Svar på høring - Forslag til ny domstollov og endringer i forskrift om offentlighet i rettspleien

Transkript

1 Vår dato Vår referanse / Dykkar dato Dykkar referanse Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Saksbehandlar: Hans Gunnar Hagelin Svar på høring - Forslag til ny domstollov og endringer i forskrift om offentlighet i rettspleien Difi syner til høyringsbrev av Innleiing I samband med at offentlege etatar tek i bruk Digital postkasse til innbyggere har vi fått fleire førespurnader frå ulike etatar som vedkjem reglane om forkynning i eksisterande domstolslov. Dei vi har vore i kontakt med spør mellom anna om Digital postkasse kan erstatte rekommanderte brev eller postforkynning. Les meir om Digital postkasse her: « Difi leverar fleire felleskomponentar og fellesløysingar som vi meiner det kan vere nyttig å informere om i samband med denne høyringa. Signeringstenesta gjer det lett for offentlege etatar å få avansert digital signatur frå innbyggar i høve då dette er nødvendig. Les meir om signeringstenesta her: « Norsk lysingsblad er også ei felles løysing som Difi driftar. Ein stor del av dei 900 månadlege kunngjeringane i lysingsbladet vert kunngjort med heimel i domstolslova 181. Difi meiner Norsk Lysingsblad er eit nyttig verktøy for å nå fram til «ukjende» mottakarar. Les meir om Norsk Lysingsblad her: « Difi driftar Kontakt- og reservasjonsregisteret. Dette er eit register som er oppretta med heimel i eforvaltningsforskrifta og som inneheld digital kontaktinformasjon til norske innbyggarar. Dette er telefonnummer og e-postadresser som forvaltinga er plikta til å bruke ved bruk av digital kommunikasjon. Informasjonen vert vedlikehalden av innbyggarane sjølve, ved at dei må stadfeste informasjonen vi har registrert når dei nyttar ID-porten. Viss det er meir enn 90 dagar Direktoratet for forvaltning og IKT Besøksadresse Oslo: (Difi) Grev Wedels plass 9 Postboks 8115 Dep, 0032 Oslo Telefaks Oslo: Telefon: Besøksadresse Leikanger: Skrivarvegen 2 Telefaks Leikanger: postmottak@difi.no Org.nr.: NO

2 sidan sist stadfesting, må innbyggar stadfeste på nytt. Viss det er meir enn 18 månader sidan stadfesting, kan ikkje forvaltinga nytte informasjonen til vedtak og viktige meldingar. Skildringa er noko forenkla, les meir her: « Difi er av våre kundar oppmoda til å sende merknader til høyringa om ny domstolslov. Vi vil i den samanheng kome med merknader til kapittel 18 i lovforslaget, som gjeld forkynningar og meddelelsar. Kommentarane kan også vere relevante for forskrifta som er omtalt i samandraget i utgreiinga. Merknader Merknad til (gjennomføring av postforkynnelse): «(1) Postforkynnelse gjennomføres ved at dokumentet sendes direkte til mottakeren enten gjennom vanlig brev vedlagt mottakskvittering eller i rekommandert brev.» Vi syner også til eksisterande føresegn, Domstolslova 163a: «Dokumenter som skal forkynnes fra de offentlige myndigheter som er nevnt i annet ledd, sendes til den de skal forkynnes for direkte gjennom tilbyder av posttjenester, enten i vanlig brev vedlagt mottakskvittering eller i rekommandert brev. Forliksrådets dokumenter kan også forkynnes i vanlig brev uten mottakskvittering.» Med grunnlag i denne føresegna er forskrift om postforkynning utferda. Vi syner vidare til hovudregelen etter forskrift om postforkynning 4 som følgjer: «Postforkynning av dokumenter skal som hovedregel foretas ved at dokumentene sendes i vanlig brev vedlagt mottakskvittering for utfylling og retur; samt frankert svarkonvolutt. Når det anses hensiktsmessig kan forkynningen sendes rekommandert uten mottakskvittering.» Rekommandert sending er i Postlova av definert som: «postsending som det gis kvittering for ved innlevering og som mottaker får utlevert mot fremvisning av gyldig legitimasjon eller annen entydig identifikasjon og signatur» (våre uthevingar.) I digital postkasse (ref innleiinga) har vi ein del innebygde funksjonar: God sikkerheit for at avsendar er avsendar. Kvittering for sending (innlevering) Særs sikker identifisering av mottakar Kvittering for at melding er gjort tilgjengeleg for mottakar (utlevering) Varsling av mottakar på SMS og/eller e-post Opningskvittering Digital postkasse har vorte rekna som ei form for rekommandert sending, sjølv om innbyggar ikkje utfører ei handling som kan reknast som signering ved mottak. Det kan argumenterast for at dette er dekka ved at offentlege avsendarar krev innlogging med nivå 4 (som kan samanliknast med både eintydig identifikasjon og signatur). På den andre sida dette er framleis berre ei punktautentisering som skjer før opning av brevet, og ikkje ein elektronisk signatur som vert knytt til sjølve dokumentet. 2

3 I Signeringstenesta vil ein ha dei same funksjonane som i digital postkasse når det gjeld sending av melding og innbyggar sitt mottak. I tillegg vil signeringstenesta krevje ein signatur frå innbyggar. Det vil sei at dersom ein nyttar signeringstenesta ved sending av ei forkynning til innbyggar vil ein oppnå det vi oppfattar er føremålet med rutinen for forkynninga, altså å dokumentere at mottakar har fått brevet. Adressering av digitalt sende brev og dokument til signering vert løyst med kontakt- og reservasjonsregisteret, og det er vesentleg sannsynlegheit for at kontaktinformasjonen stemmer Det vi etter vår vurdering står igjen med då er ein definisjon av «brev». Difi sin vurdering er at dette ikkje bør tolkast utelukkande som fysiske brev. På same måte som «dokument» i offentleglova skal vere teknologinøytralt, bør ein også rekne «brev» etter domstolslova som teknologinøytralt. Det er ikkje sendingsform, men innhald og at innhaldet er kome fram som må vere det viktigaste. I rekommandert brev er det krav om signatur, og det kan i den samanheng visast til esignaturloven 6 som definerar rettsverknadane av ein elektronisk signatur: «Dersom det i lov, forskrift eller på annen måte er oppstilt krav om underskrift for å få en bestemt rettsvirkning og disposisjonen kan gjennomføres elektronisk, oppfyller en kvalifisert elektronisk signatur alltid et slikt krav. En elektronisk signatur som ikke er kvalifisert, kan oppfylle et slikt krav.» Også domstolsadministrasjonen sitt tilleggsnotat tek opp problemstillinga med teknologinøytralitet: «Et teknologinøytralt regelverk vil fullt ut likestille digitale forsendelsesmåter, digitale dokumenter (informasjonsbærere), digitale signaturer, digital bevisførsel og arkivering/avlevering av elektronisk materiale med de tradisjonelle forsendelsesmåtene (postforsendelser), dokumenter, underskrifter, fremvisningsmåter og arkivering.» Difi støttar vurderinga av at regelverket bør utformast slik at det vert full likestilling mellom digitale og tradisjonelle løysingar. Moglevis so enkelt som at «dokument», som allereie har ei innarbeidd tolking, vert nytta i staden for brev. Difi vil også knyte ein merknad til endringa i Dansk rett, der vår leverandør e-boks er sterkt deltakande. Endringane som er gjort i Rætsplejeloven 156 b og 156 c kan absolutt være førebilete for eventuelle endringar i eige lovverk. I den foreslåtte forskrifta bør vi søke å leggje regelverket til rette slik at eksisterande felleskomponentar kan brukast, om enn med mindre endringar dersom det trengs. I eforvaltningsforskrifta er det fastslått at digital sending er hovudregelen, og at innbyggar kan reservera seg mot digital kommunikasjon frå det offentlege. Mekanismane er på plass for at også domstolsadministrasjonen kan løyse forkynning gjennom Difi sine felleskomponentar. Når det gjeld tilfellet med forliksrådet, som er spesielt omtalt, meiner Difi at digital postkasse kan løyse nokre utfordringar. Både mottaks- og opningskvitteringar frå Digital postkasse kan kome direkte attende til den aktuelle saka i sakshandsamingssystemet, og arbeidsbelastinga med 3

4 mottakskvitteringar fell vekk. Kostnadane vil verte vesentleg reduserte samanlikna med vanleg post og spesielt rekommandert post. Difi meiner at digital forkynning kan innførast relativt enkelt med regelverket vi har i dag, men at det kan verte endå enklare med eit nytt teknologinøytralt regelverk. Merknad til Forkynnelse ved offentlig kunngjøring. Difi syner også til punkt , «Regelutvalgets merknader». Norsk Lysingsblad har vore nettbasert i si eksisterande form sidan 2005, med lenker til dei aktuelle dokumenta til dømes i skilsmissesaker. Norsk lysingsblad har prøvd å følgje den teknologiske utviklinga i samfunnet frå kyrkjebakken til internett. Dette er også namnet på ein rapport frå arbeidsgruppe for utgreiing av Norsk Lysingblad, publisert av arbeids- og administrasjonsdepartementet i november ( Det har vore gjort eit val i lysingsbladet om at kunngjeringar ikkje skal indekserast av søkemotorar. Bak dette valet ligg nettopp dei tungtvegande personvernomsyn som Regelutvalget syner til i rapporten av I tillegg ser vi at det kan vere arbeidskrevjande for den som er pliktig å kunngjere informasjonen å leggje den i alle kanalar og samstundes sikre notoritet for at dette er gjort. Difi/Norsk Lysingsblad fører arkiv over lyste kunngjeringar, og kan dokumentere at lysingane er gjort. Lysingsbladet er under evaluering og ei modernisering og utviding av lysingsbladet si rolle er eitt av alternativa for vidare arbeid. Difi meiner det er fornuftig at lovforslaget framleis viser til Norsk Lysingsblad. Oppsummering Difi er samde i at forkynningsreglane må ordnast som i lovforslaget og at dei må vere teknologinøytrale. Språket som er nytta kan tolkast innskrenkande, men på den andre sida får du framleis «brev» sjølv om postkassa er digital. Vi har vist til eksisterande felleskomponentar for å eksemplifisere korleis domstolane sin kommunikasjon med innbyggarane kan løysast. Med teknologinøytral lovgiving vil det også vere mogeleg å bruke til dømes Altinn for kommunikasjon med verksemder og offentlege etatar. Eller FIKS-plattformen i kommunikasjon med kommunane. Teknologinøytral lovgjeving vil gje rom for nye og betre løysingar som fangar opp mottakarane sine ønskje for kommunikasjon med det offentlege. Difi meinar at Norsk Lysingsblad bør vere med vidare i domstolslova. Det famnar framleis om meir enn domstolane sitt arbeid, og bør ha sin eigen plass uavhengig av teknologi. Venleg helsing for Difi 4

5 Frode Danielsen seksjonssjef Hans Gunnar Hagelin rådgjevar Dokumentet er godkjend elektronisk og har difor ingen handskrivne signaturar. 5