Utlysning for Språk: Den norske versjonen av utlysningen er juridisk bindende. Alle søknader må skrives på engelsk.

Transkript

1 Utlysning for 2015 UTLYSNINGSNOTAT for søknader til fristen kl Det kan benyttes følgende søknadstyper: Forskerprosjekt, utenlandsstipend, gjesteforskerstipend og arrangementsstøtte. For å sikre kvalitetsmessig god forskning legges det opp til konkurranser om prosjektmidlene. Faglig kvalitet er et krav til all aktivitet i programmet, og ved tildeling av forskningsmidler vil søknader med høy faglig kvalitet bli prioritert. Søknadene om forskerprosjekter blir sendt til eksterne eksperter for faglig vurdering, og ekspertene arbeider i panel. Det betyr at ekspertene møtes for å diskutere og avgi en samlet uttalelse for den enkelte søknad. Søknadene blir vurdert etter de kriteriene som er gitt for søknadstypene ( Søknadenes relevans i forhold til programmets mål, delmål og utlysningen blir vurdert av administrasjonen og programstyret, i tillegg til at ekspertene/panelet vurderer dette, ved tildelingen av forskningsmidler. Under ellers like vilkår og vurderinger, vil søknader med kvinnelig prosjektleder bli prioritert. Det er inntil 88 mill. kroner tilgjengelig for perioden 2015 til og med 2017 ved denne utlysningen. Tilgjengelige midler for 2015 er inntil 31 mill. kroner. Havet og kysten lyser ut 3-årige prosjekter innenfor temaområdene beskrevet nedenfor. Det kan åpnes for 4-årige prosjekter der særlige forhold, som for eksempel hensynet til rekruttering, tilsier at dette er nødvendig. Språk: Den norske versjonen av utlysningen er juridisk bindende. Alle søknader må skrives på engelsk. Generelt: Søknader som ikke følger de generelle kravene til søknadstypen og/eller krav gitt i utlysningen, vil bli avvist. Programstyret har prioritert temaer innenfor delprogrammene og de tverrgående aktivitetene se prioriteringene nedenfor og nærmere beskrivelse av de enkelte temaene i dette utlysningsnotatet og programplanen. Søknader som faller utenfor de prioriterte områdene, vil bli avvist. Prosjektbeskrivelsen kan ikke overskride det tillatte antall sider som er gitt for søknadstypen, se krav til søknadstype for nærmere informasjon. NB! Det er ikke mulig å laste opp vedlegg som overskrider sidetallsbegrensningen. For forskerprosjekterer sidetallsbegrensningen 10 sider. For utenlandsstipend, gjesteforskerstipend og arrangementsstøtte er sidetallsbegrensningen 5 sider. Sideformatet skal være A4 med 2 cm marger, 12 pkt. skrift og enkel linjeavstand. Søknader med søknadsbeløp for 2015 som overskrider det beløpet som er tilgjengelig innenfor delprogrammet det første året blir avist. Det er ikke tillatt å budsjettere med lavt beløp det første året for så å øke beløpet betraktelig resten av prosjektperioden, dersom det ikke faller naturlig for prosjektgjennomføringen. Alle søkere må velge delprogram. Dersom en søknad er tverrfaglig og passer inn i flere delprogram, må dette bemerkes i søknadsskjemaet (under Plassering/Andre opplysninger). Det velges da det delprogrammet der søknaden passer best inn. 1

2 Med bakgrunn i sterkt økende press på utnyttelse av ressursene i Nordområdene, står forskning i og for nordområdene i fokus for programmet. Søknader som inkluderer nordområdene vil bli prioritert dersom to eller flere søknader ellers er vurdert likt. Både gjennom prosjekter og andre aktiviteter vil programmet legge til rette for best muligutnyttelse av internasjonale virkemidler. Det internasjonale samarbeidet skal ses i sammenheng med behovet for økt kompetanse på områder av nasjonal og internasjonal interesse. Det legges opp til forskerutveksling med internasjonale forskningsmiljøer både for stipendiater og forskere.' Marine økosystemer Budsjett: 12 mill. kroner for 2015 til oppstart av 5-10 nye prosjekter. 35 mill. kroner tilgjengelig totalt for perioden 2015 til og med Økosystemmodeller Fokus på å utvikle modellsystemer for kvantitativ prosessforståelse, populasjonsdynamikk, og dynamikk og endringer i marine økosystemer. For at ny kunnskap om økosystemene skal kunne anvendes i en kvantitativ sammenheng som blant annet kan forutsi ressursutvikling ved ulike klima- eller fangstscenarier, trengs det økosystemmodeller som integrerer de fysiske, kjemiske og biologiske nøkkelkomponentene i et område. Modellsystemene må være innrettet slik at de kan integrere pådriv nedenfra og rollen til predatorer høyere opp i systemene. Ved å kombinere prosessforståelse av fysiske, kjemiske og biologiske parametere og økologisk modellering vil vi få økt forståelse av strukturen til store og viktige marine økosystemer. Prosjekter som gir viktige bidrag til utvikling av deler av slike modellsystemer kan også støttes. For å kunne modellere sannsynlig forekomst av habitater, naturtilstand og naturlig variasjon i disse er det nødvendig å utvikle bedre habitats- og økosystemmodeller. Bedre modellering av faktorer som påvirker kystens økosystemer, som ferskvannsavrenning fra land, eutrofiering og endrete lysforhold og organismenes respons på dette, kan gi grunnlag for bedre prognoser for effekter av klimaendringer. Dette gjelder særlig for primær- og sekundærproduksjonsleddet og den nedre delen av det pelagiske næringsnettet, der det er mindre kjent hvordan mikroorganismene fungerer sammen i et komplekst nettverk og hvordan de responderer på endringer i miljøet. Slike tilnærminger vil bygge videre på våre solide tradisjoner innen havforsking, der flerfaglig feltforskning kan integreres med modellering. Definering av hva som er kritiske observasjoner og hva som trengs av adekvat overvåkning blir da også viktig. Det er videre nødvendig å utvikle kostnadseffektive metoder som kan kombinere data fra vitenskapelige tokt og informasjon fra andre, som eksempelvis kommersielt fiske, med ny grunnleggende biologisk kunnskap ved bygging av realistiske populasjonsdynamiske analyseverktøy og modeller. Numeriske modeller som beskriver økosystemene kontinuerlig i tid og rom er en sentral type modellverktøy som må videreutvikles. En annen mulighet er å bruke ulike varianter av trekkbaserte (trait-based) modeller, der en lar organismene besitte et kontinuum av trekk. Initiativ som kombinerer disse to tilnærmingene er også velkomne. 2

3 Fra organismer til økosystem - drivkrefter og delprosesser Fokus på de marine økosystemenes oppbygging og virkemåte og på å framskaffe grunnleggende kunnskap om fysiske, kjemiske og biologiske drivkrefter og delprosesser som påvirker økosystemene. For å få bedre forståelse og forvaltning av de levende marine ressursene i våre nære farvann og andre nordlige økosystemer kreves mer kunnskap om, og identifisering av fysiske, kjemiske og biologiske faktorer i økosystemene. Det er for eksempel nødvendig å skaffe kunnskap om hvorledes havklimaet gir rammene for produksjon av plante- og dyreplankton, for variasjonen mellom predator og bytte gjennom året, og en styrende faktor for fiskebestandenes vandring, vekst og rekruttering. Det er behov for mer kunnskap innen evolusjon, særlig ved anvendelse av de seneste generasjoner analyseverktøy på områdene genomikk og transkripsjonsgenomikk, livshistorie og mangfold av kommersielle og ikke-kommersielle arter. Det er videre behov for at denne type kunnskap koples opp mot generell økologisk forskning, der noen arter kan vise seg å være nøkkelarter i økosystemene. Det er også viktig å bedre forståelsen av trofiske koblinger og hvordan bunndyrsamfunnene påvirker økosystemsystemenes struktur, funksjon og dynamikk. PROOFNY Budsjett: 7 mill. kroner for 2015 til oppstart av 2-5 prosjekter. 18 mill. kroner tilgjengelig totalt for perioden 2015 til og med Målet er å fremskaffe økt kunnskap om langtidseffekter av offshorevirksomhetens utslipp. Kunnskapen er nødvendig for at myndighetene skal kunne styre utviklingen av virksomheten og samordne utnyttelsen av olje- og gassressursene med annen bruk og vern av havmiljøet. Det er sentralt at den samlede påvirkningen av havmiljøet ikke skal føre til vesentlige negative effekter i det marine økosystemet. Det ønskes prosjekter som fokuserer på resultater, kunnskap og dokumentasjon som er viktige å vite om for samfunnet generelt og for forvaltningen spesielt. Effekter av boreutslipp på sårbare habitater og nøkkelarter Det er behov for grenseverdier som grunnlag for miljørisikovurderinger av effekter fra boreutslipp på både revbyggende og frittstående koraller og annen sårbar bunnfauna. Det pågår forskningsprosjekter i PROOFNY som ser på nedslammingseffekter av boreutslipp på den revbyggende korallen Lophelia og svamp (Geodia). I denne utlysningen er det ønskelig med ytterligere prosjekter på koraller med fokus på: effekter av suspenderte partikler effekter av nedslamming på andre arter enn Lophelia 3

4 Det vil bli lagt vekt på forsøksoppsett med realistiske eksponeringsbetingelser og effektendepunkter som er relevante for risikovurderinger av utslippene. Kjemisk karakterisering av naturlig forekommende komponenter i produsert vann Produsert vann inneholder mange komponenter som hittil ikke er kjemisk karakterisert og som vil kunne bidra til potensielle effekter. Det er derfor ønskelig med prosjekter som bidrar til utvikling av kjemiske analysemetoder for å detektere og kvantifisere andre komponenter/ grupper som ikke er identifisert. Dette gjelder bl.a. stoffgruppen UCM (unresolved complex mixcture) og enkelte grupper organiske syrer (naftensyrer). Det er også ønskelig å inkludere enkle effektstudier, basert på standard testprotokoller, for å belyse risikopotensialet. Effekter av dispergert olje og andre komponenter i produsert vann på arktiske, planktoniske krepsdyr Det er gjennom flere PROOFNY-prosjekter undersøkt effekter av dispergert olje hovedsakelig på rauåte, Calanus finmarchicus. For å ha et bedre grunnlag for miljørisikovurderinger av dispergert olje og andre komponenter i produsert vann i arktiske områder, er det er ønskelig med ytterligere kunnskap om effekter på mer lipidrike nøkkelarter i arktiske områder, herunder effekter på reproduksjon og vekst. Forvaltning og konfliktløsning Budsjett: 4 mill. kroner for 2015 til oppstart av 1-4 nye prosjekt. 11 mill. kroner tilgjengelig totalt for perioden 2015 til og med 2017 Fiskeriteknologi og ansvarlig fangst I denne delen av utlysningen er det fokus på at videre satsning på fiskeriteknologi kan gi betydelige bidrag til en videre utvikling av bærekraftig fiskeriforvaltning, og samtidig en verdiskapingsgevinst for de marine næringene. Norske fiskerier må i framtida kunne dokumentere at de overholder de overordnede målene for bærekraftig høsting, og det må derfor arbeides videre med reduksjon av uønsket bifangst og utilsiktet dødelighet i fiske, samtidig som negative økosystemeffekter av høstingsaktivitetene minimaliseres. For å øke den marine verdiskapingen, er det viktig å utvikle nye typer høstingsredskaper som kan gi mer målrettet høsting av den marine produksjonen. Etiske aspekter ved å høste av naturressursene parallelt med økt fokus på kvalitet og stabile leveranser av råstoff vil kreve utvikling av nye og mer skånsomme fangstmetoder og nye omsetningsmodeller for flåten. For å kunne øke verdiskapningen er det viktig å utvikle redskapskonstruksjoner og fisketeknikker som i større grad enn i dag kan innrettes mot art og størrelser, men også utvikle fangstteknologier som bedre ivaretar økologiske og etiske aspekter enn dagens redskaper. Effekter eventuelle nyvinninger vil gi på ressurser og miljø, må dokumenteres. 4

5 Interessekonflikter I denne delen av utlysningen er det fokus på det store behovet for grunnleggende rettsvitenskapelig forskning på forvaltning og vern av marine ressurser, inkludert tverrvitenskapelig forskning innen rettsvitenskap, samfunnsøkonomi og naturvitenskap og som kan danne grunnlag for kunnskapsbaserte og bærekraftige forvaltningssystemer for sjøog havområdene. Forvaltning og vern av havområder og marine ressurser reiser dyptgripende og omfattende rettslige spørsmål, og rettsområdet er i sterk endring. I internasjonal rett er fordeling av ressurser på og i havbunnen, fiskeriressurser og andre levende marine ressurser samt retten til genetiske ressurser i havet sentrale spørsmål. Det er av stor betydning hvordan den naturvitenskaplige kunnskapen blir brukt og håndtert gjennom politiske prosesser på nasjonalt og internasjonalt nivå, eksempelvis hvordan man forstår og håndterer risiko ved fastsettelse av kvoter, og i miljø- og i forvaltningsspørsmål. I denne utlysningen vil programstyret også åpne for samfunnsvitenskapelige studier av konflikter og konflikthåndtering tilknyttet planlegging, forvaltning og bruk av arealer til nærings- og samfunnsaktiviteter i sjø og kystsonen. Dette inkluderer analyser av arealutviklingen, forholdet mellom land- og sjøsiden (avrenning/utslipp, deponering, aktiviteter, vern og næringsutvikling), og av hvordan den reviderte plan- og bygningsloven (gjeldene fra 2010) søker å håndtere planleggingens mål- og interessekonflikter. Grunnlag for verdiskaping Budsjett: 4 mill. kroner for 2015 til oppstart av 2-4 nye prosjekter. 12 mill. kroner tilgjengelig totalt for perioden 2015 til og med Samfunnsøkonomisk rasjonell høsting I denne delen av utlysningen er det fokus på å stimulere til en bredere forståelse av interaksjonen mellom det sosio-økonomiskesystem og de marine ressurser som sammen kan bringe mer helhet og bidra til økt verdiskaping av den marine ressurshøstingen. I den sammenheng er det behov for mer forskning på de samlede verdikjeder knyttet til marine ressurser. Det er viktig å videreutvikle den bioøkonomiske basiskunnskapen og modellverktøyet for bioøkonomiske en- og flerbestandsmodeller. Bio-økonomisk modellering av fiskebestander med stokastisk rekruttering og høsting lavere i næringskjeden er også sentrale elementer her. Det er nødvendig å videreutvikle modeller som inkorporerer viktige økonomiske forhold, og skissere konsekvensene av ulike fangstnivå, fangstmønster, flåtekapasitet, reguleringsvalg og markedsbaserte reguleringsregimer. Delprogrammet skal bidra til å forbedre kunnskapsbasis om konsekvenser av ulike forvaltningsstrategier både nasjonalt og internasjonalt. Anvendelse av bioøkonomiske modeller for å øke forståelsen for interaksjonene mellom økt oppdrettsvirksomhet og de tradisjonelle fiskeriene vil også være en viktig utfordring fremover. Slike modeller, vil kunne gi viktig innsikt om sammenhengen mellom biologiske modeller, marked/økonomi, sosio-økonomiskorganisering og bærekraft. 5

6 For å sikre bærekraftige forvaltningsstrategier bør modellene kunne anvendes til å analysere konsekvensene av ulike beskatningsgrader (fangstuttak). For fiskebestander som høstes av flere nasjoner bør konsekvenser av kooperative og non - kooperative forvaltningsregimer analyseres for eksempel ved bruk av spillteori. Samfunnsmålsettingene for ressursforvaltningen, så vel som for fordelingsaspektene av denne, er dynamiske, og det er kontinuerlig behov for å modellere rasjonelle høstingsstrategier med henblikk på endrede målsettinger og rammebetingelser. Et relatert aspekt ved dette er analyser av kontrollstrategier og -mekanismer. For delte bestander er biog multilaterale overenskomster sentrale, og det er behov for konsekvensanalyser om endrete vandringsmønstre og nasjonale strategier i forhold til internasjonale avtaler (jfr. Også delprogram IV). Lite utnyttede arter og høsting av ressurser lavere i næringskjeden I denne delen av utlysningen er det fokus på økt kunnskapsgrunnlag for høsting av ressurser lavere i næringskjeden. Det er et betydelig potensial for fangst og høsting av organismer lavere i næringskjeden. Samtidig er det store forvaltningsutfordringer knyttet til utnytting av arter på lavere trofiske nivå og behov for å utvikle modeller som inkorporerer flere trofiske nivåer. For å få dette til, er bedre modeller og metoder for beregning av et bærekraftig høstingsgrunnlag nødvendig, samt å utvikle kriterier for å prioritere mellom høsting på ulike trofiske nivåer. Rasjonell høsting krever også temporalt og romlig spesifiserte modeller, videreutvikling av høstingsteknologi, og bedre forståelse både av kritiske innsatsfaktorer og av eksisterende og fremvoksende markeder. For å realisere dette potensialet er det nødvendig med nærmere studier av de økologiske effektene som høsting på lavere trofisk nivå kan gi og å frembringe et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til å fastsette kritiske grenseverdier for uttak. Havbruksnæringen er forventet å øke kraftig i de kommende årene, og dermed vil presset på de marine fôrressursene øke tilsvarende. Uutnyttede marine ressurser, i den størrelsesorden som trengs for å dekke havbruksnæringens fôrbehov, finnes kun på lavere trofiske nivå. Høsting lavt i næringskjeden har flere økologiske fordeler, blant annet tas marine ressurser ut der produksjonen er størst. Det forventes også at innholdet av organiske miljøgifter som akkumuleres i næringskjeden vil være mindre. Samtidig mangler vi grunnleggende kunnskap om produksjon og hvilke økologiske konsekvenser et kommersielt fiske etter dyreplankton og mikronekton vil ha for arter høyere opp i næringskjeden. Slik kunnskap er en forutsetning for kommersiell høsting i våre farvann. Ved høsting lavt i næringskjeden vil bifangst av fisk, fiskeegg og larver kunne være en utfordring. Bioøkonomisk flerbestandsmodellering vil være et viktig verktøy for å klargjøre om høsting er lønnsomt på bakgrunn av ressursgrunnlag, tetthet, tilgjengelighet, fangstkostnader, samt markedsforhold, og risikoen i et føre-var-prinsipp vurdert opp mot alternativet i en flerbestandsbetraktning, som innebærer å la planktonet bli mat for arter på høgere trofisk nivå. 6

7 Metoder, modeller og teknologi Budsjett: 3 mill. kroner for 2015 til oppstart av 2-4 nye prosjekter. 9 mill. kroner tilgjengelig totalt for perioden 2015 til og med Observasjonsmetodikk Det er fokus på en ny og mer effektiv observasjonsmetodikk og teknologi som bedrer kunnskapsgrunnlaget for en bærekraftig fiskeri- og miljøforvaltning. Sikker og bærekraftig forvaltning av viktige fiskebestander forutsetter god kunnskap om bestandsutviklingen. Kunnskapen kan framskaffes både gjennom vitenskapelige, fiskeriuavhengige observasjonsmetoder og fra metoder basert på data som skaffes til veie gjennom fiske. I den forbindelse er det viktig å utvikle prøveredskaper og -metoder som gir et riktig bilde av de bestander det høstes på. Likeledes vil tilstandsrapportering av biologisk mangfold stille store krav til teknologi for å kunne dekke våre store marine områder. Utvikling og bruk av ny kostnadseffektiv metodikk og teknologi til kartlegging og overvåking av så vel havbunnen som vannsøylen som øker arealdekningen er derfor nødvendig. Spesielt har akustiske metoder eller laserteknologi stort potensial ved overvåkning og kvantitative målinger av det marine miljø og de levende ressursene i havet. Den teknologiske utviklingen innenfor IKT muliggjør flere og mer presise sensorer, multistrålesystemer, flerfrekvenssystemer, DNA-baserte metoder og bedre signalbehandlingssystemer. Nye observasjonssystemer bør kunne tilpasses for anvendelse på forsknings- eller fiskefartøy, på autonome undervannsfarkoster, satellitter, droner eller stasjonære plattformer. Forskningssamarbeid Budsjett: 1 mill. kroner for mill. kroner tilgjengelig totalt for perioden 2015 til og med Det kan søkes om utenlandsstipend, gjesteforskerstipend og arrangementsstøtte. For utenlandsstipend og gjesteforskerstipend må det være i tilknytning til prosjekter finansiert fra Havet og kysten. For arrangementsstøtte vil prosjekter finansiert fra Havet og kysten bli prioritert og søkt Forskningsrådet må ikke overstige kr. totalt. 7