DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET. Møtedato: Fra saksnr.: 035/04 Fra/til kl Til saksnr.: 043/04 Møtested: Bystyresalen

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE MØTEPROTOKOLL BYSTYRET Møtedato: Fra saksnr.: 035/04 Fra/til kl Til saksnr.: 043/04 Møtested: Bystyresalen Ved opprop var det 49 representanter til stede Forfallene ble godkjent. Forfall var meldt fra flg. medlemmer: Følgende varamedlemmer møtte: Lin-Merete Carlsen-AP, Aslaug Brandt Trondsen-DB, Odd A. Gusrud-KrF, Bjørn Helgerud-FrP, Karin Solvang Knutsen-H Gunnar A. Lindaas-AP, Kolbjørn Hansen-AP, Tore Ødegaard-DB, Egil Skretting-KrF, Kjell Jensen-FrP, Jan Hilsen-H Fra administrasjonen møtte: Rådmann Nils Fr. Wisløff, kommunaldir- Arild Eek, Kari Høyer, Tove Wangensten, Trond Julin, prosjektsjef Elin Onsøyen, førstekonsulent Berit Skogholt Pedersen Merknad: Lise Løff-AP tiltrådte til sak 38/04 og Gunnar A. Lindaas-AP fratrådte Tore Opdal Hansen ordfører Berit Skogholt Pedersen førstekonsulent

2 Spørretimen: Ingjerd Sveen tok ordet i spørretimen til sak 42/04 ang. Strukturelle endringer i pleie og omsorg som var sak på dagens kart. Dette strider mot reglementet for spørretimen hvor man bare kan ta opp spørsmål om saker som ikke står på kartet, men det ble gitt anledning for aksjonsgruppa for Bedre eldreomsorg til å møte gruppelederene med varaordfører Freddy Hoffmann som leder med en deputasjon for å fremme sine synspunkter i denne saken. SAK NR. 0035/04 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA BYSTYRETS MØTE Ordførers innstilling: Protokolen fra bystyrets møte 30. mars 2004 godkjennes. Bystyrets behandling: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Bystyrets vedtak: Protokolen fra bystyrets møte 30. mars 2004 godkjennes. SAK NR. 0036/04 BRAGERNES TORG - SCENE OG SCENETAK. RETNINGSLINJER FOR DRIFT OG BRUK Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: Bystyret slutter seg til de foreløpige retningslinjer for bruk av scene og scenetaket, slik det framgår av saksframstillingen. Side 2 av 35

3 Bystyrets behandling: Tore Ødegaard-DB fremsatte følgende forslag: 1. "Alternativ 5. Scenetaket brukes ikke på torget, men kan evt. brukes andre steder (Holmennokken?) følges. Det legges til rette for et eventuelt salg av scenetaket til andre offentlige eller private interessenter. 2. Det utredes muligheter for et sceneopplegg som på en enklere og billigere måte kan rigges opp og ned og ikke er til sjenanse for brukere av torget. Subsidiært kan vi støtte høyres forslag med følgende tillegg: 1. Det er en forutsetning at arrangører bekoster opp- og nedrigging av scenetaket slik at det ikke belastes kommunens budsjett. 2. Wirer og fester er snubletråder og bør merkes og sikres bedre". Bjørn R. Karlsen-SV fremsatte følgende forslag: "Master og bardunering skjermes fysisk slik at synshemmmede ikke kan skade seg på dem". Johan Baumann-H fremsatte følgende forslag: "Som en prøveordning i 2004 innføres følgende ordning: Master og scenetak settes opp og tas ned ved hvert større arrangement. Opp- og nedrigging skal skje dagen før og etter arrangementet. Kostnadene til opp- og nedrigging bæres normalt av arrangøren". Nils Stablum-AP fremsatte følgende forslag å følge saken: "Det utredes alternative metoder for montering/demontering samt alternative barduneringer". Rune Kjeldsen-SV fremsatte følgende forslag: "Forslag 1: Torvseilet og mastene pakkes bort og lagres i en av kommunens eiendommer hvor det ikke påløper mer lagerleie enn høyst nødvendig. Oppstår det en mulighet for salg av utstyret, benyttes denne anledningen. Forslag 2: Mandatet til Arrangementsgruppen for bruk av Bragernes torg utvides til også å gjelde parken. Et medlem av bystyrekomité kultur opptas som medlem av arrangementsgruppen. Forslag 3: Leie av torgscenen er gratis for ikke- kommersielle aktører. For kommersielle aktører pålegges administrasjonen å fastsettes en skala tilpasset arrangementets art og omfang. Minimumspris kr 5.000,- pr. gang/dag". Gunhild Ramm Reistad-V fremsatte følgende forslag: "Eksperimentet med torgseilet bringes til avslutning". Side 3 av 35

4 Votering: Forslagene fra Gunhild Ramm Reistad', Tore Ødegaard' primære forslag og Rune Kjeldsen' forslag 1 fikk 7 (2H, 1SV, 3DB, 1V) stemmer og falt. Innstillingen ble vedtatt med 31 (3H, 10FrP, 14AP, 4SV) mot 18 (11H, 2KrF, 1SV, 3DB, 1V) som ble avgitt for Johan Baumann' forslag og Tore Ødegaard' subsidære tilleggsforslag. Nils E. Stablum' forslag ble enstemmig å følge saken. Bjørn R. Karlsen' forslag ble enstemmig vedtatt. Rune Kjeldsen' forslag 2 ble enstemmig å oversende administrasjonen. Rune Kjeldsen' forslag 3 fikk 5 (SV) stemmer og falt. Bystyrets vedtak: Bystyret slutter seg til de foreløpige retningslinjer for bruk av scene og scenetaket, slik det framgår av saksframstillingen. Master og bardunering skjermes fysisk slik at synshemmmede ikke kan skade seg på dem. SAK NR. 0037/04 GJENNOMFØRING AV BARNEHAGEREFORMEN I DRAMMEN KOMMUNEINNFØRING AV MAKSIMALPRIS - TILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: 1. Bystyret ber rådmannen legge til rette for en betalingsordning som til en hver tid er i samsvar med Stortingets vedtak. 2. Nye satser for foreldrebetaling i barnehage gjelder fra 1. mai Betaling for kost kommer i tillegg. Side 4 av 35

5 3. Følgende satser som tilrettelegger for inntektsregulert oppholdsbetaling, innføres: Inntektsintervall Pris for hel plass Opp til 2,5 G 500 Fra 2,5 G opp til 6 G 1750 over 6 G 2750 G = per i dag kr Dagens ordning med brukertilpasset oppholdstid opprettholdes etter følgende modell: Opphold pr uke Maksimal betaling pr. måned 1 dager dager dager dager dager 2750 For delt plass reduseres prisen etter inntekt, i samsvar med plass størrelsen, avrundet opp til nærmeste 50 kroner. 4. Søskenmoderasjonen i barnehagen fastsettes til 30% for annet og 50 % for tredje og øvrige barn i familien som går i barnehage. Dersom søsknene har ulikt plasstilbud, skal det betales full pris for den dyreste plassen. Moderasjonen skal gjelde uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager med ulike eiere. Rådmannen gis fullmakt til å justere søskenmoderasjonen dersom Stortinget fastsetter nasjonalt nivå på søskenmoderasjonen. 5. Prisen i barnehagetilbudet "Språkgrupper" til tospråklige barn opprettholdes på dagens nivå med kr. 200,- pr. måned 6. Moderasjonsordningene skal gjelde for kommunale og private barnehager. Kommunen skal finansiere og administrere ordningen. Ordningen finansieres av skjønnsmidler og av de rammer som er gitt for programområdet 01 Barnehager. 7. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å utbetale kommunalt tilskudd til private barnehager i 2004, i henhold til de forutsetninger som blir satt ved utmåling av statlige skjønnsmidler. Side 5 av 35

6 Tilskuddet skal være behovsprøvet og skal sikre at alle barnehager har tilstrekkelige økonomiske rammer til å iverksette maksimalpris fra 1. mai Tilskuddet utbetales i to terminer i 2004: Side 6 av 35

7 1. En midlertidig utbetaling umiddelbart etter bystyrets vedtak. Denne skal avregnes mot endelig fastsatt kommunalt tilskudd for den enkelte private barnehage for perioden Den andre utbetalingen skal skje så snart endelige utmålingsregler for skjønnsmidler er kjent og vurdert. Orientering til bystyret om håndteringen av tilskuddet innarbeides i 2. tertialrapport. 8. Rådmannen fremlegger egen sak om fremtidig tilskuddsordning til private barnehager når forutsetninger og rammer for gjennomføring av fase to i Barnehagereformen er endelig klarlagt av Stortinget. Det vil si når maksimalprisen er 1750, og det er økonomisk lagt til rette for full likeverdig behandling av barnehager. 9. Vedtekter for kommunens barnehager endres i henhold til innstillingens vedlegg 3. Bystyrets behandling: Ragnhild Røed-AP fremsatte følgende forslag: "Barnehagesatsene inkludert søskenmoderasjonen som gjelder for perioden for foreldre med inntekt inntil 8 G videreføres fra ". Ragnhild Røed-AP fremsatte følgende tilleggsforslag til nytt pkt 10 og 11: "10. De private barnehagene skal likestilles med de kommunale med hensyn til lønns- og arbeidsvilkår. 11. Vedtektene for Drammen kommunes barnehager, 6 punkt 9 prioritering, skal også gjelde for private barnehager". Anne-Lise Johansen-KrF fremsatte følgende forslag: "Tilføyelse til pkt. 7 siste avsnitt. Som vedlegg til orienteringen innhenter administrasjonen rapporter om den økonomiske situasjonen etter nyordningen, fra de private- og menighetsbarnehagene". Terje Vegard Kopperud-DB fremsatte på vegne av DB/V/KrF følgende forslag: "Pkt. 3. Opptil 2,5 G : 200,- Pkt. 4. Søskenmoderasjon i barnehagen fastsettes til 50 % for annet og 100 % for tredje og øvrige barn..." Side 7 av 35

8 Votering: Rådmannens innstilling med endringer i fellesforslaget fra Terje Vegard Kopperud ble vedtatt med 25 (2KrF, 14AP, 5SV, 3DB, 1V) mot 24 (14H, 10FrP) stemmer. Anne-Lise Johansen' tilleggsforslag til pkt. 7 ble vedtatt med 37 (12H, 2KrF, 14AP, 5SV, 3DB, 1V) mot 12 (2H, 10FrP) stemmer. Ragnhild Røed' forslag til nytt pkt. 10 fikk 19 (14AP, 5SV) stemmer og falt. Ragnhild Røed' forslag til nytt pkt. 11 fikk 19 (14AP, 5SV) stemmer og falt. Tore Einar Hansen-AP fremsatte følgende protokolltilførsel: "AP beklager at vi ikke fikk stemme for våre primære forslag i saken". Bystyrets vedtak: 1. Bystyret ber rådmannen legge til rette for en betalingsordning som til en hver tid er i samsvar med Stortingets vedtak. 2. Nye satser for foreldrebetaling i barnehage gjelder fra 1. mai Betaling for kost kommer i tillegg. 3. Følgende satser som tilrettelegger for inntektsregulert oppholdsbetaling, innføres: Inntektsintervall Pris for hel plass Opp til 2,5 G 200 Fra 2,5 G opp til 6 G 1750 over 6 G 2750 G = per i dag kr Dagens ordning med brukertilpasset oppholdstid opprettholdes etter følgende modell: Opphold pr uke Maksimal betaling pr. måned 1 dager dager dager dager dager 2750 Side 8 av 35

9 Side 9 av 35

10 For delt plass reduseres prisen etter inntekt, i samsvar med plass størrelsen, avrundet opp til nærmeste 50 kroner. 4. Søskenmoderasjonen i barnehagen fastsettes til 50% for annet og 100 % for tredje og øvrige barn i familien som går i barnehage. Dersom søsknene har ulikt plasstilbud, skal det betales full pris for den dyreste plassen. Moderasjonen skal gjelde uavhengig av om barna går i forskjellige barnehager med ulike eiere. Rådmannen gis fullmakt til å justere søskenmoderasjonen dersom Stortinget fastsetter nasjonalt nivå på søskenmoderasjonen. 5. Prisen i barnehagetilbudet "Språkgrupper" til tospråklige barn opprettholdes på dagens nivå med kr. 200,- pr. måned 6. Moderasjonsordningene skal gjelde for kommunale og private barnehager. Kommunen skal finansiere og administrere ordningen. Ordningen finansieres av skjønnsmidler og av de rammer som er gitt for programområdet 01 Barnehager. 7. Bystyret gir rådmannen fullmakt til å utbetale kommunalt tilskudd til private barnehager i 2004, i henhold til de forutsetninger som blir satt ved utmåling av statlige skjønnsmidler. Tilskuddet skal være behovsprøvet og skal sikre at alle barnehager har tilstrekkelige økonomiske rammer til å iverksette maksimalpris fra 1. mai Tilskuddet utbetales i to terminer i 2004: 3. En midlertidig utbetaling umiddelbart etter bystyrets vedtak. Denne skal avregnes mot endelig fastsatt kommunalt tilskudd for den enkelte private barnehage for perioden Den andre utbetalingen skal skje så snart endelige utmålingsregler for skjønnsmidler er kjent og vurdert. Orientering til bystyret om håndteringen av tilskuddet innarbeides i 2. tertialrapport. Som vedlegg til orienteringen innhenter administrasjonen rapporter om den økonomiske situasjonen etter nyordningen, fra de private- og menighetsbarnehagene. 8. Rådmannen fremlegger egen sak om fremtidig tilskuddsordning til private barnehager når forutsetninger og rammer for gjennomføring av fase to i Barnehagereformen er endelig klarlagt av Stortinget. Det vil si når maksimalprisen er 1750, og det er økonomisk lagt til rette for full likeverdig behandling av barnehager. Side 10 av 35

11 9. Vedtekter for kommunens barnehager endres i henhold til innstillingens vedlegg 3. SAK NR. 0038/04 LANDBRUKSFORVALTNINGEN - SAMARBEIDSAVTALE DRAMMEN OG LIER KOMMUNER Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: Samarbeidavtale datert mellom Drammen og Lier kommuner om landbruksforvaltningen godkjennes. Bystyrets behandling: Tore Einar Hansen-AP forslag fra formannskapet sålydende: "En forutsetter at fast dialog etableres med partene hvor informasjon om avtalen blir meget viktig for å unngå misforståelser vedr. skjevdeling av tilskuddsmidlene". Forslaget ble enstemmig å følge saken. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Bystyrets vedtak: Samarbeidavtale datert mellom Drammen og Lier kommuner om landbruksforvaltningen godkjennes. SAK NR. 0039/04 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: Bystyrets behandling: Saken trukket Side 11 av 35

12 SAK NR. 0041/04 KONTAKT MELLOM BYSTYRET OG BORGERNE Innstilling fra gruppeledermøte : 1. Bystyret ønsker å bistå bydelene med å arrangere årlige bydelskonferanser. Til å representere bystyret i bydelskonferansene velges følgende representanter: Skoger bydel: Bitten Haust-H Lavrans Kierulf-FrP Sigrid M. Thielemann-H Per Arne Bjørnes-AP Aina Johansen-AP Per Kleverud-AP Konnerud bydel: Jan Torgersen-H Johan Baumann-H Freddy Hoffmann-FrP Ragnhild Røed-AP Sadi Emeci-SV Odd A. Gusrud-KrF Austad/ Fjell bydel: Margareth Lien-H Dag Fjeld Edvardsen-H Jon Arnold Bjerke-FrP Tangen/ Åskollen bydel: Lene Camilla Westgaard-H Nina Fagerlid-FrP Anne-Lise Johansen-KrF Strømsø/ Danvik bydel: Tore Klyve Andersen-H Bjørn R. Karlsen-SV Tor Harald Borgersen-FrP Terje Vegard Kopperud-DB Shahid Iqbal Bhatti-AP Ann Kristin Blomholt-SV Lise Løff-AP Sebiha Safak-AP Rune Kjeldsen-SV Oddvar Ingebrigtsen-FrP Arne Martinsen-AP Arif Erkøk-AP Side 12 av 35

13 Side 13 av 35

14 Gulskogen bydel: Lisbeth Celius Mile-H Mustafa Unsal-H Randi Schea-FrP Bragernes bydel: Kathinka Bull-Engelstad-H Astrid K. Wahl-H Ulf Erik Knudsen-FrP Åssiden bydel: Karin Solvang Knutsen-H Bjørn Helgerud-FrP Gunhild Ramm Reistad-V Trond Schea-FrP Yousuf Gilani-AP Nils E. Stablum-AP Kine Langum-DB Lin-Merete Carlsen-AP Asif Ullah Khalil-SV Aslaug Brandt Trondsen-DB Tore Einar Hansen-AP Haydar Øzbal-AP 2. Følgende representanter ønsker å avholde årlige kontaktmøter med følgende paraplyorganisasjoner/ organisasjoner og bedrifter. Representant Bedrift/ organisasjon 1. Jan Torgersen-H Drammen Næringslivsforening 2. Astrid K. Wahl-H NHO Buskerud 3. Ulf Erik Knudsen-FrP LO 4. Odd A. Gusrud-FrP Byen vår Drammen 5. Mustafa Unsal-H Kontakt for handel 6. Freddy Hoffmann-FrP Kontakt for bevertningssteder 7. Haydar Øzbal-AP Kontakt for sentrumsgårdeiere 8. Tor Harald Borgersen-FrP Kontakt for andre leietagere i sentrum 9. Asif Ullah Khalil-SV Ungdomsrådet 10. Per Arne Bjørnes-AP FFO Fellesrådet for funksjonshemmede 11. Karin Solvang Knutsen-H Eldrerådet 12. Lene Camilla Westgaard- Drammen Innvandrerråd H 13. Bjørn R. Karlsen-SV Buskerud Innvandrerråd 14. Lise Løff-AP Drammens idrettsråd 15. Nina Fagerli-FrP Drammen handicapidrettslag Side 14 av 35

15 16. Oddvar Ingebrigtsen-FrP Drammen og Oppland Turistforeningen Side 15 av 35

16 17. Randi Schea-FrP Norges jeger og fiskerforbund, avd. Buskerud 18. Sebiha Safak-AP Skoger grunneier jakt og fiskeforening 19. Bitten Haust-H Drammen KFUK-KFUM 20. Shahid Iqbal Bhatti-AP Drammen NSF 21. Margareth Lien-H Drammens Teater 22. Lin-Merete Carlsen-AP Drammens museum for kunst- og kulturhistorie 23. Ragnhild Røed-AP Brageteatret 24. Arne Martinsen-AP Nedre Buskerud teaterverksted 25. Tore Einar Hansen-AP Kunstnersenteret i Buskerud 26. Anne Lise Johansen-KrF Buskerud sang- og musikkråd 27. Sadi Emeci-SV Fortidsminneforeningen 28. Terje Vegard Kopperud- DB Foreningen til Drammens forskjønnelse og gavn 29. Lavrans Kierulf-FrP Studentsamskipnaden 30. Kathinka Bull-Engelstad-H Elevrådet og ved Strømsø videregående skole 31. Arif Erkøk-AP Elevrådet ved Åssiden videregående skole 32. Ann Kristin Blomholt-SV Elevrådet ved Drammen gymnas 33. Rune Kjeldsen-SV Kommunalt foreldreutvalg (FOU) 34. Aslaug Brandt Trondsen- Skoger historielag DB 35. Kine Langum-DB Skoger bondelag/ bondekvinneforening 36. Dag Fjeld Edvardsen-H Drammen hytteeierforening 37. Gunhild Ramm Reistad-V Drammen Røde Kors 38. Jon Arnold Bjerke-FrP Norsk folkehjelp 39. Yousuf Gilani-AP Kirkens bymisjon 40. Aina Margrethe Johansen- Frelsesarmeen AP 41. Bjørn Helgerud-FrP Blå kors, kameratklubben og Bagernes behandlingssenter 42. Lisbeth Celius Mile-H De Norske Lenker 43. Johan Baumann-H Anonyme Alkoholikere 44. Trond Schea-FrP Anonyme narkomane 45. Per Kleverud-AP Rusmissbrukernes Side 16 av 35

17 interesseorganisasjon Side 17 av 35

18 46. Nils E. Stablum-AP Landsforbundet mot stoffmissbruk, Drammen og omegn lokallag. (foreldreorg.) 47. Tore Klyve Andersen-H Norges Automobilforbund 48. Sigrid Thielemann-H Syklistenes Landsforening Bystyrets behandling: I det fremsatte forslag fra gruppelederne var det en del skrivefeil på navn noe også Rune Kjeldsen- SV påpekte og disse feil er nå rettet opp. Innstillingen enstemmig vedtatt. Bystyrets vedtak: 1. Bystyret ønsker å bistå bydelene med å arrangere årlige bydelskonferanser. Til å representere bystyret i bydelskonferansene velges følgende representanter: Skoger bydel: Bitten Haust-H Lavrans Kierulf-FrP Sigrid M. Thielemann-H Konnerud bydel: Jan Torgersen-H Johan Baumann-H Freddy Hoffmann-FrP Per Arne Bjørnes-AP Aina Johansen-AP Per Kleverud-AP Ragnhild Røed-AP Sadi Emeci-SV Odd A. Gusrud-KrF Austad/ Fjell bydel: Margareth Lien-H Dag Fjeld Edvardsen-H Jon Arnold Bjerke-FrP Tangen/ Åskollen bydel: Lene Camilla Westgaard-H Nina Fagerlid-FrP Anne-Lise Johansen-KrF Terje Vegard Kopperud-DB Shahid Iqbal Bhatti-AP Ann Kristin Blomholt-SV Lise Løff-AP Sebiha Safak-AP Rune Kjeldsen-SV Side 18 av 35

19 Strømsø/ Danvik bydel: Tore Klyve Andersen-H Bjørn R. Karlsen-SV Tor Harald Borgersen-FrP Gulskogen bydel: Lisbeth Celius Mile-H Mustafa Unsal-H Randi Schea-FrP Bragernes bydel: Kathinka Bull-Engelstad-H Astrid K. Wahl-H Ulf Erik Knudsen-FrP Åssiden bydel: Karin Solvang Knutsen-H Bjørn Helgerud-FrP Gunhild Ramm Reistad-V Oddvar Ingebrigtsen-FrP Arne Martinsen-AP Arif Erkøk-AP Trond Schea-FrP Yousuf Gilani-AP Nils E. Stablum-AP Kine Langum-DB Lin-Merete Carlsen-AP Asif Ullah Khalil-SV Aslaug Brandt Trondsen-DB Tore Einar Hansen-AP Haydar Øzbal-AP 2. Følgende representanter ønsker å avholde årlige kontaktmøter med følgende paraplyorganisasjoner/ organisasjoner og bedrifter. Representant Bedrift/ organisasjon 1. Jan Torgersen-H Drammen Næringslivsforening 2. Astrid K. Wahl-H NHO Buskerud 3. Ulf Erik Knudsen-FrP LO 4. Odd A. Gusrud-KrF Byen vår Drammen 5. Mustafa Unsal-H Kontakt for handel 6. Freddy Hoffmann-FrP Kontakt for bevertningssteder 7. Haydar Øzbal-AP Kontakt for sentrumsgårdeiere 8. Tor Harald Borgersen-FrP Kontakt for andre leietagere i sentrum 9. Asif Ullah Khalil Ungdomsrådet 10. Per Arne Bjørnes-AP FFO Fellesrådet for funksjonshemmede 11. Karin Solvang Knutsen-H Eldrerådet Side 19 av 35

20 12. Lene Camilla Westgaard-H Drammen Innvandrerråd 13. Bjørn R. Karlsen-SV Buskerud Innvandrerråd Side 20 av 35

21 14. Lise Løff-AP Drammens idrettsråd 15. Nina Fagerli-FrP Drammen handicapidrettslag 16. Oddvar Ingebrigtsen-FrP Drammen og Oppland Turistforeningen 17. Randi Schea-FrP Norges jeger og fiskerforbund, avd. Buskerud 18. Sebiha Safak-AP Skoger grunneier jakt og fiskeforening 19. Bitten Haust-H Drammen KFUK-KFUM 20. Shahid Iqbal Bhatti-AP Drammen NSF 21. Margareth Lien-H Drammens Teater 22. Lin-Merete Carlsen-AP Drammens museum for kunst- og kulturhistorie 23. Ragnhild Røed-AP Brageteatret 24. Arne Martinsen-AP Nedre Buskerud teaterverksted 25. Tore Einar Hansen-AP Kunstnersenteret i Buskerud 26. Anne Lise Johansen-KrF Buskerud sang- og musikkråd 27. Sadi Emeci-SV Fortidsminneforeningen 28. Terje Vegard Kopperud-DB Foreningen til Drammens forskjønnelse og gavn 29. Lavrans Kierulf-FrP Studentsamskipnaden 30. Kathinka Bull-Engelstad-H Elevrådet og ved Strømsø videregående skole 31. Arif Erkøk-AP Elevrådet ved Åssiden videregående skole 32. Ann Kristin Blomholt-SV Elevrådet ved Drammen gymnas 33. Rune Kjeldsen-SV Kommunalt foreldreutvalg (FOU) 34. Aslaug Brandt Trondsen-DB Skoger historielag 35. Kine Langum-DB Skoger bondelag/ bondekvinneforening 36. Dag Fjeld Edvardsen-H Drammen hytteeierforening 37. Gunhild Ramm Reistad-V Drammen Røde Kors 38. Jon Arnold Bjerke-FrP Norsk folkehjelp 39. Yousuf Gilani-AP Kirkens bymisjon 40. Aina Margrethe Johansen-AP Frelsesarmeen 41. Bjørn Helgerud-FrP Blå kors, kameratklubben og Bagernes behandlingssenter Side 21 av 35

22 42. Lisbeth Celius Mile-H De Norske Lenker 43. Johan Baumann-H Anonyme Alkoholikere 44. Trond Schea-FrP Anonyme narkomane 45. Per Kleverud-AP Rusmissbrukernes interesseorganisasjon 46. Nils E. Stablum-AP Landsforbundet mot stoffmissbruk, Drammen og omegn lokallag. (foreldreorg.) 47. Tore Klyve Andersen-H Norges Automobilforbund 48. Sigrid Thielemann-H Syklistenes Landsforening SAK NR. 0042/04 STRUKTURELLE ENDRINGER I PLEIE OG OMSORG. Saksordfører : Bjørn R. Karlsen-SV Komitéens innstilling til bystyret: 1. Alternativ 2 i rådmannens notat versjon av til bystyrekomité helse og omsorg vedtas som retningsvalg for utviklingen av en moderne og fremtidsrettet omsorg i Drammen. 2. Strukturendringene må ikke skje hurtigere enn at alle rimelige hensyn til pleietrengende og pårørende kan tas. 3. Bystyret må holdes løpende orientert om utvikling og konsekvenser. 4. Innholdet i rådmannens notat til bystyrekomité helse og omsorg av danner føringene for det videre arbeid. Bystyrets behandling: Saksordfører Bjørn R. Karlsen-SV redegjorde for saken med følgende innlegg: "Ordfører, i all hovedsak inneholder dette innlegget formuleringer og framlegg som er godt kjent blant medlemmene av Bystyrekomite helse og omsorg. Side 22 av 35

23 Bystyret står i denne saken overfor en formidabel utfordring, med svært mange sider hvor harmonisering og gjensidig forståelse mellom de berørte parter, er en klar forutsetning for å lykkes medmenneskelig, faglig og politisk. Det er her av største viktighet å ha en klar oppfatning om hvor grenselinjen mellom faglig og politisk ansvar går, og det ville være av ekstrem viktighet å få til et tverrpolitisk krafttak for omsorg i Drammen. Bakgrunnstoffet for dette innlegget er i all hovedsak hentet fra: - Møter med kommunaldirektør Tove Wangensten. - Møter med saksbehandler/sykepleier Torill Løberg. - Studier av notater/publikasjoner fra rådmannen, GeriPlan Rapport I og II, Sosial- og helsedepartementet samt Verdihåndbok for omsorgstjenestene i Drammen kommune. - Rådmannens notat til bystyrekomite Helse- og omsorg.* - Møter med hovedtillitsvalgt for helsepersonellet Gro Prøys. - Samtaler med virksomhetsledere og pårørende. - Rådføring med noen bystyrekollegaer fra ulike partier. - Oppdatering fra relevante presseinnlegg og andre medieoppslag. * (Det påpekes fra personalets organisasjon at det ikke hersker full enighet om alle punkter i rådmannens notat. Noe en håper vil bli rettet opp i sakens gang.) Når det gjelder samtalene med tjenesteledere og pårørende har særlig 2 uttalelser gjort et dypt inntrykk på meg. 1. Fra tjenestelederne under møte på Hamborgstrøm Bo- og servicesenter: Smertegrensen i nedskjæringer ble nådd allerede i 2003, men vi understreker at vi er positive i forhold til endringer som styrker omsorgstiltakene. 2. Fra kommunaldirektør Tove Wangensten under dialogmøte på Strømsø Bo- og servicesenter 14. april i år: Mye av det pårørende har sagt i kveld rører selv en kommunaldirektør. Side 23 av 35

24 Disse uttalelsene er beskrivende for dagens situasjon. En situasjon som krever bystyrets og fagmiljøets beste oppmerksomhet. Side 24 av 35

25 Som jeg ser det så langt i prosessen er hovedpunktene i forbindelse med Tilpasninger og strukturelle endringer i omsorgstjenestene og omsorgstiltakene : - Det skal spares inn mellom 30 og 40 millioner kroner. - Omsorgen skal utøves av levende mennesker som på hvert sitt felt har behov for forståelse og støtte. - Omsorgsbegrepet favner ikke bare eldre. Omsorgsbegrepet favner både psykiatri og somatik. - Omsorg og sykepleie er ikke nødvendigvis det samme begrep. Normale aldringsbesvær er ikke alltid det samme som sykdom. - Det politiske miljø må bestrebe seg på å gi sitt bidrag til ordninger det er bredest mulig støtte for blant brukere og utøvere. Verdihåndboken for omsorgstjenestene i Drammen kommune innleder med omsorgstjenestens filosofi: Den enkelte bruker og dennes pårørende er i sentrum for pleie- og omsorgstjenestenes aktivitet. Tjenestene retter seg i hovedsak mot brukernes grunnleggende behov, relatert til muligheten (evnen) til å dekke disse. Pleie- og omsorgstjenestene tar hensyn til det enkelte mennesket som et tenkende, følende og autonomt handlende menneske, med spesielle rettigheter knyttet til integritet, sikkerhet og kontinuitet i behandling, i pleie og omsorg og å bli behandlet med verdighet. Pleie- og omsorgstjenestene vektlegger at personalets kompetanse skal være av sammensatt karakter for å løse avdelingens oppgaver i samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere. Vi tar ansvar for å etablere et miljø som gir mulighet for, og stimulerer til, vekst og utvikling for den enkelte medarbeider og som samtidig er av en slik karakter at det inngir trygghet og respekt. Pleie- og omsorg tjenestene vektlegger lederskapets ansvar for å nå de mål som til enhver tid er definert av kommunens ledelse. Side 25 av 35

26 Dette ansvaret innebærer å integrere kommunen og de ansattes mål, og skal gi retning og kraft til videreutvikling av profesjonell yrkeskvalifikasjon som et ledd i kommunens samlede kompetanse. Sitat slutt. Det er ikke bare et faglig, men i høyeste grad også et politisk ansvar at omsorgstjenestenes filosofi ikke bare blir en festtale, men en daglig rettesnor. I GeriPlan-rapport I - utkast av 18.februar kan vi bl. a. lese: Drammen har en befolkning som har ca. 12% høyere behov for pleie og omsorgstjenester enn en norsk gjennomsnittskommune. Dette skyldes overskudd av personer i aldersgruppene over 80 år i forhold til det nasjonale gjennomsnitt. I 2004 var andelen av eldrebefolkningen (70 år og eldre) som klarte seg uten hjelp fra det kommunale tilbudet 73,0%, mens 9,2% var innskrevet i sykehjem eller bodde i omsorgsbolig og fikk hjemmebaserte tjenester. I alt 17,8% bodde i vanlige hjem og fikk hjemmebaserte tjenester. Andelen med egenomsorg lå på et middels nivå. Det er to bærebjelker i pleieog omsorgstjenestene i Drammen: Tilbudet av hjemmehjelp og hjemmesykepleie gitt i kombinasjon, gitt til brukere som bor i vanlige boliger. Dette støttes opp av sykehjemstjenester som gis til brukere som har omtrent samme behov og gjennomsnittsalder som tilsvarer brukergrupper i vanlige boliger. Dette betyr at differensieringen av pleie- og omsorgstrappa (Leon) er lite utviklet. Sitat slutt. For ordens skyld understreker jeg her følgende: LEON-trappen (Leon = Laveste Effektive Omsorgs Nivå). I forbindelse med den har ikke minst Tove Wangensten uttalt at enkelte av trappens trinn er for høye. Dette gjelder i særlig grad trinnet mellom vanlig bolig og sykehjem. Jeg har ikke funnet noen som er uenig med Tove Wangensten i dette. Og dette er jo da også selve nøkkelbegrepet i det retningsvalg som anbefales. Her ligger det etter min mening en stor utfordring for både det faglige og det politiske miljø om å gå inn i seriøse drøftelser for å finne fram til effektive samarbeidsformer med for eksempel boligsamvirket, ideelle organisasjoner og pårørendegrupper. Representantene Karin Solvang Knutsen (H) Shahid Iqbal Bhatti (A) og Bjørn R. Karlsen (SV) fikk under dialogmøte på Sentralkjøkkenet 22. april i år en verdifull påminnelse om verdien av frivillig innsats. To frammøtte frivillige fra to forskjellige sykehjem i Drammen kunne fortelle om det, og deres framstilling ble støttet av en frammøtt bruker. Side 26 av 35

27 I rådmannens notat finner vi under pkt. 3 en oppstilling over den teoretiske/statistiske utvikling av antall innbyggere over 80 år i årene Av teksten fremgår det at 8% av befolkningen over 80 år er svært pleietrengende, 16% er delvis pleietrengende. Om prosentene gjøres om til antall levende mennesker og det er jo det det handler om snakker vi om rundt mennesker med et konstant og større eller noe mindre pleiebehov. Om Drammens befolkning øker, må det tas høyde for at også antallet pleietrengende kan bli høyere. Med en 2004-kostnad på kroner for sykehjemsplass, og kroner for heldøgns omsorgsplass i omsorgsbolig kan selv små oppganger i antall mennesker med konstant pleiebehov gi dramatiske beløpsendringer. Her er det derfor lett å se verdien av forebyggende virksomhet, ikke minst i trinnet mellom Ambulerende vaktmester og Hjemmehjelp. I trinnet Omsorgsbolig med hjemmehjelp ligger det gevinstmuligheter ikke minst fordi pårørendeinnsatsen sies å stige betydelig i forhold til beboere i omsorgsboliger målt mot pårørendeinnsats i ordinære boliger og i sykehjem. Det vil alltid være en varierende grense for hva en kan forvente av pårørendeinnsats, men å minne om en solid norsk tradisjon for å ivareta våre nærmeste kan neppe skade. Under pkt. 4 i rådmannens notat er det nedfelt 3 alternativ. I notatets konklusjon sies det om alternativ 2: Alternativ 2 vurderes som det beste alternativ fordi heldøgns omsorg holdes på et forsvarlig nivå (2% høyere enn anbefalt norm fra Sosial- og helsedepartementet) samtidig som sykepleie styrkes betraktelig. Dette er også et alternativ som det er mulig å gjennomføre i Styrkingen av hjemmebasert omsorg gir samtidig rom for å etablere et eldresenter og miljøskapende trygghet/trivselstiltak i omsorgsboligene. Analyser i sammenlignbare kommuner viser at gjennomsnittlig ca. 24% av innbyggere over 80 år har behov for heldøgns omsorg. Alternativ 2 legger opp til en høyere dekningsgrad for heldøgns omsorg. Sitat slutt. Side 27 av 35

28 Begrepet Omsorgsbolig eller om en i fortsettingen velger å kalle det Servicebolig er noe som må vies den beste oppmerksomhet både fra faglig og politisk side. Ikke minst fordi det synes å være rimelig enighet på alle hold om at det eksisterer et vakuum mellom Sykehjem og Vanlig bolig. Begrepet omsorgsbolig har imidlertid ut fra flere forhold vist seg å være et sårbart element i omsorgsbildet. Et sterkt innslag her er det faktum at utbygging av 347 omsorgsboliger var ment å representere et viktig ledd i omsorgskjeden i spennet mellom ordinær hjemmetjeneste og langtidsplass i sykehjem. Imidlertid viser det seg dessverre at Drammen ikke har klart å ta ut effektene av omsorgsboligene som alternativ til sykehjemsplass, noe som skyldes at en stor del av omsorgsboligene er tildelt beboere uten spesielle omsorgs- eller pleiebehov. Det ligger derfor her en klar utfordring til det politiske miljø om i samarbeid med boligsamvirket gjennom effektive vedtekter og annet, å sørge for at omsorgsboligene gradvis tilbakeføres til, og beholdes for, sin opprinnelige hensikt. Det finnes imidlertid flere forutsetninger for å kunne lykkes med denne omsorgsmodellen. En avgjørende faktor er forholdet mellom de pleietrengende og deres personlige økonomi. Ikke alle er økonomisk i stand til å erverve en omsorgsbolig. Dette må det derfor etableres verdige ordninger for når det gjelder ervervelsen, og når det gjelder subsidiering av de pleietrengenes husleier. Gjennomføringen av det siste sies i rådmannens notat å representere et behov for styrking av budsjettrammen med ca. 2%. For øvrig er det vanskelig for meg ut fra rådmannens notat å se de konkrete anslag for innsparing i de tre presenterte alternativer. Jeg går imidlertid ut fra at han kan si noe mer om det i dag. Til behandling i bystyret foreligger det i dag et enstemmig vedtak i Bystyrekomite helse og omsorg. Det er mitt håp at også bystyret samlet vil gå inn for å slutte seg til komiteens innstilling. Ikke minst for å få til et omforenet veivalg hvor myten om at antall sykehjemsplasser er det eneste tellende må bli satt til side. Det er vel egentlig de aller færreste som ønsker å ende sitt liv på et sykehjem. Sykehjemsplasser må vi Side 28 av 35

29 ha, men det er meget langt fra hele svaret under bestrebelsene på å etablere en moderne og framtidsrettet omsorg i Drammen. For ordens skyld tar jeg avslutningsvis for meg det meste av det dokumentet som komiteen enstemmig vedtok: Notat fra arbeidsgruppe innen Bystyrekomité helse- og omsorg nedsatt i komiteens møte 16.mars Arbeidsgruppens medlemmer er: Per-Arne Bjørnes (A) saksordfører for Omsorg i ny tid Bjørn R. Karlsen (SV) saksordfører for Tilpasninger og strukturelle endringer i omsorgstjenestene og omsorgstiltakene. Astrid K. Wahl (H) - bistandsmedlem med tung faglig bakgrunn. Innledning: Foruten saksgjennomgang av kommunaldirektør Tove Wangensten under Bystyrekomité Helse- og omsorgs møte 16. mars 2004 har arbeidsgruppens medlemmer hver for seg og samlet igjen hatt en rekke samråd og møter med de aktuelle ledd. Sakens hoveddokumenter er på nytt gjennomgått. Bakgrunn: Som bakgrunn for sin innstilling anfører arbeidsgruppen: Det må skilles klart mellom faglig ansvar og politisk ansvar. - Det må skilles klart mellom normale aldringsbesvær og sykdom (hovedsakelig demens). - Det forutsettes at vedtak i bystyret 27. april 04 vil angi et retningsvalg ikke en absolutt og endelig løsning. - De ansattes behov må bli rimelig ivaretatt. - Selv om eldreomsorgen utgjør mesteparten, fyller den ikke hele omsorgsbildet. - Tidsaspektet for gjennomføring av strukturendringene må Side 29 av 35

30 gis tilstrekkelig romslighet til sikkert å hindre uverdige Side 30 av 35

31 tilstander mens omlegningene gjennomføres. - Det må legges klare planer i administrasjon og fagmiljø under hensyntagen til at vi har med en kortsiktig, og en langsiktig framdriftsmodell å gjøre. - Det må tas høyde for justeringer i retningsvalget etter hvert som arbeidet med moderne og fremtidsrettet omsorg utvikles. - Bystyret må motta minst tre årlige statusrapporter med konsekvensanalyse. Innstilling: Mot den her nevnte bakgrunn anbefaler Bystyrekomité helse- og omsorg bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Alternativ 2 i rådmannens notat versjon av til Bystyrekomité helse og omsorg vedtas som retningsvalg for utviklingen av en moderne og fremtidsrettet omsorg i Drammen. 2. Strukturendringene må ikke skje hurtigere enn at alle rimelige hensyn til pleietrengende og pårørende kan tas. 3. Bystyret må holdes løpende orientert om utvikling og konsekvenser. 4. Innholdet i rådmannens notat til Bystyrekomité helse- og omsorg av danner føringene for det videre arbeid". Freddy Hoffmann-FrP redegjorde for konklusjonen i møte med deputasjon for bedre eldreomsorg, som konkluderte med at bystyret og aksjonsgruppa har felles mål for en bedre eldreomsorg. Freddy Hoffmann-FrP fremsatte følgende forslag: "Tillegg til pkt. 2 Det skal ikke bygges ned sykehjemsplasser raskere enn man får bygd ut serviceboliger med døgnbemanning. Nytt pkt. 5 Det skal foretas en uavhengig kartlegging av pleiebehovet for brukere innen kommunen, for å kvalitetssikre at kommunen ikke har innbyggere som burde vært på sykehjem. Saken legges frem for bystyret innen utgangen av året". Tore Einar Hansen-AP fremsatte følgende utsettelsesforslag: Side 31 av 35

32 "Forslaget til strukturell endring i pleie og omsorgssektoren sendes tilbake til administrasjonen for ytterligere kvalitetssikring av retning og organisering". Side 32 av 35

33 Votering av utsettelsesforslaget: Tore Einar Hansen' utsettelsesforslag fikk 14 (14AP) stemmer og falt. Tore Einar Hansen fremsatte følgende tilleggforslag til nytt pkt. 5 og 6: "Pkt. 5. Tilbudet i serviceboliger må etableres før tilsvarende reduksjoner i antall institusjonsplasser. Pkt. 6. Muligheten for valg av servicebolig må ikke bli avhengig av den enkeltes økonomi". Rune Kjeldsen-SV fremsatte følgende stemmeforklaring/protokolltilførsel: "SV støtter intensjonene i forslagene til AP. Forslagene ligger allerede i saksutredningen. Forslagene desavuerer komitémodellen". Votering: Freddy Hoffmann' forslag til pkt 2 og Tore Einar Hansen' forslag til pkt. 5 er innholdsmessig identiske og ble derfor votert over som et fellesforslag til pkt. 2. Freddy Hoffmann' og Tore Einar Hansen' fellesforslag pkt. 2 ble enstemmig vedtatt. Freddy Hoffmann' forslag til nytt pkt. 5 ble enstemmig vedtatt. Tore Einar Hansen' forslag til nytt pkt. 6 fikk 17 (14AP, 2FrP, 1V) stemmer og falt. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Bystyrets vedtak: 1. Alternativ 2 i rådmannens notat versjon av til bystyrekomité helse og omsorg vedtas som retningsvalg for utviklingen av en moderne og fremtidsrettet omsorg i Drammen. 2. Strukturendringene må ikke skje hurtigere enn at alle rimelige hensyn til pleietrengende og pårørende kan tas. Det skal ikke bygges ned sykehjemsplasser raskere enn man får bygd ut serviceboliger med døgnbemanning. 3. Bystyret må holdes løpende orientert om utvikling og konsekvenser. 4. Innholdet i rådmannens notat til bystyrekomité helse og omsorg av danner føringene for det videre arbeid. Side 33 av 35

34 5. Det skal foretas en uavhengig kartlegging av pleiebehovet for brukere innen kommunen, for å kvalitetssikre at kommunen ikke har innbyggere som burde vært på sykehjem. Saken legges frem for bystyret innen utgangen av året. SAK NR. 0043/04 NYTT HELÅRSBAD - STATUS OG VIDERE ARBEID Formannskapets vedtak/innstilling til bystyret: 1. Nåværende anbudsrunde avsluttes 2. Videre arbeid med badeprosjekt baseres på følgende økonomiske forutsetninger: - dagens driftstilskudd videreføres - det ytes et engangs kapitaltilskudd tilsvarende salgsverdien av nåværende innebad - det stilles til disposisjon gratis tomt på Marienlyst 3. Prosjekt helårsbad behandles ved rullering av økonomiplanen Bystyrets behandling: Saken ble utsatt til neste møte pga. reglementes bestemmelser om møteslutt kl Forespørsel: Aina Margrethe Johansen-AP fremsatte følgende forespørsel vedr. kommundelplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, vedtatt i bystyret 17. feb 04.: "I kommentarene til innspillene fra høringsinstansene står det i pkt. 18 (innspill fra Drammen Idrettsråd og Skoger Turnforening) at; "Flerbrukshall i tilknytning til skole legges inn i langsiktig handlingsprogram " Denne er etter hva jeg kan se likevel ikke tatt med i den ferdigstilte planen. Jeg ber om at dette rettes opp". Side 34 av 35

35 Svar: Rådmannens kommentarer i sammendrag av høringsinnspill pkt. 18 i saksutredningen (bystyresak 0013/04) er som følger; "Flerbrukshall i tilknytning til skoler må vurderes i sammenheng med skoleutbygginger og rehabiliteringer av skoler. Flerbrukshall i tilknyting til skole legges inn i langsiktig handlingsprogram Årlige budsjettvedtak avgjør videre fremdrift." I bystyrets behandling av saken ble det ikke fattet noe vedtak som medførte endring av dette punktet. I handlingspogrammet for anlegg er det lagt inn. Flerbrukshall i tilknytning til skole utredes og ses i sammenheng med utbygginger av skoler. Side 35 av 35