Frogn kommune. Plan for psykisk helsearbeid barn og unge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Frogn kommune. Plan for psykisk helsearbeid barn og unge"

Transkript

1 Frogn kommune Plan for psykisk helsearbeid barn og unge

2 Innhold Innledning... 2 Bakgrunn for planen... 2 Arbeid med planen... 2 Organisatorisk plassering av tjenester til barn og unge med psykiske vansker... 2 Forskningsbasert kunnskap og status om barn og unges psykiske helse... 3 Nasjonale funn... 3 Selvmord... 4 Lokale funn... 4 Funn fra ungdomsundersøkelsen i Frogn 2014/2008/ Oversikt over antall personer i Frogn kommune med individuell plan pr :... 5 Risikofaktorer... 5 Beskyttelsesfaktorer... 6 Oppsummering... 7 Målsetting for arbeidet med barn og unges psykiske helse... 7 Grunnlag for valg av tiltak Frogn kommunes verdier... 7 Tiltakene skal... 8 Videre vektlegges følgende i valg av tiltak... 8 Oversikt over kartlegging og tiltak i Frogn kommune... 9 Kartlegging... 9 Tiltak Ansvar for koordinering av arbeidet med barn og unges psykiske helse Samarbeid Oppfølging av planen Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 1

3 Innledning Bakgrunn for planen Kommuneplanens overordnede mål er at alle barn og unge i Frogn får kvalitativt gode oppvekst- og læringsvilkår. Follo distriktsrevisjon vurderte vår 2013 og høst 2014, det psykiske helsearbeidet for barn og unge i kommunens. Distriktrevisjonens rapport ble behandlet i Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur : Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt som innstilling til kommunestyret med følgende ordlyd: 1. Saken tas til orientering. 2. Rådmannen fremmer en plan for det psykiske helsearbeidet med barn og unge i Frogn. 3. Rådmannen legger frem en oppdatert oversikt over personer med Individuell Plan (IP) i Frogn, og en oversikt som viser hvilken opplæring og veiledning IPkoordinatorene får. Arbeid med planen Det har blitt avholdt en idé-dugnad med barn og unges psykiske helse som tema. Her deltok alle tjenester fra enheten i Oppvekst og Helse- og omsorg. Det har vært nedsatt en arbeidsgruppe på tvers av tjenesten i BUF og en representant fra kommunalt FAU. Denne gruppen har foretatt en gjennomgang av eksisterende tiltak og kommet med forslag til nye tiltak. Alle enhetsledere i Oppvekst og ledergruppen i BUF har kommet med innspill til planen. Organisatorisk plassering av tjenester til barn og unge med psykiske vansker Organisasjonskart for enhet barn, unge og familier, BUF Enhetsleder Boliger for enslige mindreårige flyktninger Barneverntjenesten Helsestasjon for barn og unge PP-tjenesten Familieteamet utekontakten Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 2

4 Enhet for helse og koordinering har ansvar for å: Behandle søknad/og fatte vedtak om individuell plan Ha system for opplæring av koordinatorer Ha oversikt over personer med individuell plan Enhet for psykisk helse og rustjenester har ansvar for arbeid med voksne med psykiske vansker Det vises til følgende lenke som viser organisasjonskartet for Frogn kommune: art.pdf Forskningsbasert kunnskap og status om barn og unges psykiske helse Opplysninger om barn og unges psykiske helse generelt og i Frogn spesielt, er hentet fra Folkehelserapporten 2014, rapporten Trivsel og oppvekst barndom og ungdomstid (TOPP studien) fra Folkehelseinstituttet, Folkehelsebarometeret og ungdomsundersøkelsen i Frogn fra Nasjonale funn Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag. Til enhver tid regner vi med at: prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer. Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse TOPP-studien omhandler psykiske plager som angst, depresjon og spiseproblemer, normbrytende atferd som tyveri, skoleskulk og mobbing, samt sosiale ferdigheter som mål på god psykisk fungering. Familiene som er med i undersøkelsen, har beskrevet seg selv og sin livs-situasjon på flere tidspunkt, fra barna var 1 ½ år og fram til nå (2007), hvor de er år TOPP-studien viser at vi allerede fra barn er halvannet år kan begynne å identifisere forhold som bidrar til at: Noen barn utvikler langvarige psykiske plager: Dette er barna med de mest problematiske familieforholdene og det vanskeligste temperamentet, hvor miljøet gjennomgår få positive forandringer. Noen barn kommer over plagene: Dette er barna med middelverdier på risikofaktorene, og som vokser opp i miljøer som gjennomgår positive forandringer. Noen barn utvikler god sosial kompetanse: Dette er barna fra familier hvor mødrene får god sosial støtte fra venner og naboer helt fra barna er små, og hvor barnas temperament er preget av sosialitet, utholdenhet og aktivitet, mens Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 3

5 Noen mødre utvikler symptomer på angst og depresjon: Dette er mødrene med mange barnerelaterte belastninger og lite sosial støtte fra partner, familie og venner. Det er likevel viktig å merke seg at hovedparten av barna som utvikler betydelige psykisk plager og normbrytende atferd ikke kommer fra spesielle risikogrupper. Videre ble det også funnet at forekomsten av psykiske plager minsker dersom de sosiale ferdighetene øker. I tillegg var utviklingen av sosiale ferdigheter relativt uavhengige av belastningsnivået i familien Resultater fra TOPP-studien tyder på at problematferd hos barn på halvannet år primært er knyttet til mødrenes symptomnivå. Symptomer på angst og depresjon hos mødre til halvannet år gamle barn er tett knyttet til støtte- og belastningsforhold. Belastninger knyttet til barns helse og barnepassordninger er tettere forbundet med endringer i mødrenes symptomnivå enn noen andre typer av belastninger. Hovedfunnet er at det kun var når risikoforholdene i familien holdt seg konstante, at barnas symptomnivå forble på samme høye nivå. Selvmord Hvert år registreres det i gjennomsnitt 530 selvmord i Norge. Rundt 150 kvinner og i underkant av 400 menn tar livet sitt hvert år. Det er vanlig å anta at det er 10 ganger flere selvmordsforsøk enn selvmord. I 2012 var det i Norge 45 menn og 21 kvinner som tok sitt eget liv i alderen år. I de fleste tilfeller er selvmord og selvmordsforsøk resultatet av en rekke uheldige faktorer, der psykisk lidelse er en vesentlig, men ikke tilstrekkelig forklaring. Hver måned tar i gjennomsnitt seks unge menn mellom 20 og 30 år livet sitt i Norge. Forskere ved Folkehelseinstituttet har dybdeintervjuet etterlatte til unge menn som tok livet sitt i overgangen til voksenlivet, om hvordan de forsto selvmordet. Hovedfunnet tyder på en særlig sårbarhet for å oppleve seg som avvist og ikke å ha lykkes med å nå sine mål. Lokale funn Folkehelsebarometeret for Frogn, viser bl.a. at: (2014) Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er høyere enn i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing er lavere enn i landet som helhet. Frafallet i videregående skole er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 4

6 Funn fra ungdomsundersøkelsen i Frogn 2014/2008/2000. Funnene i ungdomsundersøkelsen viser at ungdommen i Frogn skårer litt høyere enn landsgjennomsnittet på spørsmål som omhandler i hvilken grad de er plaget av ensomhet og depressivt stemningsleie. De skårer litt lavere på spørsmål som omhandler mobbing. Det er en positiv utvikling i andelen elever som opplyser at de aldri eller nesten aldri blir mobbet, sammenlignet med undersøkelsen i Hvis vi ser på forskjellen mellom gutter og jenter, skårer jentene langt lavere på spørsmål om i hvilken grad de er fornøyd med livet og seg selv. De skårer også langt høyere på spørsmål som omhandler depressivt stemningsleie og ensomhet. Det er en økt andel ungdommer som svarer at de er veldig mye eller ganske mye plaget av ulike psykiske plager, i 2014 sammenlignet med undersøkelser i g Økningen gjelder både jenter og gutter. Forverringen av barn og unges opplevde psykiske helse i Frogn er urovekkende høy. Tallene var uendret fra 2000 til Oversikt over antall personer i Frogn kommune med individuell plan pr : Risikofaktorer De fleste barn som får psykiske plager, kommer fra vanlige familier hvor det gjennomgående er få risikofaktorer. Det er imidlertid normalt for familier å ha belastninger og psykiske Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 5

7 symptomer fra tid til annen. Dette gjør det vanskelig å forutse hvilke barn som kommer til å få plager senere i livet. Vi vet likevel at risikoen øker betraktelig når belastningen som barnet utsettes for, blir store, rammer flere områder i livet, eller varer over lang tid. Faktorer som kan føre til psykiske lidelser/vansker hos barn og unge: Arvelighet kan være en risikofaktor for rusrelaterte lidelser og noen psykiske lidelser. Traumatiske hendelser Daglige og vedvarende belastninger er vel så viktige som traumatiske hendelser. Vanlige eksempler på vedvarende belastninger er langvarige problemer med barna, eller alvorlige økonomiske problemer. Likeledes er arbeidsledighet en viktig risikofaktor. Flere belastningsfaktorer som virker sammen over lang tid, gir høy risiko, tilsynelatende høyere enn summen av risiko knyttet til hver enkelt faktor. Barn og unge har størst risiko for å utvikle psykiske lidelser i familier hvor foreldrene selv har psykiske vansker som varer over lang tid, er rusmiddelmisbrukere eller voldelige. Familien eller barna selv er kommet hit som flyktninger og har traumatiske erfaringer med krig, tortur, vold og tap av familie og venner (13). Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt isolerte, dårlig integrert i nabolaget og blir mobbet på skolen. Spesielt utsatte for negativ innvirkning av vanskelige oppvekstforhold er barn som er født med en biologisk sårbarhet fordi mor har brukt alkohol, illegale rusmidler, medikamenter og/eller tobakk, eller har vært feilernært eller utsatt for miljøgifter under graviditeten. Det er likevel viktig å merke seg at totalt sett kommer de fleste barna som får psykiske symptomer, fra stabile og velfungerende familier hvor det vanligvis er få risikofaktorer som dominerer i lengre tid. En undersøkelse i regi av Folkehelseinstituttet viser at en gruppe av barn hadde stabilt høyt nivå av atferdsvansker over tid. Familiene til barna i denne gruppa skilte seg ut. Mødrene fortalte i større grad om vedvarende belastninger i familien. De viktigste tidlige belastningene, etter å ha kontrollert for en rekke andre sentrale risikoforhold, var langvarige problemer med hensyn til mor sitt forhold til partneren, med hensyn til helsesituasjonen til mor sin partner og med hensyn til familien sine levekår. Alderen til mor spilte òg inn. Dess eldre mor var, dess lavere var risikoen for at atferdsvansker hos små barn varte ved. Adopsjon er et tiltak som har som mål å bedre barns livssituasjon. Det bidrar til en bedre utvikling enn barna ellers ville hatt, og det går bra med de fleste. Likevel - adopterte har hatt en utfordrende start på livet, noe som gir økt risiko for psykiske plager og lidelser. Det viser en ny kunnskapsoppsummering fra Folkehelseinstituttet. Beskyttelsesfaktorer Trygg tilknytning til omsorgspersoner i oppveksten Sosial støtte og nærhet Gode sosiale ferdigheter og god mestringsevne hos barn og unge Mødre med godt sosialt nettverk Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 6

8 Barn/unge og familiene er integrert i vennenettverk, familie og jobb Oppsummering Det er mulig å identifisere forstadier til psykiske plager allerede fra barn er halvannet år gamle. Problematferd hos barn på halvannet år er primært knyttet til mødrenes symptomnivå. De fleste barn og unge med psykiske vansker kommer fra vanlige familier Risikoen for utvikling av psykiske vansker øker betraktelig når belastningen som barnet utsettes for, blir store, rammer flere områder i livet, eller varer over lang tid. Mors alder har betydning for utvikling av atferdsvansker hos små barn Adopterte barn har en økt risiko for utvikling av psykiske plager Det er relativt sett få unge som begår selvmord i Norge, men andelen unge menn som begår selvmord er høy. Forekomsten av psykiske plager minsker dersom de sosiale ferdighetene øker, og utviklingen av sosiale ferdigheter er relativt uavhengige av belastningsnivået i familien. Andelen av beboerne i Frogn med psykiske symptomer og lidelser, er høyere enn i landet som helhet. Det er en langt større andel av jentene enn av guttene som opplever å ha ulike psykiske plager. Andelen gutter og jenter som oppgir å ha denne type plager har hatt en urovekkende økning i Frogn fra 2000 og Det har vært en positiv utvikling i andel unge som opplever mobbing. Målsetting for arbeidet med barn og unges psykiske helse At barn fra tidlig førskolealder og fram til voksen alder utvikler gode sosiale ferdigheter og god psykisk helse At symptomer på psykiske plager, normbrytende atferd og somatiske plager reduseres At mødre og fedre utvikler god mestringsevne og god trivsel At symptomer på psykiske plager hos foreldre reduseres Grunnlag for valg av tiltak Frogn kommunes verdier - Respekt - Engasjement - Profesjonalitet - Raushet Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 7

9 Tiltakene skal Være forskningsbasert Der det er naturlig iverksettes på tvers av tjenester og enheter Skal ta utgangspunkt i at alle barn, unge og familier skal ha et eierforhold til både problemer og løsninger Skje på bakgrunn av systempraksis Være i tråd med kommunens handlingsplan og enhetens virksomhetsplan Videre vektlegges følgende i valg av tiltak Tidlig identifisering av vansker Det er mulig å oppdage barn med begynnende psykiske vansker allerede i 18 mnd. alder. Det er derfor viktig å ha gode systemer og metoder for å kunne fange opp disse barna. Tiltak som fremmer sosial kompetanse Forskning viser at barn med god sosial kompetanse minsker faren for utvikling av psykiske vansker uansett risikofaktorer. Dette er tiltak som det er viktig iverksettes over for barn i alle aldre. Tiltak rettet spesielt mot jenters psykiske helse Undersøkelser både på landsbasis og i Frogn viser at jenter har en dårligere psykisk helse enn guttene. Dette fordrer spesielle tiltak rettet mot denne gruppen, med særlig vekt på mestring og sosial kompetanse. Et tankekors er at det er langt flere menn enn damer som begår selvmord, noe som kan tyde på en underrapportering fra gutter på egen psykiske helse. Tiltak rettet mot identifisering av og tiltak for mødre med psykiske vansker Mødres helse er en av de viktigste årsakene til at barn utvikler psykiske vansker og atferdsvansker. Det er derfor særdeles viktig at kommunen har systemer for å fange opp mødre som har vansker av ulik art. Får vi tak i mødrene, får vi tak i barna. Tiltak som fremmer nettverksbygging og familietilhørighet En viktig faktor for utvikling av psykiske vansker er grad av sosial tilhørighet både i venne- og familienettverk. Kommunen må derfor kunne iverksette tiltak som fremmer en slik tilhørighet, og som bidrar til nettverksbygging mellom familier. System for utarbeidelse av individuell plan/opplæring av koordinatorer Gode systemer for utarbeidelse av individuelle planer og opplæring av koordinatorer, er en forutsetning for gode tiltak for barn og unge med sammensatte behov og som allerede har utviklet psykiske vansker. Tiltak mot mobbing Godt arbeid med å avverge mobbing og iverksette gode tiltak der mobbing foregår, er en helhetlig praksis og planverk i kommunen. I arbeidet med mobbing er ansvarliggjøringen av det enkelte barn/ungdom og familiene deres en viktig forutsetning. Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 8

10 Oversikt over kartlegging og tiltak i Frogn kommune Kartlegging og tiltak er inndelt på følgende måte: Kartlegging Universell kartlegging (alle) Selektiv kartlegging (gruppe i risiko) Indikativ kartlegging (rettet mot person) Kartleggingsverktøy som er i bruk for å iverksette universelle, selektive og indikativ tiltak Nivå Kartlegging Universell (alle) Kvellokorps 1 Helsestasjonskontroller, skolehelsetjenesten, jordmortjeneste, Kartlegging av depresjon (EPDS) Sats 2 og språk 4 2 TRAS 3 Trivselsundersøkelser (1-4 trinn), elevundersøkelser (5 7 trinn) Ungdomsundersøkelse (ungdomsskole/videregående) ICDP (International Child Development Program) samspillsobservasjon i barnehagene COS 4 trygghetssirkelen som bakgrunn for observasjon i barnehagene Selektiv (gruppe i risiko) Indikativ(person) Rapportering av skolefraværssaker Observasjoner av klasser, avdeling, grupper ICDP (International Child Development Program) samspillsobservasjon, i barnehagene COS trygghetssirkelen som bakgrunn for observasjon i barnehagene Sakkyndig utredning, Barnevernundersøkelser, Utdypende kartlegging EPDS Sosiallærer ved enkelte skoler TO-team 5 ICDP (International Child Development Program) samspillsobservasjon, i barnehagene COS trygghetssirkelen som bakgrunn for observasjon i barnehagene 1 Tidlig innsats i barnehagene, bygget på tverrfaglige observasjoner (link til Frogn kommune WEB) 2 Språkkartlegging ved helsestasjonskontroller 3 Observasjon av språk i daglig samspill i barnehager 4 Veiledningsmetode som fokuserer på omsorgspersonens rolle og betydning i barnets utvikling 5 Tilrettelagt opplæringsteam (Lenke til WEB) Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 9

11 Tiltak Universelle tiltak Da det største antallet barn og unge som utvikler psykiske plager kommer fra vanlige familier med få risikofaktorer når vi flest barn gjennom å ha gode allmenne tiltak som fanger opp flest mulig familier. Selektive tiltak Fordi vi vet at noen barn er mer utsatt enn andre barn, er det viktig å ha skoler, barnehager, helsestasjoner og et øvrig et tiltaksapparat som oppdager disse barna og iverksetter relevante tiltak. Indikativ tiltak Kommunen må ha relevante tiltak og et godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten Universelt nivå - mål Tiltak Beskrivelse Utfører at barn fra tidlig førskolealder og fram til voksen alder utvikler gode sosiale ferdigheter og god psykisk helse Kunnskapsformidling Undervisning- og opplæring i skoleklasser Alle har en psykisk helse Utviklingssamtaler i barnehage/skole Skolehelsetj. og utekontakt Barnehager/skole at symptomer på psykiske plager, normbrytende atferd og somatiske plager reduseres. at mødre og fedre utvikler god mestringsevne og god trivsel at symptomer på psykiske plager hos foreldre reduseres barn, unge og familier har trygghet i nettverk Felles program for utvikling av sosial kompetanse i barnehage og skole Foreldremøte i barnehage /skole På foreldremøter Gjennom dialogmøter Gjennom foreldreråd Informasjon i Frogn avisa og kommunes hjemmeside. Undervisning til elever om fysisk og psykisk helse ÖPP 6 Systematisk opplæring av sosiale ferdigheter Sosial læreplan Lærere gjennomfører EQ på alle trinn. I EQ-timene er det halv klasse hvor de jobber med å utvikle elevenes sosiale kompetanse. Handlingsplaner mot mobbing i skole og barnehage Barnehager/skole Alle tjenester i BUF Alle tjenester i BUF Helsestasjon Ruskonsulent/ute kontakt/skolehels etjenesten Barnehage- og skolepersonell 6 Rusforebyggende tiltak foreldreveiledningsprogram i ungdomsskolen Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 10

12 Felles program for utvikling av tilknytning mellom barn og voksne Legge til rette for at foreldre sammen kan bygge nettverk COS-P 7. Opplæring gjennomføres høst 2015/vinter 2016 Barselgrupper. Avklare behov for foreldre- /mødre-/fedregrupper Dialogkonferanser med foreldre Foreldreforberedende kurs Informasjon i Frogn avisa og kommunes hjemmeside Barnehagepers. /BUF sine tjenester Helsestasjonen BUF at mødre og fedre utvikler god mestringsevne og god trivsel at symptomer på psykiske plager hos foreldre reduseres barn, unge og familier har trygghet i nettverk Elev- og utviklingssamtaler Utvikling av ferdigheter, god psykisk helse og sosial kompetanse Åpen barnehage Faste samtaler med alle elever/foresatte Kulturskole Fritidsklubb Skolene Enhet for kultur Selektivt nivå - mål Tiltak Beskrivelse Utfører at barn fra tidlig Felles program for utvikling førskolealder og fram til voksen alder utvikler gode sosiale ferdigheter og god psykisk helse av tilknytning mellom barn og voksne COS-P (Circle of security). Opplæring høst 2015/vår 2016 ICDP MINOS prosjekt rettet Familieteam, helsestasjon, Barnehage Barnehage at symptomer på mot flerspråklige barn psykiske plager, normbrytende atferd og somatiske plager reduseres. Gruppetilbud for barn/unge som er i risiko for å utvikle vansker Barnehage Flerspråklige barn og deres familier får tilbud om gratis barnehageplass for en begrenset periode. Vurderes iverksatt i Gruppetilbud til barn av skilte foreldre (PIS) 8 Stressmestrings- grupper for jenter iverksettes høst Ulike gruppetilbud til jenter og/eller gutter Helsestasjon/fami lieteam/skoler 7 Foreldreveiledningsprogram med utgangspunkt i tilknytning og trygghetssirkelen jf. COS 8 Gruppetilbud til barn av skilte foreldre Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 11

13 Foreldreråd 9 Gruppe av foreldre med barn som eks. utsettes for mobbing, barn med normbrytende atferd. Iverksettes 2015/2016 Tiltak rettet mot grupper av barn Familieteam/skol ene/skolehelsetje nesten/ppt Oppfølging etter Kvelloobservasjon Barnehagen/PPT Indikativ nivå - mål Tiltak Beskrivelse Utfører at barn fra tidlig Ruskontrakt Rettet mot ungdom som er Helsestasjon/fami førskolealder og fram i ferd med å utvikle lieteam/politi til voksen alder rusvansker utvikler gode sosiale Familieråd 10 BUF sine ferdigheter og god tjenester psykisk helse at symptomer på psykiske plager, normbrytende atferd og somatiske plager reduseres. at mødre og fedre utvikler god mestringsevne og god trivsel at symptomer på psykiske plager hos foreldre reduseres barn, unge og familier har trygghet i nettverk Støttesamtaler/veiledning for barn og unge Støttekontakt Andre kommunal tiltak for barn/unge Besøkshjem Råd og veiledning til familier Avlastning Individuell plan (IP) Tverrfaglige team Tiltak for å sikre gjennomføring av Veiledning rettet mot barn med spesifikke vansker Samarbeid med foresatte Tiltak rettet mot barn med særskilte behov F.eks. utvidet avlastning/botiltak/hybel for ungdom Rettet mot barn med særskilte behov For foreldre med barn med særskilte behov Gjelder barn/unge med sammensatte vansker Det blir gjennomført opplæring av IPkoordinatorer i april og oktober hvert år. Veiledning gis etter behov Team satt sammen, med bakgrunn i barnets og familiens behov. I første omgang med tema alvorlig skolefravær. Iverksettes høst 2015/vår Tilrettelagt undervisning/spesialpedag BUF/skoler/barne hager Enhet for helse og koordinering/enh et for utvikling, tilrettelegging og omsorg/barnever ntjenesten Barneverntjenest en BUF sine tjenester Enhet for helse og koordinering/enh et for utvikling, tilrettelegging og omsorg Enhet for helse og koordinering BUF sine tjenester, foresatte, ansatte fra andre enheter Skolene, BUF sine tjenester 9 Modell for iverksetting av tiltak hvor familie/nettverk er beslutningstakerne 10 Modell for iverksetting av tiltak hvor familie/nettverk er beslutningstakerne Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 12

14 grunnskole/videregående ogiske tiltak TO-team Mestringsavtaler Plan for arbeid med alvorlig skolefravær Ansvar for koordinering av arbeidet med barn og unges psykiske helse Enhet for barn, unge og familier har hovedansvar for koordinering av arbeidet med barn og unges psykiske helse i Frogn. Arbeidet med barn og unges psykiske helse utføres av forskjellige tjenester i kommunen og på tvers av enheter. Enheten skal ha oversikt over hvilke tiltak som er iverksatt i kommunen rettet mot barn og unges psykiske helse. Enheten har et overordnet ansvar for at det foreligger en plan for kommunens psykiske helsearbeid for barn og unge. Planen forplikter alle enheter i kommunen som arbeider med målgruppen. Samarbeid Det er etablert jevnlig samarbeid mellom skoler og PP-tjenesten/helsesøster i enkeltsaker. Det er utarbeidet følgende rutiner for samarbeid Rutiner for samarbeid mellom BUF sine tjenester og mellom BUF og tjenester i andre enheter Rutiner for samarbeid om barn av foreldre med psykisk sykdom og/eller rusmisbruksproblematikk Rutiner for samarbeid mellom Frogn kommune og BUP Oppfølging av planen Rådmannen avholder årlige temamøter om psykisk helse for barn og unge med enhetsleder for BUF, en representant for rektorene og øvrige enhetsledere i oppvekst og helse/omsorg. Formål med møtet er gjennomgang og oppdatering av tiltak i planen, mest mulig effektiv utnyttelse av kompetansen i kommunen, sikre at ikke barn og unge faller utenfor kommunens tilbud og forhindre parallelle tiltak overfor samme gruppe barn og ungdom. På bakgrunn av denne gjennomgangen legger rådmannen frem en status om arbeidet for Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur. Det foretas en grundig gjennomgang og rullering av hele planen i Plan for psykisk helsearbeid barn og unge Side 13

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

ØSTFOLDHELSA 2008 HELSEPROFIL FOR UNGDOM

ØSTFOLDHELSA 2008 HELSEPROFIL FOR UNGDOM ØSTFOLDHELSA 8 HELSEPROFIL FOR UNGDOM ved Nasjonalt folkehelseinstitutt Liv Grøtvedt Medvirkende: Øyvind Hesselberg, Jørgen Meisfjord og Steinar Bjørnes Tallene er foreløpige inntil rapporten er publisert.

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere 1 Samspill- Reguleringsvansker Jordmor Kartlegging av vansker hos foreldre Marte meo; rådgivning og terapi Familieavdeling i hver bydel DUÅ; Babyprogrammet. Pilot Lerkendal fra høsten 2014 Circle of Security

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap

Et nasjonalt problem som må løses lokalt. Se introduksjonsfilmen om utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Se introduksjonsfilmen om utenforskap Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av

Detaljer

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Nittedal kommune har som en av strategiene i kommuneplan 2015-2027 og handlingsplan 2015-2018 styrking av det helsefremmende og forebyggende

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %)

NARKOTIKABEKJEMPNING ( %) ( %) NARKOTIKABEKJEMPNING XY XY X X ETTERSPØRSEL TILBUD ( %) ( %) RUSMIDLER Med rusmidler forstås stoffer som kan gi en form for påvirkning av hjerneaktivitet som oppfattes som rus. Gjennom sin virkning på

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014

Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Barn- og unges i arktiske strøks psykiske helse - hvordan står det til her? Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Siv Kvernmo Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet

Detaljer

Psykisk helsearbeid for barn og unge i Rælingen, planarbeid og. Fylkesmannens Helsekonferanse 2013

Psykisk helsearbeid for barn og unge i Rælingen, planarbeid og. Fylkesmannens Helsekonferanse 2013 Psykisk helsearbeid for barn og unge i Rælingen, planarbeid og praksis Fylkesmannens Helsekonferanse 2013 Organisering Rådmannen Blystadlia skole Mårbakken barnehage Kultur- og fritidsenheten Enhet familie

Detaljer

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog

Ungdata. Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Ungdata Risikofaktorer; ungdom i risiko? Halvdagskurs: Fra bekymring til handling Haugesund 26. mars 2014 Av Inger Eide Robertson, rådgiver/sosiolog Et standardisert system for gjennomføring av lokale

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

OPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen

OPPFØLGING AV FRAVÆR. Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen OPPFØLGING AV FRAVÆR Retningslinjer og rutiner for Rissa-skolen Vedtatt av Hovedutvalget for oppvekst og kultur xx.xx.2016 1 Formål Tidlig intervensjon skal hindre at elever opparbeider seg et høyt udokumentert

Detaljer

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10.

Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Endringer i lovverk gjeldende fra 01.01.10. Definisjoner: Barn som pårørende: Skal tolkes vidt, uavhengig av formalisert omsorgssituasjon omfatter både biologiske barn, adoptivbarn, stebarn og fosterbarn.

Detaljer

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no

Ungdata i Vestfold 2013. 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Ungdata i Vestfold 2013 17.februar 2015 Anne Slåtten, Vestfold fylkeskommune annesla@vfk.no Innhold Om Ungdata i Vestfold Konferansen Ung i Vestfold 2013 Eksempler på oppfølgingstiltak Vestfold fylke Landets

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Melhus familiesenter

Melhus familiesenter Melhus familiesenter En åpen dør for gravide og småbarnsfamilier i Melhus kommune Hvorfor familiesenter? Flere sentrale føringer ifht å utvikle bedre lokal samhandling mellom hjelpetjenester for barn,

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Berg kommune Oppvekst

Berg kommune Oppvekst Berg kommune Oppvekst Fylkesmannen i Troms v/ Geir Håvard Hansen 9291 TROMSØ Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Vår dato: 09/894 233 ADM/OPV/SA Skaland, 28.10.2009 SJUMILSSTEGET - SATSING PÅ BARN

Detaljer

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/

Innspill elevråd/ungdomsråd http://barneombudet.no/dine-rettigheter/barnekonvensjonen/artikkel-12-barnets-rett-til-a-giuttrykk-for-sin-mening/ Artikkel 12: Medbestemmelse 1) Hvilke systemer har kommunen etablert der barn og unge kan utøve medbestemmelse og hvilke saker behandles der? 2) Hvordan sikres reell medbestemmelse for barn og unge? 3)

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Helhetlig forebygging for barn og unge

Helhetlig forebygging for barn og unge Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen Fremtidens tjenester Monica Martinussen Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????

Helsestasjonen. Hva gjør vi egentlig???? Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune

Lokal handlingsplan for PREMIS. -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune Snillfjord kommune Lokal handlingsplan for PREMIS -Rusforebyggende samhandling- Snillfjord kommune 2010-2012 BAKGRUNN Deltakelse i Premis Kommunene har ansvar for å utforme en lokal rusmiddelpolitikk som

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Handlingsplan for SLT/Politiråd

Handlingsplan for SLT/Politiråd SLT Handlingsplan 2014-2016 Handlingsplan for SLT/Politiråd i Søndre Land kommune 2014 2016 1 1. BAKGRUNN Den 4. juni 2003 besluttet Søndre Land kommune å inngå et forpliktende samarbeidsprosjekt med Søndre

Detaljer

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning

Saksfremlegg. Hovedutvalg for Barn- og unge tar orienteringen til etteretning Saksfremlegg Saksnr.: Arkiv: Sakbeh.: Sakstittel: 09/324-1 B65 Ole Johansen ORIENTERING NASJONALE PRØVER 2008 Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Kjærlighet og Grenser

Kjærlighet og Grenser Kjærlighet og Grenser Torhild Sundmyhr, helsesøster Rusfagleg forum april -13 i Sogndal Mailadr: torhild.sundmyhr@sandefjord.kommune.no Disposisjon Programmet K & G bakgrunn, praktisk gjennomføring og

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Trivselsplan For Løpsmark skole

Trivselsplan For Løpsmark skole Trivselsplan For Løpsmark skole 9a-1: Elevene sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven

Detaljer

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.

PPT - status. Saksframlegg. Sammendrag. Saksopplysninger. Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03. Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.02.2012 10331/2012 2012/1329 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/10 Komitè for levekår 08.03.2012 12/34 Bystyret 29.03.2012 PPT -

Detaljer

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE Fra: Sylvi Sande[sylvi.sande@ibestad.kommune.no] Mottatt: 03.11.2009 16:52:49 Til: Postmottak Fylkesmannen Tittel: VS: Sjumilssteget Fra: Sylvi Sande Sendt: 3. november 2009 16:49 Til: 'gha@fmtr.no' Emne:

Detaljer

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING? Skolevegring 2 SKOLEVEGRING, HVA ER DET? De fleste barn og unge går på skolen frivillig og uten problemer. Det er likevel noen som har vansker med å komme seg på skolen. Ugyldig skolefravær med total varighet

Detaljer

Tema i undersøkelsen:

Tema i undersøkelsen: Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Hvordan kan Ungdata brukes?

Hvordan kan Ungdata brukes? 2014 Hvordan kan Ungdata brukes? Utfordringer Vekst i velferdsutgiftene Utvikle effektive helsefremmende og forebyggende tilbud og tjenester Satsing på barn og unge er per definisjon forebyggende Men mangel

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61)

Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post 61) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 15 / 2015 Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap. 854 post

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak

Søndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 Klassetrinn: 8. 10. trinn Antall: 207 Svarprosent: 90 Standardrapport kjønn (ungdomsskolen) 01 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet,

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 31.08.2015 020/15 Kommunestyret 09.09.2015

Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 31.08.2015 020/15 Kommunestyret 09.09.2015 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-233, FA-F40 15/585 15/6047 Anne-Margrethe Simonsen 24.08.2015 Prosjekt Oppfølgings- og losfunksjon for ungdom Utvalg Møtedato

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET LIV OG LYST I LYS OG MØRKE PARTNERSKAP I FINNMARK Saksfremlegg Saksnr.: 07/204-4 Arkiv: G10 Sakbeh.: Kristin Tørum Sakstittel: FOLKEHELSEPROSJEKTET "LIV OG LYST I LYS OG MØRKE" PARTNERSKAP I FINNMARK Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial

Detaljer

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID. Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD. 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 OPPLÆRING AV UNGDOM MED KORT BOTID Førsteamanuensis Lena Lybæk, PhD 03.10.2014 Lena Lybæk, HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Hvem? Ungdom mellom 13 og 24 år som har bodd i Norge opp

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole

Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole HOMMERSÅK SKOLE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Mål: Ingen elever skal oppleve å bli mobbet på Hommersåk skole «Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 1 Metodeutprøving: Bosetting av enslige mindreårige flyktninger på folkehøgskole i Skånland kommune 10 enslige mindreårige flyktninger skulle

Detaljer

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD ADHD Norges fagkonferense 2009 Oslo 2.03.09 Helsestasjonens rolle Helsestasjonen er et lavterskeltilbud En trenger ikke henvisning for å få samtale med helsesøster

Detaljer

Strategisk plan 2015-2018

Strategisk plan 2015-2018 Oslo kommune Strategisk plan 2015-2018 Huseby skole 2015 Oslo kommune Status ved inngangen til ny planperiode Huseby skole skiftet to tredjedeler av ved skoleårets start. Dette preger naturlig nok arbeidet.

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt

Utenforskap. Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap Et nasjonalt problem som må løses lokalt Utenforskap i det norske samfunnet Hva betyr det i stort? 290 000 1 av 3 84 000 barn i Norge har foreldre som har psykiske lidelser eller alkoholmisbruk

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging. Retningslinjene er utarbeidet i et tverretatlig samarbeid: PPT-OT, Barnevernstjenesten, Helsestasjon for barn og unge og Oppveksttjenesten

Detaljer

Grethe Rønning kommunalsjef oppvekst og utdanning

Grethe Rønning kommunalsjef oppvekst og utdanning 1 Det gjennomføres hvert år mange store og små kompetansetiltak i sektor for oppvekst og utdanning i Aurskog-Høland. Noen er individrettet og noen retter seg mot grupper. Enkelte tiltak er klart fagrettede

Detaljer

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Versjon 15.03.2012 Innhold Innledning side 3 Bakgrunn - hvorfor Familiesenter i Oppdal side 4 Mål for Familiesenter i Oppdal side 5 Nye tverrfaglige tilbud i Familiesenteret

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE

Deres ref TILBAKEMELDING PÅ SJUMILSSTEGET FOR BARN OG UNGE TRANØY KOMMUNE L MANNEN I TROMS S.nr.oCa1 Dok.nr. 2 i OKT 2009 Fylkesmannen i Troms postboks 6105 9291 TROMSØ aisbek j,m P abr Saksnrisaksbeh. Arkivkode 09/1010/AR F40 &80 Deres ref Dato 20.10.2009 TILBAKEMELDING

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland

Stavanger på bydel. Eiganes, Våland Stavanger på bydel Eiganes, Våland KoRus vest Stavanger, Rogaland A-senter KoRus vest Stavanger er et av 7 regionale kompetansesenter innen rus, finansiert av Helsedirektoratet KoRus vest Stavanger sin

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer