OVERSETTELSE AV TRANSNASJONALE DØVE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "OVERSETTELSE AV TRANSNASJONALE DØVE"

Transkript

1 OVERSETTELSE AV TRANSNASJONALE DØVE LITT OM MEG SELV Som sagt, så heter jeg Sigrid. Nå skal jeg fortelle om temaet her oppe. Først presenterer jeg meg selv, så vil jeg fortelle om min erfaring med å reise internasjonalt, deretter skal jeg snakke om hvordan vi kommuniserer internasjonalt. Til slutt tar jeg opp temaet transnasjonale døve, som står på lerretet her. Jeg er 23 år gammel, født og oppvokst på Hareid, på samme sted som noen av dere som sitter her blant publikum. Det er gøy å se kjente ansikter. Da jeg var 1-2 år gammel, oppdaget foreldrene mine at jeg hørte dårlig. Jeg fikk høreapparat og gikk i barnehage for hørselshemmede i nærheten av Ålesund 2 dager i uka. Der lærte jeg litt tegn og fikk taletrening og forskjellig. Etter hvert begynte jeg på skolen. Jeg gikk integrert på hørende skole, slik som flere av dere som sitter her gjør. På barneskolen fungerte det fint med tolk. Jeg vokste opp sammen med en annen døv jente, og vi snakket sammen på tegnspråk. Da jeg begynte på ungdomsskolen, var det ikke så lett. Det sosiale fungerte ikke helt fordi det ble mye prat. På barneskolen var det lett å være sosial i leken og det fungerte fint. I og med at det var mer prat på ungdomsskolen, ble det slitsomt og vanskelig. I mange år hadde jeg dratt hit til Trondheim på deltidsopphold, der alle brukte tegnspråk og den sosiale omgangsformen var helt annerledes. I 10. klasse begynte jeg derfor her på full tid. Jeg trivdes veldig godt her i Trondheim, så jeg bestemte meg for å bli og ta videregående skole her. Jeg tok allmennfag på Heimdal videregående skole. Etter det begynte jeg på NTNU, universitetet, og studerte sosiologi, S-O-S-I-O-L-O-G-I, og medievitenskap. Frem til nå har jeg flyttet litt rundt omkring, jobbet et år i barnehage for døve, og nå studerer jeg tverrkulturell kommunikasjon. Får dere med dere hva jeg sier? MIN INTERNASJONALE ERFARING Mitt første møte med døve i internasjonal sammenheng var da jeg var 18 år gammel. Da var jeg gammel nok til å bli med på Nordisk Ungdomsleir. I 2002 ble den arrangert i Finland. Flere av mine venner, som er litt eldre enn meg, hadde vært med på ungdomsleir i Sverige i år De fortalte så mye positivt om leiren, og det gjorde at jeg ville være med når det ble arrangert i Finland. Den norske gruppen fløy sammen til Finland og ungdomsleiren. Der var det et yrende liv med mange døve ungdommer, og alle brukte tegnspråk. Jeg ble litt overveldet og litt usikker på kommunikasjonen fordi jeg aldri hadde brukt internasjonale tegn før. På leiren var det døve ungdommer fra ulike land, som dere ser her. Det var folk fra Sverige, Finland, Danmark, Norge og Island. Før var ikke Færøyene med på disse leirene, og det var de ikke på denne leiren i 2002 heller. Nordisk Ungdomsleir arrangeres annethvert år, og de 5 landene bytter på å arrangere leiren. Første dag på leiren kom mannen på bildet her opp på scenen. Han brukte internasjonale tegn, og jeg skjønte ingenting! En norsk kamerat satt ved siden av meg og tolket til norsk tegnspråk, da skjønte jeg hva han snakket om. Dagen etterpå hadde vi ulike aktiviteter, og vi var omtrent 100 deltakere som ble delt inn i grupper. På min gruppe var vi to norske sammen med flere fra andre land. Vi måtte la være å bruke norsk tegnspråk og måtte finne en måte å kommunisere på. Det var vanskelig, men vi kom oss gjennom aktivitetene. Om kvelden kom samme mann på scenen igjen og oppsummerte hva som hadde foregått om dagen. Da oppfattet jeg alt han sa! Kompisen min behøvde ikke å tolke eller oversette for meg. Plutselig forsto jeg internasjonale tegn!

2 HVEM KAN VÆRE MED? Jeg er selv vokst opp som tunghørt. Og jeg har vært med på mange ulike arrangement. Det har ikke vært noe problem, så tunghørte er hjertelig velkomne til å være med. Men mange døve rundt om i verden føler at tegnspråk er viktig. Hvis man bruker tale, mister de døve informasjon. Når vi bruker tegnspråk, er det likt for alle. Alle kan få med seg hva som blir sagt. Det samme skjer jo hjemme i Norge også. De som er helt døve får ikke med seg noe når det brukes talespråk. Vi kan jo tegnspråk, så det er bare å bruke det! Tegnspråk er også selvfølgelig en del av døves kultur, og identitet. NORDISK UNGDOMSLEIR Nå skal jeg si litt mer om hva som skjer på Nordisk Ungdomsleir. Det er ulike aktiviteter. I Finland padlet vi i kajakk og rodde i vikingbåt. Vi hadde orientering og var i en taubane, vi hang i et tau og rutsjet nedover. Det var spennende og kjempegøy. Vi hadde også mye teamwork. Da jobbet vi i grupper, og hver gruppe fikk en oppgave å løse sammen, slik at vi måtte diskutere og reflektere sammen om hvordan det kunne løses. Et eksempel ser vi på bildet. Der hadde gruppen fått i oppgave å komme seg fra en øy til en annen kun ved hjelp av to planker, vi måtte virkelig diskutere hvordan vi skulle få det til, og det var veldig gøy og spennende å diskutere. Om kveldene hadde vi sosialt samvær hvor alle var samlet. På bildet ser dere at vi holder det norske flagget. Det er fordi at Norge en kveld denne uken hadde ansvar for underholdningen. En annen kveld kunne det være Sverige sitt ansvar å ordne med underholdningen. Den dagen det var Norge sin dag, samlet alle deltakerne seg i en ring kl. 8 om morgenen mens det norske flagget ble heist. Deretter tegnet den norske gruppen nasjonalsangen. Når dagens aktiviteter var over, var det den norske gruppen som hadde ansvar for å finne på aktiviteter og underholdning til kvelden. Da prøvde vi for eksempel å få folk med på ting, det var virkelig morsomt. Da jeg var med på Nordisk Ungdomsleir, lærte jeg mye internasjonale tegn, og jeg fikk venner fra Finland og andre land. Ennå i dag har jeg kontakt med noen av dem som jeg ble kjent med i I 2006 var jeg nok en gang med på Nordisk Ungdomsleir, som da ble arrangert på Island. Der var det også mange ulike aktiviteter og underholdning. Vi fikk også oppleve litt av islandsk kultur. Vi red på islandshester, som dere sikkert vet hva er. Vi så også geysir og andre ting som var typisk for Island. Vi bodde langt ute i ingenmannsland. Det var bare fjell og nesten ingen vegetasjon. Vi kjørte buss for å komme oss dit, og vi kjørte over en elv og det var humpete og svingete. Det var veldig spennende og fint å være sammen. På Island møtte jeg igjen mange av dem som jeg møtte i Finland i tillegg til at jeg møtte flere nye og ble kjent med flere. NORDISK JUNIORLEIR Jeg skal fortelle dere litt om Juniorleiren. Aldersgrensen er år, og det betyr at dere kan være med. Akkurat på denne leiren har jeg bare vært med som leder, men det var også veldig morsomt og sosialt, og vi ble kjent med svenske, danske, finske, islandske og færøyske døve. Det var ulike aktiviteter den gangen i Finland. Det var et vann der, og vi bada mye! Vi hadde mange forskjellige leker og spilte fotball. Det var også leker som jeg aldri hadde sett før, og alle koste seg sammen.

3 I bussen på vei til leiren grupperte alle deltakerne seg etter land. Nordmennene satt sammen, svenskene satt sammen, og danskene satt sammen. På vei tilbake fra leiren, derimot, var det helt annerledes. Da satt ikke nordmennene for seg eller svenskene for seg. Da satt alle blandet, og alle var sammen. VERDENS UNGDOMSLEIR I 2003 fikk jeg vite om Verdens ungdomsleir. Da hadde jeg vært på Nordisk Ungdomsleir og det var jo så spennende og så kjekt. Nå skulle ungdom fra hele verden samles. Jeg tenkte litt på det og fant ut at jo, det ville jeg søke om å få være med på. Det var bare fire deltakere fra Norge som fikk være med. Det var fordi det kommer folk fra hele verden, og da blir det veldig mange. Jeg søkte altså, og etter en stund fikk jeg bekreftelse på at jeg skulle får være med. Jeg reiste sammen med tre andre jenter fra Norge. Leiren ble arrangert i Canada. Leiren varte i en uke, og det var mange land representert der. Sør-Afrika, Japan, Amerika, Australia, folk fra mange land møttes, og alle var døve og brukte tegnspråk. Alle måtte presentere seg selv, at man var fra Norge, si sitt navn og gi forskjellige andre opplysninger. Det var mye aktiviteter også på denne leiren i tillegg til at det var forelesninger om ulike tema, som Hva er en god leder?, Døve, AIDS, dere kjenner til sykdommen AIDS? På verdensbasis er det mange døve som ikke får noen informasjon om AIDS. Derfor benytter man sjansen på leiren til å spre informasjon om AIDS til døve som ikke hadde den kunnskapen. Om kvelden var vi sosiale, hadde det gøy, danset og fant på ting. Vi møtte andre og utvekslet erfaringer om hvordan situasjonen for døve var i de ulike landene, tegnspråk, døves rettigheter, erfaringer fra oppveksten og mange andre ting. VERDENSKONGRESS WFDYS er ungdomsforbundet som ligger under WFD. Da leiren var ferdig, dro vi til Montreal, M-O-N-T-R-E-A-L, i Canada, der det var kongress. Før kongressen startet, hadde WFD og WFDYS generalforsamling, der man blant annet valgte nye representanter til styret. Jeg og en annen norsk jente representerte Norge i generalforsamlingen, så vi var med å stemme i ulike saker for WFDYS. Kongressen hadde en masse ulike tema som var veldig spennende og nyttige. I og med at selve leiren var ferdig, ble deltakerne spredd, men likevel var vi mye sammen og møttes underveis på kongressen. Det var mange sosiale arrangementer. Om kvelden arrangerte de blant annet Deaf pub og der kom det masse døve og det var veldig sosialt og gøy! På bildet her ser dere nordiske døve som var med på kongressen. Vi møttes og hadde et fint fellesskap. Det var fordi flere kjente hverandre fra før etter at vi hadde møttes på nordisk ungdomsleir. FRONTRUNNERS I 2005 studerte jeg på NTNU, da hadde jeg gått på skole i 16 år, og jeg begynte å miste motivasjonen. Jeg var skolelei. En dag chattet jeg på MSN med en australsk venninne, døv hun også. Hun kunne fortelle meg at i Danmark skulle det arrangeres et internasjonalt kurs for døve og hun hadde veldig lyst til å være med. Jeg syntes det hørtes spennende ut og ba henne sende meg lenke til nettsidene. Jeg gikk inn der og leste og syntes det så spennende ut. Det føltes mer motiverende enn å fortsette å studere og være på forelesning i store auditorier sammen med mange hørende. Å være sammen med flere døve fra andre land virket veldig interessant, så dagen før

4 søknadsfristen bestemte jeg meg for å søke, og jeg fikk være med. Dere ser hele gjengen på bildet her, det var en veldig fin gjeng! Det var 11 deltakere fra ulike land; Australia, Danmark, Finland, Frankrike, Aus, nei det hadde jeg sagt, New Zealand, Norge, Skottland og USA. Vi var sammen i tre og en halv måned. I løpet av den tiden hadde vi undervisning og var gjennom ulike tema, som Døves kultur, hva er det? Døves identitet, hva ligger i det? Døve i den tredje verden og mange andre tema. I Frontrunners hadde vi også ulike prosjekt, vi laget blant annet film. Vi ble delt i grupper og laget film som vi viste hverandre. Det var veldig gøy. Vi hadde jo mange tema, for eksempel døve i den tredje verden og hva vi kan gjøre for å hjelpe dem og så videre. FRONTRUNNERS HISTORIKK Jeg var med i den første Frontrunners. Nå er det tre år siden, og det arrangeres for 3. gang. Da jeg var med, varte det bare i 3,5 måneder. Nå varer det et helt år og har en del ekstra i forhold til før. De fokuserer på prosjekt og er ute i felten en periode og kommer tilbake for å utveksle erfaringer rundt det. Mye spennende. I år er det to norske jenter med, og i fjor var det en norsk jente med. Hvor blir det av guttene? Kom igjen gutter, dere må også være med! FRONTRUNNERS OG SPRÅK Vi var samlet i tre og en halv måned, og alle brukte sitt lands tegnspråk. Så vi brukte en del internasjonale tegn i kommunikasjonen. Etter en stund fikk vi besøk av en mann som har mye erfaring internasjonalt. Han så at vi nesten hadde utviklet vårt eget språk, det var internasjonalt, iblandet amerikansk tegnspråk, finsk tegnspråk, og norsk tegnspråk hadde påvirket litt. Det ble dermed en salig blanding, ja nesten et eget språk som hadde fått utvikle seg gjennom vår daglige kommunikasjon. Da jeg ble med i Frontrunners, brukte jeg bare internasjonale tegn. Jeg kunne ikke bruke norsk tegnspråk siden jeg var den eneste norske der. Jeg husker at da jeg kom hjem, brukte jeg mye internasjonale tegn når jeg snakket med mine norske venner, så de skjønte ikke alltid hva jeg sa. Det var vanskelig å gå tilbake til norsk tegnspråk. Jeg var rett og slett litt forvirret, men etter hvert så gikk det seg til, og jeg klarte å få tilbake mitt norske tegnspråk. INTERNASJONALE TEGN Er det noen som vet hva dette tegnet betyr? I love you, det er riktig. Det er sammensatt av bokstavene I (jeg) L (love) Y (you). Det er et veldig internasjonalt tegn og nesten alle vet hva det betyr, mange av dere også visste hva det betyr, helt riktig. Kroppsspråk, vet dere hva det er? Ja, det er bruk av ansikt, kropp, ulike bevegelser det er riktig. Kroppen forteller veldig mye. Også i internasjonal sammenheng kan man fortelle mye med kroppen. Vet dere hva ikoniske tegn er? Ikke? For eksempel tegnet ball. Det oppfatter dere. Jeg viser en rund form, hvis jeg sier ball (på munnen, hendene viser en bølgeform), så vil ikke dere skjønne meg, fordi den formen ikke har noe med ball å gjøre. Og som du sa, tegnet for drikke, alle skjønner hva jeg skal gjøre når jeg gjør tegnet for drikke. Jeg kan si at Nå er jeg tørst, og må ha noe å drikke (tar et vannglass og drikker). Sånn drikker jeg. Det er også et ikonisk tegn. Disse to elementene (kroppsspråk og ikoniske tegn) har mye med hverandre å gjøre, for eksempel i forhold til følelser. Jeg kan vise at jeg er blid og fornøyd, irritert og sint, at jeg fryser. Det er lett å vise andre at jeg fryser, for eksempel, eller at jeg er varm. Dette er enkle og grunnleggende ting, men det er veldig nyttig å kunne i internasjonal kommunikasjon. Nå døve treffes internasjonalt, kommer man fra ulike land og ikke alle kan engelsk. Likevel er engelsk litt viktig i internasjonal kommunikasjon iblant. Hvis jeg for eksempel forteller noe på tegnspråk og står fast fordi jeg ikke kommer på et tegn for et ord, så kan jeg bruke enhåndsalfabetet til å stave det engelske ordet. Her i Norge har vi enhåndsalfabetet; a, b, c, d, e, f, g osv. Her ser vi at det norske og internasjonale enhåndsalfabetet er veldig like, det er ikke så stor forskjell på dem. Det er fint, for da vet vi at vi kan alfabetisere når vi møter døve internasjonalt.

5 GRUNNLEGGENDE KOMMUNIKASJON MED INTERNASJONALE TEGN Nå har jeg lyst til å vise dere hva man gjør når man møter en annen døv person for første gang, for eksempel fra Japan. Hva gjør jeg da for å presentere meg selv og for å få den andre til å presentere seg? Hvis jeg for eksempel vil spørre hva vedkommende heter, så gjør jeg slik (viser: pek name what ). Nå spør jeg Unni hva hun heter. Da kan hun svare (viser my name U-N-N-I) og viser navnetegnet for Unni. Dette er tegnet for name (viser). Deretter spør man gjerne hvor folk kommer fra. Da spør jeg (viser: from where?). Jeg kan fortelle (viser: I m from Norway). Hvis jeg vil vite hvor gammel, (viser tegnet for age, så svenske tegnet for gammal ). Hvis jeg vil spørre hvor gammel noen er, så er tegnet for age slik (viser) og jeg sier you what (viser). Hvis noen spør meg, og jeg sier 23 på norsk tegnspråk, så vil de ikke forstå hva jeg sier. Da må jeg si 2 og 3 for 23, for eksempel. Hvor gammel er dere? Er dere 12? Hvis dere snakker med noen, så kan dere si (viser: I m 1-2 ) eller (viser: 10 og 2) eller 1 og 2. Å MISFORSTÅ HVERANDRE Da jeg snakket litt om internasjonale tegn i sted, ble det kanskje oppfattet som at det er lett å lære seg å kommunisere med internasjonale tegn, men det kan skje misforståelser. For eksempel hvis noen spør meg om noe som jeg er litt usikker på, og jeg velger å bruke det norske tegnet kanskje, det tegnet kjenner dere vel. Hvis jeg bruker det tegnet internasjonalt, så vil nok folk se spørrende på meg. Det er fordi tegnet kanskje ikke betyr kanskje internasjonalt, det betyr homo. Akkurat, ja. Derfor er det bedre å bruke dette for maybe (viser ulike tegn som betyr kanskje ). UTBYTTET AV Å REISE Jeg har hatt veldig stort utbytte av å reise internasjonalt, fordi jeg har møtt døve fra mange forskjellige land og fått et stort nettverk. Jeg kjenner døve fra mange steder, så hvis jeg har lyst å reise, vet jeg at når jeg er ute og reiser, har jeg alltids noen døve jeg kan besøke, og som jeg har noe til felles med. TRANSNASJONALE DØVE Nå skal jeg snakke litt om transnasjonale døve. Hva ligger i det begrepet, mon tro? Jeg er en av mange, mange døve fra hele verden som er aktivt med på internasjonale treff og arrangement for døve, hvor vi treffes, er sosiale og har ulike aktiviteter. Det er arrangementer som leirer, sportsarrangement, politiske arrangement og så videre. Men hva er grunnen til at døve har søkt sammen internasjonalt igjen og igjen, helt siden 1800-tallet? En grunn kan være at døve er født inn i et samfunn som er tilrettelagt for hørende, det gjør at alle har de samme erfaringene med å møte hindringer og barrierer. Det gjelder både meg, som bor i Norge, på samme måte som en som bor i Japan eller Sør-Afrika og andre land, for ikke å snakke om den 3. verden, men det skal jeg ikke snakke om akkurat nå. Ved å komme sammen kan vi utveksle erfaringer og ideer. Hvis noen gjør ting på en annen måte enn oss, kan vi lære av det og ta ideen med til Norge. For eksempel det med teksting på tv, hvor kom den ideen fra? Det er et eksempel på noe som har spredd seg til hele verden. Døve og tunghørte har altså et fellesskap, de har de samme opplevelsene fra samfunnet i sine respektive land og møtes for å utveksle erfaringene.

6 HVA ER FELLES FOR DØVE I HELE VERDEN? I sted snakket vi om det å være internasjonal. Det betyr at om jeg som er fra Norge, møter en som er fra England, for eksempel, eller fra et annet land - når vi da møtes, spør vi hverandre om landene våre, om klima, kultur osv. Men transnasjonale døve snakker om sine erfaringer med det å være døve og om tegnspråk. De har tegnspråk felles, som gjør at de kan snakke sammen. Selv om man har ulike tegnspråk og bruker internasjonale tegn når man snakker sammen, så er tegnspråk, det visuelle språket, noe som er felles. Det er altså et felles språk, tegnspråk. Vi har også det til felles at talespråk ikke alltid fungerer optimalt, fordi vi ikke hører godt. Så blir det vanskelig når flere prater sammen. Tegnspråk er visuelt, og det betyr at manglende hørsel ikke spiller noen rolle når vi møtes. Vi kan kommunisere fritt på tegnspråk uten å måtte slite for å høre hva som blir sagt. Vi har felles kultur og levemåte på tvers av landegrensene. Vi har de samme sosiale strukturene, for eksempel det at vi blinker med lysene for å få oppmerksomhet, vi roper ikke. Vi vinker til hverandre eller blinker med lysene, vi tramper i gulvet for å få oppmerksomhet. Vi har også bestemte måter å kommunisere med hverandre på. Hvis jeg vil ha kontakt med noen, så klapper jeg dem på skulderen. Det er også mange andre fellestrekk. Alt dette er universelt, selv om man har ulike tegnspråk, som norsk tegnspråk eller amerikansk tegnspråk. Språkene utvikler seg på ulike steder, likevel er det mange likhetstrekk fordi tegnspråk er visuelt. Vi har mye felles historie, i forbindelse med tegnspråk og mye annet. Hvordan tegnspråk har utviklet seg i ulike land, hvordan døve levde før i tiden, og hvordan døveundervisningen har vært opp gjennom tidene. Hva har dagens teknologi å si for døve? Før hadde vi kanskje teksttelefon, men nå bruker vi mobiltelefon og internett. Det har ført til store endringer for døve, hvordan man får tilgang til informasjon. Jeg har mange venner rundt om i verden. Hvordan kunne det gå før? Det var jo mye vanskeligere å holde kontakt. Men dette har endret seg, og vi kan lett få kontakt, gjennom for eksempel MSN og Facebook. Mange av dere kjenner kanskje til det. Det er veldig utbredt, og mange døve er på Facebook, så det er mye lettere å holde kontakt. DET GRØNNE HUSET I KENYA I fjor reiste jeg til Kenya K-E-N-Y-A. Jeg var der på studietur med min hørende klasse. Vi var der i en måned. Jeg hadde to fridager og benyttet muligheten til å besøke K-I-B-E-R- A-slummen. Når døve barn blir født i slummen, ser ikke foreldrene noen fremtid for barnet. Andre ser også ned på familien. For de fattige er det en skam å ha døve barn. De har ingen kunnskap om døve, så de skjuler barna. Mange barn blir innelåst og kan være det over lengre tid. Familiene har ofte flere barn, men lite mat og ressurser. Da hender det at det døve barnet ikke får like mye mat som de andre barna, det barnet har jo ingen fremtid. Mange av barna har opplevd å bli mishandlet, og det er veldig tragisk. Det var en norsk dame som kom til Kenya, hun så dette og etablerte Det grønne huset. Da jeg var der, var det 15 døve barn som kom dit hver dag, eller 5 dager i uken. Der fikk de lære seg tegnspråk, de fikk mat og forskjellig. De fikk lære å lese og skrive for å få et grunnlag for skolegang i fremtiden. Foreldrene får også komme dit for å lære seg tegnspråk, og da kan de plutselig kommunisere med sitt eget barn. Før kunne de ikke det, men nå kan de. Det har forandret situasjonen fullstendig for barna, fra å være innelåst til å komme ut i verden. De får en framtid og en utdanning. Det var veldig spennende å besøke dem. Et år før jeg var i Kenya jobbet jeg i barnehage med norske døve barn som lekte og hadde det fint. Da jeg besøkte Det grønne huset, så jeg at de

7 var som helt vanlige barn, de lekte og tegnet til meg. De var så fine. En liten jente tegnet noe til meg. Jeg skjønte ikke hva hun mente, da tok hun meg bort til noe som sto på et ark. Der sto det ord for ukedagene. Så gikk vi gjennom tegn for ukedagene sammen. Det var kjempekoselig. Det var også en døv lærer der. Vi kommuniserte på internasjonalt tegnspråk. Han brukte kenyansk tegnspråk og jeg norsk, likevel kunne vi få kontakt og prate sammen, det var spennende. Det er veldig stor forskjell på vesten og resten av verden. Så det er veldig viktig at døve hjelper hverandre.

OMSETJING AV TRANSNASJONALE DØVE

OMSETJING AV TRANSNASJONALE DØVE OMSETJING AV TRANSNASJONALE DØVE LITT OM MEG SJØLV Som sagt, så heiter eg Sigrid. No skal eg fortelje om temaet her oppe. Først presenterer eg meg sjølv, så vil eg fortelje om mi erfaring med å reise internasjonalt,

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Saga: Skolehund, terapihund og redningshund

Saga: Skolehund, terapihund og redningshund Saga: Skolehund, terapihund og redningshund Skrevet av Thea Cassel-Holm Saga er en 4 år gammel rottweilertispe. Hun er en del av Haugjordet ungdomsskole i rollen som skolehund. Saga er også utdannet redningshund

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA)

Dato fra 24. August til 19. Desember (ble vœrende en måneds tid etter skoleslutt i USA) AITeL Høgskolen i Sør- Trøndelag 7004 Trondheim Tlf. 73 55 90 00 RAPPORT ETTER UTENLANDSOPPHOLD Navn: Birgitte Fidjeland Adresse: Møllenberg gate 70 Postnr: 7043 Trondheim E-post: birgitte.fidjeland@gmail.com

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST

NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST Sidan 1 av 12 NORDEN I BIO 2007 FILM: FÖRÄLDRAMÖTET (Sverige, 2003) NORSK TEKST 0 1 FORELDREMØTET 2 Man løser ikke problemer ved å unngå dem. Man må snakke om dem. 3 Selv om det er vanskelig. 4 -Gjør det

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Alltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år

Alltid pålogget. Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige Jente 14 år Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Når noen du kjenner hører dårlig

Når noen du kjenner hører dårlig Når noen du kjenner hører dårlig www.gewa.no Ta det første skrittet Følgene av hørselstap er ikke begrenset til å gjelde bare den hørselshemmede personen. Hørselstap har også en stor innvirkning på familie,

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre)

(Vi har spurt om lov før vi har tatt bilde av de eldre) Malta uke 3 Så var vi alt på den siste uken, på tirsdagen arrangerte vi en «Beauty dag» på saura home. Vi Vasket hendene og masserte inn med fuktighets krem og lakkerte neglene deres. Det var mange som

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 3

Glenn Ringtved Dreamteam 3 Glenn Ringtved Dreamteam 3 Hola Manolo Oversatt av Nina Aspen Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe

Innhold. Tore Johannessen www.bibelundervisning.com www.nettbibelskolen.com Starte en bibelstudie i en liten gruppe Hvordan holde Bibelstudie, tale og undervisning Innhold Starte en bibelstudie i en liten gruppe... 1 Hvordan holde en tale eller undervisning... 3 Forskjellen på undervisning og tale... 3 Hva er tale...

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Bøker barna er opptatt av og viser stor iver og glede ved høytlesning og ved egen lesing.

Bøker barna er opptatt av og viser stor iver og glede ved høytlesning og ved egen lesing. Tilbakeblikk fra de to siste ukene på avdelingen : Barna er opptatt av snømenn, vi har en stor snømann som henger på veggen vår og vi har sang og vers om snømannen. Når vi er ute i snøen vil barna gjerne

Detaljer

Helene Guåker. Juksemaker

Helene Guåker. Juksemaker Helene Guåker Juksemaker Copyright Vigmostad & Bjørke AS 2015 Tilrettelagt for e-bok: John Grieg AS, Bergen Forsidedesign og illustrasjon: Kord AS ISBN: 978-82-419-1204-7 ISBN: 978-82-419-1203-0 (trykt)

Detaljer

Reisebrev Den Dominikanske Republikk

Reisebrev Den Dominikanske Republikk Reisebrev Den Dominikanske Republikk Rundt denne tiden for akkurat et år siden var jeg godt i gang med søking, papirarbeid og valg av land. Hvor i verden ville jeg tilbringe et helt år? Ville jeg i det

Detaljer

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Liv Marit Weberg. Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Liv Marit Weberg Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til Om forfatteren: Liv Marit Weberg (født 1988) bor i Oslo. Hun har studert ved Norsk Barnebokinstitutts forfatterutdanning og holder på med master

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovedtest Elevspørreskjema 8. klasse Veiledning I dette heftet vil du finne spørsmål om deg selv. Noen spørsmål dreier seg om fakta,

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

FEBRUAR PÅ STJERNE AVDELING

FEBRUAR PÅ STJERNE AVDELING FEBRUAR PÅ STJERNE AVDELING Hei alle sammen! :-) Denne måneden har vi hatt karneval som tema, og vi har forberedt oss til den store dagen som var den 27. februar. Vi har også jobbet med Gambia i uke 8,

Detaljer

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø

Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, FEBRUAR 2014. Hei alle sammen! Tusen takk for enda en fin måned sammen med deres små herlige barn. Nå er februar også gått og vi merker på barnegruppen at de er blitt større

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

KRYPENDE POST UKE 37

KRYPENDE POST UKE 37 KRYPENDE POST UKE 37 LEKEGRUPPE SOMMERFUGLER: I dag startet vi lekegruppen med en samling hvor vi snakket om hvilken dag det var, hvem som var tilstede, hva vi gjorde forrige gang og hva vi skulle gjøre

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, JANUAR 2013. Hei alle sammen! Da ønsker vi alle barn og foreldre velkommen til et nytt år på avdeling Sølje. Det er rart med det, men alltid etter en ferie ser vi forandringer

Detaljer

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen

HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN. Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen HELGA EGGEBØ (ph.d.) seniorrådgjevar ved KUN Skeiv på bygda Foto: Karoline O. A. Pettersen DATA 1. Intervju med 24 LHBT-personar 2. Nettforum: Gaysir og Klara Klok 3. Bakgrunnsintervju og oversiktar HOVUDFUNN

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale.

Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013. Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale. Erfaringskonferanse Fylkesmannen i Aust-Agder 5. desember 2013 Friskere liv med forebygging en helsefremmende samtale Berit Westbye VÅRT PROSJEKT Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Detaljer

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter

Mitt hjem- Min arbeidsplass. Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter Mitt hjem- Min arbeidsplass Utfordringer i samhandling mellom tjenestemottaker og tjenesteyter 1 2 Prosjektgruppen Foto: Ingunn S. Bulling 3 Hvorfor har vi jobbet med dette prosjektet Mennesker med utviklingshemning

Detaljer

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene.

rører du på deg? Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. Nei! Jeg er ikke fysisk aktiv, og har ingen planer om å bli det i løpet av de neste 6 månedene. 1 rører du på deg? Ta en titt på fargesiden din Vel... Jeg er ikke fysisk aktiv, men jeg tenker på å bli

Detaljer

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord

Blanca Busquets. Stillhetens hus. Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Blanca Busquets Stillhetens hus Oversatt av Kaja Rindal Bakkejord Til min far og til min onkel Francesc, som alltid har gitt alt for musikken Øvelsen Teresa Min første fiolin fant jeg på en søppelfylling.

Detaljer

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 1 Innholdsfortegnelse Beskrivelse av arbeidet som er gjort s.3 Diskusjon/Refleksjon. s.5 Vedlegg: Vedlegg fra bedrift s.6 Vedlegg

Detaljer

Migrene, aggresjon, familiekonflikt

Migrene, aggresjon, familiekonflikt Migrene, aggresjon, familiekonflikt Behandling. 010623 Iransk flyktning. K: De siste 2 ukene har vært sånn at vi har så mye uvenner at vi har kommet dit at vi skal skille oss. T: Oi Så pass K: Jeg vet

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012

Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 Rømskog fritidsklubbs Latviatur 2012 24/6 Vi reiste fra Rømskog og kjørte med buss til Stockholm. Vi stoppet to ganger på veien. Fremme i Stockholm tok vi båten til Riga. Inne på båten fant vi først rommene

Detaljer

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk.

STEPH. GREG Hei, hva skjer? STEPH Kan jeg komme inn, eller? GREG Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? STEPH Pils nå? Nei takk. REASONS TO BE PRETTY Forkortet versjon ANIE Hei. Hei, hva skjer? Kan jeg komme inn, eller? Ja, faen, kom inn 'a Vil du ha en pils, eller? Pils nå? Nei takk. Nei eh juice, da? Ja. Det kan jeg ta. Vær så

Detaljer

Mine refleksjoner om formidlingsevnens betydning i mitt fremtidige yrke.

Mine refleksjoner om formidlingsevnens betydning i mitt fremtidige yrke. Mine refleksjoner om formidlingsevnens betydning i mitt fremtidige yrke. Innholdsfortegnelse Formidlingskunnskap... 2 Kunnskap... 2 Ferdigheter... 2 Arbeidskrav... 2 Vurdering... 2 Logg 1.Semester... 3-5

Detaljer

Turen. Cook. Island. man jo ofre for en tur til sydhavet. Først skal vi reise fra Trondheim til London. SåS

Turen. Cook. Island. man jo ofre for en tur til sydhavet. Først skal vi reise fra Trondheim til London. SåS Turen Cook Island: Hei! Til påsken p 2007 reiser jeg (Erlend) og familien min til Cook Island. Det er en gruppe øyer som ligger i Osiania.. Jeg tror det tar ca 5 timer med fly fra New Zealand til Cook

Detaljer

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen

En adopsjonshistorie. Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen En adopsjonshistorie Skrevet 15.06.08. av Elin Johannessen Mitt navn er Elin Johannessen, og jeg er en Turner kvinne på 33 år. Jeg har vært gift med min kjære Kenneth i 12 år den 6 juli - 08 og jeg skal

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n

M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n M o d u l 7 G l o s e r i s t a r t f a s e n MÅL Skape en mer naturlig kommunikasjon via bevissthet og naturlige tegn, samt lære noen enkel tegn Kunne påkalle den døves oppmerksomhet MÅLGRUPPE Alle som

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer