Fosnes kommune. Møteinnkalling. Fosnes kommunestyre. Fellesfunksjoner. Utvalg:

Transkript

1 Fosnes kommune Fellesfunksjoner Møteinnkalling Utvalg: Fosnes kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Øvre kommunehus Dato: Tidspunkt: 19:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig til ordfører Trygve Sandvik på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trygve Sandvik ordfører Toril Ofstad Holthe sekretær -1-

2 Sakliste PS 77/16 PS 78/16 PS 79/16 PS 80/16 PS 81/16 PS 82/16 RS 78/16 RS 79/16 RS 80/16 RS 81/16 RS 82/16 RS 83/16 RS 84/16 RS 85/16 RS 86/16 Innhold Fastsettelse av gebyr og betalingssatser 2017 Oppvekst og kulturavdelingen Fastsettelse av gebyr og betalingssatser Helse- og omsorgsavdelingen Framtidig regionråd i Namdalen Avklaringer vedrørende Oppvekstforum Nord-Trøndelag Salg av aksjer i NamNamdalen AS Referatsaker: Prosjekt flerbrukshall Orientering fra MN samkommune Kommunereformen Spørsmål og svar i møtet Bosetting av flyktninger Bru til Jøa Sosialpolitisk plan (trykket versjon) Status omsorgssenter Nyhetsbrev fra Distriktskonservatorene november Lukket Utvalgssaksnr -2-

3 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Fastsettelse av gebyr og betalingssatser 2017 Oppvekst og kulturavdelingen Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 57/ Fosnes kommunestyre 77/ Rådmannens innstilling Type avgift Betalingssats Jøa Barnehage pr. måned: 2 hele dager hele dager hele dager hele dager Makssats Salg av enkeltdager kun for barn som er i barnehagen (ikke søskenmoderasjon) 380 Familiebarnehage Salsnes: 5 hele dager Makssats Begge barnehager: Gebyr ved for sein henting i barnehage 300 Det gis søskenmoderasjon i barnehagen med 30 % for andre og 50 % for tredje og øvrige søsken Skolefritidsordning (SFO) pr. måned: Tilbud Jøa A: SFO- før og etter skoletid alle skoledager 985 Tilbud Jøa B: SFO før og etter skoletid, samt heldager i skoleåret ikke ferier 1470 Tilbud Salsnes: SFO før og etter skoletid, alle skoledager i skoleåret ikke ferier 1188 Utvidet kjøp av SFO helukes tilbud for elever som er innmeldt i SFO: høstferien, vinterferien, uke etter skoleslutt i juni og uke før skolestart i august pris pr. uke 1076 Enkelt dag (tilbud til de som er innmeldt i SFO ikke søskenmoderasjon) 282 Kostpenger barnehage og SFO: Kostpenger fastsettes i hver enkelt barnehage i samråd foreldreråd, etter selvkostprinsippet. -3-

4 Kulturskole pr. halvår: Ordinær undervisning 2278 Sang, spill, lek og rytme (SSLR) 1780 Utleie Jøa skole (for arrangement i ikkekommunal regi): Betalingssats Fellesrom med bruk av kjøkken 1054 Fellesrom uten bruk av kjøkken 790 Skolekjøkken 527 Leie av rom avtalt tidsrom (eks.ukentlig) Pris pr. halvår: 1054 Åpent svømmebasseng i Fyret Betalingssats Voksen 100 Honnør/student må vise legitimasjon 60 Barn t.o.m. 15 år 50 Barn u/3 år 0 Klippekort 12 klipp voksen 1000 Klippekort 12 klipp barn 500 Utleie flerbrukshuset FYRET Betalingssats Korttidsleie Leie av huset til fest, bryllup og andre arrangement som inkl. bruk av sal/scene, kjøkken, foaje. Leien inkluderer bruk av huset fra fredag ettermiddag til og med søndag. (Evt. garderober kommer i tillegg) Hvis arrangementet holdes skofritt, gis en prisreduksjon på kr Leie av huset til forberedelser - pris pr. dag Leie av huset til andre større arrangement som basar, bingo, konserter og lignende som inkluderer bruk av sal, kjøkken, foaje og eventuelt sceneutstyr pris pr. utleiedag/- kveld Hvis arrangementet holdes skofritt, gis en prisreduksjon på kr (-800) 300 (-500) Foaje inkludert kjøkken pris pr. utleiedag/- kveld 700 Kjøkken - pris pr. utleiedag/- kveld 500 Foaje ved musikk/sangøvelser/møter pris pr. dag/kveld. 200 Scene/del av sal (1/3 av salen) ved musikk/sangøving pris pr. øvingskveld/dag. 200 Storsal til trening inkludert bruk av garderober pris pr. treningsdag/kveld 250 Leie av garderober i tilknytning til sal med dusj pris pr. døgn 250 Leie av lille sal i kjeller - pris pr. utleiedag/- kveld 200 Leie av skytebane inkl lille sal pris pr. utleiedag/- kveld. 200 Svømmebasseng pris pr. første time Påfølgende timer Langtidsleie Foaje ved musikk/sangøving faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår Scene/del av sal (1/3 av salen) ved musikk/sangøving faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår 1000 Storsal til trening inkludert bruk av garderober faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår 1500 Leie av lille sal i kjeller - musikk/sangøving/møter faste kvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår Leie av skytebane inkl lille sal - faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår

5 Svømmebasseng - en kveld pr. uke, hele åpningssesongen Pris pr. sesong. Styrkerom 1500 Uavklart Ved manglende opprydding belastes pr. påbegynte time for rydding 350 Lagerrom for frivillige lag og foreninger Uavklart Leietaker som ikke gir utleier beskjed om avbestilt hus belastes. Aktuell leiesats Særskilte vilkår ved utleie av Fyret Fosnes kommune gir fritak for husleie i Fyret ved organiserte tilbud til barn og unge i kommunen. Fritaket gjelder kun trening/øvelser som i hovedsak er et tilbud for barn/unge til og med 18 år. Dersom det samme dag gis tilbud til voksne, betales ordinær leie. Ordningen forutsetter at rutiner for leie av lokaler i Fyret følges opp slik at all bruk blir riktig registrert. Fritak gis også til voksenopplæringstiltak, jf. 7 i lov om voksenopplæring, det forutsettes at det sendes skriftlig søknad til Fosnes kommune, hvert år. Utleie som ikke uten videre dekkes av vedtatte satser, avgjøres av rådmannen. Det delegeres til rådmannen å sette satser for uavklarte utleierom. Satsene må harmonere med øvrige satser for utleie i Fyret. Behandling i Fosnes formannskap Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Type avgift Betalingssats Jøa Barnehage pr. måned: 2 hele dager hele dager hele dager hele dager Makssats Salg av enkeltdager kun for barn som er i barnehagen (ikke søskenmoderasjon) 380 Familiebarnehage Salsnes: 5 hele dager Makssats Begge barnehager: Gebyr ved for sein henting i barnehage 300 Det gis søskenmoderasjon i barnehagen med 30 % for andre og 50 % for tredje og øvrige søsken Skolefritidsordning (SFO) pr. måned: Tilbud Jøa A: SFO- før og etter skoletid alle skoledager 985 Tilbud Jøa B: SFO før og etter skoletid, samt heldager i skoleåret ikke ferier 1470 Tilbud Salsnes: SFO før og etter skoletid, alle skoledager i skoleåret ikke ferier

6 Utvidet kjøp av SFO helukes tilbud for elever som er innmeldt i SFO: høstferien, vinterferien, uke etter skoleslutt i juni og uke før skolestart i august pris pr. uke 1076 Enkelt dag (tilbud til de som er innmeldt i SFO ikke søskenmoderasjon) 282 Kostpenger barnehage og SFO: Kostpenger fastsettes i hver enkelt barnehage i samråd foreldreråd, etter selvkostprinsippet. Kulturskole pr. halvår: Ordinær undervisning 2278 Sang, spill, lek og rytme (SSLR) 1780 Utleie Jøa skole (for arrangement i ikkekommunal regi): Betalingssats Fellesrom med bruk av kjøkken 1054 Fellesrom uten bruk av kjøkken 790 Skolekjøkken 527 Leie av rom avtalt tidsrom (eks.ukentlig) Pris pr. halvår: 1054 Åpent svømmebasseng i Fyret Betalingssats Voksen 100 Honnør/student må vise legitimasjon 60 Barn t.o.m. 15 år 50 Barn u/3 år 0 Klippekort 12 klipp voksen 1000 Klippekort 12 klipp barn 500 Utleie flerbrukshuset FYRET Betalingssats Korttidsleie Leie av huset til fest, bryllup og andre arrangement som inkl. bruk av sal/scene, kjøkken, foaje. Leien inkluderer bruk av huset fra fredag ettermiddag til og med søndag. (Evt. garderober kommer i tillegg) Hvis arrangementet holdes skofritt, gis en prisreduksjon på kr Leie av huset til forberedelser - pris pr. dag Leie av huset til andre større arrangement som basar, bingo, konserter og lignende som inkluderer bruk av sal, kjøkken, foaje og eventuelt sceneutstyr pris pr. utleiedag/- kveld Hvis arrangementet holdes skofritt, gis en prisreduksjon på kr (-800) 300 (-500) Foaje inkludert kjøkken pris pr. utleiedag/- kveld 700 Kjøkken - pris pr. utleiedag/- kveld 500 Foaje ved musikk/sangøvelser/møter pris pr. dag/kveld. 200 Scene/del av sal (1/3 av salen) ved musikk/sangøving pris pr. øvingskveld/dag. 200 Storsal til trening inkludert bruk av garderober pris pr. treningsdag/kveld 250 Leie av garderober i tilknytning til sal med dusj pris pr. døgn 250 Leie av lille sal i kjeller - pris pr. utleiedag/- kveld 200 Leie av skytebane inkl lille sal pris pr. utleiedag/- kveld. 200 Svømmebasseng pris pr. første time Påfølgende timer Langtidsleie

7 Foaje ved musikk/sangøving faste øvingskvelder en kveld pr. uke, 1000 halvårsavtaler pris pr. halvår Scene/del av sal (1/3 av salen) ved musikk/sangøving faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår 1000 Storsal til trening inkludert bruk av garderober faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår 1500 Leie av lille sal i kjeller - musikk/sangøving/møter faste kvelder en 1000 kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår Leie av skytebane inkl lille sal - faste øvingskvelder en kveld pr. uke, 1000 halvårsavtaler pris pr. halvår Svømmebasseng - en kveld pr. uke, hele åpningssesongen Pris pr sesong. Styrkerom Uavklart Ved manglende opprydding belastes pr. påbegynte time for rydding 350 Lagerrom for frivillige lag og foreninger Uavklart Leietaker som ikke gir utleier beskjed om avbestilt hus belastes. Aktuell leiesats Særskilte vilkår ved utleie av Fyret Fosnes kommune gir fritak for husleie i Fyret ved organiserte tilbud til barn og unge i kommunen. Fritaket gjelder kun trening/øvelser som i hovedsak er et tilbud for barn/unge til og med 18 år. Dersom det samme dag gis tilbud til voksne, betales ordinær leie. Ordningen forutsetter at rutiner for leie av lokaler i Fyret følges opp slik at all bruk blir riktig registrert. Fritak gis også til voksenopplæringstiltak, jf. 7 i lov om voksenopplæring, det forutsettes at det sendes skriftlig søknad til Fosnes kommune, hvert år. Utleie som ikke uten videre dekkes av vedtatte satser, avgjøres av rådmannen. Det delegeres til rådmannen å sette satser for uavklarte utleierom. Satsene må harmonere med øvrige satser for utleie i Fyret. -7-

8 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Fastsettelse av gebyr og betalingssatser 2017 Oppvekst og kulturavdelingen Saksopplysninger Type avgift Betalingssats Betalingssats Jøa Barnehage pr. måned: Kr. 2 hele dager hele dager hele dager hele dager 2655 Makssats Salg av enkeltdager kun for barn som er i barnehagen (ikke søskenmoderasjon) Familiebarnehage på Salsnes 5 hele dager Makssats Gebyr ved for sein henting i 300 barnehage, begge barnehager Det gis søskenmoderasjon i barnehagen med 30 % for andre og 50 % for tredje og øvrige søsken. Skolefritidsordning (SFO) pr. måned: Tilbud Jøa A: SFO- før og etter skoletid alle skoledager Tilbud Jøa B: SFO før og etter skoletid, samt heldager i skoleåret ikke ferier Tilbud Salsnes: SFO før og etter skoletid, alle skoledager i skoleåret ikke ferier Utvidet kjøp av SFO helukes tilbud for elever som er innmeldt i SFO: høstferien, vinterferien, uke etter skoleslutt i juni og uke før skolestart i august pris pr. uke Enkelt dag (tilbud til de som er innmeldt i SFO ikke søskenmoderasjon) Det gis søskenmoderasjon i barnehagen med 30 % for andre og 50 % for tredje og øvrige søsken. Kostpenger barnehage og SFO: Kostpenger fastsettes i hver enkelt barnehage i samråd foreldreråd, etter selvkostprinsippet. Kostpenger barnehage og SFO: Jøa Salsnes dager dager dager

9 2 dager SFO Kulturskole Kr Kr Ordinær undervisning Sang, spill, lek og rytme (SSLR) Det gis søskenmoderasjon i barnehagen med 30 % for andre og 50 % for tredje og øvrige søsken. Utleie Jøa skole (for arrangement i Betalingssats Betalingssats ikkekommunal regi): Fellesrom med bruk av kjøkken Fellesrom uten bruk av kjøkken Skolekjøkken Leie av rom avtalt tidsrom (eks.ukentlig) Pris pr. halvår: Åpent svømmebasseng i Fyret Betalingssats Voksen 100 Honnør/student må vise legitimasjon 60 Barn t.o.m. 15 år 50 Barn u/3 år 0 Klippekort 12 klipp voksen 1000 Klippekort 12 klipp barn 500 Utleie flerbrukshuset FYRET Korttidsleie Leie av huset til fest, bryllup og andre arrangement som inkl. bruk 2500 av sal/scene, kjøkken, foaje. Leien inkluderer bruk av huset fra fredag ettermiddag til og med søndag. (Evt. garderober kommer i tillegg) Hvis arrangementet holdes skofritt, gis en prisreduksjon på kr (-800) Leie av huset til forberedelser - pris pr. dag 300 Leie av huset til andre større arrangement som basar, bingo, konserter og lignende som inkluderer bruk av sal, kjøkken, foaje og 2000 eventuelt sceneutstyr pris pr. utleiedag/- kveld Hvis arrangementet holdes skofritt, gis en prisreduksjon på kr (-500) Foaje inkludert kjøkken pris pr. utleiedag/- kveld 700 Kjøkken - pris pr. utleiedag/- kveld 500 Foaje ved musikk/sangøvelser/møter pris pr. dag/kveld. 200 Scene/del av sal (1/3 av salen) ved musikk/sangøving pris pr. 200 øvingskveld/dag. Storsal til trening inkludert bruk av garderober pris pr. treningsdag/kveld 250 Leie av garderober i tilknytning til sal med dusj pris pr. døgn 250 Leie av lille sal i kjeller - pris pr. utleiedag/- kveld 200 Leie av skytebane inkl lille sal pris pr. utleiedag/- kveld. 200 Svømmebasseng pris pr. første time Påfølgende timer Langtidsleie

10 Foaje ved musikk/sangøving faste øvingskvelder en kveld pr. uke, 1000 halvårsavtaler pris pr. halvår Scene/del av sal (1/3 av salen) ved musikk/sangøving faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår 1000 Storsal til trening inkludert bruk av garderober faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår 1500 Leie av lille sal i kjeller - musikk/sangøving/møter faste kvelder 1000 en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår Leie av skytebane inkl lille sal - faste øvingskvelder en kveld pr uke, halvårsavtaler pris pr. halvår Svømmebasseng - en kveld pr. uke, hele åpningssesongen Pris pr sesong. Styrkerom Uavklart Ved manglende opprydding belastes pr. påbegynte time for rydding 350 Lagerrom frivillige lag og foreninger Uavklart Leietaker som ikke gir utleier beskjed om avbestilt hus belastes. Aktuell leiesats Utleie som ikke uten videre dekkes av vedtatte satser, avgjøres av rådmannen. Det er to uavklarte utleierom i Fyret. Det ene er styrkerommet, her må det avgjøres hvilken utleie som skal gjøres. Om det skal utleies for en leietaker som har rommet permanent, eller om det kan være fleksibel bruk av flere leietakere. Dette er det behov for mer tid til å avklare. Lagerrom for lag og foreninger er også uavklart, siden det er usikkert i forhold til hvilke rom som kan avses, og om rommet er egnet. Det foreslås at rådmannen får myndighet til å avgjøre prisene i disse to tilfellene, med en forutsetning av at leiesatsene harmonerer med øvrig utleie av Fyret. Utleiepriser for Fyret er behandlet i kommunestyresak 67/16, av , det er ikke foretatt endringer i disse satsene. Prisene utenom utleiepriser for Fyret er justert med deflator på 2,6%. Når det gjelder foreldrebetaling i barnehage, er det i 2016 utvidet rett til gratis kjernetid, på 20 timer, for 3, 4 og 5 åringer. Dette gjelder der husholdningen har lavere inntekt enn kr (inntektsgrense satt i forslag til statsbudsjett for 2017). I tillegg gjelder er det forskriftsfestet at ingen husholdning skal betale mer enn 6 % av husholdningens samlede personinntekt og kapitalinntekt. Her er det satt en inntektsgrense på kr Makspris for full plass i barnehage er i statsbudsjettforslaget satt til Det er også lovfestet søskenreduksjon på 30 % for det andre barnet og 50 % for det andre, og øvrige søsken. Dette utregnes av full pris for det første barnet. Vi har innvilget søknader om gratis kjernetid for barnehageåret 2016/2017. Salsnes barnehage ble sommeren 2016 midlertidig stengt. Ved nytt opptak med start , var det tre barn, alle tre ett år, som ble søkt inn. Det er da vurdert mulig å opprette en kommunal familiebarnehage i samme lokaler som barnehagen tidligere har vært lokalisert i. Dette er lagt inn i budsjett for Her vil åpningstiden være noe redusert. -10-

11 Barnehagen på Jøa, har en oppholdstid fra fem dager i uka. Barnehagene i Fosnes er stengt 4 uker i sommerferien, den stille uke før påske, juleaften, mellomjula og nyttårsaften, samt fem planleggingsdager for personalet. Personalet nytter avspasering i den stille uke før påske, og juleaften, mellomjula og nyttårsaften. Avspasering opptjenes ved at personalmøter holdes på kveldstid, her er det gjort avtale om antall møter og hvordan dette skal kunne tas ut i avspasering og overtidstillegg. I tillegg til dette har ansatte rett på en/to uker ferie og eventuelle seniordager. Ved starten av 2016 vil det være 20 barn i barnehagen på Jøa, av disse er det 4 skolestartere i Siden det nå er forskriftsfestet inntektsregulering på foreldrebetaling i barnehagene, er det nå satt makssats på begge 5-dagerstilbudene. Det tilbys kun fulltids barnehageplass i familiebarnehagen på Salsnes. Kostpenger i barnehagene kom fra 2015 inn i det kommunale regnskapet. Prisen skal være til selvkost. Det er stor grad av foreldremedvirkning i hvilke måltider barnehagene skal ha. Derfor har det vært forskjellige priser i de to barnehagene. Kostnadene vil også variere i takt med antall barn. Det har vært en utfordring at satsene blir fastsatt en gang pr. år, barnehagen er da svært fastlåst i forhold til hvilken mat som skal serveres til hvilket antall barn. Det er nå foreslått at prisene fastsettes av den enkelte barnehage, slik at prisene tilpasses de måltider foreldre og barnehage blir enige om skal være gjeldene. Det er hjemlet i forskrift om at det skal være selvkost. SFO blir i liten grad benyttet i Fosnes. SFO på Jøa er samlokalisert i Jøa barnehage, med to mulige tilbud: Åpent før og etter skoletid alle skoledager (elevene i har fri nesten alle onsdager) Åpent før og etter skoletid alle skoledager, samt fridager i skoleåret, unntatt er planleggingsdager. Elevene på Salsnes har skole hver dag, men med kortere dager på torsdag, da sluttes skoledagen kl Tilbudet på Salsnes, er på lokalisert på skolen fra høsten 2016 og det er et tilbud som omfatter før og etter skoletid alle skoledager. Kulturskoletilbudet i Fosnes har hatt meget høy kvalitet. Flere elever har to og tre undervisningstimer med forskjellige instrumenter. De får da søskenmoderasjon for 2. og 3.time. I budsjettet for 2017 er det lagt inn reduksjon i stillinger og kjøp av tjenester fra Namsos. Tilbudet vil da også som en konsekvens av dette, bli redusert betraktelig. Prisene er allikevel videreført med deflator. Kulturskolen har i flere år hatt tilbud til lokale kor og korps om dirigenttjeneste. Jøa skolemusikkorps og HML Ekko har de siste årene klart å skaffe dirigent selv som ikke har gått gjennom avtale med kulturskolen. Jøa blandakor har hele tiden hatt denne avtalen. Våren 2016 ytret korpsene igjen ønske om å inngå avtale med kulturskolen, det ble da søkt etter dirigent, noe vi var heldige å få tilsatt. I kommunestyresak 040/06 av ble følgende vedtatt: «Fosnes kommune viderefører en rabattordning ved salg av dirigenttjenester til kor og korps også fra høsten Jøa skolemusikkorps beholder sin nåværende rabattordning på 25 %, mens rabatten til HML Ekko og Jøa blandakor reduseres til 15 %.» Dette innebærer at salg av dirigenttjenestene gir kulturskolen en kostnad som utgjør ca pr. år. Da kommunen hadde svømmebasseng tidligere, var det åpent for publikum to kvelder pr. uke. Det arbeides med å få til kurs for ansatte innenfor oppvekst, kurset skal også være åpent for alle -11-

12 som kan tenkes å ha interesse av å enten leie bassenget selv, sammen med en gruppe eller kan søke jobb som badevakt. Det vil bli arbeidet med å søke etter badevakt og få til åpent basseng for eksempel to kvelder pr. uke i deler av året. I lov om voksenopplæring er det lagt føringer for om hvorvidt det skal tas utleiepris for lokaler som er brukt til undervisning av voksne: «7.Gratis bruk av undervisningslokaler Undervisningslokaler der driftsutgiftene dekkes av det offentlige, skal etter søknad stilles vederlagsfritt til disposisjon for studieforbund og medlemsorganisasjoner ved avholdelse av kurs med tilskudd etter kapittel 2 i loven. Departementet gir nærmere forskrifter.» Flere organisasjoner er tilknyttet studieforbund og har gratis husleie i dag. For å ha oversikten vil det være slik at lagene må søke om fri husleie hver år. Det legges inn eget punkt om at denne ordningen finnes under særskilte vilkår under betalingssatsene. I kommunestyresak 061/02 av , ble det gjort følgende vedtak: «Fosnes kommune innvilger fritak for husleie i Jøa samfunnshus ved organiserte tilbud til barn og unge i kommunen. Fritaket innføres som en fast ordning fra , men gjelder kun ved trening/øvelser som primært er et tilbud for barn/unge til og med 18 år. Dersom det samme dag gis tilbud til andre målgrupper (voksne), betales ordinær leie. Ordningen forutsetter at rutinene for leie/bruk av samfunnshuset følges opp slik at all bruk blir riktig registrert.» Disse vilkårene er nå innarbeidet og tilpasset Fyret under særskilte vilkår under betalingssatsene. -12-

13 Fosnes kommune Fosnes helse og omsorg Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Anne Johanne Lajord Saksframlegg Fastsettelse av gebyr og betalingssatser 2017: Helse- og omsorgsavdelingen Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 58/ Fosnes kommunestyre 78/ Rådmannens innstilling Det fastsettes følgende betalingssatser for helse- og omsorgstjenester fra 1. januar 2017: 1. Praktisk bistand/ hjemmehjelp Beregningsgrunnlag for hjemmehjelp er grunnbeløpet i folketrygden, som reguleres 1 mai hvert år. 1 G er pr kr Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter årlig i et statlig rundskriv statlige satser og et utgiftstak for brukere som har en skattbar nettoinntekt før særfradrag på under 2 G. Dette gjøres for å sikre tjenestene til brukere med lav inntekt. Fastsettelsen blir gjort i månedsskifte des/ jan. og er foreløpig ikke kjent. Denne nye statlige satsen benyttes fra og vil være gjeldende for hjemmehjelpsabbonement med inntekt under 2G: Netto årsinntekt: Abonnement pr mnd: Inntil 2G ( kr) 190 kr i Økes i 2017 til... Øvrige satser fastsettes lokalt: 2-3 G ( kr kr) Fra 754 kr til 774 kr 3-4 G ( kr kr) Fra 1164 kr til 1194 kr 4-5 G ( kr kr) Fra 1598 kr til 1640 kr Over 5 G ( kr) Fra 2006 kr til 2058 kr Satsene vil bli automatisk regulert etter 1 mai hvert år i takt med grunnbeløpet. Timebetaling: Timesats hjemmehjelp: Fra 125 kr til 128 kr 2. Institusjonsopphold Satsene for korttidsopphold, dag-/nattopphold, samt fribeløpet for beregning av vederlag reguleres også i statlig rundskriv ved årsskifte hvert år. Kommunen benytter disse satsene fra

14 Korttidsopphold pr døgn 150 kr i -16. Økes i 2017 til... Vederlag for dag-/nattopphold 80 kr i -16. Økes i 2017 til... Fribeløp for beregning av vederlag 7800 kr i -16. Økes i 2017 til... Pasient, som selv uten å ønske det legges på dobbeltrom, tilstås økt fribeløp (ny forskrift) kr Dagaktivitetstilbud demente kr 50 pr dag ( ny tjeneste i -15) Økes til 75 kr pr dag i Øyeblikkelig hjelp døgnopphold inntil 5 døgn ( gjelder både somatikk og rus/ psykiatri. Sistenevnte er nytt lovkrav fra 2017). Vederlagsfri tjeneste 3. Matombringing Middag (inkl. pakking): Fra 72 kr til 74 kr Månedsabonnement (inkl. pakking): Fra 1869 kr til 1918 kr ( Dette gir en porsjonspris på 64 kr med utgangspunkt i 30 dager/ mnd) Månedsabonnement for tjenestemottakere som selv ikke er selvhjulpen med tanke på tilbereding: Fra 1571 kr til 1612 kr. 4. Kost kjøpt ved institusjonen Frokost/ kveldsmat: Lunsj: Middag: Lørdagskveldsmat: Fra 34 kr til 35 kr Fra 34 kr til 35 kr Fra 66 kr til 68 kr Fra 64 kr til 66 kr 5. Leie av trygghetsalarm Pr mnd: Fra 80 kr til kr 82 Kostnader for sim-kort kommer i tillegg. Rådmannen fastsetter sats etter kostnadsprinsippet når konkrete kostnader foreligger. 6. Div vaskeritjenester Pr maskinvask: Vasking og rulling pr duk: Rulling pr duk: Reparasjon av tøy pr plagg: Fra 47 kr til 48 kr Fra 30 kr til 31 kr Fra 25 kr til 26 kr Fra 30 kr til 31 kr 7. Div helsetjenester Dette er gjeldende priser for innbyggere som ikke er hjemmesykepleiebrukere, men som ønsker å få utført enkelte tjenester på sykeheimen i stedet for på legekontor. Benytter samme satser som legekontor. Betaler da både for utstyr og tjeneste. Pr sårskift uten bruk av skiftesett: Pr sårskift ved bruk av skiftesett: Suturfjerning med/uten skiftesett: Blodtrykksmåling: Injeksjon: Audiometri voksne (helsestasjon) Synsprøve voksne (helsestasjon) 8 Diverse Bruk av trimrom: 110 kr 140 kr 140/110 kr 110 kr 110 kr Fra 84 kr til 86 kr Fra 84 kr til 86 kr Uendret 325 kr pr halvår -14-

15 Hjemmel for vedtaket er: Lov om helse- og omsorgstjenester 11-2 Forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. Behandling i Fosnes formannskap Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Det fastsettes følgende betalingssatser for helse- og omsorgstjenester fra 1. januar 2017: 1. Praktisk bistand/ hjemmehjelp Beregningsgrunnlag for hjemmehjelp er grunnbeløpet i folketrygden, som reguleres 1 mai hvert år. 1 G er pr kr Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter årlig i et statlig rundskriv statlige satser og et utgiftstak for brukere som har en skattbar nettoinntekt før særfradrag på under 2 G. Dette gjøres for å sikre tjenestene til brukere med lav inntekt. Fastsettelsen blir gjort i månedsskifte des/ jan. og er foreløpig ikke kjent. Denne nye statlige satsen benyttes fra og vil være gjeldende for hjemmehjelpsabbonement med inntekt under 2G: Netto årsinntekt: Abonnement pr mnd: Inntil 2G ( kr) 190 kr i Økes i 2017 til... Øvrige satser fastsettes lokalt: 2-3 G ( kr kr) Fra 754 kr til 774 kr 3-4 G ( kr kr) Fra 1164 kr til 1194 kr 4-5 G ( kr kr) Fra 1598 kr til 1640 kr Over 5 G ( kr) Fra 2006 kr til 2058 kr Satsene vil bli automatisk regulert etter 1 mai hvert år i takt med grunnbeløpet. Timebetaling: Timesats hjemmehjelp: Fra 125 kr til 128 kr 2. Institusjonsopphold Satsene for korttidsopphold, dag-/nattopphold, samt fribeløpet for beregning av vederlag reguleres også i statlig rundskriv ved årsskifte hvert år. Kommunen benytter disse satsene fra Korttidsopphold pr døgn 150 kr i -16. Økes i 2017 til... Vederlag for dag-/nattopphold 80 kr i -16. Økes i 2017 til... Fribeløp for beregning av vederlag 7800 kr i -16. Økes i 2017 til... Pasient, som selv uten å ønske det legges på dobbeltrom, tilstås økt fribeløp (ny forskrift) kr Dagaktivitetstilbud demente kr 50 pr dag ( ny tjeneste i -15) Økes til 75 kr pr dag i -15-

16 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold inntil 5 døgn ( gjelder både somatikk og rus/ psykiatri. Sistenevnte er nytt lovkrav fra 2017). Vederlagsfri tjeneste 3. Matombringing Middag (inkl. pakking): Fra 72 kr til 74 kr Månedsabonnement (inkl. pakking): Fra 1869 kr til 1918 kr ( Dette gir en porsjonspris på 64 kr med utgangspunkt i 30 dager/ mnd) Månedsabonnement for tjenestemottakere som selv ikke er selvhjulpen med tanke på tilbereding: Fra 1571 kr til 1612 kr. 4. Kost kjøpt ved institusjonen Frokost/ kveldsmat: Lunsj: Middag: Lørdagskveldsmat: Fra 34 kr til 35 kr Fra 34 kr til 35 kr Fra 66 kr til 68 kr Fra 64 kr til 66 kr 5. Leie av trygghetsalarm Pr mnd: Fra 80 kr til kr 82 Kostnader for sim-kort kommer i tillegg. Rådmannen fastsetter sats etter kostnadsprinsippet når konkrete kostnader foreligger. 6. Div vaskeritjenester Pr maskinvask: Vasking og rulling pr duk: Rulling pr duk: Reparasjon av tøy pr plagg: Fra 47 kr til 48 kr Fra 30 kr til 31 kr Fra 25 kr til 26 kr Fra 30 kr til 31 kr 7. Div helsetjenester Dette er gjeldende priser for innbyggere som ikke er hjemmesykepleiebrukere, men som ønsker å få utført enkelte tjenester på sykeheimen i stedet for på legekontor. Benytter samme satser som legekontor. Betaler da både for utstyr og tjeneste. Pr sårskift uten bruk av skiftesett: Pr sårskift ved bruk av skiftesett: Suturfjerning med/uten skiftesett: Blodtrykksmåling: Injeksjon: Audiometri voksne (helsestasjon) Synsprøve voksne (helsestasjon) 8 Diverse Bruk av trimrom: 110 kr 140 kr 140/110 kr 110 kr 110 kr Fra 84 kr til 86 kr Fra 84 kr til 86 kr Uendret 325 kr pr halvår Hjemmel for vedtaket er: Lov om helse- og omsorgstjenester 11-2 Forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. -16-

17 -17-

18 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Fastsettelse av gebyr og betalingssatser Helse- og omsorgsavdelingen Saksopplysninger I forbindelse med budsjettarbeidet gjøres det hvert år en vurdering av betalingssatsene på de tjenestene kommunen har rett til å kreve betaling for, i og med at disse utgjør en del av inntektsgrunnlaget i budsjettet. Grunnlaget for prisfastsettelsen er for 2017 en generell økning på 2,6 %. For de tjenestene som er hjemlet i lov, fattes vederlagene i medhold av 11-2 Lov om helse- og omsorgstjenester, eller medhold i Forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. Dette gjelder henholdsvis tjenester som praktisk bistand/ hjemmehjelp og ulike typer institusjonsopphold, samt fribeløp. I tillegg tilbyr kommunen betalingstjenester som ikke er hjemlet i lov. Dette gjelder tjenester som eksempelvis matombringing, kjøp av div kost, dagopphold demente, leie av trygghetsalarm, samt kjøp av vaskeritjenester. I forslaget til egenbetaling for hjemmehjelp legges det fortsatt til grunn en ordning med abonnement. Dette er en ordning der betalingsnivået graderes etter inntekt uavhengig av hvor mange timer hjelp brukeren er innvilget. Ordningen tar dermed hensyn til brukere med svak økonomi og brukere med store hjelpebehov. Som minstepensjonist faller man inn under det laveste nivået på egenbetalingsordningen (pensjon inntil 2 G, som pr 1 mai-16 er kr). Dette gjelder de fleste av våre brukere. Denne egenandelen blir fastsatt i sentralt rundskriv 1. januar hvert år, og kan ikke justeres lokalt. I innstillingen til vedtak tas det høyde for å ta i bruk denne nye satsen uten fornyet politisk behandling. Brukere som kommer opp i høyere årlig pensjon enn dette, vil få en dyrere abonnementsordning beregnet ut fra sin inntekt, og disse abonnementsprisene foreslås økt med 2,6 %. Antall innvilgede timer vil likevel være retningsgivende for hva som betales, da det alltid velges billigste alternativ for brukeren (timebetaling eller abonnement). Timesatsen for hjemmehjelp foreslås også økt med deflator. Etter gjeldende forskrift må ikke egenbetalingen overstige kommunens egne utgifter til tjenesten (selvkost). Selvkost beregnes ut fra gjennomsnittlig timelønn for arbeidstaker som utfører tjenesten, tillagt sosiale utgifter og administrasjonsutgifter. Her ligger vi fortsatt langt under. Prisene på matombringing og kost, samt vaskeritjeneste økes også i tråd med den foreslåtte prisøkningen. Hjemmeboende eldre får tilbud om å kjøpe middag 3 dager pr uke, som bringes ut dersom dette er ønskelig. De som bor i omsorgsboligene får tilbud om å kjøpe middag hver dag, og betaler et abonnement for dette. Brukere som av helsemessige årsaker ikke har noen mulighet til selv å stå for middagslaging, skal kun betale selvkost for maten. På grunnlag av dette er det satt en gjennomsnittspris på selvkost middag (54 kr), og ut fra dette satt abonnementspris. Lørdagskveldsmat er et tilbud for de som bor i omsorgsboligene. Dette er et varmt måltid som det koster mer å tilberede enn vanlig kveldsmat,- og som er et frivillig tilbud ment først og fremst som et sosialt tiltak med mulighet for felles bespisning. Trygghetsalarmtjenesten økes i tråd med anbefalt prisstigning. Ved sammenligning med andre -18-

19 kommuner så tilbyr vi denne tjenesten billig. Men vi har valgt å se dette som et godt trygghetstiltak for at de eldre skal kunne bo hjemme lengst mulig, og det foreslås i utgangspunktet derfor bare en generell prisøkning. Men kommunen har inngått avtale om innkjøp av nye trygghetsalarmer i Disse går over digital plattform, og vil være avhengig av sim-kort. For at brukerne skal slippe administreringen av dette, vil dette blir ordnet av kommunen. Kostnaden for sim-kort er foreløpig noe usikkert, da det kommer an på hvilket abonnement som er nødvendig. Denne kostnaden vil påkomme i tillegg til leien av selve trygghetsalarmen. Vederlag for døgn,- dag- og nattopphold ved institusjonen er fastsatt av helse- og omsorgsdepartementet i Forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. Disse endres også sentralt 1. januar hvert år, og blir gjeldende for året som kommer. Det er i innstillingen til vedtak tatt høyde for å også ta i bruk denne satsen uten fornyet politisk behandling. Endringer i forskrift vedrørende egenandelens størrelse ved langtidsopphold er endret for å sikre at pasienter som selv uten å ønsker det legges på dobbeltrom, skal få redusert egenandelen. Disse skal da ved beregning av egenandelen tilstås et fribeløp på kr, i motsetning til det vanlige fribeløpet på pr 2016 kr kr. Fra 2014 kom den nye tjenesten om at kommunen tilbyr øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Dette er en tidsbegrenset institusjonstjeneste ( inntil 5 døgn) i stedet for sykehusopphold, og den er vederlagsfri. Ved behov for ytterligere institusjonsopphold etter dette, overføres pasienten på korttidsopphold og betaler etter gjeldende satser. Nytt fra 2017 er at det også blir et lovkrav å tilby denne tjenesten innenfor området rus- og psykiatritjeneste i tillegg til på det somatiske området. Denne er også vederlagsfri. Kommunen tilbyr dagtilbud for demente 2 dager i uka, og dette ble fra i 2015 opprettet som en betalingstjeneste Tilbudet innbefatter skyss til og fra institusjonen, kaffe og lunsj samt diverse aktiviteter. Tilbudet er pr i dag ikke lovpålagt, men det varsles fra statlig hold at aktivitetstilbud for demente etter hvert kommer til å bli et lovkrav. I og med at denne tjenesten ikke er økt fra den ble startet opp, samtidig som vi ligger forholdsvis lavt i forhold til våre nabokommuner, foreslås den nå økt fra 50 kr til 75 kr pr gang. Institusjonen selger div helsetjenester til innbyggere som ellers ikke er brukere av hjemmetjenesten. Dette gjelder tjenester som kunne vært utført på legekontoret, men behovet for å få utført tjenesten faller kanskje utenfor åpningstiden. Her benyttes samme priser som legekontoret benytter. Disse takstene styres etter fastlegetariffer. Her legges det også inn et honorar for utførelsen av oppgavene i tråd med praksis og gjeldende tariff på legekontoret. Dette betyr at det blir samme kostand enten oppgaven utføres på legekontoret eller den utføres av sykepleier på institusjon. Denne betalingsordningen gjelder i midlertid ikke brukere av hjemmetjenesten, da de har rett på gratis behandling. Trimrommet i kjelleren på institusjon er etter hvert bra utstyrt med apparatur og benyttes fortsatt av en del innbyggere,- om enn noe mindre enn før. Egenandelen for bruk av rommet ble i fjor økt med 25 kr pr halvår. I år foreslås det ingen økning. Vurdering Alle betalingssatser for de tjenester vi tilbyr som ikke er hjemlet i lov, er nøye vurdert ut fra det som er rimelig å tenke seg at en pensjonist kan klare å betale. De fleste av våre brukere er pensjonister eller trygdede personer, og ved tildeling av en betalingstjeneste vil alltid den -19-

20 økonomiske situasjonen til bruker bli vurdert. Opprettholdelse av differensiering på middagstilbudet vårt er viktig for å innfri lovkravet ovenfor tjenestemottakere som er helt avhengig av tjenesten for å få dekket sine primære behov. Yrkesaktive som ønsker utført tjenester gjennom pleie- og omsorg ( bl a div helsetjenester) vil måtte betale samme pris for utførelsen som på legekontoret i kommunen. Vi har valgt å gjøre dette for at legekontoret ikke skal bli valgt bort på et økonomisk grunnlag til fordel for pleie- og omsorgstjenesten. På grunn av overgang fra analog til digital plattform, vil dagens trygghetsalarmer bli utskiftet. De nye alarmene vil kreve egne sim-kort. For at brukerne skal slippe å selv ta ansvar for bestilling ol av disse, vil disse bli administrert av kommunen, og kostanden for sim-kortet vil komme i tillegg til selv leien av alarmen. Fordi kostanden på disse sim-kortene fortsatt er uavklart, foreslås det at rådmannen gis fullmakt til å fastsette endelig sats når de konkrete kostnadene foreligger. Når det gjelder dagtilbudet for demente har valgt å legge oss lavt på dette sånn at ikke kostnaden medfører at enkelte velger bort tilbudet med bakgrunn i økonomi, da tiltaket også vurderes som svært verdifullt for de nærmeste pårørende i avlastningssammenheng. Vi velger likevel å foreslå en økning på tjenesten fra 2017, da vi også etter økningen ligger lavt i kostnad. Egenandel på trimrommet ble økt med 8 % i fjor. På bakgrunn av det foreslås det ingen økning i år. Oppsummering: Den anbefalte generelle prisøkningen er lagt til grunn for de aller fleste lokale satte betalingssatsene, bortsett fra på egenandel for bruk av trimrommet, som ikke foreslås økt i Dagtilbudet for demente foreslås økt fra 50 kr til 75 kr med bakgrunn i det innholdsmessige i tilbudet, at kommunen ligger forholdsvis lavt i forhold til omliggende kommuner og at satsen ikke er økt siden oppstart av tilbudet i Sentrale fastsatte satser for diverse institusjonsopphold, fribeløp samt utgiftstak for abonnementsordning hjemmehjelp benyttes. Disse er foreløpig ikke kjent. Vurderinger i folkehelseperspektivet: Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Sosial stilling og betalingsevne har innvirkning på innbyggernes mulighet til å benytte seg av eksisterende tilbud, noe som igjen vil påvirke folkehelsa. Kostnadene på betalingstjenestene bør derfor alltid også vurderes opp imot dette perspektivet. Trimrommet er et eksempel på et tilbud der kommunen ligger lavt i egenandel. Dette er et tiltak i kommunens folkehelseplan som vurderes å ha en god innvirkning på folkehelsa, og det er ikke ønskelig å legge seg på kostnader som avskjærer noen fra å benytte seg av tilbudet. -20-

21 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Framtidig regionråd i Namdalen Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 59/ Fosnes kommunestyre 79/ Rådmannens innstilling Fosnes kommunestyre slutter seg til Region Namdal sitt forslag av til mål og framdrift for fremtidig regionråd i Namdalen. Behandling i Fosnes formannskap Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre slutter seg til Region Namdal sitt forslag av til mål og framdrift for fremtidig regionråd i Namdalen. -21-

22 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat N Framtidig regionråd i Namdalen Tor Brenne S Framtidig regionråd i Namdalen S Region Namdal - nytt regionråd Vedlegg: 1 Saksfremlegg med vedtak behandlet i Region Namdal Diskusjonsnotat - organisering av Region Namdal Saksopplysninger Region Namdal har iverksatt et arbeid for å utrede et mulig nytt regionråd for Namdalen. I junimøtet ble det nedsatt ei arbeidsgruppe med tre ordførere og tre rådmenn. Ordfører i Lierne kommune Bente Estil er leder for arbeidsgruppa. For å ha nødvendig mandat til å gå konkret inn i framdrift, oppgaver, organisering og etablering av nytt regionråd, trengs tilslutning fra kommunene slik at prosessen er tydelig forankret. I Region Namdal sitt møte i Grong 9. september 2016 ble det gjort vedtak om å be kommunene innen utgangen av november om å behandle tilslutning til målet og framdrift i prosessen. Saksfremlegg med vedtak i Region Namdal og diskusjonsnotat framlagt i Region Namdal er vedlagt. Vurdering Dagens organisering av regionsamarbeidet består av Indre Namdal Regionråd, Ytre Namdal Regionråd og Midtre Namdal samkommune. Av namdalskommunene står kun Flatanger kommune utenfor et formalisert regionsamarbeid. Alle namdalskommunene er med i Region Namdal, som er et uformelt forum for drøfting og profilering av større saker som er viktig for hele regionen. Tanken om å formalisere Region Namdal til felles regionråd for hele Namdalen har hovedsakelig utgangspunkt i at dagens regionsamarbeid endres som følge av kommunereformen og regionreformen. Dette medfører behov for en tyngre og mer samlet Namdalsregion. Rådmannen støtter forslaget om et felles regionråd for hele Namdalen som erstatning for dagens regionsamarbeid og anbefaler kommunestyret å slutte seg til Region Namdal sitt forslag av til mål og framdrift for arbeidet. -22-

23 Saksbehandler: Ragnar Prestvik SAKSFRAMLEGG Tittel Behandles i: Region Namdal Vedtak: Region Namdal anbefaler forslaget til mål og framdrift for framtidig regionråd i Namdalen. Forslaget oversendes kommunene for tilslutning. Bakgrunn for saken: Region Namdal drøftet i sitt møte i Lierne juni framtidig regionrådsstruktur i Namdalen. Rådmennene var invitert til å delta i drøftingene. Det var laget et diskusjonsnotat til møtet som grunnlag for behandlinga. I møtet ble det gjort følgende vedtak: a) Region Namdal oppretter ei arbeidsgruppe som skal arbeide med og komme med en anbefaling om framtidig organisering av, og oppgaver/funksjon for Region Namdal, herunder om Region Namdal skal være regionråd for hele Namdalen. Arbeidsgruppa skal også foreslå framdrift i prosessen. b) Frist for arbeidsgruppa å anbefale organisering og framdrift: 14. oktober c) Medlemmer i arbeidsgruppa: Rådmennene Gunnar Lien, Roy Ottesen og Liv Elden Djokoto, Ordførerne Steinar Aspli, Bente Estil og Arnhild Holstad. Prosjektleder Ragnar Prestvik er sekretær for gruppa. I den nedsatte arbeidsgruppa er det bred enighet om å arbeide for ett framtidig regionråd i Namdalen. Dette er retningsgivende for det videre arbeid i gruppa, med mindre Region Namdal eller kommunene, gjennom sin behandling, beslutter noe annet. Det rigges et prosjekt for forberedelse og etablering av nytt regionråd. Det søkes om skjønnsmidler fra Fylkesmannen og evt. regionale utviklingsmidler til å gjennomføre denne prosessen. Arbeidsgruppa må gjennomgå mange sider ved avvikling av de eksisterende regionrådene (Kystgruppen og Indre Namdal regionråd) og Midtre Namdal samkommune og etablering av et nytt regionråd. Blant disse er: - Avklare oppgaver som et framtidig regionråd skal løse/utføre - Sammensetning av et nytt regionråd - Lage vedtekter - Framtidig sekretariat - Framtidige økonomiske ressurser fra Trøndelag fylkeskommune - Avklare tjenesteområder som alle kommuner i Namdalen kan samle seg om -23-

24 Begrunnelse for å vurdere felles regionråd og som er forsterket gjennom flere beslutninger det siste året: - Sammenslåing av fylkeskommunene og fylkesmannsembetene i Trøndelag - Kommunereformen, endring i kommunestrukturen i Namdalen, nye/andre oppgaver - Region Namdals utvikling og økte ambisjoner - Signaler fra fylkeskommunen og Fylkesmannen - Samfunnsutviklinga for øvrig Saksopplysninger Arbeidsgruppa har hatt to møter derav ett sammen med fylkesrådet i Nord-Trøndelag med drøfting om framtidig regionstruktur og oppgaver for regionrådene i det framtidige Trøndelag. Arbeidsgruppa anbefaler følgende framdriftsplan: 9/ Orientering i region Namdal, godkjenne framdrift og framlegg for oversendelse til kommunene 1/ Frist for behandling/tilslutning til framdrift og intensjon i kommunene 1/ Søknadsfrist skjønnsmidler fra Fylkesmannen, og eventuelt regionale utviklingsmidler, til forberedelse og gjennomføring av prosessen. 1/ Frist for avklaring i arbeidsgruppa om organisering, oppgaver og vedtekter for et nytt regionråd for hele Namdalen. 1/ Frist for tilslutning/vedtak i alle kommuner om å etablere nytt regionråd 1/ Effektuering av nytt regionråd Oppsummering: Arbeidsgruppa ser at det er behov for intensivt arbeid i arbeidsgruppa og rask avklaring om framtidig regionråd i Namdalen. For å ha nødvendig mandat til å gå konkret inn i framdrift, oppgaver, organisering og etablering av nytt regionråd, trengs tilslutning fra kommunene slik at prosessen er tydelig forankret. Arbeidsgruppa, og Region Namdal, ber derfor om at kommunene behandler dette i oktober/november. Vurdering: Vedlegg: Diskusjonsnotatet som ble framlagt i Region Namdals møte juni

25 NOTAT Framtidig organisering av Region Namdal Region Namdals formål Region Namdal (RN) er et politisk samarbeid mellom de 13 namdalskommunene på ordførernivå. Det hele startet med intensjon om, og har etter hvert utviklet seg til et viktig strategisk/politisk samarbeid. Region Namdal arbeider for at Namdalen skal være et godt sted å leve, en attraktiv region for næringsliv og en attraktiv region å besøke. Region Namdal er et konsensusorgan som bare fremmer saker alle ordførere kan stå bak. Bakgrunn Region Namdal har siden oppstart 2008/2009 vært et forum for ordførerne i Namdalen. I starten 14 kommuner redusert til 13 etter at Snåsa vedtok å gå ut av Indre Namdal-samarbeidet og vende seg sørover. Ordførerne i Bindal og Osen har dessuten vært deltakere i forumet med observatørstatus. Dessuten deltar Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som observatører i forumet samt sekretariatslederne i regionrådene. Rådmennene har ikke vært faste deltakere, men rådmann i vertskapskommunen er som regel blitt invitert i forbindelse med at møtene har rullert mellom kommunene. Sekretariat har siden 2012 (?) blitt ivaretatt av Midtre Namdal samkommune ved frikjøp av 20 % stillingsressurs av administrasjonssjef Tor Brenne som sekretær. Fra sommeren 2013 har Region Namdal hatt 100 prosent stilling som prosjektleder (Susanne Bratli august 2013-desember 2015, Ragnar Prestvik fra 1. januar 2016). Region Namdal har finansiert sin virksomhet gjennom deltakeravgifter fra kommunene pluss prosjektmidler. Fra fortrinnsvis med tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Hovedprosjekter har vært infrastrukturprogrammet ( ), deretter Namdalen i lag (2015 dd) I juli 2015 ble Region Namdal en av 37 deltakere i Byregionprogrammet i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I samråd med tilskuddsyterne er Namdalen i lag og Byregionprosjektet er sammenslått til ett prosjekt (Byregionprogrammet Namdalen i lag) og tilskuddene fra NTFK og FMNT forskjøvet slik at prosjektperioden er forlenget til 31/ Byregionprogrammet skal avsluttes til 1. juli Erfaringer Region Namdal har blitt en god arena for politisk samhandling og drøftinger om politiske spørsmål i Namdalen. Samtidig har Region Namdal blitt en pådriver i regionale spørsmål med spesiell betydning for Namdalen som distrikt og derigjennom blitt mer synlig i samfunnsdebatten. I tillegg har Region Namdal tatt rollen med å initiere og utvikle fellesprosjekter på flere områder (Bolystprosjektet Hoga Heim, Infrastruktur, Visit Namdalen, Skogpådriverprosjektet, Næringshage for flyktninger, byregionprosjektet mm). -25-

26 NOTAT Region Namdal er i sin nåværende form ikke og skal ikke være et forvaltningsnivå med definerte offentlige oppgaver. Derfor er Region Namdal heller ikke operativt men kun prosjektbasert- og finansiert ut over grunnfinansieringa fra kommunene for å drifte organet (møter, sekretariat mm). Behov for endring Etter hvert som Region Namdal er blitt en mer tydelig prosjektorganisasjon med flere definerte delprosjekter, har arbeidsform og aktivitet endret karakter. Region Namdal skal være en tydelig strategisk/politisk aktør med regionalt perspektiv som også gir uttalelser i politiske spørsmål/saker som angår Namdalen. Rådmennene: Delprosjektene i Region Namdal kan berøre kommunale oppgaver uten at dette innebærer at Region Namdal har eller bør ha en operativ rolle. Slike saker/prosjekter betinger forankring i kommunene, noen ganger i form av vedtak og ordførerne trenger ryggdekning i sine kommuner i større grad. Her kommer også behovet for at rådmennene involveres i saker som berører kommunal drift/ansvar. Økt ambisjonsnivå for Region Namdal krever også et større og mer velsmurt apparat der rådmannskompetansen- og ressursen kan bidra. Så er det selvsagt en vurdering om sterkere involvering av rådmenn vil øke det interne fokuset (på saksbehandling og administrasjon) og dermed svekke den politiske slagkraften som åpenbart er til stede i et rendyrket politisk samarbeidsorgan. I en del av sakene der ordførerne har uttalt seg samlet om politiske spørsmål, har også kommunene enkeltvis uttalt seg i de samme sakene. Noen ganger helt i samsvar med fellesuttalelsene fra ordførerne i andre tilfeller med ulike synspunkter (ikke nødvendigvis avvikende). I prosjekter og saker som berører eller påvirker kommunalt ansvar/drift vil det være nødvendig å ha kommunale vedtak som sikrer eierskap og forankring og avklarer roller. Dette kan selvsagt løses ved at alle saker som krever eierskap og forankring, fremmes for alle 13 kommuner med parallelle vedtak. Men det kan også løses gjennom involvering av rådmennene i Region Namdal og dermed sikre eierskap og forankring i kommunal administrativ organisasjon. Regionråd I lys av kommunereformen og av endringer i samarbeidsformene kommunene imellom, har det fra flere vært foreslått at Region Namdal kan være det framtidige regionrådet for hele Namdalen. Snåsa kommune har gått ut av Indre Namdal-samarbeidet, og Høylandet har vært med i forhandlingene om innlemming i en større kommune sammen med kommunene i Midtre Namdal. For tida er sekretariatet for Indre Namdal regionråd betjent på timebasis ikke gjennom fast ansettelse. Kommunene i Indre Namdal har uttrykt at et felles regionråd for Namdalen kan være aktuelt/ønskelig. -26-

27 NOTAT Kommunene i Midtre Namdal har ikke hatt regionråd ettersom de har vært organisert som samkommune siden Denne ordninga vil falle bort senest 1/ uansett hvilket utfall det blir av kommunereformen. Og kommunene i Midtre Namdal (uansett hvor mange det blir) har behov for regionalt samarbeidsorgan. Flatanger har stått utenom samkommunen og har ikke deltatt i regionråd. Kommunene i Ytre Namdal (Vikna, Nærøy, Leka) utgjør regionrådet Kystgruppen. Her er det eget sekretariat, utleid fra Nord-Trøndelag fylkeskommune (YNVS). Det pågår forhandlinger om kommunesammenslåing mellom Nærøy og Vikna, mens Leka fortsatt ønsker å være selvstendig. Dette kan innebære at regionrådet blir redusert fra 3 til 2 deltakende kommuner. Det har også skjedd andre organisatoriske endringer som påvirker arbeidet gjennom etableringa av NYN (Nyskaping og utvikling i Ytre Namdal) som nå er etablert permanent som IKS etter en prosjektperiode under navnet Næring i Ytre Namdal IKS (NYN). NYN skal ivareta arbeid med og oppfølging av felles strategisk næringsplan for regionen. Det er besluttet at sekretariat for Kystgruppen skal ligge i NYN. Dessuten har næringsforeningene i Nærøy og Vikna slått seg sammen til Namdalskysten næringsforening. Felles regionråd? Tida er kanskje moden også for kommunene i Ytre Namdal å vurdere et felles regionråd i Namdalen? I prosjektsøknaden til Namdalen i lag (høsten 2014), er dette også formulert slik: Det er naturlig å se for seg at Region Namdal vil kunne være det framtidige regionsamarbeidet i Namdal. Kommunereformen peker i retning av at det vil være færre enn dagens 13 kommuner igjen i Namdalen i 2018 eller Det betyr også at det kan bli færre regionsamarbeid enn dagens 2 regionråd og samkommunen. Også diskusjonen om de to trøndelagsfylkene skal slå seg sammen er et viktig bakteppe. I et samlet «Stor-Trøndelag» vil det uansett være viktig at Namdalen står sammen og arbeider for felles interesser. Et formelt regionråd er et samarbeid etter kommunelovens 27. Dette gir regionrådet både en formalisert og operativ funksjon. Et regionråd kan ikke ta over lovpålagte oppgaver fra kommunene. Dette er det nå kun mulig å løse gjennom vertskommuneavtaler etter kommunelovens kap 5 A. Et felles regionråd vil dermed ikke kunne erstatte f.eks. samkommunen. Sammenslåinga til ett Trøndelag innebærer en stor geografisk region med et betydelig folketall, som vil gjøre det enda mer nødvendig å stå fram med en stemme ikke bare i forhold til nasjonale myndigheter, men også mot de regionale. Erfaringene fra de siste par årene har lært oss at namdalsk enighet gir oss en sterk stemme som det er vanskelig å overse. Et samlet Trøndelag vil gi et sterkt tyngdepunkt i aksen Trondheim-Steinkjer. Det kan bli vanskeligere å nå fram med namdalske saker og synspunkter, så det å snakke med en stemme fra Namdalen kan bli enda viktigere. Samtidig kan det gi nye muligheter for alliansebygging med andre distriktsregioner, fortrinnsvis i Sør-Trøndelag, for å fremme felles distriktsstandpunkter i den nye regionen. Det synes fornuftig å bruke framdriftsplanen fra kommune- og regionreformen som utgangspunkt for endring i den regionale organiseringa i Namdalen. Det vil bli sammenfall mellom flere organisatoriske -27-

28 NOTAT endringer som gjør det naturlig å omdanne Region Namdal til å bli fast regionråd for alle kommunene fra 1/ Fra prosjekt til fast organ Overgangen fra prosjektorganisasjon til fast organ med faste oppgaver kan skje gradvis i perioden fram til nytt, stort regionråd etableres. Noen fakta og kjensgjerninger: Trøndelag blir en felles region fra 1/ For de kommunene som eventuelt slår seg sammen, vil stadfesting skje i Stortinget høsten 2017 og etablering av fellesnemnder som skal arbeide fram mot oppstarten av nye kommuner, vil skje samme høst. Region Namdal driver prosjekter som er finansiert fram til utgangen av Kommunereformen, med eventuelle sammenslåing av kommuner og avvikling av samkommunen, vil ha virkning fra 1/ Ved kommunevalget i 2019 vil det bli valgt representanter til kommunestyrene i de nye kommunene. Sekretariatet for Midtre Namdal samkommune vil bli lagt ned. Uansett endringer i kommunestruktur, vil Region Namdal omfatte samme geografiske område etter kommunereformen. Mulig framtidig organisering: 1. Region Namdals framtidige rolle/organisering a) Regionrådene oppløses i sin nåværende form og Region Namdal etableres som ett, felles regionråd for alle kommuner i Namdalen senest fra 1/ b) Det lages egne vedtekter for dette forumet. Det kan bestå av 1-2 folkevalgte pluss rådmann fra hver kommune og får en definert portefølje i tråd med de oppgavene regionrådene tradisjonelt har hatt (næringsfond, nærings- og regional utvikling mm) c) Det etableres et sekretariat som betjener regionrådet med saksbehandling og ordinære sekretariatstjenester. d) Region Namdal viderefører i tillegg sin rolle som strategisk/politisk samhandlingsarena med bare ordførere som deltakere. 2. Rådmennenes rolle/involvering: Rådmennene blir fra det tidspunktet dette er naturlig, involvert i arbeidet i Region Namdal. Dette kan gjøres på ulike måter: a) Rådmennene får observasjonsstatus og deltar i møtene uten forslags- og stemmerett. b) Rådmennene deltar i deler av (relevante temaer) fellessamlingene (Region Namdal-møtene) c) Rådmennene velger 4 (?) representanter som inngår med fulle rettigheter og deltar (fordeles) i komiteer og fellesmøter. d) Rådmennene oppretter eventuelt eget rådmannsforum parallelt. e) Rådmennene deltar på samme vilkår som ordførerne både i plenum og komiteer. -28-

29 NOTAT VEDTAK I ARBEIDSUTVALGET 20. MAI 2016: Arbeidsutvalget støtter innholdet og betraktningene i notatet. Det settes inn et nytt punkt 3 i «mulig framtidig organisering» om at det må settes ned ei arbeidsgruppe som arbeider videre med spørsmålet. Rådmennene må være representert i arbeidsgruppa. Nytt punkt 3 (forslag fra prosjektleder) 3. Arbeidsgruppe a) Region Namdal oppretter ei arbeidsgruppe som skal arbeide med og komme med en anbefaling om framtidig organisering av, og oppgaver/funksjon for Region Namdal, herunder om Region Namdal skal være regionråd for hele Namdalen. Arbeidsgruppa skal også foreslå framdrift i prosessen. b) Frist for arbeidsgruppa å anbefale organisering og framdrift: 15. oktober c) Følgende velges som medlemmer i arbeidsgruppa: Ordfører fra Ytre Namdal: Ordfører fra Midtre Namdal: Ordfører fra Indre Namdal: Rådmann: Prosjektleder Ragnar Prestvik er sekretær for gruppa. (regionene og rådmennene bes drøfte kandidater fram til møtet) Namsos, 12. mai 2016 (oppdatert 26. mai 2016) Ragnar Prestvik/prosjektleder -29-

30 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Avklaringer vedrørende Oppvekstforum Nord-Trøndelag Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 61/ Fosnes kommunestyre 80/ Rådmannens innstilling Fosnes kommune deltar ikke i etablering og deltakelse i Oppvekstforum Nord-Trøndelag. Behandling i Fosnes formannskap Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Fosnes kommune deltar ikke i etablering og deltakelse i Oppvekstforum Nord-Trøndelag. -30-

31 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Oppvekstforum Nord-Trøndelag - vedtak i rådmannsutvalg og grunnlagsdokument S Oppvekstforum Nord-Trøndelag X Særutskrift Oppvekstforum Nord- Trøndelag I Avklaringer vedrørende Oppvekstforum Nord-Trøndelag sendt fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune S Avklaringer vedrørende Oppvekstforum Nord-Trøndelag KS Nord-Trøndelag Ntfk - Saksopplysninger Det har over tid pågått en vurdering av Oppvekstprogrammet i Nord-Trøndelag (OFNT) og hvordan partnerskapet mellom fylket, kommunene og andre aktører kan videreutvikles. Endret finansieringsmodell av programmet er ett av flere tema i disse vurderingene. Oppvekstprogrammets framtid og etablering av OFNT har vært tema på flere arenaer det siste året, blant annet på rådmannsutvalgets møte den der det ble fattet følgende vedtak: Rådmannsutvalget støtter videreføringen av Oppvekstprogrammet gjennom etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag (OFNT). Rådmannsutvalget tar fylkesrådets innstilling til sammensetning av OFNT til etterretning; dvs. a) Nord-Trøndelag fylkeskommune v/fylkesopplæringssjefen b) Nord-Trøndelag fylkeskommune v/fylkesråd for utdanning og kultur c) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/utdanningsdirektøren d) Kommunene v/medlem i rådmannsutvalget e) Kommunene v/leder i arbeidsutvalget for KS` nettverk for skoleeiere f) KS v/fylkesstyreleder g) Nord Universitet v/rektor h) Utdanningsforbundet v/fylkesleder i) Skolelederforbundet v/fylkesleder Rådmannsutvalget ønsker imidlertid en bredere representasjon av de som er ansvarlige for barnehage og skole i kommunene i Nord-Trøndelag, uten å utvide antall representanter i forumet. Skole- og barnehagenettverket i Nord-Trøndelag involveres gjennom å være referansegruppe for OFNT. Man må sikre samhandling mellom sekretariatet for OFNT og KSadministrasjonen i den daglige driften. Kommunene oppfordres til å støtte opp om etableringen av OFNT og videreføring av Oppvekstprogrammet. Kommunene bes gjennom prinsippvedtak støtte etableringen av Oppvekstforum Nord-Trøndelag og videreføring av Oppvekstprogrammet innen 1. juli Vedtak om økonomisk forpliktelse og inngåelse av partnerskapsavtale om det nye oppvekstprogrammet må gjøres av kommunene innen 31.oktober

32 Fosnes kommunestyre fattet følgende prinsippvedtak i sak 54/16: 1. Fosnes kommune stiller seg prinsipielt positiv til å delta i Oppvekstforum Nord- Trøndelag (OFNT) 2. En har forventninger til at sammensetningen av OFNT justeres slik at det blir bredere representasjon fra kommunenes skole- og barnehagefaglige ledelse før endelig partnerskapsavtale utformes 3. Vedtak om økonomisk forpliktelse og inngåelse av partnerskapsavtale om det nye oppvekstforumet gjøres i egen sak innen 31. oktober Etter en prosess med innspill og synspunkter, ber fylkeskommunen kommunene i Nord- Trøndelag ta stilling til videre deltakelse i det som nå foreslås å bli Oppvekstforum Nord- Trøndelag (OFNT). En arbeidsgruppe har kommet med forslag til videre løsning. Trinn 1 Etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag (OFNT). Forumet består av sentrale aktører innen oppvekstfeltet med beslutningsmyndighet innen sine områder. Arbeidsgruppa foreslår følgende sammensetning: a) Nord-Trøndelag Fylkeskommune v/fylkesopplæringssjefen b) Nord-Trøndelag Fylkeskommune v/fylkesråd for utdanning c) Fylkesmannen i Nord-Trøndelag v/utdanningsdirektøren d) KS v/rådmannsutvalget e) KS v/fylkesstyreleder f) Nord Universitet v/rektor g) Utdanningsforbundet v/fylkesleder h) Skolelederforbundet v/fylkesleder OFNT erstatter dagens styre for Oppvekstprogrammet. Arbeidsgruppa foreslår at leder av rådmannsutvalget er leder for OFNT. Trinn 2 analyse Analyse på grunnlag av læringsresultat, karakterutvikling i videregående skole, fravær, elevundersøkelsen, foreldreundersøkelsen, lærerundersøkelsen og annen tilgjengelig informasjon. Analysen må omhandle både fylket som helhet, men også den enkelte kommune og fylkeskommune. Den må også omhandle barnehage, grunnskole og videregående skole. Trinn 3 Mål Oppvekstforum Nord-Trøndelag setter klare og tydelige mål for oppvekstsektoren i fylket, strategisk hovedmål og operative delmål. Det må gjennom felles strategier og tiltak ligge en forpliktelse fra de ulike partene til å bidra for at målene nås. Trinn 4 Tiltak OFNT vedtar tiltak på bakgrunn av analyseresultatene og de vedtatte målene for sektoren. Tiltakene gjennomføres for hele fylket eller regionvis. Tiltak som gjelder kun en kommune, gjennomføres av kommunen det gjelder. Finansieringsmodell Det fortsettes at alle aktørene i OFNT bidrar økonomisk og organisatorisk. Finansieringsmodellen fra arbeidsgruppa støttes av rådmannsutvalget. Den går ut på at Nord- Trøndelag Fylkeskommune finansierer 50 % og resterende fordeles på kommunene etter prinsippet med 10 % fordelt likt og 90 % etter folketall. Finansieringen fra kommunene er minimum 1,7 mill. kroner årlig. Minst 20 kommuner må delta i videreføring av Oppvekstprogrammet. Nord-Trøndelag Fylkeskommune fortsetter med arbeidsgiveransvaret for den daglige ledelsen i Oppvekstforumet. Det foreslås en felles grunnpakke med en ramme -32-

33 begrenset oppad til 4,5 mill. kr årlig i årene Tiltakene i grunnpakken vil ha nær sammenheng med det som avdekkes av felles behov gjennom analysen og målene som vedtas av OFNT. I tillegg vil det søkes om tabellen prosjektmidler ut fra vedtatte mål og strategier. Fosnes kommune sin andel vil være på ca. kr årlig. Vurdering Etter rådmannens vurdering er det i utgangspunktet hensiktsmessig å videreutvikle samarbeidet med andre kommuner/fylket. Fosnes kommune har i mange år hatt et nært samarbeid om skoleutvikling med kommunene i Midtre Namdal, samt Flatanger kommune (MN oppvekst). MN oppvekst har i tillegg hatt utvidet samarbeid med kommunene i Indre Namdal. Dette samarbeidet ble i en periode ledet av en koordinator finansiert av de 11 kommunene og to videregående skoler. Fra og med 1. januar 2016 ble dette samarbeidet redusert og videreført uten koordinator. Dette skyldtes i hovedsak tre faktorer: 1. Endring i finansieringen fra staten 2. Nasjonalt trykk for å delta på ulike satsinger 3. Deltakelse på tiltak gjennom Oppvekstprogrammet Fosnes kommune har som et alternativ til MN/IN- samarbeidet deltatt på flere tiltak gjennom Oppvekstprogrammet. Deltakelse i barnehage- og skoleeierprogrammet bidro til en mer aktiv barnehage- og skoleeier som endte opp med en rapport. Tiltak Program for barnehagemyndighet og skoleeier Daglig fysisk aktivitet i skole Gode vaner starter tidlig SOL Alle Teller VOKAL Antall deltakere 23 kommuner (Fosnes) 32 skoler (Fosnes) 100 barnehager (Fosnes) 13 kommuner, 33 skoler og 3 PPT-kontor (Fosnes) 50 deltakere på videreføring 20 kommuner bruker verktøyet Som prinsipp støtter rådmannen etablering av OFNT der partene kan bygge gode relasjoner og i større grad kan utvikle felles strategier og satsinger der dette er naturlig. Dette fordi det er et felles mål om at barn og unge skal få et best mulig oppvekstmiljø og mulighet til å videreutvikle sine kunnskaper og ferdigheter. Opplevelsen av kommunens deltakelse i Oppvekstprogrammet har likevel i noe varierende grad fungert hensiktsmessig gjennom de årene programmet har gått. Oppvekstprogrammet har vært styrt av et programstyre hvor kommunene har hatt liten representasjon og dermed liten opplevelse av et reelt partnerskap. En forutsetning for å være en aktiv barnehage- og skoleeier er at man har mulighet til å være delaktig når strategier mål og tiltak skal bestemmes. Dette har ikke vært tilfelle de tre årene oppvekstprogrammet har pågått. Fosnes kommune har bortsett fra deltakelse i program for barnehagemyndighet og skoleeier, derfor valgt å delta på tiltak som enten var en forlengelse av tidligere arbeid i IN/MN eller kobling til nasjonale satsinger. Kommunestyrets prinsippvedtak fra juni 2016 forutsatte en sammensetning i forumet mer praksisnært enn det som nå foreslås. Det pågår allerede mye bra utviklingsarbeid i kommunene. Det er en forutsetning at dette arbeidet på en god måte kan samkjøres med de felles strategier som OFNT vil videreutvikle. Dette krever at kommunene blir reelle partnere. Tilbakemeldingen fra fylket er at det nå gis rom for at en oppvekstansvarlig kan tiltre det nye forumet og ikke tre slik rådmannsutvalget har gitt uttrykk for. Fra oppvekstansvarlige i IN og MN er det ønskelig at -33-

34 hver region er representert nettopp for å binde sammen satsinger i regionen og tiltak i OFNT. Dette er også viktig med tanke på å videreutvikle det enkelte kommunestyre som en aktiv barnehage- og skoleeier. Rådmannen er skeptisk til at det etableres enda en instans som det skal rapporteres til og at felles tiltak skal gjennomføres i hele fylket. Det kan være ulike utfordringer i den enkelte kommune som vil legge føringer for hva det skal satses på. For å skape faglige resultat, er det viktig at det ikke satses på for mange områder samtidig og at satsingene får vedvare over tid. Det er fattet politisk vedtak om at Namdalseid, Namsos og Fosnes blir en kommune fra og med Med tanke på framtidig samarbeid er det interessant å se hvordan disse kommunene stiller seg til deltakelse i OFNT. Både Namsos og Namdalseid kommuner innstiller på nei til deltakelse Fra og med slås Nord- og Sør-Trøndelag sammen. Dette skaper også usikkerhet med tanke på oppstart av OFNT i 2017 med en ny og større samarbeidsmodell i deler av det nye fylket. I brev fra fylkeskommunen datert er følgende presisert: Tilbudet fra Nord-Trøndelag fylkeskommune har i første omgang en horisont på 3 år; 2017, 2018 og Etter dette vil det være fylkestinget i Trøndelag som må ta stilling til en videreføring, enten i dagens Nord-Trøndelag som en regional ordning, en eventuell utvidelse til hele Trøndelag eller eventuell en nedlegging. Det ble på siste møte i barnehage- og skolenettverket i Nord-Trøndelag nevnt alternative organisasjonsmodeller for samarbeid i fylket, f.eks. med regional inndeling av fylket. «IKO-modellen», en modell for Identifisering, Kartlegging og Oppfølging, er utprøvd i Akershus fylkeskommune. Fylket og kommunene samarbeider med et opplegg som omhandler ungdomsskolene og de videregående skolene. Målrettede samarbeidstiltak har gitt positive effekter og har dermed skapt identitet og retning for videre arbeid. Det vurderes som positivt at også rektorene ved ungdomsskolene, sammen med skoleledelsen i kommunene, deltar aktivt i et slikt opplegg. Rådmannen er positiv til et nærmere samarbeid mellom skoleslagene. Samtidig er rådmannen av den oppfatning at kommunesektorens fagpersoner (som barnehageeier og skoleeier) må tettere inn i arbeidet for å sikre en bedre faglig forankring og lokal gjennomføring enn det som er foreslått i OFNT. All den tid en stor del av arbeidet retter seg mot tidlig innsats og oppfølging i barnehage og grunnskole er de med ansvar for disse områdene, underrepresentert i styringsgruppen. Slik saken vedrørende etablering av Oppvekstforum Nord-Trøndelag står i dag, vil rådmannen tilrå at Fosnes kommune ikke deltar i det skisserte opplegget. Med de endringer som i dag skjer både på kommune- og fylkesnivået, er det rådmannens oppfatning at etablering av et slikt forum vil være utfordrende før disse strukturene har fått satt seg og blitt mer samkjørte. -34-

35 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Salg av aksjer i NamNamdalen AS Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 60/ Fosnes kommunestyre 81/ Rådmannens innstilling Fosnes kommunestyre vedtar å selge kommunens aksje i Namnamdalen AS med opprinnelig verdi pr. aksje kr ,- for kr.1,0 pr. aksje. Tapet på aksjen avskrives mot kommunens kapitalkonto. Behandling i Fosnes formannskap Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Innstilling i Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre vedtar å selge kommunens aksje i Namnamdalen AS med opprinnelig verdi pr. aksje kr ,- for kr.1,0 pr. aksje. Tapet på aksjen avskrives mot kommunens kapitalkonto. -35-

36 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Informasjon til kommuneaksjonærene i NamNamdalen AS I Informasjon til aksjonærene i NamNamdalen AS vedrørende Vikna Kommune - Dag Roar Opdal Vikna Kommune - Dag Roar Opdal status for selskapet U Salg av aksjer NamNamdalen AS ved Lisbeth Hustad S Salg av aksjer i NamNamdalen AS Saksopplysninger Fosnes kommune mottok brev fra styret i Namnamdalen AS med forslag om opphør av selskapet i henhold til Aksjelovens 3-5 om handleplikt ved tap av egenkapital. Pr var egenkapitalen kr , noe som er under halvparten av aksjekapitalen på kr og styret foreslår å avvikle selskapet. Samtidig henstiller styret til kommunene om å selge sine aksjer tilbake til selskapet for en symbolsk sum. Aksjene vil deretter bli solgt videre til de aktive produsentene for den samme symbolske summen. Aksjonærer i selskapet, i tillegg til Fosnes kommune, er pr følgende: Grong kommune, Namsos kommune, Overhalla kommune, Vikna kommune, Flatanger kommune, Høylandet kommune, Nærøy kommune, Namdalseid kommune, Namsskogan kommune, Røyrvik kommune, Masstua DA, Skorovasmat AS, Kristines Hjemmebakeri AS, Lænn Siv og Junge Kvaale ANS, Høylandsklenning SA, Ytre Namdal Catering SA, Grong Gårdsmat AS, samt 12 privatpersoner. For de produsentene som fortsatt er aktive er det en mulighet å søke medlemskap i Trøndelag Mat SA. For å gå inn i Trøndelag Mat SA kreves et andelsinnskudd på kr ,-. Fosnes kommunes eierandel i selskapet er 2,70 %, noe som tilsvarer 1 aksje, med opprinnelig verdi k ,-. Vurdering Fosnes kommune har aksjer i 4 selskaper, disse som er følgende: Selskapets navn Eierandel i selskapet Salsnes Industribygg AS 16,67 % Seierstad Servicebygg AS 4,37 % Namdalshagen AS 1,10 % Namnamdalen AS 2,70 % Det er ulik historikk og grunner til at Fosnes kommune har de eierskap i selskaper som vi har i dag. En utfordring kan være at ved etablering av selskaper kan synes å være hensiktsmessig med et politisk/samfunnsmessig eierskap og engasjement fra kommunens side, mens det over tid og etter den første etableringsfasen gjerne blir mindre tydelig at kommunalt eierskap er hensiktsmessig og hvor eierskapet dermed etter hvert i liten grad kan utøves aktivt eller med klart politisk mål. -36-

37 Rådmannen vurderer kommunens engasjement i Namnamdalen AS i første rekke som et næringspolitisk tiltak. Ved å selge aksjen tilbake til selskapet for en symbolsk sum, slik at de aktive produsentene kan få utbetalt nok aksjekapital til å kunne gå inn i Trøndelag Mat SA uten ekstra omkostninger, opprettholdes kommunens samfunnsmessige engasjement ved avviklingen av selskapet. Tapet av salget av aksjen for en symbolsk sum, innebærer ingen påvirkning på drifts eller investeringsregnskapet, dette påvirker kun egenkapitalen. -37-

38 PS82/16Referatsaker RS78/16Prosjektflerbrukshall RS79/16OrienteringfraMNsamkommune RS80/16Kommunereformen RS81/16Spørsmålogsvarimøtet RS82/16Bosettingavflyktninger RS83/16BrutilJøa -38-

39 Sosialpolitiskplan MIDTRENAMDAL -39-

40 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV Innhold Sammendrag Sosialpolitiskplan Bakgrunn Mandat Prosjektorganisering Målsettingogfunksjon Metode Tjenestetilbudi NAV Innledning Organisering NAVkommune Boligertil vanskeligstilte Midlertidig botilbud Husbankensbostøtteordning Kvalifiseringsprogrammet Økonomiskstønad Opplysning,råd ogveiledning Gjeldsrådgiving NAVstat StatistikkMidtre Namdalsamkommune Befolkningsutvikling Befolkningeni MNS status Befolkningsutviklingenfra 2005til ogmed Befolkningsframskriving/prog nose( ) Innbyggeremedinnvandrerbakgrunn Utdanning Videregåendeskole Sysselsetting Andelsysselsatte Arbeidsmarkedsprognose NAVkommune Brukerei MNS

41 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Klientstatistikk Ungdom18 24 år Deltakerei kvalifiseringsprogrammet (KVP) Sosialhjelpsmottakere Arbeidsledigheti Midtre Namdalsamkommune Husholdningermedlavinntekt i samkommunen Personermedgjeldsbyrdei samkommunen «Utenforskap»i Midtre Namdalsamkommune Overordnedesosialpolitiskemål ogstrategier Lokalesosialpolitiskemål ogtiltak Lokaleprioriteringer Samhandling Samhandlings- ogutviklingsprosjektsompågår Forslagtil utviklendesamarbeid Oppsummeringvedrørendesamhandlingog samarbeid Evalueringogrulleringavplanen Kildeliste Vedlegg1 Kommunebrevet Vedlegg2 Evalueringavmåli sosialpolitiskplanfor Sosialpolitiskplan ble vedtatt i Midtre Namdalsamkommunestyre medfølgendeinnspill: Kapittel5: Ungdomunder25 år: - Fleresamarbeidspartneretasinn i hht innspill - Mer beskrivelseravforebyggendesamarbeidmellomnavog ungdomslos Lavinntektsfamilier: - Flereforebyggendetiltak herundersamarbeidspartertasinn Tiltaksoversikten: - Grundigerebeskrivelserav tiltaksapparatetog at dette er tilbud til innbyggeremed særskiltebehovsom etterspørsysselsettingstilbud Kapittel6: Nytt punkt: Planenforplikter NAV Midtre Namdaltil å utarbeide en egen handlingsdel(en Samhandlingsplan),som beskriverhvordandet skalsamarbeidesfremover,bådepå systemnivåog på brukernivå. Denneplaneninneholderkommunalemål og strategier.disserevideresårligog vil medføreendringeriht prioriteringer og tiltak. Utgitt september2016 Trykk:Designtrykkas,Namsos 2-41-

42 Sammendrag SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV Sosialpolitiskplan (SPL)for Midtre Namdal SamkommuneNAV er en rullering av tilsvarendeplan for SPLframstår i tre deler: 1) bakgrunnog mandat, overordnede føringer, organiseringav NAVMidtre Namdal,samt oversikt over NAVsine kommunaleog statlige tjenester,2) statistikkogfaktaopplysningeri MNS,3) nasjonalemålog strategier,lokaleprioriteringer, herunderlokalemålsettinger,prioriterte grupperog tiltak. Befolkningsutviklingeni Midtre NamdalSamkommune(MNS)har vært stabilog svaktpositivfra Utdanningsnivåetblant innbyggernei Midtre NamdalSamkommunehar endret segog flere velgerå fullføre utdanningpå universitets- og høgskolenivå. I periodenfra 2010til 2015 er det stadigfærre som fullfører videregåendeutdanning. Antallet som fullfører, men somikkeoppnårgrunnlagfor vitnemål,er økende,og er en mer voksendegruppeenn gruppen«sluttere/dropouts». Arbeidsmarkedssituasjonenviseret økendebehovfor personermed beståttvideregåendeutdanning. Etterspørselenetter fagarbeidere vil øke. Behovet for flere med utdanning innen helse- og omsorgsyrker,innenfiskeoppdrettog havbruk,samtinnenautomatiseringog IKTvil ogsåøke. De største brukergruppene til NAV MNS i 2015 er i alderen år. NAV MNS har flest sosialhjelpsmottakerei alderen18 44 år. Aldersgruppensomhar hatt størstøkningsiden2013er 18 24år. Kvalifiseringsprogrammet (KVP)er regjeringensviktigstevirkemiddeli kampenmot fattigdom,ogsiden 2011har NAVMidtre Namdalkun hatt deltakerefra Namsosog Overhalla. Fra har Namsoshatt størstøkningi antall helt arbeidsledigeog Overhallahar hatt størst økningi antall personermednedsattarbeidsevne. Midtre NamdalSamkommunehar hatt en økningav innbyggeremed innvandrerbakgrunni perioden De neste to årene vil kommunenebosette 90 flyktninger pr år. Til sammenutgjorde gruppeninnvandrereom lag1 400personeri 2015i MNS.Innvandrerbefolkningener mer utsatt for å falle ut av/ikkekommeinn i arbeidsliveti økonomiskenedgangstider. I hele MNSer gruppensom har lavere inntekt enn gjennomsnittsinntekteni Norgeøkende.Antall personermed gjeldsbyrdei MNShar økt siden2013. Antallet personersom av ulike årsakerbefinner segutenfor skoleog ordinært arbeidsliver i planen omtalt som personeri «utenforskap». Dette er personer/familier/gruppersom befinner segutenfor arbeidsliv, skole og/eller sosialt liv i samfunnet på grunn av psykiske helseproblemer,rus- og alkoholproblemer, ensomhet (innestenging), lav inntekt/fattigdom eller generelt mangelfull integrering.forå forebyggeogunngå«utenforskap»,har planenssistedel fokuspåhvanavkangjøre for å bedre livssituasjonentil menneskersom befinner seg utenfor. NAV Midtre Namdal har en ambisjonom å redusere«utenforskapet»ved å ha fokus på tiltak rettet mot ungdom,innvandrere, lavinntektsfamilierog personerog husholdningermed gjeldsproblematikk

43 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV For å nå vedtatte mål, og etableretiltak og virkemidler, er NAVMidtre Namdalhelt avhengigav tett og forpliktendesamarbeidbådepå system- og brukernivå.sistedel av planenhar derfor myefokuspå eksisterendesamarbeidogforslagtil ytterligesamarbeid.avslutningsvisforplikter NAVMidtre Namdal seg til å utarbeide en egen handlingsplansom skal ha fokus på konkretiseringav tiltak som kan forebygge«utenforskap» og ledighet. Under utarbeidelsenav handlingsplanenvil NAV tilstrebe å utvikle gode samarbeidsavtalersom beskriver hvordan samarbeidet og samhandlingen skal gjennomføresog hvordanbrukerinvolveringenskalsikresi tverrfagligsamarbeid. (Bildearkiv,Namsoskommune) 4-43-

44 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV Sosialpolitisk plan Sosialpolitiskplan Midtre Namdal Samkommune(MNS) NAV er en rullering av Sosialpolitiskplan MNSNAV Planen framstår i 3 hoveddeler.førstedel beskriverbakgrunnog mandat, overordnedeføringer, organiseringav NAVMidtre Namdal, samtoversiktover NAVsinekommunaleog statligetjenester. Andredel visertil statistikkogfaktaopplysningeri MNS. NAVbaserersine sosialpolitiskeprioriteringer på disse. Sistedel presenterernasjonalemål og strategier, lokaleprioriteringer, herunderlokalemålsettinger, prioriterte grupperogtiltak. Det sosialpolitiskearbeidet i kommunene fordrer tett samhandlingmellom aktører i NAV sitt samarbeidsnettverksom blant andre består av barnevern,politi, flyktningetjeneste,videregående skoleog flere av kommunenshelsetjenester. Avslutningsvisi planenvil eksisterendesamarbeidog foreslåtte samarbeidsområderbli beskrevet. 1.1 Bakgrunn Sosialpolitisk plan for MNS NAV sees i sammenheng med Arbeids og Velferdsforval tningens forventninger til NAV-kontorenes utvikling. Disse tydeliggjøres i kommunebrevet2016(vedlegg1) på følgendemåte: «Arbeids- og velferdsforvaltningenskalbidra til sosialog økonomisktrygghet og fremmeovergangtil arbeid, sosialinkluderingog aktiv deltakelsei samfunnet. Denskal ogsåbidra til at utsatte barn og unge,og deresfamilier får et helhetligog samordnettjenestetilbud.arbeider bådeet sentralt mål og et virkemiddeli regjeringensinnsats mot fattigdom. Regjeringenssatsing på økt gjennomføringi videregåendeopplæring er en del av dennesatsingen»

45 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV Sosialpolitiskplanfor MNSNAV må seesi sammenhengmed følgendeplaneri MNS: Kommune Overhalla Namsos Fosnes Namdalseid Gjeldendeplaner Oversiktsdokumentover helsetilstandog påvirkningsfaktoreri Overhalla kommune Boligsosialhandlingsplan Rusmiddelpolitiskhandlingsplan Handlingsplan;vold i nærerelasjoner Ruspolitiskhandlingsplan Boligsosialhandlingsplan Oversiktsdokumentover helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Fosnes kommune Rusmiddelpolitiskhandlingsplan Boligsosialhandlingsplan Oversiktsdokumentoverhelsetilstandogpåvirkningsfaktoreri Namdalseid kommune(underutarbeidelse) 1.2 Mandat Sosialpolitiskplan ble vedtatt i Midtre Namdalsamkommunestyre Planen ble revidert i 2012, og endringer,justeringerog tilpasningerer tatt inn i det sosialpolitiskearbeidet etter at planenble vedtatt. Planenevalueresog rullereshvert 4. år. Sosialpolitiskplan MNSNAV ble vedtatt med foreslåtte endringeri Samkommunestyreti Midtre Namdal Samkommune Prosjekt organisering Rullering av Sosialpolitisk plan er organisert som et prosjekt i Midtre Namdal Samkommune. Elin SkageKnappehar ledet prosjektet, og følgendehar sittet i prosjektgruppen: Marthe MosandViken(leder NAVMidtre Namdal), Anne TheresiaGansmo(NAV), Margrethe Høilo (NAV), Morten Sommer (Helse- og omsorgssjefnamsos kommune), Terje Dyngen (leder for flyktningetjenesteni Namsoskommune), OleJørgenDekkerhus(brukerrepresentant), og AstridMarie Bakken(brukerrepresentant). Arbeidethar foregått i perioden1. oktober april

46 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV Målsetting og funksjon Sosialpolitiskplanskal: - analysere trekk i utviklingen i Midtre Namdal som kan skape eller opprettholde sosiale problemer - foreslåtiltak og prioriteringersomkan: o bedrelevekårenefor vanskeligstilte o bidra til sosialintegreringmed vekt på likeverdog likestilling o bidra til tiltak somlegger til rette for aktiv deltakelsei samfunnet o bidra til sosialogøkonomisktrygghetfor Midtre Namdals innbyggere - foreslået bedret samarbeidmed sektorerog forvaltningsnivåerfor å nå sosialpolitiskemål i MNSogkommuneneOverhalla,Namsos,Fosnesog Namdalseid. Sosialpolitiskplanhar følgendefunksjon: - Fremmefokusområderog retningeri viderearbeid - Leggetil rette for bedrebehandlingavsosialpolitiskesakeri Samkommunen - SynliggjøreNAVsitt sosialpolitiskearbeid - Gigrunnlagfor tilskuddpårelevanteprosjektmidler 1.5 Metode Planprosessenhar bestått av gjennomgangog evalueringav Sosialpolitisk plan for Vurdering av måloppnåelsei forrige plan er vedlagt(vedlegg2). Behovskartleggingen har resultert i innhenting av ny statistikk.for å få innspill til prioriteringer i den nye planen har prosjektgruppen gjennomførten tverrfagligarbeidssamling18. februar 2016som inneholdt innleggog gruppearbeid. Til stede var Politiet, Barnevern,Helse Nord Trøndelagved Avdelingfor Rus- og avhengighet, kommuneneshelse- ogomsorgsledere,representanterfra kommunenesrus- ogpsykisk helsetjeneste, helsesøstertjenesten,representanter fra NAV samt oppvekstsjefer i kommunene samt hele prosjektgruppen.det er ogsågjennomførtsamtalermed enkeltaktøreri samhandlingsnettverketil NAV

47 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV Tjenestetilbud i NAV 2.1 Innledning Tjenestetilbudetved NAV-kontorene er delt i kommunaleog statlige tjenester. De kommunaleog statligetjenestene vednavpresenteresi kapitlene2.3 og 2.4. Overordnede føringer for de kommunale og statlige tjenester som tilbys ligger i følgende styringsdokumenter: Styrendedokumenter og lovverk for NAV Mål og disponeringsbrevtil fylkeskontorene 2016 Kommunebrevet2016 Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) Beskrivelse Gir føringeri forhold til hovedprioriteringerfor inneværendeår. Bådei forhold til interne prioriteringer og prioriterte grupper. Overordnetogstyrendelovverkfor helenav Lovom sosialetjenesteri arbeids- ogvelferdsforvaltningen (Lov nr 131) Overordnetogstyrendelovverkfor kommunaletjenesteri NAV 2.2 Organisering NAV Midtre Namdalbestårav NAV-kontorenei de fire kommuneneoverhalla,fosnes,namdalseidog Namsos.Flatangervil væreinkludert i ulike statistikkerutarbeidetav fylkeskontoret, men er ikkemed i samkommunen

48 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV Organisasjonskart- NAVMidtre Namdal2016. SYFO= sykefraværsoppfølging/ AAP= arbeidsavklaringspenger Dekommunaletjenestenei NAVer plasserti avdelingfor arbeid,velferdog oppfølging. NAVMidtre Namdalble 1. januar 2014 omorganisert fra fem kontorer til to avdelingerpå tvers av kommunenei Midtre Namdal.Dette ble gjort for å få en mer effektiv organisasjonogbedreutnyttelse av de totale ressursene.sju lederstillingerble redusert til tre, og en frigjorde samtidigressursertil tjenesteproduksjonen og styrkingav fagmiljøet. 2.3 NAVkommune Kommunaltselvstyregir kommunenestor frihet til å velgeorganisering,prioritering og utforming av tilbudeneinnenforde sosialetjenestenei NAV.Deter derfor relativt storevariasjonerfra kommunetil kommune hvordan de sosialetjenestene er organisert.alle NAV-kontor skal tilby et minimum av sosialetjenester,jfr «Lovom sosialetjenester» i Arbeids og velferdsetaten

49 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV OversiktoverKommunaletjenesterNAVMidtreNamdal: Boligertil vanskeligstilte Midlertidigbotilbud Husbankensbostøtteordning Kvalifiseringsprogrammet Økonomiskstønad Opplysning,rådogveiledning Gjeldsrådgiving Kravomberedskap,hjelpepliktoggjensidigbistand I det følgendegisenenkelbeskrivelseavdeulikekommunaleinnsatsområdeneinav: Boliger ti l vanskeligstilte NAVskaletter«Lovomsosialetjenester»i Arbeids-ogvelferdsetaten 15medvirketil åskaffeboliger til vanskeligstiltepersonersomikkeselvkanivaretasineinteresserpåboligmarkedet.dettearbeidet delernavmedkommunenesforvaltningskontor(brukerkontor)samtkommunenesflyktningetjeneste ogrus ogpsykiatritjenesteni kommunene Midlertidig botilbud «Lovom sosialetjenester» i Arbeids ogvelferdsforvaltningen 27 påleggerkommuneneå finne midlertidigbotilbud fordesomikkeklarerdetselv.tjenestenvilværeaktuelli akuttesituasjoner,for eksempelvedbrann,utkastelse,ellervedsamlivsbrudd.midlertidigbotilbuderet botilbudsomikke ermentåvareovertid, mensomskalavhjelpeakuttbostedsløshet.medakuttbostedsløshetmenes at tjenestemottakerikkeharet stedå soveogoppholdesegdet kommendedøgnet. NAVMidtre Namdalbidrartil å finne løsningervedbehovformidlertidigbotilbud Husbankens bostøtteordning BostøtteerenstatligstøtteordningsomadministreresavHusbankenogkommunen(NAV). Bostøtte kandusøkedersomhusstandendinhar laveinntekteroghøyeboutgifter. Detstillesbestemtekravtil husstandog til bolig. Ordningener behovsprøvdogmålgruppeneerbarnefamilier,trygdede,sosialt vanskeligstilteogpersonermedintroduksjonsstøtte Kvalifiseringsprogrammet Kvalifiseringsprogrammet(KVP) Regjeringens viktigstevirkemiddel i kampen mot fattigdom. Måletmed programmeteråbidratilatflerekommeriarbeidogaktivitet vedhjelpavtettereogmerforpliktendebistand ogoppfølging-ogsåi tilfellerderveienframkanværerelativt langogusikker. Personeriyrkesaktivaldersomharvesentlignedsattarbeids-oginntektsevneogingeneller svært begrensede ytelsertil livsoppholdkansøke om deltakelseiprogrammet,jfr. 29i Lovomsosialetjenest er i NAV.Det må foretasenskjønnsmes sig vurderingavomvedkommendevil kunnehanytteavdeltak ing

50 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV Økonomisk stønad Sosialhjelper velferdsstatenssisteøkonomiskesikkerhetsnettogskalsikreat allehar tilstrekkelige midler til livsopphold.hjelpenermentåværemidlertidigogskalbidratil ågjøresøkerenøkonomisk selvhjulpen. Dersom man oppfyller vilkårene i «Lov om sosiale tjenester» i Arbeids- og velferdsforvaltningenog ikke har andremuligheter til å forsørgeseg,har en kravpå økonomisk sosialhjelp.førenkanfåøkonomiskstønadmåalleandremulighetertil selvforsørgelseværevurdert, som for eksempellønnsinntekter,trygderettigheter,sysselsettingstiltak,studielån,brukav formue ellerreduksjonavutgifter. Størrelsenpåsosialhjelpen,samthvilkenannenhjelpogoppfølgingsøkeren kanfå, skalvurderesindividueltogskjønnsmessigutfrahvilkebehovvedkommendehar. Nødhjelpen eretbegrepsombrukesnårdenøkonomiskehjelpenytesi enkrisesituasjon.støttenbegrensestilde allermestnødvendigelivsoppholdsutgiftene.rettentilnødhjelperuavhengigavårsakentil behovet, deterdenfaktiskesituasjonenpåsøknadstidspunktetsomvurderes Opplysning, råd ogveiledning I tilleggtil pliktomågiopplysninger,rådogveiledningomegenvirksomhetsomoffentligkontor, jfr. Forvaltningslovens 11, har NAV-kontoret i tillegg en utvidet plikt til å gi opplysninger,råd og veiledningsomikkebareerbegrensettil egetfagområdei henholdtil sosialtjenesteloven.hensikten medrådogveiledninger ikkebareå løseeksisterendeproblemer,menogsååforebyggeatproblemer oppstår Gjeldsrådgiving NAVMidtre Namdalgirøkonomiskrådgivingtil desomharbetalingsproblemerellergjeldsproblemer. Rådgivingenkanvære: Hjelptil åsetteoppet realistiskbudsjett Forhandlingermedkreditorer Hjelptil å inngåengjeldsordningsavtalemednamsmannen

51 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV NAVstat De statlige oppgavenei NAV-tjenesten er lovpålagte.de gir mindre rom for å utøve skjønnenn de kommunale tjenestene. Barnetrygd er et eksempel på en fast ytelse uavhengig av inntekt. Arbeidsavklaringspenger er ogsåen statligtjenestebrukernevurderesenkeltvis. Oversiktover statlige tjenester i NAV: Arbeidsavklaringspenger Fastsettelseav farskap Kontantstøtte Arbeidsrettedetiltak/virkemidler Foreldrepenger Menerstatning Barnebidrag Frivilligyrkesskadetrygd Omsorgspenger Barnetrygd Gravferd stønad Pleiepenger Bidrag Grunnstønad Pensjon Dagpenger Hjelpestønad Skademelding Diverseytelsertil ensligforsørger Hjelpemidler,herunderbil Trekkhåndtering (Bildearkiv,Namsoskommune)

52 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV Statistikk Midtre Namdal samkommune 3.1 Befolkningsutvikling Dentotale folkemengdeni Midtre NamdalSamkommunepr. 1. januar2016er mennesker Befolkningen i MNS status Tabell1: Befolkningeni Midtre Namdalsamkommunefordelt etter aldersgrupperog kommuner.andelav befolkningeni ulike aldersgrupperavalleinnbyggereog fordelingavinnbyggeremellomkommunenei samkommunen.tallfor januar2016,i antall og prosent.kildessbbefolkning Antall innbyggere i ulike aldersgrupper Kommune 0-15 år år år år år 75 år og eldre I alt Andel Namsos ,3 % Namdalseid Overhalla Fosnes Midtre Namdal samkommune Andel av befolkningen i ulike aldersgrupper av alle innbyggere ,5 % ,1 % ,3 % ,1 % 4,2 % 19,5 % 40,1 % 8,0 % 8,1 % Befolkning sutviklingen fra 2005 til og med 2015 Utviklingeni antall innbyggerei kommunenei MNSvariererover tid. Mens Namsosog Overhallade siste10 årenehar hatt positivvekst,har Fosnesog Namdalseidhatt negativutvikling.samletsett har MNShatt positivbefolkningsutviklingde siste10 årene

53 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV Figur1: Befolkningeni Midtre Namdalsamkommune.Folketallfor hver avkommunene i samkommunen.statistikkfor periodene2005og 2016.KildeSSBBefolkning e d10000 g n e m 8000 e lk o F Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Befolkningsframskriving/prognose ( ) Hvilken utvikling en kan forvente seg i forhold til antall innbyggerefordelt på aldersgrupperi kommunenei årenesom kommer presenteresnedenfor.befolkningsutviklingeni MNSer fremstilt i aldersgrupper,og tallenesatt i forhold til forventet middelsnasjonalvekst. Royalty-Free/Corbis

54 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV Figur 2: Framskrevetbefolkningsutviklingi samkommunenetter aldersgrupper.forventningom middels nasjonalvekst. Kilde: 3.2 Innbyggere med innvandrerbakgrunn Deflesteinnvandrernesombor i Norgeogi MNSharkommethitpågrunnavarbeid,familierelasjoner, flukteller forå tautdanning( I det følgendedefineresdissekategorienenærmere. Arbeidsinnvandring:UtvidelsenavEUpå2000-tallet, kombinertmedetterspørseletter arbeidskraft de sisteår, harmedvirkettil at arbeidsinnvandringharværtden vanligstegrunnentil innvandringi Norgesiden2007.Norgeer formangeetattraktivt landåsøkearbeidi. Familierelasjoner:Siden1990har fire av ti ikke-nordiskeinnvandrerekommettil Norgepågrunnav familierelasjoner.seksavti avdisseharkommet for ågjenforenesmed familien,mensfire av ti har kommetforåetablereenny familie. Antallfamiliegjenforeningerharøktdesisteårene. Flukt: Personermedflyktningebakgrunnutgjør3,6prosentavNorgesbefolkningog28prosentavalle innvandrere.flertalletavdissekommerfra Somalia,etterfulgtavIrakog Eritrea. 58prosentavpersonermed flyktningebakgrunnharkommet til Norgepåegenhåndog fikk beskyttelse(asyl)her

55 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV prosentharkommetdirektefrautlandetsomoverføringsflyktninger. 19prosentharkommetgjennomfamiliegjenforeningmedenflyktning. 8prosentharkommetforåetablerefamiliemedenflyktning. Detforventesenøkningi antallpersonersomkommertil Norgepågrunnavflukt. Enstorandelavde somsøkerasylhar reeltbeskyttelsesbehovpågrunnavkrigoguroligheter. Syria,AfghanistanogIrak stårfordenstørsteandelenpersonerpåflukt. Utdanning:Enkelteutenlandsstudenterfårmidlertidigoppholdstillatelsefor åstudere,ognoensom aupair. Tabell2: Innbyggeremed innvandrerbakgrunnfordelt etter vestligog ikke-vestligopprinnelse,samletfor Midtre Namdalsamkommuneogforhverkommune.Tallfor2010og2015.Endringi antallogprosent.kilde SSBInnvandring Innvandreremed vestligbakgrunn Endring,2010til 2015 Innvandreremed bakgrunnfraland utenforvesten Endring,2010til 2015 Kommune Kjønn Antall Prosent Antall Prosent Midtre Namdal Menn ,4% ,9% samkommune Kvinner ,6% ,7% Namsos Menn ,8% ,3% Kvinner ,8% ,8% Namdalseid Menn ,3% ,0% Kvinner ,8% ,5% Overhalla Menn ,4% ,8% Kvinner ,1% ,9% Fosnes Menn ,0% ,0% Kvinner ,0% ,5% I 2016har kommunenei MNSvedtatt å bosette til sammen94 flyktninger. Antalletpr kommune varierer. Namsoskommuneskalbosette 53, Fosnes10, Overhalla17 og Namdalseid14flyktninger. Noetilsvarendetall forventesforkommuneneogsåi

56 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Figur3: Antallinnvandreremedbostedi Midtre Namdalsamkommunefordelt etter vestligog ikke-vestligbakgrunn.tall for 2010og 2015.Kilde:SSBBefolkning re r e d n a v n In Menn Kvinner Menn Kvinner Periode (år) Vestlig Ikke-vestlig Figur4: Antall innvandrerei Midtre Namdalsamkommunefordelt etter landbakgrunn.tallfor 2015,rangertetter totalt antall innvandrerei de 15 landene medstørstantallinnvandrertil samkommunen.antall.kildessbbefolkning re 120 re d100 n a v 80 n In Landbakgrunn

57 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV Figur5 viserinnvandringog innvandringsårsakfordelt på kvinnerog menni Midtre Namdal. ( De flesteinnvandrerkvinnenei Midtre Namdaler i regionenpå grunnav familierelasjoner,og nesten like mangeinnvandrerkvinneroppholdersegi regionenpå grunn av flukt. 3.3 Utdanning Andelen personer over 16 år i Norge som velger å starte på, og fullføre universitets- og høgskoleutdanni ng har økt i løpet av de sisteårene( Dette er ogsåtilfellet i MNS.Figur 6 viserhvor stor andel av befolkningenover 16 år i hver enkelt av MNS-kommunenesom har enten grunnskole,videregående skole eller universitets- og høgskoleutdanningsom høyeste oppnådde utdanningsnivå.prosentandelenav de ulike gruppenepresenteresnedenforsøylene.talleneer hhv fra 2009og 2014,og viser utviklingstrekk

58 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Figur6: Utdanningsnivåblant innbyggerneover 16 år i Midtre Namdalsamkommune somhar fullført minst grunnskole.tallfor 2009og 2014.Prosentavinnbyggere.Kilde SSBBefolkning re e g y b n in v a t n s e ro P 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Namsos Namdalseid Overhalla Fosnes Universitets- og høgskolenivå 24% 27% 17% 18% 21% 24% 16% 18% Grunnskolenivå 30% 29% 35% 32% 30% 27% 37% 32% Videregående skole-nivå 46% 44% 49% 50% 50% 49% 47% 50% Figuren viser at færre personerhar grunnskoleutdanningsom høyesteoppnåddeutdanningsnivåi 2014 enn i Figurenviser ogsåat flere personerhar universitets- og høgskoleutdanningsom høyeste oppnådde utdanningsnivåi 2014 enn i Antall personer i kommunene som har videregåendeskolesom sitt høyesteoppnåddeutdanningsnivåi MNShar holdt segnoksåstabilt i sammetidsperiode. (Bildearkiv,Namsoskommune)

59 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV Videregående skole Ungemenneskersom slutter eller på annet grunnlagikke får et vitnemål for fullført videregående utdanning,er enaktuellgruppesomnavharhatt myefokuspådensistetiden. Nedenforer enoversikt somviserhvilkevideregåendeskoleri regionensomungdom i MNSkan velge. Oversiktengir ogsået bilde på antall eleverved hver skole,samthvor mangeav ungdommenei MNSsomer eleverved de forskjelligeskoleneskoleåret : Linktil skoleneshjemmesider Antall elever totalt Antall eleverfra Namsos, Overhalla,Namdalseid, Fosnesog Flatanger OlavDuunvideregåendeskole 754 Namsos:463 Overhalla:121 Flatanger:24 Namdalseid:21 Fosnes:20 YtreNamdalvideregåendeskole (kunnamsos) Valvideregåendeskole 120 Namsos:10 Overhalla:3 Namdalseid:1 Fosnes:2 Flatanger:5 Grongvideregåendeskole 286 Namsos:10 Overhalla: 10 Steinkjervioderegåendeskole Namsos:16 Namdalseid:32 Flatanger:5 Overhalla:1 Fosnes:

60 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Tabell 3 er fra Nord-TrøndelagFylkeskommuneog viserprosentandelav alle videregåendeskole-eleveri årene Statistikkenviserhvor mangesomhar fullført og bestått,fullført og ikkebestått,gjennomført men manglervurderingeller sluttet, og gjelderfor eleverfra Namsos,Namdalseid,Fosnesog Overhalla. Kommune Namsos Fullførtog bestått 83,7% 86,3% 80,2% 80,3% 77,3% Fullførtog ikkebestått 7,8% 5,9% 7,5% 10,6% 10,2% Gjennomførtmen manglervurdering 4,7% 4,4% 8,5% 5,1% 8,2% Sluttet 3,8% 3,4% 3,8% 4,0 % 4,3% Namdalseid Fullførtog bestått 90,9% 92,9% 93,5% 88,7% 88,3% Fullførtog ikkebestått 3,6% 3,6% 4,8% 1,6% 5,0 % Gjennomførtmen manglervurdering 3,6% 0 1,6% 4,8% 3,3% Sluttet 1,8% 3,6% 0 4,8% 3,3% Fosnes Fullførtog bestått 91,3% 95 % 95,2% 86,7% 86,4% Fullførtog ikkebestått 0 0 4,8% 6,7% 4,5% Gjennomførtmen manglervurdering 4,3% 5,0 % 0 6,7% 9,1% Sluttet 4,3% Overhalla Fullførtog bestått 79,2% 82,3% 81,1% 81, 9 % 78,1% Fullførtog ikkebestått 13,6% 11,3% 7,1% 11,8% 10,9% Gjennomførtmen manglervurdering 4,0 % 3,2% 11,0 % 4,7% 8,8% Sluttet 3,2% 3,2% 0,8% 1,6% 2,2% Andelenungdommersomgjennomførermen manglervurderingserut til å væreen voksendegruppe i tre av kommunene.dette er ungdommersom ikke har tilstrekkeliggrunnlagfor å få vitnemål,men somstår registrert someleverved skolen.dehar altsåikkesluttet på videregåendemen har allikevel ikkeet grunnlagfor å få karakterereller vitnemål

61 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV Sysselsetting Kapittel 3.4 beskriversysselsettingi MNS,på kommunenivå.kapittelet beskriver ogsåbehovet for arbeidskraft på landsbasis.statistikkenhar ikke tatt høyde for antall arbeidsledigesom følge av situasjoneni oljebransjeni Norgei Andel sysselsatte Figur7: Andelsysselsatteper 4. kvartali befolkningenfor kommunenei midtre Namdal samkommune.kildessbarbeidog lønn 100% 90% 80% 70% ) (% 60% te a n e ls g s e in 50% y n lk S fo e 40% i b 30% 70% 72% 69% 68% 67% 69% 73% 74% 73% 66% 67% 63% 20% 10% 0% 1703 Namsos 1725 Namdalseid 1744 Overhalla 1748 Fosnes

62 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV Figur8 «Privatogoffentlig sysselsetting»viserantallsysselsattei offentligogprivat sektori kommunenei Midtre Namdal(inkludertOsenog Flatanger) i årene20010,2012og Kilde: Den offentlige sysselsettingener i stor grad kommunal sektor med administrasjon, helse og sosialtjenesterog undervisningsom de største sektorer. Namsoshar i tillegg Nord universitet, SykehusetNamsos og OlavDuunVideregåendeskolesombidrar til denoffentligesysselsettingen

63 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV Fosnessomden minste av kommuneneer den somhar størst offentlig sysselsetting,og den har økt fra Overhallahar minst andelav sysselset ting i offentlig sektor.sysselsettinga i privat sektorer motsatt i forhold til denoffentlige,medfosnessomdenkommunenmedlavestprivat sysselsettingog Overhallamed høyest Arbeidsmarkedsp rognose Hvilkebransjer og sektorersomi fremtiden vil ha størstbehovfor arbeidskraft, er i stor gradbasertpå trender i befolkningsutviklingeni kommunene,næringslivetsutviklingdesisteår(vekstnæringer ), samt øvrigeutviklingstrenderi samfunnet.figur 9 nedenfor viser tilbud og etterspørselav arbeidskrafti Norgefrem mot 2030,og er inndelt etter gradenav utdanning,fra grunnskolenivåog til langhøyere utdanning. Figur9: Tilbudog etterspørselav arbeidskraftfrem mot 2030,inndelt etter høyestefullførte utdanning.tall for Norge,2010til 2030.Antall personer.kildessbutdanning Etterspørselenetter personermed videregåendeutdanning/fagarbeiderevil være større enn antall personersomkantilby dennekompetanseni årenefremover.det vil bli mindreetterspørseletter helt ufaglærtarbeidskrafti årenefrem mot Interne analyseri NAV Nord-Trøndelagviser at det i Nord-Trøndelagvil være størst behov for arbeidskraftinnen helse- og omsorgsyrker,innen havbruk(blå sektor),samt innen automatiseringog informasjons- ogkommunikasjonsteknologi (IKT)i årenesomkommer

64 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV NAV kommune Brukere i MNS Her presenteresstatistikkfra NAV.Statistikkenviserutviklingeni antall brukere av tjenestene,både noenavde statligetjenesteneogsamtidigdeflestekommunaletjenestenei NAV,somhar størstfokus i denneplanen Klientstatistikk Tabell6 gir en oversikt over totalt antall brukere av kommunalenav-tjenester i hver av MNS-kommunenei 2015.Oversiktener inndelt etter kjønn,alderog viktigstekilde til livsoppholdog fokusområde(årsak til kontakt mednavkommune). Tabell6: Klientstatistikk for kommunenei Midtre NamdalsamkommuneNAVi 2015.Kilde:NAVNamsos Namsos Overhalla Namdalseid Fosnes Antall Andel Antall Andel Antall Andel Antall Andel Totalt antall klienter Menn ,3 % 62 54,4 % 6 75,0 % 2 33,3 % Kvinner ,7 % 52 45,6 % % 4 66,7 % Aldersfordeling 0-17 år 0 0,0 % 0 0,0 % 0 0,0 % 0 0,0 % år 68 19,7 % 28 24,6 % 1 12,5 % 0 0,0 % ,0 % 56 49,1 % 2 25,0 % 4 66,7 % ,4 % 27 23,7 % 4 50,0 % 2 33,3 % 67 og over 10 2,9 % 3 2,6 % 1 12,5 % 0 0,0 % Viktigste kilde til livsopphold Arbeidsinntekt 67 19,4 % 21 18,4 % 2 25,0 % 0 0,0 % Kursstønad/lønn i arbeidsmarkedstiltak 18 5,2 % 4 3,5 % 2 25,0 % 0 0,0 % Trygd/pensjon ,9 % 28 24,6 % 3 37,5 % 2 33,3 % Stipend/lån 7 2,0 % 2 1,8 % 0 0,0 % 0 0,0 % Sosialhjelp 76 22,0 % 44 38,6 % 0 0,0 % 4 66,7 % Introduksjonsstønad 21 6,1 % 1 0,9 % 0 0,0 % 0 0,0 % Ektefelle/samboers inntekt 1 0,3 % 1 0,9 % 0 0,0 % 0 0,0 % Kvalifiseringsstønad 7 2,0 % 4 3,5 % 0 0,0 % 0 0,0 % Annen inntekt 24 7,0 % 9 7,9 % 1 12,5 % 0 0,0 % Fokusområde Lav/ingen inntekt 28 8,1 % 20 17,5 % 2 50,0 % 0 0,0 % Disponering av inntekt 33 9,6 % 4 3,5 % 0 0,0 % 1 16,7 % Sysselsettingsproblem 15 4,3 % 5 4,4 % 1 25,0 % 0 0,0 % Rusproblemer 20 5,8 % 3 2,6 % 0 0,0 % 0 0,0 % Psykiske problemer 9 2,6 % 2 1,8 % 0 0,0 % 1 16,7 % Sammensatte problemer 18 5,2 % 13 11,4 % 0 0,0 % 1 16,7 % Husbankordninger 8 2,3 % 1 0,9 % 0 0,0 % 0 0,0 % Kvalifisering stønad 22 6,4 % 3 2,6 % 0 0,0 % 0 0,0 % Gjeld 76 22,0 % 10 8,8 % 1 25,0 % 2 33,3 % I de størstekommunene(namsosogoverhalla),er det flest brukerei aldersgruppene18 24 år og25 44 år. Det er gjennomgåendeflere mennenn kvinnersomer brukereav NAV-tjenester,og viktigste kildetil livsoppholdserut til åværetrygd/pensjonogsosialhjelp.navmidtre Namdalhar flest brukere innenfor fokusområdenegjeld,lav/ingeninntekt, disponeringav inntekt, sammensatteproblemerog rusproblemer

65 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV Ungdom år Tabell7 viserutviklingeni aldersgruppen15 29 år innenfornav kategorienearbeidssøkereog Personermed nedsattarbeidsevnei tidsperioden I den øverstedelenav tabellenvisesgruppenesamlet,og i den nedersteer personermednedsattarbeidsevnei alderen15 29 år skilt ut. Tabell7: Ungeog ungevoksenei NAVunder30 år. KildeNAVNord-Trøndelag Arbeidssøkereog personer med nedsattarbeidsevne Personermeldt til NAV(15/16-29år), antall Endring, fra 2010til Antall Prosent Namsos % Namdalseid % Overhalla % Fosnes % Midtre Namdalsamkommune % i prosentavinnbyggere 8,6% 8,9% 7,3% 8,1% 9,0% 9,5% (15/16-29år) Personer med nedsatt arbeidsevne Antall Prosent Namsos % Namdalseid % Overhalla % Fosnes % Midtre Namdalsamkommune % Namsosog Overhallahar størst vekst i antall unge(15 29 år) arbeidssøkereog ungemed nedsatt arbeidsevnei perioden Antalleter vesentlig høyerei 2015enni Deltakere i kvalifiseringsprogrammet (KVP) Kvalifiseringsprogrammeter regjeringensviktigstevirkemiddeli kampenmot fattigdom. Målet med programmeter å bidratil at flere kommeri arbeidogaktivitet vedhjelp avtettere ogmer forpliktende bistand og oppfølging, ogsåi tilfeller der veien fram kan være relativt lang og usikker. Personeri yrkesaktivalder som har vesentlignedsatt arbeids- og inntektsevneog ingeneller sværtbegrensede ytelsertil livsoppholdkan søkeom deltakelsei programmet,jfr 29 i Lovom sosialetjenesteri NAV. Det må foretas en skjønnsmessigvurdering av om vedkommendevil kunne ha nytte av deltaking. Deltakerei kvalifiseringsprogrammethar kravpåindividuelttilpassetoppfølgingfor å kommei arbeid. Programmeter helårig og på full tid (37,5 timer i uken).deltakerefår lønn og ferie mens de er i programmet.deltakeremedbarn,får barnetillegg.målet med deltakelseer å styrkemulighetenetil å kommei ordinært arbeid

66 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV I perioden er det Namsosog Overhallasomhar hatt deltakerei programmet.nedenfor visesen oversiktover antall deltakerei perioden (NAVNamsos). År Antall deltakere Namsosog Overhalla Sosialhjelpsmottakere Tabell 8: Utvikling i antall sosialhjelpsmottakerefor respektivekommuneri Midtre Namdalsamkommune. KildeSSBSosialeforhold og kriminalitet Antall sosialhjelpsmottakere,2010til 2014 Endring,2010til 2014 Kommune Antall Prosent Midtre Namdalsamkommune ,5% Namsos ,1% Namdalseid ,0% Overhalla ,2% Fosnes ,3% Namsoskommunehar hatt en økningi antall personersom mottar sosialhjelpi perioden.de andre kommunenehar entenopplevden svaknedgangeller ingenendring. Figur10: Andelsosialhjelpsmottakere(20-67 år) avalleinnbygggerei alderen20-67 år. KildeSSBSosialeforhold og kriminalitet re e k ta o m s lp je lh s ia o s l e d n A 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,0 % Midtre Namdal samkommune 3,4 % 3,9 % 3,4 % 3,1 % 3,1 % Namsos 3,6 % 3,7 % 3,3 % 3,8 % 4,1 % Namdalseid 3,5 % 3,4 % 3,2 % 2,9 % 2,1 % Overhalla 4,3 % 4,8 % 4,3 % 4,5 % 4,4 % Fosnes 2,2 % 3,6 % 2,8 % 1,3 % 1,7 %

67 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Tabell9: Aldersfordelingavklienter med utbetalt sosialhjelp i Midtre Namdalsamkommune.Kilde:NAVNamsos Aldersgrupper Antall Andel av respektive aldersgruppe Antall Andel av respektive aldersgruppe Antall Andel av respektive aldersgruppe 0-17år 0 0,0% 0 0,0% 0 0,0% 18-24år 99 2,4% 133 3,2% 131 3,1% 25-44år 237 5,7% 224 5,4% 194 4,6% 45-66år 112 2,7% 104 2,5% 99 2,4% år 12 0,3% 10 0,2% 11 0,3% I alt ,0% ,3% ,4% Unge menneskeri alderen18 24 år er den mest voksendegruppensom mottar sosialhjelpi MNS, med en økningfra 99 til 133 personerfra I MNShar antallet sosialhjelpsmottakeregått ned fra Arbeidsledig het i Midtre Namdal samkommune Kapittel beskriverarbeidsledighetenblant innbyggernei MNS, inkludert arbeidsledighetblant innvandrerei MNS. Tabell 10: Gjennomsnittantall brukere fordelt etter helt ledige og arbeidssøkerepå tiltak, delvisledige og personermednedsatt arbeidsevne.kildenavnord-trøndelag Kommune Arbeidssøkerstatus/ nedsatt arbeidsevne Antall brukere av NAV, gjennomsnitt Endringfra 2010til Antall Prosent Namsos Helt ledig % Arbeidssøkerepå tiltak % Delvisledige % Nedsattarbeidsevne % Namdalseid Helt ledig % Arbeidssøkerepå tiltak % Delvisledige % Nedsattarbeidsevne % Overhalla Helt ledig % Arbeidssøkerepå tiltak % Delvisledige % Nedsattarbeidsevne % Fosnes Helt ledig % Arbeidssøkerepå tiltak % Midtre Namdal Samkommune Delvisledige % Nedsattarbeidsevne % Helt ledig % Arbeidssøkerepå tiltak % Delvisledige % Nedsattarbeidsevne %

68 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Tabell10 viser at antall helt arbeidsledigehar økt i Namsosi perioden Antall personer med nedsatt arbeidsevnei Namsoshar gått ned. I Overhallakommunehar antallet personermed nedsatt arbeidsevneøkt. I MNShar tallene holdt segrelativt stabile,og antall personermed nedsatt arbeidsevnehar samletsett gått ned. Figur11 viserutviklingeni andelhelt arbeidsledigei prosentav arbeidsstyrken16 74 år i perioden samletfor MNSog utviklingeni hverkommune. Figur11: Utviklingi andelpersonerregistrertsomhelt ledigei prosentav arbeidsstyrken(15/16-74 år). KildeNAVNord-Trøndelag 3,0 % t n s e ro p, te ra ts e h ig d s le id e rb A 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % Midtre Namdal samkommune 2,2 % 2,1 % 1,9 % 2,1 % 2,4 % 2,3 % Namsos 2,3 % 2,2 % 2,1 % 2,3 % 2,6 % 2,6 % Namdalseid 2,1 % 2,1 % 2,4 % 2,1 % 2,1 % 2,0 % Overhalla 2,2 % 2,1 % 1,4 % 1,7 % 2,0 % 1,7 % Fosnes 1,4 % 1,6 % 1,5 % 1,9 % 1,2 % 1,3 % I Namsoshar arbeidsledighetenøkt fra 2010 til I de andre kommunenehar utviklingenvært relativt uendret Fosneskommune hadde en arbeidsledighetstoppi 2013, men i 2015 var nivået omtrent det sammesomi Tabell11: Andelavallehelt ledigemedannenbakgrunnennnorsk,innvandrerefra landinnenforoecdogfra land somikkeer i OECD.Tallfor 2010til 2015.Prosent.KildeNAVNord-Trøndelag Kommune Midtre Namdal Samkommune Innvandrerbakgrun n Andelhelt ledigeinnvandrereav allehelt ledige,2010til Ikke-OECDland 7,1% 8,5% 9,2% 7,0% 8,2% 10,1% OECDland 5,5% 8,5% 6,7% 8,6% 11,8% 11,0% Namsos Ikke-OECDland 9,5% 10,3% 10,6% 8,0% 8,7% 10,1% OECDland 4,0% 6,0% 6,8% 7,2% 8,3% 9,0% Namdalseid Ikke-OECDland 2,8% 9,4% 6,3% 2,3% 8,1% 12,3% OECDland 3,1% 3,5% 0,0% 4,7% 3,4% 4,7% Overhalla Ikke-OECDland 0,9% 3,0% 5,7% 6,4% 6,8% 8,3% OECDland 10,1% 17,8% 8,8% 15,9% 29,0% 24,5% Fosnes Ikke-OECDland 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 0,0% 11,9% OECDland 25,0% 20,0% 20,0% 16,7% 32,6% 10,8%

69 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Tabell 12: Arbeidsmarkedetog innvandring.utvikling i antall personer registrert som helt ledige etter innvandrerbakgrunnog kommune.kildenavnord-trøndelag Antallarbeidsledige,2010til 2015 Kommune Innvandrerbakgrunn Midtre NamdalSamkommune Ikke-vestligeland Vestligeland Namsos Ikke-vestligeland Vestligeland Namdalseid Ikke-vestligeland Vestligeland Overhalla Ikke-vestligeland Vestligeland Fosnes Ikke-vestligeland Vestligeland Andelen helt arbeidsledige i den norske befolkningen i MNS er 2,3 %, mens den for innvandrerbefolkningener over 10 %. Prosentandelenarbeidsledigeinnvandrerehar økt kraftig fra 2010til 2015jfr figur 11 og tabell

70 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Husholdninger med lav inntekt i samkommunen Antall personer/husholdningermed lav inntekt i MNS,samt antall personersomfår gjeldsrådgivingi MNS,er presenterti kapittel 3.5.8og Figur12: Utviklingi antall personersombor i husholdningermed inntekt etter skatt per forbruksenhetunder60 prosentavden nasjonalemedianinntekten(478700nkr i 2014).Tallfor 2010til 2014.Prosent.KildeSSBInntekt og forbruk 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Periode (år) Fosnes Namdalseid Namsos Overhalla Personer med gjeldsbyrde i samkommune n Personersom av ulike årsakerhar pådratt segstor økonomiskgjeld som de selvikke er i stand til å håndtere, har fått økt oppmerksomheti NAVde siste årene. Tabell12 nedenfor presenterernoen nøkkeltallfra NAVfor årene Tabell12: Antall åpnesakerog utfall/resultat av gjeldsrådgivingfordelt på sakersomhar fått midlertidigløsning og sakersomer oversendttil namsmannen.tallfor MNSsamletfor 2013,2014og2015.Kilde:NAVNamsos «Midlertidigløsning»= Ingentinger helt avklart.sakenstillesi bero. «Sendttil namsmannen»= Brukersøkeroffentlig gjeldsordning.harikkeoppnåddutenomrettsligordning. Antall åpne saker= Når sakener åpen så er den enda ikke avklart, det er fortsatt pågåendeforhandlingmed kreditorer. Utfall/resultat av rådgivning Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Midlertidig løsning 16 21% 4 4,7% 15 23,1% Sendttil namsmannen 13 17% 24 28,2% 13 20,0% Antallåpnesaker Antallet «åpnesaker»i MNSNAVhar økt betydeligfra 2013til 2015.Dettebetyr at flere sakerfor hvert år siden 2013, kommer inn til NAV, og fremdeleser under pågåendeoppfølging/behandlinginnen utgangenav

71 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV «Utenforskap» i Midtre Namdal samkommune «Utenforskap»handleridennesammenhengenomenkeltpersonerog/ellergruppersombefinnerseg i en uønsketposisjoni forhold til ulikearenaereller fellesskap.dettegjelderfor eksempelpersoner somikkedeltari skole-ogarbeidsliv,somikkeerendelavellerharetsværtbegrensetsosialtnettverk, som ikkeopplevertilhørighet til storsamfunnog/eller lokalsamfunnellersompåandremåter ikke deltar på det vi kan definere som alminnelige og dagligdagsearenaer (Kommunesektorens organisasjon). Det er som oftest flere faktorer som bidrar til, eller forsterker, utenforskap. Årsaker til, og konsekvenserav,utenforskap,eri mangetilfellerdetsamme.deviktigsteårsakenetil utenforskaper: Psykiskehelseproblemer Ensomhet Rus ogalkoholproblemer Fattigdom Manglendeintegrering Tallpåpersonersomstårutenforarbeidsliveti Nord-Trøndelagerberegnetforpersoneri alderen16-66årogpresenteresnedenfor. Utenforskapsomherpresenteresomfattergruppenavpersonersom entenharøkonomisksosialhjelpsomhovedinntektskilde,nedsattarbeidsevneogmottardagpenger, tiltakspengerellerarbeidsavklaringspenger(aap),sykemeldt,uføre(gradert100%)ellereregistrert somarbeidsledige(heltledig)

72 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Figur13: Utviklingi andelpersonersomstår utenfor arbeidsliveti Nord-Trøndelagav befolkningeni alder18-66 år. Tallfor 2010til 2015.Prosent.Kilde:NavNord-Trøndelag og SSB:Trygdog stønad 25% r) å (1 r e n o rs e P 20% 15% 10% 20,9 % 20,4 % 19,9 % 19,9 % 20,2 % 20,5 % 5% 0% (estimat) Sosialhjelp som hovedinntektskilde 1,3 % 1,3 % 1,3 % 1,5 % 1,6 % 1,8 % Nedsatt arbeidsevne 5,9 % 5,5 % 4,9 % 4,7 % 4,8 % 4,9 % Beregnet antall sykemeldte 3,1 % 3,0 % 3,0 % 2,9 % 2,9 % 3,0 % Uførepensjon 8,4 % 8,7 % 8,9 % 8,9 % 8,8 % 8,7 % Helt arbeidsledige 2,2 % 1,9 % 1,8 % 1,8 % 2,1 % 2,2 % I alt 20,9 % 20,4 % 19,9 % 19,9 % 20,2 % 20,5 % Rundt 20 % av innbyggernei Nord-Trøndelagi alderen18 66 år, står utenfor ordinært arbeidsliv. Dette tilsvarerca personerav totalt personeri sammealdersgruppe

73 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Figur14: Utviklingi andelavbefolkningen(18-66 år) i Midtre Namdalsamkommuneog i hveravkommunene somstår utenfor arbeidslivet.kilde:navnord-trøndelagogssb Trygdog stønad 18% 16% 14% l e d n A 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% Midtre Namdal samkommune 12,7 % 13,0 % 12,8 % 13,1 % 12,8 % 12,8 % Namsos 12,9 % 13,1 % 13,1 % 13,2 % 13,2 % 13,1 % Namdalseid 14,2 % 13,7 % 13,7 % 15,4 % 14,0 % 14,2 % Overhalla 11,3 % 11,9 % 11,2 % 11,6 % 11,0 % 11,3 % Fosnes 12,2 % 14,8 % 13,3 % 12,9 % 11,9 % 11,8 % Rundt 12 %av innbyggernei Midtre NamdalSamkommunei alderen18 66 år, står utenfor ordinært arbeidsliv. Figur15: Utviklingi antall personeri alderen18-66 år somstår utenfor arbeidsliveti Midtre Namdalsamkommune.Kilde:NAVNord-Trøndelagog SSBTrygdog stønad r ) å (1 r e n o rs e P (estimat) Sosialhjelp som hovedinntektskilde Nedsatt arbeidsevne med livsoppholdsytelse Beregnet antall sykemeldte Uførepensjon Helt arbeidsledige I alt

74 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV Det totale antallet personeri alderen18-66 år somer i «utenforskap» i MNShar økt fra Antalletsosialhjelpsmottakereharogsåøkt ogdet sammegjelderfor antallhelt arbeidsledigeogantall uførepensjonister. 4.Overordnede sosialpolitiske mål og strategier Arbeids- og velferdsforvaltningen(nav) omfatter bådeden statligearbeids- og velferdsetatenog de delene av kommunenstjenester som finnes på det enkelte NAV-kontor. Gjennom et likeverdig samarbeidmellom kommuneog stat, beskreveti partnerskapsavtalen,er målet å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Påoverordnetnasjonaltnivåer Regjeringen sitt mål med NAV: «ARBEID TILALLE» Målet om Arbeidtil alle skaloppnåsgjennomet godt samarbeidmellom stat og kommune. Bådeden statligeogdenkommunaledelenavnavtildelesårligprioriteringerog føringer,ogmeddet følgerdet tilskuddsmidlersomdet enkeltenav kontor kansøkeprosjektmidlergjennom. Arbeids- og velferdsdirektoratet informerer årlig alle kommuner om nasjonalemål, regjeringens satsingsområderog tilskuddsmidlerinnenfor sosialetjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids- og velferdsdirektoratethar det nasjonalefag og forvaltningsansvaretpå området. GjennomLovom sosialetjenesterhar kommunenansvarfor viktigevelferdstjenestersomskalbedre levekårene og sørge for arbeidsinkludering/øktsysselsetting. Det er disse tjenestene som har hovedfokusi denneplanen. De5 hovedmålenei regjeringensarbeids og velferdspolitikker: 1. Et velfungerendearbeidsmarkedmed høy sysselsetting,lav ledighet og et inkluderende arbeidsliv 2. Sikreøkonomisktrygghet 3. Et økonomiskog sosialtbærekraftigpensjonssystem 4. Et sterkeresosialtsikkerhetsnett 5. Et brukerorientert,effektivt og helhetligarbeids og velferdssystem

75 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Lokale sosialpolitiske mål og tiltak I kommunebrevetfor 2016,somgårut årligtil samtligenav kontor i kommunene,er denkommunale tjenestedelenav NAV bedt om å ha mest fokus på ungdom (18 25 år) og flyktninger. Disseto gruppeneskal ha prioritet og NAVskal løse dette gjennomå få flere i arbeid, gjennomførebedre brukermøter,og gjennomøkt kompetanse/opplæringinternt. Å få flere i arbeid krever økt kontakt med arbeidslivet.vedå økekontaktenmed arbeidslivetskalden interne markedskompetanseni NAV bedres,noesomi sintur medfører økt rekrutteringogbedreinkludering.økt kontakt innebærerogså mer bistandtil arbeidslivet. Kommunebrevetfor 2016er i sinhelhet lagt veddenneplanen(vedlegg1). 5.1 Lokale prioriteringer Med bakgrunn i nasjonale mål og strategier, samt med innspill fra NAV sine nærmeste samarbeidsparter,vil NAVMidtre Namdali kommendeperiodeprioritere følgendegrupper, ogforeslår følgendeegnetiltak/virkemidler(innenfordendelenav NAVsomtilbyr kommunaletjenester). I detilfeller hvor dette ansessomfornuftig ogtil brukerensbeste,harnavtillatt segogforeslåaktuelle samhandlingsparter

76 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Gjennomfølgendenasjonalemålsettinger(1. 4.), vil NAVMNSi kommendeperiode( ), prioritere nedenforståendegrupper,virkemidler,og samhandlingsarenaer: 1. Et velfungerendearbeidsmarkedmed høysysselsetting, lav ledighetog et inkluderende arbeidsliv 2. Sikreøkonomisktrygghet 3. Et sterkeresosialtsikkerhetsnett 4. Et brukerorientert,effektivt og helhetligarbeids og velferdssystem Tabell13. Prioriterte grupperog tiltak for MNSNAVi perioden Ungdomunder 25 år: Somikkestarter på vgs Somslutter på vgs Somstår utenfor skoleog ordinært arbeidsliv Sommottar sosialstønad Lokalmålsetting: NAVMNSskalbidra til å forebyggeutenforskapblant ungdommellom16 og 25 år NAVMNSskalbiståslikat flere fullfører ogbestårvideregåendeskole Ungdomsommottar sosialstønadskali tiltak/ordinært arbeidsårasktsommulig Tiltak/virkemidler: Rasksaksbehandling Endatettere samarbeidmedot- tjenesten StyrkingavUngdomsteamet Erfaringsinnhentingog intern kompetanseheving Fortsatt,og økt, bruk avtiltak rettet mot ungdom Utviklesamarbeidmedfrivilligheten NAV veilederi videregåendeskole Kreversamhandlingmed: OT(oppfølgingstjenesten)vedOlavDuunvideregåendeskole ForpliktendesamarbeidmellomNAVog skolehelsetjeneste ForpliktendesamarbeidmellomNAVog helsestasjon ForpliktendesamarbeidmellomNAVog LOS Rus og psykiskhelsetjenestei kommunene Tiltaksapparatet* Innvandrere: Arbeidsledige Lokalmålsetting: NAVMNSskalbidra til å forebyggeutenforskapblant innvandrernei Midtre Namdal Innvandreresommottar sosialstønadskali tiltak/arbeid Flyktningeri introduksjonsprogram Familiegjenforente Kvinner Tiltak/virkemidler: Rasksaksbehandling Tiltakfor innvandrerkvinnerskalprioriteres PartnerskapsavtalermedNamsosOpplæringssenteret Partnerskapsavtalermed kommunenesflyktningetjeneste Oppretteet innvandrer team i NAVMNS Lavinntektsfamilier Kreversamhandlingmed:

77 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV NamsosOpplæringssenter Kommunenesflyktningetjeneste Tiltaksapparatet Lokalebedrifter/arbeidslivet Internt Frivilligheten Lavinntektsfamilier Herunderfattige barn sosialtog økonomisk vanskeligstilteeller marginaliserte personer/familier Lokalmålsetting: NAVMNSskalbidra til å forebygge«utenforskap» blant lavinntektsfamilieri Midtre Namdal NAVMNSskalbidra til å sikreat barn og ungei lavinntektsfamilier/fattigefamilier,ikke blir skadelidende Tiltak/virkemidler: Styrketsamarbeidetmed barnevernet Forlavinntektsfamiliermedbarn/unge,skalNAVMNSsøkeløsningersombidrar til sosialintegreringav barna/unge ForpliktendesamarbeidmellomNAVoghelsestasjon,skolehelsetjenesteogLOSfor å forebyggeog sette inn tiltak tidligere Kreversamhandlingmed: Barnevernet Oppvekst Rus- ogpsykiskhelsetjeneste Arbeidsmarkedet/næringslivet/privateog offentligevirksomheter Frivilligheten Personermed gjeldsbyrde Lokalmålsetting: NAVMidtre Namdalskaltilby rådgiving,veiledningog opplysningfor å forebygge gjeldsproblematikk NAVMidtre Namdalskalleggetil rette slikat terskelenfor å oppsøkeråd og veiledning vedgjeldsproblemerblir lavere NAVMidtre Namdalsitt tilbud om gjeldsrådgivingskalgjøresmer kjent i det offentlige rom Ungdomog barnefamiliermed gjeldsproblematikkskalprioriteresi NAVMidtre Namdal Tiltak/virkemidler: Redusereventetid Muligheterfor drop in samtaleri publikums-mottaket Arrangereselveller væremed-arrangørfor kursi økonomitilpassetbrukerne,i tidlig fasemed tema: Hvordanhåndterehverdagsøkonomien Arrangereøkonomikursrettet direkte mot ungdom,i samarbeidmedoppvekst/skole og videregåendeskole Økesosial- og relasjonsfagligkompetanseintern i NAV ForpliktendesamarbeidmellomNAVog kommunenesrus- og psykiskhelsetjeneste

78 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Styrkingav brukermedvirkning Kreversamhandlingmed: Oppvekst Frivilligheten Videregåendeskole Tiltaksapparatet Lokalmålsetting: NAVMidtre Namdalsskalbedrebrukeropplevelseni arbeids- og velferdsforvaltningen Konkrete overordnede målsettinger Tiltak/virkemidler: NAVMidtre Namdalskaltilstrebe å ha en fast kontaktpersonfor brukere medmange utfordringer Brukereskalkunnefå den informasjonende har behovfor i størstmuliggraduten å måtte gåpå NAV-kontoret Nett og telefon utviklestil å bli viktigstekilde til informasjonog veiledningom ytelser Styrketbrukermedvirkningog brukerorienteringi NAV,gjennomutarbeidelseavårlig brukermelding Konkretemålsettingerfor MNSNAVi planperioden: Minimum 61 %avarbeidssøkere skalover i ordinærtarbeid Minimum 50 %avarbeidssøkeremednedsattarbeidsevneskaloveri ordinært arbeid Andelpersonermedsosialhjelpsomhovedinntektskildeskalikkeoverstige1,5% Antall arbeidsledigeinnvandrereskalreduseresmed30 % NAVMidtre Namdalskalrekruttere flere deltakeretil Kvalifiseringsprogramet. Lokalt måltall: Til sammen20 deltakerei programmettil enhvertid NAVMNSskalbidra slikat antall personerunderfattigdomsgrensen**i MNSreduseres * I nedenforståendeoversiktpresenteresde tiltak somnavmnskanbenytte for å få personeri arbeidog for at personerskalbeholdearbeid.i kolonnentil høyrebeskriveshvilkeleverandører (samthvatiltaket heter) somleverertiltaket pr. i dagi de tilfeller det er gruppetiltak.tiltakenetil venstreer enkelt- tiltak somkanbenyttesi enkeltsaker. Arbeidsforberedendetrening(AFT) Arbeidspraksisi skjermetvirksomhet(aps) Arbeidstrening Arbeidsrettetrehabilitering(dag) Arbeidsrettetrehabilitering(døgn) Avklaring Avklaringi skjermetvirksomhet Midlertidig lønnstilskudd Variglønnstilskudd Jobbklubb Mentor Oppfølging MN Vekst,REKO REKO Folkeuniversitetet Leverer«Jobbklubb» Markedskompetanse Leverer«ProsjektJobb» Frisknett 2-årigopplæringstiltak

79 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Folkeuniversitetet leverergruppetiltaket «Kulturpatruljen» Arbeidsmarkedsopplæring(AMO) AMOenkeltplass Nettbasertarbeidsmarkedsopplæring(AMO) Utdanning Varigvernet arbeid(vva) Inkluderingstilskudd Bedriftsintern opplæring(bio) -SimSalaBimSecondhand leverer gruppetiltaket«gjenbruksagentene» MN Vekst,NAMAS I tillegghar NAVMNStiltaket «Arbeid for sosialhjelp»(kommunalt).her er det inngått samarbeidsavtalemed Frivilligsentraleni Overhalla. ** Husholdningermedinntekt etter skatt pr forbruksenhetunder 60 prosentav den nasjonale medianinntekten(478700noki 2014),dvsårliginntekt under287220nok. 6.Samhandling 6.1 Samhandling s- og utviklingsprosjekt som pågår NAVMidtre Namdalsamhandleri dagmed flere aktørerog på flere nivå. Det samhandlesbådemed eksterne samarbeidspartnereog internt i NAV. Nedenfor er en presentasjonav noen pågående samarbeidog hvade inneholder: Målgruppe Hvaog hvem Kommentar/hvordan Utsattebarnefamilier Ungdom Ungdomsomikkestarter på vgseller somtar et oppholdeller slutter underveis Samarbeidmed barnevernet (forpliktende,fast) Påflere nivå Samarbeidmed Oppfølgingstjenestenved ODVS(OT) Ungdomsteam(NAV)og OT Direkteoppfølging/møter med ungdom Trekantsamtalermed OT, NAVog ungdomskontakt Namsoskommune Harsamarbeidsavtale,somsiernoe om fastemøter, og hvemsomskal møtesetc Mål på sikt: endamer forpliktende samarbeid/utviklesamarbeidet Fylkeskommunenog NAV,grensesnitt, hvemsomskalgjørehvaetc. Ingen avtalermed andre utdanningsinstitusjoner Tett kontakt med ungdommen

80 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Flyktninger Forbrukeremed rusog psykiskhelseproblematik i alle kommunene Samarbeidmed flyktningetjenesten Rusog psykisk helsetjenesteni kommunene Samhandlingsavtalemed flyktningetjenesteni Namsos kommune Ingenforpliktendesamarbeidsavtaler med de andrekommuneneenda,men tett samhandlingmellomnavlokalt og flyktningetjenesteni Overhalla. NAVimøtesersamarbeid/samhandling med Fosnesog Namdalseidi løpet av 2016i forhold til flyktninger Manglerforpliktende samhandlingsavtaler,men tett samhandlingi enkeltsaker/på brukernivå Personermed helseproblematikk(psykisk og somatisk) Faste brukermøter med behandlere/fastlegeri MNS Godt samarbeidmed noenfastleger, mindre samarbeidmed andre Ledelseog brukerrepresentanter Personermed behovfor kommunalbolig: Personermed rusog/eller psykiskelidelser Flyktninger Personermed ulike funksjonshemminger SYFO(konferansemed fokuspå sykefraværsoppfølging) BrukerutvalgMNS, sammenmedandre samkommunaletjenester Jevnligemøter mellom NAV,Brukerkontoret,rusog psykiskhelsetjeneste og avdelingsledere(ved behov)i Namsos kommune NAVønskerå brukedette mer aktivt, blant annettil gjensidig informasjonsutveksling/oppdatering Møter hver14. dag.tett samarbeid. Overhalla:NAVdeltar i tildelingsmøter ved behov Forytterlige informasjonvisestil Boligsosialhandlingsplani hver kommune Ungdom RUPS:Samarbeidmellom Politi, NAV,rus og psykiskhelsetjenestei Namsoskommune. Tverrfagligemøter Eksisterer for Namsosog Overhalla Overhalla:på- tversmøter mellompoliti, NAV,rus og psykiskhelsetjeneste, Folkehelsekoordinator,

81 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Alle somhar rus relaterte problemer oppvekstog kultur Samarbeidmed ARA Avdelingfor Rusog Avhengighet (spesialisthelsetjenesten) Manglerforpliktende samarbeidsavtalerpå strukturnivå Kunindividuelloppfølgingav enkeltpersonerpr nå Alle somhar behovfor arbeidsutprøving Samarbeidmed tiltaksarrangører (mellomnavog tiltaksarrangører,bådepå fylkesnivåog lokalt) NAVønskermer samarbeidi forhold til forebygging Avtalermed hver enkelt tiltaksarrangør,sombeskriverinnhold, tilbud og ansvari forhold til oppfølging. Togangeri året: kontraktsgjennomgang. NAVNord Trøndelag arrangerer.navlokalt er med på gjennomgangen. Dette er et viktig utgangspunktfor lokale forventningsavklaringer,somkan utnyttes bedre. Personersomskali aktivitet for sosialstønad Samarbeidmed Frivilligsentralenei Overhallaog Namdalseid NAVlokalt har fordelt ansvaret/kontaktenmed tiltaksarrangøreneblant sine saksbehandlere. Tett dialoggjennom heleåret. Samarbeidsavtaler.Godtutgangspunkt for flere tilsvarendesamarbeidsavtaler med frivilligheteni kommunene. 6.2 Forslag til utviklende samarbeid GjennomdialogmedNAVsinesamhandlingsaktørerunderveisi planprosessen,er det uttrykt et behov for å styrkesamhandlingenfor å forebyggeutenforskapi Midtre Namdal. I det følgendepresenteres en oppsummeringav innkomneinnspill: Målgruppe Ungdom, flyktninger og arbeidsledige som befinnersegutenfor Utsattebarnefamilierog ungdom Hvaog med hvem Utvikletettere samarbeidmed frivillige lagog foreninger,herunderfrivilligsentraler i samtlige kommuneri MNS Styrketsamarbeidog mer forpliktende samhandlingsrutinermed barnevernet,med fokuspå forebyggingog tidlig intervensjon

82 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Innvandrere Ungdomi videregåendeskole Styrketsamarbeidogmer forpliktende samhandlingsrutiner med Namsos Opplæringssenter NAV veilederi videregåendeskole(for å styrke samarbeidetmed OT tjenesten) Personermed rus og psykiskelidelser Styrketsamarbeidogmer forpliktende samhandlingsrutinermed kommunalrus og psykiskhelsetjeneste,med fokuspå forebygging og tidlig intervensjon Oppsummering vedrørende samhandling og samarbeid NAVMidtre Namdalønskerå brukemål ogforeslåtte virkemidler/tiltak i Sosialpolitiskplan som grunnlag for å utvikle eksisterendesamarbeidog etablere nye samarbeidsrutinermed sine nettverk. Grunnlagetfor samarbeidligger i innkomne innspill, samt innspill fra den gjennomførte høringsrundenvåren2016.navmidtre Namdalvil følgeopp intensjonenei planenvedå utarbeideen egenhandlingsplanfor bedresamarbeidog samhandling.underveisi dette arbeidetvil NAV Midtre Namdal utarbeide gode verktøy (avtaler) som kan brukes i arbeidet med å konkretisere samhandlingbådepå brukernivåog på systemnivå.brukav avtalermellomnavog andreinstanservil væreen viktig rammefor samhandlingog samarbeid,og alle avtaler skalsomet minimuminneholde: a. Beskrivelserav hvordansamarbeidetog samhandlingenskalgjennomføres b. Hvordanbrukerinvolveringenskalsikresi tverrfagligsamarbeid. Handlingsplanenskal tydeliggjøreog konkretisere hvordan NAVtenker å samarbeidemed de ulike instansenei kommunen(helse- og omsorgstjenestersomrus- og psyk.,legetjenestene, omsorgstjenestene), og en tidsramme som styrer aktivitetene i det kommendeåret. Forebyggingog tidig intervensjonvil være hovedmåletfor samhandlingmellom NAVog avtalepartene.der dette er naturlig, vil NAV være en naturlig part i innovative og nytenkende prosjekter i samarbeidmed kommunenogøvrignettverk.oppfølgingavsamhandlingsavtalerogprosjektervil væreennaturlig del av handlingsplanen. 7.Evaluering og rullering av planen Prioriteringerog tiltak i Sosialpolitiskplanfor Midtre NamdalSamkommuneNAV vil bli evaluert årlig

83 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Kildelist e Mål og disponeringsbrevtil fylkeskontorene 2016 Kommunebrevet2016 Lovom sosialetjenesteri arbeids- og velferdsforvaltningen(lov nr 131) Ot.prp. nr. 47 ( ) Om lov om arbeids- og velferdsforvaltningen (arbeids- og velferdsforvaltningsloven) Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen(arbeids- og velferdsforvaltningsloven) Ot.prp.nr. 2 ( )Omlov om endingeri folketrygdlovenog i enkelteandrelover (samleproposisjonhøsten 2006) Nettressurser:

84 SOSIALPOLITISK PLANMNSNAV Vedlegg 1 Kommunebrevet

85 SOSIALPOLITISK PLANMNSNAV

86 SOSIALPOLITISK PLANMNSNAV

87 SOSIALPOLITISK PLANMNSNAV

88 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV Vedlegg2 Evaluering avmål i sosialpolitisk plan for Nasjonale mål/mål i samkommunen Nasjonalemål:1. Alleskalgismulighet til åkommei arbeid Mål i samkommunenpr.2011: 1.1 Antallpersonerunder fattigdomsgrensai samkommunenskalikke overstige landsgjennomsnittet. 1.2 Antallarbeidsledigemed ikke vestlig innvandrerbakgrunnskal ikkeoverstige landsgjennomsnittet. 1.3 Antallattførte i arbeider flereenn landsgjennomsnittet. Strategi Tiltak Evalueringavtiltak/måloppnåelse a) Unngåathøyereledighetførertil langtidsledighetogutstøting. b) Prioritereungdom,innvandrereog personermednedsatt arbeidsevne. c) Sikreøktyrkesdeltakelsefor gruppersomi dagikkedeltar i arbeidslivet(særskilteldreog uføre). d) Omprioriteringavytelser:fra økonomisksosialhjelptil kvalifiseringsprogrammet. 1. Gibrukerneinformasjonog veiledningom: Arbeids-,yrkesog utdanningsmuligheter NAVsinevirkemidlerog arbeidsmarkedstiltak 2. Etableresystematiske gruppeaktiviteterioppfølgingenav arbeidssøkere. 1. Detteeralltidet fokusområde. Kanalstrategi ertatt i bruk,noesom innebæreratbrukeresomtarkontaktoger i systemet,kanaliseresinnpårett vei. NAVharbidratt til etableringav Karrieresenteret,somharblitt et fasttilbud. Karrieresenteretbrukesaktivt,og eret tilbud til alle. Alleveilederemåviteom,oginformereom, hvilkearbeidsmarkedstiltaksomtilenhvertid finnes. Viktigåhuskepåatmangeavbrukerneikke vetnoentingomdetilbudsomfinnes. 2. Gruppeoppfølging/gruppesamtalereretablert praksis.herinviteresflerearbeidssøkere samtidigtil gruppesamtaler.detharvært størstfokuspåarbeidssøkendeungdom

89 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Redusertlangtidsfravær relatert til psykiskhelse. Ungdomsteameter etablert for å fokuserepå ungdom.det har vært delvislite oppmøtepå gruppesamtalene.samtalenehar foregått på NAV. Desomikkemøter opp, risikererå miste retten til stønad. Kunnegjort mer ut av dette, med nyegrupper: eksinnvandrere Nå:jobb for personermed innvandrerbakgrunn-> nytt prosjekt.kjøptav de somdriver: Prosjektjobb. Fremover:ta noenav gruppesamlingeneselv. 3. Deltai samarbeidsmøterder den enkeltevurderesi forhold til arbeid med et forsterketfokuspå utnyttelseav arbeidsevne.spesielt fokuspå ungdom,innvandrere, eldre og personermed nedsatt arbeidsevne. 3. Hardeltatt og deltar i mangesamarbeidsmøter i flere sammenhenger,og flere av de prioriterte gruppenefår myefokus.skulle gjernegjort mere for flere av de prioriterte gruppene. Følesikkegreit å måtte si nei til noe.det har vært mestfokuspå ungdomde sisteår fordi at dette har vært en fellesfokus gruppepå flere nivåer,myepå grunnav stort fokuspåungdomsomdropperut fra videregåendeutdanning

90 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Økt deltakelsei kvalifiseringsprogrammetmed personer 5. Skapeflere og brederemuligheter for sysselsetting 4. Utviklingeni antall deltakereover tid. AnneTh, Marthe og Margrethesjekkeropp dette Margrethe:15 stk pr i dag.sjekkeutviklingen!! 5. Fleretiltak er satt i gangog videreført/etablert siden2011.navhar gitt flere tiltak rom for å sette seg. Eksempler: ProsjektJobb,samarbeidmed næringshagen, jobbmesser,sykefraværskonferansen

91 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Nasjonaltmål: 2. Alle barn og ungeskalkunnedelta og utvikle seg Mål i samkommunenpr. 2011: Mål 2.1 Vi skalha oversiktover ungdomunder24 år som faller utenomskoleog/eller arbeid. 2.2 Ungdomi samkommunen sommottar kommunale tjenesterskalværei aktivitet og/eller arbeid. 2.3 Økt fokuspå det forebyggendearbeideti hht. «sosialarv». 2.4 Sikreat barn og ungeder foreldre har gjeldsproblemer ikkeblir skadelidende. Strategi a) Ensærliginnsatsrettet mot de somer avhengigeav rusmidlerog derespårørende. b) Økt fokuspå samhandlingog samordningav lokale forebyggingstiltak. c) Følgeopp individuellplan. d) Forå sikreaktivitet til sosialhjelpsmottakere,bør det opprettesdagarbeidssentrei hver kommune. Tiltak 1. Økekompetansemht barnefattigdom. 2. Funksjonsdelingmed spesialiseringinternt. 3. Tett samarbeidmed OT tjenestenvedolavduunvgsog andresamarbeidspartnere. Evaluering/måloppnåelse 1. Namsosog Overhalla,har vært noen prosjektmidlerog noe har gått til konkrete tiltak. Barnefattigdomer alltid aktuelt. Harøkt opp noeegenkompetanseog bevissthetinternt omkringbarnefattigdom.det er tatt inn somen naturlig del av samtaler. Kommetvia fylkesmannen. Hvilkeprosjekterog tiltak er prøvd?setteopp en oversikt. Trengsmer langvarigetiltak overtid!! 2. Det har vi gjort (NAV).Det har skjedden spesialiseringi og på tversav kommunene. F.eks:ungdomsteampå tversav kommunene. Spesialisering.Kommunenehar fått spesialansvar. 3. Godtog tett samarbeidmed OT tjenesten. RandiAglenog repr fra OlavDuunhar tette møter

92 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Øvrigesamarbeidspartnere: Samarbeidgodt med noen,kunnesamarbeidet tettere med andreaktuelle partnere. 4. Oppdragsbank 4. Nei,ikkefått til. Haddeet mål om å kartlegge oppdrag,men ikkefått til dette. Oppdragbådei kommunene(uløsteoppgaver)og i arbeidslivet for øvrig. Harfått til samarbeidmed Frivilligsentraleni Skageog Overhalla. 5. Dannegrupperetter tema:bolig, skole,gjeld,ensligeforsørgere. 5. Litt usikkerpå hvasommenes.tverrfaglighet? Ikkegjort nok på dette. Dårligformulert tiltak. Marthe og AnneTh.Sernærmerepå dette. Hva er gjort i kommunene? Detiltak NAVsetter i gang,de gjelderfor alle kommuner. Noenprosjekterhar vært for alle 4 kommuner, og noenprosjekterfor enkeltkommunene!!

93 SOSIALPOLI TISKPLANMNSNAV Dannemålrettederessursgrupper etter behov. 6. Ungdomsteamet,tidspressgjørsitt til at det er lite rom for å jobbei team,grupper.håper dette endrersegnå,at det blir mer gruppe/teamarbeid. Tainn søknadom prosjektmidlersomet eget tiltak! 7. Etableringav kommunale dagarbeidssentre. 7. Ikkefått til dette noe sted,men ønskerå få til dette. Hartil nå brukt MN Vekst. Kreversamarbeidmed frivilligsentralerog liknende. Såfor segen form på dette somennåikkeer oppnådd.forlite systematikktil nå.tasvidere somet nytt tiltak. Nasjonaltmål: 3. Å bedrelevekårenefor de vanskeligstilte Mål i samkommunenpr. 2011: Mål 1.1 NAVhar en kontinuerligoversikt over de Strategi Bedrelivsbetingelseneog mulighetenefor dendelenav Tiltak 1. Videreførearbeideti sosialpolitisk Evaluering/måloppnåelse 1. Noeer gjort, noeer ikkeprioritert. Brukes

94 SOSIALPOLITISKPLANMNSNAV vanskeligstiltei kommunen. 1.2Økefokuspåeffektiv oppfølgingmhtde vanskeligstiltes spesifikkebehov. befolkningensomhardelaveste inntekteneogdedårligste levekårenemedsærligvektpå barnsbehov. plan. 2. Årligebrukerundersøkelser. sometstyringsdokument,menbørkanskje tastil vurdering,evalueringogbrukestil å settemålforkommendeår. Hvaharen oppnåddi år?hvamåprioritereskommende år? Kortsiktigeoglangsiktigemål. 2. Ja,detharvihvertår. AlleNAV kontor. Nett. Brukerundersøkelser.Allesomerinnom NAV kontorene.godsvarprosent! Generelletiltak: Utvikleogta ibrukmerenhetligkartleggingsverktøyfor raskereogbedreavklaringeri forhold til denenkeltebruker Gjennomføresystematiskbrukavkontaktperson,handlingsplaner,ogindividuellplanioppfølgingsarbeidet GjennomføresystematiskogtettsamarbeidmedarbeidslivetogandresamarbeidspartnereiMidtre Namdalforåoppnåmålsettingene