FAGPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAGPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE"

Transkript

1 FAGPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE 180 STUDIEPOENG, 3-ÅRIG VERNEPLEIERUTDANNING 3-årig heltid 4-årig desentralisert/deltid HØGSKOLEN I HARSTAD INSTITUTT FOR HELSE- OG SOSIALFAG 2007 Revidert juni 2007

2 INNHOLD 1. RAMMEPLAN HISTORISK UTVIKLING 1 3. VERNEPLEIERENS KOMPETANSE OG ARBEIDSOMRÅDER PROFIL FORMÅL OG MÅL.3 6.LÆRINGSMILJØ OG ARBEIDSFORMER.5 7. INTERNASJONALISERING 7 8. PENSUM FORDELING AV STUDIEPOENG ORGANISERING AV STUDIET FØRSTE STUDIEÅR ANDRE STUDIEÅR TREDJE STUDIEÅR BACHELOROPPGAVEN EKSAMEN OG VURDERINGSORDNINGER FERDIGHETSTRENING PRAKSIS SAMLET PENSUMOVERSIKT...27

3 1. RAMMEPLAN OG FAGPLAN FOR 3-ÅRIG VERNEPLEIER- UTDANNING Fagplanen for vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Harstad er utarbeidet på grunnlag av Rammeplan og forskrift for 3-årig vernepleierutdanning fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Med utgangspunkt i fagplanen utarbeides det semesterplaner og pensumlister for det enkelte studieår, samt særskilte kjøreplaner for det enkelte studentkull i det 4-årige deltidsstudiet. 2. HISTORISK UTVIKLING Vernepleierutdanningen kom som svar på behov for kvalifisert personale i omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Utdanningen begynte som kortvarige interne kurs på slutten av 1940-tallet. Utover 1950-tallet utviklet dette seg først til ettårige utdanninger og siden til toårige utdanninger. Allerede fra 1961 ble det satt i gang treårig utdanning, men først i 1963 fastsatte Sosialdepartementet felles regler for innholdet i utdanningen. I begynnelsen var utdanningene knyttet til sentralinstitusjonene for mennesker med psykisk utviklingshemming. Først i begynnelsen av 1980-årene ble det etablert frittstående høgskoler. I 1983 fikk Harstad vernepleierutdanning. Dette la grunnlaget for utviklingen av Høgskolen i Harstad. Siden har høgskolen dekket behovet for denne type utdanning i Nord-Norge. For å ivareta denne oppgaven på en god og offensiv måte, ble det alt i 1988 etablert desentralisert vernepleierutdanning. Den nære kontakten til omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming har preget kunnskapsutvalget i utdanningen. Kunnskapsgrunnlaget i utdanningen er nå utvidet for å gi studentene en bredere kompetanse. På slutten av 1980-tallet skjedde det store endringer i organiseringen av tjenestetilbudet til mennesker med psykisk utviklingshemming. En del av endringene var av ideologisk art; bl.a. ble allmenne rettigheter og behov hos mennesker med psykisk utviklingshemming fremhevet. Denne gruppen skal ikke overlates til særomsorg de skal motta helse- og sosialtjenester som den øvrige befolkningen. Avviklingen av institusjonene og overføringen av brukerne til kommunal omsorg innebar for vernepleierne en endring av yrkesrollen med blant annet større vekt på tverretatlig og tverrfaglig samarbeid, og samspill mellom brukere av tjenester og samfunnet omkring. Godkjent juni 2007 side 1 av 51

4 3. VERNEPLEIERENS KOMPETANSE OG ARBEIDSOMRÅDER Vernepleierne yter bistand til og samarbeider med funksjonshemmede som har nytte av den habiliterings- og rehabiliteringskompetansen, den pedagogiske tilnærmingen og hjelpen til mestring av hverdagslivet som kjennetegner vernepleiernes yrkesutøvelse. Vernepleiernes kunnskapstilfang er i stor grad utviklet i arbeid med mennesker som har en psykisk utviklingshemming. Den systematikk og bredde som har preget dette arbeidet, har vist seg å ha stor overføringsverdi til andre grupper funksjonshemmede. Med sin kombinasjon av å være både en helse- og sosialfaglig utdanning gir vernepleierutdanningen også gode kvalifikasjoner for å arbeide i forhold til personer med aldersdemens, psykiske lidelser, rusproblemer, sammensatte funksjonshemminger m.m. Tjenesteytingen skjer hovedsakelig gjennom langvarig og direkte kontakt med tjenestemottaker, men enkelte oppgaver må også løses indirekte gjennom saksbehandling, planlegging og endring av rammebetingelser samt gjennom samarbeid med andre instanser. Vernepleierne utøver sin virksomhet på forskjellige arbeidssteder. De bistår personer med funksjonsvansker både i skole, arbeid og fritid. Sosial- og helsesektoren i kommunene er den største arbeidsgiveren for vernepleiere, der en stor del av arbeidet skjer i form av hjemmebaserte tjenester. Vi finner også vernepleiere knyttet til fylkeskommunale og statlige institusjoner og veiledningstjenester, samt som saksbehandlere og planleggere i kommunenes helse- og sosialtjeneste. 4. PROFIL Det vernepleiefaglige arbeidet skal preges av nærhet, tillit, toleranse, en inkluderende holdning, kunnskap, systematikk og høy kompetanse. Den helse- og sosialfaglige utdanningen skal bidra til at funksjonshemmede får et bedre og mer verdig liv. Høgskolen i Harstad ønsker å utdanne profesjonelle fagfolk som kan imøtekomme svakere gruppers behov, og i dette arbeidet ser vi at det overordnede perspektivet er respekt for medmenneskets integritet. Utdanningen vil spesielt fremheve noen områder: a samfunnsdeltakelse og inkludering b individet, medbestemmelse og selvbestemmelse individuell plan c relasjonskompetanse Fagområdet har i dag som mål å fremme brukernes muligheter for medvirkning og deltakelse, slik at allmenne og spesielle rettigheter ivaretas. Tjenesteytingen baseres på respekt for det enkelte menneskes integritet, samt nærhet og engasjement i forhold til den enkelte bruker. Et sentralt mål for vernepleierne er å bidra til økt livskvalitet og trivsel for brukerne. Sentrale virkemidler for å nå dette målet er realisering av gode levekår, tilrettelegging for samfunnsdeltakelse, mestring av hverdagslivet og fokusering på likestilling og individuelle ønsker. De brukerne vernepleierne arbeider sammen med, kan ha begrensete muligheter til å fremme sine interesser. Studiet vil derfor legge vekt på å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger hos studentene som gjør dem sensitive og lydhøre overfor brukers signaler og i stand til å omsette vedkommendes ønsker og behov til praktisk bistand og tjenesteyting. Godkjent juni 2007 side 2 av 51

5 Denne kompetansen er grunnleggende i fht brukers rett til individuell plan. Brukermedvirkning og selvbestemmelse er her sentrale nøkkelord. Studiet vil derfor legge vekt på å utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger hos studentene som fremmer deres kommunikative ferdigheter og utvikler deres relasjonskompetanse. Denne kompetansen er grunnleggende for å kunne lykkes i arbeidet med mennesker med ulike typer funksjonshemminger. 5. FORMÅL OG MÅL 4.1 Innledning I følge Rammeplan for 3-årig vernepleierutdanning, fastsatt 1.juli 2004 av Utdannings- og forskningsdepartementet skal: Vernepleierutdanningen skal være i samsvar med nasjonale og internasjonale helse-, sosialog utdanningspolitiske føringer som: norske lover, forskifter og politiske beslutninger internasjonale deklarasjoner, standarder og politiske føringer om helse- og sosialpolitikk, menneskerettigheter og høyere utdanning. 4.2 Formål Formålet med vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifiserte for å utføre miljøarbeid, habiliterings- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker med fysiske, psykiske og /eller sosiale funksjonsvansker som ønsker og har bruk for slike tjenester. Mennesker med psykisk utviklingshemming vil fortsatt være sentral målgruppe for vernepleiefaglig arbeid. Fullført studium gir graden bachelor i vernepleie og grunnlag for å søke autorisasjon som vernepleier i henhold til lov om helsepersonell. 4.3 Mål Studentene skal etter endt studium ha kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gir grunnlag for å yte tjenester til mennesker med ulike funksjonsvansker. Yrkesutøvelsen skal bygge på likeverd og respekt for enkeltmenneskets integritet og sette brukermedvirkning i fokus. Vernepleieres kompetanse bygger på integrasjon av teori- og praksisstudier, og de skal kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid. Vernepleiere skal: møte brukere med empati og respekt ut fra perspektivet om likeverd, uavhengig av alder, kjønn, kultur, livssyn og virkelighetsoppfatning kunne kommunisere og handle etisk forsvarlig sammen med brukere, pårørende og i nærmiljøet ellers kunne ivareta brukernes interesser i tverrfaglig samarbeid med andre yrkesgrupper ha kunnskap om normalutvikling og utviklingsforstyrrelser Godkjent juni 2007 side 3 av 51

6 kunne forstå konsekvensene av ulike funksjonsvansker, de vanligste somatiske sykdommer og psykiske lidelser identifisere interesser, ressurser og begrensninger i samarbeid med brukere og kunne planlegge og gjennomføre praktisk, metodisk miljøarbeid med sikte på god livskvalitet og størst mulig grad av mestring kunne utføre forsvarlig medikamenthåndtering kunne gi veiledning, opplæring og grunnleggende pleie og omsorg til mennesker som ønsker og har behov for det veilede brukere og pårørende og ha kunnskap om kollegaveiledning kunne utføre saksbehandling som bygger på forvaltningsmessige prinsipper og aktuelt lovverk, og som ivaretar brukernes behov og rettigheter kunne kartlegge og analysere sammenhengen mellom samfunnsmessige forhold og livssituasjonen til brukerne ha utviklet endringskompetanse og kunne anvende metoder for endring av ulike rammebetingelser til beste for bruker/brukergrupper kunne dokumentere, kvalitetssikre og evaluere eget arbeid kunne vurdere ideologi og virkemidler i helse- og sosialpolitikken og fungere som premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet lokalt og på overordnet politisk plan kunne forebygge og håndtere konflikter av ulik art vise evne til å utforske faglige problemstillinger på en systematisk og reflekterende måte Godkjent juni 2007 side 4 av 51

7 6. LÆRINGSMILJØ OG ARBEIDSFORMER Arbeidsformene vil være en balanse mellom egenstudier, gruppeoppgaver, arbeidskrav, forelesninger og praktiske studier. Ulike arbeidsmåter vil bli brukt med tanke på å forberede studentene til en yrkessituasjon som krever erfaring med ulike arbeidsformer. Arbeidsformene vil vektlegge aktivitet og forsøke å bidra til at studentene blir utfordret til egenaktivitet og samhandling og utfordre studentene når det gjelder verdier, holdninger, følelser, intellekt og kreativitet. Et viktig mål for de ulike arbeidsformene er å bidra til at studentene settes i stand til å kunne søke/ gjøre bruk av ulike kunnskapskilder i løsning av oppgaver knyttet til det vernepleiefaglige arbeidsfelt. Det vil bli lagt til rette for at studentstyrt arbeids- og undervisningsformer gradvis utvikles underveis i studieforløpet. Eksempler på dette er studentinitierte fordypningstema siste studieår. I løpet av studiet vil studentene oppleve en faglig utvikling gjennom de utfordringer de møter i arbeid i basisgrupper, forelesninger, ferdighetstrening, praksis og prosjektarbeid. Høgskolen er forpliktet til å legge til rette for denne veksten og studentene må ta i mot utfordringene for å bli kompetente vernepleiere. Disse utfordringene er formulert som målsettinger og arbeidskrav gjennom hele studiet. Den teoretiske undervisningen gis som forelesninger som noen ganger kombineres med bearbeiding i grupper og/eller ferdighetstrening. Deler av den teoretiske undervisningen vil bli gitt sammen med studenter fra de øvrige helse- og sosialfagutdanningene på høgskolen. Studiet har tre praksisperioder. Praksis er læringsarenaer for å se sammenhenger mellom teori, forskning og praktisk arbeid. Sentrale utfordringer for studentene i praksisperiodene er at de i samhandling med brukere anvender sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Gjennom veiledet praksis skal studentene blant annet prøve ut og erfare ulike observasjonsmetoder, foreta analyser og refleksjoner over situasjoner og gjennomføre praktisk arbeid i samhandling med bruker og andre samarbeidspartnere. Praksis skal gjennomføres på en faglig og etisk god måte. Studentene vil enkeltvis og i grupper få ulike oppgaver gjennom hele studietiden. Krav om besvarelse av disse oppgavene er formalisert som arbeidskrav. En betydelig del av læringen forutsettes oppnådd gjennom selvstudier og kollokviegrupper som studentene har ansvaret for å organisere selv. Den kompetente vernepleier har utviklet en forståelse av mennesket som individ i samspill med sine omgivelser. Denne forståelsen har basis i kunnskap fra ulike fagområder som omsettes til faglig og etisk begrunnende handlinger. Høgskolen i Harstad vil gi en bred kompetanse og innføring i ulike faglige perspektiv. For å utvikle denne fagprofilen må vernepleierutdanningen basere sin undervisning på nyere forskning nasjonalt og internasjonalt, også drive egen forskningsaktivitet. Studentene vil bli utfordret til fagkritisk vurderinger. Vernepleieryrket krever praktiske ferdigheter, der teoretisk kunnskap og etiske vurderinger inngår som begrunnelse for handlingsvalg. For å utvikle gode praktiske ferdigheter vil vernepleierutdanningen legge vekt på ferdighetstrening, der faglig og etisk refleksjon inngår. Dette krever utvikling av egnede rammebetingelser for gjennomføring av denne type undervisning. Høgskolen må derfor til enhver tid, arbeide aktivt for å ha tilgang på ressurser Godkjent juni 2007 side 5 av 51

8 som tilfredsstiller de ulike behovene. Med ressurser tenker vi her på mennesker, lokaler og utstyr. Noen av disse finnes tilgjengelig i dag, andre må bygges opp. Som eksempler på områder og ressurser kan følgende trekkes fram: Høgskolen har et moderne datalaboratorium. Dette kan videreutvikles og omfatte egnede programmer for bl. a opplæring og hjelp til mennesker med ulike typer funksjonshemninger. Internett basert undervisning og bruk av toveis lydbilde kommunikasjon taes i bruk i undervisning og veiledning. Snoezelen senteret, et samarbeidsprosjekt med Harstad kommune brukes i forbindelse med fagområdet, sansestimulering. Demonstrasjonsrom er tilgjengelig til ferdighetstrening knyttet til pleie og omsorg. Trastad samlinger gir et godt utgangspunkt for estetiske fag og institusjonens historie. I tillegg bør skolen ha tilgjengelig materiale som studentene kan prøve ut. Harstad kommune har status som Safe Community. Den kunnskap som finnes tilgjengelig i lokalmiljøet, må gjøres tilgjengelig for studentene slik at forebyggende helsearbeid inngår som en selvfølgelig ferdighet i praktisk tilrettelegging av brukernes miljø. For å tilrettelegge for en god livskvalitet for brukerne, må vernepleiere kjenne til og kunne anvende praktiske, tekniske, elektroniske og andre hjelpemidler. Høgskolen har derfor eget læringssenter Kognitiv læringssenter for dette formål. Kognitiv læringssenter vil kunne komme regionen og lokalmiljøet til gode. Vernepleieryrket som omsorgsyrke, innebærer nære relasjoner til andre mennesker. Vernepleierutdanningen vil derfor vektlegge ferdighetstrening i kommunikasjon og samspill med andre mennesker. Godkjent juni 2007 side 6 av 51

9 7. INTERNASJONALISERING Studentene gis mulighet til å ta 5.semester ved Augsburg College, Minneapolis, Minnesota. Semesteret inneholder både teori og praksis. Praksis 3 Fordypning i miljøarbeid kan taes i utlandet, pr. i dag har HIH v/ seksjon for vernepleie avtale med følgende land: Russland (Kirovsk) og Afrika (Ghana og Tanzania). Videre er seksjonen tilknyttet Nordpluss nettverket som gir studenter anledning til å ta Praksis 2 Yrkesutøvelse med vekt på helsearbeid, i et av de nordiske land. Videre anbefales studentene å gjennomføre sin bacheloroppgave ved seksjonens samarbeidspartner i Russland (Kirovsk). 8. PENSUM Pensum utgjør ca sider. Obligatorisk pensum utgjør ca sider, mens 1400 sider er valgfritt pensum: År Obligatorisk pensum Valgfritt pensum Sum 1. studieår 2700 sider 200 sider * 2900 sider 2. studieår 2800 sider 200 sider * 3000 sider 3. studieår 1800 sider 1000 sider ** 2800 sider SUM 7300 sider 1400 sider 8700 sider * Valgfritt pensum fordeles med ca. 200 sider på hver praksisperiode **Valgfritt pensum fordeles med ca. 400 sider på praksis og 600 sider på fordypningsoppgaven. Det utarbeides egne pensumlister for hvert studieår. Godkjent juni 2007 side 7 av 51

10 9. FORDELING AV STUDIEPOENG Studiet omfatter totalt 180 studiepoeng fordelt på fire hovedemner som vist i oversikten nedenfor. Oversikt over hoved- og delemner 1 A B C D 2 A B 3 A B C 4 A B C D E Samfunnsvitenskaplige og juridiske emner Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk* Sosiologi og sosialantropologi** Juss** Vitenskapsteori og forskningsmetode* Psykologiske og pedagogiske emner Generell- utviklings- og sosialpsykologi Generell pedagogikk og sosialpedagogikk Helsefaglige emner Medisinske og naturvitenskaplige emner Pleie og omsorg Psykisk helsearbeid Miljøarbeid og habiliterings- og rehabiliteringsarbeid Fagets utvikling, ideologi, etikk og yrkesrolle* Ferdighets- og atferdslæring Velferdsarbeid Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk** Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning* Sum * Emnene inngår helt eller delvis i felles innholdsdel for helse- og Sosialfagutdanningene ** Emnene inngår helt eller delvis i felles innholdsdel for barnevernspedagogog sosionom- og vernepleierutdanningene 42 studiepoeng 12 studiepoeng 12 studiepoeng 12 studiepoeng 6 studiepoeng 24 studiepoeng 12 studiepoeng 12 studiepoeng 45 studiepoeng 20 studiepoeng 15 studiepoeng 10 studiepoeng 69 studiepoeng 15 studiepoeng 18 studiepoeng 12 studiepoeng 9 studiepoeng 15 studiepoeng 180 studiepoeng Godkjent juni 2007 side 8 av 51

11 FAGPLANENS FORDELING AV STUDIEPOENG PÅ DE ULIKE DELEMNENE Tabellen er i samsvar med føringer i rammeplanen om fordeling av 180 studiepoeng på ulike hoved- og delemner. Praksisstudier, ferdighetstrening og fordypningsoppgaven knyttes til alle hovedemner. Dette framkommer i tabellen som en vektting mellom praksis og teori. Til slutt viser tabellen fordeling av delemner over alle tre studieår, hvor hvert år har et omfang på 60 studiepoeng. DEL- RAMME PRAKSIS TEORI 1. STUDIE- ÅR 2. STUDIE- ÅR EMNE Studie- Studie- Studie- Poeng Poeng poeng 1A* B** C** D* A B A B C A* B C D** E* Sum *** Ferdighet Praksis Fordypning Totalsum STUDIE- ÅR * Delemne 1A, 4A og 4 E er delvis felles med sykepleie og barnevernspedagog ** Disse delemner er felles med barnevernspedagogutdanningen ***Disse studiepoeng inkluderer studiepoeng fra ferdighetstrening, praksis og fordypningsoppgaven Praksisstudier og ferdighetstrening skal utgjøre min. 60 studiepoeng, hvorav 48 studiepoeng skal være i samarbeid med brukere. Godkjent juni 2007 side 9 av 51

12 10. ORGANISERING AV STUDIET Studiet er organisert i 11 tema inkludert en avsluttende fordypningsoppgave bacheloroppgave, fordelt på 6 semester for 3-årig heltidsutdanning og 8 semester for 4-årig desentralisert/deltidsutdanning. Første studieår består av 4 tema som gir grunnleggende teoretiske kunnskaper innen alle hovedemnene, hvorav et tema/ en faglig enhet er knyttet til praksis. Tema 1 (6 studiepoeng ): Introduksjon til studiet og vernepleiefaglig arbeid. Tema 2 (9 studiepoeng ): Grunnleggende kunnskaper i samfunnsvitenskapelig og juridiske emner. * Tema 3 ( 24 studiepoeng):grunnleggende kunnskaper i psykologi, pedagogikk, miljøarbeid (ferdighets- og atferdslæring) og medisin. Tema 4 ( 21 studiepoeng ): Yrkesutøvelse med vekt på (re)habilitering og miljøarbeid, inkludert praksis 1, 18 studiepoeng. * Juridiske emner vil bli forelest i vårsemesteret 1.studieår. Andre studieår består av 3 tema hvorav et tema er knyttet til praksis. Tema 5 ( 19.5 studiepoeng ): Tilrettelegging for utviking og trivsel hos funksjonshemmede, miljøarbeid (ferdighets-og atferdslæring). Tema 6 ( 22,5 studiepoeng): Grunnleggende kunnskaper i helsefag. Tema 7 ( 18 studiepoeng) : Yrkesutøvelse med vekt på helsearbeid, inkludert praksis 2, 15 studiepoeng. Tredje studieår består av 4 tema, hvorav et tema er knyttet til valgfri fordypningspraksis. I tillegg avsluttes studiet med en fordypningsoppgave bachleoroppgave. Tema 8 (7.5 studiepoeng ): Velferds- og omsorgsarbeid Tema 9 (16.5 studiepoeng ): Yrkesutøvelse med vekt på fordypning i miljøarbeid, inkludert praksis 3,15 studiepoeng. Tema 10 (21 studiepoeng) : Miljøarbeid med fokus på organisasjon og samfunn. Tema 11 (15 studiepoeng): Vernepleie faglig fordypning. Hvert studieår er på 40 uker inkludert eksamen. Godkjent juni 2007 side 10 av 51

13 Fremstilt i en tidsakse får vi følgende oversikt: 3-årig heltidsutdanning Studieår Høst - semester Vår semester og semester 1. år Tema Tema 3, Tema 4 - Praksis 1 Eksamen 1 1. og 2. semester 2. år Tema 5-6 Tema Praksis 2 Eksamen 2 3. og 4. semester Tema 8 9 Praksis 3 Tema Eksamen 3 3. år 5. og 6. semester 4-årig desentralisert/deltidsutdanning Studieår Høst - semester Vår - semester og semester 1. år Tema 1 2 Tema 3 1. og 2. semester 2. år Tema 4 Praksis 1 Eksamen 1 Tema og 4. Semester Tema 5-6 Praksis 2 Eksamen 2 Tema 8 3. år 5. og 6. semester Tema 8 9 Praksis 3 Tema Eksamen 3 4. år 7. og 8. semester Godkjent juni 2007 side 11 av 51

14 11. FØRSTE STUDIEÅR GRUNNLEGGENDE KUNNSKAPER FOR VERNEPLEIE FAGLIG ARBEID Dette året er viet grunnleggende kunnskaper fra alle hovedemnene i rammeplanen. Utøvelsen av vernepleie yrket krever innsikt i ulike teoretiske kunnskapsområder, i tillegg til erfaringsbasert kunnskap og relasjonskompetanse. Et overordnet mål for vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere i miljøarbeid. Kunnskap fra ulike fagområder bidrar til å gi ulike perspektiv på vernepleiefaglige problemstillinger. Det blir derfor en oppgave for skolen og studenten at basiskunnskapene danner grunnlaget i vernepleierens kompetanse, og knyttes til disse perspektivene. Undervisningen må få frem brukerperspektivet og etisk refleksjon gjennom kasusbeskrivelser, situasjonsbeskrivelser, og prosjektoppgaver, som danner grunnlag for faglige og etiske refleksjoner. Arbeidsform: Det etableres basisgrupper med veileder etter problemløsningsmodellen PBL (problembasert læring) og den vernepleiefaglige arbeidsmodellen; forelesninger, basisgruppearbeid, seminarer, individuelt arbeid, ferdighetstrening, prosjektarbeid og praksis. Arbeidskrav og eksamener: Obligatorisk fremmøte i basisgrupper og ferdighetstrening (80%), med tilhørende arbeidsoppgaver som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ett individuelt skriftlig arbeide, innlevering som gis eksamensstatus. Førstehjelpskurs som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Praksis 1, inkludert arbeidskrav etter retningslinjer gitt i Praksisperm for vernepleierutdanningen v/hih - vurdert til godkjent / ikke godkjent. Individuell fagoppgave i forbindelse med praksis 1 innlevering som gis eksamensstatus. Obligatorisk veiledning. Individuell muntlig eksamen. Innlevering av forslag til valgfritt pensum. Felles undervisning med barnevernpedagog- og sykepleierutdanningen er obligatorisk. Arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent gis det anledning til å fremstille seg 3 ganger. I særskilte tilfeller kan det etter søknad fra studenten innvilges et 4. forsøk. Studentene har selv ansvar for å gjøre seg kjent med om arbeidskravene er godkjent. I de tilfeller hvor studenten ikke får godkjent undervisningsemner grunnet manglende fremmøte, kan det etter søknad fra studenten gis kompensasjon i form av individuelle arbeidskrav og under den forutsetning av at disse vurderes til godkjent. Pensum : Obligatorisk pensum første studieår er på 2700 sider. Valgfritt pensum knyttet til praksis er på 200 sider. Godkjent juni 2007 side 12 av 51

15 Totalt er pensum 1.studieår 2900 sider. Evaluering: Alle arbeidskrav er gjenstand for evaluering. Alle arbeidskrav må være vurdert som godkjent og bestått før studenten kan framstille seg til avsluttende eksamen 1, første studieår. Organisering: Studieåret er inndelt i fire temaer med vekt på hver sine hovedområder i rammeplanen, hvor tema 4 er Praksis 1 Miljøarbeid og habilitering- og rehabiliteringsarbeid. Et studieår er normalt på 40 uker inkludert eksamen. * Delemner merket med en stjerne er felles med sykepleier- og barnevernspedagogutdanningene. ** Delemner merket med to stjerner er felles med barnevernspedagogutdanningen. TEMA 1 Introduksjon til studiet og vernepleie faglig arbeid Varighet : 6 studiepoeng 4 uker Mål : Studentene skal bli kjent med organiseringen av vernepleierstudiet, og kunne ta i bruk ulike former for ferdigheter som fremmer læring. Studentene skal ha kjennskap til vernepleiefaget, yrket, rollen(e) og aktuelle brukergrupper. Videre skal de ha kunnskap om noen sentrale vernepleie faglige og etiske problemstillinger og ha forståelse for yrkets kompleksitet. Studentene kjenner til forutsetninger for god kommunikasjon og samhandling. Innhold : Delemne: * Fagets utvikling, ideologier, etikk og yrkesrolle. Vernepleierens funksjon og kompetanse. Fagområdets utvikling. Sentrale ideologier og menneskesyn. Yrkesetikk. Delemne: * Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. Kommunikasjonsteori Delemne: ** Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk. Ulike former for grupper og samhandling i grupper. Godkjent juni 2007 side 13 av 51

16 TEMA 2 Grunnleggende kunnskaper i samfunnsvitenskapelige og juridiske emner Varighet : 10.5 studiepoeng, 7 uker. Mål : Temaet gir en bakgrunn for å forstå og sette det mer individuelt faglige arbeidet inn i en større sammenheng. Studentene må kjenne til lovgivningen som er sentral i arbeidet med målgruppen. Vitenskapsteori og forskningsmetode skal hjelpe til forståelsen av brukeren og dennes situasjon. Studentene skal oppøve evnen til å beskrive og analysere/tolke situasjoner og se seg selv som deltaker i denne prosessen, derfor blir observasjon og kartlegging viktig. Innhold : Delemne: * Stats og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk. Delemne: **Sosiologi og sosialantropologi. Sosiologiske grunnbegreper. Sosiologiske og sosialantropologiske perspektiver. Sosial ulikhet. Familiesosiologi. Delemne: **Jus. Alminnelig forvaltningsrett og juridisk metode. Menneskerettighetene. Rettssystemet. Rettssikkerhet og etikk. Delemne: * Vitenskapsteori og forskningsmetode. Innføring i ulike vitenskapsteoretiske retninger. TEMA 3 Grunnleggende kunnskaper i psykologi, pedagogikk, miljøarbeid (ferdighets- og atferdslæring) og medisin Varighet : 24 studiepoeng, hvorav 1.5 studiepoeng er ferdighetstrening i observasjon og kartlegging og 1.5 studiepoeng er ferdighetstrening i aktivitetslære, 16 uker. Mål : Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om kroppens oppbygging og funksjon og om hvordan mennesket utvikler seg i samspill med omgivelsene. Studentene skal også kjenne til hvordan ulike funksjonshemninger påvirker menneskets utvikling. Studentene har innsikt i hvordan mennesket lærer og hvordan man best tilrettelegger et positivt læringsmiljø, slik at brukeren får utvikle sine ressurser og identitet. Temaet skal også forberede studentene på metodisk arbeid og yrkesutøvelse bygget på empati. Innhold : Delemne: **Sosiologi. Avvikssosiologi. Institusjonssosiologi. Normaliseringsteori. Delemne: Generell -, utviklings- og sosialpsykologi. Utviklingsteorier livsløpet. Motorisk og språklig normalutvikling. Samspill og samspillvansker, herunder Godkjent juni 2007 side 14 av 51

17 familieterapi. Emosjoner, behov og motivasjon. Persepsjon og læring. Differensial og personlighetspsykologi. Biologisk psykologi. Sosial utvikling Delemne: Medisinsk og naturvitenskap. Anatomi og fysiolog. Funksjonshemning. Førstehjelp. Sykdomslære. Delemne: Generell pedagogikk og sosialpedagogikk. Pedagogiske retninger og didaktikk Delemne: Ferdighets- og atferdslæring. Kartlegging, observasjon og analyse av person og omgivelsene. Habiliteringsplaner, individuelle planer. Veiledning og informasjon til brukerne. Delemne: Velferdsarbeid. Innføring i aktivitetsfag og kunst- og håndverk. Delemne: **Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk. Nettverksarbeid. Delemne: * Kommunikasjon. Ikke verbale kommunikasjonsformer Prosjekt om brukerperspektiv og brukermedvirkning. TEMA 4 Yrkesutøvelse med vekt på (re)habilitering og miljøarbeid. Praksis 1 Varighet: 21 studiepoeng, hvorav praksis er 18 studiepoeng 1 uke teori; for og etterarbeid praksis, 12 uker praksis. Mål: På bakgrunn av kunnskaper om grunnleggende rettigheter, miljøarbeid og habilitering skal studenten utøve yrkesrelevant arbeid med mennesker med bistandsbehov. Dette innebærer at brukeren har det bra og trives. Studenten skal få praktisk erfaring og trening i: Kommunikasjon og samhandling med den funksjonshemmede og tilrettelegging for brukermedvirkning. Videre veiledning, rådgiving og drøfting av individuelle målsettinger. Øvelse i ulike observasjonsmetoder og bruk av aktuelle metoder for gjennomføring og evaluering av tiltak. Refleksjon over konkrete handlingsvalg og bevisstgjøring av hvilke holdninger og verdier de representerer. Godkjent juni 2007 side 15 av 51

18 12. ANDRE STUDIEÅR HELSE- OG MILJØARBEID I TEORI OG PRAKSIS Studieåret har fokus på vernepleierens kompetanse til å yte tjenester som habilitering/rehabilitering, pleie og omsorg, herunder praktisk bistand, veiledning og sosial støtte. Denne kompetansen bygger på den samlete sammensetningen av teori og praksis som utdanningen gir. Vernepleieren skal forholde seg til sentrale målgrupper som utviklingshemmede, fysisk og psykisk funksjonshemmede, eldre og aldersdemens. Dette omfatter mennesker med ulike bistandsbehov. Det vernepleie faglige arbeidet må få frem helhetstenkningen og sammensatte problemstillinger. De må bidra til økt livskvalitet og trivsel for brukerne. Det kreves også at studentene kan utføre livreddende førstehjelp i akutte situasjoner. Arbeidsform: Det etableres basisgrupper med veileder med innlagte oppgaver etter problemløsningsmodellen PBL (problembasert læring) og den vernepleiefaglige arbeidsmodellen ; forelesninger, selvstudier, ferdighetstrening, seminarer og praksis. Arbeidskrav og eksamener: Obligatorisk fremmøte i basisgrupper og ferdighetstrening (80%) med tilhørende arbeidsoppgaver som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Prøve i farmakologi og medikamentregning vurderes til godkjent/ikke godkjent. Praktiske prosedyrer ferdigheter som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Ett basisgruppearbeid innlevering som gis eksamensstatus, jfr. vurderingsordninger. Praksis 2 inkludert faglige arbeidskrav, jfr Retningslinjer gitt i Praksisperm for vernepleierutdanningen v/ HIH - vurdert til godkjent/ikke godkjent. Individuell fagoppgave i forbindelse med praksis 2 innlevering som gis eksamensstatus. Obligatorisk veiledning. Refleksjonsnotat skriftlig individuell eksamen. Muntlig individuell eksamen. Innlevering av forslag til valgfritt pensum. Arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent gis det anledning til å framstille seg 3 ganger. I særskilte tilfeller kan det etter søknad fra studenten innvilges et 4. forsøk. For å avlegge arbeidskrav i 2.studieår må følgende faglige krav være godkjent: avsluttende eksamen 1 Grunnleggende kunnskaper for vernepleiefaglig arbeid. For å starte i praksis 2 må følgende faglige krav være godkjent: avsluttende eksamen 1 Grunnleggende kunnskaper for vernepleiefaglig arbeid godkjent prøve i farmakologi og medikamentregning øvrige arbeidskrav tilknyttet 3. semester. Studentene har selv ansvar for å gjøre seg kjent med om arbeidskravene er godkjent. Godkjent juni 2007 side 16 av 51

19 I de tilfeller hvor studenten ikke får godkjent undervisningsemner grunnet manglende fremmøte, kan det etter søknad fra studenten gis kompensasjon i form av individuelle arbeidskrav og under forutsetning av at disse vurderes til godkjent. Pensum: Obligatorisk pensum er på 2800 sider. Valgfritt pensum tilknyttet praksiser på 200 sider. Totalt er pensum 2.studieår på 3000 sider. Evaluering: Alle arbeidskrav er gjenstand for evaluering. Alle arbeidskrav må være vurdert som godkjente og bestått før studenten kan framstille seg til avsluttende eksamen 2, andre studieår. Organisering: Studieåret er inndelt i tre tema, hvor tema 7 er praksis 2, Pleie- og omsorgspraksis. Studieåret er på normalt 40 uker inkludert eksamen. TEMA 5 Tilrettelegging for utvikling og trivsel hos funksjonshemmede Varighet: 19,5 studiepoeng, hvorav 1.5 studiepoeng er ferdighetstrening i aktivitetsfag 11 uker. Mål: Studentene skal få kjennskap til økologisk tenking og bruk av ulike arbeidsmodeller med tanke på å fremme utvikling og trivsel og hvor optimal livskvalitet for bruker er sentralt. Studentene skal kunne anvende arbeidsmodellene i arbeidet med b.l.a. å finne andre løsninger for å forebygge og begrense bruk av tvang og makt i miljøarbeidet. Studentene skal lære seg å yte bistand til brukere på områder som kommunikasjon, selvhjelp, fritid, personlig utvikling og identitet, forhold til nærmiljøet, utdannelse, yrke/arbeid eller annen sysselsetting, mobilitet og bruk av lokalsamfunnet. Innhold: Delemne: **Sosiologi. Sosialantropologi. Flerkulturell forståelse Delemne: **Jus. Velferdsrett Delemne: Psykologi. Læring og lærevansker. Helse- og sosialpsykologi Delemne: Pedagogikk. Spesialpedagogikk og sosialpedagogikk Delemne: Medisin. Ulike funksjonshemninger. Delemne: Delemne: Delemne: Delemne: Etikk. Yrkesetikk Ferdighets- og atferdslæring. Ulike kartleggingsmetoder, kvalitetssikring, metoder for å fremme selvstendighet i selvhjelpsferdigheter, arbeidssituasjon og fritid, atferdsendrende tiltak. Individuelle habiliteringsplaner. Velferdsarbeid. Aktivisering og kunstneriske uttrykksformer og opplevelser. Drama/teater og musikk/musikkterapi. Kommunikasjon. Egne følelser og reaksjoner i den profesjonelle hjelperollen. Kommunikasjonshjelpemidler. Godkjent juni 2007 side 17 av 51

20 TEMA 6 Grunnleggende kunnskaper i helsefag Varighet: 22,5 studiepoeng, hvorav 3 studiepoeng er ferdighetstrening i medisinske emner 15 uker. Mål: Studentene skal kunne gjøre rede for årsaker og gjenkjenne symptomer på de viktigste sykdommer i kroppens ulike organsystemer. De skal ha innsikt i hvordan disse sykdommene behandles og i hvilke situasjoner annet personell må kontaktes. Fysiske problemer knyttet til funksjonshemninger og høy alder skal være sentralt. Studentene skal ha grunnleggende kunnskaper om farmakokinetikk og farmakodynamikk og om klinisk anvendelse av sentrale legemidler, samt kunne administrere forornede legemidler i henhold til gjeldende retningslinjer. Studentene skal ha kunnskap om å identifisere, vurdere og imøtekomme brukerens behov for pleie og omsorg. Det kreves også at studentene kan utføre livreddende førstehjelp i akutte situasjoner. Innhold: Delemne: Medisinske fag. Hygiene. Ernæringslære. Farmakologi, inkl. medikamentadministrasjon. Sosialmedisin. Sykdomslære. Medisinsk habilitering/rehabilitering. Gerontologi, geriatri og demens. Delemne: Pleie og omsorg. Forebyggende og helsefremmende arbeid. Delemne: Psykisk helsearbeid. Psykiske risikofaktorer. Psykiske problemer og reaksjoner. TEMA 7 Yrkesutøvelse med vekt på helsearbeid. Praksis 2. Varighet: 18 studiepoeng, hvorav praksis er 15 studiepoeng og ferdighetstrening i pleieprosedyrer 1,5 studiepoeng 11 uker praksis inkludert praksisrelatert arbeid, 1 uke ferdighetstrening, 1 uke teori; for og etterarbeid praksis. Mål: På bakgrunn av kunnskaper om forvaltning, helsefaglige emner og (re)habilitering skal studenten utøve yrkesrelevant pleie og omsorgsarbeid slik at brukeren i størst mulig grad har det bra og trives. Dette innebærer at studenten får praktisk erfaring og trening blant annet i: Samtale og samarbeid med personer som har behov for pleie og omsorg. Godkjent juni 2007 side 18 av 51

21 Øvelse i ulike observasjonsmetoder, drøfte og utforme individuelle målsettinger ut fra brukermedvirkning, og administrering av medikamenter. 13. TREDJE STUDIEÅR FORDYPNING I MILJØARBEID Studentene kan velge fordypningspraksis, og kan søke om å få avvikle praksis utenlands etter nærmere retningslinjer. De kan også velge innenfor ulike aktivitetsområder. I siste semester skal studentene lage en fordypningsoppgave. Det siste studieåret må studentene få integrert kunnskap både på individ og systemnivå. De må ha forståelse for hvordan samfunnsmessige strukturer og prosesser påvirker brukernes livssituasjon, og hvordan endringer av disse kan gi dem bedre livskvalitet. Dette studieåret åpner også opp for tverrfaglig prosjektarbeid med barnevernspedagog og sykepleiestudentene. Arbeidsform: Det etableres selvstyrte basisgrupper med innlagte oppgaver etter problemløsningsmodellen PBL (problembasert læring) og den vernepleiefaglige arbeidsmodellen ; forelesninger, seminarer, ferdighetstrening, selvstudier, praksis og fordypningsoppgave. Arbeidskrav og eksamener: Obligatorisk deltakelse i basisgrupper og ferdighetstrening og i felles undervisning med barnevernpedagog og sykepleierutdanningene, med tilhørende arbeidsoppgaver som vurderes til godkjent/ikke godkjent. Basisgruppeoppgave i velferdsfaget, vurderes til godkjent/ikke godkjent. Praksis 3, inkludert faglige arbeidskrav, jfr. Retningslinjer gitt i Praksisperm for vernepleierutdanningen v/hih vurdert til godkjent. Individuell fagoppgave i forbindelse med praksis 3 innlevering som gis eksamensstatus. Obligatorisk veiledning. Innlevering av forslag på valgfritt pensum. Bachelor oppgave; fordypningsoppgave, studentene arbeider i grupper, innlevering som gis eksamensstatus. Obligatorisk veiledning. Muntlig individuell eksamen. Arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent gis det anledning til å fremstille seg 3 ganger. I særskilte tilfeller kan det etter søknad fra studenten innvilges et 4.forsøk. For å få avlegge arbeidskrav 3. studieår må følgende faglige krav være godkjent: Avsluttende eksamen 2 Helse- og miljøarbeid i teori og praksis. For å starte i praksis 3 må følgende faglige krav være godkjent: godkjent avsluttende eksamen 2 Helse- og miljøarbeid i teori og praksis. Godkjent juni 2007 side 19 av 51

22 For å starte på tema 11- bacheloroppgaven kreves det følgende: alle forutgående eksamener og arbeidskrav må være bestått og godkjente. Studentene har selv ansvar for å gjøre seg kjent med om arbeidskravene er godkjente. I de tilfeller hvor studenten ikke får godkjent undervisningsemner grunnet manglende fremmøte, kan det etter søknad fra studenten gis kompensasjon i form av individuelle arbeidskrav og under den forutsetning av at disse vurderes til godkjente. Pensum: Obligatorisk pensum er på 1800 sider. Valgfritt pensum i praksis 400 sider, og valgfritt pensum til fordypningsoppgaven på 600 sider. Totalt 2800 sider. Evaluering: Alle arbeidskrav er gjenstand for evaluering. Alle arbeidskrav må være vurdert til godkjent og bestått før studenten kan framstille seg til avsluttende eksamen 3, tredje studieår. Organisering: Studieåret er inndelt i tre tema, samt en fordypninsoppgave tilsvarende 15 studiepoeng (inkl.3 studiepoeng med prosjektteori/forberedelse til fordypningsoppgaven. Tema 9 omfatter en praksisperiode. Praksis 3, Fordypning i miljøarbeid. Studieåret er på 40 uker inkludert eksamen. TEMA 8 Velferds- og omsorgsarbeid Varighet: 7.5 studiepoeng 6 uker. Mål: Studentene må utvikle evne til å sette seg inn i og forstå brukeres egne hensikter og ønsker, og kunne samarbeide med brukerne for å oppnå størst mulig grad av trivsel og velferd i hjem, arbeid/utdanning og fritid. Studentene skal oppleve og erfare uttrykksformer som vektlegger fantasi og skapende virksomhet. De må også kunne tilrettelegge for fritidsaktiviteter i samarbeid med brukere. Temaet skal også bevisstgjøre studentene på egne ressurser i aktivitetssammenheng. Innhold: Delemne: Ferdighets- og atferdslæring. Dokumentasjon og kvalitetssikring, veiledning og informasjon til brukere, pårørende, sosiale nettverk og andre yrkesgrupper. Delemne: Velferdsarbeid. Tilrettelegging av trivselsfremmende tiltak. Individuell ressursutvikling. Aktivisering og kunstneriske uttrykksformer. Fritidsaktiviteter/vannaktiviteter/helsedans. Delemne:* Kommunikasjon. Tverrkulturell kommunikasjon. Konfliktforebygging/konfliktløsning. I temaet tverrfaglig samarbeid, arbeider Godkjent juni 2007 side 20 av 51

23 studentene i grupper på tvers av våre tre grunnutdanninger I temaet aktivisering, får studentene fordype seg i fagområdet; fritidsaktiviteter. TEMA 9 Yrkesutøvelse med vekt på fordypning i miljøarbeid Praksis 3 Varighet: 16.5 studiepoeng, hvorav 1.5 studiepoeng er ferdighetstrening i miljøarbeid og saksbehandling, praksis 3 er 15 studiepoeng 2 uker teori; for og etterarbeid praksis, 10 uker praksis. Mål: Studentene skal få anledning til å fordype seg i miljøarbeid, hvor utarbeidelse av en (re)habiliteringsplan for en bruker er sentralt. Det vil også være mulig å få praksisplass i utlandet etter nærmere retningslinjer. Eksempler på fordypningsområder kan være metodikk, avvikende atferd, rusproblematikk, ulike målgrupper, organisasjonsløsninger, ledelse, ulike omsorgsformer, kunst og kreativitet. m.m. Målene blir en videreutvikling av målene i de to andre praksisperiodene. Det er fortsatt viktig at studentene utfordres til faglig og etisk refleksjon og til bearbeiding av kunnskaper. Studentene skal øke sin bevissthet om egne følelser og holdninger, og utvikle sine evner til kommunikasjon og samarbeid. Studentene lager selv forslag på målsetting for denne praksisperioden, som godkjennes av skolens kontaktlærer. TEMA 10 Miljøarbeid med fokus på organisasjon og samfunn. Varighet: 21 studiepoeng - 12 uker. Mål: Studentene skal utvikle kunnskap om og forståelse for hvordan samfunnsmessige strukturer og prosesser påvirker brukernes livssituasjon og hvordan endringer av disse kan gi dem et bedre liv. Makt og diskrimineringsaspekter, kjønnsperspektiv og flerkulturelt perspektiv skal vektlegges. Videre skal de tilegne seg kunnskap om hvordan sosialarbeidere og vernepleiere i samhandling med både brukere og andre yrkesgrupper, kan bidra til endring på samfunns- og lokalsamfunnsnivå. I dette inngår kunnskap om hvordan befolkningen i et lokalsamfunn kan stimuleres til samhandling og til etablering av brukergrupper og organisasjoner. Godkjent juni 2007 side 21 av 51

24 Innhold: Delemne: * Helse- og sosialpolitikk. Mål, beslutninger, kommunikasjon, ledelse og samarbeid i organisasjoner. Profesjonalisering i helse- og sosialsektoren. Finansiering av tjenestene og brukerbetaling. Sammenhengen mellom samfunnsutvikling, levekår og individuelle helse- og sosialproblemer. Delemne: Psykisk helsearbeid. Ulike former for forebygging, behandling og rehabilitering. Ulike teorier om kriser og krisebehandling, bruker helse- og sosialarbeider, Delemne. herunder arbeide i konflikt. Ferdighets- og atferdslæring. Dokumentasjon og kvalitetssikring, veiledning og informasjon til brukerne. Delemne:**Grupper, organisasjoner og nettverk. Ulike former for samfunnsarbeid/forebyggende arbeid, antirasistisk og antidiskriminerende arbeid, selvhjelpsorganisering, endringsstrategier. Delemne:* Kommunikasjon. Konfliktløsning, veiledning og formidling. Delemne: Jus. Velferdsrett. Delemne: Etikk. Samfunnsutviklingen sett i forhold til utfordringer i helse- og sosialsektoren og utviklingen av verdier og normer. Etiske dilemmaer i helse- og sosialsektoren. Yrkesetikk Delemne: Vitenskapsteori og forskningsmetode: Helse- og sosialfag som praktiske fag, med vekt på teori, empiri og praksis. Innhenting og bearbeiding av data og ulike former for rapportering. 14. BACHELOROPPGAVEN TEMA 11 Vernepleie faglig fordypning - Bacheloroppgaven Varighet 15 studiepoeng 10 uker (inkludert 3 studiepoeng til prosjektforberedelse, vitenskapsteori og forskningsmetode). Gjennom bruk av forskningsmetodisk verktøy skal studenten i sitt arbeid med fordypningsoppgave øves i vitenskapelig tenkning, faglig fordypning og saklig vurdering. Dessuten skal studenten få trening i å bruke kildestoff og oppøve evnen til skriftlig fremstilling og dokumentasjon. Gjennom arbeidet med fordypningsoppgaven skal studenten vise evne til å ha et analytisk forhold mellom teori og praksis. De skal også vise en konstruktiv og kritisk fagutøvelse og settes i stand til å kunne dokumentere effekten av egne tiltak. I tillegg skal studenten få større innsikt og bedre forståelse for fagstoff i tilknytting til vernepleierens naturlige arbeidsområde. Studenten velger selv tema og problemstilling for oppgaven. Temaet skal ha vernepleie faglig relevans, og problemstillingen skal godkjennes av høgskolen. Bcheloroppgaven skal skrives i gruppe på 3 7 studenter. Godkjent juni 2007 side 22 av 51

25 15. EKSAMEN OG VURDERINGSORDNINGER Vernepleierstudiets eksamensformer tar utgangspunkt i Vurderingsordninger ved Høgskolen i Harstad vedtatt i Høgskolestyret , med endringer av Eksamensformen Langsgående vurdering, legges til grunn for studiets eksamensformer. Det vises forøvrig til Forskrift om avsluttende vurdering/eksamen ved Høgskolen i Harstad fastsatt av Høgskolestyret februar Første studieår: Eksamen 1 Grunnleggende kunnskaper for vernepleie faglig arbeid For å kunne fremstille seg til avsluttende eksamen 1 må alle forutgående arbeidskrav og eksamensdeler være bestått og godkjente, jfr. Fagplanens punkter under Arbeidskrav og eksamener 1. studieår. Eksamen 1 består av 2 skriftlige innleveringer Innlevering 1 og 2 - med utgangspunkt i Fagplanens tema 1-4 og avsluttende muntlig eksamen: Individuell innlevering 1 som tar utgangspunkt i Fagplanens tema 1-3. Interne sensorer og karakterskala A-F benyttes. Karakteren føres på vitnemålet. Individuell innlevering 2 som er fagoppgave i praksis 1 tema 4 og er den skriftlige delen av avsluttende eksamen 1. Individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i bestått Innlevering 2 og studieårets fire tema. Ekstern sensor og karakterskala A - F benyttes. Hver enkelt eksamensdel, skriftlig og muntlig må bestås for å få bestått eksamen. Endelig karakter fastsettes etter en helhetsvurdering av den skriftlige /og muntlige eksamen. Dersom en besvarelse vurderes til karakter F ved innlevering 1 ved første forsøk (første gangs innlevering), arrangeres 2. forsøk med ny oppgave ca. 2 mnd. etter sensurfall. Forsøk 3 arrangeres sammen med neste ordinære kull og i gjeldende semester. For innlevering 2 gis det anledning til en omarbeiding, se eget punkt nedenfor. Andre studieår: Eksamen 2 Helse og miljøarbeid i teori og praksis For å kunne fremstille seg til avsluttende eksamen 2 må eksamen 1 være bestått og alle forutgående arbeidskrav og eksamensdeler være bestått og godkjent, jfr. Fagplanens punkter under Arbeidskrav og eksamener 2. studieår. Eksamen 2 består av 3 skiftlige innleveringer Innlevering 1, 2 og 3 - med utgangspunkt i Fagplanens tema 5-7, og avsluttende muntlig eksamen: Gruppeinnlevering 1 som tar utgangspunkt i Fagplanens tema 5 og 6. Interne sensorer og karakterskala A F benyttes. Karakteren føres på vitnemålet. Individuell innlevering 2 som er fagoppgave i praksis 2 tema 7. Interne sensorer og karakterskala A F benyttes. Karakteren føres på vitnemålet. Individuell innlevering 3 - avsluttende eksamen 2; med bakgrunn i 2. studieårs tema, utarbeider studentene et refleksjonsnotat som skal knytte temaene sammen til en helhet og som utgjør den skriftlige delen av eksamen 2. Ekstern sensor og karakterskala A F benyttes. Individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i bestått refleksjonsnotat og studieårets tre tema. Ekstern sensor og karakterskala A -F benyttes. Godkjent juni 2007 side 23 av 51

26 Hver enkelt eksamensdel, skriftlig og muntlig må bestås for å få bestått eksamen. Endelig karakter fastsettes etter en helhetsvurdering av den skriftlige / og muntlige eksamenen. Dersom en besvarelse vurderes til karakter F ved innlevering1 og 3 ved første forsøk (første gangs innlevering), arrangeres 2. forsøk med ny oppgave ca. 2. mnd. etter sensurfall. Forsøk 3 arrangeres sammen med neste ordinære kull og i gjeldende semester. Dersom en bevarelse vurderes til karakter F ved innlevering 2, gis det anledning til en omarbeiding, se eget punkt nedenfor. Tredje studieår: Eksamen 3 Fordypning i miljøarbeid For å kunne fremstille seg til avsluttende eksamen 3 må eksamen 1 og 2 være bestått og alle forutgående arbeidskrav og eksamensdeler være bestått og godkjent, jfr. Fagplanens punkter under Arbeidskrav og eksamener 3. studieår. Eksamen 3 består av 2 skriftlige innleveringer Innlevering 1 og 2 - med utgangspunkt i studieårets tema 8-11 og avsluttende muntlig eksamen: Individuell innlevering 1 som er fagoppgave i praksis 3. Interne sensorer og karakterskala A - F benyttes. Karakteren føres på vitnemålet. Gruppeinnlevering 2 er fordypningsoppgaven Bacheloroppgaven - som er den skriftlige delen av avsluttende eksamen 3. Individuell muntlig eksamen som tar utgangspunkt i Innlevering 2 og kan omfatte alle temaer fra studieenheten (tema 8 11). Ekstern sensor og karakterskala A-F benyttes. Hver enkelt eksamensdel, muntlig og skriftlig må bestås for å få bestått eksamen. Endelig karakter fastsettes etter en helhetsvurdering av den skriftlige og muntlige eksamen. Dersom en besvarelse vurderes til karakter F ved innlevering 1 og 2, gis det anledning til en omarbeiding, se eget punkt nedenfor. Innleveringer med eksamensstatus i forbindelse med praksis 1, 2 og 3 Dersom den skriftlige delen/ det skriftlige produkt vurderes til karakter F, gis det anledning til en omarbeiding.veiledning gis ikke. Dersom oppgaven igjen vurderes til karakter F, må praksis taes om igjen. Bacheloroppgaven Dersom den skriftlige delen av avsluttende eksamen 3, bacheloroppgaven vurderes til karakter F, gis det anledning til en omarbeiding. Veiledning gis ikke. Dersom oppgaven igjen vurderes til karakter F, gis kandidatene (gruppen) anledning til innlevering av ny oppgave (2. forsøk). Veiledning gis i hht gjeldende Retningslinjer for bacheloroppgaven. Godkjent juni 2007 side 24 av 51

27 16. FERDIGHETSTRENING Ferdighetstrening er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Ferdighetstrening er en undervisningsform som har som siktemål å trene opp studentens handlingskompetanse. Denne undervisningen tar utgangspunkt i sentrale ferdigheter for yrkesutøvelse. Ferdighetstrening er obligatorisk utgjør 12 studiepoeng og vil blant annet inneholde: 1. Studieår: observasjon/kartlegging, aktivitetslære/forming og førstehjelp 2. Studieår: Somatikk - praktiske prosedyrer medisin /farmakologi/medikamentadministrasjon og aktivitetslære 3. Studieår: miljøarbeid velferdsfaget/fritidsaktiviteter, saksbehandling. 17. PRAKSIS I praksisstudiene skal studenten omsette sine teoretiske kunnskaper i en yrkesrelevant kontekst. Disse studiene skal bidra til at studenten øker sin forståelse for sammenhengen mellom teori, forskning og praktisk arbeid. Observasjon, samtaler, samhandling, veiledning og praktisk utprøving i arbeidsfeltet er av stor betydning for studentenes mulighet til å utvikle og bevisstgjøre seg sin yrkesrolle. I praksisstudiene skal studentene utfordres til faglig og etisk refleksjon og til bearbeiding av teoretiske og erfaringsbaserte kunnskaper. Studentene skal også gjennom praksisstudiene øke sin bevissthet om egne følelser og holdninger, og utvikle sine evner til kommunikasjon og samarbeid. I følge rammeplanen skal studentene i løpet av sin praksis erfare direkte bruker/klientkontakt og delta i forvaltningsmessig planlegging og tilrettelegging. Det bør legges til rette for kontakt med forskjellige arbeidsplasser slik at studentene kan skaffe seg kunnskap om yrkesrollen i ulike virksomheter. Høgskolen har ansvar for at studentenes mestring i praksis vurderes. En praksisperiode skal være knyttet til mennesker med psykisk utviklingshemming. Det stilles krav til at minst en av praksisperiodene skal være veiledet av vernepleier. Praksisstudiene gjennomføres i Nord Norge unntatt; 2.studieår ( Nordpluss- samarbeid og 3.studieår hvor det tilrettelegges for fjernpraksis (Russland, Afrika, USA). Generelle mål i praksisstudiene er i følge rammeplanen: få erfaring med ferdigheter i yrkesutøvelsen som forberedelse til fremtidig yrkesrolle, ansvar og oppgaver praktisere og videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger i direkte samhandling med brukere og under kyndig veiledning tilegne seg ferdigheter i somatisk pleie og omsorg tilegne seg kunnskap og faglig innsikt som ikke er beskrevet i litteraturen i samarbeid med erfarne yrkesutøvere reflektere over, vurdere og diskutere etikk og yrkesutøvelse Godkjent juni 2007 side 25 av 51

FAGPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE

FAGPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE FAGPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE 180 STUDIEPOENG, 3 ÅRIG VERNEPLEIERUTDANNING 3-årig heltid 4-årig desentralisert/deltid HØGSKOLEN I HARSTAD INSTITUTT FOR HELSE - OG SOSIALFAG 2005 Revidert juni 2005 INNHOLD

Detaljer

FAGPLAN 3-ÅRIG VERNEPLEIERUTDANNING

FAGPLAN 3-ÅRIG VERNEPLEIERUTDANNING FAGPLAN 3-ÅRIG VERNEPLEIERUTDANNING HØGSKOLEN I HARSTAD INSTITUTT FOR HELSE - OG SOSIALFAG 2004 Revidert juni 2004. 1 INNHOLD 1. RAMMEPLAN... 2 2. HISTORISK UTVIKLING... 2 3. VERNEPLEIERENS KOMPETANSE

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING

RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Mål... 3 2.3 Innhold...

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Bachelor i vernepleie Studieplan 2010/2011 Beskrivelse Bachelor i vernepleie er en helse- og sosialfaglig profesjonsutdanning. Studiet bygger på Rammeplan og forskrift for vernepleierutdanningen, fastsatt

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2 IHS.4.2.3 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 2 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 2 Innhold 1.0 Praksis 2... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 2... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL171N-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL171N-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL171-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL171-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold

2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1: Et læringsmiljø preget av mangfold Emnekode: 2MPEL171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Ved bestått emne har kandidaten

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Miljøarbeid og miljøterapeutisk arbeid Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering I dette emnet forstås miljøterapi som planlagt, tilrettelagt og systematiske bruk av miljøet slik

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos

Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos NO EN Vernepleierutdanning deltid, bachelor, Namsos Framtidas helsevesen trenger dyktige vernepleiere som hjelper mennesker til å leve sine liv på egne premisser. Vernepleiere arbeider for at mennesker

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 1 2PEL5101-1 Pedagogikk og elevkunnskap 1 Emnekode: 2PEL5101-1 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan

Detaljer

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3

Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Vernepleierutdanningen Emne 8 - praksis 3 Side 1 av 7 1.0 Innledning Vernepleieren i miljøarbeid, 16 studiepoeng - 10 uker 1.1 Overordnet mål for praksis Vernepleiestudiets praksisperioder har som overordnet

Detaljer

Fagplan. Modul 1: Felles innholdsdel. Formål og innhold. Læringsutbytte. Innhold. 1. semester: Varighet ca.5 uker

Fagplan. Modul 1: Felles innholdsdel. Formål og innhold. Læringsutbytte. Innhold. 1. semester: Varighet ca.5 uker 1 Fagplan Modul 1: Felles innholdsdel 1. semester: Varighet ca.5 uker Formålet med denne modulen er at studenten har utviklet nødvendig kunnskap og forståelse i en felles referanseramme for yrkesutøvere

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring

2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring 2MPEL171S-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring Emnekode: 2MPEL171S-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL171-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte Ved bestått emne har

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Spesialpedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering 1 / 7 Studieplan 2016/2017 Studiet i spesialpedagogikk er et deltidsstudium på 30 studiepoeng. Studiet består av to emner, hvert på 15 studiepoeng.

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - vernepleierutdanningen

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - vernepleierutdanningen Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - vernepleierutdanningen Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1) Formålsbeskrivelse 2)

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i lungesykdommer Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanningen tilbys tilrettelagt som et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng over to

Detaljer

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø

2MPEL PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2: Elevens læring og læringsmiljø Emnekode: 2MPEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Vår Språk Norsk Krav til forkunnskaper Anbefalte forkunnskaper: 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 Læringsutbytte

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Beslutninger og tiltak i barnevernet Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Beslutningsprosesser og tiltaksarbeid utøves av profesjonelle yrkesutøvere i barnevernstjenesten på kommunalt

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng Studieplan i Vernepleierfaglige områder Videreutdanning i juss 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2017-2018) Studiepoeng: 30 Læringsutbytte Studiet går over to semestre med temaet Deltagelse og marginalisering

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Relasjonskompetanse og anvendt atferdsanalyse (2017-2018) Studiepoeng: 15 Læringsutbytte Studiet vil med utgangspunkt i et helhetlig menneskesyn ha hovedfokus på anvendt atferdsanalyse

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon

4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon 4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon Emnekode: 4PH7701 Studiepoeng: 30 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Emneoversikt:

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Utdanning i yrkesfaglig veiledning Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. Studieplan Utdanning i yrkesfaglig veiledning Beskrivelse av studiet Studiet skal gi grunnleggende kunnskaper

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over ett semester. Bakgrunn for

Detaljer

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning

Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning Retningslinjer i et nytt system for styring av læringsutbytte i helse- og sosialfagutdanninger - barnevernspedagogutdanning Utgangspunkt Retningslinjene skal ha følgende oppbygging: 1) Formålsbeskrivelse

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN

Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN Plan for Fagprøve for sykepleiere utdannet utenfor EØS og Sveits HSN 1 Innholdsfortegnelse Innledning.s. 3 Formålet med fagprøve.s. 3 Krav til fagprøve..s. 3 Opptakskrav.s. 4 Kvalifikasjon..s. 4 Krav for

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

RAMMEPLAN FOR ERGOTERAPEUTUTDANNING

RAMMEPLAN FOR ERGOTERAPEUTUTDANNING RAMMEPLAN FOR ERGOTERAPEUTUTDANNING Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Mål... 3 2.3 Innhold...

Detaljer

Sosialt arbeid, sosionom

Sosialt arbeid, sosionom NO EN Sosialt arbeid, sosionom Ønsker du å bidra til at mennesker i vanskelige livssituasjoner får et bedre liv? Vil du tilegne deg kunnskap og ferdigheter til å løse, redusere og forebygge sosiale problemer?

Detaljer

Utdanning i yrkesfaglig veiledning

Utdanning i yrkesfaglig veiledning Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Utdanning i yrkesfaglig veiledning Målet er å styrke veiledningskompetansen, bidra til bedre kvalifikasjoner

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av høgskolestyret 11. september 2013 Godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet 23. januar 2014 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 10 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 1508 Spesialpedagogikk - Deltakelse og marginalisering del I og II - videreutdanning (2013-2014) Studiestart 15.08.2013 Faglig innhold/læringsutbytte Studiet går over to semestre med

Detaljer

Studieplan 2004/2005

Studieplan 2004/2005 Studieplan 2004/2005 210210 deltid - Empowerment på norsk - perspektiver og praksis Empowerment eller myndiggjøring står i dag fram som en sentral politisk målsetting for politikken rettet mot personer

Detaljer

Barnevern, barnevernspedagog

Barnevern, barnevernspedagog NO EN Barnevern, barnevernspedagog Har du et ønske om å arbeide med barn, unge og familier i vanskelige livssituasjoner? Som barnevernspedagog kan du bidra til å løse eller redusere utfordringer som omhandler

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene.

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. Høgskolen i Harstad Arbeidsgruppen har bestått av: Instituttleder Vivi-Ann Pettersen, (leder gruppas arbeid) Seksjonsleder vernepleierutdanninga

Detaljer

Hvordan arbeider Høgskolen på Vestlandet for at tjenestene til utviklingshemmede i kommunene blir prioritert i vernepleierutdanningen?

Hvordan arbeider Høgskolen på Vestlandet for at tjenestene til utviklingshemmede i kommunene blir prioritert i vernepleierutdanningen? Hvordan arbeider Høgskolen på Vestlandet for at tjenestene til utviklingshemmede i kommunene blir prioritert i vernepleierutdanningen? Fagseksjonsleder Unni Aasen Programkoordinatorer Ingvild Hollekve

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer ved fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid over to semestre

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid. Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Formålet er oppnåelse av følgende kunnskaper,

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1

Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Studentsider Studieplan Veiledningspedagogikk for helse- og sosialfag 1 Beskrivelse av studiet Sentrale innholdskomponenter i studiet er ulike veiledningsteorier og metoder, pedagogikk, etikk og kompetanseutvikling.

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Fysisk aktivitet i psykisk helsearbeid Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er samlingsbasert på bachelornivå og gjennomføres på deltid over ett semester. Studiet

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis)

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Emnekode: VHEP20_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Forebyggende arbeid med utsatte barn og unge Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Emnet et bredt anlagt studium i forbyggende arbeid overfor barn og familier som er i utsatte posisjoner

Detaljer

Operasjonssykepleie II

Operasjonssykepleie II Operasjonssykepleie II Emnekode: VOP151_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet: Vår, Høst, 1 semester

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Fagplan for Bachelor i vernepleie

Fagplan for Bachelor i vernepleie 0 Fagplan for Bachelor i vernepleie Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag, Program for Vernepleierutdanning Trondheim 05.05.09 Fagplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Praksisveiledning Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiets omfang er 15 studiepoeng. Studiet tilbys på deltid over ett år. Studiets nivå er videreutdanning. Bakgrunn

Detaljer

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge

Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Emneplan for bachelor med studieopphold utenfor Norge Bachelor s assignment Bachelorstudium barnehagelærerutdanning 15 studiepoeng Deltid og Ablu Emnekode deltid: BLD3900 Emnekode arbeidsplassbasert: BLA3900?

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer