MEDIEVITENSKAP SIDE 93 MEDIEVITENSKAP

Transkript

1 SIDE 93 EMNEEKSAMEN GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG Bruken av visuelle og audiovisuelle medier har økt betraktelig de siste tiårene. Gjennom studier av ulike medieprodukter gir medievitenskap innsikt i medienes uttrykksformer og i de sosiale og kulturelle prosesser de bidrar til å skape og opprettholde. Enten det dreier seg om kunst, reklame, informasjon eller underholdning, er medievitenskapens mål en kritisk forståelse av visuelle og audiovisuelle medier og deres egenart som kulturavhengige produkter. Medievitenskap er et tverrvitenskapelig fag som gir en bred og allmenn innføring i kulturelle, sosiale og kommunikative aspekter ved medienes virke i det moderne samfunn. Faget er basert på både humanistiske og samfunnsvitenskapelige tilnærmingsmåter, og fra mellomfagsnivå utvides det tverrfaglige aspektet til også å omfatte bidrag fra datateknikk/informasjonsvitenskap. Fagkombinasjoner og yrkesmuligheter Medievitenskap vil kunne inngå i en rekke fagkombinasjoner som kvalifiserer til yrker hvor mediekunnskap og -forståelse er etterspurt kompetanse: Ulike oppgaver innenfor kultursektoren, undervisningssektoren, offentlig og privat administrasjon, informasjonsformidling og journalistikk mv. Generelle opplysninger Dette fagtilbudet er et samarbeidsprosjekt mellom Det historisk-filosofiske fakultet, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse og Fakultetet for informasjonsteknologi, matematikk og elektronikk. Studiet administreres av Institutt for kunst- og medievitenskap. Eksamen På grunn av endringer i Universitetsloven vil det kunne bli innført nye evalueringsformer i enkelte emner. Dette vil det i så fall bli informert om ved semesterstart. EMNEOVERSIKT Kode Tittel Vekttall Undervisn. start Varighet Grunnfag: HF MV 101 Visuell kommunikasjon 10 Vår SV MV 105 Medienes publikum 5 Høst SV MV 106 Mediesosiologi 5 Høst Mellomfag: HF MV 200 Estetisk kommunikasjon 5 Vår HF MV 202 Hypertekst og multimedier 5 Vår HF MV 203 Fotografi, digitalisering og bildemanipulasjon 5 Høst HF MV 204 Virkelighetsrepresentasjon i 5 Høst audiovisuelle media SV MV 205 Digitale medier, sosial kommunikasjon 5 Vår

2 SIDE 94 Kode Tittel Vekttall Undervisn. start Varighet HF MV 207 Kommunikasjon, språk og 5 Høst kjønn HF MV 208 IKT (Informasjons- og 5 Høst kommunikasjonsteknologi) og kulturendring HF MV 209 Musikk i mediealderen 5 Vår HF MV 210 IKT, kommunikasjon og 5 Vår kunnskapsutvikling SV MV 211 Mediepedagogikk I 5 Vår SV MV 212 Mediepedagogikk II 5 Høst SV MV 213 Nyheter: Hvordan informasjon 5 Høst og vår produseres og konsu- meres HF MV X Aktuelle emner i medievitenskap 5 Varierer Hovedfag: HF MV 301 Vitenskapelig grunnlagsem- 5 Høst ne HF MV 302 Retorikk og analyse 5 Høst HF MV 303 Visuell kommunikasjon 10 Vår HF MV 390 Hovedfagsoppgave 20 Høst og vår 2 semester Fagdidaktikk: HF FILM 091 Film fagdidaktikk - med 2,5 Høst praksis HF FILM 095 Film fagdidaktikk - uten 2,5 Høst praksis Grunnfag Grunnfagsstudiet er sammensatt av emner både fra samfunnsvitenskapelige (SV) og historisk-filosofiske (HF) disipliner. HF MV 101 fra Institutt for kunst- og medievitenskap, SV MV 105 fra Psykologisk institutt og SV MV 106 fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap utgjør grunnfag i medievitenskap. Grunnfagspensum Pensumliste vil være tilgjengelig på TAPIR ved semesterstart. HF MV 101 Visuell kommunikasjon Vekttall: 10 Forelesninger og filmvisninger/seminar Undervisningsstart: Vår Anbefalte forkunnskaper: Forkunnskapskrav: Tillatte hjelpemidler: 8 timer skriftlig + filmvisning i forkant av eksamen Studietilbudet er under omorganisering med henblikk på utprøving av nye undervisningsog evalueringsformer i tråd med kvalitetsreformen. Ny studieplan vil foreligge i løpet av høstsemesteret 2002.

3 SIDE 95 Emnet inneholder to hoveddisipliner: 1) Bildeanalyse, teori og historie 2) Film og fjernsyn 1) Bildeanalyse, teori og historie Formålet med denne disiplinen er å gi studentene en grunnleggende innføring i bilder; analytisk, teoretisk og historisk. Med utgangspunkt i den humanistiske medieforskningens problemstillinger blir bildet her først og fremst vurdert som visuelt kommunikasjonsobjekt - enten det nå dreier seg om eldre eller nyere bildeuttrykk, masseproduserte trivialbilder eller unike kunstverk. Studenten skal tilegne seg oversikt over de ulike medienes bildebruk, få innføring i studiet av bilder som språk, få kunnskaper om bildet som påvirkningsobjekt og lære seg å analysere bildets tematikk og uttrykksform ut fra en forståelse av bilder som kulturavhengige produkt. 2) Film og fjernsyn Denne disiplinen omhandler de levende bildenes estetikk og historie. Det søkes å gi innsikt i de levende bildenes uttrykksformer gjennom analyse av medieprodukter som filmer, video og fjernsynsprogrammer. I denne forbindelse vil det bli gitt en introduksjon til sentrale teoretiske tilnærmingsmetoder til de levende bildene. I tillegg til forelesninger representerer filmvisningene et vesentlig innslag i undervisningen. Filmene som blir vist er å regne som pensum og visningene i tilknytning til forelesningene er obligatoriske. Evaluering Eksamen evalueres med bokstavkarakterer. SV MV 105 Medienes publikum Forelesninger Undervisningsstart: Høst Anbefalte forkunnskaper: Forkunnskapskrav: Tillatte hjelpemidler: 6 timer skriftlig prøve Emnet tar for seg ulike tradisjoner innenfor forskningen på publikum i medievitenskap. Eksempler er effektforskning, studier av mediebruk, publikumsforskning med utgangspunkt i Cultural Studies, resepsjonsforskning og etnografisk publikumsforskning. Søkelyset rettes mot publikums medieresepsjon og medienes påvirkning av individ og samfunn. Emnet tar utgangspunkt i kognitive og sosialpsykologiske teorier som belyser medienes publikum. Metodiske spørsmål i relasjon til studier av medienes publikum blir det også lagt vekt på i kurset. SV MV 106 Mediesosiologi Forelesninger og gruppeundervisning/øvinger Undervisningsstart: Høst Anbefalte forkunnskaper:

4 SIDE 96 SV MV 106 Mediesosiologi Forkunnskapskrav: Godkjent semesteroppgave Frister: Innlevering av semesteroppgave 1. november Tillatte hjelpemidler: 6 timer skriftlig prøve Emnet gir en innføring i studiet av medier og massekommunikasjon fra en sosiologisk innfallsvinkel, med særlig vekt på medienes organisering/struktur og samspillet mellom medier og samfunn. Presse og kringkasting er medier som står sentralt i denne sammenheng. En eller flere semesteroppgaver skal gi studenten erfaring i å bruke sentrale teorier, begrep og perspektiver på området. Det er mulig for inntil fire studenter å levere felles semesteroppgave. Semesteroppgaver vurderes og godkjennes bare i høstsemesteret. Mellomfag Mellomfag i medievitenskap består av grunnfag + 10 vekttall mellomfagstillegg. Grunnfag må være bestått før en melder seg opp til eksamen i mellomfagstillegget. Som mellomfagstillegg eksisterer pr. i dag følgende alternativer (to 5-vekttallsemner): HF MV 200: Estetisk kommunikasjon (5 vt), Institutt for kunst- og medievitenskap HF MV 202: Hypertekst og multimedier (5 vt), Institutt for kunst- og medievitenskap og Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap. Emnet er adgangsbegrenset.. HF MV 203: Fotografi, digitalisering og bildemanipulasjon (5 vt), Institutt for kunst- og medievitenskap og Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap. Emnet er adgangsbegrenset. HF MV 204: Virkelighetsrepresentasjon i audiovisuelle media (5 vt), Institutt for kunstog medievitenskap SV MV 205: Digitale medier, sosial kommunikasjon (5 vt), Institutt for tverrfaglige kulturstudier HF MV 207: Kommunikasjon, språk og kjønn (5 vt), Institutt for anvendt språkvitenskap, Institutt for kunst og medievitenskap og Institutt for tverrfaglige kulturstudier. Emnet er adgangsbegrenset. HF MV 208: IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi) og kulturendring (5 vt), Institutt for tverrfaglige kulturstudier HF MV 209: Musikk i mediealderen (5 vt), Musikkvitenskapelige institutt HF MV 210: IKT, kommunikasjon og kunnskapsutvikling (5 vt), Institutt for anvendt språkvitenskap. Emnet er adgangsbegrenset SV MV 211: Mediepedagogikk I (5 vt), Pedagogisk institutt. Emnet er adgangsbegrenset SV MV 212: Mediepedagogikk II (5 vt), Pedagogisk institutt. Emnet er adgangsbegrenset. SV MV 213: Nyheter: Hvordan informasjon produseres og konsumeres (5 vt), Institutt for sosiologi og statsvitenskap HF MV X: Aktuelle emner i medievitenskap (5 vt)

5 SIDE 97 Anbefaling Alle kombinasjoner av mellomfagsemner gir adgang til hovedfag, men for de som tar sikte på Visuell kommunikasjon på hovedfagsnivå anbefales enten HF MV 200 Estetisk kommunikasjon eller HF MV 204 Virkelighetsrepresentasjon i audiovisuelle medier inngår i mellomfagskombinasjonen. HF MV 200 Estetisk kommunikasjon Forelesninger Undervisningsstart: Vår Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav Forkunnskapskrav: Medievitenskap grunnfag eller tilsvarende godkjent utdanning Tillatte hjelpemidler: 8 timer skriftlig prøve Innledning Mellomfagsemnet Estetisk kommunikasjon bygger videre på emnet HF MV 101 Visuell kommunikasjon og er et av emnene som anbefales før hovedfag i Visuell kommunikasjon. Humanistisk medieforskning har det visuelle uttrykket som kommunikasjons- og opplevelsesobjekt som et sentralt interesseområde. Kunnskaper om hvilken bevissthetshistorisk funksjon bildene har hatt opp gjennom tidene, og hvilken rolle de visuelle mediene spiller som holdnings- og meningsbærende produkter, utgjør således et av formålene med dette studiet. Bildet og teksten, byggekunsten og musikken framstår som kulturbetingede og bevissthetshistoriske kommunikasjonsmedier som også utsier noe om det samfunnet og den kulturen de er produkt av. Som sansekonkreter og opplevelsesobjekter er medienes forskjellige estetiske uttrykk interessante som "språklige" kommunikasjonsformer som også stiller krav til betrakternes kompetanse som "lesere". Denne semiologisk orienterte fokuseringen på forholdet mellom bilde- og verbalspråklig kommunikasjon ligger også til grunn for de analytiske, teoretiske og historiske interessene i mellomfagsemnet Estetisk kommunikasjon. Formål Et viktig formål både for undervisning og valg av pensumslitteratur er å få utviklet studentens analytiske og kritiske ferdigheter. Fordypningen i eldre og nyere tekster og en vektlegging av en faglitteratur som også representerer en diskuterende holdning til et oppgitt tema, har som formål å oppøve studentens kritiske sans. Det er i sin tur en egenskap som er viktig for studenter som ønsker å gå videre med et humanistisk hovedfagsstudium i medievitenskap. Den historiske tilnærmingsmåten fra grunnfagsstudiet er ivaretatt også i dette mellomfagsemnet, men hovedvekten blir likevel lagt på forhold som angår estetiske kommunikasjonsformer i vårt eget århundre. Pensum og undervisning Pensum har et omfang som tilsvarer ca sider litteratur fordelt på hovedområdene analyse, teori og historie. Historiedelen av pensum består i hovedsak av kunst- og idéhistoriske tekster, mens teoridelen er konsentrert om tekster om estetiske, medievitenskapelige og bildeanalytiske problemområder. I tillegg til faglitteraturen omfatter pensum også noen film- og fjernsynsproduksjoner.

6 SIDE 98 Undervisningen på mellomfagsemnet HF MV 200 Estetisk kommunikasjon er basert på forelesninger, men visning av filmer/fjernsynsprogram forutsetter dessuten også aktiv deltakelse fra studentene. Opptakskrav Mellomfagsemnet kan tas av studenter som har avlagt grunnfagseksamen i medievitenskap fra NTNU eller tilsvarende godkjent utdanning. Vekttallsreduksjon Det er full vekttallsreduksjon (5 vekttall) mellom HF MV 200 Estetisk kommunikasjon på 5 vekttall og det gamle emnet HF MV 201 Estetisk kommunikasjon på 10 vekttall. HF MV 202 Hypertekst og multimedier Forelesninger og seminar Undervisningsstart: Vår Anbefalte forkunnskaper: Forkunnskapskrav: Tillatte hjelpemidler: Se forkunnskapskrav Grunnfag i filmvitenskap eller grunnfag i film/fjernsyn/video eller grunnfag i medievitenskap eller grunnfag i informatikk.basiskunnskaper i bruk av PC/Mac Godkjent essay Semesteroppgave publisert på World Wide Web Emnet omhandler interaktive audiovisuelle medier, eksemplifisert ved teknologiene CD- ROM og World Wide Web. En vesentlig forutsetning for utviklingen av disse mediene har vært ideen om en lenkbar og spatialt ikke-lineær tekst, kjent under samlebegrepet hypertekst. Formålet med emnet er å gi innsikt i interaktive digitale medier, med hyperteksten som en grunnleggende forklaringsmodell. Emnet skal gi en innføring i Web-publisering og de forskjellige multimedietyper, og det gis en generell innføring i hypertekstbegrepet, med utgangspunkt i medie- og kulturhistorie. Undervisning Undervisningen omfatter forelesninger, øvinger og et større prosjektarbeid med utgangspunkt i teorier omkring audiovisuelle digitale medier og hypertekst. Pensum Pensum er på ca sider. Pensumliste fås på Tapir eller på Institutt for kunst- og medievitenskap. Eksamenogevaluering Semesteroppgaven skal være et interaktivt multimedieprogram basert på hypertekst og publisert på WWW. I tilknytning til denne skal det leveres et essay og en analyseoppgave. Oppgaven evalueres med bokstavkarakter. HF MV 203 Fotografi, digitalisering og bildemanipulasjon Forelesninger samt obligatorisk seminar og øvelser i praktisk bildebehandling

7 HF MV 203 Undervisningsstart: Anbefalte forkunnskaper: Forkunnskapskrav: Tillatte hjelpemidler: SIDE 99 Fotografi, digitalisering og bildemanipulasjon Høst Se forkunnskapskrav Grunnfag medievitenskap eller informatikk Godkjent deltakelse i obligatorisk seminar i praktisk bildebehandling, godkjent praktisk øvelse og godkjent semesteroppgave 4 timers skriftlig eksamen HF MV 203 er et tverrfaglig emne som kombinerer perspektiver fra humaniora og teknologi. Dette emnet representerer en videreføring og en spesialisering i forhold til innføringer i bildeteori innenfor medievitenskap grunnfag. Faget vil i første rekke bestå i en fordypning i fotografiteori, nærmere bestemt de teorier som tar for seg fotografiet som kommunikasjonsmedium, sannhetsvitne og kunstuttrykk. Med utgangspunkt i dette vil man se på de konsekvenser for kommunikasjon, uttrykk og opplevelse som digital manipulasjon av fotografiet vil innebære. Undervisning I tillegg til forelesninger, vil det blir arrangert et praktisk bildebehandlingsseminar som skal gi studentene innsikt i de gjeldende digitalisering- og manipuleringsteknikker. Dette seminaret er obligatorisk, og skal munne ut i en enkel, utført praktisk oppgave. Pensum Pensum består av ca. 800 sider litteratur i fotografi/bildeteori og ca. 200 sider i bildebehandlingens teori og praksis. Eksamen omfatter: semesteroppgave skriftlig eksamen Semesteroppgaven skal bestå i en drøfting av en relevant teoretisk problemstilling i tilknytning til emnet, og skal være på ca 10. maskinskrevne sider, linjeavstand 1 1/2. Semesteroppgaven og skriftlig eksamen evalueres samlet med bokstavkarakter. HF MV 204 Virkelighetsrepresentasjon i audiovisuelle medier Forelesninger og filmvisninger/seminar Undervisningsstart: Høst Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav Forkunnskapskrav: Grunnfag medievitenskap eller grunnfag filmvitenskap eller grunnfag film, fjernsyn, video Tillatte hjelpemidler: 6 timers skriftlig prøve Emnet gir en innføring i virkelighetsrepresentasjon i film og fjernsyn med særlig vekt på tradisjoner og teori knyttet til dokumentarfilm. Nyhets- og aktualitetsprogrammer i fjernsyn vil også bli behandlet.

8 SIDE 100 Faglig sperre Det er faglig sperre mellom HF FILM 201 Filmvitenskap mellomfag og HF MV 204 Virkelighetsrepresentasjon i audiovisuelle medier. SV MV 205 Digitale medier, sosial kommunikasjon Forelesninger og seminar Undervisningsstart: Vår Anbefalte forkunnskaper: Forkunnskapskrav: Godkjent semesteroppgave og obligatoriske øvinger Tillatte hjelpemidler: 6 timers skriftlig eksamen Emnet tilbys våren 2003 under forutsetning av nødvendige undervisningsressurser. Emnet drøfter utviklingen innenfor nyere kommunikasjonsteknologi med utgangspunkt i samfunnsvitenskapelige teorier om kommunikasjon og om teknologisk endring. Formålet er å reflektere over den sosiale og kulturelle betydning av utviklingen av digitale, interaktive skjermmedier, framfor alt Internett og andre PC-baserte multimedier, og hvordan dette utfordrer den samfunnsvitenskapelige forståelsen av kommunikasjon og mellommenneskelige relasjoner. Fagets fokus er med andre ord på samspillet mellom kommunikasjonsteknologi og andre sosiokulturelle forhold. Det behandler den digitale kommunikasjonsteknologiens sosiale og kulturelle dynamikk, men også teknologiens rolle i sosiale endringsprosesser og betydningen av forhold som marked, politikk, makt og kjønn. Undervisning Undervisningen gis i form av forelesninger og seminar. Pensum Pensum består av totalt ca sider. Pensumliste fås ved henvendelse til Institutt for kunst- og medievitenskap, Institutt for tverrfaglige kulturstudier og på Tapir. Semesteroppgave I tilknytning til seminaret i faget skal det skrives en semesteroppgave. Rammene for denne oppgaven blir gitt ved semesterstart. Øvinger Som støtte for innlæringen av stoffet, er det et opplegg med obligatoriske øvinger knyttet til faget. Antallet øvinger som må godkjennes for å kunne gå opp til eksamen, blir oppgitt ved kursets begynnelse. Eksamen Faget evalueres med skriftlig eksamen (6 timer). For å få gå opp til eksamen i faget kreves at semesteroppgaven er godkjent. HF MV 207 Kommunikasjon, språk og kjønn Forelesninger/seminar

9 SIDE 101 HF MV 207 Undervisningsstart: Forkunnskapskrav: Tillatte hjelpemidler: Kommunikasjon, språk og kjønn Høst Grunnfag medievitenskap eller grunnfag anvendt språkvitenskap 6 timers skriftlig eksamen Dette studieemnet tar utgangspunkt i at mening skapes gjennom samtaler og annet snakk, ansikt-til-ansikt og i ulike medier. Målet med emnet er å gi et innblikk i hvordan perspektiver fra språkforskning og kjønnsforskning kan brukes i medievitenskap, og å gi en innføring i analytiske verktøy og kategorier som kan brukes i slikt arbeid. Teoretisk og metodisk er emnet forankret i diskursteori og sosial konstruksjonisme. Emnet gir kunnskap om hva slags betydninger språk har for danning av identitet, relasjoner og mening, og innføring i metoder for å analysere språklig kommunikasjon. Dessuten gir det kunnskap om ulike måter å forstå kjønn og etnisitet på. Hvordan skapes slike kategorier gjennom kommunikasjon og hvordan bidrar de selv til å forme kommunikasjon? Emnet tar utgangspunkt i den hverdagslige samtalen som grunnformen for menneskelig kommunikasjon, og undersøker hvordan den tas i bruk og tilpasses til medier som fjernsyn og Internett. Vi ser på hvordan ulike samtaleformer skaper intimitet og fortrolighet, konflikt og kontroll - og på hvordan slike mønstre tas opp og tilpasses så vel nettbasert kommunikasjon som ulike fjernsynssjangre; talkshow og såpeopera eller nyhets- og debattprogram. Undervisningen i emnet er lagt opp som forelesninger, men studentene vil få trening i å arbeide selvstendig med analyse og problemløsing. HF MV 207 er et tverrfaglig emne, som blir organisert i samarbeid mellom Institutt for anvendt språkvitenskap, Institutt for kunst- og medievitenskap og Senter for Kvinneforskning. Studenter som ikke har tatt forprøver i språkvitenskap, må ha forkunnskaper minst tilsvarende Kap. 1, 2, 3 og 8 i Endresen et al: Innføring i lingvistikk (Oslo: Universitetsforlaget 1996). Det er full vekttallsreduksjon mellom emnene HF MV 207 og HF AVS 210. HF MV 208 IKT (Informasjons-og kommunikasjonsteknologi) og kulturendring Forelesninger og seminar Undervisningsstart: Høst Anbefalte forkunnskaper: Forkunnskapskrav: Tillatte hjelpemidler: Individuell semesteroppgave og skriftlig eksamen Hvordan kommuniserer mennesker med datamaskiner og med hverandre via datamaskiner? Hva betyr nye kommunikasjonsformer for identitetskonstruksjon og sosiale relasjoner? Hvordan kontrasteres skjermbilder og virkelighet, eller direkte menneskelige relasjoner og de som utvikles via skjerm?

10 SIDE 102 Målsettingen er å gi studentene en teoretisk forståelse av sammenhengen mellom teknologisk endring og kulturelle og samfunnsmessige endringer med kjønn som et viktig element i dette samspillet. Emnet tar utgangspunkt i en humanistisk og samfunnsvitenskapelig forståelse av teknologi og teknologisk utvikling. Teknologien studeres i et brukerperspektiv. Tema er teknologisk endring med vekt på informasjonsteknologi og internett, og studentene skal lære å analysere samfunnsmessige og kulturelle endringsprosesser i relasjon til IKT. Emnet inngår i Program for medier, kommunikasjons- og informasjonsteknologi. Det kan benyttes som del av mellomfagseksamen i medievitenskap og anvendt språkvitenskap; som frie vekttall innenfor cand.mag.-graden; og etter søknad som hovedfagsemne i sosialantropologi. Undervisning kun i høstsemesteret. HF MV 209 Musikk i mediealderen Forelesninger Undervisningsstart: Vår Anbefalte forkunnskaper: Forkunnskapskrav: Tillatte hjelpemidler: 4 timer skriftlig prøve Med utgangspunkt i det siste hundreårets medieformidlete musikkformer gis ei innføring i disse formenes historiske forankring i tidligere musikkperioder. Det legges særlig vekt på framveksten og utviklingen av periodens dominerende musikkformer, så som filmmusikk, jazz-, populær- og kunstmusikk. Det er full vekttallsreduksjon mellom HF MV 209 og HF MUS 024. HF MV 210 IKT, kommunikasjon og kunnskapsutvikling Undervisning Forelesninger, øvingsforelesninger og øvinger Undervisningsstart: Vår Anbefalte forkunnskaper: Forkunnskapskrav: Godkjente øvinger/prosjektoppgaver Tillatte hjelpemidler: - 2 ukers hjemmeeksamen Emnet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), kommunikasjon og kunnskapsutvikling er utviklet for studenter og andre som har behov for å sette seg inn i datateknologiens potensiale for utvikling og utveksling av informasjon og kunnskap. Emnet presenterer et humanistisk og pragmatisk syn på datateknologi og denne teknologiens rolle i kommunikasjonen, og fokuserer på meningsskaping i språk og teknologi. Det setter deltakerne i stand til å bruke og evaluere funksjonene i elektronisk kommunikasjonsteknologi og vurdere hvilken rolle de kan ha i eget arbeid med utvikling av kunnskap og utveksling av informasjon. Studiet består av en teoridel og en praktisk del. Den teoretiske delen bygger på forelesninger og et supplerende pensum. Forelesningene og det teoretiske pensumet på rundt 900 sider, drøfter ulike syn på de rollene elektronisk kommunikasjonsteknologi spiller i

11 SIDE 103 mediering av informasjon. Den praktiske delen er øvinger i bruk av teknologien og en innføring i hvordan hypermedier og elektroniske kommunikasjonskanaler kan utvikles og brukes til å bygge nettverk av informasjon og kommunikasjonsmiljø og løse oppgaver i det daglige arbeidet. Den praktiske delen av studiet er et samarbeid med HF-fakultetets EDB-tjeneste som gir gratis kurs til registrerte studenter i grunnleggende bruk av IKT. De som ikke behersker dette på forhånd, må sette av tid til å delta på noen av disse kursene. De praktiske øvingene utover dette blir organisert av deltakerne sjøl og kan legges til Multimedielaboratoriet ved Institutt for anvendt språkvitenskap og PC- laboratoriet ved HF-fakultetet. Studiet inkluderer en obligatorisk semesteroppgave i elektronisk form for publisering i HTMLformat. Deltakerne må i utgangspunktet beherske elektronisk filbehandling og kunne bruke Windowsbasert programvare. De må ha daglig tilgang til elektroniske nett-tjenester. NB! Kombinasjon av HF MV 210 og HF AVS 206 gir en vekttallsreduksjon på 2.5 vekttall. Det er full vekttallsreduksjon mellom HF MV 210 og HF AVS 220. SV MV 211 Mediepedagogikk I (Media Education) Undervisning Forelesninger 2,5 timer pr. uke og medieanalyser 0,5 timer pr. uke Undervisningsstart: Forkunnskapskrav: Tillatte hjelpemidler: Vår Grunnfag medievitenskap eller annen relevant utdanning tilsvarende minst 20vt. Eller: SVPED 107/SV PED 108 eller SVPED 101, lærer/ førskolelærerutdanning eller 1-årig pedagogisk utdanning fra høgskole/universitet eller tilsvarende. Godkjent deltagelse i obligatoriske medieanalyser 6 timers skriftlig eksamen Mediepedagogikk I gir en innføring i medienes funksjon i samfunnet og barn og unges plass i krysningspunktet mellom mediekultur, skolekultur og barn og ungdomskultur. Dessuten presenterer emnet didaktiske problemstillinger knyttet til medieundervisningen i skolen. Medienes utbredelse anvendelse, uttrykksformer, innhold og virkninger blir analysert med basis i grunnleggende samfunnsvitenskapelige og humanvitenskapelige teorier. Målet med faget er gjøre studentene i stand til kritisk å vurdere medielandskapet. SVMV211 Mediepedagogikk I er identisk med SVPED228 Mediepedagogikk I. SV MV 212 Mediepedagogikk II (Media Education II) Undervisning Forelesninger, seminarer og prosjektarbeid Undervisningsstart: Høst (fra 2002) Forkunnskapskrav: Mediepedagogikk I eller tilsvarende forkunnskapskrav som for Mediepedagogikk I Godkjent deltagelse i obligatorisk seminarer og prosjektarbeid medianalyse Tillatte hjelpemidler: 6 timers skriftlig eksamen

12 SIDE 104 Mediepedagogikk II bygger videre på Mediepedagogikk I, men faget kan også taes uavhengig av Mediepedagogikk I. Emnet gir en dypere innsikt i den generelle mediepedagogikken, historisk, teoretisk og metodisk. Målet er også å utvikle studentenes evner til å vurdere mediepedagogiske problemstillinger, spesielt i forhold til medieundervisningen på skolen. Undervisningen i emnet er lagt opp som forelesninger, men studentene må i tillegg delta aktivt i seminarer og prosjektarbeid med analyse og problemløsning. SVMV212 Mediepedagogikk II er identisk med SVPED229 Mediepedagogikk II. SV MV 213 Nyheter: Hvordan informasjon produseres og konsumeres (News: How information is produced and consumed) Forelesninger og personlig veiledning Undervisningsstart: Høst og vår Forkunnskapskrav: Medievitenskap grunnfag eller sosiologi grunnfag eller statsvitenskap grunnfag Godkjent semesteroppgave 6 timers skriftlig prøve Nyheter, som formidles gjennom forskjellige medier (radio, TV, aviser, internett, etc.) er en hovedkilde for informasjon i moderne samfunn. Media blir dermed en sentral politisk aktør. I dette emnet vil det bli gitt en oversikt over hvordan teorier innen massekommunikasjon har behandlet medias og nyheters normative status. En diskusjon av hva nyheter bør være og hvilke funksjoner nyheter bør ha, samsvarer imidlertid ikke alltid med hva nyheter faktisk er og hvordan de benyttes. Hoveddelen av undervisningen i emnet vil derfor konsentreres om hvordan nyheter produseres og oppfattes av publikum. Sentrale fenomen som vil bli drøftet, er nyhetsmarkedet, PR, informasjonsrådgivning og informasjonskampanjer og virkningen av nyheter på offentlig opinion og den politiske prosess så vel som økonomiske konsekvenser av nyheter. I semesteroppgavene legges det opp til at studentene gjennomfører korte (5-10 s.) beskrivende studier av hvordan nyheter dekkes i forskjellige medier. Eksempler på oppgavetyper: Hva er forskjellene i nyhetsdekning på TV og internett? Er internett mer aktiviserende enn TV? Studentene kan for eksempel gjennomfører mindre undersøkelser av avisenes internett-utgaver og sammenligne disse med den trykte utgaven. En annen oppgavetype vil være å studere hvordan en bestemt nyhet utvikles over tid på internett og i aviser eller radio og TV. Mange andre oppgavetyper vil være aktuelle. Studentene kan også selv foreslå tema for oppgaver. Veiledningen vil legge vekt på å trene studentene i de aktuelle formene for analyse og empiriske undersøkelser. HF MV X Aktuelle emner i medievitenskap Avhenger av ressurser det aktuelle semesteret Undervisningsstart: Høst eller vår Anbefalte forkunnskaper: Forkunnskapskrav: Kan variere Kan variere Tillatte hjelpemidler: Ikke bestemt 6 timers skriftlig prøve eller semesteroppgave med tillegg av muntlig prøve

13 Emnet tar for seg et sentralt medievitenskapelig område. Innleveringsfrist for semesteroppgaven er 15. mai eller 1. desember. SIDE 105 HOVEDFAG VISUELL KOMMUNIKASJON Hovedfaget i medievitenskap er et fire semesters studium (40 vekttall) som består av en prøvedel på 20 vekttall, inklusive tre emneeksamener, og en hovedfagsoppgave på 20 vekttall, inklusive prøveforelesning og muntlig eksaminasjon. Opptak til hovedfag i medievitenskap krever minimum 70 vekttall, inklusive examen philosophicum og mellomfag i medievitenskap ved NTNU, UiB, UiO eller tilsvarende godkjent utdanning fra andre universitet. Alle opptatte hovedfagsstudenter må inngå hovedfagsavtale, eller veiledningskontrakt, i løpet av første studiesemester. Mål og innhold Hovedfagsstudiet i Medievitenskap (Visuell kommunikasjon) har som mål å gi studenten dypere innsikt i og å utvikle evner til å vurdere den visuelle mediekulturens uttrykksformer historisk, teoretisk og analytisk. Hovedfaget i medievitenskap er en humanistisk disiplin som legger hovedvekten på medievitenskapelige forståelsesformer og metoder som gir analytiske perspektiver på de moderne medienes estetiske, kulturelle, historiske og kommunikative funksjoner. Sentralt her er sammenhenger og brytninger mellom den institusjonaliserte kunstens og den såkalte massekulturens kommunikasjonsformer og uttrykk. Hovedfagsstudiet i Medievitenskap (Visuell kommunikasjon) er konsentrert om to hoveddeler: delemnene og hovedfagsoppgaven. Hovedfaget er et heltidsstudium som gjennom en tiltakende spesialisering stiller store krav til studentens kritiske evner og selvstendige holdning til et bredt spekter av teorier og analytiske tilnærmingsmåter. Undervisning Undervisningen på hovedfaget består av forelesninger og seminarer som forutsetter aktiv studentdeltakelse. Instituttet avgjør hvilke emner det blir gitt undervisning i for hvert semester. Foruten et obligatorisk seminarinnlegg (se nedenfor HF MV 303) skal studenten skrive et essay som skal godkjennes av faglærer (se nedenfor om HF MV 301). Studenten skal også levere en kort prosjektbeskrivelse av hovedfagsoppgaven som skal godkjennes av faglærerne ved Medievitenskap. Denne prosjektbeskrivelsen bør normalt inneholde: arbeidstittel, en beskrivelse av prosjektets tema, en konkret problemstilling, beskrivelse av forskningsfeltet (ev. analyseobjektet), teoretisk tilknytning (forskningsinteresser), metodevalg og stipulert arbeidsplan. Under arbeidet med hovedfagsoppgaven utgjør veiledningen en vesentlig del av hovedfagets skoleringsprogram. Pensum Pensum til hovedfagsstudiet omfatter minst sider faglitteratur som legges opp i samråd med faglærerne. Av disse er ca 600 sider selvvalgte (se nedenfor om HF MV 303). Det skal ikke være overlapping i emnenes pensumslitteratur. Faglitteratur som anvendes i forbindelse med hovedfagsoppgaven kommer i tillegg. Hovedfagskarakteren Ved fastsetting av endelig karakter for hovedfaget teller hovedfagsoppgaven med justerende muntlig og forelesning 3/6, eksamen i delemnet HF MV 302: Retorikk og analyse 1/6 HF MV 303: Visuell kommunikasjon 2/6

14 SIDE 106 HF MV 301 Vitenskapelig grunnlagsemne Forelesninger + essay-veiledning Undervisningsstart: Høst Anbefalte forkunnskaper: HF MV 200 eller HF MV 204 Forkunnskapskrav: Mellomfag i medievitenskap Tillatte hjelpemidler: Essay Emnet er tverrfaglig og felles for alle hovedfagsstudenter ved instituttet. Dette er ment som et førstesemesterstudium ved hovedfaget og med undervisning i høstsemesteret. I løpet av studiet skal kandidaten få en grunnleggende innføring i moderne vitenskapsteori og en introduksjon til noen relevante kunstfilosofiske problemstillinger. Pensum består av tre grunnbøker i generell vitenskapsteori, humanistisk vitenskapsteori og estetikk (pensumslitteratur: ca 1000 sider). Ved semesterslutt skal kandidaten levere inn et essay med et omfang på (maks.) 15 maskinskrevne sider (linjeavstand 1,5). Det skriftlige arbeidet kan enten ta opp et vitenskapsteoretisk eller estetisk problemområde og vil bli evaluert med karakterene «bestått/ikke bestått». Innleveringsfrist for essayet er 15. november i høstsemesteret og 15. mai i vår semesteret. HF MV 302 Retorikk og analyse Forelesninger/seminar Undervisningsstart: Høst Anbefalte forkunnskaper: HF MV 200 eller HF MV 204 Forkunnskapskrav: Mellomfag i medievitenskap Tillatte hjelpemidler: 8 timer skriftlig Emnet går over ett semester. Studentene arbeider her med problemstillinger som knytter seg til retorikk og medieanalyse. Forelesningene og seminaret tar opp spørsmål som omhandler medienes retoriske strategier og analytiske problemer knyttet til studiet av visuelle kommunikasjonsmedier. Pensum består av litteratur om visuell kommunikasjonsteori og analyse i et retorisk perspektiv og har et omfang på ca sider. Eksamen er individuell og evalueres med bokstavkarakter. HF MV 303 Visuell kommunikasjon Vekttall: 10 Forelesninger/seminar Undervisningsstart: Vår Anbefalte forkunnskaper: HF MV 200 eller HF MV 204 Forkunnskapskrav: Mellomfag i medievitenskap Tillatte hjelpemidler: 7 dager hjemmeeksamen + muntlig

15 SIDE 107 Emnet er hovedfagets mest omfattende og skal forberede studenten på arbeidet med hovedfagsoppgaven. På seminaret skal studenten legge fram sitt hovedfagsoppgaveprosjekt i form av en beskrivelse av prosjektets tema, problemstilling, metode og teoretisk tilknytning. Dette framlegget er obligatorisk. Forelesningene vil i hovedsak konsentrere seg om de visuelle medienes formidlingsformer i et estetisk, kulturelt og historisk perspektiv. Hovedvekten er lagt på det 19. og 20. århundre. Pensum har et omfang på ca sider hvorav halvparten av litteraturen er fellespensum. De resterende 600 sidene velges av studenten selv i samråd med veileder for hovedfagsoppgaven. Eksamen er individuell og evalueres med bokstavkarakter. Kandidaten må både bestå hjemmeeksamen og muntlig. Disse to prøvene vektes likt ved utregning av den endelige karakteren. HF MV 390 Hovedfagsoppgave Vekttall: 20 Hovedfagsoppgaven er en vitenskapelig undersøkelse som skal vise studentens evne til å gjennomføre en selvstendig forskningsoppgave. Tema for hovedfagsoppgaven kan være en oppfølging av et problemområde hentet fra fordypningsemnet HF MV 303. Hovedfagsoppgavens problemstilling velges av studenten i samråd med instituttets faglærere/veileder. Denne må godkjennes av instituttet. Hovedfagsoppgaven skal dokumentere at studenten kan arbeide vitenskapelig med et større forskningsprosjekt. Hovedfagsstudenten har rett til hjelp med hovedfagsoppgaveskrivingen av veileder. Hovedfagsoppgaven forutsettes å tilsvare to semesters arbeid og legges fram ved instituttet innen 15. november i høstsemesteret eller innen 15. mai i vårsemesteret. Eksamenogevaluering For å kunne innlevere hovedfagsoppgaven i Medievitenskap (Visuell kommunikasjon) må studenten ha bestått samtlige tre eksamener til delemnene HF MV 301: Vitenskapelig grunnlagsemne, HF MV 302: Retorikk og analyse og HF MV 303: Visuell kommunikasjon. Avsluttende eksamen består av hovedfagsoppgaven og muntlig eksamen. Hovedfagsoppgaven evalueres med bokstavkarakter som kan justeres av avsluttende muntlig eksamen. Avsluttende muntlig eksamen består av to deler: En muntlig presentasjon av hovedfagsoppgaven på ca. 30 min. En muntlig eksaminasjon over hovedfagsoppgaven FAGDIDAKTIKK Det finnes to fagkoder for film fagdidaktikk: HF FILM 091 og HF FILM 095. HF FILM 091 er koden som skal brukes når emnet inngår i praktisk-pedagogisk utdanning, PPU. HF FILM 095 brukes av de som ønsker å ta emnet separat. I praksis vil forelesninger, pensum og eksamen være det samme. I HF FILM095 vil det imidlertid ikke inngå praksisperiode. HFFILM 091 Film fagdidaktikk - med praksis Emnet inngår i del 1 av den praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU). Se studieplan for PPU bak i studiehåndboka. HF FILM 095 Film fagdidaktikk uten praksis Vekttall: 2,5

16 SIDE 108 HF FILM 095 Undervisningsstart: Anbefalte forkunnskaper: Forkunnskapskrav: Tillatte hjelpemidler: Film fagdidaktikk uten praksis Forelesninger Høst Se forkunnskapskrav Eksamen i HF MV 101 Visuell kommunikasjon, grunnfag i Filmvitenskap eller grunnfag i Film/fjernsyn/ video, eller tilsvarende 4 timers skriftlig Fagdidaktikk kan tas som et selvstendig emne, men dette anbefales ikke for de som planlegger å la det inngå i en praktisk-pedagogisk utdanning (se kapittelet om Praktiskpedagogisk utdanning, PPU). Studiet er beregnet på studenter med grunnkompetanse i film hvor eksamen i HF MV 101 Visuell kommunikasjon representerer et absolutt minimum. Emnet ønsker å fremme en kritisk forståelse av de muligheter som levende bilder representerer i skolesammenheng og bygger videre på fagkomponenter i ulike undervisningstilbud med levende bilder som et hovedanliggende ved instituttet. Emnet tar opp hvordan fagdidaktiske mål og problemstillinger, nedfelt i fagplaner for skoleverket/lærerutdanningen, avspeiler en forståelse av mediets egenart på den ene siden og av generell pedagogisk teori på den andre. De levende bildenes muligheter til ny innsikt og forståelse blir sett i lys av mediets plass i skole og samfunn. Pensum består av fagplaner og annen litteratur som blir fastlagt av instituttet ved studiestart. Undervisningen er lag til høstsemesteret og gis i form av teoriseminar.