Personal- og økonomiavdelingen. Rapport og planer

Transkript

1 Personal- og økonomiavdelingen Rapport og planer Norges idrettshøgskole 3. mars 2012

2 1 Innhold 1. INNLEDNING RESULTATRAPPORT System for risikostyring Likestilling Etiske retningslinjer IKT Samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon (SAK) Større investeringsprosjekter Rapportering om forvaltning av fullmakter Helse-, miljø og sikkerhetsarbeid Systematiske brukerundersøkelser Samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid Rapportering på studentkapasitet Institusjonens planer for oppfølging av tildelte studieplasser Miljøledelse PLANER... 30

3 2 1. INNLEDNING Rapport og planer følger departementets mal for dokumentet. Kunnskapsdepartementets (KDs) tilbakemelding etter etatsstyringsmøtet er tatt opp innen de enkelte virksomhetsområdene. I innledningen orienteres det om styrets vurdering av eget arbeid. Styret gjorde en vurdering av eget arbeid på styremøte 10. februar Styret strukturerte diskusjonen på følgende måte: 1) Styring og planverk, 2) Styrets sammensetning, og 3) Styret som kollegialt organ. 1. Styring og planverk Tildelingsbrevet definerer styrets ansvar som å trekke opp strategien for institusjonens faglige virksomhet og følge opp at institusjonens strategier og utvikling er i samsvar med de mål som er fastsatt av departement og Storting. Styret er godt fornøyd med NIHs arbeid med strategisk plan, risikoanalyser, virksomhetsplaner og budsjett. Styret er nå i implementeringsfasen av NIHs strategiske plan Styret framhever at den årlige prosessen med en innledende risikoanalyse fulgt at overordnet virksomhetsplan og til slutt budsjett sikrer muligheten for ressursmessig prioritet på strategisk viktige områder. Styret drøfter jevnlig hvordan planverk og målsetninger er forankret i organisasjonen og har gode diskusjoner om intern styring. Når det gjelder rapportering, anerkjenner styret NIHs åpenhet om kritiske variabler. I sin vurdering drøftet styret spesielt forholdet mellom overordnede føringer og detaljeringsnivået i rapporteringen. Drøftingen var nyttig for å videreutvikle kvaliteten i saksframlegg. Av konkrete saker som styret har hatt fokus på gjennom 2011 kan nevnes: - Revisjonene av grunnstudiet 1BA ser ut til å ha gitt god uttelling i inntakskvalitet både når det gjelder karaktersnitt og kjønnsbalanse. - Masterstudiene har god gjennomstrømning (62%), men når ikke helt oppsatte mål (75%), og styret ønsket en evaluering av studiet i Med 14 disputaser i 2011 har doktorgradsprogrammet god gjennomstrømning. Styret vektlegger å opprettholde kvaliteten. - Forskningsvolumet er fortsatt bra. Styret valgte i 2011 å styrke det svakeste av NIHs tre satsingsområder med 4 stipendiatstillinger og driftsmidler. Stillingene lyst ut internt og skal fordeles i vårsemesteret Styret er opptatt av å synliggjøre det sterke behovet for rehabilitering av NIHs anlegg, og har blant annet drøftet krisescenarier derom deler av anlegget må stenges på grunn av manglende rehabiliteringsmidler. 2. Styrets sammensetning Styrets sammensetning innebærer samlet sett bred og relevant kompetanse og erfaring fra idrett, forskning og studier, helse, offentlig ledelse og jus. Studentrepresentantene skiftes ut i løpet av styreperioden, og styret drøftet bedre innføringer for nye studentrepresentanter i styrets oppdrag og virkemåte. Styret vil for øvrig initiere en diskusjon om ledelsesstruktur i 2012 som grunnlag for beslutning om fortsatt valgt eller ny tilsatt ledelse for neste styreperiode. 3. Styret som kollegialt organ Generelt opplever styret åpne og inkluderende møter preget av en god og konstruktiv atmosfære. Styret er konsensusorientert, men har i enkelte saker hatt avstemninger. Dette anses ikke å splitte styret, men er et uttrykk for meningsbrytninger om viktige veivalg.

4 3 Styret diskuterte videre kommunikasjonsform og hvordan denne kan videreutvikles. Styret understreket betydningen av å styrke anerkjennende kommunikasjon. Rollen som styremedlem ble drøftet. Det ble understreket at et styremedlem ikke stiller med bundet mandat som representant for en bestemt gruppe, men er medlem i kraft av personlig kompetanse, erfaring og dømmekraft og har NIH som helhet som ansvarsfelt. 2. RESULTATRAPPORT 2011 Norges idrettshøgskoles styre vedtok i august 2010 en ny strategisk plan for høgskolen for perioden Denne planen har fem hovedmål som hver er brutt ned i et antall delmål. Delmålene operasjonaliseres videre i årlige resultatmål i overordnet virksomhetsplan. I rapporteringen nedenfor er det tatt utgangspunkt i departementets målstruktur. NIHs delmål og resultatmål for 2011 er gruppert inn under det relevante virksomhetsmål for vitenskapelige høgskoler. Resultatmålene er basert på KDs og NIHs egne styringsparametere. Sektormål 1: De vitenskapelige høyskolene skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet som er basert på det fremste innen forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringskunnskap NIH er et attraktivt studiested. Søkertallene er høye, inntakskvaliteten er god, vi fyller studienes opptaksrammer og kandidatene som utdannes er etterspurte i arbeidsmarkedet. NIH leverer gode utdanningsresultater. Studiepoengproduksjon per heltidsstudent ligger relativt stabilt på et tilfredsstillende høyt nivå og det er godt samsvar mellom studentenes planlagte og gjennomførte studiepoeng. Gjennomstrømming på masterprogrammene på normert tid var i 2011 på 62%, som er et godt resultat i norsk UH-sektor. Det er gledelig at høgskolens satsing på internasjonalisering av utdanningen gir resultater. Aldri før har NIH hatt så mange utvekslingsstudenter, engelskspråklige studietilbud og internasjonale studiesamarbeid. Studentene rapporterer generelt at de er svært fornøyde med å studere ved NIH. Kvalitetssikringssystemet fungerer godt. Det tas sikte på å ha et funksjonelt og styringsvennlig kvalitetssikringssystem som gir grunnlag for å iverksette tiltak for forbedring der det er behov. NIH har i overveiende grad god og til dels meget god kvalitet i utdanningene. Selv om NIH utdanner kandidater som er etterspurte i arbeidsmarkedet, ønsker høgskolen å styrke kvalitet og relevans i studiene. NIH må i større grad enn tidligere være tydelig på kandidatenes kompetanse i forhold til arbeidsmarkedet. Til tross for gode søkertall må NIH fremdeles holde fokus på den nasjonale konkurransesituasjonen i idrettsutdanning. NIH har som mål å styrke studiekulturen og stimulere ytterligere til god gjennomstrømming. Det er videre et mål å oppnå et større mangfold i studentmassen gjennom flere studenter med flerkulturell bakgrunn og høyere kvinneandel i enkelte studieprogrammer. Det er også et mål å gjøre høgskolen til et godt tilpasset studiested for studenter med funksjonsnedsettelser. NIH har en bred og ressurskrevende studieportefølje i forhold til institusjonens størrelse. Antall studenter er i øvre grense av hva som er høgskolens kapasitet og i forhold til det studenttall som er lagt til grunn for budsjettrammen fra departementet.

5 4 Noen nøkkeltall studier Studenter Primærsøkere, 1. år bachelor i idrettsvitenskap (1BA) Primærsøkere, totalt lavere grad (inkl. egne fra 1. til 2. år bachelor) Primærsøkere, master i idrettsvitenskap Poenggrenser opptak 3-årig bachelor i idrettsvitenskap (ordinær kvote, suppleringsopptak) 44, ,9 Registrerte studenter, totalt (høstsemester) Registrerte studenter, 1BA Registrerte studenter lavere grad, totalt (inkl. 1BA) Registrerte studenter, master i idrettsvitenskap Registrerte studenter deltid Kvinneandel 1BA 33 % 32 % 51 % Kvinneandel lavere grad, totalt 41 % 40 % 44 % Kvinneandel master i idrettsvitenskap 46 % 41 % 34 % Innreisende utvekslingsstudenter Utreisende utvekslingsstudenter Uteksaminerte kandidater Bachelor i idrettsvitenskap Praktisk-pedagogisk utdanning Master i idrettsvitenskap Master i idrettsfysioterapi Studiepoengproduksjon Nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent 47,9 49,8 54,8 Totalt antall studentårsverk (60-studiepoengsenheter) 816,8 930,3 1012,8 Heltidsstudier, egenfinansierte studentårsverk ,9 787,6 Deltidsstudier, egenfinansierte studentårsverk 19,5 36,1 33,3 Deltidsstudier, eksternfinansierte studentårsverk 166,3 188,3 191,9 Fagutvikling og faglig profil I høgskolens strategiske plan for er det en målsetning å samle ressursene om faglig tydelige og relevante studieprogram med stabil rekruttering og sterke læringsmiljø. NIH ønsker å styrke bachelorløpenes kvalitet og profesjonsrelevans. Det foreligger ingen konkrete planer for vesentlige endringer av fagporteføljen i bachelorløpene, men høgskolen ønsker å redusere antall årsprogram. Dette søkes primært gjort ved å samordne eksisterende årsprogram med de fem retningene innenfor bachelorprogrammet i idrettsvitenskap. I strategisk plan pekes det videre på at NIHs ledende rolle som vitenskapelig høgskole på det idrettsfaglige feltet gir grunnlag for sterkere satsing på masterutdanning, herunder også en eventuell øking av studenttallet. Fem av de 10 frie studieplassene NIH ble tildelt for 2011 er brukt på master i idrettsvitenskap for å støtte opp under føringene i strategisk plan. Det er gode søkertall til masterprogrammet og høy gjennomføringsgrad på normert tid. Master i idrettsvitenskap vil bli evaluert våren Studieåret er første gangs gjennomføring av et revidert 1. år bachelor i idrettsvitenskap (1BA). Det er også første gang opptak til bachelorprogrammet i idrettsvitenskap er gjennomført uten fysisk opptaksprøve. Søkertall, kvinneandel og inntakskvalitet blir gjort rede for under virksomhetsmålene. I tillegg til revisjon av 1. år bachelor i idrettsvitenskap har bachelorløpene i Fysisk aktivitet og helse og Faglærer i kroppsøving og idrettsfag gjennomgått revisjoner/justeringer. Endringene vil være gjeldende i studieplanene fra og med studieåret System for kvalitetssikring av utdanningen Norges idrettshøgskole arbeider kontinuerlig med studiekvalitet i form av studieutvikling, forbedring av læringsmiljø og studiekultur, systematisk utvikling av rutiner og administrative tjenester og selve kvalitetssikringssystemet. NIH har et funksjonelt og styringsvennlig system for kvalitetssikring med tydelig ansvarsfordeling. Høgskolen ser det likevel som nødvendig å fokusere på implementering og forankring av systemet. Det er utfordrende å avstemme kvalitetssikringssystemet i forhold til administrative og faglige ressurser. Arbeid med systemet oppfattes til en viss grad å komme i tillegg til andre oppgaver, både for vitenskapelige tilsatte, administrativt tilsatte og studenter. Studentenes oppslutning om programevalueringen er varierende, og det er enkelte studieprogram der for få studenter deltar. 1 Utviklingen i tallene omtales under virksomhetsmål Opptak hvert 2. år

6 5 Høsten 2011 ble NIHs system for kvalitetssikring av utdanningen evaluert av NOKUT for andre gang. Den sakkyndige komiteen leverte sin rapport i desember 2011 og NOKUTs styre vedtok 14. februar 2012 å godkjenne system for kvalitetssikring av utdanningen ved NIH. Evalueringsrapporten gir NIH nyttige råd for videreutvikling av kvalitetsarbeidet. Forskerutdanningens kvalitetssikring anbefales implementert i systemet. Videre må forholdet mellom det formelle og reelle kvalitetssystemet avklares, og NIH bør se på bruk av kvantitative data i kvalitetsarbeidet. I tillegg peker sakkyndig komité på NIHs utfordringer knyttet til relevanskvalitet. Selv om kandidatene våre er etterspurte i arbeidsmarkedet, har kandidater fra enkelte utdanninger et vanskelig utgangspunkt ved at de konkurrerer mot profesjonsrettede utdanninger som er godt etablert i markedet. Temaet ble også drøftet i Etatsstyringsmøtet 15. juni 2011, og NIH oppfordres av Kunnskapsdepartementet til å kartlegge arbeidslivets vurdering av kvaliteten på kandidatene. I høgskolens overordnede virksomhetsplan for 2012 er utdanningsrelevans trukket fram som risikoelement med høyeste risikoprodukt. NIH har flere tiltak for oppfølging. Høgskolens alumninettverk lanseres vinteren Kandidatene fra studieretningene som opplever det vanskelig å få relevante stillinger, er pilotgruppe. NIH jobber aktivt for å tydeliggjøre kandidatenes kompetanse etter endt utdanning. Arbeidet med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket må også ses som et ledd i arbeidet med å gjøre våre kandidaters kompetanse tydeligere for arbeidsgivere. Kvalifikasjonsrammeverket skal være innarbeidet i alle studieplaner gjeldende fra og med studieåret Det jobbes også med å synliggjøre karriereveier for kandidatene i egnede kanaler. Høgskolen har så langt ikke planlagt en konkret kartlegging av hvordan arbeidslivet vurderer NIH-kandidater. Våren 2012 starter arbeidet i høgskolens Råd for samarbeid med arbeidslivet (se pkt. 2.14). NIH forventer at tettere samarbeid med arbeidslivet vil gi nyttige innspill til studienes relevans og hvilken kvalitet høgskolens kandidater har. Programevalueringene er en sentral del av kvalitetssikringssystemet. Studentene er generelt godt tilfreds med studiene. Svarprosenten er imidlertid så lav på enkelte studier at vi ikke kan anta at svarene gir et representativt bilde. NIH har mål om 75 % deltakelse. I programevalueringen våren 2011 hadde kun 2 studieprogrammer deltakelse på over 80 %, og ytterligere 4 studieprogrammer hadde over 60 % studentdeltakelse. Ved programevalueringen våren 2011 var imidlertid gjennomsnittlig svarprosent i underkant av 50. Dette betraktes å være bra i sektoren da det ser ut til å være vanlig med svarprosent rundt NIH er uansett ikke fornøyd med antallet svar. Kunnskapsdepartementet har bedt NIH rapportere på hva som er gjort for å øke studentdeltakelsen i programevalueringene. Ulike tiltak er gjennomført de senere årene. Studentstyret, tillitsvalgte og fagansatte er involvert i dette arbeidet. De programansvarlige oppfordres til å følge opp evalueringer overfor sine klasser. De har også mulighet til å påvirke utformingen av skjema. Høgskolen har i møter med studenttillitsvalgte tatt opp saken og noen studenter engasjerte seg. Det kom opp forslag om å legge ut undersøkelsen tidligere. Dette har ikke resultert i høyere svarprosent. Undersøkelsens omfang er vurdert, men studenter som svarer på programevalueringen synes ikke undersøkelsen er for omfattende. Studentene får informasjon om betydningen av at de svarer på programevalueringen, og klasser med høyest deltakelse premieres. Høgskolen vil fortsatt fokusere på å øke studentdeltakelsen. Internasjonalisering NIH har som mål å etablere internasjonale tilbud på alle studieprogram. Høgskolen anser internasjonalisering som viktig for å utvikle vår faglige virksomhet og utdanningskvalitet. NIH har de siste par årene tatt betydelige steg framover i internasjonalisering av studievirksomheten. Flere fagseksjoner utvikler engelskspråklige emner og legger til rette for studentmobilitet i bachelor- og masterprogrammet. Det er særlig fokus på å knytte høgskolens omfattende internasjonale forskningssamarbeid opp mot studentmobilitet. Det er de to siste årene etablert tett samarbeid om fagutvikling, forskning og studentmobilitet med sterke fagmiljøer i Canada. Høgskolens arbeid og resultater på internasjonalisering av utdanning gjøres ytterligere rede for under virksomhetsmål 1.3.

7 6 Læringsmiljø og mangfold NIH har som mål å skape et likestilt og mangfoldig studiemiljø. Høgskolen er bevisst at den har utfordringer knyttet til kjønnsfordeling i enkelte studieprogrammer og at studentsammensetningen ikke gjenspeiler det norske samfunnet med hensyn til etnisitet og personer med nedsatt funksjonsevne. Disse utfordringene følges opp i NIHs strategiske arbeid. NIH har fortsatt relativt få søkere og studenter med funksjonsnedsettelser. NIH har et eget utvalg for praktisk tilrettelegging av studier for studenter med funksjonsnedsettelser som rapporterer til Læringsmiljøutvalget. Læringsmiljøutvalget rapporterer igjen til Styret. Høgskolen har et system som forbereder opptak og avklarer mulige problemer knyttet til gjennomføring av studiene for den enkelte student. Det er fokus på tilrettelegging av undervisningen og på praktiske utfordringer knyttet til studiehverdagen, herunder blant annet de krav som stilles til aktiv deltakelse i idrettene, og det fysiske læringsmiljøet. NIH jobber kontinuerlig med læringsmiljøet. Studentene er tett involvert i dette arbeidet. Læringsmiljøutvalget har regelmessige møter, og annet hvert år gjennomføres en omfattende læringsmiljøundersøkelse. Neste undersøkelse skal gjennomføres i Årlige rekrutteringsundersøkelser gir oss også nyttige data i arbeidet med læringsmiljøet. Rapportering på bruk av tildelte studieplasser og studentkapasitet Gjøres rede for i kapittel og Virksomhetsmål 1.1: Vitenskapelige høyskoler skal utdanne kandidater med høy kompetanse med relevans for samfunnets behov. Rapportering under virksomhetsmål 1.1 Styringsparametere fra KD Resultat Ambisjonsnivå Antall kvalifiserte førstevalgsøkere per studieplass Høgskolens egne styringsparametere Gjennomføringsgrad master på normert tid 1,65 1,93 4,76 55 % (idrettsvitenskap) 65 % (idrettsfysioterapi) 65 % 62 % (idrettsvitenskap) 75 % (idrettsfysioterapi) Opprettholde tall fra % (kull 10-12) Søkertall til Opprettholde tall bachelorprogrammet fra 2011 Poenggrense opptak 1. år bachelor i idrettsvitenskap 1 44,5 (44,5) 46 (46) 50,9 (53,5) Opprettholde tall fra 2011 ¹ Ordinær kvote etter suppleringsopptaket (poenggrense for ordinærkvote ved hovedopptak) Delmål og resultatmål fastsatt av NIH: NIH skal styrke masterprogrammenes kvalitet og vurdere å øke studenttallet 75% gjennomføringsgrad master på normert tid Opptak av 75 studenter til MASIVI høst 2011 Vurdere om det skal gjennomføres revisjon av masterstudiet Etablert mastersamarbeid med Høgskolen i Sogn og Fjordane NIH skal styrke bachelorprogrammenes kvalitet og profesjonsrelevans og ikke øke antall program 5 % generell økning i søkertallene til bachelorprogrammene sammenlignet med 2010 Poenggrenser for opptak på 1BA minst ett poeng høyere enn 2010 Økt tidsbruk på studiene og innført det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR) 2 studiepoengs økning pr egenfinansiert heltidsekvivalent i forhold til 2009

8 7 Opprettholde forholdstall fra 2010 på studenter pr undervisning-, forsknings og formidlingsstilling 90% gjennomføringsgrad i henhold til avtalte utdanningsplaner Tabell: Søkertall (antall søknader) NIHs grunnstudier 2011 og 2010 Planlagte studieplasser Søknader Søknader førstevalg Førstevalg pr plasser Bachelor i idrettsvitenskap ,3 4,1 Friluftsliv ,1 4,3 Idrett og samfunn ,8 3,5 I alt ,4 4,0 Tabell: Oversikt søkertall (antall søkere) via Samordna opptak (årsstudium Friluftsliv, årsstudium Idrett og samfunn, bachelor i idrettsvitenskap): Søkere idrettsfag nasjonalt Søkere idrettsfag NIH Økning søkerantall på NIH (jf. året før) NIHs andel av idrettsfag-søkere nasjonalt ,7 % 15,8 1, ,4 % ¹ 26,3 % 16,8 1, ,8 % 25,7 % 14,7 1, ,3 %² 28,3 % 15,6 1, ,2 % 28,6 % 15,7 1, ,2 % 31,4 % 18,9 4,7³ ¹ Første år med opptak til friluftsliv årsstudium gjennom SO ² Første år med opptak til idrett og samfunn årsstudium gjennom SO ³ Første år uten fysisk opptaksprøve som opptakskrav til idrettsvitenskap. Høgskolens delmål under virksomhetsmål 1.1 er i stor grad nådd. NIH hadde meget gode søkertall til studieåret Det var samlet sett 20 % flere søkere til grunnstudiene gjennom Samordna opptak enn i Økningen i førstevalgsøkere var hele 35 %. NIH var det lærestedet som hadde størst prosentvis økning i antall førstevalgsøkere blant statlige universiteter og høgskoler. Særlig var økningen til bachelor i idrettsvitenskap oppløftende. Det var 51 % flere førstevalgsøkere til bachelorprogrammet enn i Kvinneandelen blant førstevalgsøkere til bachelorprogrammet økte også kraftig, fra 30,7 i 2010 til 39,1 % i Det var også svært god søking til NIHs øvrige studietilbud på bachelor- og masternivå. Det var hele 31 % økning i eksterne førstevalgsøkere til bachelorløpenes 2. studieår, flere førsteårsstudenter gikk videre på bachelorløpene enn tidligere år, og de gode søkertallene til master i idrettsvitenskap fra 2010 ble nesten opprettholdt. I tillegg var det gode søkertall for flere av deltidsstudiene. NIH hadde i 2011 svært godt kvalifiserte søkere til studiene. For bachelor i idrettsvitenskap var poenggrensene høyere enn på mange år. Det er nærliggende å tilskrive noe av årsaken til at den fysiske opptaksprøven ble tatt bort fra og med studieåret Samtidig viste tall fra spørreundersøkelse blant nye NIH- studenter høsten 2011 at bare 10 % av de som avga svar ikke ville søkt NIH dersom det fortsatt var en fysisk opptaksprøve. Det gode arbeidet med markedsføring og studentrekruttering de siste årene har også gitt effekt. Målsettingen om 75 % gjennomføringsgrad på master i idrettsvitenskap er ikke nådd. For masterkull gjennomførte 62 % av studentene på master i idrettsvitenskap og 75 % av studentene på master i idrettsfysioterapi på normert tid. Sammenliknet med andre høgskoler har imidlertid NIH høy gjennomstrømming på mastergrad. Masterstudentene får god faglig veiledning gjennom studieløpet og mange studenter kobles på forskningsprosjekter i seksjonene. Det synes også å ha blitt mer vanlig at studentene planlegger å bruke to år på master og dermed legger arbeid i å bli ferdig. Tilbud om fast leseplass har også i følge studentene selv bidratt til økt gjennomstrømming. Master i idrettsvitenskap skal evalueres våren Mandat og sammensetning av evalueringsgruppe vil vedtas av NIHs styre 1. mars Mastersamarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane omtales i punkt 2.5. Søkere per plass (NIH) Kvalifiserte førsteprioritetssøkere per plass (NIH)

9 8 Virksomhetsmål 1.2: Vitenskapelige høyskoler skal tilby et godt læringsmiljø med undervisnings- og vurderingsformer som sikrer faglig innhold, læringsutbytte og god gjennomstrømning Rapportering under virksomhetsmål 1.2 Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Antall nye studiepoeng per egenfinansiert 47,9 49,8 54,9 55 heltidsekvivalent per år Antall studenter per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Gjennomføring i henhold til avtalte utdanningsplaner Kvinneandel 1. år bachelor i idrettsvitenskap Kvinneandel bachelorretning Trening, coaching og idrettspsykologi 16,5 18,2 18,3 0,84 0,92 0,9 Mål om 0,9 Opprettholde forholdstall fra ,9 33 % 32 % 51 % 50 % 22 % (2. år) 16 % (3. år) 6 % (2. år) 18 % (3. år) 19 % (2. år) 8 % (3. år) 25 % (2. år) 19 % (3. år) Delmål og resultatmål fastsatt av NIH: 2 studiepoengs økning pr egenfinansiert heltidsekvivalent i forhold til 2009 Opprettholde forholdstall fra 2010 på studenter pr undervisning-, forsknings og formidlingsstilling 90 % gjennomføringsgrad i henhold til avtalte utdanningsplaner NIH skal redusere antall årsprogram og styrke samordningen av eksisterende program i forhold til bachelorprogrammene Sterkere samordning om årsprogram NIH skal drive etter- og videreutdanning på prioriterte fagfelt med relevans for samfunn og idrett Gjennomført revisjon av coaching og ledelse deltid NIH skal øke rekruttering til sine studietilbud og satse på et flerkulturelt studiemiljø med jevn kjønnsfordeling i alle studieprogram Minimum 40 % kvinner på 1. år bachelor i idrettsvitenskap Høyere kvinneandel på bachelor i Trening, coaching og idrettspsykologi Flere studenter med minoritetsbakgrunn NIH har nådd de fleste resultatmålene under virksomhetsområde 1.2. Studiepoengproduksjon, gjennomstrømming og gjennomføringsgrad NIHs studenter har høy studiepoengsproduksjon. Total ny studiepoengproduksjon (både egen- og eksternfinansiert) økte fra 930 studentårsverk (60-studiepoengsenheter) i 2010 til 1012 i Ny egenfinansiert produksjon økte fra 742 i 2010 til 820 i Av disse er 33 fra deltidsstudier, slik at ca. 787 studentårsverk er produsert av heltidsstudenter. Tallet for 2010 var 706. Økningen på drøye 80 studentårsverk skyldes delvis økt antall studenter, men det er også et resultat av at hver enkelt student avlegger flere studiepoeng. Enkelte studieprogrammer hadde betydelig høyere studiepoengproduksjon i 2011 enn i 2010; først og fremst master i idrettsvitenskap, bachelor i idrettsvitenskap og Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). Økningen på bachelorprogrammet skyldes hovedsakelig at studentene på 1. år bachelor avlegger flere

10 9 studiepoeng i høstsemesteret etter revisjonen. Antall nye studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent økte fra 49,8 i fjor til hele 54,8 i år. Det er et nivå høgskolen er meget fornøyd med. Kandidatuteksamineringen hadde også positiv utvikling fra 2010 til Det var flere uteksaminerte kandidater på bachelornivå, masternivå og fra PPU (jfr. tabell med nøkkeltall i innledningen). Gjennomføringsgraden i henhold til avtalte utdanningsplaner er 90 %. Det er i tråd med høgskolens målsetting. Godt samsvar mellom planlagte og avlagte studiepoeng kan tyde på god studieveiledning og realistiske utdanningsplaner for studentene. Under virksomhetsmål 1.1. ble gjennomstrømming på normert tid på masternivå kommentert. Selv om NIH har høy gjennomstrømming sammenliknet med mange andre utdanningsinstitusjoner, er det et mål at 75 % av masterstudentene skal gjennomføre på normert tid. Høgskolen ønsker også å fokusere på gjennomstrømming på normert tid på bachelorprogrammet. For studentkull fullførte ca. 52 % av studentene på normert tid. For kull var det en positiv utvikling ved at 63 % av studentene fullførte på normert tid. I overordnet virksomhetsplan for 2012 er det satt et mål om 75 % samlet gjennomføringsgrad for bachelor i idrettsvitenskap. Det er imidlertid forskjeller mellom bachelorretningene. Fagseksjonene er oppfordret til å iverksette seksjonsvise tiltak. Det er flere årsaker til at gjennomstrømmingen på bachelor i idrettsvitenskap er lavere enn ønsket. I var det kun 42 % av studentene på 1. år bachelor (1BA) som fullførte 60 studiepoeng. Relativ høy strykprosent i enkelte omfattende emner var noe av årsaken. Det ble ikke satt i gang spesielle tiltak på 1BA siden studiet gjennomgikk revisjon. Vi ønsker å se an det nye studiet før vi setter i gang tiltak i forhold til gjennomstrømming på 1BA. Forklaringen på gjennomstrømmingen på 2. og 3. årsretningene er nok mer sammensatt. Høy strykprosent i enkelte emner og forkrav på flere 3. årsemner gjør at en del studenter ikke klarer normert studieprogresjon. NIH har høyest strykprosent blant de statlige vitenskapelige høyskolene, og vi ligger omtrent på gjennomsnittet for UH-sektoren samlet. NIH-studentene får gode karakterer. Det er interessant at karakterfordelingen for NIH samlet er vesentlig forskjellig fra karakterfordelingen for masteroppgaver. Dette er også tilfelle for UH-sektoren samlet. I årlige karakterrapporter fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) har det blitt påpekt at karakterskalaen blir brukt vesentlig annerledes på masternivå, og da særlig på masterarbeid, enn på andre emner og på lavere grads studier. Det er også lite samsvar mellom karakter i andre masteremner og masteroppgaven. Tabell: Karakterfordeling NIH (%) Totalt Masteroppgaver A B C D E F A B C D E F ,3 33,9 26,2 12,8 8,1 4, ,9 46,8 17 4, ,7 30,4 32,4 13,9 4,3 3, ,1 35,9 28,1 6,3 0 1, , ,7 14 3,9 6, ,7 45,8 26,4 11,1 0 0 NIHs gjennomsnittskarakter på eksamener med mer enn 20 studenter er gjennomgående på C. Dette gjelder de fleste studier og emner med unntak av masteroppgaven. I 2011 fikk 16,7 % av masterstudentene karakteren A på oppgaven. Dette er en betydelig nedgang fra året før hvor hele 28,1 % av studentene fikk karakteren A. Studieåret tok NIH i bruk de fagspesifikke karakterbeskrivelsene for master i idrett som ble anbefalt av Nasjonalt fagråd for idrett. NIH og studieutvalget vil fortsatt følge med på bruken av karakterskalaen på master. For eksempel vil det tilstrebes at alle tre sensorene er enig i at oppgaven er fremragende for bruk av karakteren A. NIH vil følge opp Kunnskapsdepartementets oppfordringer for videre arbeid med bruk av det nasjonale karaktersystemet. Herunder vil det være viktig å videreføre den en institusjonell diskusjon der retningslinjene for bruk av karaktersystemet fokuseres. Samordning av studieprogram Det foreligger ikke konkrete planer om samordning. Dette er et langsiktig arbeid for hele den strategiske perioden.

11 10 Rekruttering og mangfold NIH har de siste årene gjort et omfattende arbeid med markedsføring og studentrekruttering. Som redegjort for under virksomhetsmål 1.1. var søkertallene til studieåret meget gode. Markedsførings- og studentrekrutteringsarbeidet har fokusert på å oppnå et større mangfold i studentmassen. Det har vært positiv utvikling med tanke på kjønnsbalanse siste år. Særlig gledelig er det at kvinneandelen på 1. år bachelor i idrettsvitenskap (1BA) har økt til hele 51 %. Det er første gang siden kvotering av jenter ble fjernet at NIH har jevn kjønnsfordeling på første år bachelor. Under virksomhetsmål 1.1. ble mulige årsaker til økte søkertall og poenggrenser på 1BA drøftet. Det antas at å fjerne den fysiske opptaksprøven har hatt en viss påvirkning på kvinneandelen. Vi har imidlertid ikke omfattende data på dette. Våren 2010 gjennomførte en jenterekrutteringsgruppe intervjuer med 36 kvinnelige idrettsstudenter ved Høgskolen i Oslo. Om lag halvparten av jentene mente at opptaksprøven og fokuset på prestasjon ved NIH var en viktig faktor for ikke å velge NIH som studiested. Kvinneandelen har økt fra 2010 både på heltids- og deltidsstudiene. Totalt på NIH er den inneværende studieår på 45 %, mot 43 % i For heltidsstudiene økte den fra 39 % i fjor til 44 % i år. Det er fortsatt noen bachelorretninger som har for lav kvinneandel, og høgskolen ønsker også en høyere kvinneandel på master i idrettsvitenskap (34 % høsten 2011). Det er samtidig andre studier der NIH sliter med å rekruttere mannlige studenter. Kjønnsubalanse i enkelte studieprogrammer følges opp av tiltak i plan for markedsføring og studentrekruttering. Det er satt av øremerkede midler fra Likestillingsprisen NIH fikk i 2010 og NIHs handlingsplan for likestilling og mangfold omfatter også tiltak. NIH har fortsatt få studenter med flerkulturell bakgrunn. Det er utfordrende å iverksette tiltak for å øke denne studentgruppen. Vi vet at idrettsutdanning ikke er blant de mest attraktive utdanningene for denne gruppen sett under ett. Kunnskapsdepartementets tilstandsrapport gir tall over innvandrere i høyere utdanning i Norge. Rapporten fra 2011 viser at NIH hadde en økning fra 2008 til 2009; fra 39 til 43 studenter i gruppe 1 (EU/EØSland, USA, Canada, Australia og New Zealand) og fra 17 til 23 studenter i gruppe 2 (Asia inkl. Tyrkia, Afrika, Amerika unntatt USA og Canada, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa unntatt EU/EØS). Andelen gruppe 2-studenter av samlet studentmasse økte fra 1,5 % til 1,7 %. NIH ligger fortsatt blant institusjonene med lavest andel i UH-sektoren. I 2012 har NIH satt seg som mål å komme i dialog med innvandrer- og studentmiljøer med høy andel studenter med flerkulturell bakgrunn. Det er et mål å kontakte idrettslag og videregående skoler i områder i og rundt Oslo med høy innvandrerandel. Samarbeid med utdanningsinstitusjoner som har lykkes i rekruttering av studenter med flerkulturell bakgrunn, er også ønsket. Det er interessant å reflektere over NIHs muligheter for å tiltrekke seg et større antall studenter med innvandrerbakgrunn. Sannsynligvis krever det langt mer enn direkte markedsføring mot miljøer og videregående skoler med høy andel ungdom med flerkulturell bakgrunn. Vi vet fra undersøkelser ved andre universiteter og høgskoler at studenter med innvandrerbakgrunn søker seg til utdanninger som er mer statusbelagte og mer profesjonsrettede enn de studietilbudene NIH har. Etter- og videreutdanning NIH har et bredt tilbud innenfor etter- og videreutdanning med relevans for lærere, friluftslivsinteresserte, trenere og ledere i idretten og treningsbransjen. Det er ikke planlagt vesentlige endringer i etter- og videreutdanningstilbudene for studieåret Gjennomføring av enkelte studier avhenger av søkertall og antall kvalifiserte søkere. NIH har en utfordring i forholdet mellom våre ordinære heltidsstudier og deltidsstudiene. De fleste internt ansatte som underviser på deltidsstudiene gjør dette i tillegg til sin ordinære arbeidsplan. Dette skaper utfordringer i forhold til utbetaling av overtid. Deltidsstudiet Coaching og ledelse ble revidert før studieåret Studiet er et samarbeid med Norges idrettsforbund og tilbys til yngre ledere i idretten.

12 11 Virksomhetsmål 1.3: Vitenskapelige høyskoler skal ha et utstrakt internasjonalt utdanningssamarbeid av høy kvalitet, som bidrar til økt utdanningskvalitet Rapportering under virksomhetsmål 1.3 Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Antall utvekslingsstudenter (ut/innreisende) Antall fremmedspråklige utdanningstilbud Antall studietilbud i samarbeid med utenlandske institusjoner (fellesgrader/joint Degrees) (minst 30 utreisende) * Tallene avviker fra DBH-tall. Vi skal rapportere på antall emner der undervisningen gis på et fremmedspråk i internasjonaliseringsøyemed. Vi vil undersøke registrering av emnene for å se om det kan være årsak til at DBH-tallene er lavere. Delmål og resultatmål fastsatt av NIH: NIH skal øke internasjonal studentutveksling Studentutveksling: 50 studenter (inn- og utreisende) og 15 utreisende studenter høsten 2011 Antall fremmedspråklige utdanningstilbud: o Utviklet et nytt program (30 SP) o Utviklet engelskspråklig tilbud for vårsemesteret 2012 Etablert studieplan og rutiner for fellesgradssamarbeidene Som nevnt innledningsvis er det en positiv utvikling i internasjonaliseringsarbeidet ved NIH. Det ble i 2010 innført et insentivsystem for å stimulere fagmiljø til å utvikle engelskspråklige utdanningstilbud og legge til rette for studentmobilitet. NIH har over tid vært attraktiv for utenlandske studenter. Vår største utfordring har vært å formalisere og forankre internasjonalisering som en naturlig del av vår utdanningsvirksomhet. Videre har vi hatt særlige utfordringer knyttet til å øke antall utreisende studenter, til lærermobilitet og til å utvikle engelskspråklige studietilbud. Høgskolen har nådd sine mål for virksomhetsområde 1.3. Det har vært en betydelig økning i utvekslingsstudenter siden Det er særlig gledelig å se at antall utreisende studenter har økt kraftig. For 2011 er det registrert 44 utreisende studenter. Det inkluderer studentene i den europeiske mastergraden vi er en del av og studenter på påbygningsstudiet Idrett, kultur og utviklingssamarbeid hvor studentene er på praksisopphold i Afrika. Antall engelskspråklige studietilbud har også økt. Vi tilbyr to engelskspråklige programmer på 30 SP hver, i Sport Management og Outdoor Education. Totalt i 2011 hadde vi 10 emner som ble undervist på engelsk, 7 av disse på bachelornivå og tre på masternivå. Det er utviklet tre engelskspråklige emner på masternivå vårsemesteret I fjorårets Rapport og planer ble det redegjort for NIHs fellesgradssamarbeid. I 2011 har det vært jobbet med å etablere studieplaner og gode rutiner for samarbeidene. Dette har vært en krevende og nyttig prosess. Begge fellesgradssamarbeidene på Erasmus Mundus Master gjennomføres studieåret og studentene i programmene vil i perioder oppholde seg ved NIH: - Erasmus Mundus Master in Adapted Physical Activity (EMMAPA). - Erasmus Mundus Master in Transcultural European Outdoor Studies (TEOS). NIH er også partner i et europeisk masterprogram i helse og fysisk aktivitet - European Master in Health and Physical Activity. Studiet er et samarbeid mellom Universitetet i Roma "Foro Italico" (koordinator), Syddansk Universitet i Odense, Universität Wien, Deutsche Sportshochschule Köln og NIH. Studiesamarbeidet gir en dobbel mastergrad fra NIH og Universitetet i Roma.

13 12 De internasjonale studiesamarbeidene er verdifulle for NIH som institusjon og de involverte fagmiljøene. Denne formen for samarbeid, særlig Erasmus Mundus, er imidlertid også svært ressurskrevende for både vitenskapelige og administrative personer som er involvert. KD oppfordrer universiteter og høgskoler til å etablere samarbeid om felles grader med utenlandske utdanningsinstitusjoner. Som i fjor etterlyser vi klarere føringer eller insentiver fra KD for denne type studiesamarbeid. Det er utarbeidet en langsiktig handlingsplan for internasjonalisering av utdanning ved NIH ( ). Hovedfokuset er å få til en bedre kobling mellom forskning- og utdanningssamarbeid med utvalgte hovedsamarbeidspartnere i utlandet. Sektormål 2: De vitenskapelige høyskolene skal oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet i forskning, faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid. Norges idrettshøgskoles visjon i Strategisk plan for er å være en internasjonal ledende institusjon når det gjelder utdanning og forskning innenfor idrett og fysisk aktivitet. En videre utvikling og konsentrasjon av FoUinnsats og stimulering til internasjonalisering vil være sentralt for å oppnå dette. I planen understrekes betydningen av å prioritere ressurser for å sikre god forskning. I perioden skal NIH satse på forskning innenfor følgende tema: Trening og prestasjonsutvikling i bredde- og toppidrett Sammenhenger mellom fysisk aktivitet, helse og livskvalitet i befolkningen med et spesielt fokus på lavaktive og inaktive Innhold i og virkning av kroppsøving og fysisk aktivitet i skolehverdagen Satsningsområdene vil være førende for prioritering av ressurser i planperioden. Høsten 2011 ble det lyst ut 4 strategiske stipendiatstillinger innenfor temaet «Innhold og virkning av kroppsøving og fysisk aktivitet i skolehverdagen». Søknader med til sammen 11 stillinger er til vurdering og oppstart antas å bli ca 1. mai i år. Fagseksjonene har utarbeidet egne handlingsplaner for planperioden som inneholder målsettinger og tiltak innenfor satsningsområdene. Det arbeides særlig med å tilrettelegge for undervisningsfrie perioder slik at forskningsarbeidet kan intensiveres i perioder. I 2011 har alle fem fagseksjonene etablert prosjekter innenfor satsningsområdene. NIH er nasjonaluniversitet for idrettsfaget og har derfor et betydelig internasjonalt samarbeid for å styrke forskningens omfang og kvalitet. For å videreutvikle vår forskning er det avgjørende å inngå tett samarbeid med internasjonale institusjoner. De siste årene har NIH arbeidet målbevisst med å stimulere til og legge til rette for internasjonale FoU-prosjekter og nettverksbygging. NIH har i 2011 videreført tiltak for å stimulere til internasjonalisering, blant annet ved å bevilge forskningsstrategiske midler til utenlandsopphold både for fast ansatte og stipendiater. I vårt interne resultatsystem for tildeling av midler til fagseksjonene, gis det høyere uttelling for publikasjoner med en internasjonal samarbeidspartner. Fagseksjonene har videreført et sterkt fokus på å tilrettelegge for internasjonalt samarbeid ved tildeling av reisestøtte, tilpasning av arbeidsplan, mottak av gjesteforskere og ulike seminarer med internasjonale forskningsmiljø. I forbindelse med forskerutdanningen tilrettelegges det for at kandidatene kan ha et opphold ved en utenlandsk forskerinstitusjon og delta på internasjonale konferanser. Resultatet i 2011 av innsatsen de siste årene var bl. annet: 1/3 av NIHs forskningsproduksjon er publisert i samarbeid med en internasjonal samarbeidspartner, 8 av 10 publikasjoner er skrevet på engelsk, og 60 pst av doktorgradskommisjonene hadde 2 utenlandske opponenter.

14 13 Tallene over viser at NIHs forskere har et betydelig internasjonalt FoU-samarbeid. Vår vurdering er at vi er godt forankret i det internasjonale forskningsmiljøet for vårt fagfelt og at fagseksjonene har et høyt fokus på internasjonalt samarbeid. På bakgrunn av en risikovurdering knyttet til grad av måloppnåelse, vil NIH i planperioden ha et særskilt fokus på Utvikling i publiseringsomfang innenfor satsningsområdene Andelen eksternt finansiert FoU-virksomhet på prioriterte felt, i sær finansiering fra EU-program Kvaliteten på søkere til doktorgradsprogrammet Virksomhetsmål 2.1: Vitenskapelige høyskoler skal gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid tilby forskerutdanning av høy kvalitet, som er innrettet og dimensjonert for å ivareta behovene i sektoren og samfunnet for øvrig. Rapportering under virksomhetsmål 2.1 Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Antall uteksaminerte 0,14 0,18 0,21 0,20 doktorgradskandidater, per undervisnings-, forskningsog formidlingsstilling Andel uteksaminerte doktorgradskandidater av personer tatt opp på doktorgradsprogram seks år tidligere 71 % 40 % 73 % Delmål og resultatmål fastsatt av NIH: NIH skal styrke kvalitet i doktorgradsutdanningen og øke gjennomstrømningen Ca. 0,18 uteksaminerte doktorgradskandidater pr undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling Se over 100% uteksaminerte doktorgradskandidater av se over personer tatt opp på doktorgradsprogram 6 år tidligere Se over Nedgang i gjennomsnittlig antall netto årsverk i forhold til gjennomsnitt siste 3 år Netto gjennomsnittlig årsverk er 4,22. Det er på nivå med snittet for siste 3 år som er 4,20 NIH har i dag ca 70 stipendiater i sitt program og nærmer seg en grense for hvor mange stipendiater vi kan utdanne med den eksisterende ressurssituasjon. En økning i antall uteksaminerte doktorgradskandidater pr UFFstilling utover måltallet for 2012 må således vurderes grundig oppi mot tilgjengelige ressurser. NIH arbeider kontinuerlig med å øke gjennomstrømningen i forskerutdanningen. Det er et klart mål for høgskolen at alle doktorgradskandidater som har vært i programmet seks år eller mer skal være uteksaminert. I 2010 ble det utarbeidet en handlingsplan for gjennomstrømning i doktorgradsprogrammet som var basert på en spørreundersøkelse blant stipendiater. Flere tiltak er gjennomført. Rekruttering til programmet er i hovedsak tilfredsstillende, men det bør arbeides videre med hvordan en kan rekruttere faglige sterke masterstudenter. Det bør også vurderes hvorvidt en skal utlyse «bredere» for å tiltrekke seg flere kvalifiserte søkere. Arbeidet med å implementere Kvalifikasjonsverket for doktorgradsprogrammet startet opp i slutten av 2011 og vil være ferdig våren Høsten 2011 ble kvalitetssikring av doktorgradsutdanningen evaluert av NOKUT. Konklusjonen fra NOKUT er at kvalitetssikringen er tilfredsstillende, men at det bør utarbeides et kvalitetssystem for programmet som er knyttet 3 I DBHs database er tallet 41,7 pst. Dette tallet er ikke korrekt og skyldes en feil ved manuell innlegging av data. NIH er i dialog med DBH for å rette opp tallet.

15 14 til det ordinære kvalitetssystemet for studier. Dette innebærer at det årlig skal foretas en systematisk informasjonsinnhenting som danner grunnlag for analyse, vurdering og tiltak. NIHs vurdering er at et slikt system vil være et godt tiltak for ytterligere å forbedre kvaliteten på utdanningen, herunder også gjennomstrømningen og rekrutteringen. Arbeidet med videreutvikling av kvalitetssystemet vil starte opp våren Virksomhetsmål 2.2: Vitenskapelige høyskoler skal konsentrere forskningsinnsatsen for å oppnå resultater av høy internasjonal kvalitet innen utvalgte fagområder og samarbeide internasjonalt om forskning og utviklingsarbeid. De vitenskapelige høyskolene har et særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning på sitt fagområde. Rapportering under virksomhetsmål 2.2 Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Antall publikasjonspoeng ,11 1,02 1,1 per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling Forskningsrådets kr kr 590 kr kr tildelinger per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling 4 Tildelinger fra EU per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling kr Delmål og resultatmål fastsatt av NIH: NIH skal satse på forskning på trening og prestasjonsutvikling i bredde- og toppidrett NIH skal satse på forskning på sammenhenger mellom fysisk aktivitet, helse og livskvalitet i befolkningen med et spesielt fokus på lavaktive og inaktive NIH skal satse på forskning på innhold i og virkning av kroppsøving og fysisk aktivitet i skolehverdagen 1,1 publikasjonspoeng pr u&f stilling (årsverk) Beregningen av antall publikasjonspoeng per UFF-stillinger er basert på foreløpige tall. Disse viser at vi ligger an til å tangere fjorårets resultat som var det beste NIH har oppnådd til d.d. Vi er fornøyd med at forskningsproduksjonen ser ut til å ha stabilisert seg på et så høyt nivå som de siste tre årene. NFR og EU tildeling på kr pr. undervisnings-, forsknings og formidlingsstilling (dvs ca 1,5 mill. kr) NFR og EU tildeling er på tilsammen knapt kr pr. undervisning-, forsknings og formidlingsstilling ( dvs ca 0,5 mill. kroner) Opprettholde/øke antall forskningsprosjekter innen satsingsområdene Alle fagseksjonene har etablert to eller flere prosjekter innenfor satsningsområdene Gjennomføre tiltak i henhold til plan Alle fagseksjonene har utarbeidet handlingsplaner for å nå de strategiske målsettingene Interne midler til fire strategiske stipendiatstillinger innenfor kroppsøving og fysisk aktivitet i skolehverdagen er lyst ut. Det har kommet søknad om til sammen 11 stillinger. Forventet tilsetting er 1.mai Sammenhengende tid til forskning er prioritert i arbeidsplanene og seksjonene har arbeidet med erfaringsoverføring eksternt og internt. Forskningsproduksjonen er noe ujevnt fordelt på fagseksjonene, men det jobbes målbevisst i alle seksjoner for å øke produksjonen. Seksjon for idrettsmedisin og Senter for idrettsskadeforskning er det fagmiljøet med høyest antall publikasjoner pr ansatt. 4 Målsettingen for 2012 er samlet beløp for NFR og EU tildelinger.

16 15 I 2011 sendte Senter for idrettsskadeforskning søknad til Norges Forskningsråd (NFR) om å bli Senter for fremragende forskning (SFF) og fikk topp evaluering i NFRs eksterne evaluering av søknadene. Hvorvidt dette innebærer at senteret går videre til neste og avgjørende søknadsrunde, er ikke avklart. Resultatet vil foreligge i mai Utviklingen i tildelingen fra NFR er ikke tilfredsstillende. NIH har tidligere beskrevet utfordringen med å få uttelling hos NFR når idrettsrelaterte problemstillinger ikke er prioriterte satsningsområder. NIH er for øvrig representert i Kulturdepartementets forskningsutvalg hvor det drøftes økt satsing på politikkrelevant kulturforskning generelt og idrettsforskning generelt. Tildelingen fra EU-midler viser en liten økning som i hovedsak skyldes økt inntektsføring i prosjekter etablert før NIH vil fortsette å stimulere og tilrettelegge for at tildelinger fra NFR og EU vil øke de nærmeste årene. NIH har ikke søkt de regionale forskningsfondene om midler da vi vurderer at NIH faller utenfor fondenes satsningsområder. NIH skal øke omfanget av eksternt finansiert FoU på de prioriterte feltene Fire nye eksternt finansierte forskningsprosjekter innen satsingsområdene Fire nye prosjekter er etablert (Seksjon for idrettsmedisin og Seksjon for fysisk prestasjonsevne) Seksjonene har videreført og økt samarbeidet med andre institusjoner. Øke med en bidragsyter (sponsor) til satsingsområdene og sentrene Forskningssenter for trening og prestasjon er finansiert av NIH og Kulturdepartementet. Senteret har også mottatt støtte til enkelt prosjekter (Olympiatoppen, Smartfish og SanaPharma, EUs syvende rammeprogram). Opprettholde aktiviteten på oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet i forhold til samlede driftsinntekter Se virksomhetsmål 3.2 Sektormål 3: De vitenskapelige høyskolene skal medvirke til å spre og formidle resultater fra forskning og faglig og kunstnerlig utviklingsarbeid, og medvirke til innovasjon og verdiskapning basert på disse resultatene. De vitenskapelige høyskolene skal også legge til rette for at tilsatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten. Høgskolen legger mye ressurser i å gjøre sine forskningsresultater tilgjengelige for allmennheten. Samtlige forskningsprosjekt er kategorisert på tema og publisert under Forskning på våre nettsider (norsk og engelsk). Der legges det også ut månedlige oversikter over alt som er publisert («Hvem har publisert hva?). I tillegg publiseres omfattende nyhetssaker fra alle høgskolens doktorgradsprosjekter. Våre månedlige nyhetsbrev sendes ut til over 3000 abonnenter. Målsetningen om å publisere alle store forskningsprosjekter og doktorgradsprosjekter på forskning.no, er ikke blitt realisert i Flere av sakene ble ikke funnet egnet som nyhetssaker og ble publisert under spaltene Nytt fra Akademia og Kortnytt. NIH hadde 14 disputaser i fjor, og det er ressurskrevende å lage gode saker på mange flater av samtlige prosjekter i tillegg til å forsøke å få medieomtale. Strategien er derfor endret til mer bruk av tid på spesielt formidlingsegnede prosjekter, og noe mindre tid på prosjekter som ikke i samme grad anses å ha allmennhetens interesse. I 2011 er det brukt mye tid og ressurser på å bygge nytt intranett og planlegge for migrering av eksisterende internettløsning over på ny versjon. NIH arrangerer årlige medie/formidlingskurs for forskere og stipendiater. Høgskolens forskere er ofte i media og det er daglig kontakt med journalister som ønsker uttalelser fra våre forskere. I mindre utstrekning evner vi å få egne saker av strategisk interesse på medias dagsorden. I tråd med utvikling av kommunikasjons- og formidlingsfeltet jobber NIH stadig mer multimedialt. Med eget TVutstyr kan det lages film både til formidling av forskning og til profilering av høgskolen. Vi er medlem av Kunnskapskanalen, men har ikke kapasitet til å levere mange og store produksjoner.

17 16 Høgskolens studentbloggere ble fulgt av mange våren Vi har også mange som følger oss på Facebook (over 2000 personer), og håpet er at NIH med tiden skal få stadig flere forskere som formidler forskningsresultater og idrettsvitenskapelig relatert innhold via sosiale medier. I Synovates profilundersøkelse for 2011 oppnår NIH høyest skår blant samtlige universiteter og vitenskapelige høgskoler i Norge. Av over 80 norske etater og organisasjoner som er med i undersøkelsen, havner høgskolen på en 7. plass. Resultatet viser at NIH er godt kjent og godt likt i den norske befolkningen. Virksomhetsmål 3.1: Vitenskapelige høyskoler skal gjennom formidling og deltagelse i offentlig debatt tilføre samfunnet resultatene fra FoU-virksomheten Delmål og resultatmål fastsatt av NIH: NIH skal videreutvikle formidlingen av nye forskningsresultater og være premissleverandør i samfunnsdebatten 15 publiserte artikler på forskning.no Det er publisert seks nyhetsartikler på forskning.no i 2011, i tillegg til flere saker under Nytt fra Akademia og Kortnytt. Alle doktoravhandlinger og større forskningsprosjekter skal omtales i media, på nih.no og på forskning.no Totalt har det vært 14 disputaser i Samtlige er synliggjort på nih.no og på forskning.no. Flere har fått oppslag i nasjonale medier, de fleste i regional/lokalaviser og enkelte i fagtidsskrifter. Størst oppmerksomhet fikk trolig disputasene som omhandlet trening og graviditet, vektregulering i idretten og skader i jentefotball. Ta i bruk sosiale medier i forskningsformidlingen Fortsatt benyttes sosiale medier (Facebook og blogg) primært ifm rekruttering og relasjonsbygging. NIHs facebookside har nå 2213 tilhengere. NIH vil opprette en twitterkonto som vil være godt egnet til å nå ut med forskningsnyheter. Ukentlige oppslag på web/papiraviser Totalt antall medieoppslag i 2011 har vært 1937 mot 1158 i % av oppslagene har vært i nasjonal presse (flest oppslag i henholdsvis Aftenposten papir, VG papir, DN nett, Bergens Tidende papir og Aftenposten nett), 27 % lokalavis, 19 % regionalavis, 5 % nyhetsbyrå og 3 % fagpresse. Månedlige bidrag etermedier Det er fortsatt utilfredsstillende måling av oppslag på TV/radio i vårt måleverktøy Retriever. 60 % av nivå 1 eller 2 artiklene tilgjengeliggjøres i NIH Brage Ca 75 % av artiklene er tilgjengelig i Brage NIH skal prioritere og effektivisere elektroniske kanaler for bedre å nå våre målgrupper unike brukere på nih.no Høgskolens nettsider har i unike brukere mot i 2010, en økning på 7,22 %. Det innebærer et gjennomsnittlig besøkstall på unike brukere pr. måned. 70 % brukertilfredshet på nih.no og Innersvingen I 2011 har vi bygget et helt nytt intranett og skal også få nye internettsider i løpet av våren Det har derfor ikke vært hensiktsmessig å gjennomføre brukerundersøkelser før disse endringene er gjennomført og implementert.

18 17 Virksomhetsmål 3.2: Vitenskapelige høyskoler skal medvirke til samfunns- og næringsutvikling gjennom utdanning, innovasjon og verdiskapning Rapportering under virksomhetsmål 3.2 Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Antall nyopprettede selskaper Antall mottatte forretningsideer Andelen oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet i forhold til samlede driftsinntekter 7 % 4 % 4 % 10 % Delmål og resultatmål fastsatt av NIH: 2 nye forretningsideer NIH inngikk i 2010 en avtale med Forskningsparken om kommersialisering av FoU-resultater. Forskningsparken har i 2011 vurdert og bistått i forbindelse med 2 prosjekter. Det ene prosjektet har resultert i etablering i et eget AS hvor Forskningsparken er medeier. NIH har overdratt rettighetene til selskapet under forutsetning av en viss andel av fremtidige inntekter. NIH er svært godt fornøyd med samarbeidet med Forskningsparken. Det holdes årlige informasjonsmøter med fagseksjonene om hvilken bistand Forskningsparken kan gi fra ide til mulig etablering av selskap. Arbeidet med å utvikle retningslinjer for immaterielle rettigheter vil bli iverksatt i løpet av Opprettholde aktiviteten på oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet i forhold til samlede driftsinntekter Slik departementet henter tall for andelen oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet (enkelte tall fra note 1 og enkelte tall fra note 21), fremstår det som om NIH har redusert andelen oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet fra 2009 til ser ut til å være på nivå med Samlede tall for oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet i note 1 er høyere. Disse tallene gir et riktig bilde av hvordan BOA aktiviteten er ved NIH. Ut fra tall i note 1, har NIH økt aktiviteten knyttet til BOA fra 8,3 % til 10,8 % av samlede inntekter. NIH vil se på rapporteringen i note 21 og kontantstrøm for å sikre at tallene som brukes i tilstandsanalysen gir det riktige bildet på aktiviteten. Andelen av oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet i forhold til samlede driftsinntekter har økt siden fjoråret. (2009 inneholdt tall fra gjennomføringen av en stor konferanse slik at dette tallet ikke viser reelle oppdrags- og bidragsinntekter). NIH er fornøyd med at andelen av oppdrag/bidragsinntekter igjen har økt. I den grad det lyses ut anbud/kommer forespørsel om oppdrag innenfor våre prioriterte områder, vil NIH delta i konkurranse om slike oppdrag/gi tilbud. Imidlertid vil vårt primære satsningsområde være bidragsprosjekt. Avdeling for forskning og bibliotek vil videreføre arbeidet med å informere fagseksjonene om finansieringsmuligheter og intern bistand til administrasjon av eksternt finansierte prosjekter. Delmål og resultatmål fastsatt av NIH: NIH skal styrke formidling og markedsføring av studienes innhold og relevans og kandidatenes kompetanse Oversikt over NIH kandidaters karriereveier medlemmer i NIHs alumninettverk NIH har ikke nådd resultatmålene. Arbeidet med alumninettverket ble av ulike årsaker forsinket høsten Som nevnt innledningsvis under sektormål 1 så lanseres NIH alumni vinteren Det vil rapporteres på dette i Rapport og planer Kjennskap og kunnskap i %

19 18 Vi skal gjennomføre en omdømme-/kjennskapsundersøkelse høsten 2012 hvor vi spør våre viktigste målgrupper og interessenter hvordan de opplever høgskolen og vår virksomhet. NIH skal videreutvikle samarbeidet med idrett, skole, treningsbransjen, forsvar og helsesektoren NIH har flere forpliktende samarbeid enn noen gang med Norges idrettsforbund, Olympiatoppen, internasjonale særforbund, IOC, forskningsmiljøer utenfor NIH og privat sektor. Spydspissene i samarbeidet er våre to forskningssentre; Senter for idrettsskadeforskning og Forskningssenter for trening og prestasjon, men det er også en lang rekke andre samarbeidsrelasjoner. NIH ivaretar også relasjonen til Forsvaret, og vi inngikk i 2011 intensjonsavtale om samarbeid med treningsbransjen v/virke Trening. NIH bidrar også i betydelig grad i sentrale myndigheters arbeid med kunnskapsbaserte aktivitetstilbud. Høgskolen har gjennomført flere tiltak rettet mot skoleverket og da spesielt fysisk aktivitet som en del av skolehverdagen. Tilrettelegge studier ved NIH for toppidrettsutøvere NIH ønsker å være et attraktivt studiested for studenter som kombinerer studier med toppidrett, men har hatt visse utfordringer med å kunne tilby de tilrettelegginger som denne studentgruppen har behov for. Arbeidet med å undersøke hvordan vi bedre kan legge til rette studier for toppidrettsutøvere, har blitt utsatt til våren Sektormål 4: De vitenskapelige høyskolene skal organisere og drive sin virksomhet på en slik måte at samfunnsoppdraget blir best mulig ivaretatt innenfor rammen av disponible ressurser. Den årlige risikovurderingen og overordnet virksomhetsplan som utarbeides som følge av risikovurderingen, gir grunnlag for økonomiske prioriteringer. NIH bruker disse virkemidlene aktivt i den strategiske styringen av høgskolen. NIH er seg bevisst å ta i bruk de muligheter som foreligger til å understøtte de strategiske målene for forskningsog utdanningsvirksomheten. Høgskolen legger stor vekt på den rullerende rekrutteringsplanen. Her foretar styret en konsekvent, strategisk vurdering av stillingsressursene med sikte på styrking av faglige satsinger. Høgskolen har også allokert fire stipendiatstillinger for å støtte opp om føringene i ny strategisk plan Rekrutteringsplanen er bygd opp på den måten at stillinger angis for hver fagseksjon og avdeling. På den måten synliggjøres også antallet stillinger og hvordan ressursene fordeles på de ulike fagområdene. Eventuelle behov for nye stillinger behandles i prosessen med rekrutteringsplanen. I 2003/2004 ble det gjennomført organisasjonsmessige endringer i fagmiljøene og fem fagseksjoner ble opprettet. Målsettingen har vært å styrke den faglige ledelsen og skape faglige homogene grupper som tar ansvar for utdanningsprogram og fremstår som slagkraftige forskningsmiljøer som understøtter programmene. Det har i perioden også vært endringer i de administrative avdelingene. I strategisk plan er det bestemt at det i perioden skal gjennomføres en evaluering av organisasjonen. Planleggingen av evalueringen er startet, og en evaluering vil bli gjennomført i Styret tar gjennom de årlige behandlinger av risikovurdering, overordnet virksomhetsplan, rekrutteringsplan og budsjett de vesentligste strategiske og operative beslutningene. Det vises her til styrets rapport om eget arbeid. Når det gjelder oppfølging av bidrags- og oppdragsvirksomheten, så har NIH på nyåret 2012 satt i verk nødvendige innstramminger og tydeliggjøring av både eksternt og internt regelverk for etablering og oppfølging av eksternt finansierte prosjekter.

20 19 Virksomhetsmål 4.1: Vitenskapelige høyskoler skal sikre en god og effektiv forvaltning av ressursene. Rapportering under virksomhetsmål 4.1 Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Driftsutgifter per avlagt Ikke overstige 300 heltidsekvivalent Driftsutgifter per publikasjonspoeng Forholdet mellom antall tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger og antall tilsatte i administrative stillinger 1,46 1,58 1,62 1,5 Delmål og resultatmål fastsatt av NIH: NIH skal styrke prosesser knyttet til rekruttering og kompetanseutvikling i henhold til risikovurderinger Øke andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsknings og formidlingsstillinger gjennom nytilsettinger Førstestillinger vurderes ved ledighet. Andelen førstestillinger er øket fra 71 % i 2010 til 74 % i Starte kunngjøringsprosess minimum tre måneder før stilling blir ledig Følges opp løpende i avdelinger og seksjoner og med ekstra påminning fra personalavdelingen ved behov. Ubesatte stillinger tilsatt med ønsket fagkompetanse innen seks måneder etter utlysning av stilling Det er lagt til grunn følgende tiltak for å nå målsettingen: Prioritere stipendiater innenfor fagområder som er sårbare, mer effektiv bruk av gjesteopphold, kartlegge potensielle søkere og bruke rekrutteringsplanen. Vi opplever at NIH i all hovedsak rekrutterer godt, og at høgskolen er attraktiv også for søkere fra andre land. Gi ledelse prioritet gjennom økt fokus og bevissthet samt ferdighetstrening Det budsjetteres årlig en post til kompetanseutvikling som benyttes ut fra søknader fra de ansatte. På ledersamling i mars 2011 for ledergruppen med faglig og administrative ledere var ledelse av kunnskapsorganisasjoner det sentrale temaet. Utarbeidet beredskapsplaner for dekning av kritiske funksjoner Dette er et arbeid som skjer løpende. I 2010/2011 har avdelingene gjennomført følgende tiltak: I personal- og økonomiavdelingen har det vært fokus på sikre at det er oppdaterte rutinebeskrivelser for kritiske arbeidsprosesser. Avdeling for forskning og bibliotek er relativt godt overlappet mht kritiske funksjoner. Oversikt og rutinebeskrivelser utarbeides innen Studieavdelingen (STA) har etablert tettere samarbeid mellom Studieseksjonen og Senter for etter- og videreutdanning om ulike studieadministrative oppgaver. STA har også jobbet fram rutinebeskrivelser for eksamen og arkivering, siste i samarbeid med arkivet. STA vil fremover fokusere på å utarbeide rutinebeskrivelser og redusere sårbarheten til andre funksjoner i avdelingen. Kommunikasjonsavdelingen har som målsetting å identifisere kritiske oppgaver for deretter å dokumentere. Infoenheten har to personer som i stor utstrekning vil kunne kan overlappe hverandre for kortere perioder. I servicetorget jobbes det for at alle skal kunne utføre de viktigste oppgavene i torget. 50% forholdstall mellom tilsatte i undervisnings-, forsknings og formidlingsstillinger og antall tilsatte i administrative stillinger Forholdet mellom tilsatte i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger (UF) og antall tilsatte i administrative stillinger (ADM) er 61,8% (1,62). Grunnlaget er 137,8 årsverk UF og 85 årsverk av ADM, til sammen 222,8 årsverk. Prosentandelen fremkommer ved å ta antallet vitenskapelige årsverk delt på

21 20 totalt antall årsverk. Forholdet mellom vitenskapelige årsverk og ADM, 1,62, fremkommer ved å ta andel vitenskapelige årsverk delt på andelen ADM årsverk. Høgskolen ser positivt på at andelen tilsatte i vitenskapelige stillinger øker de to siste årene. NIH skal arbeide for realisering av den prosjekterte rehabilitering og planer for nybygg Finansiering av detaljprosjektering og oppstart bygging på statsbudsjettet 2012 Prosjektet har gjennomgått de nødvendige prosesser og Finansdepartementet har bedt om at kostnadsrammen reduseres med 30MNOK. Dette bør være mulig. Det er viktig at prosjektet fremmes i prosessen frem mot statsbudsjett Alternativet vil måtte bli å stenge av de delene av anlegget som representerer en risiko. NIH skal sammen med NIH/OLT, offentlige myndigheter og andre arbeide for anleggsmessig ekspansjon i tråd med høgskolens interesser Avklart overordnet romprogram for storhall og haller i vestre del av tomta NIH deltar aktivt i prosessen som for tiden styres av OLT. Skisser for løsning med plass til svært mange idretter foreligger og er under bearbeiding. Prosessen har et langsiktig perspektiv. NIHs prioritet nå er i samarbeid med bevilgende myndigheter å få i stand totalrehabiliteringen av NIHs eksisterende anlegg. Avklart de juridiske muligheter og problemstillinger knyttet til eierskap av nye bygg Avklaringer knyttet til de juridiske muligheter og problemstillinger for eierskap av nye bygg har foreløpig ikke vært et viktig tema i prosjektorganisasjonen. I forhold til fremdrift i realisering av denne utbyggingen er det viktig for NIH foreløpig å prioritere rehabiliteringsprosjektet. Virksomhetsmål 4.2: Vitenskapelige høyskoler skal gjennom sin personalpolitikk medvirke til høyt kompetansenivå, et godt arbeidsmiljø og et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Rapportering under virksomhetsmål 4.2 Styringsparametere Resultat Ambisjonsnivå Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings-, forsker- og formidlingsstillinger Andel kvinner, totalt 69 % 71 % 74 % Øke gjennom nytilsettinger 41 % 42 % 44 % Andel kvinner, per undervisnings-, forsknings- og formidlingsstilling 39 % 40 % 39 % Øke ved nytilsettinger Andel kvinner pr støttestilling Eventuelle styringsparametere fastsatt av institusjonen 29 % 26 % 48 % 50 % kvinner blant nytilsatte ledere og 50 % kvinner i utlyste professorstillinger. 50 % kvinner i utlyste førstestillinger. 50 % kvinner i utlyste postdoktor- og stipendiatstillinger. 50 % kvinner i bistillinger

22 21 Tabell: Antall årsverk fordelt på stillingsgrupper NIHs organisering skal evalueres for videreutvikling av en kompetent, effektiv og robust organisasjon Forberede evaluering Planlegging av en evaluering er i gang ved utforming av mandat og innretning på evalueringen. Evalueringen vil bli gjennomført i løpet av NIH skal videreutvikle kollegiale fellesskap med vekt på involvering og trivsel Felles arenaer for fag- og administrativt ansatte Oppfølgingen av arbeidsmiljøundersøkelsen har bidratt til utvikling av NIHs arbeidsmiljø. Vellykkede nye sosiale tiltak i 2011 er gjennomført. NIH skal skape gode rammebetingelser for samarbeid og kommunikasjon på tvers av organisasjonsledd Følge opp handlingsplaner etter arbeidsmiljøundersøkelse Hensikten med arbeidsmiljøundersøkelsen i 2010 var blant annet å avdekke mulige forbedringspotensialer ved NIH, samt å gi alle ansatte en mulighet til å gi en direkte tilbakemelding vedrørende sin egen arbeidssituasjon. I undersøkelsen uttrykker mange stor trivsel, og det ble gitt uttrykk for høy arbeidsmoral. Mange ansatte rapporterte inn at de selv bidrar og er opptatt av å gjøre sitt eget arbeidsmiljø bedre. Det ble utarbeidet handlingsplaner med konkrete tiltak for oppfølging av de funn som fremkom av undersøkelsen. Enkelte enheter har jobbet videre med sine oppfølgingspunkter i 2011, og enkelte har benyttet seg av ekstern bistand også i Arbeidstilsynet kom på et varslet tilsyn i april Tema for tilsynet var i hovedsak psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøforhold ved en enkelt seksjon. I sin sluttrapport skriver Arbeidstilsynet: «Den nylig utførte arbeidsmiljøkartleggingen er sjeldent godt implementert, og kartleggingen er langt mer omfattende enn i virksomheter av samme art». Det står videre: «Hovedarenaene for informasjon og medvirkning er i den enkelte seksjon. Det er gode møtestrukturer ved seksjonen, og det gjennomføres medarbeidersamtaler og vernerunder årlig.»