militser nekter?

Transkript

1 militser nekter?

2 UTARBEIDET AV: OLAV BENESTAD SVERRE ESPEDALEN ÅKE HARTMANN OG SVERRE RØED LARSEN LAY-OUT: BJØRN DAG GUNDERSEN TORBJØRN HELGE OG SVERRE RØED LARSEN ;fi UTGIVELSEN ER MULIGGJORT VED ØKONOMISK STØTTE FRA EN REKKE ENKELTPERSONER OG FREDSORGANISASJONER. BIDRAG TIL VIDERE OPPLYSNINGS- ARBEID OM MILITÆRNEKTING KAN GIS TIL NORGES FREDSRAD, POSTGIROKONTO OSLO. MERK TALONGEN: OPPLYSNINGSARBEID INNHOLD: Spørsmål og svar 3 Stadig flere nekter militærtjeneste 8 Situasjonsbestemt militærnekting 8 Alternative vernepliktsformer 9 Om siviltjenesten 10 Militærnekterloven 12 Reform av siviltjenesten 14 Hva skjer etter førstegangstjenesten 16 Kan sivilforsvarstjenesten nektes Ombudsmannen 16 Fra våpennekting til 16 politisk pasifisme 17 Nekting av sivilarbeidet 18 Hilitærnekterfondet 19 Søknader - noen eksempler 20 Opplysninger og hjelp - adresser 24 FØRSTE UTGAVE NOVEMBER.1969 ANDRE REVIDERTE UTGAVE FEBRUAR 1971

3 SPCIRSMÅL OG SVAR HVEM KAN SØKE SEG OVERFØRT TIL SIVILARBEID? Enhver som skal avtjene militærtjeneste, som er inne til tjeneste (også heimevernstjeneste) eller som har avtjent førstegangstjenesten, men er i de militære ruller, kan søke om fritakel s e fra militærtjeneste og overføring til sivil tjeneste. Hvis di er fritatt for militærtjeneste på sesjon, er det selvsagt unødvendig å søke om overføring. Vernepliktige i Sivilforsvaret kan ikke cverføres direkte til sivil tjeneste. De må først tilbakeføres til en militær avdeling. HVILKE VILKÅR MÅ OPPFYLLES FOR AT SØKNADEN KAN INNVILGES? Lovens vilkår er formulert i 5 1 i Lov av 19. 1:ars Vilkåret er at hvis det er "grunn til å gå ut fra at en vernepliktig ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å k)mme i konflikt med sin alvorlige overbevisning, fritas han for slik tjeneste..." Loven stiller altså krav om en personlig, alvorlig overbevisning og at man ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art. Loven tolkes for tiden slik at det er overbevisningens innhold - ikke graden av alvoret - som er det avgjørende for utfallet av søknaden. Justisdepartementets krav er at overbevisningsgrunnlaget ikke må være situasjonsbestemt eller tidsbetinget, dvs. man må være prinsippiell motstander av bruk av organisert kollektiv vold. Hen også blant jurister er det uenighet om en slik lovtolkning er den riktige. NÅR SKAL SØKNADEN SENDES? Etter loven kan søknaden først fremmes på sesjonen. Hvis du ikke har skrevet den ferdig, så kryss av på spørreblanketten som skal fylles ut på sesjon under avsnittet om "Ønske om tjeneste", pkt. nr. 55. Du har da rett til å få utlevert en rettledning for hvordan du skal gå fram for å bli overført. Sesjonssjefen har forøvrig plikt til i sitt innledningsforedrag å orientere om adgangen til å nekte militær- *ØM tk,00t#911

4 tjeneste av overbevisninggrunner. Det er svært vanlig at han lar være å gi en slik orientering. Du bør da etterlyse den eller gjøre ham oppmerksom på den plikten han har. Hvis du ikke har møtt til tjeneste, men allerede vært på sesjon: Send søknaden så snart du har tatt din avgjørelse om å nekte. Sivile tjenestepliktige har samme rett til utsettelse av tjenesten som militære. Hvis du har møtt/er inne til tjeneste: Skriv søknaden og send den til din militære avdeling. Søk om nødvendig råd hos feltpresten eller kontakt nærmeste Fredskontor/fredsorganisasjon. Er du ikke villig til å utføre militærtjenesten, ta imot effekter etc., skal du etter reglene anmodes om straks å søke overføring til sivilarbeid. Du blir deretter dimittert. Ifølge Forsvarets regler for behandling av saker vedrørende militærnektere (Kunngjøring til Forsvaret, avd. 1, nr. 5 b, 15. mai 1961) skal: "Vernepliktig som før eller etter mottatt innkalling til tjeneste søker overføring til vernepliktig sivilarbeid, gis utsettelse med frammøte til tjeneste til søknaden er avgjort." HVOR SKAL SØKNADEN SENDES? Er du allerede utskrevet til en bestemt militæravdeling, sendes søknaden gjennom avdelingen. Hvis du ikke er tilknyttet noen militær avdeling, sender du søknaden gjennom det krigskommissariat du tilhører: Krigskommissariat Akershus, Bygn.8, Akershus Festning, Oslo mil. Krigskommissariat Buskerud, Schwenkesgt. 5, 3000 Drammen. Krigskommissariat Sørlandet, Skippergt. 67, U r nn Kristiansand S. Krigskommiassariat Vestlandet, Sverresborg, 5000 Bergen. Krigskommissariat Trøndelag, Kongsgården, 7000 Trondheim. Krigskommissariat Nord-Norge, DK-kasernen, 9400 barstad. Krigskommissariat Oppland, Torggt. 72, 2300 Hamar. Søknad som sendes posten bør rekommanderes. Og husk: ta alltid kopier av søknaden j,; vedlegg: 4

5 HVA SKAL SØKNADEN INNEHOLDE? Jet finnes intet søknadsskjema. Du må selv skrive søknaden og forklare hvorfor du ikke kan gjøre militærtjeneste uten å komne i konflikt med din alvorlige overbevisning. Du bør orplyse om hvor lenge du har hatt en slik overbevisning, og ove'?for hvem og nar du har gitt uttrykk for ditt standpunkt. Søknaden skal dessuten inneholde opplysninger om: ni.vn og militært nummer - fødselsdato - adresse - sivil stilling, utlannelhe, praksis - deltakelse i religiøse eller andre organisasjoner - om du har utført noen form for militær tjeneste ( i tilfelle når og ved hvilken avdeling) - om du nå er inne eller er innkalt til militærtjeneste. hvis duwvil, kan du godt legge ved uttalelser elle:, bevitnelser fra personer (f.eks. lærer, prest, nær venn etc.) som kjenner deg og ditt standpunkt. Dette er imidlertid ikke nødvendig, men kan anbefales. Vprne liktsboka skal ikke l' es v, 1 seikradf,. HVA SKJER SA? Søknaden som du har sendt til rette krigskommissariat eller til din militære avdeling, skal videresendes snarest mulig til politimesteren i det distrikt hvor du bor. Du vil deretter bli innkalt til politiet for å avgi en muntlig forklaring, dvs. du vil som oftest bli stilt en del spørsmål som f.eks.: - Mener De at landet bør nedlegge sitt militære forsvar? - Kunne De tenke Dem å delta i forsvaret hvis Norge ikke var medlem av en forsvarsallianse (NATO)? - Hvis Norge ble angrepet, kunne De da tenke Dem døre militærtene';*e? - Hvis noen av Deres nærmeste (hustru, barn, foreldre, søsken...) blir angrepet av fiendtlige soldater, og det gjelder deres liv, ære, eller helbred, vil De da forsvare dem med våpen? (Mange versjoner.). - Mener De det er riktig av frigjøringsbevegelsene å kjempe med våpen? - Kunne De tenke Dem å delta i overnasjonale FN-styrker med militære oppgaver? - Er De blitt påvirket av noen spesiell når De har tatt et slikt standpunkt? - Har De stått i forbindelse med Aksjonen for politisk militærnekting? - Vil De godta arbeidsoppgavene De får i siviltjenesten? Ta deg god tid. Be evt. om å få skrive ned spørsmålene, be om å få dem spesifisert, gi evt. flere tolkninger og spør hvilken man ønsker svar på, nekt å svare på ufullstendige eller uklare spørsmål. Vis varsomhet i forbindelse med spørsmål om tenkte, fremtidige situasjoner - ofte er de saken uvedkommende eller umulige å gi et absolutt eller enkelt svar på. Hvis svarene blir skrevet ned: be da om å få lest opp svarene dine etter at du har avgitt din forklaring. DEN SOM IKKE VIL DELTA I KRIG KALLES MILITÆRNEKTER... NA - HVA KALLES DEN 5... SOM IKKE VIL DELTA I FREDEN...

6 6 OG DERETTER? Så sendes søknaden med politiets tilråding til Justisdepartementet som har den endelige avgjørelsen. Det hele vil ta tid. Alt i alt - fra søknaden sendes og til avgjørelsen foreligger - må du nok regne med minst 2-3 måneder. Hvis søknaden blir v)dkjent, får du underretning om innvilgningen fra krigskommisariatet. Det medfører at du er blitt slettet fra de militære ruller og er blitt sivil lenestepliktig, overført til Administrasjonen for sivile tjenestepliktige. Administrasjonssentret for Nord-Norge og Vestlandet ligger på Hustad ved Molde, for Øst- og Sørlandet ligger det på Dillingøy ved Moss. Adresser: Administrasjonen for sivile tjenestepliktige, Dillingøy leir, ELLER Hustad leir, 1520 VALER I 6444 FARSTAD ØSTFOLD VED AVSLAG - HVA DA? Med unntik av de såkalte politiske militærnextersene, blir de aller fleste søkpadi;ne innvilget. Ved avslag vil polit:rnesleren-i-71mdistrikt sørge for at du får beskjed om avgjrelsen. er; ju,itiselepartementets avgjøre er ikke endelig. Etter 5 5 i militærnekterloven av 195, kan du få departementets avslag prøvet for retten (se også 55 - retten om hvem du selv eventuelt ønsker oppnevnt 9). s,)m Send din skriftlig prosessfullmektig beskjed ti (forsvarer) så snart som mulig. Konferer om opplegget av rettssaken, vitneførsel i god ti..' med din prosessfullmektig osv. 'ia.ivt. også kontakt med Folkereisningen mot Krig/Fredskontoret eller :sivilarbeidernes Hovedsekretaria OM JEG SA TAPER SAKEN? Da kan du anke saken inn for en høyere din prosessfullmektig - ankefristen er rett5ins,dns. Ta snurest kontakt med saken eller hvis saken er endelig avgjort, bare? uker. hvis du ikke vil forfølge vil du p::,ytt bli militær vernepliktstjeneste. Opprettholder du nekt ngen; vil innkalt du bli tiltalt til og kan risikere dom og fengselsstraff. En tapt ret:ssak om fritaking militærtjeneste vil ikke bli påført rullebladet ditt. Det vil derimot for en dom for å ha unnlatt å utføre den militære tjenestepli saken.,!,.alt r i i den siste retts- HVA SKJER HVIS JEG BLIR GODKJENT SOM MILITÆRNEKTER, MEN NEKTER SIVILARBEIDET? Det tillater selvfølgelig ikke J ustisdepartementer. Man vil da ved dom ønske å få fastslått at vilkårene for innsettelse i "særskilt leir eller i anstalt under Fengselsstyrets administrasjon for tvangsmessig avtjening av tjenestetiden" er tilstede (se 20). Saken fremmes i regelen som egen sak og vil da ikke bli påført rullebladet. Den tvangsmessige tjenesten er enten av 16 måneders varighet, eller tilsvarende den resterende del av siviltjenestetid

7 HVIS JEG NEKTER FØRST ETTER A HA AVTJENT DEN MILITÆRE FØRSTEGANGSTJENESTEN: HVOR LANG Tl O MA JEG DA GJØRE Sl V l L AR BE l OST JENESTE? Uansett hvor lang tid du har avtjent tidligere, er den sivile tjenestetid mins~ 30 dager. Av~jent militær tjeneste kommer til fradrag dag for dag med ~nnt~l det antall dager som svarer til førstegangstjenesten i Hæren (nå 12 m!neder). STADIG FLERE Ml LITÆRTJENESTE! NEKTER Antallet godkjente militærnektere holdt seg nokså konstant i første halvdel av 1960-Arene. Men fra 1966 har tallet steget - og det er realistisk å regne med at tallet vil stige ytterligere i åra framover. Økningen i antallet militærnektere har imidlertid i de siste åra både i Danmark og Sverige vær~ større enn i Norge. OVRRS.lltT l 300~ r OVER ANTALL GODKJENTE SØKNADER ~ 1960

8 SITUASJONSBESTEMT MI LITÆRNEKTING. I februar 1967 erklærte en gruppe studenter at de ville nekte å utføre militærtjeneste av politiske grunner. Hovedbegrunnelsen var at en solidarisering med de fattige nasjoner i deres kamp for sosial revolusjon og økonomisk uavhengighet var uforenlig med støtte til NATO-maktenes undertrykkelsespolitikk og kjernefysisk utpressningspolitikk. Militærnektingen var en klar konsekvens av dette politiske standpunkt. Seinere ble "AKSJON FOR POLITISK MILITÆRNEKTING" dannet. Etterhvert svingte argumentasjonen for mange nektere over fra anti- NATO-standpunkt og solidaritet med frigjøringsbevegelsene i den tredje verden til en understrekning av det norske militærforsvarets rolle som et redskap for borgerskapet i klassestaten Norge. Med et par unntak er samtlige søknader med slike begrunnelser avslått'både av Justisdepartementet og av retten. En opprettholdelse av nektingen har ført til dommer på fra 3 til 6 måneders fengsel. Hvis en etter å ha sonet dommen pånytt blir innkalt til militærtjeneste og opprettholder nektingen, vil en ved ny dom få minst 12 måneders fengsel. En slik politisk militærnekting er av departementet karakterisert som et situasjonsbetinget, tidsbestemt standpunkt til militærtjenesten. Men også viss andre begrunnelsestyper av politisk eller politisk-etisk, filosofisk og religiøs art innebære at man må innta en situasjonsbestemt holdning til militærtjenesten. Et slikt synspunkt aksepteres etterhvert av stadig flere - men ikke av Justisdepartementet eller domstolene. ALTERNATIVE VERNEPLIKTSFORMER Tradisjonelt anses militærforsvaret for å være den eneste realistiske forsvarsform og militærtjenesten den eneste mulige form for verneplikt. I dag finner mange at dette synet hviler på en foreldet oppfatning både av begrepet fred og av forsvar. Stadig flere finner at de ikke kan betegne vår situasjon som fredelig. Vi lever i en verden der kløften mellom folk som lever i hungersnød og folk som lever i overflod blir stadig større for hvert år, der enorme menneskelige og materielle ressurser brukes for ytterligere å effektivisere masseutryddelsesvåpnene, der utgiftene til krigsforberedelser og avhengigheten av militær industri i det sivile samfunn øker fra år til år. Fler og fler har derfor erkjent nødvendigheten av å søke andre veier mot fred enn den militære. For å komme fram til en positiv fred må vi avskaffe den politiske og sosiale undertrykkelse og økonomiske utbytting som i dag utgjør mange av konflikt-kimene i verdenssamfunnet. Det er nødvendig med nedrustning - ikke opprustning! Siden fred er noe annet og mer enn ikke-krig og siden forsvar ikke nødvendigvis er identisk med militærvesen, vil det være naturlig å utvide vernepliktstjenesten til å omfatte en rekke forskjellige former for verneinnsats. 4,-)en vernepliktige ville da få en mer direkte fredsfremmende eller fredsbevarende oppgave - som tjeneste i fredskorps, tjeneste underlagt FN eller i andre internasjonale organisasjoner, fredsforskning osv., mens andre former ville utgjøre en par311ell til militærforsvaret - som sivilforsvaret, ikkevoldsforsvar og FNs beredskapsstyrker. Et privat utvalg - Komiteen for alternative verneplikts:former - la høsten 1968 fram et forslag som omfattet ',n rekke likestilte former for vernepliktstjeneste.

9 LITTERATURLISTE - MILITERNEKTING m m antall DIALOG ELLER SIVIL ULYDIGHET. Ekstrapax m.sivilarbeidernes motinstilling april 7o om forskolen med ikkevoldsopplæring samt historisk oversikt kr.10,- VERNEPLIKTEN I FARE. Minipax 1966 av Tore Linné Eriksen, Sverre Røed Larsen, Kjell G. Rosland 6,60 NEI, VI ELSKER. Samling av innlegg for politisk militærnekting, red. av Arnulf Kolstand.Pax 67. " 12,5o NORGE EN NATOBASE? av Kari Enholm Nato-Norgeforsker gjennom mange år. Pax 67. Aldri mer HIROSHIMA. av Kari Enholm. Ekstrapax 70. lo,- KRIKGSSTATEN NORGE - Norge er ikke lenger det uskyldige lille snølandet fra Perspektiver særlig fra øst-vest-konfliktens tid. av N.P. Gleditsch og Sv. Lodgaard. Pax 7o. " 15,- KJEMISK OG BIOLOGISK KRIGFØRING. HVor er disse uhyggelige stridsmidlene blitt brukt? Hvordan er virkningen? Hvem lager dem? av Seymour B. Hersh. Pax 7o.." 17,5o HVORFOR JEG SIER NEI TIL SIVILFORSVARET. Utførlig redegjørelse med mange viktige henvisninger av Kjell Rosland. kr. 2,- SH-aktivisten. Mannskapsavis for sivilarbeidere. Utgis hver måned. Abb. kr. 2o,- pr. år. P.giro: Løssalg pr. nr. ON IKKEVOLD av Berit Holm. Innføring om ikkevold, kritikk og hva vi kan gjøre. VOLDELIG OG IKKEVOLDELIG REVOLUSJON av ikkevoldsaksjonisten og -teoretikeren George Lakey 3. _ NILITZRNEKTERNE PA BARRIKADENE. Arild Batzers foredrag om grunnlaget for politisk militmrnekterarbeid. a 1,- KAN VOLD FØRE TIL IKKE-VOLD? GANDHIS SYNSPUNKT. Bearbeidet fordreg av Arne Nesa i anledning av Ghandijubileet okt. 68. Instruktiv lesning. " 2,- MARDØLAAKSJONEN - PRAKTISK IKKJEVOLDZKAMP. Analyse av deltaker i aksjonen Jon Grepstad. " 1,- Bidrag til STRATEGI FOR IKKEVOLDELIG REVOLUSJON: Direkte aksjoner til demokråtisering av industrisamfunnet av den internasjonalt anerkjente tyske ikkevolds- og fredsforsker Theodor Ebert. 2o s " 12,5o 3 BESTILLINGER SENDES TIL 11:1 11( POSTBOKS FOLKEREISNING MOT KRIG 3 BRATTLIKOLLEN OSLO 11

10 SIVILTJENESTEN TJENESTETIDENS LENGDE Førstegangstjenesten for sivile tjenestepliktige er for tiden 16 måneder. Mannskapene kan seinere bli innkalt til repetisjonsøvelser, men dette har hittil ikke vært praktisert. Førstegangstjenesten skal såvidt mulig avtjenes sammenhengende. Du skal innkalles det år du fyller 20. Arbeidstiden er 48 timer pr. uke, men skal i regelen tilpasses arbeidstiden på det sted du er plassert. PLASSER ING Før du blir utplassert får du tilsendt et spørreskjema. Der kan du komme med ønske om type arbeids - oppgave, men administrasjonen har ikke plikt til å etterkomme en slik anmodning. I praksis vil det imidlertid ofte bli tatt hensyn til den enkeltes ønske. Plasseringsmulighetene er mange. De fleste mannskaper tjenestegjør ved sosiale institusjoner. Det kan være fra 1 til 20 sivilarbeidere på 'hvert sted, men i regelen bare 3-5. Det er mulig å gjennomgå hjelpepleierskole som en del av tjenesten. Man må da etter endt skolegang - som varer i 8 måneder - avtjene resten av tjeneste-tiden som hjelpepleier. Skriv i tilfelle i forveien til administrasjonen etter nærmere opplysninger; skolene tar nemlig opp elever bare to ganger om året. I sommerhalvåret er det plassert en del sivilarbeidere ved Norges Geografiske Oppmåling (NGO) som assistenter under markarbeidet. Noen sivilarbeidere er tilsatt ved fredsrelevante arbeidsplasser som f.eks. Institutt for fredsforskning (PRIO) og FN-sambandet. 3-4 personer er opptatt med administrative oppgaver på DillingØy. ØKONOMISKE FORHOLD De økonomiske kår i tjenestetida er i hovedtrekkene tilpasset den ordning som gjelder for menige i Hæren, dvs. at dagpenger, reisegodtgjørelse, forsørgertillegg og sykeforpleining fastsettes likt for sivile og militære tjenestepliktige. I tillegg til dagpengene får hver enkelt sivilarbeider et tillegg på kr. 1,- pr. dag til dekning av utgifter for bruk av sivile klær. Det som de ulike institusjoner betaler for det arbeid den enkelte sivilarbeider utfører, går uavkortet til UNICEF - FNs Barnefond. Denne summen utgjør en vesentlig del av Norges bidrag til UNICEF. SOSIALE FORHOLD En tjenestepliktig har krav på fri legehjelp, medisiner forordnet av lege, fri reise til lege og tannlege og konserverende tannbehandling begrenset oppad til et visst beløp. Spesialtannbehandling som må anses nødvendig dekkes i sin helhet. Du vil forøvrig ved frammøte få tildelt ei "Blåbok" der de sosiale forhold er gjennomgått nærmere. Reglene er omtrent de samme for sivile og militære tjenestepliktige. 10

11 UTDANNELSE Som tidligere nevnt er det mulig å gjennomgå hjelpepleierskole i tjenestetida. Du har dessuten rett til gratis brevkurs. Man kan ta enkeltkurs eller større kurssammen - setninger som fører fram til offentlige eksamener som realskoleeksamen, handelsskoleeksamen,artium etc. Du kan videre få stønad når du gjennomgår kurser i fritida, f.eks. kveldskurser. Man får da dekket 50% av kursutgiftene begrenset oppad til et visst beløp. Denne stønad tilståes 3 ganger i løpet av tje.ieste tida. Gjennomgår du større kursoppleg4,, som f.eks. handelsskole, får du dekket 50% av utgiftene (begrenset oppad). En slik stønad utbetales bare en gang i løpet av tjeneste - tida. VELFERD Fritids- og helgepermisjon gi; i den utstrekning tjenesten tillater det. I løpet av tjenesten vil du opptjene i alt 16 permisjonsdager (en for hver måned); disse skal i en viss utstrekning samles opp og tas sammenhengende. Velferds - permisjon gis etter søknad når det finnes påkrevet. POLITISK VIRKSOMHET Den politiske interessen har økt blant sivilarbeiderne de siste år. Mange sivilarbeidere finner det nå nødvendig å arbeide innenfor Fredskontoret dersom de er plassert på ei forlegning i nærheten av et slikt kontor. Ellers blir det opp til hver enkelt å danne arbeidsgrupper og studieringer på sine forlegninger. Den politiske virksomheten går ellers ut pa å aksjonere for sivilarbeiderens krav til reform av siviltjenesten. 11

12 IVIILITIERNEKTERLOVEN Lov se 19. mars 1965 om fritaking fer militærtjeneste av overbevisningsgrunner. Kapittel I. Vilkår fet fritaking. 1. Er det grunn til å gå ut fen at en vernepliktig ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning, fritas han for slik tjeneste av vedkommende departement eller ved dom i samsvar med reglene i denne lov. Som vernepliktig regnes etter denne lov også utskrivningspliktig og heimevernspliktig. Kapittel eleindfingen av saker em fritaking. Når en vernepliktig ber om det, skal hans militære foresatte og otskrivningernyndighetene gi ham rettledning om adgangen til å søke fritaking fra militærtjenesten og om framgangsmåten. Søknad kan tidligst settes fram på sesjonen eller etter at den vernepliktige på annen måte er klassifisert. Søknaden skal være grunngitt og følges av de bevitnelser søkeren vil bruke som bevis. Søknaden sendes den militære avdeling søkeren hører til, eller. om den settes fram før fordelingen, til krigskommissariatet. Den militære avdeling sender i tilfelle sitknaden til krigskommissariatet. Dette sender søknaden til politimesteren iler søkeren bor, med sin ul talslae og de opplysninger de militære myrelrgheter har om saken. Politimesteren innhenter søkerens muntlige forklaring og skaffer så vidt mulig til veie opplysninger om søkerers alminnelige livsforhold og annet som kan klargjøre saken. Han sender deretter saken til vedkommende departement med sin tilrådning. Kongen gir nærmere regler om behandlingen av søknadene. å i. Når departementet avslår søke.] fra vernepliktig om fritaking for militærtjeneste, eller det avgjør fritakingasak etter begjæring av påtalemyndigheten, skal avgjørelsen grunngis og forkynnes Lor den vernepliktige. Er fritaking ikke innvilget, skal den vernepliktige, samtidig med at avgjørelsen forkynnes, gjøres merksam pa reglene i Har departementet ikke inte,iiget fritaking for militærtjeneste og har den vernepliktige ikke oppfylt sir, militære tjenesleptikt eller erklært seg villig til eller begynt A oppfylle den skal piitalemyndig heten, når det er gått 3 uker fra forkynnelsen av departementets avgjørelse, reise søksmål mot horn pa vegne a1." staten med påstand omakt vilkårene for fritaking for militærtjeneste etler 1 ikke er til stede. Søksmålet reises uten ugrunnet opphold Søknad fra den vernepliktige etter 2 fører ikke til utsettelse. Saken behandles etter reglene i lov av 13. august 1915 en, retter gangemåten for tvistemål for så vidt ikke annet følger av bestem meisene nedenfor 7. Erklæring in auke eller kjæremål og begjæring om gjenopptaking kan uansett avgjørelsenes utfall framsettes av påtalemyndigheten (staten). Cjenopptaking kan kreves så lenge plikten til militær eller sivil tjeneste er til stede. og også på grunn av forhold som først er oppstått etter at saken er avgjort ved rettskraftig dom. Har departementet innvilget fritaking, kan det omgjøre avgjørelsen hvis det foreligger slike omstendigheter som kan begrunne gjenopptaking. Reglene i 4 flg. gjelder i så fall tilsvarende Vernepliktig som har sakt fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner. kalles ikke inn til ordinær tjeneste i fred så lenge saken er under behandling. Framkommer søknaden etter at den verneplikliee er innkalt eller har møtt til militærtjeneste, skal han etter bestemmelse av sine nrertstre foresatte gis utsettelse til saken er avgjort. Ved mobilisering eller annen innkalling til krigstjeneste eller tri ekstraordinær tjeneste i fred har søknad om fritaking etter denne lov ingen innvirkning pa den vernepliktigea tjenesteforhold. Kapittel Ill. sivil 1,,neateplikt. i 10. VerneillIklIg :Kink er tvil ntt for militærtjeneste etter reglene i denne luv skal avtjene sivil tjenesteplikt i de tidsrom som er angitt i i 11. Tjenesten skal ha sivil karakter og stå under sivil lede/se. Den skal viere uten forbindelse sæd militære innretninger eller foretakender. Utbyttet av tjenesten tilfaller staten. Kongen gir nærmere regier om ordningen av den sivile tjeneste. a 11. For vernepliktige er den sivile førstegangstjeneste av samme varighet sont forstegangstjerrestril i /læren med et tillegg Som fastsettes av Kongen i statsråd. Tillegget kan ikke være mer enn 180 dager. Militær førstegangstjeneste som er avtjent, eller Som er bortfalt etter verneplikts.lneknis I 12 annet ledd, kommer til fradrag dag for dag med inntil det an 1,,:l dager som svarer til førstegangs. tjenesten i Hære.. De vernepliktige kan pålegges sivil repetisjonstjeneste. Mellomrommet mellom innkallingene tri slik tjeneste og varigheten av tjenestegjæringen ved de enkelte innkallinger fastsettes av Kongen, men slik at den samlede sivile repetisjonetjennste får samme varighet som forutsatt for menige i Hæren i de til en hver tid gjeldende planer for militære repetisjonsøvinger. Heimevernspliktige avtjener sin sivile tjenesteplikt som en engangstjeneste av varighet sont deres gjenstående ordinære heimevernstjeneste med et tillegg på nudd Si. is 91, 111 fastsettes av Kongen i statsråd. Varigheten as dert sivile tjeneste skal likevel ikke være mindre enn 20 dager. Innkalles større deler av Hæren eller Heimevernet til ekstraordinær tjeneste. kan :Sivil tjel.,sic av samme varighet pålegges. Settes forsvaret eller deler av dette på krigsfot, skal sivil tjeneste utføres i så lang tid son, bestemmes av Kongen. i 12. Tjenesten påbegynnes uten unødig opphold og avtjenes så vidt mulig samlet. Kongen gir regler om adgangen til utsettelse med og avbrudd i tjenesten når samfunnsinteresser eller vektige velferdsgrunner tilsier det. Hvis den tjeneatepliktige ikke selv har forårsaket utsettelsen eller avbruddet, bortfaller plikten til den tjeneste etter 11 første, annet ug tredje ledd som utsettelsen elier,isbruddet gjelder, dersom avtjeningen ikke er påbegynt innen 3 ar etter at fritaking for militærtjeneste ble besluttet av departementet eller ved rettskraftig dom. Når let gjelder repetisjonstjeneste, regnes 3-årsfristen fra medtaket om a gi utsettelse Piler avbrudd. Plikten til å avtjene lørstegangstjeneste etter 11 første ledd faller likevel ikke bort før plikten til førstegangtjeneste i forsvaret. 12

13 EN REDEGJØRELSE OM JUSTISDEPARTEMENTETS PRAKSIS Jiistisdenartementet finner det derfor nødvendig å fastslå at det verken i den aktuelle sak elle r noen gang ellers har vært tillagt noen som helst betydning for avgjørelsen at søkeren har erklært at han otn nødvendig vil bruke våpen for å forsvare seg selv og sine nærmeste mot overgrep, det være seg fra fiendtlige soldater eller andre. I begrunnelsen for avslaget 1 den aktuelle sak er sitert følgende avsnitt fra forarbeidene til loven om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner: «Det avgjørende må være om overbevisningen retter seg mot å bruke våpen, d.v.s. øve fysisk vold mot medmennesker, på den måte det militære forsvar i landet i sin ytterste konsekvens forutsetter, og om den føles som absolutt forpliktende.. Uttalelsen forutsetter at vedkommende søker blir stilt spørsmål om han kunne tenke seg å delta 1 organisert forsvar med våpen om landet ble angrepet av fiendtlige soldater. Den forutsetter videre at det må være en betingelse for fritakelse at han kan svare benektende på dette spørs- mål, på grunnlag av hva han føler som forpliktende for seg i dag. Dette betyr med andre ord ikke 11.t man venter eller forlanger vedkommende skal kunne avgi be.stprnt forsikrinz om hvorlwil,9s han vil komme til å treien eventuell framtidig krigssituasjon. Generelt vil Justisdepartementet gjerne til slutt si følgende: På grunn av fritakelsessakenes særegne karakter kan det i enkelte tvilstilfelle være både van-' skelig og lite tilfredsstillende å. måtte avgjøre dem utelukkende på I grunnlag av skriftlige opplyeminger. Det vil alltid kunne være en' risiko for at søkerens nedtegnede ord og vendinger ikke helt dekker det han har ment, eller at departementet ikke oppfatter ham riktig. Selv om departementet i mange tilfelle ber søkeren presisere sitt syt_ gjennom ny politifor; klaring, vil man ikke kunne utelukke at denne situasjon oppstår. Hvor man 1 slike tvilstilfelle finner å måtte bli stående ved at søkeren ikke har godtgjort å ha den overbevisning loven krever, vil det_laparternet kunne igge en konstat-xing av at den direkte kontakt oz umiddelbarhet som oppnås ziennom eg domstolsbehandling vil være av vesentlig betydning for en riktig avgjørelse av saken. Oslo, den 23. desember 1969 Justisdepartements 13

14 REFORM AV SIVILTJENESTEN Det har etter loven vært Justis- I prinsippet skal altså fredsrelevant departementets oppgave å administrere arbeide prioriteres høyt, men i de sivile tjenestepliktige og plassere praksis har Økningen av antallet dem i arbeid. Noen spesifisering av arbeidsplasser i denne sektoren vært arbeidets art eller tjenestens mål- svært beskjeden siden de første setting finnes ikke i noen lovparagraf. plassene ble opprettet i I Inntil begynnelsen av 1968 skjøttet begynnelsen av 1969 var knapt 2% av Justisdepartementet denne oppgave uten det totale antall tjenestepliktige noen innblanding fra Stortinget. Da engasjert i fredsrelevante institusjon hadde det i lengre tid vært uro omkring den linje departementet Antallet sivile tjenestepliktige praktiserte i forbindelse med tjenesten innen de humanitære sektorer har og tiden var moden for en nærmere derimot økt kraftig det siste tiår, presisering av tjenestens form og og den desidert største gruppen innhold. I januar 1968 ble en inn- sivile tjenestepliktige omfattes av stilling fra Stortingets Justiskomite dem som tjenestegjør ved sosiale om arbeidsoppgaver for de sivile institusjoner. tjenestepliktige fremlagt for Stortinget, og en omfattende generell debatt om siviltjenesten fulgte. Resultatet er på ingen måte blitt en fullstendig avklaring på spørsmålene rundt siviltjenesten, men mange av de FORSKOLE tjenestepliktiges krav er i hvert fall tatt opp til vurdering og er også i noen grad imøtekommet. De vesentligste av disse vil bli behandlet i det følgende. Ønsket om en forskole parallelt til rekruttskolen for de militære MÅLSETTING FOR SIVILTJENESTEN Et ofte fremmet krav til tjenesten er at den må få et innhold som er i samsvar med nektingsgrunnlaget. Dette vil for de fleste bety et ønske om arbeidsoppgaver av humanitær eller fredsrelevant art. Justiskomiteen innstilling er meget positiv på dette punkt når en ser på det generelle siktepunkt den setter for tjenesten: " - at de som blir fritatt for militærtjeneste bør få adgang til å utføre annet fredsbyggende og samfunnsnyttig arbeide -." mannskaper, er gammelt og har ofte vært trukket fram. Stortingsbehandlingen i 1968 førte også til at Justisdepartementet ble anmodet om å utrede spørsmålet om en slik forskole for de sivile tjenestepliktige. Departementet har uttalt at dette er gitt høy prioritet, men mer om denne utredningen foreligge.t, ennå ikke. Fra de sivile tjenestepliktiges side er det klart gitt uttrykk for at denne forskole bør inneholde: a) innføring i freds- og konfliktlære. U-hjelpsproblemer. b) oppøving i ikkevoldsmetoder og motstandsorganisasjon. c) spesiell tjenesteopplæring - isæl med tanke på sosialsektoren. 14

15 IKKEMILITÆR FORSVARSOPPLÆRING Kravene til innholdet i forskolen som er nevnt ovenfor, peker hen mot et annet aspekt ved siviltjenesten. Det har i de fleste andre krav ligget et Ønske om å få anledning til å arbeide for å forebygge konflikter. Men om situasjonen skulle bli den at det blir nødvendig å forsvare våre demokratiske verdier har ikke siviltjenesten gitt noen relevant opplæring. Det vil være i tråd med de fleste tjenestepliktiges overbevisning å delta i et ikkevoldsforsvar. Kravet om å få en opplæring i en slik forsvarsform, har først fått noen særlig styrke i den senere tid, og har foreløpig fått liten respons hos myndighetene. militærtjeneste, spesielt fordi en omlegging av fredskorpstjenesten til også å imfatte mindre kvalifiserte arbeidsoppgaver enn de nåværende, er under utredning. VELFERDSTJENESTEMANN De sivile tjenestepliktige har ikke vært begunstiget med et så bredt velferdsopplegg som de militære man skaper er, og de har tidligere bedt om en velferdssekretær i hap om at han kan bidra til å bedre forholslen! Departementet har nå søkt om å fa ansatt en velferdstjenestemann. Det er meningen at vedkommende også ska, ha ansvaret for å utgi en publikasje for de tjenestepliktige. Nærmere spesifikasjon av denne tjenestemanne oppgaver oh publikasjonens utformin og siktepu 1kt, foreligger ikke fra departementet på det nåværende tids, punkt. TILLITSMANINSORDNINGEN FREDS KORPSTJENESTE Spørsmålet om fredskorpstjeneste som alternativ vernepliktsform, er nå tatt opp til vurdering. Dette kan bli et alternativ også for mange som nekter å utføre vanlig De tjenestepliktige er spredt rundt i landet c,,g har meget liten kontakt med hverandre. De velger tillitsmenn ved skriftlig valg. Tillitsmennene v,2d de to leiradministrasjon( møter i tillitsmannsutvalgene hver måned, og samles to ganger i året ti: fellesmøter i Sivilarbeidernes Hovedsekretariat (SH). Bestemmelsene om tillitsmannsordningen er gitt i 1957, på et tidspunkt da siviltjenesten hadde en ganske annen struktur enn de har nå, og den viser seg utilstrekke: på flere punkter og blir i praksis også fraveket. Disse bestemmelsene el også til revisjon i Justisdepartement og nye regler er lovet fra begynnelse av Det har fra de tjenestepliktige vært hevdet at for å gi tillitsmennene noenlunde anstendige vilkår, må de tjenestepliktige få anledning til å møte og velge sine tillitsmenn på almannamøter. Funksjoi tiden bør utvides, og tillitsmannsgruppen må anerkjennes av departement som organ for de tjenestepliktige. De må også få midler til å utgi et kontaktorgan for de tjenestepliktige. 16

16 HVA SKJER ETTER FORSTEGANGSTJENESTEN? 4.1k. Det er etter loven adgang til å innkalle en sivil tjenestepliktig til repetisjonstjeneste etter endt førstegangstjeneste. I praksis skjer dette svært sjelden; sannsynligvis fordi de praktiske problemer forbundet med dette langt overskygger den gevinsten samfunnet vil få av denne tjenesten. Imidlertid sendes det melding til sivilforsvaret når førstegangstjenesten er avsluttet, og denne resulterer svært ofte i den tjenestepliktige etter en tid blir innkalt til øvelse i sivilforsvaret. KAN SIVILFORSVARSTJENESTEN NEKTES? Loven gir ingen adgang til nekte tjenestegjøring i Sivilforsvaret. Bestemte Ønsker om ikke å lx:plasseres i sivilforsvaret i siviltjenestetiden, blir i regelen respektert, nen om man overføres til sivilforsvaret etter verneplikten og da nekter å utføre den pålagte tjeneste, kan det resultere i bøter eller fengselsstraff. Medlemmer av sekten "JehovEs Vitner" nekter konsekvent sivilforsvarstjeneste. Tidligere ble disse dømt, ren myndighetene har etter hvert sett det håpløse i dette og i praksis latt ;em slippe uten videre. En del andre militærnektere avslår også å gjøre pålagt tjeneste i sivilforsvaret, med den begrunnlse at det på topp-planet er integrert med militærforsvaret og er en viktig brikke i et totalforsvar som i krig vil tjene militære hensikter. Argumenter som at sivilforsvaret i sin propaganda gir befolkning, :n et altfor optimistisk bilde av konsekvensene ved en krig, blir også brakt. Dette kan føre til rettsak og dom, men vanligvis avgjøres saken ned en bot. OMBUDSMANNEN Under tjenestegjøringen kan det dukke opp en rekke tvilsspørsmål, tvister og avgjørelser som du vil ha prøvet. Ta først opp spørsmålet/saken med tillitsmannen. Hvis det ikke fører frem, eller det er en sært spesiell sak, så bring den inn for Ombudsmannen for sivile tjenestepliktige, eller Ombuds= mannsnemnda. Disse instansene skal, som det heter i instruksen, "bidra til å sikre de almenmenneskelige rettigheter" for sivilarbeidere. Utenom saker av generell og prinsipiell art, skal eventuelt nemda også behandle spørsmål som angår f.eks. husrom, bekledning, maten, undervisnings - og velferdsarbeid, økonomiske og sosiale rettigheter og den daglige tjenesten. Adresse: Ombudsmannen for sivile tjenestepliktige Xlingenberggt. 7 Oslo 1 Telefan: k le

17 FRA VÅPENNEKTING TIL POLITISK PASIFISME Samvittighetens påbud har for noen mennesker stått over lovens tekst. I forrige århundre og helt frem til 1922 var militærnekting en forbrytelse og medførte straff. Likevel så enkelte opplæring i våpenbruk og krigsdeltagelse som en større misgjerning enn det å bli domfelt som forbryter. For de aller fleste var imidlertid våpennektingen et personlig problem som kunne løses ved at de ble godkjent til en annen militærtjeneste, f.eks. i saniteten, som ikke medførte våpenbruk. Etterhvert erkjente man at alle deler av militærforsvaret var nødvendige ledd i voldsapparatet. Det førte til at man ikke bare nektet selv å bære våpen, men også nektet å yte noen som helst slags bidrag til det militære forsvar. Dermed ble militærnekting mer enn t samfittighetsproblem for den kelte; den innebar at man tok stand fra en viktig, tradisjonell nstitusjon i samfunnet.hilitærekterne ble et samfunnsproblem. tter lang politisk strid ble retten til militærnekting lovfestet i 1922 og utvidet i Den siste lovendringen innebar at militærnekting på politisk grunnlag ble godtatt, men det skje4de først etter en rekke rattsaker og dommer mot ledende sosialister. Hen lovfesting av rett til militærnekting skapte også et nytt problem for myndighetene. Hvordan skulle sivilarbeidstjenesten legges opp? Administrasjonen laget en erstatningstjeneste som tilfredsstilte kravet om at sivilarbeidet ikke skulle understøtte det militære forsvar på noen måte. Hen ellers bar arbeidsoppgavene preg av vilkårlighet: veiarbeid, nybrottsarbeid, skogshogst. Den enkeltes kvalifikasjon«ble svært dårlig nyttet. Arbeidet kunne i seg selv være nyttig for samfunnet, men det var ikke satt inn i en større målsetting. Og det var uten samsvar med et militærnekterkrav som med årene ble stadig sterkere: at det skulle være sammenheng mellom siviltjenestens formål og oppgaver og's -e-ive nektingsgrunnlaget. For især etter den 2.verdene krig erkjente fler og fler militærnektere at det ikke var tilstrekkelig

18 selv A nekt~ deltakelse i krigsapparatet - det forhindret ikke krigen - men at man i fredstid altte avklare krigens årsaker og da &kaffa avskaffe de forhold som ~nne føre til krig. Alle mi l itærne~ere er ikke pasifister. Hen de holdninger som mange llili tærnektere har inntatt overfor militærforsvaret, er i stor grad en parallel l til eller en følge av den utvikling som pasifismen har gjennomgått.denne utvikling kan kort karakteriseres som en utvikling fra en isolert, personlig avstandstagen fra den voldsanvendelse s om er innebygget i militærforsvaret til et aktivt og politisk bevisst engasjement for å forandre selve samfunnet. Dette er en forsyvning fra en antimilitær holdning til politisk nødvendige handlinger, fra å ta avstand fra ett ekstremt voldsapparat til å kjempe fram betingelsene for et ikkevoldelig samfunn. Og pasifistene oppfatter ikke lenger vold ~are oa fysisk, direkte vold, men ser også volden i gruppers utnytting av andre gruppers maktesløshet, i byråkratisk maktovergrep og i autoritære strukturer. I praksis har dette ført til at mange pasifister nå betrakter selve militærnektingen bare bom en del av et større frcå6politisk engasjement. I et slikt perspektiv blir en forandring av siviltjenesten til et ikkemilitært alternativ til militærforsvaret - i form av et ikke voldsforsvar - og en omlegging av vernepliktstjenesten til alternative vernepliktsformer bare delmål. Målet er en konkretisering av drømme om fred: oppby~ging av et aktivt samfunn, som bade i oppbygging og virkemåte er demokratisk og desentralisert og som ikke er basert pd. vold eller pa trusel om bruk av vold. Politisk pasifisme er aktiv ikkevoldskamp. Forandring krever handling. SOKNADER NOEN EKSEMPLER NOEN EKSEMPLER PA HVORDAN SØKNADER OH FRITAKING FOR MILITÆRTJENESTE KAN SKRIVES. For enkelthets skyld er innledning og avslutning ene i alle eksemplene. Til Ju tiedeparteaentet, Regjeringsbygget, OSLO DEP. Namsoe, 23. januar NB! KEN SØKNADEN S E N D E S GJENNOM DIN MILITÆRE AVDELING ELLER TIL DET KRIGSKOHHISSARIAT SOH DU HØRER INNUNDER SØknad om fritaking for ailitærtjeneste av overbevisningsgrunner. I henhold til lov av 19. mars 1965 tillater jeg ~g herved A søke oa overføring til sivil tjeneste. l. Navn: Han~ Eriksen. Militært nummer: 60~85/70 2. Jeg er f-dt -/ Hin adresse er: Kaigt. ~5, 7800 Namsos. ~. Jeg er elev ved Na-sos gymnas, reallinjen. 5. Jeg har vzrt aedlea av Folkereisning mot krig fra 15/10-68 og av Kristent Fredslag fra 9/ Jeg er medlem av Den norske Kirke. 6. Militærtjeneste er overhodet ikke utført. 7. Jeg er ikke inne til eller er innkalt til ailitærtjeneste. 18

19 (HER FØLGER BEGRUNNELSEN. I DET FØLGENDE VIL VI GI TRE EKSEMPLER PA HVORDAN EN BEGRUNNELSE KAN SKRIVES. DET ER IKKE NØDVENDIG Å SKRIVE SA UTFØRLIG SOM VI HAR GJORT.) TIL AVSLUTNING KAN DU F.EKS. SKRIVE: Jeg er villig til å delta aktivt i et norsk ikkevoldelig forsvar Min overbevisning har utviklet seg gradvis, og jeg er i dag ikke villig til å utføre noen som helst form for militærtjeneste. Attester som befrekter min overbevisning følger vedlagt. Hans Eriksen (personlig underskrift) FRA PASIFISME TIL POLITISK MILITÆRNEKTING Jeg har nektet å avtjene min verneplikt militært i Norge. Jeg ble etter søknad overført til sivil tjeneste. Min søknad var begrunnet med at jeg hadde en humanistisk/pasifistisk overbevisning en slags vag universell etikk, som gjorde at jeg ikke kunne avtjene verneplikten militært uten å komme i konflikt med denne overbevisningen. Uansett tid og sted ville jeg aldri gripe til våpen - sa jeg. I dag ser jeg på min daværende overbevisning som naivt og irrasjonelt gymnasiastpjatt. (Med all respekt for de «rene» pasifister: dette gjelder mitt syn på meg selv). Jeg er kommet til den erkjennelse at det bare er den politiske situasjonen her og nå som kan utforme min holdning til bruk av vold. Dette er det eneste rasjonelle motiv jeg kan påberope meg: Den politiske situasjonen i Norge i 1969 umuliggjør at jeg går inn i de norske eller natoiske styrker uten en samvittighetskonflikt. Jeg har avtjent 15 måneder sivil verneplikt og har 30 dager igjen. Min overbevisning endret seg i løpet av tjenesten, noe som har ført med seg ikke ubetydelige justisielle og byråkratiske problemer. Skulle jeg melde meg til justisdepartementet, eller skulle jeg bare la det skure og overlate anmeldelsen til motparten? Jeg er kommet til at det første må være riktig, så lenge jeg ønsker å stå solidarisk med de andre politiske militærnekterne MITT NÅVÆRENDE NEK - TINGSGRUNNLAG Selv om jeg ikke lenger er pasifist, vil jeg nekte enhver befatning med det norske militæret, iallfall så lenge Norge gjennom sitt medlemskap i NATO er satelittstat for verdens største krigsmaskin USA. Jeg nekter på et politisk grunnlag, fordi jeg er sosialist. Sosialistene i dagens Norge er ikke på Sovjets eller Warszawa-pakt-landenes side i en eventuell øst-vest-konflikt. Østvest-konflikten har overlevd seg selv. Samtidig som USA og Sovjet-Unionen styrker sine utposter i Europa og andre steder i verden, noe Hellas, Vietnam og Tsjekkoslovakia tydelig viser, snakker haukene i Washington og Kreml om fredelig sameksistens. Dette viser ikke

20 bare at konflikten dem imellom har overlevd seg selv. Det viser også at «fredelig sameksistens» tjener en bestemt hensikt, nemlig å styrke de to stormaktenes politiske, økonomiske og ikke minst militære posisjoner. Blokkpolitikkens historie viser også at de våpen som iallfall inntil affærene i Hellas og Tsjekkoslovakia var ubrukt i en kald krig, stadig mer er blitt rettet mot den tredje verden i en heit krig. Vi har hatt fravær fra krig i Norge siden NATO ble opprettet, men de NATO-land som ikke direkte har vært infiltrert i kriger mot utviklingsland, er i mindretall i alliansen. Og vi rettferdige «ikke-krigere» har gitt vår offisielle moralske støtte og vår våpenstøtte. Vi spiller rollen som internasjonal undertrykkernasjon. Både våre parlamentariske og utenomparlamentariske indoktrineringsorganer er etter hvert blitt oppmerksom på at folk sulter ihjel i verden. Men når de samme organene skal prøve å analysere dette forholdet, retter de søkelyset mot sine innenrikspolitiske motparter, «de unge marxister». Resten av «analysen» deres går med til å bortforklare Norges del av skylden. Å sette det tragiske faktum, at millionvis av mennesker dør av sult hvert år i land som sogar fra naturens side er rikere enn Norge, i samband med systemer, er et utenkelig tankeeksperiment i våre tallrike borger-organer. OM SYSTEMENE OG DERES FORHOLD TIL HVERANDRE Krisen for fiskere, småbrukere og industriarbeidere i Norge, gjør det snart unødvendig å kle velstand av vårt samfunn for å innse dets økonomiske og politiske struktur. Våre folkevalgte bøyer unna for storkonsernenes kapitalfråtseri på norsk jord og for amerikanske militærplaner. Småpip fra venstrefløyen må i dag gjennom Høyres mørkeblå sensur. Det sies at vi vant over fascismen under siste verdenskrig, men det synes meg mer og mer klart at vi tapte mot den i fredstid: langsomt blir landet vårt solgt. Ser en på samfunnssystemene i utvik DETTE ER BEGRUNNELSEN I EN SØKNAD SOM BLE AVSLÅTT Ay JUSTISDEPARTEMENTET I 19b9 MEN GODKJENT 8V OSLO BYRETT I DESEMBER 19/O,DOMMEN ER IKKE ANKET 20 lingslandene, finner en et helt spektrum av ulike systemer, fra India, som snart eies av USA, til Folkerepublikken Kina, u-landenes stormakt. Uansett hva man ellers måtte mene om Kina, folk sulter ikke ihjel der. Det gjør de i India. Og utgangspunktet var det samme for vel tjue år siden. I de utviklingslandene som ikke er frigjort fra utenlandsk kapital og amerikanske rakettbaser, har man svært mange fellestrekk. Strukturelt er de f. eks. alle mer eller mindre føydale samfunn. De industrialiserte lands samfunnssystemer (monopolkapitalisme og statskapitalisme) og u-landenes føydale samfunnssystemer er avhengig av hverandre. De industrialiserte, kapitalistiske samfunns eksistens er betinget av en aksellererende utvikling som skaffes til veie på hovedsakelig to måter: 1) gjennom en stadig mer utviklet teknologi, og 2) gjennom en stadig økende tilførsel av billige råvarer. I denne sammenheng har det andre punktet mest interesse. Det er u-landenes billige råvarer som muliggjør den velferden vi har, i Norge for eksempel ved at handelsflåten frakter disse råvarene fra u-land til i-land, og ferdigproduserte varer den andre veien og i-land imellom. Vårt nasjonalbudsjett berges av skipsfartsinntektene. En imperialistisk handelspolitikk er med andre ord ett av vilkårene for at vårt nåværende samfunnssystem skal bestå. Det mest tragiske ved situasjonen finnes imidlertid ikke i vårt samfunn. Systemene i de fattige land forandres meget seint. Med de store åpenlyse klasseforskjeller og i det hele tatt det grunnlag for revolusjonære tilstander en har i disse landene, kan det synes rart. En

21 del av forklaringen ligger i at de rike lands militærvesen går inn for å opprettholde det gamle systemet, både direkte ved bruk av vold og indirekte ved sin militære overlegenhet. I ly av krigstruselen opprettholdes status quo opprettholdes et stille folkemord, et utsul tningsfolkemord. De rike land har ofte grepet til våpen for å hindre en revolusjon i et u-land. De gjør dette fordi revolusjonen ville truet deres eget samfunnssystem. Vi har å gjøre med en ond sirkel. Denne onde sirkelen ønsker jeg ikke å rotere i. Det vil gjøre meg medskyldig i et folkemord som i omfang overgår Hitlers. På den tiden de har brukt å lese dette, har vel 200 mennesker sultet i hjel. Og det er systemene som er skyld i dette. Personene bak kan være både fredselskende og godtroende nok ja, like godtroende som Adolf Eichmann. Jcg ser det ikke som min oppgave å lage revolusjoner i føydale samfunn under andre himmelstrøk. Det sørger nok den vestlige kapital for selv. Men min oppgave her og nå er å kjempe mot at Norges militærvesen skal forbli et ledd i et storstilt internasjonalt kapitaltjueri og en bataljon mot de som kjemper for 1$1aR NELSE r sin uavhengighet og frihet fra utenlandsk økonomisk og militær infiltrasjon. Dessuten ser jeg det som min oppgave å forandre samfunnssystemet i Norge, slik at vi kan overleve den dagen vår rolle som internasjonal heler og tjuv er ferdigspilt. Og da trenger vi et sosialistisk Norge. USA og NATO-landenes politikk har knekt pasifisten i meg, slik Hitler knekte mange pasifister for 29 år siden. Vold avler vold, javel, men hvem kan hindre en unnfangelse når fødselsveene har begynt? Jeg mener å ha gjennomskuet systemet, men nettopp derfor går jeg ikke inn i det. De som sto tiltalt i Niirnberg, gikk inn i et system som førte til folkemord. Dette systemet måtte tape, og de som gikk inn i det, fikk svi. De hadde fått svi om de ikke hadde gått inn i det også. Jeg nekter å gå inn i et system jeg mener forårsaker et folkemord. Dette systemet må også tape. Og da vil jeg heller ta den straff det koster meg ikke gå inn i det, enn å være blant taperne. Jeg vurderer menneskelivet slik at jeg ikke finner det forenlig med min overbevisning å ta andres liv for å trygge min egen stilling, verne et landområde eller et politisk system. Dette betyr imidlertid ikke at det ikke kan oppstå situasjoner hvor det kan fortone seg riktig selv å ofre livet for en sak. Men jeg mener at alle mennesker er =verdige uansett tro, politisk overbevisning eller såkalt rase. Min overbevisning sier derfor at jeg ikke kan støtte eller delta i et system som er opprettet for - dersom det skulle bli "nødvendig" - å bruke våpen mot andre mennesker. Krig er den mest ytterliggående og ødeleggende bruk av vold, og ved å utføre militærtjeneste ville jeg derved påta meg forpliktelser som strider mot min overbevisning. Ved det militære forsvar oppøves omtrent alle menn i en viss aldersgruppe systematisk til krigs- og voldshandlinger. De blir nødt til å godta drap på andre mennesker og blir trenet til å gjøre det på en effektiv måte. Det militære forsvar virker der!'or forrående og undergraver respekten for andre menneskers liv - 3g denne respekten skulle paradoksalt nok være en av de verdiene son skulle vernes. 21