TEKNIKK KOMMUNAL 2/2008. Oppvarming av bygg i Norden. Finland har verdens største varmepumpeanlegg Bioenergi: Flisfyring Skien skal få nytt va-anlegg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TEKNIKK KOMMUNAL 2/2008. Oppvarming av bygg i Norden. Finland har verdens største varmepumpeanlegg Bioenergi: Flisfyring Skien skal få nytt va-anlegg"

Transkript

1 KOMMUNAL 2/2008 TEKNIKK Oppvarming av bygg i Norden Finland har verdens største varmepumpeanlegg Bioenergi: Flisfyring Skien skal få nytt va-anlegg HOVEDORGAN FOR NORSK KOMMUNALTEKNISK FORENING

2 Ny konge i lensepumping! Den nye 2600-serien lensepumper fra ITT Flygt setter en ny standard i lensepumping. Med spissteknologisk design, nye materialer og et patentert Dura-Spin TM hydraulsystem. Disse pumpene har en hittil ukjent slitestyrke og en konstant ytelse over tid, som bidrar til lave driftskostnader. I tillegg har du vårt effektive serviceapparat som en sikkerhet mot driftsavbrudd. Et Flygt-kjøp er et trygt kjøp. Se den nye serien på ITT Flygt AS OSLO Tlf BERGEN Tlf HAMAR Tlf ÅLESUND Tlf KRISTIANSAND Tlf TRONDHEIM Tlf STAVANGER Tlf TROMSØ Tlf

3 Innhold Bygg og eiendom Leder: Regelverk i endring...5 Aktuelt...6 Örebro tjener 20 % årligt...8 Plan for utbygging av vannbehandlingsanlegg i Skien Verdens største varmepumpeanlegg Bygg og eiendom Solvarme i nybyggeri! Nå varmar skogen dei gamle Fjernvarme i Nannestad kommune Grønn varme fra Hedmarkskogen Massedeponier bør inn i planarbeidet Lojosjö varmer opp idrettsinstituttet Plan- og byggesak Nytt fra NKF Bransjenyheter Leverandørguide Messer & Konferanser din trygghet Kontakt oss på telefon from the best in the world Bredel slangepumper for dosering og transport

4 Plastrør er slitesterke så lenge avløpsvannet ikke inneholder sand, grus eller andre skarpe partikler. - For eksempel fra grus og sand som strøs på norske vinterveier. Mye av dette vil garantert skylles ned i sluket. For ikke å snakke om andre skarpe og slipende partikler som renner ned sammen med avløpsvann gjennom hele året. Forskjellen mellom noen millimeter plast og flere centimeter beinhard betong, i kampen mot slipende slitasje, behøver knapt nok å forklares. I betongrør er sand og grus bare en forfriskende skrubb og slitasje er nærmest et fremmedord. Flere tusen år gamle romerske akvedukter taler for seg selv. I tillegg er materialet i dagens betongrør mange ganger sterkere enn det som romerne brukte. Beisfjord Sementvarefabrikk AS BetoNor AS Brødrene Ulvestad Cementvarefabrikk AS Hedrum Cementstøperi AS Holmen Betong AS Loe Rørprodukter AS Midt-Norsk Betong Mosjøen AS Midt-Norsk Betong Verdal AS Narmo Betong AS Jaro AS NOBI Norsk Betongindustri AS Ryfoss Betong AS Skjæveland Cementstøperi AS Sortland Sementvarefabrikk AS Sylteosen Betong AS Ølen Betong AS Østfold Betongprodukter AS Bare betong varer evig Karl Johansgt. 12b 0154 Oslo Bare betong varer evig

5 Leder KOMMUNAL 2/2008 TEKNIKK 101. årgang HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening P.b Vika, 0124 Oslo Tlf Fax E-post: Besøksadr.: Munkedamsveien 3 b. Årsabonnement kr. 300, for 11 utgaver. REDAKSJON: Redaktør: Astrid Øygard Tlf.: kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Per Næss Tlf ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B 1170 Oslo Tlf: Fax: E-post: TRYKK: Haakon Arnesen as Ole Deviks vei 30, 0666 Oslo Tlf Fax: Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkingskriterier i ht. lisens nr ISSN x MILJØMERKET Trykksak Forsidefoto: Helsingfors Energi Regelverk i endring Av Anita Kristiansen, hovedstyremedlem i Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) og daglig leder, Backer Bolig AS Også 2008 blir et år i endringens tegn. Vi får organisasjonsendringer i ulike offentlige etater og strukturendringer i bedrifter. Året vil og bli preget av regelendringer. Både offentlige og private byggherrer må nok en gang belage seg på å utfordre og utvikle sin allerede ervervede kompetanse på flere områder. Endringer i plan- og bygningsloven utfordrer oss, vi får nye regler om avfall i byggesaker og det er skjerpede krav knyttet til energieffektive bygg. Arbeidstilsynet har nylig hatt forslag til ny byggherreforskrift på høring. Formålet med denne revisjonen har vært å oppnå en effektiv forskrift som medfører en forbedret organisering og styring av arbeidet med sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser. Samtidig har man også hatt et ønske om å klargjøre rollene og pliktene til de ulike aktørene som er inne i bygge- eller anleggsprosessen. En av de sentrale endringene i byggherreforskriften er at man tydeliggjør pliktene som ligger på byggherren. Et av problemene med dagens forskrift er at byggherrene ikke tar det ansvaret som de er tiltenkt både i henhold til direktivet og forskriften. Ved hjelp av en klargjøring av byggherrens plikter ønsker man å presisere den viktige rollen som byggherren selv har i forskriften. Videre ryddes det opp i en del typiske uklarheter og misforståelser som finnes i dag ved å legge pliktene direkte på byggherren. De ulike regelendringene utfordrer oss og er krevende i en ellers hektisk hverdag. Et livsvisdomsord sier at: den som har begge beina på jorda, står stille. Og i den sammeheng er det vel bra å være i konstant utvikling. Derfor er det bare å se frem til organisasjonsgjennomgangen for den vitale 100-åringen NKF. For stille nytter det vel ikke å stå? 5

6 Aktuelt I vestfold deles erfaringer I Vestfold deles erfaringer om HMS og miljørettet helsevern. Nettstedet vektlegger praktisk HMSog miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Weben Aktivhms er stedet der ansatte i kommuner, næringsliv og innbyggere kan hente ideer og verktøy til å iverksette praktisk helse, miljø og sikkerhet (HMS) på egen arbeidsplass og bolig. Weben inneholder søkefunksjon, linker til aktuelle lover og forskrifter og guider deg til andre nettsteder med mer fagstoff om tema. Skal det bygges nytt eller rehabiliteres! Skal det bygges nytt eller rehabiliteres på skole eller i barnehage kan Miljøorientert kravspesifikasjon for skole og barnehage være et nyttige hjelpemidler i plan- og byggeprosessen. De er utviklet i samarbeid mellom HMS-tjenesten i Larvik kommune, SINTEF Energiforskning og Stiftelsen VEKST og finansiert av ENOVA og Husbanken. Websidene driftes for tiden av HMS- rådgiver Kai Gustavsen i Personal-/ HMS-avdelingen i Larvik kommune. Det er et mål å etablere en interkommunal redaksjon som i fellesskap kan stå bak utviklingsarbeid og drift. Mer informasjon, eller ønske om å delta/bidra, ta kontakt med HMS-rådgiver/yrkeshygieniker Kai Gustavsen. NORVAR har skiftet navn til Norsk Vann - En infrastruktur som i stor grad er nedgravd og lite synlig, har lett for å bli glemt, heter det i en pressemelding fra Norsk Vann. Med navneskiftet mener Norsk Vann å gjøre kunnskapsformidlingen lettere. Navnet skal bedre mulighetene for å kommunisere med bredere lag av befolkningen, og bidra til at vann- og avløpssektoren skal få den oppmerksomheten som trengs. Som interesseorganisasjon for de som leverer vann- og avløpstjenester, har Norsk Vann satt seg som mål å styrke VA-sektorens posisjon og omdømme i samfunnet og å være en pådriver for å forbedre sektorens rammebetingelser. I tillegg vil Norsk Vann arbeide for god rekruttering til VA-sektoren, og for at utdanningssystemet tilbyr god VA-kompetanse. NORVAR ble etablert 26. april 1986 av 6 interkommunale selskaper innen vann- og avløp. Kommunene fikk adgang til medlemskap i 1992, noe som la grunnlaget for en kraftig medlemsvekst. I dag representerer Norsk Vann 340 kommuner med over 90 % av Norges befolkning. Vi beklager Er du medlem eller abonnent og fikk tilbud om gratisabonnement? Kommunalteknikk ønsker at flere skal blir kjent med bladet. Derfor har vi sendt ut et tilbud om et års gratis abonnement til nye lesere. Men på grunn av en feil med distribusjonslistene, har flere av våre medlemmer og abonnenter også fått brevet med dette tilbudet. Det skyldes dessverre en beklagelig feil som vi nå skal være rettet opp. Visste du at... En av fem kjenner begrepet universell utforming. Det viser en meningsmåling foretatt av Opinion. 6

7 7

8 Bygg og eiendom Sverige: Örebro tjener 20 % årligt på at modernisere sine ejendomme EPC-projektet omfatter skoler, idrætsfaciliteter, svømmehaller, plejehjem, kulturinstitutioner, administrations- og forvaltnings kontorer etc. Kommunens moderniseringsprojekt til 157 mio. svenske kroner giver et garanteret overskud fra dag ét. Av Jesper Mehlsen Örebro, der ligger cirka 200 km vest for Stockholm, er med sine indbyggere Sveriges 7. største kommune. I 2005 vedtog kommunal bestyrelsen et moderniseringsprojekt, som skal reducere energiforbruget og at rette op på mange års manglende teknisk vedligeholdelse af kommunens bygninger. En stor del af de kommunale bygninger blev opført i 1960 erne og 70 erne. Nedslidning havde efterhånden øget behovet for akut vedligeholdelse, men bl.a. stigende energipriser gjorde det økonomisk umuligt at foretage alle nødvendige moderniseringer. Bygningernes brugere har således måttet affinde sig med dårligt fungerende varme- og ventilationssystemer. Praktisk taget alle kommunens bygninger var i stigende omfang blevet ramt af denne negative trend: Skoler, idrætsfaciliteter, svømmehaller, plejehjem, kulturinstitutioner, administrations- og forvaltningskontorer etc. På denne baggrund besluttede kommunalbestyrelsen i 2005 at søge en alternativ løsning på det ellers uløselige økonomiske problem ved at indgå et EPC-samarbejde med et privat firma (et såkaldt ESCO). EPC står for Energy Project Contracting, som er et partnerskab med et privat firma, der reducerer energiomkostninger i et omfang, så dette betaler bygningsmoderniseringen. ESCO står for Energy Service Company og er betegnelsen for en privat entreprenør, der gennemfører EPC-projekter og garanter besparelserne. 8

9 Gode råd om EPC Gennemfør et grundigt forstudie Brug eksterne spidskompetencer Start gennemførelsen hurtigst muligt Brug ekstern hjælp ved gennemførelsen Afsæt tilstrækkeligt resurser i egen organisation Husk at forankre arbejdet i organisationen Informér bygningernes brugere og egen organisation m 2 moderniseres Efter en forundersøgelse af et repræsentativt udvalg af kommunens ejendomme vedtog kommunalbestyrelsen i 2006 et samlet EPC-projekt, som omfatter 97 ejendomme (i alt ca. 400 bygninger på i alt m 2 ). Projektsummen er 157 mio. SEK og tilbagebetalingstiden cirka 9 år. For Örebro Kommunes vedkommende gennemføres projektet med TAC som ESCO-partner. Implementeringen finder sted frem til udgangen af Kommunens baggrund for at vælge en EPCløsning var primært begrundet i de økonomiske fordele. Siden er debatten om klimaforandringer blevet forstærket, og dermed har miljøaspektet også fået en mærkbar betydning. Projekter som dette viser imidlertid, at det er muligt både at opnå økonomiske gevinster og samtidig forbedre miljøet, siger Mats Brantsberg, der er ejendomschef i Örebro. Projektets ESCOpartner har udarbejdet forslaget til de nödvendige tekniske moderniseringer og udförer projektet. Ifölge kontrakten garanterer TAC en årlig besparelse på energiforbruget, som dækker udgifterne til forrentning og afdrag på investeringen. Og vel at mærke således, at kommunens samlede udgifter til el, varme og vedligehold reduceres med mindst 20 %. Det indgår i aftalen, at hvis Örebro Kommune sparer mere end det garanterede, deler kommunen denne ekstra gevinst med ESCO-partneren.. Begge parter har dermed inter- Mats Brantsberg, ejendomschef i Örebro Kommune, har for nylig fortalt en gruppe danske kolleger om erfaringerne med EPCprojektet. Det skete ved et møde arrangeret af Kommunalteknisk Chefforening. Et parcelhus (130 m 2 ) varme MWh/år Kilde: Energitilsynet En Peogeuot 307 SW 1,6 kg CO 2 pr km Kilde: Peugeot Danmark, Tekniske Specifikationer 2007, MWh 18,1 0,178 Energy Solutions Sverige miljøreduktion 2007 Km Antal gange rundt om jorden ton CO 2 ackumulerat Parcelhuse GWh 76, Svovldioxid 15,9 Nox ton 21 Metan 85,6 Ton partikler 5,5 9

10 Bygg og eiendom Bedre miljø En kontraktsform utan risk Når Örebro Kommunes EPC-projekt er fuldt indfaset i 2008, vil kommunens bygninger reducere miljøbelastningen med: Uppgradering av fastighetsbeståndets tekniska infrastruktur Kompetensöverföring till driftsorganisation 1. Lägre energiförbrukning 2. Mindre akut underhåll 3. Mera effektivt planerat underhåll Lägre kostnad = Ökat driftsnetto 3,5 tons kuldioxid (CO 2 ) 0,7 tons svovoxid (SO 2 ) 1,9 tons kvælstofoxid (NO x ) Akut underhåll Planerat underhåll Akut underhåll Planerat underhåll Energi Besparing Akut underhåll Planerat underhåll Energi Energi Energi esse i fortsat at nedbringe energiforbruget ved at udvikle kommunens bygningsmasse. Positivt cash-flow I løbet af 2008 vil alle moderniseringer være implementeret, og besparelserne have fuld effekt. Efter garantiperiodens udløb har kommunen til hensigt at fortsætte samarbejdet med ESCO-partneren for at fastholde de opnåede besparelser og arbejde videre på yderligere at nedbringe forbruget af el, varme og vedligehold, forklarer Mats Brantsberg. Den indledende del af projektet blev gennemført i vinteren , og vi begynder at kunne mærke de første gevinster. Effekten har været markant fra starten, og i takt med, at investeringerne bliver betalt tilbage, slår den positive økonomisk effekt for alvor igennem. Det har været en forudsætning for kommunen, at investeringerne aldrig må være større end, at vi konstant har positive økonomiske resultater. Kort sagt: Vi må ikke gå i minus på noget tidspunkt. Og det har vi styret investeringerne efter. Idag Under avtalstiden Kompetenceløft Mats Brantsberg tilføjer, at aftalen også omfatter en pakke med efteruddannelse af de omkring 60 involverede kommunale medarbejdere. Det giver organisationen et samlet kompetenceløft og sikrer, at kommunen får tilført den nødvendige knowhow. Han konkluderer, at Örebro Kommune har indgået en kontrakt uden risici (figur 1). Figurens søjle 2 viser, hvad der sker i den periode, hvor aftalen med TAC løber. Her vil det formindskede energiforbrug kombineret med et mindre behov for akut og planlagt vedligehold, generere en økonomisk gevinst. Den opnåede energibesparelse (gul markering) kompenserer udgiften til investeringen. Når aftaleperioden er forbi, bliver den økonomiske gevinst tilsvarende større (søjle 3). Politisk set har projektet haft bred opbakning. Det var den daværende socialdemokratisk ledede kommunalbestyrelse, som Efter avtalstiden Merværdi for kommunen Garanterede energibesparelser Lavere udgifter til fejlafhjælpende vedligehold Mindre behov for ejendomstekniske investeringer Omkostningskontrol Rationel overvågning skaber forudsætninger for kontinuerlige forbedringer Öget kompetence muliggør fortsatte energieffektiviseringer Sikrer øget komfort i ejendomme besluttede at gøre op med mange års manglende vedligeholdelse af kommunens bygninger. Kommunen ledes i dag af et borgerligt flertal, og dette ændrer intet ved den politiske opbakning til projektet. Artikkelen har tidligere vært publisert i Teknik & Miljø, so m er det danske søstertidsskriftet til Kommunalteknikk. Red. 10

11

12 Vann og avløp Plan for utbygging av vannbehandlingsanlegg i Skien Steinsvika vannverk i Skien forsyner av de innbyggerne i Skien kommune med vann. Vannverket ligger i Steinsvika i Fjærekilen i Norsjø, om lag 15 km fra Skien sentrum. Nå skal det bygges nytt anlegg. Oppstart blir rundt årsskiftet og prosjektet har en kostnadsramme på 70 millioner kroner. Her presenterse plenene for det nye anlegget. Av Gunnar Mosevoll enhetsleder, Ingeniørvesenet, Skien kommune Med utgangspunkt i drikkevannsforskriften fra desember 2003, samt driftserfaringer januar 1998 desember 2003 godkjente Mattilsynet i 2004 planene for bedre, hygieniske barrierer og utvidet vannbehandling. Følgende metoder for forbehandling av vannet før desinfeksjon ble vurdert: a. Kjemisk felling på marmorfilter b. Osonering / filtrering + alkalisering i marmorfilter Ut fra en samlet vurdering av kostnader og driftsforhold ble alternativ b. valgt. En vesentlig del av kostnadsforskjellen er stedsavhengig, slik at valget av alternativ b. ikke trenger å være best for andre anleggssteder. Driftsforhold Vannproduksjon Behandlet vann pumpes til to høydebasseng. Løftehøyden er meter, og så stor løftehøyde krever pumper med fast turtall. Dette medfører at vannføringen gjennom anlegget varier i trinn: 1 utløpspumpe i drift: m 3 /time ( m 3 /døgn) 2 utløpspumper i drift: m 3 /time ( m 3 /døgn) 3 utløpspumper i drift: 1650 m 3 /time ( m 3 /døgn) Vannbehov Vanlig: m 3 / døgn (faller svakt) Maksimalt: m 3 / døgn (ved vatning av hager) Høydebassengene jevner ut det meste av forbrukstoppene. Osonering Oson (O 3 ) er et sterkt oksidasjonsmiddel. Oson spaltes raskt til oksygen (O 2 ). I osoneringstrinnet blekes vannet, som bidrar vesentlig til at UV-transmisjonen blir god nok. Under vanlige forhold er UV-transmisjonen i råvannet vesentlig bedre enn under flom o. l., slik at behovet for oson varierer sterkt over året: Vanlige forhold: Lav osondose (8 11 måneder i året) Under flom o. l.: Høy osondose (1-4 måneder i året) I tillegg gir oson en delvis oksidering av eventuelle, organiske miljøgifter i vannet. Osondosen skal alltid være stor nok til at kravet til rest-oson for inaktivering av bakterier, virus og giardia-parasitter er tilfredsstilt (0,2 mg O 3 / liter etter 10 minutter oppholdstid). Oson-innblanding og oson-kontakt skjer i følgende trinn: Innblanding av oson i en delstrøm av vann Delstrømmen av vann blandes inn i hovedstrømmen Hovedstrømmen føres gjennom en statisk en- Oson-kontaktkammeret er utformet slik at det blir tilnærmet pluggstrømning.ved vanlig vannproduksjon vil oppholdstiden i kontaktkammeret være så lang at innholdet av oson ved utløpet vil være svært lavt. 12

13 Tidligere byggetrinn Steinsvika vannverk satt i drift 1963 Inntaksdyp: 25 m Vannbehandling: Enkel siling og klorering 1990 Anlegg for ph-heving med lut satt i drift 1993 Inntaket ble senket til 50 m dyp Anlegg med følgende vannbehandling: Filtrering og alkalisering i filter av marmorsand 1998 ph-justering med CO 2 Klorering Anlegget tilfredsstiller kravene til vannbehandling i drikkevannsforskriften fra Oppbygging av vannbehandlingsanlegget Vannbehandlingsanlegget skal bygges opp på følgende måte: Inntak: Inntaksledning Inntakssil (for fisk og lignende) Innløpspumper Forbehandling 1 Bleking av vannet og delvis desinfeksjon: Produksjon av oson Innblanding av oson Kontakt mellom oson og vann (oksidering av organisk stoff): Bleking av vannet (fargen blir svakere) Desinfeksjon mhp. bakterier, virus og Giardia-parasitter. Forbehandling 2 Filtrering / Alkalisering / Biologisk stabilisering : Filtrering og alkalisering av vannet i filter av marmorsand Tilsetting av CO 2 styrer ph, alkalitet og innhold av kalsium Biologisk nedbryting av lett nedbrytbart organisk stoff og filtrering (lett nedbrytbart, organisk stoff er skapt under osoneringen) Filteret består av aktivt kull og vanlig filtersand Desinfeksjon: Bestråling med UV-lys (inaktiverer bakterier, virus og parasitter) Klorering (inaktiverer bakterier og virus) Pumping av behandlet vann til høydebasseng: Basseng for behandlet vann / pumpesump Pumper med fast turtall Etter forbehandlingen vil vannet være så klart at UV-lyset alltid virker tilfredsstillende. Dagens topper i innhold av organisk stoff blir mindre, slik at den maksimale klordosen blir vesentlig lavere enn i dag. 13

14 Vann og avløp Om vannkilden Norsjø Om innsjøen, vassdraget og nedslagsfeltet: Overflate: 58 km 2 Maksimalt dyp: 150 m Midlere dyp: 87 m Lengde: 23 km Midlere tilsig: 250 m 3 /s Volum: millioner m 3 Midlere oppholdstid: 250 døgn Nedslagsfelt: km2 Antall bosatte i nedslagsfeltet: om lag Det meste av nedslagsfeltet ligger over tregrensen. Selvrensing i Telemarksvassdraget: På sin veg fra Hardangervidda passerer vannet store innsjøer, og her skjer en naturlig selvrensing (forbedring av vannkvaliteten). Nordre tilløp: Tinnsjø og Heddalsvatn Midtre tilløp: Seljordsvatn Søndre tilløp: Bandak, Kviteseidvatn og Flåvatn Typisk vannkvalitet ved inntaket på 50 m dyp: Vanligvis Under flom o. l. Farge (mg Pt/liter) (høst 2000) Turbiditet (FNU) 0,3 1,0 4 7 Organisk stoff (TOC mg C / liter) 1,5 2,0 3,0 3,5 E-coli (per 100 ml) - sommerhalvåret: < 1 < 1 - vinterhalvåret < Transmisjon av UV-lys (% trans/cm): ph 6,4 6,7 Alkalitet 0,15 mmol/liter Bromid 5 μg Br- /liter Forhold som skaper dårlig vannkvalitet ved vanninntaket: Varighet av dårlig vannkvalitet Langvarig og sterk flom i vinterhalvåret (som høsten 2000): 1 3 måneder Vipping av sprangsjiktet (særlig i november måned): Ved vind på langs av innsjøen, særlig ved vind. Fra noen få timer til fra nordvest noen få døgn Kortvarig, men sterk og lokal flom (eksempel: 30. april 2002): Lokale bekker eroderer leire og matjord, som gir flomvannet så stor tetthet at det synker mot dypet i innsjøen. Den tunge og partikkelholdige vannstrømmen svekker vannkvaliteten ved inntaket. Fra noen få døgn til noen få uker. 14

15 het for blanding av oson med vannet Kontaktkammeret har to trinn i serie: Trinn 1: Høy vannhastighet Trinn 2: Lav vannhastighet Biofiltrering Osonering bryter ned organisk stoff delvis. Det delvis nedbrutte, organiske stoffet vil kunne gi begroing i ledningsnettet. Etter osonerings-trinnet går vannet til alkaliseringstrinnet, der ph heves til 7,8 8,0 og alkaliteten til om lag 0,8 mmol/liter. Denne endringen av vannkvaliteten minsker innvendig korrosjon i vannledninger av metall og av sementbaserte materialer. I biofilteret brytes ned organisk stoff som er lett nedbrytbart. phhevningen i marmorfilteret bedrer forholdene for den biologiske nedbrytningen. Teoretisk oppholdstid i det biologiske filteret (regnet i forhold til tomt filter): 1 pumpe i drift: 50 minutter 2 pumper i drift: 26 minutter Ved en vanlig vannproduksjon som m3/ døgn vil det være 19 timer og 5 timer med oppholdstid henholdsvis 50 og 26 minutter. Litt biologisk nedbrytning blir det også i filteret med marmorsand. Framdrift og kostnader Start av det nye anlegget er planlagt til årsskiftet 2008 / Samlet anleggskostnad er beregnet til om lag 70 millioner kroner (eks. mva). Det er flere årsaker til denne høye prisen: Dagens anlegg er ikke tilpasset UV-lys for desinfeksjon Volumet på basseng for behandlet vann økes vesentlig (for at vannbehandlingsanlegget skal kunne drives manuelt) Sterk prisstigning i bygg og anlegg Tveiten AS i Seljord står for detaljprosjekteringen. Bygg- og anleggsarbeidet uføres av Trafikk og anlegg / Veidekke. Utspreningen av den nye delen av anlegget, som i sin helhet ligger i fjell, var ferdig tidlig i januar Utstyr for UV-bestråling og osonproduksjon skal leveres av Sterner Aquatech. Andre, lignende vannbehandlingsanlegg med osonering: En rekke norske vannverk har i de siste årene tatt i bruk oson. Alle de norske anleggene er vesentlig mindre enn Steinsvika vannverk. Ett av de første i Norge er Klungset vannverk i Fauske, som har vært i drift siden Råvannet for Klungset og Steinsvika ligner for flere viktige parametre på vannkvalitet. Minnesgärdet vattenverk i Östersund i Sverige har siden 1988 brukt oson i vannbehandlingen. Her tas råvannet fra Storsjön, som i vannkvalitet ligner mye på Norsjø. Minnesgärdet og Steinsvika vannverk er omtrent like store, både med hensyn på vannproduksjon, antall personer forsynt og lengden på vannledningsnettet. Anlegget i Östersund har imidlertid ikke UV-bestråling. Begge disse to vannverkene virker bra. - ALT I 3D Prosjekteringsverktøy for kommunalteknikk og samferdsel

16 Bygg og eiendom Finland: Under Katri Vala-parken tar man alt ut av avløpsvannet Verdens største varmepumpeanlegg varmer og kjøler Helsingfors Fjernvarmepumpene I begynnelsen av 2007 tok Helsingfors Energi i bruk verdens største varmepumpeanlegg, som samtidig skulle brukes til fjernvarme og fjernkjøling på Sörnäs. Anlegget er bygd under Katri Vala-parken. Som varmekilde brukes renset avløpsvann. Av Marko Riipinen sjef for enheten, DI Helenjäähdytys (Helenavkjøling), Helsingfors Energi. Om vinteren brukes varmeinnholdet i det rensede avløpsvannet som fjernvarmekilde. Og det samme anlegget produserer altså fjernkjøling i sommermånedene. Anleggets totale fjernvarmeeffekt er 90 MW og fjernkjølingseffekten er 60 MW Helsingfors Energi produserer strøm og varme i kraftverkene på Hanaholmen, Sundholmen og Nordsjö. Disse fellesanleggenes kapasitet er tilstrekkelig for fjernvarme når utetemperaturen holder seg over null. Når temperaturen synker, økes varmeproduksjonen ved å sette i gang ni topp- og reservevarmesentre på forskjellige steder i Helsingfors. Alle produksjonsanleggene styres sentralt fra Sähkötalo (Strømhuset) hvor Helsingfors Energis kontrollstasjon for fjernvarme befinner seg. Varmepumpeanlegget er den nyeste produksjonsløsningen Helsingfors energi har tatt i bruk. Da temperaturen kan vær svært vekslende, bør man alltid klare å produse- 16

17 re på den mest miljøvennlige og kostnadseffektive måten. Når utetemperaturen i Helsingfors nærmer seg null, eller når man trenger kjøling om sommeren, begynner det å skje noe dypt nede i et underjordisk hvelv under Katri Vala-parken. Når man trenger en tilleggseffekt til de egne kraftverkenes produksjon, settes først Katri Vala-anlegget i gang, og deretter de forskjellige toppvarmesentrene til Helsingfors Energi. Fjernvarme er rimelig og miljøvennlig Over 90 prosent av hele Helsingfors varmebehov dekkes med fjernvarme. Fjernvarme er den oppvarmingsmetoden som er best for miljøet og lettest og rimeligst for brukeren. Systemet trenger ikke store investeringer i fast eiendom og fungerer trygt og sikkert. I tillegg til å varme opp eiendommene produserer det varmt vann. Fjernvarme er rimelig og tåler godt svingningene i priser og tilgang på brennstoff. Det er blitt stadig mer populært, og i dag har nesten alle boliger i Helsingfors fjernvarme. I praksis er fjernvarme oppvarmingsmetoden for alle forretnings- og kontoreiendommene i byen. Etterspørsel etter fjernkjøling Fjernkjøling er konsentrert produksjon og distribusjon av kjøleenergi. Både eksisterende og nybygde eiendommer kan tilknyttes fjernkjøling. Dette egner seg glimrende for å kjøle forskjellige bygningers ventilasjon og også for forskjellige prosesser. Kjøleenergien skaffes ved hjelp av avkjølt vann og et Vannet som kommer fra Vik renseanlegg for avløpsvann, føres med avløpsvannpumper via filtre til varmetransportøren, bildet viser avløpsvannpumpene. Renset avløpsvann kommer til varmepumpeanlegget via en tunnel fra Vik avløpsvannsrenseanlegg, bildet viser transportrør. separat fordelingsnett, og kundene er forretnings- og kontorbygninger, hoteller og kjøpesentre. Mot slutten av dette året kommer man til å knytte de første hele boligblokkene til fjernkjølingssystemet. Hos stadig flere firmaer er det store mengder datautstyr og elektronikk, som krever konstant kjøling i lokalene for at de skal fungere. Kjøpesentre, hoteller og restauranter ønsker at kundene deres skal trives ved å tilby dem behagelige forhold året rundt. På kontorer handler det ikke bare om at de ansatte skal trives, men også om sunt inneklima og arbeidseffektivitet. Kjøling av forretningslokaler har direkte effekt på dagens forretningsmessige resultat. Kjøleenergi fra kaldt sjøvann Mange firmaer har valgt Helsingfors Energis fjernkjøling som den fornuftigste og mest økonomiske løsningen. Den produseres både i fjernkjølesentrene i Katri Vala-anlegget og i Sundö. Produksjonsanleggene for fjernkjøling produserer alltid fjernkjølingsenergi ved hjelp av kaldt sjøvann når det er mulig. Slik sørger man for at kundene får kontant tilførsel på en en trygg, økologisk og uavbrutt måte året rundt. Fjernkjølingen er en moderne, miljøvennlig og effektiv kjøleløsning. Stadig flere eiendommer trenger kjøling året rundt, også i Finland. Inneluften blir oppvarmet av den sterke belysningen, av menneskene i lokalene, ikt-anleggene og varmestrålingen som kommer gjennom de store vinduene. I Helsingfors-området blir det i praksis automatisk innsatt maskinell avkjøling av ventilasjonen i alle nye forretningslokaler. Det samme skjer når de eksisterende eiendommene blir renovert, da bygges kjøling nesten uten unntak. 17

18 Bygg og eiendom Varmeenergien som er tatt ut av renset avløpsvann, omgjøres i fem varmepumper til fjernvarme og fjernkjøling. På det meste produserer anlegget 18 megawatt varme og 12 megawatt kulde. Kjøling av et titalls eiendommer fra ett anlegg Tanken bak fjernkjøling kan sammenlignes med fjernvarme. Forskjellen er at i fjernkjøling vil den overflødige varmen i en eiendom overføres til energiselskapets fjernkjølingsvann, mens det i fjernvarme overføres varme fra energiselskapets nettverk til kundepunktets behov. Et konsentrert produksjonsanlegg kan dekke behovet for kjøleenergi hos et titalls eiendommer. Fjernvarme og fjernkjøling forbedrer kvaliteten på inneluften i eiendommene. Riktig renhet og temperatur på inneluften har stor betydning for arbeidseffektiviteten, trivselen og fører til mindre sykefravær på kontorene. Eiendomsselskapene blir stadig mer interessert i fjernkjøling for hvert år. Årsaken er at teknikken er miljøvennlig og har god konkurranseevne i forhold til tradisjonell kompressorteknikk. Fjernkjøling er den primære og mest ønskede kjøleløsningen på sitt felt. I 2010 vil den sammenlagte effekten til de fjernkjølte eiendommene etter planene være mer enn 100 MW, og i 2020 vil den være mer enn 250 MW. Varmepumpeanlegget vil kunne dekke varmebehovet til byen Forssa Anlegget er i drift på Sörnäs i en fjellhall under Katri Vala-parken, 25 meter under bakken. Beliggenheten er omhyggelig valgt for at det skal fungere best mulig. Under parken krysser en avløps- og sambrukstunnel for renset avløpsvann, og gjennom den blir varme- og kjøleenergien som er produsert i anlegget, overført til kundene. Katri Vala varmepumpeanlegg ble fullført og klart til bruk med full effekt mot slutten av Anleggets produksjonseffekt er 90 MW fjernvarme og 60 MW fjernkjøling. Varmeeffekten vil være nok for en by for eksempel på Forssas størrelse eller et par forstader som Grankulla. Kjøleeffekten burde kunne dekke kjølebehovet for hundre store kontor- og forretningseiendommer, også i varmeperioder. Renset avløpsvann kommer i en tunnel fra Vik Det rensede avløpsvannet kommer til varmepumpeanlegget i en tunnel fra renseanlegget i Vik og holder grader alt etter årstid og temperatur. Avløpsvannet styres med en pumpe via et filter til varmetransportørene som tar vare på varmeenergien varmen overføres fra varmt til kaldt. Deretter fortsetter avløpsvannet sin reise mot havet og er enda renere og kjøligere, og mindre belastende for miljøet. Ved hjelp av varmepumpene forandres varmeenergien som er tatt ut av det rensede avløpsvannet, i fem varmepumper til fjernvarme og fjernkjøling. På det mest effektive produserer anlegget 18 megawatt varme og 12 megawatt kulde. Vannet på grader som er produsert med fjernvarmepumpene, overføres til Helsingfors Energis fjernvarmenett. Det sirkulerer i hele nettverket og kommer tilbake betraktelig kjøligere for å begynne på en ny runde igjen. 18

19 Fjernkjølingen fungerer med de samme varmefiltrene og varmepumpene som i stedet for varme produserer kulde. Når det er behov for det, kan man også bruke kaldere sjøvann til kjøling. Det avkjølte vannet styres med fjernkjølepumpene i et eget fordelingsnettverk som deler seg og går i to hovedgrener, til Kronohagen og Vallgård. Varmepumpeteknikken og enhetens størrelse gjør det mulig å nyttiggjøre seg de fornybare energikildene spillvarme fra renset avløpsvann og havvann i en konsentrert energiproduksjon. I Katri Vala-parken vet man ikke om anlegget er i gang eller ikke Miljøpåvirkningene fra varmepumpeanlegget er små. Den eneste direkte påvirkningen er utslippene som kommer fra produksjonen av den elektriske strømmen, som varmepumpene og de andre apparatene trenger. Det er en brøkdel av det som produksjonen av en tilsvarende energimengde vil føre til hvis det ble gjort med kraftverk og varmesentre. Fra selve produksjonen kommer det ikke utslipp eller forurensninger. Over jorden i Katri Vala-parken er det umulig å vite om produksjonsanlegget virkelig er i gang eller ikke. Varmeenergi tas fra den rensede avløspvannets spillvarme, som ellers ville gå ut i havet og gi sjøvannet en unødvendig og også skadelig oppvarming. Fjernvarme og fjernkjøling produseres trygt på et usynlig sted under jorda. Utslipp og avfall oppstår ikke, bare nytteenergi. Handels- og industridepartementets energistøtte på 3,7 millioner var viktig For gjennomføringen av Katri Vala varme- og kjøleanlegg var det svært viktig at handels- og industridepartementet ga 3,7 millioner i energistøtte til tiltaket. Støtten gjorde at anlegget, som ligger i verdenstoppen når det gjelder miljøvennlighet og energieffektivitet, kunne bygges og tas i bruk. CO 2 utslippene fra Katri Vala varme- og kjøleanlegg er 80 prosent mindre enn alternative produksjonsløsninger, som varmeproduksjon med tung fyringsolje eller kjøleproduksjon for hver eiendom med tallrike som og støyende kompressorkjøleenheter. Brukererfaringene fra varmepumpeanlegget er meget positive. Anlegget er glimrende tilpasset produksjon av både fjernvarme og fjernkjøling, bl.a. på grunn av muligheten til fjernkontroll, rask igangsetting, miljøvennlighet og regulerbarhet. Katri Vala varmepumpeanlegg er et prosjekt som er planlagt og kontrolleres av en planleggingsenhet fra Helsingfors Energi, Helenengineering. Det ble valgt til årets prestasjon 2007 av Foreningen for Finlands kommunalteknikk. Artikkelen har tidligere stått i det finske tidsskriftet Kuntatekniikka og er oversatt fra finsk. Beredskap Varsling Innkalling av mannskap Gemini Varsling Når en krisesituasjon oppstår eller er over, er det viktig å kunne sende ut informasjon som er riktig til personer som direkte eller indirekte er berørt av hendelsen. Tilsvarende gjelder også for planlagte hendelser (vannstengning, brøyting, feiing, etc.) og innkalling av mannskap. Ved å utføre et geografisk utvalg, hentes adresseid fra matrikkelen, og telefonnummer knyttet til adressen hentes fra nummeropplysningen. Det leses eller skrives inn en melding som sendes til abonnenten enten som SMS eller talemelding (fasttelefon). Mottakeren kvitterer for mottatt melding og dette logges og kan vises i kartet. Våre selgere vil gjerne informere deg om Gemini Varsling. - Vegard Aune, Arne Ronny Tøstibakken, Jon Steinar Dale, Powel ASA Edvard Griegs Vei 3, 5059 Bergen - tlf: faks: E-post:

20 Bygg og eiendom Danmark: Solvarme i nybyggeri! Solvarmeanlæg integreret i tagfladen og etableret i forbindelse med byggeriet. Når man sammenligner solvarme med de fleste andre energibesparende tiltag, viser det sig at solvarme ofte er særdeles fordelagtigt både med hensyn til økonomi og med hensyn til at give arkitekten frihed i udformningen. Alligevel glemmes solvarme stadigvæk ofte. Artiklen giver råd og anvisninger på at vurdere et solvarmeanlæg i forbindelse med nybyggeri. Av Klaus Ellehauge, Ellehauge & Kildemoes De nye energibestemmelser i bygningsreglementet, som trådte i kraft i foråret 2006, har betydet øget interesse for solvarme i nybyggeri. Dels fordi besparelserne fra et solvarmeanlæg indgår i energirammen på lige fod med andre energisparetiltag og med en økonomi der ofte er bedre end de fleste andre traditionelle tiltag, dels fordi et solvarmeanlæg er et af de få sparetiltag, der virker på varmtvandsforbruget og derfor er særdeles relevant, hvis man vil nedbringe energiforbruget til lavenergiklasse 2 eller 1, og endelig fordi et solvarmeanlæg giver arkitektoniske frihedsgrader i byggeriet. F.eks. kan et normalt dimensioneret solvarmeanlæg give arkitekten mulighed for at overholde energirammen med et 20 % større vinduesareal end der ellers ville være mulighed for (f.eks. mod nord så der ikke samtidigt opstår indeklimaproblemer). I en markedsstatistik offentliggjort i november 2007 af Dansk Solvarme Forening og vist på figur 1 fremgår det, at markedet i Danmark efter nogle år med tilbagegang igen udviser samme store stigningstakt som markedet i Europa og resten af verden, idet det I 2006 steg med mere end 50% årligt. Der er derfor god grund til at vurdere solvarme i forbindelse med nybyggeri, og formålet med denne artikel er at give råd og anvisninger til dette. Hvilke steder er velegnede for solvarme? Varmtvandsbehov Når man skal vurdere, om et byggeri er velegnet for solvarme, må man først og fremmest gøre sig klart, at solvarmeanlæggets ydelse hovedsageligt går til det varme brugsvand, og det er derfor varmtvandsforbrugets størrelse, der er relevant for dimensionering af solvarmeanlægget. Solvarmeanlægget kan også levere varme til rumopvarmningen, men da dette 20

21 Energipris for solvarme hovedsageligt sker i forår og efterår, vil solvarmeanlægget stå uvirksomt om sommeren, hvis der ikke er et varmtvandsbehov. I forbindelse med nybyggeri og bygningsreglementet vil der være tale om 2 varmtvandsbehov. Dels standardvarmtvandsbehovet, som er defineret i bygningsreglementet, og som for boliger er på 250 liter/år pr. m² opvarmet etagereal, og for andre bygninger end boliger er på 100 liter/år pr. m² opvarmet etageareal. (For boliger dog min. 15 m³/år og max 60 m³/år pr. boligenhed - for andre bygninger end boliger kan der foretages tillæg til energirammen ved også at foretage en beregning med det aktuelt forventede forbrug). Standardvarmtvandsforbruget indgår i energirammeberegningen, og da solvarmeanlæggets ydelse er afhængigt af varmtvandsforbrugets størrelse, er standardvarmtvandsforbruget bestemmende for, hvor stor indflydelse solvarmeanlægget har på energiforbruget I forhold til overholdelse af energirammen. En tommelfingerregel er, at for boliger vil et solvarmeanlæg, der er dimensioneret i forhold til standardvarmtvandsforbruget, nedsætte energiforbruget i forhold til energirammen med ca kwh/år pr. m² opvarmet etageareal (hvis energibehovet f.eks. er udregnet til 90 kwh/år pr. m² vil et solvarmeanlæg nedsætte energibehovet til 80 kwh/år pr. m², og derved gøre at energirammen på f.eks. 81 kwh/år pr. m² overholdes). Det aktuelt forventede varmtvandsbehov er derimod det varmtvandsbehov, som bestemmer solvarmeanlæggets økonomi. Det varmtvandsbehov, der kan forventes i et byggeri, afhænger i mindre grad af byggeriets areal end af antallet af beboere og forbrugets art (er der tale om et kollegium med unge, der går i bad dagligt, eller et plejehjem, hvor der af besparelseshensyn kun er råd til et ugentligt bad?). For beboelser regnes dog ofte med et forbrug på 40 liter varmt vand pr. person pr. døgn. Generelt gælder, at jo større varmtvandsforbruget er, jo større skal solvarmeanlægget være, jo billigere vil anlægget være pr. m² solfanger, og jo bedre vil anlæggets økonomi være. Dog kan økonomien i et parcelhusanlæg være ligeså god som i et stort anlæg, da der her er tale om installation af standardkomponenter For at dimensionere anlægget og for at vurdere dets økonomi er det vigtigt at benytte det varmtvandsforbrug, der realistisk kan forventes i bygningen. Normalt fås den bedste økonomi, hvis solfangerarealet vælges i forhold til varmtvandsforbruget. Hvis anlægget også skal levere varme til rumvarmen, kan arealet typisk forøges med op til 50 %. Figuren gælder hvis varmtvandsforbruget er nogenlunde ens i sommerhalvåret (bortset fra normal sommerferie). Beholderstørrelsen skal normalt være ca liter pr. m² solfanger. Egnede tagflader Det er endvidere vigtigt at der reelt er mulighed for placering af solfangeren. Normalt vil den bedste placering være på byggeriets tagflade, men der kan naturligvis også være andre muligheder. Solfangeren giver den bedste ydelse, hvis den er orienteret mellem SØ og SV og har en hældning mellem 30 og 60, men en lodret placering på facaden kan også komme på tale. Det er vigtigt at placeringen er uden væsentlige skygger i forår-, sommer- og efterårsmånederne. Det er endvidere vigtigt, at der ikke er stor afstand mellem solfangeren, og der hvor solfangerbeholderen placeres. Lange afstande fordyrer anlægget uforholdsmæssigt meget. I forbindelse med bygningsreglementet skal det det endvidere bemærkes, at det kun er solvarmeanlæg placeret indenfor bygningens parcel, der kan tilskrives energirammeforbruget. Energipris Endelig er prisen for den energi der spares naturligvis afgørende for, hvor god økonomien er i anlægget. Solvarmeanlæggets ydelse og besparelse Solvarmeanlæggets ydelse kan for de almindelige anvendelser og anlægsudformninger beregnes f.eks. med SBI s beregningsprogram Be06 eller et lignende program, som benyttes ved energirammeberegningen. Til hjælp for beregning af ydelsen findes en vejledning på internetadressen www. solvarmecenter.dk (Solv. i bygningsreglementet). For særlige udformninger eller anvendelser (f.eks. til meget varier- 21

22 Bygg og eiendom 2006 blev endnu et rekordår for solvarme i Europa. Solvarmesalget i EU landene voksede i 2006 med 47% svarende til, at der i 2006 blev installeret 3 millioner m² solfangere. Billedet er fra solenergimessen Intersolar, som blev afholdt i Freiburg i juni med rekorddeltagelse af besøgende og 600 udstillere i 10 messehaller. På grund af tumulten på tilslutningsvejene og ved indgangen må næste års messe henlægges til en større lokalitet i München. ende varmtvandsforbrug) må der benyttes andre programmer, hvis man vil udføre en præcis beregning. Man må så henvende sig til en solvarmespecialist. Det er vigtigt at skelne mellem anlæggets ydelse og besparelse. For parcelhusanlæg kan kedlens sparede tomgangstab ved at slukke for den om sommeren, være af samme størrelse som selve solvarmeydelsen. Normalt yder et solvarmeanlæg mellem 300 og 550 kwh/m² solfanger. Dertil kan så komme yderligere besparelser i varmeanlægget. Anlægsinvestering For at vurdere om det er en god investering at etablere et solvarmeanlæg, må den årlige besparelse i udgift til energi sammenholdes med anlægsinvesteringen. Vejledende priser for solvarmeanlæg kan opgives af solfangerfabrikanterne. Husk at solvarmebeholderen erstatter en varmtvandsbeholder, og prisen for installation af denne fratrækkes derfor prisen for solvarmeanlægget. På samme måde erstatter solfangeren eventuelt en tagdækning. Rentabilitet Den simple økonomiske tilbagebetalingstid kan beregnes når den årlige energibesparelse omregnes til kroner. Normalt kræver et solvarmeanlæg kun meget lille vedligeholdelse, så driftsudgifterne er minimale. Typiske økonomiske tilbagebetalingstider er mellem 7 og 20 år, medens den energimæssige tilbagebetalingstid typisk er mellem 1 og 3 år (den tid det tager solvarmeanlægget at producere den energimængde, der er gået til fremstillingen). Den simple økonomiske tilbagebetalingstid medregner imidlertid ikke den fremtidige prisudvikling dels generelt (inflation) og dels på energien. Ved en mere omfattende analyse baseret på nuværdi betragtninger kan der optegnes en kurve, som angiver den vejledende energipris for solvarmen i afhængighed af anlægs(mer)investeringen pr. kwh anlægget sparer pr. år. (F.eks. hvis solvarmeanlægget koster kr. mere end den varmtvandsinstallation, der ellers skulle have været, og giver en årlig besparelse på kwh, går man på x-aksen ind med 10 og aflæser en pris for solvarmen på 0,6 kr. pr. kwh for solvarmen. Hvis energiprisen for den energi man ellers benytter er større end 0,6 kr./kwh kan anlægget betale sig). Energiprisen for solvarmen, som findes af kurven kan sammenlignes med den aktuelle energipris, og hvis den er lavere er solvarmeanlægget allerede nu en god investering. Solvarme er en god forretning Ved sammenlignende analyse af energisparetiltag fremgår det at økonomien af de fleste solvarmeanlæg, dels er en god forretning, og dels er konkurrencedygtig med de fleste andre energisparetiltag, der skal til for at overholde bygningsreglementets energiramme. I et projekt støttet af Energistyrelsen omkring Solenergi i energirammen er der ved at blive udarbejdet et PC-værktøj, der sammenligner solvarmeøkonomi med økonomi af andre energisparetiltag i nybyggeri. Programmet forventes at kunne downloades bl.a. fra hjemmesiden i løbet af vinter/ forår Kvaliteten af danske solvarmeanlæg sikres via en frivillig kvalitetssikringsordning støttet af Energistyrelsen. Ordningen er en videreførsel af den obligatoriske ordning, der fandtes i forbindelse med solvarmetilskuddet, som forsvandt i Man kan se mere om denne ordning på hvor der også er yderligere information om solvarme. Som det her ses bør solvarme i høj grad overvejes og vurderes ved ethvert byggeri. I Danmark har solvarmemarkedet været gået i stå i nogle år, men er på vej op igen. I udlandet har udviklingen tromlet derudaf i flere år, og solvarme er nu "mainstream" og promoveres af alle Europas førende producenter af kedler og opvarmningsudstyr. Den samme udvikling forventes at finde sted herhjemme i de kommende år. Artikkelen har tidligere vært publisert i Teknik & Miljø, so m er det danske søstertidsskriftet til Kommunalteknikk. Red. 22

23 K o m p r i m e r i n g en helt komplett generasjon maskiner fra 46 kg til 26 tonn! Ny generasjon tandemvalser fra 1,5-12 tonn. I denne generasjonen har vi allerede oppfylt de nye støy og vibrasjonskravene for føreren som vil bli gjeldende fra Ny generasjon vibroplater fra 46 til 800 kg. Med et fulstendig redesignet vibrasjonssystem og en innelukket motor reduseres både støy og vibrasjon for operatøren. Nye 4. generasjons valsetog modeller fra 7-26 tonn. Foruten ny design har ingeniørene fokusert på pålitelighet, kostnads effektivitet, komfort og manøvrering.

24 Bygg og eiendom Nå varmar skogen dei gamle Litt om vegen mot bruk av biovarme i Vindafjord kommune Vindafjord kommune er ein kommune med 8100 innbyggjarar. Kommunane Ølen og Vindafjord vart frå slegne saman til ein kommune, med namn Vindafjord. Ølen kommune hadde gått over frå Hordaland fire år før, for å gjera dette giftarmålet mogeleg. Olje og energiminister Odd Roger Enoksen saman med Harald Selsås. Av Håkon Hustveit stabsrådgjevar eigedom, Vindafjord kommune og gruppeleder i nettverksgruppe av FOBE på Haugalandet. Før kommunesamanslåinga bygde båe kommunane store nye sjukeheimar. Kommunane hadde ulike tankar om framtid og energibruk. Ølen kommune bygde anbulansesentral. Den gamle sjukeheimen blei gjort om til legesenter og rådhus. Det vart lagd varmerøyr mellom einingane og alle fekk vassboren varme. Det vart lagt kabel mellom bygningane, og målet var å få til felles driftsstyring. Tanken var då å knyta rådhus og sjukeheim til eit større fjernvarmenett. Planen om det første anlegget kom opp våren Det lokale e-verket utarbeida eit forprosjekt for levering av ca 3,5 GWH. Kommunen skaffa rimeleg og sentral tomt. Anlegget var basert på brenning av rivingsavfall levert frå renovasjonsselskapet. Det var den gongen usikker levering av rein skogsflis til ein lønsam pris. Anlegget skulle då dekkje dei sentrale delene av Ølen sentrum ca m 2 ) Fylkesmannen sette rensekrav ved bruk av rivingasvfall og utbygginga var ikkje lønsam ved bruk av rein skogsflis. Prosjektet vart lagt bort som ikkje lønsamt hausten Tanken og målet om flisfyring var fortsett levande. Våren 2004 skulle kommunen byggje ut eit område i sentrum, med veg, vatn, avløp, straum å tele. Det vart hyra konsulent som kom fram til at dette var eit lønsamt og godt prosjekt. Kommunen ( den gongen Ølen) hadde lite midlar til å investere i framtida. Det vart gjort eit forsøk på å danna eit nettselskap for levering av fjernvarme. Andre byggjetiltak sto og venta på vegen og kloakken og saka om fjernvarmenett blei ei hastesak. Det vart ikkje tid til å søkja om den offentleg støtta vi meinte vi hadde håp om å få. Til slutt vart prosjektet lagt bort fordi vi ikkje hadde finansiering. Kommunen hadde framleis eit lite fjernvarmenett mellom sjukeheim, 24

25 I flishaugen. Frå venstre: Torleif Tofte, ordførar Arne Bergsvåg, varmeleverandørane Arild Urdal og Harald Selsås åtte omsorgsbustader, ambulansesentral og doktorkontora og nå var den gamle sjukeheimen bygd om til rådhus. Alle desse bygga vart oppvarma frå sjukeheimen. Varmekapasiteten var dimensjonert for å kunna varma alle som var knytt til nettet. All varme og ventilasjom vart styrt sentralt frå sjukeheimen. Energibruken veksla mellom straum og olje. Hausten 2005 vart saka teken opp att i formannskap som då fatta vedtak om å lysa ut på anbud, levering av varmt vatn til oppvarming. Dei la slike føringar: Energien skulle produserast av rein skogsflis Prisen skulle kunna samanliknast med straum og olje Rådmannen fekk fullmakt til å nytta fagkunnig hjelp for inntil kroner. Før jul same året førelåg det ei utgreiing med positiv tilråding. Vi laga eit anbudsunderlag og lyste dette ut i DOFFIN. Det kom berre inn eit tilbod og det var frå lokale bønder i eit samarbeid. Den kunne vi skriva avtale og i mai 2007 starta varmeleveringa. Ved ei investeringsanalyse viste prosjektet lønsemd for investering opp til 1,24 millioner kroner. Anlegget har kosta mindre en dette, og det er gjeve kroner i støtte frå Innovasjon Norge. Til i dag har vi teke mot kwh og det har gått med ca 550 m3 flis. Anlegget har ein kapasitet på 250 kw. Etter avtalen skal varmeleverandøren tilføra kwh pr år. Varmeleverandøren arbeidar for å få til høgare regularitet. Utforming av kontrakt Ved utforming av kontrakt drøfta vi først prinsipp og ramar: Låg risiko for båe partar Prisen skulle avreknast i høve til marknadspris på straum. Det skulle setjast ein nedre pris basert på produksjonspris på flis Ved høg straumpris, over eit visst nivå,skule prisen på levert energi berre aukast med ti prosent. Erfaringar: Løysingane finst, det er berre til å leite til du finn dei. Hald fast på målet og juster heller ambisjonane. Ta tidleg kontakt med naboane. Ikkje vent til du sender nabovarsel. Her kan det vera klokt å be naboane inn til ei kveldstund med kaffi og kake. Alle naboar forventar røyk og lukt. La dei få sjå referanseanlegget. Prøv og la dei forstå at den lyse røyken er mest damp. Set krav til meir en pris. Kva med konsekvens ved manglande levering? Set klåre krav til utsjånad. Drøft samanhengen mellom kostnad og risiko. Regnvannsoverløp Fordrøyningsmagasin Mengde/nivåregulering Tilbakeslagsventiler FluidSlot Best tilgjengelig teknologi Den som vil ta del i vinsten må ta del i risiko. Først når nokon tenar pengar kjem det fleire. Rykte om lønsemd fører til fleire aktorar og fleire aktørar til lågare pris. Vi trur vi er på rett veg når vi er på veg bort frå olje og gass til oppvarmig. Bruk av skogen er co 2 nøytralt. Skal Norge bli co 2 nøytralt må noko av det vi brukar i dag bli forbudt. Dette var vårt første prosjekt, der det overordna målet var å få koma i gong og få erfaring. Vi er klare og motiverte for neste prosjekt, der vi vil stilla høgare krav på andre områder. MFT Miljø- og Fluidteknikk AS Sivilingeniør Lars Aaby Tilbakeslagsventilen for ekstremnedbør og springflo; middels store vannmengder tlf:

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009

Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Norsk vannforening: Fagtreff: Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Oslo, 21. februar 2009 Hvilke krav bør stilles til driftsstabilitet? Eksempler fra anlegg i drift: Klorering Gunnar Mosevoll Skien

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier

Hvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

BASAL slamavskiller. Bare betong varer evig

BASAL slamavskiller. Bare betong varer evig Produktbrosjyre BASAL slamavskiller Bare betong varer evig Hvorfor velge Basal slamavskiller type Baga? Basal slamavskiller type Baga har meget stor evne til å skille ut og sedimentere faste partikler

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge

Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Erfaringer fra energi og klimaarbeid i Midt-Norge Magne Vågsland Trondheim 13.11. 2010 Arbeid med rådgjeving på energisparing i 11 år. Arbeider i Den mest miljøvenlege energien er den som ikkje blir bruka

Detaljer

Energisystemet i Os Kommune

Energisystemet i Os Kommune Energisystemet i Os Kommune Energiforbruket på Os blir stort sett dekket av elektrisitet. I Nord-Østerdalen er nettet helt utbygd, dvs. at alle innbyggere som ønsker det har strøm. I de fleste setertrakter

Detaljer

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99 Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Siste års økende forbruk av elektrisk energi har rettet fokus på andre energikilder. Bruk av elektrisitet

Detaljer

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September

Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Driftskonferansen 2011 Color Fantasy 27-29.September Brødrene Dahl,s satsing på fornybare energikilder Hvilke standarder og direktiver finnes? Norsk Standard NS 3031 TEK 2007 med revisjon 2010. Krav om

Detaljer

Asker og Bærum Vannverk IKS

Asker og Bærum Vannverk IKS Asker og Bærum Vannverk IKS Historikk På slutten av 60-årene begynte Asker kommune å arbeide med Holsfjorden som fremtidig drikkevannskilde. Høsten 1979 ble det vedtatt i Asker - og Bærum kommuner å danne

Detaljer

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk

Praktiske erfaringer med UV anlegg. Storoddan kommunale vannverk Praktiske erfaringer med UV anlegg Storoddan kommunale vannverk Storoddan kommunale vannverk Klausulering Sone 0: 2 grunnvannsbrønner. Området gjerdes inn og utgjør ca. 200 m 2. Sone 1: Ikke tillatt med

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS

Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn. Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS Fornybar oppvarming og kjøling frå sjøvatn Magne Hjelle, dagleg leiar Fjordvarme AS 13. april 2015 Bakgrunn for Fjordvarmeprosjektet Energiprosjekt: Grønt perspektiv Organisasjonsutvikling NORDFJORD SJUKEHUS

Detaljer

Basal slamavskiller type baga

Basal slamavskiller type baga Bare betong varer evig Fremtidens slamavskiller! Basal slamavskiller type baga Kjøresterk konstruksjon Ingen oppdriftsfare Kan bygges om til minirenseanlegg Høy rensegrad Basal slamavskiller type Baga

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta?

Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Fjordvarmeanlegg energiløysing også i distrikta? Magne Hjelle, dagleg leiar Kraft i vest, Sandane, 26.september, 2013 Kva er fjordvarme? Termisk energi frå sjø- ferskvatn Kan utnyttast lokalt til oppvarming

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011

Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Moldeprosessen Kritiske kontrollpunkt, instrumentering og kontrollprogram Molde - 7 desember 2011 Innhold Filter som hygienisk barriere Drikkevannsforskriftens krav til driftsparametere for filter som

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 DIHVA: Del 2B: Avlaupstransport onsdag 19. september: Dykkerledninger for avløpsvann: Utforming

Detaljer

Innovative løsninger for: Fordrøyning, rensing og infiltrasjon

Innovative løsninger for: Fordrøyning, rensing og infiltrasjon Bare betong varer evig Innovative løsninger for: Fordrøyning, rensing og infiltrasjon BASAL STORM-SERIEN Basal storm-serien Basal har et komplett program for fordrøyning, rensing og infiltrasjon av overvann.

Detaljer

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN

KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Innspill til nye tema i Byggforskriften (TEK): KRAV TIL TILKOBLINGSMULIGHETER FOR ALTERNATIVE VARMEKILDER UTSTYR FOR FORSYNING, DISTRIBUSJON, TAPPING OG GJENVINNING AV VARMTVANN Dag A. Høystad Norges Naturvernforbund

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI

MØTEINNKALLING SAKLISTE. Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK - SØKNAD OM KOMMUNAL GARANTI MØTEINNKALLING Utval: KOMMUNESTYRET Møtestad: Rådhuset Møtedato: 25.09.2008 Tid: 16.30 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 51/08 08/1214 NESSANE VASSVERK

Detaljer

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009

Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 Seminar om reservevannforsying: Fredrikstad 4. november 2009 I Skien kommune har vi løst reservevannforsyningen internt. Peder Vidnes Skien kommune, Ingeniørvesenet Overingeniør VA-virksomheten 1 Vannforsyning

Detaljer

- Vi tilbyr komplette løsninger

- Vi tilbyr komplette løsninger Bli oljefri med varmepumpe - Vi tilbyr komplette løsninger - Spar opptil 80% av energikostnadene! Oljefyren din er dyr i drift, og forurensende. Et godt og lønnsomt tiltak er å bytte den ut med en varmepumpe.

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Svartediket 8.april 2008.

Svartediket 8.april 2008. Svartediket 8.april 2008. Orientering om vannbehandling : Forbehandling Metoder som kan være hygieniske barrierer Fjerning av humus og turbiditet Korrosjonskontroll Eksepler fra vannforsyningen i Bergen

Detaljer

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Kursdagene 2010 Sesjon 1, Klima, Energi og Miljø Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning Hvordan påvirker de bransjen? Hallstein Ødegård, Oras as Nye krav tekniske installasjoner og energiforsyning

Detaljer

Fjernvarmeutbygging på Fornebu

Fjernvarmeutbygging på Fornebu Fjernvarmeutbygging på Fornebu Claus Heen 20.11.2008 1 Fortum Nøkkeltall Børsnotert energikonsern innen elektrisitet, gass og varme Omsetning ca 30 milliarder kr/år Ansatte 8 900 Salg av elkraft 60 TWh/år

Detaljer

Vannforsyningsdagene 2005. Hvorfor? Andre muligheter. Alternative installasjoner

Vannforsyningsdagene 2005. Hvorfor? Andre muligheter. Alternative installasjoner Vannforsyningsdagene 2005 Strømproduksjon i vannverkene NORVAR BA Hvorfor? Kyoto: Begrense klimagassutslipp Kommunen som holdningsskaper og godt eksempel Produksjon av strøm i vannverk: lite konfliktfylt,

Detaljer

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet

Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Terminprøve i matematikk for 10. trinnet Hausten 2006 nynorsk Til nokre av oppgåvene skal du bruke opplysningar frå informasjonsheftet. Desse oppgåvene er merkte med dette symbolet: Namn: DELPRØVE 1 Maks.

Detaljer

Okvatnet og Vedalsvatnet

Okvatnet og Vedalsvatnet Okvatnet og Vedalsvatnet Olexkart og volumberegninger Undersøkelsen av Okvatnet Vedalsvatnet ble utført av Hydra AS sommeren 2007. Deltagere var Mona Gilstad, Jarle Ulriksen og Ole Robert Hestvik. Teknisk

Detaljer

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen

Eksisterende bygg. Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Eksisterende bygg Bergen, 1. oktober - Ole Aksel Sivertsen Nybyggmarkedet øker forspranget Energieffektive bygg etterspørres i større grad enn før Eksisterende bygg er også fremtidens bygg Enovas tilbud

Detaljer

SOLSKJERMING SPARER ENERGI

SOLSKJERMING SPARER ENERGI 2010 SOLSKJERMING SPARER ENERGI energi sparing miljø SIDE 2 SOLSKJERMING SPARER ENERGI HVEM BRUKER MEST ENERGI? ENERGIDIREKTIVET BAKGRUNN! EU vedtak i 2002 (Kyotoavtalen)! Bygninger står for ca. 40% av

Detaljer

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse!

Viftekonvektorer. 2 års. vannbårne. Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 PRODUKTBLAD. garanti. Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! PRODUKTBLAD Viftekonvektorer vannbårne Art.nr.: 416-087, 416-111, 416-112 Kostnadseffektive produkter for størst mulig besparelse! 2 års garanti Jula Norge AS Kundeservice: 67 90 01 34 www.jula.no 416-087,

Detaljer

Politiske vedtak. Energimeldingen 1998 2015 Bruk av alternative energikilder

Politiske vedtak. Energimeldingen 1998 2015 Bruk av alternative energikilder Politiske vedtak Energimeldingen 1998 2015 Bruk av alternative energikilder Energimeldingen 1998-2015 Bystyre sak 144/98: Ny energiteknologi Solenergi, gass Sterkere økonomisk stimulering av Enøk tiltak

Detaljer

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014

Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Ekskursjon til Melhus sentrum Grunnvann til oppvarming 11. mars 2014 Utarbeidet av Randi Kalskin Ramstad, Bernt Olav Hilmo, Gaute Storrø og Bjørn Frengstad. Innhold Generelt om bruk av grunnvann til oppvarming

Detaljer

Solvarme i kombinasjonssystemer

Solvarme i kombinasjonssystemer Solvarme i kombinasjonssystemer Gasskonferansen 2015 Oslo 24.mars 2015 Åse Lekang Sørensen Norsk solenergiforening www.solenergi.no Solvarme i kombinasjonssystemer Presentasjon: Kort om Norsk solenergiforening

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune

Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Trondheim kommune Overflatevann som hygienisk barriere - eksempler fra Trondheim kommune Hilde.Bellingmo@trondheim.kommune.no Trondheim kommune Hva er en hygienisk barriere? "Naturlig eller tillaget fysisk

Detaljer

Lørenskog Vinterpark

Lørenskog Vinterpark Lørenskog Vinterpark Energibruk Oslo, 25.09.2014 AJL AS Side 1 11 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Energiproduksjon... 6 Skihallen.... 7 Energisentralen.... 10 Konsekvenser:... 11 Side 2 11 Sammendrag

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

Energieffektiv vanntransport / drift av ledningsnett. Dykkerledninger som helt eller delvis erstatter pumpeanlegg

Energieffektiv vanntransport / drift av ledningsnett. Dykkerledninger som helt eller delvis erstatter pumpeanlegg Norsk vannforening Temadag: Energi i VA-sektoren 15. september 2009 Energieffektiv vanntransport / drift av ledningsnett. Dykkerledninger som helt eller delvis erstatter pumpeanlegg Arkimedes` pumpe (skrue)

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER

Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER Nils Skogen EPC GJENNOMFØRINGSMODELL OG ERFARINGER KART HVEM ER RÆLINGEN? Ca 18.000 innbyggere Om lag 20 skoler og barnehager 3 svømmehaller og 2 idrettshaller Om lag 85.000 m2 offentlige bygg Knappe 200

Detaljer

SLUTTØRKING ENERGIFORBRUK

SLUTTØRKING ENERGIFORBRUK FAGSEMINAR KLIPPFISKTØRKING Rica Parken Hotell, Ålesund Onsdag 13. Oktober 2010 SLUTTØRKING ENERGIFORBRUK Ola M. Magnussen Avd. Energiprosesser SINTEF Energi AS 1 ANLEGG FOR SLUTTØRKING Mål: BESTEMME :

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene?

Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? VA-Support AS Hvordan skal vi tolke data om vannhygiene? www.va-support.no Bruksområder: Analyse av drikkevann 1. Beredskap Styre tiltak i vannproduksjonen Eks. Kokepåbud. Økt klorering. Høyere UV dose

Detaljer

Fjernvarme til lavenergibygg i Norden

Fjernvarme til lavenergibygg i Norden Fjernvarme til lavenergibygg i Norden Tema møte Norsk Fjernvarme 27.10 Jon Tveiten Norsk Energi NORDVARME er en sammenslutning af fjernvarmeforeninger i de nordiske lande. NORDVARME's mål er at organisere

Detaljer

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG

BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG GreenClean Easy BIOLOGISK/KJEMISK RENSEANLEGG Dette kjennetegner våre GreenClean Easy renseanlegg: Enkel og funksjonssikker konstruksjon Enkelt vedlikehold Lave driftskostnader PATENTERT Sv. pat. nr: SE

Detaljer

Norske erfaringer med glasskontorbygg

Norske erfaringer med glasskontorbygg Norske erfaringer med glasskontorbygg Ida Bryn Erichsen & Horgen AS M 1 Endring i fasadeutforming M 2 Fra ENOVA s energistatistikk for 2002 M 3 Fra ENOVA s energistatistikk for 2003 M 4 Fra ENOVA s energistatistikk

Detaljer

Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet.

Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet. Årets Varmepumpekommune 2015 Beskrivelse av prosjektet. Sogndal kommune - varmepumpe/kjøling basert på Sognekraft Fjorenergi i Sogndal sentrum Statsminister Erna Solberg har takka ja til invitasjonen vår

Detaljer

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund

Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund Nordisk Fjernvarmesymposium 2004 Avfall og varmepumper i Ålesund 12-15 juni Odd Helland Bakgrunn 1989 Ålesund & Sula Everk bygger Fjernvarme i Ålesund sentrum for å Avlaste elkablene inn til byen To varmepumper

Detaljer

Solenergi i Energimeldingen

Solenergi i Energimeldingen Solenergi i Energimeldingen Møte med Eli Jensen Olje- og energidepartementet 27.august 2015 Åse Lekang Sørensen og Yngvar Søetorp Norsk solenergiforening www.solenergi.no Norsk solenergiforening En ikke-kommersiell

Detaljer

Nortura Egersund AS, gnr 48 og bnr 40 i Eigersund kommune - Offentlig ettersyn, søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven

Nortura Egersund AS, gnr 48 og bnr 40 i Eigersund kommune - Offentlig ettersyn, søknad om utslippstillatelse etter forurensningsloven Deres ref.: Vår dato: 20.12.2011 Vår ref.: 2007/1021 Arkivnr.: 461.3 Eigersund kommune Postboks 580 4379 Egersund Postadresse: Postboks 59 Sentrum, N-4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger

Detaljer

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING

STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING Oppdragsgiver Vestaksen Mjøndalen stadion AS 2012-11-30 STADIONKVARTALET ENERGIFORSYNING NOTAT Oppdrag Kunde Notat nr. Til Mjøndalen Stadion Regulering Vestaksen Eiendom AS Elektro_1_rev_2 Morten Hotvedt

Detaljer

Florø vassverk Botnastranda vassbehandlingsanlegg. Siv.ing. Trond Sekse Norconsult AS

Florø vassverk Botnastranda vassbehandlingsanlegg. Siv.ing. Trond Sekse Norconsult AS Florø vassverk Botnastranda vassbehandlingsanlegg Siv.ing. Trond Sekse Norconsult AS Eksisterande vassverk Trykkaukeanlegg Sil/filter UV-anlegg Lutdosering (nødstrøm i container, UPS til UV) Val av prosessløysing

Detaljer

Miljørapport - Eggen Grafiske

Miljørapport - Eggen Grafiske Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls.

Er dagens vannbehandlingsanlegg. Av Morten Nicholls. Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Av Morten Nicholls. Grunnleggende forutsetninger Drikkevann skal være helsemessig trygt alle steder i Norge. Drikkevann basert på overflatevann skal som minimum

Detaljer

Sotra Kystby Straume sentrum

Sotra Kystby Straume sentrum Ernst M Einarsen Administrerende direktør Sotra Kystby Straume sentrum BYUTVIKLING BASERT PÅ EVIG GRØNN LOKAL ENERGI! Straume Straume mykje meir enn kjøpesenter! Frå kjøpesenter til SENTRUM Sartor Storsenter

Detaljer

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI

tirsdag 23. november 2010 BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI BIOFYRINGSOLJE ER 100% FORNYBAR ENERGI ZERO10 - Clarion Hotel Oslo Airport DAGENS TEKST: - BFO - BIOFYRINGSOLJE -> 100% BIOENERGI - KONVERTERING TIL BFO - SAMARBEID - LEVERANDØR & KUNDE - VEIEN VIDERE!

Detaljer

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag

Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005. Innhald i foredraget. Lovgrunnlag Årsmøte i Driftsassistansen 23-24 mai 2005 Innhald i foredraget Lovgrunnlag KRAV TIL BRANNVANN I VANNFORSYNINGEN Sivilingeniør Tobias Dahle Uttak av brannvatn frå kommunalt leidningsnett - eksempel frå

Detaljer

NATURGASS I YRKESBYGG

NATURGASS I YRKESBYGG NATURGASS I YRKESBYGG HAUGALAND VIDEREGÅENDE SKOLE I HAUGESUND - BRUKER NATURGASS OGSÅ I OPPLÆRINGEN. 2 3 2 1 Lavere pris per kwh omregnet fra naturgass, gir oss store besparelser på driftsbudsjettet og

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen?

Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Er dagens vannbehandlingsanlegg gode nok? Hvilke krav bør stilles i anskaffelsesfasen? Av Lars Enander Lars Enander er sivilingeniør ansatt i Sweco Norge AS. Han var teknisk fagansvarlig i Oset-prosjektet

Detaljer

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune

Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kva er miljø- og klimavennlege bygg? Elisabeth Sørheim og Steinar Anda Bergen kommune Kvifor miljø- og klimavennlege bygg For å nå klimamåla må alle bidra Byggenæringen er ein 40% næring 40% av klimagassutsleppa

Detaljer

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010

Nydalen Energi AS. Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg. Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Avantor AS Nydalen Energi AS Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Roy Frivoll, forvaltningsdirektør 4.11.2010 Litt om Avantor Avantor ble stiftet t i 1971 Gjelsten & Røkke kjøpte Nydalen fra Elkem

Detaljer

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin.

Kjøpsveileder pelletskamin. Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. Kjøpsveileder pelletskamin Hjelp til deg som skal kjøpe pelletskamin. 1 Pelletskamin Trepellets er en energikilde som kan brukes i automatiske kaminer. Trepellets er tørr flis som er presset sammen til

Detaljer

Konsekvenser ved langvarig straumutfall

Konsekvenser ved langvarig straumutfall VA-dagane på Vestlandet 2015 Konsekvenser ved langvarig straumutfall Konsekvenser ved strømutfall for pumpestasjoner, vannbehandlingsanlegg og avløpsrenseanlegg. Sett i sammenheng med orkanen Nina Lindås

Detaljer

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN

VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN VATN OG AVLØP I KOVSTULHEIA-RUSSMARKEN Informasjonsskriv til hytteeigarar og utbyggarar innafor Kovstulheia-Russmarken Reinsedistrikt Foto: Oddgeir Kasin. Hjartdal kommune og Russmarken VA AS har som målsetting

Detaljer

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet

energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet Varmepumper energi fra omgivelsene av Roy Peistorpet Emner Varmepumpens virkemåte Varmekilder Fjernvarmeløsninger Dimensjonering Varmepumper - viktige momenter Andre navn på varmepumper Omvendt kjøleskap

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg.

Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. SØKNAD OM MIDLAR TIL PROSJEKT FRÅ PROGRAM OPPLEVINGSNÆRINGAR 2009 Fyll ut alle felt så godt, kort og presist som mogleg. A: Her skal du fylle inn nøkkeldata for søknad og søkjar. Nøkkeldata for søknad

Detaljer

Faktahefte. Make the most of your energy!

Faktahefte. Make the most of your energy! Faktahefte Smarte elever sparer energi Make the most of your energy! Energiforbrukets utvikling Opp igjennom historien har vår bruk av energi endret seg veldig. I steinalderen ble energi brukt til å tilberede

Detaljer

DET LØNNER SEG ALLTID

DET LØNNER SEG ALLTID DET LØNNER SEG ALLTID i Luften er fr ØKONOMI VARME ENKELHET MILJØ TRYGGHET Luften er fri LUFT-LUFTVARMEPUMPER FRA INNOVA Innova er utviklet og markedsføres av Ahlsell Sverige AB, et svensk firma som driver

Detaljer

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger

Lyse LEU 2013 Lokale energiutredninger Lokale energiutredninger Forskrift om energiutredninger Veileder for lokale energiutredninger "Lokale energiutredninger skal øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer

Detaljer

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800

Dyreslag Mengde Biogass/t Kwh/m3 Energimende, kwh Svin 5800 24,8 5 719200 Storfe 1600 20,7 5 165600 Sum 7400 884800 Biogass og landbruksutdanning i Oppland Landbruket står for om lag 9% av alle klimagassutslipp i Norge, av disse utgjør metangasser fra husdyr en betydelig del. Klimagassutslippene må reduseres og med

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

I en klasse for seg! Det er når kulda setter inn at man trenger varmepumpe. Velg en som takler ekstreme vintertemperaturer!

I en klasse for seg! Det er når kulda setter inn at man trenger varmepumpe. Velg en som takler ekstreme vintertemperaturer! I en klasse for seg! Det er når kulda setter inn at man trenger varmepumpe. Velg en som takler ekstreme vintertemperaturer! I en klasse for seg! Designet for ekstreme vintertemperaturer Fujitsu har utviklet

Detaljer

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger

Hybrid ventilasjon. Hybrid ventilasjon godt inneklima og energieffektive løsninger Hybrid ventilasjon Vår visjon: BSI As skal være en ledende systemintegrator og bistå markedet med de beste løsninger for å oppnå bærekraftige bygg med de mest energieffektive løsninger og dokumentert godt

Detaljer

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe

KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe EN GUIDE TIL KJØP AV VARMEPUMPE Luft/luftvarmepumpe Oppvarmingskostnader er kjedelig, men nødvendig i et land som Norge. For å redusere dem behøver du riktig oppvarming som fungerer for huset ditt. En

Detaljer

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter Energi og vann Varme Vi bruker mye energi for å holde det varmt inne. Ved å senke temperaturen med to grader sparer man en del energi. Redusert innetemperatur gir dessuten et bedre innemiljø. 1 3 år Aktiviteter

Detaljer

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER

UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER UTFYLLANDE PLANFØRESEGNER OG RETNINGSLINER 1.0 GENERELLE FØRESEGNER ( 20-4, 2. ledd) Kommunedelplanen har rettsverknad på den måten at grunneigar ikkje kan bruke eller byggje på sin eigedom på anna måte

Detaljer

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant Av Anders Stub og Ottar Haugen Anders Stub og Ottar Haugen er begge prosjektleiarar og rådgjevarar på Landbruks avdelinga hjå Fylkesmannen i Hordaland.

Detaljer

Toshiba varmepumper. Den komfortable måten å spare strøm på

Toshiba varmepumper. Den komfortable måten å spare strøm på Toshiba varmepumper Den komfortable måten å spare på Å installere en varmepumpe av høy kvalitet er en betydelig investering for de fleste. Til gjengjeld byr den på mange fordeler. På de neste sidene kan

Detaljer

Energiledelse. Thea Mørk

Energiledelse. Thea Mørk Energiledelse Thea Mørk Norsk Enøk og Energi AS Etablert i Drammen i 1992 - enøksenter i Buskerud Eies av nettselskaper i Buskerud, Telemark og Østfold Solid rådgivningsbedrift innen enøk og energi Kontor

Detaljer

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2

BINGEPLASS INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn. 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn 1 1.2 Energiutredning Kongsberg kommune 2 BINGEPLASS UTVIKLING AS, STATSSKOG SF, KONGSBERG TRANSPORT AS OG ANS GOMSRUDVEIEN BINGEPLASS ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no OVERORDNET ENERGIUTREDNING INNHOLD

Detaljer

Miljørapport - Borgund vidaregåande skole

Miljørapport - Borgund vidaregåande skole Miljørapport - Borgund vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte

Detaljer

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Vannforsyning 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader vann

Detaljer

I en klasse for seg! Det er når kulda setter inn at man trenger varmepumpe. Velg en som takler ekstreme vintertemperaturer!

I en klasse for seg! Det er når kulda setter inn at man trenger varmepumpe. Velg en som takler ekstreme vintertemperaturer! I en klasse for seg! Det er når kulda setter inn at man trenger varmepumpe. Velg en som takler ekstreme vintertemperaturer! I en klasse for seg! Designet for ekstreme vintertemperaturer Fujitsu har utviklet

Detaljer

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015. Harry Leo Nøttveit «Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo - 24. Mars 2015 Harry Leo Nøttveit Grunnlag for vurdering av energi i bygninger valg av vannbåren varme og fjernvarme Politiske målsettinger

Detaljer