NTLSKATT. INTERVJUET: Tidligere skattedirektør Willy Ovesen Side 4-7. God oppslutning på Hamar og Lillehammer. Folkeregisterkonferanse

Transkript

1 NTLSKATT For medlemmer i Skatteetaten og SSØ Nr 2 Juni 2010 INTERVJUET: Tidligere skattedirektør Willy Ovesen Side 4-7 Folkeregisterkonferanse Side 8 God oppslutning på Hamar og Lillehammer Side Ungdomssatsningen fortsetter Side 20

2 NTLSKATT Nummmer 2 - Juni 2010 leder Utgis av: NTL Skatt Opplag: Ansv. redaktør Stein Thorvaldsen Mobil: utha@online.no Redaktør Inge Sveås Skatt Midt-Norge Telefon: Mobil: inge.sveas@skatteetaten.no i-sveaas@online.no Layout/trykk LO Media, Oslo Tlf Forsidefoto Bjørn Aksel Niska. Redaksjonen avsluttet Neste nummer September 2010 Norsk Tjenestemannslag Innhold 2 Leder 3 Redaktørens hjørne 4 Intervjuet: Willy Ovesen 8 Folkeregisterkonferanse 9 Årsmøte i NTL Skatt øst 10 Dagsfonferanser 12 Nye utfordringer for Bente 16 Skattlegging av pensjonsinntekt 17 Pensjonistbetraktninger 18 Sudoku 19 KontaktOss 20 Ungdomssatsning NTL Skatt - en ung organisasjon NTL Skatt har rundet de første ti årene som organisasjon. Vår forening ble stiftet i mars 2000, som en sammenslåing av fire av NTLs organisasjoner innenfor daværende skatteetat. I 2008 ble NTL Skatt så omorganisert til fem regionavdelinger, i tillegg til egne avdelinger for medlemmene i henholdsvis Skattedirektoratet/SITS og SSØ. Vi har per i dag i underkant av 3000 betalende medlemmer, og organiserer medlemmer innen alle stillingsgrupper og fagområder, inkl. medlemmer i lederstillinger. Når det nå nærmer seg NTL Skatts høyeste organ representantskapsmøte som avholdes i månedsskiftet august/september, er det viktig å ta pulsen på NTL Skatts egen organisasjon. Vi har i styret fortløpende og kontinuerlige diskusjoner på spørsmålet om vi jobber med de riktige sakene og om vi jobber på riktig måte, og om vi har god nok oppfølging av dere medlemmer. Og ikke minst; har vi som organisasjon og dere som medlemmer god nok innflytelse og medbestemmelse både på egen arbeidssituasjon og på utviklingen av etaten. Viktig med god medlemsaktivitet. Vi i NTL Skatt legger stor vekt på å ha god medlemsaktivitet, og å møte dere ute på arbeidsplassbesøk og konferanser rundt om på arbeidsplassene. Det er en utfordring for oss å være nært nok medlemmene nå som også Skatteetaten er blitt regionalisert (SSØ har vært regionalisert siden stiftelsen av etaten i 2004). Men dette er ytterst nødvendig for å høre hva DERE mener om saker og ting og gi oss tilbakemeldinger. Synlighet og profilering er viktige stikkord for oss som organisasjon. Vi er også en fagforening som skal ha et sterkt faglig engasjement bl.a. i gjennom ulike faglige utvalg innenfor de mange fagområdene vi har i de to etatene vi organiserer medlemmer i. Vi skal også fortsette å ha et sterkt engasjement innen det skatte, avgifts, kontroll og innkrevingsmessige området. Økt satsning på ungdommen. Vi i NTL Skatt ser det som en viktig oppgave å sette fokus på ungdomsarbeidet, og få flere av de yngre ansatte i Skatteetaten og SSØ som medlemmer. I den forbindelse har vi nå bl.a. opprettet et eget ungdomsutvalg i NTL Skatt. Selvsagt skal vi i NTL Skatt ha og har sterkt fokus på alle medlemsgrupper, men det er av vesentlig betydning for oss som organisasjon på sikt, å øke vårt medlemstall ikke minst blant de yngre ansatte, og ha økt fokus på ungdommen. Medansvar betinger reell innflytelse. Vi i NTL Skatt legger stor vekt på å ta medansvar og å ha innflytelse i våre etater. Vi vil det beste for utvikling av våre arbeidsplasser og ansatte, med trivsel på jobb og attraktive arbeidsplasser, og gode muligheter for faglig og personlig utvikling. Dette fordrer at vi som organisasjon og våre tillitsvalgte har reell medbestemmelse, og at de ansatte blir hørt i den daglige arbeidssituasjonen m.v. Organisasjonenes medansvar fordrer reell medbestemmelse. Stein Thorvaldsen

3 Evaluering av ROS Når dette leses er Skattedirektoratet i ferd med å ferdigstille sin rapport til Finansdepartementet med statusvurdering av ROS (reorganisering av Skatteetaten). Ut fra en foreløpig gjennomgang av tilbakemeldingene og diskusjoner i styret i NTL Skatt sentralt denne våren, har vi i ulike fora med SKD bl.a. kommentert følgende: Det varierer i hvilken grad våre medlemmer mener at den at den nye arbeidshverdagen er blitt til det bedre eller dårligere i den nye organiseringen av etaten. Vi har således ikke et entydig bilde av dette. Vi mener imidlertid at det nå er vesentlig at etaten setter et større fokus på det med attraktive arbeidsplasser med en god personlig og faglig utvikling, samt en god lønns- og personalpolitikk. Etaten har for vanntette skott, og at det mangler fortsatt mye på samhandling og tverrfaglighet mellom enhetene. Etter omstillingsperiodens utløp, opplever mange medarbeidere at de fortsatt undergis endringer mht sine arbeidsoppgaver og kompetanse. Altfor mange av slike grep skjer uten særlig medvirkning fra den ansatte eller tillitsvalgte. NTL Skatt er opptatt av at vi må ha gode fagmiljø rundt om i hele etaten og landet. Teknologien legger til rette for dette. Så får vi heller jobbe videre med utfordringene mht fjernledelse. Behov for fortsatt kommunikasjon ut til etaten om SITS sin rolle, og avklaring av grensesnitt med fullmakter og budsjettansvar mellom SITS og regionene. Behov for å få til bedre samhandling mellom SITS og regionene. HurtigINFO Siden siste utgave av bladet, har NTL Skatt sendt ut følgende utgaver av Hurtiginfo: 07/2010: Nye satser for reiser innenlands 08/2010: Krav til budsjett /2010: Fellesmøtet i SKD 15. mars 10/2010: Møte i Skatteopplysningen 17. mars 11/2010: Fellesmøtet i SKD 13. april 12/2010: Møte i Skatteopplysningen 28. april 13/2010: Etatens kontorstruktur og servicefunksjoner 14/2010: Fellesmøtet i SKD 25. mai Får du ikke tilsendt NTL Skatt s infoer? Ta i tilfelle kontakt med din tillitsvalgt/lokalavdeling, eller send en e-post til: ntlskatt@online.no Du kan også finne disse på RedaktørEN Foran sommer og sol I skrivende stund har vi akkurat passert de siste rødmarkerte ukedagene i mai. Dette betyr for de fleste av oss at etterlengtede fridager utenom helg er nærmest et ikketema inntil vi når fram til vår sårt tiltrengte sommerferie. Vi har gjort oss ferdig med vaiende faner og flagg, og har lagt merke til at siste rest av vinter og snø er forsvunnet. Våren, for ikke å si sommeren, ligger ubrukt der frammeog venter. Her på vårparten har enkelte av oss fått oppleve hva naturkreftene virkelig kan stelle i stand. Til tider har vi måttet ta telling og stilt utferdstrang, og kanskje også tålmodighet, i bero fordi vestlige askeskyer har funnet det for godt å innta lite ønskelige posisjoner i luftrommet. I slike tilfeller kan vi erfare hvilke krefter som settes i sving. Små blir derfor dagligdagse småproblemer som kortnebbinvasjon, gressklipperen som ikke starter (kan det være forgasseren?), tippeligalag utslått allerede i 2. runde i cupen og hvorvidt det er forenlig med toppidrettens idealer og delta i pokerturneringer på høyt plan. Årstiden vi står framfor har en lei uvane til å virke kortere enn den egentlig er, og føles tilsynelatende over på et blunk. Og så mye som vi egentlig skulle fått unnagjort, oppgavene står nærmest i kø! Båten skal selvfølgelig på vannet, og så er det muligens samme problemet med påhenger n som med gressklipperen? Det kan da lett bli slik at man føler seg ikke så lite sviktet av moderne hjelpemidler inneholdende tidens mest moderne elektronikk. Man blir for det første blir tvunget til å ta fram ljåen for å få bukt med gresset og dernest må ta årene fatt for å komme på de store fiskebanker. Nå har jo begge disse hederskronte redskapene vært gode hjelpemidler i uminnelige tider og viser at de fremdeles gjør nytten. Videre skal det jo heller ikke stikkes under stol at nettopp den siste beskrivelsen i form av trim sikkert gjør oss vel så godt. Det er bare det tidsrommet hvor man lar ergrelsen over det ulykksalige intrufne ta overhånd det sterkt negative kommer fram. Uansett trim, uvillige maskiner, en kort sommer og/eller andre gjenvordigheter; en god sommer til dere alle sammen. Sjekk vår hjemmeside Juni 2010 NTLSKATT 3

4 Intervjuet Skatteetatens grand old gentleman Kom mai du skjønne milde, gjør skogen atter grønn. Slik lød det før, men nå lyder det; Kom mai du skjønne ville, gjør plogen atter hvit. Akkurat slik lekte mine tidlige tanker, da jeg i otta en maimorgen forlot bjørnehiet i Bodø for å besøke Willy Ovesen. Bjørn A. Niska (tekst og foto) I lufta summet den hvitkledde mygg mens byen lå med vinterdyna trukket helt opp til nesetippen. Og vel så det. Selv om byen var nykledd og nyhvit,så jeg ikke svart på det. Lett til sinns av gjensynsglede satt jeg etter noen minutter i den smekre flykroppen som skulle dusjes eller de-ices og vaskes ren for det hvite som hadde landet på skrog og vinger. Nå etter 15 år som pensjonist var han vel fri til å ta i mot det jeg hadde å forære og gi. Sekken var iskald og fylt med markens grøde høstet nord i landet i Bærene jeg bar var frosne og av farge fantes både de oransje, de blå og de røde. Alle var de et resultat av felles håndarbeid ute i guds frie natur i selskap med mygg og andre insekter kledd i en annen farge på klesdrakten enn den jeg møtte i dag. Forhistorien. Forhistorien for dagens gjensyn skriver seg tilbake til første gangen han ble beskikket som skattedirektør. Eksdirektøren og den siste faglige direktør vi har hatt i denne etaten er som alle kan tenke seg den respekterte, folkelige, joviale og avholdte Willy Ovesen. Det skjedde 12 år før The best winter games ever fant sted i kongeriket. Han hadde nådd toppen og vunnet etatens viktigste posisjon. Ingen over og ingen ved siden. Ei heller siden. Nå hadde han høstet. 26 års erfaring i etaten før det skjedde. Selv var jeg knapt som en skårunge å regne. Jeg var nettopp ferdig med etatsskolens andre avdeling. Min etatserfaring nærmet seg samme varighet som planene til Stalin. Fra 1. mars i 1982 til 1995 var det han som frontet etaten. Det gjorde han med bravur. Vårt omdømme fikk et skikkelig oppsving. Willy Ovesen var ikke den som gikk av veien. Det være seg for journalister eller andre mediafolk. Helt uavhengig av om de var de gravende eller om de kom fra de som holdt seg på overflaten. Han var å se og høre på mange arenaer. Han behersket dem alle. Folket likte det de så og hørte. Skatteetaten var Willy Ovesen. Og Willy Ovesen var skatteetaten alias vår mann i det offentlige rom. Skatteetaten på tallet, spør du? Jo det var Willy Ovesen. Han etterlot seg et solid inntrykk uansett i hvilken setting og på hvilken arena han deltok. Profesjonell, faglig dyktig og talefør i klartekst i en språkdrakt som alle forstod. Det var ikke rart at han vant respekt og anerkjennelse. Vi var og er stolte av det han utrettet i sin tid som direktør. De dagene vi i dag gjerne omtaler som de gode, gamle dager. Når han i tillegg var utstyrt med humor, humør og et glimt i øyet nådde hans budskap frem. De gikk helt hjem og falt i god jord. Selv fikk jeg gleden av å møte ham mange ganger. Ofte kom han nordover til toppen av landet. Eller våre veier krysset hverandre på samlinger på sentralt hold sett med søringens øye. Med våre nordnorske øyne så det mer perifert ut. Tiden har fløyet og det ble jeg også i dag tidlig. Da jeg åpnet mine sjelsspeil øynet jeg Mjøsa. Vi ventet på landingstillatelse og køet oss inn til Gardermoen. Husker jeg rett, så har jeg ikke sett gentleman Ovesen siden vi lot oss underholde av Den fordømte nordlendingen i Oslo på slutten av det forrige århundre. På skinner til Skøyen. Jeg forflyttet meg raskt på skinnene helt til Skøyen. Der han har bodd i snart 30 år og trives med det. Det han ikke har satt like stor pris på er de to innbruddene han har vært utsatt for. Nå er leiligheten utstyrt med sikkerhetsutstyr slik at noe tredje besøk av ubudne gjester vil han forskånes for. Jeg derimot var en buden gjest og fikk umiddelbart positivt svar da jeg sendte ham en skriftlig forespørsel pr brev. Den godeste Ovesen er ikke på nett og eier faktisk ikke noen PC. Du finner ham heller ikke i telefonkatalogen. Hans nummer deles bare blant de utvalgte. Så jeg tastet hans hemmelige nummer for å avtale sted og tidspunkt. Nå tror jeg ikke Ovesen så for seg noen hjemmehosreportasje, selv om han foreslo at vi kunne møtes i hans romslige leilighet med god bakkekontakt. Den hadde han også i sin tid på Helsfyr selv om han fysisk var plassert i de øvre etasjer. Han var opp- 4 NTLSKATT Juni 2010

5 Intervjuet Når journalistene dukket opp på mitt kontor ble de ofte overrasket over at det ikke lå bunkevis med saksdokumenter på pulten min. (Willy Ovesen) tatt av sine medarbeidere, spesielt de som utførte basisoppgavene i etaten. Alle fylker besøkte ham med unntak av ett. Til Hedmark ble han ikke invitert som skattedirektør. Så hedemarkinger det er ennå tid til å invitere vår alles avgåtte og avholdte skattedirektør. I sin tid som fylkesskattesjef i Akershus håndhilste han på samtlige ansatte og snakket med dem alle. Jeg gad vite hvor mange det var som gjorde det etter ham. Ikke rart at han ble godt likt og respektert den karen. Besøket. Vårt møte var kl 11, og i skarp rute hørte jeg hans velkomsthilsen ikledd hans velkjente og klare stemme. Ikke gå opp, men kom ned. Jeg holder til i første etasje. Det var åpningsordene og deretter skulle vi passiere i bortimot 150 minutter med han som ordstyrer. Jeg snudde på hælen og øynet straks mannen jeg hadde sett opp til i mange år. Ikke bare fordi han er 15 centimeter høyere enn meg, men av helt andre årsaker. Jaggu, holder han seg godt var min umiddelbare tanke. Der stod han rank med en nærmest militær holdning med en hårmanke som i gamle dager og en vakker ansiktsfarge farget etter de mange og lange gåturene hans i marka. Håndtrykket var en gentleman verdig, fast og mandig. Glimtet i øyet og det sjarmerende smilet vitner om at han er tilfreds med tilværelsen og nyter det gode liv som pensjonist. Avkledd for sko og yttertøy og med penn og papir for hånden benket vi oss i stua etter at han hadde satt kaffen på. Vi wienerbrø- NTLSKATT 5

6 Intervjuet det oss med velsmakende kaffe til mens ordene fant veien fra ham til min A4-skriveblokk. Kronologien. Begynnelsen er kronologisk og starter selvsagt nordpå. Han ble født 1. juni 1924 i Sørreisa og hadde 6 søsken. I dag er det bare han og yngstemannen som lever. Hans far var fra Gravdal. Lofoten besøker han med jevne mellomrom. Går det bra møtes vi der allerede i neste måned når han atter gjensyner landsdelen han oppholdt seg i til jusstudiene begynte. Med en smule stolthet i stemmen avslører herremannen at han var den yngste som mønstret på skoleskipet Statsraad Lehmkull som 14 åring. Han minnes sin klatring i stormasta og balansering ut mot siden med 40 meter rett ned. Redsel kjente han ikke. Hans første hurtigrutetur var den til Bergen for å mønstre på skoleskipet. Andre reis var returen nordover. I voksen alder har han reist åtte ganger tur-retur Bergen Kirkenes. Han kjenner kysten og har en forkjærlighet for Hurtigruta, selv om han synes at det er blitt dyrt å la seg innlosjere ombord i kystens Dronning på en elleve dagers voyage. Han blir litt fjern i blikket når han memoerer turene. I øynene hans ser jeg blått og storhavet i maksvær. Drømmene og minnene om tidligere reiser begeister den reisevante herremann. Anekdoten. Han beretter om sine år i etaten og sine mange besøk nordpå. Spesielt husker han besøkene i Nordland og vest i Lofoten. I hans lune stue ser jeg gaver derfra av mine sambygdinger i Flakstad. Salige Hans Gjertsen alias Smeden i Sund og multikunstneren Johs Røde er behørig til stede. Begge kunstverkene er gaver fra takknemlige ansatte. Det være seg ligningssjefslaget eller andre. Jeg lar Ovesen få slippe til med følgende anekdote. Han sier: Jeg besøkte ligningskontoret i Moskenes og visste at den kvinnelige ligningssjefen hadde født ni barn. Hun hadde nesten ikke noe fravær fra kontoret selv med alle disse fødslene. Derfor spurte jeg henne hvordan det var mulig. Joda, du skjønner det at eldstebarnet er 22 og derfor fikk jeg god hjelp av mine egne barn til å hjelpe til med sine yngre Jeg har ikke besøkt verken direktorat eller andre etatskontor etter at jeg sluttet. Noen lyst til å bli syvende far i huset hadde jeg ikke. søsken. Mannen min er fisker og var mye borte. Å ja, men det må jo ha vært noe landligge med jevne mellomrom. Da smilte hun godt og sa seg enig i det skattedirektøren hadde konkludert med Vi skrur tiden 70 år tilbake og den unge glunten tok Middelsskoleeksamen på ett år i Borkenes. Deretter ble det reallinja på Harstad Gymnas. En vanskelig tid å være gymnasiast og ei heller enkelt for lærerne. I 1945 dro han til Oslo for å studere jus. Forberedende og 5 års studium ventet ham. Han gjorde som dagens studenter. Han jobbet ved siden av for å finansiere studiene. Den nyutdannede jurist fikk også opplevene å være arbeidsledig etter å ha avsluttet studiene. I 11 måneder varte denne perioden for jurist Ovesen. Den ble første og siste gang for hans del. Dommerfullmektig har han vært og. I 1955 begynte han i justisdepartementet. Hans plan var å bli advokat og tjene godt. Derfor var det viktig med relevant praksis. Slik ervervet han i Riksskattestyret i ulike avdelinger. Da staten overtok ligningskontorene fra var han allerede i etaten og arbeidet under skattedirektør Bugge som kontorsjef. Kontoret i Oslo var Willy Ovesen noe for seg selv og av den grunn ble det ikke overtatt før ytterligere tre år. Han minnes vel de fellesreglene de laget i den forbindelse. Fra ble han fylkesskattesjef i Akershus og fremhever sin periode som nestformann i fylkesskattestyret, samt sine år som formann i Riksskattestyret. Skatterett var ikke noe fag mens jeg studerte. Etter hvert som tiden gikk endret jeg mitt valg om å bli advokat. Jeg avanserte raskt og fikk stadig interessante faglige utfordringer. Derfor valgte jeg å forbli i etaten. Det har jeg ikke angret på en eneste gang. Da jeg ble beskikket som skattedirektør fra og med mars i 1982 var valget definitivt. Til etaten skulle jeg vie mitt yrkesliv. Og slik ble det i nesten førti år. Jeg søkte og fikk en ny seksårsåremålperiode som utløp i Apropos 1994 og lekene på Lillehammer. Du lot deg ikke friste av invitasjonen til å være tilstede? Nei, det skulle ha tatt seg ut at jeg som øverste leder hadde takket ja til da tidens smøretur, selv om det var skiløp det dreide seg om. Aldri var jeg i tvil om svaret. Det måtte selvsagt bli avslag. Ellers kan jeg godt fortelle om de to gangene jeg fikk problemer med å få utført arbeid i leiligheten. En gang var det elektriker her som forsvant brått da de fikk høre 6 NTLSKATT Juni 2010

7 Intervjuet at jeg ville ha kvittering. Neste håndverker som avsluttet sitt arbeid før det var fullført var rørleggeren. Joda, det hadde sine odiøse konsekvenser å være skattedirektør. Men historien om at jeg aldri fikk bygget meg noen hytte på grunn av mitt yrke er ikke sann. Sannheten er at familien har utallige hytter, så behovet for egen hytte har ikke vært til stede. Ditt forhold til mediene og de glefsende journalister? Mitt forhold til mediene og de tilsatte som arbeidet der var fortreffelig. Jeg var opptatt å selge, og våre tjenester og vinne gehør for vårt samfunnsnyttige arbeid, samt styrke vårt image og omdømme. Så disse menneskene behandlet jeg med respekt. De var viktige for oss og vi var av interesse for dem også. Jeg hadde i en årrekke holdt utallige foredrag, slik at jeg mener at den faglige ballasten var tilført. Derfor var jeg ganske trygg i mine møter med omverdenen. Dessuten likte jeg å fronte etaten og våre gjøremål. Jeg har derfor bare godt å si om denne yrkesgruppen. På mange måter var de en viktig medspiller og markedsfører for etaten. Tar jeg ikke alldeles feil hadde jeg nok mellom 50 og 100 reisedøgn i året. Og jeg tror sikkert at jeg holdt like mange foredrag i løpet av året. Når journalistene dukket opp på mitt kontor ble de ofte overrasket over at det ikke lå bunkevis med saksdokumenter på pulten min. Hemmeligheten er at jeg ikke lot en eneste sak overnatte på mitt kontor. Jeg tok straks stilling og ga raskt svar, tilsvar og kommentarer. Mine arbeidsdager fortsatte relativt ofte etter at jeg hadde kommet hjem. Det var ikke få saksdokumenter jeg bar over dørstokken hjemme. De ble ikke liggende på litdeparade, men behandlet samme ettermiddag, kveld eller natt. Men ferdig ble de alle til neste morgen. For meg var det en god egenskap å stille til ny arbeidsdag med blanke ark og uten at det lå noe ubehandlet og ventet. De tillitsvalgte. På spørsmål om hans forhold til de tillitsvalgte og fotfolket, svarer han: Mitt forhold til de tillitsvalgte var i hele min tid etaten svært godt. Der hersket gjensidig respekt. Jeg var imponert over det arbeidet de gjør og ikke minst den måten de utførte dette på. Arbeidsmiljøet var i fokus også i min tid. For meg var det viktig at de tilsatte trivdes. Det var vel så viktig som lønn. Fornøyde medarbeidere levererer som oftest det beste produkt. Vi hadde en god etatsskole som skolerte de tilsatte på en fremragende måte. Du må hilse de som ivaretar vervene som tillitsvalgte. Stein Thorvaldsen må du overbringe en personlig hilsen. Både han og Klaus og de som innehadde vervene tidligere minnes jeg i takknemlighet. Budsjettene var slik at vi ikke manglet rammevilkår. Vi kunne gjøre en god jobb og det er jeg stolt å kunne bekrefte at de tilsatte i etaten gjorde. Jeg har mye å takke dem for og tenker fortsatt på de jeg møtte. Med tiden kommer nye til, så det tynnes i rekkene av de som har fartstid fra min tid som skipper om bord i skatteskuten av Helsfyr. FSA husker jeg fra din tid. Ja, det er riktig. Jeg kan vel takke den for at jeg fikk oppfordringen fra Finansdepartementet til å fortsette som skattedirektør enda et år etter at andre periode var over i Det takket jeg ja til og derfor ble det for min del 13 år som skattedirektør og 71 år gammel. Hva skjedde deretter? Du har ikke vært mye å se eller høre etter at du gikk av. Hvorfor det om jeg tør spørre? Det er et bevisst valg jeg har gjort. Jeg har heller ikke besøkt verken direktorat eller andre etatskontor etter at jeg sluttet. Noen lyst til å bli noen syvende far i huset hadde jeg ikke. Min tjeneste var over og det hensyntar og hensyntok jeg. Dog følger jeg med i det som skjer i etaten i mediene og hva jeg synes om det som skjer i etaten er og forblir min hemmelighet. Ennå har jeg god kontakt med en del av de jeg arbeidet med i etaten. Din pensjonisttilværelse og din tidsbruk? Min tidligere ektefelle var dessverre plaget med sykdom. Mye av arbeidet i hjemmet var det jeg som foretok. Jeg var både husfar og husmor i mange år. Så fritidsproblemer hadde vi ikke. Vi likte begge å reise. Ofte besøkte vi Spania og i Norge var det i Vestfold vi oftest ferierte. Jeg ble enkemann i 2001 og tilværelsen ble annerledes deretter. Jeg er veldig glad i marka og i fjellet. Hvor mange turer, døgn og kilometer jeg har tilbrakt og vandret i den norske fjellheimen har jeg ikke tall på. Skiturene sluttet jeg med for to år siden, men jeg tar meg frem til fots. Hver eneste uke året rundt bruker jeg mange timer til denne form for mosjon. Det gleder meg og jeg holder meg i god form. Tenk at jeg kun har lagt på meg fem kilo på 60 år. Er det rart at jeg trives når jeg går? Det går aldri over og som filosoften så riktig sier: Der finnes ikke et problem du ikke kan gå i fra. Ellers finner jeg stor glede i sport og ser mye av det på skjermen. Pussig at jeg på Oslo vest holder med RBK, men det er nå klubben i mitt hjerte. Apropos hjerte. Jeg har vært velsignet med god helse og godt humør. Når jeg har vært så heldig, så har jeg mye å være takknemlig for. La meg derfor også få hilse etatens kvinner og menn og takke de jeg har møtt der. De har beriket mitt liv og gitt meg verdifulle minner som jeg setter stor pris på. Uten konkurranse. Det sa han den godeste og aller beste Willy, som hadde en god kamerat i den andre Willy. Politimesteren i Oslo samtidig med vår alles og tidenes skattedirektør. De andre opplever det nok som skihopperne etter Wirkola gjør. Der er bare en og deretter kommer de andre. Så er det også i vår etat. Nye tider og nye kluter, men ingen gjør ham rangen stridig. Det er min ærlige og ærbødige påstand ytret på egen regning og risiko. Vi takket hverandre for hyggelig samvær. Før våre veier atter skiltes orienterte den lokalkjente den ukjente om veien videre i retning Frognerparken. Vi ønsket på gjensyn Skjønt enige var vi om at det kan skje, om gode makter står oss bi i Lofoten, der han har familie og jeg har mitt hjem. Det blir en annen historie og helt off the record. Takk Willy Ovesen for at du slapp meg inn i ditt vakre hjem og delte av din tid og dine opplevelser høstet i vår felles kjære skatteetat. Her, som hos deg, er der ingen over og ingen ved siden. Enestående og uten konkurranse som vi begge er. Måtte dine dager stadig berike deg. Du har sådd lenge og vel. Nyt du bare tiden til å høste og pleie deg selv. Takk skal du ha og på gjensyn på gjengrodde stier der nord. Vi lover å ikke sette spor med våre nordnorske freske og livsbejaende ord. Juni 2010 NTLSKATT 7

8 Folkeregisterkonferanse Vellykket konferanse I begynnelsen av mars avholdt NTL Skatt en vellykket konferanse for medlemmer tilsatt på folkeregistrene og veiledning som arbeider med folkeregistersaker. Innpå 30 forventningsfulle medlemmer satte hverandre i stevne på København-båten. Det var stor interesse for konferansen, med flere medlemmer på venteliste. STEIN THORVALDSEN (tekst og foto) Boris Sjurmann, Ann Kristin Roheim, Jan Bertelsen. Eva Johansen skatt nordengasjert foreleser. Svein Grasmo fra skatt vest. Veldig positivt med så stor interesse for en slik konferanse sier leder av NTL Skatts folkeregisterutvalg Jan Bertelsen. Dette viser at medlemmene er opptatt av at NTL Skatt skal være en viktig aktør på fagområder, og at folkeregister er et viktig fagområde mener han. Folkeregisterutvalget i NTL Skatt, som i tillegg til Jan, består av Elin H. Arntzen og Anne W. Olaussen, hadde gjort en solid jobb med forberedelser til konferansen. Konferansen var en kombinasjon av organisasjonssaker, faglig påfyll, herunder prosessforbedringsprogram, konsekvenser ved feilkoding på innvandringsmeldinger, litt om D-nummer, utfordring for folkeregisteret i fremtiden. Likeledes nytt fra LOfavør, nytt fra vernetjenesten ved etatens hovedverneombud Elin Kristensen, samt informasjon fra NTL Skatts folkeregisterutvalg og styret i NTL Skatt. Dessuten hadde man fått tak i representanter og innledere fra Skattedirektoratet ved tjenesteeier Ann Kristin Roheim og programleder Boris Sjürmann. Svein Grasmo fra skatt vest orienterte om arbeidet med prosessforbedring (spesielt mht flyttemeldinger og innvandringsmeldinger). Svein er tjenesteutvikler folkeregister i Skatt vest og selvskreven medlem i prosessforbedringsprogrammet folkeregister der Skatt vest er pilot. Videre er han leder for utvalg som skal komme med forslag til nye og bedre skjema til bruk på folkeregistersiden. Likeledes hadde Eva Johansen fra skatt nord en orientering om viktigheten av kvaliteten på mottatte innvandringsmeldinger, og en sjekkliste for dette. Eva er ansatt i personregisteret og arbeider daglig med registrering av innvandringsmeldinger. Spesielt tok hun for seg konsekvensene av feilkoding, både økonomisk og ellers. Ann Kristin Roheim fra Skattedirektoratet orienterte om folkeregisterprosjekter og program. Hun redegjorde for Skattedirektoratets og tjenesteeiers hovedfokus for 2010, som er: Hevet datakvalitet Bolignummerdekning på 95 % Prosessforbedring i regionene Samarbeid med UDI Bedre informasjon på skatteetaten.no Skjemarevisjon Ny blankett for postadresse Hun kom også inn på utfordringer for 2010 og nye krav fra Finansdepartementet. Her nevnes: Generell heving av datakvaliteten i registeret Særlig arbeid med tilstrekkelig kontroll; fiktive og falske meldinger (ID-tyverier) Kompetanse innen jus, forebygging og kontroll Ensarting av praksis Økt kvalitet i tyngre saksbehandling Generell heving av kompetanse Når det gjelder Skattedirektoratets konkrete planer for 2010, nevnte hun: Program for modernisering av folkeregisteret Valg av ny distributør av folkeregisteropplysninger Kontrollnettverket Ansette virkemiddelkoordinator og styrke rettsavdelingen Deltakerne ga veldig positive tilbakemeldinger på konferansens innhold, og ikke minst muligheten til erfaringsutveksling på tvers av regionene på folkeregisterområdet. 8 NTLSKATT Juni 2010

9 Ntl skatt øst Godt besøkt årsmøte Over 190 medlemmer møtte opp når NTL Skatt øst avholdt sitt årsmøte i begynnelsen av mars. Så stor var deltakelsen at årsmøtet måtte flyttes fra Skattekvartalet til Samfunnssalen ved Oslo Kongressenter i Oslo. STEIN THORVALDSEN (tekst) LIV H SOLBERG (foto) Meget imponerende oppslutning sier Øivind Nullmeyer, som ble gjenvalgt som leder av foreningen. Avdelingen hadde også fått besøk av regiondirektør Ann Kjersti Kjeia Sletten og direktør for Skatteopplysningen i øst Marit Walle, som begge orientert om status for arbeidet i henholdsvis skatteregionen og Skatteopplysningen. Dette ble godt mottatt av forsamlingen, og flere spørsmål ble stilt fra salen til disse. Også NTL Skatts leder hadde en kort orientering om aktuelle saker som landsforeningen jobber med for tiden. Selve årsmøtet ble gjennomført på en god måte, og ledet an av nestleder frode Waglen. Av saker som ble behandlet, var både innkomne forslag og en solid og god årsberetning. På forespørsel fra styret, påpekte flere årsmøtedeltakere viktigheten av at NTL Skatt øst har en stor årsmøtesamling/møte i året. Hederstegn til 25- og 40-årsjubilanter ble også utdelt. Utfordringer og mestring. Dagen åpnet med konferanse og foredrag om stressmestring, i regi av SUNNE organisasjoner AS. Hovedfokus var hvordan man kan mestre stress på jobb, og hvordan man i den forbindelse kan forebygge og håndtere stress, og ta seg inn igjen etterpå. Hvor går grensen mellom individuelt ansvar og virksomhetens plikt til tilrettelegging? Foredragsholderne påpekte at det blir stadig vanskeligere å skille årsaker til stress hos «24-timers-mennesket», og at jobb ohm hjem i denne forbindelse må ses i sammenheng. De poengterte at stress er et individuelt 40-års-jubilanter: Torfinn Langfjord, Bjørg Enersen, Jostein Borthen, Vera Sundby og Øystein Holmen. Gjenvalgt nestleder Frode Waglen, med to av 25-års jubilantene, hhv Solfrid Buholt og Tone-Kristin Illevold. helseproblem, men er også et virksomhetsproblem. Psykososialt stress dominerer arbeidslivet nå, forårsaket av dårlig arbeidsklima, trakassering og mobbing, stor arbeidsmengde, og økte krav til prestasjoner og tempo. Ikke minst er stress et samfunnsproblem, der over 50 % av sykmeldinger, skyldes psykosomatiske lidelser. De påpekte også at sykenærvær (du er på jobb, men er delvis syk), koster like mye som sykefraværet, men er lite påaktet i samfunnsdebatten. De påpekte dessuten at all forskning på utbrenthet, tilsier at arbeidsmiljøet spiller størst rolle. Det er altså ikke bare et personlig ansvar å løse problemet for de som sliter med dette. Jobbengasjement. Foredragsholderne kom også inn på «driverne» for det store Chris Ottesen og Christan H. Rafn i og SUNNE Organisasjoner AS. jobbengasjementet. Man må oppleve tilstrekkelig grad av mening, kontroll, støtte og dialog på jobben. Her er bl.a. tydeliggjøring av hva som forventes av en i jobben, anerkjennelse for godt utført arbeid og kollegaer som bryr seg om en, viktige stikkord. På en såkalt «engasjementsindeks» i forbindelse med et spørreskjema rundt disse spørsmålene som medlemmene kunne svare på, var skåren god på bl.a. forventning, tilstrekkelig med hjelpemidler i jobben, og omsorg for hverandre. Men mindre god på anerkjennelse, og på bruk av ansattes talenter og kompetanse. Avslutningsvis ble det fokusert på forskjellige mestringsstrategier og teknikker, der både kosthold, mosjon og pauser i jobben er viktige momenter, samt avspenningsøvelser og tilstrekkelig søvn. Juni 2010 NTLSKATT 9

10 Dagskonferanser Stort engasjement I slutten av mai tok vi i NTL Skatt turen til Hamar og Lillehammer og tok pulsen på arbeidssituasjonen og arbeidshverdagen på skattekontorene, SITS, Skatteopplysningen og SSØ. STEIN THORVALDSEN (tekst og foto) Over hundre medlemmer møtte opp på konferansene, og mange tilbakemeldinger over tingenes tilstand ble fremført. NTL Skatt som organisasjon er helt avhengig av å ha god medlemsaktivitet, der ikke minst møter og konferanser ute hos medlemmene står sentralt. Skatteopplysningen på Hamar. På SOL i Hamar orienterte vår hovedtillitsvalgt Grethe Ugland om aktuelle saker som diskuteres på de sentrale hovedavtalemøtene i SOL, bl.a. om etablering av det sentrale boligverdiprosjektet og utfordringene i den forbindelse. Både tavlemøter og kontinuerlig forbedring i SOL ble diskutert. Møtet var også opptatt av samhandlingen og samarbeid mellom SOL og regionene, og at en her har et klart forbedringspotensial. Medlemmene var også opptatt av at det må gjøres noe med SOL-ansattes begrensede muligheter til avvikling av ferie/fritid, fleksitid/ avspasering. Der hensyn til i forhold til pålogging og avvikling av telefonkøer og vaktplaner spiller inn. Dette er spørsmål som Grethe og NTL Skatt har tatt opp med ledelsen i SOL. Øivind Nullmeyer, Linda Andal og plasstillitsvalgt Per Egil Nilsen fra skattekontoret på Hamar. Plasstillitsvalgt på SOL Hamar Roar Østby og hovedtillitsvalgt Grethe Ugland. SITS på Lillehammer. På konferansen på SITS/virksomhetstjenester/lønn og økonomi, var medlemmene og de frammøtte spesielt opptatt av hvordan vi kan forbedre kontakten og dialogen med SITS i Oslo, bl.a. med nærmere informasjon om hvordan beslutninger blir tatt og om hvilken betydning disse får og har på arbeidshverdagen for medlemmene på Lillehammer. Tariff sto også sentralt på dagsorden, ikke minst hvordan en kan fremme lønnskrav, og saksgangen i den forbindelse. Viktigheten av utviklingssamtaler med oppfølgingsplaner ble i den forbindelse sterkt påpekt av medlemmene. Dessuten ble det orientert om hva NTL Skatt jobber med som forening, med verving og medlemspleie/medlemsaktivitet som viktige aktiviteter. 10 NTLSKATT Juni 2010

11 Medlemmer ved skattekontoret på Lillehammer. Kontaktpersoner på SITS Lillehammer; Lilly Ann Olsen og Gro Simensen (tillitsvalgt). Skattekontorene. På skattekontorene på Hamar og Lillehammer hadde NTL Skatt øst ved leder Øivind Nullmeyer og ungdomskontakt Linda Andal invitert til konferanser. Aktuelle temaer på konferansene var status for OU-prosjektet i henholdsvis fastsetting og i kontroll- og rettsanvendelse, tariffsituasjonen og regional lønnspolitikk, samt verving og medlemspleie. For omtale av møtet på SSØ, se annet sted i bladet om Hva skjer i SSØ. Undertegnede og Astrid Lundanes fra NTL Skatt sentralt vil få takke våre tillitsvalgte og kontaktpersoner for godt tilrettelagte konferanser på disse arbeidsplassene, og takke medlemmene for godt oppmøte og aktiv møtedeltakelse. Juni 2010 NTLSKATT 11

12 Ny hovedkasserer i NTL Nye utfordringer for Bente Tidligere i våres ble som kjent vår nestleder, Bente Næss Holt, valgt til ny hovedkasserer i NTL, da daværende hovedkasserer Tone Rønoldtangen ble valgt til ny leder av LO Stat. I den anledning har vi stilt Bente noen spørsmål. Stein Thorvaldsen (tekst) Hvordan er det å ta over hovedkassererjobben i NTL? Det er både spennende og utfordrende å ta fatt på jobben som hovedkasserer. Det er så mye jeg må lære! Men det er jo moro, det! I navnet høres det kanskje ut som om rollen som hovedkasserer innebærer regnskapsføring og dess like, men jobben består faktisk hovedsaklig av helt andre ting. Det er også litt spesielt å begynne i vervet i et år hvor vi skal ha landsmøte på høsten, for da skjer det mye på forbundskontoret på våren. Er det mye å sette seg inn i? Ja, det er det. Internt på forbundskontoret er det jo som overalt ellers enhver arbeidsplass har sine rutiner og sin kultur som man må bli kjent med. Jeg kjente jo de aller fleste av dem som har sitt daglige arbeid på kontoret fra før, men nesten ingen av dem som jobber på regnskapsavdelingen og kontingentavdelingen. Det har vært en veldig positiv opplevelse å møte alle de dyktige menneskene som jobber på forbundskontoret! Det er så lett å tenke regnskap og økonomi når man tenker hovedkasserer og oppgaver. Men som sagt er jobben min veldig sammensatt og variert. Vervet innebærer at jeg også går inn i flere andre styrer og utvalg arbeidsområder og fora som er helt ukjente for meg. Jeg har blant annet ansvaret for jobben forbundskontoret gjør opp mot Sparebank1-gruppen og LO-favør, og jeg har for eksempel allerede vært på min første generalforsamling. Og så skal jeg holde kurs for nyvalgte kasserere på Sørmarka i juni. Selv om jeg har holdt mange kurs som tillitsvalgt i NTL Skatt, så har jeg aldri holdt kassererkurs. Jeg håper det også går bra! Du kommer inn i vervet, i en periode med mye forberedelser til NTLs landsmøte til høsten. Vil dette prege din arbeidshverdag? Dette har absolutt preget min hverdag siden jeg startet i jobben. Selv om landsmøtet ikke avholdes før første uka i november, bruker vi om våren veldig mye tid til forberedelser. Det er nå vi må sortere brikkene i puslespillet for at de skal passe inn når alt skal på plass. Ikke minst gjelder dette alt det praktiske fra en gjennomførbar kjøreplan og velfungerende teknikk til god informasjon og oversiktlige dokumenter, duppeditter og små detaljer. Veldig mange på forbundskontoret har i hele april og så langt i mai også jobbet intenst med alle forslagene vi har fått inn til de ulike sakene på landsmøtet. Alle forslag skal ha en innstilling til vedtak, og vi går nøye gjennom alle relevante dokumenter og utarbeider ganske mange forslag på eget initiativ også. Sjøl har jeg ansvaret for vedtektene og såkalte organisasjonssaker, så jeg har nok å henge fingrene i. Dagene går fort! Vil du savne Skatteetaten og gode kollegaer? Selvsagt vil jeg det! Jeg gjør det allerede! Jeg har jo vært ansatt i Skatteetaten i mer enn 30 år og har virkelig gledet meg over å få jobbe sammen med så flotte kolleger. Jeg har jobbet på flere av etatens kontorer, så jeg har blitt kjent med veldig mange i Skatteetaten. Kolleger jeg har satt stor pris på, og blitt ordentlig glad i. Det er jo også takket være Skatteetaten og etatskolen at jeg traff den flotte mannen jeg er gift med! Men den delen av etaten som virkelig har fått en stor plass i hjertet mitt, er NTL Skatt. Spesielt dere i styret i landsforeningen. Det blir ikke riktig for meg å kalle dere kolleger dere er mine venner. Svært nære og gode venner. Jeg har virkelig hatt noen helt fantastiske år sammen med dere, og selv om vi innimellom har hatt nok av utfordringer å bryne oss på, har vi også hatt utrolig mye moro sammen! Det har antakelig også vært helt nødvendig for at vi skulle holde ut med hverandre år etter år Og en ting er sikkert: det har i alle fall vært mye, mye mer latter enn tårer og tenners gnissel! Vi har delt både sorger og gleder gjennom et nært og godt vennskap, og jeg har sekken stappfull av gode minner! Jeg må jo også si at jeg satte stor pris på å bli invitert som gjest til NTL Skatts representantskapsmøte på sensommeren det gleder jeg meg veldig til! Foto: Rune Pedersen 12 NTLSKATT Juni 2010

13 NTL ssø Hva skjer i SSØ Når dette leses har vi fått et resultat av meglingen i hovedtariffoppgjøret i staten. GEIR KNUTSEN (tekst) STEIN THORVALDSEN (foto) Vi i NTL SSØ har denne våren både sendt inn krav til NTL til eventuelle sentrale justeringsforhandlinger, samt startet forberedelser til lokale forhandlinger, som det høyst sannsynlig vil bli til høsten. I den forbindelse har vi nylig avholdt en tillitsvalgtkonferanse i Oslo med våre plasstillitsvalgte og vararepresentanter, der vi sammen har gått igjennom en del forhold rundt tariffoppgjøret, ikke minst de lokale forhandlingene. Hvordan bør lønnskrav formes, hva kan man søke om, og hva er den tillitsvalgtes rolle i de lokale lønnsforhandlingene. Hvem forhandler i de lokale forhandlingene, og hvordan berører føringer fra sentralt hold og SSØ s lokale lønnspolitikk de lokale forhandlingene, er sentrale spørsmål som ble diskutert. Vi hadde besøk av både Ingrid Sølberg, Rune Pedersen og Erling Broen fra NTL Skatt sentralt. Vi tar sikte på å holde lønnsutvalg til høsten, i september, med alle plasstillitsvalgte for å forberede lokaleforhandlinger og gå igjennom alle krav vi får inn. På den måte sikrer vi at alle medlemmer og forhandlingsutvalget får viktig infomasjon å ta med seg. Konferanse på SSØ Hamar. I slutten av mai hadde vi en meget vellykket konferanse for medlemmene på SSØ Hamar. NTL SSØ organiserere over halvparten av de ansatte ved kontoret, og over 20 medlemmer hadde funnet veien til konferansen, som ble ledet av undertegnede og Ingrid Sølberg fra NTL Skatt sentralt. Vi orienterte om status for tariffoppgjøret, samt lokal lønns-og personalpolitikk i SSØ, og evaluering av kundevirksomheten. Forsamlingen var enige om at der er viktig at den enkelte får en årlig medarbeidersamtale med sin nærmeste leder, også sett i Interesserte medlemmer på konferansen på SSØ Hamar forhold til de lokale forhandlingene. Likeledes at det skjer en oppfølging av samtalen overfor den enkelte. Plasstillitsvalgt Jan Morten Torsmyr orienterte om litt om SSØ på Hamar. Det er god trivsel og et bra arbeidsmiljø ved kontoret. Han orienterte litt om saker man er opptatt av ved kontoret, og nevnte bl.a. kravet om fast tilsetting for de medarbeidere og medlemmer som jobber på avdelingen for elektronisk fakturabehandling. Dette vil vi følge opp. Vi vil fortsette å besøke flere SSØkontorer til høsten, bl.a. Sentralenheten i Oslo og SSØ Tromsø. Det er viktig for oss som forening å komme ut og møte dere medlemmer ved de forskjellige SSØkontorene, og høre hva dere spesielt er opptatt av, og vil at foreningen skal jobbe med. For ordens skyld består styret av følgende: Leder/HTV: Geir Knutsen, SSØ Kristiansand Kasserer: Aud Nordheim, SSØ Tromsø Sekretær: Kirsti Nessjøen, SSØ Stavanger Studieleder: Marianne Bråthen, SSØ Hamar Styremedlem/Verveansvarlig: Sanne Sagfjæra, SSØ Trondheim 1. Varamedlem: Torunn E. Sollie, SSØ Stavanger 2. Varamedlem: Jan Bjørn Mortensen, SSØ Sentralenhet. Alle medlemmer oppfordres til å ta kontakt med plasstillitsvalgt eller en av oss i styret hvis man lurer på noe eller har saker som bør sees nærmere på. Ta kontakt! Ønsker alle en riktig god sommer. Fra venstre, varaplasstillitsvalgt SSØ Hamar, Thomas Håkensen, tillitsvalgt Jan Morten Torsmyr, og Geir Knutsen. Juni 2010 NTLSKATT 13

14 Arbeidsmiljø Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeids Som kjent er IA-avtalen evaluert og revidert. Avtalen gjelder fra 1. mars 2010 til 31. desember En inkluderende arbeidslivsavtale handler ikke bare om sykefraværsoppfølging. Det skal også bidra til å inkludere alle gjennom å arbeide helhetlig i arbeidsmiljøspørsmål. ELIN KRISTENSEN (tekst) STEIN THORVALDSEN (foto) Det handler om tilrettelegging og ta hensyn til ulike behov gjennom livsfasen i arbeidslivet. For oppnå målene er den nye IA-avtalen forsterket gjennom nye virkemidler i forhold til å; Forebygge for å redusere sykefravær Styrke jobbnærværet og arbeidsmiljøet Hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet Gode resultater krever et sterkt ledelsesengasjement og samarbeid gjennom involvering av medarbeiderne, tillitsvalgte og vernetjeneste. Tillitsvalgte og vernetjenestens roller er forsterket gjennom den nye ia-avtalen. Arbeidsgiver har det øverste ansvaret for at avtalens intensjoner etterleves og tillitsvalgte kan være pådrivere i samarbeid med vernetjenesten og bidra til; At IA-arbeidet ikke blir en sak men en måte å være på. Økt felles innsats med positive holdninger overfor hverandre. Bistå i samtaler med leder dersom medarbeider ønsker det Illustrasjonsfoto: colourbox.com Bidra til å finne mulige tilretteleggingsog oppfølgingstiltak m.m. Fremme IA-arbeid og virkemidler på møter og konferanser. Invitere representanter fra ledelsen og NAV-arbeidslivssenter m. fl. Opplæring. Forutsetningene for godt IA-arbeid er å ha gode kunnskaper om hva avtalen innebærer. Det betyr at øverste leder, mellomledere, verneombud og tillitsvalgte må ha opplæring. I tillegg må øvrige medarbeidere få informasjon om hva avtalen innebærer for den enkelte. Det gjelder praktiseringen gjennom medvirkning og dialogen med nærmeste leder. Alle enhetene i Skatteetaten har egne aktivitetsmål og planer for IA-arbeidet. Sentralt ble det arrangert et «IA-seminar» 29. april. Sentrale tillitsvalgte fra organisasjonene, og sentrale- og regionale hovedverneombud var invitert og deltok. Kunnskapsdeling i etterkant av opplæringstiltak er et positivt bidrag i flere sammenhenger. Likeledes kan gode virkemidler med fordel videreformidles på tvers av enhetene. 14 NTLSKATT Juni 2010

15 skatteopplysningen liv Fem kjappe med Hennie på SOL i Bodø Hennie Beate Johansen er foreløpig den siste på Skatteopplysningen (SOL) i Bodø som har valgt å bli medlem av NTL Skatt. Hun er ei blid dame med snart 30 års erfaring i etaten. BJØRN A. NISKA (TEKST OG FOTO) Hennie startet her i Bodø på fylkesskattekontoret etter at hun forlot sitt kjære Lofoten og krysset vestfjorden. At hun dro sørover og oppholdt seg der i 12 år var ikke på grunn av klimaet. Noen klimaflyktning var hun slett ikke. Med sitt lyse sinn og gode humør lot hun seg ikke bringe ut av fatning av litt nordavind mot nordlendingens bleike vinterkinn. Likevel vendte hun om og dro tilbake hvorfra hun kom. Ringen er sluttet og hun avslutter sin etatskarriere i byen der hun begynte. I august i fjor kom hun fra Skatt øst der hun jobbet med oppgavekontroll. Tidligere har hun vært organisert i Parat, men valgte denne gangen vår forening. Se informasjon på Skattenett - lokale sider og eksempel på IA-arbeid i Midt-Norge. IA-arbeidet skal prioriteres i hele virksomheten og vi er viktige pådrivere i denne prosessen. Vi kan med fordel se hva andre gjør bra og tilpasse virkemidlene til lokale forhold. «Vi skal i fellesskap omsette ord og gode intensjoner til praktiske handlinger» Lykke til! Hvorfor det Hennie? Grunnen til at jeg valgte NTL Skatt er at jeg i den forrige foreningen savnet hurtig og aktuell informasjon - Hva synes du at foreningen fortjener ros for? Som jeg har nevnt tidligere, så er NTL flinke til å informere. Vår lokale tillitsvalgt er også flink til å ta opp ting med ledelsen som vi medlemmer er opptatt av. Hvilke forbedringsområder synes du foreningen bør fokusere på? Jeg har ikke noen gode ideer om hva de kunne ha gjort bedre eller bør forbedre. Jeg synes egentlig at de skal fortsette slik de gjør i dag. Hvordan trives du på Skatteopplysningen? Jeg trives veldig godt som veileder på Skatteopplysningen. Min arbeidsdag er allsidig. Jeg får derfor mange forskjellige spørsmål som gjelder merverdiavgift. Jeg er derfor nødt til å holde meg oppdatert på nye regler som kommer på det området. Jeg vil også gi mye av æren til mine gode kolleger for at jeg trives så godt på Skatteopplysningen. Noe du har lyst til å legge til helt på tampen? Nei, egentlig ikke. Jeg har ikke noe spesielt å sette fingeren på eller legge til. Ja, det sa hun. Hun som foreløpig er den siste medlemstilveksten vår på Skatteopplysningen i Bodø. Når hun ikke ville legge til noe mer, så unnlater jeg det også. Takk for dine svar og for at du valgte vår forening og sist, men ikke minst at du er fornøyd med det valget. Måtte det samme gjelde alle dine valg. Lykke til Hennie. Problemet for oss mennesker er ikke å velge, men å velge riktig. Juni 2010 NTLSKATT 15

16 Kontrollfaglig utvalg Skattlegging av pensjonsinntekt Regjeringen foreslår et sett med skatteendringer som skal innføres fra 2011, begrunnet i tilpasning til pensjonsreformen. Forslagene omfatter endring av skattebegrensningsregelen for pensjonister, økning i taket for minstefradraget for pensjonsinntekter, fjerning av særfradraget for alder og økning i trygdeavgiften. Lisa Granlund (tekst) Skattenettet (foto) Nettoeffekten av forslagene er et tap for de med pensjon på kroner eller mer, hvor tapet øker med økende inntekt. For de med pensjon over kroner kan tapet bli kraftig, opp mot vel 10 prosent skatteøkning. Kontrollfaglig utvalg og styret i NTL Skatt har behandlet forslaget og avgitt foreløpige kommentarer til NTL i saken. Vi mener at utgangspunktet for høringen blir helt feil. Forslagene om skatteendring skal støtte opp under den nye folketrygdmodellens arbeidslinje ved å redusere marginalskatten for pensjonister som fortsetter sin yrkesaktivitet etter uttak av alderspensjon. Skattereduksjonen for denne gruppen foreslås finansiert ved økning i trygdeavgiften for alle pensjonister som i dag betaler trygdeavgift etter lav sats. Arbeidsincentivet forsterkes dermed ved at pensjonister som avslutter sin yrkesdeltakelse gis en betydelig skatteskjerpelse. NTL Skatt mener at det viktigste er at pensjonistene ikke skattlegges mer enn i dag. Dette hensynet mener vi må komme foran hensynet til forenkling av reglene på dette området, hvis det skal koste pensjonistene mer med de nye reglene. Uttalelse fra NTL. Vi viser videre til forbundets uttalelse til LO i saken, som bl.a. kommenterer; «Forslaget om endringer i pensjonistbeskatningen reiser viktige og prinsipielle fordelingsspørsmål som etter NTLs syn ikke er løst på en akseptabel måte. Samfunnet har behov for å stimulere til arbeid, men samfunnet har også behov for å bekjempe fattigdom og vanskelige livsbetingelser for eldre og uføre. Dette kan løses ved at man går inn for skattetekniske grep som gir incentiver for arbeid, men avstår fra å velte omkostningene over på uføre og den gruppen arbeidstakere som ønsker, eller tvinges til, å avslutte sin yrkesaktivitet ved ordinær pensjonsalder. På denne bakgrunn kan NTL ikke akseptere en økning i trygdeavgiften. NTL går sterkt i mot forslaget om å finansiere skatteendringene ved å øke trygdeavgiften. Ikke alle har anledning til å stå i arbeid, enten de ikke orker å arbeide mer, eller fordi det ikke er noen arbeidsgivere som ønsker å ha dem i arbeid. Det er dessverre ikke slik at arbeidsmarkedet har åpne armer rettet mot alle eldre arbeidstakere. Den reelle muligheten for å stå i arbeid utover normal pensjonsalder, er markant større for grupper med høy utdannelse, høy inntekt, god helse og lite belastende arbeid. De samme parametrene gir også en betydelig redusert risiko for uførhet. Samlet sett innebærer forslaget om endringer i pensjonistbeskatningen et nytt skritt i retning av å favorisere og begunstige de mest privilegerte i vårt samfunn på bekostning av uføre- og alderspensjonister. Det er NTLs klare oppfatning at forslaget om lavere marginalskatt må finansieres på en annen måte enn ved omfordeling av byrdene innenfor gruppen av pensjonister. Enten må det foretas en helhetlig vurdering av alle skatteytere for å se om det er andre grupper, med betydelig høyere skatteevne, og ikke minst betydelig høyere inntektsevne, som det ut fra fordelingsmessige hensyn er mer nærliggende å belaste. Eller så er det et alternativ at man ser på behovet for økt arbeidskrafttilbud som så viktig at samfunnet finner en annen måte å finansiere arbeidsincentivet på, utenfor skattesystemet. De foreslåtte endringene er uakseptable fordi de vil ramme alderspensjonistene i offentlig sektor i større grad enn i privat sektor. Dette skyldes både ulikheter i de tradisjonelle yrkesmønstrene og ulikheter i pensjonsmodellene. For offentlig sektor vil samlet alderspensjon ligge på 2/3 av inntekten, pluss samordningsfordeler. Med en samordningsfordel på 1/4 G vil en pensjon på kroner tilsvare en sluttlønn på kroner. Dette er ikke et uvanlig høyt lønnsnivå. Det er derfor ikke rimelig å anse alle med en sluttlønn på og over dette nivået som så rike at det er fordelingsmessig helt greit å øke skattene. Forslaget om ny pensjonistbeskatning gir en gevinst for de som kan ha arbeide ut over full pensjon. Samtidig gir endringen et tap for mange av de som har arbeidsinntekt kombinert med delvis pensjonering. For de som har AFP i offentlig sektor er det ikke mulig å øke sitt arbeidstilbud uten ved å redusere AFP-prosenten. Her er det i all hovedsak slik at en taper mer på reformen om en har delvis enn om en har full AFP. Også for offentlige alderspensjonister er det vanskelig å øke arbeidstilbudet uten ved redusert pensjonsprosent. Det skyldes at en får 100 prosent avkortning om en fortsetter i samme virksomhet som en mottar pensjon fra, eller i andre virksomheter innenfor de offentlige pensjons ordningene. Forslaget er innrettet slik at det motvirker økt arbeidsinnsats for offentlige pensjonister, stikk i strid med den erklærte hensikten med forslaget. Dette vil ramme mange av NTLs medlemmer svært negativt» 16 NTLSKATT Juni 2010