Dokumentasjon til møtet om geosynkronisering 28. august Dato 24. august 2015 Utvidet styringsgruppe for prosjekt geosynkronisering Kartverket Kopi

Transkript

1 NOTAT Tema Dokumentasjon til møtet om geosynkronisering 28. august Dato 24. august 2015 Til Utvidet styringsgruppe for prosjekt geosynkronisering Fra Kartverket Kopi Vi viser til invitasjon til møte. Dette notatet gir noe bakgrunnsinformasjon for noen av sakene som skal drøftes. Sak 1 Strategiske satsinger fremover Kartverket går inn i det nye landskapet Destinasjon 2025 Kartverkets 4 nye programområder og samarbeid om felles infrastruktur Erik Perstuen og Olav Petter Aarrestad vil presentere resultater fra Kartverkets strategiprosess Destinasjon Prosessen har vært todelt. Del 1 peker ut en strategisk retning mot 2025 med beskrivelse av hovedmål, samfunnsoppdrag og rolle. Del 2 er utarbeidelse av en strategisk handlingsplan for de første årene. Kartverket har nå startet en prosess for å utvikle fire strategiske programområder som utgjør de overordnede målene i handlingsplanen. Det videre arbeidet med felles forvaltning av primærdata og videreføring av geosynkronisering vil inngå som viktige tiltak for å gjennomføre strategien. Del 1 - Hovedinnhold i strategisk retning mot 2025: Kartverkets hovedmål Formidling Kartverket skal være et innovativt fagmiljø innen stedsrelaterte data Kartverket skal utvikle, synliggjøre og formidle offentlig stedsrelatert informasjon en stedsrelatert digital virkelighet, som bidrar til økt verdiskaping og et tryggere samfunn. Forvaltning Kartverket skal forvalte den digitale virkelighet som en nasjonal ressurs Kartverket skal kvalitetssikre og forvalte stedsrelaterte data som er grunnleggende og nyttige ressurser for samfunnet og en viktig del av våre nasjonale, stedsrelaterte infrastruktur. Kompetanse Kartverket skal være et innovativt fagmiljø innen stedsrelaterte data Kartverket skal i samarbeid med norske og internasjonale geofaglige miljøer, sikre et høyt faglig nivå på norsk tjenesteutvikling for stedsrelaterte data.

2 Kartverkets samfunnsoppdrag Kartverkets viktigste oppgave er å sikre samfunnet autoritative data data som er til å tole på. Kartverket har ansvar for å bygge og vedlikeholde en nasjonal stedsrelatert datainfrastruktur, som binder offentlig informasjon sammen i en digital modell av virkeligheten. Denne modellen skal understøtte både private og offentlige aktører i form av beslutningsstøtte, gjennom analyser, rådgivning, planlegging, applikasjoner og fremskrivninger. Kartverkets rolle Kartverket er nasjonalt fagorgan for stedsrelatert informasjon for sjø og land, geodesi, matrikkel og tinglysing av eiendom Som fagorgan utøver Kartverket myndighets- og fasilitatoroppgaver innenfor fagområdene. Myndighetsutøver Kartverket utøver myndighet på en rettssikker, brukervennlig og digital måte, basert på gjeldene og relevante lover, forskrifter, direktiver og konvensjoner. Kartverket bidrar til regelutveksling innen fagområdene. Fasilitator Kartverket funger som et nav i samarbeidet med partnere nasjonalt og internasjonalt og er en pådriver for utvikling og effektivisering. Kartverket er den naturlig foretrukne partner i Norge for utvikling innen stedsrelatert data og leverer nyttige tjenester til samfunnet offentlig forvaltning, næringslivet og publikum. Del 2 - Strategisk handlingsplan Strategisk handlingsplan er bygd opp av fire strategiske programområder Strategisk program 1: Utvikle én felles nasjonal node for digital stedsrelatert informasjon, som er attraktiv og enkel å levere data til og hente ut ifra. Strategisk program 2: Bygge et kompetent fagmiljø som basert på den nasjonale stedsrelaterte digitale infrastrukturen og andre datakilder skal bidra til innovasjon og verdiskaping. Strategisk program 3: Effektivisere, harmonisere og automatisere oppdatering og kvalitetsforbedring av det geodetiske grunnlag, eiendoms-, kart-, og dybdedata. Strategisk program 4: Å utvikle Kartverket som myndighetsorgan på en rettssikker, brukervennlig og digital måte, basert på gjeldende rett. Kartverket skal bidra til regelverksutvikling innen fagområdene. Det vil i møtet bli presentert ulike tiltak som vurderes igangsatt under de ulike programområdene. Det vil særlig være fokus på utvikling av nasjonal geoportal Geonorge og det videre arbeidet med felles forvaltning av primærdata samt videreføring av geosynkronisering.

3 Sak 2 Sentral forvaltningsløsning for primærdata v/ Nils Ivar Nes Nils Ivar Nes vil presentere status for arbeidet mot en sentralisert felles forvaltning av FKB og planer for videre organisering og arbeid. Planene inkluderer utvikling og implementering av geosynkronisering. Mer informasjon om satsningen omkring sentral forvaltningsløsning for primærdata er lagt ut på følgende lenke: Sak 3 Orientering om status i Geosynkroniseringsprosjektet v/ Lars Fredrik Gyland Se vedlagte statusrapport som beskriver aktiviteter siden siste møte i styringsgruppen. Kartverket foreslår at prosjekt Geosynkronisering endelig avvikles. Prosjektets resultater er dokumentert og gjort tilgjengelig. Kartverket vil ivareta den videre forvaltning av standarden. Prosjektets økonomi rapporteres og eventuelle utestående kostnadsposter gjøres opp. Pilotprosjekt for anvendelse av geosynkronisering innenfor nye områder etableres etter behov med ny organisering og avklart finansiering. Kartverket ønsker å delta i pilotene og bidra til at aktivitetene blir koordinert med prosjektet som utvikler forvaltningsløsning for primærdata. Sak 4 Oppsummering fra arbeidet med tekniske avklaringer for implementering av GeoSynkronisering v/ Nils Ivar Nes I april 2015 ble det etablert en arbeidsgruppen som skulle gjøre tekniske anbefalinger for å kunne implementere Geosynkronisering. Anbefalingene er samlet i en rapport som inneholder forslag til revidering/presisering av standarden og anbefalinger til tekniske valg som skal gjøres utover det som er angitt i standarden. Nils Ivar Nes vil presentere konklusjonene fra dette arbeidet. Rapporten og annen dokumentasjon er tilgjengelig her: Sak 5 Deltakelse fra systemleverandører i test og piloteringsarbeidet. Korte orienteringer fra systemleverandørene Norkart AS, Norconsult AS og Geodata AS.

4 Sak 6 Behov for tidlig oppstart av piloteringsarbeid innenfor plan og temadata Geosynkronisering av planinformasjon er for store kommuner med hyppige oppdateringer en forutsetning for deling av plandata. For regulerings- og kommuneplandata bygges det i regi av Norge digitalt opp datasett over planområder og datasett med komplett planinnhold. Dette styres gjennom FDV-avtalene og skjer minimum 1-2 ganger i året. Inntil løsninger for synkronisering av plandata er på plass, vil dette være den fungerende løsningen, med de svakheter dette medfører med tanke på hvor oppdatert de nasjonale kopidatasettene er. En arbeidsgruppe under Plandataforum i Norge digitalt arbeider nå med en anbefaling for videre plansatsing i regi av Norge digitalt for en ny 5-årig plansatsingsperiode. Følgende områder er aktuelle for pilotering innenfor planinformasjon: - Nasjonal høringsbase for planer på høring. Vi har vi dag selvstendige høringsbaser i de fleste fylker, men tar sikte på å samordne de ulike løsningene til en felles løsning. For kommuner som håndterer kontroll av planer på høring selv er det ønskelig med geosynkronisering av planer på høring til en sentral høringsbase. - Komplett synkronisering av kommunens reguleringsplaner på vektorform. Det vil være aktuelt med et lite utvalg pilotkommuner. Det er spesielt aktuelt å fortsette piloteringsarbeidet på dette området mot Trondheim kommune. Innledninger fra to aktuelle pilotarenaer Kystverket og Trondheim kommune.

5 Statusrapport Geosynkronisering Sentral forvaltning for primærdata Innledning På forrige møte i styringsgruppen for Geosynkronisering (30 april 2014) var det diskusjon omkring ulike prinsipper for bruk av geometrimodell (heleid og delt geometri) i forbindelse med utveksling av GML dokumenter mellom tilbyder og abonnent. Systemleverandørene stod langt fra hverandre, og det har i etterkant blitt brukt ressurser fra prosjektet på å få enighet omkring disse viktige prinsippene. Den 3. juni 2014 sendte prosjektledelsen ut informasjon til styringsgruppen og til pilotarenaer. Hovedbudskapet var da: Arbeidet med pilotering av GeoSynkronisering utsettes til det foreligger nytt kostnadsestimat og ny finansieringsplan for implementering av felleskomponent mot fag-/forvaltningssystemer, og spørsmålet om delt geometri og heleid geometri er avklart. Den 21. november 2014 ble det sendt ut følgende informasjon til styringsgruppen og pilotarenaene: Diskusjonene i styringsgruppa avdekket før sommeren at utfordringer og problemstillinger knyttet til håndtering av geometrimodell, avklaring av aktuelle bruksområder for geosynkronisering, finansiering og implementering mot forvaltningssystemer bør drøftes i en større system- og arkitekturdiskusjon på nasjonalt nivå. Dette var grunnen til at prosjektet måtte legge aktiviteter på is for en periode. Kartverket har nå i høst fulgt opp saken, og i nært samarbeid med Geovekst-forum begynner vi å få på plass et mer helhetlig konsept (strategi) for forvaltning av primærdata - FKB fremover. GeoSynkronisering inngår som et viktig grensesnitt i dette arbeidet. Utover høsten startet tankene og prosessene omkring ny forvaltningsløsning for primærdata. Fagfolkene mente at det ville være mer smidig og robust å legge opp til direkte oppdateringer mot felles databaser via standardisert API. GeoSynkroniseringsgrensesnittet ble da drøftet som aktuelt grensesnitt for å oppdatere lokale kopier.

6 Fra GeoSynkroniseringsprosjektet var det ønskelig å samkjøre aktivitetene med satsningen omkring ny forvaltningsløsning for primærdata. Dette fordi det ville være uheldig å utvikle parallelle teknologier på dette området. Planene og tankene omkring forvaltning av primærdata fikk også innvirkning på anvendelsesområde for GeoSynkroniseringsstandarden. Prosjektarbeid høsten 2014 og våren 2015 Arbeidet med «Sentral forvaltning for primærdata» og aktiviteter innenfor GeoSynkronisering har vært samkjørt siden høsten I regi av disse satsningene ble det gjennomført et møte 9. desember 2014, og et møte 9 mars Formålet med møtet 9. mars var å se nærmere på NGIS-API, og om dette grensesnittet egnet seg for bruk mot nasjonal forvaltningsløsning for FKB data. Møtet 9. mars 2015 ble gjennomført som et planleggingsmøte/workshop sammen med relevante systemleverandører. Formålet med dette møtet var å få en felles gjennomgang av status for arbeidet med GeoSynkronisering, samt felles drøftinger omkring videre planer for implementering av standarden. I møtet 9. mars fremkom det at det var behov for å avklare en del teknologiske forhold vedrørende GeoSynkroniseringsstandarden og prinsipper for håndtering av GML. Disse avklaringene var det ifølge systemleverandørene viktig å få på plass, før arbeidet med implementering startes opp. Sakspapirer, presentasjoner og referater fra disse møtene er lagt ut på følgende adresse: Som et resultat av møtet 9. mars ble det satt ned en arbeidsgruppe med fageksperter fra firmaene og fra Kartverket. Mandat for arbeidsgruppen følger vedlagt (Vedlegg 1). Målsetningen med arbeidet er å avklare konkrete tekniske forhold som er kritiske for arbeidet med videre implementering av GeoSynkronisering. Anbefalingene fra arbeidsgruppen skal samles i rapport som inneholder forslag til revidering/presisering av standarden, og anbefalinger til tekniske valg som skal gjøres utover det som er angitt i standarden. Arbeidsgruppen skal ha møte 27 og 28 april samt 26 og 27 mai. Det blir en felles oppsummering av arbeidet 5. juni (via LYNC). Fredag 28 august 2015 planlegges det felles møte i en utvidet styringsgruppe for GeoSynkroniseringsprosjektet. I møtet vil resultater fra prosjektarbeidet så langt presenteres. Det blir også satt av tid til å drøfte planer for videre arbeid både med GeoSynkronsiering og med Ny nasjonal forvaltningsløsning. Organisering av videre arbeidet fremover, finansiering og fremdriftsplan for det videre arbeidet med testing og pilotering er tema som vil bli diskutert på møtet Lars Fredrik Gyland Nils Ivar Nes

7