ÅRSRAPPORT Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Årsrapport 2008

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2008 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Årsrapport 2008

2

3 Årsrapport 2008 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 1

4 Innhold 1 Dekani oppsummering Ledelse og styringsorganer Fakultetsrådet Dekani ledergruppe Forskning Publikasjonspoeng per fast vitenskapelig ansatt (FVA) Doktorgradskandidater og gjennomstrømning Eksterne inntekter Internasjonale prosjektinntekter 14 4 Studieprogrammer og undervisning Primærsøkere per studieplass Internasjonale fellesgrader Internasjonal rekruttering Andel studiepoeng avlagt på hovedfags- og mastergradsnivå Formidling, etter- og videreutdanning Videreutdanning Allmennretta formidlingstiltak Ressurser og finansiering Kompetanse- og karriereplaner Medarbeidersamtaler Sykefravær Finansiering Stabens sammensetning Organisasjon Jobbrotasjon Spørreundersøkelser og evalueringer Appendiks

5 1 Dekani oppsummering Årsrapporten viser at fakultetet samlet sett har gode resultater også i I forhold til målene i KBS 2010 er utfordringene knyttet til vitenskapelig publisering, doktorgradsutdanningen, EU-finansiering og gjennomstrømming i masterprogrammene. Arbeidet med å realisere målene i SESAPprosjektet må fortsatt ha høy prioritet. Innledning Som tidligere år er Årsrapport 2008 en oppsummering av resultater i forhold til målene i fakultetets strategiplan Kvalitet-Bredde-Samspill 2010 (KBS 2010). Planen stiller krav om høy kvalitet i forskning og undervisning, ivaretakelse av fakultetets faglige bredde og samspill med andre fagmiljøer i og utenfor fakultetet. Årets rapport skiller seg fra foregående år ved at den ferdigstilles langt tidligere. Datagrunnlaget for årsrapporten ble presentert og diskutert i Fakultetsrådet 31. mars. Vi gjennomførte plan- og budsjettseminar 22. april, noe som er fem måneder tidligere enn i fjor. Deltakere på seminaret var instituttlederne, ledelsen i fakultetsadministrasjonen, kontorsjefene, tillitsvalgte for studenter og ansatte (LOSAM) og controllerne. På seminaret ble resultatene for 2008 gjennomgått og diskutert, i tillegg til mulige handlingsplaner for Fakultetsrådet fikk presentert et første utkast til handlingsplaner for 2010 i møtet 26. mai. I siste halvdel av mai til og med første halvdel av juni gjennomføres styringsdialoger med alle institutter. Dette innebærer at fakultetet er på en normal plan- og budsjettsyklus, noe som i seg selv er en viktig milepæl. Samlet sett var 2008 er godt år for fakultetet. På sentrale områder er det positive endringer fra 2007 til Dette gjelder vitenskapelig publisering, antall doktorgrader, eksternt finansiert virksomhet, avlagte studiepoeng på masternivå, etter- og videreutdanning, virksomhetsstyring og organisasjonsutvikling. Men vi har fortsatt utfordringer. I det følgende skal jeg peke på noen av dem, organisert etter hovedkapitlene i KBS Forskning Målt i publikasjonspoeng har den vitenskapelige publiseringen økt mye siden Økningen fra 2007 til 2008 på 23 prosent må tolkes som ytterligere kvalitetsheving av forskningen ved fakultetet. Det er ekstra gledelig at institutter som har strevd med for lav publisering og som har lagt stort arbeid i å øke den, øker mye. Økningen skyldes både at flere av fakultetets ansatte publiserer, og at de som publiserer, publiserer mer. Men for å nå det kvantitative strategiske målet for vitenskapelig publisering, må årlig økning i publikasjonspoeng i 2009 og 2010 være like stor som årsgjennomsnittene siden 2005, dvs. ca. 60 publikasjonspoeng. Sammenligner vi publikasjonspoeng pr førstestilling 1 ved SVT med søsterfakultetene de siste fem årene, ligger SVT klart høyere enn SV-fakultetene i Tromsø og Stavanger 1 Førstestilling omfatter professor, førsteamanuensis, dosent, førstelektor og postdoktor. Faste vitenskapelige ansatte (FVA) som brukes i KBS 2010 omfatter bare professorer og (første)amanuenser. 3

6 og noe høyere enn SV-fakultetet ved Universitetet i Bergen, men lavere enn SVfakultetet ved Universitetet i Oslo. Forskning er den helt fundamentale aktiviteten ved universitetet, og vitenskapelig publisering en tydelig indikator for denne aktiviteten. Klarer vi ikke å opprettholde høy forskningsaktivitet, risikerer vi å sakke akterut. Det har aldri tidligere vært avlagt så mange doktorgrader ved fakultetet som i 2008, i alt 58 grader. I 2007 ble det avlagt 41 doktorgrader, som til da var ny rekord. Økningen i 2008 kan for en stor del forklares med at de årlige opptakene til ph.d.- programmene har vært svært høye fra og med I gjennomsnitt ble det for de tre årene tatt opp 69 ph.d.-studenter per år. I lys av dette er ikke 58 avlagte doktorgrader spesielt høyt. Foreløpige tall tyder på at antallet doktorgrader i 2009 vil være vesentlig lavere enn i 2008, kanskje så lavt som 35. Tallene viser altså at gjennomstrømmingen i ph.d.-utdanningen er for lav, og faktisk at vi kan stå i fare for ikke å nå det kvantitative strategiske målet i 2010, som innebærer at antallet doktorgrader skal være i overkant av 40. Den positive trenden vi har sett de siste sju-åtte årene kan med andre ord ikke tas for gitt. Ved utgangen av 2008 var antallet doktorgradskandidater 372, og det har ligget på dette nivået de siste fire årene. For SVT som universitetsfakultet er ph.d.-utdanningen svært viktig. På dette området har vi et spesielt samfunnsansvar. I tillegg er aktive ph.d.-studenter en tydelig indikator på aktive forskningsmiljøer, noe som er helt grunnleggende for vår faglige aktivitet, både for undervisning og forskning. Fakultetet hadde betydelig økning i eksterne prosjektinntekter fra 2007 til I 2008 lå vi knappe ti prosentpoeng bak det kvantitative strategiske målet i KBS Imidlertid er omfanget på internasjonale prosjektinntekter alt for lavt, og gikk faktisk ned fra 2007 til 2008, fra ca. to til knapt én prosent. Det kvantitative strategiske målet er at 25 prosent av prosjektinntektene skal komme fra internasjonale kilder. Vi vet nå at bildet i 2009 vil være bedre. Et meget viktig bidrag er EU-prosjektet S- TEAM som koordineres av PLU, og som har et samlet budsjett på knapt 40 mill kr. I tillegg ble fire andre søknader til EUs 7. rammeprogram (RP) sendt i 2008, hvorav i hvert fall én vil få finansiering. Likevel er det viktig å ha høyt trykk på EU-finansiert forskning. En stadig høyere andel av de nasjonale forskningsmidlene kanaliseres gjennom EU-systemet. Norge bidro med 2,3 mrd kr i EUs 6RP og forventes å bidra med over 9 mrd kr i EUs 7RP. Samtidig forventer regjeringen at norske forskere henter hjem 10 prosentpoeng mer av midlene som bevilges til 7RP enn til 6RP, fra 77 til 87 prosent. EUs 7RP har et samlet budsjett på 50 mrd euro, mens 8RP som starter i 2014 har et planlagt budsjett i startåret på 10 mrd euro. Konsekvensene for fakultetet vil bli store dersom vi ikke klarer å hevde oss i søknadsrundene som vi vet kommer. 4

7 Mange av våre forskere opplever at ressursinnsatsen som må legges i en EU-søknad ikke står i forhold til sjansen for å lykkes, og vegrer seg derfor for å søke. Det er derfor fortsatt nødvendig å utvikle det administrative støtteapparatet knyttet til EU-prosjekter. Studieprogrammer og undervisning Ved opptaket høsten 2008 var det i gjennomsnitt 1,6 primærsøkere per studieplass i fakultetets bachelor i samfunnsvitenskap (BSV). Variasjonen mellom de ulike fordypningene i programmet er stor. Årsstudiene hadde 1,4 primærsøkere per studieplass. For de andre studieprogrammene ble det kvantitative strategiske målet om minst to primærsøkere per studieplass nådd. Av ca studenter ved opptak, har ca. 300 gjennomført bachelorgraden i løpet av tre år. Av de som slutter er det kun ca. 17 prosent som slutter å studere, de fleste går over til andre studieprogram, enten ved NTNU eller ved andre læresteder. Dette kan tyde på at frafallet rett og slett er studentmobilitet. Kanskje er det ikke riktig å vektlegge gjennomstrømming i BSV? Kanskje er frafall i BSV en indikasjon på riktig rekruttering til universitetsstudier i samfunnsvitenskap? Svarene på disse spørsmålene vil kunne ha betydning for hvordan vi utvikler BSV. Den videre diskusjonen i lys av utredningen fra det nedsatte BSV-utvalget 2 blir interessant. Vi klarer ikke å fylle opptaksrammene for de toårige masterprogrammene våre. Bare 72 prosent av våre 442 studieplasser innen disse programmene ble fylt høsten Om lag 2/3 av studentene er rekruttert internt fra NTNU, og om lag halvparten gjennomfører masterstudiet på normert tid. Det er relativt stor spredning mellom studieprogrammene. Det er ingen tvil om at vi har store utfordringer i forhold til å øke rekrutteringen til og gjennomstrømmingen i de toårige masterprogrammene våre. Riktig rekruttering til BSV er viktig for god rekruttering til disse masterprogrammene, og god rekruttering til masterprogrammene er viktig for bl.a. å sikre god rekruttering til ph.d.- programmene. Formidling, etter- og videreutdanning Når det gjelder dette området, er også resultatene for 2008 gode. I forhold til det kvantitative strategiske målet for videreutdanning er det en liten nedgang, noe som skyldes at antallet faste vitenskapelige ansatte har økt i forhold til Den allmennrettede formidlingen ligger godt over det kvantitative strategiske målet som er satt i KBS De erfaringsbaserte masterprogrammene Master of Technology Management (MTM), Master i organisasjon og ledelser (MOL) og Master i skoleledelse har god rekruttering og antallet fullførte grader fra disse programmene øker. Alle disse programmene er samarbeid med andre fakulteter ved NTNU og eksterne institusjoner, men med SVT som vertsfakultet. I tillegg kommer en rekke andre videreutdanningstilbud som våre fagmiljøer står bak. 2 Utvalget ble nedsatt sent høsten 2008, og ledes av prodekanus Olav Fagerlid. Utvalget leverer sin utredning før sommerferien. 5

8 Sammen med HF-, IME- og NT-fakultetene ved NTNU la vi høsten 2008 grunnlaget for et varig tilbud for videreutdanning rettet mot lærere, NTNU kompetanse i skolen. Tilbudet omfatter utvalgte skolefag og er en respons på en invitasjon som kom fra Kunnskapsdepartementet i oktober. Dette er nok et omfattende videreutdanningstilbud med SVT som vertsfakultet. Fakultetet bidrar utvilsomt mye til NTNUs videreutdanningstilbud. Utfordringene våre er først og fremst knyttet til for lav administrativ bemanning både i forhold til koordinering og økonomistyring. Ressurser 2008 var økonomisk et krevende år. Bevilgningen fra NTNUs styre til SVT gikk reelt ned sammenlignet med Dette sammen med sterk vekst i aktiviteten over flere år, innebar at det var nødvendig med en gjennomgang for å tilpasse inntekter og aktivitet. Budsjettet for 2008 for fakultetet samlet viste et underskudd på 28,3 mill. Det ble derfor iverksatt full tilsettingsstopp vinteren Samtidig ble det gjennomført et todagers seminar om virksomhetsstyring i slutten av mars, og styringsdialoger med enhetene i april-mai. I dette arbeidet var Styringsrapporten som Personal- og økonomiseksjonen utviklet til uvurderlig hjelp. Styringsrapporten kopler sammen alle studietilbud (enkeltemner), bemanning, inntekter og kostnader (budsjett) fram til Stillingsstoppen ble gradvis opphevet etter hvert som enhetene kunne sannsynliggjøre balanse mellom inntekter og aktivitet innen utgangen av Regnskapstallene for 2008 viser at underskuddet ikke ble 28,3 mill, men 2,8 mill. Det er flere forklaringer på at underskuddet ble mindre enn budsjettert, men noe av resultatet skyldes utvilsomt jobben som ble gjort våren 2008 med å få balanse mellom inntekter og aktivitet. Alle enheter gjorde en meget god og samvittighetsfull jobb. Resultatet er at antall enkeltemner er redusert med 8 prosent. Målt i tilbudte studiepoeng er reduksjonen på 15%. Jeg tror ikke at denne reduksjonen i seg selv svekker studietilbudet ved fakultetet, kanskje snarere tvert i mot. Det er gledelig at myndighetene har stor tillit til at NTNU har en god lærerutdanning, noe som bl.a. kommer til uttrykk ved at vi tildeles nye studieplasser. Antallet studieplasser har økt fra 230 i 2006 til 510 etter revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram i mai. Økonomisk er imidlertid den meget sterke veksten i lærerutdanningen en stor utfordring for fakultetet. Utfordringene er både knyttet til underfinansiering og til økonomistyring. Organisasjon Fakultetet gjennomførte i 2006 og 2007 et utredningsarbeid som ledet fram til vedtak om ny organisering av de administrative tjenestene, SESAP-modellen. Modellen ble satt i verk fra oktober Vi er i videreutviklingsfasen av prosjektet, og arbeidet for 6

9 å nå målene om en støttende, effektiv, sammensveiset administrasjon for primærvirksomheten fortsetter. Jeg er klar over at det varierer en del i hvor stor grad SESAP-modellen oppleves som en forbedring. Og det er ingen tvil om at det fortsatt er betydelige utfordringer før målene for SESAP-prosjektet er realisert. Likevel mener jeg det er god dekning for å si at det gjennomgående er tydelige forbedringer som direkte kan tilbakeføres til SESAPprosjektet. Noen eksempler: Kvaliteten i tilsettingsprosessene er forbedret, vi har fått bedre økonomi- og virksomhetsstyring gjennom en forbedret plan- og budsjettprosess, det er gjennomgående bedre samhandling mellom fakultets- og instituttnivået, kontorsjefnettverket begynner å ta form, og fullført saksbehandling i innpassingssaker er startet opp. I sum betyr dette at vi nå er i stand til for eksempel å håndtere større satsinger på en bedre måte. Resultatene i årsrapporten viser at aktiviteten i fakultet ikke er gått ned, tvert i mot. Og det merkes også for administrasjonen når aktivitetsnivået øker! Jeg synes derfor det er all grunn til å nevne at antallet årsverk i administrative stillinger i 2008 var 116,3 3, dvs. under den vedtatte SESAP-normen på 118. Til sammenligning var sammenlignbare årsverk i administrative stillinger i 2006 og 2007 henholdsvis 116,1 og 116,2. Hovedutfordringen for at SESAP-målene skal nås er først og fremst videre utvikling av riktig kompetanse og enda bedre samhandling med grunnenhetene. Takk til gruppen som har laget årsrapporten, som i år også har vært ledet av rådgiver Geir Ivar Andreassen. Trondheim, 27. mai 2009 Jan Morten Dyrstad 3 Inklusive eksternt finansierte årsverk er tallet 116,8. 7

10 2 Ledelse og styringsorganer Jan Morten Dyrstad er tilsatt av NTNUs styre som dekan for perioden 30. august 2005 til 31.juli Olav Fagerlid er tilsatt som prodekan fra 1. januar 2006 til 31. juli Ledere av grunnenhetene og fakultetsadministrasjonens administrative enheter var i 2008 disse: Ledere av grunnenhetene: Nina Gunnerud Berg Torberg Falch Geir Arild Espnes Ragnheidur Karlsdottir Anne Trine Kjørholt Hroar Klempe Marit Rismark og Sigvart Tøsse (fra ) Ann-Charlott Pedersen Kari Moxnes Per Ramberg Jan Ketil Simonsen Gertjan Ettema Ledere av fakultetsadministrasjonens administrative enheter: Åse Berg Berit Berggård Marianne Dyresen Hans Bjørn Sæther Geografisk institutt (GEO) Institutt for samfunnsøkonomi (ISØ) Institutt for sosialt arbeid og Helsevitenskap (ISH) Pedagogisk institutt (PED) Norsk senter for barneforskning (NOSEB) Psykologisk institutt (PSY) Forskningsenheten Voksne i livslang Læring (ViLL) Institutt for industriell økonomi og Teknologiledelse (IØT) Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS) Program for lærerutdanning (PLU) Sosialantropologisk institutt (SAN) Program for bevegelsesvitenskap (BEV) Studie- og forskningsseksjonen Kontorseksjonen Personal- og økonomiseksjonen IT-seksjonen 2.1 Fakultetsrådet 2008 Fakultetsrådets mandat er å gi Dekanus råd vedrørende: Enhetens strategi og overordnede faglige prioriteringer Budsjett og hovedfordeling Saker av stor strategisk eller prinsipiell betydning Utviklingen ved enheten i lys av vedtatte mål og strategier Fakultetsrådet hadde denne sammensetningen i 2008: 8

11 Representanter for - fast vitenskapelig personale: Olav Fagerlid Elin Kvande Per Morten Schiefloe - midlertidig ansatt vitenskapelig personale: Ola Edvin Vie (vårsemesteret) Hannah Svennungsen (høstsemesteret) - teknisk/administrativt personale: Linda Fredriksen Marit Grinnen - studentene: Anders Holmberg (vårsemesteret) Ole Helliesen (vårsemesteret) Benedicte Brandvold (høstsemesteret) Jan Henrik Getz (høstsemesteret) - eksterne medlemmer: Eiliv Steinnes, Institutt for kjemi, NTNU Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Gunnar Bovim, St.Olavs hospital Ingrid Finboe Svendsen, Direktoratet for arbeidstilsynet Vararepresentanter: Peter van Marion Gunn Imsen Hannah Svennungsen (vårsemesteret) Lisa Vivoll Straume (vårsemesteret) Henrik Andersson (høstsemesteret) Sara Underland Mjelva (vårsemesteret) Petter Ulset,(vårsemesteret) Chris Klemmetvold (høstsemesteret) Torstein Rikter-Svendsen (høstsemesteret) Arve Løberg, Trønder-Avisa Bente Wold Wigum, NAV Fakultetsrådet ble ledet av professor Eiliv Steinnes, med rektor Torunn Lauvdal som nestleder. 2.2 Dekani ledergruppe Fakultetets ledermøte består av dekanus og prodekanus, lederne av grunnenhetene og to studenttillitsvalgte, samt seksjonssjefene i fakultetsadministrasjonen. Ledergruppen er rådgivende for Dekanus og diskuterer policyspørsmål og løpende saker som behandles ved fakultetet. I 2008 hadde ledergruppen 17 møter. Bjørn Arne Halonen var sekretær for ledermøtet. Studentrepresentantene i ledergruppen var slik i 2008: Ole Helliesen, Anders Holmberg, Petter Ulset og Sara Underland Mjelva Benedicte Brandvold, Jan Henrik Getz, Chris Klemmetvold og Torstein Rikter-Svendsen Vårsemesteret Høstsemesteret 9

12 3 Forskning KBS 2010: Hovedutfordring: Høy kvalitet i grunnforskningen er avgjørende for fakultetets utvikling. Hovedutfordringen er å ha et tilstrekkelig antall forskningsmiljøer i internasjonal front, og som gjør oss i stand til å delta i internasjonale forskningsprogram. Fakultetet vil prioritere: realisering av NTNUs mål om å være internasjonalt fremragende ved å identifisere og satse på utvalgte fagmiljøer som gjennom vitenskapelig publisering, fullførte doktorgrader, forskningsevalueringer og eksterne forskningsinntekter dokumenterer et slikt potensial deltakelse i flerfaglige forskningsprogrammer og eksternfinansiert forskning, blant annet gjennom felles satsinger med andre fakulteter ved NTNU, fakultetets randsone og eksterne samarbeidspartnere en organisering av forskningen som bidrar til hensiktsmessig arbeids- og ansvarsdeling mellom fakultetet og randsonen videreutvikling og balansering av individuelle og gruppeorienterte ordninger som sikrer forskningsaktivitet, forskningskvalitet og robuste forskningsmiljøer, basert på en hovedregel om lik tid til forskning og undervisning og forskningstermin hvert femte år for våre vitenskapelige ansatte Under forskning opererer fakultetet med fire kvantitative strategiske mål (KSM). Målet for vitenskapelig publisering er gjennomsnittlig minst 2,5 publikasjonspoeng per fast vitenskapelig ansatt per år, hvorav 0,5 publikasjonspoeng på nivå 2. Antall doktorgrader skal minst tilsvare 20 prosent av antall fast vitenskapelige ansatte. Eksterne inntekter fra nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer og andre oppdrag skal tilsvare minst lønnskostnadene for fast vitenskapelige ansatte. I tillegg skal internasjonale tildelinger innen utgangen av strategiperioden tilsvare minst 25 prosent av lønnskostnadene for fast vitenskapelige ansatte. 3.1 Publikasjonspoeng per fast vitenskapelig ansatt (FVA) Økningen i publikasjonspoeng i 2008 var på over 23 prosent sammenlignet med året før (se figur 3.1 på neste side og tabell A3.1). Dette ga seg naturligvis også utslag i antall publikasjonspoeng per FVA, som økte fra 1,54 i 2007 til 1,91 for fakultet samlet. 4 4 I og med at ViLL ikke hadde faste vitenskapelige ansatte i 2008, er ikke ViLL med i oversiktene i det følgende. ViLL hadde imidlertid en økning i antall publikasjonspoeng i 2008, fra 7,6 i 2007 til 12,3. 10

13 Figur 3.1. Publikasjonspoeng per FVA, BEV GEO ISH ISS ISØ IØT NOSEB PED PLU PSY SAN Samlet Kilde: DBH Figuren nedenfor viser antall publikasjonspoeng per fastvitenskapelig ansatt (FVA) på nivå 2 i perioden I 2008 ble 0,63 av publikasjonspoengene per FVA produsert på nivå 2, som overgår målsetningen i KSM for publisering på nivå 2. 5 Figur 3.2. Publikasjonspoeng nivå 2 per FVA, BEV GEO ISH ISS ISØ IØT NOSEB PED PLU PSY SAN Samlet Kilde: DBH Publikasjonspoeng er en indikator på omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering. I rapporteringen til DBH blir de ulike publikasjonsformene gruppert i tre kategorier: Artikler i vitenskapelig tidsskrift, artikler i antologier og monografier. Den vitenskapelige publiseringen på fakultetet i 2008 var fordelt på periodikaartikler, antologiartikler og monografier, med henholdsvis 55,8 prosent, 39,6 prosent og 4,5 prosent. Denne fordelingen har vært temmelig stabil de siste år. 11

14 3.2 Doktorgradskandidater og gjennomstrømming KBS 2010 setter som kvantitativt strategisk mål at antall doktorgrader i gjennomsnitt per år skal tilsvare 20 % av antallet fast vitenskapelig ansatte (FVA). Per 30. september 2008 hadde fakultetet 198,9 FVA-årsverk og i løpet av 2008 oppnådde 58 kandidater doktorgraden. Dette gir en indikator på 29,2 prosent, som betyr at også for 2008 innfridde fakultetet KBS-målet på 20 prosent. Figur 3.3. Dr.grader per FVA, (prosent) BEV GEO ISH ISS ISØ IØT PED PSY SAN Samlet Figur 3.3 viser to søyler for 2006 samlet. I den gule søylen er årsverk for NOSEB og PLU utelatt fra beregningen i indikatoren, slik at tallene blir sammenliknbare med tidligere år. I den andre søylen er årsverk for NOSEB og PLU inkludert. Alle enheter er inkludert fra og med Prosentandelene for PED, PSY og SAN er korrigert sammenliknet med årsrapporten Kilde: DBH Figur 3.3 viser at forholdstallet mellom doktorgrader og FVA varierer betydelig ved de enkelte enhetene i perioden mellom Imidlertid er det en klar positiv trend for fakultetet samlet. I samme periode har det i gjennomsnitt vært 33 disputaser pr år. Av de 58 doktorgradene i 2008, var det 9 dr.polit., 3 dr.ing. og 46 ph.d. Syv av enhetene hadde økning i antall avlagte doktorgrader i 2008, og totalt 62 doktoravhandlinger ble bedømt (noe som innebærer at 4 ble refusert). Gjennomsnittstiden fra innlevering av avhandling til disputas var 5,2 måneder i I følge gjeldende reglement bør denne perioden ikke være på mer enn 4 måneder. Av de 58 som disputerte i 2008, brukte kandidatene gjennomsnittlig 5 år fra opptak til disputas. 6 Dette gjennomsnittet gir ikke et helt riktig bilde av tidsbruken fordi en del kandidater ikke formelt er tatt opp på doktorgradsprogrammet før etter at de har begynt på doktorgradsarbeidet. Det er heller ikke korrigert for kandidater som av ulike årsaker har opphold i doktorgradsarbeidet sitt som følge av svangerskapspermisjoner, sykdom etc. 5 Felles Studentdatasystem (FS), Rapport Felles Studentdatasystem (FS), Rapport

15 I 2008 ble det tatt opp 73 nye doktorgradskandidater ved fakultetet, som var en økning sammenliknet med opptakstallet i 2007, som var 65 kandidater. Pr 31. desember 2008 var det 372 doktorgradsstudenter ved fakultetet og alle enheter som tilbyr ph.d.- program tok opp nye doktorgradskandidater. 3.3 Eksterne inntekter Prosjektinntektene samlet er gått opp med hele 22 prosent fra 2007 til Endringen fra 2005 til 2008 er på 37 prosent. Andel prosjektinntekter i forhold til lønnskostnader fast vitenskapelig ansatte gikk opp fra 78,5 prosent i 2007 til 90,7 prosent i På denne indikatoren er vi på god veg til å nå KBS-målet på 100 prosent. Figur 3.4. Andel prosjektinntekter av lønnskostnader FVA ( , SVT - NTNU) Prosent Kilde: Maconomy, Discoverer, NTNU Samfunnsforskning AS og SØF AS Kommentarer til figuren: ViLL er ikke inkludert i perioden da enheten har lønnskostnader for FVA kun for en kort periode i Avvik fra årsrapporten 2005 skyldes bruk av prosjektinntekter og ikke prosjektbevilgning. Tallene for NTNU Samfunnsforskning AS er eksklusive Plantebiosenteret og BUS. Inntekter fra Holtestiftelsen en synliggjort på SAN for 2007 og 2008, mens dette i 2006 og tidligere var registrert på fakultetet. For fremstillingsformål er prosentandelen til NOSEB satt til 300 prosent i 2005, den faktiske verdien er 1352,2 prosent). Fakultetets prosjektportefølje ivaretas i all hovedsak av Senter for økonomisk forskning AS for prosjekter innenfor samfunnsøkonomiske problemstillinger, og av NTNU Samfunnsforskning AS for prosjekter på de fleste andre fagområder i fakultetet. Tre av enhetene (ViLL, PLU og IØT) har delvis av historiske grunner valgt å la størstedelen av prosjektene bli administrert internt. Selskapene håndterer knapt 70 prosent av samlet prosjektportefølje, og veksten fra 2007 kommer i sin helhet i de prosjektene som håndteres av NTNU Samfunnsforskning AS. NFR er fakultetets viktigste finansieringskilde, i og med at omtrent halvparten av de eksterne inntektene kommer herfra. Øvrig finansiering kommer fra stat- og kommunesektor, private / næringsliv og andre kilder med like deler hver. 13

16 På enhetsnivå kan det nevnes at seks enheter har hatt økning i indikatoren fra 2007 til Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap har også i 2008 en sterk økning i indikatoren, mens Pedagogisk institutt og Psykologisk institutt har hatt den sterkeste relative økningen, med henholdsvis 160 prosent og 130 prosent. Norsk senter for barneforskning ligger som tidligere høyt på indikatoren. Institutt for samfunnsøkonomi og Sosialantropologisk institutt har hatt nedgang i indikatoren på hhv. 15 og 7 prosent. Program for bevegelsesvitenskap, og andres eksterne inntekter knyttet til Etter- og videreutdanning, regnskapsføres i all hovedsak av NTNU Videre og inngår derfor ikke i fakultetet og randsonens eksterne inntektsportefølje. 3.4 Internasjonale prosjektinntekter Andel internasjonale prosjektinntekter i forhold til lønnskostnader fast vitenskapelig ansatte er på samme lave nivå som tidligere, men utgjør under 1 prosent i 2008 mot 2 prosent i To prosjekter, hvor NTNU er partner startet opp i 2008, ett fra Geografisk institutt og ett fra Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse i samarbeid med Sintef. Det ble sendt 5 søknader til EUs 7. rammeprogram i 2008, hvorav 1 koordinert søknad fra PLU, og 4 søknader som partner fra PLU, PSY (2stk) og IØT. Begge søknadene fra PLU får finansiering med oppstart i 2009, mens en Marie Curie mobilitetssøknad fra PSY har mottatt god evaluering. 14

17 4 Studieprogrammer og undervisning KBS 2010: Hovedutfordring Fakultetet skal ha et læringsmiljø som stimulerer studentene til egeninnsats og stort læringsutbytte. Hovedutfordringen er å gi forskningsforankret undervisning på alle nivå i studiene i tråd med etterprøvbare læringsmål og som ledd i utviklingen av nye lærings- og evalueringsformer. Fakultetet vil prioritere utvikling av mastergrads- og doktorgradstilbud med god nasjonal og internasjonal rekruttering utvikling av de treårige studieprogrammene innenfor rammen av læringsmål som betoner deres nasjonale særpreg, og som legger vekt på å gi studentene solid metodisk kompetanse og evne til empirisk analyse av varierte samfunnsvitenskaplige problemstillinger videre utvikling av studietilbud som gir basis for entreprenørskap og nyskaping tilrettelegging for balansert internasjonal studentutveksling, spesielt gjennom strukturert samarbeid med utenlandske universitet Fakultetet har fire kvantitative strategiske mål (KSM) for studieprogrammer og undervisning; minst to primærsøkere per studieplass, minst fem joint degrees, fem prosent av mastergradsstudenter og doktorgradskandidater skal være rekruttert fra utlandet og av avlagte studiepoeng skal minst 30 prosent være på hovedfags- og masternivå. Dette er indikatorer som fakultetet styrer etter fram mot Primærsøkere per studieplass Figur 4.1 på neste side viser at antall primærsøkere 7 per studieplass ved de 3-årige bachelorprogrammene økte fra 1,3 i 2007 til 1,6 i 2008, mens de 2-årige masterprogrammene økte fra 2,33 til 2,4 primærsøkere per plass i samme tidsrom. Når det gjelder de 5-årige programmene, viser firguren en liten nedgang fra 2007 til 2008, og det samme gjelder også for årsstudier og yrkesfaglærerutdanningen. SVT-fakultetet har i KBS 2010 satt et mål om minst to primærsøkere per studieplass. Selv om de 3-årige bachelorprogrammene totalt sett ikke har nådd målet om to primærsøkere per plass ennå, ser vi likevel en økning fra Den totale økningen kan forklares med en liten nedgang i antall studieplasser, samtidig som antall søkere økte. 7 En primærsøker er en søker som har studieprogram ved SVT-fakultetet som førsteprioritet på sin søknad, enten via Samordna opptak eller ved lokalt opptak på søknadsweb direkte til NTNU. Vi har ikke data for hvorvidt NTNU er førstevalget/førsteprioritet ved søknad om opptak til praktisk-pedagogisk utdanning, 2-årige masterprogrammer og profesjonsstudiet i psykologi, da disse opptakene gjøres lokalt ved universitetene. 15

18 Ved opptaket i 2007 var det kun Bevegelses- og idrettsvitenskap som hadde over to primærsøkere per plass, mens både Bevegelses- og idrettsvitenskap, Samfunns- og idrettsvitenskap og Psykologi hadde over to primærsøkere per studieplass i 2008 (se tabell A4.4 i appendiks). Når det gjelder psykologi ble antall plasser redusert fra 300 i 2007 til 255 i 2008, samtidig med at antall søkere økte betraktelig. De fleste andre 3- årige programmene hadde også en positiv økning i søknadsmassen i Figur 4.1. Primærsøkere per studieplass, ,1 4,47 4, ,3 1,3 1,6 1,72 1,4 2,3 2,33 2,4 2,14 1,88 1, Kilde: FS Ut i fra figuren ser vi at det kun er de 5-årige programmene som har nådd målet om minst to primærsøkere per studieplass, totalt sett ved Samordnet opptak. De 5-årige programmene fikk en nedgang i antall primærsøkere per studieplass fra 2007 til 2008, men hadde i 2008 et snitt på 4 primærsøkere per studieplass. Dette skyldes blant annet at det 5-årige lærerprogrammet i rådgivning ble lagt ned f.o.m. høsten Dette programmet hadde mange primærsøkere per studieplass i 2007 (se tabell A4.3 i appendiks). Ellers er det særlig Industriell økonomi og teknologiledelse som trekker gjennomsnittet opp. Når det gjelder de 2-årige masterprogrammene, ser vi en økning på 0,07 primærsøkere per studieplass, totalt sett. Master i finansiell økonomi og master i helse-, organisasjons- og kommunikasjonspsykologi har flest søkere per studieplass, og stort sett opplevde alle masterprogrammene en positiv økning i søknadsmassen fra 2007 til Figur 4.1 viser også en nedgang i antall primærsøkere per studieplass ved yrkesfaglærerutdanningen. Dette skyldes at antall plasser økte samtidig som at antall søkere gikk tilbake. 16

19 4.2 Internasjonale fellesgrader En fellesgrad er et studium som er utviklet i samarbeid mellom to eller flere institusjoner, regulert i form av en skriftlig samarbeidsavtale og som fører frem til en felles grad (i motsetning til felles studieprogram). Per i dag har fakultetet ingen internasjonale fellesgrader i henhold til definisjonen ovenfor. Fakultetet har imidlertid en internasjonal fellesgrad for PhD som ligger til behandling sentralt ved NTNU. Dette er et samarbeid mellom SVT-fakultetet ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap og School of Psychology ved The Australian National University. 4.3 Internasjonal rekruttering Tabell 4.1. Antall mastergradsstudenter og doktorgradskandidater rekruttert fra utlandet. SVT-fakultetet NTNU ). Andel rekruttert Antall rekruttert Antall plasser Mastergradsstudenter ,3 Doktorgradsstudenter ,2 Kilde: FS, Internasjonal Seksjon og studieseksjonen ved SVT-fakultetet. 1) På mastergradsnivå viser tallene andel internasjonale studenter tatt opp i 2008 på de internasjonale masterprogrammene av antall mastergradsstudenter som takket ja og var aktive ved semesterstart, mens på doktorgradsnivå vises andel internasjonale kandidater av antall doktorgradskandidater som ble rekruttert i Utenlandsk student i dette tilfellet defineres som kvote- eller selvfinansiert student rekruttert fra utlandet med utenlandsk utdanningsbakgrunn og som er tatt opp på et studieprogram eller ph.d.-program. Gjennom våre internasjonale masterprogram (MPhil in Development Studies, MPhil in Childhood Studies, MPhil in Human Development og MSc in Project Management) hadde vi ved opptak rekruttert 37 studenter fra utlandet. Dette utgjør 8,3 prosent av det totale masteropptaket i Målet i KBS 2010 er å oppnå 5 prosent utenlandsk rekrutterte mastergradsstudenter. Sett i forhold til andelen masterstudenter rekruttert fra utlandet i 2007 gir dette en betydelig oppgang, siden andelen da lå på 3,7 prosent. Oppgangen skyldes i hovedsak en forbedring av opptaksrutinene ved Internasjonal seksjon. Av de 73 kandidatene som startet på doktorgradsstudiene i 2008 var 6 utenlandske statsborgere. Dette utgjør en internasjonal rekruttering på 8,3 prosent, noe som gir nedgang fra 2007 (13,8 prosent), men det er fremdeles over KBS-målet på 5 prosent. Utover de internasjonale mastergradsprogrammene er det vanskelig å få oversikt over antall utenlandske studenter og norske studenter med utenlandsk utdanningsbakgrunn. Andelen utenlandske studenter er ikke stor da regelverket med blant annet krav til 17

20 norskkunnskaper hindrer mange utenlandske studenter opptak til ordinære studieprogram. Utvekslingsstudenter I tillegg til rekruttering av mastergradsstudenter og doktorgradskandidater er det et mål for NTNU og SVT-fakultetet å øke andelen studentutvekslinger, det vil si både innreisende og utreisende studenter. Fakultetet har hatt omtrent en fordobling i antall utreisende og innreisende studenter fra studieåret 2000/2001 til studieåret 2007/2008 (se tabell A4.3 i appendiks). Fra studieåret 2007/2008 til 2008/2009 har antallet utreisende studenter fra SVTfakultetet gått ned fra 190 til 178, mens antall innreisende studenter øker fra 132 til Andel studiepoeng avlagt på hovedfags- og mastergradsnivå Strategisk mål: Av avlagte studiepoeng skal minst 30 prosent være på masternivå. Man kan ut fra tabellen se at andelen av den totale studiepoengsproduksjonen ved SVT-fakultetet som er avlagt på mastergradsnivå hadde en nedgang på 0,3 prosentpoeng fra 2007 til Andelen avlagte studiepoeng på høyere grad er 30,5 prosent i 2008, som fortsatt er over målet i KBS 2010 på 30 prosent. Figur 4.2. Andel studiepoengproduksjon på høyere nivå ,5 30,8 30, , ,9 19,4 18,8 19,4 21,8 23,3 23, , Prosent Kilde: DBH 18

21 Det var forventet en nedgang i andelen studiepoeng på høyere nivå. Dette skyldes at studenter med det gamle hovedfaget hadde siste frist 2007 (juni) med å fullføre graden sin. Frem til 2007 var det derfor mange som ville avslutte hovedfaget, som resulterte i mange produserte studiepoeng på høyere nivå. Vi ser i tabell A4.6 i appendiks at den totale studiepoengsproduksjonen på høyere nivå gikk noe ned fra 2007 til 2008, med 36,5 årsenheter. 8 Dette er en nedgang som står i kontrast til økning av den totale studiepoengproduksjonen fra 2006 til 2007, som var på over 163,7 årsenheter. Denne økningen fra 2006 til 2007 representerer ikke normalen, i og med at overgangsfristen for å oppnå graden cand.polit gikk ut den Denne fristen samsvarte også med lånekassens frist for ettergiving av studielån for lang utdanning. Den totale studiepoengsproduksjonen på lavere grad sank med 53,4 årsenheter fra 2007 til 2008, mens det for høyere grad sank med 36,5 årsenheter. At andelen av årsenheter avlagt på høyere nivå har holdt seg på tilnærmet 2007 nivå er vanskelig å forklare da det var en formidabel økning fra 2006 til 2007, som delvis ble forklart av alle som brukte siste mulighet for å ferdigstille det gamle hovedfaget som ble avviklet sommeren Reduksjon i antall studieplasser har ikke gitt store utslag i form av reduserte årsenheter. Det ser ut som at reduksjon i opptaksrammen har hatt mest å si for produksjonen på lavere grad, sammen med at to av våre bachelorprogram ikke hadde opptak til studiene i 2007, afrikastudier og samfunnskunnskap. 8 En årsenhet er definert som 60 studiepoeng, som tilsvarer antall studiepoeng i et normert studieår. 19

22 5 Formidling, etter- og videreutdanning KBS 2010: Hovedutfordring Fakultetet skal tilby videreutdanning med god faglig forankring, preget av faglig kvalitet, nasjonalt særpreg og synlighet. Hovedutfordringen er å utnytte fakultetets og NTNUs faglige fortrinn til å gi etter- og videreutdanningstilbud over et bredt spekter. Fakultet vil prioritere videreutdanningstilbud med faglig særpreg og nasjonal synlighet videreutdanningstilbud som er nasjonalt ledende innenfor all lærerutdanning, innen organisasjon og ledelse og innen nyskaping etter- og videreutdanningstilbud med framtidsrettet læringsteknologi som gir et fleksibelt og ressurseffektivt læringsmiljø formidlingsvirksomhet som profilerer NTNU og fakultetet som viktige bidragsytere av vitenskapelig belyst kunnskap og som derved fremmer en kunnskapssøkende, demokratisk, uredd og kritisk offentlighet De kvantitative strategiske målene for dette området er at videreutdanning skal utgjøre minst fem prosent av fakultetets undervisningsvirksomhet målt i avlagte studiepoeng, og at hvert institutt bidrar med tre allmennrettede formidlingstiltak per fast vitenskapelig ansatt. 5.1 Videreutdanning Fakultetet nådde i 2007 det kvantitative strategiske målet for videreutdanning ved at fem prosent av all studiepoengproduksjon kommer fra videreutdanning. I 2008 var tallet for fakultetet som helhet 4,9 %. Det ble avlagt 200,4 årsenheter innenfor videreutdanning mot 202 året før. Dette viser at økningen fra 2002 til 2007 har flatet ut, og at aktivitetsnivået innenfor videreutdanning samlet for fakultetet har holdt seg på nivå, også i Figuren viser at det er store forskjeller mellom enhetene når det gjelder hvor stor andel av studiepoengproduksjonen som kommer fra videreutdanning. 20

23 Figur 5.1. Andel EVU-årsenheterav total årsenhetsproduksjon Prosent Kilde: FS Av fakultetets enheter er det Program for bevegelsesvitenskap, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Pedagogisk institutt og Program for lærerutdanning som har mer enn fem prosent av sin samlede studiepoengproduksjon fra videreutdanning. Pedagogisk institutt har hatt størst økning, fra 4 prosent i 2007 til 6,7 i Det var også dette instituttet som økte mest fra 2006 til Institutt for sosiologi og statsvitenskap har doblet sin andel fra videreutdanning fra 2006 til Nedgangen vi ser ved Program for bevegelsesvitenskap, Program for lærerutdanning og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse skyldes at den ordinære studiepoengproduksjonen har økt, og dermed blir andelen fra videreutdanning mindre. Størst reell nedgang (målt i årsenheter) har Psykologisk institutt og Sosialantropologisk institutt. 5.2 Allmennretta formidlingstiltak Figur 5.2 viser at det for fakultetet samlet ble rapportert i underkant av 5 formidlingstiltak pr FVA i Dette er en økning på 18 prosent i forhold til Antall allmennretta formidlingstiltak per FVA varierer mellom instituttene. Høyest ligger Institutt for sosiologi og statsvitenskap med 8,0, tett fulgt av NOSEB, ISØ og PLU. 21

24 Figur 5.2. Antall allmennretta formidlingstiltak per FVA BEV GEO ISH ISS ISØ IØT NOSEB PED PLU PSY SAN Samlet Kilde: Frida og DBH Med allmennrettede formidlingstiltak menes for eksempel populærvitenskapelig artikkel, kronikk eller anmeldelse i fagtidsskrift, populærvitenskapelig foredrag, intervju av faglig/populærvitenskapelig art, etc. 22

25 6 Ressurser og finansiering KBS 2010: Hovedutfordring Fakultetets viktigste ressurs er våre ansatte i vitenskapelige og teknisk-administrative stillinger. Det er en hovedutfordring å ta vare på og utvikle denne ressursen og å rekruttere godt kvalifiserte medarbeidere. Fakultetet vil prioritere utvikling av en personalpolitikk som gjør fakultetet til en attraktiv og inkluderende arbeidsplass med vektlegging av planmessig individuell oppgavefordeling og kompetanseutvikling utvikling og forenkling av fakultetets interne budsjettmodell med fordeling etter resultater fra primærvirksomheten, og slik at grunnenhetene får mest mulig forutsigbare økonomiske rammer med rom for fleksible tilpasninger utvikling av en rekrutteringspolitikk som samsvarer med fakultetets langsiktige behov på en planmessig måte og som støttes av gode tilsettingsprosesser, og oversikt over gjennomstrømning i stillinger (turnover) og over tilsattes arbeidssted før og etter tilsetting ved fakultetet videre utvikling av brukerstøttende, ubyråkratiske og kostnadseffektive løsninger for håndtering av eksterne inntekter i samarbeid med fakultetets randsone brukernære IT-systemer og IT-støtte med fleksibilitet og spisskompetanse forankret i primærvirksomhetens behov Strategiplanen har tre kvantitative strategiske mål under Ressurser: Alle enhetene skal ha gjennomgått kompetanse- og karriereplaner for teknisk/administrativt personale én gang per år. Likedan skal alle medarbeidere ha medarbeidersamtale minst én gang i året. Sykefraværet ved fakultetets enheter skal ikke overstige fire prosent. Dette kapittelet gir også en oversikt over finansieringen av fakultetets virksomhet. 6.1 Kompetanse- og karriereplaner KBS 2010 har som kvantitativt strategisk mål at alle teknisk-administrativt ansatte årlig skal ha en gjennomgang av kompetanse- og karriereplaner. Det har i 2008 blitt utarbeidet slike planer for 53,1 prosent av de ansatte. 6.2 Medarbeidersamtaler Målsetningen om at alle ansatte ved fakultetet skal ha minst én årlig medarbeidersamtale ble ikke realisert i Måloppnåelsen ble 55,6 prosent. 23

26 6.3 Sykefravær Figur 6.1 viser det totale sykefraværet i perioden 2004 til 2007, og for 1. og 2. kvartal I 2007 var sykefraværet på 4,0 prosent, som utgjorde en nedgang på 0,5 prosentpoeng i forhold til Det foreligger ikke tall for 3. og 4. kvartal 2008, derfor kan det ikke trekkes slutninger om hvorvidt fakultetet har realisert sin målsetting for 2008 med et lavere sykefravær enn 4 prosent. I tabell A6.1 og A6.2 i appendiks vises tall for legemeldt og egenmeldt sykefravær. NTNU er en IA-bedrift og vi søker å imøtekomme den enkelte arbeidstakers tilretteleggingsbehov for å bidra til høy yrkesdeltakelse og lavt sykefravær. Figur 6.1. Totalt sykefravær. SVT-fakultetet NTNU % 5 % Prosent 4 % 3 % 2 % % 0 % 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Totalt Kilde: NAV/SSB 24

27 6.4 Finansiering Fakultetet hadde i 2008 en grundig gjennomgang av den økonomiske situasjonen for å oppnå bedre kontroll og bedre økonomi- og ressursstyring. Realnedgangen i budsjettrammen til fakultetet for 2008 var en av grunnene til at en slik gjennomgang var nødvendig. Dessuten er langtidsbudsjettene ved NTNU slik at det må forventes realnedgang også for årene framover. Det har i tillegg vært en vekst i aktivitetsnivået de siste årene, spesielt ved Program for lærerutdanning. Som ledd i dette arbeidet ble det arrangert et seminar om virksomhetsstyringen ved fakultetet i mars Seminaret ble etterfulgt av styringsdialoger med samtlige enheter. Det ble utviklet et verktøy i excel for å oppnå bedre økonomi- og ressursstyring, kalt Styringsrapporten. Styringsrapporten bidrar til en tettere kobling mellom aktivitet og inntekter, og muliggjør en langsiktig virksomhetsplanlegging ved fakultetet. Innholdet i Styringsrapporten er: Bemanningsplan per enhet for årene : Oversikt over alle ansatte med tilgjengelig undervisningsressurser og lønnskostnader. Undervisningstilbudet: Oversikt over alle emner og hvilke ressurser som kreves for å kjøre undervisningen per semester for årene Utvikling på nøkkeldata og indikatorer/mål, herunder historiske data og prognoser på resultater Langtidsbudsjett med prognose på inntekter og kostnadsestimater for , bl.a. med bakgrunn i data lagt inn i bemanningsplan og undervisningstilbud Styringsrapporten har lagt grunnlag for en detaljert og grundig gjennomgang av aktivitet og kostnader ved hver enhet. I løpet av 2008 har fakultetet hatt minimum to styringsdialoger med hver enhet, hvor bl.a. styringsrapporten har vært et utgangspunkt for dialog. Viktige mål med styringsdialogene var å stramme inn budsjettet for 2008 (utarbeide reviderte budsjetter for 2008), definere mål og handlingsplaner for kommende år, samt legge et langtidsbudsjett i balanse innen

28 Tabell 6.1. Budsjett og regnskap SVT-Fakultetet NTNU (tall i tusen, kilder: Discoverer, budsjettperiodiseringsfilene SVT 2009) budsjett 2009 budsjett 2008 budsjett 2007 regnskap 2008 regnskap 2007 forskjell regnskap i % Overførte midler per 1. januar Ramme Drift ,50 % Ramme Drift ,11 % Ramme Strategi- og Omstillingsmidler ,19 % Ramme Felles ,62 % Sum Overførte midler* ,62 % Inntekter Ramme Drift ,10 % Ramme Drift ,34 % Ramme Strategi- og Omstillingsmidler ,21 % Ramme Felles Sum Inntekter ,66 % Investeringer ,56 % Lønn- og driftskostnader Lønnskostnader ,19 % Drift ,36 % Sum lønn- og driftskostnader ,43 % Interne Inntekter Interne inntekter ,29 % Internhusleie inntekter Egenandel inntekter ,50 % Sum Interne inntekter ,90 % Interne kostnader Interne kostnader ,09 % Internhusleie ,47 % Egenandel kostnader ,38 % Sum Interne kostnader ,34 % Sum Totalkostnader ,55 % Resultat Korrigeringer Overførte midler per 1. januar ,36 % 26

29 Fakultetet har for 2009 budsjettert med et økt aktivitetsnivå sammenlignet med Kostnadsnivået i 2008 var 0,55 prosent (2,0 millioner kroner) høyere enn i 2007, mens det totale inntektsnivået har økt med 2,7 prosent (9,2 millioner kroner) i forhold til Fakultetet hadde for 2008 budsjettert med et stort overforbruk på 28,3 millioner kroner, men som følge av økt økonomisk fokus med blant annet styringsdialoger og styringsrapporter resulterte det i reviderte budsjetter. Resultatet for 2008 ble et samlet underskudd på 2,8 millioner kroner, som medførte at fakultetets egenkapital per 1. januar 2009 ble redusert til 35,6 millioner kroner (jfr. tabell 6.1). Det er store variasjoner blant de ulike Rammene (Ramme Drift, RD), Ramme Strategi- og omstillingsmidler (RSO) og Ramme Drift 69 (RD69)) ved fakultetet med hensyn til tilgjengelig kapital. Ramme Drift og Ramme Strategi- og omstillingsmidler hadde et underskudd på henholdsvis 7,3 millioner kroner og 0,2 millioner kroner. 1. januar 2009 var det en negativ egenkapital på 1,1 millioner kroner på RD. Egenkapitalen på RSO har blitt redusert fra 16,6 millioner kroner (1. januar 2008) til 16,4 millioner kroner (1. januar 2009). RD69 hadde i motsetning til de øvrige nevnte rammene et overskudd på 4,7 millioner kroner (jfr. tabell 6.2). En utfordring for fakultetet er å redusere egenkapitalen på RD69 som har økt over flere år til en størrelse på 20,2 millioner kroner per 1.januar. Figur 6.2 viser utviklingen av SVT-fakultetets egenkapital fra til Egenkapital tilknyttet Ramme Drift har siden 2007 blitt kraftig redusert, med en årlig nedbygging på 6 7 millioner kroner. En annen utfordring fakultetet står ovenfor er å utjevne de store variasjonene blant enhetene med hensyn til akkumulert kapital. Enkelte enheter har store akkumulerte underskudd, mens andre enheter har overskudd. 27

30 Tabell 6.2. Regnskap per Ramme SVT-Fakultetet NTNU 2008 Ramme Drift Ramme Drift 69 Ramme Strategi- og omstillingsmidler Ramme Felles Overførte midler per Inntekter bevilgningsfinansiert internt fordelt øvrige inntekter Sum Inntekter Investeringer Kostnader Lønn Drift Interne transaksjoner Sum Kostnader Resultat Korrigeringer 0 Overførte midler per (tall i tusen, kilder: Discoverer, budsjettperiodiseringsfilene SVT 2009) Figur 6.2. Overførte midler pr 1. jan, SVT-fakultetet NTNU (tall i tusen, kilde Discoverer) RD RD69 RSO RF 28

31 Det var for 2008 budsjettert med et inntektsnivå på 341,6 millioner kroner. Regnskapet viser at bokførte inntekter for 2008 ble 354,3 millioner kroner. Dette tilsvarer et avvik på 3,7 prosent (12,8 millioner kroner) sammenlignet med budsjett. Dette avviket skyldes hovedsakelig ytterligere basisbevilgning til fakultetene som følge av ekstra basisbevilgning gitt i revidert nasjonalbudsjett, jfr. Styresak 44/08. For SVT-fakultetet medførte dette en økt bevilgning på 4,7 millioner kroner. Videre mottok prosjektet Praksisopplæring i Lærerutdanningen ved PLU en ekstratildeling på 2,7 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet. Øvrige inntekter som ikke var budsjettert var omstillingsmidler til fakultetet på 1,7 millioner kroner, bevilgning til avansert vitenskapelig utstyr på 1,9 millioner kroner til Psykologisk institutt og likestillingsmidler på 0,5 millioner kroner. Kostnadsnivået for 2008 ble budsjettert 12,8 millioner kroner høyere enn hva regnskapet viser. Kostnadsbudsjettene som opprinnelig ble lagt for enhetene for 2008 var for høyt i forhold til et akseptabelt kostnadsnivå for fakultetsledelsen. Styringsdialogene med blant annet krav om budsjettkutt resulterte i reviderte budsjetter. Utover dette er det en teknisk budsjetteringsfeil på lønn innenfor Ramme Strategi- og omstillingsmidler som forklarer 4,5 millioner kroner av kostnadsavviket. Tildelingen til Ramme Drift i 2008 var på 309,7 millioner kroner. Den ekstra rammebevilgningen fra Kunnskapsdepartementet på 4,7 millioner kroner til fakultetet er inkludert i dette tildelingsbeløpet. Dette er en nominell økning på 1,3 prosent i forhold til Fakultetet ble opprinnelig tildelt en rammebevilgning på 304,9 millioner kroner, som tilsvarer en nominell nedgang på 0,3 prosent sammenlignet med Bevilgningen til strategiske satsninger (RSO) var på 34,7 millioner kroner, dvs. en økning på 8,9 prosent sammenlignet med Tabell 6.3. Intern fordeling av bevilgning Ramme Drift SVT-Fakultetet NTNU endring i % Ramme Felleskostnader (FK) ,86 % Ramme Spesielle tiltak (ST) ,03 % Ramme Felles (RF) ,72 % Ramme Institutt (RI) ,86 % Total fordelt ,36 % Bevilgning SVT-Fakultetet ,64 % Andel av NTNU-bevilgning 19,81 % 19,30 % 20,00 % Kilder: Budsjettfordelingsmodeller , og Bevilgningsbrev fra Økonomidirektøren I 2008 ble 222,2 millioner kroner av totalbevilgningen til Ramme Drift (RD) viderefordelt til enhetene etter fratrekk av bevilgning til spesielle tiltak og felleskostnader. Bevilgningen som ble viderefordelt til enhetene utgjorde 71,7 prosent av den totale bevilgningen til fakultetet. Den ekstra rammebevilgningen er inkludert i dette. Fakultetets særskilte fellestiltak ble i 2008 finansiert av en avsetning på 4,5 millioner kroner 29