MENGDEMALING MED SONAR AV FISK I STIM - DEL Il
|
|
- Lars Petersen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ISSN HAVFORSKNINGSINSTITUTTET RAPPORT FRA SENTER FOR MARINE RESSURSER NR Asgeir Aglen: MENGDEMALING MED SONAR AV FISK I STIM - DEL Il (Sluttrapport til NFFR - prosjekt nr ) HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER. MARS 1993
2 luttrapport Skjema 52 6 ~ Norges Fiskerifors~råd NFFR - Pir Senteret ~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~- 75 Trondheim tlf telefax: Ansvarlig institusjon NFFR-nr. Havforskningsinstituttet Posta dr. Boks Bergen Tlf Prosjekttitte I Mengdemåling med sonar av fisk i stim, del II Kontaktperson Asgeir Aglen Ole Arve Misund Faglig hovedansvarlig Asgeir Aglen Mål Utvikle et sonarbasert målesystem for mengdemåling av fisk i stim E mneor d (4 emneord i prioritert rekkefolge. som karakteriserer pros1ektet) Fiskemengdemåling, sonar, akustikk, fiskeatferd Tidsramme Startar: 1991 Sluttår: 1992 Prosjektregnskap pr. I INNTEKTER (tusen kr) UTGIFTER NFFR bev1lgning "".... "."".J.)J5.?. """."."""".. """""" 3485 Andre bevilgninger """"" "" """. " " """.. " "".. ".... "." Lonn og sosiale utgifter (generalia)."""""""""""... """." ""."" "." ".. """" Driftsutgifter...."." " l R......" Utstyr """" "." """"""" " " " "" ". """"""". ". 475 ~. Samme sum Eventuell prosjektstøtte ikke inkludert i regnskapet (oppgi type og omfang): ed legg pa." " 8".maskmskrevne sider ir merket med Pros1ektnr og -tittel t ed:... ~e:~g~p... Dato:.. ~ (.4.--: ~ ~. Faglig hovedansvarlig (sign.) Kontaktperson J.. (sign.) >sø M l~~,
3 SLUITRAPPORT, NFFR-PROSJEKT "MENGDEMÅLING MED SONAR AV FISK I STIM del li", NFFR nr (tidligere registrert som ). INNLEDNING Størrelsen av mange fiskebestander blir idag anslått ved hjelp av skrogmontert ekkolodd. Fisk som står nært overflata, lar seg ikke inkludere i slike anslag. Ekkoloddmålinger kan også være påvirket av at fisk nært fartøyet prøver å unnvike. I mange tilfelle er det derfor stort behov for supplerende målinger. I våre farvann gjelder dette særlig sild, lodde og makrell i sommerhalvåret. Dette er stimfisk som på dagtid lar seg registrere på sonar. Sonaren gir god dekning nært overflata og dekker et mye større areal enn ekkoloddet, slik at målingene er lite påvirket av eventuell unnvikelse. Sonar har vært brukt til kartlegging og telling av stimer (Lamboeuf et al og 1984 og Smith 1981). Metoden har under gunstige forhold gitt troverdige mål for fiskemengde. Metoden har ufortjent fått liten utbredelse. Dette skyldes delvis at ingen utenom en gruppe i California (Hewitt et al og Smith 1971) har utviklet metodikk for automatisk innsamling, bearbeiding og presentasjon av sonarmålinger og dels at det er tatt for lite hensyn til varierende avbøyning og absorbsjon av lyd. Moderne datateknologi har åpnet muligheter for lagring og kvantitativ analyse av sonarsignal i en helt annen grad enn tidligere. På denne bakgrunn ble prosjektet "Mengdemåling med sonar av fisk i stim" startet opp i 1988 i samarbeid med Simrad Subsea NS og ELAB-SINTEF. Prosjektet bygger på resultat og erfaringer fra NFFR - prosjektet "Sonarobservering av fiskeatferd" (Il 71.14). Før en grundig systemanalyse var gjennomført, var det ikke klart om prosjektet burde gjennomføres med en eksisterende sonar eller om en ny sonar måtte utvikles. Konklusjonen ble at nyutvikling var ønskelig for å oppnå et system som kunne gi mengdemål av høy kvalitet. Derfor søkte Simrad i samarbeid med Havforskningsinstituttet (kun endring av ansvarlig institusjon) i 199 om nytt prosjekt for utvikling av ny sonar. Det nye prosjektet fikk betegnelsen "Mengdemåling med sonar av fisk i stim - del Il", NFFR nr Den planlagte nyutviklingen lot seg imidlertid ikke fullfinansiere, og det ble søkt om å bruke de avsatte midler (sammen med gjenstående midler fra prosjektets del I) til å lage et forenklet mengdeberegningssystem basert på en eksisterende sonar (Simrad SA 95). Dermed tok Havforskningsinstituttet igjen over som ansvarlig institusjon, og prosjektet fortsatte under samme navn, med NFFR - nr Prosjektets del I ble sluttrapportert i mai Selv om prosjektets del Il fikk bevilgning allerede for 1991, er all aktivitet på de to prosjektene fram til årsskiftet 9192 rapportert i sluttrapporten for del I. Denne nye sluttrapporten omfatter derfor arbeid som er utf Ørt etter januar Under prosjektets del I ble det laget en spesifikasjon for et mengdemålingssystem basert på ekkointegrering fra sonar (Misund et al og Bodholt 1989). Dette krevde modeller for spredning og demping av lyd under ulike forhold (hydrografiske forhold, luftbobler, bølger). I tillegg krevdes modeller for hvordan lyd reflekteres og dempes i fiskestimer når fisken har ulike aspekt i forhold til sonarstrålen. En del av disse modeller var planlagt som en integrert del av en nyutviklet sonar og en del hørte til etterbehandlingen. Etter som de
4 M.m. sonar, s2 økonomiske rammer ikke tillot gjennomføring av dette, valgte man i stedet å starte med et forenklet system. Dette er basert på en eksisterende sonar og arealmåling av stimer. Stimdata samlet inn under prosjektets del I viser en brukbar sammenheng mellom stimareal og fiskemengde (Misund et al. 1992). Presisjonen av arealmålingen avhenger mye av sonarens horisontale oppløsning. På bakgrunn av dette ble Simrad SA 95 vurdert til å være den beste sonaren for formålet. PERSONELL Faglig hovedansvarlig Asgeir Aglen Prosjektmedarbeidere Svein Floen Hans Petter Knudsen Ole Arve Misund Bjørn Totland MÅL Utvikle et sonarbasert målesystem for mengdemåling av fisk i stim; En arbeidsstasjon tilknyttet en høyoppløsnings flerstrålesonar skal foreta automatisk arealmåling av stimer som grunnlag for mengdeberegning. GJENNOMFØRING En høyoppløsnings flerstrålesonar (Simrad SA 95) ble anskaffet og installert ombord på FF "G.O.Sars" i juli Sonaren er utviklet for marineformål og har ikke tidligere vært anvendt i fiskeri eller fiskeriforskning. Den opererer på 95 khz og dekker horisontalt en 45 strålevifte sammensatt av 32 enkeltstråler (hver med halvverdivinkel på l.7o). Vertikalt er halvverdivinkelen lqo. Stråleviften tiltes og dreies mekanisk. Sonaren kan anvende frekvensmodulert puls. Dette elliminerer en god del støy. "G..Sars" ble disponert i 12 døgn i juli for utprøving av sonaren. Sendeeffekt og mottakerfølsomhet for alle enkeltstråler ble målt ved kai ved hjelp av hydrofon. Støy mottatt på svingeren ble målt i alle horisontale retninger (ved ca 5o tilt) ved ulike hastigheter. Målinger ble gjort på sildestimer av varierende størrelse i Nordsjøen og på små stimer av småsild og brisling i Sognefjorden. Mesteparten av stimmålingene ble tatt opp på video. Ca 2 av de målte stimene ble også målt med ekkolodd og ekkointegrator. For disse stimene ble areal beregnet fra video-opptak sammenliknet med fiskemengde beregnet fra ekkointegrator, og en sammenheng ble etablert. En del av sonarmålingene ble lagret på arbeidsstasjon. Dette ble siden brukt som testmateriale ved utvikling av programvare. For rutineinnsamling av sonardata er det viktig å ha en fortløpende registrering på papir både for å gi en oversikt over stimforekomster og for bedre å skille stimer fra andre signal. Det ble derfor utviklet et program som gjør at arbeidsstasjonen rekonstruerer et sonarekkogram som skrives ut fortløpende. Dette ble ferdig utviklet og utprøvd i oktober.
5 M.m. sonar, s3 Datamengden fra sonaren er for stor til å tillate lagring av alle data. Det kreves derfor en sanntids-testing av data som skal lagres. I prosjektets del I ble det spesifisert algoritmer for automatisk å skille ut stimkandidater fra mer tilfeldige sonarsignal og for lagring og arealberegning av stimkandidater. En første versjon av et slik program ble testet ut i januar RESULTATER OG KONKLUSJONER Som ventet har det vist seg at de største gevinster med denne sonaren i forhold til vanlige fiskeletesonarer er bedre deteksjon av de minste stimene og mer presise målinger av stimareal. Den gode horisontaloppløsningen gir også ny informasjon om detaljer i stimenes fasong. Figur 1 viser eksempler på stimfasonger observert med denne sonaren i juli. Slike stimer vil på vanlige fiskeletesonarer framstå nesten rektangulære med en overdreven utstrekning på tvers av enkeltstrålene. Ved bruk av kort pulslengde (.4 millisek.) ble i noen tilfelle deler av stimen løst opp i enkeltfisk. Dette ble bare observert for stimer med liten vertikalutstrekning på kort avstand. Ved en avstand på 4 m gir en.4 millisekund puls et oppløsningsvolum for en enkeltstråle på omlag 8 m 3 Hvis stimen har bare 2 m vertikalutstrekning, vil omlag 2 m 3 av stimens volum falle innenfor samme oppløsningsvolum, slik at enkeltfisk blir registrert hvis volumtettheten er mindre enn.5 fisk per m 3 En slik volumtetthet er ganske vanlig i stimer av voksen sild (Misund et al. 1992). Slike enkeltfiskobservasjoner er ikke bare en bekreftelse på sonarens oppløsningsevne men også et bevis på at selv enkeltfisk gir tilstrekkelig signal for deteksjon. Det betyr at i alle fall under gunstige forhold og på kort avstand er det i praksis ingen nedre deteksjonsgrense for stimstørrelse. Enkeltfiskregistreringer kunne også tydelig påvises på over 2 m dyp ved å orientere svingeren vertikalt. I Sognefjorden var mesteparten av stimene svært små. Et tilfeldig utvalg av 125 stimer ga arealmål fra 1 til 24 m 2 (målt fra videoopptak). 71 av disse var mindre enn 2 m 2 Gjennomsnitsareal var 35 m 2 Gjennomsnitlig vertikalutstrekning for stimer målt på ekkoloddet var omlag 3 m. Dette tilsier et gjennomsnitlig volum på omlag 1 m 3 Hvis vi anvender volum biomasse relasjoner beregnet for brisling og sild i Nordsjøen (Misund et al. 1992), gir dette volumet en gjennomsnitlig stimbiomasse på 19 kg (1988-relasjonen) eller 3 kg (1989-relasjonen). Over en distanse på 66 nautiske mil ble totalt 297 stimer talt innenfor en bredde på omlag 11 nautisk mil. De to anslag for gjennomsnitlig stimbiomasse tilsier dermed gjennomsnitlig fisketetthet over området på henholdsvis 8.6 og 13.5 tonn per kvadrat nautisk mil. Gjennomsnitlig fisketetthet beregnet fra integratorverdiene fra ekkoloddet over samme distanse tilsier en fisketetthet på 12.1 tonn per kvadrat nautisk mil (basert på en målstyrke lik 2 logl db (Anon 1989)). Konklusjonen er at arealmåling med sonar og integrering fra ekkolodd ser ut til å gi tetthetsanslag i sammme størrelseorden når fisken er fordelt slik at begge instrument dekker forekomstene. Det må imidlertid bemerkes at det er flere usikre faktorer i beregningene ovenfor. Dette gjelder særlig volum biomasse relasjonene som er basert på observasjoner med stor spredning og som representerer større stimer i et annet område. Dessuten er målstyrkefunksjonen opprinnelig etablert for sild, men har vært anvendt for
6 brisling i Nordsjøen i senere år (Anon 1989) M.m. sonar, s4 Målingene i Nordsjøen ble gjort på voksen sild. Her var det betydelig større variasjon i stimstørrelse. De største stimene som ble målt var ca 34 m 2 Vertikalutstrekningen varierte fra 2 til ca 35 m. Her var formålet å måle samme stim både på sonar og ekkolodd. De minste stimene var vanskelig å treffe med ekkoloddet, slik at sammenhørende verdier ble oppnådd bare på stimer over 2 m 2 Figur 2 viser sammenhørende verdier for areal beregnet fra sonar og biomasse beregnet fra ekkolodd. Beregningsmåten er beskrevet i Misund et al. (1992). De fleste beregninger av stimareal utført i prosjektet her vært foretatt på videoopptak fra sonarskjerm. Første versjon av et program for automatisk deteksjon og arealberegning av stimer ble utprøvd i januar Innenfor et forhåndsvalgt avstandsintervall søker programmet i sonarbildet etter pixelverdier over en valgt terskel. Når flere etterfølgende verdier langs en enkeltstråle er over terskelen, defineres disse som en "ekkolinje". Oftest vil en stim registreres over flere nabostråler, og stimarealet defineres ut fra de ekkolinjer som i flere nabostråler danner en sammenhengende flate. Dette viste seg å være et brukbart kriterium for å detektere stimer, men i denne første versjonen var terskelen satt for høyt, slik at det beregnete areal representerer bare den tetteste del av stimen. Arealberegninger fra videoopptak av de samme stimer ga høyere verdier, mens arealt for den tetteste delen av stimene ga brukbart samsvar med de verdier som var beregnet automatisk (figur 3)~ Den enkle algoritmen som foreløpig er implementert gjør at en god del tilfeldige signal (ekko fra overflate eller bunn og pulser fra andre akustiske instrumenter) kan aksepteres som stimkandidater. Dette problemet reduseres betydelig ved å anvende sonarens "filterfunksjon". Denne funksjonen krever at et ekko må opptre i omlag samme posisjon i flere ping før det godtas som et stabilt mål og presenteres på skjermen. INFORMASJON Brukere av informasjon fra prosjektet er fiskeriforskningsmiljøet. I prosjektets del I ble det skrevet flere artikler både som rapporter, paper til ICES - møter, en doktoravhandling og paper til internasjonale tidsskrift (se liste i Sluttrapport for del I). To av disse tidligere arbeid er i 1992 antatt og trykket i et tidsskrift, og et nytt arbeid ble presentert ved et symposium. Framdriftsrapporter til NFFR er distribuert til interesserte ved Havforskningsinstituttet og Simrad Subsea as. Aglen,A. Mengdemåling med sonar av fisk i stim, del I. Sluttrapport, mai Aglen,A. Mengdemåling med sonar av fisk i stim, del li. Framdriftsrapport, juli Aglen,A. Mengdemåling med sonar av fisk i stim, del li. Framdriftsrapport, januar 1993.
7 M.m. sonar, s5 Misund,O.A., A.Aglen, A.K.Beltestad and I.Dalen, Relationships between the geometric dimensions and biomass of schools. ICES J. mar. Sei" (49): Misund,.A. and A.Aglen, Swimming behaviour of fish schools in the North Sea during acoustic surveying and pelagic trawl sampling. ICES J. mar. Sei" (49): Misund,O.A., A.Aglen, S.Ø.Johanessen, D.Skagen and B.Totland, Assessing the reliability of fish density estimates by monitoring the swimming behaviour of fish schools during acoustic surveys. ICES Symposium on Fish Behaviour in Relation to Fishing Operations, Bergen, Norway, June RESULTATOPPFØLGING Det viktigste arbeid som gjenstår for å ha et brukervenlig mengdeberegningsverktøy er å utarbeide et etterbehandlingsprogram som på en rask og oversiktlig måte gjør brukeren i stand til å tolke observasjonene og utføre den endelige mengdeberegningen basert på observert stimareal per enhet havflate. I en slik tolkeprosess må eventuelle observasjoner som ikke kan tilskrives stimer, fjernes. For hver stim vil det foreligge en serie observasjoner, og en må kritisk vurdere hvilke observasjoner som gir de beste mål for stimen. Havforskningsinstituttet vil i 1993 og 1994 fortsette med forbedring av program for automatisk deteksjon og arealberegning av stimer og utvikling av etterbehandlingsprogram. REFERANSER Anon Report of the planning group for acoustic surveys in Sub-area IV and Division Hia. JCES C.M. 1989H:3. Bodholt,H Mengdemåling med sonar. Systemanalyse del Il. Tekniske valgmuligheter. Simrad notat nr FF12, Horten, oktober Hewitt,R.P., P.E.Smith and J.C.Brown, Development and use of sonar mapping for pelagic stock assessment in the California current area. Fish.Bull"U.S., 74(2): Lamboeuf,M., J.Burczynski, S.Bencherifi, M.Chbani and A.Elminowicz, Evaluation acoustique de la biomasse de sardine au Maroc de 1979 a Combinaison des estimations du sonar et du soundeur vertical. FAO Fish.Rep. (3): Lamboeuf,M., S.Bencherifi and M.Chbani, Distribution et evaluation au sonar de la biomasse de sardine des cotes atlantique de Mroc. (Resultats de neuf prospections effectuees entre 1979 et 1983). Trav.Doc.Dev.Peche Marit" (43), 23 pp.
8 M.m. sonar, s6 Misund,O.A, I.Dalen and A.Aglen, Mengdemåling av stimer med sonar. Systemanalyse 1 - brukarvurdering. Havforskningsinstituttet Rapport FO 893, Bergen, oktober Misund,.A., A.Aglen, A.K.Beltestad and I.Dalen, Relationships between the geometric dimensions and biomass of schools. ICES J. mar. Sei., (49): Smith,P.E The horizontal dimensions and abundance of fish schools in the upper mixed layer as measured by sonar. In: Proceedings of an International Symposium on Biological Sound Scattering in the Ocean (G.Brooke Farquhar, ed.): Smith,P.E Fisheries on costal pelagic schooling fish. In: Marine Fish Larvae: Morphology, Ecology and Relation to Fisheries (R.Lasker, ed.): 1-31, University of Washington Press, Seattle. KOSTNADSOVERSIKT, 1992 (tusen kr) Finansiering Utgifter Lønn Drift Utstyr Totalt NFFR:* 1265 HI:** 2485 SIMRAD: *Tallene samsvarer ikke med siste regnskapsoversikt. Det har nemlig vist seg at overførte midler fra prosjektets del I var ca 127 lavere enn tidligere beregnet. Tilsvarende beløp har derfor kommet som en tilleggsbelastning på HI-midler. Dessuten var 44 av driftsutgiftene feilaktig ført som lønn i siste regnskapsoversikt. **Inkluderer 167 som var feilaktig belastet prosjektets del I i 1991 (se Sluttrapport del I)
9 M.m. sonar, s7 {) Figur 1. Eksempler på stimfasonger observert på omlag 2 m avstand med Simrad SA 95 flerstråle sonar. STIMAREAL RELATERT TIL BIOMASSE MALINGAR MED SIMRAD SA95EK5, NORDSJØEN , ~ LU en en <t:... = CD * * =t:* '. : f'"' STIMAREAL (m 2 ) Figur 2. Sammenheng mellom areal beregnet fra sonar og biomasse beregnet fra ekkolodd for sildestimer i Nordsjøen.
10 M.m. sonar, s8 B o r e n t s h o v e t, J o n u o r , F I F ' G. O. S a r s ' N e ~ ::I Vl... -> ::I -Vl... :: ::I :z:... ~ c , } OD o EKKOBLOKK ESTIMAT ( m 2 ) Figur 3. Areal for tetteste del av stim beregnet med planimeter fra videoopptak og areal beregnet med første versjon av dataprogram (ekkoblokk estimat).
Bergen, Austevollshella, Toktet avsluttes på makrellfeltet vest for 4 W den , da fartøyet går i aktivt fiske.
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT TOKTRAPPORT OG BETRAKTNINGER OM STØRRELSEN PA 1984-ARSKLASSEN AV NORDSJØMAKRELL. FARTØY: AVGANG: ANLØP: ANKOMST: OMRADE: FORMAL: PERSONELL:
TOKTRAPPORT. Tokt nr: 2002-015 Fartøy: G.O.Sars Avgang: Bergen 15 oktober 2002 Ankomst: Bergen 3 november 2002. Akustisk mengdemåling av makrell
TOKTRAPPORT Tokt nr: 2002-015 Fartøy: G.O.Sars Avgang: Bergen 15 oktober 2002 Ankomst: Bergen 3 november 2002 Formål: Akustisk mengdemåling av makrell Dekningsområde: Nordlige Nordsjøen Deltakere: Helga
Hovedmanual for innsamling og bearbeiding av akustikkdata
Ref.id.: KS&SMS.4.2-01 Hovedmanual Akustikk Standard Versjon: 1.00 Opprettet: 14.01.2013 Skrevet av: HILS Godkjent av: KRR Gjelder fra: 14.01.2013 Sidenr: 1 av 5 Hovedmanual for innsamling og bearbeiding
Forsvarets sonarer og havmiljø. Petter Kvadsheim. Fisk & Seismikk 5. mars 2009 FFI. Forsvarets forskningsinstitutt
Forsvarets sonarer og havmiljø Fisk & Seismikk 5. mars 2009 Petter Kvadsheim FFI Forsvarets forskningsinstitutt Innhold Sonar v seismikk Prosjektet Sonar og havmiljø -Bakgrunn -Innhold -Resultater SONATE
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
PROS JEKTRAPPORT A ISSN 0071-5638 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET MIUØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesgt. 50 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 5523 85 00 Faks: 55 23 853 1 Forslmingsstasjonen Austevoil Matre Flødevigen
Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT. "Michael Sars" FARTØY: TIDSROM: Båtkontoret Havforskningsinstituttet
Bi bl. Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt og Båtkontoret TOKTRAPPORT FARTØY: TIDSROM: "Michael Sars" 10/6-5/7 r 1987 6/7-23/7 r 1987 Båtkontoret Havforskningsinstituttet FORMAL: UndersØkelser
Instruks for tolking og kvalitetsmerking av akustikkdata
Ref.id.: KS&SMS-4-2-08 Standard Side 1 av 5 Instruks for tolking og kvalitetsmerking av akustikkdata 1. Hensikt Denne instruksen skal sikre at innsamlede akustikkdata blir forsvarlig tolket og kvalitetsmerket,
Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS)
Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS) Leif Nøttestad, Aril Slotte, Kjell R. Utne, Dankert W. Skagen og Svein A. Iversen Bakgrunn Norge ved Havforskningsinstituttet har hatt betydelig
APPENDIKS l NOTAT. fra : Are Dommasnes, Knut Sunnanaa, Knut Korsbrekke. dato : 15. juni 1994
IT 22/94 APPENDIKS l NOTAT fra : Are Dommasnes, Knut Sunnanaa, Knut Korsbrekke dato : 15. juni 1994 AKUSTISK ESTIMAT FOR SILD FRA TOKT MED "G.O. SARS" 11. MARS - 8. APRIL 1994 På bunnfisktoktet med "G.O.
Hovedmanual for innsamling og bearbeiding av akustikkdata
Ref.id.: KS&SMS-4-2-01 Hovedmanual Akustikk Standard Versjon: 1.04 Opprettet: 14.01.2013 Skrevet av: HILS Godkjent av: KRR Gjelder fra: 14.01.2013 Sidenr: 1 av 5 Hovedmanual for innsamling og bearbeiding
INTERN TOKTRAPPORT HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. FARTØY: G.O. Sars. AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988. ANKOMST: Bergen, 12 mai
1 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: G.O. Sars AVGANG: Bergen~ 4 mai 1988 ANKOMST: Bergen, 12 mai PERSONELL: V. Anthonypillai, A. Dommasnes
Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking
Møteplass Marin Fremtidens fiskerinæring Bergen 5 des 2011 Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking Reidar Toresen Framtidige utfordringer Innen overvåking
Konkurransegrunnlag. Leie av to kombinerte trålere/ringnotfartøy, helst m/ senkekjøl til økosystemstudier i Norskehavet.
Konkurransegrunnlag Leie av to kombinerte trålere/ringnotfartøy, helst m/ senkekjøl til økosystemstudier i Norskehavet Tokt nr: 2007 831 Tilbudsfrist 2. februar 2007 Åpen anbudskonkurranse 1 Orientering
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT. F/F "G.O. Sars" og F/F "Eldjarn". FARTØY: AVGANG: Bergen 6. og 7. januar 1907.
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: OMRAOE: FORMAL: PERSONELL: F/F "G.O. Sars" og F/F "Eldjarn". Bergen 6. og 7. januar 1907. ("G.O. Sars") Tromsø 25/1,
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER
IT XXXVIII-91 HAVFORSKNINGSINSTITUTTET SENTER FOR MARINE RESSURSER INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANLØP: ANKOMST: OMRÅDE: FORMÅL: PERSONELL: "Johan Hjort" Bodø, 8. august 1991 Harstad, 14. august Tromsø,
Hvordan kan vi bestemme mengde og fiskestørrelse i en stim?
Hvordan kan vi bestemme mengde og fiskestørrelse i en stim? Egil Ona (Hector Pena, Gavin Macaulay, Sindre Vatnehol, Atle Totland, Arne Johannes Holmin, Ronald Pedersen, Chu Dezhang, Lars Andersen, Ole
Simrad SX90 Sonar med lang rekkevidde og høy oppløsning
Simrad SX90 Sonar med lang rekkevidde og høy oppløsning 360 omnisonar 90 vertikal tipp Operativ frekvens 20 til 30 khz Smale stråler Variabel strålebredde Hyperbolsk FM Stort dynamisk område Høy oppløsning
Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen
Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen April-mai Espen Johnsen M/S Eros. mai Havforskningsinstituttet - - Bakgrunn På tross av en vitenskaplig aksept for at det finnes separerte bestander
Havforskningsinstituttet Bunnfisk Nord Bergen august F/F Eldjarn. Bodø, 14 mars Svolvær, 15 mars Bodø, 22 mars 1990
Havforskningsinstituttet Bunnfisk Nord Bergen august 1990 IN'l'BRN TOK'l'RAPPOR.'l' I'AR.'l'ØY : AVGANG: AHI.ØP: AHitOMS'l' : OIIRADB: I'ORKiL: PBRSONBLL: INS'l'R.. PBRS. : VA!t'.rSYS'l'BM: F/F Eldjarn
Prosedyre for operering av multistrålesonar MS70 PROSEDYRE FOR OPERERING AV MULTISTRÅLESONAR MS70
Forfatter(e): Hans P. Knudsen Prosedyre for operering av multistrålesonar MS70 Godkjent av: Avd. dir. Dato: Tilhørighet (senter, seksjon eller prosjekt): 2007-04-6 Seksjon elektronisk instrumentering Dato:
Instrumentering for biomassemåling i produksjonsanlegg EXACTUS - RA1
Instrumentering for biomassemåling i produksjonsanlegg EXACTUS - RA1 Geir Pedersen, Audun O. Pedersen, Stian H. Stavland Programkonferansen HAVBRUK 16-18 April 2012 Innhold Innledning EXACTUS RA1 Størrelsesmåling
Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen
Råd for tobisfiske i norsk sone i 2013 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 2013 Espen Johnsen M/S Eros 13. mai 2013 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2016
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 6 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no) Havforskningsinstituttet Råd I henhold til målsetningen i den norske forvaltningsmodellen av tobis tilrår
EKKOINTEGRATOREN. ET APPARAT FOR Å MALE FISKETETTHET
EKKOINTEGRATOREN. ET APPARAT FOR Å MALE FISKETETTHET [The echo integrator. An apparatus for measuring fish density] Av ODD NAKKEN og GUDMUND VESTNES Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt INNLEDNING
TOKTRAPPORT. Toktnummer F/F "JOHAN HJORT" desember 1992 MÅLSETIING
IT 7/93 TOKTRAPPORT Toktnummer 1992215 F/F "JOHAN HJORT" 3.-12. desember 1992 MÅLSETIING Akustisk metodeutprøving, spesielt (1) kalibrering av akustiske instrumenter, og (2) måling av storsild i Ofotfjorden
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN
RAPPORT FRA HAVFORSKNINGEN Nr. 3-2012 Toktrapport nr. 2 fra forsøk ombord på F/T Ramoen, juni 2011: Kommersiell testing av undervannskamera og trålsonar for in situ signaloverføring fra trål til fartøy
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: F/F "Eldjarn" AVGANG: Bergen 18. juli 1988 ANKOMST: TromsØ 21.
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT INTERN TOKTRAPPORT FARTØY: AVGANG: ANKOMST: FORMAL: OMRADE: PERSONELL: F/F "Eldjarn" Bergen 18. juli 1988 TromsØ 21. august 1988 Undersøkelser på sild og kolmule
Råd for tobisfiske i norsk sone i Tobistokt i Nordsjøen
Råd for tobisfiske i norsk sone i 12 Tobistokt i Nordsjøen April-mai 12 Espen Johnsen M/S Brennholm 12. mai 12 Havforskningsinstituttet - 1 - Bakgrunn På grunn av faren for nedfisking av lokale tobisfelt
Instruks for kalibrering av ER60
Ref.id.: KS&SMS-4-2-05 Standard Side 1 av 5 Instruks for kalibrering av ER60 1. Hensikt Hensikten med kalibrering er å kontrollere ekkoloddets yteevne og stabilitet og om nødvendig justere parametrene
Status for de pelagiske bestandene
Status for de pelagiske bestandene Samarbeid mellom fiskere og forskere Aril Slotte Forskningssjef Pelagisk Fisk Havforskningsinstituttet Norges Sildelagslag 14.mai 2014 1. Status for følgende bestander
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.
INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det
av 2 år garnmel og eldre lodde. Fra BjGrnØya og Østover til O
FAKTQ)Y : F/F "G.O.Sars" AVGANG : Troms@, 10. juli 1977 ANKOMST: Bergen, 27. juli 1977 OMRADE : FORMAL : Barentshavet Kartlegge utbredelse og mengde av lodde. PERSONELL: A. Aglen, T. Antonsen, L. Askeland,
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET
PROS JEKTRAPPORT A ISSN 0071-5638 Distribusjon. HI-prosjeh-tur. : HAVFORSKNINGSINSTITUTTET Rapport: MIWØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesgt. 50 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 5523 8500 Faks: 5523 8531 Forskxungsstasjonen
Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse
Seismikk og fisk undersøkelser på tobis, sild, kolmule, torsk og hyse 1 1992: Effects of seismic shooting on local abundance and catch rates of cod (Gadus morhua) and haddock (Melanogrammus aeglefinus)
Arne Pettersen og Maren Onsrud Audun Hauge
Teknisk notat Til: v/: Fra: Oslo Havn KF Charlotte Iversen Norges Geotekniske Institutt Dato: 2006-03-22 Prosjekt: 20051785 Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Utarbeidet av: Kontrollert
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2013 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no), Havforskningsinstituttet Bakgrunn Etter en prøvefase i 2010 innførte Fiskeri- og kystdepartementet i
Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)
Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket
KOLMULEUNDERSØKELSER NORDVEST AV DE BRITISKE ØYER I MAI 1975 OG MARS - APRIL 1976
KOLMULEUNDERSØKELSER NORDVEST AV DE BRITISKE ØYER I MAI 1975 OG MARS - APRIL 1976 @lue whiting investigations northwest of the British Isles in May 1975 and March - April 19763 STEIN HJALTI : JAKUPSSTOVU
LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET HØSTEN 1978 [Capelin investigations in the Barents Sea during autumn 19781
Fisken Hav,,E979(1): 17-30. LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET HØSTEN 1978 [Capelin investigations in the Barents Sea during autumn 19781 ARE DOMMASNES, HARALD LOENG og TERJE MONSTAD Fiskeridirektoratets
Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker
Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker Makrell-økosystemtokt 1.-31. juli 2016 Hovedmålsettinger Mengdemåling av makrell ved bruk av standarisert
(I) (NAKKEN 1982) FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT. T O K T R A P P O R T Bare til internt bruk. F/F "Eldjarn" FARTØY
FISKERIDIREKTORATETS HAVFORSKNINGSINSTITUTT T O K T R A P P O R T Bare til internt bruk FARTØY AVGNAG ANKOHST F/F "Eldjarn" Bergen, 23. februar 1983 kl. 1900 Kristiansund, 14. mars 1983 kl. 00 OMRÅDE Møre
Nye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder
Nye verktøy for online vurdering av fiskevelferd i laksemerder Lars H. Stien 1, Tore S. Kristiansen 1, Torfinn Lindem 2 og Øyvind Aas-Hansen 3 1) Havforskningsinstituttet 2) Fysisk institutt, Universitetet
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH
HAVFORSKNINGSINSTITUTTET INSTITUTE OF MARINE RESEARCH Fiskeri- og kystdepartementet Postboks 8118 Dep 0032 Oslo Deres ref: Vàrref: 2011/1671 Arkivnr. 823 Løpenr: 826/2012 Bergen 06.02.2012 MAKRELLUNDERS0KELSER
LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I JUNI - JULI 1978 [Capelin investigations in the Barents Sea in June-July 19781
Fisken Hav,,1978(4):49-64, LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I JUNI - JULI 1978 [Capelin investigations in the Barents Sea in June-July 19781 ARE DOMMASNES Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt ABSTRACT
JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON?
JUST PRESIS (2): FRA POPULASJON TIL INDIVID HVORDAN ER DET Å VÆRE EN LAKS UNDER EN AVLUSINGSOPERASJON? Seniorforsker Kevin Frank, SINTEF Fiskeri og havbruk 06.12.2016 Tekmar 2016 kevin.frank@sintef.no
AKVA group - 2015.06.23 Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift?
AKVA group - 2015.06.23 Målinger av strøm hvorfor, hvordan og hva kan det bety for daglig drift? Strøm under operasjoner og i daglig drift Teknologi for et bedre samfunn 1 Lars Gansel og Zsolt Volent Strøm
Planktonakustikk. Ny måleteknikk skiller mellom ekko fra dyreplankton og ekko fra fisk
Havforskningsinstituttet Havets miljø 2000 Planktonakustikk. Ny måleteknikk skiller mellom ekko fra dyreplankton og ekko fra fisk Rolf Korneliussen og Egil Ona Akustisk mengdeberegning av havets ressurser
Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet
Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Av Kristoffer Dybvik Kristoffer Dybvik er felthydrolog i Hydrometriseksjonen, Hydrologisk avdeling, NVE Sammendrag På de fleste av NVEs
Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet
Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet Denne presentasjonen Kort om min bakgrunn Brisling Lokale
Bunnkartleggingsrapport. Engesund Fiskeoppdrett AS
Bunnkartleggingsrapport Engesund Fiskeoppdrett AS Lokalitet: Rørdalsundet Dato Utført 25.08.2017 Sonar / Ekkolodd EM 3002 Utført med fartøy Askeladden 2505 Utførende operatør Halvor Mohn Prosjektansvarlig
Anbefalingene er basert på toktindekser fra kystbrislingtoktet, landingene og erfaringene fra 2016 fisket i Sognefjorden.
KYSTBRISLING Havforskningsinstituttet anbefaler at det ikke åpnes for fiskeri i Sognefjorden og Nordfjord. I Hardangerfjorden anbefales det at fiskeriet begrenses til maksimalt 200 tonn og at gjeldende
Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet
Skremmes silda av forsvarets sonarer? Lise Doksæter Sivle, Post doc, Havforskningsinstituttet Hvem hører sonar og seismikk? Seismikk Bakgrunn Nye fregatter (Nansen klassen) med kraftige, langtrekkende
- Raudåtebestanden er så stor at menneskehjernen ikke kan fatte det
SURFEBRETT: Ustyrt med video som teller plankton blir denne surfebrettlignende gjenstanden sluppet til havs. Solrun Sigurgeirsdottir og Asthor Gisslason er fra det islandske havforskningsinstituttet. FOTO:
Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell
Toktgjennomføring og datagrunnlag for bestandsberegninger av makrell Leif Nøttestad Bestandsansvarlig Tokt og datagrunnlag som input til bestandsberegninger og kvoteråd for makrell Fangst data (fangststatistikk)
Velkommen til Erfaringsseminar om økonomirapportering SFF
Velkommen til Erfaringsseminar om økonomirapportering SFF Norges forskningsråd 13. desember 25 Agenda Innledning Presentasjon av deltagere og program for dagen Forskningsrådets rapporteringskrav hvorfor
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2014
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2014 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no), Havforskningsinstituttet Havforskningsinstituttet (HI) gir i dette dokumentet råd om hvilke områder som
TOKTRAPPORT (For internt bruk)
TOKTRAPPORT (For internt bruk) FartØy: Avgang: Ankomst: AnlØp: Personell: Formål: "Michael Sars" Tromsø 31. januar 1983 Bergen 5. mars 1983 Flere anløp i Svolvær for A avlevere skreikart~ H.E. Olsen (båtkontoret),
Utsetting av autonom instrumentplattform i Hola
Nr. 14 2013 R A P P O R T F R A H A V F O R S K N I N G E N Utsetting av autonom instrumentplattform i Hola TOKT MED JOHAN HJORT 25.-29. JANUAR 2013, LOVE-PROSJEKTET Endre Grimsbø og Olav Rune Godø Foto:
TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2003
TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 23 F/F Håkon Mosby tokt nr: 2369 Periode: 22. april 4. mai 23. Område: Formål: Personell: Instr.pers.: Nordlige Nordsjøen. Kartlegge utbredelse og mengde
TOKTRAPPORT. F/F "Håkon Mosby" tokt nr:
TOKTRPPORT F/F "Håkon Mosby" tokt nr: 2005617 Periode: 11. juli 31.juli 2005 Område: Formål: Deltakere: Instr.pers.: Nordlige Nordsjø mellom 62 N og 56 N. Delta i det internasjonale bunntråltoktet for
PROSJEKTSKJEMA OVERVÅKINGSPROGRAMMET
PROSJEKTSKJEMA OVERVÅKINGSPROGRAMMET Prosjekt nr. 143527/V30 Prosjekttittel Autonomous target strength collector Prosjektansvarlig Havforskningsinstituttet institusjon Prosjektleder Egil Ona Web adresse
Erfaringer fra NFR prosjektet: Mengdemålingsmetodikk for tobis. Egil Ona
Erfaringer fra NFR prosjektet: Mengdemålingsmetodikk for tobis Egil Ona Vanlige utfordringer i akustisk mengdemåling DETEKSJON (Rekkevidde, SNR, blindsoner, kalibrering) IDENTIFIKASJON (Sikkert kunne skille
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 20. desember 2017 kl. 15.35 PDF-versjon 3. januar 2018 13.12.2017 nr. 2192 Forskrift om
TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2000
TOKTRAPPORT FRA SEIYNGELUNDERSØKELSEN I NORDSJØEN 2000 F/F "Michael Sars" tokt nr: 2000105 Periode: 26. april- 9. mai 2000. Område: Nordlige Nordsjøen. Formål: Kartlegge utbredelse og mengde av O-gruppe
Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner?
Kan miljøovervåking integreres i daglige operasjoner? Forum for offshore miljøovervåkning 30.-31. oktober 2012 Classification: Internal 2012-10-17 Hvorfor integrert miljøovervåking? Operere uten skade
De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet
De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet Leif Nøttestad Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen Norskehavet
Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet. sommeren 2016
Siste nytt fra makrellfronten Foreløpige resultater fra makrelløkosystemtoktet i Norskehavet sommeren 2016 Leif Nøttestad Bestandsansvarlig for nordøstatlantisk makrell Hovedformål Mengdemåle makrellbestanden
1-2004 REFERANSEFLÅTEN. samarbeid mellom næring og forskning
1-2004 H A V F O R S K N I N G S T E M A REFERANSEFLÅTEN samarbeid mellom næring og forskning REFERANSEFLÅTEN -samarbeid mellom næring og forskning Det er meget viktig at havforskere som gir råd om fiskeriforvaltning
Akustisk fangstovervåking i not Utfordringer og løsningsforslag til bedre metodikk
Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Nr. 42-2018 Akustisk fangstovervåking i not Utfordringer og løsningsforslag til bedre metodikk Maria Tenningen, Jan Tore Øvredal og Gavin Macaulay www.hi.no
Brukers Veiledning S-1800 Sonar
Brukers Veiledning S-1800 Sonar Navn og Funksjoner i Kontrollpanelet. Jan..2003. MODE knapp: Velger bilde-type. 1. Sonar bilde + Data felt 2. Sonar bilde (Off-senter) + Data felt 3. Side Scan bilde + Data
TOKTRAPPORT. F/F Håkon Mosby tokt nr:
TOKTRAPPORT F/F Håkon Mosby tokt nr: 2361 Periode: 6. januar 3. januar 23 Område: Formål: Deltakere: Instr.pers.: Nordlige Nordsjø Delta i det internasjonale bunntråltoktet for 1. kvartal (IBTSq1) koordinert
REGISTRERING AV FISKELARVER I NORD-NORSKE KYST- OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 1971
REGISTRERING AV FISKELARVER I NORDNORSKE KYST OG BANKFARVANN MED F/F «ASTERIAS» VAREN 7 [Records of fish larvae in northern Norwegian coastal waters with R.V. «Asterias» in spring 7 Av PER T. HOGNESTAD
Ressursforskning på lodde. Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør
Ressursforskning på lodde Bjarte Bogstad Havforskningsinstituttet Årsmøte Fiskebåt sør 05.12.2017 Barentshavslodde bestandsmåling og forvalting Basert på akustisk tokt i september (del av økosystemtokt,
Bestandsvurdering av norsk. Hva fokuserer vi på fremover? vårgytende sild. Aril Slotte. Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.
Bestandsvurdering av norsk vårgytende sild Hva fokuserer vi på fremover? Aril Slotte Pelagisk medlemsmøte Fiskebåt Gardemoen 10.juni 2015 Dagens situasjon på NVG-bestandsvurdering Nedskrivning viser usikkerhet
REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 2015. Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.
REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I 215 Notat Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks. Dette notatet er laget av forsker: Caroline Durif (caroline.durif@imr.no) Havforskningsinstituttet
MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning
MAREANO-data fra kartlegging til forvaltning Erlend Moksness MAREANO brukerkonferanse Gardermoen 1 november 2014 www.mareano.no Målsetning Målsetningen med MAREANOprogrammet er å fremskaffe bedre kunnskap
Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge?
Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge? Jens Christian Holst Seniorforsker Pelagisk forskningsgruppe Havforskningsinstituttet
FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD
SAK 24/2016 FORBUD MOT Å FISKE SILD I SOGNEFJORDEN OG NORDFJORD 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår et forbud mot å fiske sild med not i Sognefjorden og i Nordfjord øst for 5 N30 Ø. 2 BAKGRUNN Lokale
LODDE- OG POLARTORSKUNDERSØKELSER 1 BARENTSHAVET 1 SEPTEMBER-OKTOBER 1973
ABSTRACT LODDE- OG POLARTORSKUNDERSØKELSER 1 BARENTSHAVET 1 SEPTEMBER-OKTOBER 1973 [Investigations oil capelin and Polar cod in the Barents Sea in September-October 19731 DOMMASNES, A., NAKKEN, O., SXTRE,
LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I JUNI OG JULI 1977 [Capelin investigations in the Barents Sea in June and July 19771
Fisken Hav., 1978(2): 23-$Q, P- LODDEUNDERSØKELSER I BARENTSHAVET I JUNI OG JULI 1977 [Capelin investigations in the Barents Sea in June and July 19771 ARE DOMMASNES, TERJE MONSTAD og ODD NAKKEN Fiskeridirektoratets
Bestandsutvikling av skater i norske farvann
Bestandsutvikling av skater i norske farvann Notat til Fiskeridirektoratet, 20/5 2017 Marlén Knutsen, Trude Hauge Thangstad, Guldborg Søvik og Ole Thomas Albert. Skateindekser basert på toktdata For å
FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex Telefax Tlf
FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks 185 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 151 Telefax55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-80-2002 (J-271-2000 UTGÅR) Bergen, 29.4.2002 ES/SIR FORSKRIFT
Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18
SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Sammenlikning mellom målt og modellert strøm ved Svaleskjær Sentralbord: Telefaks: 73597043 Foretaksregister: SAKSBEHANDLER
Helgeland Havbruksstasjon AS
Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg
Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen
Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen Leif Nøttestad Seniorforsker Fiskebestander og Økosystemer i Norskehavet og Nordsjøen
4w,dd G;*&... HAVFORS KNINGSINSTITUTTET MIWØ - RESSURS - HAVBRUK LODDA I BARENTSHAVET VINTEREN Harald GjØsæter
HAVFORS KNINGSINSTITUTTET MIWØ - RESSURS - HAVBRUK Nordnesparken 2 Postboks 1870 5024 Bergen Tlf.: 55 23 85 00 Fax: 55 23 85 31 Forskningsstasjonen Austevoll Flødevigen Havbruksstasjon Havbruksstasjon
Lusetelling i vann og på laks
Lusetelling i vann og på laks Uglem, I, Fernandez V, Sanchez-Jerez P, Casado-Coy N, Toledo-Guedes K, Ulvan EM, Fossøy F, Klebert P, Solberg I, Finstad B, Berntsen H, Diserud OH, Frank K, Helgesen KO, Jeong
NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag
NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Forurenset grunn/002-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael
I BARENTSHAVET VINTEREN 1978 [Investigations on demersal fish in thebarents Sea in winter 19781
Fisken Hav,, 1979(2): 1-13. BUHNFISKUNDERS@KELSER I BARENTSHAVET VINTEREN 1978 [Investigations on demersal fish in thebarents Sea in winter 19781 JOHN DALEN og ODD M. SMEDSTAD Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2012
Foreløpige råd for tobisfiskeriet i norsk økonomisk sone 2012 Espen Johnsen (espen.johnsen@imr.no), Havforskningsinstituttet (HI) Havforskningsinstituttet (HI) gir i dette dokumentet råd om hvilke områder
AUTOMATISK HENDELSESANALYSE. Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS
AUTOMATISK HENDELSESANALYSE Av Henrik Kirkeby SINTEF Energi AS Sammendrag SINTEF har utviklet et analyseverktøy i Matlab som kan brukes til hendelsesanalyse, kalt A-HA (automatisk hendelsesanalyse). Verktøyet
DATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING?
DATATILGANG OG -BRUK BEDRE BESTANDSESTIMERING? Hanne Digre, Forskningssjef SINTEF Fiskeri og havbruk Pelagisk Arena, 31. August 2016 Name Place Month 2016 Innhold Innledning Utfordringer Muligheter Relevant
FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?
FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden? Undersøkelser viser at hvis man erstatter gytebestandens biomasse (mengde målt i tonn) med total mengde egg som den samme bestanden
Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå
FishTech 2015, Rica Parken Hotel, Ålesund 14-15 januar 2015 Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå Svein Helge Gjøsund, SINTEF Behov Muligheter Utfordringer Teknologi for et bedre samfunn
Elite-3x. Installation & Operation. manual Norsk betjeningsveiledning
Elite-3x Installation & Operation manual Norsk betjeningsveiledning Innledning Elite-3x knappetastatur LYS/STRØM: kontrollerer styrken på skjermens baklys, og slår apparatet på/av PILTASTER: kontrollerer
3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V
3.1 Sild i Nordsjøen, Skagerrak/Kattegat og vest av 4 o V Bestanden av nordsjøsild er i svak vekst, men er fremdeles ikke i særlig god forfatning. Nordsjøen Fisket Tabell 3.1.1 viser fangst av sild i Nordsjøen
FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks I 85 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 I 5 I Telefax Tlf
FISKERIDIREKTORATET Strandgaten 229, Boks I 85 Sentrum, 5804 BERGEN Telex 42 I 5 I Telefax 55 23 80 90 Tlf. 55 23 80 00 MELDING FRA FISKERIDIREKTØREN J-73-2004 (J-138-2001 UTGÅR) Bergen, 13.04.2004 SÅJ/EW
Effekten av mennskeskapt støy på havmiljø. Petter H Kvadsheim Sjefsforsker Forsvarssystemer
Effekten av mennskeskapt støy på havmiljø Petter H Kvadsheim Sjefsforsker Forsvarssystemer Temamøte, Sandefjord 13-14 November 2018 Er menneskeskapt støy forurensing? EUs Marinstrategidirektiv (MSFD)
Hirtshals prøvetank rapport
Hirtshals prøvetank rapport 1. Innledning Vi gjennomført en rekke tester på en nedskalert versjon av en dobbel belg "Egersund 72m Hex-mesh" pelagisk trål. Testene ble utført mellom 11. og 13. august 21