Frogn kommune. Plan for psykisk helsearbeid barn og unge
|
|
- Toril Gjerde
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Frogn kommune Plan for psykisk helsearbeid barn og unge , revidert november 2016
2 Innhold Organisatorisk plassering av tjenester til barn og unge med psykiske vansker... 2 Nasjonale funn... 3 Selvmord... 4 Lokale funn... 4 Funn fra ungdomsundersøkelsen i Frogn 2014/2008/ Risikofaktorer... 5 Beskyttelsesfaktorer... 6 Oppsummering... 6 Målsetting for arbeidet med barn og unges psykiske helse... 7 Grunnlag for valg av tiltak Frogn kommunes verdier... 7 Tiltakene skal... 7 Videre vektlegges følgende i valg av tiltak... 7 Oversikt over kartlegging og tiltak i Frogn kommune... 8 _Toc Tiltak... 9 Ansvar for koordinering av arbeidet med barn og unges psykiske helse Samarbeid Oppfølging av planen Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 1
3 Organisatorisk plassering av tjenester til barn og unge med psykiske vansker Organisasjonskart for enhet barn, unge og familier, BUF Enhetsleder Boliger for enslige mindreårige flyktninger Barneverntjenesten Helsestasjon for barn og unge PP-tjenesten Familietjenesten Enhet for helse og koordinering har ansvar for å: Behandle søknad/og fatte vedtak om individuell plan Ha system for opplæring av koordinatorer Ha oversikt over personer med individuell plan Enhet for psykisk helse og rustjenester sitt ansvar: Psykisk helse og rustjenester følger opp innbyggere over 18 år som har lette, moderate og alvorlige psykiske helseplager og/eller rusrelaterte lidelser. Psykisk helsetjeneste tilbyr kurs i mestring av depresjon (KID-kurs) og kurs i mestring av belastninger (KIB). Psykiske helsetjeneste har et lavterskel samtaletilbud for lettere psykiske helseplager, samt for oppfølging og ettervern av personer med langvarige psykiske vansker. Rustjenesten består av et ambulerende team og ruskonsulenter. Ruskonsulentene er også et tilbud for barn og unge med rusproblemer. Rustjenesten har et prosjekt «Inn på tunet» som tilbyr brukerne et aktivitetstilbud og mulighet til å oppleve økt mestring i sin hverdag. Psykisk helse og rustjenester drifter et Ressurssenter. Ressurssenteret tilbyr et vidt spekter av aktiviteter og mulighet for sosialt samvær, det er lunsj hver dag. Enhet for kultur og fritid sitt ansvar: Primært forebyggende arbeid for barn og unge mellom år Bistå med samhandling med andre enheter der det er formålstjenlig for barn og unge Være en tilleggsressurs for skolene i forebyggende arbeid Være bindeledd mellom skoletid og fritid for barn og unge Delta i samarbeidsforum med kommunen, Frogn VGS og politiet Enhet for utvikling, tilrettelegging og omsorg sitt ansvar: Målrettet miljøarbeid/miljøarbeidertjeneste/praktisk bistand og opplæring, veiledning Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 2
4 Ansvar for å rekruttere og ansette støttekontakter og avlastere Ansvar for omsorgslønn, dagtilbud og VTA/arbeidsplasser Ip koordinatorer for mennesker med utviklingshemming og/eller omfattende funksjonshemminger Det vises til følgende lenke som viser organisasjonskartet for Frogn kommune: art.pdf Forskningsbasert kunnskap og status om barn og unges psykiske helse Opplysninger om barn og unges psykiske helse generelt og i Frogn spesielt, er hentet fra Folkehelserapporten 2014, rapporten Trivsel og oppvekst barndom og ungdomstid (TOPP studien) fra Folkehelseinstituttet, Folkehelsebarometeret og ungdomsundersøkelsen i Frogn fra Nasjonale funn Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag. Til enhver tid regner vi med at: prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse TOPP-studien omhandler psykiske plager som angst, depresjon og spiseproblemer, normbrytende atferd som tyveri, skoleskulk og mobbing, samt sosiale ferdigheter som mål på god psykisk fungering. Familiene som er med i undersøkelsen, har beskrevet seg selv og sin livs-situasjon på flere tidspunkt, fra barna var 1 ½ år og fram til nå (2007), hvor de er år TOPP-studien viser at vi allerede fra barn er halvannet år kan begynne å identifisere forhold som bidrar til at: Noen barn utvikler langvarige psykiske plager: Dette er barna med de mest problematiske familieforholdene og det vanskeligste temperamentet, hvor miljøet gjennomgår få positive forandringer. Noen barn kommer over plagene: Dette er barna med middelverdier på risikofaktorene, og som vokser opp i miljøer som gjennomgår positive forandringer. Noen barn utvikler god sosial kompetanse: Dette er barna fra familier hvor mødrene får god sosial støtte fra venner og naboer helt fra barna er små, og hvor barnas temperament er preget av sosialitet, utholdenhet og aktivitet, mens Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 3
5 Noen mødre utvikler symptomer på angst og depresjon: Dette er mødrene med mange barnerelaterte belastninger og lite sosial støtte fra partner, familie og venner. Det er likevel viktig å merke seg at hovedparten av barna som utvikler betydelige psykisk plager og normbrytende atferd ikke kommer fra spesielle risikogrupper. Videre ble det også funnet at forekomsten av psykiske plager minsker dersom de sosiale ferdighetene øker. I tillegg var utviklingen av sosiale ferdigheter relativt uavhengige av belastningsnivået i familien Resultater fra TOPP-studien tyder på at problematferd hos barn på halvannet år primært er knyttet til mødrenes symptomnivå. Symptomer på angst og depresjon hos mødre til halvannet år gamle barn er tett knyttet til støtte- og belastningsforhold. Belastninger knyttet til barns helse og barnepassordninger er tettere forbundet med endringer i mødrenes symptomnivå enn noen andre typer av belastninger. Hovedfunnet er at det kun var når risikoforholdene i familien holdt seg konstante, at barnas symptomnivå forble på samme høye nivå. Selvmord Hvert år registreres det i gjennomsnitt 530 selvmord i Norge. Rundt 150 kvinner og i underkant av 400 menn tar livet sitt hvert år. Det er vanlig å anta at det er 10 ganger flere selvmordsforsøk enn selvmord. Rundt 60% av alle selvmord skjer i aldersgruppen under 50 år. Selvmord blant barn under 15 år er ytterst sjeldent. Selvmordsrisikoen er høyere blant personer med psykiske lidelser enn i befolkningen for øvrig, men det er kun en svært liten andel av mennesker med psykiske lidelser som tar sitt eget liv. Psykiske lidelser er sjelden alene årsaken til selvmord. Beregninger viser at helsetjenesten behandler mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig. Ca. tre ganger flere kvinner enn menn gjør selvmordsforsøk. Hver måned tar i gjennomsnitt seks unge menn mellom 20 og 30 år livet sitt i Norge. Forskere ved Folkehelseinstituttet har dybdeintervjuet etterlatte til unge menn som tok livet sitt i overgangen til voksenlivet, om hvordan de forsto selvmordet. Hovedfunnet tyder på en særlig sårbarhet for å oppleve seg som avvist og ikke å ha lykkes med å nå sine mål. En ny studie som SIRUS-forskerne Ingeborg Rossow og Inger Synnøve Moan står bak, viser at når foreldre ofte er beruset, vil dette kunne øke risikoen for suicidal atferd hos deres tenåringsbarn. Jo ynger tenåringene er, desto større er risikoen. Lokale funn Folkehelsebarometeret for Frogn, viser bl.a. at: (2014) Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er høyere enn i landet som helhet. Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 4
6 Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er lavere enn i landet som helhet. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Funn fra ungdomsundersøkelsen i Frogn 2014/2008/2000. Funnene i ungdomsundersøkelsen viser at ungdommen i Frogn skårer litt høyere enn landsgjennomsnittet på spørsmål som omhandler i hvilken grad de er plaget av ensomhet og depressivt stemningsleie. De skårer litt lavere på spørsmål som omhandler mobbing. Det er en positiv utvikling i andelen elever som opplyser at de aldri eller nesten aldri blir mobbet, sammenlignet med undersøkelsen i Hvis vi ser på forskjellen mellom gutter og jenter, skårer jentene langt lavere på spørsmål om i hvilken grad de er fornøyd med livet og seg selv. De skårer også langt høyere på spørsmål som omhandler depressivt stemningsleie og ensomhet. Det er en økt andel ungdommer som svarer at de er veldig mye eller ganske mye plaget av ulike psykiske plager, i 2014 sammenlignet med undersøkelser i g Økningen gjelder både jenter og gutter. Forverringen av barn og unges opplevde psykiske helse i Frogn er urovekkende høy. Tallene var uendret fra 2000 til Risikofaktorer De fleste barn som får psykiske plager, kommer fra vanlige familier hvor det gjennomgående er få risikofaktorer. Det er imidlertid normalt for familier å ha belastninger og psykiske symptomer fra tid til annen. Dette gjør det vanskelig å forutse hvilke barn som kommer til å få plager senere i livet. Vi vet likevel at risikoen øker betraktelig når belastningen som barnet utsettes for, blir store, rammer flere områder i livet, eller varer over lang tid. Faktorer som kan føre til psykiske lidelser/vansker hos barn og unge: Arvelighet kan være en risikofaktor for rusrelaterte lidelser og noen psykiske lidelser. Traumatiske hendelser Daglige og vedvarende belastninger er vel så viktige som traumatiske hendelser. Vanlige eksempler på vedvarende belastninger er langvarige problemer med barna, eller alvorlige økonomiske problemer. Likeledes er arbeidsledighet en viktig risikofaktor. Flere belastningsfaktorer som virker sammen over lang tid, gir høy risiko, tilsynelatende høyere enn summen av risiko knyttet til hver enkelt faktor. Barn og unge har størst risiko for å utvikle psykiske lidelser i familier hvor foreldrene selv har psykiske vansker som varer over lang tid, er rusmiddelmisbrukere eller voldelige. Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 5
7 Familien eller barna selv er kommet hit som flyktninger og har traumatiske erfaringer med krig, tortur, vold og tap av familie og venner. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt isolerte, dårlig integrert i nabolaget og blir mobbet på skolen. Spesielt utsatte for negativ innvirkning av vanskelige oppvekstforhold er barn som er født med en biologisk sårbarhet fordi mor har brukt alkohol, illegale rusmidler, medikamenter og/eller tobakk, eller har vært feilernært eller utsatt for miljøgifter under graviditeten. Det er likevel viktig å merke seg at totalt sett kommer de fleste barna som får psykiske symptomer, fra stabile og velfungerende familier hvor det vanligvis er få risikofaktorer som dominerer i lengre tid. En undersøkelse i regi av Folkehelseinstituttet viser at en gruppe av barn hadde stabilt høyt nivå av atferdsvansker over tid. Familiene til barna i denne gruppa skilte seg ut. Mødrene fortalte i større grad om vedvarende belastninger i familien. De viktigste tidlige belastningene, etter å ha kontrollert for en rekke andre sentrale risikoforhold, var langvarige problemer med hensyn til mor sitt forhold til partneren, med hensyn til helsesituasjonen til mor sin partner og med hensyn til familien sine levekår. Alderen til mor spilte òg inn. Dess eldre mor var, dess lavere var risikoen for at atferdsvansker hos små barn varte ved. Adopsjon er et tiltak som har som mål å bedre barns livssituasjon. Det bidrar til en bedre utvikling enn barna ellers ville hatt, og det går bra med de fleste. Likevel - adopterte har hatt en utfordrende start på livet, noe som gir økt risiko for psykiske plager og lidelser. Det viser en ny kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet. Beskyttelsesfaktorer Trygg tilknytning til omsorgspersoner i oppveksten Sosial støtte og nærhet Gode sosiale ferdigheter og god mestringsevne hos barn og unge Mødre med godt sosialt nettverk Barn/unge og familiene er integrert i vennenettverk, familie og jobb Oppsummering Det er mulig å identifisere forstadier til psykiske plager allerede fra barn er halvannet år gamle. Problematferd hos barn på halvannet år er primært knyttet til mødrenes symptomnivå. De fleste barn og unge med psykiske vansker kommer fra vanlige familier Risikoen for utvikling av psykiske vansker øker betraktelig når belastningen som barnet utsettes for, blir store, rammer flere områder i livet, eller varer over lang tid. Mors alder har betydning for utvikling av atferdsvansker hos små barn Adopterte barn har en økt risiko for utvikling av psykiske plager Det er relativt sett få unge som begår selvmord i Norge, men andelen unge menn som begår selvmord er høy. Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 6
8 Forekomsten av psykiske plager minsker dersom de sosiale ferdighetene øker, og utviklingen av sosiale ferdigheter er relativt uavhengige av belastningsnivået i familien. Andelen av beboerne i Frogn med psykiske symptomer og lidelser, er høyere enn i landet som helhet. Det er en langt større andel av jentene enn av guttene som opplever å ha ulike psykiske plager. Andelen gutter og jenter som oppgir å ha denne type plager har hatt en urovekkende økning i Frogn fra 2009 og Det har vært en positiv utvikling i andel unge som opplever mobbing. Målsetting for arbeidet med barn og unges psykiske helse At barn fra tidlig førskolealder og fram til voksen alder utvikler gode sosiale ferdigheter og god psykisk helse At symptomer på psykiske plager, normbrytende atferd og somatiske plager reduseres At mødre og fedre utvikler god mestringsevne og god trivsel At symptomer på psykiske plager hos foreldre reduseres Grunnlag for valg av tiltak Frogn kommunes verdier - Respekt - Engasjement - Profesjonalitet - Raushet Tiltakene skal Være forskningsbasert Samhandle på tvers av tjenester og enheter Ta utgangspunkt i at alle barn, unge og familier skal ha et eierforhold til både problemer og løsninger (ansvar for eget liv) Skje på bakgrunn av systempraksis (sånn gjør vi det i Frogn) Være i tråd med kommunens handlingsplan og enhetens virksomhetsplan Videre vektlegges følgende i valg av tiltak Tidlig identifisering av vansker Det er mulig å oppdage barn med begynnende psykiske vansker allerede i 18 mnd. alder. Det er derfor viktig å ha gode systemer og metoder for å kunne fange opp disse barna. Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 7
9 Tiltak som fremmer sosial kompetanse Forskning viser at barn med god sosial kompetanse minsker faren for utvikling av psykiske vansker uansett risikofaktorer. Dette er tiltak som det er viktig iverksettes over for barn i alle aldre. Tiltak rettet spesielt mot jenters psykiske helse Undersøkelser både på landsbasis og i Frogn viser at jenter har en dårligere psykisk helse enn guttene. Dette fordrer spesielle tiltak rettet mot denne gruppen, med særlig vekt på mestring og sosial kompetanse. Tiltak rettet mot identifisering av og tiltak for mødre med psykiske vansker Mødres helse er en av de viktigste årsakene til at barn utvikler psykiske vansker og atferdsvansker. Det er derfor særdeles viktig at kommunen har systemer for å fange opp mødre som har vansker av ulik art. Får vi tak i mødrene, får vi tak i barna. Tiltak som fremmer nettverksbygging og familietilhørighet En viktig faktor for utvikling av psykiske vansker er grad av sosial tilhørighet både i venne- og familienettverk. Kommunen må derfor kunne iverksette tiltak som fremmer en slik tilhørighet, og som bidrar til nettverksbygging mellom familier. System for utarbeidelse av individuell plan/opplæring av koordinatorer Gode systemer for utarbeidelse av individuelle planer og opplæring av koordinatorer, er en forutsetning for gode tiltak for barn og unge med sammensatte behov og som allerede har utviklet psykiske vansker. Tiltak mot mobbing Helhetlige og forskningsbaserte tiltak. I arbeidet med mobbing, herunder også digital mobbing, er ansvarliggjøringen av det enkelte barn/ungdom og familiene deres en viktig forutsetning. Tiltak mot vold i nære relasjoner Helhetlige og forskningsbaserte tiltak. Samarbeid på tvers av enheter og tjenester. Tiltak rettet mot barn og unge med rusvansker Helhetlige og forskningsbaserte tiltak. Samarbeid på tvers av enheter og tjenester. Ansvarliggjøring av foresatte og øvrig nettverk. Oversikt over kartlegging og tiltak i Frogn kommune Kartlegging og tiltak er inndelt på følgende måte: Kartlegging Universell kartlegging (alle) Selektiv kartlegging (gruppe i risiko) Indikativ kartlegging (rettet mot person) Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 8
10 Kartleggingsverktøy som er i bruk for å iverksette universelle, selektive og indikativ tiltak Nivå Kartlegging Universell (alle) Kvellokorps 1 Helsestasjonskontroller, skolehelsetjenesten, jordmortjeneste, Kartlegging av depresjon (EPDS) Sats 2 og språk 4 2 TRAS 3 Trivselsundersøkelser (1-4 trinn), elevundersøkelser (5 7 trinn) Ungdomsundersøkelse (ungdomsskole/videregående) ICDP (International Child Development Program) samspillsobservasjon i barnehagene COS 4 trygghetssirkelen som bakgrunn for observasjon i barnehagene Registrering av henvendelser til skolehelsetjenesten fordelt på kjønn Selektiv (gruppe i risiko) Indikativ(person) Rapportering av skolefraværssaker Observasjoner av klasser, avdeling, grupper ICDP (International Child Development Program) samspillsobservasjon, i barnehagene COS trygghetssirkelen som bakgrunn for observasjon i barnehagene Sakkyndig utredning, Barnevernundersøkelser, Utdypende kartlegging EPDS Sosiallærer ved enkelte skoler TO-team 5 ICDP (International Child Development Program) samspillsobservasjon, i barnehagene COS trygghetssirkelen som bakgrunn for observasjon i barnehagene Tiltak Universelle tiltak Da det største antallet barn og unge som utvikler psykiske plager kommer fra vanlige familier med få risikofaktorer når vi flest barn gjennom å ha gode allmenne tiltak som fanger opp flest mulig familier. Selektive tiltak Fordi vi vet at noen barn er mer utsatt enn andre barn, er det viktig å ha skoler, barnehager, helsestasjoner og et øvrig et tiltaksapparat som oppdager disse barna og iverksetter relevante tiltak. 1 Tidlig innsats i barnehagene, bygget på tverrfaglige observasjoner (link til Frogn kommune WEB) 2 Språkkartlegging ved helsestasjonskontroller 3 Observasjon av språk i daglig samspill i barnehager 4 Veiledningsmetode som fokuserer på omsorgspersonens rolle og betydning i barnets utvikling 5 Tilrettelagt opplæringsteam (Lenke til WEB) Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 9
11 Indikativ tiltak Kommunen må ha relevante tiltak og et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten Universelt nivå - mål Tiltak Beskrivelse Utfører at barn fra tidlig førskolealder og fram til voksen alder utvikler gode sosiale ferdigheter og god psykisk helse Kunnskapsformidling Undervisning- og opplæring i skoleklasser Alle har en psykisk helse Utviklingssamtaler i barnehage/skole at symptomer på psykiske plager, normbrytende atferd og somatiske plager reduseres. at mødre og fedre utvikler god mestringsevne og god trivsel at symptomer på psykiske plager hos foreldre reduseres barn, unge og familier har trygghet i nettverk Felles program for utvikling av sosial kompetanse i barnehage og skole Foreldremøte i barnehage /skole På foreldremøter Gjennom dialogmøter Gjennom foreldreråd Informasjon i Frogn avisa og kommunes hjemmeside. Undervisning til elever om fysisk og psykisk helse Familieveiledning Systematisk opplæring av sosiale ferdigheter Musikk-kurs i barnehagen Dramalek i 1.trinn Felles forestilling i 7.trinn God skolestart på 8.trinn Skolehelsetj., skolene, sosiallærere Barnehager/skole Barnehager/skole Alle tjenester i BUF Alle tjenester i BUF Helsestasjon Ruskonsulent/ute kontakt/skolehels etjenesten Barnehage- og skolepersonell Enhet for kultur og fritid Lærere gjennomfører EQ på alle trinn. I EQ-timene er det halv klasse hvor de jobber med å utvikle elevenes sosiale kompetanse. Plan for godt psykososialt miljø Felles program for utvikling av tilknytning mellom barn og voksne Legge til rette for at foreldre sammen kan bygge nettverk COS-P 6. Opplæring gjennomføres høst 2015/vinter 2016 Barselgrupper. Avklare behov for foreldre- Barnehagepers. /BUF sine tjenester Helsestasjonen BUF/Skole 6 Foreldreveiledningsprogram med utgangspunkt i tilknytning og trygghetssirkelen jf. COS Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 10
12 /mødre-/fedregrupper Fau Dialogkonferanser med foreldre Foreldreforberedende kurs Informasjon i Frogn avisa og kommunes hjemmeside Åpen barnehage Elev- og utviklingssamtaler Faste samtaler med alle Skolene elever/foresatte Fritidsaktiviteter som Kulturskole Enhet for kultur utvikler sosial kompetanse Fritidsklubb og fritid Sommeraktiviteter Klassetrinnsfester Selektivt nivå - mål Tiltak Beskrivelse Utfører at barn fra tidlig Felles program for utvikling førskolealder og fram av tilknytning mellom barn COS-P (Circle of security). Familieteam, til voksen alder og voksne Opplæring høst 2015/vår helsestasjon, utvikler gode sosiale 2016 ferdigheter og god ICDP Barnehage psykisk helse MINOS prosjekt rettet Barnehage at symptomer på psykiske plager, normbrytende atferd og somatiske plager reduseres. at mødre og fedre utvikler god mestringsevne og god trivsel at symptomer på psykiske plager hos foreldre reduseres barn, unge og familier har trygghet i nettverk Gruppetilbud for barn/unge som er i risiko for å utvikle vansker mot flerspråklige barn Flerspråklige barn og deres familier får tilbud om gratis barnehageplass for en begrenset periode. Vurderes iverksatt i Gruppetilbud til barn av skilte foreldre (PIS) 7 Stressmestrings- grupper for jenter Barnehage Helsestasjon/fami lieteam/skoler BUF/Skole Foreldreråd 8 Ulike gruppetilbud til jenter og/eller gutter Friplasser eller prioritert elevplass i kulturskolen Gruppe av foreldre med barn som eks. utsettes for Skole Kulturskolen i samarbeid med PPT/barnevern Familieteam/skol ene/skolehelsetje 7 Gruppetilbud til barn av skilte foreldre 8 Modell for iverksetting av tiltak hvor familie/nettverk er beslutningstakerne Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 11
13 mobbing, barn med nesten/ppt normbrytende atferd. Oppfølging etter Kvelloobservasjon Tiltak rettet mot grupper Barnehagen/PPT av barn Indikativ nivå - mål Tiltak Beskrivelse Utfører at barn fra tidlig førskolealder og fram til voksen alder utvikler gode sosiale ferdigheter og god psykisk helse Ruskontrakt Familieråd 9 Rettet mot ungdom som er i ferd med å utvikle rusvansker Helsestasjon/fami lieteam/politi BUF sine tjenester at symptomer på psykiske plager, normbrytende atferd og somatiske plager reduseres. at mødre og fedre utvikler god mestringsevne og god trivsel at symptomer på psykiske plager hos foreldre reduseres barn, unge og familier har trygghet i nettverk Støttesamtaler/veiledning for barn og unge Støttekontakt Andre kommunal tiltak for barn/unge Besøkshjem Råd og veiledning til familier Avlastning Individuell plan (IP) Tverrfaglige team Tiltak for å sikre gjennomføring av grunnskole/videregående Tiltak for å sikre arbeid med vold i nære relasjoner Veiledning rettet mot barn med spesifikke vansker Samarbeid med foresatte Tiltak rettet mot barn med særskilte behov F.eks. utvidet avlastning/botiltak/hybel for ungdom Rettet mot barn med særskilte behov For foreldre med barn med særskilte behov Gjelder barn/unge med sammensatte vansker Det blir gjennomført opplæring av IPkoordinatorer i april og oktober hvert år. Veiledning gis etter behov Team satt sammen, med bakgrunn i barnets og familiens behov. I første omgang med tema alvorlig skolefravær. Iverksettes høst 2015/vår Tilrettelagt undervisning/spesialpedag ogiske tiltak TO-team Mestringsavtaler BUF/skoler/barne hager Enhet for helse og koordinering/enh et for utvikling, tilrettelegging og omsorg/barnever ntjenesten Barneverntjenest en BUF sine tjenester Enhet for helse og koordinering/enh et for utvikling, tilrettelegging og omsorg Enhet for helse og koordinering BUF sine tjenester, foresatte, ansatte fra andre enheter Skolene, BUF sine tjenester 9 Modell for iverksetting av tiltak hvor familie/nettverk er beslutningstakerne Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 12
14 Plan for arbeid med alvorlig skolefravær Plan for arbeid med vold i nære relasjoner Ansvar for koordinering av arbeidet med barn og unges psykiske helse Enhet for barn, unge og familier har hovedansvar for koordinering av arbeidet med barn og unges psykiske helse i Frogn. Arbeidet med barn og unges psykiske helse utføres av forskjellige tjenester i kommunen og på tvers av enheter. Enheten skal ha oversikt over hvilke tiltak som er iverksatt i kommunen rettet mot barn og unges psykiske helse. Enheten har et overordnet ansvar for at det foreligger en plan for kommunens psykiske helsearbeid for barn og unge. Planen forplikter alle enheter i kommunen som arbeider med målgruppen. Samarbeid Det er etablert jevnlig samarbeid mellom skoler og PP-tjenesten/helsesøster i enkeltsaker. Det er utarbeidet følgende rutiner for samarbeid Rutiner for samarbeid mellom BUF sine tjenester og mellom BUF og tjenester i andre enheter Rutiner for samarbeid om barn av foreldre med psykisk sykdom og/eller rusmisbruksproblematikk Rutiner for samarbeid mellom Frogn kommune og BUP Oppfølging av planen Det avholdes årlige møter mellom enhetsleder for BUF, preses for rektorene, øvrige enhetsledere i oppvekst og helse/omsorg. Formål med møtet er gjennomgang og oppdatering av tiltak, mest mulig effektiv utnyttelse av kompetansen i kommunen, sikre at ikke barn og unge faller utenfor kommunens tilbud og forhindre parallelle tiltak overfor samme gruppe barn og ungdom. Det foretas en grundig gjennomgang og rullering av hele planen i Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 13
Frogn kommune. Plan for psykisk helsearbeid barn og unge
Frogn kommune Plan for psykisk helsearbeid barn og unge 2015-2019 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn for planen... 2 Arbeid med planen... 2 Organisatorisk plassering av tjenester til barn og unge med psykiske
DetaljerInformasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen
Informasjon til seksjonsleder Anne, september 2017 BARN Britt Margareth SOM Simonsen, PÅRØRENDE enhetsleder UNN 5 mars 2018 Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen Lovverk Lov
DetaljerNotat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033
Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge
DetaljerForebyggende tiltak for barn, ungdom og familier
Forebyggende tiltak for barn, ungdom og familier Tilbud i gruppe og for den enkelte Enhet familie og helse tilbyr ulike grupper for barn, ungdom og foreldre, i tillegg til ulike tiltak for enkeltbarn/ungdom
DetaljerUTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018
UTFORDRINGSNOTAT FOLKEHELSE BØ OG SAUHERAD KOMMUNER 2018 Innhold Voksne... 2 Befolkningssammensetning... 2 Levekår... 2 Helserelatert atferd... 2 Helsetilstand... 2 Barn og unge... 3 Økende sosial ulikhet
DetaljerKONTROLLUTVALGET
KONTROLLUTVALGET 04.09.17 Rus/psykiatri blant ungdom -forebygging og krisehåndtering Oppvekstrapport 2017 Barne ungdom og familiedirektoratet Nordisk oppvekstmodell Skårer høyt på levekårs u.s og den Nordiske
DetaljerPsykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010
Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010 Ellinor F. Major, dr. philos Ass. Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Folkehelseinstituttet
DetaljerNedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)
Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,
DetaljerFolkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder
Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse
DetaljerTverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge. Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang
Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid om barn og unge Velkommen v/anita Rolland F. Fuglesang KOMMUNE FYLKE REGION STAT «Samarbeid om bedre koordinerte tjenester for utsatte barn og unge 0 24 år» Justis-
DetaljerRBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse
RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i
DetaljerHandler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse. Edvin Bru. Læringsmiljøsenteret.no
Handler det bare om skolen. Barn og unges psykiske helse Edvin Bru Læringsmiljøsenteret.no Forekomst av psykiske helseplager 10-15 % av barn og unge har et problematisk nivå av symptomer på angst og/eller
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerMobbeombudet i Trøndelag
Mobbeombudet i Trøndelag møter kommuner i Program for folkehelsearbeid Trøndelag 2017-2023 Gitte Franck Sehm Stjørdal 15.03.2019 Mobbeombudets arbeid på fire nivå INDIVIDNIVÅ (barn, elever, foreldre)
DetaljerUngdomstid og helse. Knut-Inge Klepp
Ungdomstid og helse Knut-Inge Klepp Blindern vgs 23. oktober, 2017 www.fhi.no/folkehelserapporten Sykdomsbyrdeanalyse Hva er det vi dør av i de ulike aldersgruppene? Hvilke helseproblemer er det vi lever
Detaljerhttp://www.youtube.com/watch?v=u_tce4rwovi SKOLEHELSETJENESTEN FØRSTELEKTOR OG HELSESØSTER NINA MISVÆR INSTITUTT FOR SYKEPLEIE FAKULTET FOR HELSEFAG HELSEFREMMENDE STRATEGIER tar sikte på å utvikle tiltak
DetaljerHovedutfordringer/-satsingsområder
Tema Hovedutfordringer / satsingsområder folkehelse Bakgrunnsdata - utvalg av utfordringene Eksempler på regionalt samarbeid - kunnskap Oversikt over regionale fora - kunnskap Hovedutfordringer/-satsingsområder
DetaljerProsjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge
2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger
DetaljerSpesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist
Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner
DetaljerTypiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord
Typiske psykiske helseplager hos barn og unge: Hvordan tenke forebygging på kommunalt nivå? Monica Martinussen RKBU-Nord Forskergruppe for forebyggende og helsefremmende tiltak v/rkbu-nord, UiT Psykisk
DetaljerKOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)
KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for
DetaljerRus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til
DetaljerEt nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap
Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti
DetaljerStrategidokument for risikoutsatte barn og unge
Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1
DetaljerDatainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:
Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den
DetaljerETAT FOR BARN OG FAMILIE
ETAT FOR BARN OG FAMILIE KOMITE MØTE 15.11.18 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Barne- og familietjenesten Bergenhus/ Årstad Enhetsleder Marte Jørs Visjon : Forebygging nytter Verdens beste Jobb!
DetaljerFolkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer. Overskrift. Undertittel ved behov
Folkehelsa i Fauske - Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer Overskrift Undertittel ved behov Kortversjon av «Oversiktsarbeidet Folkehelsa i Fauske» - status 2016 Hvorfor er det viktig å
Detaljer5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:
Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell
DetaljerUngdata i Nordland kommuner/fylke 2019
Ungdata i Nordland kommuner/fylke 2019 US: Elevtall og svarprosent i kommuner Kommune Elevtall* Svarprosent Bodø 1762 elever 78% Fauske 339 elever 87% Gildeskål 55 elever 82 % Hamarøy 65 elever 91% Meløy
DetaljerUngdata i Nordland kommuner/fylke Bente Evensen, KoRus-Nord
Ungdata i Nordland kommuner/fylke 2019 5.9.19 Bente Evensen, KoRus-Nord US: Elevtall og svarprosent i kommuner Kommune Elevtall* Svarprosent Andøy 114 elever 77% Bø 75 elever 93% Flakstad 35 elever 100%
DetaljerForebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien
Forebygging av angst og depresjon hos skolebarn Foreløpige resultater og erfaringer fra TIM-studien Barn & Unge kongressen 2018 Kristin Martinsen, psykolog, PhD/MBA RBUP Øst og Sør Fokus i denne presentasjonen
DetaljerTiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere
1 Samspill- Reguleringsvansker Jordmor Kartlegging av vansker hos foreldre Marte meo; rådgivning og terapi Familieavdeling i hver bydel DUÅ; Babyprogrammet. Pilot Lerkendal fra høsten 2014 Circle of Security
DetaljerHVOR KAN JEG FÅ HJELP???
HVOR KAN JEG FÅ HJELP???? En oversikt over instanser - for enklere å finne den hjelpen man trenger når livet oppleves som vanskelig BÆRUM KOMMUNE Helsestasjonen, Bærum kommune Kontakt egen helsestasjon
DetaljerNår noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes. v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam i Øvre Eiker kommune
Når noe går godt,- kunnskap, erfaring og verdier som forenes v/ Thea Solbakken Familieterapeut Ressursteam 15-24 i Øvre Eiker kommune Bakgrunn for etableringen av Ressursteam 15-24 Stort frafall i skole/utdanning
DetaljerNasjonal oppvekstkonferanse 2014
Barn- og unges i arktiske strøks psykiske helse - hvordan står det til her? Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Siv Kvernmo Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
DetaljerHva er kjennetegner ungdom med høyt fravær? Hvordan hjelpe? Hva må til? Erfaringer fra to eksperter på området
Erfaringer med 15 års arbeid med skolefravær i Nord-Trøndelag - Konsekvenser for tidlig intervensjon Jørgen Berg Kim Røsvik Geir Olsen Jo Magne Ingul Miljøterapeut Psykologspesialist Agenda Hva er kjennetegner
DetaljerUngdata i Finnmark 2018: U.trinn og Vgs
Ungdata i Finnmark 2018: U.trinn og Vgs Deltakelse og svarprosent i Hammerfest/Kvalsund Deltakelse og svarprosent i Finnmark VGS Helheten i ungdoms liv FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og
DetaljerDeltakelse og svarprosent i Bardu
Ungdata i Bardu Korusnord.no Deltakelse og svarprosent i Bardu Helheten i ungdoms liv FORELDRE OG VENNER Relasjoner mellom foreldre og barn Familieøkonomi Vennenettverk SKOLE OG FRAMTID Skoletrivsel og
DetaljerPsykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger
Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger 22.01.2016 1 2.2.2016: «Flyktninger ikke garantert psykisk hjelp Det er helt opp til kommunene hvilken hjelp de vil gi flyktninger til å takle angst
DetaljerTiltakskatalog barnevern
Tiltakskatalog barnevern Tiltak fra barnevernet kan kun iverksettes etter mottatt bekymringsmelding eller søknad. Fra søknad eller bekymringsmelding er mottatt, har barnevernet tre måneder til å kartlegge
DetaljerHenvendelse til Enhet barn og ungdom
Journalstempel: Postadresse: Stjørdal kommune, PB 133, 7501 Stjørdal Besøksadresse: Kjøpmannsgata 9, STJØRDAL Tlf: 74 83 35 00 Henvendelse til Enhet barn og ungdom Informasjon om barnet/ungdommen Fødselsdato
DetaljerHelsetjenester til flyktninger og asylsøkere
Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Froland 2016
Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Risør 2013
Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:
DetaljerKommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
/ Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner bufdir.no Bufdir 1 Kommunens forpliktelser Kjennskap til hjelpetilbudet blant befolkningen og kommunens
DetaljerBufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner
Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunens forpliktelser 2 Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti jenter
DetaljerUngdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016
Ungdata-undersøkelsen Vest-lofoten vgs 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 6-9 Klassetrinn: VG1 VG2 Antall: 371 Standardrapport svarfordeling Svarprosent: 83 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,
DetaljerFremtidens tjenester. Monica Martinussen
Fremtidens tjenester Monica Martinussen Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen for videregående skoler i Buskerud Tidspunkt: Uke 10-13 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 9113 Svarprosent: 74% Skole Er du enig eller
DetaljerEN KOMMUNE I VEKST, OG EN SEKTOR I UTVIKLING KAN DET LEDES? Rune Hallingstad rådmann
EN KOMMUNE I VEKST, OG EN SEKTOR I UTVIKLING KAN DET LEDES? Rune Hallingstad rådmann Antall Antall sysselsatte 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033 2034
DetaljerHandlingsplan. Ørmelen skole 2017/18
ØRMELEN SKOLE VERDAL KOMMUNE Alle skal med, et trivelig sted! 18.01.2018 Handlingsplan Ørmelen skole 2017/18 Mot mobbing, krenkelser og andre faktorer som pa virker om elevene har det trygt og godt pa
DetaljerHandlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.
Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark
DetaljerUngdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk
Ungdata 2018 hovedfunn og utviklingstrekk Anders Bakken Leder for Ungdatasenteret på OsloMet storbyuniversitetet Ung i Telemark 2018 Ungdommens stemmer Langesund, 20. november 2018 Hvem står bak Ungdata?
DetaljerDet store bildet i Norge
Ungdata i Finnmark Det store bildet i Norge De fleste norske ungdommer har det bra De lever aktive liv der vennskap, familieliv, skole, trening og digital fritid står sentralt De fleste trives godt på
DetaljerHjelpetilbud til barn og unge i Risør kommune - med særlig fokus på aldersgruppa 6-16
Hjelpetilbud til barn og unge i Risør kommune - med særlig fokus på aldersgruppa 6-16 Orientering i Helse- og omsorgskomiteen og Komiteen for barnehage, skole og voksenopplæring v/involverte tjenesteutøvere
DetaljerUngdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016
Ungdata-undersøkelsen i Lindesnes 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10-11 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 174 Svarprosent: 90 Standardrapport svarfordeling (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi,
DetaljerUngdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging
Melding Arkivsak-dok. 17/122-1 Saksbehandler Inger Margrethe Braathu Utvalg Møtedato Kultur-, nærings- og helsekomité 07.02.2017 Fylkestinget 14.02.2017 Ungdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging
DetaljerUng i Rogaland 2016 Stavanger den 9. juni 2016 Sven Gustafsson, KoRus vest Stavanger
Ung i Rogaland 2016 Ung i Rogaland - Noen fakta 25 kommuner deltok i undersøkelsen. 23014 elever har gitt oss viktig informasjon. Vi har tilgang til svar fra 15244 ungdomsskoleelever og fra 7770 elever
DetaljerDalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
DetaljerUngdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson
Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim
DetaljerHelhetlig forebygging for barn og unge
Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle
DetaljerUngdata i Nord-Troms
Ungdata i Nord-Troms Deltakelse og svarprosent i Nord-Troms Svarprosent Skjervøy (88 elever) Nordreisa (121 elever) Kvænangen (34 elever) Storfjord (65 elever) Lyngen (108 elever) 91 90 85 84 81 Kåfjord
DetaljerPorsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni. Barneverntjenesten. Tidlig inn
Porsanger kommune Porsáŋggu gielda Porsangin komuuni Barneverntjenesten Tidlig inn 05.04.2017 1-1.Lovens formål. Formålet med denne loven er - å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade
DetaljerØSTFOLDHELSA 2008 HELSEPROFIL FOR UNGDOM
ØSTFOLDHELSA 8 HELSEPROFIL FOR UNGDOM ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Liv Grøtvedt Medvirkende: Øyvind Hesselberg, Jørgen Meisfjord og Steinar Bjørnes Tallene er foreløpige inntil rapporten er publisert.
DetaljerTiltakskatalog helse: foreldre
Tiltakskatalog helse: foreldre Foreldreforberedende kurs Kurs for foreldre som venter barn for første gang. Kurset går over tre ganger. Første samling er med jordmor, andre samling med helsesøster og tredje
DetaljerVirksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017
Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Nittedal kommune har som en av strategiene i kommuneplan 2015-2027 og handlingsplan 2015-2018 styrking av det helsefremmende og forebyggende
DetaljerUngdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no
Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets
DetaljerHP 2015-2018 Oppvekst og opplæring
HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste
DetaljerFakta om selvmordsatferd og selvskading
Fakta om selvmordsatferd og selvskading 1 2 Selvmord etter kjønn og alder, 2016 Alder Menn Kvinner Totalt 0-19 19 16 35 20-29 62 27 89 30-39 78 30 108 40-49 86 33 119 50-59 81 42 123 60-69 47 23 70 70-79
DetaljerAP 2 OPPVEKSTPOLITIKK. Presentasjon på politisk verksted
AP 2 OPPVEKSTPOLITIKK Presentasjon på politisk verksted 26.4.2018 OPPVEKST Lokalmiljøet FYSISK OG PSYKISK UTVIKLING OPPDRAGELSE/DANNING LÆRING SOSIALISERING RELASJONER MESTRING.. Fritidsaktiviteter /venner
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 i Verdal
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 13-17 Klassetrinn: VG1, VG2, VG3 Antall: 525 Svarprosent: 78% Skole Er du enig eller uenig i følgende utsagn
DetaljerBedre psykisk helse for barn og unge. Hovedsatsningsområdet ( )
Bedre psykisk helse for barn og unge Hovedsatsningsområdet (2016-2019) NAPHA, Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene Spesialrådgiver Kari Frank . Politiske beslutninger Arenaer der barn og
DetaljerVIKESÅ SKULE EN PRAKSISFORTELLING
VIKESÅ SKULE EN PRAKSISFORTELLING INNHOLD PRESENTASJON UNG DATA REKTORS TIME UTVIKLINGSARBEID HÅNDTERING AV MOBBING MÅLSETNING DELTAGERNE I «BEDRE LÆRINGSMILJØ»-PROSJEKTET SKAL FÅ ET INNBLIKK I HVORDAN
DetaljerRusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv
Rusmiddelforebygging blant unge i Eide kommune - et eksempel på hvordan jobbe i et folkehelseperspektiv Ellen Marie Krakeli Folkehelsekoordinator i Eide kommune Eide kommune: Midt i mellom Molde og Kristiansund
DetaljerSamspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen
Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 i Giske
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Giske Tidspunkt: Uke 13 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 344 Svarprosent: 89% Skole Er du enig eller uenig i
DetaljerFra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt
Fra rusmiddelpolitisk plan, vedtatt 29.03.2012 3.2. Hovedmål og hovedutfordringer fram mot 2016. 3.2.1. Et trygt og godt lokalsamfunn Arbeid og aktivitet til alle Meningsfulle fritidsarenaer Holdninger
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 i Verdal
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal Tidspunkt: Uke 17 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 545 Svarprosent: 91% Skole Er du enig eller uenig
DetaljerUngdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal
Standardrapport kjønn FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal Tidspunkt: Uke 11 Klassetrinn: 8. trinn, 9. trinn, 10. trinn Antall: 134 Svarprosent: 93% Skole Er du enig eller uenig
Detaljerdugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal
Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter
DetaljerPlan for arbeidet med. elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE
Plan for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ØRNES SKOLE Forord Denne planen skal bidra til å sikre at Ørnes skole oppfyller Opplæringslovens krav om et godt læringsmiljø. Læringsmiljøet på en skole
DetaljerUtenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt
Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk
DetaljerEldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge?
Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge? 12. november 2018 Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner mot særskilt sårbare grupper Astrid Sandmoe, Forsker II Hvis ja Er det nødvendig
DetaljerLavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?
Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det? Nettverkssamlinger for psykologer i kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Spesialrådgiver Kari Frank, 19. og 21. september 2018 Politiske
DetaljerKonferanse om skolevegringsatferd. Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak
Konferanse om skolevegringsatferd Risikofaktorer, Kartlegging og tiltak Arrangører: NevSom, Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Helse Vest, Regionalt fagmiljø for autisme,
DetaljerBarn og unge utfordringer og tiltak
Barn og unge utfordringer og tiltak Formannskapets strategisamling 13.-14. juni 2017 Agenda Ringerike nåsituasjon Folkehelseprofilen i Ringerike Barnefattigdom Ungdata 2017 NAV Politi, krisesenter, Barnevern/Barnevernsvakt
DetaljerMestring og mening. Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold. MESTRING og MENING
Mestring og mening Et folkehelseprogram for økt mestring og mening blant barn og unge i Østfold MESTRING og MENING MESTRING og MENING Om programmet Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig
Detaljer«Å høre til» Tore K. Haus
«Å høre til» Tore K. Haus 9 A-2 Hvilket vern gir opplæringsloven? Alle elever har rett til å ha et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Det er elevenes egen opplevelse av hvordan
DetaljerVedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst
Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst Innhold Ungdata 2018............ 2 Helse, sykdom og selvbilde......... 2 So sialt fellesskap......... 3 Skolemiljøet............ 4 Lokalmiljøet............
DetaljerResultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:
Kunnskapsminister Kristin Halvorsens tale ved PALSkonferansen i regi av Atferdssenteret, Oslo 16. september 2010. PALS: Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling skolen Skoleelever utgjør bare
DetaljerForeldrekonferanser november 2016
Foreldrekonferanser november 2016 Hvordan kan vi sammen støtte ungdommens læring og utvikling? Vi er kjempestolte av elevene våre! Ny rekord Nairobi-prosjektet! Innspill fra foreldremøtet vg1 og vg2 i
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Vahl skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan Vahl Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...5 Elevenes
DetaljerRutiner for samarbeid internt og eksternt i kommunen
Enhet for Barn, unge og familier Rutiner for samarbeid internt og eksternt i kommunen Vedtatt av rådmannen, 20.03.2014 Reviderings ansvarlig: enhetsleder BUF LOVVERK Taushetsplikt og opplysningsrett/plikt
DetaljerÅrsplan Habilitering. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2019 Habilitering Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i kommende år. Årsplanen
DetaljerOversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker
Oversikt over livskvalitet og levekår (folkehelse) i Nedre Eiker 2016 Livskvalitet og levekår (Folkehelse) I dette notatet vil vi se på ulike forhold knyttet til livskvalitet og levekår. Vi vil forsøke
DetaljerPsykologer i Vestfoldkommunene. Muligheter fremover
Psykologer i Vestfoldkommunene Muligheter fremover Antall Kommune Voksne Barn og unge Svelvik 1 2 Holmestrand/Re 1 Re 1 0,5 Horten 2 2 Tønsberg 2 2 Nøtterøy 1 Sandefjord 2 2 Larvik 2 1 Sum 11 10,5 Oppgaven
Detaljer- regionstall for 10.-klassinger - - Tallene er foreløpige inntil rapporten er publisert -
Ungdomsundersøkelsen helsa 2008 - regionstall for 10.-klassinger - - Tallene er foreløpige inntil rapporten er publisert - ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Jørgen Meisfjord Medvirkende: Ø. Hesselberg,
Detaljer