Forandringens vinder Refleksjoner over den langsiktige utviklingen i transport og min vedvarende kjærlighet til Danmark

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Forandringens vinder Refleksjoner over den langsiktige utviklingen i transport og min vedvarende kjærlighet til Danmark"

Atle Claussen
8 år siden
Visninger:

1 Forandringens vinder Refleksjoner over den langsiktige utviklingen i transport og min vedvarende kjærlighet til Danmark Dag Bjørnland TØFs Godskonference 25. og 26. januar Innlegg etter utdeling av Transportforskningsprisen

Danmark Dag Bjørnland TØFs Godskonference 25. og 26.

2 Når vi ser transportutviklingen i det lange tidsforløp, f eks hele etterkrigstiden, kan vi undre oss over hvor mye hver enkelt kan ha bidratt til resultatet. Min egen oppfatning er at i gitte situasjoner kan både individer, virksomheter og myndigheter med de rette ressurser sette både tydelige og betydelige spor etter seg i transportlandskapet. I gunstige perioder kan vi gi vinden retning og påvirke dens kraft. Lever vi i en slik tid nå? La diagrammet over tonnkm i Norge, innlede og ledsage mine refleksjoner.

Min egen oppfatning er at i gitte situasjoner kan både individer, virksomheter og myndigheter med de rette ressurser sette både

3 Millioner tonnkm INNENLANDSK GODSTRANSPORTARBEID PÅ DET NORSKE FASTLANDET (tonnkm), Sjø Veg Jernbane I alt

Veg Jernbane I alt 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0

4 Da freden kom i 1945, var transportsystemet nedslitt/ødelagt og måtte bygges opp. Jeg var en tynn norsk gutt på 10 år og ble sendt med tog til København for å komme meg. Jeg kjørte sporvogn i byen (10 øre), på Tivoli var jeg også. Så tok min pleiemor meg med på ferie til Assens på Fyn. Vi kjørte tog helt frem. Jeg syntes livet var deilig mens jeg spiste rødpølse på togfergen over Storebelt. Pølsen og Tivoli fins ennå, men datidens transportsystem er borte. Hvorfor? I Assens traff jeg en lyshåret skjønn dansk pike også på 10 år, jeg ble forelsket.

Jeg kjørte sporvogn i byen (10 øre), på Tivoli var jeg også. Så tok min pleiemor meg med på ferie til Assens på Fyn.

5 Ti år senere, i 1955 da jeg var 20 år, ble dragningen mot Danmark for sterk, og en kamerat og jeg dro på biltur dit. Min venns far var kjøpmann og hadde bil. Den lånte vi og reiste rundt på brede veger som til og med kunne ha asfaltdekke. Det var det ikke mye av i Norge og nybilsalg var rasjonert og forbeholdt folk med makt helt til Vi plukket opp 2 piker på vår egen alder. De haiket, og så ble vi fire på tur i Danmark. Vi hadde jo bil, og det var det samme for oss gutter hvor vi dro. I Alborg ble det både besøk på Jens Bangs Vinhus og dans.

Det var det ikke mye av i Norge og nybilsalg var rasjonert og forbeholdt folk med makt helt til 1960.

6 Da jeg fylte 30 år i 1965, begynte jeg i norsk transportforskning (TØI). En av de første studieturene jeg foretok, gikk til professor Bendtsen ved den Tekniske Høyskole i Lyngby for å høre om betydningen av faste forbindelser. Helt fra det besøk har jeg vært fasinert av og arbeidet for faste forbindelser. Visjonen om den faste forbindelse over Fehmern er ennå ikke realisert, de andre satt til dels langt inne de også. Hvorfor har ikke danskene sluttet opp om prosjekter som ville gitt faste forbindelser og knyttet Danmark sammen internt og eksternt?

faste forbindelser. Helt fra det besøk har jeg vært fasinert av og arbeidet for faste forbindelser.

7 I ettertid kan vi nok si at syttiårene ble fylt av mange parenteser. Det ble moteriktig å snakke om energikrise, en stund hadde vi bilfrie dager og kjøring med personbil ble rasjonert. Det strømmet mye penger til forskning og utredning om energispørsmål. I disse årene hadde vi et intenst samarbeid i Norden om trafikk og transport. Helst ville vi ha møtene lagt til København for der fikk vi servert både snaps og bajer til lunsjen eller enda tidligere på dagen.

Det strømmet mye penger til forskning og utredning om energispørsmål.

8 På 1980-tallet var jeg lei av norsk transportforskning og ble mektig glad da jeg ble invitert som gjesteprofessor til Handelshøyskolen i København (institutt for TTR). Vennskapet med Lise Drewes Nielsen og Tage Skjøtt-Larsen begynte da. Jeg ble oppmerksom på paradokset at Danmark anvendte desidert minst penger og ressurser på FoU i transport i Norden, men var likevel på høyde med de andre landene. Hva kan forklaringen være?

Vennskapet med Lise Drewes Nielsen og Tage Skjøtt-Larsen begynte da.

9 Gjest kan man ikke være for lenge, etter et par år reiste jeg til Handelshögskolan i Göteborg, hjem ville jeg ikke. Fra og med 1995 var jeg tilbake på instituttet i København (som da fikk navnet ILT) for å lede et 3-årig forskningsprosjekt som vi døpte til PROTEUS (Produksjonssystem, transport og bæredyktig mobilitet) Jeg vil kalle det en dansk spesialitet. Lise la hele sin betydelige samfunnsvitenskapelige kompetanse inn i prosjektet. Jeg beundret henne for at hun sto løpet ut i medgang så vel som i motgang for vi opplevde begge delene.

døpte til PROTEUS (Produksjonssystem, transport og bæredyktig mobilitet) Jeg vil kalle det en dansk spesialitet.

10 Det er vanskelig å si når man har lyktes med en idé for forskning. Jeg kunne ikke si det da pengene var brukt opp og jeg reiste tilbake til Norge ved utgangen av I dag vet jeg det om PROTEUS nå som Lise har fått forskningsprisen. Spiren ble lagt i første halvdel av nittitallet og fant grobunn hos en samfunnsforsker som ble genuin transportforsker. Jeg er stolt og glad på Lises vegne. Lises innsikt og kompetanse er spesielt viktig nå som jeg tror vi lever i en brytningstid. Det håper jeg diagrammet mitt kan gi dere en indikasjon på.

I dag vet jeg det om PROTEUS nå som Lise har fått forskningsprisen.

Like dokumenter

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye