FAGPLAN 3-ÅRIG VERNEPLEIERUTDANNING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAGPLAN 3-ÅRIG VERNEPLEIERUTDANNING"

Transkript

1 FAGPLAN 3-ÅRIG VERNEPLEIERUTDANNING HØGSKOLEN I HARSTAD INSTITUTT FOR HELSE - OG SOSIALFAG 2004 Revidert juni 2004.

2 1 INNHOLD 1. RAMMEPLAN HISTORISK UTVIKLING VERNEPLEIERENS KOMPETANSE OG ARBEIDSOMRÅDER FORMÅL OG MÅL LÆRINGSMILJØ OG ARBEIDSFORMER PENSUM FORDELING AV STUDIEPOENG ORGANISERING AV STUDIET FØRSTE STUDIEÅR ANDRE STUDIEÅR TREDJE STUDIEÅR FORDYPNINGSOPPGAVEN EKSAMEN FERDIGHETSTRENING PRAKSIS... 26

3 2 1. RAMMEPLAN OG KVALITETSREFORM I HØYERE UTDANNING Fagplanen for vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Harstad er utarbeidet på grunnlag av Rammeplan og forskrift for 3-årig vernepleierutdanning fastsatt av Kirke-, og utdannings- og forskningsdepartementet 28. januar Videre en revidering i tråd med Innst.S.nr.337 om St.meld. nr. 27 Gjør din plikt Krev din rett: Kvalitetsreform av høyere utdanning. Rammeplanen inneholder sentrale retningslinjer som ivaretar vernepleierutdanningenes fellestrekk og klargjør hva den enkelte høgskole har ansvar for. Videre inneholder rammeplanen regler for ekstern praksisopplæring, eksamen og evaluering. Innenfor rammeplanen utvikler den enkelte høgskole sin egen fagprofil og bestemmer selv, blant annet: Progresjon for de ulike utdanningsområdene arbeidsformer evalueringsformer litteratur plassering av praksis i studieforløpet studiebetingelser. Rammeplanen gir retningslinjer og rammer. Den fastsetter utdanningens omfang til 180 studiepoeng, som tilsvarer 3 årsverk. Fagplanen er vedtatt i Høgskolestyret 17. juni 1999 og beskriver utdanningens organisering og innhold. Med utgangspunkt i fagplanen utarbeides det semesterplaner og pensumlister for det enkelte studieår. 2. HISTORISK UTVIKLING Vernepleierutdanningen kom som svar på behov for kvalifisert personale i omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming. Utdanningen begynte som kortvarige interne kurs på slutten av tallet. Utover 50- tallet utviklet dette seg først til ettårige utdanninger og siden til toårige utdanninger. Allerede fra 1961 ble det satt i gang treårig utdanning, men først i 1963 fastsatte Sosialdepartementet felles regler for innholdet i utdanningen. I begynnelsen var utdanningene knyttet til sentralinstitusjonene for mennesker med psykisk utviklingshemming. Først i begynnelsen av årene ble det etablert frittstående høgskoler. I 1983 fikk Harstad vernepleierutdanning. Dette la grunnlaget for utviklingen av Høgskolen i Harstad. Siden har høgskolen dekket behovet for denne type utdanning i Nord Norge. For å ivareta denne oppgaven, ble det alt i 1988 etablert desentralisert vernepleierutdanning. Den nære kontakten til omsorgen for mennesker med psykisk utviklingshemming har preget kunnskapsutvalget i utdanningen. Kunnskapsgrunnlaget i utdanningen er nå utvidet for å gi studentene en bredere kompetanse. På slutten av tallet skjedde det store endringer i organiseringen av tjenestetilbudet til mennesker med psykisk utviklingshemming. En del av endringene var av ideologisk art, ved f. eks. å fremheve allmenne rettigheter og behov hos mennesker med psykisk utviklingshemming. Denne gruppen skal ikke overlates til særomsorg, men få helse- og sosialtjenester som vanlige borgere. Avviklingen av institusjonene og overføring til kommunal omsorg, innebar for vernepleierne en endring av yrkesrollen med blant annet større

4 3 vekt på tverretatlig og tverrfaglig samarbeid og samspill mellom brukere av tjenester og samfunnet omkring. Fagområdet i dag har som mål å fremme brukerens muligheter for medvirkning og deltakelse, slik at allmenne og spesielle rettigheter ivaretas. Tjenesteytingen baseres på respekt for det enkelte menneskes integritet, samt nærhet og engasjement i forhold til den enkelte bruker. Et sentralt mål for vernepleieren er å bidra til økt livskvalitet og trivsel for brukerne. Sentrale virkemidler for å nå dette målet er realisering av gode levekår, tilrettelegging for samfunnsdeltakelse og fokusering på likestilling og individuelle ønsker. De brukerne vernepleieren arbeider sammen med, kan ha begrensete muligheter til å fremme sine interesser. Vernepleieren må derfor ha kunnskaper ferdigheter og holdninger som gjør han/henne sensitiv og lydhør overfor brukerens signaler og i stand til å omsette vedkommendes ønsker og behov til praktisk bistad og tjenesteyting. Brukermedvirkning er her et nøkkelord. Den nye rammeplanen har økt oppmerksomheten av de helsefaglige emnene. 3. VERNEPLEIERENS KOMPETANSE OG ARBEIDSOMRÅDER Vernepleieren yter bistand og samarbeider med funksjonshemmede som har nytte av den habilitering- og rehabiliteringskompetansen, den pedagogiske tilnærmingen og hjelp til mestring av hverdagslivet som kjennetegner vernepleiernes yrkesutøvelse. Vernepleiernes kunnskapstilfang er i stor grad utviklet i arbeid med mennesker som har en psykisk utviklingshemming. Den systematikk og bredde som har preget dette arbeidet har vist seg av stor overføringsverdi også til andre grupper funksjonshemmede. Med sin kombinasjon av å være både en helse- og sosialfaglig utdanning har vernepleieren også gode kvalifikasjoner for å arbeide i forhold til personer med aldersdemens, psykiske lidelser, rusproblemer, sammensatte funksjonshemninger m.m. Tjenesteytingen skjer hovedsakelig gjennom langvarig og direkte kontakt med tjenestemottaker, men enkelte oppgaver må også løses indirekte gjennom saksbehandling, planlegging og endring av rammebetingelser samt samarbeide med andre instanser. Vernepleierne utøver sin virksomhet på forskjellige arbeidssteder. Vernepleiere bistår personer med funksjonsvansker både i skole, arbeid og fritid. Sosial - og helsesektoren i kommunene er den største arbeidsgiveren for vernepleiere, der en stor del av arbeidet skjer i form av hjemmebaserte tjenester. Vi finner også vernepleiere knyttet til fylkeskommunale og statlige institusjoner og veiledningstjenester, samt som saksbehandlere og planleggere i kommunenes helse- og sosialtjeneste.

5 4 4. FORMÅL OG MÅL I følge rammeplanen er formålet med vernepleierutdanningen å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere som er kvalifisert til å utføre miljøarbeid og habilitering- og rehabiliteringsarbeid sammen med mennesker som har bruk for slik tjeneste. Lov om universiteter og høgskoler beskriver institusjonens ansvar for å gi en utdanning som er basert på det fremste innen forskning og erfaringskunnskap. Høgskolen skal: a) legge til rette for at studentene tilegner seg kunnskap, ferdigheter og holdninger som vernepleiere basert på det fremste innen forskning, utviklingsarbeid og erfaringskunnskap b) tilby et læringsmiljø som fremmer studentenes faglige engasjement, deltaking og personlig utvikling c) fremme studentenes evne til kritisk refleksjon over fag, etikk, egen yrkesrolle og samfunn, motivere og legge grunnlaget for studentenes integrering av kunnskap og videre faglig utviking d) være i dialog med praksisfeltet, brukerorganisasjoner, forskning og andre utdanninger og fagområder. Studentene skal etter endt utdanning: a) ha kunnskap om og forståelse for sammenhengen mellom samfunnsmessige strukturer og prosesser og livssituasjoner til brukergruppene b) ha grunnleggende kunnskaper om kroppens oppbygging og funksjoner, ha kunnskap om normalutvikling og utviklingsforstyrrelser og kjennskap til funksjonshemninger av fysisk, psykisk og sosial art c) ha kunnskap om generelle forvaltningsmessige prinsipper og kjennskap til aktuelle lovverk, og kunne utføre saksbehandling som ivaretar brukernes behov og rettigheter d) kjenne hovedmål og virkemidler i sosialpolitikken, kunne vurdere disse kritisk og kunne virke som premissleverandør for beslutninger i hjelpeapparatet og overfor politiske myndigheter e) ha oversikt over hjelpeapparatet og kunne anvende det i samarbeid med andre yrkesgrupper og brukere til å fremme brukeres interesse f) ha kompetanse til å identifisere personers ressurser og hjelpebehov og i samarbeid med bruker kunne iverksette ulike miljø- eller habiliterings- og rehabiliteringstiltak, og gi veiledning for å bidra til høy livskvalitet og størst mulig grad av mestring, og yte grunnleggende pleie og omsorg til brukere som ikke kan ivareta dette selv g) ha kunnskap om de viktigste sykdommene, herunder psykiske lidelser og plager, kunne registrere de vanligste symptomer i forbindelse med disse og ha kompetanse til å kunne utføre grunnleggende pleieoppgaver til mennesker som ikke kan ivareta dette selv

6 5 h) ha grunnleggende kunnskaper om medikamenter og om deres omsetning og virkninger og kunne utøve forsvarlig medikamenthåndtering i) kunne samarbeide med familie, andre pårørende og nærmiljøet for øvrig med sikte på å gi et best mulig tilbud j) kunne møte brukere med respekt og empati og se likeverd som grunnleggende forutsetning for yrkesutøvelse k) kunne arbeide i relasjoner preget av krysspress og interessemotsetninger, og håndtere slike konflikter med fokus på brukernes interesser l) kunne arbeide med mennesker med ulike virkelighetsoppfatning og ha evne til yrkesutøvelse i flerkulturelle kontekster m) ha kjennskap til andre aktuelle yrkesgrupper, kunne vurdere egen og andres kompetanse og kunne samarbeide med ulike yrkesgrupper n) kunne delta i faglig utviklingsarbeid, ta i bruk nye arbeidsmåter på grunnlag av forskning og annen faglig innovasjon og ha forståelse for betydningen av egen personlige og faglige videreutvikling o) kunne dokumentere, kvalitetsutvikle og evaluere sitt arbeid. 5. LÆRINGSMILJØ OG ARBEIDSFORMER Arbeidsformene vil være en balanse mellom egenstudier, gruppeoppgaver, arbeidskrav, forelesninger og praktiske studier. Ulike arbeidsmåter vil bli brukt med tanke på å forberede studentene til en yrkessituasjon som krever erfaring med ulike arbeidsformer. Arbeidsformene vil vektlegge aktivitet og forsøke å bidra til at studentene blir utfordret til egenaktivitet og samhandling og utfordre studentene når det gjelder verdier, holdninger, følelser, intellekt og kreativitet. Et viktig mål for de ulike arbeidsformene er å bidra til at studentene settes i stand til å kunne søke/ gjøre bruk av ulike kunnskapskilder i løsning av oppgaver knyttet til det vernepleiefaglige arbeidsfelt. Det vil bli lagt til rette for at studentstyrt arbeids- og undervisningsformer gradvis utvikles underveis i studieforløpet. Eksempler på dette er studentinitierte fordypningstema siste studieår. I løpet av studiet vil studentene oppleve en faglig utvikling gjennom de utfordringer de møter i arbeid i basisgrupper, forelesninger, ferdighetstrening, praksis og prosjektarbeid. Høgskolen er forpliktet til å legge til rette for denne veksten og studentene må ta i mot utfordringene for å bli kompetente vernepleiere. Disse utfordringene er formulert som målsettinger og arbeidskrav gjennom hele studiet. Den teoretiske undervisningen gis som forelesninger som noen ganger kombineres med bearbeiding i grupper og/eller ferdighetstrening. Deler av den teoretiske undervisningen vil bli gitt sammen med studenter fra de øvrige helse- og sosialfagutdanningene på høgskolen.

7 6 Studiet har tre praksisperioder. Praksis er læringsarenaer for å se sammenhenger mellom teori, forskning og praktisk arbeid. Sentrale utfordringer for studentene i praksisperiodene er at de i samhandling med brukere anvender sine kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Gjennom veiledet praksis skal studentene blant annet prøve ut og erfare ulike observasjonsmetoder, foreta analyser og refleksjoner over situasjoner og gjennomføre praktisk arbeid i samhandling med bruker og andre samarbeidspartnere. Praksis skal gjennomføres på en faglig og etisk god måte. Studentene vil enkeltvis og i grupper få ulike oppgaver gjennom hele studietiden. Krav om besvarelse av disse oppgavene er formalisert som arbeidskrav. En betydelig del av læringen forutsettes oppnådd gjennom selvstudier og kollokviegrupper som studentene har ansvaret for å organisere selv. Den kompetente vernepleier har utviklet en forståelse av mennesket som individ i samspill med sine omgivelser. Denne forståelsen har basis i kunnskap fra ulike fagområder som omsettes til faglig og etisk begrunnende handlinger. Høgskolen i Harstad vil gi en bred kompetanse og innføring i ulike faglige perspektiv. For å utvikle denne fagprofilen må vernepleierutdanningen basere sin undervisning på nyere forskning nasjonalt og internasjonalt, også drive egen forskningsaktivitet. Studentene vil bli utfordret til fagkritisk vurderinger. Vernepleieryrket krever praktiske ferdigheter, der teoretisk kunnskap og etiske vurderinger inngår som begrunnelse for handlingsvalg. For å utvikle gode praktiske ferdigheter vil vernepleierutdanningen legge vekt på ferdighetstrening, der faglig og etisk refleksjon inngår. Dette krever utvikling av egnede rammebetingelser for gjennomføring av denne type undervisning. Høgskolen må derfor til enhver tid, arbeide aktivt for å ha tilgang på ressurser som tilfredsstiller de ulike behovene. Med ressurser tenker vi her på mennesker, lokaler og utstyr. Noen av disse finnes tilgjengelig i dag, andre må bygges opp. Som eksempler på områder og ressurser kan følgende trekkes fram: Høgskolen har et moderne datalaboratorium. Dette kan videreutvikles og omfatte egnede programmer for bl. a opplæring og hjelp til mennesker med ulike typer funksjonshemninger. Internett basert undervisning og bruk av toveis lydbilde kommunikasjon taes i bruk i undervisning og veiledning. Snoezelen senteret, et samarbeidsprosjekt med Harstad kommune brukes i forbindelse med fagområdet, sansestimulering. Demonstrasjonsrom er tilgjengelig til ferdighetstrening knyttet til pleie og omsorg. Trastad samlinger gir et godt utgangspunkt for estetiske fag og institusjonens historie. I tillegg bør skolen ha tilgjengelig materiale som studentene kan prøve ut. Harstad kommune har status som Safe Community. Den kunnskap som finnes tilgjengelig i lokalmiljøet, må gjøres tilgjengelig for studentene slik at forebyggende helsearbeid inngår som en selvfølgelig ferdighet i praktisk tilrettelegging av brukernes miljø. For å tilrettelegge for en god livskvalitet for brukerne, må vernepleiere kjenne til og kunne anvende praktiske, tekniske, elektroniske og andre hjelpemidler. Høgskolen har derfor eget læringssenter Kognitiv læringssenter for dette formål. Kognitiv læringssenter vil kunne komme regionen og lokalmiljøet til gode. Vernepleieryrket som omsorgsyrke, innebærer nære relasjoner til andre mennesker. Vernepleierutdanningen vil derfor vektlegge ferdighetstrening i kommunikasjon og samspill med andre mennesker.

8 7 6. PENSUM Pensum utgjør cirka 8500 sider. Obligatorisk pensum utgjør ca sider, mens 1800 sider er valgfritt pensum: År Obligatorisk pensum Valgfritt pensum Sum 1 år 2500 sider 400* 2900 sider 2. år 2500 sider 400 sider * 2900 sider 3 år 1700 sider 1000 sider ** 2700 sider SUM 6700 sider 1800 sider 8500 sider * Valgfritt pensum fordeles med ca. 400 sider på hver praksisperiode **Valgfritt pensum fordeles med ca. 400 sider på praksis og 600 sider på fordypningsoppgaven. Det utarbeides egne pensumlister for hvert studieår. 7. FORDELING AV STUDIEPOENG Rammeplanen fastsatt av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet av 28.januar 1999 angir studiets omfang til 60 vekttall der 20 vekttall angir et år normert studietid. Endret Lov om universiteter og høgskoler fastsetter at et år normert studietid skal betegnes som 60 studiepoeng, dvs. at 1 vekttall i Rammeplanen tilsvarer 3 studiepoeng. I det følgende angis omfanget av studiets deler i studiepoeng.

9 8 OVERSIKT OVER HOVEDEMNER OG DELEMNER I VERNEPLEIERUTDANNINGEN 180 STUDIEPOENG (sp) 1 Samfunnsvitenskapelige og juridiske emner 42 studiepoeng 1A Stats- og kommunalkunnskap, helse- og sosialpolitikk * hvorav * 3vt er beskrevet i generell del 1B sosiologi og sosialantropologi** 1C Jus herunder ** 3 vt Rettssystemet, juridisk metode og forvaltningsrett 1D Vitenskapsteori og forskningsmetode * 12 sp 12 sp 12 sp 6 sp 2 Psykologiske og pedagogiske emner 24 studiepoeng 2A Generell-, utviklings- og sosialpsykologi 2B Generell pedagogikk og sosialpedagogikk 12 sp 12 sp 3 Helsefaglige emner 45 studiepoeng 3A Medisinske og naturvitenskapelige emner 3B Pleie og omsorg 3C Psykisk helsearbeid 21 sp 15 sp 9 sp 4 Miljøarbeid og habilitering- og rehabiliteringsarbeid 69 studiepoeng 4A Fagets utvikling, ideologier, etikk og yrkesrolle hvorav Etikk * 3 vt er beskrevet i generell del 4B Ferdighets- og atferdslæring 4C Velferdsarbeid 4D Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk** 4E Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning hvorav * 2 vt er beskrevet i generell del 15 sp 18 sp 12 sp 9 sp 15 sp Delemner fra kapittel 5 i den generelle delen ** Delemner felles for barnevernspedagog-, sosionom- og vernepleierutdanningen

10 9 FAGPLANENS FORDELING AV STUDIEPOENG PÅ DE ULIKE DELEMNENE Tabellen er i samsvar med føringer i rammeplanen om fordeling av 60 vekttall på ulike hoved- og delemner.( se side 7) Praksisstudier, ferdighetstrening og fordypningsoppgaven knyttes til alle hovedemner. Dette fremkommer i tabellen som en vektting mellom praksis og teori. Til slutt viser tabellen fordeling av delemner over alle tre studieår, hvor hvert år har et omfang på 60 studiepoeng. Omregnet til studiepoeng: 1 vekttall er 3 studiepoeng. DEL- RAMME PRAKSIS TEORI 1. STUDIE- ÅR 2. STUDIE- ÅR EMNE Studie- Studie- Studie- Poeng Poeng poeng 1A* B** C** D* A B A B C A* B C D** E* Sum *** Ferdighet Praksis Fordypning Totalsum Valgtema siste året på 3 studiepoeng er hentet fra 0,5 ferdighet og o,5 samfunnsvit./jus * Delemne 1A, 4A og 4 E er delvis felles med sykepleie og barnevernspedagog ** Disse delemner er felles med barnevernspedagogutdanningen ***Disse studiepoeng inkluderer studiepoeng fra ferdighetstrening, praksis og fordypningsoppgaven Praksisstudier og ferdighetstrening skal utgjøre min. 60 studiepoeng, hvorav 48 studiepoeng skal være i samarbeid med brukere. 3. STUDIE- ÅR

11 10 8. ORGANISERING AV STUDIET Studiet er organisert i 11 tema inkludert en avsluttende fordypningsoppgave. Første studieår består av 4 tema som gir grunnleggende teoretiske kunnskaper innen alle hovedemnene, hvorav et tema/ en faglig enhet er knyttet til praksis. Tema 1 (6 studiepoeng ): Introduksjon til studiet og vernepleiefaglig arbeid. * Tema 2 (9 studiepoeng ): Grunnleggende kunnskaper i samfunnsvitenskapelig og juridiske emner. Tema 3 ( 24 studiepoeng): Grunnleggende kunnskaper i psykologi, pedagogikk, miljøarbeid (ferdighets- og atferdslæring) og medisin. Tema 4 ( 21 studiepoeng ): Yrkesutøvelse med vekt på (re)habilitering og miljøarbeid, inkludert praksis 1, 18 studiepoeng. * Juridiske emner vil bli forelest i vårsemesteret 1.studieår. Andre studieår består av 3 tema hvorav et tema er knyttet til praksis. Tema 5 ( 19.5 studiepoeng ): Tilrettelegging for utviking og trivsel hos funksjonshemmede, miljøarbeid (ferdighets-og atferdslæring). Tema 6 ( 22,5 studiepoeng): Grunnleggende kunnskaper i helsefag. Tema 7 ( 18 studiepoeng) : Yrkesutøvelse med vekt på helsearbeid, inkludert praksis 2, 15 studiepoeng. Tredje studieår består av 4 tema, hvorav et tema er knyttet til valgfri fordypningspraksis. I tillegg avsluttes studiet med en fordypningsoppgave. Tema 8 (7.5 studiepoeng ) : Velferds- og omsorgsarbeid Tema 9 (16.5 studiepoeng ): Yrkesutøvelse med vekt på fordypning i miljøarbeid, inkludert praksis 3,15 studiepoeng. Tema 10 (21 studiepoeng) : Miljøarbeid med fokus på organisasjon og samfunn. Tema 11 (15 studiepoeng): Vernepleie faglig fordypning. Hvert studieår er på 40 uker inkludert eksamen..

12 11 Fremstilt i en tidsakse får vi følgende oversikt. Høst Vår 1. år Tema Tema 3, Tema 4 - Praksis 1 Eksamen 1 2. år Tema 5-6 Tema Praksis 2 Eksamen 2 3. år Tema 8 9 Praksis 3 Tema Eksamen 3 9. FØRSTE STUDIEÅR GRUNNLEGGENDE KUNNSKAPER FOR VERNEPLEIE FAGLIG ARBEID Dette året er viet grunnleggende kunnskaper fra alle hovedemnene i rammeplanen. Utøvelsen av vernepleie yrket krever innsikt i ulike teoretiske kunnskapsområder, i tillegg til erfaringsbasert kunnskap og relasjonskompetanse. Et overordnet mål for vernepleierutdanningen er å utdanne brukerorienterte og reflekterte yrkesutøvere i miljøarbeid. Kunnskap fra ulike fagområder bidrar til å gi ulike perspektiv på vernepleiefaglige problemstillinger. Det blir derfor en oppgave for skolen og studenten at basiskunnskapene danner grunnlaget i vernepleierens kompetanse, og knyttes til disse perspektivene. Undervisningen må få frem brukerperspektivet og etisk refleksjon gjennom kasusbeskrivelser, situasjonsbeskrivelser, og prosjektoppgaver, som danner grunnlag for faglige og etiske refleksjoner. Arbeidsform: Det etableres basisgrupper med veileder etter problemløsningsmodellen PBL (problembasert læring); forelesninger, basisgruppearbeid, seminarer, individuelt arbeid, ferdighetstrening, prosjektarbeid og praksis. Arbeidskrav : * Obligatorisk fremmøte i basisgrupper og ferdighetstrening ( 80% ), med tilhørende arbeidsoppgaver som vurderes til godkjent/ikke godkjent. * Ett individuelt skriftlig arbeide, innlevering som gis eksamensstatus. * Praksis 1, inkludert arbeidskrav etter retningslinjer gitt i Praksisperm for vernepleierutdanningen v/hih - vurdert til godkjent / ikke godkjent. * Individuell fagoppgave i forbindelse med praksis 1 innlevering som gis eksamensstaus. * Innlevering av forslag til valgfritt pensum. * Felles undervisning med barnevernpedagog- og sykepleierutdanningen er obligatorisk.

13 12 Arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent gis det anledning til å fremstille seg 3 ganger. I særskilte tilfeller kan det etter søknad fra studenten innvilges et 4. forsøk. Pensum : Obligatorisk pensum første studieår er på 2500 sider. Valgfritt pensum knyttet til praksis er på 400 sider. Totalt er pensum 1.studieår 2900 sider. Evaluering : Alle arbeidskrav er gjenstand for evaluering. Alle arbeidskrav må være vurdert som godkjent og bestått før studenten kan framstille seg til avsluttende eksamen 1, første studieår. Organisering : Studieåret er inndelt i fire temaer med vekt på hver sine hovedområder i rammeplanen, hvor tema 4 er Praksis 1 Miljøarbeid og habilitering- og rehabiliteringsarbeid. Et studieår er normalt på 40 uker inkludert eksamen. * Delemner merket med en stjerne er felles med sykepleier- og barnevernspedagogutdanningene. ** Delemner merket med to stjerner er felles med barnevernspedagogutdanningen. TEMA 1 Introduksjon til studiet og vernepleie faglig arbeid Varighet : 6 studiepoeng 4 uker Mål : Studentene skal bli kjent med organiseringen av vernepleierstudiet, og kunne ta i bruk ulike former for ferdigheter som fremmer læring. Studentene skal ha kjennskap til vernepleiefaget, yrket, rollen(e) og aktuelle brukergrupper. Videre skal de ha kunnskap om noen sentrale vernepleie faglige og etiske problemstillinger og ha forståelse for yrkets kompleksitet. Studentene kjenner til forutsetninger for god kommunikasjon og samhandling.

14 13 Innhold : Delemne: * Fagets utvikling, ideologier, etikk og yrkesrolle. Vernepleierens funksjon og kompetanse. Fagområdets utvikling. Sentrale ideologier og menneskesyn. Yrkesetikk. Delemne: * Kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning. Kommunikasjonsteori Delemne: ** Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk. Ulike former for grupper og samhandling i grupper. TEMA 2 Grunnleggende kunnskaper i samfunnsvitenskapelige og juridiske emner Varighet : 10.5 studiepoeng, 7 uker. Mål : Temaet gir en bakgrunn for å forstå og sette det mer individuelt faglige arbeidet inn i en større sammenheng. Studentene må kjenne til lovgivningen som er sentral i arbeidet med målgruppen. Vitenskapsteori og forskningsmetode skal hjelpe til forståelsen av brukeren og dennes situasjon. Studentene skal oppøve evnen til å beskrive og analysere/tolke situasjoner og se seg selv som deltaker i denne prosessen, derfor blir observasjon og kartlegging viktig. Innhold : Delemne: * Stats og kommunalkunnskap. Forvaltningskunnskap, organisasjonskunnskap. Delemne: **Sosiologi og sosialantropologi. Sosiologiske grunnbegreper. Sosiologiske og sosialantropologiske perspektiver. Sosial ulikhet. Familiesosiologi Delemne: **Jus. Alminnelig forvaltningsrett og juridisk metode. Menneskerettighetene. Rettssystemet. Rettssikkerhet og etikk. Delemne: * Vitenskapsteori og forskningsmetode. Innføring i ulike vitenskapsteoretiske retninger. TEMA 3 Grunnleggende kunnskaper i psykologi, pedagogikk, miljøarbeid ( ferdighets- og atferdslæring) og medisin Varighet : 24 studiepoeng, hvorav 1.5 studiepoeng er ferdighetstrening i observasjon og kartlegging og 1.5 studiepoeng er ferdighetstrening i aktivitetslære, 16 uker. Mål : Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om kroppens oppbygging og funksjon og om hvordan mennesket utvikler seg i samspill med omgivelsene. Studentene skal også kjenne til hvordan ulike funksjonshemninger påvirker menneskets utvikling. Studentene har innsikt i hvordan mennesket lærer og hvordan man best tilrettelegger et positivt læringsmiljø, slik at brukeren får utvikle sine ressurser og identitet.

15 14 Temaet skal også forberede studentene på metodisk arbeid og yrkesutøvelse bygget på empati. Innhold : Delemne: **Sosiologi. Avvikssosiologi. Institusjonssosiologi Delemne: Generell -, utviklings- og sosialpsykologi. Utviklingsteorier livsløpet. Motorisk og språklig normalutvikling. Samspill og samspillvansker, herunder familieterapi. Emosjoner, behov og motivasjon. Persepsjon og læring. Differensial og personlighetspsykologi. Biologisk psykologi. Sosial utvikling Delemne: Medisinsk og naturvitenskap. Anatomi og fysiolog. Funksjonshemning. Delemne: Generell pedagogikk og sosialpedagogikk. Pedagogiske retninger og didaktikk Delemne: Ferdighets- og atferdslæring. Kartlegging, observasjon og analyse av person og omgivelsene. Habiliteringsplaner. Tvangsbehandlingsproblematikk. Veiledning og informasjon til brukerne. Delemne: Velferdsarbeid. Innføring i aktivitetsfag. Delemne: **Arbeid med grupper, organisasjoner og nettverk. Nettverksarbeid. Delemne: * Kommunikasjon. Ikke verbale kommunikasjonsformer Prosjekt om brukerperspektiv og brukermedvirkning. TEMA 4 Yrkesutøvelse med vekt på (re)habilitering og miljøarbeid. Praksis 1 Varighet: 21 studiepoeng, hvorav praksis er 18 studiepoeng 1 uke teori, 12 uker praksis. Mål: På bakgrunn av kunnskaper om grunnleggende rettigheter, miljøarbeid og habilitering skal studenten utøve yrkesrelevant arbeid med mennesker med bistandsbehov. Dette innebærer at brukeren har det bra og trives. Studenten skal få praktisk erfaring og trening i: Kommunikasjon og samhandling med den funksjonshemmede og tilrettelegging for brukermedvirkning. Videre veiledning, rådgiving og drøfting av individuelle målsettinger. Øvelse i ulike observasjonsmetoder og bruk av aktuelle metoder for gjennomføring og evaluering av tiltak. Refleksjon over konkrete handlingsvalg og bevisstgjøring av hvilke holdninger og verdier de representerer. Innhold: Delemne: Sosiologi. Avvikssosiologi og institusjonssosiologi. Delemne: Jus. Velferdsrett Delemne: Psykologi. Lærevansker, samspill og samspillvansker. Delemne: Pedagogikk. Spesial og sosialpedagogikk Delemne: Medisin. Ulike funksjonshemninger Delemne: Etikk. Yrkesetikk

16 15 Delemne; Ferdighets- og atferdslæring. Ulike kartleggingsmetoder, kvalitetssikring, metoder for å fremme selvstendighet i selvhjelpsferdigheter, arbeidssituasjon og fritid, atferdsendrende tiltak. Opplæring og trening for å fremme mestring i daglige gjøremål. Delemne: Velferdsarbeid. Aktivisering og kunstneriske uttrykksformer og opplevelser. Delemne: Kommunikasjon. Egne følelser og reaksjoner i den profesjonelle hjelperollen Kommunikasjonsteori, systemteori.

17 ANDRE STUDIEÅR HELSE OG MILJØARBEID I TEORI OG PRAKSIS Studieåret har fokus på vernepleierens kompetanse til å yte tjenester som habilitering/rehabilitering, pleie og omsorg, herunder praktisk bistand, veiledning og sosial støtte. Denne kompetansen bygger på den samlete sammensetningen av teori og praksis som utdanningen gir. Vernepleieren skal forholde seg til sentrale målgrupper som utviklingshemmede, fysisk og psykisk funksjonshemmede, eldre og aldersdemens. Dette omfatter mennesker med ulike bistandsbehov. Det vernepleie faglige arbeidet må få frem helhetstenkningen og sammensatte problemstillinger. De må bidra til økt livskvalitet og trivsel for brukerne. Det kreves også at studentene kan utføre livreddende førstehjelp i akutte situasjoner. Arbeidsform: Det etableres basisgrupper med veileder med innlagte oppgaver etter problemløsningsmodellen PBL (problembasert læring) ; forelesninger, selvstudier, ferdighetstrening, seminarer og praksis. Arbeidskrav: * Obligatorisk fremmøte i basisgrupper og ferdighetstrening (80%) med tilhørende arbeidsoppgaver som vurderes til godkjent/ikke godkjent. * Førstehjelpskurs som vurderes til godkjent/ikke godkjent. * Prøve i medikamentlære vurderes til godkjent/ikke godkjent. * Sprøytesetting ferdigheter som vurderes til godkjent/ikke godkjent. * Ett basisgruppearbeid innlevering som gis eksamenssatus, jfr. vurderingsordninger. * Praksis 2 inkludert faglige arbeidskrav, jfr Retningslinjer gitt i Praksisperm for vernepleierutdanningen v/ HIH - vurdert til godkjent/ikke godkjent. * Individuell fagoppgave i forbindelse med praksis 2 innlevering som gis eksamensstatus. * Innlevering av forslag til valgfritt pensum. Arbeidskrav som vurderes til godkjent/ikke godkjent gis det anledning til å framstille seg 3 ganger. I særskilte tilfeller kan det etter søknad fra studenten innvilges et 4. forsøk. Pensum : Obligatorisk pensum er på 2500 sider. Valgfritt pensum tilknyttet praksiser på 400 sider. Totalt er pensum 2.studieår på 2900 sider.

18 17 Evaluering: Alle arbeidskrav er gjenstand for evaluering. Alle arbeidskrav må være vurdert som godkjente og bestått før studenten kan framstille seg til avsluttende eksamen 2, andre studieår. Organisering: Studieåret er inndelt i tre tema, hvor tema 7 er praksis 2, Pleie- og omsorgspraksis. Studieåret er på normalt 40 uker inkludert eksamen. TEMA 5 Tilrettelegging for utvikling og trivsel hos funksjonshemmede Varighet: 19,5 studiepoeng, hvorav 1.5 studiepoeng er ferdighetstrening i aktivitetsfag 11 uker. Mål: Studentene skal få kjennskap til økologisk tenking og bruk av ulike arbeidsmodeller med tanke på å fremme utvikling og trivsel og hvor optimal livskvalitet for bruker er sentralt. Studentene skal lære seg å yte bistand til brukere på områder som kommunikasjon, selvhjelp, fritid, personlig utvikling og identitet, forhold til nærmiljøet, utdannelse, yrke/arbeid eller annen sysselsetting, mobilitet og bruk av lokalsamfunnet. Innhold: Delemne: **Sosiologi. Sosialantropologi. Flerkulturell forståelse Delemne: **Jus. Velferdsrett Delemne: Psykologi. Læring og lærevansker. Helse- og sosialpsykologi Delemne: Pedagogikk. Spesialpedagogikk og sosialpedagogikk Delemne: Medisin. Ulike funksjonshemninger. Delemne: Delemne: Delemne: Delemne: Etikk. Yrkesetikk Ferdighets- og atferdslæring. Ulike kartleggingsmetoder, kvalitetssikring, metoder for å fremme selvstendighet i selvhjelpsferdigheter, arbeidssituasjon og fritid, atferdsendrende tiltak. Individuelle habiliteringsplaner. Bruk av tvang og alternativ til tvang. Velferdsarbeid. Aktivisering og kunstneriske uttrykksformer og opplevelser. Kommunikasjon. Egne følelser og reaksjoner i den profesjonelle hjelperollen. Kommunikasjonshjelpemidler. TEMA 6 Grunnleggende kunnskaper i helsefag Varighet : 22,5 studiepoeng, hvorav 3 studiepoeng er ferdighetstrening i medisinske emner 15 uker. Mål : Studentene skal kunne gjøre rede for årsaker og gjenkjenne symptomer på de viktigste sykdommer i kroppens ulike organsystemer.

19 18 De skal ha innsikt i hvordan disse sykdommene behandles og i hvilke situasjoner annet personell må kontaktes. Fysiske problemer knyttet til funksjonshemninger og høy alder skal være sentralt. Studentene skal ha grunnleggende kunnskaper om farmakokinetikk og farmakodynamikk og om klinisk anvendelse av sentrale legemidler, samt kunne administrere forornede legemidler i henhold til gjeldende retningslinjer. Studentene skal ha kunnskap om å identifisere, vurdere og imøtekomme brukerens behov for pleie og omsorg. Det kreves også at studentene kan utføre livreddende førstehjelp i akutte situasjoner. Innhold: Delemne: Medisinske fag. Førstehjelp. Hygiene. Ernæringslære. Farmakologi, inkl. medikamentadministrasjon. Sosialmedisin. Sykdomslære. Medisinsk habilitering/rehabilitering. Gerontologi og aldersdemens. Delemne: Pleie og omsorg. Forebyggende og helsefremmende arbeid. Delemne: Psykisk helsearbeid. Psykiske risikofaktorer. Psykiske problemer og reaksjoner. TEMA 7 Yrkesutøvelse med vekt på helsearbeid. Praksis 2. Varighet: 18 studiepoeng, hvorav praksis er 15 studiepoeng og ferdighetstrening i pleieprosedyrer 1,5 studiepoeng 11 uker praksis inkludert praksisrelatert arbeid, 1 uke ferdighetstrening. Mål: På bakgrunn av kunnskaper om forvaltning, helsefaglige emner og (re)habilitering skal studenten utøve yrkesrelevant pleie og omsorgsarbeid slik at brukeren i størst mulig grad har det bra og trives. Dette innebærer at studenten får praktisk erfaring og trening blant annet i: Samtale og samarbeid med personer som har behov for pleie og omsorg. Øvelse i ulike observasjonsmetoder, drøfte og utforme individuelle målsettinger ut fra brukermedvirkning, og administrering av medikamenter. Innhold: Delemne: Stats og kommunalkunnskap. Ulike aspekter ved organisasjoner, beslutningsprosesser og brukermedvirkning. Delemne: Psykologi. Holdninger og fordommer Delemne: Medisinske fag. Sykdomslære, ernæring, gerontologi og aldersdemens, farmakologi, inkl. medikamentadministrasjon. hygiene, medisinsk habiliteringsplan. Delemne: Pleie- og omsorg. Pleie av funksjonshemmede eller syke, forebyggende helsearbeid.

20 Delemne: Psykisk helsearbeid. Ulike former for forebygging, behandling og rehabilitering på psykiske lidelser. Delemne: Ferdighets og atferdslæring. Kartlegge og vurdere en persons livskvalitet, begrensinger og muligheter. Delemne: Kommunikasjon. Kommunikasjonshjelpemidler, veiledning og formidling 19

FAGPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE

FAGPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE FAGPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE 180 STUDIEPOENG, 3 ÅRIG VERNEPLEIERUTDANNING 3-årig heltid 4-årig desentralisert/deltid HØGSKOLEN I HARSTAD INSTITUTT FOR HELSE - OG SOSIALFAG 2005 Revidert juni 2005 INNHOLD

Detaljer

FAGPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE

FAGPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE FAGPLAN BACHELOR I VERNEPLEIE 180 STUDIEPOENG, 3-ÅRIG VERNEPLEIERUTDANNING 3-årig heltid 4-årig desentralisert/deltid HØGSKOLEN I HARSTAD INSTITUTT FOR HELSE- OG SOSIALFAG 2007 Revidert juni 2007 INNHOLD

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium

Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Sosialt arbeid (sosionom) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i sosialt

Detaljer

RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING

RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING RAMMEPLAN FOR VERNEPLEIERUTDANNING Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Mål... 3 2.3 Innhold...

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I SMÅBARNSPEDAGOGIKK - Pedagogisk arbeid med barn under 3 år (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 IHS.4.2.2 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 1 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1 Innhold 1.0 Praksis 1... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 1... 2 2.0 Arbeidskrav

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid

I. MÅLSETTING FOR PRAKSIS I TREDJE STUDIEENHET 2 II. SYKPRA4 / SDEPRA4: 3. Praktiske studier i pleie og omsorgstjenesten med psykisk helsearbeid IHS.3.4.2 Institutt for helse- og sosialfag/sykepleie/tredje studieenhet Praksishefte tredje studieenhet Type: Plandokument ID: D00408 Gyldig: 07.10.2014-07.10.2017 Ansvarlig: Seksjonsleder Godkjent av:

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og kommunehelsetjeneste Emnekode: BSNP06_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene.

UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. UHR-prosjektet Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene. Høgskolen i Harstad Arbeidsgruppen har bestått av: Instituttleder Vivi-Ann Pettersen, (leder gruppas arbeid) Seksjonsleder vernepleierutdanninga

Detaljer

SD-2, fase 2 _ våren 2001

SD-2, fase 2 _ våren 2001 SD-2, fase 2 _ våren 2001 TILLEGGSSKJEMA FOR STUDENTER PÅ SOSIALARBEIDERUTDANNINGENE (SOSIONOM, BARNEVERNSPEDAGOG, VERNEPLEIER) 1. Hva ønsker du å bruke utdanningen til? Bli en god sosialarbeider Bruke

Detaljer

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng

Studieplan i Vernepleierfaglige områder. Videreutdanning i juss. 15 studiepoeng Studieplan i Vernepleierfaglige områder Videreutdanning i juss 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2008 Godkjent avdelingsstyret AHS Etableringstillatelse godkjent

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av høgskolestyret 11. september 2013 Godkjent av Justis- og beredskapsdepartementet 23. januar 2014 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Kommunehelsetjeneste og kirurgisk felt Emnekode: BSYP5D_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG. Hvem gjør hva? Sykepleier - Vernepleier

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG. Hvem gjør hva? Sykepleier - Vernepleier Hvem gjør hva? Sykepleier - Vernepleier Hva er en vernepleier? Hva er en sykepleier? Hva assosierer du? Skriv ned stikkord. Behov for utdannet personale Vernepleierutdanning Vernepleierutdanningens opphavsmann

Detaljer

4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon

4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon 4PH7701 Mennesket, psykiske lidelser og det sosiale miljø - tjenesteorganisering og kommunikasjon Emnekode: 4PH7701 Studiepoeng: 30 Semester Høst Språk Norsk Forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Emneoversikt:

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

Vernepleieren Utdanningen og profesjonen

Vernepleieren Utdanningen og profesjonen Vernepleieren Utdanningen og profesjonen Vernepleieren Innledning Vernepleieren er autorisert helsepersonell etter lov om helsepersonell. Vernepleieutdanningen skal kvalifisere for å «utføre miljøarbeid,

Detaljer

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget

Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse Helsearbeiderfaget «Alle kompetansemålene i læreplanen for faget skal kunne prøves» Grunnleggende ferdigheter: - Å uttrykke seg muntlig og skriftlig -

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

Fagplan for Bachelor i vernepleie

Fagplan for Bachelor i vernepleie 0 Fagplan for Bachelor i vernepleie Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse og sosialfag, Program for Vernepleierutdanning Trondheim 05.05.09 Fagplanen er godkjent og gitt etableringstillatelse av

Detaljer

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla

Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla Studieplan Pedagogisk ledelse og veiledning blablabla 2013/14 30 studiepoeng Deltid, Alta Vedtatt av instituttleder ved Institutt for pedagogiske og humanistiske fag våren 2013 1. Innledning Studiet Pedagogisk

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt

Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Praksisstudier i sykepleie med fokus på helsefremming og brukermedvirkning: Psykisk helsevern og medisinsk felt Emnekode: BSYP5C_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

RAMMEPLAN FOR RADIOGRAFUTDANNING

RAMMEPLAN FOR RADIOGRAFUTDANNING RAMMEPLAN FOR RADIOGRAFUTDANNING Fastsatt 1. juli 2004 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Mål... 3 2.3 Innhold... 4 3. UTDANNINGSSPESIFIKK

Detaljer

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern

Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Praksisstudier i sykepleie med fokus på akutt, kritisk og vedvarende syke pasienter: Medisinsk felt og psykisk helsevern Emnekode: BSYP4A_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Kreftsykepleie - videreutdanning

Kreftsykepleie - videreutdanning Kreftsykepleie - videreutdanning Vekting: 60 studiepoeng Heltid/deltid: Deltid Introduksjon Studiepoeng 60. Videreutdanning i kreftsykepleie er et deltidstudie over fire semester. Kreftsykepleier utøver

Detaljer

RAMMEPLAN FOR ERGOTERAPEUTUTDANNING

RAMMEPLAN FOR ERGOTERAPEUTUTDANNING RAMMEPLAN FOR ERGOTERAPEUTUTDANNING Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 Formål... 3 2.2 Mål... 3 2.3 Innhold...

Detaljer

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING

RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING RAMMEPLAN FOR SYKEPLEIERUTDANNING Fastsatt 1. juli 2004 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. FELLES INNHOLDSDEL... 3 2.1 FORMÅL... 3 2.2 MÅL... 3 2.3 INNHOLD...

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år

Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnenhet i spesialpedagogikk 30 studiepoeng Deltid over 1 år Grunnutdanning / bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 17.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2

Detaljer

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst Studieplan for toårig masterstudium i billedkunst 120 Studiepoeng Godkjent av styret for Kunsthøgskolen i Oslo 09.12.03. Innholdsfortegnelse: 1. STUDIETS

Detaljer

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid

Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid Utdanningsplan for: Fagskoleutdanning i psykisk helsearbeid 60 fagskolepoeng September 2011 Godkjent av NOKUT: 23.06. 2006 Innhold 1 Innledning... 1 2 Læringsmål for utdanningen... 1 3 Opptakskrav... 1

Detaljer

Innføring i spesialpedagogikk

Innføring i spesialpedagogikk Page 1 of 9 Innføring i spesialpedagogikk Studieprogramkode SPESPED Offisielt studieprogramnavn Innføring i spesialpedagogikk Nivå/grad Studieprogrammets varighet (antall år) 1,00 Antall studiepoeng 60

Detaljer

Fagplan for bachelorutdanning i. vernepleie. 180 studiepoeng

Fagplan for bachelorutdanning i. vernepleie. 180 studiepoeng Fagplan for bachelorutdanning i vernepleie 180 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2004 Godkjent avdelingsstyret AHS 17.06.04 Etableringstillatelse godkjent av høgskolestyret

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Rammeplan for ingeniørutdanning

Rammeplan for ingeniørutdanning Toårig og treårig ingeniørutdanning Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet Innhold 1. Innledning... 3 2. Formål med ingeniørutdanningen... 3 3. Mål for ingeniørutdanning...

Detaljer

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie

Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Praksisstudier med fokus på grunnleggende sykepleie Emnekode: BSYP11_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Fagpersoner - Ingunn Aase (Studiekoordinator) -

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter

Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter Avdeling for sykepleie Program for videreutdanning Videreutdanningen i sykepleie til barn med smerter Studieplan for videreutdanning i sykepleie til barn med smerter 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet

PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID. SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Avdeling for sykepleier-, ingeniør- og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2005-2006 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I PSYKISK HELSEARBEID SYKEPLEIERUTDANNINGEN 3. studieenhet Kull 03H August 2005 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

RAMMEPLAN OG FORSKRIFT FOR VIDEREUTDANNING I HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID. 60 studiepoeng

RAMMEPLAN OG FORSKRIFT FOR VIDEREUTDANNING I HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID. 60 studiepoeng RAMMEPLAN OG FORSKRIFT FOR VIDEREUTDANNING I HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID 60 studiepoeng Fastsatt 1. desember 2005 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1 INNHOLD FORORD...3 Begrunnelse for

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

PRAKSISHEFTE GENERELL DEL

PRAKSISHEFTE GENERELL DEL IHS.4.2.1 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksis Generell del HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE GENERELL DEL 1.0 Innledning 1.1 Organisering av studiet er i hovedtrekk som følger: 2.0 Praksis

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Rammeplan for treårig revisorutdanning

Rammeplan for treårig revisorutdanning Rammeplan for treårig revisorutdanning Fastsatt 25. juni 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet 1. Innledning...3 2. Formålet med utdanningen...3 3. Mål for studiet...3 4. Innhold...4 5. Struktur

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Rammeplan for Bachelor politiutdanning

Rammeplan for Bachelor politiutdanning Rammeplan for Bachelor politiutdanning Godkjent av Politihøgskolens styre 9. februar 2006 Godkjent av Justis- og politidepartementet 10. juli 2007 1. INNLEDNING Bachelor - politiutdanning er en 3-årig

Detaljer

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng

Studieplan. Aktiv omsorg. 15 studiepoeng Studieplan Aktiv omsorg 15 studiepoeng Godkjent av dekan ved HiT, Fakultet for helse- og sosialfag, 1. februar 2013 1 1. Innledning 1.1 Bakgrunn, behov og formål Det offentlige står overfor store utfordringer

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Sykepleie - bachelorstudium

Sykepleie - bachelorstudium Studieprogram B-SYKEPL, BOKMÅL, 12 HØST, versjon 08.aug.13 11:16:51 Sykepleie - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Aldring og eldreomsorg (2.del)

Aldring og eldreomsorg (2.del) Fagplan for videreutdanning i Aldring og eldreomsorg (2.del) i Cuprija, Serbia 30 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2006 Godkjent avdelingsstyret AHS Basert på fagplan

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse

Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE

FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE FAGPLAN BACHELOR I SYKEPLEIE HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR SYKEPLEIERUTDANNING 180 studiepoeng Godkjent av Avdelingsstyret 20.3.2009, Gjeldende fra 1.8.2009 Revisjon godkjent 1. juli 2010 Høgskolen

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT

Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT VURDERINGSKRITERIER FRA HELSEFREMMENDE ARBEID Kompetansemål IKKE BESTÅTT BESTÅTT BESTÅTT MEGET GODT 1.Tilberede måltid som ivaretar brukernes helse og trivsel, og begrunne forslagene i tråd med norske

Detaljer

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN

Revidert 231210 ÅRSSTUDIUM I DIAKONI. Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN ÅRSSTUDIUM I DIAKONI Deltidsstudium over 2 år 60 STUDIEPOENG STUDIEPLAN 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 Studiets fagforståelse og profil... 3 Målgruppe og opptakskrav... 4 Planens struktur...

Detaljer

Barnesykepleie - videreutdanning

Barnesykepleie - videreutdanning Studieprogram V-BARNSPL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Barnesykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer