TVERRFAGLIGE EMNER I KVINNE/KJØNNS- FORSKNING

Transkript

1 TVERRFAGLIGE EMNER I KVINNE/KJØNNSFORSKNING SIDE 251 TVERRFAGLIGE EMNER I KVINNE/KJØNNS- FORSKNING EMNEEKSAMENER Inndeling av menneskene i to kjønn, kvinner og menn, har i alle samfunn hatt en sentral betydning for organisering av det sosiale livet, om enn på svært forskjellige måter. Likevel har det hittil i liten grad blitt erkjent og kommet til uttrykk som en sentral dimensjon innenfor de etablerte vitenskapelige disiplinene. Studieemner i kvinne-/kjønnsforskning har derfor til hensikt å etablere, problematisere og utdype et perspektiv som er lite tilstede i de aller fleste fag og disipliner. Studieemnene vil både gi annen og dermed bredere empirisk kunnskap samtidig som de presenterer et kritisk korrektiv til etablert fagforståelse. Studieemnene er bygd opp som tverrfaglige emner. Det innebærer at de fleste er organisert som et samarbeid mellom flere institutter og Senter for kvinneforskning. Men tverrfaglighet har også en vitenskapelig forankring. Det er et karakteristisk trekk ved kvinne-/kjønnsforskning, både nasjonalt og internasjonalt, at den verken avgrenses tematisk, teoretisk/metodisk eller når det gjelder fagdisiplin. Tvertimot kjennetegnes den ved i stor grad å utvikle seg i mellomrommene mellom etablerte fag og retninger, ved å nytte kombinasjoner av ulike metoder og ved å hente teoritilfang fra mange disipliner. Feministisk vitenskapskritikk og -teori kan ses som en egen retning på tvers av faggrenser. Det gis undervisningstilbud innenfor førstesemesterstudiet og på mellom- og hovedfagsnivå. Studieemnene gir ingen selvstendig fageksamen (grunnfag, mellomfag, hovedfag), men vil kunne inngå som del av andre fageksamener eller som del av de frie vekttallene i en cand.mag.grad. Nærmere redegjørelse finnes under beskrivelsen av de enkelte studieemnene. Senter for kvinneforskning er en seksjon ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, Historisk-filosofisk fakultet. Senteret har som en basisoppgave å initiere kvinne-/kjønnsforskning ved NTNU gjennom forskning, undervisning og nettverksbygging.

2 SIDE 252 TVERRFAGLIGE EMNER I KVINNE/KJØNNSFORSKNING EMNEOVERSIKT Kode Tittel Vekttall Underv. SV EXFAC 003 Kjønnsperspektiv på vår tid 2,5 vår HF ALIT 201/SK/HJ Feministike litteraturstudier 5 høst HF AVS 210 Kommunikasjon, språk og kjønn 5 høst HF MV 208 IKT, kjønn og kulturendring 5 høst HF ITK 301 Teorier om kjønn 2,5 vår SV EXFAC 003 Kjønnsperspektiv på vår tid (A gender perspective on contemporary society) Vekttall: 2,5 Varighet: 1 semester (vår) Undervisning: 2 timer forelesning pr. uke, samt kollokvier Eksamen: 3 timer skriftlig prøve Har vi fått et likestilt samfunn der kjønn ikke lenger oppleves som viktig? Eller fins det fortsatt ulike normer og idealer for kvinner og menn? Hvilke forestillinger har vi om hva som er 'mannlig' og 'kvinnelig' i vårt samfunn? Emnet tar utgangspunkt i at endringer i forholdet mellom kvinner og menn utgjør en av de største samfunnsmessige forandringene i senmoderne tid, og at denne endringsprossessen mellom kjønnene fortsatt foregår. Emnet vil vise hvordan endringer gjør seg gjeldende på ulike områder i dagens samfunn, som utdanning og arbeidsliv, teknologi, media, kjærlighet og seksualitet, og i offentlig politikk. Videre vil emnet vise at disse endringene kan være av forskjellig karakter og styrke i ulike deler av verden og i ulike regioner innen et land. Studiet vil bli lagt til rette med forelesninger og kollokvier, hvor studentene vil bli aktivisert gjennom diskusjon av dagsaktuelle spørsmål om forholdet mellom kjønnene. Emnet er et samarbeid mellom Geografisk institutt, Pedagogisk institutt, Institutt for sosiologi og statsvitenskap og Senter for kvinneforskning HF ALIT 201/SK/HJ Feministiske litteraturstudier (Feminist literacy studies) Undervisning: 3 timer pr. uke Forkunnskapskrav: Eksamen: se nedenfor 6 dagers hjemmeoppgave med muntlig prøve, eller 6 timer skriftlig prøve

3 TVERRFAGLIGE EMNER I KVINNE/KJØNNSFORSKNING SIDE 253 Emnet har et komparativt siktemål; å øke kjennskapen til kvinnelige forfatteres litteratur innenfor ulike nasjonallitteraturer og tidsepoker samt å lese de skjønnlitterære verkene opp mot nyere feministisk litteraturteori. Det skjønnlitterære pensumet er hentet fra flere språkområder, mens teoripensum er særlig basert på nyere angloamerikansk og fransk teori ( i engelsk eller skandinavisk oversettelse). Når det gjelder det skjønnlitterære pensum, vil det være tilpasset de respektive språkinstituttene. Studiet er beregnet for studenter på mellomfags-og/eller hovedfagsnivå ved fremmedspråkfagene, samt nordisk og allmenn litteratur. Det er utarbeidet spesielle varianter av emnet tilpasset allmenn litteraturvitenskap og fransk. Ved Engelsk institutt tilbys emnet som særemne, HF ENG 210. Ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap kan emnet tas som pensumvariant i tilknytning til HF NORD 205 (Litteratur-tekster), HF NORD 206 (Litteraturteori) og HF NORD 209 (Fri emnekrins litteratur). Ved Germanistisk institutt tilbys det som hovedfagsemne med kode HF TYSK 307. For nærmere beskrivelse vises til studieplan for de respektive fag. Emnet kan inngå som del av frie vekttall innenfor cand.mag.graden. Det er faglig sperre mellom de ulike variantene og HF ALIT 201. De som ønsker å ta emnet som del av frie vekttall, skal ved skriftlig eksamen benytte seg av eksamenskoden HF ALIT 201/SK og ved hjemmeoppgave koden HF ALIT 201/HJ. Forkunnskapskrav Det kreves bestått fageksamen på minst 20 vekttall i enten allmenn litteraturvitenskap, engelsk, fransk, tysk eller nordisk før oppmelding til eksamen i HF ALIT 201.Ved Germanistisk institutt tilbys det kun som hovedfagsemne og forkunnskapskravet er 30 vekttall i tysk. Fageksamen i andre språk og litteraturfag kan etter søknad også gi grunnlag for opptak til studiet. HF AVS 210 Kommunikasjon, språk og kjønn (Communication, language and gender) Undervisning: Forkunnskapskrav: Eksamen: 5 t/u 20 vekttall medievitenskap/20 vekttall anvendt språkvitenskap. Etter søknad kan fageksamen fra andre fag gi grunnlag for opptak. 6 timers skriftlig prøve Hvordan skapes kjønn gjennom kommunikasjon - og hvordan former kjønn kommunikasjon? Hvordan blir kommunikasjonsmønstre 'kvinnelige' og andre

4 SIDE 254 TVERRFAGLIGE EMNER I KVINNE/KJØNNSFORSKNING 'mannlige'? Dette studieemnet tar utgangspunkt i at mening skapes gjennom samtaler og annet snakk, ansikt til ansikt og i ulike medier. Emnet gir kunnskap om hva slags betydninger språk har for danning av identitet, relasjoner og mening, og innføring i metoder for å analysere kommunikasjon. Dessuten gir det kunnskap om ulike måter å forstå kjønn på. Teoretisk og metodisk er emnet forankret i diskursteori og sosial konstruksjonisme. Emnet tar utgangspunkt i den hverdagslige samtalen som grunnformen for menneskelig kommunikasjon, og undersøker hvordan den tas i bruk og tilpasses til medier som fjernsyn og internett. Vi ser på hvordan ulike samtaleformer skaper intimitet og fortrolighet, konflikt og kontroll - og på hvordan slike mønstre tas opp og tilpasses såvel nettbasert kommunikasjon som ulike fjernsynssjangre; talkshow og såpeopera eller nyhets- og debattprogram. Undervisningen i emnet er lagt opp som forelesninger, men studentene vil få trening i å arbeide selvstendig med analyse og problemløsing. Emnet er tverrfaglig og blir organisert i samarbeid mellom Institutt for anvendt språkvitenskap, Institutt for kunst- og medievitenskap og Senter for kvinneforskning. Studenter som ikke har tatt forprøver i språkvitenskap må ha forkunnskaper minst tilsvarende kap 1,2,3 og 8 i Endresen et al: Innføring i lingvistikk (Oslo: Universitetsforlaget 1996). HF MV 208 IKT (Informasjons- og kommunikasjonsteknologi), kjønn og kulturendring (ICT, gender and cultural change) Undervisning: 4 timer pr. uke (2 timer forelesning og 2 timer seminar) Eksamen: Individuell semesteroppgave og muntlig eksamen Emnet tar utgangspunkt i en kulturell og samfunnsvitenskapelig forståelse av teknologi og teknologisk utvikling. Tema er informasjonsteknologi og internett, kjønnsforskjeller og kjønnsrelasjoner i teknologibruk, og samfunnsmessige og kulturelle endringsprosesser i relasjon til IKT. Teknologien studeres i et brukerperspektiv. Hvordan kommuniserer mennesker med datamaskiner og med hverandre via datamaskiner? Hva betyr nye kommunikasjonsformer for oppfatninger av identitet, selv og relasjoner til andre? Hvordan kontrasteres skjermbilder og 'virkelighet', eller direkte menneskelige relasjoner og de som utvikles via skjerm? Emnet er et 5-vekttalls mellomfagstillegg innenfor Program for medier, kommunikasjons- og informasjonsteknologi. Det kan benyttes som del av

5 TVERRFAGLIGE EMNER I KVINNE/KJØNNSFORSKNING SIDE 255 mellomfagseksamen i anvendt språkvitenskap, medievitenskap eller informatikk; som frie vekttall innenfor cand.mag.graden; og som valgfritt hovedfagsemne i sosiologi og sosialantropologi. HF ITK 301 Teorier om kjønn (Theories of gender) Vekttall: 2,5 Varighet: 1 semester (vår) Undervisning: 12 timer forelesning og 12 timer seminarundervisning Eksamen: Semesteroppgave Faget presenterer hovedlinjene i norsk og internasjonal samfunnsvitenskapelig forskning om kjønn og vil gi studentene et teoretisk grunnlag for videre arbeid med kjønnsrelaterte tema. Faget vil belyse begrepet kjønn ut fra ulike samfunnsfaglige teori- og fagtradisjoner. Det vil også ta opp teoretiskmetodiske problemer knyttet til bruk av kjønn som analytisk kategori ved bruk av eksempler fra samfunnsvitenskapelig forskning. Teorier om kjønn undervises i første del av vårsemesteret. Studenter innenfor fagene geografi, sosialantropologi, og sosialt arbeid kan ta en fagspesifikk påbyggingsdel lik 2,5 vekttall som gis av faginstituttet (enten som forelesningsrekke eller som selvstudium). De fagspesifikke påbyggingsdelene vil presentere teori og empiriske eksempler fra de ulike fagenes forskning basert på mer disiplinorientert faglitteratur. Fellesdel og fagspesifikk del utgjør et 5 vekttalls emne. Studiet er beregnet på mellomfags- og hovedfagsstudenter. Det kan inngå som en del av cand.mag.-graden, eller som valgfritt emne på hovedfag innenfor fagene geografi, sosialantropologi, og sosialt arbeid. Pensumlistene vil foreligge ved semesterstart. For informasjon om instituttenes fagspesifikke påbygninger, se studiehåndboka for SVT - fakultetet: SVGEO 324 Geografi og kjønn SVSA 203 Sosialt arbeid og kjønn SVSANT XA/99Antropologisk perspektiv på samfunn og kjønn