TEKNIKK KOMMUNAL 2/2008. Oppvarming av bygg i Norden. Finland har verdens største varmepumpeanlegg Bioenergi: Flisfyring Skien skal få nytt va-anlegg

Transkript

1 KOMMUNAL 2/2008 TEKNIKK Oppvarming av bygg i Norden Finland har verdens største varmepumpeanlegg Bioenergi: Flisfyring Skien skal få nytt va-anlegg HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2 Ny konge i lensepumping! Den nye 2600-serien lensepumper fra ITT Flygt setter en ny standard i lensepumping. Med spissteknologisk design, nye materialer og et patentert Dura-Spin TM hydraulsystem. Disse pumpene har en hittil ukjent slitestyrke og en konstant ytelse over tid, som bidrar til lave driftskostnader. I tillegg har du vårt effektive serviceapparat som en sikkerhet mot driftsavbrudd. Et Flygt-kjøp er et trygt kjøp. Se den nye serien på firmapost@flygt.no ITT Flygt AS OSLO Tlf BERGEN Tlf HAMAR Tlf ÅLESUND Tlf KRISTIANSAND Tlf TRONDHEIM Tlf STAVANGER Tlf TROMSØ Tlf

3 Innhold Bygg og eiendom Leder: Regelverk i endring...5 Aktuelt...6 Örebro tjener 20 % årligt...8 Plan for utbygging av vannbehandlingsanlegg i Skien Verdens største varmepumpeanlegg Bygg og eiendom Solvarme i nybyggeri! Nå varmar skogen dei gamle Fjernvarme i Nannestad kommune Grønn varme fra Hedmarkskogen Massedeponier bør inn i planarbeidet Lojosjö varmer opp idrettsinstituttet Plan- og byggesak Nytt fra NKF Bransjenyheter Leverandørguide Messer & Konferanser din trygghet Kontakt oss på telefon from the best in the world Bredel slangepumper for dosering og transport

4 Plastrør er slitesterke så lenge avløpsvannet ikke inneholder sand, grus eller andre skarpe partikler. - For eksempel fra grus og sand som strøs på norske vinterveier. Mye av dette vil garantert skylles ned i sluket. For ikke å snakke om andre skarpe og slipende partikler som renner ned sammen med avløpsvann gjennom hele året. Forskjellen mellom noen millimeter plast og flere centimeter beinhard betong, i kampen mot slipende slitasje, behøver knapt nok å forklares. I betongrør er sand og grus bare en forfriskende skrubb og slitasje er nærmest et fremmedord. Flere tusen år gamle romerske akvedukter taler for seg selv. I tillegg er materialet i dagens betongrør mange ganger sterkere enn det som romerne brukte. Beisfjord Sementvarefabrikk AS BetoNor AS Brødrene Ulvestad Cementvarefabrikk AS Hedrum Cementstøperi AS Holmen Betong AS Loe Rørprodukter AS Midt-Norsk Betong Mosjøen AS Midt-Norsk Betong Verdal AS Narmo Betong AS Jaro AS NOBI Norsk Betongindustri AS Ryfoss Betong AS Skjæveland Cementstøperi AS Sortland Sementvarefabrikk AS Sylteosen Betong AS Ølen Betong AS Østfold Betongprodukter AS Bare betong varer evig Karl Johansgt. 12b 0154 Oslo Bare betong varer evig

5 Leder KOMMUNAL 2/2008 TEKNIKK 101. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b Vika, 0124 Oslo Tlf Fax E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Årsabonnement kr. 300, for 11 utgaver. REDAKSJON: Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: astrid.oygard@ kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Per Næss Tlf ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: Fax: E-post: annonser@kommunalteknikk.no TRYKK: Haakon Arnesen as Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf Fax: Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr ISSN x MILJØMERKET Trykksak Forsidefoto: Helsingfors Energi Regelverk i endring Av Anita Kristiansen, hovedstyremedlem i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og daglig leder, Backer Bolig AS Også 2008 blir et år i endringens tegn. Vi får organisasjonsendringer i ulike offentlige etater og strukturendringer i bedrifter. Året vil og bli preget av regelendringer. Både offentlige og private byggherrer må nok en gang belage seg på å utfordre og utvikle sin allerede ervervede kompetanse på flere områder. Endringer i plan- og bygningsloven utfordrer oss, vi får nye regler om avfall i byggesaker og det er skjerpede krav knyttet til energieffektive bygg. Arbeidstilsynet har nylig hatt forslag til ny byggherreforskrift på høring. Formålet med denne revisjonen har vært å oppnå en effektiv forskrift som medfører en forbedret organisering og styring av arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser. Samtidig har man også hatt et ønske om å klargjøre rollene og pliktene til de ulike aktørene som er inne i bygge- eller anleggsprosessen. En av de sentrale endringene i byggherreforskriften er at man tydeliggjør pliktene som ligger på byggherren. Et av problemene med dagens forskrift er at byggherrene ikke tar det ansvaret som de er tiltenkt både i henhold til direktivet og forskriften. Ved hjelp av en klargjøring av byggherrens plikter ønsker man å presisere den viktige rollen som byggherren selv har i forskriften. Videre ryddes det opp i en del typiske uklarheter og misforståelser som finnes i dag ved å legge pliktene direkte på byggherren. De ulike regelendringene utfordrer oss og er krevende i en ellers hektisk hverdag. Et livsvisdomsord sier at: den som har begge beina på jorda, står stille. Og i den sammeheng er det vel bra å være i konstant utvikling. Derfor er det bare å se frem til organisasjonsgjennomgangen for den vitale 100-åringen NKF. For stille nytter det vel ikke å stå? 5

6 Aktuelt I vestfold deles erfaringer I Vestfold deles erfaringer om HMS og miljørettet helsevern. Nettstedet vektlegger praktisk HMSog miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Weben Aktivhms er stedet der ansatte i kommuner, næringsliv og innbyggere kan hente ideer og verktøy til å iverksette praktisk helse, miljø og sikkerhet (HMS) på egen arbeidsplass og bolig. Weben inneholder søkefunksjon, linker til aktuelle lover og forskrifter og guider deg til andre nettsteder med mer fagstoff om tema. Skal det bygges nytt eller rehabiliteres! Skal det bygges nytt eller rehabiliteres på skole eller i barnehage kan Miljøorientert kravspesifikasjon for skole og barnehage være et nyttige hjelpemidler i plan- og byggeprosessen. De er utviklet i samarbeid mellom HMS-tjenesten i Larvik kommune, SINTEF Energiforskning og Stiftelsen VEKST og finansiert av ENOVA og Husbanken. Websidene driftes for tiden av HMS- rådgiver Kai Gustavsen i Personal-/ HMS-avdelingen i Larvik kommune. Det er et mål å etablere en interkommunal redaksjon som i fellesskap kan stå bak utviklingsarbeid og drift. Mer informasjon, eller ønske om å delta/bidra, ta kontakt med HMS-rådgiver/yrkeshygieniker Kai Gustavsen. NORVAR har skiftet navn til Norsk Vann - En infrastruktur som i stor grad er nedgravd og lite synlig, har lett for å bli glemt, heter det i en pressemelding fra Norsk Vann. Med navneskiftet mener Norsk Vann å gjøre kunnskapsformidlingen lettere. Navnet skal bedre mulighetene for å kommunisere med bredere lag av befolkningen, og bidra til at vann- og avløpssektoren skal få den oppmerksomheten som trengs. Som interesseorganisasjon for de som leverer vann- og avløpstjenester, har Norsk Vann satt seg som mål å styrke VA-sektorens posisjon og omdømme i samfunnet og å være en pådriver for å forbedre sektorens rammebetingelser. I tillegg vil Norsk Vann arbeide for god rekruttering til VA-sektoren, og for at utdanningssystemet tilbyr god VA-kompetanse. NORVAR ble etablert 26. april 1986 av 6 interkommunale selskaper innen vann- og avløp. Kommunene fikk adgang til medlemskap i 1992, noe som la grunnlaget for en kraftig medlemsvekst. I dag representerer Norsk Vann 340 kommuner med over 90 % av Norges befolkning. Vi beklager Er du medlem eller abonnent og fikk tilbud om gratisabonnement? Kommunalteknikk ønsker at flere skal blir kjent med bladet. Derfor har vi sendt ut et tilbud om et års gratis abonnement til nye lesere. Men på grunn av en feil med distribusjonslistene, har flere av våre medlemmer og abonnenter også fått brevet med dette tilbudet. Det skyldes dessverre en beklagelig feil som vi nå skal være rettet opp. Visste du at... En av fem kjenner begrepet universell utforming. Det viser en meningsmåling foretatt av Opinion. 6

7 7

8 Bygg og eiendom Sverige: Örebro tjener 20 % årligt på at modernisere sine ejendomme EPC-projektet omfatter skoler, idrætsfaciliteter, svømmehaller, plejehjem, kulturinstitutioner, administrations- og forvaltnings kontorer etc. Kommunens moderniseringsprojekt til 157 mio. svenske kroner giver et garanteret overskud fra dag ét. Av Jesper Mehlsen Örebro, der ligger cirka 200 km vest for Stockholm, er med sine indbyggere Sveriges 7. største kommune. I 2005 vedtog kommunal bestyrelsen et moderniseringsprojekt, som skal reducere energiforbruget og at rette op på mange års manglende teknisk vedligeholdelse af kommunens bygninger. En stor del af de kommunale bygninger blev opført i 1960 erne og 70 erne. Nedslidning havde efterhånden øget behovet for akut vedligeholdelse, men bl.a. stigende energipriser gjorde det økonomisk umuligt at foretage alle nødvendige moderniseringer. Bygningernes brugere har således måttet affinde sig med dårligt fungerende varme- og ventilationssystemer. Praktisk taget alle kommunens bygninger var i stigende omfang blevet ramt af denne negative trend: Skoler, idrætsfaciliteter, svømmehaller, plejehjem, kulturinstitutioner, administrations- og forvaltningskontorer etc. På denne baggrund besluttede kommunalbestyrelsen i 2005 at søge en alternativ løsning på det ellers uløselige økonomiske problem ved at indgå et EPC-samarbejde med et privat firma (et såkaldt ESCO). EPC står for Energy Project Contracting, som er et partnerskab med et privat firma, der reducerer energiomkostninger i et omfang, så dette betaler bygningsmoderniseringen. ESCO står for Energy Service Company og er betegnelsen for en privat entreprenør, der gennemfører EPC-projekter og garanter besparelserne. 8

9 Gode råd om EPC Gennemfør et grundigt forstudie Brug eksterne spidskompetencer Start gennemførelsen hurtigst muligt Brug ekstern hjælp ved gennemførelsen Afsæt tilstrækkeligt resurser i egen organisation Husk at forankre arbejdet i organisationen Informér bygningernes brugere og egen organisation m 2 moderniseres Efter en forundersøgelse af et repræsentativt udvalg af kommunens ejendomme vedtog kommunalbestyrelsen i 2006 et samlet EPC-projekt, som omfatter 97 ejendomme (i alt ca. 400 bygninger på i alt m 2 ). Projektsummen er 157 mio. SEK og tilbagebetalingstiden cirka 9 år. For Örebro Kommunes vedkommende gennemføres projektet med TAC som ESCO-partner. Implementeringen finder sted frem til udgangen af Kommunens baggrund for at vælge en EPCløsning var primært begrundet i de økonomiske fordele. Siden er debatten om klimaforandringer blevet forstærket, og dermed har miljøaspektet også fået en mærkbar betydning. Projekter som dette viser imidlertid, at det er muligt både at opnå økonomiske gevinster og samtidig forbedre miljøet, siger Mats Brantsberg, der er ejendomschef i Örebro. Projektets ESCOpartner har udarbejdet forslaget til de nödvendige tekniske moderniseringer og udförer projektet. Ifölge kontrakten garanterer TAC en årlig besparelse på energiforbruget, som dækker udgifterne til forrentning og afdrag på investeringen. Og vel at mærke således, at kommunens samlede udgifter til el, varme og vedligehold reduceres med mindst 20 %. Det indgår i aftalen, at hvis Örebro Kommune sparer mere end det garanterede, deler kommunen denne ekstra gevinst med ESCO-partneren.. Begge parter har dermed inter- Mats Brantsberg, ejendomschef i Örebro Kommune, har for nylig fortalt en gruppe danske kolleger om erfaringerne med EPCprojektet. Det skete ved et møde arrangeret af Kommunalteknisk Chefforening. Et parcelhus (130 m 2 ) varme MWh/år Kilde: Energitilsynet En Peogeuot 307 SW 1,6 kg CO 2 pr km Kilde: Peugeot Danmark, Tekniske Specifikationer 2007, MWh 18,1 0,178 Energy Solutions Sverige miljøreduktion 2007 Km Antal gange rundt om jorden ton CO 2 ackumulerat Parcelhuse GWh 76, Svovldioxid 15,9 Nox ton 21 Metan 85,6 Ton partikler 5,5 9

10 Bygg og eiendom Bedre miljø En kontraktsform utan risk Når Örebro Kommunes EPC-projekt er fuldt indfaset i 2008, vil kommunens bygninger reducere miljøbelastningen med: Uppgradering av fastighetsbeståndets tekniska infrastruktur Kompetensöverföring till driftsorganisation 1. Lägre energiförbrukning 2. Mindre akut underhåll 3. Mera effektivt planerat underhåll Lägre kostnad = Ökat driftsnetto 3,5 tons kuldioxid (CO 2 ) 0,7 tons svovoxid (SO 2 ) 1,9 tons kvælstofoxid (NO x ) Akut underhåll Planerat underhåll Akut underhåll Planerat underhåll Energi Besparing Akut underhåll Planerat underhåll Energi Energi Energi esse i fortsat at nedbringe energiforbruget ved at udvikle kommunens bygningsmasse. Positivt cash-flow I løbet af 2008 vil alle moderniseringer være implementeret, og besparelserne have fuld effekt. Efter garantiperiodens udløb har kommunen til hensigt at fortsætte samarbejdet med ESCO-partneren for at fastholde de opnåede besparelser og arbejde videre på yderligere at nedbringe forbruget af el, varme og vedligehold, forklarer Mats Brantsberg. Den indledende del af projektet blev gennemført i vinteren , og vi begynder at kunne mærke de første gevinster. Effekten har været markant fra starten, og i takt med, at investeringerne bliver betalt tilbage, slår den positive økonomisk effekt for alvor igennem. Det har været en forudsætning for kommunen, at investeringerne aldrig må være større end, at vi konstant har positive økonomiske resultater. Kort sagt: Vi må ikke gå i minus på noget tidspunkt. Og det har vi styret investeringerne efter. Idag Under avtalstiden Kompetenceløft Mats Brantsberg tilføjer, at aftalen også omfatter en pakke med efteruddannelse af de omkring 60 involverede kommunale medarbejdere. Det giver organisationen et samlet kompetenceløft og sikrer, at kommunen får tilført den nødvendige knowhow. Han konkluderer, at Örebro Kommune har indgået en kontrakt uden risici (figur 1). Figurens søjle 2 viser, hvad der sker i den periode, hvor aftalen med TAC løber. Her vil det formindskede energiforbrug kombineret med et mindre behov for akut og planlagt vedligehold, generere en økonomisk gevinst. Den opnåede energibesparelse (gul markering) kompenserer udgiften til investeringen. Når aftaleperioden er forbi, bliver den økonomiske gevinst tilsvarende større (søjle 3). Politisk set har projektet haft bred opbakning. Det var den daværende socialdemokratisk ledede kommunalbestyrelse, som Efter avtalstiden Merværdi for kommunen Garanterede energibesparelser Lavere udgifter til fejlafhjælpende vedligehold Mindre behov for ejendomstekniske investeringer Omkostningskontrol Rationel overvågning skaber forudsætninger for kontinuerlige forbedringer Öget kompetence muliggør fortsatte energieffektiviseringer Sikrer øget komfort i ejendomme besluttede at gøre op med mange års manglende vedligeholdelse af kommunens bygninger. Kommunen ledes i dag af et borgerligt flertal, og dette ændrer intet ved den politiske opbakning til projektet. Artikkelen har tidligere vært publisert i Teknik & Miljø, so m er det danske søstertidsskriftet til Kommunalteknikk. Red. 10

11

12 Vann og avløp Plan for utbygging av vannbehandlingsanlegg i Skien Steinsvika vannverk i Skien forsyner av de innbyggerne i Skien kommune med vann. Vannverket ligger i Steinsvika i Fjærekilen i Norsjø, om lag 15 km fra Skien sentrum. Nå skal det bygges nytt anlegg. Oppstart blir rundt årsskiftet og prosjektet har en kostnadsramme på 70 millioner kroner. Her presenterse plenene for det nye anlegget. Av Gunnar Mosevoll enhetsleder, Ingeniørvesenet, Skien kommune Med utgangspunkt i drikkevannsforskriften fra desember 2003, samt driftserfaringer januar 1998 desember 2003 godkjente Mattilsynet i 2004 planene for bedre, hygieniske barrierer og utvidet vannbehandling. Følgende metoder for forbehandling av vannet før desinfeksjon ble vurdert: a. Kjemisk felling på marmorfilter b. Osonering / filtrering + alkalisering i marmorfilter Ut fra en samlet vurdering av kostnader og driftsforhold ble alternativ b. valgt. En vesentlig del av kostnadsforskjellen er stedsavhengig, slik at valget av alternativ b. ikke trenger å være best for andre anleggssteder. Driftsforhold Vannproduksjon Behandlet vann pumpes til to høydebasseng. Løftehøyden er meter, og så stor løftehøyde krever pumper med fast turtall. Dette medfører at vannføringen gjennom anlegget varier i trinn: 1 utløpspumpe i drift: m 3 /time ( m 3 /døgn) 2 utløpspumper i drift: m 3 /time ( m 3 /døgn) 3 utløpspumper i drift: 1650 m 3 /time ( m 3 /døgn) Vannbehov Vanlig: m 3 / døgn (faller svakt) Maksimalt: m 3 / døgn (ved vatning av hager) Høydebassengene jevner ut det meste av forbrukstoppene. Osonering Oson (O 3 ) er et sterkt oksidasjonsmiddel. Oson spaltes raskt til oksygen (O 2 ). I osoneringstrinnet blekes vannet, som bidrar vesentlig til at UV-transmisjonen blir god nok. Under vanlige forhold er UV-transmisjonen i råvannet vesentlig bedre enn under flom o. l., slik at behovet for oson varierer sterkt over året: Vanlige forhold: Lav osondose (8 11 måneder i året) Under flom o. l.: Høy osondose (1-4 måneder i året) I tillegg gir oson en delvis oksidering av eventuelle, organiske miljøgifter i vannet. Osondosen skal alltid være stor nok til at kravet til rest-oson for inaktivering av bakterier, virus og giardia-parasitter er tilfredsstilt (0,2 mg O 3 / liter etter 10 minutter oppholdstid). Oson-innblanding og oson-kontakt skjer i følgende trinn: Innblanding av oson i en delstrøm av vann Delstrømmen av vann blandes inn i hovedstrømmen Hovedstrømmen føres gjennom en statisk en- Oson-kontaktkammeret er utformet slik at det blir tilnærmet pluggstrømning.ved vanlig vannproduksjon vil oppholdstiden i kontaktkammeret være så lang at innholdet av oson ved utløpet vil være svært lavt. 12

13 Tidligere byggetrinn Steinsvika vannverk satt i drift 1963 Inntaksdyp: 25 m Vannbehandling: Enkel siling og klorering 1990 Anlegg for ph-heving med lut satt i drift 1993 Inntaket ble senket til 50 m dyp Anlegg med følgende vannbehandling: Filtrering og alkalisering i filter av marmorsand 1998 ph-justering med CO 2 Klorering Anlegget tilfredsstiller kravene til vannbehandling i drikkevannsforskriften fra Oppbygging av vannbehandlingsanlegget Vannbehandlingsanlegget skal bygges opp på følgende måte: Inntak: Inntaksledning Inntakssil (for fisk og lignende) Innløpspumper Forbehandling 1 Bleking av vannet og delvis desinfeksjon: Produksjon av oson Innblanding av oson Kontakt mellom oson og vann (oksidering av organisk stoff): Bleking av vannet (fargen blir svakere) Desinfeksjon mhp. bakterier, virus og Giardia-parasitter. Forbehandling 2 Filtrering / Alkalisering / Biologisk stabilisering : Filtrering og alkalisering av vannet i filter av marmorsand Tilsetting av CO 2 styrer ph, alkalitet og innhold av kalsium Biologisk nedbryting av lett nedbrytbart organisk stoff og filtrering (lett nedbrytbart, organisk stoff er skapt under osoneringen) Filteret består av aktivt kull og vanlig filtersand Desinfeksjon: Bestråling med UV-lys (inaktiverer bakterier, virus og parasitter) Klorering (inaktiverer bakterier og virus) Pumping av behandlet vann til høydebasseng: Basseng for behandlet vann / pumpesump Pumper med fast turtall Etter forbehandlingen vil vannet være så klart at UV-lyset alltid virker tilfredsstillende. Dagens topper i innhold av organisk stoff blir mindre, slik at den maksimale klordosen blir vesentlig lavere enn i dag. 13

14 Vann og avløp Om vannkilden Norsjø Om innsjøen, vassdraget og nedslagsfeltet: Overflate: 58 km 2 Maksimalt dyp: 150 m Midlere dyp: 87 m Lengde: 23 km Midlere tilsig: 250 m 3 /s Volum: millioner m 3 Midlere oppholdstid: 250 døgn Nedslagsfelt: km2 Antall bosatte i nedslagsfeltet: om lag Det meste av nedslagsfeltet ligger over tregrensen. Selvrensing i Telemarksvassdraget: På sin veg fra Hardangervidda passerer vannet store innsjøer, og her skjer en naturlig selvrensing (forbedring av vannkvaliteten). Nordre tilløp: Tinnsjø og Heddalsvatn Midtre tilløp: Seljordsvatn Søndre tilløp: Bandak, Kviteseidvatn og Flåvatn Typisk vannkvalitet ved inntaket på 50 m dyp: Vanligvis Under flom o. l. Farge (mg Pt/liter) (høst 2000) Turbiditet (FNU) 0,3 1,0 4 7 Organisk stoff (TOC mg C / liter) 1,5 2,0 3,0 3,5 E-coli (per 100 ml) - sommerhalvåret: < 1 < 1 - vinterhalvåret < Transmisjon av UV-lys (% trans/cm): ph 6,4 6,7 Alkalitet 0,15 mmol/liter Bromid 5 μg Br- /liter Forhold som skaper dårlig vannkvalitet ved vanninntaket: Varighet av dårlig vannkvalitet Langvarig og sterk flom i vinterhalvåret (som høsten 2000): 1 3 måneder Vipping av sprangsjiktet (særlig i november måned): Ved vind på langs av innsjøen, særlig ved vind. Fra noen få timer til fra nordvest noen få døgn Kortvarig, men sterk og lokal flom (eksempel: 30. april 2002): Lokale bekker eroderer leire og matjord, som gir flomvannet så stor tetthet at det synker mot dypet i innsjøen. Den tunge og partikkelholdige vannstrømmen svekker vannkvaliteten ved inntaket. Fra noen få døgn til noen få uker. 14

15 het for blanding av oson med vannet Kontaktkammeret har to trinn i serie: Trinn 1: Høy vannhastighet Trinn 2: Lav vannhastighet Biofiltrering Osonering bryter ned organisk stoff delvis. Det delvis nedbrutte, organiske stoffet vil kunne gi begroing i ledningsnettet. Etter osonerings-trinnet går vannet til alkaliseringstrinnet, der ph heves til 7,8 8,0 og alkaliteten til om lag 0,8 mmol/liter. Denne endringen av vannkvaliteten minsker innvendig korrosjon i vannledninger av metall og av sementbaserte materialer. I biofilteret brytes ned organisk stoff som er lett nedbrytbart. phhevningen i marmorfilteret bedrer forholdene for den biologiske nedbrytningen. Teoretisk oppholdstid i det biologiske filteret (regnet i forhold til tomt filter): 1 pumpe i drift: 50 minutter 2 pumper i drift: 26 minutter Ved en vanlig vannproduksjon som m3/ døgn vil det være 19 timer og 5 timer med oppholdstid henholdsvis 50 og 26 minutter. Litt biologisk nedbrytning blir det også i filteret med marmorsand. Framdrift og kostnader Start av det nye anlegget er planlagt til årsskiftet 2008 / Samlet anleggskostnad er beregnet til om lag 70 millioner kroner (eks. mva). Det er flere årsaker til denne høye prisen: Dagens anlegg er ikke tilpasset UV-lys for desinfeksjon Volumet på basseng for behandlet vann økes vesentlig (for at vannbehandlingsanlegget skal kunne drives manuelt) Sterk prisstigning i bygg og anlegg Tveiten AS i Seljord står for detaljprosjekteringen. Bygg- og anleggsarbeidet uføres av Trafikk og anlegg / Veidekke. Utspreningen av den nye delen av anlegget, som i sin helhet ligger i fjell, var ferdig tidlig i januar Utstyr for UV-bestråling og osonproduksjon skal leveres av Sterner Aquatech. Andre, lignende vannbehandlingsanlegg med osonering: En rekke norske vannverk har i de siste årene tatt i bruk oson. Alle de norske anleggene er vesentlig mindre enn Steinsvika vannverk. Ett av de første i Norge er Klungset vannverk i Fauske, som har vært i drift siden Råvannet for Klungset og Steinsvika ligner for flere viktige parametre på vannkvalitet. Minnesgärdet vattenverk i Östersund i Sverige har siden 1988 brukt oson i vannbehandlingen. Her tas råvannet fra Storsjön, som i vannkvalitet ligner mye på Norsjø. Minnesgärdet og Steinsvika vannverk er omtrent like store, både med hensyn på vannproduksjon, antall personer forsynt og lengden på vannledningsnettet. Anlegget i Östersund har imidlertid ikke UV-bestråling. Begge disse to vannverkene virker bra. - ALT I 3D Prosjekteringsverktøy for kommunalteknikk og samferdsel

16 Bygg og eiendom Finland: Under Katri Vala-parken tar man alt ut av avløpsvannet Verdens største varmepumpeanlegg varmer og kjøler Helsingfors Fjernvarmepumpene I begynnelsen av 2007 tok Helsingfors Energi i bruk verdens største varmepumpeanlegg, som samtidig skulle brukes til fjernvarme og fjernkjøling på Sörnäs. Anlegget er bygd under Katri Vala-parken. Som varmekilde brukes renset avløpsvann. Av Marko Riipinen sjef for enheten, DI Helenjäähdytys (Helenavkjøling), Helsingfors Energi. Om vinteren brukes varmeinnholdet i det rensede avløpsvannet som fjernvarmekilde. Og det samme anlegget produserer altså fjernkjøling i sommermånedene. Anleggets totale fjernvarmeeffekt er 90 MW og fjernkjølingseffekten er 60 MW Helsingfors Energi produserer strøm og varme i kraftverkene på Hanaholmen, Sundholmen og Nordsjö. Disse fellesanleggenes kapasitet er tilstrekkelig for fjernvarme når utetemperaturen holder seg over null. Når temperaturen synker, økes varmeproduksjonen ved å sette i gang ni topp- og reservevarmesentre på forskjellige steder i Helsingfors. Alle produksjonsanleggene styres sentralt fra Sähkötalo (Strømhuset) hvor Helsingfors Energis kontrollstasjon for fjernvarme befinner seg. Varmepumpeanlegget er den nyeste produksjonsløsningen Helsingfors energi har tatt i bruk. Da temperaturen kan vær svært vekslende, bør man alltid klare å produse- 16

17 re på den mest miljøvennlige og kostnadseffektive måten. Når utetemperaturen i Helsingfors nærmer seg null, eller når man trenger kjøling om sommeren, begynner det å skje noe dypt nede i et underjordisk hvelv under Katri Vala-parken. Når man trenger en tilleggseffekt til de egne kraftverkenes produksjon, settes først Katri Vala-anlegget i gang, og deretter de forskjellige toppvarmesentrene til Helsingfors Energi. Fjernvarme er rimelig og miljøvennlig Over 90 prosent av hele Helsingfors varmebehov dekkes med fjernvarme. Fjernvarme er den oppvarmingsmetoden som er best for miljøet og lettest og rimeligst for brukeren. Systemet trenger ikke store investeringer i fast eiendom og fungerer trygt og sikkert. I tillegg til å varme opp eiendommene produserer det varmt vann. Fjernvarme er rimelig og tåler godt svingningene i priser og tilgang på brennstoff. Det er blitt stadig mer populært, og i dag har nesten alle boliger i Helsingfors fjernvarme. I praksis er fjernvarme oppvarmingsmetoden for alle forretnings- og kontoreiendommene i byen. Etterspørsel etter fjernkjøling Fjernkjøling er konsentrert produksjon og distribusjon av kjøleenergi. Både eksisterende og nybygde eiendommer kan tilknyttes fjernkjøling. Dette egner seg glimrende for å kjøle forskjellige bygningers ventilasjon og også for forskjellige prosesser. Kjøleenergien skaffes ved hjelp av avkjølt vann og et Vannet som kommer fra Vik renseanlegg for avløpsvann, føres med avløpsvannpumper via filtre til varmetransportøren, bildet viser avløpsvannpumpene. Renset avløpsvann kommer til varmepumpeanlegget via en tunnel fra Vik avløpsvannsrenseanlegg, bildet viser transportrør. separat fordelingsnett, og kundene er forretnings- og kontorbygninger, hoteller og kjøpesentre. Mot slutten av dette året kommer man til å knytte de første hele boligblokkene til fjernkjølingssystemet. Hos stadig flere firmaer er det store mengder datautstyr og elektronikk, som krever konstant kjøling i lokalene for at de skal fungere. Kjøpesentre, hoteller og restauranter ønsker at kundene deres skal trives ved å tilby dem behagelige forhold året rundt. På kontorer handler det ikke bare om at de ansatte skal trives, men også om sunt inneklima og arbeidseffektivitet. Kjøling av forretningslokaler har direkte effekt på dagens forretningsmessige resultat. Kjøleenergi fra kaldt sjøvann Mange firmaer har valgt Helsingfors Energis fjernkjøling som den fornuftigste og mest økonomiske løsningen. Den produseres både i fjernkjølesentrene i Katri Vala-anlegget og i Sundö. Produksjonsanleggene for fjernkjøling produserer alltid fjernkjølingsenergi ved hjelp av kaldt sjøvann når det er mulig. Slik sørger man for at kundene får kontant tilførsel på en en trygg, økologisk og uavbrutt måte året rundt. Fjernkjølingen er en moderne, miljøvennlig og effektiv kjøleløsning. Stadig flere eiendommer trenger kjøling året rundt, også i Finland. Inneluften blir oppvarmet av den sterke belysningen, av menneskene i lokalene, ikt-anleggene og varmestrålingen som kommer gjennom de store vinduene. I Helsingfors-området blir det i praksis automatisk innsatt maskinell avkjøling av ventilasjonen i alle nye forretningslokaler. Det samme skjer når de eksisterende eiendommene blir renovert, da bygges kjøling nesten uten unntak. 17

18 Bygg og eiendom Varmeenergien som er tatt ut av renset avløpsvann, omgjøres i fem varmepumper til fjernvarme og fjernkjøling. På det meste produserer anlegget 18 megawatt varme og 12 megawatt kulde. Kjøling av et titalls eiendommer fra ett anlegg Tanken bak fjernkjøling kan sammenlignes med fjernvarme. Forskjellen er at i fjernkjøling vil den overflødige varmen i en eiendom overføres til energiselskapets fjernkjølingsvann, mens det i fjernvarme overføres varme fra energiselskapets nettverk til kundepunktets behov. Et konsentrert produksjonsanlegg kan dekke behovet for kjøleenergi hos et titalls eiendommer. Fjernvarme og fjernkjøling forbedrer kvaliteten på inneluften i eiendommene. Riktig renhet og temperatur på inneluften har stor betydning for arbeidseffektiviteten, trivselen og fører til mindre sykefravær på kontorene. Eiendomsselskapene blir stadig mer interessert i fjernkjøling for hvert år. Årsaken er at teknikken er miljøvennlig og har god konkurranseevne i forhold til tradisjonell kompressorteknikk. Fjernkjøling er den primære og mest ønskede kjøleløsningen på sitt felt. I 2010 vil den sammenlagte effekten til de fjernkjølte eiendommene etter planene være mer enn 100 MW, og i 2020 vil den være mer enn 250 MW. Varmepumpeanlegget vil kunne dekke varmebehovet til byen Forssa Anlegget er i drift på Sörnäs i en fjellhall under Katri Vala-parken, 25 meter under bakken. Beliggenheten er omhyggelig valgt for at det skal fungere best mulig. Under parken krysser en avløps- og sambrukstunnel for renset avløpsvann, og gjennom den blir varme- og kjøleenergien som er produsert i anlegget, overført til kundene. Katri Vala varmepumpeanlegg ble fullført og klart til bruk med full effekt mot slutten av Anleggets produksjonseffekt er 90 MW fjernvarme og 60 MW fjernkjøling. Varmeeffekten vil være nok for en by for eksempel på Forssas størrelse eller et par forstader som Grankulla. Kjøleeffekten burde kunne dekke kjølebehovet for hundre store kontor- og forretningseiendommer, også i varmeperioder. Renset avløpsvann kommer i en tunnel fra Vik Det rensede avløpsvannet kommer til varmepumpeanlegget i en tunnel fra renseanlegget i Vik og holder grader alt etter årstid og temperatur. Avløpsvannet styres med en pumpe via et filter til varmetransportørene som tar vare på varmeenergien varmen overføres fra varmt til kaldt. Deretter fortsetter avløpsvannet sin reise mot havet og er enda renere og kjøligere, og mindre belastende for miljøet. Ved hjelp av varmepumpene forandres varmeenergien som er tatt ut av det rensede avløpsvannet, i fem varmepumper til fjernvarme og fjernkjøling. På det mest effektive produserer anlegget 18 megawatt varme og 12 megawatt kulde. Vannet på grader som er produsert med fjernvarmepumpene, overføres til Helsingfors Energis fjernvarmenett. Det sirkulerer i hele nettverket og kommer tilbake betraktelig kjøligere for å begynne på en ny runde igjen. 18

19 Fjernkjølingen fungerer med de samme varmefiltrene og varmepumpene som i stedet for varme produserer kulde. Når det er behov for det, kan man også bruke kaldere sjøvann til kjøling. Det avkjølte vannet styres med fjernkjølepumpene i et eget fordelingsnettverk som deler seg og går i to hovedgrener, til Kronohagen og Vallgård. Varmepumpeteknikken og enhetens størrelse gjør det mulig å nyttiggjøre seg de fornybare energikildene spillvarme fra renset avløpsvann og havvann i en konsentrert energiproduksjon. I Katri Vala-parken vet man ikke om anlegget er i gang eller ikke Miljøpåvirkningene fra varmepumpeanlegget er små. Den eneste direkte påvirkningen er utslippene som kommer fra produksjonen av den elektriske strømmen, som varmepumpene og de andre apparatene trenger. Det er en brøkdel av det som produksjonen av en tilsvarende energimengde vil føre til hvis det ble gjort med kraftverk og varmesentre. Fra selve produksjonen kommer det ikke utslipp eller forurensninger. Over jorden i Katri Vala-parken er det umulig å vite om produksjonsanlegget virkelig er i gang eller ikke. Varmeenergi tas fra den rensede avløspvannets spillvarme, som ellers ville gå ut i havet og gi sjøvannet en unødvendig og også skadelig oppvarming. Fjernvarme og fjernkjøling produseres trygt på et usynlig sted under jorda. Utslipp og avfall oppstår ikke, bare nytteenergi. Handels- og industridepartementets energistøtte på 3,7 millioner var viktig For gjennomføringen av Katri Vala varme- og kjøleanlegg var det svært viktig at handels- og industridepartementet ga 3,7 millioner i energistøtte til tiltaket. Støtten gjorde at anlegget, som ligger i verdenstoppen når det gjelder miljøvennlighet og energieffektivitet, kunne bygges og tas i bruk. CO 2 utslippene fra Katri Vala varme- og kjøleanlegg er 80 prosent mindre enn alternative produksjonsløsninger, som varmeproduksjon med tung fyringsolje eller kjøleproduksjon for hver eiendom med tallrike som og støyende kompressorkjøleenheter. Brukererfaringene fra varmepumpeanlegget er meget positive. Anlegget er glimrende tilpasset produksjon av både fjernvarme og fjernkjøling, bl.a. på grunn av muligheten til fjernkontroll, rask igangsetting, miljøvennlighet og regulerbarhet. Katri Vala varmepumpeanlegg er et prosjekt som er planlagt og kontrolleres av en planleggingsenhet fra Helsingfors Energi, Helenengineering. Det ble valgt til årets prestasjon 2007 av Foreningen for Finlands kommunalteknikk. Artikkelen har tidligere stått i det finske tidsskriftet Kuntatekniikka og er oversatt fra finsk. Beredskap Varsling Innkalling av mannskap Gemini Varsling Når en krisesituasjon oppstår eller er over, er det viktig å kunne sende ut informasjon som er riktig til personer som direkte eller indirekte er berørt av hendelsen. Tilsvarende gjelder også for planlagte hendelser (vannstengning, brøyting, feiing, etc.) og innkalling av mannskap. Ved å utføre et geografisk utvalg, hentes adresseid fra matrikkelen, og telefonnummer knyttet til adressen hentes fra nummeropplysningen. Det leses eller skrives inn en melding som sendes til abonnenten enten som SMS eller talemelding (fasttelefon). Mottakeren kvitterer for mottatt melding og dette logges og kan vises i kartet. Våre selgere vil gjerne informere deg om Gemini Varsling. - Vegard Aune, Arne Ronny Tøstibakken, Jon Steinar Dale, Powel ASA Edvard Griegs Vei 3, 5059 Bergen - tlf: faks: E-post: gemini@powel.no

20 Bygg og eiendom Danmark: Solvarme i nybyggeri! Solvarmeanlæg integreret i tagfladen og etableret i forbindelse med byggeriet. Når man sammenligner solvarme med de fleste andre energibesparende tiltag, viser det sig at solvarme ofte er særdeles fordelagtigt både med hensyn til økonomi og med hensyn til at give arkitekten frihed i udformningen. Alligevel glemmes solvarme stadigvæk ofte. Artiklen giver råd og anvisninger på at vurdere et solvarmeanlæg i forbindelse med nybyggeri. Av Klaus Ellehauge, Ellehauge & Kildemoes De nye energibestemmelser i bygningsreglementet, som trådte i kraft i foråret 2006, har betydet øget interesse for solvarme i nybyggeri. Dels fordi besparelserne fra et solvarmeanlæg indgår i energirammen på lige fod med andre energisparetiltag og med en økonomi der ofte er bedre end de fleste andre traditionelle tiltag, dels fordi et solvarmeanlæg er et af de få sparetiltag, der virker på varmtvandsforbruget og derfor er særdeles relevant, hvis man vil nedbringe energiforbruget til lavenergiklasse 2 eller 1, og endelig fordi et solvarmeanlæg giver arkitektoniske frihedsgrader i byggeriet. F.eks. kan et normalt dimensioneret solvarmeanlæg give arkitekten mulighed for at overholde energirammen med et 20 % større vinduesareal end der ellers ville være mulighed for (f.eks. mod nord så der ikke samtidigt opstår indeklimaproblemer). I en markedsstatistik offentliggjort i november 2007 af Dansk Solvarme Forening og vist på figur 1 fremgår det, at markedet i Danmark efter nogle år med tilbagegang igen udviser samme store stigningstakt som markedet i Europa og resten af verden, idet det I 2006 steg med mere end 50% årligt. Der er derfor god grund til at vurdere solvarme i forbindelse med nybyggeri, og formålet med denne artikel er at give råd og anvisninger til dette. Hvilke steder er velegnede for solvarme? Varmtvandsbehov Når man skal vurdere, om et byggeri er velegnet for solvarme, må man først og fremmest gøre sig klart, at solvarmeanlæggets ydelse hovedsageligt går til det varme brugsvand, og det er derfor varmtvandsforbrugets størrelse, der er relevant for dimensionering af solvarmeanlægget. Solvarmeanlægget kan også levere varme til rumopvarmningen, men da dette 20

21 Energipris for solvarme hovedsageligt sker i forår og efterår, vil solvarmeanlægget stå uvirksomt om sommeren, hvis der ikke er et varmtvandsbehov. I forbindelse med nybyggeri og bygningsreglementet vil der være tale om 2 varmtvandsbehov. Dels standardvarmtvandsbehovet, som er defineret i bygningsreglementet, og som for boliger er på 250 liter/år pr. m² opvarmet etagereal, og for andre bygninger end boliger er på 100 liter/år pr. m² opvarmet etageareal. (For boliger dog min. 15 m³/år og max 60 m³/år pr. boligenhed - for andre bygninger end boliger kan der foretages tillæg til energirammen ved også at foretage en beregning med det aktuelt forventede forbrug). Standardvarmtvandsforbruget indgår i energirammeberegningen, og da solvarmeanlæggets ydelse er afhængigt af varmtvandsforbrugets størrelse, er standardvarmtvandsforbruget bestemmende for, hvor stor indflydelse solvarmeanlægget har på energiforbruget I forhold til overholdelse af energirammen. En tommelfingerregel er, at for boliger vil et solvarmeanlæg, der er dimensioneret i forhold til standardvarmtvandsforbruget, nedsætte energiforbruget i forhold til energirammen med ca kwh/år pr. m² opvarmet etageareal (hvis energibehovet f.eks. er udregnet til 90 kwh/år pr. m² vil et solvarmeanlæg nedsætte energibehovet til 80 kwh/år pr. m², og derved gøre at energirammen på f.eks. 81 kwh/år pr. m² overholdes). Det aktuelt forventede varmtvandsbehov er derimod det varmtvandsbehov, som bestemmer solvarmeanlæggets økonomi. Det varmtvandsbehov, der kan forventes i et byggeri, afhænger i mindre grad af byggeriets areal end af antallet af beboere og forbrugets art (er der tale om et kollegium med unge, der går i bad dagligt, eller et plejehjem, hvor der af besparelseshensyn kun er råd til et ugentligt bad?). For beboelser regnes dog ofte med et forbrug på 40 liter varmt vand pr. person pr. døgn. Generelt gælder, at jo større varmtvandsforbruget er, jo større skal solvarmeanlægget være, jo billigere vil anlægget være pr. m² solfanger, og jo bedre vil anlæggets økonomi være. Dog kan økonomien i et parcelhusanlæg være ligeså god som i et stort anlæg, da der her er tale om installation af standardkomponenter For at dimensionere anlægget og for at vurdere dets økonomi er det vigtigt at benytte det varmtvandsforbrug, der realistisk kan forventes i bygningen. Normalt fås den bedste økonomi, hvis solfangerarealet vælges i forhold til varmtvandsforbruget. Hvis anlægget også skal levere varme til rumvarmen, kan arealet typisk forøges med op til 50 %. Figuren gælder hvis varmtvandsforbruget er nogenlunde ens i sommerhalvåret (bortset fra normal sommerferie). Beholderstørrelsen skal normalt være ca liter pr. m² solfanger. Egnede tagflader Det er endvidere vigtigt at der reelt er mulighed for placering af solfangeren. Normalt vil den bedste placering være på byggeriets tagflade, men der kan naturligvis også være andre muligheder. Solfangeren giver den bedste ydelse, hvis den er orienteret mellem SØ og SV og har en hældning mellem 30 og 60, men en lodret placering på facaden kan også komme på tale. Det er vigtigt at placeringen er uden væsentlige skygger i forår-, sommer- og efterårsmånederne. Det er endvidere vigtigt, at der ikke er stor afstand mellem solfangeren, og der hvor solfangerbeholderen placeres. Lange afstande fordyrer anlægget uforholdsmæssigt meget. I forbindelse med bygningsreglementet skal det det endvidere bemærkes, at det kun er solvarmeanlæg placeret indenfor bygningens parcel, der kan tilskrives energirammeforbruget. Energipris Endelig er prisen for den energi der spares naturligvis afgørende for, hvor god økonomien er i anlægget. Solvarmeanlæggets ydelse og besparelse Solvarmeanlæggets ydelse kan for de almindelige anvendelser og anlægsudformninger beregnes f.eks. med SBI s beregningsprogram Be06 eller et lignende program, som benyttes ved energirammeberegningen. Til hjælp for beregning af ydelsen findes en vejledning på internetadressen www. solvarmecenter.dk (Solv. i bygningsreglementet). For særlige udformninger eller anvendelser (f.eks. til meget varier- 21

22 Bygg og eiendom 2006 blev endnu et rekordår for solvarme i Europa. Solvarmesalget i EU landene voksede i 2006 med 47% svarende til, at der i 2006 blev installeret 3 millioner m² solfangere. Billedet er fra solenergimessen Intersolar, som blev afholdt i Freiburg i juni med rekorddeltagelse af besøgende og 600 udstillere i 10 messehaller. På grund af tumulten på tilslutningsvejene og ved indgangen må næste års messe henlægges til en større lokalitet i München. ende varmtvandsforbrug) må der benyttes andre programmer, hvis man vil udføre en præcis beregning. Man må så henvende sig til en solvarmespecialist. Det er vigtigt at skelne mellem anlæggets ydelse og besparelse. For parcelhusanlæg kan kedlens sparede tomgangstab ved at slukke for den om sommeren, være af samme størrelse som selve solvarmeydelsen. Normalt yder et solvarmeanlæg mellem 300 og 550 kwh/m² solfanger. Dertil kan så komme yderligere besparelser i varmeanlægget. Anlægsinvestering For at vurdere om det er en god investering at etablere et solvarmeanlæg, må den årlige besparelse i udgift til energi sammenholdes med anlægsinvesteringen. Vejledende priser for solvarmeanlæg kan opgives af solfangerfabrikanterne. Husk at solvarmebeholderen erstatter en varmtvandsbeholder, og prisen for installation af denne fratrækkes derfor prisen for solvarmeanlægget. På samme måde erstatter solfangeren eventuelt en tagdækning. Rentabilitet Den simple økonomiske tilbagebetalingstid kan beregnes når den årlige energibesparelse omregnes til kroner. Normalt kræver et solvarmeanlæg kun meget lille vedligeholdelse, så driftsudgifterne er minimale. Typiske økonomiske tilbagebetalingstider er mellem 7 og 20 år, medens den energimæssige tilbagebetalingstid typisk er mellem 1 og 3 år (den tid det tager solvarmeanlægget at producere den energimængde, der er gået til fremstillingen). Den simple økonomiske tilbagebetalingstid medregner imidlertid ikke den fremtidige prisudvikling dels generelt (inflation) og dels på energien. Ved en mere omfattende analyse baseret på nuværdi betragtninger kan der optegnes en kurve, som angiver den vejledende energipris for solvarmen i afhængighed af anlægs(mer)investeringen pr. kwh anlægget sparer pr. år. (F.eks. hvis solvarmeanlægget koster kr. mere end den varmtvandsinstallation, der ellers skulle have været, og giver en årlig besparelse på kwh, går man på x-aksen ind med 10 og aflæser en pris for solvarmen på 0,6 kr. pr. kwh for solvarmen. Hvis energiprisen for den energi man ellers benytter er større end 0,6 kr./kwh kan anlægget betale sig). Energiprisen for solvarmen, som findes af kurven kan sammenlignes med den aktuelle energipris, og hvis den er lavere er solvarmeanlægget allerede nu en god investering. Solvarme er en god forretning Ved sammenlignende analyse af energisparetiltag fremgår det at økonomien af de fleste solvarmeanlæg, dels er en god forretning, og dels er konkurrencedygtig med de fleste andre energisparetiltag, der skal til for at overholde bygningsreglementets energiramme. I et projekt støttet af Energistyrelsen omkring Solenergi i energirammen er der ved at blive udarbejdet et PC-værktøj, der sammenligner solvarmeøkonomi med økonomi af andre energisparetiltag i nybyggeri. Programmet forventes at kunne downloades bl.a. fra hjemmesiden i løbet af vinter/ forår Kvaliteten af danske solvarmeanlæg sikres via en frivillig kvalitetssikringsordning støttet af Energistyrelsen. Ordningen er en videreførsel af den obligatoriske ordning, der fandtes i forbindelse med solvarmetilskuddet, som forsvandt i Man kan se mere om denne ordning på hvor der også er yderligere information om solvarme. Som det her ses bør solvarme i høj grad overvejes og vurderes ved ethvert byggeri. I Danmark har solvarmemarkedet været gået i stå i nogle år, men er på vej op igen. I udlandet har udviklingen tromlet derudaf i flere år, og solvarme er nu "mainstream" og promoveres af alle Europas førende producenter af kedler og opvarmningsudstyr. Den samme udvikling forventes at finde sted herhjemme i de kommende år. Artikkelen har tidligere vært publisert i Teknik & Miljø, so m er det danske søstertidsskriftet til Kommunalteknikk. Red. 22

23 K o m p r i m e r i n g en helt komplett generasjon maskiner fra 46 kg til 26 tonn! Ny generasjon tandemvalser fra 1,5-12 tonn. I denne generasjonen har vi allerede oppfylt de nye støy og vibrasjonskravene for føreren som vil bli gjeldende fra Ny generasjon vibroplater fra 46 til 800 kg. Med et fulstendig redesignet vibrasjonssystem og en innelukket motor reduseres både støy og vibrasjon for operatøren. Nye 4. generasjons valsetog modeller fra 7-26 tonn. Foruten ny design har ingeniørene fokusert på pålitelighet, kostnads effektivitet, komfort og manøvrering.

24 Bygg og eiendom Nå varmar skogen dei gamle Litt om vegen mot bruk av biovarme i Vindafjord kommune Vindafjord kommune er ein kommune med 8100 innbyggjarar. Kommunane Ølen og Vindafjord vart frå slegne saman til ein kommune, med namn Vindafjord. Ølen kommune hadde gått over frå Hordaland fire år før, for å gjera dette giftarmålet mogeleg. Olje og energiminister Odd Roger Enoksen saman med Harald Selsås. Av Håkon Hustveit stabsrådgjevar eigedom, Vindafjord kommune og gruppeleder i nettverksgruppe av FOBE på Haugalandet. Før kommunesamanslåinga bygde båe kommunane store nye sjukeheimar. Kommunane hadde ulike tankar om framtid og energibruk. Ølen kommune bygde anbulansesentral. Den gamle sjukeheimen blei gjort om til legesenter og rådhus. Det vart lagd varmerøyr mellom einingane og alle fekk vassboren varme. Det vart lagt kabel mellom bygningane, og målet var å få til felles driftsstyring. Tanken var då å knyta rådhus og sjukeheim til eit større fjernvarmenett. Planen om det første anlegget kom opp våren Det lokale e-verket utarbeida eit forprosjekt for levering av ca 3,5 GWH. Kommunen skaffa rimeleg og sentral tomt. Anlegget var basert på brenning av rivingsavfall levert frå renovasjonsselskapet. Det var den gongen usikker levering av rein skogsflis til ein lønsam pris. Anlegget skulle då dekkje dei sentrale delene av Ølen sentrum ca m 2 ) Fylkesmannen sette rensekrav ved bruk av rivingasvfall og utbygginga var ikkje lønsam ved bruk av rein skogsflis. Prosjektet vart lagt bort som ikkje lønsamt hausten Tanken og målet om flisfyring var fortsett levande. Våren 2004 skulle kommunen byggje ut eit område i sentrum, med veg, vatn, avløp, straum å tele. Det vart hyra konsulent som kom fram til at dette var eit lønsamt og godt prosjekt. Kommunen ( den gongen Ølen) hadde lite midlar til å investere i framtida. Det vart gjort eit forsøk på å danna eit nettselskap for levering av fjernvarme. Andre byggjetiltak sto og venta på vegen og kloakken og saka om fjernvarmenett blei ei hastesak. Det vart ikkje tid til å søkja om den offentleg støtta vi meinte vi hadde håp om å få. Til slutt vart prosjektet lagt bort fordi vi ikkje hadde finansiering. Kommunen hadde framleis eit lite fjernvarmenett mellom sjukeheim, 24

25 I flishaugen. Frå venstre: Torleif Tofte, ordførar Arne Bergsvåg, varmeleverandørane Arild Urdal og Harald Selsås åtte omsorgsbustader, ambulansesentral og doktorkontora og nå var den gamle sjukeheimen bygd om til rådhus. Alle desse bygga vart oppvarma frå sjukeheimen. Varmekapasiteten var dimensjonert for å kunna varma alle som var knytt til nettet. All varme og ventilasjom vart styrt sentralt frå sjukeheimen. Energibruken veksla mellom straum og olje. Hausten 2005 vart saka teken opp att i formannskap som då fatta vedtak om å lysa ut på anbud, levering av varmt vatn til oppvarming. Dei la slike føringar: Energien skulle produserast av rein skogsflis Prisen skulle kunna samanliknast med straum og olje Rådmannen fekk fullmakt til å nytta fagkunnig hjelp for inntil kroner. Før jul same året førelåg det ei utgreiing med positiv tilråding. Vi laga eit anbudsunderlag og lyste dette ut i DOFFIN. Det kom berre inn eit tilbod og det var frå lokale bønder i eit samarbeid. Den kunne vi skriva avtale og i mai 2007 starta varmeleveringa. Ved ei investeringsanalyse viste prosjektet lønsemd for investering opp til 1,24 millioner kroner. Anlegget har kosta mindre en dette, og det er gjeve kroner i støtte frå Innovasjon Norge. Til i dag har vi teke mot kwh og det har gått med ca 550 m3 flis. Anlegget har ein kapasitet på 250 kw. Etter avtalen skal varmeleverandøren tilføra kwh pr år. Varmeleverandøren arbeidar for å få til høgare regularitet. Utforming av kontrakt Ved utforming av kontrakt drøfta vi først prinsipp og ramar: Låg risiko for båe partar Prisen skulle avreknast i høve til marknadspris på straum. Det skulle setjast ein nedre pris basert på produksjonspris på flis Ved høg straumpris, over eit visst nivå,skule prisen på levert energi berre aukast med ti prosent. Erfaringar: Løysingane finst, det er berre til å leite til du finn dei. Hald fast på målet og juster heller ambisjonane. Ta tidleg kontakt med naboane. Ikkje vent til du sender nabovarsel. Her kan det vera klokt å be naboane inn til ei kveldstund med kaffi og kake. Alle naboar forventar røyk og lukt. La dei få sjå referanseanlegget. Prøv og la dei forstå at den lyse røyken er mest damp. Set krav til meir en pris. Kva med konsekvens ved manglande levering? Set klåre krav til utsjånad. Drøft samanhengen mellom kostnad og risiko. Regnvannsoverløp Fordrøyningsmagasin Mengde/nivåregulering Tilbakeslagsventiler FluidSlot Best tilgjengelig teknologi Den som vil ta del i vinsten må ta del i risiko. Først når nokon tenar pengar kjem det fleire. Rykte om lønsemd fører til fleire aktorar og fleire aktørar til lågare pris. Vi trur vi er på rett veg når vi er på veg bort frå olje og gass til oppvarmig. Bruk av skogen er co 2 nøytralt. Skal Norge bli co 2 nøytralt må noko av det vi brukar i dag bli forbudt. Dette var vårt første prosjekt, der det overordna målet var å få koma i gong og få erfaring. Vi er klare og motiverte for neste prosjekt, der vi vil stilla høgare krav på andre områder. MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby Tilbakeslagsventilen for ekstremnedbør og springflo; middels store vannmengder laaby@mft.no tlf: