PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN. Prosjekt: Fv. 12 Fortau Muttastien-Sveakrysset. Parsell: Hp 01, km. 0,53-0,78. Kommune: Lunner

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN Prosjekt: Fv. 12 Fortau Muttastien-Sveakrysset Parsell: Hp 01, km. 0,53-0,78 Kommune: Lunner Region øst Lillehammer, R.vegkt Dato: Juli 2016

2

3 Innhold 1 Innledning Bakgrunn for planforslaget Planområdet Hvorfor utarbeides planforslaget Målsettinger for planforslaget Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Planstatus for området Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet Beliggenhet Dagens og tilstøtende arealbruk Trafikkforhold Teknisk infrastruktur Kollektivtrafikk Landskapsbilde/bybilde Nærmiljø/friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø Naturressurser Grunnforhold Støy Flom- og rasfare Beskrivelse av forslag til detaljregulering Planlagt arealbruk Alternativ vurderinger Normalprofil Forutsetninger og standardvalg Nærmere beskrivelse av planstrekningen Virkninger av planforslaget arealbruk og løsninger5.1 Trafikksikkerhet Naboer Gang- og sykkeltrafikk Landskapsbilde Nærmiljø/friluftsliv Naturmangfold... 12

4 5.7 Støy og vibrasjoner Arealregnskap Risiko, sårbarhet og sikkerhet ROS analyse Gjennomføring av forslag til plan Framdrift og finansiering Trafikkavvikling i anleggsperioden Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)-plan og Ytre miljøplan (YM) Eksisterende reguleringsplaner Sammendrag av innspill og merknader Varsel om oppstart Varsel om utvidet plangrense Vedlegg Forslag til plankart Forslag til bestemmelser Illustrasjonshefte, tekniske tegninger ROS-analyse Støyrapport

5 1 Innledning Med hjemmel i plan- og bygningslovens 3-7 har Statens vegvesen i samarbeid med Lunner kommune, utarbeidet detaljreguleringsplan for fv. 12 Muttastien-Sveakrysset. Statens vegvesen har ansvaret for planarbeidet til og med merknadsbehandling etter høringsperioden. Deretter mottar Lunner kommune planbeskrivelse, plankart og plan til politisk behandling. Hensikten med planarbeidet er å koble sammen eksiterende lenker øst og vest for planstrekningen og skape en sammenhengende løsning for myke trafikanter langs fv. 12. Oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan og bygningslovens 12 8 annonsert i Hadeland den Varsel om oppstart av reguleringsplanlegging ble sendt ut til offentlige instanser samt grunneiere og andre berørte. Planprosess Aktivitet Ansvar Dato Annonsering, oppstartsvarsling Statens vegvesen Åpent møte, oppstartsfase Statens vegvesen, Lunner kommune Varsel om utvidet plangrense Statens vegvesen Offentlig ettersyn Statens vegvesen Åpent møte/åpen kontordag i Statens vegvesen, Lunner kommune ettersynsperioden Vedtak i Lunner kommune Lunner kommune Planforslaget består av følgende deler: Plankart Reguleringsbestemmelser Planbeskrivelse Planforslaget sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i tiden på følgende steder: Lunner kommune, rådhuset, Sandsvegen 1, 2740 Roa Statens vegvesen, Region øst, Industrigata 1, 2605 Lillehammer Internett: Varsel om offentlig ettersyn blir kunngjort i Hadeland avis. Grunneiere og rettighetshavere vil få skriftlig melding om dette. Planforslaget blir samtidig sendt ut på høring til offentlige instanser. Eventuelle merknader til planforslaget må innen 1. september 2016 sendes skriftlige til: Statens vegvesen Region øst, Postboks 1010, 2615 Lillehammer eller firmapost ost@vegvesen.no, merket «Fv. 12 Muttastien-Sveakrysset». 2

6 Kontaktperson i Lunner kommune: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, tlf e post: Ingun.Bjorgli.Juul-Hansen@lunner.kommune.no Kontaktperson i Statens vegvesen: Ingrid Isumhaugen Olsen, tlf e post: ingrid.isumhaugen.olsen@vegvesen.no. Statens vegvesen lager en oppsummering av innkomne merknader, og foretar eventuell justering av planforslaget før dette sendes kommunen for politisk behandling. Kommunens vedtak kan påklages iht. Plan og bygningslovens Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert til Fylkesmannen. Kommunen oppgir selv klageadgang på alle sine vedtak etter kommunestyrebehandling. 2 Bakgrunn for planforslaget 2.1 Planområdet Planområdet omfatter deler av fv. 12, fra Muttastien i vest til Sveakrysset i øst. Strekningen er på ca. 250 meter. Oversiktskart over strekningen 3

7 Flyfoto over strekningen Planområde ved varsel om oppstart, med utvidet plangrense vist i rødt 2.2 Hvorfor utarbeides planforslaget Strekningen Muttastien Sveakrysset er en manglende lenke for gående og syklende. Det er eksisterende gang- og sykkelveg for Sveakrysset østover mot Grua sentrum. Ved utbedring av Schiogsvingen i 2010 ble det laget fortau fra Muttastien og vestover langs fylkesvegen. Vegbredden er også utvidet på disse to strekningene. 2.3 Målsettinger for planforslaget Hovedmålsettingen for planforslaget er å bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter. 2.4 Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Tiltaket er vurdert i henhold til forskrift om konsekvensutredninger fra 1. januar Jfr. veiledningsnotat til forskriften, datert 14. januar 2016, presiseres det at reguleringsplaner for 4

8 utbedringstiltak langs eksisterende veg omfattes av forskriftens 3 og ikke av 2. Reguleringsplanen skal bare behandles etter forskriften dersom den kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jf. forskriftens vedlegg III. Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning ble tatt opp i oppstartsmøte med Lunner kommune 7. juli Der ble det fastslått at tiltaket ikke utløser behov for konsekvensutredning. Planen er i hovedsak i tråd med gjeldene kommuneplan. 2.5 Planstatus for området Området fra Muttastien til Sveakrysset dekkes av to eldre reguleringsplaner: Reguleringsplan for Grua sør for Myllavegen ( ) Reguleringsplan for Nedre del av Sveavegen ) Planområdet grenser til: Reguleringsplan for Gruaenga ( ), øst for området Reguleringsplan for Schiogsvingen ( ), vest for området Eksisterende reguleringsplaner Kommuneplanens arealdel viser planstrekningen med rød, stiplet linje. Kommuneplanen ble vedtatt 24. oktober Gjeldende kommuneplan 5

9 3 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet 3.1 Beliggenhet Planstrekningen ligger i tettbebyggelsen vest for Grua skole, langs Myllavegen fra Muttastien til Sveakrysset. 3.2 Dagens og tilstøtende arealbruk Områdene langs strekningen er for det meste satt av til boligbebyggelse. Et lite område sør langs strekningen er satt av til friområde/grøntformål. Resterende er avsatt til vegformål. 3.3 Trafikkforhold Fv. 12 ÅDT øst for Sveakrysset: 1500 ÅDT vest for Sveakrysset: 858 Fartsgrense: 50 km/t Fv. 13 ÅDT på fv. 13 rett nord for Sveakrysset: 600 Fartsgrense: 30km/t Traseen har tre avkjørsler inn til boligområdet, samt krysset ved fv. 13 Fortauet må krysse fv. 13 og atkomst til eiendom med gnr/bnr 67/96. Det er ikke registrert ulykker i planområdet de siste fire årene. 3.4 Teknisk infrastruktur Langs deler av strekningen følger en bekk. Den ligger sør for planstrekningen og følger fv. 12 et stykke bortover. 3.5 Kollektivtrafikk Skolebuss stopper langs strekningen. På grunn av få brukere vil det ikke bli opprettet bussholdeplass langs strekningen. 3.6 Landskapsbilde/bybilde Landskapsbilde preges av tett bebyggelse. 3.7 Nærmiljø/friluftsliv Sør for strekningen ligger et skogsområde med en bekk. Bekken renner videre sørover. Over bekken går det en liten gangtrebru. 3.8 Naturmangfold Det er ingen registreringer av viktige naturtyper eller truede arter i planområdet iht. Naturbase, Artskart eller egne registreringer av artsrike vegkanter som trenger spesiell skjøtsel. Ei heller av 6

10 fremmede organismer. Kunnskapsgrunnlaget (NML 8) vurderes som godt, og føre-var-prinsippet sees dermed bort ifra. 3.9 Kulturmiljø Det er ikke registrert kulturminner langs strekninger Naturressurser Gang- og sykkelvegløsningen og breddeutvidelsen vil gå utover skog/friområde sør for parsellen. Bekken vil bli flyttet, men bruken vil bli den samme som i dag Grunnforhold Ifølge NGUs berggrunnsgeologiske kart ligger store deler av planlagt skjæring i kalkstein, tett småknollet og grovkornet. Lengst øst er det indikert en kortere strekke der bergart har vekslinger mellom sandstein, kalkstein og skifer. Løsmassekart viser tykk(>0,5 m) og tynn mektighet med morenemateriale. Grunnboringer angir mektigheter fra ca 1 4 m i området for framtidig skjæring. 7

11 Berggrunnsgeologisk kart (NGU:NO) Løsmassekart (NGU:NO) 3.12 Støy Det har blitt utarbeidet en støyrapport for strekningen. Denne reguleringsplanen er utarbeidet for å binde nytt fortau sammen med eksisterende tilgrensende gang- og sykkelveg øst og fortau vest for denne parsellen. Denne planen blir derfor sett på som et miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Dvs. at vi vurderer å gjøre tiltak på eventuelle hus som får en økning på mer enn 3 db(a) i gul sone, db(a), eller ligger i rød sone, dvs. > 65 db(a). Eksisterende situasjon med ÅDT for året 2037: 7 bolighus ligger i gul sone, dvs. at støyen ligger mellom db(a). 5 bolighus ligger i grønn sone, dvs. støyen ligger under 55 db(a). Ny situasjon med ÅDT for året 2037: Viser at det ikke endrer antall støyutsatte hus. 8

12 Ingen hus i gul sone får en økning på 3 db(a). Det meste vi har er en økning på 0,7 db(a). På bakgrunn av dette vil det ikke være behov for støytiltak på hus og eiendommer Flom- og rasfare Det er ingen fare for ras og skred. Dette er også vurdert i ROS-analyse. Det er heller ingen stor fare for flom i området. 4 Beskrivelse av forslag til detaljregulering 4.1 Planlagt arealbruk Reguleringsformål SKV Kjøreveg SF Fortau SGS Gang- og sykkelveg SVG Annen veggrunn grøntareal 4.2 Alternativ vurderinger Sidevalg Etter åpent møte dato 20. august 2015 kom det frem at flere av de oppmøtte var bekymret for kryssing av fv. 13 hvis gang- og sykkelvegen kom på nordsiden av strekningen. Det ble derfor i startsfasen sett på et alternativ der gang- og sykkelvegen gikk på sørsiden av strekningen. Vi valgte å gå bort ifra denne løsningen og heller la traseen gå på nordsiden av fv. 12. I denne løsningen unngås det kryssing av fv. 12 for de som ønsker å følge traseen videre vestover. Og la traseen gå på sørsiden av vegen ville ikke nødvendigvis ha plukket opp de som bor i Konvallvegen eller videre sørover da det ble ansett som sannsynlig at disse ville følge alternative veger før de kommer til fv. 12 hvis de skulle østover. For å ta vare på trafikksikkerheten i krysset ved fv. 12 og fv. 13 ønsker vi derfor å se på avbøtende tiltak. En mulighet kan være å flytte fartshumpen på fv. 13 nærmere krysset og forhøye den. En annen mulighet kan være å anlegge dråpeøy i krysset. Gående og syklende vil kunne stoppe på dråpeøya ved behov, samtidig som en slik løsning kan senke farten på bilister inn mot krysset. Uansett vil tiltaket bedre sikten i krysset og gjøre kryssingen vesentlig tryggere enn den er i dag. Standardvalg Det ble sett på to alternativer for løsning på strekningen. Det første alternativet var å videreføre løsningen i øst, altså en gang- og sykkelveg. På grunn av terrenget ville det vært nødvendig med rekkverk som skille mellom gang- og sykkelveg og bilveg. Det andre alternativet var en videreføring av løsningen i vest, altså en fortausløsning med en bredde på 2,5 meter. Vi gikk videre med fortausløsningen da denne løsningen var mer ressursbesparende og inngrepet på arealet rundt minimalt. 9

13 4.3 Normalprofil Normalprofil Figuren over viser normalprofilen langs strekningen, med et fortau på 2,5 meter og en veg med bredde 6 meter. I tillegg er det foreslått satt opp rekkverk langs deler av strekningen der bekken renner. 4.4 Forutsetninger og standardvalg Fortau Det er foreslått en fortausløsning med en bredde på 2,5 meter langs fv. 12. Dette vil bli en videreføring av fortau i vest. Denne løsningen er den mest ressursbesparende og den løsningen med minst mulig inngrep i arealene rundt. Kjøreveg Vegbredden er i dag smalere enn tilstøtende strekninger. På den aktuelle strekningen er vegbredden 4,80 meter på det smaleste. Parsellen i vest er 6,23 på det smaleste, mens den i øst er 6,08. Ved å beholde dagens bredde på vegen burde det anlegges møteplasser. Det er derfor vurdert dit at det er mer hensiktsmessig å breddeutvide vegen slik at den får samme bredde som tilstøtende strekninger. Breddeutvidelsen er foreslått til 6 meter. Bekk/vannhåndtering Bekken er foreslått flyttet sørover for å få plass til breddeutvidelse og fortau. Det er valgt en løsning der utslaget på bekken blir liggende omtrentlig der den ligger i dag. Dette for å skåne inngrepet i områdene rundt og for å ta hensyn til stien som ligger sør for strekningen. Det er valgt lukket rørsystem som transporterer overflatevann til en eksisterende resipient. Dagens resipient (bekk) er tenkt flyttet noen meter, og legges i ny veggrøft som bygges med tett filterduk og plastres med stein for å håndtere vannet. Prinsipper etter vassdragshåndboka. Fra sør og mot nord skal det legges 3 nye stikkrenner fra hjelpesluk veg/kantstein til sandfang i grøft og ut i resipient. Gjelder for vegprofil 250 til 370. (Plan GH.001). Fra vegprofil 150 til 250 er det tenkt hjelpesluk og sandfang som samler overflatevannet som transporteres sør og ut i den samme resipient. (Bekk) 10

14 Overvann fra avkjøring nord med gangkryssing til ny gang-/sykkelveg, skal dreneres med stikkrenne gjennom kryss og til nytt overvannsystem. Dagens resipient (bekk) håndterer ca. 65% av det planlagt areal som ledes inn i eksisterende rørsystem. For det det nye areal med tette flater, vil det tilføres ca. 8 l/s mere vann ved maks nedbør for 200 års regn. Denne mengde vil ha en liten eller ingen betydning for belastning av det eksisterende rørsystem. Det øvrige kommunale rørsystemet vil i liten grade komme i konflikt med utbyggingen, men vil bli ivaretatt uten omlegging men med noe isolering der overdekningen blir liten. 4.5 Nærmere beskrivelse av planstrekningen Løsningen som er valgt er en videreføring av fortausløsningen i vest. Dette er for å redusere inngrep i areal. Kjørevegen er breddeutvidet fra ca. 5 meter til ca. 6 meter. Vegstrekningen er i dag smal og det er lite trafikkfarlig for møtende trafikk, særlig siden standardspranget er stort. Bekken som følger vegen er flyttet for å få plass til fortau og breddeutvidelse av vegen. Bekken er lagt i en åpen løsning for best å opprettholde dagens løsning. Terrenget nord for strekningen er bratt. Flere av atkomstene langs strekningen er bratte. Atkomsten til eiendom med gnr/bnr 67/161 vil ikke møte kravene til en maksimum helning på 1:8. Forslaget innebærer derfor at atkomst til eiendommen blir flyttet fra fv. 12 til fv. 13. Atkomsten er lagt mellom eiendom 67/186 og 67/ Virkninger av planforslaget arealbruk og løsninger5.1 Trafikksikkerhet Trafikksikkerheten for gående og syklende vil bli bedre langs fv. 12. Det vil bli en helhetlig løsning fra Grua og videre langs fv. 12/Myllavegen. Vegen breddeutvides og vil få bedre trafikksikkerhet og bli mer oversiktlig. 5.2 Naboer Innløsning av bebyggelse Ingen boliger eller bygninger vil bli innløst. Berørt bebyggelse Gnr/Bnr 67/680, boligeiendom: Vil miste noe areal av skråningen til fortauet. Gnr/Bnr 67/159, boligeiendom: Vil miste noe areal av skråningen til fortauet. Gnr/Bnr 67/160, boligeiendom: Vil miste noe areal av skråningen til fortauet. Gnr/Bnr 67/642, boligeiendom: Vil miste areal av skråningen og opptil 1 meter av hage/gårdsplass fra topp skjæring til fortauet. Hekken må fjernes. Atkomst vil bli hensyntatt slik at den ikke overstiger krav for helning. 11

15 Gnr/Bnr 67/161, boligeiendom: Atkomst til eiendom fra fv. 12 vil bli stengt. Ny atkomst fra fv. 13 vil bli opprettet. Gammel atkomst kan bli revegetert om grunneier ønsker. Gnr/Bnr 67/96, boligeiendom: Vil miste noe areal av skråning og hage til fortauet. Atkomst vil bli opprettholdt med mindre tilpasninger i anleggsfasen. Gnr/Bnr 67/77: Liten del av eiendommen vil bli påvirket av breddeutvidelse og grøfting. Gnr/Bnr 67/149, boligeiendom: Vil miste noe areal av eiendom/hage ved breddeutvidelse. Gnr/Bnr 67/266, boligeiendom/borettslag: Vil miste areal langs fv. 12 ved breddeutvidelse og flytting av bekk. Gnr/Bnr 67/186, boligeiendom: Vil miste noe areal til ny atkomst for eiendom 67/161. Gnr/Bnr 67/160, boligeiendom: Vil miste noe areal til ny atkomst for eiendom 67/161. Avkjørsler og andre naboforhold Flytting av atkomst til eiendom 67/161 vil medføre til en mer trafikksikker gang- og sykkelvegsløsning og en sikrere fv. 12. Ny atkomst vil bli mindre bratt, og det vil bli sikrere og enklere for grunneier og kjøre til og fra eiendom. Ny atkomst på fv. 13 vil være oversiktlig med god sikt. Utformingen og helningen på atkomsten sikrer at bruker vil ha muligheten til å komme sikkert og kontrollert ut på vegen. 5.3 Gang- og sykkeltrafikk Løsningen legger opp til en helhetlig og mer trafikksikker løsning for gående og syklende. 5.4 Landskapsbilde Landskapsbilde vil ikke endre seg betraktelig. Den aktuelle strekningen vil bli mer åpen og oversiktlig. 5.5 Nærmiljø/friluftsliv Selv om bekken blir flyttet vil grøntområdet bli opprettholdt. Bekkens skråning ut mot bebyggelsen vil ligge der den ligger i dag, med unntak av et par steder der det er nødvendig at den flyttes lenger mot eiendommene for å få plass til breddeutvidelse av veg. Trebruen over bekken vil også bli forsøkt opprettholdt. Hvis bruen blir berørt skal det oppføres ny bru i samme standard. 5.6 Naturmangfold Det finnes ingen arter som krever spesielle tiltak eller skjøtsel langs strekningen. For å videreføre stedegne arter og sikre revegetering av friområde langs flyttet bekk vil vegetasjonsdekket bli sideforskjøvet og massene brukt opp igjen ved revegetering. 12

16 5.7 Støy og vibrasjoner Det er ikke behov for støyreduserende tiltak på strekningen. Se kap for nærmere beskrivelse. 5.8 Arealregnskap Arealregnskap vil bli utført før planen sendes til vedtak i kommunen. Alle inngrep foregår i utbygde områder, og vil ikke berøre dyrka/dyrkbar mark. Arealressurskart 5.9 Risiko, sårbarhet og sikkerhet ROS analyse Se vedlegg. 6 Gjennomføring av forslag til plan 6.1 Framdrift og finansiering Planen forventes ferdig til sluttbehandling høsten Når planen er godkjent skal det gjennomføres grunnerverv og lages byggeplan/anbudsgrunnlag for engasjement av entreprenør. Planen er foreslått flyttet til handlingsprogram for Trafikkavvikling i anleggsperioden Trafikkavviklingen kan gjennomføres ved at en av kjøreretningene blir stengt. Det kan være aktuelt med manuell dirigering eller lysregulering ved behov. 13

17 6.3 Sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA)-plan og Entreprenør skal utarbeide beredskapsplan for anleggsvirksomheten. Denne skal bl. annet omtale forholdsregler for å unngå eventuelle uønskede hendelser og tiltak dersom uønskede hendelser inntreffer Ytre miljøplan (YM) Ytre miljøplan vil bli utarbeidet i byggeplan. 6.5 Eksisterende reguleringsplaner Del av gjeldende reguleringsplaner som overlapper med planforslaget, må oppheves. Reguleringsplanene dette gjelder: Reguleringsplan for Grua sør for Myllavegen ( ) Reguleringsplan for Nedre del av Sveavegen ) 7 Sammendrag av innspill og merknader 7.1 Varsel om oppstart I forbindelse med oppstartsvarsling er det registrert 10 innspill/kommentarer. Sammendrag av innspillene og kommentarer til disse er satt inn i tabellen under. Det er ikke varslet innsigelse fra offentlige myndigheter. Merknader er fordelt på offentlige instanser: Lunner kommune Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland og privatpersoner: Anthony Caffrey Jørn Svendsen Hanne Sørlie Hilde Fredriksen Saugstad Bjørn Paulsen Svanhild N. Grønvold May Hjelmerud Offentlige instanser Dato Hvem Innspill Kommentar fra vegvesenet Lunner kommune Påpeker viktigheten av å inkludere krysset ved fv. 12 og fv. 13 for å få en helhetlig vurdering av strekningen. Trafikksikkerheten ved Sveakrysset har blitt vurdert under planprosessen. Minner om tidligere vedtatt plan for Sciongsvingen. Tatt til etterretning. 14

18 Oppland fylkeskommune Fylkesmannen i Oppland Kommunen ber om at følgende rekkefølgebestemmelse tas inn i planforslaget: «Eksisterende vannog avløpsrør som blir berørt av gjennomføring av reguleringsplanen, flyttes og fornyes slik at de blir liggende i vegskulder/fortau. Tiltaket skal utføres i henhold til Lunner kommunes VA-norm. Kulturarvenheten har ingen kjennskap til om planen kommer i berøring av kulturminner. Planen kommer ikke i konflikt med regionale eller nasjonale hensyn de er satt til å ivareta og har ingen innspill eller merknader til planen. Statens vegvesen mener at bestemmelsen ikke har form eller innhold som gjør at den kan betraktes som en rekkefølgebestemmelse i plan- og bygningslovens forstand. Eventuell flytting/utskiftning av ledningsnett må skje der dette er nødvendig som følge av vegtiltaket, og planlegging av dette skjer normalt som ledd i byggeplanprosessen. I denne fasen inngås eventuelt en avtale ned ledningseier om kostnadsfordeling, eller det fattes vedtak om flytteplikt. Ledninger i veggrunn ligger normalt på midlertidig tillatelse. Jf. vegloven 32. Det er ledningseier som har bevisbyrden for at ledninger eventuelt ligger på særvilkår. Det må derfor gjøres en konkret vurdering av flytteplikten og kostnadsspørsmålet i den ankelte sak. Vi vil komme tilbake til dette i den videre byggeplanprosess. Tatt til etterretning. Tatt til etterretning. Privatpersoner Dato Hvem Innspill Kommentar fra vegvesenet Anthony Caffrey Ønsker at bekken ikke blir lagt i rør. Forslaget innebærer at bekken fortsatt vil ligge i åpen løsning. Anbefaler at GS-veg blir lagt på sørsiden av fv. 12 og bekken da det er bedre plass her enn på nordsiden Jørn Svendsen Er bekymret for bratt atkomst eiendommen, og ved anleggelse av GS-veg på nordsiden av fv. 12 vil denne bli brattere Hanne Sørlie Ønsker at begge sider av fv. 12 vurderes for plassering av GS-veg. GS-veg er foreslått anlagt på nordsiden. Forslaget innebærer erverv av deler av eiendommer på nordsiden av fv. 12. Det har blitt forøkt å finne det mest skånsomme utslaget på eiendommene. Atkomst er foreslått flyttet til fv. 13. Begge sider av fv. 12 har blitt vurdert. 15

19 Hilde Fredriksen Saugstad Ønsker også at bekken legges i rør da den blir brukt som oppsamlingsplass for søppel og trærne rundt henger over vegen om vinteren. Vegen bør rettes ut fra Muttastien mot Schiongsvingen. GS-veg bør legges på sørsiden av strekningen. Anbefales ikke å krysse Sveakrysset da det er trafikkfarlig om vinteren. Er bekymret for atkomst til eiendommen og muligheten for bruk av garasje. Er i dag lite plaget med støy og tror dette kan være på grunn av skråningen. Håper også at hekken kan få stå. Det er stor utfordring med snø, og skråningen mellom gårdsplassen og vegen har vært fylt med snø fra eiendommen. Det er valgt å legge bekken i åpen løsning. Dette er foretrukket, særlig da det er lettere å vedlikeholde. Utretting av fv. 12 fra Muttastien vil øke kostnadene på prosjektet betraktelig, og vil heller ikke påvirke trafikksikkerheten for myke trafikanter. Det er derfor ikke vurdert videre i planforslaget. Tiltak for å bedre trafikksikkerheten i Sveakrysset vil bli vurdert. Inngrepet på eiendommen og gårdsplassen vil vær minimal. Atkomsten vil bli noe brattere, men innenfor krav til helning. Det vil ikke bli noen stor endring i støy. Tiltaket medfører en inngripen på 0,5 1 meter inn fra skråning/gårdsplass. Dette innebærer at hekken mest sannsynlig må fjernes. Erstatningsspørsmål tas opp i forbindelse med grunnerverv. Forslaget innebærer at det fortsatt vil være skråning, selv om den blir noe brattere. Snøopplag må ikke være til hinder for drift av veg og gangbane. Ønsker at bekken blir lagt i rør da den er farlig særlig for barn. Gjør oppmerksom på Sveakrysset der det skjer nestenulykker om vinteren pga. biler som ikke får stoppet fra fv. 13. Bekker i rør er vanskeligere å vedlikeholde, samtidig som de ofte skaper kapasitetsproblemer ved kraftig nedbør. Det er derfor ønskelig å unngå å legge bekker i rør. Det vil bli sett på tiltak for å bedre trafikksikkerheten i krysset. Påpeker at bussene stopper på uheldige plasser Bjørn Paulsen Påpeker at en GS-veg på sørsiden av fv. 12 kan være farlig for barn da Det vil ikke bli anlagt busstopp eller holdeplass på strekningen. Planforslaget innebærer at GS-veg blir lagt på nordsiden av fv. 12. Med 16

20 Svanhild N. Grønvold bekken renner ved siden av. GS-veg vil også måtte krysse fv. 12 to ganger, noe som er uheldig. GS-veg vil også komme for nærme boligen. Ønsker også å påpeke at det ikke har vært problemer med oversvømmelse av bekken tidligere, og at det derfor ikke er behov for å legge i rør. Gjør oppmerksom på grunnforholdene på eiendom 67/680, og at det er viktig med tilstrekkelige grunnundersøkelser av tomten før gravearbeid May Hjelmerud Ønsker å opplyse om risikoen ved Sveakrysset og at en krysning her vil være risikofylt, og at en bedre løsning vil være å legge GS-veg på sørsiden av fv. 12. flytting av bekken kan det medføre inngripen på eiendommen. Det er valgt å legge bekken i åpen løsning. Dette er foretrukket, særlig da det er lettere å vedlikeholde. Det har blitt utført grunnundersøkelser på tomten, og dette vil bli hensyntatt. Begge sider av fv. 12 er vurdert, samt risikoen ved Sveakrysset. 7.2 Varsel om utvidet plangrense ble det varslet utvidet planområde til berørte grunneiere. Det kom inn 2 kommentarer/innspill. Sammendrag av innspillene og kommentarer til disse er satt inn i tabellen under. Merknader fordelt på privatpersoner: Jørn Svendsen Otto Berg og Torunn Lindalen Dato Hvem Innspill Kommentar fra vegvesenet Jørn Svendsen Er positiv til forslag om løsning for atkomstveg. Forutsetter at tiltaket er uten kostnader for grunneier og at bilvegen blir ført frem til nåværende parkeringsplass. Atkomst er ført frem til østsiden av huset Otto Berg og Torunn Lindalen Forventer at eksisterende atkomst vil være mulig å bruke om sommeren. Har undersøkt alternativene til atkomst for eiendom gnr/bnr 67/161, og påpeker at terrenget der ny atkomst er foreslått anlagt ikke er optimalt for en atkomst og at den nye atkomsten vil bli skummel i forhold til svingen i Sveaveien. Mener derfor at å opprettholde I planforslaget er atkomsten stengt. Det vil derfor ikke være mulig å bruke denne som kjøreatkomst om sommeren. Etter innspill undersøkte vi eksisterende atkomst nærmere. For å tilfredsstille krav til helning ved anlegging av fortau ville utslaget på tilstøtende eiendommer blitt stort. Det hadde blitt behov for innløsning av garasje på eiendom ved siden av, eller støttemur opp mot garasjen. Tiltaket og inngrepet ville blitt såpass 17

21 eksisterende atkomst fra fv. 12 er den beste løsningen. Påpeker at kryssing av fv. 13 er farligere enn kryssing av fv. 12 for myke trafikanter, og at GSvegløsning på sørsiden av strekningen derfor er mest trafikksikkert. stort at vi vurderer ny atkomst fra fv. 13 som beste løsning, og en mer trafikksikker løsning. Begge sider er vurdert i planprosessen. Å videreføre GS-veg på nordsiden anser vi som den beste løsningen. Tiltak i Sveakrysset for å bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter vurderes. 8 Vedlegg 1. Forslag til plankart 2. Forslag til bestemmelser 3. Illustrasjonshefte, tekniske tegninger 4. ROS-analyse 5. Støyrapport 18