ÅRSRAPPORT Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Årsrapport 2007

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2007 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Årsrapport 2007

2 Årsrapport 2007 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 1

3 Innhold 1 Dekani oppsummering Ledelse og styringsorganer Fakultetsrådet Dekani ledergruppe Forskning Publikasjonspoeng per fast vitenskapelig ansatt (FVA) Doktorgradskandidater og gjennomstrømning Eksterne inntekter Internasjonale prosjektinntekter 13 4 Studieprogrammer og undervisning Primærsøkere per studieplass Internasjonale fellesgrader Internasjonal rekruttering Andel studiepoeng avlagt på hovedfags- og mastergradsnivå Formidling, etter- og videreutdanning Videreutdanning Allmennretta formidlingstiltak Ressurser og finansiering Kompetanse- og karriereplaner Medarbeidersamtaler Sykefravær Finansiering Stabens sammensetning Organisasjon Jobbrotasjon Spørreundersøkelser og evalueringer SESAP-prosjektet. 34 Appendiks Tabell- og figurliste. 57 2

4 1 Dekani oppsummering Årsrapporten for 2007 viser at fakultetet samlet sett presterer godt på alle områder. I forhold til målene i KBS 2010 er utfordringene først og fremst knyttet til vitenskapelig publisering, ekstern finansiering og rekruttering til noen av studieprogrammene. Det er viktig at vi fortsetter organisasjonsutviklingen på det grunnlaget som ble lagt i SESAPprosjektet. Fakultetet ønsker også å ta utfordringene knyttet til myndighetenes satsing på videreutdanning av lærere. Innledning Fakultetets strategiplan Kvalitet-Bredde-Samspill 2010 (KBS 2010) stiller krav om høy kvalitet i forskning og undervisning, og fakultetets evne til å ivareta den faglige bredden og samspillet mellom fagmiljøer i og utenfor fakultetet. Samlet sett er 2007 et godt år for fakultetet. På sentrale områder for virksomheten er det positive endringer i forhold til Dette gjelder vitenskapelig publisering, antall doktorgrader, eksternt finansiert virksomhet, avlagte studiepoeng på masternivå, etterog videreutdanning og organisasjonsutvikling. Men vi har fortsatt utfordringer. I det følgende skal jeg peke på noen av disse i en kortfattet oppsummering knyttet til hovedkapitlene i KBS Forskning Fakultetet har hatt en svært tilfredsstillende økning i antall avlagte doktorgrader, noe vi ser som et resultat av en bevisst satsing over flere år. I forhold til gjennomsnittlig antall avlagte doktorgrader i forrige strategiperiode ( ), er antallet doktorgrader nå godt og vel fordoblet, og forventes å øke også de nærmeste årene. Vi har imidlertid fortsatt en betydelig utfordring når det gjelder omfanget på publisering og eksternfinansiert forskning, noe som spesielt må følges opp i framtidige handlingsplaner. Den største utfordringen i forhold til målene i strategiplanen, er at finansieringen nesten utelukkende har nasjonale kilder, samtidig som fakultetet har få søknader og dårlig tilslagsprosent på internasjonale forskningsprosjekter. Vi må forvente at en stadig høyere andel av forskningsmidlene kanaliseres gjennom EU-systemet. Konsekvensene for fakultetet kan bli betydelige dersom vi ikke klarer å hevde oss i disse søknadsrundene, bl.a. fordi internasjonalt forskningssamarbeid får dårligere rammevilkår. Samarbeidet med fakultetets randsone, spesielt NTNU Samfunnsforskning AS og Senter for økonomisk forskning AS (SØF), er i denne sammenheng viktig i forhold til nye satsinger som styrker og utvikler det samfunnsvitenskapelige forskningsmiljøet i Trondheim. Studieprogrammer og undervisning Det er etablert gode rutiner for å kvalitetssikre undervisningen, og god dialog både med enhetene og studentene i kvalitetssikringsrunden, selv om det fortsatt mangler noe på forankring av viktige elementer i kvalitetssikringsarbeidet i enkelte fagmiljø og studieprogram. Vi har utfordringer i forhold til å utvikle læringsmål for studiepro- 3

5 grammene som synliggjør forventet utbytte av studiene og tjener som referanse i kvalitetssikring av studievirksomheten. Det er gledelig at over 30 prosent av avlagte studiepoeng er på masternivå. Imidlertid er det en utfordring at søkingen spesielt til mange av fordypningene i bachelorprogrammet er lav. Det er også en utfordring at frafallet av bachelorstudenter er høyt og at gjennomstrømmingen på masternivå i noen programmer er lav. NTNU er - og vil fortsatt være - i en konkurransesituasjon i forhold til andre universitet nasjonalt og internasjonalt. Studietilbud av god kvalitet er en kritisk faktor for å få rekruttert gode studenter, og for å utdanne kandidater med gode resultater, som er attraktive for samfunnet. Formidling, etter- og videreutdanning Den allmennrettede formidlingsvirksomheten ved fakultetet er god, noe som bl.a. kommer til uttrykk ved at det kvantitative strategiske målet på minst tre formidlingstiltak pr. år pr. fast vitenskapelig ansatt allerede har vært oppfylt i flere år (2007: 4,14). I omfang ligger fakultetet også svært godt an når det gjelder etter- og videreutdanning. KBS 2010 har som kvantitativt strategisk mål at avlagte studiepoeng innen videreutdanning skal utgjøre minst 5 prosent av avlagte studiepoeng innen Dette målet er oppfylt i Omfanget på denne virksomheten kommer også klart til uttrykk ved at SVT-fakultetet i 2007 sto for 42% av all videreutdanning ved NTNU. Veksten innen disse områdene skyldes planmessige satsinger, godt forankret i KBS 2010 (og dens forgjenger). Til tross for fakultetets ganske omfattende erfaring med etter- og videreutdanningsvirksomhet, vil det bli en utfordring å respondere på de tydelige signalene som kommer fra myndighetene om økt satsing på videreutdanning av lærere i årene framover. Ressurser og organisasjon - SESAP Organisasjonsutviklingsprosjektet SESAP (Støttende, Effektiv og Sammensveiset Administrasjon for Primærvirksomheten) har hatt en dominerende plass i I prosjektet la vi stor vekt på bred medvirkning, noe som kostet mye i form av medgåtte timeverk. Det store omfanget av dokumenter, som svært mange medarbeidere var med å utvikle, vitner om denne medvirkningen (Se Det ble avholdt en rekke møter, bl.a. fire allmøter og et 2-dagers verksted for alle teknisk/administrativt ansatte ved fakultetet, to 2-dagers samlinger for de som arbeidet med delprosjekter (ca 60 deltakere på hver samling), utvidede ledermøter, samt behandling i fakultetsrådet. LOSAM-medlemmene deltok på alle samlinger og behandlet SESAP i egne møter fem ganger. 1. oktober 2007 ble den nye organisasjonsmodellen formelt iverksatt. Sentrale myndigheter og NTNU stiller stigende krav til strategisk og effektiv planlegging, styring og samordning av fakultetets ressurser. Dessuten må fakultetet forholde 4

6 seg til skiftende rammebetingelser, samtidig som studenter og personale stiller stigende krav til tjenestene de mottar. Denne utviklingen kan bare møtes ved å øke kvalifikasjonsgrunnlaget for fakultetets administrative tjenester. SESAP har som langsiktig målsetting å møte disse utfordringene uten å øke den administrative bemanningen ved fakultetet. Denne omstillingen av den administrative bemanningen innenfor eksisterende ramme er meget krevende. Satsingen på SESAP har da heller ikke vært uten motforestillinger og motstand blant fakultetets ansatte. Jeg mener at vi gjennom SESAP-prosjektet er i ferd med å utvikle et framtidsrettet og robust grunnlag for fakultetets administrative tjenester uten å måtte øke den administrative ressursbruken på bekostning av kjernevirksomheten forskning og studier. I tråd med de konkrete målene i KBS 2010 gjennomfører fakultetet i stor grad medarbeidersamtaler med alle medarbeidere. Dette blir bekreftet i arbeidsmiljøundersøkelsen, gjennomført ved NTNU høsten Som en del av SESAP-prosjektet er det vedtatt nye stillingsbeskrivelser for alle teknisk/administrative stillinger. Stillingsbeskrivelsene, som finnes i det vedtatte Kompetansesystem for teknisk/administrativt ansatte ved SVT-fakultetet (behandlet av LOSAM ), sammen med årlige medarbeidersamtaler, legger et godt grunnlag for kompetanse- og karriereplaner som regelmessig følges opp. For 2007 har vi ikke tall som viser omfanget på jobbrotasjon. Som del av SESAPprosjektet ble det gjennomført tre spørreundersøkelser i 2007: Medarbeidertilfredshetsundersøkelse for alle teknisk/administrativt ansatte, brukerundersøkelse blant vitenskapelig ansatte og en brukerundersøkelse blant våre studenter. Årsrapporten for 2007 er den andre i strategiperioden Rapporten er i likhet med fjorårets rapport organisert etter de kvantitative strategiske målene, med presentasjon av hvert mål i underkapitler. Tallmaterialet som er grunnlaget for figurer og tabeller er lagt til appendiks. Det samme gjelder tabeller som ikke er direkte koplet til de kvantitative strategiske målene. Tabellene benytter samme instituttforkortelser som i fjor. Årsrapporten ble behandlet i ledermøtet 1. april og fakultetsrådet 8. april. Takk til gruppen som har laget årsrapporten, som i år også har vært ledet av rådgiver Geir Ivar Andreassen. Jan Morten Dyrstad 5

7 2 Ledelse og styringsorganer Jan Morten Dyrstad er tilsatt av NTNUs styre som dekan for perioden 30. august 2005 til 31.juli Olav Fagerlid er tilsatt som prodekan fra 1. januar 2006 til 31. juli Ledere av grunnenhetene og fakultetsadministrasjonens administrative enheter besto i 2007 av følgende: Ledere av grunnenhetene: Nina Gunnerud Berg Geografisk institutt (GEO) Torberg Falch Institutt for samfunnsøkonomi (ISØ) Geir Arild Espnes Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap (ISH) Ragnheidur Karlsdottir Pedagogisk institutt (PED) Anne Trine Kjørholt Norsk senter for barneforskning (NOSEB) Hroar Klempe Psykologisk institutt (PSY) Ragnhild Lofthus/Marit Rismark (fra )/Astrid M. Sølvberg (fra ) Voksne i livslang læring (ViLL) Ann-Charlott Pedersen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) Kari Moxnes Institutt for sosiologi og statsvitenskap (ISS) Per Ramberg Program for lærerutdanning (PLU) Jan Ketil Simonsen Sosialantropologisk institutt (SAN) Beatrix Vereijken/Gertjan Ettema (fra ) Program for bevegelsesvitenskap (BEV) Ledere av fakultetsadministrasjonens administrative enheter: Berit Berggård Kontorseksjonen Marianne Dyresen Personal- og økonomiseksjonen Kjersti Møller /Åse Berg (fra ) Studieseksjonen (Studie- og forskningsseksjonen fra 01.10) Kyrre Svarva /Hans Bjørn Sæther (fra ) IT-seksjonen 2.1 Fakultetsrådet 2007 Samtidig med avviklingen av fakultetsstyrene vedtok NTNUs styre at det skulle være fakultetsråd med mandat å gi Dekanus råd vedrørende: Enhetens strategi og overordnede faglige prioriteringer Budsjett og hovedfordeling Saker av stor strategisk eller prinsipiell betydning 6

8 Utviklingen ved enheten i lys av vedtatte mål og strategier Fakultetsrådet hadde denne sammensetningen i 2007: Representanter for - fast vitenskapelig personale: Olav Fagerlid Elin Kvande Per Morten Schiefloe (fra ) Bjørn Hvinden (Permisjon tom ) - midlertidig ansatt vitenskapelig personale: Ola Edvin Vie - teknisk/administrativt personale: Linda Fredriksen Joar Melting til (tom ) Marit Grinnen (fra ) - studentene: Johan Moksnes Røthe v 07 Bodil Andersen v 07 Petter Ulset h 07 Anders Holmberg h 07 - eksterne medlemmer: Eiliv Steinnes, Inst for kjemi, NTNU Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Gunnar Bovim, St. Olavs Hospital Ingrid Finnboe Svendsen, Direktoratet for arbeidstilsynet Vararepresentanter: Per Morten Schiefloe (tom ) Peter van Marion Gunn Imsen Hannah Svennungsen Lisa Vivoll Straume Marit Grinnen (tom ) Ole-Christen Enger v 07 Ragnhild Buch Sivertsen v07 Ole Heliesen h 07 Sara Underlan Mjelva h 07 Arve Løberg, Trønder-Avisa Bente Wold Wigum, NAV Fakultetsrådet ledes av Eiliv Steinnes. Torunn Lauvdal er rådets nestleder. 2.2 Dekani ledergruppe Fakultetets ledermøte består av dekanus og prodekanus, lederne av grunnenhetene og to studenttillitsvalgte, samt seksjonssjefene i fakultetsadministrasjonen. Direktøren for NTNU Samfunnsforskning AS, Bente Aina Ingebrigtsen, deltar også i ledermøtene når saker som spesielt vedrører samarbeidet mellom fakultetet og selskapet diskuteres. Ledergruppen er rådgivende for Dekanus og diskuterer policyspørsmål og løpende saker som behandles ved fakultetet. I 2007 hadde ledergruppen 19 møter. Bjørn Arne Halonen var sekretær for ledermøtet. 7

9 Studentrepresentantene i ledergruppen var slik i 2007: Bodil Andersen og Johan Røthe Ragnhild Buch Sivertsen og Ole-Christian Enger Johan Røthe og Anders Holmberg Ole-Christian Enger og Sara Underland Mjelva Vårsemesteret Vårsemesteret Høstsemesteret Høstsemesteret 8

10 3 Forskning KBS 2010: Hovedutfordring: Høy kvalitet i grunnforskningen er avgjørende for fakultetets utvikling. Hovedutfordringen er å ha et tilstrekkelig antall forskningsmiljøer i internasjonal front, og som gjør oss i stand til å delta i internasjonale forskningsprogram. Fakultetet vil prioritere: realisering av NTNUs mål om å være internasjonalt fremragende ved å identifisere og satse på utvalgte fagmiljøer som gjennom vitenskapelig publisering, fullførte doktorgrader, forskningsevalueringer og eksterne forskningsinntekter dokumenterer et slikt potensial deltakelse i flerfaglige forskningsprogrammer og eksternfinansiert forskning, blant annet gjennom felles satsinger med andre fakulteter ved NTNU, fakultetets randsone og eksterne samarbeidspartnere en organisering av forskningen som bidrar til hensiktsmessig arbeids- og ansvarsdeling mellom fakultetet og randsonen videreutvikling og balansering av individuelle og gruppeorienterte ordninger som sikrer forskningsaktivitet, forskningskvalitet og robuste forskningsmiljøer, basert på en hovedregel om lik tid til forskning og undervisning og forskningstermin hvert femte år for våre vitenskapelige ansatte Under forskning opererer fakultetet med fire kvantitative strategiske mål (KSM). Målet for vitenskapelig publisering er gjennomsnittlig minst 2,5 publikasjonspoeng per fast vitenskapelig ansatt per år, hvorav 0,5 publikasjonspoeng på nivå 2. Gjennomstrømningen blant doktorgradsstudentene skal tilsvare minst 20 prosent av antall fast vitenskapelige ansatte. Eksterne inntekter fra nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer og andre oppdrag skal tilsvare minst lønnskostnadene for fast vitenskapelige ansatte. I tillegg skal internasjonale tildelinger innen utgangen av strategiperioden tilsvare minst 25 prosent av lønnskostnadene for fast vitenskapelige ansatte. 3.1 Publikasjonspoeng per fast vitenskapelig ansatt (FVA) Figur 3.1 på neste side viser en økning i antall publikasjonspoeng per FVA sammenliknet med i fjor, fra 1,36 i 2006 til 1,54 i Dette kan forklares med at majoriteten av enhetene hadde en oppgang i antall publikasjonspoeng per FVA. En av våre enheter, NOSEB, fikk en åttende plass på DBHs liste over topprangerte enheter (3,3 publikasjonspoeng pr. førstestilling/postdoc/forsker). 9

11 Figur 3.1. Publikasjonspoeng per FVA, BEV GEO ISH ISS ISØ IØT NOSEB PED PLU PSY SAN Samlet Kilde: DBH Figuren nedenfor viser antall publikasjonspoeng på nivå 2 for fakultetet i perioden I 2007 ble 0,50 av publikasjonspoengene per FVA produsert på nivå 2, en klar økning fra i fjor (0,32 publikasjonspoeng per FVA). Dette gjør at fakultetet innfrir KSM for publisering på nivå 2. 5 Figur 3.2. Publikasjonspoeng nivå 2 per FVA, BEV GEO ISH ISS ISØ IØT NOSEB PED PLU PSY SAN Samlet Kilde: DBH Publikasjonspoeng er en indikator på omfang og kvalitet i vitenskapelig publisering. I rapporteringen til DBH blir de ulike publikasjonsformene gruppert i tre kategorier: Artikler i vitenskapelig tidsskrift, artikler i antologier og monografier. Den vitenskapelige publiseringen på fakultetet i 2007 var fordelt på periodikaartikler, antologiartikler og monografier, med henholdsvis 58,7 prosent, 39,0 prosent og 2,4 prosent (se tabell A3.3). 10

12 3.2 Doktorgradskandidater og gjennomstrømming KBS setter som kvantitativt strategisk mål at antall doktorgrader i gjennomsnitt per år skal tilsvare 20 % av antallet fast vitenskapelig ansatte (FVA). Per 30. september 2007 hadde fakultetet 200,4 FVA-årsverk og i løpet av 2007 oppnådde 41 kandidater doktorgraden. Dette gir en indikator på 20,5 prosent som betyr at for 2007 innfridde fakultetet KBS-målet på 20 prosent. Figur 3.3. Andel disputaser per FVA (prosent) BEV GEO ISH ISS ISØ IØT PED PSY SAN Samlet Kilde=DBH Av de 41 doktorgradene i 2007 var 14 dr.polit., 1 dr.ing. og 26 PhD. Fem av enhetene hadde økning i antall avlagte doktorgrader. Totalt 47 doktoravhandlinger ble bedømt, noe som innebærer at 6 ble refusert. Gjennomsnittstiden fra innlevering av avhandling til disputas var 4 måneder i I følge gjeldende reglement bør denne perioden heller ikke være på mer enn 4 måneder. Av de 41 som disputerte i 2007, brukte kandidatene i gjennomsnitt 4,9 år fra opptak til disputas. 2 Dette gjennomsnittet gir ikke et helt riktig bilde av tidsbruken fordi en del kandidater ikke formelt er tatt opp på doktorgradsprogrammet før etter at de har begynt på doktorgradsarbeidet. Det er heller ikke korrigert for at kandidater, som av ulike årsaker, har opphold i doktorgradsarbeidet sitt (eksempelvis svangerskapspermisjoner og sykdom). I 2007 ble det tatt opp 65 nye doktorgradskandidater ved fakultetet, som var en økning sammenliknet med 2006 (51 kandidater). Pr 31. desember 2007 var det 398 doktorgradsstudenter ved fakultetet, og alle enheter som tilbyr PhD-program tok opp nye doktorgradskandidater. 1 Felles Studentdatasystem (FS), Rapport Felles Studentdatasystem (FS), Rapport

13 3.3 Eksterne inntekter Prosjektinntektene samlet er gått opp med hele 17,9 prosent fra 2006 til Dette innebærer at den reduksjonen vi så i prosjektinntektene fra 2005 til 2006, er hentet inn igjen med god margin. Andel prosjektinntekter i forhold til lønnskostnader fast vitenskapelig ansatte gikk opp, fra 75 prosent i 2006 til 78,5 prosent i På denne indikatoren er vi fortsatt under 2005-nivå på 82,5 prosent, og godt under KBS-mål 2010 på 100 prosent. Tabell 3.1. Andel prosjektinntekter av lønnskostnader FVA ) ) ) GEO 33,2 37,2 46,3 % BEV - 0,6 0,0 % ISH 62,8 82,3 181,3 % ISS 102,4 113,2 98,5 % ISØ 94,6 79,0 75,8 % IØT 139,1 130,4 158,0 % NOSEB 1352,2 269,1 234,9 % PED 11,5 9,3 5,7 % PLU 54,6 49,2 45,5 % PSY 22,6 27,7 20,8 % SAN 39,7 27,6 34,4 % Samlet 82,5 75,3 78,5 % Kilde: Maconomy, Discoverer, NTNU Samfunnsforskning AS og SØF AS 1) VILL er ikke inkludert i tabellen da enheten ikke har lønnskostnader for FVA. 2) Avvik fra årsrapporten 2005 skyldes bruk av prosjektinntekter og ikke prosjektbevilgning. Tallene for Samfunnsforskning er eksklusive Plantebiosenteret og BUS. 3) Inntekter fra Holtestiftelsen en synliggjort på SAN for 2007, mens dette i 2006 og tidligere var registrert på fakultet. Fakultetets prosjektportefølje ivaretas i all hovedsak av Senter for Økonomisk Forskning AS for prosjekter innenfor samfunnsøkonomiske problemstillinger, og av NTNU Samfunnsforskning AS for prosjekter på de fleste andre fagområder i fakultetet. Tre av enhetene (ViLL, PLU og IØT) har delvis av historiske grunner valgt å la mange av prosjektene administreres internt. På enhetsnivå kan det nevnes at det er kun fire enheter som har hatt økning i indikatoren fra 2006 til Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap har hatt den sterkeste økning i indikatoren med hele 120 prosent. Geografisk institutt og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse har også hatt en pen økning i indikatoren. Økningen for SAN kommer av at vi for 2007 korrekt har inkludert inntekter fra Holtestiftelsen på denne enheten, til forskjell fra tidligere år, da dette var synliggjort på fakul- 12

14 tetsnivå. Norsk senter for barneforskning ligger også høyt på indikatoren, men har hatt en svak nedgang. Program for bevegelsesvitenskap og andres eksterne inntekter knyttet til Etter- og videreutdanning regnskapsføres i all hovedsak av NTNU Videre og inngår derfor ikke i fakultetet og randsonens eksterne inntektsportefølje. Pedagogisk institutt og Program for bevegelsesvitenskap har som tidligere større utfordring enn de andre enhetene for å nå KBS-målet. Også Psykologisk institutt har indikator lavere enn 25 prosent. Fakultetet opprettet i 2007 en flerfaglig forskerskole i utdanningsforskning med delfinansiering fra NFR. Dette er et samarbeid mellom ISS, PED og ISØ og forskerskolen er tematisk vinklet mot Educational Governance og sosial ulikhet, herunder livslang læring. 3.4 Internasjonale prosjektinntekter Andel internasjonale prosjektinntekter i forhold til lønnskostnader fast vitenskapelig ansatte er på samme nivå som tidligere, men utgjør 2 prosent i 2007 mot 1 prosent i 2006 (se tabell A3.9). Det ble sendt 7 søknader til EUs 7. rammeprogram i 2007, og en av disse søknadene (fra Geografisk institutt) har fått tilsagn om finansiering med oppstart fra I tillegg har en av søknadene som har IØT som koordinator fått svært høy score i evalueringen (14,5 av 15), men søknaden fikk likevel ikke tilsagn om finansiering. 13

15 4 Studieprogrammer og undervisning KBS 2010: Hovedutfordring Fakultetet skal ha et læringsmiljø som stimulerer studentene til egeninnsats og stort læringsutbytte. Hovedutfordringen er å gi forskningsforankret undervisning på alle nivå i studiene i tråd med etterprøvbare læringsmål og som ledd i utviklingen av nye lærings- og evalueringsformer. Fakultetet vil prioritere utvikling av mastergrads- og doktorgradstilbud med god nasjonal og internasjonal rekruttering utvikling av de treårige studieprogrammene innenfor rammen av læringsmål som betoner deres nasjonale særpreg, og som legger vekt på å gi studentene solid metodisk kompetanse og evne til empirisk analyse av varierte samfunnsvitenskaplige problemstillinger videre utvikling av studietilbud som gir basis for entreprenørskap og nyskaping tilrettelegging for balansert internasjonal studentutveksling, spesielt gjennom strukturert samarbeid med utenlandske universitet Fakultetet har fire kvantitative strategiske mål (KSM) for studieprogrammer og undervisning; minst to primærsøkere per studieplass, minst fem joint degrees, fem prosent av mastergradsstudenter og doktorgradskandidater skal være rekruttert fra utlandet og av avlagte studiepoeng skal minst 30 prosent være på hovedfags- og masternivå. Dette er indikatorer som fakultetet styrer etter fram mot Primærsøkere per studieplass Tabell 4.1 på neste side viser at SVT-fakultetet har hatt en positiv utvikling i antall primærsøkere 3 totalt. Antall primærsøkere økte fra 2,14 i 2006 til 2,33 i 2007, en økning på 0,19 primersøker per studieplass. På årsstudier og 2-årige masterprogram ser vi en klar økning i antall primærsøkere per studieplass. For de 3-årige bachelorprogrammene er det ingen endringer fra i fjor, indikatoren ligger på 1,3 primærsøkere pr. studieplass. Antallet primærsøkere per studieplass på 5-årige studieprogrammer økte med 0,37. 3 En primærsøker er en søker som har studieprogram ved SVT-fakultetet som førsteprioritet på sin søknad, enten via Samordna opptak eller ved lokalt opptak på søknadsweb direkte til NTNU. Vi har ikke data for hvorvidt NTNU er førstevalget/førsteprioritet ved søknad om opptak til praktisk-pedagogisk utdanning, 2-årige mastergrader og profesjonsstudiet i psykologi, da disse opptakene gjøres lokalt ved universitetene. 14

16 Figur 4.1. Primærsøkere per studieplass ,5 4 4,1 4,1 4,47 3,5 3 2,5 2 1,72 2,3 2,33 2,14 1, ,5 1,3 1,3 1 0,5 0 3-årig bachelor 5-årig programmer Årsstudier Yrkesfaglærerutdanning 2-årig master Kilde=DBH Selv om den generelle trenden peker i positiv retning fra 2006 til 2007 for mange studieprogram, er det flere studieprogrammer som har en liten nedgang i antall primærsøkere per studieplass. (Se tabell 4.1 til 4.3 i appendiks) Oversikten over 2006 viser at antall primærsøkere per studieplass på bachelorstudier i gjennomsnitt er 1,3, hvor kun idretts- og bevegelsesvitenskap har nådd målet om 2 primærsøkere per studieplass. Tallene for 2007 viser det samme, det er kun idretts- og bevegelsesvitenskap som klarer målet på 2 primærsøkere per studieplass. Flere studieprogrammer har mer enn 1 søker per studieplass sammenliknet med På 2-årige mastergrader er det gjennomsnittlig 2,33 primærsøkere per studieplass, som er en økning fra Master i finansiell økonomi har fremdeles flest søkere, men opplever en liten nedgang fra De fleste andre programmer har en positiv økning i søknadsmassen. Søkertall til 5-årige programmer viser i gjennomsnitt 4,47 primærsøkere per studieplass. Industriell økonomi og teknologiledelse og lærerutdanning (master i rådgivning) trekker gjennomsnittet opp. I 2006 vedtok SVT-fakultetet et krav om at søkere må ha en gjennomsnittskarakter på C i bachelorfordypningen for å kvalifisere for opptak til 2-årig mastergrad. Det totale antallet som har søkt 2-årig master ved SVT har gått ned fra 2006 til 2007, mens andelen primærsøkere per studieplass har økt med 0,19 primærsøker per studieplass. Økningen skyldes altså færre studieplasser på masternivå, fra 538 plasser i 2006 til 445 plasser i

17 4.2 Internasjonale fellesgrader En fellesgrad er et studium som er utviklet i samarbeid mellom to eller flere institusjoner. Det skal foreligge en avtale som regulerer samarbeidet, og det skal fremgå av vitnemålet at studiet er gitt i samarbeid med andre institusjoner. Fellesgrader skal fremstå som noe annet enn et ordinært utvekslingsprogram for enkeltstudenter. Per i dag har fakultetet ingen internasjonale fellesgrader i henhold til definisjonen ovenfor, som er fastsatt av NOKUT. Fakultetet har imidlertid en internasjonal fellesgrad for PhD som har ligget lenge til behandling sentralt ved NTNU. Dette er et samarbeid mellom SVT-fakultetet ved Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap og School of Psychology ved The Australian National University. 4.3 Internasjonal rekruttering Tabell 4.1. Antall mastergradsstudenter og doktorgradskandidater rekruttert fra utlandet. SVTfakultetet NTNU ). Antall rekruttert Antall plasser Andel rekruttert Mastergradsstudenter ,7 Doktorgradsstudenter ,8 Kilde: FS, Internasjonal Seksjon og studieseksjonen ved SVT-fakultetet. 1) På mastergradsnivå viser tallene andel internasjonale studenter tatt opp i 2007 på de engelskspråklige programmene av antall mastergradsstudenter som takket ja og og var aktive ved semesterstart, mens på doktorgradsnivå vises andel internasjonale kandidater av antall doktorgradskandidater som ble rekruttert i Utenlandsk student defineres som NORAD-, kvote- eller selvfinansiert student rekruttert fra utlandet. Gjennom våre internasjonale masterprogram (MPhil in Development Studies, MPhil in Childhood Studies, MPhil in Human Development og MSc in Project Management) hadde vi ved opptak rekruttert 18 studenter fra utlandet. Dette utgjør 3,7 prosent av det totale masteropptaket i 2007, mens målet i KBS er å oppnå 5 prosent utenlandsk rekrutterte mastergradsstudenter. Sett i forhold til andelen masterstudenter rekruttert fra utlandet i 2006 gir dette en nedgang, siden andelen da lå på 7,2 prosent. Av de 65 kandidatene som startet på doktorgradsstudiene i 2007, var 9 utenlandske statsborgere. Dette utgjør en rekruttering på 13,8 prosent, som gir en liten nedgang fra 2006 (15,7 prosent). Utover de internasjonale mastergradsprogrammene er det vanskelig å få oversikt over antall utenlandske studenter og norske studenter med utenlandsk utdanningsbakgrunn. Imidlertid, andelen er ikke stor da regelverket med blant annet krav til norskkunnskaper hindrer mange utenlandske studenter opptak til ordinære studieprogram. I tillegg til rekruttering av mastergradsstudenter og doktorgradskandidater, er det et mål for NTNU og SVT fakultetet å øke andelen studentutvekslinger (det vil si både innreisende og utreisende studenter). Fakultetet har hatt en fordobling i antall utreisende og innreisende studenter fra studieåret 2000/2001 til studieåret 2007/2008 (se tabell 16

18 A4.4 i appendiks). Fra studieåret 2006/2007 til 2007/2008 har antallet utreisende studenter fra SVT-fakultetet stått stille, mens antall innreisende studenter øker fra 102 til Andel studiepoeng avlagt på hovedfags- og mastergradsnivå Figur 4.2 viser at andelen av den totale studiepoengsproduksjonen ved SVT-fakultetet som er avlagt på mastergradsnivå økte med hele 4,3 prosentpoeng sammenliknet med Figur 4.2. Andel studiepoengproduksjon på høyere nivå ,5 30, , ,9 19,4 18,8 19,4 21,8 23,3 23, , Prosent Kilde=DBH Tabell A4.5 i appendiks viser at den totale studiepoengsproduksjonen har gått opp fra 2006 til 2007, som skyldes økning i antall årsenheter avlagt på høyere grad. Den totale studiepoengsproduksjonen på høyere grad steg med 210,3 årsenheter, samtidig sank den på lavere grad med 46,6 årsenheter. At andelen av den totale studiepoengsproduksjonen på mastergradsnivå øker skyldes at nyoppstartede masterprogrammer i 2006 har kommet med i rapporteringen til DBH, og at overgangsfristen for å oppnå graden cand.polit. gikk ut den Denne fristen samsvarte også med lånekassens frist for ettergiving av studielån for lang utdanning. Det er vanskelig å si om denne andelen på høyere nivå vil holde seg på 2007-nivå, da det for studieåret 08/09 er reduserte opptaksrammer på mastergradene ved SVT, noe som vil gå ut over studiepoengsproduksjonen hvis ikke gjennomstrømmingen øker. 17

19 5 Formidling, etter- og videreutdanning KBS 2010: Hovedutfordring Fakultetet skal tilby videreutdanning med god faglig forankring, preget av faglig kvalitet, nasjonalt særpreg og synlighet. Hovedutfordringen er å utnytte fakultetets og NTNUs faglige fortrinn til å gi etter- og videreutdanningstilbud over et bredt spekter. Fakultet vil prioritere videreutdanningstilbud med faglig særpreg og nasjonal synlighet videreutdanningstilbud som er nasjonalt ledende innenfor all lærerutdanning, innen organisasjon og ledelse og innen nyskaping etter- og videreutdanningstilbud med framtidsrettet læringsteknologi som gir et fleksibelt og ressurseffektivt læringsmiljø formidlingsvirksomhet som profilerer NTNU og fakultetet som viktige bidragsytere av vitenskapelig belyst kunnskap og som derved fremmer en kunnskapssøkende, demokratisk, uredd og kritisk offentlighet De kvantitative strategiske målene for dette området er at videreutdanning skal utgjøre minst fem prosent av fakultetets undervisningsvirksomhet målt i avlagte studiepoeng, og at hvert institutt bidrar med tre allmennrettede formidlingstiltak per fast vitenskapelig ansatt. 5.1 Videreutdanning Samlet resultat for fakultetet i 2007 viser at 5,5 prosent av den totale studiepoengproduksjonen kommer fra videreutdanning (se figur 5.1 på neste side). Dette er en økning på 1,5 prosentpoeng fra året før. En jevn og positiv trend i årene har ført til at fakultetets kvantitative strategiske mål på området er nådd. 18

20 Figur 5.1. Andel EVU-årsenheter av total årsenhetsproduksjon BEV GEO ISH ISS ISØ IØT PED PLU PSY SAN NOSEB Samlet Prosent Kilde=FS I 2007 ble det avlagt 202 årsenheter innen videreutdanning fordelt på ca 83 ulike kurs 4. Til sammenligning ble det i 2006 avlagt 155,9 årsenheter fordelt på 50 kurs, dvs. en økning på 29,6 prosent i avlagte årsenheter. Fra 2000 til 2007 har det vært en økning i videreutdanningsproduksjonen på ca 216 prosent. Av fakultetets enheter er det nå Program for bevegelsesvitenskap, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og Program for lærerutdanning som har mer enn 5 % av sin samlede studiepoengproduksjon innen videreutdanning. Størst økning opplevde Pedagogisk institutt, fra 1,3 prosent i 2006 til 4 prosent i Allmennretta formidlingstiltak Figur 5.2 på neste side viser at det samlet for fakultetet ble rapportert i overkant av 4 formidlingstiltak pr FVA i Dette er en liten økning i forhold til Antall allmennretta formidlingstiltak per FVA varierer mellom instituttene, høyest ligger Institutt for sosiologi og statsvitenskap med 5,8. 4 Antall kursgjennomføringer er høyere da flere av kursene gjennomføres to eller flere ganger per år. 19

21 Figur 5.2. Antall allmennretta formidlingstiltak per FVA BEV GEO ISH ISS ISØ IØT NOSEB PED PLU PSY SAN Samlet Kilde=FS Med allmennrettede formidlingstiltak menes for eksempel populærvitenskapelig artikkel, kronikk eller anmeldelse i fagtidsskrift, populærvitenskapelig foredrag, intervju av faglig/populærvitenskapelig art eller uspesifisert formidling av FoU-resultater. 20

22 6 Ressurser og finansiering KBS 2010: Hovedutfordring Fakultetets viktigste ressurs er våre ansatte i vitenskapelige og teknisk-administrative stillinger. Det er en hovedutfordring å ta vare på og utvikle denne ressursen og å rekruttere godt kvalifiserte medarbeidere. Fakultetet vil prioritere utvikling av en personalpolitikk som gjør fakultetet til en attraktiv og inkluderende arbeidsplass med vektlegging av planmessig individuell oppgavefordeling og kompetanseutvikling utvikling og forenkling av fakultetets interne budsjettmodell med fordeling etter resultater fra primærvirksomheten, og slik at grunnenhetene får mest mulig forutsigbare økonomiske rammer med rom for fleksible tilpasninger utvikling av en rekrutteringspolitikk som samsvarer med fakultetets langsiktige behov på en planmessig måte og som støttes av gode tilsettingsprosesser, og oversikt over gjennomstrømning i stillinger (turnover) og over tilsattes arbeidssted før og etter tilsetting ved fakultetet videre utvikling av brukerstøttende, ubyråkratiske og kostnadseffektive løsninger for håndtering av eksterne inntekter i samarbeid med fakultetets randsone brukernære IT-systemer og IT-støtte med fleksibilitet og spisskompetanse forankret i primærvirksomhetens behov Strategiplanen har tre kvantitative strategiske mål under Ressurser: Alle enhetene skal ha gjennomgått kompetanse- og karriereplaner for teknisk/administrativt personale én gang per år. Likedan skal alle medarbeidere ha medarbeidersamtale minst én gang i året. Sykefraværet ved fakultetets enheter skal ikke overstige fire prosent. Dette kapittelet gir også en oversikt over finansieringen av fakultetets virksomhet. 6.1 Kompetanse- og karriereplaner Som en del av SESAP-prosjektet ble det i 2007 vedtatt nye stillingsbeskrivelser for alle teknisk/administrative stillinger. Stillingsbeskrivelsene, som finnes i det vedtatte Kompetansesystem for teknisk/administrativt ansatte ved SVT-fakultetet (behandlet av LOSAM ), forutsetter at det lages kompetanse- og karriereplaner som regelmessig følges opp i årlige medarbeidersamtaler. Dette er et verktøy som i stor grad er blitt benyttet i 2007, bl.a. i forbindelse med omstillingssamtaler. Vi har imidlertid ikke tall som viser hvor stor andel av de teknisk/administrativt ansatte som hadde slike planer i

23 6.2 Medarbeidersamtaler Vi har ikke tilgjengelige tall som viser antallet medarbeidersamtaler i 2007, men inntrykket er at det systematisk gjennomføres medarbeidersamtaler ved fakultetets enheter. Dette bekreftes i NTNUs arbeidsmiljøundersøkelse om ble gjennomført høsten 2007, hvor fakultetet ligger på topp når det gjelder medarbeidersamtaler. 6.3 Sykefravær Figur 6.1 viser det totale sykefraværet i perioden 2004 til I 2006 var sykefraværet på 4,5 prosent, som utgjorde en økning på 0,6 prosent i forhold til I tabell A6.1 og A6.2 i appendiks vises tall for legemeldt og egenmeldt sykefravær. Figur 6.1. Totalt sykefravær. SVT-fakultetet NTNU % 5 % 4 % 3 % 2 % % 0 % 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4. kvartal Totalt Kilde: SSB og NAV Det foreligger foreløpig ikke tallmateriale for det legemeldte sykefraværet for 4. kvartal 2007 og heller ikke 3. og 4. kvartal 2007 for det egenmeldte sykefraværet. Følgelig kan det ikke trekkes slutninger om hvorvidt fakultetet har realisert sin målsetting for 2007 med et lavere sykefravær enn 4 prosent. NTNU er en IA-bedrift og vi søker å imøtekomme den enkelte arbeidstakers tilretteleggingsbehov for å bidra til høy yrkesdeltakelse og lavt sykefravær. 22

24 6.4 Finansiering For 2008 er det budsjettert med en mindre økning i aktivitetsnivået sammenlignet med aktivitetsøkningen fra 2006 til Kostnadsnivået i 2007 var 8,2 prosent (27,0 millioner kr) høyere enn i 2006, mens det totale inntektsnivået økte med 2,1 prosent (7,1 millioner kr) sammenlignet med I 2007 budsjetterte fakultetet med et resultat på 27,76 millioner kroner for å redusere fakultetets overførte beløp fra tidligere år. Resultatet for 2007 ble et samlet underskudd på 10,01 millioner kroner, som medførte at det overførte beløpet per 1. januar 2008 ble redusert til 39,01 millioner kroner. I løpet av 2007 har fakultetet halvert egenkapitalen på Ramme Drift (RD) og redusert egenkapitalen på Ramme Strategi- og omstillingsmidler (RSO) med 25 prosent. For bevilgningsfinansierte aktiviteter, Ramme Drift (RD), ble resultatet et underskudd på 7,61 millioner kroner, samtidig fikk Ramme Strategi- og omstillingsmidler (RSO) et underskudd på 5,11 millioner kroner. Ramme Drift 69 (RD69) hadde et positivt resultat på 2,71 millioner kroner i

25 Tabell 6.1. Budsjett og regnskap SVT-Fakultetet NTNU (tall i tusen, kilder: Discoverer, budsjettperiodiseringsfilene SVT 2008) budsjett 2008 budsjett 2007 budsjett 2006 regnskap 2007 regnskap 2006 forskjell regnskap i % Overførte midler per 1. januar Ramme Drift ,60 % Ramme Drift ,80 % Ramme Strategi- og Omstillingsmidler ,27 % Ramme Felles ,84 % Sum Overførte midler* ,40 % Inntekter Ramme Drift ,25 % Ramme Drift ,87 % Ramme Strategi- og Omstillingsmidler ,71 % Ramme Felles Sum Inntekter ,11 % Investeringer ,49 % Lønn- og driftskostnader Lønnskostnader ,71 % Drift ,76 % Sum lønn- og driftskostnader ,53 % Interne Inntekter Interne inntekter ,91 % Internhusleie inntekter Egenandel inntekter ,19 % Sum Interne inntekter ,13 % Interne kostnader Interne kostnader ,18 % Internhusleie ,18 % Egenandel kostnader ,40 % Sum Interne kostnader ,73 % Sum Totalkostnader ,22 % Resultat Korrigeringer -701 Overførte midler per 1. januar ,42 % Årsverk (bevilgningsfinansiert) Fast vitenskapelig 198,30 185,90 Andre vitenskapelig 64,30 69,40 Utdanningsstillinger 77,60 85,50 Teknisk-administrative stillinger 115,10 114,90 Øvrige stillinger 0,00 0,00 Årsverk 455,30 455,70 *) forskjell i saldo overførte midler gjelder omposteringer pga feilført egenkapital 24

26 Tabell 6.2. Regnskap per Ramme SVT-Fakultetet NTNU 2007 Ramme Drift Ramme Drift 69 Ramme Strategi- og omstillingsmidler Ramme Felles Overførte midler per Inntekter bevilgningsfinansiert internt fordelt øvrige inntekter Sum Inntekter Investeringer Kostnader Lønn Drift Interne transaksjoner Sum Kostnader Resultat Korrigeringer 0 Overførte midler per Figur 6.2. Overførte midler pr 1. jan, SVT-fakultetet NTNU (tall i tusen, kilde Discoverer) RD RD69 RSO RF 25

27 Figur 6.3. Samlet resultat pr ramme, SVT-fakultetet NTNU (tall i tusen, kilde Discoverer) RD RD69 RSO RF Det var for 2007 budsjettert med et inntektsnivå på 337,6 millioner kroner. Regnskapet viser at bokførte inntekter for 2007 ble 345,1 millioner kroner. Dette tilsvarer et avvik på 2,2 prosent (7,5 millioner kroner) i forhold til budsjett. Sammenlignet med 2006 hadde fakultetet en inntektsøkning på 2,1 prosent (7,1 millioner kroner). Avviket mellom budsjett og regnskap for 2007 skyldes hovedsakelig tilskudd på 4,8 millioner kroner i forbindelse med økt kapasitet i lærerutdanningen som ikke var budsjettert. I tillegg mottok Program for Lærerutdanning en tildeling på én million kroner til prosjektet Praksisopplæring i lærerutdanningen fra Kunnskapsdepartementet. Det ble for 2007 budsjettert et høyere aktivitetsnivå (kostnadsnivå) enn hva regnskapet viser. Kostnadssiden viser et avvik på 10,18 millioner kroner mellom budsjett og regnskap. Hovedårsaken til dette avviket skyldes lavere lønnskostnader som følge av vakanser i budsjetterte stillinger, og forsinkelser i igangsettelse av spesielle tiltak. Eksempler på dette er satsninger innen internasjonalisering og personalpolitiske tiltak. Tildelingen til Ramme Drift i 2007 var på 305,79 millioner kroner, en økning på 3,6 prosent i forhold til For strategiske satsninger (RSO) var bevilgningen på 24,53 millioner kroner, som tilsvarer en reduksjon på 10,4 prosent sammenlignet med Tabell 6.3 på neste side viser fordelingen av totalbevilgningen på Ramme Drift for

28 Tabell 6.3. Intern fordeling av bevilgning Ramme Drift SVT-Fakultetet NTNU endring i % Ramme Felleskostnader (FK) ,62 % Ramme Spesielle tiltak (ST) ,07 % Ramme Felles (RF) ,70 % Ramme Institutt (RI) ,13 % Total fordelt ,11 % Bevilgning SVT-Fakultetet ,13 % Andel av NTNU-bevilgning 19,30 % 20,00 % 18,90 % Kilder: Budsjettfordelingsmodeller , og Bevilgningsbrev fra Økonomidirektøren Figur 6.4. Samlet bevilgning pr Ramme, SVT-fakultetet NTNU (tall i tusen, kilde Discoverer) RD RSO I 2007 ble 213,37 millioner kroner av totalbevilgningen viderefordelt til enhetene etter fratrekk av bevilgning til spesielle tiltak og felleskostnader. Bevilgningen som ble viderefordelt til enhetene utgjorde 70 % av den totale bevilgningen til fakultetet. Det ble i 2007 avsatt 7,45 millioner kroner til fakultetets fellestiltak. Dette er blant annet tiltak knyttet til mål som er definert i fakultetets strategiplan, eksempelvis tiltak innen internasjonalisering, etter- og videreutdanning, forskningsstrategiske satsninger og organisasjonsutvikling. 27

29 Figur 6.5. Fordeling av bevilgning Ramme Drift pr enhet, SVT-fakultetet NTNU (i tusen, kilde budsjettfordelingsmodellen SVT) Tildeling til Ramme Drift 2008 går ned med 0,52 prosent i forhold til Av totalbevilgningen til Ramme Drift i 2008 går det 17,6 prosent til spesielle tiltak, en reduksjon på 3,4 prosentpoeng sammenlignet med fjorårets fordeling. 9,7 prosent vil gå til dekning av fakultetsadministrasjonen og IT-seksjonen, en økning på 2,5 prosentpoeng i forhold til fjoråret. Økningen skyldes omorganisering av den teknisk-administrative staben (SESAP). Andelen av totalbevilgningen som gikk til felleskostnader var på 1,3 prosent, som er en nedgang på 0,7 prosentpoeng sammenlignet med I 2008 ble 217,91 millioner kroner (71,5 prosent) av totalbevilgningen fordelt mellom enhetene, mens den i 2007 utgjorde 213,37 millioner kroner (70 prosent). Av midlene til spesielle tiltak ble 31,27 millioner kroner (hvorav 20,32 millioner kroner er fastsatt på sentralt nivå og 10,95 millioner kroner fakultetsbestemt) direkte viderefordelt til enhetene. Fakultetets inntektsfordelingsmodell har for fordelingen 2008 blitt noe endret. Årsaken til det er et behov for å ha en mer oversiktelig og forståelig inntektsfordelingsmodell, samt at fakultetets tildeling i 2008 ble langt strammere enn tidligere. En av hovedendringene er grunnlaget i minimumsbehovsberegningen. Beregningen av minimumsbehovet er i tildelingen for 2008 basert på antall faste ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger per enhet, multiplisert med en gjennomsnittig lønnskostnad. Deretter blir det gjort et påslag på 40 prosent for å ta høyde for øvrige lønns- og driftskostnader. Grunnlaget for minimumsbehovet i inntektsfordelingsmodellen for 2007 og tidligere år tok hovedsakelig utgangspunkt i fastlønnsbudsjett og noen faste driftskostnader (for eksempel husleie). Endringen medfører at vi ikke direkte kan sammenligne mini- 28

30 mumsbehovet for 2008 med minimumsbehovene for 2007 og 2006, og således ikke sammenligne fordringsbevilgningen mellom årene. Fordringsbevilgning har vært et viktig styringsverktøy for fakultetet med hensyn til økonomi og aktivitet. Fordringsbevilgning er forskjellen mellom Ramme Institutt og Minimumsbehov (FB=MB-RI). Ramme Institutt blir generert av SVTs inntektsfordelingsmodell og inneholder en basis- og resultatbevilgning beregnet ut fra undervisnings- og forskningsaktivitet. Jo større negativ fordringsbevilgning desto større rom for ekspansjon. Figur 6.6. Fordringsbevilgning: Forskjell mellom Ramme Institutt (RI) og Minimumsbehovet (MB) pr enhet, SVT-fakultetet NTNU (tall i tusen, kilde budsjettfordelingsmodell SVT) GEO BEV ISH ISS ISØ PED PSY SAN IØT PLU NOSEB ViLL

31 Figur 6.7. Samlede Ramme Institutt (RI) og Minimumsbehovet (MB), SVT-fakultetet NTNU (tall i tusen, kilde budsjettfordelingsmodellen SVT) RI MB Stabens sammensetning Figur 6.8. Stabens sammensetning innenfor bevilgnings-finansiert virksomhet, SVT-fakultetet NTNU (i årsverk, kilde DBH) 500,0 450,0 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 99,2 110,9 116,1 116,2 91,3 93,1 85,6 77,8 61,3 61,0 68,6 64,3 168,5 181,2 185,7 197, Faste vitenskapelige stillinger Utdanningsstillinger Andre vitenskaplige stillinger Teknisk/administrative stillinger 30

32 Figur 6.9 Stabens sammensetning innenfor ekstern finansiert virksomhet, SVTfakultetet NTNU (i årsverk, kilde DBH) 70,0 60,0 50,0 5,8 40,0 1,0-30,0 40,9-20,0 32,0 30,6 25,4 10,0 0,0 7,6 6,5 3,0 2,5 2,9 2,2 4,0 3, Faste vitenskapelige stillinger Utdanningsstillinger Andre vitenskaplige stillinger Teknisk/administrative stillinger Figur Stabens sammensetning samlet, SVT-fakultetet NTNU (i årsverk, kilde DBH) 600,0 500,0 400,0 300,0 200,0 105,0 111,9 116,1 116,2 132,2 125,1 116,2 103,2 68,8 67,5 71,6 66,8 100,0 0,0 171,4 183,3 189,7 200, Faste vitenskapelige stillinger Utdanningsstillinger Andre vitenskaplige stillinger Teknisk/administrative stillinger Totalt antall årsverk på SVT-fakultetet per 30. september 2007 var på 486,6 årsverk, fordelt på 455,6 årsverk innen bevilgningsfinansiert virksomhet og 31,0 årsverk innen eksternfinansiert virksomhet. Innen bevilgningsfinansiert virksomhet er antall årsverk 31

33 konstant i forhold til 2006, og innen eksternfinansiert virksomhet har det vært en reduksjon i antall årsverk på 17,6 prosent. Samlet tilsvarer dette en reduksjon i staben på 1,4 prosent sammenlignet med Nedgangen i totalt antall årsverk skyldes en reduksjon i årsverk innen andre vitenskapelige stillinger og utdanningsstillinger, med henholdsvis 6,7 prosent og 11,2 prosent sammenlignet med Innen faste vitenskapelige stillinger har det vært en økning på 5,6 prosent, og samlet er det en vekst på 2,9 prosent i de to kategoriene vitenskapelige stillinger. Antall årsverk i teknisk/administrative stillinger er konstant. 32

34 7 Organisasjon KBS 2010: Hovedutfordring Fakultetets viktigste ressurs er våre ansatte i vitenskapelige og teknisk-administrative stillinger. Det er en hovedutfordring å ta vare på og utvikle denne ressursen og å rekruttere godt kvalifiserte medarbeidere. Fakultetet vil prioritere utvikling av en personalpolitikk som gjør fakultetet til en attraktiv og inkluderende arbeidsplass med vektlegging av planmessig individuell oppgavefordeling og kompetanseutvikling utvikling og forenkling av fakultetets interne budsjettmodell med fordeling etter resultater fra primærvirksomheten, og slik at grunnenhetene får mest mulig forutsigbare økonomiske rammer med rom for fleksible tilpasninger utvikling av en rekrutteringspolitikk som samsvarer med fakultetets langsiktige behov på en planmessig måte og som støttes av gode tilsettingsprosesser, og oversikt over gjennomstrømning i stillinger (turnover) og over tilsattes arbeidssted før og etter tilsetting ved fakultetet videre utvikling av brukerstøttende, ubyråkratiske og kostnadseffektive løsninger for håndtering av eksterne inntekter i samarbeid med fakultetets randsone brukernære IT-systemer og IT-støtte med fleksibilitet og spisskompetanse forankret i primærvirksomhetens behov De kvantitative strategiske målene under Organisasjon er knyttet til jobbrotasjon mellom enheter og mellom enhets- og fakultetsnivå, og spørreundersøkelser (evalueringer) innenfor avgrensede administrative områder. Det viktigste tiltaket innen organisasjonsområdet i 2007 var SESAP-prosjektet. Årsrapporten har ikke tilgjengelige tall for jobbrotasjon. 7.1 Jobbrotasjon Jobbrotasjon er viktig for fakultetets organisasjonsmessige utvikling, og dette tiltaket ble også gjennomført i Vi mangler imidlertid tall for 2007 som viser omfanget. 7.2 Spørreundersøkelser og evalueringer Som del av SESAP-prosjektet ble det gjennomført tre spørreundersøkelser i 2007: Medarbeidertilfredshetsundersøkelse for alle teknisk/administrativt ansatte, brukerundersøkelse blant vitenskapelig ansatte og en brukerundersøkelse blant våre studenter. 33