert virksomhet i privat tannlegepraksis med spesialroller fra diagnostikk til vedlikeholdsbehandling og i offentlig sektor hvor økonomiske forhold synes å påvirke en sakte utvidelse av tannpleierens behandlingsvirksomhet. Uansett hvilken type klinisk tannpleiervirksomhet som bedrives har legemidler en viktig rolle i den kliniske hverdag etter at «Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek», åpnet for rekvireringstilgang i Hovedpoenget med tillatelse til legemiddelrekvirering for en yrkesgruppe er at det bør være en viss grad av logikk i forbindelse med de kliniske behandlingsprosedyrer som faktisk skjer i en klinisk praksis og mulighet for rekvirering, forskrivning og bruk av legemidler som er til hjelp for pasientene innenfor rammene til praksisen. Det odontologiske fakultet, Universitet i Oslo, har vært en pioner i tannpleierutdannelsen i Norge. En antar at utdannelsesinnholdet ved denne institusjonen er forholdsvis lik eller bedre enn den som gis ved andre tilsvarende læresteder i Norge. Utdannelsen ved Universitet i Oslo inkluderer en omfattende undervisning fra flere fagavdelinger omkring fluors virkninger, bivirkninger og vurdering av fluorinntak hos pasienter. I tillegg gis det omfattende innføring i generell farmakologi og farmakoterapi langt utover de midlene en tannpleier normalt benytter i praksis. Det gis også en generell orientering om de viktigste legemiddelbehandlinger med interaksjonsmuligheter hos pasienter som burde gjøre tannpleiere i stand til å gi sine pasienter et godt grunnlag for en grunnleggende og enkel legemiddelbehandling av utvalgte pasienter i en tannpleierpraksis. Sentrale myndigheter ønsker en annen fordeling av tannleger og tannpleiere enn den vi har i dag av økonomiske årsaker. Mye av diskusjonen omkring en tannpleiers arbeidsinnhold er kanskje fortsatt preget av hvor langt denne endringen skal gå. Uansett arbeidsinnhold bør det være en viss sammenheng mellom dette, uansett hva det måtte være til enhver tid, og de midlene den profesjonelle yrkesutøveren har til rådighet for å utføre dette. Kompetansen til en tannpleier, i hvert fall sett ut fra utdanningstilbudet ved Universitet i Oslo, burde derfor ikke være til hinder for en mindre korreksjon og forenkling av regelverkene med hensyn til rekvirering og bruk av legemidler på pasienter i tannpleierpraksis. Dette vil medføre bedre behandlingstilbud og et styrket oppfølgingsansvar overfor pasienter i klinisk tannpleierpraksis. Referanser Abelsen B. Arbeidsdeling mellom tannleger og tannpleiere i Norge. Norut. Rapport nr. 12/2007. Northern Research Institute, Tromsø, Forskrift om kosmetikk og kroppspleieprodukter. FOR Helse- og omsorgsdepartementet. dokument/sf/forskrift/ /*#* [nedlastet ] Forskrift om legemidler (legemiddelforskriften). FOR Helse- og omsorgsdepartementet. dokument/sf/forskrift/ ?q= bivirkningsrapportering+legemidler#kapit TEL_10 [nedlastet ] Forskrift om meldeplikt for helsepersonell ved mistanke om bivirkninger av kosmetikk og kroppspleieprodukter. FOR no/dokument/sf/forskrift/ ?q=bivirkninger+kosmetikk [nedlastet ] Forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. FOR Helse- og omsorgsdepartementet. forskrift/ ?q=forskrift+o m+rekvirering+og+utlevering [nedlastet ] Hansen B, Dahl KE, Münster Halvari AE. Tannpleierfunksjon,oral helse og tannpleiefag mot Norsk Tannpleierforening/Delta, Heløe LA. Fra tanntrekker til helsearbeider. Et tilbakeblikk på fremveksten av tannlegeprofesjonen i Norge. Michael 2007;7: Kommentarer til forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek. Vedlegg til forskrift av 27. april 1998 nr. 455 (Endret ). legemiddelverket.no/import_og_salg/salgav-legemidler-i-apotek/kommentarer_til_ forskriften/documents/kommentarer%20 til%20forskrift%20om%20rekvirering%20 og%20utlevering%20av%20legemidler%20 fra%20apotek.pdf [nedlastet ] Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven). LOV Helse- og omsorgsdepartementet, dokument/nl/lov/ [nedlastet ] Milling LA. A grand history. Sunstar Americas leads charge into future with a look back. print/volume-30/issue-7/features/a-grandhistory.html [nedlastet ] Skoglund LA. Tannpleiere og forskrivningsretten. Tannstikka 2005; 1:10 Skoglund LA, Lygre H. Tannhelsesekretærer og odontologisk lokalanestesi. Den norske tannlegeforenings tidende 2014;124:

12 12 «Health Literacy» handler om å tilpasse informasjonen til ulike gruppers evne til å oppfatte den.

13 Aktuelt Og dermed var de tre! I mai i år skjedde det: Den tredje norske tannpleier gjennom historien tok en doktorgrad. Linda Stein (36) forsvarte sin avhandling «Oral health literacy in adult dental patients. A clinical study» ved UiT Norges arktiske universitet. Fra før har Anne Elisabeth Münster Halvari og Kari Elisabeth Dahl tatt doktorgrad. I Tromsø: Anne L. Buvik (tekst og foto) Jeg oppdaget at jeg likte å undervise, så det endte med at jeg tok en Master på fulltid ved Høyskolen i Akershus i tiden Tanken var å satse for fullt på undervisning, men nå hadde jeg også fått sansen for forskning, sier hun. Så da måtte det bli en kombinasjon - både forskning og undervisning. Veien videre ble en doktorgrad, og Linda var klar til å satse på det. Det var stillinger ledige både i Bergen, Oslo og Tromsø, men hun valgte Tromsø. Vi møter den nye Philosophiae Doctor på en av Tromsøs kafeer en regnfull sommerdag. Både ferie og barselspermisjon er nært forestående, så timingen har vært perfekt. Et langt løp er sluttført. Linda Stein er fra Bardufoss i Troms, men bor i Tromsø. Blid og sprudlende forteller hun om bakgrunnen for sitt yrkesvalg og om sin karriere innen tannpleierfaget: Yrkesvalget gjorde jeg allerede i 7. klasse, da jeg hadde gått jevnlig til kjeveortoped i tre år. Det kan høres merkelig ut, men for meg var det utelukkende en positiv opplevelse. Jeg var nok også litt av en mønsterpasient. Men jeg ble veldig fascinert av prosessen, syntes tannklikken var et trivelig sted å være, og bestemte meg der og da for yrkesvalget, forteller Linda. Og at det var tannpleier som var valget, hersket det ingen tvil om: - Tannpleier var jo et litt «hemmelig» yrke, det var ikke så mange som kjente til det, og det var nok av dem som ville overtale meg til å bli tannlege i stedet. Men jeg var fast bestemt på tannpleierutdanningen, det var det forebyggende arbeidet som interesserte meg mest, understreker hun. Linda Stein med sin avhandling. Hun spår at flere tannpleiere snart vil følge etter. Likte å undervise Som sagt, så gjort. Linda flyttet til Oslo og begynte på tannpleierutdanningen, og var ferdig i 2000 med det da toårige studiet. Deretter jobbet hun privat i Oslo og Bærum i seks år, men kombinerte dette med praktisk-pedagogisk utdannelse, PPU, samt veiledningspedagogikk. Hun hadde praksis på tannpleierutdanningen i Oslo, og veiledet i klinisk arbeid. En nakkeskade etter en bussulykke gjorde det imidlertid tungt å fortsette med klinisk jobbing. Kunne velge prosjekt I Tromsø var instituttet nytt, og det var mulig å velge sitt eget prosjekt. Det avgjorde, sier Linda, som søkte med en prosjektbeskrivelse, og fikk positiv respons med én gang. I sitt masterstudium hadde hun fordypet seg i «helsekommunikasjon», og var blitt kjent med begrepet «health literacy», som på norsk ikke har noen fullgod oversettelse. Det handler om ulike kunnskaper og ferdigheter som er viktig for vår evne til å forstå og anvende helseinformasjon, til beste for vår egen helse. Jeg ønsket å se nærmere på begrepet innen tannhelse, de første publikasjoner omkring «oral health literacy» kom ca. 2007, og siden har området «eksplodert» med stadig flere resultater og mer kunnskap, forteller en ivrig Linda. Hun begynte prosjektet i 2009 og var ferdig i vår, men ha hatt svangerskapspermisjon i mellomtiden. Når det gjelder veiledning, mener Linda hun var ekstra heldig som fikk professor Jan Bergdahl som veileder. Han var både tannlege og psykolog, en kombinasjon man ikke finner særlig ofte. Tema for doktoravhandlingen ble dermed «Oral health literacy in adult dental patients», og målet var å undersøke i hvilken grad pasientens nivå av >> 13

14 Aktuelt Linda Stein i maritime omgivelser i Tromsø. Universitetet her hadde det ideelle opplegget for henne. «health literacy» påvirket deres evne til å ta til seg formidlet kunnskap om munnhelse, og i hvilken grad personligheten spilte inn. Det fantes ikke noen norske metoder for å måle «health literacy», så først måtte hun utvikle og validere en metode, noe som var krevende og tok lang tid. Individtilpasset informasjon Nivået på «health literacy» ble kartlagt hos de som deltok i studien. Videre ble pasientens munnhelse kartlagt, og deretter ble pasientene delt i to grupper. Den ene fikk generell informasjon, den andre fikk informasjon skreddersydd i samsvar med sitt nivå av health literacy. Etter seks måneder ble pasientens munnhelse igjen kartlagt, og vi fant en signifikant bedring hos de som hadde fått skreddersydd informasjon, forteller Lisa om hovedfunnet i avhandlingen. Dette viser at det er viktig med individtilpasset informasjon. Pasienter har ikke bare ulik tannhelse, de har også ulik evne til å forstå helseinformasjon, og de har ulik personlighet, det vil si ulike kognitive evner og ulik evne til å oppfatte informasjonen som gis. Dessuten finnes det underliggende faktorer som påvirker oppfattelsesevnen, som den generelle livssituasjonen og andre omstendigheter, understreker hun. Det er viktig å være klar over at folk har svært ulik evne til å ta til seg helseinformasjon. Da jeg først hørte om «health literacy», tekte jeg på pasienter jeg hadde hatt tidligere, og hvor jeg hadde lurt på hvorfor de ikke gjorde som jeg sa. Nå vet jeg at informasjonen jeg gav, ikke gikk inn det ene øret og gikk ut av det andre den kom simpelthen ikke engang inn det ene øret! Det er på høy tid vi tar til oss denne erkjennelsen. Ny utfordring Linda snakker seg varm og ivrig. Dette er et tema som virkelig engasjerer, og hvor ting virker svært logiske når man først begynner å tenke i de banen. Men informasjon er vel noe av det vi får i bøtter og spann i disse dager. Eller? Linda ser informasjonsstrømmen som en ny og annerledes type utfordring: Det er en ny situasjon for oss og alt annet helsepersonell. Tidligere kom pasienten med spørsmål til tannpleieren. Nå søkes det først og fremst svar på internett. Informasjon spres til mange, og det skjer meget raskt. Det gjelder også ikke kvalitetssikret eller ikke forskningsforankret informasjon, i noen tilfeller direkte feilinformasjon som kan være helseskadelig, påpeker Linda, og nevner trenden med å slutte å bruke fluor eller slutte å vaksinere barn som eksempler på slik informasjon som spres meget raskt og som får urovekkende stor gjennomslagskraft. Det blir en ny utfordring, og en vi må erkjenne er der. Vi må ta til oss det som skjer, vi kan ikke late som om den ikke er der, sier hun. Flere vil følge etter Som den tredje norske tannpleier med doktorgrad ser Linda for seg at flere tannpleiere vil følge på etter hvert. Den største bøygen tidligere var den toårige utdannelsen, nå, med treårig og bachelor-grad, er det enklere å legge opp et løp. Det er allerede langt flere enn før som tar mastergrad. Det har vært en spennende prosess som varmt kan anbefales. Å få en forskningside, søke etisk komite, få klarsignal, gjennomføre, evaluere prosessen i seg selv er svært interessant. Og jeg tror at forskning passer for tannpleiere. Det tar tid, det går sakte, man må være grundig og nøyaktig og det er fenomener vi kjenner igjen fra vår yrkesutøvelse, sier Linda Stein. Hun gleder seg også over at tannpleierne er på vei til å bli anerkjent som forskere. I selskap med andre akademikere her i Tromsø kom det fram at jeg holdt på med doktoravhandling. Spørsmålet da var «er du tannpleier eller tannlege?», og det gledet meg at man ikke automatisk tok det for gitt at jeg var tannlege, sier Linda fornøyd. Topp planlegging! Det foregår et skifte innenfor helsesektoren nå. Biopsykososiale helsemodeller blir mer og mer integrert. Her har tannpleierne sin styrke. Forskningen styres av hva samfunnet trenger, det er mange gode grunner til å bygge videre på mastergraden. Vi har sett hva som trenges, mange andre yrkesgrupper har ikke det. Jeg spår en lys fremtid for yrkesgruppen, avslutter Linda Stein, som er invitert til å forelese på neste års Tannpleierkonferanse i Kragerø. Redaktøren av «Tannstikka» har også lagt inn bestilling på en fagartikkel eller to, så vi får se hva som dukket opp i løpet av det neste året! Linda Stein er forresten også veldig god til å planlegge. Når dette leses, er hun igjen i svangerskapspermisjon. Men doktoravhandlingen er vel i havn! «Tannstikka» gratulerer! 14

15 Ta gjerne med deg en trimmet gipsmodell av dine egne tenner og lær å presse blekeskinne. Opalescence tannkrem Når du bruker Opalescence tannkrem forsvinner fargepigmenter fra tennene sammen med bakterier og plakk, og det blir ingen riper der nye bakterier og misfarginger får feste, ergo lysere tenner og resultatet fra blekebehandling varer lenger. Jubileumstilbud Gavepose med 3 store tannkrem og 3 SMILE tannbørster, kr 200,- verdi kr 582,- Blek dine tenner trygt og sikkert med Opalescence Kjøp 1 Opalescence 100 ml tannkrem og få med gratis 1 x Opalescence 22 ml tannkrem, 4 x 1,2 ml Opalescence blekemiddel, 1 x Opalescence GO ok/uk og 1 x SMILE tannbørste. Jubileumstilbud Kr 100,-, verdi kr 522,-. Så langt lageret rekker. Benytt sjansen! Tilbudene gjelder kun på Nordental. Olivenhåndkrem i gavepose En behagelig og skånsom håndkrem fremstilt av ren oliven. Jubileumstilbud Kjøp 2 og få 1 gratis, kr 200,- Spa-pakke Naturlige produkter basert på oliven! Inneholder: Face wash, Peeling gel, Hand cream, Foot cream, Body wash, Body lotion og Multi use cream. Leveres i gavepose eller gaveeske. Jubileumstilbud Kr 200,-, verdi kr 1.099,- Sees på Nordental! Stand B02-06

16 Tema: SÅRBARE GRUPPER Socialt udsatte danske familier kaldes lukkede nomadefamilier, fordi de flytter fra sted til sted for at undgå myndighedernes søgelys og ofte lever som sociale flygtninge i deres eget land. En rapport fra 2014 udarbejdet af Huset Zornig giver 17 af disse familier ørenlyd. Stemmerne tilhører 22 kvinder og mænd, børn og voksne. Sociale flyktninge i eget land Af Alice Kristensen, nestformann Dansk Tandplejerforbund Melanie har skrevet digtet på forsiden af rapporten om lukkede nomadefamilier. Hun er vokset op i en sådan familie, hvor hun blev seksuelt misbrugt af forældrene og solgt til sex med fremmede mænd. Hun har en række selvmordsforsøg bag sig og har i dag en voldsomt selvskadende adfærd. Hun har skåret alt over i kroppen, hun kunne komme til selv akillessenerne og er i intensiv psykiatrisk behandling. Men denne vinteraften i januar stod hun på scenen på den kristne friskole Lykkegårdsskolen i Kolding. En aften som handlede om udsatte familier med udgangspunkt i Huset Zornigs rapport om lukkede nomadefamilier. Oplægsholderne var Lisbeth Zornig Andersen og Betina Smed fra Huset Zornig, som havde taget Melanie med. Melanie havde selv meldt sig til at udtale sig til rapporten, og fra scenen denne aften fortalte hun sin livshistorie i brudstykker, som jeg vil gengive på de følgende sider sammen med udsagn fra rapporten. Rapporten fra Huset Zornig er netop et forsøg på at give familierne, der lever under radaren, en stemme, men giver også forklaringer og bud på en række anbefalinger til at styrke indsatsen i forhold til de socialt meget udfordrede familier. Flytning eller flugt? Ifølge servicelovens 153 har vi som sundhedspersonale en skærpet underretningspligt, når vi gennem vores arbejde får kendskab til eller formodning om, at børn under 18 år udsættes for vanrøgt, seksuelle overgreb, vold osv. Underretningspligten er personlig. Den kan ikke overdrages til fx din leder. Underretningspligten kommer altid før tavshedspligten! Det er barnets tarv, det handler om. Mange flytninger og udeblivelser fra etablerede sundhedstilbud gør det imidlertid til en udfordring at komme i kontakt med de aktuelle familier, før de er videre til en anden del af landet. De 17 familier, der indgår i rapporten, består dels af lukkede familier, der ikke ønsker kontakt med myndighederne, samt af nomadefamilier der flytter fra sted til sted for at undgå myndighedernes søgelys. 16

17 Tema: SÅRBARE GRUPPER Begge familietyper har de komplekse sociale udfordringer til fælles. Hyppige flytninger kan have flere årsager, men oftest er det et forsøg på at løse familiens problemer eller en økonomisk nødvendighed. Ingen i rapporten giver udtryk for, at det er et bevidst ønske at leve nomadelivet. Alle familierne ønsker at leve en normal tilværelse, men oplever det som urealistisk. Det er et gennemgående ønske at få et liv med en god bolig, en stabil økonomi, et job og hjælp til de særlige udfordringer i livet. Fælles for familierne er også deres oplevelse af, at det sjældent lykkes for dem. De er alvorligt udfordrede både på økonomi og sundhed, men også på deres selvværd og evne til at håndtere konflikter og løse problemer. De ser ind i en normalitet, som de ikke formår at blive en del af og føler sig pr. definition forkerte og udenfor. Familiemønster Familiemønsteret er meget langt fra kernefamilieforestillingen. Mange af disse familier betegner sig selv som en banegård med skiftende voksne og børn, der nogle gange bor sammen og andre gange ikke. I nogle familier er familiestrukturerne yderligere udfordret. Når mor også er søster, og når bror også er fætter, eller når ingen ved, hvem den biologiske far er. I de fleste af disse familier er det moren, der er ankerpersonen. I forhold til landsgennemsnittet på 1,7 barn pr. familie er disse familier betydeligt mere børnerige. Melanie fortæller: "Mine forældre måtte jeg ikke kalde for mor og far, for jeg skulle jo bare have været en plet på lagnet, sagde de. Mine søskende har altid kaldt dem mor og far. De misbrugte mig seksuelt fra jeg var spæd, og da jeg var 6-7 år gammel begyndte de at leje mig ud til deres værtshusvenner." Normalitet er et udflydende begreb i de fleste af familierne. Mette illustrerer fraværet af normalitet med betydningen af sjældne, positive oplevelser med sin far: Altså, nogle gange kunne han også være en rigtig far. Hjælpe mig med lektier, sørge for, at jeg fik rent tøj på, give os mad. Sådan nogle små ting. Det lyder som små ting, men for mig er det rigtigt, rigtigt store ting. Der synes således at eksistere et andet værdi- og normsæt i en række af familierne, typisk de mest socialt udfordrede familier, som går igen på tværs af familierne i undersøgelsen, og som repræsenterer en afvigende kultur, der kan bidrage til at skabe en kløft mellem familierne og det omkringliggende samfund. Hvad den afvigende voksenadfærd betyder for udviklingen af børnene i undersøgelsen er beskrevet i kapitel 9 om social arv. Familierne i denne undersøgelse er typisk børnerige. De udflydende familiemønstre gør det vanskeligt at definere meningsfyldt præcist hvor mange børn, der indgår i de enkelte familiekonstellationer. Ifølge deltagerne selv varierer antallet børn i de medvirkende familier fra 1 til 10. De fleste medvirkende familier tæller flere børn, end landsgennemsnittet på 1,7 børn pr. familie. Det betyder blandt andet, at mange af børnene har delt opvæksten med flere søskende, end gennemsnitsbarnet, hvilket kan gøre søskende relationerne særligt betydningsfulde. Imidlertid er også relationerne mellem søskende i de medvirkende familier ofte problemfyldte. Nogle har fundet et fællesskab og tryghed i søskendeflokken, andre har ikke. Det skyldes blandt andet en forskelsbehandling mellem børnene fra forældrenes side. Nogle typisk piger er blevet seksuelt misbrugt, i visse tilfælde både af far og brødre, mens andre piger i samme familie derimod er sluppet for misbrug. Nogle søskende har forsvaret mindre søskende, og er derfor selv blevet udsat for vold som konsekvens, mens andre er sluppet for vold. Boligforhold Boligforholdene varierer meget for de enkelte familier også over tid. Beskedne bylejligheder, værelser hos private, nedslidte huse i udkantsområder. De fleste familier i undersøgelsen lejer hos private udlejere, hvor der oftest ikke skal betales depositum. Almennyttige boliger til børnerige familier kan være svære at få fat i. Alle fortæller de i rapporten, at hjemmet er fattigt, og at indretningen bærer præg af det. Nedslidte møbler, ingen vaskemaskine eller køleskab, ingen værdi- 17

18 Det gør ondt Men ingen ser min smerte Jeg græder Men ingen ser mine tårer Jeg taler Men ingen hører mine ord Jeg kalder på hjælp Men ingen kommer Det gør ondt Men ingen ved det Jeg viser det Men ingen vil se Det gør ondt at være alene med en smerte genstande. Hjemmene beskrives som usle, rodede, beskidte og med sanitære problemer som fx frosne vandrør, stoppede kloaker og manglende varme. Familierne peger selv på de dårlige boligforhold som underminerende i forbindelse med at forsøge at etablere en normal hverdag. Alle betragter et fast, trygt og velfungerende hjem som en forudsætning for at kunne håndtere hverdagens udfordringer. Økonomi Den dårlige økonomi er en gennemgående og væsentlig faktor i alle familierne. Hverdagen er fyldt af basale mangler, fordi forholdsvis mange penge bruges på cigaretter, alkohol og andre rusmidler. Flere af børnene fortæller, hvordan penge til husleje er blevet drukket op, så tyveri har været den eneste mulighed for at få mad. Melanie fortæller: "Vi fik ikke mad nok, og det, vi fik, var mest rugbrødsmadder med leverpostej og nogle gange røde pølser. Jeg samlede flasker og fik også en gang imellem en femmer af de mænd, jeg skulle have sex med. De penge købte jeg brød og leverpostej for." Den dårlige økonomi er en enorm stressfaktor. Socialt bedrageri er hyppigt forekommende for at få pengene til at række. Flere har betydelig gæld og meget få muligheder for at komme af med den. Melanie fortæller: "Jeg kan huske, at mine søskende og jeg kiggede ind ad folks vinduer ved spisetid og så dem sidde der og spise sammen og ønskede, at det var os." Sundhedstilstand I rapporten har det ikke været muligt at drage klare konklusioner om den fysiske og psykiske sundhedstilstand for de medvirkende, da familiernes kontakt med læger og sundhedsvæsen er meget varierende og ustruktureret. Der ses indikationer på væsentlige uløste og ubehandlede sundhedsproblemer, som udgør store barrierer for at kunne forbedre livssituationen. Eksempler på nogle af de sygdomme, som familierne nævner, er bindevævssygdomme, epilepsi, multiallergi, spastisk lammelse, hjertefejl, hjerneskade (bl.a. føtalt alkoholsyndrom), demens, depressioner, angst, posttraumatisk stresssyndrom, tilknytningsforstyrrelser, maniodepressivitet, skizofreni, mutisme, selvskadende adfærd, autisme, borderline og ADHD. Hertil kommer en bred vifte af livsstilssygdomme som følge af misbrug af alkohol og rusmidler og mangelfuld ernæring. Også tandproblemer er fremtrædende som følge af manglende hygiejne og manglende regelmæssig tandpleje. Melanie fortæller: "Hver gang kommunen eller andre kom lidt for tæt på eller interesserede sig lidt for meget for vores familie, så flyttede vi. Mine forældre vidste jo godt, at vi ikke levede, som vi burde, og at vi børn nok ville blive fjernet. Vi var usoignerede, fik ikke mad nok, lugtede, gik i genbrugstøj og så videre 18

19 Tema: SÅRBARE GRUPPER og så var der alkoholmisbruget, overgrebene og (...)" Den sociale arv Den sociale arv sætter sit tydelige præg på alle familiemedlemmerne, flytninger eller ej. Oplevelserne trækker lange dybe spor ind i voksenlivet, og det opleves, at det påvirker livsmulighederne meget negativt. Flere af børnene har i deres opvækst været udsat for fysisk og psykisk vold og seksuelle krænkelser i årevis, uden at de fik hjælp. Oplevelsen af manglende hjælp sætter sig som en generel mistillid til systemet. Melanie fortæller: "Der kom ingen hjælp fra kommunen ikke før ungdomsskolepædagogen meldte det til politiet, og så blev vi fjernet. Jeg kan se i mine papirer, at man har tænkt over, at vi så sølle ud, og at der sikkert var noget galt. En skolelærer har fortalt mig, at man ikke ville gøre noget, før man var helt sikker." Skoletiden Skolen har haft en stor betydning i mange af disse børns liv. Nogle få i undersøgelsen har fået eller er i gang med en uddannelse, men mange fortæller om en dårlig skolegang med mistrivsel, mobning, lav selvtillid og lavt selvværd. Enkelte beskriver dog skolen som en livline i opvæksten, hvor bestemte lærere har vist dem omsorg og som man gerne ville bo hos, fordi det ikke var voksne, der gjorde én fortræd. Lærernes rolle er af stor betydning. Frygt som barriere Flere af kvinderne især i flugtnomadefamilierne angiver frygt for vold og andre repressalier fra mandens side som en årsag til, at de ikke tidligere i forløbet har brudt med manden som en udvej eller henvendt sig til myndighederne, selv om de selv er blevet udsat for vold og har haft mistanke om seksuelle overgreb på børnene. Sonja, mor i en nomadefamilie, siger: Jeg var bange for, at han stak af med børnene. Fordi det har han truet med, og han har også gjort det et par gange. Frygt bidrager også til, at børn vælger ikke at sige noget. Elisabeth, opvokset som nomadebarn, fortæller om en af sine stedfædre, der havde et alkoholmisbrug og var voldelig: Der var nogle gange, jeg simpelt-hen var bange for at gå hjem fra spejder. Han kunne jo stå på hvert gadehjørne med en revolver eller et gevær. Han havde jo sagt, at han ville skyde hende, og hvis vi så er der, så er det jo klart, at så måtte han også skyde os, for at lukke munden på os. Så den strategi havde jeg i tankevirksomheden. mette fortæller om sin mor og far: Hun fik dødstrusler nogle gange af min far, fordi hun ville flytte, hvor han så sagde: Du må ikke flytte, for ellers ville han slå hende ihjel eller gøre os fortræd mere fortræd. Mette valgte alligevel at fortælle omverden om overgrebene, da hun blev anbragt i en plejefamilie, hun var tryg ved, hvilket blev en udvej for hende. Hun forklarer forløbet sådan: Jeg tror, at min mor har været rigtigt bange for, hvad han ville gøre med os. Og hvad han ville gøre med hende. Altså, jeg har selv stået i den situation, dengang, hvor min plejemor stillede mig de første spørgsmål, hvor jeg så tænkte: Shit skal jeg lyve, eller skal jeg bare sige sandheden? Kan jeg stole på hende? Hvad ville min far gøre? Ville han gøre mine søskende fortræd? Altså kan han gøre mere ondt? Kan han gøre min mor noget? Jeg tog chancen. Og så sad vi derude i bilen i mange timer. Så en dag jeg tror det var en fra kommunen, der kom og sagde, at de skulle have fat i mig og spørge omkring min far. Også omkring overgreb og sådan noget. Så fortalte jeg dem ting altså, hun stillede spørgsmål, og så enten så nikkede jeg eller rystede på hovedet. Jeg kunne slet ikke åbne min mund, fordi jeg var nærmest i chok over, at hun pludselig stillede mig spørgsmål om ting, der er foregået i xxxx (tal fjernet, red.) år. Melanie fortæller: "Jeg har færdiggjort 9. klasse og var i gang med HF, indtil jeg blev indlagt på psykiatrisk afdeling lige før eksamen. Det er nogle år siden. Jeg hadede skolen. Jeg og mine søskende blev mobbet, og så havde jeg svært ved det. I 8. klasse blev lavet en test, og jeg var på 3. klasses niveau." Tilliden til myndighederne Myndighedernes rolle møder stor mistillid blandt nomadefamilierne. Flere fortæller om forløb, hvor familiemedlemmer forsøger at gøre myndighederne opmærksomme på de alvorlige problemer, uden at det har haft nogen effekt. Den manglende hjælp har svækket tilliden til myndighederne. Kun i et enkelt tilfælde i rapporten er der et eksempel på en vej ud af nomadelivet i kraft af et samarbejde med myndighederne. Blandt rapportens 17 nomadefamilier er flugten typisk først ophørt, efter at manden og/eller kvinden er blevet pågrebet af myndighederne og evt. fængslet. I de fleste af disse tilfælde er børnene blevet anbragt i pleje eller på institution. Melanie fortæller: "Flugten stoppede først, da de blev anholdt (forældrene). Jeg og et par andre piger talte sammen nede i ungdomsklubben om voldtægt. Jeg fortalte dem, at jeg havde sex 19

20 Tema: SÅRBARE GRUPPER med mænd, som betalte mine forældre for det, og det blev overhørt af pædagogen, som kontaktede politiet. Hun ville have ønsket, at myndighederne havde grebet ind før og tvivler på, at andre metoder som fx dialog havde virket. Det, tror jeg, heller ikke kunne have lykkedes. Mine forældre har aldrig lagt skjul på, hvad jeg var født til, når jeg nu ikke var blevet en plet på lagenet. Jeg skulle levere seksuelle ydelser! Melanie blev anbragt på en institution som teenager. På opholdsstedet blev hun misbrugt af en pædagog i flere år, indtil hun blev myndig og udskrevet fra stedet. Under hele perioden på stedet blev hun sendt hjem hver anden weekend, hvor de seksuelle overgreb fra forældrene fortsatte. Trods en politiundersøgelse blev forældrene ikke dømt for rufferi grundet manglende bevisførelse, men en af kunderne, der købte de seksuelle ydelser, blev dømt. Eftersom forældrene ikke var dømt, skulle Melanie regelmæssigt have samvær i hjemmet. Hun forsøgte selvmord første gang som 21-årig og har forsøgt mange gange siden. I dag er hun som sagt i intensiv psykiatrisk behandling. Huset Zornig kommer i rapporten med en række anbefalinger til, hvordan man kan finde og hjælpe de ekstremt sårbare familier gerne før de sociale katastrofer udfolder sig. Det anbefales bl.a., at man i kommunerne tilbyder kurser til forældrene, og i flere danske kommuner er der i dag allerede etableret familieiværksætterkurser, hvor også tandplejere er en del af tilbuddet fx projektet Familie med hjerte i Holstebro Kommune, som tandplejer Heidi Høygaard Andersen berettede om i Tandplejeren i november Vi skal se og reagere på tegnene Som tandplejere er det vores pligt at forholde os aktivt til de tegn, vi ser hos det enkelte barn. Vi har som sagt skærpet underretningspligt i egenskab af sundhedspersonale. Alle børnene i rapporten føler Den lukkede familie Der er ingen entydig definition på, hvad en lukket familie er. Selve begrebet lukket familie er formuleret af myndigheder, som oplever bekymring for et barn, hvor familien afviser henvendelser fra myndighederne, dvs. ikke besvarer henvendelser, ikke møder op til aftaler, ikke åbner døren ved besøg eller på andre måder ikke er samarbejdsvillige. Hvor mange afvisninger, af hvilken type og hvori uviljen til samarbejde består, kan variere og bero på et skøn i det enkelte tilfælde. Familierne i denne undersøgelse vedkender sig lukkethed, præsenteret for begrebet som formuleret ovenfor, uanset om de har eller har haft hyppige flytninger eller ej. Det er dog ikke en karakteristik eller handlestrategi, som familierne eller familiemedlemmerne nødvendigvis er eller har været sig bevidst om. Når familierne bliver spurgt om, hvad der har ført til lukketheden, dækker svarene over en bred vifte af årsager. Lukketheden kan handle om et uerkendt behov for hjælp i forbindelse med f.eks. misbrug, fattigdom og vold, hvor lukketheden er udtryk for resignation eller fornægtelse. Lukketheden kan handle om et erkendt behov for at skjule vold, seksuelle overgreb eller anden kriminalitet. Britta, der voksede op i en nomadefamilie med alkoholiseret mor og blev misbrugt seksuelt: Grunden til, at vi var lukkede, var hemmeligheden om, at far også var min morfar, og havde misbrugt min mor og misbrugte mig. Sonja, mor i en nomadefamilie med vold og misbrug: Man er inde i en boble. Jeg er inde i en boble, og ser ikke verden ude omkring. Fordi hvis man ser verden ude omkring, så har jeg en mand, der bliver tosset. Og slår mig eller jeg har været på skadestuen nogle gange, hvor jeg er faldet ned ad trapperne eller gået ind i en dør, ikke. imidlertid, at myndighederne har svigtet dem. Vold og misbrug foregår altså foran øjnene på os, og vores reaktion er ofte det, der skal til for at ændre situationen. Hvert 20. barn bliver seksuelt misbrugt, og det er af stor betydning, at vi, som ser børnene jævnligt, kvalificerer vores evne og opmærksomhed i forhold til at opdage vold og seksuelle overgreb. Vi skal også være parate til at turde handle på vores mistanke og lære at tackle en eventuel berøringsangst. Jeg har i Tandplejeren tilbage i maj 2012 beskæftiget mig med Servicestyrelsens vejledning med titlen Den professionelle tvivl - Tegn og reaktioner på seksuelle overgreb mod børn og unge. Vejledningen kan hjælpe os med at se tegn og reaktioner på seksuelle overgreb mod børn og unge og kan rekvireres gratis eller downloades fra Socialstyrelsens hjemmeside. Samtidig vil jeg opfordre til læsning af Husets Zornigs rapport, der danner grundlag for denne artikel, og som kan downloades fra Rapporten giver en indsigt i familiernes livsmønstre og forsvarsmekanismer og en forståelse af den tilværelse, de lever. Den indsigt og forståelse er af stor værdi, når vi vil i kontakt med og hjælpe familier og familiemedlemmer i lukkede nomadefamilier. Artikkelen er hentet fra danske Tandplejeren i mai 2015, og er gjengitt med tillatelse. Alle illustrasjoner: Shutterstock 20

21 SOFT-PICKS Prøv GUM Soft-Picks i dag! Sende mail til sigurd.drangsholt@se.sunstar.com, få vareprøver sendt til din klinikk. Med gummibørster av ELASTOMER for maksimal plakkfjerning! RENT & KOMFORTABELT mellom tennene! Effektiv og behagelig rengjøring mellom tennene Gummitipp av Elastomer for maksimal plakkfjerning Masserer tannkjøttet, øker blodsirkulasjonen og gir et friskere tannkjøtt Sunstar Tel info.se@se.sunstar.com

22 Tema: SÅRBARE GRUPPER Dårlig tannhelse er ikke selvforskyldt Hvordan møter vi samfunnets mest sårbare grupper? Professor Tiril Willumsen har vært opptatt av dette fagfeltet i en årrekke, og fikk også akademikerprisen i 2014 for sitt arbeide med disse gruppene. Hun holdt en forelesning på årets tannpleierkonferanse i Sandefjord, og «Tannstikka» har møtt henne i etterkant for å få utdypet problemstillingene ytterligere. Tekst og foto: Anne L. Buvik Fagfeltet er omfattende, og det kan være vanskelig å finne ut hvor man skal begynne og hvor man skal avslutte en samtale omkring det. Tiril Willumsen tenker seg om noen sekunder, tar sats, og innleder: Jeg er opptatt av å understreke at dårlig tannhelse ikke er selvforskyldt. Det finnes alltid en grunn. I våre dager er det mye god tannhelse. De som ikke har det, har det av en grunn. Tennene må vedlikeholdes og stelles hver dag. Ikke alle makter dette. Grunnen kan være sykdom, medfødte lidelser, omsorgssvikt, rusproblemer psykiske problemer eller angst for sprøyter eller tannbehandling. De sistnevnte kan ha sin årsak i dårlige opplevelser med tannhelsetjenesten/ helsetjenesten, sier hun. Statistikken viser at tannhelsen blir stadig bedre. Men fortsatt finnes de som har dårlig tannhelse, og det blir vanskelige å tilhøre denne gruppen. I Norge handler mye om estetiske krav når det gjelder tenner. De minste avvik blir justert i tillegg bleker mange tennene sine. Avstanden mellom de som har perfekte tenner, og de som har dårlig tannhelse, blir stadig større. Dette er også synlig på andre områder enn bare tannhelse. Krav om perfekt utseende, som mange blir møtt med, skaper store belastninger og press på de som ikke makter å innfri. Tiril Willumsen er svært opptatt av hvordan de sårbare gruppene blir møtt av tannhelsepersonell. Tannpleieren har en ekstremt viktig rolle. Svært mange i disse gruppene har problemer med å stole på andre. Man må være bevisst på å bygge en god relasjon, og gjøre seg fortjent til tillit og til å bli stolt på. Det viktigste man gjør når man veileder, er å få pasienten til å lytte, til tross for at mange opplever omgivelsene som skremmende. Tross alt er det mulig å utføre reparasjoner i narkose om det er nødvendig, men å kommunisere og formidle informasjon må man gjøre direkte til pasienten. Dette er tannpleiernes spesielle fagområde og fortrinn, understreker hun. Noe man skal ha i bakhodet når det gjelder odontofobi, er at mange av dem som blir utdannet til tannhelsepersonell i dag, ikke selv har erfaring med behandling. Da blir det selvsagt en ekstra utfordring å sette seg inn i pasientens situasjon. Se hele personen Videre er det viktig at man jobber slik at man ser hele personen. Tiril Willumsen siterer en proff, en ungdom fra «Forandringsfabrikken», «Det er viktig med kunnskap, men det bør være hjertet foran og kunnskapen bak». «Forandringsfabrikken» inviterer barn og unge i barnevern, i psykisk helsevern, på sykehus, i kriminalomsorg og i skoler til å dele erfaringer og gi råd om tjenestene de får. Les mer på Personer som har vanskelig for å ha en relasjon til noen, vil alltid teste deg. De vil finne ut om du er til å stole på. Det er ikke alltid lett å forholde seg til, men det er noe tannpleierne må stå i. Man må være profesjonell, hyggelig og vennlig, selv når reaksjonene til pasienten er helt uforståelige. Studier viser at personer som har levd med mye stress i oppveksten, kan være vanskelige å nå inn til, og vanskelige å få en relasjon til. Å lykkes, vil være en stor oppgave, påpeker hun. En ekstra utfordring kan være å forholde seg til traumatiserte personer. Med stadig flere flyktninger i Norge, mange med en bakgrunn som inneholder krigshandlinger og tortur, blir problemstillingen aktuell for svært mange tannpleiere. Det kan være svært vanskelig å forstå reaksjonene til traumatiserte personer. Både barn og voksne kan opptre aggressivt. Men man trenger ikke å forstå alle reaksjonene for å akseptere dem. Man må kjenne til dem, og prøve å se bak adferden, understreker Willumsen. Erfaring nødvendig Er arbeidet med sårbare grupper nok vektlagt i utdanningen? Det er vektlagt mye, både i tannpleierog tannlegeutdanningen. Men mye av kunnskapen må nødvendigvis komme gjennom erfaring. Utdanning kan ikke sammenliknes med å oppleve slike situasjoner i praksis. Så godt som alle som jobber som tannhelsepersonell, vil måtte forholde seg til pasienter som tilhører sårbare grupper. For sårbare grupper kan det økonomiske aspektet med tannstell og adgang til tannhelsetjenester bli en ekstra belast- 22

23 Tema: SÅRBARE GRUPPER ning. Tiril Willumsen konstaterer at en del tilbud er blitt bedre de senere årene, men fortsatt er dette en barriere for mange. Slik systemet er lagt opp i Norge, blir tannstell fort dyrt. Det stopper mange. Det er viktig at tannpleierne kjenner til og er oppdaterte på det som finnes av støtteordninger innenfor HELFO. Det er nå også mulig å få økonomisk støtte til behandling via TOO-prosjektet (Tortur, overgrep og odontofobi). Det er en hjelp, og det er viktig å være våkne for de mulighetene som faktisk finnes der, og kunne hjelpe pasientene med å bruke dem, understreker Willumsen. Latent redsel I TOO-prosjektet har tannpleierne en meget viktig rolle: Tannpleierne blir viktige fordi de ser pasienten ofte, de har gode muligheter for å bygge relasjoner, og de utfører i mindre grad behandling. Men det er viktig å være bevisst på at den ubehagelige delen av behandlingen skal være skånsom, og at man må ha så god smertekontroll som mulig. Pasientene som har odontofobi har det selv om de er behandlet, på en måte som alkoholikere, redselen ligger alltid latent og kan utløses igjen i uheldige situasjoner. Traumatiserte personer kan også ha konkrete problemer i forbindelse med behandlingen, for mange er det å ligge bakover vanskelig. De som har vært utsatt for overgrep, kan også ha problemer med at det skjer ting bak dem, ting de ikke har kontroll over, sier Willumsen. Ikke moraliserende Hvordan man kommuniserer med pasientene er også av største viktighet. Det er sårbare mennesker, mennesker som er svært vare for kritikk. Det er uhyre viktig ikke å være moraliserende! Det er svært lett å moralisere. Ta for eksempel tobakksbruk. For enkelte pasienter kan røyken være noe som representerer det at de i det hele tatt fungerer i samfunnet. Ikke minst gjelder det de som har psykiske problemer. Husk på at pasienten har rett til å bli respektert for egne valg. Det gjelder også storrøykere. Selv om man selv ville valgt ganske annerledes, har pasienten krav på respekt for sine egne prioriteringer. Vi kommer bort i en ganske liten del av pasientens liv. Den hele og fulle oversikt har vedkomne selv. Husk at mens vi opplever at vi gir informasjon, kan pasienten oppleve at vi kjefter på dem! Hun trekker frem motiverende samtale (se Tannstikka ) som et godt redskap, som gir gode resultater og samtidig gir pasienten en god opplevelse i stedet for en dårlig. Selvtillit til egne tenner Mange har i utgangspunktet et dårlig forhold til tennene sine, kanskje har de komplekser, vil skjule smilet og føler seg sosialt handikappet fordi de faller utenfor skjønnhetsidealet eller friskhetsidealet. Her har tannpleierne en oppgave. De kan gjøre en objektiv vurdering, og for eksempel si at pasienten har friske og fine tenner, selv om de ikke er perfekte. Ved jevnlig puss og rens kan tennene være fine nok det er disse tennene de har, og de kan være stolte av dem. Tannpleieren kan hjelpe til med å bygge en selvtillit til egne tenner. Man skal ikke «kjefte» på pasienten fordi ikke alt er perfekt. Jeg mener ikke at man skal late som om alt er bra om det ikke er det, men man må bygge opp om det som faktisk er bra, påpeker hun. Viktig å melde fra Artikkelen «Sosiale flyktninge i eget land» i denne nummer av Tannstikka setter fokus på overgrep og omsorgssvikt overfor barn. Tiril Willumsen er helt klar på at dette ikke er noe tannhelsepersonell kan overse: Det er viktig å melde mistanke om omsorgssvikt til barnevernet. Veldig viktig. Man må ha gode rutiner for dette på arbeidsplassen, og heller varsle én gang for mye enn én gang for lite. Man kan selvsagt konsultere kolleger først, men mener man selv at det er riktig, så gå i gang og meld fra, uansett hva kollegene eller sjefen måtte mene. Det er ditt ansvar! Du kan også kontakte politi og barnevern anonymt hvis du vil ha råd. Det er veldig mye vi ikke får Professor Tiril Willumsen er opptatt av de sårbare gruppene i samfunnet, noe som gav henne Akademikerprisen i med oss. Det er vanskelig å forestille seg hva som foregår, «Du ser det ikke før du tror det», som er tittelen på Inga Marte Thorkildsens bok om barns rettigheter, er en god tittel og beskriver mye av det som skjer rundt oss. Tid og respekt Noen oppsummerende råd til tannpleiere i omgang med sårbare grupper? Det er viktig å bruke tid, ha respekt for pasientene og vite at relasjoner bygges langsomt. Tannhelsepersonell har kanskje ikke alltid så mye tid til å snakke med pasientene før vi skal inn i munnhulen, men fordelen vi har, er at vi får dem tilbake flere ganger, og kan følge dem over tid. Det er svært viktig å føre gode og grundige journaler, og lese igjennom dem på nytt før pasienten kommer tilbake. På den måte blir man ekstra oppmerksom på endringer, og det kan gjøre oss i stand til å yte hjelp og bety en forskjell, avslutter Tiril Willumsen. Den 29. oktober, på NTFs landsmøte, skal Tiril Willumsen, Anne Rønneberg, Mia C. Myhre og Inge Nordhaug arrangere en workshop med tittel «Barn, omsorgssvikt, mishandling og rusbruk.» En fin anledning til å lære mer om emnet! 23

24 Tema: SÅRBARE GRUPPER Helsepersonells taushetsplikt overfor politiet I juli i år kom Helsedirektoratet i samarbeid med Politidirektoratet ut med retningslinjer for helsepersonells taushetsplikt når det gjelder utlevering a pasientopplysninger til politiet. Denne informasjonen er det svært viktig for alt helsepersonell, også tannpleiere, å kjenne til. Denne artikkelen er bygget på publikasjonen fra Helsedirektoratet, og brosjyren kan i sin helhet lastes ned fra deres hjemmesider. Helsepersonell har taushetsplikt om pasientforhold Taushetsplikten etter helsepersonelloven er begrunnet i hensynet til pasientens personvern og integritet, og i behovet for at befolkningen har tillit til helsepersonell og til helsetjenesten. Tilliten til at helsepersonell ikke utleverer helseopplysninger til politi eller andre kan være avgjørende for at den enkelte oppsøker helsetjenesten ved behov, melder fra om alvorlig sykdom eller skade, og ikke tilbakeholder viktige helseopplysninger. Helsepersonellets taushetsplikt gjelder helseopplysninger og andre personlige forhold. Dette kan være opplysninger om private forhold, pasientens helsetilstand, sykdom eller skader, men også opplysninger om at pasienten er innlagt eller behandles ved legevakt, legekontor, sykehus eller øvrige deler av helsetjenesten. Taushetsplikten innebærer både en passiv plikt til å tie og en aktiv plikt til å hindre at uvedkommende får tilgang til taushetsbelagt informasjon. I noen situasjoner vil andre interesser kunne veie tyngre enn hensynet til pasientens behov for konfidensialitet. Helsepersonelloven gjør derfor noen unntak fra/ begrensninger i taushetsplikten slik at helsepersonell kan ha rett, og i noen tilfeller også plikt, til å gi opplysninger om pasientforhold til politiet og andre nødetater. Pasienten kan samtykke til at politiet får opplysninger Helsepersonellets taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger gjøres kjent for politiet hvis den som har krav på taushet samtykker. Hovedregelen er derfor at helsepersonell alltid skal søke å få samtykke fra pasienten til at helseopplysninger blir utlevert. Samtykket kan gjelde spesifikke opplysninger eller være generelt. Hvis pasienten ikke er i stand til å samtykke selv, for eksempel pga. bevisstløshet, kan pårørende samtykke til at opplysninger om pasienten utleveres til politiet. Foreldre kan samtykke på vegne av pasienter under 16 år. Helsepersonells rett og plikt til å varsle politiet og til å utlevere taushetsbelagte opplysninger til politiet selv om pasienten ikke samtykker Helsepersonell har etter helsepersonelloven plikt til, og skal på eget initiativ, varsle politi og brannvesen dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Formålet med unntaket fra taushetsplikten er å avverge at en alvorlig skade skjer, eller begrense omfan- 24

25 Tema: SÅRBARE GRUPPER get av en allerede utført handling. Nedenfor følger en gjennomgang av noen eksempler på hvilke avveininger helsepersonellet må gjøre før man utleverer pasientopplysninger: Hvor akutt er situasjonen/hvor mye haster det? Hvor viktig er det for å avverge/avgrense skaden/skadeomfanget at varsling skjer raskt? Hvor sannsynlig/påregnelig er det at en handling/situasjon vil inntreffe, og hva er det potensielle skadeomfanget? Er skaden allerede inntruffet vil omfanget forverres uten varsling? Er det tid til å undersøke nærmere hvor påregnelig handlingen/skaden er, eller er det nødvendig at politiet varsles umiddelbart? Helsepersonelloven stiller ikke krav til at det er sikkert skal foreligge en situasjon hvor taushetsplikten kan settes til side. Samtidig stilles det større krav til vurdering og visshet før politiet varsles dersom det ikke foreligger en akuttsituasjon som krever umiddelbar inngripen. Er de taushetsbelagte opplysningene nødvendige for at politiet skal kunne avverge skaden eller begrense skadeomfanget? Hvilke opplysninger er nødvendig å utlevere? Plikt eller rett til å varsle spesielle situasjoner Generelt om varsling av pårørende Som tidligere nevnt er hovedregelen at helsepersonell alltid skal søke å innhente samtykke til at helseopplysninger blir utlevert til politiet. Dette gjelder også der utlevering til politiet skjer for at de skal varsle pårørende om at pasienter er innlagt i helsetjenesten. Dersom pasienten er bevisstløs og helsepersonell ikke selv kan få gitt opplysninger om innleggelsen til pårørende, kan helsepersonell likevel utlevere opplysninger slik at politiet skal kunne varsle pårørende/foreldre. Dette ut fra en vurdering av at det som hovedregel må kunne antas at pasienten ville ha samtykket til dette ved ulykker, krise-/ katastrofe-situasjoner og andre akuttsituasjoner. Hvis pasienten er under 16 år er det foreldrene som skal samtykke til utlevering av opplysninger. Hvis helsepersonell ikke selv får gitt opplysning om innleggelse til foreldrene, må det antas at foreldrene ville ha samtykket, slik at politiet kan få utlevert opplysninger for å informere foreldrene. Krise-/katastrofesituasjoner Med krise-/katastrofesituasjon menes ekstraordinære situasjoner som er uoversiktlige, stort omfang, mange døde/skadde og/eller store materielle skader, der felles redningsinnsats med politi (og brann) er nødvendig. Hvis helsetjenesten får melding om slike hendelser først, skal politiet alltid varsles. Politiet skal gis de opplysningene som er nødvendige for å få oversikt over situasjonen slik at de kan avverge ytterligere skade/begrense skadeomfang. I krise-/katastrofesituasjoner er det viktig for politiet å vite om noen fortsatt er savnet eller ikke. Dette for at politiet ikke skal binde opp ressurser til å lete etter personer som ikke lenger er savnet. Helsepersonell skal i slike situasjoner oppgi navn på pasienter som er ivaretatt av helsetjenesten. Voldsutøvelse Pågående livstruende vold se Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO) innebærer plikt til å varsle og rett til å gi opplysninger som politiet trenger for å avverge ytterligere skade. Helsepersonellet må i hvert enkelt tilfelle vurdere hvilke opplysninger som er nødvendige for at politiet skal kunne yte nødvendig hjelp eller forhindre skade. Hvis opplysningene er nødvendige, skal helsepersonell utlevere opplysningene. Opplysninger om innringere til 25

26 Tema: SÅRBARE GRUPPER helsetjenesten er også taushetsbelagte. Et viktig formål med taushetsplikten er som nevnt at befolkningen må kunne stole på helsepersonells diskresjon, slik at den enkelte ikke unnlater å oppsøke helsetjenesten ved behov, eller tilbakeholder relevant informasjon i frykt for at opplysninger gis videre. Ved henvendelser fra politiet vedrørende innringers identitet må helsepersonell være klar over at opplysninger om innringer indirekte kan bidra til å identifisere pasienten. Derfor må helsepersonell i hvert enkelt tilfelle vurdere om opplysningene er nødvendige for at politiet skal kunne avverge alvorlig skade. Ved vold i nære relasjoner skal politiet varsles dersom helsetjenesten får melding og det er uavklart om gjerningspersonen fortsatt utøver vold (se pkt. om pågående livstruende vold). Hvis pasienten har fått behandling etter en voldsepisode og det ikke foreligger holdepunkter for at det dreier seg om gjentatt mishandling skal politiet i utgangspunktet ikke varsles. I etterkant av en voldsepisode er hovedregelen at politiet ikke skal få opplysninger om pasienten, skader eller lignende for sin etterforskning. Hvis det er sannsynlig at det det dreier seg om gjentatt mishandling, og særlig hvis barn er involvert, skal politiet varsles. Helsepersonell har plikt til, og skal på eget initiativ, varsle barneverntjenesten når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt. Ulykker Ved ulykker skal helsetjenesten alltid varsle politiet hvis det er nødvendig for å avverge ytterligere skade. Opplysninger som er nødvendige for formålet skal gis, eksempelvis, opplysninger om ulykkessted, ulykkestype og eventuelt antall skadde. Navn på tilskadekomne oppgis ikke hvis det ikke er nødvendig. Hvis det etter ulykker er aktuelt å sette i gang leteaksjoner vil det være nødvendig for politiet å få opplysninger som bringer klarhet i hvor mange/hvem de leter etter og eventuelt hvem de ikke trenger å lete etter. Ved trafikkulykker med personskade har de som er innblandet særlig plikt til å varsle politiet. Helsepersonell plikter å varsle politiet ved behov for bistand for trafikksikring og å hindre ytterligere alvorlig skade (på personell, materiell, andre trafikanter). Alle involverte i en trafikkulykke har plikt til å opplyse politiet om navn og adresse før de forlater ulykkesstedet. Noen ganger har politiet vært på ulykkesstedet sammen med helsetjenesten men har ikke hatt tid eller mulighet til å sjekke de involvertes personalia før de transporteres til sykehus. Hvis politiet henvender seg til helsetjenesten i etterkant av slike ulykker skal politiet få oppgitt personalia på involverte. Ved arbeidsulykker med alvorlig person-skade skal arbeidsgiver straks og på hurtigste måte varsle nærmeste politimyndighet. Helsetjenesten kan tilby bistand til slik varsling. Ved behov for bistand fra politi for å hindre ytterligere alvorlig personskade eller materiell skade, skal politiet varsles. I etterkant av en ulykke skal ikke helse-personell utlevere pasientopplysninger til politiet dersom formålet kun er å bringe klarhet i hendelsesforløp eller for etterforskning for øvrig. For eksempel vil det ikke være adgang til å opplyse hvem som kjørte bilen ved utforkjøring der fører og/eller passasjer var rusmiddelpåvirket. Trusler Hvis helsepersonell mottar eller blir kjent med trusler mot egen eller andres sikkerhet, og situasjonen tilsier at det er grunn til å ta truslene alvorlig, skal politiet varsles. Helsepersonell skal i slike situasjoner utlevere de opplysninger som er nødvendige for å avverge at det gjøres alvor av trusselen. Et eksempel på en slik situasjon var en psykiater som meldte fra til politiet om at en asylsøker under en konsultasjon hadde sagt at han skulle skaffe seg hagle og ta livet av en navngitt politibetjent. Andre faresituasjoner Dersom helsepersonell får kjennskap til at en person utsetter andre for alvorlig fare, skal politiet varsles. For eksempel dersom en pasient utsetter andre for alvorlig fare ved å kjøre bil påvirket av rusmidler. Det må være en nærliggende fare, for eksempel at personen er synlig beruset og stor sannsynlighet for at kjøringen vil medføre skade. At en person kjører bil ulovlig, for eksempel uten førerkort, er ikke i seg selv nok til at politiet skal varsles. Oppsummering av helsepersonells opplysningsplikt og -rett Helsepersonell skal på eget initiativ varsle politi og brannvesen dersom det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom. Helsetjenesten kan utlevere opplysninger til politiet for at de skal kunne bistå helsetjenesten med å varsle pårørende. I en krise- eller katastrofesituasjon skal helsepersonell oppgi navn på pasienter som er ivaretatt av helsetjenesten for at politiet skal få oversikt savnede og ikke binde opp ressurser til leting etter personer som er funnet. Helsepersonell har ikke rett eller plikt til å utlevere opplysninger til politiet utelukkende for etterforskning/oppklaring av forbrytelser. 26

27 NY VÅR MEST AVANSERTE BØRSTE HITTIL. PERFEKT VINKLET FOR EN MEGET GOD RENGJØRING * 16 º vinkel ORAL-B PRO 6000 MED EN NY MILEPEL INNEN BØRSTETEKNOLOGI Perfekt vinklede børstestrå med forskjellig lengde gir 22 % bedre fjerning av plakk og 35 % mindre gingival blødning. *sammenlignet med en vanlig manuell tannbørste og Sonicare DiamondClean sammenlignet med Sonicare DiamondClean etter 6 ukers bruk. Sonicare DiamondClean er et registrert varemerke hos Philips Oral Healthcare Inc. ORAL-B ELEKTRISKE TANNBØRSTER GENTLE. EFFECTIVE. THOROUGH. Fortsatt god tannpleie etter besøket hos deg 27

28 Innspel frå deler av Arendalsuka august Fire representantar for Delta-organisasjonar: Frå venstre NTpFs leiar Hilde Aga, Jill Hellem, leiar av «Null til atten», Kristel Lysenstrøm, styremedlem Administrasjon i oppvekst, og Gro Bengtson, leiar av Helsesekretærforbundet. Tidligere utenriksminister og president i Norges Røde Kors, Thorvald Stoltenberg. Trubadur Ole Paus underholdt på Delta sitt arrangement. Norsk Tannpleierforening var representert ved Arendalsuka i august i år. Her er nokre betraktningar frå leiar Hilde Aga: Tidlegare statsminister og leiar for WHO, Gro Harlem Bruntland, var engasjert i fleire programpostar, og tema likestilling og klima fekk størst oppmerksomheit. Gro tvilar på at ho vil delta i fleire 8. mars tog, men stridsånda er fortsatt sterk. Publikum fekk også følgja karrieren hennar frå å vera statsråd til å bli Norge sin første kvinnelege statsminister, og til sist leiar av WHO. Charlie Hebdo sin redaktør, Gerard Biard, var ein av dei kjente talarane i Arendal kulturhus, og vart følgt av stort sikkerheitsopplegg. Biard forstår redsla hos redaktørar, men beklagar at ikkje fleire vågar å forsvara den kompromisslause ytringsfriheita. -Når religion vert brukt som politisk verktøy, skal religionen kritiserast, diskuterast og latterleggjerast, som alle andre maktfaktorar. Elles er der ikkje noko verkeleg demokrati, sa Gerard Biard i si kraftfulle tale. Mat og helse må bli eit viktig tema i valkampen, meiner forbrukarrådet Randi Flesland og leiar av Kost- og ernæring, Arnt Steffensen. Kommunane må ha ein aktiv kosthaldspolitikk, og vi må erkjenna at matfagkunnskapen i kommunane ikkje alltid er god nok. Manglande avdekking av omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn er eit stort samfunnsproblem. Det sviktar i alle ledd, vi må heller melda frå ein gong for mykje enn ein gong for lite. «Du ser det ikkje før du trur det», er tittelen på Inga Marie Thorkildsen si bok om barnemishandling. Vi som helsepersonell har eit ansvar for barn sin tryggleik og helse, og vi må vita at det utrulege skjer og melda i frå. Det er bakgrunnen for tannlegeforeininga og Juristforbundet sitt tema på Arendalsuka med tittel «Flere må si i fra! Hva skal til for å varsle ved mistanke om omsorgssvikt og overgrep mot barn og voksne?» Det vil bli arrangert ein workshop om same tema på Nordendal i 29. oktober. Det vil og vera nyttig for tannpleiarar. Sjå fullt program for Nordental på Tannlegeforeininga sine sider. Nordental arrangerast i tida oktober på Lillestrøm. 28

29 8 spørsmål til fylkeslederne Kirsten Iversen, Nordland LOKALAVDELINGENE Tekst: Anne Buvik Foto: Privat 1 Fortell litt om deg og din bakgrunn som tannpleier? Jeg er opprinnelig fra Pasvikdalen i Finnmark, men bor på Leknes i Lofoten. Jeg er 39 år gammel, og var ferdig utdannet i Tromsø i Jeg jobbet litt privat til å begynne med, og hadde et enkeltmannsforetak, men har de 16 siste år jobbet i den offentlige tannhelsetjenesten. Først et halvt år på Sortland, og så på Leknes. 2 Når og hvorfor meldte du deg inn i NTpF? Jeg meldte meg inn i løpet av studietiden. Representanter fra NTpF kom på besøk, og de fleste meldte seg inn. Det var vel bare slikt man gjorde, jeg tenkte ikke mye over det da, men selvsagt er det godt å ha en organisasjon i ryggen. 3 Hvorfor ble du tillitsvalgt? Jeg ble spurt, og har vel alltid vært med i organisasjonslivet. Jeg ble leder med en gang, og har sittet i sju år. Det er vel kanskje på tide at noen andre overtar? 4 Fortell litt om samarbeid og aktivitet i din lokalavdeling. Vi er fem i styret, alle bor i Lofoten og Vesterålen, det gjør det praktisk å treffes og få i gang aktiviteter. Nordland er jo et veldig langt fylke, så det byr på utfordringer, men nå er vi maks tre timers reisetid unna, så da går det. Vi prøver å få til to styremøter i året, ellers går det i telefon, mail og Skype. 5 Hvilke saker er viktige for deg/dere? Det viktigste er å få til gode fagkurs en gang i året, i forbindelse med årsmøtet. I tillegg til det faglige er det viktig å treffe kolleger, utveksle erfaringer sammen, og ha det sosialt og hyggelig. 6 Hva er de største utfordringene? Geografien skaper selvsagt noen utfordringer, men ellers ser vi det som en stor utfordring å rekruttere flere private. Vi prøver å ha fagdager som skal være spennende både for private og offentlig ansatte. I år skal vi ha kurs i periodontal instrumentering med Ragnar Håkstad. Det bør være interessant for mange, så kanskje vi kan rekruttere noen flere medlemmer. 7 Hva kan NTpF og Delta sentralt bidra med i lokallagsarbeidet? Jeg har ikke tenkt så mye på dette, for vi har ikke hatt bruk for å ta kontakt selv, men har vært fornøyde med de innspill som kommer, både fra NTpF og Delta. Og Delta Direkte er en utmerket tjeneste som jeg har brukt selv, og som jeg anbefaler. En gruppe tannpleiere fra Nordland pleier å dra på den årlige fagkonferansen, et flott arrangement, og vi arrangerte den jo selv i Henningsvær for noen år siden. Det er viktig med faglig påfyll, samt å treffe igjen kolleger. 8 Hvordan ser du for deg utviklingen innen faget de neste ti år? Spennende! Jeg er veldig fornøyd med den nye videreutdanningen som nå kommer på plass. Ellers blir det viktig å gjøre faget mer synlig. Det er fortsatt pasienter som sier de skal til tannlegen når de skal til tannpleieren. Det må vi få gjort noe med! Ellers ser jeg for meg at vi kan få nye arbeidsoppgaver i forbindelse med helsefremmende og forebyggende arbeid, hvor vi kan bli viktige støttespillere. Jeg har tro på tannpleiernes fremtid! AKTIV TANNKLINIKK - PERIOSPESIALIST I OSLO SENTRUM Tannlege, spesialist i periodonti Janet Østrem Mottar henvisning fra tannpleiere Storgata 17, 0184 Oslo, Telefon: , post@aktivtann.no 29

30 Ledig tannpleierstilling i steinkjer Vi har ledig en fast 100 % stilling som tannpleier ved steinkjer tannklinikk. tannhelsetjenesten i steinkjer flyttet høsten 2013 inn i nye lokaler i idrettens Hus ved steinkjerhallen og steinkjer videregående skole. klinikken har 10 behandlingsrom. det er 2 tannpleierstillinger ved klinikken. Dersom en intern søker blir ansatt, kan en stilling ved en annen klinikk bli ledig. det er fint om du opplyser i søknaden om det også kan være interessant for deg. nærmere opplysninger ved henvendelse. Vi søker faglig dyktig person som både kan arbeide selvstendig og har gode samarbeidsevner. personlig egnethet vektlegges. den som tilsettes, må ha norsk autorisasjon som tannpleier og må kunne uttrykke seg godt forståelig både muntlig og skriftlig på norsk/skandinavisk. nord-trøndelag fylkeskommune er en inkluderende arbeidsplass, og har som mål at arbeidsstokken skal gjenspeile befolkningen i nord-trøndelag når det gjelder kjønn, funksjonsevne og kulturelt mangfold. avlønning i stillingskode 7175 tannpleier med årslønn fra til kroner, avhengig av ansiennitet. arbeid ved andre klinikker i distriktet kan bli aktuelt etter nærmere avtale. gode betingelser ved ambulering. tilsetting skjer på fylkeskommunale vilkår og med plikter i henhold til lover, regler og avtaler. For stillingen gjelder 6 måneders prøvetid. Fylkeskommunen har en god pensjonsordning gjennom klp. For nærmere opplysninger om stillingen henvises til overtannlege Bjørnar Hafell tlf.: , e-post: bjornar.hafell@ntfk.no eller fylkestannlegen, tlf.: (47) / , e-post: kari.strand@ntfk.no. søknad på stillingen sendes elektronisk til nordtrøndelag fylkeskommune, via vår hjemmeside Ledige stillinger, innen frantz.no Colosseumgruppen er Skandinavias ledende leverandør av tannhelsetjenester med 42 klinikker og ca 850 medarbeidere i Norge, Sverige og Danmark. Vi tilbyr de beste og mest moderne metodene innenfor alt fra forebyggende tannhelse, tannbehandling og reparasjoner til estetisk tannpleie. Tannpleiere søkes Vi søker både erfarne og nyutdannede tannpleiere til våre klinikker i Oslo, Stavanger, Trondheim(avd. Innherredsveien), og Fredrikstad. Du vil jobbe i samarbeid med spesialister innen kirurgi, protetikk, og periodonti. Vi kan tilby både hel og deltidsstillinger avhengig av arbeidsted. Vi ønsker deg som: er samarbeidsvillig og liker å jobbe i team er selvstendig og fleksibel gjerne kjennskap til OPUS er en hyggelig og omgjengelig person som bidrar til fellesskapet Vi kan tilby en spennende og utviklende jobb i et godt arbeidsmiljø. Klinikken har god tverrfaglig kompetanse innen flere områder. Lønn etter avtale. Søknad sendes på mail til siri@colosseum.no Søknadsfrist: Snarest Spørsmål om stillingen: HR Direktør Ragnhild Hauge Waters Mobil:

31 colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory tidsskrift for Norsk Tannpleierforening Utgiver Norsk Tannpleierforening Postboks 9202 Grønland 0134 Oslo Besøksadresse Lakkegata 23, 3. etasje Tlf / E-post: ntpf@delta.no Abonnement kr. 400 pr. år, utland kr. 600 Gratis for medlemmer Redaksjon Ordkløveriet, Holmsdalen 14, 1634 Gamle Fredrikstad, an-buvik@online.no. redaktør Anne L. Buvik Fagmedarbeider: Benthe Hansen, tlf , epost: Benthe.Hansen@delta.no Redaksjonsmedlemmer Ragnar Håkstad, lokalavd. Troms Tlf ragnar.hakstad@tromsfylke.no, Merethe Dyrøy, lokalavd. Bergen og Hordaland Tlf Merethe.Dyroy@ok.uib.no VARAMEDLEM: Sonni McKenzie, lokalavd. Hedmark Tlf sonnimckenzie@hotmail.com, Annonser Linda Ludmann, NTpf E-post: ntpf@delta.no Tlf Materiellfrist Tannstikka nr : 28. september Forsidebilde SHUTTERSTOCK Layout cathrines cmykeri chfuglei@gmail.com Mob: trykk Merkur Grafisk AS Merkur grafisk er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur grafisk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor! OPPLAGSKONTROLLERT Norsk Tannpleierforenings styre Lakkegata 23, 3. etasje P.b Grønland, 0134 Oslo, Tlf / (kl.9-15), ntpf@delta.no, Kontonr: Leder Hilde Aga Lillepers Skien Mobilnr: (tirsdag - fredag) (hjemmekontor fredager) hilde.aga@delta.no Lokalavdeling: Telemark nestleder Trude Aalberg Haugsdal Platousgate 29, 0190 Oslo Tlf trude_haugsdal@colpal.com Styremedlem Anne-Mai Nilssen Postboks 592, 9256 Tromsø Tlf a Mob annemai.nilsen@gmail.com Lokalavdeling: Troms Styremedlem Britt Elise Sønnesyn Lunnamyri 33, 6856 SOGNDAL Tlf britt.sonnesyn@sfj.no Styremedlem Kristin Holtan Saga Tlf a Tlf p kristinsaga@hotmail.com 1. varamedlem Liv Tveit Eigeland Eikeland, 4790 LILLESAND Tlf liv.eigeland@hotmail.com 2. varamedlem Monica Håland Veldevegen 35, 4262 AVALDSNES Tlf monicahaa@gmail.com NTpFs administrasjon Organisasjonskonsulent Linda Ludmann, tlf , epost: ntpf@delta.no Fagutvikler Benthe Hansen, tlf , epost: Benthe.Hansen@delta.no IFDH repr Anne-Mai Nilssen annemai.nilsen@gmail.com Hilde Aga hilde.aga@delta.no NTpFs lokalavdelingsledere 2015 Finnmark Pia Janssen Tlf p pia.janssen@ffk.no Troms Renate Berg-Hansen Tlf p renate.berg-hansen@ tromsfylke.no Nordland Kristin Iversen Tlf p Tlf a kirsten.iversen@nfk.no Nord-Trøndelag Kirsten Karlsen p kirsten.karlsen@ntfk.no Sør-Trøndelag Elise Taylor Spets Tlf p Tlf a elise.taylor.spets@stfk.no Møre og Romsdal Sylvi Rødal Tlf p sylvi.rodal@mrfylke.no Sogn og Fjordane Gerd Berge Tlf p Gerd.Eli.Anita.Berge@sfj.no Bergen og Hordaland Bente Bakke Tlf p Tlf a / bente.bakke@hfk.no Rogaland Katrine Høyvik Bergum Tlf ntpf-rogaland@hotmail.com Vest-Agder Lill Veronica Urdal Mykjåland Tlf p lillveron@hotmail.com Aust-Agder Ruth Ingeborg Halvorsen Tlf p ruth_ingeborg@hotmail.com Telemark Ingvild Bøe Koch Tlf p tannpleieringvild@gmail.com Vestfold Fi Emilie Långsjø Tlf p ntpfvestfold@gmail.com Oslo og Akershus Amanda Dalila Sahnoun Tlf ntpfavdosloogakershus@gmail. com Hedmark Inger Haugen Tlf inger.haugen@hedmark.org Buskerud Stina Olsen Tlf Stina.Olsen@bfk.no Østfold Anne Kristin Svanæs tlf p tlf a / asvanaes@online.no Oppland Monica Granlund Tlf monica.granlund@oppland.org 31

32 FLUOR WEBINAR INVITASJON TIL DET FØRSTE COLGATE-WEBINARET Kjære kollega i tannhelsebransjen! I en travel klinisk hverdag kan det være vanskelig å holde seg oppdatert på forskning og nyheter innen klinisk praksis og prosedyrer. Det er derfor en stor glede for oss å invitere til det første Colgate webinaret: Høykonsentrerte fluorprodukter i daglig praksis 22. september, kl 17:00 18:00 Dette webinaret er din sjanse til å: LYTTE til to ledende karieseksperter som formidler den seneste kunnskapsbaserte viten om høykonsentrerte fluorider i daglig praksis FORSTÅ hva som virkelig skjer i "møtet mellom biofilm og emalje" BLI OPPDATERT på systematiske reviews på hva virker i daglig praksis BLI INSPIRERT av relevante kasuspresentasjoner OPTIMALISER dine fluorregimer slik at du kan tilby det beste innen kariesforebygging SJEKK prosedyrene dine. Se en video av "hands-on varnish" applisering SPØR spørsmål direkte til de to ekspertene MOTTA en times CE- poeng og et deltagerbevis Meld deg på nå! Alt du trenger er god internettilgang. Da er du et tastetrykk fra en kjapp vitenskaplig oppdatering, som vil gi deg praktiske tips for kariesforebygging i daglig praksis. Med kollegial hilsen Lone Lenes Tannlege Nordic Scientific Affairs Manager Forelesere Kim Ekstrand, Ass. Professor Head of Section 2 at the Faculty of Odontology, University of Copenhagen, DK. International reputated for his research excellence with focus on pathogenesis of caries, detection and assessment of caries activity, risk assessment and non-operative management of caries. Key-member of ICDAS offering training all over the world. Svante Twetman, Professor, Odont Dr. Dept. of Cariology, Faculty of Odontology, University of Copenhagen, DK and consultant at Halland Hospital, Halmstad, Sweden. Highly estimated researcher in fluoride and microbial aspects on oral ecology, biofilms and caries risk assessment/ caries prevention from infancy to adolescence. Author and coauthor of over 200 peer-reviewed papers and received several international awards. MELD DEG PÅ NÅ! De første 200 påmeldte får helt gratis tilsent en C250 ProClinical elektrisk tannbørste 32 (verdi 199 kr.)! Hvordan melder jeg meg på? Klikk på på din PC NB! Webinaret er en nordisk forelesning og vil bli holdt på engelsk.