1. INNLEDNING 5 2. MARKEDSORDNINGEN FOR KORN FØR MARKEDSORDNINGEN FOR KORN ETTER

Transkript

1

2 1. INNLEDNING Mandat Arbeidsgruppens sammensetning 1.3 Nærmere om mandatet Arbeidsmåte og konkretisering av arbeidsoppgavene 8 2. MARKEDSORDNINGEN FOR KORN FØR Formål Kornforretningens oppgaver Sentrale virkemidler Kjøpeplikt og administrerte produsentpriser Kvalitets-/prisgradering og avregning Prisnedskrivning Kraftféravgift, engrospriser og fraktutjevning på råvarer til kraftfår Ma~nelordningen Fraktutjevning på ferdig mel og krafifår Pristrekkordningen Beredskap MARKEDSORDNINGEN FOR KORN ETTER Innledning Sentrale virkemidler Tolibasert importvern Kjøpeplikt og administrerte produsentpriser Kvalitets-/prisgradering og avregning Prisnedslaivningstilskudd Deregulert annenhåndsomsetning Frakttilskudd Prisutjevningsbeløp for kraftfårråvarer som produseres i Norge til verdensmarkedets priser Matkomtilskudd Markedsregulering Beredskap HOVEDTREKK I DET NORSKE KORNMARKEDET Koraproduksjon Hjemmemaling Mottaksanlegg for korn Godtgjørelser til niottaksanleggene Kornkjøpere Transportmønster for norsk korn Lagring Kornimport Anlegg med kraftfårprodnksjon Handelsmøller 23

3 2 Markedsordningenfor korn 5. GJENNOMGANG OG VURDERING AV GJELDENDE MARKEDSORDNING Innledning Kjøpeplikt og administrert produsentpris Kjøpepliktens innhold Utforming og gjennomføring av kjøpeplikten Begrunnelsene for kjøpeplikten Kjøpeplikten og avsetning av norsk korn til jordbruksavtalepris Kjøpeplikten og videreføring av det regionale produksjonsmønsteret Kjøpeplikten og mest mulig effektiv omsetning av korn Kjøpeplikten og andre forutsetninger for markedsordningen for kom Forslag til endringer og nærmere utredning Prisnedskrivningstilskudd Dimensjonering av prisnedskrivningstilskuddet og lønnsomheten i hjemmernaling Prisnedskrivningstilskuddet og videreføring av det regionale produksjonsmønsteret Prisnedskrivningstilskuddet og mest mulig effektiv omsetning av kom Prisnedskrivningstilskuddet og regional utjevning av kraftfårprisene Prisnedskrivningstilskuddet og andre forutsetninger for markedsordningen for kom Forslag til endringer og nærmereutredning Termintilleggene Termintilleggene og avsetning av norsk kom til jordbruksavtalepris Termintilleggene og mest mulig effektiv omsetning av kom Termintilleggene og beredskapsmålet for korn, mel og krafifår Termintilleggene og andre forutsetninger for markedsordningen for kom Frakttilskuddsordningene Innfrakttilskudd Mellomfrakttilskudd Stedsfrakttilskudd Frakttilskuddsordningene og avsetning av norsk kom til jordbruksavtalepris Frakttilskuddsordningene og videreføring av det regionale produksjonsmønsteret Frakttilskuddsordningene og mest mulig effektiv omsetning av kom Frakttilskuddsordningene og regional utjevning av kraftférprisene Frakttilskuddsordningene og andre forutsetninger for markedsordningen for korn Forslag til endringer i mellomfraktordningen og behov for videre utredning Det tolibaserte importvernet for korn og kraftforråvarer I prisutjevning på ikke tollbelagte råvarer til kraftf6r og matmel Innledning Prinsipper for fastsettelse av tollsatser på kom og kraftfårråvarer Prisutjevningsbeløp Tollvernet og avsetning av norsk kom til jordbruksavtalepris Tolivernet og videreføring av det regionale produksjonsmønsteret Tolivemet og mest mulig effektiv omsetning av kom Tollvemet og regional utjevning av kraftfårprisene Tollvemet og effektiv produsentfinansiert markedsregulering Tollvemet og målsetningen om å hindre at en omlegging til et tolibasert irnportvem medfører økte forbrukerpriser på matmel og økte krafifårpriser Tollvemet og andre forutsetninger for markedsordningen for korn Markedsregulering Markedsreguleringsordningen og avsetning av norsk kom til jordbruksavtalepris Markedsreguleringsordningen og mest mulig effektiv omsetning av korn Målsetningen om å sikre en effektiv produsentfmansiert markedsregulering Markedsreguleringsordningen og beredskapsmålet for korn, mel og kraftfår Markedsreguleringsordningen og andre forutsetninger for markedsordningen for korn 75

4 Utredning i partssammensaa arbeids~rupr,e 5.8 Matkorntilskudd Matkomtilskuddet og avsetning av norsk korn til jordbruksavtalepris Matkomtilskuddet og mest mulig effektiv omsetning av korn Matkomtilskuddet og målsetningen om å hindre at en omlegging til et tolibasert importvem medfører økte forbrukerpriser på matmel og økte kraftfårpriser Matkomtilskuddet og andre forutsetninger for markedsordningen Beredskapsordningen Dagens praksis Målsetningen om å opprettholde en tilfredsstillende beredskap for kom, mel og kraftfår i hht. gjeldende regler Beredskapsordningen og mest mulig effektiv omsetning av kom Beredskap og andre forutsetninger for markedsordningen UTREDNING AV ALTERNATIV UTEN KJØPEPLIKT TIL DAGENS MARKEDSORDNING FOR KORN Innledning Målprissystemet Prisfastsettelse Terminrillegg Prisnoteringer Avregning, pris- og kvalitetsgradering Prisnedskrivning Målprissystem kombinert med et importsystem basert på tollregulering uten kvantumsbegrensning Måiprissystem kombinert med et importsystem basert på tolikvoter Målprissystemet Vareomfang og aggregeringsprinsipper for tolllcvotene Krav til importør/kvotekjøper Kvotefordelingssystem Kvotedimensjonering og antall runder for kvotefordeling Tollnivå innenfor og utenfor kvote/tak Prisgrensesystem for målprisvarer Tiltak ved overskridelse av prisgrensene Markedsregulering Frakttilskuddsordninger Beredskap Matkomtilskudd Prisdannelse, prissvingninger og mulige prisforskjeller i det skisserte systemet Vurdering av alternativet i forhold til de ulike forutsetningene for markedsordningen for korn Målsetningen om avsetning av norsk korn til jordbruksavtalepris Målsetningen om videreføring av det regionale produksjonsmønsteret Målsetningen om mest mulig effektiv omsetning av korn Målsetningen om regional utjevning av kraftfårprisene Målsetningen om å sikre en effektiv produsentfmansiert markedsregulering ved evt. overproduksjon Målsetningen om å hindre at en omlegging til et tollbasert iniportvern medfører økte forbrukerpriser på mannel og økte kraftfårpriser Målsetningen om å opprettholde en tilfredsstillende beredskap for korn, mel og kraftfår i hht. gjeldende vedtatte regler økonomiske og administrative konsekvenser 109

5 4 Markedsordningenfor korn 7. UTREDNING AV TILTAK/VIRKEMIDLER INNENFOR GJELDENDE MARKEDSORDNING FOR KORN SOM KAN BEDRE ORDNINGENS FUNKSJONSMÅTE Innledning Systemmessige svakheter knyttet til prisreguleringen i førstehåndsomsetningen Vurdering av tiltak for å bedre funksjonsmåten til gjeldende markedsordning Komstrøm Konkurranse om leveringsbetingelser Konkurranse om mottak og håndtering; Mottaksgodtgjørelse og anleggsstruktnr Påvirke og utnytte kvalitet Påvirke leveringsmønster Oppmyking av bestemmelser innenfor en kjøpepliktsordning Prisdannelse Prissvingninger og geografiske prisvariasjoner Forholdet til det tollbaserte iinportvemet Vurdering av ordningen mht. å sikre en mest mulig effektiv omsetning og foredling av kom Kvotebasert importvem OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Innledning Gjennomgang og vurdering av dagens markedsordning for korn Generelt Kjøpeplikt og administrerte produsentpriser Prisnedskrivningstilskudd Termintilleggene Frakttilskuddsordningene Det tollbaserte importvernet for kom og krafifårråvarer I prisutjevning på ikke tollbelagte råvarer til kraftfår Pristrekkordningen Matkorntilskudd Beredskapsordningen Mulighetene for utbedringer innenfor dagens ordning Alternativ uten kjøpeplikt Konklusjon Medlemmene fra staten Medlemmene fra Norges Bondelag Medlemmene fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag VEDLEGG 145 Vedlegg i Praktiske begrensninger formaksimal effektivitet i komomsetningen 145 Vedlegg 2 Sammenlikning av råvarepåslag fram til ferdig krafifår i Norge og Danmaik 150

6 Utredning i partssammensat-t arbeidsø~uppe 5 1. Innledning 1.1 Mandat I sluttprotokollen fra jordbruksforhandlingene i 1997 heter det: «En partssammensatt arbeidsgruppeforetar en gjennomgang av markedsordningen for korn, medsiktepå å vurdere hvordan ordningen harfungert iforholdtil forutsetningene som lå til grunn ved omleggingen. Gjennomgangen skal også omfatte en vurdering av statens kjøpeplikt, og være sluttførtfør jordbruksforhandlingene i 1998.» Det er lagt til grunn at en vurdering av statens kjøpeplikt også innebærer en prinsipiell vurdering av ordningen og hvordan ordningen kan komme til å fungere på sikt. Arbeidsgruppen skal også vurdere oppmyking av bestemmelser innenfor en kjøpepliktsordning og et alternativ uten kjøpeplikt. Videre heter det i næringskomitéens innstilling til jordbruksoppgjørsproposisjonen, Innst S nr 292 ( ): «Et annetflertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Fremskrittspartiet, vil vise til Budsjett-innst. nr. 8 Tillegg nr. i ( )fra næringskomitéen, der medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti uttalte følgende: «Flertallet mener at kjøpeplikten er en av forutsetningene dersom norsk kornproduksjon skal opprettholdes. Den globale utvikling synes å gå mot knapphetpå matpga. befolkningsutviklingen. len slik situasjon vil høy selvforsyningsgrad av mat være viktig» Et annetflertall, alle unntatt medlemmetfra Fremskrittspartiet, viser imidlertid til atpartene er enige om å nedsette enpartssammensatt arbeidsgruppefor å foreta en gjennomgang av markedsordningenfor korn. Gjennomgangen skalforetas påfritt grunnlag og også omfatte en vurdering av statens kjøpeplikt. Detteflertallet vil understreke at en eventuell endret markedsordningfor korn må fylle de samme oppgaver som dagens markedssystem ivaretar. Det er herunder avgjørende at en markedsordningfor korn sikrer avsetningfor korn produsert i Norge, og bidrar til at kraftférprisen blir så liksom mulig i alle deler av landet.» Arbeidsgruppen har lagt til grunn at protokollteksten med forannevnte utdyping og næringskomitéens innstilling til jordbruksoppgjøret 1997 utgjør mandatet for arbeidsgruppens utredning. 12 Arbeidsgruppens sammensetning Arbeidsgruppen har hatt to medlemmer fra hver av de faglige organisasjonene, fra Finansdepartementet, Arbeids- og administrasi onsdepartementet og Landbruksdepartementet. De nevnte partene oppnevnte følgende personer som sine representanter: Sverre Kvakkestad, Landbruksdepartementet, leder Torgeir (ijølberg, Landbruksdepartementet Per Skjeflo, Finansdepartementet Dag F. Hansen, Finansdepartementet Lise Sandsbråten, Konkurransetilsynet, oppnevnt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet

7 6 Markedsordningen for korn Ola Veblungsnes, Arbeids- og administrasjonsdepartementet Harald Milli, Norges Bondelag Hans EllefWettre, Norges Bondelag Dag Fossen, Norsk Bonde- og Småbrukarlag Elisabeth Laksosnes, Norsk Bonde- og Småbrukarlag For øvrig har Tore Kasper Skaarer og Trond Trondsen fra Statens Komforretning møtt som observatører i arbeidsgruppen. Landbruksdepartementet har hatt sekretariatsansvaret. Statens Komforretning har bidratt vesentlig i saksutredningen. Sekretariatet har bestått av Arne Vasaasen, Landbruksdepartementet, og Sigurd-Lars Aspesletten, Statens Komforretning. 1.3 Nærmere om mandatet I mandatet er det lagt til grunn at arbeidsgruppen skal vurdere hvordan markedsordningen har fungert i forhold til «forutsetningene som lå til grunn ved omleggingen», og dessuten at en eventuell endret markedsordning må «fylle de samme oppgaver som dagens markedssystem ivaretar». For å kunne foreta en nærmere konkretisering av arbeidsoppgavene til den partssammensatte arbeidsgruppen, er det nødvendig å defmere hva som ligger i disse formuleringene. Hovedtrekkene i, og forutsetningene for, en ny markedsordning for kom er gjort rede for i flere proposisjoner og innstillinger i tilknytning til jordbruksoppgjørene i 1994 og 1995, omorganiseringen av Statkom samt implementering av GATT-avtalen og tollbasert importvem forjordbruksvarer. I Stp~ nr 48 ( ), omjordbruksoppgjøret 1994, heterdet: «Forvaltningsbedr~ften beholder alleforvaltningsoppgaver. Den samfunnsmessige styringen avforvaltningsoppgavene på korn- og kraftférsektoren vil dermed ikke bli svekket ved omorganiseringen. Regjeringen ønsker... å opprettholde et omsetningssystemfor korn som setter myndighetene i stand til åfølge opp gjeldende næringspolitiske mål både med hensyn til distriktspolitikk, inntektspolitikk og oppfølging av internasjonale avtaler.» Regjeringen fremmet en egen tilleggsproposisjon til Statsbudsjettet for 1995 om omorganiseringen av Statkom der markedsordningen for korn under ny GATT-avtale er skissert. I St prp nr 1 tillegg nr 8 ( ) heter det: «Den nye markedsordningenfor korn under en ny GAlT-avtale må sikre et omsetningssystem for korn i Norge som setter myndighetene i stand til åfølge opp gjeldende landbrukspolitiske retningslinjer med hensyn til distriktspolitikk, inntektspolitikk og oppfølging av internasjonale avtaler. For å sikre disse målene legger Regjeringen til grunn at ordningen utformes slik at hovedelementene i dagens korn- og krafifårpolitikk kan videreføres, uten å være i strid med internasjonale handelspolitiske forpliktelser. Regjeringen legger opp til atprodusentene også innenfor den nye markedsordningen sikres avsetning av korn av tilfredsstillende kvalitet, til de priser som blirfastsatt ijordbruksavtalen. Samtidig vil ordningen sikre en videreføring av de

8 Utredning i partssammensatt arbeids2ruppe 7 regionale produksjonsmønstre som er lagt til grunn i dagens korn- og kraftférpolitikk. Ved etableringen av den nye markedsordningen vil det ellers bli lagt særlig vektpå: - å sikre en mestmulig effektiv omsetning av korn i Norge for derved å senke kostnadsnivået i kornomsetningen sett under ett, samt å styrke konkurranseevnenfor norsk kornproduksjon og husdyrproduksjon - å utjevne kraftférprisene mellom korndyrkingsområder og andre jordbruksområderfor å ivareta viktige distriktspolitiske (og inntektspolitiske) mål - en effektivprodusentfinansiert markedsregulering ved evt. overproduksjon - å hindre at en omlegging til et tollbasert imporivern medfører økteforbrukerpriser på matmel og økte kraffårpriser - å opprettholde en tilfredsstillende beredskap for korn, mel og kraftfér i hht. gjeldende vedtatte regler Detforutsettes at det i markedsordningen er et klart skille mellomforvaltningen og de kommersielle aktørene som deltar i ordningen. Ordningen hjemles i en endret kornlovgivning Regjeringenforutsetter at alleforvaltningsmessige oppgaver i tilknytning til markedsordningen for korn skal administreres avforvaltningsorganet. Det legges opp til atforvaltningsorganet ikke skal bygge opp et egetsalgsapparat eller egne lagre av korn. Kommersielle aktører i markedsordningenfor korn skal gis like rettigheter og plikter iforbindelse med kjøpeplikten samt rammebetingelserfor øvrig. Statsaksjeselskapet med tilhørende datterselskaper skal likestilles med andre kommersielle aktører i markedet. Ipraksis utelukkes ikke at norsk korn kan omsettes utenom inarkedsordningen~detforutsettes imidlertid at virkemidlene i ordningen utformes slik at mesteparten av norsk kornproduksjon fysisk omsettes gjennom markedsordningen. Dette er nødvendig bl.a. for å sikre en utjevning av kraflférprisene mellom korndyrkingsområder og andrejordbruksområder. Da en i Norge av landbrukspolitiske grunner har det vesentlige av husdyrproduksjonen i andre områder enn korndyrkingsområdene, er det viktig at kornomsetningen er så effektiv som mulig. Det er i lys av dette viktig å finne frem til en markedsordning som medfører at kornet omsettes gjennom ordningen for å oppnå en effektiv kornomsetning, slik at kraftférprisene geografiskjevnes ut mellom sentrale kornområder og andre jordbruksregioner.» Generelt ble det altså ved omleggingen av markedsordningen i 1995 lagt til grunn en videreføring av hovedelementene i korn- og kraftfårpolitikken. Forutsetningene, eller målene og oppgavene, for markedsordningen forkom kan med basis i teksten ovenfor oppsummeres i ni hovedpunkter: 1. Sikre produsentene avsetning av norsk korn av tilfredsstillende kvalitet til de priser som blir fastsatt i jordbruksavtalen 2. Sikre en videreføring av de regionale produksjonsmønstre som er lagt til grunn i dagens korn- og krafifårpolitikk (kanaliseringspolitikken) 3. Sikre en mest mulig effektiv omsetning av korn i Norge for derved å senke kostnadsnivået i kornomsetningen sett under ett, samt å styrke konkurranseevnen for norsk kornproduksjon og husdyrproduksjon

9 8 Markedsordningenfor korn 4. Utj evne kraftfårprisene mellom korndyrkingsområder og andre jordbruksområder for å ivareta viktige distriktspolitiske (og inntektspolitiske) mål 5. Sikre en effektiv produsentfinansiert markedsregulering ved evt. overproduksjon 6. Sikre et klart skille mellom forvaltningen og de kommersielle aktørene som deltar i ordningen 7. Sørge for at statsaksjeselskapet med tilhørende datterselskaper likestilles med andre kommersielle aktører i markedet 8. Hindre at en omlegging til et tollbasert importvern medfører økte forbrukerpriser på matmel og økte kraftfårpriser 9. Opprettholde en tilfredsstillende beredskap forkorn, mel og krafifår i blit. gjeldende vedtatte regler Arbeidsgruppen har lagt disse ni hovedpunktene til grunn som «forutsetningene som lå til grunn ved omleggingen». Punktene 6-8 er knyttet til forhold som var spesielle under den konkrete omleggingen av markedsordningen som skjedde i De andre punktene representerer mer generelle prioriteringer i korn- og kraftférpolitikken. Der det har vært nødvendig eller naturlig, har arbeidsgruppen foretatt en utdyping av forutsetningene. Arbeidsgruppen har også til en viss grad identifisert eventuelle konflikter mellom de ulike forutsetningene. Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i de samme ni hovedpunktene for å vurdere om alternativet som er utredet «fyller de samme oppgaver som dagens markedssystem ivaretar». 1.4 Arbeidsmate og konkretisering av arbeidsoppgavene Arbeidsgruppen har arbeidet med sikte på å kunne legge fram sin innstilling i god tid før jordbruksforhandlingene i Det er holdt 11 møter i gruppa. På ett av disse møtene var aktører fra korn-, mel-og krafifånnarkedet innkalt for å fortelle om sine erfaringer med markedsordningen for korn. Sekretariatet har i tillegg hatt kontakt med aktører i markedet underveis i utredningsprosessen. Ut fra mandatethar de konkrete arbeidsoppgavene for den partssainmensatte arbeidsgruppen vært tredelt: 1. Vurdere hvordan gjeldende markedsordning har fungert i forhold til forutsetningene som lå til grunnved omleggingen. Dette omfatter også en prinsipiell vurdering av gjeldende ordning i forhold til disse forutsetningene. 2. Vurdere mulighetene for forbedringer innenfor dagens ordning, herunder oppmyking av bestemmelser innenfor en kjøpepliktsordning 3. Vurdere et alternativ uten kjøpeplikt til dagens markedsordning. Det er forutsatt at alternativet skal fylle de samme oppgaver som dagens markedssystem ivaretar.

10 Utredninz i partssammensatt arheids~ruppe 9 Under punkt i er gjeldende markedsordning, med gjeldende utforming og praktisering av de ulike virkemidlene som ordningen består av, vurdert som en helhet i forhold til de forutsetningene som liggertil grunn, representert ved de ni hovedpunktene ovenfor. Hovedtyngden av vurderingene er gjort på grunnlag av erfaringene med gjeldende markedsordning, men det er også gjort prinsipielle og teoretiske vurderinger av hvordan ordningen og de enkelte virkemidlene vil fungere under andre betingelser enn det som har vært situasjonen i den relativt korte perioden fra den nye ordningen ble etablert. Herunder har arbeidsgruppen analysert hvordan gjeldende ordning vil fungere med aktører i kornomsetningen som ikke kan forutsettes å opptre i samsvar med intensjonene for markedsordningen, i den forstand at de ikke føler seg forpliktet av noen form foruformell lojalitet i tillegg til å være rene forretningsaktører. Arbeidsgruppen mener at markedsordningen for kornpå sikt ikke kan være basert på at markedsaktørene i stor grad opptrer lojalt og ansvarlig i forhold til ordningen ut over den formelle lojalitet som er nedfelt i avtale- og regelverk i forbindelse med markedsordningen. Ojennomgangen er lagt opp ved at de ulike virkemidlene under markedsordningen er vurdert i forhold til de ni hovedpunktene/forutsetningene for ordningen. De viktigste virkemidlene under markedsordningen for korn er: kjøpeplikt for norsk kom og oljefrø som tilfredsstiller minstekrav til kvalitet til administrert produsentpris fastsatt i jordbruksoppgjøret termintillegg til produsentprisen og tollsatsene i løpet av lagringssesongen prisnedskrivning av norsk korn og oljefrø som omsettes innenfor ordningen pristrekk og markedsregulering når produksjonen overstiger mnnenlandsk forbruk frakttilskuddsordninger for korn som omsettes innenfor ordningen ikke-diskriminerende prisutjevning på råvarer til kraftf6r (utenom korn) pristilskudd for matkorn beredskapslagring I tillegg er det tolibaserte importvernet et svært sentralt virkemiddel i korn-, mel- og kraftfårsektoren. Arbeidsgruppen understreker at prissystemet og de andre virkemidlene henger nøye sammen med det tollbaserte importsystemet, og at praktiseringen av tollvernet har stor innvirkning på funksjonsmåten til det helhetlige markedssystemet på kornsektoren. Tilstrekkelig beskyttelse for norsk korn gjennom tollvernet er en forutsetning for å sikre avsetning av norsk korn til priser i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger. Importsystemet skal samtidig sikre at landets importbehov dekkes på en mest mulig kostnadseffektiv måte. Derfor inngår en vurdering av gjeldende praktisering av det tolibaserte importvernet som en viktig del av arbeidsgruppens utredning. Kapittel 5 tar for seg gjennomgangen av gjeldende markedsordning forkorn. I hht. punkt 2 ovenfor har arbeidsgruppen ogsåvurdert mulighetene forjusteringer og endringer i virkemiddelbruken i gjeldende markedsordning der det er grunnlag for det, samt mulighetene for forbedringer innenfor rammen av statlig kjøpeplikt. Kapittel 7 tar for seg mulighetene for forbedringer innenfor rammen av. statlig kjøpeplikt, mens forslag til mindre justeringer av virkemiddelbruken innenfor gjeldende ordning er tatt med i forbindelse med gjennomgangen av markedsordningen i kapittel 5. Under punkt 3 har arbeidsgruppenutformet et alternativ uten kjøpeplikt til gjeldende markedsordning. Det er lagt vekt på at alternativet skal fylle de samme oppgavene som dagens

11 10 Markedsordningenfor korn markedssystem ivaretar, jfmandatet. Videre er alternativet vurdert på samme måte som gjeldende ordning ved at det er gjennomgått i forhold til de ni hovedpunktene/forutsetningene. Fastsetting av importvernet er ikke gjenstand for forhandlinger i henhold til jordbruksavtalen og Hovedavtalen. Utformingen av importsystemet har imidlertid stor betydning for jordbruket. Spesielt vil utformingen av pris- og markedssystemene i jordbruket, som omfattes av Hovedavtalen og j ordbmksavtalen, måtte skje innenfor de rammer importvernet setter. På grunn av den nære koblingen mellom prissystemet og tollvernet på kornsektoren må en utredning av et alternativ til gjeldende markedsordning for kom også omfatte praktiseringen av tollvernet. Ved gjennomgang og vurdering av alternativet er derfor hovedprinsipper for praktisering og utforming av tollvemet vurdert og lagt til grunn. Alternativet til gjeldende markedsordning for korn er utredet i kapittel 6. I oppsummeringen til slutt (kapittel 8) er det tatt sikte på å vurdere hvilken løsning som samlet sett best oppfyller forutsetningene som er lagt til grunn for markedsordningen forkom. Dette innebærer en avveining mellom de ulike forutsetninger i korn- og kraftfårpolitikken, som til en viss grad kan være i konflikt med hverandre.

12 Utredning i partssammensatt arbeids~runoe il 2. Markedsordningen for korn før Formål Målet med den gamle markedsordningen var å sørge for tilstrekkelige forsyninger av korn og matmel og samtidig sikre norske koruprodusenter avsetning for egen kornavling. Det var et mål at regnskapet for markedsordningen totalt sett skulle gå i balanse. 2.2 Kornforretningens oppgaver Statens Kornforretning hadde ansvaret for markedsordningen med hjemmel i Lov om landets kornforsyning (komloven) av 22. juni 1928 og Lov om krafifårforsyningen (krafifårloven) av 23. februar Kornioven ga Komforretningen: Kjøpeplikt på norskprodusert korn og oljefrø til fastsatte priser Enerett til innførsel av hvete, rug, bygg og havre samt formalingsprodukter og produkter der disse varene inngår i vesentlig grad. Krafifårloven ga på tilsvarende måte Kornforretningen importmonopol for råvarer til krafifårindustrien. Komforretningen kvalitetsvurderte, prisgraderte, avregnet og sto som eier av det kjøpte kornet og hadde ansvaret for all logistikk. Fårkornet ble videresolgt til kraftfårtilvirkere. Matkomet ble ikke solgt, men gjennom matkornordningen malt på handelsmøllene i kommisjon for Komforretningen. 2.3 Sentrale virkemidler Kjøpeplikt og admmistrerte produsentpriser Statens Kornforretning hadde kjøpeplikt på alt kom som ble tilbudt og som samtidig tilfredsstilte minstekravene til kvalitet. Fram til 1988 var produsentene gjennom kjøpeplikten garantert jordbruksavtalepris. Fra 1988 ble det innført muligheter forpristrekk i forbindelse med overproduksjon av matkorn, og fra 1991 ble pristrekkordningen utvidet til også å gjelde fårkorn og oljefrø. Dermed ble jordbruksavtalens produsentpriserpå korn avgrenset til å gjelde det kvantum norskprodusert korn som omsettes i Norge som kraftfår til husdyr og matmel. På grunn av prisforholdet mellom produsentkorn og kraftfår fungerte kjøpeplikten i praksis som en enerett til omsetning av korn. Basisprisene til produsent ble som i dag fastsatt i jordbruksavtalenog vedtatt av Stortinget. Prisene gjaldt for basis kvalitet og var som i dag garanterte fra 1. juli til 30. juni. Fram til 1995 gjaldt kjøpeplikten innenfor rammen av importmonopol og et kvantitativt importvern for kom- og kraftfårråvarer ble det innført et tollbasert importvern Kvalitets-/prisgradering og avregning Statens Komforretning fastsatte reglene for kvalitets- og prisgraderingen. Ved omleggingen i 1995 foretok Komforretningen kvalitetsvurderingen og prisgraderingen på sine 4 laboratorier i Moss, Hamar, Melsomvik og Stjørdal.

13 12 Markedsordningenfor korn Avregning og utbetaling til produsent foregikk ved hovedkontoret i Oslo Prisnedskrivning Norskprodusert korn og oljefrø som Komforretningen kjøpte ble skrevet ned til verdensmarkedets prisnivå slik at alt korn som var i Kornforretningens eie lå lagret til verdensmarkedets priser. Prisnedskrivningsbeløpet fremkom som differansen mellom prisen på norsk korn (NK-pris) og verdensmarkedets pris (VM-pris), begge beregnet c.i.f. Stavanger Kraftf6ravgift, engrospriser og fraktutjevning på råvarer til kraftfår Alt fårkorn og krafifår, både norskprodusert og importert, ble ilagt en avgift ved salg som brakte prisen opp til målpris. Kornforretningen fastsatte selv sin utsalgspris (engrospris) på råvarertil kraftfår ved å legge sine drifts- og administrasjonskostnader samt fortjeneste til målprisen ved omsetning av kraftfår. Inldudert i disse kostnadene var også kostnader til beredskapslagring og tilskudd til komforedling, cerealforskning og floghavrebekjempelse. Engrosprisen på råvarer til kraftfår var lik ved c.i.f levering til fastsatte basissteder. Kostnadene ved fraktutjevning for råvarer var derfor inldudert i prisen. De som brukte korn mottatt direkte på eget anlegg fikk en rabatt på 50 kr/tonn Matmelordningen Fra 1984 hadde ikke råvarene til matmelet tilskudd over statskassen. Kostnadene ved prisnedskrivning av norsk matkom og Komforretningens administrasjonsutgifter ble dekket av den prisen melet ble solgt for. Disse kostnadene ble utjevnetpå bakgrunn av totalt forbruk av matkorn. Matkomprisen i Norge ble derfor et veid gjennomsnittmellom prisen på importert og norsk korn. Ulikheter i fraktkostnadene ble utjevnet i prisene på matmelet Fraktutjevnmg på ferdig mel og kraftfår Det ble gjennomført fraktutjevning på ferdig kraftfår og matmel. Fraktutjevningen forkraftfår ble utført ved hjelp av stedsfrakttilskudd som ble utbetalt av Kornforretningen. Ordningen gjaldt bare for engrosforhandlere og ikke for bygdemøller. Bygdemøllene fikk levert alt norsk korn c.i.f. Matmel ble levert fraktfritt til detalj ist og industri (utenfor 20 km). Fraktkostnadene ble innkalkulert i melprisen Pristrekkordningen Av forskrift om pristrekk for kom og oljefrø gikk det frem at kornprodusentene selv skulle bære kostnadene ved overproduksjon av korn. Ordningen ble innført i Dersom prognosene over forbruk og produksjon av korn viste overproduksjon, ble det lagt inn et pristrekk i produsentens kornoppgjør som skulle benyttes til markedsregulering av kornoverskuddet. Ordningen gjaldt både for korntil mat og får Beredskap Komforretningen hadde ansvaret for at det ble holdt de foreskrevne beredskapslagre av korn til mat og får, samt såkorn.

14 Utredning i partssammensatt arbeids.~rurn,e 3. Markedsordningen for korn etter Innledning 13 Norges implementering av den nye GATT- avtalen og et tollbasert importvern for jordbruksvarer medførte at Statens Komforretnings importmonopol ble opphevet fra 1. juli Det tollbaserte importvernet for korn og kraftf6rråvarer ble innført i forbindelse med implementering av den nye GATT/WTO-avtalen. Handelen med j ordbruksvarer var blant de nye og viktige områdene som ble trukket inn i GATT-forhandlingene i Uruguayrunden. Den nye GATT/WTO-avtalen forpliktet alle land til å legge om til et tollbasert importvern for jordbruksprodukter. Tariffieringen ble innført mot at statens kommonopol ble opphevet. Et alternativ til dette hadde vært å oppheve kjøpeplikten, men beholde importmonopolet. Denne løsningen ble ikke valgt, blant annet fordi Regjeringenmente at det kunne skapes tvil om et slikt system kunne praktiseres ikke-diskriminerende. Stortingsflertallet støttet seg til dette. Monopolet forinnenlands omsetning av korn og kraftfårråvarer ble samtidig opphevet. Det ble etablert en ny markedsordning for korn som videreførte hovedlinjene i kom- og kraftfårpolitikken. Målene for den nye markedsordningen er oppsummert i avsnitt 1.3. Kornkjøperne er en ny gruppe markedsaktører som etter omleggingen har overtatt både eierskap av kornet og viktige deler av logistikkfunksjonen som Statens Kornforretning tidligere håndterte. 3.2 Sentrale virkemidler Nedenfor følger en gjennomgang av hovedelementene i dagens markedsordning. I gjennomgangen blir det lagt vekt på formålet med virkemidlene og endringene i forhold til den gamle markedsordningen Tolibasert importvern Den viktigste endringen i 1995 var overgang fra et kvantumsbasert til et tollbasert importvern forkom og kraftfbrråvarer. Avsetning av norsk kom og oljefrø skulle fra nå av sikres gjennom tolibeskyttelse. Tollsatsene på kom og kraftfårråvarer blir fastsatt med sikte på at norskprodusert korn skal være marginalt billigere enn tilsvarende importert vare. Beregnet preferanse er i dag 5 øre/kg for fårkorn og 10 øre/kg formatkorn og oljefrø. Markedsaktører som produserer krafifår eller mel med stor andel importkom har som en følge av sikkerhetsmarginen en litt høyere gjennomsnittlig råvarepris enn produsenter med rikelig tilgang på norsk korn mottatt direkte på eget anlegg. Endringer i verdensmarkedspriser på mer enn 5% utløser endring i tollsatsen. Tollsatsen blir også endret hver måned for å beholde en sikkerhetsmargin til fordel fornorskprodusert korn etterhvert som termintillegget på norskprodusert korn øker. Prisen på importert kom danner i prinsippet taket for fri prisdannelse på engrosnivå i kommarkedet.

15 14 Markedsordningenfor korn Kjøpeplikt og administrerte produsentpriser Statens kjøpeplikt ble opprettholdt i den nye markedsordningen. Den faktiske gjennomføringen av statens kjøpeplikt skjer gjennom et sett av avtaler. Kommottakene må ha avtale med Statens Komforretning for at kornet som leveres ved anlegget skal gå inn i markedsordningen, slik at komkjøperen kan motta prisnedskrivningstilskudd for dette kornet. Gjennom disse avtalene sikres alle kornprodusenter leveringsmulighetertil ensartede priser og betingelser. Dette gir kornprodusentene reelle leveringsmulighetertil lik pris for samme kvalitet i alle områder hvor det dyrkes korn. Avtalene sikrer videre at alt korn som tilbys ved et anlegg må mottas såfremt minstekravene til kvalitet er oppfylt. Avtalene krever videre at mottaksanlegget kun inngår avtale med én kornkjøper. Med basis i avtaler inngått med Kornforretningen overtar komkjøperne alt korn som leveres til et mottaksanlegg. Det er ogsåavtaler mellom mottaksanleggene og kornkjøperne som regulerer forholdet mellom disse og blant annet forplikter kornkjøperen til å kjøpe alt kornet som mottas på anlegget. Kjøpeplikten er videre i prinsippet basert på at det tollbaserte importvernet til enhver tid sikrer tilstrekkelig beskyttelse for norsk korn til de jordbruksavtalebestemte prisene. Kjøpeplikten bygger dermed på andre forutsetninger enn kjøpeplikten i den gamle ordningen. Produsentprisen fastsettes i jordbruksavtalen som tidligere. Produsentprisene trappes ukentlig opp gjennom såkalte termintillegg i perioden fra 1. oktober til 1. april for å kompensere for reelle kostnader ved lagring og kapitalbinding Kvalitets-/prisgradering og avregning Systemet for kvalitetsvurdering og prisgradering er videreført i regi av Statens Kornforretning som i den gamle ordningen. Statens Kornforretning forestår avregning til produsent som tidligere. Avtalene med mottaksanlegg og korukjøpere sikrer Komforretningen tilstrekkelige data til å avregne kornet. Kornkjøperne kjøper kornet gjennom Komforretningen til produsentpris redusertmed prisnedskrivningstilskuddet. For den videre omsetning er det i prinsippet fri prisdannelse Prisnedskrivningstilskudd Prisnedskrivning av korn og oljefrø er videreført fra den gamle ordningen. Ordningen er gjennomført ved at godkjente komkjøpere får overta kornet til en lavere pris enn den som betales til kornprodusenten. Formålet med prisnedskrivningstilskuddet er å regulere prisforholdet mellom korn og kraftfår og å sikre at det norske komet omsettes gjennom markedsordningen forkorn. Gjennom ordningen videreføres kostnadsnivået i kraftfårbransjen på samme nivå som i det tidligere regimet. Prisnedskrivningstilskuddet fastsettes i Jordbruksavtalen og er for sesongen 1997/98 kr 0,33 8 pr. kg for korn og kr 1,50 pr. kg for oljefrø.

16 Utredning i z,artssammensatz arbeids~ruppe Deregulert annenhåndsomsetning All logistikk og omsetning av kornet til matmel- og kraftfårindustrien er det komkjøperne som tar seg av Frakttilskudd Frakttilskuddsordningene ble noe endret ved omleggingen av markedsordningen i Tilskuddene til frakt av korn og kraftfår blir bevilget over jordbruksavtalen. Jnnfrakttilskudd Det betales et imifrakttilskudd til kornprodusenten når avstanden til nærmeste mottaksanlegg er over 20 km. Det er bare 12% av kornet som produseres på bruk hvor det er over 20 km til nærmeste mottaksanlegg slik at det ytes innfrakttilskudd. I gjennomsnitt for alt norskavlet korn utgjør tilskuddet ca kr 2,- pr. tonn. Etter intensjonene med ordningen skal egenftktandelen være kostnadene ved å transportere kornet 20 km. Ut over dette skal kostnadene dekkes av frakttilskuddet. Ved fastsetting av regulativet er det lagt til grunn en kostnadskalkyle med 12 tonns lastebil. Det er regnet med tidsforbruk til lasting og lossing samt kilometergodtgjørelse. Totalt ble det utbetalt ca. 2,3 mill, kroner til innfrakt i Mellomfrakttilskudd Tilskudd til mellomfrakt og transitt er fastsatt med utgangspunkt i de faktiske overføringskostnader ved rasjonell transport- og transitthandtering. Regulativet for landeveistransport er basert på fraktsatser for vogntog med nyttelast på 30 tonn. Regulativet for sjøverts transport er basert på konvensjonelle leilighetsfartøyer med tonn d.w. uten returfrakt, basis 24 timers lasting og 30 timers lossing. Transittgodtgjørelsen er basert på en vurdering av reelle kostnader som påløper i denne sammenheng, og satsen på kr 52,50 pr. tonn er videreført fra Komforretningens godtgjørelsessystem i den gamle ordningen. Ved transport av korn fra Østlandet til kysten må komkjøperen selv betale kostnadene ved utlevering. Frakttilskuddsordningen omfatter selve frakten og transitthandteringen på havneanlegget. Transittgodtgjørelsen skal dekke mottak fra andre anlegg, transittsvmnn, vareavgift og lasting av båt. I dag ytes det mellomfrakttilskudd for frakt til transittanlegg ved kysten der avstanden er under 20 km (sats kr 20,- pr. tonn). I følge gjeldende forskrifi skal denne ordningen opphøre 1. juli Ved levering av produsentkorn direkte til transittanlegget gis det bare en transittgodtgjørelse på kr 10,50 prtonn, tilsvarende de kostnadene som påløper ved slik handtering. Ved direkte levering av kom til transittanlegg spares det handteringer og tilsvarende godtgjøring på kr 42,pr. tonn. I tillegg sparer korukjøperen utlevering fra innlandsanlegget (ca. kr 16,- pr. tonn). Overgangsordningene for mellomfrakt som gjelder til 1. juli 1999 dekker frakt av kom fra mottaksanlegg i overskuddsområder til produksjonsanlegg med underskudd i de samme områdene. Ved denne transporten har kornkjøper likevel en kostnad ved utlevering på mottaksanlegget på kr 16,- pr. tonn som ikke dekkes av fraktordningen. Selv om det ikke betales godtgjørelse hverken av korukjøper eller gjennom ordningen for mottak på produksjonsanlegget, er det likevel en kostnad ved denne handteringen. Av dette går det frem at kornkjøperne vil spare på at kornet blir levert direkte til produksjonsanlegg i forhold til å først la det gå gjennom et annet mottaksanlegg. Imiftaktordningen er videreført uten

17 16 Markedsordningen for korn endringer. Tilskudd til innfrakt utbetales til kornprodusenter som har mer enn 20 kilometer til nærmeste kornmottak. Mellon±aktordningener en ny ordning som har som hovedmål å sikre en tilnærmet lik pris på norskprodusert korn til kraftfår- og matmelindustri over hele landet. Mellomfrakttilskuddet utbetales til komhandlerne etter fastsatte satser for å frakte korn fra overskuddsområdene på Østlandettil underskuddsområdene i resten av landet. Totalt ble det utbetalt ca. 110 mill kroner til mellonifrakt i 1997 og ca. 103 mill kroner i Til sammenlikning ble mellomfraktkostnadene i tidligere Statkorn beregnet til ca. 100 mill kroner i Sted~sfrakttilskudd Stedsfraktordningen (tilskudd til frakt av ferdig kraftfår) ble i 1995 utvidet til å gjelde for alle kraftfårprodusenter. Stedsfrakttilskuddene skal utjevne kraftfårprisen mellom husdyrprodusenter og utbetales til kraftfbrprodusenter ut fra dokumentert salg til husdyrprodusenter som ligger i større avstand fra definerte basissteder enn tilsvarende en egenfraktandel på 125 kr/tonn. Totalt ble det utbetalt ca. 41 mill kroner til stedsfrakt i Prisutjevningsbeløp for kraftférråvarer som produseres i Norge til verdensmarkedets priser Formålet med prisutjevningsbeløpet på krafifårråvarer som produseres i Norge til verdensmarkedets priser, er å sikre like konkurransevilkår mellom disse varene og korn og andre råvarer til kraftf6r. Alle produsenter av kraftfår til husdyr skal betale et prisutjevningsbeløp for ikke-tollbelagte råvarer. De viktigste varene som kommer inn under ordningen er fiskemel og soya. Prisutjevningsbeløpet skal tilsvare gjeldende GSP-tollsats for tilsvarende importert vare Matkorntilskudd Det blir betalt et matkomtilskudd til virksomheter som anvender korn til produksjon av matmel, gryn eller andre cerealprodukter beregnet på inneniandsk forbruk. Formålet med matkorntilskuddet er å sikre rimelige og stabile priser på nivå med prisene på matkorn og matmel i den gamle markedsordningen. Tilskuddet blir gitt for å kompensere for høye priser på importkorn på grunn av ilagt toll og er i prinsippet en refusjon av tollintekter på matkorn. Endringene i matmelordningen i forhold til den gamle markedsordningen er at produksjon av matmel og logistikk i dag foregår for egen risiko for markedsaktørene Markedsregulering Dagens markedsreguleringsordning er en videreføring av tidligere pristrekkordning med den begrensning at et eventuelt kornoverskudd ikke kan eksporteres og at Statens Kornforretning ikke lenger står som eier av overskuddskornet. Markedsregulering basert på statens kjøp av tjenester er foreløpig ikke utprøvd i praksis fordi det ikke har oppstått noe kornoverskudd i det norske kommarkedet i perioden fra 1995 til Oslo, Moss/Kambo, Kirkenær, Gran, Stange/Romedal, Lena, Hokksund,Larvik, Skien, Kristiansand, Stavanger/Fiskå, Bergen/Vaksdal, Florø, Vestnes, Trondheim, Steinkjer og Bergeneset utgjør basissteder for å beregne stedsfrakttilskudd.

18 Utredning i nartssammensatt arbeids~rurn,e Beredskap Målene for beredskap er i prinsippet uendret etter omleggingen av markedsordningen. Den største endringen består i at Statens Komforretning ikke lenger står som eier av beholdningene, men kjøper beredskapstjenester (lagring) av markedsaktører. Beredskapskravene oppfylles ved at det i tillegg til ordinære beholdninger holdes faste lagre av matkorn både i Sør-Norge og i Nord-Norge, ved mellagre i Nord-Norge og ved å sørge for forskuttert import av både mat- og fårkorn etter vurdering av behov før 1. juli hvert år.

19 18 Markedsordningenfor korn Hovedtrekk i det norske kornmarkedet 4. Nedenfor omtales sentrale strukturelle forhold ved dagens norske kornrnarked. Kornproduksjon 4.1 Årlig produseres ca. 1,1 million tonn korn i Norge av om lag kornprodusenter. Gjennomsnittlig kornproduksjon pr bruk er dermed ca. 50 tonn. Snaut 90 % av kornproduksjonen foregår på Østlandet. Koruprodusentene har til sammen lagerkapasitet på egen gård til vel tonn, gitt at alle lagrene blir maksimalt utnyttet. Det er ikke observert endringer i komproduksjonen som følge av omleggingen i markedsordningen. Det er fortsatt slik at kornprodusentens valg av leveringssted bestemmes av andre forhold enn korupris eller kvalitetsgradering fordi kornoppgjøret er uavhengig av leveringssted. Tabell 1: Produsentenes levering av salgskorn og oljefrø etter kornart Tonn. Kornår 1991/92 Korn i alt Hvete Rug 4637 Bygg Havre Rughvete / / / / / /98* Oljefrø Kilde: Statens Kornforretnrng * Prognose Forbruk av karbohydmticmfifår i k~1 L ~ hl I~U 01 Il M M 113 III ~.5 U U M Im~rtert æ 0UU U Norsk I- 2UU IM U U U U U if U U m U Ml 1.> Figur 1: Forbruk av karbohydratkraftfår

20 Utrednitn i partssammensatt arbeidszruppe Hjemmemaling Omfanget av hjemmemaling i Norge er lite. Dette skyldes prisforholdet mellom korn og krafifår. Det fms ingen undersøkelser som viser det nøyaktige omfanget av hjemmemalingen. Anslagsvis er det ca kornprodusenter som har utstyr til hjemmemaling, og det er ikke grunn til å tro at omfanget overstiger tonn pr. år. 4.3 Mottaksanlegg for korn Det er i sesongen 1997/ mottaksanlegg for korn. Siden to av disse driver flere enkeltmottak, er det totalt 139 mottakssteder for korn. Dette er en reduksjon på 10 anlegg siden Ca. 1/3 av anleggene er eid av Felleskjøpene. Statkorn Holding AS eier 9 anlegg. I tillegg er både Felleskjøpene og Statkorn Holding AS medeiere i enkelte andre anlegg. Mange av de øvrige anleggene er produsenteide andelslag. De resterende er privateide anlegg som enten er aksjeselskaper eller personiig eide. Gjennomsnittlig mottak pr. anlegg for landet er ca tonn, mens den for Østfold og Akershus, som har de største anleggene, er på tonn. Gjennomsnittlig lagerkapasitet ved anleggene er ca tonn. Anleggene ligger fordelt i kornområdene slik at bare et mindretall av kornprodusentene har mer enn 20 kilometertil nærmeste kommottak. Samlet lagerkapasitet ved mottaksanlegg i komområdene er på ca tonn.

21 20 Markedsordningenfor korn Tabell 2: Mottaksanlegg for norsk korn, mottatt kvantum, lagerkapasitet og tørkekapasitet på anleggene Tabellen viser antall mottaksanlegg for norsk kom i 1996/97 og tall for anleggenes lager- og tørkekapasitet i 1994/95. Videre viser oversikten mottatt kvantum i 1996/97. Tallene for lagerkapasitet gjelder nominell kapasitet, det vil si lagring av tung importhvete. Nominell lagerkapasitet i tabellen omfatter bare kapasiteten for norsk kom anleggene. I tillegg kommer havneanleggene. Tallene for tørkekapasitet gjelder alle anlegg. Fylke Antall mottak Lagerkap. nom. tonn Tørkekap. tonn! time Kornmottak tonn pr. år Kornmottak gj.snitt pr.anl. 0 tonn pr. ar Østfold Akershus Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland SognogFjor MøreogRom Sør-Trønd. Nord-Trønd ,5 524,5 609,0 333,0 240,0 i Nord-Norge ,5 17,0 13,5 129,5 6,5 3,0 68,0 274,0 338,0 5, Landet , , Omleggingen av markedsordningen med en deregulering av annenhåndsomsetningen har medført konkurranse om oppkjøp av norskavlet korn. Komkjøpeme er i utgangspunktet avskåret fra å konkurrere om leveransene fra kornprodusentene. Deres eneste måte å få hånd om mer norsk korn på, er derfor å sikre seg avtaler med kommottak. Dette kan ha vært en medvirkende årsak til at ingen kornmottak er nedlagt etter omleggingen i markedsordningen og at antall kommottak med status som hvetemottak har økt fra 35 til Godtgjørelser til mottaksanleggene Under markedsordningen før 1. juli 1995 betalte Komforretningen godtgjørelser til anleggene. Disse ble fastsatt gjennom årlige forhandlinger med Norkorn og Felleskjøpene. Godtgjørelsene ga kompensasjon for alle kostnader som påløp i forbindelse med de ulike handteringene av kornet. Som bakgrunnsmateriale ved forhandlingene ble det i samarbeid med Norkom hvert år fra 1980 til 1993 samlet inn og samrnenstilt aktuelle regnskapstall for representative mottaksanlegg (modellsiloer). Videre ble det i tilknytning til dette materialet bygd opp en beregningsmodell der de enkelte kostnadene ble spesifisert ogjustert etter nærmere definerte indekser (Statistisk Sentralbyrå). Materialet ble bare delvis benyttet ved forhandlingene.

22 Utredning i partssammensatt arbeidszrur,r,e 21 Etter 1. juli 1995 har komkjøpeme inngått avtaler med mottaksanleggene som handterer komet og betaler godtgjørelser til disse for de tjenester som utføres. Godtgjørelsessystemet og satsenes størrelse er i hovedirekk videreført av kornkjøperne 2. Fastsetting av godtgjørelsene skjer ved forhandlinger mellom Norkorn og komkjøpeme. De totale godtgjørelsene fra kornkjøperentil kornmottaket er avhengig av lagringsmengde og lagringstid, mengden av korn i transitt, investeringsstøtte m.m. (iodtgjørelsen for mottak av kornfra produsent oppgis å være ca. kr 90,- pr. tonn. (.+odtgjørelsen for tørking trekkes i kornoppgjøret til produsent etter en tørketabell fastsatt av Statens Kornforretning. Det er følgelig produsentene selv som bærer kostnaden til tørkegodtgjørelsen til anlegget. For utlevering til bil eller jembane er godtgjørelsen kr 16,- pr. tonn. Mottak av korn fra andre anlegg ved transittanlegg, godtgjøres med kr 19,70 pr. tonn. Dette gjelder ikke dersom kornet går inn i egen produksjon på et produksjonsanlegg. Havneanleggene der kornet går i transitt far godtgjort 0,3 % svmnn tilsvarende ca kr 6,10 pr. tonn. For lasting av båt er godtgjørelsen kr 20,20 pr. tonn. 4.5 Korn kjøpere Kornkjøperne er en ny gruppe markedsaktører som har overtatt både eierskap av kornet og viktige deler av logistikkfunksjonen som Statens Koruforretning tidligere håndterte. Pr var Felleskjøpet Østlandet, Statkorn AS og Felleskjøpet Rogaland Agder kjøpere av konvensjonelt dyrket korn. Fra har Trondheim Kornsilo kommet til. Årnes Kornsilo & Mølle A/L, Røv Mølle A/S og Helios er kornkjøpere av økologisk dyrket korn. De to førstnevnte tar imot kornet på egne anlegg, mens Helios har avtale med Hururn Mølle. Tilsammen er det derfor 7 kornkjøpere som Koruforretningen har inngått avtale med i sesongen 1997/98. Statkorn AS og Felleskjøpet Østlandet er de dominerende aktørene og har omlag 50 % markedsandel hver. For sesongen eier Felleskjøpet Østlandet 37 kornrnottak som de er kornkjøper for og har i tillegg avtale med 8 andre mottaksanlegg på Østlandet. Statkorn AS er kornkjøper for 9 mottaksanlegg som eies av Statkorn Holding AS og har i tillegg avtale med 76 andre mottaksanlegg. Felleskjøpet Rogaland Agder eier 4 mottaksanlegg og har i tillegg avtale med ett annet anlegg. Trondheim Kornsilo står selv som komkjøper for korn som tas i mot på anlegget. Til sammen har kornkjøperne avtaler med 136 mottaksanlegg. De to store kornkjøperne er også de eneste som frakter kom fra overskudds- til underskuddsområdene og som slik sett er etablert som kornhandlere av norsk korn. Totalt fraktes ca tonn korn hvert år fra overskuddsområdene på Østlandet til underskuddsområdene på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. 4.6 Transportmønster for norsk korn Koruprodusenten leverer kornet til et mottaksanlegg enten direkte etter høsting eller etter lagring på gården. 2 ~den videre omtalen blir det tatt utgangspunkt i disse historiske satsene om ikke annet er nevnt.