Matrifen 12 mikrogram/time: Hvert depotplaster inneholder 1,38 mg fentanyl i et plaster á 4,2 cm 2 som frisetter 12,5 mikrogram fentanyl pr. time.

Transkript

1 1. LEGEMIDLETS NAVN Matrifen 12 mikrogram/time depotplaster Matrifen 25 mikrogram/time depotplaster Matrifen 50 mikrogram/time depotplaster Matrifen 75 mikrogram/time depotplaster Matrifen 100 mikrogram/time depotplaster 2. KVALITATIV OG KVANTITATIV SAMMENSETNING Matrifen 12 mikrogram/time: Hvert depotplaster inneholder 1,38 mg fentanyl i et plaster á 4,2 cm 2 som frisetter 12,5 mikrogram fentanyl pr. time. Matrifen 25 mikrogram/time: Hvert depotplaster inneholder 2,75 mg fentanyl i et plaster á 8,4 cm 2 som frisetter 25 mikrogram fentanyl pr. time. Matrifen 50 mikrogram/time: Hvert depotplaster inneholder 5,50 mg fentanyl i et plaster á 16,8 cm 2 som frisetter 50 mikrogram fentanyl pr. time. Matrifen 75 mikrogram/time: Hvert depotplaster inneholder 8,25 mg fentanyl i et plaster á 25,2 cm 2 som frisetter 75 mikrogram fentanyl pr. time. Matrifen 100 mikrogram/time: Hvert depotplaster inneholder 11,0 mg fentanyl i et plaster á 33,6 cm 2 som frisetter 100 mikrogram fentanyl pr. time. For fullstendig liste over hjelpestoffer se pkt LEGEMIDDELFORM Depotplaster. Rektangulært, transparent depotplaster på en beskyttelsesfilm som skal fjernes. Beskyttelsesfilmen er større enn depotplasteret. Depotplastrene er merket med legemidlets navn og styrke i respektive farge: Matrifen 12 mikrogram/time: brun Matrifen 25 mikrogram/time: rød Matrifen 50 mikrogram/time: grønn Matrifen 75 mikrogram/time: lyseblå Matrifen 100 mikrogram/time: grå 4. KLINISKE OPPLYSNINGER 4.1 Indikasjoner Voksne: Sterk, kronisk smerte som bare kan behandles adekvat med opioide analgetika.

2 Barn: Langtidsbehandling av alvorlig kronisk smerte hos barn som får opioidbehandling fra 2 års alder. 4.2 Dosering og administrasjonsmåte Fentanyl depotplaster frigir virkestoffet i løpet av 72 timer. Frigivelseshastigheten for fentanyl er 12,5, 25, 50, 75 og 100 mikrogram/time og tilsvarende virksomt overflateareal er 4,2, 8,4, 16,8, 25,2 og 33,6 cm 2. Administrasjonsmåte Til transdermal bruk. Fentanyl depotplaster skal festes på ikke-irritert og ikke-bestrålt hud på et flatt område på overkroppen eller overarmen. Hos små barn er øvre del av ryggen å foretrekke for applisering av depotplasteret, for å redusere risikoen for at barnet fjerner depotplasteret. Hår på applikasjonsstedet (et hårløst område er å foretrekke) skal klippes (ikke barberes) før man setter på plasteret. Hvis applikasjonsstedet må rengjøres før plasteret skal festes, bør dette gjøres med vann. Såpe, oljer, krem, alkohol eller andre midler som kan irritere huden eller forandre hudens egenskaper skal ikke brukes. Huden skal være helt tørr før plasteret festes. Siden depotplasteret er beskyttet utvendig med en vanntett dekkende folie, kan det brukes når man tar en kort dusj. Fentanyl depotplaster skal festes umiddelbart etter at pakningen er åpnet. Etter at beskyttelsesfilmen er fjernet presses plasteret fast på plass med håndflaten i ca. 30 sekunder, slik at plasteret får full kontakt med huden, særlig rundt kantene. Det kan være nødvendig å bruke ytterligere festemidler. Vask deretter hendene i rent vann. Fentanyl depotplaster skal være festet kontinuerlig i 72 timer, hvoretter depotplasteret skiftes. Et nytt depotplaster skal alltid festes på et annet sted enn det forrige. Samme applikasjonssted bør først brukes etter en periode på minst 7 dager. Depotplasteret skal ikke deles eller klippes (se pkt. 4.4). For instruksjoner vedrørende destruksjon se pkt Den nødvendige fentanyldosen tilpasses individuelt og bør vurderes regelmessig etter hver påsetting. Voksne: Valg av startdose Initialdosens størrelse bør baseres på pasientens tidligere bruk av opioider. Det må også tas i betraktning mulig utvikling av toleranse, samtidig medisinsk behandling, pasientens generelle helsetilstand og sykdommens alvorlighetsgrad. Startdosen skal ikke overskride 25 mikrogram/time når responsmønsteret for smertetilstanden ikke er fullstendig kjent. Overgang fra annen opioidbehandling Ved overgang fra peroral eller parenteral opioidbehandling til behandling med fentanyl bør startdosen

3 beregnes på følgende måte: 1. Beregn nødvendig mengde analgetikum for de siste 24 timer. 2. Ved hjelp av tabell 1 omregnes den resulterende summen slik at den tilsvarer den perorale morfindosen. 3. Den korresponderende fentanyldosen bestemmes ved hjelp av tabell 2. Tabell 1. Ekvianalgetisk effekt av legemidler Alle intramuskulære og perorale doseringer i tabellen er lik 10 mg morfin gitt intramuskulært i analgetisk effekt. Navn på legemiddel Ekvianalgetisk dose (mg) i.m.* peroralt Morfin (forutsatt gjentatt dosering)** 60 (forutsatt en enkelt dose eller sporadiske doser) Hydromorfon 1,5 7,5 Metadon Oksykodon Levorfanol 2 4 Oksymorfin 1 10 (rektalt) Diamorfin 5 60 Petidin 75 - Kodein Buprenorfin 0,4 0,8 (sublingualt) Ketobemidon *Basert på studier utført med enkeltdoser, der intramuskulær dosering av hvert av de nevnte legemidlene over ble sammenlignet med morfin for å få en ekvivalent effekt. Perorale doser er de anbefalte doser når man skifter fra parenteral til peroral administrasjon. ** Effektforholdet på 3:1 for morfin intramuskulær/peroral dose er basert på en studie utført på pasienter med kronisk smerte. Tabell 2. Anbefalt startdose av Matrifen basert på daglig peroral morfindose Peroral morfindose pr. 24 timer (mg/dag) Dose av Matrifen depotplaster mikrogram/time < Omregningsskjemaet er basert på kliniske studier. Skjemaer basert på andre studier har vist seg nyttige i

4 klinisk praksis og kan benyttes. Første evaluering av Matrifens maksimale analgetiske effekt kan gjøres først når depotplasteret har sittet på i 24 timer, fordi serumkonsentrasjonen av fentanyl øker gradvis de første 24 timene etter applisering. Tidligere behandling med opioider bør derfor fases ut gradvis etter applisering av det første plasteret inntil analgetisk effekt med Matrifen er oppnådd. Dosetitrering og vedlikeholdsbehandling Matrifen depotplaster skiftes ut hver 72. time. Dosen titreres individuelt inntil analgetisk effekt er oppnådd. Hos pasienter som merker en markert nedgang i smertelindring timer etter at plasteret er satt på, kan det være nødvendig å skifte depotplaster etter 48 timer. Dosen 12 mikrogram/time er spesielt godt egnet for dosetitrering i det lavere doseområdet. Hvis smertelindringen er utilstrekkelig mot slutten av den første perioden, kan dosen økes etter 3 dager inntil ønsket effekt er oppnådd for hver pasient. Ytterligere dosejustering skal normalt gjøres med en doseøkning på 12 mikrogram/time eller 25 mikrogram/time, men behovet for nødvendige supplerende analgetika og pasientens smertestatus må tas i betraktning. Mer enn ett plaster kan benyttes ved titrering eller for doser over 100 mikrogram/time. Enkelte pasienter kan det være nødvendig med periodevis supplering av korttidsvirkende analgetika for gjennombruddssmerter. Kompletterende eller alternative administreringsmetoder av analgetika eller opioider bør vurderes når fentanyldosen overskrider 300 mikrogram/time. Det er rapportert om abstinenssymptomer ved overgang til fentanyl depotplaster fra langtidsbehandling med morfin til tross for adekvat smertelindring. Dersom abstinens inntreffer, anbefales behandling med korttidsvirkende morfin i lave doser. Seponering av Matrifen Dersom seponering av plasteret er nødvendig, skal erstatningsbehandling med andre opioider settes inn gradvis med lav initialdose som økes langsomt. Dette fordi fentanylkonsentrasjonen faller gradvis etter at depotplasteret er fjernet. Det tar minst 17 timer før fentanylkonsentrasjonen i serum er redusert med 50% (se pkt. 5.2). Generelt skal opioidanalgetika seponeres gradvis for å unngå abstinenssymptomer (kvalme, oppkast, diaré, angst og muskeltremor). Bruk hos eldre pasienter Eldre eller svake pasienter skal overvåkes nøye og ved behov få en lavere dose (se pkt. 4.4). Bruk hos pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon Pasienter med nedsatt lever- eller nyrefunksjon må observeres spesielt med hensyn på symptomer på overdosering. Det kan være nødvendig med en dosereduksjon hos disse pasientene (se pkt. 4.4) Bruk hos febrile pasienter Det kan være nødvendig å justere dosen hos pasienter med feber (se pkt. 4.4). Bruk hos barn: Barn på 16 år og eldre følger dosering for voksne. Barn i alderen 2-16 år: Matrifen skal bare gis til opoiod-tolerante pediatriske pasienter (2-16 år) som allerede får minst 30 mg peroral morfinekvivalenter per dag. For å konvertere pediatriske pasienter fra perorale eller parenterale opioider til Matrifen, henvises det til tabell over ekvianalgetisk effekt av legemidler (tabell 1) og anbefalt startdose Matrifen basert på daglig peroral morfindose (tabell 3).

5 Tabell 3: Anbefalt startdose Matrifen basert på daglig peroral morfindose 1 Peroral morfindose per 24 timer (mg/dag) Dose av Matrifen depotplaster (mikrogram/time) For pediatriske pasienter 2 For pediatriske pasienter I kliniske studier ble disse intervallene av daglige orale morfindoser brukt som basis for konvertering til Matrifen. 2 Konvertering til Matrifendoser større enn 25 mikrogram/time er de samme for voksne og pediatriske pasienter. Det er bare begrenset informasjon tilgjengelig fra kliniske forsøk på barn som får mer enn 90 mg peroral morfin daglig. I de pediatriske studiene ble dosen for fentanyl depotplaster som krevdes beregnet konservativt: 30 mg til 44 mg peroral morfin per dag eller den ekvivalente opioiddosen ble erstattet med et fentanyl depotplaster på 12 mikrogram/time. En bør være klar over at denne konverteringsplanen for barn bare gjelder for bytte fra peroral morfin (eller dets ekvivalenter) til fentanyl plaster. Konverteringsplanen kan ikke brukes for å konvertere fra fentanyl til andre opioider, da overdosering kan forekomme. Den analgetiske effekten av den første dosen av Matrifen depotplaster vil ikke være optimal de første 24 timene. Pasientene bør derfor få den tidligere vanlige analgetikadosen i løpet av de første 12 timene etter bytte til Matrifen. I de neste 12 timene bør disse analgetika gis etter klinisk behov. Siden maksimale fentanylnivåer oppstår etter timers behandling, anbefales det å overvåke pasienten for bivirkninger, som kan inkludere hypoventilasjon, i minst 48 timer etter oppstart av Matrifenbehandling eller opptitrering av dosen (se også pkt. 4.4 Forsiktighetsregler). Dosetitrering og vedlikeholdsbehandling Dersom den analgetiske effekten av Matrifen er utilstrekkelig, skal tillegg av morfin eller andre korttidsvirkende opioider gis. Avhengig av det ytterligere analgetiske behovet og barnets smertestatus, kan det vurderes å øke dosen. Dosejustering skal gjøres med 12 mikrogram/time. 4.3 Kontraindikasjoner Matrifen er kontraindisert hos pasienter med kjent overfølsomhet overfor fentanyl eller overfor et eller flere av hjelpestoffene i depotplasteret. Akutt eller postoperativ smerte, siden dosetitrering ikke er mulig ved korttidsbehandling. Alvorlig respirasjonsdepresjon. Alvorlig svekket funksjon av sentralnervesystemet. 4.4 Advarsler og forsiktighetsregler Fentanyl depotplaster skal ikke brukes til behandling av akutt eller postoperativ smerte, siden det ikke er mulig med dosetitrering ved korttidsbehandling, og på grunn av risiko for alvorlig eller livstruende

6 hypoventilering. Pasienter som har opplevd alvorlige bivirkninger skal følges opp i inntil 24 timer etter at plasteret er fjernet, siden fentanylkonsentrasjonen i serum synker gradvis og reduseres til ca 50 % etter 17 (13-22) timer. Fentanyl depotplaster skal oppbevares utilgjengelig for barn både før og etter bruk. Ikke klipp i depotplasteret. Et plaster som deles eller klippes eller blir ødelagt skal ikke brukes. Respirasjonsdepresjon Som med andre potente opioider, kan respirasjonsdepresjon forekomme hos visse pasienter ved behandling med fentanyl depotplaster. Pasientene må observeres med tanke på denne effekten. Respirasjonsdepresjon kan vedvare etter at depotplasteret er fjernet. Risikoen for respirasjonesdepresjon øker med økende fentanyldose (se pkt 4.9 Overdosering). CNS-aktive legemidler kan forsterke respirasjonsdepresjonen (se pkt. 4.5). Kronisk lungesykdom Fentanyl kan gi flere alvorlige bivirkninger hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom eller andre lungesykdommer. Opioider kan redusere respirasjonsraten og øke luftveismotstanden hos disse pasientene. Legemiddelavhengighet og misbrukspotensial Toleranse, fysisk avhengighet og psykisk avhengighet kan utvikles ved gjentatt tilførsel av opioider. Iatrogen avhengighet etter administrasjon av opioider er sjeldent. Pasienter med tidligere legemiddelavhengighet/alkoholmisbruk løper større risiko for å utvikle avhengighet og misbruk ved opioidbehandling. Pasienter med økt risiko for opioidmisbruk kan allikvel være egnet for behandling med opioide formuleringer med modifisert frisetning; disse pasientene vil imidlertid kreve overvåkning for tegn på feilbruk, misbruk eller avhengighet. Fentanyl kan bli misbrukt på samme måte som andre opioide agonister. Misbruk eller feilbruk med vilje kan resultere i overdose og/eller død. Økt intrakranialt trykk Matrifen bør brukes med forsiktighet hos pasienter som er særlig utsatt for skadelige effekter av intrakranial CO 2 -retensjon, eksempelvis ved forhøyet intrakranialt trykk, nedsatt bevissthet eller koma. Fentanyl bør brukes med forsiktighet hos pasienter med hjernetumor. Hjertesykdom Fentanyl kan forårsake bradykardi. Matrifen skal derfor administreres med forsiktighet til pasienter med bradyarytmier. Opioider kan forårsake hypotensjon, særlig hos pasienter med akutt hypovolemi. Underliggende, symptomatisk hypotensjon og/eller som er hypovolemi skal korrigeres før behandling med fentanyl depotplaster initieres. Nedsatt leverfunksjon Fordi fentanyl metaboliseres til inaktive metabolitter i leveren,kan nedsatt leverfunksjon forsinke dets eliminasjonen. Dersom pasienter med nedsatt leverfunksjon får transdermal fentanyl, skal de følges nøye for tegn på fentanyltoksisitet og fentanyldosen reduseres om nødvendig (se pkt. 5.2). Nedsatt nyrefunksjon

7 Mindre enn 10 % av fentanyl utskilles uforandret via nyrene, og i motsetning til morfin elimineres ingen kjente aktive metabolitter via nyrene. Hvis pasienter med nedsatt nyrefunksjon får Matrifen, bør de observeres nøye med henblikk på fentanyltoksisitet. Hvis nødvendig, bør fentanyldosen reduseres (se pkt. 5.2). Feber/eksterne varmekilder En farmakokinetisk modell antyder at serumkonsentrasjoner av fentanyl kan øke med omtrent en tredjedel dersom hudtemperaturen øker til 40 C. Pasienter som utvikler feber skal derfor observeres for opioidbivirkninger og fentanyldosen bør om nødvendig justeres. Det er en mulighet for at temperaturavhengige økninger i fentanyl frigitt fra systemet resulterer i mulig overdose og død. En klinisk farmakologistudie utført på friske voksne individer har vist at eksponering av varme over et fentanyl depotplaster økte gjennomsnittlig fentanyl AUC-verdier med 120 % og gjennomsnittlig C max -verdier med 61 %. Alle pasienter skal informeres om at de bør unngå å eksponere påsettingsstedet for depotplasteret for eksterne varmekilder som varmeputer, elektriske varmetepper, oppvarmede vannsenger, varme- eller solariumslamper, intensiv soling, varmeflasker, lange varme bad, badstue og varme boblebad. Interaksjon med andre legemidler Interaksjon med CYP3A4-hemmere: Samtidig bruk av fentanyl depotplaster og cytokrom P450 3A4 (CYP3A4)-hemmere (som ritonavir, ketokonazol, itrakonazol, troleandomycin, klaritromycin, nelfinavir, nefazodon, verapamil, diltiazem og amiodaron) kan resultere i økt plasmakonsentrasjonen av fentanyl, som kan øke eller forlenge både terapeutisk effekt og bivirkninger. Det kan også forårsake alvorlig respirasjonsdepresjon. I slike situasjoner skal pasienten ovevåkes eller observeres spesielt. Samtidig bruk av fentanyl depotplaster og CYP3A4-hemmere anbefales derfor ikke hvis ikke pasienten følges nøye opp. Pasienter, særlig de som får fentanyl depotplaster og CYP3A4-hemmere, skal overvåkes for tegn på respirasjonsdepresjon og dosejustering skal gjøres dersom nødvendig. Eldre pasienter Data fra studier med fentanyl gitt intravenøst, viser at eldre kan ha nedsatt clearance, forlenget halveringstid og være mer følsomme overfor legemiddelet enn yngre pasienter. Dersomeldre, pasienter får fentanyl depotplaster, skal de observeres nøye med henblikk på fentanyltoksisitet. Hvis nødvendig bør fentanyldosen reduseres (se pkt. 5.2). Bruk hos pediatriske Matrifen skal ikke administrers til opioidnaive pediatriske pasienter (se pkt 4.2). Den potensielle faren for alvorlig eller livstruende hypoventilasjon eksisterer uavhengig av dosen Matrifen depotplaster som gis ). Fentanyl depotplaster er ikke studiert hos barn under 2 år. Matrifen skal bare gis til opioidtolerante barn fra to års alder (se pkt 4.2). Matrifen skal ikke brukes til barn under 2 år. For å beskytte seg mot at barn får i seg produktet ved uhell, velg sted for applisering med omhu (se pkt. 4.2) og kontroller nøye at plasteret fester seg. Amming Siden fentanyl utskilles i morsmelk, skal amming avbrytes ved behandling med fentanyl depotplaster (se også pkt. 4.6).

8 Pasienter med myasthenia gravis Ikke-epileptiske (myo)kloniske reaksjoner kan forekomme. Forsiktighet skal utvises når pasienter med myasthenia gravis behandles. Samtidig bruk av sammensatte agonister/antagonister Samtidig bruk av buprenorfin, nalbufin eller pentazocin anbefales ikke (se også pkt. 4.5). 4.5 Interaksjon med andre legemidler og andre former for interaksjon Samtidig bruk av andre sentralnervøse depressiva som opioider, sedativa, hypnotika, generelle anestetika, fentiaziner, beroligende, muskelrelaksantia, sederende antihistaminer og alkohol kan forsterke den respirasjonsdepressive effekten; hypoventilering, hypotensjon og nedsatt bevissthet, koma eller død kan forekomme. Derfor krever samtidig behandling med ovennevnte legemidler spesiell overvåking av pasienten. Fentanyl er et høy-clearance legemiddel som metaboliseres raskt og i høy grad, hovedsaklig av CYP3A4. Samtidig bruk av fentanyl depotplaster og cytokrom P450 3A4 (CYP3A4)-hemmere (f.eks. ritonavir, ketokonazol, itrakonazol, flukonazol, vorikonazol, troleandomycin, klaritromycin, nelfinavir, nefazodon, verapamil, diltiazem og amiodaron) kan resultere i økte plasmakonsentrasjoner av fentanylsom kan øke eller forlenge både terapeutisk effekt og bivirkninger, herunder også alvorlig respirasjonsdepresjon. I disse situasjoner bør pasienten i større grad overvåkes. Samtidig bruk av CYP3A4-hemmere og transdermalt tilført fentanyl anbefales ikke dersom ikke pasienten observeres nøye (se pkt. 4.4). Monoaminoksidasehemmere (MAOI): Transdermalt tilført fentanyl anbefales ikke til pasienter som trenger samtidig behandling med MAOI. Alvorlige og uforutsigbare interaksjoner med MAOI, som involverer potensiering av opioide effekter eller potensiering av serotonerge effekter, er rapportert. Fentanyl skal derfor ikke brukes innen 14 dager etter avsluttet behandlig ned MAOI. Samtidig bruk av sammensatte agonister/antagonister Samtidig bruk av buprenorfin, nalbufin eller pentazocin anbefales ikke. De har høy affinitet til opioide reseptorer med relativt lav reell aktivitet. De antagoniserer derfor delvis den analgetiske effekten av fentanyl og kan gi abstinenssymptomer hos opioidavhengige (se pkt. 4.4). 4.6 Fertilitet, graviditet og amming Det er ingen tilfredsstillende data på bruk av fentanyl hos gravidite kvinner Dyrestudier har vist noen reproduksjonstoksiske effekter (se pkt. 5.3). Risikoen for mennesker er ukjent, selv om fentanyl som i.v. anestetikum har vist seg å passere placenta i tidlige humane svangerskap. Neonatale seponeringssymptomer er rapportert hos nyfødte spedbarn ved kronisk maternell bruk av transdermalt tilført fentanyl under svangeskapet. Fentanyl depotplaster skal ikke brukes under graviditet, hvis ikke strengt nødvendig. Bruk av transdermalt tilført fentanyl under fødsel anbefales ikke fordi det ikke skal brukes til behandling av akutt eller postoperativ smerte (se pkt. 4.4). I tillegg passerer fentanyl placenta og bruk av transdermalt tilført fentanyl under fødsel kan gi respirasjonsdepresjon hos den nyfødte. Fentanyl utskilles i morsmelk og kan gi sedasjon og respirasjonsdepresjon hos det diende barnet. Amming

9 bør derfor stanses ved behandling med transdermal tilført fentanyl og i minst 72 timer etter fjerning av depotplasteret. 4.7 Påvirkning av evnen til å kjøre bil og bruke maskiner Fentanyl depotplaster kan nedsette mental og/eller fysisk evne som kreves for å utføre potensielt risikofylte oppgaver som å kjøre bil eller bruke maskiner. 4.8 Bivirkninger Sikkerhet av fentanyl depotplaster er undersøkt hos 1854 individer i 11 kliniske studier (dobbeltblinde [placebo eller aktiv kontroll] og/eller åpne transdermalt påført fentanyl [uten kontroll eller aktiv kontroll] brukt for behandling av kronisk malign eller ikke-malign smerte. Individene tok minst en dose av transdermalt tilført fentanyl og ga bivirkningsdata. Basert på samlede sikkerhetsdata fra disse kliniske studiene, var de vanligst rapporterte bivirkningene (forekomst i %): kvalme (35,7 %), oppkast (23,2 %), obstipasjon (23,1 %), somnolens (15,0 %), svimmelhet (13,1 %) og hodepine (11,8 %). Bivirkninger rapporter etter bruk av fentanyl depotplaster fra disse studiene, inklusiv de ovennevnte bivirkningene og bivirkninger rapportert etter markedsføring er listet nedenfor. Frekvenskategoriene bruker følgende konvensjoner: Svært vanlige ( 1/10), vanlige ( 1/100 til < 1/10), mindre vanlige ( 1/1000 til < 1/100), sjeldne ( 1/ til <1/1000), svært sjeldne (< 1/10 000), ikke kjent (kan ikke anslås utifra tilgjengelige data). Bivirkninger Frekvenskategori Organklassesystem Svært Vanlige Mindre vanlige Sjeldne vanlige Ikke kjent Forstyrrelser i immunsystemet Stoffskifte og ernæringsbetingede sykdommer Psykiatriske lidelser Hypersensitivitet Anoreksi Insomni, depresjon, angst, forvirring, hallusinasjon Agitasjon, desorientering, eufori Hypoestesi, Anafylaktisk sjokk, anafylaktisk reaksjon, anafylaktoide reaksjoner

10 Bivirkninger Frekvenskategori Organklassesystem Svært Vanlige Mindre vanlige Sjeldne vanlige Ikke kjent Somnolens, kramper (inkl. Nevrologiske Tremor, svimmelhet, kloniske anfall sykdommer parestesi hodepine og grand mal), amnesi Øyesykdommer Miose Sykdommer i øre og labyrint Vertigo Palpitasjoner, Bradykardi, Hjerte-sykdommer takykardi cyanose Karsykdommer Hypertensjon Hypotensjon Sykdommer i Respirasjonsdepresjon, respirasjonsorganer, thorax og Dyspne lungesvikt mediastinum Gastrointestinale sykdommer Hud- og underhudssykdommer Sykdommer i muskler, bindevev og skjelett Sykdommer i nyre og urinveier Lidelser i kjønnsorganer og brystsykdommer Kvalme, oppkast, obstipasjon Diaré, munntørrhet, abdominal smerte, smerte i øvre del av magen, dyspepsi Hyperhidrose, kløe, utslett, erytem Ileus Subileus Eksem, allergisk dermatitt, hudlidelser, dermatitt, kontaktdermatitt Muskelspasmer Muskel sammentrekning Urinretensjon Erektil dysfunksion, Seksuell dysfunksjon Reaksjoner på applikasjonsstedet, Apne, hypoventilering Bradypne,

11 Bivirkninger Frekvenskategori Organklassesystem Svært Vanlige Mindre vanlige Sjeldne vanlige Ikke kjent Generelle lidelser og reaksjoner på administrasjonsstedet Tretthet, perifert ødem, asteni, utilpasshet, kuldefølelse influensalignende Dermatitt på sykdom, følelse applikasjonsstedet, eksem av forskjeller i kroppstemperatur, på applikasjonsstedet hypersensitivitet på applikasjonsstedet, seponeringssyndrom Som med andre opioide analgetika, kan toleranse, fysisk avhengighet og psykologisk avhengighet utvikles ved gjentatt bruk av fentanyl (se pkt. 4.4). Abstinenssymptomer forbundet med opioider (som kvalme, oppkast, diaré, angst og skjelving) kan forekomme hos noen pasienter etter at de har skiftet over fra deres tidligere opioidanalgetikum til fentanyl depotplaster eller dersom behandlingen stoppes brått (se pkt. 4.2). Det har svært sjeldent vært rapporter om nyfødte som får neonatalt seponeringssyndrom når moren har brukt fentanyl depotplaster kronisk under graviditet (se pkt. 4.6). Pediatrisk populasjon Bivirkningsprofilen til barn og ungdom som behandles med fentanyl depotplaster var lik den som er observert hos voksne. Det ble ikke identifisert noen risiko i den pediatriske populasjonen, utenom det som var forventet med bruk av opioider mot smerter assosiert med alvorlig sykdom, og det ser ikke ut til å være noen pediatrispesifikk risiko med bruk av fentanyl depotplaster til barn ned i 2 års alder ved bruk som beskrevet. Svært vanlige bivirkninger rapportert i pediatriske studier var feber, kvalme og oppkast. 4.9 Overdosering Symptomer Symptomene er økt farmakologisk effekt av fentanyl, med respirasjonsdepresjon som den mest alvorlige. Behandling For å behandle respirasjonsdepresjon, må øyeblikkelige mottiltak omfatte fjerning av fentanyl depotplaster og fysisk eller verbal stimulering av pasienten. Disse tiltakene kan etterfølges av administrering av spesifikke opioidantagonister som for eksempel naloxon. Respirasjonsdepresjon som følge av overdosering kan vare lengre enn effekten av opioidantagonisten. Intervallet mellom i.v. antagonistdoser skal vurderes nøye på grunn av muligheten for renarkotisering etter at plasteret er fjernet; gjentatt administrasjon eller løpende infusjon av naloxon kan være nødvendig. Reversering av den narkotiske effekten kan resultere i akutt anfall av smerter og frigjøring av katekolaminer. Hvis den kliniske tilstanden forverres, må frie luftveier opprettes og vedlikeholdes, om mulig med

12 orofaryngeal luftvei eller endotrakealtube, og oksygen skal administreres og assistert respirasjon gis eller respirasjon kontrolleres. Tilfredsstillende kroppstemperatur og væskeinntak skal vedlikeholdes. Hvis alvorlig eller vedvarende hypotensjon forekommer, bør muligheten for hypovolemi undersøkes og parenteral væsketilførsel gis om nødvendig. 5. FARMAKOLOGISKE EGENSKAPER 5.1 Farmakodynamiske egenskaper Farmakoterapeutisk gruppe: Analgetika, opioider ATC-kode: N02AB03 Matrifen er et depottplaster som kontinuerlig frigir fentanyl. Fentanyl er et opioidanalgetikum som hovedsakelig har affinitet til µ-reseptoren. De primære farmakologiske effektene er smertelindring og sedasjon. Pasienter som ikke tidligere har vært behandlet med opioider får smertelindring ved en fentanylkonsentrasjon mellom 0,3 og 1,5 ng/ml. Hos denne pasientgruppen øker bivirkningsfrekvensen ved serumkonsentrasjoner over 2 ng/ml. Både laveste effektive fentanylkonsentrasjon og konsentrasjon for toksiske bivirkninger øker med økende toleranse. Det er stor individuell variasjon i utvikling av toleranse. Sikkerheten av transdermal fentanyl ble evaluert i tre åpne studier med 293 pediatriske pasienter i alderen 2 til 18 år med kronisk smerte, 66 barn var 2-6 år. I disse studiene ble mg oral morfin per dag erstattet med et fentanyl depotplaster på 12 mikrogram/time. Startdose på 25 mikrogram/time og høyere ble brukt av 181 pasienter som hadde fått tidligere daglige opioiddoser på minst 45 mg per dose av peroral morfin. 5.2 Farmakokinetiske egenskaper Fentanyl depotplaster gir systemisk tilførsel av fentanyl i den 72 timer lange administrasjonstiden. Absorpsjon:Etter den første applikasjonen av depotplasteret øker serumkonsentrasjonen av fentanyl gradvis, generelt oppnås et tak etter timer. Konsentrasjonen forblir deretter relativt konstant i resten av 72-timersperioden. Steady-state oppnås etter den andre applikasjonen av depotplasteret og opprettholdes ved regelmessig tilførsel av plaster i samme størrelse. Absorpsjonen av fentanyl kan variere mellom ulike applikasjonssteder. I studier på friske frivillige er det observert en noe lavere (ca 25 %) absorbsjon av fentanyl når plasteret er plassert på brystkassen sammenlignet med overarmen og rygg. Distribusjon:Plasmaproteinbindingen for fentanyl er 84 %. Metabolisme:Fentanyl har lineær kinetikk og metaboliseres hovedsakelig i leveren via CYP3A4. Hovedmetabolitten, norfentanyl, er inaktiv. Eliminasjon:Når depotplasteret fjernes synker fentanylkonsentrasjonen gradvis til halvparten etter timer hos voksne eller timer hos barn. Plasmakonsentrasjonen av fentanyl synker langsommere fra de mettede hudlagrene under depotplasteret enn ved intravenøst tilført fentanyl, på grunn av vedvarende absorpsjon. Omkring 75 % av tilført fentanyl utskilles via urinen, hovedsakelig i form av metabolitter; mindre enn 10 % utskilles i uforandret form. Ca. 9 % av dosen utskilles via fæces, primært som

13 metabolitter. Farmakokinetikk i spesielle grupper Nedsatt nyre- eller leverfunksjon kan gi økte serumkonsentrasjoner. Eldre og svekkede pasienter kan ha en redusert clearance av fentanyl som kan føre til forlenget terminal halveringstid (se pkt. 4.2 og 4.4). Barn Kroppsvektsjustert clearance (l/time/kg) hos pediatriske pasienter synes å være 82 % høyere hos barn 2-5 år og 25 % høyere hos barn 6-10 år når det sammenlignes med barn år, som trolig har samme clearance som voksne. Det er tatt hensyn til disse funn ved bestemmelse av doseringsanbefalinger til pediatriske pasienter. 5.3 Prekliniske sikkerhetsdata Prekliniske data indikerer ingen spesiell fare for mennesker basert på konvensjonelle studier av sikkerhetsfarmakologi, toksisitetstester ved gjentatt dosering og gentoksisitet. Dyrestudier viser redusert fertilitet og økt dødelighet hos rottefoster. Teratogene effekter er imidlertid ikke observert. Tester av mutagenitet på bakterier og hos gnagere gav negative resultater. Som for andre opioider viste fentanyl mutagene effekter på pattedyrceller in vitro. Effektene er bare sett ved svært høye konsentrasjoner, og en mutagen risiko er derfor ikke sannsynlig ved terapeutiske doser. Langtidsstudier av karsinogenitet er ikke utført. 6. FARMASØYTISKE OPPLYSNINGER 6.1 Fortegnelse over hjelpestoffer Dipropylenglykol Hydroksypropylcellulose Dimetikon Silikonadhesiv (aminresistent) Frisettingsregulerende mebran: etylenvinylacetat (EVA) Ytre plastfilm: polyetylentereftalatfilm (PET) Beskyttelsesfilm: fluoropolymerisert polyesterfilm Trykksverte 6.2 Uforlikeligheter For å unngå at Matrifens klebende egenskaper påvirkes, skal ikke kremer, oljer eller pulver appliseres på det hudområdet som Matrifen depotplaster skal festes. 6.3 Holdbarhet 3 år

14 6.4 Oppbevaringsbetingelser Dette legemidlet krever ingen spesielle oppbevaringsbetingelser. 6.5 Emballasje (type og innhold) Hvert plaster er pakket i varmeforseglet pose bestående av papir, aluminium og polyakrylonitril (PAN). Pakningsstørrelser: 1, 2, 3, 4, 5, 8, 10, 16 og 20 depotplastre Ikke alle pakningsstørrelser vil nødvendigvis bli markedsført. 6.6 Spesielle forholdsregler for destruksjon og annen håndtering Vennligst se pkt. 4.2 for instruksjoner om hvordan plasteret skal festes. Det er ingen andre sikkerhets- og farmakokinetiske data tilgjengelig for andre applikasjonssteder. Det er en stor mengde fentanyl igjen i depotplasteret også etter bruk. Brukte depotplastre brettes sammen med limet innover, slik at den frisetningsregulerende membranen ikke eksponeres og av sikkerhets- og miljøhensyn skal brukte og ubrukte depotplaster destrueres i henhold til lokale krav eller returneres til apoteket. Vask hendene i vann etter applisering eller fjerning av plasteret. 7. INNEHAVER AV MARKEDSFØRINGSTILLATELSEN Nycomed Pharma AS Postboks Asker 8. MARKEDSFØRINGSTILLATELSESNUMMER (NUMRE) 12 mikrogram/time: mikrogram/time: mikrogram/time: mikrogram/time: mikrogram/time: DATO FOR FØRSTE MARKEDSFØRINGSTILLATELSE / SISTE FORNYELSE / OPPDATERINGSDATO