TVERRFAGLIGE EMNER I KULTURSTUDIER

Transkript

1 SIDE 226 EMNEEKSAMEN Undring Vi lever i en verden som stadig finner opp nye ting, nye ord, nye ideer. Dette skaper utfordringer for den som vil orientere seg i en samtid der alt tilsynelatende flyter, også fortida. Et stikkord for en slik kunnskapsreise er kultur, den blandingen av liv og mening som former oss og som vi vil bidra til å forme. Innenfor tverrfaglige emner i kulturstudier tilbyr vi ulike veier til forståelse av disse fenomenene. Kunnskap Vi er på vei inn i et samfunn der kunnskap spiller en stadig viktigere rolle på stadig flere samfunnsområder. Mange bruker betegnelsen kunnskapssamfunn på denne utviklingen som peker på at det skjer: økt kunnskapsinnhold i tradisjonelle tjenester og produkter økt tilbud av nye kunnskapsbaserte tjenester og produkter økt bruk av kunnskap som grunnlag for beslutninger på alle samfunnsområder, herunder kunnskap om hvordan kunnskapsområder kan integreres i forhold til komplekse oppgaver økt behov for ferdigheter i å organisere tverrfaglige prosesser som leder fram til gode beslutninger økt interesse for kunnskap som grunnlag for å reflektere over egen samtid og egen livssituasjon. I forhold til dette er det viktig å understreke at utdanning både handler om å forstå verden og en selv, og en mer instrumentell dyktiggjøring. Det er derfor viktig å kunne møte både en åpen nysgjerrighet og legitime behov for kvalifisering for arbeids- og samfunnsliv. Tverrfaglige emner innen kulturstudier har et slikt dobbelt siktemål. Vi tilbyr i dag emneeksamener innenfor to hovedområder: kvinne- og kjønnsstudier teknologi og vitenskapsstudier. Detfellesmåleteråstyrkeevnentilåforståoganalysere av sosiokulturelle endringsprosesser. Vi arbeider med å bygge ut dette tilbudet. TVERRFAGLIGE EMNER I KVINNE-/KJØNNSFORSKNING Inndeling av menneskene i to kjønn, kvinner og menn, har i alle samfunn hatt en sentral betydning for organisering av det sosiale livet, om enn på svært forskjellige måter. Likevel har det hittil i liten grad blitt erkjent og kommet til uttrykk som en sentral dimensjon innenfor de etablerte vitenskapelige disiplinene. Studieemner i kvinne-/kjønnsforskning har derfor til hensikt å etablere, problematisere og utdype et perspektiv som er lite tilstede i de aller fleste fag og disipliner. Studieemnene vil både gi annen og dermed bredere empirisk kunnskap samtidig som de presenterer et kritisk korrektiv til etablert fagforståelse.

2 SIDE 227 Studieemnene er bygd opp som tverrfaglige emner. Det er et karakteristisk trekk ved kvinne- og kjønnsforskning, både nasjonalt og internasjonalt, at den verken avgrenses tematisk, teoretisk/metodisk eller når det gjelder fagdisiplin. Tvert imot kjennetegnes den ved i stor grad å utvikle seg i mellomrommene mellom etablerte fag og retninger, ved å nytte kombinasjoner av ulike metoder og ved å hente teoritilfang fra mange disipliner. Feministisk vitenskapskritikk og -teori kan ses som en egen retning på tvers av faggrenser. Det gis undervisningstilbud innenfor førstesemesterstudiet og på mellom- og hovedfagsnivå. Studieemnene gir ingen selvstendig fageksamen (grunnfag, mellomfag, hovedfag), men vil kunne inngå som del av andre fageksamener eller som del av de frie vekttallene i en cand.mag.-grad. Nærmere redegjørelse finnes under beskrivelsen av de enkelte studieemnene. Senter for kvinne- og kjønnsforskning er en seksjon ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, Historisk-filosofisk fakultet. Senteret har som oppgave å initiere kvinne- /kjønnsforskning ved NTNU gjennom forskning, undervisning og nettverksbygging. EMNEOVERSIKT Kode Tittel Vekttall Undervisn. start Varighet SV EX FAC 003 Kjønnsperspektiv på vår tid 2.5 Vår/Høst HF ALIT 204 Litteratur, kjønn og identitet 5 Varierer HF MV 207 Kommunikasjon, språk og 5 Høst kjønn HF MV 208 IKT (Informasjons- og kommunikasjons- teknologi) og kulturendring 5 Høst HF ITK 301 Teorier om kjønn, innføring 2,5 Vår SV EXFAC 003 Kjønnsperspektiv på vår tid Vekttall: 2,5 Forelesning og kollokvier Undervisningsstart: Vår/Høst Anbefalte forkunnskaper: Forkunnskapskrav: Tillatte hjelpemidler: 3 timer skriftlig prøve Har vi fått et likestilt samfunn der kjønn ikke lenger oppleves som viktig? Eller fins det fortsatt ulike normer og idealer for kvinner og menn? Hvilke forestillinger har vi om hva som er mannlig og kvinnelig i vårt samfunn? Emnet tar utgangspunkt i at endringer i forholdet mellom kvinner og menn utgjør en av de største samfunnsmessige forandringene i senmoderne tid, og at denne endringsprosessen mellom kjønnene fortsatt foregår. Emnet vil vise hvordan endringer gjør seg gjeldende på ulike områder i dagens samfunn, som utdanning og arbeidsliv, teknologi, media, kjærlighet og seksualitet, og i offentlig politikk. Videre vil emnet vise at disse endringene 227

3 SIDE 228 kan være av forskjellig karakter og styrke i ulike deler av verden og i ulike regioner innen et land. Studiet vil bli lagt til rette med forelesninger og kollokvier, hvor studentene vil bli aktivisert gjennom diskusjon av dagsaktuelle spørsmål om forholdet mellom kjønnene. Emnet er et samarbeid mellom Geografisk institutt, Pedagogisk institutt, Institutt for sosiologi og statsvitenskap og Senter for kvinne- og kjønnsforskning. HF ALIT 204 Litteratur, kjønn og identitet Vekttall: 5 Forelesninger og gruppearbeid Undervisningsstart: Anbefalte forkunnskaper: Forkunnskapskrav: Tillatte hjelpemidler: Varierer Litterære emner på grunnfagsnivå i allmenn litteraturvitenskap, engelsk, fransk, nordisk eller tysk Godkjent hjemmeoppgave 6 timer skriftlig eksamen Modulen har et komparativt siktemål; å øke kjennskapen til kvinnelige forfatteres litteratur innenfor ulike nasjonallitteraturer. De skjønnlitterære verkene leses derfor i lys av nyere teorier om kjønn, litteratur og feminisme. Emnet er basert på et samarbeid mellom fagene allmenn litteraturvitenskap, engelsk, fransk, tysk og nordisk. Derfor er det skjønnlitterære pensumet hentet fra flere språkområder, mens teoripensum er særlig basert på nyere angloamerikansk og fransk teori. Studiet er beregnet for studenter på mellomfagsnivå og/eller hovedfagsnivå. Ved engelsk institutt tilbys emnet som særemne HF ENG 210. Ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap kan emnet tas som pensumvariant i tilknytning til HF NORD 246. Ved Germanistisk institutt tilbys det som emne på hovednivå med kode HF TYSK 307. For nærmere beskrivelse vises til studieplan for de respektive fag. Emnet kan innpasses på mellomfagsnivå og hovedfagsnivå. HFALIT 204 fellespensum foreligger på Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap. Pensum for de øvrige språkvariantene fås ved de ulike språkinstituttene. HF MV 207 Kommunikasjon, språk og kjønn Vekttall: 5 Forelesninger/seminar Undervisningsstart: Forkunnskapskrav: Tillatte hjelpemidler: Høst Grunnfag medievitenskap eller grunnfag anvendt språkvitenskap 6 timers skriftlig eksamen Dette studieemnet tar utgangspunkt i at mening skapes gjennom samtaler og annet snakk, ansikt-til-ansikt og i ulike medier. Målet med emnet er å gi et innblikk i hvordan perspektiver fra språkforskning og kjønnsforskning kan brukes i medievitenskap, og å gi en

4 SIDE 229 innføring i analytiske verktøy og kategorier som kan brukes i slikt arbeid. Teoretisk og metodisk er emnet forankret i diskursteori og sosial konstruksjonisme. Emnet gir kunnskap om hva slags betydninger språk har for danning av identitet, relasjoner og mening, og innføring i metoder for å analysere språklig kommunikasjon. Dessuten gir det kunnskap om ulike måter å forstå kjønn og etnisitet på. Hvordan skapes slike kategorier gjennom kommunikasjon og hvordan bidrar de selv til å forme kommunikasjon? Emnet tar utgangspunkt i den hverdagslige samtalen som grunnformen for menneskelig kommunikasjon, og undersøker hvordan den tas i bruk og tilpasses til medier som fjernsyn og Internett. Vi ser på hvordan ulike samtaleformer skaper intimitet og fortrolighet, konflikt og kontroll - og på hvordan slike mønstre tas opp og tilpasses så vel nettbasert kommunikasjon som ulike fjernsynssjangere; talkshow og såpeopera eller nyhets- og debattprogram. Undervisningen i emnet er lagt opp som forelesninger, men studentene vil få trening i å arbeide selvstendig med analyse og problemløsing. HF MV 207 er et tverrfaglig emne, som blir organisert i samarbeid mellom Institutt for anvendt språkvitenskap, Institutt for kunst- og medievitenskap og Senter for Kvinneforskning. Studenter som ikke har tatt forprøver i språkvitenskap, må ha forkunnskaper minst tilsvarende kap. 1, 2, 3 og 8 i Endresen et al: Innføring i lingvistikk (Oslo: Universitetsforlaget 1996). Det er full vekttallsreduksjon mellom emnene HF MV 207 og HF AVS 210. HF MV 208 IKT (Informasjons-og kommunikasjonsteknologi) og kulturendring Vekttall: 5 Forelesninger og seminar Undervisningsstart: Høst Anbefalte forkunnskaper: Forkunnskapskrav: Tillatte hjelpemidler: Individuell semesteroppgave og skriftlig Eksamen Hvordan kommuniserer mennesker med datamaskiner og med hverandre via datamaskiner? Hva betyr nye kommunikasjonsformer for identitetskonstruksjon og sosiale relasjoner? Hvordan kontrasteres skjermbilder og virkelighet, eller direkte menneskelige relasjoner og de som utvikles via skjerm? Målsettingen er å gi studentene en teoretisk forståelse av sammenhengen mellom teknologisk endring og kulturelle og samfunnsmessige endringer med kjønn som et viktig element i dette samspillet. Emnet tar utgangspunkt i en humanistisk og samfunnsvitenskapelig forståelse av teknologi og teknologisk utvikling. Teknologien studeres i et brukerperspektiv. Tema er teknologisk endring med vekt på informasjonsteknologi og internett, og studentene skal lære å analysere samfunnsmessige og kulturelle endringsprosesser i relasjon til IKT. 229

5 SIDE 230 Emnet inngår i Program for medier, kommunikasjons- og informasjonsteknologi. Det kan benyttes som del av mellomfagseksamen i medievitenskap og anvendt språkvitenskap; som frie vekttall innenfor cand.mag.-graden; og etter søknad som hovedfagsemne i sosialantropologi. Undervisning kun i høstsemesteret. HF ITK 301 Teorier om kjønn, innføring Vekttall: 2,5 1/2 semester Forelesning og seminar Undervisningsstart: Vår Anbefalte forkunnskaper20 vekttall i humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fag, eller tilsvarende Forkunnskapskrav: - Tillatte hjelpemidler: - Semesteroppgave Målsettingen er å gi studentene et teoretisk grunnlag for videre arbeid med kjønnsrelaterte tema. Emnet skal gi studentene innsikt i ulike forskningsperspektiver som bidrar til å forstå kjønn og kjønnsrelasjoner. I undervisningen presenteres hovedlinjene i norsk og internasjonal forskning om kjønn ut fra ulike teori- og fagtradisjoner innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Emnet speiler kvinne- og kjønnsforskningens tverrfaglige karakter og gir et innblikk i problemstillinger knyttet til tverrfaglig forskning. Det legges vekt på anvendelse av teori og identifikasjon av ulike teoretiske retninger gjennom bruk av eksempler og oppgavearbeid. Studenter som ønsker det kan ta Teorier om kjønn som del av mellomfagstillegg eller hovedfagsemne innenfor et annet fag (historie, geografi, sosialantropologi eller sosialt arbeid). For informasjon om fagspesifikke påbygninger, se studiehåndboka under de enkelte fagene. TVERRFAGLIGE EMNER INNENFOR TEKNOLOGI- OG VITENSKAPSSTUDIER Teknologi og vitenskap er viktige elementer i det moderne samfunnet. Teknologer frambringer nye produkter og metoder som skal forbedre produktivitet og levemåte. Vitenskapen produserer nye innsikter og nye former for ekspertise som brukes i beslutninger på alle samfunnsområder, men også i det moderne menneskets streben etter å forstå seg selv og sin plass i natur og kultur. I økende grad er imidlertid både teknologi og vitenskap avhengig av et tverrfaglig samspill for å kunne fungere. Det betyr at det trenges kunnskap om teknologi og vitenskap som kulturelle fenomener og om hvordan teknologi og vitenskap må integreres kulturelt for å få betydning. De tverrfaglige studieemnene innenfor teknologi- og vitenskapsstudier tar sikte på å formidle slike innsikter. EMNEOVERSIKT Kode Tittel Vekttall Undervisn. start Varighet HF ITK 001 Teknologihistorie grunnkurs 2.5 Høst SV MV 205 Digitale medier, sosial kommunikasjon 5 Vår HF ITK 002 Energi, utvikling og teknologisamarbeid 2,5 Høst

6 SIDE 231 HF ITK 001 Teknologihistorie grunnkurs Vekttall: 2,5 Forelesninger og seminar Undervisningsstart: Høst Anbefalte forkunnskaper: Forkunnskapskrav: Godkjent semesteroppgave og obligatoriske øvinger Tillatte hjelpemidler: 4 timers skriftlig eksamen Mål Raske og dyptgripende endringer er et særtrekk ved dagens samfunn. Hastigheten og omfanget av disse forandringene kan for mange virke både forvirrende og overveldende. Svært mange av endringene kan knyttes til den vitenskapelige og teknologiske utviklingen. Dette stiller oss overfor flere utfordringer. På den ene siden forventes det at vi som fagfolk og eksperter skal bidra ved å utvikle nye eller forbedre eksisterende teknologier. Samtidig stilles det krav om kritisk avstand, innsikt og vurdering av de samme vitenskaper og teknologier for å unngå uønskede konsekvenser eller katastrofer. Et annet viktig trekk ved samspillet mellom den teknologiske utviklingen og samfunnets forandringer er at ikke bare de funksjonelle, men også at de symbolske sidene ved teknologien får større betydning. Nye kommunikasjonsteknologier som for eksempel mobiltelefon og Internett gir oss ikke bare større tilgang til mer informasjon, underholdning og kontakt, de er også i seg selv høyst synlige symboler på at vi lever i et samfunn med stadig skiftende produksjons-, forbruks-, identitets- og samhandlingsformer. En måte å få større innsikt i de prosessene som preger dagens samfunn er å undersøke de utviklingstrekkene og endringene som har bidratt til å skape det samfunnet vi har i dag. Kursets målsetning er derfor å beskrive og analysere hvordan teknologi og samfunnet har utviklet seg i samspill over tid. Det blir lagt vekt på å forklare hvordan politiske, sosiale, økonomiske og kulturelle forhold har påvirket den teknologiske utviklingen, og hvordan utviklingen og integreringen av nye teknologier har stilt samfunnet overfor nye politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle utfordringer. Innhold Ulike problemstillinger vil bli belyst gjennom eksempler hentet fra norsk og internasjonal teknologihistorie Følgende tema vil bli behandlet: Innovasjon, design og produksjon. Marked, trender og forbruk. Teknologi og kjønn. Informasjons-, kommunikasjons- og transportteknologier. Vitenskap, teknologi og miljø. Teknologiske visjoner og framtidsbilder. Undervisningsform Forelesninger, video og semesteroppgave Kursmateriell Lærebøker Eksamensform Skriftlig 231

7 SIDE 232 SV MV 205 Digitale medier, sosial kommunikasjon Vekttall: 5 Forelesninger og seminar Undervisningsstart: Vår Anbefalte forkunnskaper: Forkunnskapskrav: Godkjent semesteroppgave og obligatoriske øvinger Tillatte hjelpemidler: 6 timers skriftlig eksamen Emnet tilbys våren 2003 under forutsetning av nødvendige undervisningsressurser. Emnet drøfter utviklingen innenfor nyere kommunikasjonsteknologi med utgangspunkt i samfunnsvitenskapelige teorier om kommunikasjon og om teknologisk endring. Formålet er å gi kunnskap om og bidra til refleksjon over den sosiale og kulturelle betydning av utviklingen av digitale, interaktive skjermmedier, framfor alt Internett og andre PCbaserte multimedier, og hvordan dette utfordrer den samfunnsvitenskapelige forståelsen av kommunikasjon og mellommenneskelige relasjoner. Fagets fokus er med andre ord på samspillet mellom kommunikasjonsteknologi og andre sosiokulturelle forhold. Det behandler den digitale kommunikasjonsteknologiens sosiale og kulturelle dynamikk, men også teknologiens rolle i sosiale endringsprosesser og betydningen av forhold som marked, politikk, makt og kjønn. Undervisning Undervisningen gis i form av forelesninger og seminar. Pensum Pensum består av totalt ca sider. Pensumliste fås ved henvendelse til Institutt for kunst- og medievitenskap, Institutt for tverrfaglige kulturstudier og på Tapir. Semesteroppgave I tilknytning til seminaret i faget skal det skrives en semesteroppgave. Rammene for denne oppgaven blir gitt ved semesterstart. Øvinger Som støtte for innlæringen av stoffet, er det et opplegg med obligatoriske øvinger knyttet til faget. Antallet øvinger som må godkjennes for å kunne gå opp til eksamen, blir oppgitt ved kursets begynnelse. Eksamen Faget evalueres med skriftlig eksamen (6 timer). For å få gå opp til eksamen i faget kreves at semesteroppgaven og øvingsopplegget er godkjent. HF ITK 002 Energi, utvikling og teknologisamarbeid Vekttall: 2,5 Forelesninger og seminar Undervisningsstart: Høst Anbefalte forkunnskaper:

8 HF ITK 002 Forkunnskapskrav: Tillatte hjelpemidler: Mål SIDE 233 Energi, utvikling og teknologisamarbeid Oppgis ved kursstart Muntlig + prosjektarbeid Emnet gir en innføring i teknologisamarbeid mellom Nord og Sør med spesielt fokus på energi, hvilke rammevilkår som finnes for slikt samarbeid og hvilke potensialer og barrierer som finnes innenfor disse rammene. Følgende tema vil bli behandlet: Introduksjon til og status i klimaforhandlingene. Klimaforhandlingene som arena for utviklingsdebatt. Fleksible mekanismer under Kyotoprotokollen, med fokus på Den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Potensialet knyttet til, og problemene/barrierene knyttet til, energiteknologisamarbeid Nord-Sør. Karbonlekkasje et dilemma for utslippsintensive bedrifter i Nord. Hvilke økonomiske og politiske rammevilkår finnes for prosjekter for energiteknologisamarbeid i Nord-Sør? Multilaterale, bilaterale og private finansielle initiativer, inkl. oversikt over utvikling av karbonfond og fond for ny fornybar energiteknologi. Undervisningen baseres på forelesninger, seminarer og prosjektarbeid. 233

9 SIDE 234