Møte i geodatautvalet Agder

Transkript

1 Referat Møte i geodatautvalet Agder Tid: 20 august 2015 Sted: Fylkeshuset i Kristiansand, Møterom Haven Til stede: Agnar Tore Vaaje, Steinar Aas, Håkon Heddeland, Eva Høksaas, Rolf Støle, Heidi Liv Tomren, Terje Nuland, Rolf Inge Pettersen, Lene Halling, Øystein Kristensen, Bård Lassen, Helge Dahl, Geir Bjørnsen, Signe Tønnesen, Sian Aamot, Karine Gystøl, Anne Marit Bjelland, Åsulv Stormoen, Dag Andersson, Torbjørn Larsen, Kjersti Nordskog, Lars Fredrik Gyland, Mika Sundin Forfall: Knut Erik Paulsen, Una Glende Janson, Pål Alfred Larsen, Øystein Bujordet, Kirsti Høgvard, Anne Helene Ruud, Alfred Vidar Referent: Anne-Marit Bjelland Oppfølgningssaker: - Neste møte i geodatautvalget blir i slutten av oktober. Kartverket følger opp med invitasjon og saksforberedelser. - Geodataplanen skal vedtas av geodatautvalget innen 1. november Geodatautvalget ønsker at Kartverket bidrar til at det blir arrangert kurs i FKB veg, veinett, TraktorvegSti og fotruter i løpet av høsten (finansiert gjennom FDV samarbeidet). - Geodatautvalget ønsker at Kartverket vurderer om det er praktisk mulig å få etablert et fagutvalg (nettverk) innenfor integrasjon og elektronisk samhandling. Referat fra forrige møte, oppfølgingssaker Lars Fredrik Gyland gikk gjennom dagens program og referat fra forrige møte. Ingen kommentarer til referatet. Geodataplanlegging i Agderfylkene Lars Fredrik Gyland viste til at en foreløpig utgave av geodataplanen for er lagt ut på nett. Denne vil bli arbeidet videre med etter dette møtet, og skal være klar til publisering 1.november Kartverket ønsker innspill til planen som f.eks. felles prosjektsatsninger eller kompetansetiltak. Prosjekter eller andre ting som skal startes opp i 2016 må være meldt inn i god tid før 1. november, slik at de kommer med i planen. Kartverket presenterte forslag til hovedgrep for Norge digitalt i denne planperioden. De er i stikkordsform: Effektiv forvaltning av FKB datasett med ekstra fokus på FKB-TraktorvegSti Forbedre kvaliteten i matrikkelen Bidra til ensartet adressesystem Etablere god tilgjengelighet og sikker forvaltning av plandata og være pådriver i arbeidet med DOK

2 Han gikk ellers raskt gjennom geodataplanen. Kartverket sentralt holder på å utarbeide et kursopplegg for FKB-Bygning, dette kursopplegget vil bli kjørt i Agder neste år. Det er satt av penger i årets FDV-avtaler til kurs. Dette kurset vil holdt i høst og dreie seg om Veg, Vegnet og TraktorvegSti. Utvalget mener det er bedre med felles programvareleverandør enn «trykkekurs». Geodataplanen vil bli sendt ut på høring i utvalget i uke 41. Det blir et nytt møte i geodatautvalget i slutten av oktober, der målet er å få planen vedtatt. Planen skal være ferdig til 1. november. Åsulv Birkeland Stormoen og Anne-Marit Bjelland orienterte om geovekstprosjekter som er under arbeid. Det vises for øvrig til presentasjonen som er lagt ut på Internett. Åsulv gikk gjennom innspill til geovekstprosjekter med oppstart i Det er en del færre enn i år. Det ligger også inne noen prosjekter i tidsrommet Partene oppfordres til å tenke igjennom aktuelle prosjekter og ta kontakt med Åsulv eller Anne Marit ved fylkeskartkontoret. FKB Forvaltning Åsulv Stormoen gikk gjennom rutinene rundt FDV. Han orienterte også om de nye rutinene for FDV økonomien. Det legges opp til mer fokus på hva som faktisk gjennomføres av vedlikehold. Det legges til grunn at i et fullgodt ajourhold skal FKB-Tiltak og/eller FKB-Bygg holdes à jour samtidig med at bygget føres i Matrikkelen. Derfor sammenlignes nå førte bygg i Matrikkelen med registrerte bygningsomriss i FKB-Bygg/Tiltak pr FDV runde (over samme tidsperiode). Ved større avvik blir det lagt inn reduksjoner i forhold til FDV økonomien. Mika Sundin gikk nærmere inn på hva som gjøres hos Kartverket i den enkelte FDV runde. Mika Sundin fortalte også litt om hvordan kartverket kontrollerer data som kommer fra firma i geovekstprosjekter. Han tok utgangspunkt i prosessene knyttet til mottak av data, kontroll av data, kontrollrapport og oppfølgning. I følge Mika ser kontoret i Kristiansand at det nå er behov for mer og mer kontroll av dataene fra firmaene. Det kan virke som om flere av firmaene ikke har god nok internkontroll. Dette medfører at vi må legge inn mer ressurser til vår kontroll. Mika gikk avslutningsvis gjennom en kontrollrapport fra et av de siste prosjektene som har vært inne til kontroll. Matrikkelarbeidet i fylkene Åsulv innledet: Matrikkel inngår som to av fire viktige hovedsatsningsområder for 2016 i forslag til Geodataplanen «Bidra til et ensartet adressesystem ved oppfølging av prosjekt for overgang til vegadresser overalt, samt gode rutiner for adressetildeling i kommunene» «Forbedre kvaliteten i Matrikkelen, spesielt eiendomsgrenser og bygningspunkt, samt sørge for konsistens mellom bygninger i FKB og Matrikkelen» Åsulv presenterte statistikker over vegadresser og Bygg i fylkene. En av utfordringene innenfor Bygg er bygningspunkt utenfor bygningskropp. Det er 5 dagers føringsfrist. I satsningen for 2016 er det ønskelig å se nærmere forhold knyttet til Bygg. Åsulv orienterte også om endringer i PBL.

3 Bygg under 50 kvm. ikke søknadspliktig under visse omstendigheter. MEN: Det skal rapporteres til kommunen ved ferdigstillelse slik at matrikkel og kart blir oppdatert! Skjema laget av DiBK kan benyttes til å innhente opplysninger (Kommunen kan selvsagt organisere egen løsning). Kartverket og DiBK har også inngått avtale med noen kommuner om at Rett i Kartet utvides til å registrere bygg unntatt søknadsplikt. Arendal en av 12 kommuner med slik avtale. Plan og temadata Karine Gystøl innledet. Det er ønskelig å få inn plan gjennom FDV rundene. Planene blir da kontrollert av kartkontoret og lagt inn i QMS. Dataene blir da videre gjort tilgjengelig for øvrige parter gjennom nedlastning via Geonorge. I tillegg blir SePlan oppdatert. FKB-TraktorvegSti 4.5 Nytt FKB-datasett med traktorveger og stier (kun senterlinjer) ble etablert høsten Forbedring av datasettet sommer 2015 Fotruter Sommervikar har sammenstilt datasettet TraktorvegSti med data fra N-50, fotruter og sykkelruter og Vbase i 7 kommuner (Gjerstad, Vegårshei, Tvedestrand, Iveland, Evje- og Hornnes, Songdalen, Marnardal, Audnedal, Hægebostad) Få et best mulig datasett med våre tilgjengelig data, før FKB-C prosjekt over området. Fortsetter sammenstillingen på de resterende kommunene Konnekteringslenke dannes over åpne plasser for å knytte nettverket sammen. Nettverket i FKB-TraktorvegSti konnekteres i størst mulig grad også sammen mot FKB-Vegnett og lager da et fullstendig og sammenhengende samferdselsnett. Viktig datasett som er grunnlag for andre datasett. Ruter, Sykkelruter, N-50 Fotrute-dataene for alle fylker er nå gjennomgått, og datasettet er supplert med N50-fotruter, der hvor disse ikke allerede er geometriforbedret og lagt inn av kartkontoret. N50-fotrutene som er lagt inn i denne runden er ikke geometriforbedret, så dette må tas i en egen runde. I tillegg til at disse dataene er sydd inn i eksisterende data har det samtidig gjort en god del retting i forhold til topologi, knutepunkt. Det er viktig å huske på at rutedataene skal utgjøre et nettverk, og at gap i rutene dermed skaper brudd i nettverket. Fotrute dataene i QMS vil f.o.m. 1. juni inngå i distribusjonen av rutedata på lik linje med sykkelruter, skiløyper og andre ruter.

4 Det offentlige kartgrunnlaget (DOK) Innledning ved Kjersti Nordskog Hva er DOK? DOK er utvalgte datasett, per i dag 92 stk, som skal benyttes i kommunal planlegging, byggesaksbehandling og ROS. Ikke alle av disse datasettene er aktuelle for alle kommuner (eks korallrev og andre kystsonedatasett og reinsdyr-datasett, for eksempel) men mange av dem er aktuelle for de aller fleste (skred, flom) dessuten inngår kjente basisdatasett. DOK dataene skal kunne brukes i kommunal planlegging, byggesaksbehandling og for eksempel risiko og sårbarhetsanalyser Hvem betyr DOK noe for? Dept Kartverket alle norske kommuner mange nasjonale fagetater (her representert ved Kystverket) som leverer data til DOK. Data må være tilgjengelig som tjeneste for eksempel WMS eller WFS. Det nytter ikke med datasett som må lastes manuelt som en eller annen rutine hvis man skal ha ferske data (Og det skal man!). Det krever litt av brukeren å bruke disse dataene hva betyr det hvite på kartet? «Ikke kartlagt» eller «ingen funn»? Hvis man ikke vet må man vite hvor man finner utav det. Og har målestokken noe å si for hvordan dataene kan brukes? Forankring politisk og hos departementet, hos Kartverket, brukere, produsenter, hos sjefer og ledelse i etatene. Dette har manglet for temadata tidligere. Gjennom en DOK-satsing lik den vi ser nå, forsøkes å skape nettopp denne forankringen. Et kjempeløft for temadataene. De 92 nasjonale datasettene er allerede valgt og listen ble publisert i begynnelsen av 2015 det jobbes intenst med utbedringer på disse (nøyaktig hvilke kommer vi tilbake til) Bruk av nasjonale datasett i kommunene? PBL pålegger allerede at de brukes i så måte ingen endring her. Kommunen skal selv definere hvilke datasett som skal gjelde i deres «DOK» ikke alle 92 datasettene er relevante for alle, men mange er relevante for de fleste! Datasettene skal brukes i den kommunale hverdagen og saksbehandlingen av flere enn bare geodataavdelingen! Geodatautvalg og plan og temadatautvalg kommer til å få en rolle i utvelgelsen DOK inn i geodataplan og FDV-avtaler. I utgangspunktet stilles de samme kravene til kommunens egenproduserte datasett som til nasjonale DOK-datasett produktspesifikasjoner, tegneregler, faktaark etc etc. Dette er en helt urealistisk forventning og en opprettholdelse medfører trolig bare at disse datasettene ikke meldes inn som DOK-data, men fortsatt blir brukt på samme måte som tidligere, «på si». Det er fremdeles mye som er uklart og nyanser som ikke er helt gjennomarbeidet i de dokumentene som har kommet fra departementet så langt. DOK-arbeidet som pågår nå er altså å finne frem til disse uklarhetene, beskrive dem og melde tilbake til departementet, slik at entydige beskjeder kan gis, og det ikke blir opp til den enkelte kommune/fylkes tolkning av retningslinjer.

5 Eksempler på typiske kommunale temadatasett: støy, barnetråkk, «snarveier», barnehager, flytebrygger, offentlige toalett, vannscootersoner, etc Strategi for primærdataforvaltning Nasjonal satsning Lars Fredrik Gyland innledet: Det skal gjennomføres et møte i utvidet styringsgruppe for Geosynkronisering 28. august. I dette møtet blir det drøftinger av veivalg videre i prosjektarbeidet. De tekniske avklaringene knyttet til bruk av GeoSynkroniseringsstandarden er nå foretatt og alt ligger til rette for å starte utvikling av programvare. Kartverket ønsker å bruke Geosynkronisering som metode for å sikre oppdaterte lokale kopier i forbindelse med etableringen av sentral forvaltningsløsning for primærdata. Det blir satt av ressurser til å få utviklet en geosynkroniserings-tilbyder på nasjonal forvaltningsløsning for FKB data. Dette muliggjør synkronisering tilbake til kommunene på en plattform og systemuavhengig måte. Geosynkroniseringsprosjektet foreslås avsluttet som selvstendig prosjekt. Videre utvikling og satsning på Geosynkronisering legges inn som en delaktivitet i prosjektsatsningen rundt nasjonal forvaltningsløsning. Det kom spørsmål avslutningsvis om Kartverket kan bidra til at det blir etablert fagutvalg (nettverk) innenfor integrasjon og elektronisk samhandling. Kommunene opplever at systemleverandørene ikke følger opp dette arbeidet godt nok. Det er ønskelig at kommuner snakker sammen og samordner seg ovenfor systemleverandørene på dette området. Det bør også vurderes om det er hensiktsmessig å arrangere en lokal konferanse om temaet. KommIT har dette som et satsningsområde, det kunne derfor vært ønskelig å få invitert KommIT ned til Sørlandet for å drøfte temaet nærmere. Det er store gevinstpotensialer knyttet til integrasjon og elektronisk samhandling spesielt mellom fagsystemer, sak/arkiv og GIS. Møtet sluttet kl 15.00