GEODATAPLAN FOR AUST- OG VEST-AGDER

Transkript

1 GEODATAPLAN FOR AUST- OG VEST-AGDER i Agder Pr Side 1 av 47

2 INNHOLD 1 STRATEGISKE VALG KOMMENDE ÅR OG I 4-ÅRS PERIODEN NORGE DIGITALT-SAMARBEIDET I AGDER BAKGRUNN GEODATALOVEN MÅL MED GEODATAPLANEN GEOVEKST-SAMARBEIDETS PLASS I NORGE DIGITALT ORGANISERING AV NORGE DIGITALT I AGDER GEODATAUTVALGET GEODATAUTVALGETS MEDLEMMER NORGE DIGITALT-UTVALGET - LEDERFORUM ÅRLIGE NORGE DIGITALT-MØTER (ÅRSMØTER) I REGIONENE GEODATAPLANENS ÅRSSYKLUS GEODATASAMARBEID STATUS/BESKRIVELSE AV NÅSITUASJON INTERKOMMUNALT GEODATASAMARBEID I AGDER TILGANG OG BRUK AV GEODATA BRUK AV GEODATA TILGANG TIL GEODATA FOR NORGE DIGITALT-PARTER FORMIDLING AV GEODATA TIL DET KOMMERSIELLE MARKEDET METADATA GEODATAGRUNNLAGET STANDARDER OG PRODUKTSPESIFIKASJONER BASIS GEODATA GEODETISK GRUNNLAG Horisontalt grunnlag Vertikal grunnlag NN1954/ NN Posisjonstjenester TOPOGRAFISKE DATA Terrengform og laserskanning Vegsituasjon, jernbane og lufthavn Vann og vassdrag AR Bygg Andre fotogrammetriske FKB-data Sjøkart og dybdeinformasjon MATRIKKELEN Matrikkelenheter Adresser Bygning Matrikkelkart Midlertidige forretninger Digitale kretser INFRASTRUKTUR Side 2 av 47

3 Ledninger FKB-Vegnett (Vbase) Nasjonal traktorvegdatabase STEDSNAVN BILDEDATA Ortofoto Vertikalfoto Skråfoto NASJONALE KARTSERIER PLANDATA KOMMUNALT PLANREGISTER REGIONPLANER KOMMUNEPLANER OG KOMMUNEDELPLANER REGULERINGSPLANER TEMADATA BEFOLKNING FORURENSNING KULTURMINNER KYST/FISKERI LANDBRUK LANDSKAP NATUR REKREASJON SAMFUNNSSIKKERHET VANNFORSYNING SAMFERDSEL-TEMADATA DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD FDV-AVTALENE VEDLIKEHOLD FDV-SYKLUS FOR GEODATA I AUST- OG VEST-AGDER I KOMPETANSE OPPFØLGING AV NORGE DIGITALT-PARTENE, GEOVEKST-PARTENE OG DE LOKALE MATRIKKEL- OG PLANMYNDIGHETENE I HANDLINGSPLAN EXCEL-FIL (SØKBAR) HANDLINGSPLANEN SOM TABELL I GEODATAPLANEN Side 3 av 47

4 1 Strategiske valg kommende år og i 4-års perioden Norge digitalt har som mål å skaffe tilveie riktig informasjon på rett sted til rett tid. Skal vi lykkes med Norge digitalt-satsingen må vi greie å holde den digitale informasjonen oppdatert hele tiden, slik at den er pålitelig, og vi må gjøre den tilgjengelig der det er behov for den. Teknologiens muligheter må brukes til å skape god informasjonsflyt og tilby helhetlige og hensiktsmessige digitale tjenester i tråd med IKT-politikken og enorge-/ekommune-planene. Det er en forutsetning at de deltakende parter innehar, eller tilegner seg, nødvendig kompetanse og teknologi, samt at de utøver et aktivt eierskap til den stedfestede informasjonen. Norge digitalt-samarbeidet, GEOVEKST-samarbeidet og andre felles tiltak skal sikre et smidig samarbeid og en rasjonell organisering. Ved hjelp av standarder og etablerte strukturer blir det mulig å utnytte den digitale informasjon i alle deler av forvaltningen. De viktigste hovedgrepene for Norge digitalt i Agder i denne planperioden er: Følge opp iverksetting av matrikkelloven, spesielt med å etablere gode rutiner for oppfølging, veiledning og tilsyn mellom den sentrale (Kartverket) og den lokale (kommunene) matrikkelmyndigheten Følge opp iverksetting av ny plan- og bygningslov (PBL2008), spesielt med etablering av kommunale planregistre og god distribusjon og tilgjengeliggjøring av planinformasjonen Bidra til et ensartet adressesystem ved oppfølging av prosjekt for overgang til vegadresser overalt, samt gode rutiner for adressetildeling i kommunene Gjennomføre overgang til nytt høydereferansesystem NN2000 innen Norge digitalt-samarbeidet i Agder 2.1 Bakgrunn Norge digitalt er et bredt samarbeid mellom virksomheter som har ansvar for å fremskaffe stedfestet informasjon og/eller som er store brukere av slik informasjon. Norge digitaltsamarbeidet har sin forankring i Stortingsmelding nr. 30 ( ), Norge digitalt - et felles fundament for verdiskaping, som ble behandlet i Stortinget Norge digitalt-samarbeidet er basert på gjensidig forpliktende avtaler der partene binder seg til en todelt løsning som innebærer andelsfinansiering av basis geodata og en plikt til leveranse av egen temainformasjon. For øvrig vises det til informasjon på Side 4 av 47

5 2.2 Geodataloven Alle bestemmelser i lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) trådte i kraft fra 1. mai Forskrift til geodataloven ble vedtatt av Miljøverndepartementet 8. august Loven skal sikre tilgang til geodata nasjonalt og over landegrensene. Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. For å nå dette målet, er det nødvendig å befeste samarbeidet om deling av geodata mellom virksomheter med offentlige oppgaver, og sikre videre utvikling og drift av den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon Norge digitalt. Loven gjennomfører også europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE). Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets godkjenning. 2.3 med geodataplanen Geodataplanen skal være et sentralt redskap i arbeidet med å realisere Norge digitalt samarbeidet i Aust- og Vest-Agder. gruppen for geodataplanen er Norge digitalt partene i fylket. Geodataplanen skal bidra til: å bedre den offentlige saksbehandlingen ved bruk av geografisk informasjon at etablering, ajourføring, tilrettelegging, forvaltning og distribusjon av data gjøres på en effektiv og formålstjenlig måte. å organisere geodataarbeidet på en formålstjenlig og god samfunnsøkonomisk måte, både administrativt og teknologisk, på regionalt, interkommunalt og kommunalt nivå. 2.4 Geovekst-samarbeidets plass i Norge digitalt Geovekst er et samarbeid om felles etablering, forvaltning, drift, vedlikehold og bruk av geografisk informasjon. Samarbeidet ble etablert i 1992 gjennom inngåelse av en avtale mellom følgende sentrale aktører på geodata-området: Norges energiverksforbund, Kommunenes Sentralforbund, Landbruksdepartementet, Statens vegvesen, Statens kartverk og Televerket. Geovekst hadde 20-årsjubileum i juni Formålet med Geovekst er å gjennomføre samordnede kartleggingsprosjekter samt etablere og vedlikeholde felles sett av geografiske data som tilfredsstiller et vidt spekter av brukerbehov. Partene er i fellesskap rettighetshavere til alle data som inngår i samarbeidet. Det er enighet mellom Geovekst-partene om at alle data etablert gjennom samarbeidet skal inngå som en del av datatilfanget i Norge digitalt med rettigheter beskrevet i Generelle vilkår for Norge digitalt. Alle parter i Norge digitalt som ikke er Geovekstparter betaler en avtalt årlig avgift for bruksretten. Side 5 av 47

6 2.5 Organisering av Norge digitalt i Agder Utvalgsstrukturen for det nasjonale nivået ser slik ut: I Agderfylkene er det opprettet utvalg slik: Norge digitalt-samarbeidet i Agderfylkene SEKRETARIATET (STATENS KARTVERK KRISTIANSAND) GEODATAUTVALGET (fylkesgeodatautvalg for Agderfylkene) Underutvalg for Basis geodata Underutvalg for Plan- og temadata NORGE DIGITALT-UTVALGET (lederforum) Ad-hoc faggrupper Ad-hoc faggrupper - representasjon - NORGE DIGITALT-PARTENE I AGDER Side 6 av 47

7 2.5.1 Geodatautvalget Det er etablert et felles geodatautvalg for Aust-Agder og Vest-Agder. Utvalget samordner geodataplanleggingen i Agderfylkene og utarbeider geodataplan med handlingsplan. Utvalget deles i underutvalg for hhv basis geodata og plan- og temadata etter behov. Til geodatautvalget er det oppnevnt medlemmer fra kommunene, øvrige geovekstparter, fylkesmennene, fylkeskommunene, samt regionale statsetater. Kartverket Kristiansand leder utvalget og er sekretariat Geodatautvalgets medlemmer Representanter til geodatautvalget er oppnevnt av Norge digitalt-partene/geovekstpartene. Kommunenes representanter er oppnevnt av KS. I utgangspunktet ble medlemmene oppnevnt til basisgeodatautvalget og/eller til plan- og temadatautvalget. Tabellen nedenfor viser medlemmene, hvilken part de representerer og hvilket underutvalg de er oppnevnt til: Geodatautvalget for Aust- og Vest-Agder Virksomhet\representant Basisgeodatautvalget Plan- og temadatautvalget kommunene Agnar Tore Vaaje, Vegårshei kommune Heidi Liv Tomren, Arendal kommune kommunene Ole Ramlet, Birkenes kommune Knut Erik Paulsen, Bykle kommune kommunene Eva Høksaas, Kristiansand kommune Svein Skagen, Kristiansand kommune kommunene Rolf Støle, Lindesnes kommune Gunnar Ogwyn Lindaas, Lillesand kommune kommunene Terje Nuland, Søgne kommune Fylkesmennene/landbruksparten Petter Utklev, Fylkesmannen i Aust-Agder Petter Utklev, Fylkesmannen i Aust-Agder Fylkesmennene/landbruksparten Una Glende Janson, Fylkesmannen i Vest-Agder Lene Halling, Fylkesmannen i Vest-Agder Fylkesmennene/landbruksparten Pål Alfred Larsen, Fylkesmannen i Vest-Agder fylkeskommunene Øystein Kristensen, Aust-Agder fylkeskommune fylkeskommunene Bård Lassen, Vest-Agder fylkeskommune Øvrige geovekstparter Even Jahnsen, Statens vegvesen Region sør Helge Dahl, Statens vegvesen Regional stat oa Anne Helene Ruud, Agder Energi Nett Geir Bjørnsen, Telenor Stian Stiansen, Fiskeridirektoratet Simen Slotta, Kystverket Side 7 av 47

8 2.5.3 Norge digitalt-utvalget - lederforum Norge digitalt-utvalget for Agderfylkene skal arbeide for at offentlig sektor oppfyller intensjonene i Norge digitalt og enorge-planene/ikt-politikken. Utvalget behandler forslag fra geodatautvalget og sekretariatet, og skal også behandle forslag til geodataplan hvert år. Utvalget skal sørge for samordning mellom geografisk informasjon, IKT-politikken og andre sektorer i den offentlige forvaltningen. Utvalget bør ha 2-4 møter i året og det vil naturlig nok være noe kommunikasjon mellom møtene. Norge digitalt-utvalget - lederforum for Agder-fylkene har følgende sammensetning: Tom Egerhei, assisterende fylkesmann i Vest-Agder, utvalgets leder Kyrre Jordbakke, fylkeskartsjef, Statens kartverk Kristiansand, utvalgets sekretær Sven Arild Hansen, regiondirektør, Kystverket Sørøst Kjell Abildsnes, regionalsjef, Vest-Agder fylkeskommune Ola Olsbu, plansjef, Aust-Agder fylkeskommune Svein Skisland, rådmann, Vennesla kommune Tone Marie Nybø Solheim, rådmann, Flekkefjord kommune Jens Arild Johannessen, rådmann, Evje og Hornnes kommune Harald Danielsen, rådmann, Arendal kommune Anne Ma Nyerrød, administrasjonssjef, Fylkesmannen i Aust-Agder Stein Rinholm, seksjonsleder, Statens vegvesen region Sør Årlige Norge digitalt-møter (årsmøter) i regionene Det gjennomføres årlige regionmøter for alle kommunene i en region (se nærmere om regioninndelingen under punkt 2.6.2). Det årlige Norge digitalt-møtet skal sikre at samarbeidet i fylket blir drevet etter sitt formål i henhold til sentrale og lokale retningslinjer. Dette møtet gjennomføres fortrinnsvis i februar, og vil normalt behandle saker som: Melding om foregående års arbeid, årsregnskap for prosjektene, presentasjon av årets geodataplan, innmeldte saker, samt presentasjon av nye medlemmer og varamedlemmer til utvalgene. Side 8 av 47

9 2.5.5 Geodataplanens årssyklus Utvalgenes aktiviteter vil i stor grad være knyttet opp til geodataplanens årssyklus, og vil derfor ha 2 3 naturlige møtetidspunkter gjennom året. For å kunne evaluere fjorårets aktiviteter i fylket på en god måte, vil det være naturlig å organisere et årlig Norge digitaltmøte i fylket tidlig i nytt år. Prosjektutvikling Rapporter klare i januar, regionale årsmøter i februar Prosjektlansering Geodataplan omforent i oktober, publiseres 1. november Nye prosjekter kunngjøres januar-mars Utforming av ny plan Prosjektoppfølging, kompetanseutvikling, andre tiltak Arbeidsmøter i august Underveisevaluering, forberedelse for neste planperiode Innspill til ny plan, informasjonsmøter i mai-juni I henhold til vedtak i Geovekst-forum skal ferdig godkjent geodataplan foreligge 1.november. Side 9 av 47

10 2.6 Geodatasamarbeid /beskrivelse av nåsituasjon De etablerte fora for geodatasamarbeid er i hovedsak utvalgene nevnt i pkt 2.5. I tillegg gjennomføres FDV-årsmøtene regionvis, og vanligvis på nyåret hvert år. Årsmøtene vil også fungere som fora for geodatasamarbeid. Innen flere av regionene er det i tillegg etablert egne geodatasamarbeidsutvalg som møtes noen ganger gjennom året for å diskutere utfordringer med samarbeid innen den enkelte region. I fylkene har de ulike partene forskjellige roller. Fagetatene på regionalt nivå har en faglig veiledningsrolle overfor kommunene innen sine fagfelt. De initierer derfor etablerings- og forbedringsprosjekter og er katalysator innenfor sine felt. Kartverk er på sin side en viktig veileder for de regionale partene samtidig som det veileder kommunene i gjennomføring av etableringsprosjekter og arbeid knyttet til FDV-avtalene. Kartverket styrer normalt disse arbeidsprosessene, mens kommunene deltar i utførende oppgaver, og rapporterer feil og mangler til regionale og nasjonale fagetater. Partene i fylket sørger for at forvaltning og finansieringen er sikret. et er å få det enkelte datasettet inkludert i Forvaltning-, drift- og vedlikeholdsavtalen (FDV-avtalen) Interkommunalt geodatasamarbeid i Agder I Agderfylkene pågår det i dag en god del samarbeid mellom kommuner om vedlikehold, presentasjon og bruk av geografisk informasjon. Både Statens kartverk, fylkeskommunene og fylkesmanns-embetene støtter opp om slikt samarbeid. Lindesnesregionen (Lindesnes, Mandal, Åseral, Audnedal og Marnardal) har anskaffet felles systemer for kartforvaltning, planlegging etter PBL, matrikkelarbeid etter matrikkelloven og felles internettpresentasjon av informasjonen. Nærmere samarbeid om oppgaveutførelsen blir det sett på fremover Knutepunkt Sørlandet (Kristiansand, Vennesla, Søgne, Songdalen, Birkenes, Iveland og Lillesand), har både felles internettpresentasjon og felles GIS-utvalg, og arbeider jevnlig med felles kompetansetiltak og erfaringsutveksling mellom partene Arendal, Grimstad og Froland samarbeider på flere områder, bl.a. gjennom IKT-Agder, hvor også Aust-Agder fylkeskommune er med. Her er det blant annet samarbeid om felles plandatabase. Det også gjennomført et Geointegrasjons-fyrtårnsprosjekt hvor man har iverksatt nylig utviklede grensesnittspesifikasjoner for kommunikasjonen mellom ulike fagsystemer i kommunene. Samarbeidet er formalisert via en felles forvaltningsorganisasjon, der en av flere forvaltningsgrupper er Kart- og plan. Alle relevante prosjekter initieres og kjøres via forvaltningsgruppen. Setesdal-regionen, med kommunene Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle, samarbeider om felles presentasjon av kartdatabasene, matrikkelinformasjon og planinformasjon, og videre om felles IKT-struktur og programvare Østregionen, som består av Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei og Åmli, samarbeider på flere områder, bl.a. om teknisk utstyr for oppmålingsarbeid, om IKT-struktur og programvare, om rutiner for mottak, kontroll og forvaltning av data, om etablering av digitalt planregister, og om felles internettpresentasjon av kartdatabasene og etter hvert planinformasjon Side 10 av 47

11 Listerregionen, som består av Farsund, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal, Flekkefjord og Sirdal, drøfter en rekke samarbeidsformer, bl.a. felles internettpresentasjon av kartdatabasene og planinformasjon Norge digitalt-samarbeidet skal støtte de interkommunale geodatasamarbeidene i å oppnå en mer effektiv informasjonsflyt, og en optimal dekning og kvalitet på den geografiske informasjonen som den offentlige forvaltningens ulike sektorer og nivåer bruker som beslutningsunderlag. Løpende føring av matrikkelen, kontinuerlig ajourhold av Felles kartdatabase (FKB), samt føring av digitale planregistre aktualiserer ytterligere samarbeidsløsninger. 3 Tilgang og bruk av geodata 3.1 Bruk av geodata Rammeverksdokumentet i Norge digitalt trekker opp viktige prinsipper som skal ligge til grunn for den tekniske tilretteleggingen og utviklingen i regi av partene. Geodataene som produseres skal tilrettelegges best mulig, slik at de skal være enkle å ta i bruk. 3.2 Tilgang til geodata for Norge digitalt-parter For å kunne gi tilgang til data til alle Norge digitalt-partene finnes det en felles nasjonal portal for formidling av kartdata og annen geografisk stedfestet informasjon, se Denne portalen driftes av Statens kartverk på vegne av partene. Her kan du søke etter, få vite mer om og få tilgang til det som er tilgjengelig av slik informasjon. En del av det som tilbys her er åpent for alle, mens andre data krever at man er Norge digitaltpart. For å håndheve dette er det etablert et verktøy kalt BAAT. Her må Norge digitalt-partene registrere seg for å kunne laste ned data, og for å kunne benytte WMS og andre tjenester som kun er tilgjengelig for dem. 3.3 Formidling av geodata til det kommersielle markedet Fra og med har Statens kartverk etablert en egen formidlingstjeneste og fra samme dato overtatt formidlingen av egne data, data fra Geovekst-samarbeidet og andre felles datasett. Dataene formidles primært til sluttbruker gjennom forhandlere. Som følge av omleggingen vil data bli lettere tilgjengelig, og når ny prismodell foreligger vil de også bli rimeligere. 3.4 Metadata En viktig faktor for å medvirke til økt bruk av geografiske data, er de ulike brukeres adgang til metadata. Kommunevise metadata over FKB-basene og FKB-produktene finner man her: Side 11 av 47

12 4 Geodatagrunnlaget I dette kapitlet beskrives status, målsetting og tiltak for ulike produkter og datasett. Hvert samfinansieringsprosjekt gis en identifikator. Denne er lagt inn i handlingsplanen, og vil etter som prosjektene er klare til det bli oppdatert i metadatakatalogen, og derved bli synlig i de kartbilder man tar ut derfra. Identifikatoren er bygd opp slik: År-fylkesnr-løpenummer (eks ). Prosjektene får så et unikt nummer i Kartverkets prosjektoppfølgings- og økonomisystem når de formelt startes opp. Kartbilder med oversikt over ulike prosjekter og typer av data kan tas ut fra metadatakatalogen: Oversiktskart tatt inn i geodataplanen får ikke med så mange detaljer, men gir bl.a. oversikt over status i FKB-klassene, ortofoto og terrengform. 4.1 Standarder og produktspesifikasjoner Geovekst-forum har ansvar for utarbeidelse og revisjon av produktspesifikasjoner for FKB-data og ortofoto. Produktspesifikasjonene baserer seg på SOSI-stadarden. Det forutsettes at alle data og produkter utarbeidet i regi av Geovekst-samabeidet følger de til enhver tid gjeldene standarder og spesifikasjoner. 4.2 Basis geodata Med stedfestet informasjon forstås informasjon om objekter, hendelser og forhold der posisjonen (stedfestingen) er en vesentlig del av informasjonen. Her benyttes begrepene geodata og geografisk informasjon med samme betydning som stedfestet informasjon. Stortingsmeldingen deler datainnholdet under Norge digitalt i to hovedgrupper - basis geodata og tematiske geodata. Ulike typer data er tilgjengelig gjennom Norge digitalt. Basis geodata inkluderer bl.a. * FKB-data fra Geovekst-samarbeidet * Nasjonale kartdataserier fra Statens kartverk * Vegdatabaser mv * Administrative områder * Stedsnavn * Flyfoto og satellittbilder * Eiendsomsinformasjon * Sjøkart og dybdedata PBL og basis geodata Plan og bygningslovens 2-1. Kart og stedfestet informasjon, fastsetter at: Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner. Statlige, regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes til andre offentlige og private formål.. Side 12 av 47

13 Plan og bygningslovens Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften) fastsetter videre i 5: Kommunen skal i samarbeid med staten sørge for et oppdatert offentlig kartgrunnlag for kommunens areal ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjene. Det faglige og praktiske ansvaret for basis geodata ivaretas i henhold til denne forskriften dels av kommuner i egen regi, dels gjennom Geovekst-samarbeidet og dels av Statens kartverk. Geovekst og basis geodata Geovekst-samarbeidet er et omfattende samarbeid om etablering, vedlikehold, forvaltning og tilgjengeliggjøring av et felles detaljert grunnlag av basis geodata. Samarbeidet har pågått fra 1992 og omfatter over 90 % av landets kommuner. I tillegg til kommunene deltar Statens Vegvesen, Energibedriftene, Telenor, Statens kartverk og Landbruket (Landbruket som part i Geovekst omfatter Landbruks- og matdepartementet med underliggende etater, slik dette er definert i Geovekst veiledningsdokumenter). Samtlige kommuner i Agderfylkene deltar i Geovekst-samarbeidet Geodetisk grunnlag Horisontalt grunnlag Det er etablert landsnett for begge våre fylker. Alle parter i våre fylker har tatt i bruk EUREF89 som offisielt grunnlagsnett. I tillegg benytter noen parter EUREF89 NTM (Norsk Transversal Mercator) i byggeprosjekter med strenge toleransekrav. Sørge for at etablerte landsnettpunkter vedlikeholdes slik at de kan benyttes til målinger og passpunktsignalering i kartleggingsprosjekt. Sørge for at kommunene, før det startes opp kartleggingsprosjekt, får gjennomført en kontroll av status på landsnettpunktene i sin kommune Vertikal grunnlag NN1954/ NN2000 Geovekst-forum har vedtatt å innføre nytt høydegrunnlag NN2000 for hele Norge i løpet av perioden Vedtaket ble gjort etter en evelauering av de erfaringene en fikk fra to pilotprosjekt i 2011, hhv Hedmarken og Knutepunkt Sørlandet. Side 13 av 47

14 Sørge for at alle kommuner i våre fylker får innført NN2000 i løpet av 2013 Få analysert landsnettet og målt vektorer til punkter med svake ellipsoidiske høyder Gjennomføre innføring av NN2000 som geovekstprosjekter iht handlingsplanen Kunngjøre offisiell overgang til nytt datum, og underrette regionale samarbeidsparter når data i nytt høydedatum er tilgjengelige på distribusjonsserver Posisjonstjenester Det er full dekning med CPOS på Sørlandet. Svak mobildekning i enkelte områder gjør det imidlertid vanskelig å benytte CPOS til direkte måling der. og Side 14 av 47

15 4.2.2 Topografiske data Felles kartdatabase (FKB) omfatter en gruppe datasett der de viktigste beskriver vann, markslag, bygninger, bygningsmessige anlegg, veger, jernbaner, lufthavner mm. Denne gruppen data omtales under ett siden de vanligvis etableres samlet, og inngår i et daglig og periodisk vedlikehold basert på fotogrammetri, landmåling, påvisning, saksdokumenter med videre. FKB dekker den moderne forvaltningens behov for grunnkartdata, og erstatter forrige generasjons økonomisk kartverk (ØK) i målestokk 1:5000 og tekniske kart i målestokk 1:1000. FKB er etablert gjennom Geovekst-samarbeidet og eies og forvaltes i fellesskap av Geovekstpartene. Det inngås avtale mellom samarbeidspartene om forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) for hver kommune. FKB stilles til rådighet med bruksrett for Norge digitalt-samarbeidet. Etter SOSI-standarden del 3 spesifikasjoner, er FKB spesifisert i fire nøyaktighetsklasser, A, B, C og D. Omkring 95 % av det samlede arealet i Agder er i dag dekket av FKBdata. Mer om FKB-data: Side 15 av 47

16 og Konstruere situasjon i FKB-C fra omløpsfoto i forbindelse med prosjektene Gjennomføre regionvise prosjekter i større grad enn før Gjennomføre grundig kvalitetskontroll i minst ett pågående prosjekt hvert år Terrengform og laserskanning Terrengform er tradisjonelt beskrevet med høydekurver. Dagens metode for etablering av terrengform er laserskanning, noe som gir terrengmodell, overflatemodell og data til bruk i skogtaksering i samme operasjon. Nye høydekurver genereres ut fra laserdataene. Figuren nedenfor viser pågående og gjennomført laserskanning: Side 16 av 47

17 Etablere gode høydedata basert på laserskanning, mest mulig heldekkende for alle kommuner, men med lavere prioritet i fjellområdene. Gjennomføre laserskanning i alle FKB-prosjekter hvor man ikke har laserdata fra før Side 17 av 47

18 Koordinere med andre parter utenfor geovekstsamarbeidet som kan ha behov for laser Avklare hvordan laserdata skal forvaltes i fremtiden Vegsituasjon, jernbane og lufthavn Datasett for vegsituasjon, jernbane og lufthavn er etablert gjennom kartleggingsprosjekter. Ajourføre datasettene årlig gjennom administrativt eller periodisk ajourhold iht plan for FKBkartlegging. Alle R-, F- og E-veier, og all jernbane, skal ha FKB-B-standard. Gjennomføre kartleggingsprosjekter iht plan Vann og vassdrag Dagens data er fremskaffet dels gjennom fotogrammetrisk metode og dels gjennom konvertering av informasjonen fra det analoge økonomiske kartverk (ØK). All nymåling skjer fotogrammetrisk, og som en del av nymålingen av terrenget generelt. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) deltar i flere Geovekstprosjekter. Det vises for øvrig til og til for informasjon om regulert vannstand, flomsoneberegninger, varsler med mer. EUs vanndirektiv er implementert i Norge, og det er i den forbindelse etablert Vannregion Agder. Vest-Agder fylkeskommune er vannregionmyndighet, se for øvrig og AR5 Kvaliteten på AR5 i jordbruksområder er blitt vesentlig forbedret gjennom gårdskartprosessen. I skogområder er kvaliteten i hovedsak som før. Originalbasen for AR5 finnes mer og mer hos den enkelte kommune, som også er ansvarlig for det kontinuerlige ajourholdet. Skog og Landskap har det faglige ansvaret, mens Statens kartverk er forvalter av en landsdekkende sømløs AR5. Originalansvaret ligger sentralt for de kommuner som ikke har overtatt det lokalt enda. Periodisk ajourhold av AR5 foretas i forbindelse med kartleggings-/ortofotoprosjekter, og bør gjennomføres med 4 til 7 års mellomrom. Alle kommuner overtar originalansvar for AR5 innen planperioden, og alle kommuner skal ha etablert rutiner for kontinuerlig ajourhold av AR5 i løpet av Gjennomføre periodisk ajourføring av AR5 i tråd med handlingsplanen Gjennomføre kurs i ajourhold av AR5 for de kommuner som står foran periodisk ajourhold Side 18 av 47

19 Bygg Det er etablert fullstendige Bygg-baser for begge fylker. I enkelte områder med FKB-C-standard kan basene være noe manglefulle. I tillegg er det en utfordring at noen av bygningspunktene i Matrikkelen ligger utenfor bygningskroppen. Forbedre fullstendighet og nøyaktighet. Sørge for konsistens mellom Matrikkel og FKB-data. Konstruere bygg fra nye flybilder i forbindelse med kartprosjekter, jfr handlingsplanen Kommunene retter opp matrikkel/byggpunkt i FKB i forbindelse med kartprosjekter Andre fotogrammetriske FKB-data Følgende andre fotogrammetriske data er etablert: Arealbruk, BygnAnlegg, Naturinfo.. Datasettene ajourføres periodisk i forbindelse med planlagte kartprosjekt. Når det gjelder datasett BygnAnlegg og objekt Gjerde er det et mål å få registrert flest mulig av disse, uavhengig av standardens oppgitte minstemål Sjøkart og dybdeinformasjon Hele kysten av Agder ble nymålt i forbindelse med kvalitetssikringen av landets sjøkartdata. Utdrag av dataene publiseres i Norge digitalt som et forenklet dybedatasett i vektorformat. Felles kystkontur for begge fylker er etablert og lagt inn i primærdata kystkontur i løpet av Det er videre etablert en sømløs rasterbase over sjøkartene i Hovedkartserien. Flere etateer bruker denne basen som bakgrunn for andre data i kystområdene. Relevant sjøbunnsinformasjon brukes som en del av Det Offentlige Kartgrunnlaget (DOK) Kartverket holder alle sjødatabaser, inkludert rastersjøkartbasen og felles kystkontur oppdatert Ajourføre primærdata kystkontur gjennom Geovekst-kartleggingsprosjekter Bidra til ajourhold av rastersjøkartbasen Tilrettelegge for lokale parters deltakelse i kartleggingsprosjekter i kystsonen med Geovekst-lignende organisering og finansiering Matrikkelen Lov om eigedomsregistrering (Matrikkelloven) ble iverksatt 1. januar I perioden rundt og etter dette har kommunene opparbeidet gode kunnskaper om og erfaringer med loven og matrikkelsystemet. Erfaringen er at loven setter nye krav til kommunene, ikke minst for de som skal føre opplysninger i matrikkelen. Det er således krav om gjennomført nettbasert forkurs, to Side 19 av 47

20 dagers lovkurs, og tre dagers praktisk føringskurs i matrikkelen, med avsluttende eksamen. Lovkurset er for øvrig også åpent for andre i kommunene som ikke direkte skal føre i matrikkelen, men som likevel trenger kunnskap om dette fagområdet. Nødvendig kunnskap om fagområdet, og det ansvar som påhvilker kommunen innenfor dette, vil således være viktig for den kommunale ledelsen. Kartverket må i nødvendig grad bidra her; særlig aktuelt vil dette være ved for eksempel skifte av rådmann i en kommune. Oppfølging av matrikkelføringen i kommunene og arbeid med kvalitetsheving av data i matrikkelen vil være en prioritert oppgave i planperioden. Det vil også være viktig med innsåill fra brukerne av matikkelloven med tanke på den evaluering va loven som ventelig vil komme fra sentralt hold, uten at dette i planen er nedfelt i konrete tiltak Matrikkelenheter Nye matrikkelenheter har gjennomgående en tilfredsstillende kvalitet. Utfordringen er de feil og mangler som har sin bakgrunn i Økonomisk kartverk (ØK) og Digitalt eiendomskartverk (DEK), herunder en forholdsvis stor mengde såkalte eierløse teiger og uregistrert veigrunn. Lettere tilgang til denne informasjonen på nettet for eiere/publikum (bl.a. via Se eiendom), gir en merkbar økning i henvendelser og ønsker om avklaringer av disse forholdene. Gode rutiner i kommunene som sikrer god og fullstendig datakvalitet ved føring av nye matrikkelenheter, og tilsvarende god kvalitet knyttet til eksisterende enheter i matrikkelen. Dessuten sørge for en effektiv håndtering av henvendelser om feil og mangler i matrikkelen med kommunene som førsteinstans. Arrangere matrikkelkurs etter behov, slik at kommunene følger matrikkellovens bestemmelser Hjelpe kommunen med å skaffe oversikter over data som mangler eller er feil i matrikkelen, og initiere kvalitetsforbedrende tiltak i samarbeid med kommunene Lære opp kommunene til førstelinjes kontakt for håndtering av feil og mangler i matrikkelen Side 20 av 47

21 Adresser Adresseprosjektet skal i henhold til plan avsluttes i Vi ser imidlertid at det allerede nå er i gang et stort arbeid med innføring av vegadresser i flere kommuner og utvidelse av områder for vegadresser i kommuner som allerede har slike adresser i deler av kommunen. Som det fremgår av statusoversikt nedenfor pr er det 4 kommuner i Aust-Agder og 2 kommuner i Vest-Agder som ennå ikke har noen vegadresser. KOMMUNENAVN Matrikkeladresser Vegadresser Totale adresser % matr. % veg RISØR ,38 56,62 GRIMSTAD ,32 92,68 ARENDAL ,27 92,73 GJERSTAD ,00 0,00 VEGÅRSHEI ,00 0,00 TVEDESTRAND ,93 79,07 FROLAND ,01 26,99 LILLESAND ,57 56,43 BIRKENES ,74 39,26 ÅMLI ,27 62,73 IVELAND ,08 16,92 EVJE OG HORNNES ,70 36,30 BYGLAND ,00 0,00 VALLE ,00 0,00 BYKLE ,32 3,68 KRISTIANSAND ,78 97,22 MANDAL ,94 87,06 FARSUND ,75 56,25 FLEKKEFJORD ,76 94,24 VENNESLA ,94 75,06 SONGDALEN ,87 83,13 SØGNE ,75 90,25 MARNARDAL ,52 18,48 ÅSERAL ,96 74,04 AUDNEDAL ,00 0,00 LINDESNES ,80 13,20 LYNGDAL ,80 39,20 HÆGEBOSTAD ,00 0,00 KVINESDAL ,58 35,42 SIRDAL ,44 9,56 Fullføre overgangen fra matrikkeladresser til vegadresser i alle kommuner i Aust- og Vest- Agder innen 2015 og sørge for at nye vegadresser blir tildelt og ført i matrikkelen tidlig nok og innenfor regelverket i matrikkelforskriften. Ha en tett oppfølging av kommunene i fremdriften av adresseprosjektet Fokusere på vegadresser på de møtearenaer der dette er aktuelt å diskutere Side 21 av 47

22 Bygning Det tyder på at det fortsatt er noe etterslep i føring av bygg både mht. nye bygg og endringer ifm. byggeprosessen. Det er også noen avvik mellom bygningspunkter i matrikkelen og bygningsomriss i FKB. Gode rutiner i kommunene som sørger for god og fullstendig datakvalitet for nye bygg/bygningsendringer og som således gir et riktig bilde av byggevirksomheten i den enkelte kommune. Tilsvarende god kvalitet på eksisterende bygg. Oppfølging av kommunene med forsinkelsesstatistikk Tilby rapporter over bygg som ikke er ferdigmeldt som grunnlag for opprettingsarbeid Kommunene retter opp matrikkel/byggpunkt i FKB i forbindelse med kartprosjekter Matrikkelkart For mange kommuner er det mangler i matrikkelkartet. En del eiendommer er ikke kartfestet slik at de kun finnes i registerdelen, og andre eiendommer er helt eller delvis markert med fiktive grenser delvis (som åttekanter). Best mulig kvalitet og fullstendighet i matrikkelkartet. Tilby rapporter som viser manglende eiendommer og eiendommer med fiktive grenser i matrikkelkartet, slik at kommunene har et godt grunnlag for sitt opprettingsarbeid Side 22 av 47

23 Midlertidige forretninger Kommunene har frist til med å fullføre midlertidige kartforretninger etter delingsloven. Det er avklart at det ikke er mulig å søke om utsettelse for denne fristen. Etter matrikkellovens bestemmelser kan Fylkesmannen fatte vedtak om fullføring av eventuelle restanser for kommunens regning. Dersom det pr finnes midlertidige forretninger, vil Fylkesmannen gå i dialog med de aktuelle kommuner for å få løst opp i restansene så raskt som mulig. Det skal ikke finnes midlertidige kartforretninger etter delingsloven pr Rapportere restansesituasjonen jevnlig Analysere situasjonen pr Dialog med aktuelle kommuner (med eventuelle restanser) Eventuelle vedtak om fullføring, jfr matrikkelforskriften 66 og 26 Side 23 av 47

24 Digitale kretser Matrikkelen forutsetter digitale kretsbaser, og kretsbasene ble kvalitetsforbedret/etablert for alle kommuner før iverksetting av matrikkelen. Det gjaldt følgende kretser: Grunnkrets, Kirkesogn, Postnummer, Valgkrets og Skolekrets. Kretsbasene i matrikkelen forvaltes og vedlikeholdes teknisk i dag av Statens kartverk etter avtale med de forskjellige kretseierne. Løpende vedlikehold av kretsbasene skal skje direkte i matrikkelen av den som eier / har forvaltningsansvaret for kretsdataene. Endring av grenser i aktuell kretsbase skal føre til en automatisk oppdatering av kretskoder på aktuelle adresser. Endre matrikkelen slik at vedlikehold av kretsbasene kan skje direkte gjennom egne brukstilfeller Sørge for at kommunene har kjennskap til vedlikeholdsregimet omkring digitale kretsgrenser Infrastruktur Ledninger Bare synlige ledninger og installasjoner for vann, avløp og strøm inngår i FKB. Fullstendige data forvaltes av ledningenes eiere, og normalt i spesialiserte systemer. Norge digitalt-partene får adgang til de temaene som er utpekt i FKB ved at det periodisk legges kopier av utvalgte data inn i FKB-systemet. Noen kommuner gir interne brukere adgang til geometrien i VAinformasjonssystemet i sine lokale kartløsninger. Det er igangsatt et arbeid på nasjonalt nivå for å utvikle bedre spesifikasjoner for ledningsdatasettene, se På kort sikt arbeide for at kopidata gjøres tilgjengelig som en del av det systematiske vedlikeholdet minst en gang per år. På noe lengre sikt bidra til at ledningseiere legger ut data om all geometri for sine ledningsverk, for eksempel som WMS-tjenester, slik at eksterne brukere får tilnærmet adgang til originaldataene. Sikre at traseer for høyspentledninger ligger inne i FKB Side 24 av 47

25 FKB-Vegnett (Vbase) Vegnett forvaltes i Nasjonal vegdatabank, NVDB, og inneholder et sammenhengende nettverk av referanselinjer for veg, deriblant geometri for senterlinje veg. NVDB inneholder også en rekke objekter og egenskaper som beskriver vegene og mulig bruk av disse. Det pågår et prosjekt for å forbedre geometrien i FKB-Vegnett fotogrametrisk ut fra omløpsfotograferingen. Dette er en omfattende prosess som har tatt lang tid, men prosjektet er planlagt å være ferdig i mars Pr er status slik for dette prosjektet: Side 25 av 47

26 Det har blitt holdt kurs i ajourføring av FKB-Vegnett for 2/3 av Agder kommunene i Det planlegges kurs for de resterende kommunene i siste halvdel av /3 av Agder kommunene har levert endringsdata det siste året. Senterlinje-geometri for Veg og GangSykkelveg skal ikke lenger ligge som en del av FKB- Veg. Geometrien skal tas vare på og brukes til geometriforbedring i FKB-Vegnett. Denne jobben er påbegynt, og planlegges fullført i løpet av Vegnett Funksjonell vegklasse - Det pågår et kontinuerlig arbeid med å forbedre og forenkle vegnettsmodellen og innholdet i NVDB. Den nye Geodataloven med INSPIREdirektivet stiller bl.a. krav til ny funksjonalitet i et transportnettverk. Funksjonell vegklasse er en klassifisering basert på hvor viktig en veg er for det totale vegnettets forbindelsesmuligheter, og brukes blant annet for vekting i ruteplanlegging. Funksjonell vegklasse forvaltes i NVDB sammen med selve vegnettet. Kartverket oppdaterer kommunale, private og skogsbilveger i NVDB etter tilbakemelding fra kommunen. Det vil bli sendt ut informasjon til alle kommuner om innføring av funksjonell vegklasse. Ny SOSI-versjon 4.5 Vegnett. Ny versjon av vegnettskapittelet i generell objektkatalog i SOSI vil ventelig gi tilsvarende omfattende endringer i FKB-Vegnett. Denne versjonen rydder opp i overlappende og inkonsekvente objekttyper i kapitlene Vegnett, Vegsituasjon og Samferdsel generell. Ny objekttype Veglenke rendyrkes som nettverksobjekt for bruk i alle typer transportnettverk for gående, syklende og kjørende, og har fått nye egenskaper som er viktige for transportnettverk. Ny versjon av FKB-Vegnett forventes tidlig i planperioden( ). Samtlige kommuner leverer endringsdata gjennom FDV-rutinene. Endringsdata etterspørres gjennom FDV-rundene Geometrien i FKB-Vegnett ajourføres der det er geovekstprosjekter med konstruksjon Senterlinje fra FKB-Veg brukes til geometriforbedring i FKB-Vegnett Nasjonal traktorvegdatabase Det arbeides med å etablere nasjonale baser for ruter (med stier og løyper etc), og traktorvegdata. Datainnsamling og ajourhold må koordineres med FDV-arbeidet i kommunene. Etablere nasjonal traktorvegdatabase Iverksette datainnsamling og ajourholdsrutiner i utvalgte kommuner i 2013 Side 26 av 47

27 4.2.5 Stedsnavn Med bakgrunn i økende grad av henvendelser (via yr.no) og det nå oppstartede adresseprosjektet, foreligger atskillige navn det burde vært reist formell navnesak for. Forøvrig er det i Agderfylkene såvel som ellers i landet til dels betydelige feil og mangler i Sentralt stedsnavnregister (SSR) som burde vært tatt tak i (sentralt!). I tillegg til bl.a. alle navn fra Norge 1: serien og Økonomisk kartverk, er det massivinnsamlet og registrert navn i SSR for Bykle, Valle og deler av Vennesla, Songdalen og Audnedal kommuner. Det forutsettes at en ny, åpen innsynsløsning i SSR (Se stedsnavn) vil være tilgjengelig på nettet innen utgangen av 2012, og således gjøre hele navneverket i SSR fritt tilgjengelig på en standardisert måte for hele landet. En god og nødvendig kjennskap hos alle Norge digitalt-partene til lov om stadnamn med tilhørende regelverk, og til SSR. Herunder sørge for en effektiv og løpende behandling av spørsmål om stedsnavn, og reise navnesaker i kommunene, fylkeskommunene og i Kartverket når det er nødvendig og hensiktsmessig. Forøvrig ha en høy kvalitet og troverdighet på informasjonen i SSR. I nødvendig grad må nettløsningen Se stedsnavn gjøres kjent i og for ND-partene og andre som vil ha nytte av dette. Holde seg løpende orientert omkring regelverk og rutiner knyttet til stedsnavn. Informere og oppfordre til massivinnsamling av stedsnavn i kommunene og få dem registrert i SSR. Og således gjøre dem fritt tilgjengelig via nettløsningen Se stedsnavn Bildedata Bildedata omfatter ortofoto fra fly og satellitt, vertikalfoto og skråfoto Ortofoto Ortofoto fra fly I Agderfylkene er kommunene dekket med ortofoto av nyere dato ( ) med bakkeoppløsning cm, med unntak av de nordre delene, der det finnes bildedekning med 50 cm bakkeoppløsning. Alle ortofoto som etableres blir gjort tilgjengelig i forvaltningsløsningen Norge i bilder, Mer om ortofoto finnes på Etablering av ortofoto for Norge gjennomføres dels i regi av Geovekst-samarbeidet og dels i regi av et nasjonalt program for omløpsfotografering. Geovekst etablerer bilder med en høy oppløsning, det vil si en bakkeoppløsning på 7-25 cm, benevnt ortofoto10 (O10) eller ortofoto 20 (O20) som gir mye detaljer i bildet, og som passer sammen med FKB-data. Nasjonalt program for omløpsfotografering etablerer bilder med bakkeoppløsning på 50cm ortofoto 50 (O50), hvilket gjør bildene godt egnet for bruk sammen med kartdata i N50 - kartserien. Bakkeoppløsningen i omløpsbildene har etter hvert blitt økt til 25 cm, som er gjennomført for 2012-fotograferingen. Dette gjør bildene fra omløpsfotograferingen egnet til Side 27 av 47

28 bruk i mer detaljerte målestokkområder, dvs for eksempel som grunnlag for skogbruksplanlegging og konstruksjon av FKB-C. Det er vedtatt en samfinansiering mellom Geovekst og det nasjonale programmet for omløpsfotograferingen, både fordi bildene er mer anvendelige for Geovekst og fordi det vil bli lagt til rette for å følge de administrative inndelingene i større grad (f. eks. heldekkende kommuner). I 2012 ble hele Flekkefjord og halve Sirdal fotografert, resten av Sirdal, samt Bykle måtte utstå pga værforholdene. Figuren viser dekning av ortofoto O10 og O20, samt pågående prosjekter for ny fotografering. Fjell- og heiområdene i Setesdalskommunene og Åmli er dekket av ortofoto O50 Side 28 av 47

29 og plan for nasjonalt program for omløpsfotografering Side 29 av 47

30 Heldekkende kommunevise ortofoto 50 ut fra nasjonal omløpsfotografering, med etter hvert 25 cm bakkeoppløsning overalt. Hensiktsmessig dekning av ortofoto 10 i aktuelle områder (tettbebygde strøk/kystsonen) med omforent omløp i Geovekst regionalt. Påvirke arronderingen av omløpsfotograferingen ortofoto 50 slik at den gjenspeiler regionale og lokale parters behov, bl.a. ved utvidelser som medfører kommunedekkende bildedata pr omløp, herunder: o Påvirke fullføringen av 2012-fotograferingen slik at rest-fotograferingen gir heldekkende bildedatasett med 25 cm oppløsning i Sirdal og Bykle. o Arbeide for utvidelser av 2014-fotograferingen slik at den gir heldekning av Gjerstad, Åmli, Bygland, Åseral og Kvinesdal kommuner o Arbeide for utvidelser av 2015-fotograferingen slik at den gir heldekning av Valle kommune Gjennomføre ortofoto10 prosjekter iht handlingsplanen Ortofoto fra satellitt (satellittbildekart) Prosjektet Satellittkartlegging av Aust- og Vest-Agder, gjennomført av Statens kartverk og Geodatasenteret på oppdrag for Geovekst har ført til etablering av kommunedekkende satellittbildekart for hele Agder. Det er brukt data fra SPOT 5 satellitten med opptak somrene Data er tilrettelagt for bruk i GIS som bakgrunnsbilder eller til analyser. I komprimert form (MrSid) ligger de ute på og lokaliseres der ved søk på metadata. Statens kartverk Kristiansand deltar i Norge digitalt, faggruppe for satellittdata. Denne faggruppen arbeider blant annet med rutiner for mottak og prosessering av data og for tilgang til nye typer satellittdata. Disse ventes operative fra 2012 som del av det europeiske GMES programmet (Global Monitoring for Environment and Security), noe som vil gi helt nye muligheter for oppdatert og oversiktlig informasjon over våre land- og kystområder. NDAgder vil følge opp og tilrettelegge for ulik bruk av de etablerte satellittdataene for Agder informere nye brukergrupper om datasettet og potensielle anvendelser støtte opp om etablering av en nasjonal infrastruktur for satellittdata Mer informasjon Om satellittbildekartene for Agder: Om satellittdata i Norge digitalt: Generelt om jordobservasjon: og Side 30 av 47

31 SPOT 5-opptakene (innkjøpte scener) i Agder 2003 og Vertikalfoto Vertikalfoto brukes som primærdatakilde i fotogrammetriske prosjekter, men bildene har også en egenverdi til andre formål og blir derfor systematisk oppbevart i arkiver. Analoge bilder finnes i Sentralarkivet for vertikalbilder, som driftes av Terratec. Etter hvert vil alle nye bildeopptak bli tilgjengelige i digital form. Kartverket planlegger derfor nå etableringen av en ny forvaltningsløsning for fly- og satellittbildedata; Nasjonalt sentralarkiv for digitale fly- og satellittbildedata. Norsk satellittdataarkiv, som i 2000 ble etablert som et prøveprosjekt ved fylkeskartkontoret i Aust-Agder vil inngå i denne løsningen. Alle digitale vertikalfoto fra prosjektene forvaltes og gjøres fortløpende tilgjengelige gjennom Nasjonalt arkiv for digitale fly- og satellittbildedata Skråfoto Erfaring har vist at skråfoto er et verdifullt hjelpemiddel i effektiv saksbehandling, og da særlig innen byggesaksbehandlingen, men også i forbindelse med miljøovervåkning. Skråbilder har særlig vist seg nyttige langs kystlinjen i forbindelse med strandplansaker og i by/tettstedsområder. Kartbaserte innsynsløsninger er nødvendig for effektiv bruk. Side 31 av 47

32 I dag er kystområdene i hele Aust-Agder (100m-beltet) fotografert. Disse er tilgjengelig gjennom kommunene, fylkesmannen og fylkeskommunen. Enkelte byområder har også i noen grad etablert dekning av skråbilder. Skape forståelse for effektiviseringspotensialet (i plan- og byggesakssammenheng) som ligger i å disponere gode, lettilgjengelige og systematiske bildesamlinger. Samfinanisering av skråfoto skjer gjennom Geovekst. Utarbeide plan for periodisk ajourhold av bildematerialet Side 32 av 47

33 4.2.7 Nasjonale kartserier Kartserien 1: og de digitale kartseriene N50 og mindre er heldekkende og vedlikeholdes fortløpende for Aust- og Vest-Agder. Vedlikeholdet utføres av Statens kartverk. Mer informasjon finnes på Kartverkets nettsider: 1: kartene kommer nå i nytt format hvor 4 kartblad er slått sammen til et kart. og plan for utgivelse er angitt i utsnittet nedenfor: Symbolforklaring: 4.3 Plandata Plandata er i denne sammenheng å oppfatte som geodata i arealplaner som behandles etter Plan- og bygningsloven. Plandata er videre det tredje hovedelementet i geodatagrunnlaget, ved siden av basis geodata og tematiske geodata. Plandata i arealplaner som behandles etter Plan- og bygningsloven av 2008 (pbl.08), hvor plandelen er iverksatt pr 1. juli 2009, må i all hovedsak regnes å være digital informasjon. Loven pålegger kommunene å ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene kan utnyttes. Gjennom Side 33 av 47

34 Kart- og planforskriften er kommunene pålagt å etablere kommunale planregistre fra Planregistrene skal være digitale registre når kommunene først har begynt å forholde seg til digitale planer, hvilket tilsier at alle kommunene i Agder må etablere digitale planregistre iht Kart- og planforskriftens 12: Kommunene kan inngå interkommunalt samarbeid når det gjelder etablering av digitalt planregister. Registrets innhold skal gjøres tilgjengelig for allmennheten over Internett, og for forvaltningen for øvrig vha nettjenester og distribusjonsformer avtalt og spesifisert i Norge digitalt-samarbeidet. Kommunene skal fortløpende ajourføre registeret, og foruten vedtatte arealplaner, skal også mindre endringer, dispensasjoner, midlertidige forbud, planforslag tatt under behandling og innsigelser føres inn. Digitalt planregister skal oppfylle kravene i nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister. Se MDs veiledning til Plan- og bygningsloven: eller _og_bygningsloven/kart--og-planforskriften-.html?id= Kartverket veileder kommunene om etablering av planregister og teknisk kvalitet for plandata. Referansegruppa for Norge digitalt har vedtatt at standardisert planinformasjon skal inngå i den nasjonale geografiske infrastrukturen. Det er videre enighet om en målsetning at alle relevante arealplaner etter plan og bygningsloven, innen 5 år (fra 2012) skal være etablert som digitale planer i kommunale planregistre i henhold til Nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitale planregistre. Plandataene som kommunene stiller til rådighet for Norge digitalt skal innlemmes i FDVavtalen. For inneværende planperiode er fastsatt følgende prioriteringer for arbeidet med tilgjengeliggjøring av plandata gjennom Norge digitalt: 1. Planområde - reguleringsplaner 2. Kommuneplanens arealdel 3. Reguleringsplaner fullt planinnhold Det innebærer at det først etableres et landsdekkende datasett over gjeldende planområder (planomriss). Dernest ønsker man å få på plass et komplett, nasjonalt datasett over gjeldende kommuneplaner. Så følger arbeidet med det nasjonale datalaget over reguleringsplandata med fullt planinnhold. Dette vil i alle tilfelle være kopi av data etablert i de kommunale planregistrene Kommunalt planregister Samtlige kommuner i Agder er i ferd med å realisere digitale planregistre som fullt ut fyller kravene i Kart- og planforskriften. Samtlige kommuner har ajourholdte digitale planregistre. Alle plandata er tilgjengelige for offentlig forvaltning, næringsliv og innbyggere til enhver tid. Veiledning om og bistand til etablering av planregister og utvikling av ajourholdsrutiner Veiledning om kravspesifikasjon for digitale plandata i forslag til regulering Side 34 av 47

35 Tilbud om plan(data)kontroll ved første gangs behandling av planforslag til kommuner som ikke har kapasitet eller kompetanse til selv å utføre kontrollen Utvikle rutiner for teknisk kontroll av plandata når planen legges ut til offentlig ettersyn Samarbeide om kvalitet for digitale plandata og tilgjengeliggjøring og distribusjon av innholdet i de kommunale planregistrene Samfinansiere prosjekter for kvalitetsheving og digitalisering av eldre plandata Kurs og seminarer Regionplaner Statlige planer er digitalisert, og forvaltes gjennom den nasjonale infrastrukturen. Regionplan Agder er etablert, og det er også under utvikling ny regionplan. Tilgjengeliggjøre Regionplan Agder og ev. andre regionplaner gjennom infrastrukturen. Prosjekter i samarbeid mellom fylkeskommunene og Kartverket Kommuneplaner og kommunedelplaner Omkring halvparten av kommunene har nylig vedtatt ny kommuneplan med datainnhold etablert etter ny (gjeldende) SOSI-standard. De fleste av de andre kommunene er inne i prosess med utarbeidelse av ny kommuneplan Samtlige kommuneplaner tilgjengelig i digitalt format etter gjeldende standard, både via den enkelte kommunes nettsider og gjennom den nasjonale infrastrukturen. Innen 2013 skal samtlige kommuneplaners arealdel vedtatt etter PBL2008 være tilgjengelige i vektorformat i gjeldende SOSI-versjon i Norge digitalts distribusjonsbase. Nye planer fanges opp gjennom etableringsprosessen. Bistand til kommuner med kvalitetskontroll av plandata Utvikling av forvaltningsrutiner med distribusjon av kommuneplandata gjennom Norge digitalts forvaltningsløsning (WMS/WFS-tjenester og som nedlastbare data) Føre oversikt over vedtaksdato og forventet rullering av kommuneplanene Kurs/kompetanseutviklingstiltak Reguleringsplaner Noen av kommunene har plandata for all gjeldende regulering etablert eller kvalitetshevet til gjeldende SOSI-standard. Øvrige kommuner etablerer nye data etter gjeldende standard, mens de har eldre planer tilgjengelige digitalt i rasterformat. Generelt skal all gjeldende regulering være tilgjengelig i digitalt format etter gjeldende standard, både via den enkelte kommunes nettsider og gjennom den nasjonale infrastrukturen. Side 35 av 47

36 Innen januar 2013 skal visningstjenesten i seplan være i funksjon for de planområder og vektordata som er lagt inn for Aust- og Vest-Agder. Innen 2013 skal data for planområder (planomriss) være ferdig i alle kommuner i Aust- og Vest-Agder og kopidata forvaltet i Norge digitalt forvaltningsløsning. Innen 2014 skal 80 % av alle gjeldende reguleringer foreligge som vektordata etter gjeldende SOSI-standard. Bistand til kommuner med kvalitetskontroll av plandata Utvikling av forvaltningsrutiner Prosjekter for kvalitetsheving av eldre plandata Kurs/kompetanseutviklingstiltak 4.4 Temadata Tematiske geodata er data som beskriver fagspesifikke tema fra ulike fagområder. Her beskrives eventuelle temadatasett hvor det er spesielle regionale utfordringer eller satsinger, samt temadatasett som er tatt inn eller planlagt tatt inn i FDV-avtalen. I Stortingsmeldingen om Norge digitalt er tematiske geodata definert som en viktig del av det offentlige karttilfanget. Overgangen mellom basis geodata og tematiske data er i noen tilfeller glidende, men tematiske data eller temadata defineres gjerne som geografiske data som beskriver fagspesifikke tema fra ulike fagområder. Mange statsetater har tematisk kartlegging som en av sine oppgaver, og et økende antall av disse publiserer nå sine data gjennom Norge digitalt. Det er imidlertid en stor utfordring at en del nasjonale parter leverer data som ikke holder mål i forhold til de lokale Norge digitaltpartenes behov for fullstendighet, detaljeringsnivå og presisjon. Dette skyldes særlig at de tematiske datasettene i for liten grad er underlagt systematisk vedlikehold og oppdatering. Det er under arbeid en veileder til Det offentlige kartgrunnlaget (forkortet DOK); se for øvrig kapittel 4.5 Det offentlige kartgrunnlaget. Etterfølgende opplisting av temadata følger tidligere geodataplan, og vil først bli revidert, når veilederen foreligger. Gjennom Arealisprosjektet er det definert og spesifisert ca. 150 ulike nasjonale temadatasett. De er fordelt på følgende hovedkategorier: Befolkning, forurensning, kulturminner, kyst/fiskeri, landbruk, landskap, natur, reindrift, rekreasjon, samfunnssikkerhet, vannforsyning og samferdsel. For Agder er det foreløpig etablert ca. 30 fylkesdekkende temadatasett. En stor mengde tematisk informasjon finnes allerede i kommunene, fylkene og i ulike nasjonale institusjoner, men fordi mye av denne informasjonen er vanskelig å fremskaffe, ikke finnes på stadardisert form, mangler ajourføring eller vedlikehold, er den lite tilgjengelig for praktisk bruk. En oversikt over de datasettene som er tilgjengelige til enhver tid finnes i -bilag 2 til partsavtalen i Norge digitalt. Denne informasjonen finnes via flg lenke: Siden har også oversikt over tilgjengelige temadatasett, mulighet for søk på kommuner og fylker, og nedlastningsfunksjon. Side 36 av 47

37 Øke bevisstheten blant Norge digitalt-parter om hvilke temadatasett som skal inngå i det offentlige kartgrunnlaget, og som skal ligge til grunn for forvaltningens saksbehandling Bidra til at tematiske datasett underlegges løpende vedlikehold slik det er beskrevet i FDVavtalene. Herunder etablere gode rutiner for melding av endringsdata til originaldataverter SOSI skal dekke behovene for å modellere og kode de digitale tema som er nødvendige i kommuneplanprosessen Norge digitalt-infrastrukturen skal bidra til enkel tilgang til nasjonale i en form egnet for kommunal saksbehandling. Det skal i Agderfylkene arbeides spesielt med å realisere datasett innenfor følgende prioriterte områder: Friluftsliv / rekreasjon, nedslagsfelt for drikkevann, ikke sikrede friluftsområder, naturrisiko, naturtyper og oppfølging av temadata i kystsonen Befolkning Demografiske data er systematiserte data om landets innbyggeres kjønn, alder, bosted mv. Slike data er interessante for mange former for offentlig planlegging, som arealplanlegging generelt, skoleplanlegging, tilrettelegging av rekreasjons/lekearealer, dimensjonering av ulike andre offentlige tilbud osv. Primærdataene finnes hos SSB, Folkeregisteret, og adresseregisteret. Mange kommuner mangler foreløpig adresser av tilstrekkelig kvalitet til å lage en effektiv produksjonslinje for befolkningsdata. Kommunene skal til enhver tid ha gode adressedata og gode grunnkretser, jf Gode produksjons- og distribusjonslinjer for demografiske data Forurensning Temagruppen Forurensning omfatter temaer som grunnforurensning, luftforurensning, vannforurensning, kostholdsråd (kostholdsrestriksjoner), støysoner mv. Dette er data som dels er levert av sentrale Norge digitalt-parter, og dels fremskaffet lokalt. Mer informasjon kan finnes på bl.a: og Tilgjengeliggjøre forurensningsdata fra sentrale leverandører Forurensingsdata fra sentrale etater skal ha en form og et innhold som dekker lokale behov Alle lokale forurensingsdata skal være kodet iht. SOSI Kulturminner Kulturminner er stedfestet informasjon om kulturminner, kulturmiljøer, kulturlandskap og andre områder av interesse for kulturminneforvaltningen. Brukere av dataene er såvel offentlige planleggere som eiere og brukere av arealer og infrastruktur. Kulturminnedata forvaltes av Riksantikvaren, fylkeskommunene og kommunene. Data er tilgjenglig for innsyn gjennom Eksisterende kulturminneregistreringer har vekslende stedfestingskvalitet. En del av disse registreringene er for dårlig stedfestet til at de er egnet til avgrensning av inngrep. Side 37 av 47

38 Registreringene er heller ikke, og vil aldri bli, fullstendige. Det kan derfor stilles krav om at det må foretas arkeologiske undersøkelser ved endringer av arealdisponeringer for større områder. Skaffe best mulig oversikt over lokale kulturminnedata og kvalitetssikre disse Bedre stedfestingskvalitet av eksisterende kulturminnedata Kyst/Fiskeri Hovedtema Kyst/Fiskeri inneholder sentrale data om forholdene i kystsonen og nære kystområder. Det er av stor betydning at disse dataene blir tatt med i vurderingen ved all planlegging og forvaltning på kysten. Da det er stort press på disse ressursene er det av stor betydning at interessene knyttet til viktige næringer som fiskeri og sjøtransport blir gjort tilgjengelig for relevante brukere, og at dataene blir benyttet i forvaltningen. Datasettene etableres av Fiskeridirektoratets og Kystverkets regionkontor/distriktskontor etter felles mal gitt av Fiskeridirektoratet og Kystverket sentralt. Datasettene gyteplasser og ålegressegner er lagt inn på kartdatabase Fiskeridirektoratet, mens trålefelt, fiskeplasser og kast-/låssettingsplasser er delvis kartfestet, men ikke digitalisert. Andre eksempler på datasett er akvakulturlokaliteter, og andre fiskebruksområder, farleder, ankringsområder, nødhavner og strandsettingsplasser. Datasett innenfor temagruppen Kyst/Fiskeri skal gjøres tilgjengelig med tilstrekkelig nøyaktighet og kvalitet, og skal etter planen være ferdig digitalisert innen juni 2011 Prioriterte datasett er: Naturtyper i sjø, akvakulturanlegg (havbruk), fiskeområder, og kaste og låssettingsplasser Det skal etableres datasettspesifikasjoner som beskriver datasettene innenfor temagruppen Fiskeridirektoratet og Kystverket skal etablere FDV-avtaler for de datasettene som stilles til rådighet Metadata skal etableres i henhold til standard for alle datasett, og gjøres tilgjengelig for Norge Digitalt Landbruk Tema Landbruk skal vise hvilke områder som er viktige for landbruket, og hvilket potensiale de ulike områder har for plantevekst. Dette gjelder både jordbruks- og skogbruksområder. Informasjon om jordbruksarealer (jordsmonndata, dyrkingsklasser, AR5/DMK) finnes for mange kommuner, mens data om skogbruksverdi hittil har vært lite brukt. Datasettene formidler imidlertid generell informasjon, mens kommunene og fylkesmannen sammen med grunneierne ofte har tilgang til mer detaljert kunnskap om arealene. Landbruksfaglige data er viktige for å ta vare på produksjonsgrunnlaget. Landbruket representerer viktige næringsinteresser, og data om landbruk benyttes av mange lokale og regionale etater i ulike typer forvaltnings-, saksbehandlings- og planarbeid. Øke etableringen av jordsmonndata i fylkene Side 38 av 47

39 4.4.6 Landskap Temagruppen Landskap omfatter verneområder, inngrepsfri natur, landskapsområder og verdifulle kulturlandskap. Brukere av dataene er såvel offentlige planleggere som eiere og brukere av arealer og infrastruktur. Imidlertid er det en utfordring at disse dataene til dels har en detaljeringsgrad og presisjon i stedfestingen som ikke er tilpasset detaljplanlegging. Data over verneområder skal være tilstrekkelig kvalitetssikret (se også 4.2.7) Natur Hovedtema Natur omfatter data om geologi (bl.a. grus- og pukkforekomster, løsmasser og berggrunn), hydrologi (nedbørsfelt, elvenettverk), biologisk mangfold (prioriterte naturtyper, artsområder (Dette var tidligere tre datasett: Viltområder, virvelløse dyr, og planter.) ) og vernet natur (naturvernområder). Det er i første rekke statsetater som NGU, NVE og DN som har ansvar for disse temaene. Biologisk mangfolddata etableres av Fylkesmannen i samarbeid med kommunene. Fylkesmannen har ansvar for kvalitetssikringen, og Direktoratet for Naturforvaltning foretar sluttkontroll og import i Naturbase. Datasettene etableres og publiseres som nasjonale data. Kvalitet og detaljeringsnivå varierer. For flere av datasettene er det behov for mer detaljert kartlegging for at de skal kunne brukes effektivt på kommunenivå. NGU er i ferd med å øke aktiviteten på geologisk kartlegging i området (Vest-Agder) i God kvalitet og nøyaktighet på de nasjonale datasettene for Agder Forbedre dekningen av detaljerte og fullstendige datasett for en del prioriterte tema Kartlegge der viktige data mangler FDV-avtalene med regionale parter må sikre at dataene raskt og lett tilflyter kommunene Bistå etableringen av et samordnet geologisk undersøkelsesprogram, inkludert kvartærgeologisk kartlegging Rekreasjon Friluftsliv som rekreasjon har lang tradisjon i Norge. I de senere tiår har vi sett et stadig sterkere press fra andre interessegrupper mot områder som benyttes av allmennheten til friluftsliv. Delvis skyldes dette press fra arealbasert næringsaktivitet, men i tillegg ser vi at hyttebygging og turisme også kan endrer rammene for allmennhetens bruk. For å sikre hele befolkningen tilgang til rekreasjonsområder på lang sikt er det derfor viktig å ha lett tilgjengelig, samlet informasjon om de viktigste interesseområdene for friluftsliv innen hver enkelte kommune. Temagruppen Rekreasjon omfatter temaer som friluftsområder, stier, løyper og turmål, turområder, idrettsanlegg, jakt- og fiskeområder, verdiklassifikasjon mv. Mer om temaet finnes på bl.a. se blant annet DNs "Håndbok 25 Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder" og "Håndbok 23 Grønn by arealplanlegging og grønnstruktur". Det er gjennomført et prosjekt i Agder for å etablere fylkesvise datasett for fotruter, sykkelruter, skiløyper og andre friluftstema. Dette er et samarbeid mellom fylkesmennene, Side 39 av 47

40 fylkeskommunene, friluftsråd, turistforeninger, Vegvesenet, kommunene og Kartverket. En nasjonal produktspesifikasjon og veileder for innsamling av fotruter er under arbeid. Rekreasjonsdata fra sentrale leverandører skal ha en form og et innhold som dekker lokale behov Opparbeide et mer fullstendig datasett for fotruter, sykkelruter, skiløyper og andre friluftstema i Agder etter nasjonal standard Samfunnssikkerhet Temagruppen Samfunnssikkerhet omfatter temaer relatert til sårbarhet og risiko i forhold til både naturgitte forhold og viktige funksjoner i samfunnet. Det er en overordnet målsetting å ikke bygge inn ny og økt sårbarhet i samfunnet, derfor må offentlige planleggere legge risikoog sårbarhetsanalyser til grunn for sin saksbehandling på alle forvaltningsnivåer. Temagruppen Samfunnssikkerhet omfatter Naturrisiko og Virksomhetsrisiko. Innenfor Naturrisiko finnes datasett om risiko ut fra naturgitte forhold, så som flomsoner, stein- og snøskredfaresoner, kvikkleiresoner, radonsoner, vindutsatte områder osv. Virksomhetsrisiko omfatter datasett om virksomhetsbasert risiko, sårbare objekter, infrastruktur og beredskap. Dessuten finnes det risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS). En vesentlig del av disse dataene leveres av sentrale Norge digitalt-parter. Mer om temaet kan finnes på: Plan for skredfarekartlegging: 014%20-% pdf ROS-Agder: Flomsonekartlegging: Det er også etablert en wms-tjeneste som kan vise flomsonene inn i en kartklient Samfunnssikkerhetsdata fra sentrale leverandører skal ha en form og et innhold som dekker lokale behov Alle samfunnssikkerhetsdata skal kodes iht. SOSI Datasett innenfor temaområdet naturrisiko etableres Videre dataetablering innenfor skredfarekartlegging og flomsonekartlegging følges opp mot NGU/NGI/NVE med tanke på prioritering av Agderfylkene Vannforsyning Vannforsyning inneholder tema som etterspøres av kommuner og fylkesetater; særlig informasjon som er viktig ved arealforvaltning. Tilfredsstillende kvalitet og sikkerhet på vannforsyningen krever at en hindrer uønsket aktivitet i vannkildenes nedbørfelt. Side 40 av 47

41 Kart- og egenskapsdata vil være nødvendig ved Søknad om godkjenning etter drikkevannsforskriften Planarbeid i en rekke andre sektorer Utslippstillatelser etter forurensningsloven Forsvarlig anleggsarbeid i nedbørfelt Samlet oversikt i beredskapssituasjoner Det er vesentlig å få med både eksisterende og planlagte vannforsyningskilder, bl.a. fordi kildene med nedbørfelt må sikres for ettertiden. Hovedtema Vannforsyning deles strukturmessig i to: 1) Vannkilde, med formelle restriksjonssoner og nedbørfelt/ tilsigsområde omkring 2) Vannverk, med forsyningsområdet og tekniske installasjoner for inntak, behandling og distribusjon av vannet Vannforsyningsdata skal være etablert for alle kommunene Alle vannforsyningsdata skal kodes iht. SOSI Etablere forbindelse til vannforvaltningsplanene som utarbeides Etablere datasett for nedslagsfelt for drikkevann Samferdsel-temadata Samferdsel inkluderer i denne sammenhengen tematiske data fra ulike etater knyttet til veg og vegtrafikk, jernbane, fly mv. Både tilgjengelige data og bruk av data vil bli reflektert under dette punktet. Veg- og faginfo fra nasjonal vegdatabank - NVDB Det pågår et omfattende arbeid i Statens vegvesen med å tilgjengeliggjøre datainnholdet i NVDB. Norge digitalt-parter og andre som er opptatt av vegrelatert informasjon vil i løpet av kommende planperiode få tilgang til temadata som frem til nå har vært forbeholdt Vegvesenets egen organisasjon. I første omgang etableres webtjenester for uttak og innsyn samt en egen publikumsløsning på internett. Statens vegvesen har ambisjoner om at alle kommuner på sikt skal kunne registrere sine fagdata og lagre dem i NVDB. NVDB ble etablert som et støtteverktøy for tildeling av driftsmidler til vedlikehold av veg. Nye brukergrupper og behov stiller nye krav til innhold og kvalitet. Kvalitetsprosjektet i NVDB skal tillegg til å dokumentere datakvaliteten etablere kvalitetskontroller, dataeierskap, produktspesifikasjoner og metadata. 4.5 Det offentlige kartgrunnlaget All offentlig virksomhet styres av forvaltningsloven, hvor et av hovedpoengene er å sikre at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. God stedfestet informasjon er et hjelpemiddel for å kunne realisere dette kravet. I plan- og bygningsloven heter det: Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven. Det offentlige kartgrunnlaget er nærmere omtalt i Kart- og planforskriften ( nr 861). Data som inngår i det offentlige kartgrunnlaget er FKB-data, ortofoto, plandata og Side 41 av 47

42 eiendomsinformasjon fra matrikkelen. I tillegg vil et utvalg av kommunaltekniske data og temadata inngå som datasett i det samme offentlige kartgrunnlaget. Kartverket ved en arbeidsgruppe med representanter fra kommuner, fylkekommuner og statlige etater utarbeidet en rapport om Det offentlige kartgrunnlaget. Miljøverndepartementet har hatt rapporten ute på høring og spesielt bedt om kommentarer knyttet til utvalget av geografiske data og rutiner knyttet til valg av disse roller og ansvar for kommuner, fagetater og Kartverket. forslag til teknisk-praktiske tiltak utfordringer knyttet til gjennomføring Saken er under behandling, men det er ventet at den munner ut i en fastsetting av rapporten med eventuelle endringer som en veileder eller lignende dokument. Følge opp at de datasett som er omfattet av Det offentlige kartgrunnlaget er tilgjengelig for kommunal og regional forvaltning. Øke brukernes bevissthet om hvor man finner DOK-datasettene Revidere dette kapitlet når DOK-rapporten er ferdig behandlet Kurs og seminar for aktuelle saksbehandlere og tilretteleggere blant Norge digitalt-parter Utarbeide sjekklister for innhenting av DOK-datasett i saksbehandlingen 5 Forvaltning, drift og vedlikehold 5.1 FDV-avtalene Forvaltnings-, drifts- og vedlikeholdsavtaler regulerer samarbeidet mellom Statens kartverk og de andre partene i Norge digitalt. Det foreligger FDV-avtaler for alle kommunene i Agder. Det utføres vedlikehold av kartdatabasene i FKB med 2 runder pr år for alle kommunene. I de fleste kommunene holdes databasene for bygninger og veier kontinuerlig oppdatert gjennom saksbehandlingen i kommunene. Det holdes et formelt årsmøte pr. avtale, men gjennomført regionvis, der rettigheter og plikter, herunder økonomi avtales. Ut over dette vil det være løpende uformell kontakt så langt det gjelder forståelsen av avtalen. Det er innarbeidet en viss kompensasjon for ajourføring av matrikkelkartet i FDV-avtalene. For øvrig er føring av matrikkelen hjemlet og spesifisert i matrikkelloven, matrikkelforskriften og føringsinstruksen. Føring og forvaltning av kommunale planregistre er hjemlet i plan- og bygningsloven og kartog planforskriften, og det fastsatt egne produktspesifikasjoner for datastrukturen. Det arbeides med å innlemme forvaltning av plandata i Norge digitalt- FDV-avtalene Det er under utvikling tjenester for synkronisering av databaser geosynkronisering, slik at originalbaser så vel som distribusjonsbaser og ulike kopibaser kan holdes kontinuerlig oppdatert. Side 42 av 47

43 Fungerende avtaler i alle kommuner og revisjon av avtaler i tråd med utvikling av geosynkronisering Bidra til gjennomføring av gode årsmøter og følge dem opp Organisere møtene slik at samarbeidskonstellasjoner har felles årsmøte (Lister, Lindesnesregionen, Knutepunkt Sørlandet, Østregionen, Setesdal, Arendal-Grimstad- Froland) og får anledning til å møte fylkespartene (e-verkene, Telenor, Vegvesenet, fylkesmennene og fylkeskommunene) 5.2 Vedlikehold Det er inngått FDV-avtale for samtlige kommuner i Aust- og Vest-Agder. De fleste kommunene fører fortløpende endringsdata på bygg og tiltak. Det er mer variabelt med kontinuerlig føring av endringer i veidata og AR5. Gjennomføre 2 FDV-runder pr kommune pr år, med FKB-produkter, generering av N5-raster og oppdatering av tjenester. Etablere synkroniseringstjenester for kontinuerlig oppdatering av utvalgte datasett. Gjennomføre årsmøter, kurs, veiledning og oppfølging Etablere prosjekter for synkroniseringstjenester i Lindesnesregionen, Setesdalen og Kristiansand FDV-syklus for geodata i Aust- og Vest-Agder i 2013 Side 43 av 47

44 6 Kompetanse Norge digitalt-medlemmene i Agder har variabel kompetanse. For tiden er det særlig aktuelt å bedre kompetansen i dataetablering etter gjeldende standarder, samt kontinuerlig ajourhold av geodatene. Tilstrekklig kompetanse i etablering og ajourhold hos ansvarlige dataforvaltere. Oppdaterte og tilgjengelige data for alle datasett som inngår i Norge digitalt. Veiledning Kurs Eksempelsamlinger Oppfølging av Norge digitalt-partene, geovekst-partene og de lokale matrikkel- og planmyndighetene i 2013 Side 44 av 47

45 7 Handlingsplan Handlingsplanen er ment å gi en enkel oversikt over alle prosjekter og tiltak i planperioden, så langt man kjenner dem på det tidspunkt planen utarbeides. 7.1 Excel-fil (søkbar) Lenke: handlingsplanen som tabell i geodataplanen Side 45 av 47

46 Side 46 av 47

47 Side 47 av 47