Fosnes kommune. Fosnes formannskap. Fellesfunksjoner. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Øvre kommunehus Dato: Tidspunkt: 10:15

Transkript

1 Fosnes kommune Fellesfunksjoner Utvalg: Fosnes formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Øvre kommunehus Dato: Tidspunkt: 10:15 De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig til ordfører Trygve Sandvik på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Trygve Sandvik Ordfører Ella K. Skjærvik sekretær

2 Sakliste Utvalgssaksnr PS 56/16 PS 57/16 PS 58/16 PS 59/16 PS 60/16 PS 61/16 PS 62/16 RS 35/16 RS 36/16 RS 37/16 Innhold Adressenavn i Fosnes - Adresseprosjektet pulje 2 veger og områder, andre gangs behandling Fastsettelse av gebyr og betalingssatser 2017 Oppvekst og kulturavdelingen Fastsettelse av gebyr og betalingssatser Helse- og omsorgsavdelingen Framtidig regionråd i Namdalen Salg av aksjer i NamNamdalen AS Avklaringer vedrørende Oppvekstforum Nord-Trøndelag Referatsaker: Nyheter fra MN samkommune Kommunereformen Folkehelsa i Fosnes RS 38/16 prosjekt Jøa rundt på sykkel - rute Jøamyran - sluttrapport Lukket 2

3 Fosnes kommune Fosnes teknisk avdeling Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Oddvin Moan Saksframlegg Adressenavn i Fosnes - Adresseprosjektet pulje 2 veger og områder, andre gangs behandling Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 56/ Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Vedtatte adressenavn offentliggjøres og det informeres om klageadgang, jf. Stadnamnlova 10. Hjemmel for vedtaket er: Forskrift for adressetildeling og adresseforvaltning, Fosnes kommune, Nord-Trøndelag. Lov om eiendomsregistrering (matrikkellova). Forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften). 3

4 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Adressenavn i Fosnes - Adresseprosjektet pulje 2 veger og områder X Særutskrift Adressenavn i Fosnes - Adresseprosjektet pulje 2 veger og områder U Oversendelse av adressenavn for Stedsnavntjenesten for Midt- uttalelse U Høring - Forslag til nye adressenavn vedtatt i Fosnes formannskap X Adressenavn vedtatt av Fosnes Formannskap for kontroll av skrivemåte I Uttalelse fra Jøa bygdelag Jøa bygdelag I Fosnes kommune - adressenavn og områdeadresser - tilråding S Adressenavn i Fosnes - Adresseprosjektet pulje 2 veger og områder, andre gangs behandling Norge Språkrådet Jøa Bygdalag v/ Kjell Almvik m.fl. Språkrådet - Berit Sandnes Vedlegg: 1 Fosnes kommune - vei og adresseområder 2, navnekonsulentens tilråding Saksopplysninger Adressenavn vedtatt av formannskapet har nå vært på høring hos stedsnavntjenesten. Stedsnavntjenestens uttalelse er lagt ved saken. Vedtatte adressenavn kan påklages jf. Stadnamnlova 10 og 5. Klagerett har: Stadnamkonsulenten, organisasjoner med særlig tilknytning til stadnamn, eier og fester om navnet angår bruksnavn og offentlige organ som bruker navnet i tjenesten. Formannskapets vedtak er nå endelig med mindre vedtatt navn blir endret etter klage. Vurdering. Stedsnavntjenestens uttalelse er veiledende, men rådmannen anbefaler at en følger navnekonsulentens anbefalinger. Saken framlegges uten innstilling. 4

5 Stedsnavntjenesten for Midt-Norge Fosnes kommune Att. Oddvin Moan Deres ref. Vår ref. Dato 2016/ / Fosnes kommune adressenavn og områdeadresser tilråding Vi viser til brev fra Fosnes kommune datert , der kommunen ber om råd om skrivemåte for en del vegnavn og områder i kommunen. Vedlagt følger ei liste med tilrådinger fra navnekonsulentene. I tre tilfeller brukes ulike skrivemåter av stedsnavn som skal brukes i adresser. Det gjelder Salvatnet - Salsvatnet, Ryneset Rypneset og Mjøsundvatnet Mjosundvatnet. Til det siste hører også Mjosundet og en rekke avleda navn. For disse navna må Kartverket fastsette skrivemåten før adressenavna kan avgjøres. Vegnr. Veg /kart 01/A2 FV777, X Frøvarp Frøvarp 04/A2 FV769, Sørenget - Nordsundbrua 54/B3 FV777 Nufsfjord - gamle Nufsfjord skole Kommunens Tilråding Kommentar navneforslag Frøvarpvegen OK (Godkjent i Namsos) Elvalandsvegen OK (Godkjent i Namsos) Nufsfjordvegen OK Skrivemåten er OK. Navnet passer enda bedre for den lengre veien forbi gården. Område Område Kommunens Tilråding /kart navneforslag 511/A2 Vedøya Vedøya OK Kommentar 519/A2 Årbuvatnet på Elvalandet Årbuvatnet OK Område Jøa. Vegnr. Veg /kart 17/A1 FV482, vegkryss til Holvika Dun Kommunens navneforslag Dunavegen Tilråding OK Kommentar Språkrådet TELEFON E-POST INTERNETT Postboks 8107 Dep post@sprakradet.no Oslo 5

6 24/A1 KV14, Mohammer Aunet 25/A1 FV483, Tranås Sørsjøen 29/A1 KV1, Kryss ved Nygård - Holondbakken til FV482 50/A1 FV482 Fergekai - Kryss til Holvika Aunavegen Sjøvegen OK OK Gammelvegen OK Sjekk gjerne med nabokommunene om navnet er brukt før Seierstad, Seierstadvegen Seierstadvegen Evt. Dunavegen og Seierstad som adressetilleggsnavn. Område /kart Område Kommunens navneforslag 507/A1 Letvika Hyttefelt Letvika hytteområde Letvika hyttefelt Tilråding OK Kommentar Alternativt Kløyva. Se kommentar nedenfor* 508/A1 Olavika Hyttefelt Olavika hytteområde Olavika hyttefelt OK * *Vi uttaler oss bare om stedsnavnet, kommunen legger selv til hyttefelt eller hytteområde. Område Salsnes. Vegnr. Veg /kart 05/A2 FV769, Nordsundbrua avkjøring til Nordsjøen (48015 Nordsjøvegen) 06/A3 FV769, Avkj. til Nordsjøen - Bru ved øset Kvernvikvatnet 39/A3 KV34, FV769 Strand (Vestgård Salsnes) 36/A4 Røyklibotn Namsos, Røyklidalen Saksa 56/A3 Veg fra Spansklia mot Vestgård Kommunens navneforslag Tilråding Kommentar Salvassvegen NAVNESAK Både Salsvatnet og Salvatnet er godkjente former. Vi anbefaler en navnesak for å avklare hva som er riktig form. Kvernvikvegen OK Sørsjøvegen OK Salvegen OK (Starter i Namsos kommune). Spansklivegen OK Side 2 av 4 6

7 Område Område Kommunens Tilrådi Kommentar /kart navneforslag ng 500/A2 Innerbotn Innerbotn Innerbotnet Bruk den godkjente formen Innerbotnet 501/A2 Kjelneset Kjelneset OK 502/A2 Tingstad Tingstad, Tingstaden 503/A3 Storvassvika Storvassvika hytteområde Salsvatnet 504/A4 Leisåk ved Leisåk Salsvatnet 505/A4 Eida ved Eida Salsvatnet 506/A3 Gravvika ved Gravvika Salsvatnet 509/A2 Mastervikvatnet Mastervikvatnet 512/A2 Kjelbotnet og Kjelbotnet Breivika 514/A2 Storvatnet Storvatnet (Vassleia) 515/A3 Seiertuva (hytte Seiertuva ved Seiertuvvatnet) 516/A4 Storengvatna Storengan (Saksen gård) 517/A6 Mjøsundvatn, Mjøsundvatn grense mot Nærøy Tingstaden OK OK OK OK OK OK OK OK OK 518/A5 Godfisktjønna i Godfisktjønna OK enden av Salsvatnet 520/A3 Råfjellvatnan Råfjellvatna OK Tingstaden er godkjent form I SSR er bare Mjosundgodkjent. Det må avklares hva som er riktig form. 521/A3 Ryneset Ryneset SSR har Ryneshaugen og Rynessmoen som godkjente former, men Rypneset om neset. Det må avklares hva som er korrekt form. 522/A7 Brevika i Salsvatnet Breivika OK Breivika V Før vi kan gi vår tilråding for skrivemåten av de tre siste navna, må Statens kartverk gjøre vedtak på primærnavna. Dette gjelder parsellene nr. 05, 517 og 521. Side 3 av 4 7

8 Vi ber om at kommunen sender oss kopi av det endelige vedtaket på adressenavna, jamfør Lov om stadnamn. Vi minner kommunen om at nye adressenavn også skal meldes inn til Sentralt stedsnavnregister (SSR) v/kartverket, 3507 Hønefoss eller på e-post jf. 12 i stedsnavnloven. Med hilsen Eli Johanne Ellingsve Tor Erik Jenstad navnekonsulent navnekonsulent Berit Sandnes sekretær Brevet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift. Kopi: Kartverket Landdivisjonen, 3507 Hønefoss Side 4 av 4 8

9 Fosnes kommune Fosnes oppvekst og kultur Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Kari N. Thorsen Saksframlegg Fastsettelse av gebyr og betalingssatser 2017 Oppvekst og kulturavdelingen Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 57/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Type avgift Betalingssats Jøa Barnehage pr. måned: 2 hele dager hele dager hele dager hele dager Makssats Salg av enkeltdager kun for barn som er i barnehagen (ikke søskenmoderasjon) 380 Familiebarnehage Salsnes: 5 hele dager Makssats Begge barnehager: Gebyr ved for sein henting i barnehage 300 Det gis søskenmoderasjon i barnehagen med 30 % for andre og 50 % for tredje og øvrige søsken Skolefritidsordning (SFO) pr. måned: Tilbud Jøa A: SFO- før og etter skoletid alle skoledager 985 Tilbud Jøa B: SFO før og etter skoletid, samt heldager i skoleåret ikke ferier 1470 Tilbud Salsnes: SFO før og etter skoletid, alle skoledager i skoleåret ikke ferier 1188 Utvidet kjøp av SFO helukes tilbud for elever som er innmeldt i SFO: høstferien, vinterferien, uke etter skoleslutt i juni og uke før skolestart i august pris pr. uke 1076 Enkelt dag (tilbud til de som er innmeldt i SFO ikke søskenmoderasjon) 282 Kostpenger barnehage og SFO: Kostpenger fastsettes i hver enkelt barnehage i samråd foreldreråd, etter selvkostprinsippet. 9

10 Kulturskole pr. halvår: Ordinær undervisning 2278 Sang, spill, lek og rytme (SSLR) 1780 Utleie Jøa skole (for arrangement i ikkekommunal regi): Betalingssats Fellesrom med bruk av kjøkken 1054 Fellesrom uten bruk av kjøkken 790 Skolekjøkken 527 Leie av rom avtalt tidsrom (eks.ukentlig) Pris pr. halvår: 1054 Åpent svømmebasseng i Fyret Betalingssats Voksen 100 Honnør/student må vise legitimasjon 60 Barn t.o.m. 15 år 50 Barn u/3 år 0 Klippekort 12 klipp voksen 1000 Klippekort 12 klipp barn 500 Utleie flerbrukshuset FYRET Betalingssats Korttidsleie Leie av huset til fest, bryllup og andre arrangement som inkl. bruk av sal/scene, kjøkken, foaje. Leien inkluderer bruk av huset fra fredag ettermiddag til og med søndag. (Evt. garderober kommer i tillegg) Hvis arrangementet holdes skofritt, gis en prisreduksjon på kr Leie av huset til forberedelser - pris pr. dag Leie av huset til andre større arrangement som basar, bingo, konserter og lignende som inkluderer bruk av sal, kjøkken, foaje og eventuelt sceneutstyr pris pr. utleiedag/- kveld Hvis arrangementet holdes skofritt, gis en prisreduksjon på kr (-800) 300 (-500) Foaje inkludert kjøkken pris pr. utleiedag/- kveld 700 Kjøkken - pris pr. utleiedag/- kveld 500 Foaje ved musikk/sangøvelser/møter pris pr. dag/kveld. 200 Scene/del av sal (1/3 av salen) ved musikk/sangøving pris pr. øvingskveld/dag. 200 Storsal til trening inkludert bruk av garderober pris pr. treningsdag/kveld 250 Leie av garderober i tilknytning til sal med dusj pris pr. døgn 250 Leie av lille sal i kjeller - pris pr. utleiedag/- kveld 200 Leie av skytebane inkl lille sal pris pr. utleiedag/- kveld. 200 Svømmebasseng pris pr. første time Påfølgende timer Langtidsleie Foaje ved musikk/sangøving faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår Scene/del av sal (1/3 av salen) ved musikk/sangøving faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår 1000 Storsal til trening inkludert bruk av garderober faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår 1500 Leie av lille sal i kjeller - musikk/sangøving/møter faste kvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår Leie av skytebane inkl lille sal - faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår

11 Svømmebasseng - en kveld pr. uke, hele åpningssesongen Pris pr. sesong. Styrkerom 1500 Uavklart Ved manglende opprydding belastes pr. påbegynte time for rydding 350 Lagerrom for frivillige lag og foreninger Uavklart Leietaker som ikke gir utleier beskjed om avbestilt hus belastes. Aktuell leiesats Særskilte vilkår ved utleie av Fyret Fosnes kommune gir fritak for husleie i Fyret ved organiserte tilbud til barn og unge i kommunen. Fritaket gjelder kun trening/øvelser som i hovedsak er et tilbud for barn/unge til og med 18 år. Dersom det samme dag gis tilbud til voksne, betales ordinær leie. Ordningen forutsetter at rutiner for leie av lokaler i Fyret følges opp slik at all bruk blir riktig registrert. Fritak gis også til voksenopplæringstiltak, jf. 7 i lov om voksenopplæring, det forutsettes at det sendes skriftlig søknad til Fosnes kommune, hvert år. Utleie som ikke uten videre dekkes av vedtatte satser, avgjøres av rådmannen. Det delegeres til rådmannen å sette satser for uavklarte utleierom. Satsene må harmonere med øvrige satser for utleie i Fyret. 11

12 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Fastsettelse av gebyr og betalingssatser 2017 Oppvekst og kulturavdelingen Saksopplysninger Type avgift Betalingssats Betalingssats Jøa Barnehage pr. måned: Kr. 2 hele dager hele dager hele dager hele dager 2655 Makssats Salg av enkeltdager kun for barn som er i barnehagen (ikke søskenmoderasjon) Familiebarnehage på Salsnes 5 hele dager Makssats Gebyr ved for sein henting i 300 barnehage, begge barnehager Det gis søskenmoderasjon i barnehagen med 30 % for andre og 50 % for tredje og øvrige søsken. Skolefritidsordning (SFO) pr. måned: Tilbud Jøa A: SFO- før og etter skoletid alle skoledager Tilbud Jøa B: SFO før og etter skoletid, samt heldager i skoleåret ikke ferier Tilbud Salsnes: SFO før og etter skoletid, alle skoledager i skoleåret ikke ferier Utvidet kjøp av SFO helukes tilbud for elever som er innmeldt i SFO: høstferien, vinterferien, uke etter skoleslutt i juni og uke før skolestart i august pris pr. uke Enkelt dag (tilbud til de som er innmeldt i SFO ikke søskenmoderasjon) Det gis søskenmoderasjon i barnehagen med 30 % for andre og 50 % for tredje og øvrige søsken. Kostpenger barnehage og SFO: Kostpenger fastsettes i hver enkelt barnehage i samråd foreldreråd, etter selvkostprinsippet. Kostpenger barnehage og SFO: Jøa Salsnes dager dager dager

13 2 dager SFO Kulturskole Kr Kr Ordinær undervisning Sang, spill, lek og rytme (SSLR) Det gis søskenmoderasjon i barnehagen med 30 % for andre og 50 % for tredje og øvrige søsken. Utleie Jøa skole (for arrangement i Betalingssats Betalingssats ikkekommunal regi): Fellesrom med bruk av kjøkken Fellesrom uten bruk av kjøkken Skolekjøkken Leie av rom avtalt tidsrom (eks.ukentlig) Pris pr. halvår: Åpent svømmebasseng i Fyret Betalingssats Voksen 100 Honnør/student må vise legitimasjon 60 Barn t.o.m. 15 år 50 Barn u/3 år 0 Klippekort 12 klipp voksen 1000 Klippekort 12 klipp barn 500 Utleie flerbrukshuset FYRET Korttidsleie Leie av huset til fest, bryllup og andre arrangement som inkl. bruk 2500 av sal/scene, kjøkken, foaje. Leien inkluderer bruk av huset fra fredag ettermiddag til og med søndag. (Evt. garderober kommer i tillegg) Hvis arrangementet holdes skofritt, gis en prisreduksjon på kr (-800) Leie av huset til forberedelser - pris pr. dag 300 Leie av huset til andre større arrangement som basar, bingo, konserter og lignende som inkluderer bruk av sal, kjøkken, foaje og 2000 eventuelt sceneutstyr pris pr. utleiedag/- kveld Hvis arrangementet holdes skofritt, gis en prisreduksjon på kr (-500) Foaje inkludert kjøkken pris pr. utleiedag/- kveld 700 Kjøkken - pris pr. utleiedag/- kveld 500 Foaje ved musikk/sangøvelser/møter pris pr. dag/kveld. 200 Scene/del av sal (1/3 av salen) ved musikk/sangøving pris pr. 200 øvingskveld/dag. Storsal til trening inkludert bruk av garderober pris pr. treningsdag/kveld 250 Leie av garderober i tilknytning til sal med dusj pris pr. døgn 250 Leie av lille sal i kjeller - pris pr. utleiedag/- kveld 200 Leie av skytebane inkl lille sal pris pr. utleiedag/- kveld. 200 Svømmebasseng pris pr. første time Påfølgende timer Langtidsleie

14 Foaje ved musikk/sangøving faste øvingskvelder en kveld pr. uke, 1000 halvårsavtaler pris pr. halvår Scene/del av sal (1/3 av salen) ved musikk/sangøving faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår 1000 Storsal til trening inkludert bruk av garderober faste øvingskvelder en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår 1500 Leie av lille sal i kjeller - musikk/sangøving/møter faste kvelder 1000 en kveld pr. uke, halvårsavtaler pris pr. halvår Leie av skytebane inkl lille sal - faste øvingskvelder en kveld pr uke, halvårsavtaler pris pr. halvår Svømmebasseng - en kveld pr. uke, hele åpningssesongen Pris pr sesong. Styrkerom Uavklart Ved manglende opprydding belastes pr. påbegynte time for rydding 350 Lagerrom frivillige lag og foreninger Uavklart Leietaker som ikke gir utleier beskjed om avbestilt hus belastes. Aktuell leiesats Utleie som ikke uten videre dekkes av vedtatte satser, avgjøres av rådmannen. Det er to uavklarte utleierom i Fyret. Det ene er styrkerommet, her må det avgjøres hvilken utleie som skal gjøres. Om det skal utleies for en leietaker som har rommet permanent, eller om det kan være fleksibel bruk av flere leietakere. Dette er det behov for mer tid til å avklare. Lagerrom for lag og foreninger er også uavklart, siden det er usikkert i forhold til hvilke rom som kan avses, og om rommet er egnet. Det foreslås at rådmannen får myndighet til å avgjøre prisene i disse to tilfellene, med en forutsetning av at leiesatsene harmonerer med øvrig utleie av Fyret. Utleiepriser for Fyret er behandlet i kommunestyresak 67/16, av , det er ikke foretatt endringer i disse satsene. Prisene utenom utleiepriser for Fyret er justert med deflator på 2,6%. Når det gjelder foreldrebetaling i barnehage, er det i 2016 utvidet rett til gratis kjernetid, på 20 timer, for 3, 4 og 5 åringer. Dette gjelder der husholdningen har lavere inntekt enn kr (inntektsgrense satt i forslag til statsbudsjett for 2017). I tillegg gjelder er det forskriftsfestet at ingen husholdning skal betale mer enn 6 % av husholdningens samlede personinntekt og kapitalinntekt. Her er det satt en inntektsgrense på kr Makspris for full plass i barnehage er i statsbudsjettforslaget satt til Det er også lovfestet søskenreduksjon på 30 % for det andre barnet og 50 % for det andre, og øvrige søsken. Dette utregnes av full pris for det første barnet. Vi har innvilget søknader om gratis kjernetid for barnehageåret 2016/2017. Salsnes barnehage ble sommeren 2016 midlertidig stengt. Ved nytt opptak med start , var det tre barn, alle tre ett år, som ble søkt inn. Det er da vurdert mulig å opprette en kommunal familiebarnehage i samme lokaler som barnehagen tidligere har vært lokalisert i. Dette er lagt inn i budsjett for Her vil åpningstiden være noe redusert. 14

15 Barnehagen på Jøa, har en oppholdstid fra fem dager i uka. Barnehagene i Fosnes er stengt 4 uker i sommerferien, den stille uke før påske, juleaften, mellomjula og nyttårsaften, samt fem planleggingsdager for personalet. Personalet nytter avspasering i den stille uke før påske, og juleaften, mellomjula og nyttårsaften. Avspasering opptjenes ved at personalmøter holdes på kveldstid, her er det gjort avtale om antall møter og hvordan dette skal kunne tas ut i avspasering og overtidstillegg. I tillegg til dette har ansatte rett på en/to uker ferie og eventuelle seniordager. Ved starten av 2016 vil det være 20 barn i barnehagen på Jøa, av disse er det 4 skolestartere i Siden det nå er forskriftsfestet inntektsregulering på foreldrebetaling i barnehagene, er det nå satt makssats på begge 5-dagerstilbudene. Det tilbys kun fulltids barnehageplass i familiebarnehagen på Salsnes. Kostpenger i barnehagene kom fra 2015 inn i det kommunale regnskapet. Prisen skal være til selvkost. Det er stor grad av foreldremedvirkning i hvilke måltider barnehagene skal ha. Derfor har det vært forskjellige priser i de to barnehagene. Kostnadene vil også variere i takt med antall barn. Det har vært en utfordring at satsene blir fastsatt en gang pr. år, barnehagen er da svært fastlåst i forhold til hvilken mat som skal serveres til hvilket antall barn. Det er nå foreslått at prisene fastsettes av den enkelte barnehage, slik at prisene tilpasses de måltider foreldre og barnehage blir enige om skal være gjeldene. Det er hjemlet i forskrift om at det skal være selvkost. SFO blir i liten grad benyttet i Fosnes. SFO på Jøa er samlokalisert i Jøa barnehage, med to mulige tilbud: Åpent før og etter skoletid alle skoledager (elevene i har fri nesten alle onsdager) Åpent før og etter skoletid alle skoledager, samt fridager i skoleåret, unntatt er planleggingsdager. Elevene på Salsnes har skole hver dag, men med kortere dager på torsdag, da sluttes skoledagen kl Tilbudet på Salsnes, er på lokalisert på skolen fra høsten 2016 og det er et tilbud som omfatter før og etter skoletid alle skoledager. Kulturskoletilbudet i Fosnes har hatt meget høy kvalitet. Flere elever har to og tre undervisningstimer med forskjellige instrumenter. De får da søskenmoderasjon for 2. og 3.time. I budsjettet for 2017 er det lagt inn reduksjon i stillinger og kjøp av tjenester fra Namsos. Tilbudet vil da også som en konsekvens av dette, bli redusert betraktelig. Prisene er allikevel videreført med deflator. Kulturskolen har i flere år hatt tilbud til lokale kor og korps om dirigenttjeneste. Jøa skolemusikkorps og HML Ekko har de siste årene klart å skaffe dirigent selv som ikke har gått gjennom avtale med kulturskolen. Jøa blandakor har hele tiden hatt denne avtalen. Våren 2016 ytret korpsene igjen ønske om å inngå avtale med kulturskolen, det ble da søkt etter dirigent, noe vi var heldige å få tilsatt. I kommunestyresak 040/06 av ble følgende vedtatt: «Fosnes kommune viderefører en rabattordning ved salg av dirigenttjenester til kor og korps også fra høsten Jøa skolemusikkorps beholder sin nåværende rabattordning på 25 %, mens rabatten til HML Ekko og Jøa blandakor reduseres til 15 %.» Dette innebærer at salg av dirigenttjenestene gir kulturskolen en kostnad som utgjør ca pr. år. Da kommunen hadde svømmebasseng tidligere, var det åpent for publikum to kvelder pr. uke. Det arbeides med å få til kurs for ansatte innenfor oppvekst, kurset skal også være åpent for alle 15

16 som kan tenkes å ha interesse av å enten leie bassenget selv, sammen med en gruppe eller kan søke jobb som badevakt. Det vil bli arbeidet med å søke etter badevakt og få til åpent basseng for eksempel to kvelder pr. uke i deler av året. I lov om voksenopplæring er det lagt føringer for om hvorvidt det skal tas utleiepris for lokaler som er brukt til undervisning av voksne: «7.Gratis bruk av undervisningslokaler Undervisningslokaler der driftsutgiftene dekkes av det offentlige, skal etter søknad stilles vederlagsfritt til disposisjon for studieforbund og medlemsorganisasjoner ved avholdelse av kurs med tilskudd etter kapittel 2 i loven. Departementet gir nærmere forskrifter.» Flere organisasjoner er tilknyttet studieforbund og har gratis husleie i dag. For å ha oversikten vil det være slik at lagene må søke om fri husleie hver år. Det legges inn eget punkt om at denne ordningen finnes under særskilte vilkår under betalingssatsene. I kommunestyresak 061/02 av , ble det gjort følgende vedtak: «Fosnes kommune innvilger fritak for husleie i Jøa samfunnshus ved organiserte tilbud til barn og unge i kommunen. Fritaket innføres som en fast ordning fra , men gjelder kun ved trening/øvelser som primært er et tilbud for barn/unge til og med 18 år. Dersom det samme dag gis tilbud til andre målgrupper (voksne), betales ordinær leie. Ordningen forutsetter at rutinene for leie/bruk av samfunnshuset følges opp slik at all bruk blir riktig registrert.» Disse vilkårene er nå innarbeidet og tilpasset Fyret under særskilte vilkår under betalingssatsene. 16

17 Fosnes kommune Fosnes helse og omsorg Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Anne Johanne Lajord Saksframlegg Fastsettelse av gebyr og betalingssatser 2017: Helse- og omsorgsavdelingen Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 58/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Det fastsettes følgende betalingssatser for helse- og omsorgstjenester fra 1. januar 2017: 1. Praktisk bistand/ hjemmehjelp Beregningsgrunnlag for hjemmehjelp er grunnbeløpet i folketrygden, som reguleres 1 mai hvert år. 1 G er pr kr Helse- og omsorgsdepartementet fastsetter årlig i et statlig rundskriv statlige satser og et utgiftstak for brukere som har en skattbar nettoinntekt før særfradrag på under 2 G. Dette gjøres for å sikre tjenestene til brukere med lav inntekt. Fastsettelsen blir gjort i månedsskifte des/ jan. og er foreløpig ikke kjent. Denne nye statlige satsen benyttes fra og vil være gjeldende for hjemmehjelpsabbonement med inntekt under 2G: Netto årsinntekt: Abonnement pr mnd: Inntil 2G ( kr) 190 kr i Økes i 2017 til... Øvrige satser fastsettes lokalt: 2-3 G ( kr kr) Fra 754 kr til 774 kr 3-4 G ( kr kr) Fra 1164 kr til 1194 kr 4-5 G ( kr kr) Fra 1598 kr til 1640 kr Over 5 G ( kr) Fra 2006 kr til 2058 kr Satsene vil bli automatisk regulert etter 1 mai hvert år i takt med grunnbeløpet. Timebetaling: Timesats hjemmehjelp: Fra 125 kr til 128 kr 2. Institusjonsopphold Satsene for korttidsopphold, dag-/nattopphold, samt fribeløpet for beregning av vederlag reguleres også i statlig rundskriv ved årsskifte hvert år. Kommunen benytter disse satsene fra

18 Korttidsopphold pr døgn 150 kr i -16. Økes i 2017 til... Vederlag for dag-/nattopphold 80 kr i -16. Økes i 2017 til... Fribeløp for beregning av vederlag 7800 kr i -16. Økes i 2017 til... Pasient, som selv uten å ønske det legges på dobbeltrom, tilstås økt fribeløp (ny forskrift) kr Dagaktivitetstilbud demente kr 50 pr dag ( ny tjeneste i -15) Økes til 75 kr pr dag i Øyeblikkelig hjelp døgnopphold inntil 5 døgn ( gjelder både somatikk og rus/ psykiatri. Sistenevnte er nytt lovkrav fra 2017). Vederlagsfri tjeneste 3. Matombringing Middag (inkl. pakking): Fra 72 kr til 74 kr Månedsabonnement (inkl. pakking): Fra 1869 kr til 1918 kr ( Dette gir en porsjonspris på 64 kr med utgangspunkt i 30 dager/ mnd) Månedsabonnement for tjenestemottakere som selv ikke er selvhjulpen med tanke på tilbereding: Fra 1571 kr til 1612 kr. 4. Kost kjøpt ved institusjonen Frokost/ kveldsmat: Lunsj: Middag: Lørdagskveldsmat: Fra 34 kr til 35 kr Fra 34 kr til 35 kr Fra 66 kr til 68 kr Fra 64 kr til 66 kr 5. Leie av trygghetsalarm Pr mnd: Fra 80 kr til kr 82 Kostnader for sim-kort kommer i tillegg. Rådmannen fastsetter sats etter kostnadsprinsippet når konkrete kostnader foreligger. 6. Div vaskeritjenester Pr maskinvask: Vasking og rulling pr duk: Rulling pr duk: Reparasjon av tøy pr plagg: Fra 47 kr til 48 kr Fra 30 kr til 31 kr Fra 25 kr til 26 kr Fra 30 kr til 31 kr 7. Div helsetjenester Dette er gjeldende priser for innbyggere som ikke er hjemmesykepleiebrukere, men som ønsker å få utført enkelte tjenester på sykeheimen i stedet for på legekontor. Benytter samme satser som legekontor. Betaler da både for utstyr og tjeneste. Pr sårskift uten bruk av skiftesett: Pr sårskift ved bruk av skiftesett: Suturfjerning med/uten skiftesett: Blodtrykksmåling: Injeksjon: Audiometri voksne (helsestasjon) Synsprøve voksne (helsestasjon) 8 Diverse Bruk av trimrom: 110 kr 140 kr 140/110 kr 110 kr 110 kr Fra 84 kr til 86 kr Fra 84 kr til 86 kr Uendret 325 kr pr halvår 18

19 Hjemmel for vedtaket er: Lov om helse- og omsorgstjenester 11-2 Forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. 19

20 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Fastsettelse av gebyr og betalingssatser Helse- og omsorgsavdelingen Saksopplysninger I forbindelse med budsjettarbeidet gjøres det hvert år en vurdering av betalingssatsene på de tjenestene kommunen har rett til å kreve betaling for, i og med at disse utgjør en del av inntektsgrunnlaget i budsjettet. Grunnlaget for prisfastsettelsen er for 2017 en generell økning på 2,6 %. For de tjenestene som er hjemlet i lov, fattes vederlagene i medhold av 11-2 Lov om helse- og omsorgstjenester, eller medhold i Forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. Dette gjelder henholdsvis tjenester som praktisk bistand/ hjemmehjelp og ulike typer institusjonsopphold, samt fribeløp. I tillegg tilbyr kommunen betalingstjenester som ikke er hjemlet i lov. Dette gjelder tjenester som eksempelvis matombringing, kjøp av div kost, dagopphold demente, leie av trygghetsalarm, samt kjøp av vaskeritjenester. I forslaget til egenbetaling for hjemmehjelp legges det fortsatt til grunn en ordning med abonnement. Dette er en ordning der betalingsnivået graderes etter inntekt uavhengig av hvor mange timer hjelp brukeren er innvilget. Ordningen tar dermed hensyn til brukere med svak økonomi og brukere med store hjelpebehov. Som minstepensjonist faller man inn under det laveste nivået på egenbetalingsordningen (pensjon inntil 2 G, som pr 1 mai-16 er kr). Dette gjelder de fleste av våre brukere. Denne egenandelen blir fastsatt i sentralt rundskriv 1. januar hvert år, og kan ikke justeres lokalt. I innstillingen til vedtak tas det høyde for å ta i bruk denne nye satsen uten fornyet politisk behandling. Brukere som kommer opp i høyere årlig pensjon enn dette, vil få en dyrere abonnementsordning beregnet ut fra sin inntekt, og disse abonnementsprisene foreslås økt med 2,6 %. Antall innvilgede timer vil likevel være retningsgivende for hva som betales, da det alltid velges billigste alternativ for brukeren (timebetaling eller abonnement). Timesatsen for hjemmehjelp foreslås også økt med deflator. Etter gjeldende forskrift må ikke egenbetalingen overstige kommunens egne utgifter til tjenesten (selvkost). Selvkost beregnes ut fra gjennomsnittlig timelønn for arbeidstaker som utfører tjenesten, tillagt sosiale utgifter og administrasjonsutgifter. Her ligger vi fortsatt langt under. Prisene på matombringing og kost, samt vaskeritjeneste økes også i tråd med den foreslåtte prisøkningen. Hjemmeboende eldre får tilbud om å kjøpe middag 3 dager pr uke, som bringes ut dersom dette er ønskelig. De som bor i omsorgsboligene får tilbud om å kjøpe middag hver dag, og betaler et abonnement for dette. Brukere som av helsemessige årsaker ikke har noen mulighet til selv å stå for middagslaging, skal kun betale selvkost for maten. På grunnlag av dette er det satt en gjennomsnittspris på selvkost middag (54 kr), og ut fra dette satt abonnementspris. Lørdagskveldsmat er et tilbud for de som bor i omsorgsboligene. Dette er et varmt måltid som det koster mer å tilberede enn vanlig kveldsmat,- og som er et frivillig tilbud ment først og fremst som et sosialt tiltak med mulighet for felles bespisning. Trygghetsalarmtjenesten økes i tråd med anbefalt prisstigning. Ved sammenligning med andre 20

21 kommuner så tilbyr vi denne tjenesten billig. Men vi har valgt å se dette som et godt trygghetstiltak for at de eldre skal kunne bo hjemme lengst mulig, og det foreslås i utgangspunktet derfor bare en generell prisøkning. Men kommunen har inngått avtale om innkjøp av nye trygghetsalarmer i Disse går over digital plattform, og vil være avhengig av sim-kort. For at brukerne skal slippe administreringen av dette, vil dette blir ordnet av kommunen. Kostnaden for sim-kort er foreløpig noe usikkert, da det kommer an på hvilket abonnement som er nødvendig. Denne kostnaden vil påkomme i tillegg til leien av selve trygghetsalarmen. Vederlag for døgn,- dag- og nattopphold ved institusjonen er fastsatt av helse- og omsorgsdepartementet i Forskrift om vederlag for opphold i institusjon mv. Disse endres også sentralt 1. januar hvert år, og blir gjeldende for året som kommer. Det er i innstillingen til vedtak tatt høyde for å også ta i bruk denne satsen uten fornyet politisk behandling. Endringer i forskrift vedrørende egenandelens størrelse ved langtidsopphold er endret for å sikre at pasienter som selv uten å ønsker det legges på dobbeltrom, skal få redusert egenandelen. Disse skal da ved beregning av egenandelen tilstås et fribeløp på kr, i motsetning til det vanlige fribeløpet på pr 2016 kr kr. Fra 2014 kom den nye tjenesten om at kommunen tilbyr øyeblikkelig hjelp døgntilbud. Dette er en tidsbegrenset institusjonstjeneste ( inntil 5 døgn) i stedet for sykehusopphold, og den er vederlagsfri. Ved behov for ytterligere institusjonsopphold etter dette, overføres pasienten på korttidsopphold og betaler etter gjeldende satser. Nytt fra 2017 er at det også blir et lovkrav å tilby denne tjenesten innenfor området rus- og psykiatritjeneste i tillegg til på det somatiske området. Denne er også vederlagsfri. Kommunen tilbyr dagtilbud for demente 2 dager i uka, og dette ble fra i 2015 opprettet som en betalingstjeneste Tilbudet innbefatter skyss til og fra institusjonen, kaffe og lunsj samt diverse aktiviteter. Tilbudet er pr i dag ikke lovpålagt, men det varsles fra statlig hold at aktivitetstilbud for demente etter hvert kommer til å bli et lovkrav. I og med at denne tjenesten ikke er økt fra den ble startet opp, samtidig som vi ligger forholdsvis lavt i forhold til våre nabokommuner, foreslås den nå økt fra 50 kr til 75 kr pr gang. Institusjonen selger div helsetjenester til innbyggere som ellers ikke er brukere av hjemmetjenesten. Dette gjelder tjenester som kunne vært utført på legekontoret, men behovet for å få utført tjenesten faller kanskje utenfor åpningstiden. Her benyttes samme priser som legekontoret benytter. Disse takstene styres etter fastlegetariffer. Her legges det også inn et honorar for utførelsen av oppgavene i tråd med praksis og gjeldende tariff på legekontoret. Dette betyr at det blir samme kostand enten oppgaven utføres på legekontoret eller den utføres av sykepleier på institusjon. Denne betalingsordningen gjelder i midlertid ikke brukere av hjemmetjenesten, da de har rett på gratis behandling. Trimrommet i kjelleren på institusjon er etter hvert bra utstyrt med apparatur og benyttes fortsatt av en del innbyggere,- om enn noe mindre enn før. Egenandelen for bruk av rommet ble i fjor økt med 25 kr pr halvår. I år foreslås det ingen økning. Vurdering Alle betalingssatser for de tjenester vi tilbyr som ikke er hjemlet i lov, er nøye vurdert ut fra det som er rimelig å tenke seg at en pensjonist kan klare å betale. De fleste av våre brukere er pensjonister eller trygdede personer, og ved tildeling av en betalingstjeneste vil alltid den 21

22 økonomiske situasjonen til bruker bli vurdert. Opprettholdelse av differensiering på middagstilbudet vårt er viktig for å innfri lovkravet ovenfor tjenestemottakere som er helt avhengig av tjenesten for å få dekket sine primære behov. Yrkesaktive som ønsker utført tjenester gjennom pleie- og omsorg ( bl a div helsetjenester) vil måtte betale samme pris for utførelsen som på legekontoret i kommunen. Vi har valgt å gjøre dette for at legekontoret ikke skal bli valgt bort på et økonomisk grunnlag til fordel for pleie- og omsorgstjenesten. På grunn av overgang fra analog til digital plattform, vil dagens trygghetsalarmer bli utskiftet. De nye alarmene vil kreve egne sim-kort. For at brukerne skal slippe å selv ta ansvar for bestilling ol av disse, vil disse bli administrert av kommunen, og kostanden for sim-kortet vil komme i tillegg til selv leien av alarmen. Fordi kostanden på disse sim-kortene fortsatt er uavklart, foreslås det at rådmannen gis fullmakt til å fastsette endelig sats når de konkrete kostnadene foreligger. Når det gjelder dagtilbudet for demente har valgt å legge oss lavt på dette sånn at ikke kostnaden medfører at enkelte velger bort tilbudet med bakgrunn i økonomi, da tiltaket også vurderes som svært verdifullt for de nærmeste pårørende i avlastningssammenheng. Vi velger likevel å foreslå en økning på tjenesten fra 2017, da vi også etter økningen ligger lavt i kostnad. Egenandel på trimrommet ble økt med 8 % i fjor. På bakgrunn av det foreslås det ingen økning i år. Oppsummering: Den anbefalte generelle prisøkningen er lagt til grunn for de aller fleste lokale satte betalingssatsene, bortsett fra på egenandel for bruk av trimrommet, som ikke foreslås økt i Dagtilbudet for demente foreslås økt fra 50 kr til 75 kr med bakgrunn i det innholdsmessige i tilbudet, at kommunen ligger forholdsvis lavt i forhold til omliggende kommuner og at satsen ikke er økt siden oppstart av tilbudet i Sentrale fastsatte satser for diverse institusjonsopphold, fribeløp samt utgiftstak for abonnementsordning hjemmehjelp benyttes. Disse er foreløpig ikke kjent. Vurderinger i folkehelseperspektivet: Utjevning av sosiale helseforskjeller er en viktig målsetting i folkehelsearbeidet. Sosial stilling og betalingsevne har innvirkning på innbyggernes mulighet til å benytte seg av eksisterende tilbud, noe som igjen vil påvirke folkehelsa. Kostnadene på betalingstjenestene bør derfor alltid også vurderes opp imot dette perspektivet. Trimrommet er et eksempel på et tilbud der kommunen ligger lavt i egenandel. Dette er et tiltak i kommunens folkehelseplan som vurderes å ha en god innvirkning på folkehelsa, og det er ikke ønskelig å legge seg på kostnader som avskjærer noen fra å benytte seg av tilbudet. 22

23 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2016/ Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Framtidig regionråd i Namdalen Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap 59/ Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling Fosnes kommunestyre slutter seg til Region Namdal sitt forslag av til mål og framdrift for fremtidig regionråd i Namdalen. 23

24 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat N Framtidig regionråd i Namdalen Tor Brenne S Framtidig regionråd i Namdalen S Region Namdal - nytt regionråd Vedlegg: 1 Saksfremlegg med vedtak behandlet i Region Namdal Diskusjonsnotat - organisering av Region Namdal Saksopplysninger Region Namdal har iverksatt et arbeid for å utrede et mulig nytt regionråd for Namdalen. I junimøtet ble det nedsatt ei arbeidsgruppe med tre ordførere og tre rådmenn. Ordfører i Lierne kommune Bente Estil er leder for arbeidsgruppa. For å ha nødvendig mandat til å gå konkret inn i framdrift, oppgaver, organisering og etablering av nytt regionråd, trengs tilslutning fra kommunene slik at prosessen er tydelig forankret. I Region Namdal sitt møte i Grong 9. september 2016 ble det gjort vedtak om å be kommunene innen utgangen av november om å behandle tilslutning til målet og framdrift i prosessen. Saksfremlegg med vedtak i Region Namdal og diskusjonsnotat framlagt i Region Namdal er vedlagt. Vurdering Dagens organisering av regionsamarbeidet består av Indre Namdal Regionråd, Ytre Namdal Regionråd og Midtre Namdal samkommune. Av namdalskommunene står kun Flatanger kommune utenfor et formalisert regionsamarbeid. Alle namdalskommunene er med i Region Namdal, som er et uformelt forum for drøfting og profilering av større saker som er viktig for hele regionen. Tanken om å formalisere Region Namdal til felles regionråd for hele Namdalen har hovedsakelig utgangspunkt i at dagens regionsamarbeid endres som følge av kommunereformen og regionreformen. Dette medfører behov for en tyngre og mer samlet Namdalsregion. Rådmannen støtter forslaget om et felles regionråd for hele Namdalen som erstatning for dagens regionsamarbeid og anbefaler kommunestyret å slutte seg til Region Namdal sitt forslag av til mål og framdrift for arbeidet. 24

25 Saksbehandler: Ragnar Prestvik SAKSFRAMLEGG Tittel Behandles i: Region Namdal Vedtak: Region Namdal anbefaler forslaget til mål og framdrift for framtidig regionråd i Namdalen. Forslaget oversendes kommunene for tilslutning. Bakgrunn for saken: Region Namdal drøftet i sitt møte i Lierne juni framtidig regionrådsstruktur i Namdalen. Rådmennene var invitert til å delta i drøftingene. Det var laget et diskusjonsnotat til møtet som grunnlag for behandlinga. I møtet ble det gjort følgende vedtak: a) Region Namdal oppretter ei arbeidsgruppe som skal arbeide med og komme med en anbefaling om framtidig organisering av, og oppgaver/funksjon for Region Namdal, herunder om Region Namdal skal være regionråd for hele Namdalen. Arbeidsgruppa skal også foreslå framdrift i prosessen. b) Frist for arbeidsgruppa å anbefale organisering og framdrift: 14. oktober c) Medlemmer i arbeidsgruppa: Rådmennene Gunnar Lien, Roy Ottesen og Liv Elden Djokoto, Ordførerne Steinar Aspli, Bente Estil og Arnhild Holstad. Prosjektleder Ragnar Prestvik er sekretær for gruppa. I den nedsatte arbeidsgruppa er det bred enighet om å arbeide for ett framtidig regionråd i Namdalen. Dette er retningsgivende for det videre arbeid i gruppa, med mindre Region Namdal eller kommunene, gjennom sin behandling, beslutter noe annet. Det rigges et prosjekt for forberedelse og etablering av nytt regionråd. Det søkes om skjønnsmidler fra Fylkesmannen og evt. regionale utviklingsmidler til å gjennomføre denne prosessen. Arbeidsgruppa må gjennomgå mange sider ved avvikling av de eksisterende regionrådene (Kystgruppen og Indre Namdal regionråd) og Midtre Namdal samkommune og etablering av et nytt regionråd. Blant disse er: - Avklare oppgaver som et framtidig regionråd skal løse/utføre - Sammensetning av et nytt regionråd - Lage vedtekter - Framtidig sekretariat - Framtidige økonomiske ressurser fra Trøndelag fylkeskommune - Avklare tjenesteområder som alle kommuner i Namdalen kan samle seg om 25

26 Begrunnelse for å vurdere felles regionråd og som er forsterket gjennom flere beslutninger det siste året: - Sammenslåing av fylkeskommunene og fylkesmannsembetene i Trøndelag - Kommunereformen, endring i kommunestrukturen i Namdalen, nye/andre oppgaver - Region Namdals utvikling og økte ambisjoner - Signaler fra fylkeskommunen og Fylkesmannen - Samfunnsutviklinga for øvrig Saksopplysninger Arbeidsgruppa har hatt to møter derav ett sammen med fylkesrådet i Nord-Trøndelag med drøfting om framtidig regionstruktur og oppgaver for regionrådene i det framtidige Trøndelag. Arbeidsgruppa anbefaler følgende framdriftsplan: 9/ Orientering i region Namdal, godkjenne framdrift og framlegg for oversendelse til kommunene 1/ Frist for behandling/tilslutning til framdrift og intensjon i kommunene 1/ Søknadsfrist skjønnsmidler fra Fylkesmannen, og eventuelt regionale utviklingsmidler, til forberedelse og gjennomføring av prosessen. 1/ Frist for avklaring i arbeidsgruppa om organisering, oppgaver og vedtekter for et nytt regionråd for hele Namdalen. 1/ Frist for tilslutning/vedtak i alle kommuner om å etablere nytt regionråd 1/ Effektuering av nytt regionråd Oppsummering: Arbeidsgruppa ser at det er behov for intensivt arbeid i arbeidsgruppa og rask avklaring om framtidig regionråd i Namdalen. For å ha nødvendig mandat til å gå konkret inn i framdrift, oppgaver, organisering og etablering av nytt regionråd, trengs tilslutning fra kommunene slik at prosessen er tydelig forankret. Arbeidsgruppa, og Region Namdal, ber derfor om at kommunene behandler dette i oktober/november. Vurdering: Vedlegg: Diskusjonsnotatet som ble framlagt i Region Namdals møte juni

27 NOTAT Framtidig organisering av Region Namdal Region Namdals formål Region Namdal (RN) er et politisk samarbeid mellom de 13 namdalskommunene på ordførernivå. Det hele startet med intensjon om, og har etter hvert utviklet seg til et viktig strategisk/politisk samarbeid. Region Namdal arbeider for at Namdalen skal være et godt sted å leve, en attraktiv region for næringsliv og en attraktiv region å besøke. Region Namdal er et konsensusorgan som bare fremmer saker alle ordførere kan stå bak. Bakgrunn Region Namdal har siden oppstart 2008/2009 vært et forum for ordførerne i Namdalen. I starten 14 kommuner redusert til 13 etter at Snåsa vedtok å gå ut av Indre Namdal-samarbeidet og vende seg sørover. Ordførerne i Bindal og Osen har dessuten vært deltakere i forumet med observatørstatus. Dessuten deltar Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som observatører i forumet samt sekretariatslederne i regionrådene. Rådmennene har ikke vært faste deltakere, men rådmann i vertskapskommunen er som regel blitt invitert i forbindelse med at møtene har rullert mellom kommunene. Sekretariat har siden 2012 (?) blitt ivaretatt av Midtre Namdal samkommune ved frikjøp av 20 % stillingsressurs av administrasjonssjef Tor Brenne som sekretær. Fra sommeren 2013 har Region Namdal hatt 100 prosent stilling som prosjektleder (Susanne Bratli august 2013-desember 2015, Ragnar Prestvik fra 1. januar 2016). Region Namdal har finansiert sin virksomhet gjennom deltakeravgifter fra kommunene pluss prosjektmidler. Fra fortrinnsvis med tilskudd fra Nord-Trøndelag fylkeskommune og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Hovedprosjekter har vært infrastrukturprogrammet ( ), deretter Namdalen i lag (2015 dd) I juli 2015 ble Region Namdal en av 37 deltakere i Byregionprogrammet i regi av Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I samråd med tilskuddsyterne er Namdalen i lag og Byregionprosjektet er sammenslått til ett prosjekt (Byregionprogrammet Namdalen i lag) og tilskuddene fra NTFK og FMNT forskjøvet slik at prosjektperioden er forlenget til 31/ Byregionprogrammet skal avsluttes til 1. juli Erfaringer Region Namdal har blitt en god arena for politisk samhandling og drøftinger om politiske spørsmål i Namdalen. Samtidig har Region Namdal blitt en pådriver i regionale spørsmål med spesiell betydning for Namdalen som distrikt og derigjennom blitt mer synlig i samfunnsdebatten. I tillegg har Region Namdal tatt rollen med å initiere og utvikle fellesprosjekter på flere områder (Bolystprosjektet Hoga Heim, Infrastruktur, Visit Namdalen, Skogpådriverprosjektet, Næringshage for flyktninger, byregionprosjektet mm). 27

28 NOTAT Region Namdal er i sin nåværende form ikke og skal ikke være et forvaltningsnivå med definerte offentlige oppgaver. Derfor er Region Namdal heller ikke operativt men kun prosjektbasert- og finansiert ut over grunnfinansieringa fra kommunene for å drifte organet (møter, sekretariat mm). Behov for endring Etter hvert som Region Namdal er blitt en mer tydelig prosjektorganisasjon med flere definerte delprosjekter, har arbeidsform og aktivitet endret karakter. Region Namdal skal være en tydelig strategisk/politisk aktør med regionalt perspektiv som også gir uttalelser i politiske spørsmål/saker som angår Namdalen. Rådmennene: Delprosjektene i Region Namdal kan berøre kommunale oppgaver uten at dette innebærer at Region Namdal har eller bør ha en operativ rolle. Slike saker/prosjekter betinger forankring i kommunene, noen ganger i form av vedtak og ordførerne trenger ryggdekning i sine kommuner i større grad. Her kommer også behovet for at rådmennene involveres i saker som berører kommunal drift/ansvar. Økt ambisjonsnivå for Region Namdal krever også et større og mer velsmurt apparat der rådmannskompetansen- og ressursen kan bidra. Så er det selvsagt en vurdering om sterkere involvering av rådmenn vil øke det interne fokuset (på saksbehandling og administrasjon) og dermed svekke den politiske slagkraften som åpenbart er til stede i et rendyrket politisk samarbeidsorgan. I en del av sakene der ordførerne har uttalt seg samlet om politiske spørsmål, har også kommunene enkeltvis uttalt seg i de samme sakene. Noen ganger helt i samsvar med fellesuttalelsene fra ordførerne i andre tilfeller med ulike synspunkter (ikke nødvendigvis avvikende). I prosjekter og saker som berører eller påvirker kommunalt ansvar/drift vil det være nødvendig å ha kommunale vedtak som sikrer eierskap og forankring og avklarer roller. Dette kan selvsagt løses ved at alle saker som krever eierskap og forankring, fremmes for alle 13 kommuner med parallelle vedtak. Men det kan også løses gjennom involvering av rådmennene i Region Namdal og dermed sikre eierskap og forankring i kommunal administrativ organisasjon. Regionråd I lys av kommunereformen og av endringer i samarbeidsformene kommunene imellom, har det fra flere vært foreslått at Region Namdal kan være det framtidige regionrådet for hele Namdalen. Snåsa kommune har gått ut av Indre Namdal-samarbeidet, og Høylandet har vært med i forhandlingene om innlemming i en større kommune sammen med kommunene i Midtre Namdal. For tida er sekretariatet for Indre Namdal regionråd betjent på timebasis ikke gjennom fast ansettelse. Kommunene i Indre Namdal har uttrykt at et felles regionråd for Namdalen kan være aktuelt/ønskelig. 28

29 NOTAT Kommunene i Midtre Namdal har ikke hatt regionråd ettersom de har vært organisert som samkommune siden Denne ordninga vil falle bort senest 1/ uansett hvilket utfall det blir av kommunereformen. Og kommunene i Midtre Namdal (uansett hvor mange det blir) har behov for regionalt samarbeidsorgan. Flatanger har stått utenom samkommunen og har ikke deltatt i regionråd. Kommunene i Ytre Namdal (Vikna, Nærøy, Leka) utgjør regionrådet Kystgruppen. Her er det eget sekretariat, utleid fra Nord-Trøndelag fylkeskommune (YNVS). Det pågår forhandlinger om kommunesammenslåing mellom Nærøy og Vikna, mens Leka fortsatt ønsker å være selvstendig. Dette kan innebære at regionrådet blir redusert fra 3 til 2 deltakende kommuner. Det har også skjedd andre organisatoriske endringer som påvirker arbeidet gjennom etableringa av NYN (Nyskaping og utvikling i Ytre Namdal) som nå er etablert permanent som IKS etter en prosjektperiode under navnet Næring i Ytre Namdal IKS (NYN). NYN skal ivareta arbeid med og oppfølging av felles strategisk næringsplan for regionen. Det er besluttet at sekretariat for Kystgruppen skal ligge i NYN. Dessuten har næringsforeningene i Nærøy og Vikna slått seg sammen til Namdalskysten næringsforening. Felles regionråd? Tida er kanskje moden også for kommunene i Ytre Namdal å vurdere et felles regionråd i Namdalen? I prosjektsøknaden til Namdalen i lag (høsten 2014), er dette også formulert slik: Det er naturlig å se for seg at Region Namdal vil kunne være det framtidige regionsamarbeidet i Namdal. Kommunereformen peker i retning av at det vil være færre enn dagens 13 kommuner igjen i Namdalen i 2018 eller Det betyr også at det kan bli færre regionsamarbeid enn dagens 2 regionråd og samkommunen. Også diskusjonen om de to trøndelagsfylkene skal slå seg sammen er et viktig bakteppe. I et samlet «Stor-Trøndelag» vil det uansett være viktig at Namdalen står sammen og arbeider for felles interesser. Et formelt regionråd er et samarbeid etter kommunelovens 27. Dette gir regionrådet både en formalisert og operativ funksjon. Et regionråd kan ikke ta over lovpålagte oppgaver fra kommunene. Dette er det nå kun mulig å løse gjennom vertskommuneavtaler etter kommunelovens kap 5 A. Et felles regionråd vil dermed ikke kunne erstatte f.eks. samkommunen. Sammenslåinga til ett Trøndelag innebærer en stor geografisk region med et betydelig folketall, som vil gjøre det enda mer nødvendig å stå fram med en stemme ikke bare i forhold til nasjonale myndigheter, men også mot de regionale. Erfaringene fra de siste par årene har lært oss at namdalsk enighet gir oss en sterk stemme som det er vanskelig å overse. Et samlet Trøndelag vil gi et sterkt tyngdepunkt i aksen Trondheim-Steinkjer. Det kan bli vanskeligere å nå fram med namdalske saker og synspunkter, så det å snakke med en stemme fra Namdalen kan bli enda viktigere. Samtidig kan det gi nye muligheter for alliansebygging med andre distriktsregioner, fortrinnsvis i Sør-Trøndelag, for å fremme felles distriktsstandpunkter i den nye regionen. Det synes fornuftig å bruke framdriftsplanen fra kommune- og regionreformen som utgangspunkt for endring i den regionale organiseringa i Namdalen. Det vil bli sammenfall mellom flere organisatoriske 29