FORVALTNINGSREFORMA - PLASSERING AV MYNDE. ENDRINGAR I DELEGASJONSREGLEMENTET

Transkript

1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fylkesrådmannen Arkivsak Arkivnr. 027 Saksh. Heggøy, Brit Mari, Støle, Øivind Saksgang Opplærings- og helseutvalet Samferdselsutvalet Kultur- og ressursutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato FORVALTNINGSREFORMA - PLASSERING AV MYNDE. ENDRINGAR I DELEGASJONSREGLEMENTET SAMANDRAG Frå 1. januar 2010 vert det gjennomført ei forvaltningsreform som medfører at fylkeskommunen får ansvar på ein del nye politikkområde ved overføring frå statleg nivå. Målet med reforma er m.a. å styrkja fylkeskommunen som folkevald nivå og effektivisera og samordna ressursbruken. Det er på vegsektoren at dei største endringane skjer. Fylkeskommunen overtek ansvaret for hovuddelen av det øvrige riksvegnettet i Hordaland, nærmare bestemt km riksveg. På området for regional utvikling er det særleg på marin sektor det skjer endringar, særleg innan akvakultur og havressursforvaltning. I samband med at reforma vert sett i verk skjer det ei overføring av mynde frå statlege etatar til fylkeskommunen gjennom lovendringar. Når mynde er lagt til fylkeskommunen er det fylkestinget som har kompetanse til å gjera vedtak. Det er difor behov for å delegera mynde til lågare nivå, folkevalde organ og administrasjonen. Det vert i saka gjort framlegg om myndeplassering. På vegsektoren har Statens vegevesen ivareteke hovuddelen av fylkeskommunen sine oppgåver når det gjeld fylkesvegar. Til grunn for dette ligg prinsippet om sams vegadministrasjon, noko som inneber at vegvesenet er underordna fylkeskommunen i saker som gjeld fylkesvegar. Med forvaltningsreforma som vert gjort gjeldande frå 1. januar 2010 vert Hordaland fylkeskommune ein langt større vegeigar enn tidlegare. I samband med reforma vert det arbeidd med å innføre eit heilskapleg styrings- og rapporteringssystem mellom fylkeskommunen og Statens vegvesen region

2 Vest. I dette ligg og behovet for å formalisere ein fullmaktsstruktur som er føremålstenleg for begge partar. I denne saka inneber dette at mynde vert delegert frå fylkestinget til fylkesrådmannen. Fylkesrådmannen vil i administrativ sak gje nødvendige fullmakter vidare til regionvegsjefen. Det er grunn til å presisera at forslaget til delegering av oppgåver til fylkesrådmannen og vidare til regionvegsjefen i all hovudsak er ei vidareføring og formalisering av gjeldande praksis for forvaltning av fylkesvegnettet. Nye og omfattande oppgåver på vegsektoren gjer at det er behov for samla mynde i ein eigen del i delegasjonsreglementet for å unngå at reglementet vert uoversiktleg. Delegasjon på vegsektoren er teke inn som D. Delegasjon på vegsektoren. Her ligg økonomiske fullmakter og relevante fullmakter etter særlov. Fullmakter etter plan- og bygningslova som er nødvendige på vegsektoren er ikkje teke med i denne revideringa av delegasjonsreglementet. Dette er eit viktig område der det er behov for noko meir tid til å sjå på kva fullmaktstruktur som skal liggje til grunn i framtida. Det er likevel ikkje tidskritisk i høve til iverksetting av forvaltningsreforma fylkesrådmannen vil koma tilbake til fylkestinget i mars 2010 med eige sak om dette. FORSLAG TIL INNSTILLING I. I Delegasjonsreglement for Hordaland fylkeskommune C. Delegasjon etter særlov vert det gjort slike endringar/tillegg: Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) av nr 38 21, 2. ledd Fylkesutvalet har fullmakt til for bestemte område og tidsrom å auka eller minska avstanden på 2 km frå land, under dette også holmar og skjær, der det er forbode å driva jakt frå motorbåt eller anna flytande eller svevande fartøy drive med motor. 51, 1. ledd Fylkesrådmannen har fullmakt til å godkjenna fastsetjing av skotpremie. Lov om fagskoleutdanning av nr 56 8, 1.ledd Opplærings- og helseutvalet har fullmakt til å tildela tilskot til tilbydarar av godkjent fagskuleutdanning etter søknad. Lov om skjønn og ekspropriasjonssaker av nr 1 4 og 32 jfr. 48 Fylkesrådmannen har fullmakt til å krevja skjønn, overskjønn eller takst. Fylkesrådmannen har fullmakt til å engasjera juridisk bistand. Lov om tinglysing av nr 2 6 Fylkesrådmannen har fullmakt til å krevja tinglyst dokument som gjeld grunnerverv til fylkesveganlegg. Lov om oreigning av fast eigedom av nr 3 25 Fylkesrådmannen har fullmakt til å søkja om førehandstiltreding. 2

3 Veglov av nr 23 29, 4. ledd Fylkesrådmannen har fullmakt til for særskilt strekning å setja byggegrensa til ein mindre avstand enn den som er nemnd i andre ledd, likevel ikkje mindre 15 meter. 29, 5. ledd andre punktum Fylkesrådmannen har fullmakt til i særskilde høve å fastsetja ei anna byggegrense for det einskilde krysset. 30, 4. ledd Fylkesrådmannen har fullmakt til å gi retningslinjer for plassering av skogsvirke ved fylkesveg. 38 Fylkesrådmannen har fullmakt til å leggja ned byggjeforbod i område for planlagt veg og forlenga fristen for når forbodet skal falla bort. 44 Fylkesrådmannen har fullmakt til å krevja at eigar eller brukar av grunn ved vegen skal flytta eller endra gjerdet mot vederlag. 45 Fylkesrådmannen har fullmakt til å fastsetja plassering av gjerde. 47 Fylkesrådmannen har fullmakt til å gjerde flytta, rive, endra eller sett i stand når det er oppsett eller Innretta i strid med det som er fastsett i eller med heimel i Fylkesrådmannen er vegstyresmakt etter denne paragrafen om eigedomsinngrep mot vederlag etter skjønn. 57 Fylkesrådmannen er vegstyresmakt etter denne paragrafen om løyve til inngrep på eller nær eigedomsområdet til offentleg veg. Lov om jordskifte o.a. (jordskifteloven) av nr 77 5, 9. ledd Fylkesrådmannen har fullmakt til å krevja jordskifte og vera partsrepresentant i samband med jordskifte. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) av nr 62 jfr. Forskrift nr 1028 om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) Fylkesrådmannen har fullmakt til å opptre som byggherre på vegner av fylkeskommunen med dei rettar og plikter som forskrifta gir. II. Fylkestinget delegerer mynde på vegsektoren særskilt: D. Delegasjon på vegsektoren 3

4 1. Økonomi 1.1. Budsjett Fylkesrådmannen har fullmakt til å foreta midlertidige og varige omdisponeringar mellom postar på fylkesvegbudsjettet. 1.2 Rekneskap Fylkesrådmannen har fullmakt til å setja av midlar til disposisjonsfond for bruk i seinare år Kontraktar Investeringsprosjekt Igangsetjing av prosjekt med kostnadsramme over 250 mill kroner skal leggjast fram for fylkestinget til særskilt godkjenning når konkurransegrunnlag med oppdatert kostnadsoverslag ligg føre. Fylkesrådmannen har fullmakt til å setja i gang andre fylkesvegprosjekt, jamvel om løyvingane strekkjer seg over fleire budsjettår. Funksjonskontraktar Fylkesrådmannen har fullmakt til å utlysa og inngå fleirårige funksjonskontraktar for drift og vedlikehald av fylkesvegnettet. Fullmakta gjeld også andre fleirårige kontraktar innanfor drift og vedlikehald Kjøp og sal av eigedom Fylkesrådmannen har fullmakt til å gjennomføra kjøp og sal av eigedom som er nødvendig i samband med fylkeskommunen sitt ansvar for fylkesvegar. Fylkesrådmannen har fullmakt til å representera fylkeskommunen ved skjønn, overskjønn, jordskifte og kartforretning Erstatning utanfor kontrakt og avkall på krav Jfr. B. Delegasjon til fylkesrådmannen pkt Delegasjon etter særlov Almindelig borgerlig Straffelov av nr 10 Lov om skjønn og ekspropriasjonssaker av nr 1 Lov om tinglysing av nr 2 Lov om oreigning av fast eigedom av nr 3 Veglov av nr 23 4

5 Lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) av Lov om jordskifte o.a. (jordskifteloven) av nr 77 Lov om megling i konfliktråd av nr. 3 Lov om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) av nr. 86. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) av nr 62 III. Fylkestinget vil koma tilbake til eventuell delegasjon seinare dersom forskrifter gjer det nødvendig. Dersom forskrifter trer i kraft før fylkestinget har handsama ny sak om delegasjon, vert mynde delegert slik: Fylkesrådmannen har fullmakt til å gjera vedtak i kurante saker som ikkje er av prinsipiell rekkevidde, elles er det fylkesutvalet som har fullmakt til å ta avgjerd. Paul M. Nilsen Brit Mari Heggøy Vedlegg: Gjeldande Delegasjonsreglement for Hordaland fylkeskommune 5

6 FYLKESRÅDMANNEN, : Frå 1. januar 2010 vert den såkalla forvaltningsreforma gjennomført. Reforma inneber at ansvar på fleire politikkområde vert overført frå statleg nivå til fylkeskommunane. Reforma vert gjennomført for å styrkja fylkeskommunen som folkevald nivå, og for å effektivisera og samordna bruken av ressursar. Fylkesutvalet gav høyringsfråsegn til reforma i sak 24/09. Aktuelle forarbeid er Ot prp nr 10 ( ) Om lov om endringar i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen) frå Kommunal- og regionaldepartementet og Ot prp nr 68 ( ) Om lov om overføring av rettigheter og forpliktelser ved omklassifisering av veg etter veglov 62 tredje ledd i forbindelse med forvaltningsreformen frå Samferdselsdepartementet. Denne saka vert lagt fram no slik at fylkestinget kan plassera mynde på dei enkelte politikkområda hos underliggjande organ og hos administrasjonen. På fleire område skal fylkeskommunen sine oppgåver fastleggjast i forskrifter som enno ikkje er klare. Det fører til at det kan bli behov for å leggja fram ny sak for fylkestinget om myndeplassering når forskriftene er vedtekne. Det er lagt opp til endringar på fleire politikkområde, akvakultur og havressursforvaltning, viltforvaltning, landbruk, vassregionar, regionale forskingsfond, opplæring, vegsektoren m.fl. Vegsektoren er det feltet som det dei største endringane skjer. I tillegg til dei noverande fylkesvegane får fylkeskommunen ansvar for hovuddelen av det som har vore klassifisert som øvrige riksvegar. Prinsippet om sams vegadministrasjon vert vidareført. Det vil vera behov for å gi Statens vegvesen omfattande fullmakter for at dei skal kunna utføra utbygging og drift på vegsektoren på vegner av fylkeskommunen. For å kunna gi best mogeleg oversikt over fullmaktene på vegsektoren, har fylkesrådmannen funne det formålstenleg å laga eit eige kapittel D i delegasjonsreglement for sektoren men som ein del av det samla delegasjonsreglementet for Hordaland fylkeskommune. Politikkområde som er omfatta av reforma 1. Strategi- og næring 1.1 Akvakultur Fiskeridirektoratet sine oppgåver knytt til tildeling av akvakulturløyve skal overførast til fylkeskommunane. Dette gjeld: - Akvakulturløyve av laks, aure og regnbogeaure i sjøvatn (avgrensa tal løyver). Sentrale styresmakter fastset tal på løyve. - Havbeiteløyve (avgrensa tal løyve): Gjeld berre fordeling av løyve til konkrete aktørar - Tildeling av nye løyve (ikkje avgrensa tal) inklusiv lokalitetsklareringar: o Slutthandsaming og utskriving av nye løyve for produksjon av settefisk av laks, aure og regnbogeaure (inklusiv klekking av rogn) o Slutthandsaming og utskriving av løyve for produksjon av andre fiskeartar o Slutthandsaming og utskriving av løyve for produksjon av blautdyr (først og fremst skjell), krepsdyr og pigghudar. o Slutthandsaming og utskriving av løyve for slaktemerdar o Slutthandsaming og utskriving av løyve for fangstbasert akvakultur. Vidare blir det gitt løyve til put and take verksemd (fiske i merd, innhegning eller anna avstengt område) og rekreasjonsløyve i ferskvatn av ferskvassartar og anadrome artar. Endringar som utviding av biomasse eller areal, endringar av art og visse justeringar innanfor tildelte lokalitetar krev at det vert søkt løyve. Slike endringar er å sjå som nye løyve, og krev i utgangspunktet komplett sakshandsaming. For alle typar av konsesjonar kan det skiljast mellom tre ulike typar av saker: 6

7 - Nye konsesjonar: Det er naturleg at fylkesutvalet får delegert ansvar for å fordele desse. - Nye lokalitetar for eksisterande løyve: Her bør det skiljast mellom vesentlege og uvesentlege endringar av lokalitetar. Her er det naturleg både å sjå på grad av konflikt og om det er mindre eller vesentlege justeringar. - Auke i biomasse i eksisterande anlegg (dvs. auke i merdvolum). Bør delegerast til fylkesrådmannen. Endring i artar skal i utgangspunktet reknast som ein ny konsesjon, og vil krevja politisk handsaming. Det kan vera behov for å vurdera dette nærare etter kvart. Ved lovendring har departementet fått heimel til å gi forskrifter om kva søknader fylkeskommunen skal overta handsaming av (akvakulturlova 6) og kva oppgåver fylkeskommunen skal ha med registreringsordninga (akvakulturlova 18). Forskriftene er enno ikkje fastsette og ein må koma tilbake med sak om plassering av mynde. 1.2 Planrelatert akvakulturforvalting Fylkeskommunen får ansvar for å fremja motsegn på vegner av havbruksinteressene i kommunale kystsoneplanar. Det er her naturleg at fylkesutvalet får fullmakt til å gi fråsegner og til å fremja motsegn, slik det også er på andre område. 1.3 Havressursforvaltning Havressursforvaltninga omfattar forvaltninga av viltlevande, marine ressursar. Etter det som er lagt til grunn i førearbeida får fylkeskommunen overført ansvar på følgjande område: Skulekvotar gjera vedtak om tildeling til den enkelte skule sin undervisningskvote innanfor fylket. Oppgåva vert regulert i forskrift. Kystsel fordela nasjonalt fastsette kvotar på aktør/jaktlagnivå, gi løyve/lisensar, registrera talet på felte dyr og stoppa jakta når kvoten er oppbrukt. Kongekrabbe utvikla kriterium for og deltaking i og utøving av kongekrabbefisket med utgangspunkt i sentrale kriterium. Lokale fiskereguleringar utarbeida forslag til lokale reguleringar, utgreiingar og høyring. Tang og tare leiinga av dei fylkesvise gruppene som utarbeider forskriftsforslag til hausting av tang og tare. I lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar av nr 37 er det vedteke ein ny 8a med slik ordlyd: Fylkeskommunane kan fatte vedtak på særskilde områder innanfor lova sitt verkeområde når dette er fastsett i forskrift. Departementet kan i forskrift fastsetje nærare reglar om fylkeskommunane sin kompetanse etter denne føresegna. I dei sakene der fylkeskommunane er gitt kompetanse til å fatte vedtak, er Fiskeridirektoratet klageinstans. Fylkestinget må seinare få framlagt sak om delegasjon av mynde då forskriftene ikkje er vedtekne enno. I utgangspunktet bør fylkesutvalet ha ansvar for fordeling av skulekvotar, for lokale fiskerireguleringar og for å godkjenne forvaltningsplanar for hausting av tang og tare. Fangst av sel er truleg i lita grad gjenstand for regionalpolitisk skjønn, og bør kunna delegerast til fylkesrådmannen. 1.4 Viltforvaltning Endringane i ansvarsområdet for jakt og innlandsfisk er knytt til: - Forvaltning knytt til å sikra dei haustbare, ikkje truga artane av vilt og innlandsfisk - Fordela tilskot til lokale vilttiltak frå det statlege viltfondet - Samla inn, kvalitetssikra og levera data til nasjonale databasar innanfor sitt ansvarsområde. - Rettleie kommunar og rettshavarar innan sitt ansvarsområde - Ivareta omsynet til dei lokale bestandane ved gjennomføring av vassdragstiltak og kultivering av innlandsfisk - Syta for ålmenta si tilgang til jakt og fiske. Dei direkte lovendringane som vedkjem fylkeskommunen (utover at fylkeskommunen i 4 blir nemnt som eit av organa i viltforvaltinga) er: 7

8 21 Fylkeskommunen kan gjera lokale reguleringar av avstand frå land for jakt frå motorbåt eller anna farty drive med motor. Mynde vert her foreslått delegert til fylkesutvalet. 37, 6. ledd - Departementet kan i forskrift gi reglar om at fylkeskommunen kan tre inn for kommunar for å få til felles viltområde når eigedomar ligg i ulike kommunar Departementet kan i forskrift gi reglar om at fylkeskommunen kan tre inn for kommunar for å få til samanslåing for å oppnå minsteareal for storviltjakt når eigedomar ligg i ulike kommunar. 51, 1. ledd Fylkeskommunen skal godkjenna skotpremie for viltartar som har jakttid og som gjer stor skade. Mynde vert her foreslått delegert til fylkesutvalet. Det er i dag noko uklart kva ansvarsoverføringa elles vil medføra, og i kva grad det blir rom for lokalpolitisk skjønn. Truleg bør fylkesutvalet ha mynde til å fordela tilskot til lokale vilttiltak frå det statlege viltfondet. På dei andre ansvarsområda kan det synast praktisk at mynde vert delegert til fylkesrådmannen med unntak for gjennomføring av vassdragstiltak som kan krevja politisk handsaming. 1.5 Innovasjon Norge Innovasjon Norge er organisert etter ei eiga lov som eit sjølvstendig rettssubjekt eigd av starten. Fylkeskommunane skal etter reforma eiga 49 % og staten 51 %. Styring av selskapet går dels gjennom eigarmøtet, og dels gjennom oppnemning av lokale selskap. Kjøp av eigardelar i Innovasjon Norge vil skje gjennom eigne vedtak i fylkestinget. Fylkeskommunen skal oppnemna direkte to av medlemene i det regionale styret. Det synest ikkje vera behov for endringar i delegasjonsreglementet som følgje av at fylkeskommunen får eigardelar i Innovasjon Norge og skal oppnemna styremedlemer. 1.6 Landbruks- og matområdet Fylkeskommunane vil på nasjonal basis få ansvar for verkemiddel på om lag 20 mill kr. knytt til styrking av rekruttering, kompetanseheving, likestilling og etter- og vidareutdanning for næringsutøvarar i landbruket. Det er ikkje gitt nærare føringar for dette enno, slik at det kan vera naturleg å ta stilling til kven som skal få ansvar for å fordele desse midlane seinare når desse føringane er klårgjorde. Det inneberer at det vil vera naturleg å kome attende til eventuelle endringar i delegasjonsreglementet i mars Fylkeskommunen får også oppgåver innan faglege møtearenaer knytt til Innovasjon Norge sine møtearenaer for tre, bioenergi, reiseliv og Inn på tunet. Vidare skal fylkeskommunen delta i revidering av nasjonal næringsstrategi på landbruks- og matområdet, og bidra i utarbeiding og revidering av handlingsplanar. Fylkeskommunane får også oppgåver knytt til å redusera klimautslepp frå landbruket. Dette er alle oppgåver som vil vera faglege, og som neppe vil krevja endringar i delegasjonsreglementet. 1.7 Fylkeslandbruksstyret sine oppgåver Fylkeslandbruksstyret vert lagt ned frå , og oppgåvene vert overførte til fylkesmannen og fylkeskommunen. Fylkeskommunen får oppgåver knytt til uttalerett i landbrukspolitiske saker og får høve til å gi innspel til det årlege jordbruksoppgjeret. Fylkesutvalet er i dag høyringsinstans, slik at dette ikkje vil krevja endringar i delegasjonsreglementet. Fylkeskommunen skal også få ansvar for å følgje opp nasjonale landbrukspolitiske målsettingar på arealområdet, under dette jordvern. Det er enno ikkje gitt nærare føringar her. Det ser ikkje ut til at det vil krevja endringar i jordlova (lov om jord nr 23) utover at 5 om fylkeslandbruksstyret vert oppheva, sjølv om fylkeskommunen får eit ansvar for å vurdere også etter denne lova. Det er difor muleg at noverande reglar for handsaming av saker etter plan- og bygningslova er tilstrekkeleg. Vi må eventuelt kome attende til dette i fylkestinget i mars Vassregionmynde 8

9 Vassregionane vert i dag leia av fylkesmennene. Forvaltningsreforma inneber at dei fleste oppgåvene fylkesmannen har på området vert overførte til fylkeskommunen. Fylkeskommunen vil få følgjande oppgåver etter det som er sagt i førearbeida: - vera formell planstyresmakt, inkludert å samordne arbeidet og sørgje for at tidsfristane vert helde - oppretta og leia vassregionutval og utarbeida miljømål, tiltaksprogram og forvaltningsplanar - meldeplikt til departementet i tilfelle aktørar ikkje følgjer opp godkjente forvaltningsplanar - rettleiing av lokale vassområde og kommunane i prosessane med forvaltningsplanane - rapportering til sentrale styresmakter Hordaland og Sogn og Fjordane er med i same vassregion, og det inneber at ein av fylkeskommunane må formelt vera vassregionstyresmakt for den andre fylkeskommunen. I praksis vil arbeidet skje i kvar av fylkeskommunane, men med ei viss samordning. Endringane vil krevje endringar i forskrifter i medhald av plan- og bygningslova, m.a vassregionforskrifta. Det skal også bli utarbeidd ei eiga forskrift som gjeld fylkeskommunane sitt ansvar for å ivareta EU-krav til gjennomføring av Vassdirektivet. Fylkesutvalet er i dag planstyresmakt, slik at det vil ikkje krevje endringar i delegasjonsreglementet. Vidare er eksisterande reglar for val tilstrekkeleg også for oppnemning av medlem til styringsorgan. Når det gjeld å vera vassregionstyresmakt for eit anna fylke og framtidig organisering av arbeidet med forvaltningsplan for vassregion Vestlandet, vil dette koma opp som eiga sak, jfr. oversendingsforslag i fylkestinget i oktober. 1.9 Konsesjonar for mini- og mikrokraftverk Det er varsla at det skal kome brev frå sentralt hald med overføring av vedtakskompetanse. Det ser så langt ikkje ut til å krevja lovendring i vassressurslova, men truleg vil det vera behov for forskriftsendring. Det vil vera naturleg at konsesjonar vert avgjort av fylkesutvalet, som har eit særleg ansvar for både næring og regional utvikling, etter innstilling frå kultur- og ressursutvalet. Eventuelle behov for delegasjon etter forskrifta må verta å koma tilbake til når dei er klare Regionale forskingsfond Det skal opprettast eit forskingsfond saman med Rogaland og Sogn og Fjordane fylkeskommunar. Forskingsstrategi skal vedtakast av fylkestinga og styret for fondet som fordeler midlar. Val til styret skjer på ordinær måte. Det er ikkje trong for endringar i reglementet for denne oppgåvetildelinga Folkehelse Det er vedteke ei eiga lov om folkehelse (lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet av nr 65). Lova seier at fylkeskommunane skal fremja folkehelsa innan dei områda som fylkeskommunen har ansvar for, og at fylkeskommunen skal vera pådrivar for, og samordne folkehelsearbeid, m.a. gjennom alliansebygging og partnarskap og ved å understøtta kommunane sitt folkehelsearbeid. Vidare skal fylkeskommunen ha den nødvendige oversikten over helsetilstanden i fylket og faktorar som kan verka inn på denne. Lova medførar ikkje særskilt avgjerdsmynde med behov for delegasjonsvedtak. 2. Opplæring 2.1 Grunnopplæring Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet ha ei rolle når det gjeld å rettleia om og bidra til kvalitetsutviklingstiltak som m.a. kan gi god samanheng mellom grunnskuleopplæring og vidaregåande opplæring for elevane. Det er ikkje gjort lovendringar her som fører til behov for delegasjon. 2.2 Fagskuleutdanning Fylkeskommunen får ansvar for drift og finansiering av fagskuleutdanninga. Fylkeskommunen får eit generelt ansvar for å sørgja for at det finst eit tilbod av godkjent fagskuleutdanning som tar omsyn til lokalt, regionalt og nasjonalt kompetansebehov innan prioriterte samfunnsområde. Det er opp til 9

10 fylkeskommunen om fagskuletilbodet skal realiserast i eigen regi eller gjennom finansiering av private tilbydarar. Reforma medfører at fylkeskommunen skal handsama søknader om og fordela offentlege tilskot til fagskuleutdanning. Midlane på statsbudsjettet kap. 276 Fagskoleutdanning, post 70 Tilskudd til fagskoleutdanning vert lagt inn i rammetilskotet til fylkeskommunen. Fylkeskommunen sitt utvida ansvar er nedfelt i lov om fagskoleutdanning 8 som no har fått slik ordlyd: Tilbydere av godkjent fagskoleutdanning kan søke fylkeskommunen om offentlig tilskudd. Departementet fører tilsyn med tilbydere av fagskoleutdanning som mottar offentlig tilskudd. Departementet kan gi forskrift om nærmere regler for offentlig tilskudd til fagskoleutdanning, årsregnskap og tilsyn. Tildeling av tilskotet foreslår fylkesrådmannen å leggja til fylkesutvalet etter innstilling frå opplærings- og helseutvalet. Fylkesutvalet har ansvar for næringspolitikk og regional utvikling, og fagskuletilbodet skal tilpassast kompetansebehovet i arbeidslivet. Fylkeskommunen sitt eige tilbod innan fagskuleutdanning må dimensjonerast gjennom fylkeskommunen sitt budsjett. 2.3 Oppnemning til styre for statlege høgskular Fylkeskommunen får ansvar for å oppnemna to av dei fire eksterne styremedlemene ved dei statlege høgskulane. Staten har tidlegare oppnemnd alle. Endringa er teken inn i Universitets- og høgskulelova 9-4, femte ledd. Etter gjeldande delegasjonsreglement er det fylkestinget som nemner opp medlemer til styre, råd og utval. 3. Kultur og friluftsliv 3.1 Spelemidlar I dag får fylkeskommunane tildelt spelemidlar til idrettsanlegg. Fylkeskommunen vil få eit auka ansvar når det gjeld spelemidlar til investeringar i kulturbygg. Etter kvart som midlane vert fristilte frå pågåande prosjekt vil dei kanaliserast inn i den desentraliserte ordninga for kulturhus, slik at fylkeskommunen får det samla forvaltningsansvaret for desse midlane. Utvala har mynde til å fatte vedtak i høve tilskot og stønadsordningar som fylkeskommunen er sett til å ivareta og som ikkje gjeld næringsføremål på sine felt. Det skulle ikkje vera behov for endringar i gjeldande delegasjonsreglement. 3.2 Oppnemning av styreleiarar og styremedlemmer til region-/ landsdelsinstitusjonar og knutepunktinstitusjonar Mynde til å oppnemna medlemer og varamedlemer til styrande organ ligg til fylkestinget, jfr. pkt i gjeldande delegasjonsreglementet og det er ikkje behov for endringar. 3.3 Friluftsliv På dette område vil fylkeskommunen få ansvar for å - informera om og vakta allemannsretten - motivera kommunane til å planleggja for grøntområde og leggja til rette for friluftsliv - saksførebu sikringssaker for staten - forvalta statlege tilskotsordningar knytt til tilrettelegging og drift av friluftsområde, og til stimulering av friluftsliv - samarbeida med frivillige organisasjonar om stimulering av friluftsliv i eit folkehelseperspektiv, som legg i næringsutvikling mv. - samla inn, kvalitetssikra og levera data om friluftsliv til databasar - ha generelle rettleiingsoppgåver om friluftsliv 10

11 Forvaltning av statlege tilskotsordningar er regulert i gjeldande delegasjonsreglement i reglement for utvala. 4. Vegsektoren I saker som vedkjem fylkesvegnettet er Statens vegvesen underlagt fylkeskommunen som vegeigar. Statens vegvesen har vore det primære verktøyet for å utvikla, forvalta og operera det fylkeskommunale vegnettet på vegner av fylkeskommunen utan at det har vore formelle fullmakter og klargjering av arbeidsdeling. Arbeidsdelinga følgjer av praksis og sedvane. Frå årsskiftet vil fylkeskommunen i tillegg til fylkesvegar også få ansvaret for øvrige riksvegar med tilhøyrande riksvegferjer (ikkje stamvegferjer). I samband med reforma vert det arbeidd med å innføra eit heilskapleg styrings- og rapporteringssystem mellom fylkeskommunen og Statens vegvesen Region Vest. I dette ligg og behovet for å formalisera ein fullmaktsstruktur som er formålstenleg for begge partar. Når fylkeskommunen får eit utvida ansvarsområde, er det fylkestinget som i utgangspunktet har all mynde i saker på området. Det inneber at fylkestinget må delegera mynde til fylkeskommunale folkevalde organ og til fylkesrådmannen. Statens vegvesen vil verta ein del av den fylkeskommunale administrasjonen for så vidt gjeld oppgåver som fylkeskommunen har ansvar for. Fylkesrådmannen må difor vidaredelegera mynde til Statens vegvesen. Dette vil i det vesentlege vera oppgåver som vegvesenet til no har hatt på vegner av staten (for øvrige riksvegar) i tillegg til tilsvarande oppgåver relatert til fylkesvegar. Fylkeskommunen vil ikkje ha arbeidsgjevaransvar for tilsette i Statens vegvesen. Fullmaktene som vert føreslått delegerte til fylkesrådmannen, for i det vesentlege å verta vidaredelegerte til regionvegsjefen, er i all hovudsak ei vidareføring og formalisering av gjeldande praksis for forvaltning av fylkesvegnettet. Fullmakter særskilt for vegsektoren er foreslått tekne inn i delegasjonsreglementet som ein ny del D. Her ligg økonomiske fullmakter og relevante fullmakter etter særlov. Nærmare om forslag til økonomiske fullmakter 1.1 Budsjett Føremålet med å gje fylkesrådmannen moglegheit til midlertidige og varige omdisponeringar er å sikre ein mest mogleg rasjonell bruk av dei årlege løyvingane. Midlertidige omdisponeringar: Av dei prosjekta som ligg inne med løyving i gjeldande budsjett, er det som regel nokre som vert forseinka i høve til planlagt framdrift. Det er derfor føremålstenleg at fylkesrådmannen kan flytte midlar frå slike prosjekt til andre vedteke prosjekt der midlane kan nyttast meir rasjonelt, under føresetnad av at midlane vert tilbakeført same eller påfølgjande budsjettår. Midlertidige omdisponeringar gjeld for maksimum eitt år. Dette inneber at prosjekt som får tilført midlar ved midlertidige omdisponeringar, må ha tilstrekkelig med midlar i budsjettet for neste år til å tilbakebetale lånet og sikre eventuell vidare anleggsdrift. Varige omdisponeringar: Fullmakta som vert foreslått er avgrensa til å gjelde varige innsparingar på vedtekne prosjekt. Det er ein føresetnad at varige innsparingar vert nytta til å dekke inn overskridingar på allereie igangsette prosjekt og ikkje til oppstart av nye prosjekt. Midlane kan ikkje omdisponerast før anlegget er opna for trafikk og sluttoppgjør med entreprenørane er avklart. 1.2 Rekneskap Forslag til fullmakt om å setje av midlar til disposisjonsfond følgjer fylkesrådmannen sine gjeldande fullmakter, men er ei utviding av gjeldande fullmakt innanfor drift, som i dag berre gjeld skolar og tannklinikkar (drift). 11

12 1.3 Kontraktar Investeringsprosjekt: Oppstart av prosjekt, med anbodsutlysing og påfølgjande kontraktsinngåing, vert normalt gjort på bakgrunn av vedteke budsjett, jamvel om løyvingar strekkjer seg over fleire budsjettår. For store prosjekt, definert til over 250 mill kroner, ser fylkesrådmannen det som føremålstenleg med ei særskilt politisk godkjenning av konkurransegrunnlag med oppdaterte kostnadsanslag. Kontraktar innanfor drift (funksjonskontraktar m.m.): Drift av fylkesvegnettet i Hordaland er organisert gjennom 8 fleirårige funksjonskontraktar som er inngått med ulike entreprenørar etter anbod. Dette er omfattande og detaljerte kontraktar der nivået på driftstenestene er bestemt på bakgrunn av Statens vegvesen sin driftsstrategi. I løpet av 2010 skal to av funksjonskontraktane som dekker Hordaland fornyast. Arbeidet med desse kontraktane er allereie starta opp. Fullmakta til å inngå nye funksjonskontraktar er viktig for å sikre kontinuitet i drifta av fylkesvegnettet. Med fylkeskommunen sitt auka ansvarsområde som vegstyresmakt, vert det også viktig å forankre drifts- og vedlikehaldsstrategiar (som ligg til grunn for funksjonskontraktane) i fylkestinget. Fylkesrådmannen vil starte arbeidet med å utarbeide ein slik drifts- og vedlikehaldsstrategi med tanke på ei langsiktig fylkeskommunal styring av fylkesvegnettet. Fylkesrådmannen vil kome tilbake til fylkestinget med eige sak om dette i løpet av Fylkesrådmannen understrekar at fullmakter etter plan- og bygningslova som er nødvendige på vegsektoren ikkje er teke med i denne revideringa av delegasjonsreglementet. Dette er eit viktig område der det er behov for noko meir tid til å sjå på kva fullmaktstruktur som skal liggje til grunn i framtida. Det er likevel ikkje tidskritisk i høve til iverksetting av forvaltningsreforma fylkesrådmannen vil kome tilbake til fylkestinget i mars 2010 med eige sak om dette. Forskrifter Som nemnd over er det på fleire område varsla at det skal utarbeidast forskrifter eller det skal gjerast endringar i gjeldande forskrifter. Desse forskriftene er ikkje vedtekne enno, og det er usikkert om dei vil vera klar slik at fylkestinget i desember kan delegera mynde som eventuelt er gitt i forskriftene. Det vert difor foreslått ei mellombels løysing med fullmaktsdeling mellom fylkesutvalet og fylkesrådmannen slik at ikkje arbeidet stoppar opp på grunn av manglande vedtakskompetanse. 12