Norges raskeste. Tid for å velge. Nr. 33. Les alt om valget. Leker og lærer. Norge. verden. kultur. sport. valg 09. melding. Side 7.

Transkript

1 S VALGAVIS Nr. 33 Tid for å velge Torsdag årgang Les og hør mer: Les alt om valget 2 Norge 3 verden 5 kultur 6 sport 7 valg melding Leker og lærer Rollespill skal lære ungdommer mer om arbeidet mot fattigdom. Foto: Insight F1 / FotoSpeedy Side 7 n Mandag åpner kronprins Haakon det nye Utviklingshuset i Oslo. Her skal ungdom lære mer om norsk utviklingssamarbeid. De kan blant annet være med i et rollespill. Der bygger de opp et land som har vært i krig. Senteret har kostet 17 millioner kroner. Norge gir 22 milliarder kroner i bistand i året. Pengene brukes blant annet til å fremme fred, menneske-rettigheter og demokrati. Senteret vil vise både prosjekter som har gått bra og prosjekter som ikke har gått bra. Det er viktig å vise hvordan pengene blir brukt, sier Christine Knudsen. Hun er prosjekt-leder for Utviklingshuset. Hun håper at ungdommene ser at det er ikke lett å finne klare svar. Må et land være et demokrati for at det skal få bistand? Gir Norge bistand på grunn av vår egen interesse? Dette håper vi de kommer til å diskutere, sier Knudsen. Erlend Berge erlend@klartale.no KONSENTRERT: Pål Varhaug blir ikke stresset. Selv om han kjører i 270 kilometer i timen. Han drømmer om å kjøre i klassen Formel 1. Norges raskeste Side 6

2 2 nummer Foto: Anita Ravn/Rana Blad Norge Flere kjøper helse-forsikring FORSIKRING n personer i Norge har helse-forsikring. I 2003 hadde færre enn personer slik forsikring. Flere er redde for at dette deler det norske samfunnet i to. De med mye penger vil få bedre helse-hjelp enn andre. Det melder nyhetsbyrået NTB. ORD I NYHETENE STATS- FORVALTNINGEN n Lånekassen har fått en pris for godt, klart språk. Klarspråk-prisen gis til en del av stats-forvaltningen. Å forvalte noe betyr å ta seg av saker. Departementer, direktorater, tilsyn og flere faste råd er med i statsforvaltningen. De gjør det som regjeringen har bestemt. De ordner opp i saker for staten. SKUESPILLER: Alexander Rybak spiller i en ny film. Rybak og Aylar i ny norsk film FILM n Alexander Rybak skal spille sigøyner. Artisten er med i den norske filmen «Yohan». Den handler om Sørlandet på 1800-tallet. Barn måtte ofte gå langt for å jobbe på gårdene til de rike. I filmen spiller Rybak sammen med foto-modell Aylar Lie. «Yohan» har premiere 11. desember. Foto: Scanpix Uten gaver, ingen hygge Eldre på sykehjem har det hyggelig for pengegaver. Uten pengene blir det mindre hygge. n Det er ikke mulig å sløse med penger på norske sykehjem. Mye penger brukes til den vanlige driften av sykehjemmet. De eldre skal ha mat og god omsorg. De ansatte skal ha lønn. Ofte er det lite penger igjen til å gjøre det hyggelig for de eldre. Leirfjord sykehjem har lite penger. Noen ganger blir de ansatte syke. Da må sykehjemmet vurdere om de har råd til å bruke vikarer. Vi har mindre penger til sykehjemmet enn det vi trenger, sier Tor Håve. Han er leder for sykehjemmet. Det eies av kommunen. På 1990-tallet arvet sykehjemmet penger fra en person. Pengene ble satt i et fond. Kommunen tar ut kroner hvert år fra fondet. Uten de ekstra pengene ville det blitt mindre hygge for de eldre, sier Håve. Pengene brukes for eksempel til blomster til høytider. Eller til drikke som konjakk eller likør, ifølge Håve. Det er ikke alltid like hyggelig å være på sykehjem. Derfor er det veldig koselig å kunne bruke litt penger på de eldre. Pengene brukes også til aviser og på møbler. Men vi forsøker å ikke bruke dem på nødvendig utstyr, sier han. Også andre sykehjem bruker penger de får i gave til hygge. Vi har brukt gaver på godstoler til eldre. Vi har også kjøpt ute-møbler, en parasoll og dratt på noen ekstra turer, sier Astrid Evjen. Hun er leder for Vefsn Sykehjem. Der har de også laget en egen finstue for de gamle. Flere av møblene har de fått i gave. Alle eldre har krav på en så normal hverdag som mulig. Selv om de bor på sykehjem. Det er ikke bra at de eldre må få gaver for å kunne få et glass rødvin til maten, sier Tore Henning Larsen. Han er leder for Senior-saken. Det er en organisasjon som jobber for de eldre. Larsen mener at det er en fin tradisjon å gi gaver til sykehjem. Men noen kan bli avhengige av slike inntekter. Det mener Larsen er feil. Det burde være nok penger i budsjettet til å dekke hygge for de eldre. Det bør ikke være nødvendig å be om at det skal komme gaver, sier han. Det er bare noen hundre tusen kroner igjen av gave-fondet

3 nummer STRIKKER: Solveig Nersund (til venstre) og Klara Berhoff bor på sykehjemmet i Leirfjord. Sykehjemmet trenger pengegaver for å gjøre det koselig. KORT OG KLART: GAVER n Mange syke-hjem i Norge har dårlig råd. De må velge nøye hva de bruker penger på. n På Leirfjord syke-hjem får de ekstra penger fra et gavefond. Pengene brukes til å gjøre det hyggelig for de eldre. n Uten gaver ville det blitt mindre konjakk til kaffen. De eldre ville blant annet ikke fått aviser på syke-hjemmet. til Leirfjord sykehjem. Om noen år er det tomt. Da må vi finne penger en annen plass til å gjøre det hyggelig. Noe annet må kuttes. Vi må velge hva vi skal bruke penger på, sier Håve. Gøril Huse goril@klartale.no Farlig å være deppa SYKDOM n Depresjon øker faren for å dø med 50 prosent. Det viser en ny studie. Det er nesten like farlig å være deprimert som å røyke. Årsaken er at deprimerte røyker mer. De drikker også mer alkohol og beveger seg mindre enn andre. Det kan gjøre dem syke. Det skriver avisa Vårt Land. Tiltalt for 68 overgrep OVERGREP n En mann er tiltalt for 68 overgrep mot gutter. I tillegg er han tiltalt for å ha brutt våpenloven. Mannen kalles Lomme-mannen. Det er fordi han skal ha bedt barn om å stikke hånden ned i lommene på buksa hans. Men mannen hadde ikke lommer. Han var naken under buksa. Flytt makt til kommunene MAKT n Staten bør gi fra seg mer makt til kommunene. Det mener halvparten av alle nordmenn. Bare to av ti er mot å flytte makt fra staten til kommunene. Det viser en ny menings-måling, ifølge nyhetsbyrået NTB. TRYGT: Det lurt å vaske hendene med såpe dersom du er redd for å bli syk. Bedre med såpe og vann HELSE n Såpe og vann er det beste å bruke dersom du vil ha rene hender. Det sier Folkehelseinstituttet. Mange mennesker kjøper desinfiserende håndsprit. De er redde for å få H1N1-viruset. Det kalles også svine-influensa. Men håndspriten renser ikke hendene helt. Det vil fremdeles være bakterier og virus på hendene. Foto: istockphoto.com verden Foto: Scanpix Flykter fra flammene n Det brenner i store områder ved Aten i Hellas. Titusenvis av mennesker har flyktet fra husene sine brannmenn og soldater forsøker å slukke brannene. Flammene truer bolig-områder og kultur-minner. Presidenten jukser i valget AFGHANISTAN n Den afghanske presidenten Hamid Karzai har jukset i valget i Afghanistan. Det mener Abdullah Abdullah. Han er selv president-kandidat i valget. Det var ikke klart hvem som vant valget da Klar Tale ble trykt. Mangler vann KINA n 4,6 millioner kinesere sliter med å finne vann å drikke. Årsaken er tørke. Drikkevannet tørker bort. Det skjer i området fra Indre Mongolia til provinsen Jilin i Kina. NAVN I NYHETENE YUKIO HATOYAMA n Hatoyama stiller til valg som statsminister i Japan. Han er 62 år gammel. Hatoyama er leder for Det demokratiske partiet. Det er valg i Japan 30. august. Målinger viser at Hatoyamas parti kan vinne valget. I dag er det partiet Liberaldemokratene som regjerer i Japan. Sier ingenting i retten KONGO n Rettssaken mot nordmennene Tjostolv Moland og Joshua French fortsetter. Den foregår i Kisangani i Kongo. De to er tiltalt for å ha drept sjåføren sin. De er også tiltalt for spionasje. Aktor mener at nordmennene jobbet for den ugandiske geriljaen LRA (Lord s Resistance Army). Fortsetter på neste side Foto: Scanpix Moland og French nekter å forklare seg i retten. De to mener at det ikke er en rettferdig rettsak. Søndag forklarte øyen-vitner hvordan sjåføren Abedi Kasongo ble drept 5. mai. De sa han ble drept med tre skudd. Men våpenet til Moland har bare plass til to skudd. Gøril Huse goril@klartale.no

4 4 nummer UKENS OPPGAVE Begge foto: Scanpix DREPT: Zarema Sadulajeva jobbet med menneskerettigheter i Russland. Hun ble drept i august. SORG: Kvinner gråter under begravelsen av Zarema Sadulajeva. Forsvinner uten et spor Stadig flere folk som kritiserer overgrep, forsvinner i Russland. Cecilie B. Høstmark n Fem menn tvang Zarema Sadulajeva til å bli med dem. Det skjedde i Tsjetsjenia sør i Russland tidligere i august. Dagen etter ble hun og mannen hennes funnet skutt og drept. 58 personer ble bortført sør i Russland mellom januar og april i år. Det sier organisasjonen Memorial. I hele fjor ble til sammen 42 personer bortført. Mange av de bortførte jobber med menneske-rettigheter. De kritiserer overgrep. For eksempel at politimenn skal ha torturert fanger. Også journalister blir drept. I Dagestan ble en journalist funnet skutt denne måneden. Russerne etterforsker ikke disse sakene skikkelig. Ingen blir straffet. Da fortsetter volden, sier Bjørn Engesland. Han er general-sekretær i Den norske Helsingfors-komiteen. Engesland får støtte fra organisasjonen Amnesty. Engesland forteller at flere organisasjoner som jobber med menneske-rettigheter, slutter. Det er for farlig. Det kan gjøre at vi får enda mindre informasjon om hva som skjer med folk i Tsjetsjenia, Ingusjetia og Dagestan, sier Engesland. De tre republikkene ligger i sør. De hører til Russland. Mange i sør er misfornøyde med russerne. Folk er fattige. De har ingen jobb, og det har vært mye vold de siste 15 årene, sier Julie Wilhelmsen. Hun er forsker ved Norsk utenriks-politisk institutt (NUPI). De fleste i området er muslimer. Flere av dem ønsker en egen, muslimsk stat. De har laget opprørs-grupper. Folk som kritiserer staten eller opprørerne, blir sett på som fiender, sier hun. Det er ofte uklart om det er russerne eller opprørerne som har bortført folk. De siste ukene har opprørere angrepet flere steder sør i Russland. En politi-stasjon i republikken Ingusjetia ble bombet. 20 personer ble drept. Over 130 ble såret. Russerne kaller volden i sør for terror. Da mener de at de kan bruke harde metoder for å få ro. KORT OG KLART: BORT-FØRT n 58 personer ble bort-ført i Russland i begynnelsen av De har kritisert overgrep som russere og opprørere gjør. n Noen blir skutt og drept. Andre forsvinner. Russerne vil ikke snakke med opprørerne. De burde prøve å finne løsninger på problemene som folket i sør har. Som den store arbeidsledigheten. Men det har de ikke gjort, sier Wilhelmsen. Forskeren mener at opprørerne kan få mer støtte. Russerne vil ikke finne andre måter å løse volden på. Derfor tror jeg at uroen og volden vil fortsette, sier Wilhelmsen. cecilie@klartale.no

5 nummer kultur DIKT: I Larvik lever menneskene med diktene rundt dem. De er skrevet inn på hus og på bakken. MITT ORD Foto: Scanpix n Anne B. Ragde, 51 år, bor i Trondheim i Sør- Trøndelag. Aktuell med boka «Nattønsket». Støvsuger-hater Hva er ditt favoritt-ord? «Vedlikeholds-fritt». Foto: Gøril Huse Diktet på veggen Hvorfor liker du dette ordet så godt? Jeg blir rolig når jeg hører ordet. Jeg har nylig fått nytt gelender til terrassen. Det er vedlikeholds-fritt. Da trenger jeg ikke jobbe med å holde det i stand. Hvilket ord liker du ikke? «Skatt». Det er et ord som egentlig er vakkert, som i «min skatt». Men vi misbruker det for å snakke om penger. Hva er et typisk forfatter-ord? «Hadde», «og», «sier» og «blir». Jeg blir så lei av disse små-ordene når jeg skriver lange romaner. Hvilke ord bruker du for å beskrive deg selv? «Glad», «snill» og «frekk». Jeg kan også være «rolig» og «stille». Jeg hater å støvsuge. Hvilke ord velger andre for å beskrive deg? «Raus», «stor i kjeften» og «hardt-arbeidende». Jeg jobber fryktelig mye. Erlend Berge erlend@klartale.no I Larvik kan du lese dikt på veggen. Der står Inger Hagerups ord hogget inn i stein. n I Larvik i Vestfold har de laget en egen Poesi-park. På ulike steder i byen kan folk lese dikt og sitater. Hele byen skal være en del av parken. Målet er å vise fram 100 dikt. Det var Louis Jacoby fra Larvik som fikk ideen til Poesi-parken. Oppdageren Thor Heyerdahl bodde i en landsby i Italia. Der er det et sol-ur på veggen. Ved siden av står det skrevet: «Vil du vite hva klokken er, skal jeg fortelle deg det. Det er tid for en ærlig mann å arbeide». Det var dette som ga meg ideen. Hvorfor ikke ha slike sitater og dikt i en hel by? spør han. Poesi-parken i Larvik startet med et dikt sommeren Diktet «Hyss» er skrevet av Rolf Jakobsen. Det ble risset inn i en plate av glass. Platen er festet til en stein. Steinen står helt nede ved sjøen. Siden da har det kommet stadig flere dikt på ulike steder i byen. Gøril Huse Et utdrag av Inger Hagerups dikt «Mauren» møter folk som er på Larvik torg. Diktet dekker nesten hele veggen til den gamle banken i byen. Harald Sverdrups dikt «Løvetannens bønn», kan leses på brostein. De ligger rundt en liten park. Også Kolbein Falkeids dikt «Det er langt mellom venner» og Herman Wildenveys «Vi besynger» er med i samlingen. Mange kjente diktere har vært innom eller bodd i Larvik. Bjørnstjerne Bjørnson, Jonas Lie og Gunnar Reiss-Andersen er noen av dem. Også andre kjente mennesker har vært i byen. En av dem er Thor Heyerdahl. Han er født og oppvokst i Larvik. Disse personene har laget mye god poesi. De har også kommet med gode sitater. Byen har lange tradisjoner KORT OG KLART: POESI-PARKEN n I Larvik kan du lese dikt på forskjellige steder i byen. n Samlingen av dikt har fått navnet Poesi-parken. n I dag er det 13 dikt i Poesiparken. Målet er å vise fram 100 dikt. Det skal skje innen med stein. Både helleristninger og eksport av stein. Derfor hører dikt og stein sammen, sier Jacoby. Det finnes til sammen 13 dikt i byen. I oktober kommer det ett til. En skulptur blir formet som en båt. På den står diktet «Våre små søsken» av Inger Hagerup. Skulpturen skal stå utenfor byens nye kultur-hus. Jeg har et mål om at Larvik skal bli Europas poesi-by. Innen 2012 håper vi at vi har 100 dikt og sitater rundt i byen, sier Jacoby. Nå håper han at poesi-parken kan få ting til å skje. Folk ser sjelden ord når de beveger seg i gatene. Nå kommer ordene ut til folket. Kanskje det får dem til å lese mer? spør han. goril@klartale.no

6 6 nummer Foto: Insight F1 / FotoSpeedy sport Ronaldo i Spania FOTBALL n Til helgen starter fotballserien i Spania. Cristiano Ronaldo skal spille sin første seriekamp for Real Madrid. Det spanske laget betalte 835 millioner for spilleren. Real Madrid spiller mot laget Deportivo La Coruña lørdag. Konkurrentene Barcelona og Real Madrid spiller mot hverandre 29. november. Bedre for Bodø/Glimt FOTBALL n Fotball-laget Bodø/ Glimt var langt nede på tabellen i eliteserien. De holdt på å rykke ned til 1. divisjon. Søndag spilte de bra mot Viking. Bodø/ Glimt vant 2-0. Dermed ble det ikke nedrykk. Rosenborg leder fortsatt eliteserien. Foto: Scanpix BEST: Ingen andre spydkastere har vunnet gull-medalje i EM, OL og VM etter hverandre. Tre på rad FRI-IDRETT n Spydkaster Andreas Thorkildsen kastet 89,59 meter. Dermed vant han gull. Det skjedde i verdensmesterskapet (VM) i friidrett. VM ble avsluttet i Tyskland søndag. Thorkildsen har vunnet både europa-mesterskapet (EM), De olympiske leker (OL) og verdens-mesterskapet (VM) på rad. Det har ingen spydkaster klart før. RASK: Pål Varhaug håper å bli Formel 1-fører i Han kjører i klassen Formel Masters. Norges Schumacher? Pål Varhaug kjører i 270 kilometer i timen uten å være redd. 18-åringen er Norges største racerbil-talent. n I helgen skal Pål Varhaug konkurrere i Spa i Belgia. Det blir det 9. og 10. bil-løpet hans i år. I 270 kilometer i timen suser han forbi konkurrentene. Du kan ikke bli redd. Da begynner du å tvile. Det gjør det lett å feile. Da går det galt. Du kan krasje, sier han. Varhaug sier at hans store styrke er at han ikke blir stresset. Det gjelder å konsentrere seg når han skal kjøre forbi de andre. Jeg er flink til å se hvor jeg bør plassere bilen. Jeg beregner hva som kommer til å skje med de andre bilene før det skjer, sier han. Målet til 18-åringen er å bli Formel 1-fører i Varhaug startet med gokart da han var fem år gammel. Han trente lenge med dårlig utstyr med vilje. Da måtte jeg kjempe for å bli flink til å kjøre. Slik at jeg kunne vinne over de andre, sier Varhaug. Han begynte å kjøre racerbiler. Det gikk ikke lang tid før han fikk konkurrere i bedre klasser. I år kjører Varhaug i Formel Masters. Han er bare to klasser unna å kunne kjøre i klassen Formel 1. Det er den samme som tyske Michael Schumacher kjørte i. I fjor ble Varhaug italiensk mester i Formel Renault. Han er den yngste som har vunnet den tittelen. Nå er nordmannen nummer tre sammenlagt i Formel Masters. Fabio Leimer leder konkurransen. Jeg klarer ikke å ta ham igjen. Men jeg satser på å klare 2. plassen, sier Varhaug. Han håper å komme i en bedre klasse neste år. Da må KORT OG KLART: RACER-KJØRER n Pål Varhaug er flink til å kjøre med racer-bil. n 18-åringen kjører i klassen Formel Masters. Han er nummer tre sammenlagt. n Varhaug vil bli Formel 1-fører. Han håper å bli det i åringen kjøre for et bedre lag. Og det er ingen billig sport. Varhaug trenger flere millioner kroner. Årets sesong koster meg mellom 6 og 8 millioner kroner, forteller han. Racer-kjøreren mangler 1,5 millioner kroner. Og det er tre runder igjen av Formel Masters. Jeg har ikke penger til de to siste racene i september. Hvis jeg ikke får sponsorer, får jeg ikke fullført sesongen, sier Varhaug. Cecilie B. Høstmark cecilie@klartale.no

7 nummer valg 09 Står sammen i dårlige tider 7 Dette er partienes viktigste saker Midten Stanser drømmer på flyplassen Side 12 Du er med på å styre Norge Side 14 Slåss for barnas skole Side 18 HELDIG: Lærlingen Herman Njøten jobber på smelte-verket i Sauda. Der hjalp de ansatte hverandre gjennom krisen i økonomien. Side 8

8 8 SAMMEN: Jens Jensen er leder for fag-foreningen på smelteverket i Sauda. Der kunne bare halvparten av de ansatte jobbe samtidig. Bedriften hadde ikke råd til mer. Årsaken var krisen i økonomien i verden. Men nå er alle tilbake på jobb. Foto: Erlend Berge Tekst: Alexander M. Schindler JUNI: INGEN KJØPER MANGAN AUGUST: OVNENE GÅR FOR FULLT Endelig bedre tider Krisen i økonomien i verden har gjort at mange bedrifter sliter. På smelte-verket støttet de hverandre gjennom de dårlige tidene. n JUNI 2009: Jeg snakket med statsminister Jens Stoltenberg da han besøkte oss i mars. Jeg fortalte om problemene vi har her. Han svarte at de skulle tenke på det. Du kan ikke si det til arbeidere som har kjent på finans-krisen i flere måneder, sier Jens Jensen. Han er leder i fag-foreningen for dem som jobber på smelteverket i Sauda i Rogaland. Der blir kull og jern-malm gjort om til mangan. Metallet blandes sammen med stål for å gjøre det hardt. Mangan er viktig for å lage biler og båter. Vanligvis lager smelte-verket tonn mangan i løpet av ett år. Det ble sendt ut av Norge til kunder i utlandet. Men det var før det ble krise i økonomien i verden. Du hører stillheten. Det er som å gå rundt i en spøkelsesby, sier Jensen. Siden høsten i fjor har bare halvparten av arbeiderne vært på jobb. Bedriften har ikke penger nok til at alle kan jobbe samtidig. Noen må ut i permitteringer. Inne på kontoret til fagforeningen henger det en gammel plakat. Den ble laget av Arbeiderpartiet (Ap) på 1950-tallet. På plakaten står det «By og land, hand i hand». Den gang skulle Norge bygges opp etter andre verdenskrig. Tungindustri ble startet opp på landet. Det virker som om det slag- HVOR LENGE ER VALG-LOKALENE ÅPNE? ordet er glemt i Oslo, sier Jensen. Han og fag-foreningen måtte jobbe lenge for å få til en spesiell løsning for de ansatte da krisen kom. Reglene til arbeids- og velferds-etaten (NAV) passet ikke. NAV ville at noen av de ansatte skulle permitteres på full-tid. Men på smelte-verket i Sauda ville ikke de ansatte at noen skulle være borte fra jobben hele tiden. De bestemte seg heller for å dele på å jobbe og være permittert. Bortsett fra sjefen på verket og lærlingene, jobber alle halvparten så mye som før. HVOR MANGE KAN STEMME? Våre velgere MERETE og MAGNUS er Klar Tales velgere ved stortings-valget og sametings-valget. På de neste sidene spør de om valget. n Hver kommune bestemmer selv hvor lenge valg-lokalene skal være åpne. Men de må stenge senest klokka 21. n mennesker i Norge har rett til å stemme ved årets stortings-valg av dem er norske statsborgere med innvandrer-bakgrunn.

9 nummer Krisen i økonomien kom fra utlandet. Da ble det vanskelig for oss. Men du kan ikke velge ut noen som skal straffes for det. Da blir det bare konflikter i framtiden. Vi valgte å stå sammen. Det er vi best på her i Sauda, sier Jensen. Han sier at både smelte-verket og samfunnet i Sauda har vært med på vanskelige tider før. Jensen er glad for at det lokale NAV-kontoret likte måten de løste problemet på. Nå vil flere bedrifter i Norge lære av smelte-verket. Siden krisen kom, har staten hjulpet flere bedrifter med penger. I januar la regjeringen fram en krise-pakke på 20 milliarder kroner. Mye av pengene gikk til å bygge nye veier og nye bygge-prosjekter. I februar kom et nytt statlig fond for bankene. Det skal gjøre det enklere for bedrifter å få låne penger. Jensen ønsker at staten har tilbud for de ansatte som er permittert. Det bør være mulig å ta kurs når du er permittert. De ansatte kan lære nye ting. Da kan bedriften være enda bedre når krisen er over, sier Jensen. Herman Ljung Njøten er en av de 15 lærlingene på smelteverket. Lærlingene får jobbe videre som vanlig. Men fordi så få vanlige arbeidere er på jobb, må de vente med å gjøre ferdig utdannelsen sin. Njøten kom til smelte-verket for første gang i Han jobber blant annet med å gjøre gassen som brukes på smelteverket miljø-vennlig. Det betyr noe å jobbe et sted hvor vi bryr oss om miljøet. Jeg bekymrer meg ikke mye for framtiden. Det kan du ikke gjøre i denne jobben uansett. KORT OG KLART: SLITER I KRISA n Mange bedrifter i Norge har problemer. Årsaken er krisen i økonomien i verden. n Smelte-verket i Sauda er en av bedriftene som sliter. De solgte mindre av metallet mangan. n Arbeiderne i Sauda støttet hverandre gjennom krisen. I august kom alle arbeiderne tilbake på jobb fulltid. Jeg tar en dag av gangen, sier Njøten. Krisen i økonomien går over. Det er både lederen i fagforeningen og lærlingen sikre på. n AUGUST 2009: Jensen og Njøten fikk rett. Flere kjøper nye biler. Og bil-industrien kjøper igjen mangan fra Sauda. Mandag 17. august kom alle arbeiderne tilbake i full jobb. Uansett hvilket parti som styrer landet, så kan de ikke kjøpe metallet vi lager her. Det eneste de kan gjøre, er å gjøre det lettere for oss å selge tingene vi lager. Men vi klarte oss. Fordi vi sto sammen, sier Jensen. alexander@klartale.no «Du hører stillheten. Det er som å gå rundt i en spøkelses-by» Jens Jensen, leder for fag-foreningen på smelte-verket i Sauda VENTER: Vanligvis lager smelte-verket i Sauda tonn mangan i året. SAMARBEID: Denne gamle plakaten fra Arbeiderpartiet pynter en vegg på smelte-verket i Sauda. Partienes tiltak mot krisen: Høyre (H) n Bedrifter og andre skal betale mindre i skatt. Det skal gjøre at det blir flere arbeids-plasser. Partiet vil bruke mer penger enn regjeringen har gjort. De vil gi støtte til små og mellomstore bedrifter. Høyre vil satse mer på kunnskap og bedre veier. Slik skal nordmenn komme seg gjennom krisen i økonomien i verden. Arbeiderpartiet (Ap) n Ap er bekymret over at flere er blitt arbeidsledige. Årsaken er krisen i økonomien i verden. Partiet vil at alle skal ha en jobb. Norge tjener mye penger på å selge olje og gass. Noen av disse pengene ble spart da det var bedre tider. Regjeringen har brukt penger på å bygge blant annet skoler og veier. Slik har flere kunnet fortsette i jobbene sine. Aps mål er at Norge skal ha færrest arbeidsledige i Europa. Fremskrittspartiet (Frp) n Frp vil at pensjonister og folk i arbeid skal betale mindre i skatt. De ønsker også at det betales mindre i arbeidsgiver-avgift. Det skal gjelde for personer over 62 år og lærlinger. Partiet vil endre reglene for skatt for bedrifter. Bedriftene skal kunne bruke flere år på å takle underskudd. Partiet vil bruke mer penger på veier og til å holde ting i stand. NÅR FÅR JEG VITE RESULTATET AV VALGET? n Det er ikke lov å fortelle resultatene fra valget før valglokalene har stengt. Noen valglokaler stenger tidligere enn klokka 21. De må likevel vente. Noen står utenfor valg-lokalene. De spør folk om hva de har stemt. Så lager mediene oversikter over hvordan de tror at valget blir. Men også mediene må vente til etter klokka 21 med å fortelle resultatene. Det tar ofte lang tid å telle opp stemmene. Særlig i de største byene. Av og til er det jevnt mellom partiene. Da må folk vente til neste dag med å finne ut hvilke partier som har fått flest plasser på Stortinget.

10 10 nummer Dette er partienes vikt Rødt (R) Leder: Torstein Dahle Sosialistisk Venstreparti (SV) Leder: Kristin Halvorsen Arbeiderpartiet (Ap) Leder: Jens Stoltenberg Senterpartiet (Sp) Leder: Liv Signe Navarsete Vi skal farge Norge rødt ØKONOMI: n Rødt ønsker at økonomien til kommunene skal være trygg. Partiet vil at store norske selskaper som Telenor skal være eid av staten. Kommunene skal bygge flere boliger for dem som sliter økonomisk. Rødt vil øke dagpengene for arbeidsløse. De skal få full lønn. Rødt kjemper for at kvinner skal få lik lønn som menn. Partiet vil ha seks timers arbeidsdag. KLIMA: n Rødt vil at flere reiser med tog og buss. Partiet vil verne hav-områdene utenfor Lofoten og Vesterålen mot olje-boring. HELSE: n Rødt vil ha flere ansatte i omsorgs-yrker. De vil også ta bort egen-andeler på medisiner og helse-tjenester. NORGE I VERDEN: n Rødt vil hente norske soldater hjem fra Afghanistan og Irak. Partiet ønsker også å stenge Utlendings-nemda. De vil lage en egen asyl-domstol. Den skal følge verdensorganisasjonen FNs regler. Ulike mennesker, like muligheter MILJØ: n SV sier nei til olje-boring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. SV vil satse på fornybar energi og miljø-teknologi. Partiet ønsker at bedrifter skal lage varer uten å forurense. SV mener at jernbanen må gjøres mer moderne. Da vil folk heller ta tog enn å kjøre bil. SKOLE: n Partiet vil ha en skole som gir alle elever muligheten til å lykkes. De ønsker flere timer med undervisning på barneskolen. SV tror at det vil gi elevene mer tid til å lære å lese, skrive og regne. SV vil ha skole-fritidsordning med gratis hjelp med lekser. ØKONOMI: n Kvinner har lavere gjennomsnitts-lønn enn menn. Det vil SV endre på. Partiet vil også dele foreldrepermisjonen annerledes. De vil at far og mor skal ha like store deler. En del skal være valgfri. Alle skal med ARBEID: n Partiet vil at alle skal ha arbeid. De vil endre arbeidsmiljøloven. Ap vil sørge for at flere som ønsker det, får jobbe heltid. Partiet vil hindre sosial dumping av utenlandske arbeids-takere. Det betyr at utlendinger som jobber i Norge, har rett på lik lønn for samme arbeid som nordmenn. HELSE OG ELDRE: n Ap vil ha flere ansatte i pleie og omsorg. De vil gi mer penger til sykehusene. Slik kan flere pasienter behandles. Partiet vil fortsatt ha sykehus i distriktene. Gravide må ha muligheten til å føde nær der de bor. UTDANNING: n Ap vil ikke ha flere private skoler. De vil at barn skal lære å lese og skrive fra første klasse. Elevene skal ha 28 timer i uka i barneskolen. MILJØ OG KLIMA: n Ap ønsker mindre skadelige klima-gasser i Norge. Partiet vil at Norge skal jobbe for å stanse hogging av skog i verden. De vil også endre avgiftene på biler. Slik kan flere kjøpe sikrere og mer miljø-vennlige biler. Med hjerte for hele landet MILJØ: n Sp vil satse på fornybar energi. Partiet vil at bedrifter som bruker miljø-vennlig teknologi, skal betale mindre i skatt. Det skal bli enklere å skape sin egen arbeidsplass. SAMFERDSEL: n Sp ønsker å satse på vei, buss og tog. Det skal bli bedre tilbud både i byene og på bygda. Partiet vil bruke bilavgiftene for å få folk til å kjøpe mer miljø-vennlige biler. De ønsker å gi kroner i vrak-pant for gamle biler. Det gjelder dem som kjøper el-bil. OMSORG: n Sp vil at det skal bygges flere omsorgs-boliger. Det skal også bli flere sykehjemsplasser og dag-tilbud i kommunene. Det er viktig at pasientene får hjelp av lege. Men også at de har sykehus nær der de bor. SKOLE: n Sp vil ha flere lærere i skolen. De ønsker også å gjøre undervisningen bedre. Det er viktigere enn lengre skoledager. Partiet vil gjøre lærer-utdanningen bedre. HVOR MANGE PARTIER KAN JEG VELGE MELLOM? n 11 partier stiller til valg i alle de 19 fylkene. Det er Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV), Senterpartiet (Sp), Rødt (R), Fremskrittspartiet (Frp), Høyre (H), Kristelig Folkeparti (KrF), Venstre (V), Demokratene (D), Miljøpartiet De Grønne (MDG) og Kystpartiet (KP). Kristent Samlingsparti (KS) stiller til valg i 17 fylker. I tillegg vil Pensjonistpartiet være med i valget i 12 fylker. Norges Kommunistiske Parti (NKP) har liste til valget i åtte fylker. I tre fylker kan du stemme på Det Liberale Folkeparti. Samfunnspartiet har lister i to fylker. Partiene Ett skriftspråk, Vigrid, Abortmotstanderne, Norgespatriotene, Samtids-partiet, Norsk Republikansk Allianse, Sentrums-alliansen og Tverrpolitisk Folkevalgte stiller bare til valg i ett fylke.

11 nummer igste saker før valget: Kristelig Folkeparti (KrF) Leder: Dagfinn Høybråten Venstre (V) Leder: Lars Sponheim Høyre (H) Leder: Erna Solberg Fremskrittspartiet (Frp) Leder: Siv Jensen Livskvalitet i hverdagen FAMILIE: n KrF vil ha 14 uker ekstra foreldre-permisjon. Den kan brukes innen barnet er 10 år. Partiet vil øke kontant-støtten. De vil sikre alle fedre rett til pappa-permisjon. Fedrene skal tjene opp til den selv. KrF vil fjerne den nye ekteskapsloven. ELDRE-OMSORG: n KrF vil at eldre skal få bedre hjelp. De vil sikre at eldre får bestemme hva slags eldreomsorg de vil ha. Partiet vil ha flere sykehjems-plasser. MILJØ OG KLIMA: n KrF ønsker at de som kjøper en klima-vennlig miljø-bil, skal få kroner. De vil gjøre jernbanen mer moderne. KrF ønsker å gjøre tilbudet bedre på buss og tog. De vil verne sårbar natur. VELFERD: n KrF vil gi mer lønn i yrker der det jobber mange kvinner. De ønsker også flere boliger for folk som sliter økonomisk. KrF skal hjelpe barn som har fattige foreldre. Partiet vil gi mer penger til verdens fattige. Vi vil prioritere miljø, kunnskap og velferd MILJØ: n Venstre vil satse på tog og buss. Det skal også bli billigere for folk å bruke dem. Partiet vil ha flere miljø-vennlige biler. Venstre sier nei til oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og i andre sårbare områder. Partiet ønsker også å sikre sårbar og spesiell natur. KUNNSKAP: n Venstre vil ha en skole med flinke lærere. Partiet mener at lærere skal ta ett år med videre-utdanning. Venstre vil gjøre det vanskeligere å komme inn på lærerutdanningen. De vil satse mer på forskning. Partiet vil også gjøre det enklere å starte og drive en bedrift. Venstre ønsker at bedrifter som forurenser, skal betale mer i skatt. VELFERD: n Venstre støtter at folk skal få helsehjelp nær der de bor. Partiet vil gi kommunen større ansvar. Venstre lover sykehjems-plass til alle som trenger det. Partiet vil også gjøre det enklere å komme til psykolog. Trygghet og optimisme SKOLE: n Partiet vil at elevene skal ha flere timer med norsk, matematikk og engelsk. Det skal bli vanskeligere å komme inn på lærer-utdanningen. Høyre vil gi lærere mer etterutdanning. De ønsker også at skolen forteller elevene hvor godt de gjør det. SKATT: n Høyre vil at det skal betales mindre i skatter og avgifter. Det skal gjøre at det lønner seg å jobbe og å skape nye arbeidsplasser. SAMFERDSEL: n Høyre mener at Norge trenger flere, bedre og tryggere veier. Det vil partiet bruke mer penger på. I byene er det viktig med et godt system for buss og tog. FORSKNING: n Høyre vil gi mer penger til forskning. Staten bør gi 3 prosent av inntektene sine til forskning. HELSE: n Høyre satser på å la flere private firmaer jobbe med helse. Det viktigste er at pasientene får behandling. Frp fornyer Norge SAMFERDSEL: n Frp vil at staten skal bruke mer penger på veier. Veiene skal bygges uten å bruke bompenger. Frp vil ha motorvei mellom Oslo, Kristiansand, Stavanger, Bergen og Trondheim. ØKONOMI: n Frp vil forby eiendoms-skatt i kommunene. De ønsker også å ta bort avgifter på bil. Partiet vil ha færre ansatt i staten. De vil heller ikke at staten skal ha enerett på å selge noen varer og tjenester. SKOLE: n Frp vil pusse opp skolene. Partiet ønsker at skolen skal være et sted der alle passer inn. De vil ha flere privatskoler. Da kan hver elev velge hvor de vil gå. Frp vil at elever skal kunne lære et yrke på videregående skole. Undervisningen skal være uten mye teori. FAMILIE: n Frp vil gi eldre rett til sykehjems-plass. Staten bør betale for dette. Frp vil også at færre skal vente på å få hjelp på sykehusene. Frp vil fjerne den nye ekteskaps-loven. HVEM KAN STEMME I SAMETINGS-VALGET? n For å stemme i sametings-valget må du være registrert i Sametingets valg-manntall. Alle samer som er over 18 år eller som fyller 18 år i valgåret, har rett til å registrere seg i valgmanntallet. HVORDAN STEMMER JEG DERSOM JEG ER FOR SYK TIL Å KOMME TIL VALG-LOKALET? n Du kan søke om å få forhåndsstemme hjemme. Dette kalles ambulerende stemme-givning.

12 12 Tekst: Gøril Huse Foto: Erlend Berge Stanset på vei til paradis Utlendinger reiser med fly til Norge for å søke asyl. For mange stanser drømmen på flyplassen. n 107 asylsøkere har gått ned flytrappen på Rygge lufthavn Moss. De satte foten på norsk jord og trodde de var kommet til paradis. Men i ankomsthallen ventet det norske politiet. Vi har tatt 107 personer i år. De hadde falske dokumenter eller ingen dokumenter i det hele tatt, sier politioverbetjent Anders Lia. Han er ansvarlig for politiet på flyplassen. I april begynte fly-selskapet Norwegian å fly mellom Rygge i Østfold og Aten i Hellas. Slik ble det lettere å komme til Norge for dem som vil søke asyl. Hellas er det nærmeste landet til Tyrkia. Mange fra Irak og Afghanistan reiser dit. Fra Hellas kommer de seg til Vesten, sier Lia. Byen ligger også innenfor grense-samarbeidet Schengen. Normalt er det ikke nødvendig å vise pass innenfor området, sier Lia. Men norske myndigheter vil ha kontroll på hvem som kommer hit for å søke asyl. Derfor sjekker politiet om det kommer noen med direkteflyene fra Aten. De satser også ekstra på å få stanset folk før de kommer seg på flyet. Ferie-reisende rusler ned flytrappen på Rygge. De er solbrune. Anders Lia gransker passasjerene som kommer inn i ankomst-hallen. Politiet står ved bagasje-båndet. De er kledd i vanlige klær. Politiet vurderer om noen ikke er den de sier at de er. Politiet sjekker også passasjer-listene på flyene. Hvis politiet er i tvil om en person, blir han eller hun sjekket. Veldig mange kommer med falske papirer. Noen har falskt pass. Andre får tak i passet til en annen person. Der har de et bilde av seg selv. Andre reiser uten noen bevis på hvem de er eller hvor de kommer fra, sier Lia. Noen personer kaster papirene sine når de kommer til Norge. En gang fant politiet fem pass i en søppel-kasse på flyplassen. To av dem var det fortsatt bilde i. Da kunne politiet finne ut hvem som eide passene. De som kommer med falske papirer, blir pågrepet av politiet. De aller fleste får 45 dager i fengsel. Dersom de ikke tilstår, kan de få opp mot 60 dager i fengsel. Når straffen er ferdig sonet, blir de sendt til et asyl-mottak. Da kan de søke om asyl på vanlig måte. 46 personer av dem som er tatt med falske papirer, sier at de er fra Afghanistan. Den nest største gruppen er de politiet ikke vet hvem er. Det er 25 personer som vi ikke vet hvor kommer fra. Noen nekter å fortelle det, sier Lia. Politiets utlendings-enhet tar seg av disse. De forsøker å finne ut hvem personene er. De sjekker alder, fingeravtrykk og avhører dem. Det har kommet 18 personer fra Eritrea i Afrika i år. Flyktninger fra dette landet er mest kjent for å komme seg inn i Europa med båt. Men nå kommer mange med fly til Norge. Denne juli-dagen har alle passasjerer gått gjennom tollen og ut i friheten. Ankomst-hallen er tom. Det ser ikke ut til at det er noen i dag, sier Lia. Han forteller at en mann som skulle vært med flyet til Norge, måtte bli igjen i Aten. Mannen ble stående og se på da flyet tok av i retning Norge. Han fikk ikke bli med. Mannen hadde ikke gyldige KORT OG KLART: SØKER ASYL n Mange personer flyr fra Aten i Hellas til flyplassen på Rygge i Østfold. Det gjør de for å søke asyl i Norge. n Asyl-søkerne reiser med falske identitets-papirer. Norsk politi tar med seg dem som har falske papirer. n 107 personer er stanset med falske papirer på fly-plassen så langt i år. reise-dokumenter. Han skulle trolig søke asyl. For ham er Norge fortsatt et paradis langt unna. En gruppe på 40 personer er det meste som har blitt stanset før de fikk fly til Norge. Lia tror at politiets tiltak virker. Han mener at strømmen av asyl-søkere snart vil stoppe opp. Vi prøver å stanse asylsøkerne i Aten før de kommer hit. Da sparer vi det norske samfunnet for mange penger, sier han. Fly-selskapet Ryanair har nettopp åpnet flere nye ruter til land innenfor Schengenområdet i Europa. Da kan det hende at asyl-søkerne finner seg et nytt fly for å komme til paradis. goril@klartale.no ER LOKALENE TILRETTELAGT FOR BEVEGELSES- HEMMEDE OG SVAK-SYNTE? n Lokalene skal være lagt til rette for bevegelseshemmede så godt det er mulig. I alle lokaler skal det være et stemme-avlukke som er tilpasset blinde og svak-synte. LES OGSÅ ARTIKKELEN PÅ SIDE 17. HVA GJØR JEG DERSOM JEG TRENGER HJELP I VALG-LOKALET? n Du får hjelp av de som jobber i valg-lokalet. De kalles valgfunksjonærer. Du kan også søke om å få ha med din egen hjelper inn i stemme-avlukket.

13 VAKT: En mann forsøkte å komme til Norge med dette flyet. Men han hadde ikke riktige reise-dokumenter. Han måtte bli igjen i Hellas. Mange reiser derfra til Norge for å søke asyl. nummer Dette vil partiene gjøre: n I år vil det komme rekordmange asylsøkere til Norge. Det viser tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI). Klar Tale har snakket med de politiske partiene. Hva vil de gjøre med det? Fremskrittspartiet, (Frp) n Frp vil ha færre asylsøkere til Norge. Få av asylsøkerne er virkelige flyktninger. Frp ønsker å ha lukkede asylmottak. Kriminelle asylsøkere skal sendes ut av landet. Det må lages strengere regler for familiegjenforening. Slik vil partiet hindre blant annet tvangsekteskap. Høyre, (H) n Mange asylsøkere kommer uten papirer som viser hvem de er. Høyre ønsker at det blir gjort mer for å finne identiteten deres. Asylsøkere bør få plikt til å melde fra om hvor de er. Det gjelder asylsøkere som ikke bor på mottak og de som har fått avslag på søknaden sin. Hvis en asylsøker har gjort noe kriminelt flere ganger, bør det bli vanskeligere å få asyl. Søknadene må behandles raskere. Venstre, (V) n Asylsøkere bør jobbe fra den dagen de kommer til Norge. Det må være færre asylsøkere på hvert asylmottak. På mottak med mange asylsøkere lærer de som bor der hvordan de kan utnytte det norske systemet. De som får nei til asyl, må sendes raskere ut av landet. med og ta ansvar for disse flyktningene. Søknadene må behandles raskere. Det må være strengere krav til papirer som viser hvem asylsøkeren er. De som får avslag på asylsøknaden, må reise tilbake til hjemlandet raskest mulig. Arbeiderpartiet, (Ap) n De som virkelig trenger beskyttelse, må få bli i Norge. Andre skal raskt sendes tilbake til landet de er fra. De som ønsker å få familien til Norge, må ha jobbet i minst fire år først. Ap vil ha strenge krav til asylsøkere under 18 år. Det skal ta kort tid før de intervjues. Unge må også ta tester for å finne ut hvor gamle de er. Kristelig Folkeparti, (KrF) n Det er viktig å tenke på asylsøkere som enkeltpersoner. Ikke som en gruppe mennesker som er et problem. Søknader om asyl må behandles raskt. Det er også viktig å sende tilbake dem som ikke har grunn til å søke asyl i Norge. Dette gjelder også dem som bruker falske papirer. KrF er opptatt av at vi skal gi beskyttelse til mennesker som trenger det. Sosialistisk Venstreparti, (SV) n SV vil at det skal ta kortere tid å finne ut hvem asylsøkerne er. De vil at asylsøknadene skal behandles raskere. De som får opphold i Norge, skal flyttes raskere til kommunene de skal bo i. KONTROLL: Anders Lia er politi-overbetjent på flyplassen Rygge. Han sjekker om de som kommer til Norge har riktige papirer. De som ikke har det, blir pågrepet. Så kan de søke asyl. Senterpartiet, (Sp) n Mange mennesker må flykte. Norge må være SV vil også sende dem som har fått avslag på sin asyl-søknad, raskere ut av landet. HVORDAN VET JEG HVILKET PARTI JEG BØR STEMME PÅ? n Partiene deler ut brosjyrer. Der skriver de hva partiet vil jobbe for. Flere nettaviser har laget valg-tester. Der kan du svare på forskjellige spørsmål. Testene skal vise hvilket parti som har like meninger som deg. Mange partier er også på internett. De bruker sosiale nett-steder som Twitter og Facebook. Der kan du lese om hvilke saker partiene vil kjempe for. HVA ER MANNTALL? n Manntall er oversikten over hvor mange som har stemmerett. For eksempel i en kommune.

14 14 nummer Slik er du med på å 1: SLIK STEMMER DU Hvem kan stemme? Stem her Legitimasjon n For å stemme på stortingsog sametings-valget i Norge må du fylle 18 år i løpet av Du må også være norsk stats-borger. Alle som kan stemme, får et valg-kort i posten. n På valg-kortet står det hvor du skal stemme. Stedet kalles valglokale. Her kan du stemme på valg-dagen 14. september. I noen kommuner kan du også stemme 13. september. Noen er i en annen kommune eller i utlandet på valg-dagen. De kan stemme på forhånd. Men det må gjøres før fredag 11. september. På valgdagen kan du bare stemme i den kommunen du er registrert i. n Du må ta med deg legitimasjon som pass, bank-kort eller førerkort. Du trenger ikke ta med deg valg-kortet til valg-lokalet. Men det går raskere å stemme dersom du har det med deg. 2: DETTE BETYR RESULTATET FRA VALGET Resultatene n Stemmene telles når valglokalene stenger. De må stenges senest klokka Da blir resultatet for hver kommunene og hvert fylke kjent. Til slutt blir det klart hvem som blir valgt inn på Stortinget. Og hvor mange plasser hvert parti får. Stortinget 11 n Det er 169 plasser på Stortinget. Når resultatet fra valget er klart, må politikerne danne regjering. Hvilket eller hvilke partier som danner regjering, er avhengig av hvor mange plasser de får på Stortinget mandater 15 Norge har hatt både regjeringer med flertall og regjeringer med mindretall på Stortinget. 23 SETER: Grafikken viser fordelingen av plasser på Stortinget siden : SLIK STYRES NORGE Det politiske systemet n Norge er et demokrati. Det betyr at du er med på å velge hvem som skal styre landet. Regjeringen velges ut fra Stortinget. Dette kalles parlamentarisme. Regjeringen beholder makten i fire år av gangen. Men ikke dersom Stortinget sier at de ikke stoler på regjeringen lenger. Det kalles mistillit. Ved å stille mistillit kan Stortinget nekte regjeringen å fortsette i jobben sin. Derfor står en flertalls-regjering sterkere enn en mindretalls-regjering. DE N GIVE LOV T MAK UTØVENDE MAKT Deler makten n Makten i Norge er delt i tre. Den lovgivende makt, den utøvende makt og den dømmende makt. Stortinget er den lovgivende makten. Det godkjenner nye lover. Regjeringen er den utøvende DØMM ENDE MAKT makten. Den foreslår nye lover. Domstolene i Norge er den dømmende makten. De kontrollerer at lovene blir fulgt. Makten er delt mellom disse tre for at samfunnet skal være mest mulig rettferdig.

15 Det er lettere å endre lover for en flertalls-regjering, enn for en mindretalls-regjering. SAMETINGET: Sametinget ligger i Karasjok i Finnmark. Sametinget ble opprettet i Da godkjente Stortinget en lov om å ta vare på samisk språk, kultur og samfunn. nummer Din stemme n Du stemmer på hvem som skal representere deg på Stortinget. Stemmen din telles opp i kommunen du bor i. Til slutt telles stemmene partiene får i hvert fylke. Det avgjør hvor mange mandater de forskjellige partiene får på Stortinget. Kilder: regjeringen.no, lovdata.no, samediggi.no, wikipedia.no. Foto: Scanpix og samediggi.no. Grafikk og kart: og Klar Tale. styre Norge: MANDATER: Kartet viser antall mandater fra de forskjellige partiene etter valget i Utjevnings-mandatene er også med. Mandater fordelt på fylker n Hvor mange mandater et fylke får, er avhengig av hvor mange mennesker som bor der. Det kommer også an på hvor stort fylket er. Disse mandatene kalles distrikts-mandater. I tillegg har hvert fylke ett utjevnings-mandat. Det skal gjøre at antall mandater partiene får over hele landet, blir fordelt rettferdig. Styre med mindretall n I en mindretalls-regjering må ett eller flere partier samarbeide med andre partier. Slik kan de få regjerings-makt uten å ha flertall på Stortinget. Men da blir det vanskelig for regjeringen å styre slik den ønsker. Kjell Magne Bondevik (bildet) fra Kristelig Folkeparti (Krf) var med i to slike regjeringer. Han var statsminister for siste gang fra 2001 til Styre med flertall n I en flertalls-regjering har ett eller flere partier flest plasser på Stortinget. Da er det lett for dem å styre slik de vil. De fire siste årene har Arbeiderpartiet (Ap), Senterpartiet (Sp) og Sosialistisk Venstreparti (SV) hatt en slik flertalls-regjering. UTE: Kjell Magne Bondevik var statsminister. Han styrte to mindretallsregjeringer. Han er ikke politiker lenger. Ministre n Statsministeren må finne statsråder til regjeringen. Vanligvis kalles de ministre. Disse styrer de forskjellige departementene i Norge. Ikke alle ministrene trenger å ha plass på Stortinget. Statsministeren kan hente dem fra andre steder. Jens Stoltenberg (Ap) gjorde det da Jonas Gahr-Støre (bildet) ble utenriks-minister. Alle ministrene har møte med kongen hver fredag klokken Det kalles Kongen i statsråd. HENTET: Jonas Gahr-Støre fikk jobben som utenriks-minister av stats-minister Jens Stoltenberg. I år prøver Gahr- Støre å blir valgt inn på Stortinget. Kabinett-spørsmål n Regjeringen ønsker noen ganger å endre lovene i Norge. Da blir det sendt forslag til Stortinget. Der må lov-forslaget bli godkjent. Noen ganger er det veldig viktig for regjeringen å endre en lov. Da kan regjeringen true med å slutte i jobben sin dersom Stortinget ikke godkjenner loven. Det kalles kabinett-spørsmål. Sametinget n I Norge bor det flere tusen samer. Samene har en egen forsamling av politikere som styrer for dem. Politikerne har plass på Sametinget. Samene velger hvilke politikere som skal ha plass der. Valget skjer samme dag som det er stortings-valg. Sametinget fungerer på mange måter som Stortinget. Men Sametinget kan ikke bestemme lover eller skatter.

16 16 Tekst: Cecilie B. Høstmark Engasjerer ikke de unge Barnehager, sykehjem og skatt. Slike saker bryr ikke mange unge seg om. Hva må til for at de skal stemme? n I år kan unge stemme i et stortings-valg for første gang. Ved stortingsvalget i 2005 brukte bare litt over halvparten av de unge stemme-retten sin. Beate Kvien Flaa, Ellen Dyrhaug Mo og Tuva Hellum Marschhäuser bor på Skjetten i Akershus. De kan stemme for første gang i høst. Politikerne bør snakke mer om hvordan lærerne kan bli bedre. Og hvordan undervisningen kan bli mer variert, mener Tuva. Ellen vil høre mer om tilbud til unge på fritiden. Vi trenger for eksempel flere svømme-haller og idrettsanlegg, sier hun. Bernt Aardal er valgforsker. Han sier at få av sakene i valgkampen er viktige for de unge. Derfor tror han at mange ikke stemmer. Barnehager, den dårlige økonomien i verden og skatt. Disse temaene gjelder ikke de unge like mye som de eldre. Et tema som kunne interessere unge, er skole-politikk. Men her er det ikke så lett å se forskjellen mellom partiene. Alle snakker om at de vil ha en bedre skole. Miljø og klima er viktig for unge, sier Aardal. Beate, Ellen og Tuva sier at de vil bruke stemme-retten sin. Men slik er det ikke for alle vennene deres. Flere av dem synes at det er for få saker som påvirker dem. Andre tar seg ikke bryet med å finne informasjon, mener de tre. Venninnene synes at innvandring og integrering, skole og tilbud på fritiden er viktige saker. Det er også lavere priser for å reise med buss og tog. Det er for dyrt å ta bussen og toget. Og de burde kjøre oftere. Det er viktig for miljøet at folk kjører mindre bil, sier Ellen. Tuva er også opptatt av miljø. Men mange andre mener at billigere bensin og alkohol er viktigst, sier hun. De tre ønsker å få informasjon om partiene på en enkel måte. Ingen av dem visste at mange partier er på nett-samfunn som Facebook og Twitter. Beate, Ellen og Tuva tror flere unge ville stemt hvis de kunne FERSKE: Beate Kvien Flaa, Ellen Dyrhaug Mo og Tuva Hellum Marschhäuser kan stemme for første gang i år. De skal bruke stemme-retten sin. Men de mener det er mange unge som ikke gjør det. Politikerne snakker ikke om ting unge bryr seg om, sier de. stemme på internett eller sms. Da blir det enklere. Men venninnene er samtidig litt skeptiske. Mange gidder ikke å lese om hva partiene mener om saker. Da vil det kanskje bli mye «feil-stemming». Det blir veldig enkelt å bare trykke på knappen på tastaturet og stemme noe, sier Beate. Bernt Aardal tror ikke at internett vil få flere unge til å stemme. Om to år er det valg til kommune-styrene i Norge. Da skal Kommunaldepartementet prøve stemming på internett. Det skal skje i flere kommuner. Aardal sier at det er flere problemer med å la folk stemme utenfor valg-lokalene. Folk kan bli presset av andre til å stemme på et spesielt parti. Det kan også bli mer fristende å kjøpe og selge stemmer, sier han. Da får andre internett-koden din og kan logge seg inn og stemme på sitt parti. cecilie@klartale.no KAN NOEN TA FRA MEG STEMMERETTEN? n Det er mulig å miste retten til å stemme. Men det er sjeldent at det skjer. Tidligere kunne folk miste stemme-retten dersom de ble dømt for en forbrytelse. I 1953 kom det nye lover. De gjorde det vanskeligere å ta fra noen stemmeretten. Alvorlige forbrytelser som lands-svik kan gjøre at du mister stemmeretten. Slik straff kan ikke vare lenger enn 10 år. Mange ble dømt for lands-svik i Norge etter 2. verdenskrig. Flere av dem mistet retten til å stemme for en periode. HVOR OFTE ER DET STORTINGS-VALG? n Hvert fjerde år er det stortings-valg i Norge. Forrige valg var i I år arrangeres valget 14. september.

17 nummer Foto: Cecilie B. Høstmark Foto: Erlend Berge KORT OG KLART: FØRSTE VALG n 14. september er det stortings-valg. Mange unge skal stemme for første gang. n I forrige stortings-valg stemte bare litt over halvparten av de unge. n Bernt Aardal er valg-forsker. Han mener at politikerne ikke snakker om saker som de unge er opptatt av. n Beate, Ellen og Tuva skal stemme for første gang. De er opptatt av innvandring, skole og tilbud på fritiden. Buss, tog og miljø er også viktig. «Mange gidder ikke å lese om hva partiene mener om saker» Beate Kvien Flaa FORNØYD: Tor Olaf Aamodt liker de nye valg-lokalene. Han synes de er bedre enn før. Her kan han stemme uten å få hjelp. Gjør det enklere å stemme n Fire kommuner tester nye valg-lokaler. På Kongsberg i Buskerud forklarer store plakater enkelt hvordan du stemmer. I avlukkene er det lave bord. Der står hyllene med stemme-sedler. Slik skal sedlene være lettere å få tak i. Også for personer som ikke kan stå. Når gardinen i avlukket skal trekkes for, er det egne stenger folk kan dra i. Tor Olaf Aamodt sitter i rullestol. Han liker de nye valg-lokalene. Her kan jeg trille rullestolen rett bort til sedlene. Dette er mye bedre enn før, sier han. Aamodt har ofte måttet få hjelp når det er valg. I mange lokaler ligger stemme-sedlene i hyller høyt oppe i avlukket. Da har flere måttet få sedlene til alle partiene stukket i hånda. Det trenger vi ikke med de nye avlukkene, sier Bernt Søraa. Han jobber i Kongsberg kommune. Også urnene som sedlene skal legges i, plasseres lavt. Røde ledebånd på gulvet viser hvor folk skal gå. KORT OG KLART: NYE LOKALER n Fire kommuner tester nye valg-lokaler. Der er det røde bånd på gulvet. De viser hvor folk skal gå. n Stemme-sedlene er plassert i lave hyller. Det er også punkt-skrift på hyllene. Det hjelper svaksynte. I tillegg er det punktskrift på alle hyllene hvor stemmesedlene ligger, forklarer Søraa. De andre kommunene som tester slike lokaler, er Lenvik kommune i Troms, Trondheim kommune i Sør-Trøndelag og Bømlo kommune i Hordaland. I Buskerud forsøker de seg også med litt annerledes stemme-sedler. De skal gjøre det lettere å se hvordan sedlene brettes sammen. Tidligere har flere kommet bort med stemme-seddelen åpen. De spør hvordan de skal brette. Da ser folk hvilket parti de stemmer på, sier Søraa. Cecilie B. Høstmark cecilie@klartale.no HVA BETYR VALGFLESK? n Under valgkampen gir partiene forskjellige løfter. De lover å få til spesielle ting dersom de kommer i regjering. Det kan være blant annet gratis skolemat eller mindre skatt. Slik vil de lokke folk til å stemme på dem. Disse løftene kalles ofte valgflesk. Mange mener at partiene ikke gjør så mye for å holde disse løftene. De vil bare få folk til å stemme på dem. NÅR VAR FØRSTE STORTINGS-VALG? n Det første stortingsvalget var i Da skulle det velges 87 representanter. I år skal det velges 169 representanter.

18 18 Tekst: Erlend Berge «Det viktigste for oss er at vi har en skole. Ikke om den er er offentlig eller privat» Per Øyvind Mohus, forelder Kjemper for skolen KORT OG KLART: SKOLE n Mange kommuner har dårlig råd. Derfor er 150 skoler i fare for å måtte legges ned. n De politiske partiene er uenige i hva som er best for skolene. n Høyre ønsker flere private skoler. Arbeider-partiet ønsker ikke flere private skoler. Narvik kommune vil spare penger og stenge Fagernes skole. Det nekter foreldrene å godta. n Narvik kommune har dårlig råd. Derfor vil rådmannen stenge Fagernes skole. Slik skal de spare penger. Skolen har 100 elever. Foreldrene godtar ikke at skolen stenges. Aller helst ønsker de at den er offentlig. Men hvis politikerne bestemmer at skolen legges ned, vil de starte en privat Montessori-skole. De har samlet inn kroner. Det var nødvendig for å søke om å starte privatskole. Skolen betyr mye for oss. Vi vil ikke miste den fordi kommunen har dårlig råd. Det er grotesk å legge ned en skole som fungerer så godt, sier Per Øyvind Mohus. Han er en av foreldrene som har kjempet for å beholde skolen. Siden 1986 er skoler lagt ned i Norge. Ifølge Landslaget for nærmiljø-skolen (LUFS) er 150 skoler i fare for å måtte stenge. Kommunene legger ned små skoler for å bygge større skoler i byene. Dette gjør at mange barn får lang vei til skolen. Alle partiene sier at de ønsker å gjøre skolene bedre. Men de er ikke enige om private skoler. Arbeiderpartiet (Ap), Sosialistisk Venstreparti (SV) og Senterpartiet (Sp) vil ikke ha flere private skoler i Norge. Det vil Høyre (H), Venstre (V), Kristelig Folkeparti (KrF) og Fremskrittspartiet (Frp). For foreldrene på Fagernes er det viktigste at skolen fortsetter. Det viktigste for oss er at vi har en skole. Ikke om den er er offentlig eller privat. Skolen ville blitt lagt ned for lenge siden hvis vi ikke hadde engasjert oss, sier Mohus. Torodd Fagerheim er rådgiver for LUFS. Han mener at staten har ansvaret for at barn skal gå på skolen i nærheten av der de bor. Alle partiene sier skole er viktig. Da må også skolene i nærmiljøene bli en viktig sak i valget, sier han. Anna Ljunggren er på Stortinget for Ap. Hun mener det er synd at økonomien til Narvik kommune gjør at skolen må legges ned. Men at kommunene skal få fortsette å bestemme hva de skal bruke pengene til. Kommunene har fått 32 milliarder kroner mer fra regjeringen. Det ble gjort for å bedre økonomien til kommunene. Vi ønsker god kvalitet i skolene. Da er det viktig at klassene ikke blir for små. Slik at lærere må undervise i fag de ikke kan godt nok, sier Ljunggren. Ljunggren sier at foreldrene står fritt til å velge en annen skole om de ønsker. Så lenge den er et pedagogisk eller et NÅR FIKK KVINNER STEMMERETT I NORGE? n I 1910 fikk kvinner rett til å stemme ved valg til kommune-styrene. I 1913 ble det bestemt at kvinner over 25 år skulle ha rett til å stemme i alle valg. I 1978 ble aldersgrensen for å stemme endret til 18 år. Det gjaldt for både kvinner og menn. HVORFOR KAN JEG IKKE KJØPE ALKOHOL I BUTIKKEN PÅ VALGDAGEN? n Det er ikke lov å kjøpe øl og rusbrus i butikkene på valgdagen. Årsaken er at folk ikke skal være beruset når de stemmer. Du kan likevel kjøpe alkohol på utesteder på valgdagen. Det ble bestemt i 2005.

19 nummer Foto: Roger Danielsen melding Skriv til Klar Tale Vi vil gjerne høre fra deg! Er det noe som gjør deg sint? Når blir du glad? Skal du gjøre noe spennende i 2009? Hva synes du om avisa? Lettleste nyheter, hver dag. TRUET: Fagernes skole stenges fordi kommunen ikke har penger. Men det vil ikke foreldrene. De bryr seg ikke om skolen er offentlig eller privat. religiøst alternativ. Men jeg mener at den offentlige skolen fortsatt er best, sier hun. Ine Eriksen Søreide er på Stortinget for partiet Høyre. Hun mener det er skremmende at dårlig økonomi i kommunene tvinger dem til å stenge skoler. Søreide mener at noen kommuner har brukt for mye penger. Men kommunene må få styre selv hvordan de bruker pengene sine. Eriksen synes det er flott at foreldrene i Narvik tar initiativ til en ny skole. Men det er synd at dagens regjering nekter foreldrene å starte fri-skoler. De som ønsker å starte en privat skole presses til å ha en alternativ læreplan. Det er en svakhet med den nye privatskole-loven til regjeringen. Foreldrene ønsker jo først og fremst å få beholde skolen sin, sier Eriksen. erlend@klartale.no LES MER OM VALGET PÅ KLARTALE.NO KT/33 Se og hør nyheter samtidig. Grafikker forklarer vanskelige saker. I dag kan du klikke deg inn på våre nye nettsider klartale.no. Jeg ønsker Klar Tale i postkassen min hver torsdag i ett år for kroner 450,- Jeg ønsker: Vanlig avis Lyd-CD Blindeskrift Navn: Jeg ønsker både en vanlig avis og lyd-cd i ett år for kroner 675,- Vi ønsker et gruppesett med 15 aviser hver torsdag i skoleåret for kroner 1.600,- Send en gratis prøveavis Adresse: Postnummer: Telefon: Bestill Klar Tale: E-post: abonnement@klartale.no Telefon: Telefaks: Sted: Kan sendes uten frimerke i Norge. Vi betaler portoen. Svarsending Postboks 1180 Sentrum 0107 Oslo

20 Velg! n 14. september er det stortings-valg. Vi skal stemme på dem vi ønsker skal styre landet. For å kunne velge, må vi vite hva de ulike partiene mener. Vi trenger informasjon. Men alt er ikke like enkelt å forstå. I Klar Tales valgavis kan du lese om hva som er partienes viktigste saker. Hva tenker unge som skal stemme for første gang? Hva vil partiene gjøre med at flere og flere asylsøkere kommer til Norge? Vi forklarer deg hvordan du stemmer. Du kan også se hvorfor din stemme er viktig. Politikerne gir mange løfter de ikke klarer å holde. Vi blir oppgitt. Men det blir ingen forandring dersom vi ikke stemmer. Bruk Klar Tales valgavis til å lære mer om partiene. Finn ut hvilke saker som er viktige for deg. Bruk stemmeretten din! Slik er du med på å bestemme hvordan vi skal ha det i Norge. Velg! KLINKENDE KLART Maren Gjelvik, reportasjeleder Returadresse: Postboks 1180, Sentrum, 0107 Oslo SLUDDER Foto: Scanpix Har du hørt at...pia Haraldsen (bildet) er forelsket. Hun fikk seg kjæreste i TV-programmet «Pia og Jasmin noen liker moren, andre liker datteren». HELT NILS UTSIKT Torsdag 27. august åpner Dronning Sonja Radiumhospitalets forskningsbygg. Det skjer i Oslo. Fredag 28. august reiser statsminister Jens Stoltenberg til Troms og Nordland. Der skal han ha valg-kamp for Arbeiderpartiet (Ap). Lørdag 29. august starter sykkel-rittet Birkebeiner-rittet. Det er i Lillehammer i Oppland. 2 Norge 3 verden 5...gitaristen Keith Richards liker å bruke konas klær. Foto: Scanpix...prins William (bildet) har lovet Kate Middelton at de skal gifte seg innen år Den engelske prinsen har vært kjæreste med Kate i flere år....jessica Simpson ga penger til en heks. Heksa skulle kaste en forbannelse over Simpsons tidligere kjæreste. STOKKET n Bokstavene er blandet, men blir til et ord hvis du stokker dem riktig. Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit reiser til dette fylket tirsdag. ADORANGL Skriv svaret på e-post eller på et postkort, og send det til oss: E-post: redaksjonen@klartale.no Adresse: Klar Tale Postboks 1180 Sentrum 0107 Oslo Tegning: Nils M. Ofstad Svar før 9. september. Vi trekker ut tre vinnere som får en lydbok i posten. Svar i nummer 31: PAKISTAN Søndag 30. august deles Hedda-prisen ut i Oslo. Prisen gis til dem som har gjort det bra innen teater. Mandag 31. august spiller fotball-laget Rosenborg mot Lyn. Det er 23. runde av eliteserien. Kampen spilles i Oslo. Tirsdag 1. september er det 40 år siden Muhammar Gadaffi tok makten i Libya. Obersten tvang kong Idris til å gi fra seg makten. Onsdag 2. september åpner Nils Petter Molvær høst-sesongen på Nasjonal Jazz-scene. Det skjer i Oslo. kultur 6 sport 7 valg melding