BKF- NYTT. Rundskriv fra Kirkevergen i Bergen Nr. 4 juni Gode medarbeider!

Transkript

1 BKF- NYTT Rundskriv fra Kirkevergen i Bergen Nr. 4 juni 2014 Gode medarbeider! Med juni-nummeret av BKF-NYTT ønskes hver og én en god og energigivende sommer. Takk for medarbeiderskap i et krevende halvår som ligger bak. I håp og tro på en god høst, ser vi frem til fortsatt samarbeid! For øvrig viser vi til våre hjemmesider og Neste utgave av bladet kommer i august. Velkommen til å bidra med stoff, eller tips om stoff. God lesning! Kjell Bertel Nyland Kirkeverge

2 Støtter plan for å bedre økonomien Kun tre eller fire medarbeidere sies opp i Akasia, ikke 30 som først planlagt. Organisasjonen slankes betraktelig og økonomien er nå under kontroll. Bergen kirkelige fellesråd uttrykte på rådets møte onsdag kveld tillit til administrasjonen og ber om høyt fokus på å få økonomien i balanse. Det var i vår det ble kjent at BKFs selskap Akasia hadde et underskudd i 2013 på 12,7 millioner kroner. Første kvartal i år var driftsunderskuddet på 6,1 millioner kroner. Det ble raskt klart at organisasjonen øyeblikkelig måtte redusere kostnadene med 20 millioner kroner. Oppsigelse av 30 ansatte ble vurdert for å få til dette. På Fellesrådets møte innrømmet kirkeverge Kjell Bertel Nyland at økonomirutinene hadde vært for dårlige og at rapporteringen ikke hadde vært god nok. Han understreket at pengene ikke var skuslet bort. De var brukt til fornuftige oppgaver, men Akasia hadde brukt mer penger enn det var dekning for. MØTE: Bergen kirkelige fellesråd brukte lang tid på møtet i går. Foran sitter kirkeverge Kjell Bertel Nyland, rådets leder Jørn Henning Theis og nestleder Gunhild Hagesæther. Med ryggen til sitter Bjørg Sveinall Øgaard og Edvin Stenhjem Bratli. Kritiske spørsmål Fellesrådets medlem Kari Blom spurte hvordan det kunne skje at pengebruken ikke ble oppdaget før. Hun ville vite hva som gjøres for å bedre rutinene og sikre at de virker. Også fra andre medlemmer ble en rekke kritiske spørsmål reist. Kirkevergen opplyste at det nå blir leid inn økonomisk spisskompetanse for å etablere bedre økonomistyring. Han orienterte også om at en formidabel innsats er gjort av ledelsen i Akasia for å få situasjonen under kontroll. Akasias leder Ove-Christian Fredriksen opplyste at det har vært krevende at den vanskelige økonomiske situasjonen ikke ble oppdaget tidsnok. En omfattende innsats er gjort for å rette opp økonomien. Ti medarbeidere går nå av ved naturlig avgang eller går over i andre organisasjoner. Ti går over i andre stillinger internt. Akasia har sammen med andre vunnet et anbud om klargjøring av ubebodde leiligheter for Eiendomsseksjonen i Bergen kommune de kommende fire år. Det gir arbeid for 10 millioner kroner årlig og bidrar til at noen av bygningsarbeiderne kan beholdes. Ros

3 Jeg er imponert over arbeidet som er gjort for å snu skuten, sa rådsmedlem Eva Taule. På Fellesrådet ble det i vedtaket om den økonomiske situasjon gjort klart at rådet ser alvorlig på denne saken. Det har tillit til administrasjonens planer og ber om høyt fokus på å få økonomien i balanse. Det ber forvaltningsutvalget følge prosessen tett og ber kontrollutvalget vurdere å gå inn i saken. På Fellesrådets møte spurte flere av medlemmene om Akasia har vokst for raskt innen barnehagesektoren og kjøpt opp for mange barnehager. Det avviste Ove-Christian Fredriksen. Han opplyste at barnehagene har sunn økonomi. Bare de opprinnelige små menighetsbarnehagene går med underskudd. Noen av dem får nå felles leder for å spare penger. Han innrømmet imidlertid at økte pensjonskostnader er krevende. På møtet i Bergen kirkelige fellesråd ble det og kort orientert om arbeidet med selskapsdannelse i Akasia. Den kommersielle driften planlegges skilt ut for ikke å komme i konflikt med den offentlige delen av virksomheten. Noen grep vil også bli gjort for å sikre Bergen kirkelige fellesråd kontroll over mer av virksomheten. Kunsten å gjøre hverandre gode Motivasjon var stikkordet for sommersamlingen i Akasia onsdag. I Domkirken lyttet de ansatte til fengende gitarmusikk fra Thomas Valeur og lot seg inspirere av Marco Elsafadi. I 18 år har Marco Elsafadi deltatt i toppidretten i Norge. Han fortalte hvordan det var viktig for spillerne i basketlaget Ulriken Eagles å gjøre hverandre gode. Han har filosofert mye over hvordan dette kan overføres til sammenhenger som arbeidslivet, og delte noen av sine tanker med tilhørerne. Vi vant fem gull på 18 år. Jeg vet at det var god stemning i laget de årene vi vant. God stemning var også nødvendig for at vi skulle tåle nederlag. De beste er ikke de som er gode i medvind, men de som makter å løfte andre i motvind, sa Marco Elsafadi. MOTIVASJON: Marco Elsafadi pekte på at erfaringer fra idretten kan overføres til arbeidslivet. Han understreket hvor viktig det er å være god kollega. Det er bedre å tenke på hva en selv kan gjøre for å skape et godt arbeidsmiljø enn bare tenke på at det er andres og ledelsens ansvar. Motivasjon er min bevissthet i forhold til det jeg vil. Vi må ville noe i livet. Ved vår bevissthet kan vi skape nye tanker. Men du må velge å gjøre noe med det du tror på, sa Marco Elsafadi.

4 10 år gammel kom han til Norge som flyktning fra Midt-Østen. Familien bosatte seg i Kragerø. De siste 16 år har han bodd i Bergen. Ved siden av å spille basketball var han med på å stifte New Page, en organisasjon som jobbet tett på barnevernet. I 2006 ble Marco kåret til Årets forbilde under «Idrettsgallaen». I 2009 ble han rammet av en nervesykdom og måtte jobbe målbevisst for å komme seg på bena igjen. Hans siste bragt er å vinne TV-konkurransen «Mesternes Mester». Er vi misfornøyde, skal vi lete etter hva vi kan gjøre bedre. Men vi skal ikke gå rundt og være misfornøyde hvis vi har gitt alt. Tenk over i sommer hvordan du kan skape mer trivsel for dine arbeidskolleger og gjør noe med det når du er tilbake fra ferie, sa Marco Elsafadi. Thomas Valeur tryllet nærmest med gitaren og fylte kirken med en annerledes lyd enn orgellyden. Først spilte han et par klassiske stykker før han på fem minutter raste gjennom 30 kjente låter og høstet velfortjent applaus. I DOMKIRKEN: Thomas Valeur tryllet nærmest med gitaren. Den skandinaviske kirkemusikeren Organist Ivar Mæland har jobbet like lenge som organist i Danmark som i Norge. Han er høyt verdsatt i begge land og han har fått en bred innsikt i nordisk kirke- og kristenliv. Nå er han organist i Ytrebygda kirke. Den danske folkekirken har gjennom årene hatt langt bedre økonomi enn den norske. Alle kirker har en fast ansatt kirkesanger og et kor der medlemmene får betaling for å synge i kirken. Nå ser Danmark til Norge og prøver å lære av hvordan vi dyrker frem det frivillige arbeid, forteller Ivar Mæland, 64 år. Fra 1997 til 2014 var han rektor ved Vestervig Kirkemusikskole og organist ved Vestervig kirke i Danmark. I en årrekke ledet han Vestervig Kammerkor og han er for tiden president for den skandinaviske barne- og ungdomskororganisasjonen Norbusang.

5 VED FLYGELET: Ivar Mæland har vært organist i 47 år. Jeg hadde arven fra både bedehuset og kirken på Bømlo. I Danmark fikk jeg kontakt med tradisjonen fra Grundtvig. Det har beriket mitt arbeid i kirken. Jeg har etter hvert holdt mange foredrag om Grundtvig i Norge. Åpenheten hos Grundtvig har fascinert meg. Han har hatt stor betydning både i Danmark og Norge, sier Ivar Mæland. Begynte tidlig Han er født i Bergen og oppvokst på Bømlo. Alt 16 år gammel dro han til Haugesund for å lære å spille orgel. Han var inspirert av faren som spilte harmonikum og av onkelen som hadde vært elev av Thorleif Aamodt i Bergen. Fra han var 17 år gammel fungerte han som organist i Vår Frelsers kirke i Haugesund og spilte også i metodistkirken. Drevet av eventyrlyst dro han til København for å bli elev ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium. Han tok også orgelpedagogisk utdannelse ved Nordjysk Musikkonservatorium i Aalborg. I dag har jeg vært organist i 47 år. Våren 1969 ble jeg hanket inn som vikar for organisten ved Sjømannskirken i København og var snart fast organist der. Min kone og jeg tok ulike vakter i kirken og jeg lærte mye om kunsten å omgås ulike typer mennesker. Allsidighet har vært mitt varemerke. Jeg synes alt er morsom og har aldri hatt problemer med å fylle døgnet med noe, sier Ivar Mæland. Men han innrømmer at han til tider har hatt vel mye å henge fingrene i. Han hadde flere år bak seg som organist ved Skagen kirke i Danmark da han i 1978 ble lektor i kirkemusikk ved Trøndelag Musikkonservatorium og kort etter ass. domorganist ved Nidaros domkirke. Sammen med Harald Bjørkøy tilrettela han dessuten programmet ved Olavfestdagene i flere år. Til Bergen Norsk Kantor- og Organistforbund hadde desperat behov for en formann. Jeg sa ja i 1987 og flyttet til Bergen året etter for å bli organist i Fana kirke. Mellom en og to dager hver uke var jeg i Oslo. Jeg forstår i dag nesten ikke hvordan jeg hang sammen på den tiden. Etter all spillingen søndag dro jeg til hovedstaden mandag og var tilbake til øvelsen med Fana kyrkjekor om kvelden, forteller Ivar Mæland. Han hadde kontor i forbindelse med LOs sekretariat på Youngstorget og fikk stor sans for Yngve Hågensen som sjef. Han hadde en egen evne til å se den enkelte. Både kirken og fagbevegelsen er litt for seg selv og tror vel noen ganger de nærmest styrer hele verden. Ved å ha en fot i begge leire fikk jeg et større perspektiv og så ting på en annen måte. Det var nyttig. Vi har alle godt av å la oss utfordre, sier Ivar Mæland, som er blitt mer åpen og mindre skråsikker med årene. Vil utfordre Hva vil du som kantor? Jeg vil at folk skal oppleve at jeg kommer dem i møte. Samtidig vil jeg også utfordre både musikalsk og kunstnerisk. Hva har arbeidet som kirkemusiker gitt deg selv? Det har gitt meg en glødende interesse for musikk. Jeg har fått bruke mitt musikalske talent og samtidig utviklet meg gjennom de utfordringer de ulike stillingene har gitt, sier Ivar. Nå gleder han seg over fellesskapet i Ytrebygda og Fana og mener menighetene kan være stolt av sine medarbeidere. Hva gjør du i fritiden? Jeg er akkurat ferdig med et bryggeanlegg på Bømlo. Nå skal jeg pusse litt på båten før jeg setter den på sjøen. Fredelige fisketurer er noe av det jeg ser frem til. Dessuten vil jeg fortsette å skrive orgelmusikk, sier Ivar Mæland.

6 Bedre oversikt over gravplassene Åshild Rosnes og Kristin Rolland går fra gravfelt til gravfelt på Møllendal gravplass i Bergen og fester store lapper på enkelte gravstøtter. De ber om kontakt med pårørende for å høre om de vil feste graven de kommende år. Hvis ikke, blir den fjernet. De to medarbeiderne i Akasia har etter hvert opparbeidet seg god oversikt over situasjonen ved de ulike gravplassene i Bergen. De følger opp belegningsplanen, verktøyet som viser hvor det til enhver tid er ledige graver og hvor det må bygges ut. Verktøyet har etter hvert blitt svært nyttig for Akasia. For oss er denne planen blitt et helt uvurderlig hjelpemiddel. Nå har vi fått god kontroll på situasjonen. Vi er i forkant og vet bedre hvor vi bør bruke penger for å bygge ut, sier Anne B. Jønsson, enhetsleder for gravplassmyndighet i Akasia. MELDER FRA: Åshild Rosnes, til venstre, og Kristin Rolland fester store lapper til gravstøttene for å få kontakt med de pårørende. Følger situasjonen Belegningsplanen består av to regneark, et for urnegraver og et for kistegraver. Det er Åshild og Kristin som holder den oppdatert hvert kvartal. De følger nøye med hvordan situasjonen er på gravplassene rundt om i byen. Rød skrift i planen markerer hvor situasjonen er prekær. Her er det akutt behov for ledige urnegraver eller kistegraver. Grønn skrift markerer at her kan gravplassavdelingen slappe av. Normalt kan en urnegrav brukes på nytt etter 20 år og en kistegrav etter 25 år. I fredningstiden kan de pårørende stelle graven selv eller inngå en stellavtale med Akasia om beplantning tre eller flere ganger om året. Etter fredningstiden kan pårørende feste graven for fra fem til 20 år. Når det er gått 60 år etter siste gravlegging eller nedsettelse av urne, må det søkes skriftlig og videre feste. En gravplass er et følsomt sted. Vi prøver i første om gang å få kontakt med familien når vi ser at fredningstiden snart er over. Lykkes vi ikke, henger vi opp disse lappene og ber om kontakt innen våren Påskeliljer ved en rekke graver tyder på at flere besøker gravene jevnlig. Andre steder er alt tilgrodd foran gravsteinen. Har vi ikke hørt noe innen neste vår, fjerner vi gravstøtten og destruerer den for å gi plass til nye begravelser, opplyser Åshild Rosnes og Kristin Rolland. Opptrer skånsomt

7 De to er gravplassavdelingens øyne og ører utad. Hver eneste uke er de ute på de forskjellige gravplassene. De vet at enkelte av byens gravplasser bare har ledige gravplasser frem til 2016 før noe må gjøres. Andre har ledige plasser 100 år frem i tiden. Den dag gravplassene er fulle, kan de også gå ut til innbyggerne og menighetene og informere om det. Ikke alle har behov for å gå til en grav. Andre får dårlig samvittighet med en gang graven til deres pårørende nevnes. Åshild og Kristin vet noe om alt dette og opptrer skånsomt. De gjør alt de kan for å informere før en gravstein blir fjernet. Hvordan er det å arbeide på gravplassene? Det er et interessant og variert arbeid og slett ikke skummelt. Gravplassene er en viktig del av vår kultur, sier Åshild Rosnes. Blir bedre ledere 40 ledere i Akasia har det siste halvåret gjennomgått intern lederopplæring. Hensikten har vært å gi lederne kunnskap og verktøy til å gjøre jobben på en bedre måte. Deltakerne har arbeidet med ledelsesformer, organisasjonskultur, læring, arbeidsmiljø, strategier og verdier. Kunsten nå blir å omsette teoriene i praksis. Hensikten på lang sikt er å oppnå resultater gjennom motiverte ledere og motiverte medarbeidere, sier Bjørn Røsberg Andersen, som har tilrettelagt lederopplæringen. Alle avdelinger har vært representert. Og lederne har vært delt inn i grupper med representanter for ulike avdelinger. Det har vist seg å være en suksess. Lederne blir kjent med hverandre på tvers av organisasjonen og får et nettverk å dele utfordringer med i fremtiden. Det er også etablert et rimelig stort lederbibliotek på den interne nettsiden. Riktig satsing Lederkurset har vært lærerikt og nyttig. Ikke minst har jeg blitt kjent med andre ledere gjennom gruppene. Jeg tror denne opplæringen er riktig satsing av organisasjonen, sier Anne B. Jønsson, enhetsleder gravplassmyndighet. KURS: Jan Vidar Fagertveit (fra venstre) Kristin Moen, Synnøve Nygård Øien og Anne B. Jønsson var engasjerte tilhørere på kurset.

8 Kunsten i en organisasjon er å ta vare på hverandre. Når konflikter oppstår, er Arbeidsmiljøloven en god rettesnor, sa professor i organisasjonspsykologi Ståle Einarsen ved Universitetet i Bergen da han foreleste for kursdeltakerne mandag. En leder skal få folk til å trives. Men hvordan håndterer du mistrivsel? Hva skal organisasjonen gjøre hvis noen som jobber der, mener ting ikke er som det bør være? Hva om noen blir utsatt for noe de ikke burde oppleve? spurte Einarsen. Han har selv skrevet en bok om «Håndtering av konflikter og trakassering i arbeidslivet» sammen med jurist Harald Pedersen. Sammen med Anders Skogstad har han skrevet tre bøker som er nyttige for ledere: «Den dyktige medarbeider». «Det gode arbeidsmiljøet» og «Ledelse på godt og vondt». Gripe tidlig inn Vi har som samfunn undervurdert ubehag, stress, frustrasjon, irritasjon, konflikter og dårlig selvbilde. I Norge har vi arbeidet mye med det helsefremmende og det forebyggende, men lite med det gjenopprettende. Vi trenger ledere som griper tidlig inn når noe utvikler seg skjevt. Det høres tørt ut, men god saksbehandling er den beste metoden der arbeidsmiljøet er i ferd med å utvikle seg negativt, sa Ståle Einarsen. Han krydret hele tiden foredraget med interessante eksempler og fikk deltagerne til å humre gjenkjennende. Kurset i seg selv er vettugt. Det har gitt oss en arena for å utvikle organisasjonen. Jeg har selv prioritert deltagelsen og fått noe verdifullt ut av dette, sier prosjektleder Øystein Mortensen. Lederkurset er nyttig både med tanke på organisasjonsforståelse og økonomiforståelse. Det trekker oss sammen i en krevende situasjon. Her får vi nye perspektiv på ha ledelse dreier seg om, sier barnehagesjef Edle Damm. Tanken med lederprogrammet vårt har vært å gi lederne en ballast og gjøre dem tryggere som ledere. Når verdiplattformen var på plass, var dette viktig for oss, sier Ove-Christian Fredriksen, daglig leder i Akasia. Han har selv hatt nytte av kurssamlingene og ønsker å hjelpe medarbeiderne til å bli både myndiggjorte og motiverte. Sammen i Bergen Kirkevergene i Oslo, Stavanger, Trondheim og Bergen har sammen med sine ledere vært samlet på det nye Hotell Ørnen i Bergen noen dager. Fordi vi er store og har de samme utfordringene, har vi store nytte av å komme sammen og dele erfaringer. Den kontakten vi får på slike samlinger som dette, bidrar dessuten til at det er lettere å ringe hverandre og be om råd, sier Robert Wright, kirkeverge i Oslo. Kirkevergene hadde også med seg økonomiledere, personalledere og andre ledere til Bergen. De lyttet alle til tema som «Kunsten å samle Den norske Kirke til ett IKT-rike», Fellesrådets handlingsrom mulig ny selskapsdannelse, «Kunsten å være kirke», der presentasjonen av St Jakob kirke - «Ung Katedral» sto sentralt. Direktør Oddbjørn Sørmoen innledet om «Når et kirkebygg blir overtallig» og Robert Wright delte erfaringer fra Oslo. Deltakerne fikk og mulighet til å se det nye klokkespillet i Johanneskirken med etterfølgende miniminikonsert v/kantor Asbjørn Myksvoll. Det er blitt en tradisjon at de fire store fellesrådsenhetene møtes en gang i semesteret. Vi har alle de utfordringene storbyene gir. Her i Bergen skapte vi for eksempel et Kirketorg med felles ansvar for å motta meldinger om dåp, vielser og begravelser etter idé fra en av de andre byene, sier kirkeverge Kjell Bertel Nyland, som var vert for konferansen.

9 SAMARBEID: Svein Inge Thorstvedt, kirkeverge i Stavanger, til venstre, Robert Wright, kirkeverge i Oslo, Kjell Bertel Nyland, kirkeverge i Bergen og Kjell Inge Nordmark, kirkeverge i Trondheim. Bygger kirkeskip med presisjon Hans Evjen har vært interessert i båtbygging hele livet. De siste tiårene har kunsten å bygge modellskip vært en viktig hobby. Han er mannen bak kirkeskipene både i Åsane nye og gamle kirke. Jeg har lært meg noe om hvor viktig det er å være nøyaktig og forsiktig. Å flytte på et ferdig skip er det vanskeligste. Henger masten seg fast i dørkarmen, kan det få katastrofale følger. Ødelegger jeg noe, kan et års arbeid gå tapt, sier Hans Evjen. Interessen for båtbygging har han arvet fra bestefaren. Han var en mester i å reparere båter. Hver formiddag laget han plankene som skulle på plass i de ulike båtene han reparerte. Når Hans kom hjem etter skolen, holdt han plankene, mens bestefaren klinket. Eventyrlyst Hans Evjen kommer opprinnelig fra nabokommunen til Hammerfest i Finnmark. Han begynte på Norges Handelshøyskole i Bergen. Da han trengte større ferdigheter i fremmedspråk, valgte han spansk. Det er han glad for. Raskt ga det han muligheter til reiser i Spania. Interessen for språket ble så stor at han etter hvert ble språklærer i spansk. Først underviste han ved Handelsgymnaset i Haugesund, senere ved Norges Handelshøyskole og Bergen Sjømannsskole. Eventyrlyst var nok en drivkraft. Samtidig visste jeg at det på den tiden arbeidet spanjoler på norske skip. For offiserene var det viktig å kunne språket. Spanjolene var like viktige som filippinerne er i dag, forteller Hans Evjen. Hvor lenge har du arbeidet med modellskip? Jeg begynte så smått alt i 1960-årene. Da min kone Eli ble syk, fant jeg ut at det var en praktisk hobby. For jeg kunne være i nærheten av henne samtidig som jeg arbeidet med hobbyen min, sier Hans Evjen.

10 En stor modell av skoleskipet «Danmark» står i spisestuen. Han viser oss tegningene han har benyttet. Tegninger er viktig å ha for å få riktige avstander og dimensjoner på et skip. Ro i sjelen Han kan kunsten å sette bordene i varmt vann for å bøyde de til ved baugen og akterenden. Her er mye å passe på. Godt verktøy er ikke minst viktig. Ved siden av modellskipene har han arbeidet mye med karveskrud. Hva har arbeidet med modellskipene gitt deg? Ro i sjelen. Jeg ser dessuten resultater av det jeg gjør, sier den fingernemme pensjonisten som jobber med millimeterpresisjon. Modeller av 10 skip har han laget. Den ene datteren har fått en modell av «Bounty», den andre av James Cooks skip. Under gudstjenesten 18. mai ble det markert at Åsane gamle kirke har fått et eget kirkeskip. Det er hyggelig at kirken kan ha glede av mine skip. Kirken er et flott sted å ha slike modeller. De har en symbolsk betydning. Dessuten henger de trygt i en kirke, sier Hans Evjen. Han har selv vært reiseleder på 75 turer med hurtigruten og guide på en rekke spanske skip. SKIPSBYGGER: En modell av skoleskipet «Danmark» er en av de Hans Evjen har laget. Turistene kommer Turistene strømmer til kirkene i sentrum om dagen. Det står av og til kø utenfor Domkirken når vi åpner dørene klokken 11. Vi merker at sommersesongen har begynt for alvor, sier kirketjener Camilla Grimsby. Hun opplyser at Domkirken er åpen fra klokken 11 til hver ukedag unntatt lørdag. På søndager er den åpen fra 10 til 13.

11 Så lenge vi er i kirken og vi ser turistenes behov for å se kirken, holder vi dørene åpne, sier Camilla Grimsby. Mandag stenge hun ikke dørene før LYS: Mange benytter anledningen til å tenne lys i globen. Fedrene bruker åpen barnehage En interessant tendens merkes i Olsvik åpne barnehage. Mange fedre kommer dit fast sammen med barna sine. Barnehagen er viktig både for barna og fedrene. Fantastisk! Det er i ett ord min karakteristikk av denne barnehagen. Jeg ser at min sønn har store nytte og glede av de aktivitetene han får delta i. Han er blitt mer selvstendig hjemme. Jeg merker dessuten at han snapper opp flere norske ord, sier Joachim Töpper. Han kommer selv fra Østerrike, har bodd fire år i Bergen og snakker godt norsk. Han har med seg sønnen Jannis på et og et halvt år i barnehagen og har tidligere vært der med storebroren. Selv setter han pris på å bli kjent med andre fedre i Olsvik åpne barnehage. Det er rett og slett en interessant tendens ved denne åpne barnehagen at mange fedre kommer dit med barna sine. Ofte er det mødre som oppsøker de åpne barnehagene. I Olsvik er det et markert innslag av fedre. For barna er det en utrolig stor fordel at de kan treffe barn på sin egen alder. Dessuten får barn som trenger det, ekstra språkundervisning her. Vi ser også hva det betyr, sier Kjetil Moldekleiv. Han har med seg Sebastian på to år og fire måneder og Alexander Edvard på 11 måneder i barnehagen. Han vet hva den betyr og tror barna blir taperne om den må redusere driften. «Vi tar hverandres hender og setter oss i ring» synger barn og voksne. Her er felles samlingsstund for små og store før lunsjen ledet av Brith Barsnes Bjordal med organist Rune Klevberg ved pianoet. Sangen er kjent og mange synger med. Jeg har en adoptivdatter på fire år og ser at denne barnehagen har vært stimulerende for henne. Her er variert tilbud i små grupper. Nå spør hun hver dag om vi snart skal i barnehagen. For meg er det et viktig signal, sier Trude Munkvold. Alise Gustavsen er innom med sin et år gamle sønn Georg. Også hun ser at dette er et kjekt tilbud.

12 SANG: Barn og foreldre sitter i en ring og synger sammen.