Høring - Godkjenningsordning for grensemerker etter matrikkelloven

Transkript

1 Se mottakerliste Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok. : 11/ Ark.: Høring - Godkjenningsordning for grensemerker etter matrikkelloven Statens kartverk, heretter Kartverket, sender vedlagt forslag til godkjenningsordning for grensemerker etter matrikkelloven på høring. Frist for uttalelse er Lengre høringsfrist kan gis etter forespørsel. Kartverket ber om at høringsuttalelsen sendes på e-post til post@kartverket.no. E-posten merkes med Matrikkel- og stedsnavnavdelingen. Høringsuttalelsene vil bli lagt ut på Kartverkets nettsider om veiledning til matrikkellov og regelverk. Vi bemerker at Kartverkets nettsider er under omarbeidelse slik at lenken vil kunne endre seg. Bakgrunn for ny godkjenningsordning Bakgrunnen for ny godkjenningsordning er Kartverkets hjemmel i matrikkelforskriftens 41, første ledd til å etablere godkjenningsordning for grensemerker brukt etter matrikkelloven: Ved merking av nye grenser eller nymerking av eksisterende grenser, skal det brukes merker godkjent av Statens kartverk. Grensemerker plasseres i alle knekkpunkter. Dette er nærmere utdypet i kommentaren til matrikkelforskriftens 41: Kartverket skal godkjenne grensemerker som benyttes i oppm&lingsforretninger etter matrikkel/ava. Det kan bl.a. stilles krav til utforming, materialkvalitet og preging av tekst p& grensemerkene. I noen tilfeller vil jordskifteretten utføre oppm&lingsforretning p& vegne av kommunen. Jordskifteretten bør likevel kunne benytte grensemerker godkjent for bruk av jordskifteretten dersom dette er hensiktsmessig. Godkjente merker etter matrikkelloven skal tas i bruk fra og med , jf. matrikkelforskrift 66 om fullføring av saker etter tidligere bestemmelser, 6. ledd: Grensemerker som er godkjent etter «forskrift 19. oktober 1979 nr. 4 til lov om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven). Del. av myndighet» punkt 7.1 andre ledd, kan benyttes for saker b&de etter matrikkel/ava og delingsloven fram til 31. desember '--~ ~--~--- Statens ka rtverk Land Besøksadresse: Ka rtverksveien 21 Hønefoss Postadresse: 3507 Hønefoss Telefon: Telefax: E-post: post@kartverket.no Organisasj onsnummer:

2 Innledningsvis om ny godkjenningsordning Kartverket ba høsten 2011 om tilbakemelding fra et utvalg kommuner om erfaringer de hadde med grensemerker godkjent etter delingsloven. Tilbakemeldingene har vært med på å danne grunnlaget for kravene i ny godkjenningsordning etter matrikkelloven. Tilbakemeldingene tydet på at kommunene stort sett har gode erfaringer med grensemerker godkjent etter delingsloven. Unntaket er for grensemerket for by og tettbygd strøk hvor noen tilbakemeldinger påpekte at disse ikke sitter godt i bakken og at de lett blir borte. Med bakgrunn i dette ser ikke Kartverket nødvendigheten av å endre vesentlig på kravene for grensemerker som kan godkjennes etter matrikkelloven. Ny godkjenningsordning vil derfor i hovedsak videreføre godkjenningsordningen etter delingsloven. Når det gjelder merket for by og tettbygd strøk, blir det foreslått å gi mulighet til produsentene å utarbeide bedre innfesting mot bakken for disse. Bortsett fra dette er kravene til preging på merkene den vesentligste endringen i forhold til kravene for grensemerkene etter delingsloven. Kartverket har imidlertid sett behov for at kravene til grensemerker etter matrikkelloven fremgår av en spesifikasjon. Kartverket har også sett et behov for å ha på plass et regelverk for selve godkjenningsordningen. Dette er nødvendig blant annet for kunne opprettholde kontakten med godkjente produsenter, kunne regulere godkjenningsordningen ved behov og kunne trekke tilbake godkjenning dersom det viser seg nødvendig osv. Både regelverket, egenerklæringer og spesifikasjon er gjenstand for denne høringen. Disse dokumentene vil bli nærere gjennomgått under. I regelverket blir grensemerker godkjent etter delingsloven automatisk godkjent for bruk også etter matrikkelloven for en begrenset periode mellom og Altså kan man fortsatt benytte grensemerker godkjent etter delingsloven frem til For å få en "permanent" godkjenning av grensemerker etter matrikkelloven må produsenter søke om ny godkjenning. Kravene for å få innvilget godkjenning av grensemerker etter matrikkelloven fremkommer under. Enkelte steder ber vi særskilt om høringsuttalelser. Vi presiserer likevel at det er anledning til å komme med høringsuttalelser utover dette. Om "Regelverk for godkjenning av grensemerker etter matrikkel/oven" Regelverket tar for seg krav til søknad for godkjenning, forpliktelser etter godkjenning, sentral matrikkelmyndighets rettigheter og plikter, særlige bestemmelser knyttet til iverksetting av godkjenningsordningen og fornyelse av godkjenning. Spesielt om krav til søknaden for godkjenning Ved søknad om godkjenning skal det følge med fem grensemerker av hver grensemerketype som søkes godkjent. Noen av disse vil bli satt ut i marken og vurdert over tid. Med søknad om godkjenning skal det følge en utfylt "Erklæring for bruk ved søknad om godkjenning av grensemerker etter matrikkelloven". Denne består av fire egenerklæringer. Vi vil ta for oss hver av en av disse. 1) Det skal egenerklæres at grensemerkene er produsert i henhold til kravene i "Spesifikasjon om grensemerker". Spesifikasjonen er utviklet for å sikre at grensemerkene holder tilstrekkelig kvalitet og at utformingen er ensartet uavhengig av produsent. 2) Det skal egenerklæres at grensemerker preget med offentlig godkjent grensemerke jf. matrikkelloven kun vil bli solgt til lokal matrikkelmyndighet (kommuner), sentral matrikkelmyndighet (Kartverket) og Domstolsadministrasjonen (jordskifterettene). Dette er for å sikre seg at privatpersoner og organisasjoner som ikke har myndighet etter matrikkelloven kjøper slike grensemerker, eventuelt preger ytterligere informasjon på dem - 2

3 og setter de ut i marken. Det er kun kommunen og Kartverket som har myndighet etter matrikkelloven. I noen tilfeller vil jordskifteretten utføre oppmålingsforretning på vegne av kommunen over areal som inngår i sak for jordskifteretten. Jordskifteretten må dermed også ha mulighet til å kjøpe grensemerker godkjent etter matrikkelloven. Dersom kommunen har satt bort oppmålingsarbeidet til andre og ønsker at disse skal kunne gå til innkjøp av grensemerker, kan dette ordnes med fullmakt. 3) Det skal egenerklæres i forhold til HMS. 4) Det skal egenerklæres at produksjonen er i tråd med "Krav til sosialt ansvar og sosial dumping". Dette er innført spesielt for å hindre dårlige arbeidsvilkår der produksjonen skjer i utlandet. Begrensningene på salg i punkt 2) gjelder kun grensemerker preget med offentlig godkjent grensemerke jf. matrikkelloven. Spesielt om forpliktelser etter godkjenning Foretaket har ansvar for at produksjon og salg av grensemerker følger regelverkets punkt 1 b (egenerklæringen). Dette er satt inn for å sikre at dette også skjer etter at godkjenning er gitt. Foretaket forplikter seg til å opplyse sentral matrikkelmyndighet ved en del tilfeller. Kartverket skal ha beskjed ved endring av grensemerkene, dette er bl.a. for å sikre at produksjon ikke går ut over kravene i spesifikasjonen. Videre ønsker Kartverket å ha god oversikt over hvilke foretak som til enhver tid produserer grensemerker og ha oppdatert kontaktinformasjon til disse slik at de enkelt kan kontaktes. Ved godkjenning tildeles foretaket som har søkt et unikt godkjenningsnummer for hver godkjente grensemerketype. Kartverket vil vurdere å gjenbruke tidligere godkjenningsnummer gitt etter delingsloven. Spesielt om sentral matrikkelmyndighets rettigheter og plikter Søknad om å få godkjent grensemerker etter matrikkelloven skal være behandlet senest innen tre måneder. Kartverket vil etterstrebe kortere behandlingstid i startfasen av den nye godkjenningsordningen. Spesielt om særlige bestemmelser knyttet til iverksetting av godkjenningsordningen Grensemerker godkjent etter delingsloven er automatisk godkjent for bruk også etter matrikkelloven for en begrenset periode mellom og Fornyelse av godkjenning Det foreslås at godkjenning gis for fem år av gangen. Etter endt fem års periode må det søkes om ny godkjenning jf. regelverkets punkt 1. Ved å innføre en fem års syklus sikres fremtidig kontakt mellom sentral matrikkelmyndighet og produsentene. Kartverket ber spesielt om høringsuttalelser på dette punktet. Om "Spesifikasjon for grensemerker etter matrikkel/oven" Kravene til utforming av grensemerker etter matrikkelloven fremgår av spesifikasjonen. Dette er i all hovedsak en videreføreføring av kravene til utforming av grensemerkene etter delingsloven. Den største endringen dreier seg om preging av tekst på grensemerkene. I tillegg etableres morenemerker som egen grensemerketype. Det tidligere grensemerket for by og tettbygd strøk endrer navn til asfalt og betong. Spesifikasjonen er inndelt i følgende deler: grensemerketyper, materialkvalitet, utforming og mål, preg og krav til varighet og bestandighet - 3

4 Spesielt om grensemerketypene Det har etter delingsloven ikke vært mulig å godkjenne egne grensemerker for bruk i morene. Kartverket har erfart at det likevel er slike merker ute på markedet. Kartverket velger derfor å innlemme morenemerke i godkjenningsordninger for grensemerker etter matrikkelloven. Disse vil bli gitt eget godkjenningsnummer. Grensemerketypen for by og tettbygd strøk etter delingsloven foreslås å endre navn til asfalt og betong da dette bedre forklarer hvor grensemerketypen passer nedsatt. Det vil bli gitt eget godkjenningsnummer til asfalt- og betongmerket ved godkjenning. Altså vil ikke godkjenningsnummeret for dette merket lenger være det samme som fjellmerkets godkjenningsnummer, slik det var under godkjenningsordningen etter delingsloven. Spesielt om materialkvalitet Kravene til materialkvalitet videreføres i det vesentligste fra kravene etter delingsloven. Spesielt om utforming og mål Kravene til utforming og mål videreføres i det vesentligste fra godkjenningsordningen etter delingsloven. Produsentene står fritt til å produsere innfestingsmekanisme mellom kule og bolt og mellom bolt og bakken. Når det gjelder asfalt og betongmerket er det åpnet for at det kan utvikles alternative "bakkefester". Dette foreslås som et resultat av tilbakemeldingene fra kommuner om at dette merket ofte sitter dårlig i bakken. Spesielt om preg Det foreslås begrensninger i hva som kan preges på et grensemerke godkjent etter matrikkelloven. Dette innebærer at det ikke er anledning til å prege annet preg enn det som fremgår av spesifikasjonen. Brudd på dette kan føre til inndragelse av godkjenning. Forslag til preg på grensemerker for jord, myr, morene og fjell på kulens side 1: GRENSE OFF. GODKJ. MERKE JF. ML Med dette mener vi at grensemerket er offentlig godkjent for bruk etter matrikkelloven. Det betyr ikke at grensemerkets plassering er offentlig godkjent eller at det er en "godkjent person" som har satt merket ned. Preg på side 2 foreslås som: MATRIKKELMYNDIGHETEN Grensemerker godkjent etter delingsloven har ofte hatt kommunenavnet eller kommunevåpenet som preg på side to. Kartverket foreslår nå det kun skal stå matrikkelmyndigheten. Dette med tanke på fremtidige kommunesammenslåinger og endringer i kommunegrenser, som kan føre til at grensemerkene i fremtiden vil befinne seg i en annen kommune enn det grensemerket tilsier. Vi ber spesielt om høringsuttalelser på dette. For asfalt- og betongmerket foreslås pregingen: GRENSE - OFF. GODKJ. MRK - JF. ML Vi ber spesielt om uttalelser fra produsentene dersom dette er for mye tekst på "hatten" til dette merket. For grensemerker godkjent etter delingsloven ble godkjenningsnummeret preget på kulen. Vi foreslår nå at godkjenningsnummer i stedet skal være preget gjentatte ganger nedover på -4

5 bolten. Dette er fordi vi mener det tydelig bør fremgå hva slags merke det er snakk om, også etter at merket er satt ned i bakken. Etter delingsloven har det vært praktisert slik at opp til tre godkjenningsnummer har vært preget på kulen eller hatten; både nummeret for jord, myr og fjell. Årsaken til dette har bl.a. vært at det var tungt å bære med seg et større antall kuler når man skulle ut i marken. Man måtte ha med seg nok kuler for hvert godkjenningsnummer dersom kulen kun skulle ha preget inn ett godkjenningsnummer. Ved å prege godkjenningsnummer på bolten vil man løse dette problemet da man uansett må bære med seg et visst antall bolter. På denne måten er det enklere å identifisere hva slags merke det dreier seg om. Vi ber spesielt om høringsuttalelser angående preg på bolt. Spesielt om krav til varighet og bestandighet Grensemerker som følger søknad om godkjenning av grensemerker etter matrikkelloven vil bli satt ned i marken og kontrollert over tid. Dersom det viser seg at grensemerkene ikke holder mål jf. spesifikasjon og/eller regelverk, vil godkjenning kunne bli trukket tilbake, jf. regelverk for godkjenning av grensemerker etter matrikkelloven. Med vennlig hilsen Karsten Lien Seksjonsleder Fagforvaltningsseksjonen Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Siri-Linn Ektvedt Overingeniør Fagforvaltningsseksjonen Matrikkel- og stedsnavnavdelingen Kopi: KS Vedlegg: Regelverk for godkjenning av grensemerker etter matrikkelloven Egenerklæring for bruk ved søknad om godkjenning av grensemerker etter matrikkelloven Spesifikasjon for grensemerker etter matrikkelloven - 5

6 Mottaker Kontaktoerson Adresse Post Land Alstahaug kommune Rådhuset 8805 Norge SANDNESSJØEN Alta kommune Postboks ALTA Norge Sentrum Arendal kommune Postboks 780 Stoa 4809 ARENDAL Norae Astero AS Postboks MOLDE Norae Berqen kommune Postboks BERGEN Norae Blinken AS Postboks GRESSVIK Norge Østkilen Bø kommune, Telemark Postboks BØ I Norge TELEMARK Bodø kommune Postboks BODØ Norae Domstoladministrasjonen Postboks TRONDHEIM Norge Sluppen Elverum kommune Storaata ELVERUM Norae Evensen AS Titangt GAMLE Norge FREDRIKSTAD Systemforvaltningsseksjonen Wenche Rognås 3507 HØNEFOSS Norge LM10 Geo Forum Kvernberaaata HØNEFOSS Norae Halden kommune Storaata HALDEN Norae Hole kommune Viksveien RØYSE Norqe Holtålen kommune 7380 ÅLEN Norae Inderøy kommune Vennaliveaen INDERØY Norae Innherred samkommune Postboks LEVANGER Norae Jølster kommune 6843 SKEI I Norge JØLSTER Karmøy kommune Rådhuset 4250 KOPERVIK Norae Kongsvinger kommune Servicetorget 2226 Norge KONGSVINGER Kristiansand kommune Postboks 417 Lund 4604 Norge KRISTIANSAND S Lebesby kommune Postboks KJØLLEFJORD Norae Lindås kommune Kvernhusmvrane ISDALSTØ Norae Lørenskoq kommune Postboks LØRENSKOG Norae Melhus kommune Rådhusveqen MELHUS Norae Målselv kommune Kommunehuset 9321 MOEN Norae Nordreisa kommune Postboks STORSLETT Norae Oslo kommune 0037 OSLO Norae Øystre Slidre kommune 2940 HEGGENES Norae Rauma kommune Vollan SA 6300 ÅNDALSNES Norae Sandnes kommune Postboks SANDNES Norae Sør-Varanaer kommune Postboks KIRKENES Norae Stiørdal kommune Postboks STJØRDAL Norae Sunndal kommune Postboks Norge SUNNDALSØRA Tore Olsen AS Grendstølveien Norge TVEDESTRAND Trondheim kommune Postboks TRONDHEIM Norge Slunnen Tunby A/S Tunby 1820 SPYDEBERG Norae Tysvær kommune Postboks AKSDAL Norae Tønsbera kommune Postboks TØNSBERG Norae Unikom AS Råbekksvinaen FREDRIKSTAD Norae Vågan kommune 8305 SVOLVÆR Norae Veaårshei kommune 4985 VEGÅRSHEI Norae Vestre Slidre kommune Slidretun 2966 SLIDRE Norae VEV-AL-PLAST AS Postboks ROGNAN Norae Vinie kommune 3890 VINJE Norae Ålesund kommune Serviceboks ÅLESUND Norae

7 Regelverk for godkjenning av grensemerker etter matrikkelloven I. Krav til søknaden 1. Søknad om å få godkjent grensemerker etter matrikkelloven sendes Statens kartverk v/sentral matrikkelmyndighet. Med søknad skal det følge: a. Fem eksemplarer av hver grensemerketype som søkes godkjent b. En utfylt Egenerklæring for bruk ved søknad om godkjenning av grensemerker etter matrikkelloven. Denne består av fire deler: i. Egenerklæring om at grensemerkene blir produsert i henhold til kravene i Spesifikasjon for grensemerker etter matrikkelloven. ii. Egenerklæring om at offentlige godkjente grensemerker etter matrikkelloven kun vil bli solgt til lokal matrikkelmyndighet (kommunene), sentral matrikkelmyndighet (Kartverket) eller Domstolsadministrasjonen (jordskifterettene) jf. punkt 11. iii. Egenerklæring om HMS. iv. Egenerklæring om at produksjon skjer i tråd med Krav til sosialt ansvar og sosial dumping. II. Forpliktelser etter godkjenning 2. Foretaket forplikter seg til at produksjon og salg av grensemerker følger regelverkets punkt 1 b. 3. Foretaket plikter å opplyse sentral matrikkelmyndighet ved a. enhver form for endring av grensemerkene b. opphør eller endring av produksjon av grensemerker c. endring av foretakets navn og adresse 4. Godkjenning er knyttet opp mot det foretaket som har fått godkjenning av grensemerke(r). Ved fusjonering, fisjonering, overdragelse av lisens eller opphør av foretaket skal det sendes varsel om dette til sentral matrikkelmyndighet. 5. Ved godkjenning tildeles foretaket et unikt godkjenningsnummer for hver godkjente grensemerketype. Etter at godkjenning er gitt plikter foretaket å prege godkjenningsnummeret på grensemerkene jf. kravene i Spesifikasjon av grensemerker etter matrikkelloven. III. Sentral matrikkelmyndighets rettigheter og plikter 6. Søknad om godkjenning av grensemerker skal være behandlet senest tre måneder etter at søknad er mottatt. Dersom søknaden er ufullstendig vil behandlingstiden blir forlenget tilsvarende den tiden det tar å innhente nødvendige tilleggsopplysninger. 7. Sentral matrikkelmyndighet har i godkjenningsperioden (fem år) rett til innsyn i, kontroll med og rapportering på produsentens oppfølging av punkt 2 jf. 1 b. 8. Sentral matrikkelmyndighet kan endre spesifikasjonen og regelverket. Foretak vil i slike tilfeller få en nærmere angitt frist til å innordne seg etter ny spesifikasjon og/eller regelverk. 9. Sentral matrikkelmyndighet kan når som helst foreta kontroll av godkjente grensemerker.

8 10. Sentral matrikkelmyndighet kan trekke tilbake godkjenning dersom det foreligger brudd på punkt 2 jf. 1 b. Foretaket skal i forkant være varslet om at det foreligger brudd og ha fått rimelig frist til å bringe produksjon i samsvar med spesifikasjon og regelverk. IV. Særlige bestemmelser knyttet til iverksetting av godkjenningsordningen 11. Grensemerker godkjent etter delingsloven gis en midlertidig godkjenning for bruk etter matrikkelloven frem til og med 1. juli V. Fornyelse av godkjenning 12. Godkjenning gis for fem år av gangen. Dersom foretaket ønsker fornyelse av godkjenningen må søknad om ny godkjenning jf. punkt 1 være sentral matrikkelmyndighet i hende senest tre måneder før utløp av femårs perioden.

9 Spesifikasjon for grensemerker etter matrikkelloven 1. Grensemerketyper Følgende grensemerketyper kan godkjennes: 1. Fjell 2. Morene 3. Jord 4. Myr 5. Asfalt og betong 2. Materialkvalitet Grensemerker skal holde materialkvalitet med minimum aluminiumslegering 6063 og kvalitetskode T6. Spissen på jordmerket kan eventuelt holde en annen (høyere) materialkvalitet. 3. Utforming og mål Grensemerkene for fjell, jord, myr og morene er delt inn i tre deler: kule (1), bolt/rør (3) og bakkefeste (3), og eventuelt kulefeste (2) i tillegg.

10 Grensemerket for asfalt og betong er delt inn i to deler, hatt (1) og bolt (2). 3.1 Utforming av grensemerker for fjell, jord, myr og morene Det stilles krav om at innfestingen mellom de forskjellige delene i merket skal tåle en trekkraft på minimum 200 kg Utforming av bolt/rør Grensemerker for fjell, morene, jord og myr skal følge målene vist i punkt 6. Minimum lengde på bolt/rør for de ulike grensemerketypene: Fjell: 150mm Jord: 600mm Myr: 1000mm Morene: 600mm Utforming av kule Kule skal følge målene vist i punkt Innfesting av kule Innfestingsmekanisme, eventuelt eget kulefeste, står produsentene fritt til selv å utvikle Utforming av bakkefeste Bakkefeste mot underlag står produsentene fritt til selv å utvikle. Bakkefeste skal, ut i fra hvilke underlag det er tenkt brukt i, sikre tilfredsstillende feste til grunnen. 3.2 Utforming merker for asfalt og betong Asfalt- og betongmerker skal følge målene i punkt 6. Lengden på bolten skal minimum være 80 mm. Asfalt- og betongmerker kan eventuelt ha en form for bakkefeste. Bakkefestet står produsentene fritt til selv å utvikle. Hatten til asfalt- og betongmerket kan eventuelt være konet/avrundet.

11 4. Preg Det er ikke anledning til å prege inn ytterligere informasjon eller annen utforming enn det som går ut av denne spesifikasjonen. 4.1 Preg på grensemerker for fjell, jord, myr og morene Preg på kule Preg side 1 GRENSE OFF. GODKJ. MERKE JF. ML Preg side 2 MATRIKKELMYNDIGHETEN Preg på bolt/rør Hver produsent får et unikt godkjenningsnummer for hver enkelt grensemerketype de får godkjent. Godkjenningsnummer preges på bolt. Godkjenningsnummeret preges gjentatte ganger med 5 cm mellomrom. 4.2 Preg på merke for asfalt og betong Preg på hatt GRENSE OFF. GKJ. MRK. JF. ML Preg på bolt Godkjenningsnummer. 5. Krav til varighet og bestandighet Det legges til grunn at kravene til varighet og bestandighet er oppfylt gjennom kravene til materialkvalitet og utforming beskrevet over. Grensemerkene vil bli praktisk utprøvd og fulgt med over tid. Erfaring vil være en del av grunnlaget for regodkjenning. 6. Tegninger

12 Grensemerke for jord, myr, morene og fjell Kartverket 55 mm 30 mm R=5,5 mm GRENSE OFF.GODKJ.MERKE.MERKE JF.ML 55 mm mm mm 1 1 Min. godstykkelse 4 mm 19 mm 19 mm

13 GRENSE OFF.GODKJ.MRK.-JF.ML Grensemerke for asfalt og betong Kartverket 55 mm 55 mm OFF.GODKJ.MERKE 8 mm mm mm

14 Egenerklæring for bruk ved søknad om godkjenning av grensemerker etter matrikkelloven Denne bekreftelsen gjelder: Virksomhetens navn Adresse Postnummer Organisasjonsnr. Land* Poststed Del I Egenerklæring om at grensemerkene er produsert i henhold til krav Jeg bekrefter med dette at dette foretaket har, og vil, produsere grensemerker etter kravene i Spesifikasjon av grensemerker etter matrikkelloven. Dato Daglig leder Del II Egenerklæring om begrensninger i salg av grensemerker stemplet med Offentlig godkjent merke jf. matrikkelloven Jeg bekrefter med dette at dette foretaket kun vil selge grensemerker stemplet med offentlig godkjent merke jf. matrikkelloven (Off. godkj. mrk. jf. ML) til lokal matrikkelmyndighet (kommunene), sentral matrikkelmyndighet (Kartverket) og Domstolsadministrasjonen (jordskifterettene).. Dato Daglig leder

15 Del III Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS) Jeg bekrefter med dette at denne virksomheten arbeider systematisk for å oppfylle kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og ved det tilfredsstiller kravene i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten (internkontrollforskriften). Jeg bekrefter at virksomheten er lovlig organisert i henhold til gjeldende skatte- og arbeidsmiljøregelverk når det gjelder ansattes faglige og sosiale rettigheter. Jeg aksepterer at Kartverket etter anmodning vil bli gitt rett til å gjennomgå og verifisere virksomhetens system for ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet.. Dato Daglig leder Jeg bekrefter med dette at det er iverksatt systematiske tiltak for å oppfylle ovennevnte krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen. Ingen ansatte. Dato Representant for de ansatte *For utenlandske oppdragstakere gjelder følgende: Jeg bekrefter med dette at det ved utarbeidelse av tilbudet er tatt hensyn til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som følger av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften), fastsatt ved kgl. res. 6. desember 1996 i medhold av lov 17. juni 2005 nr. 62 om og arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Jeg aksepterer at Kartverket etter anmodning vil bli gitt rett til å gjennomgå og verifisere virksomhetens system for ivaretakelse av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

16 Del IV Egenerklæring om at produksjon er skjedd i tråd med krav til sosialt ansvar og sosial dumping Krav til sosialt ansvar og sosial dumping Del 1 Administrative bestemmelser og sanksjoner. 1. Administrative bestemmelser og sanksjoner for sosiale kontraktsvilkår a) I kontraktsperioden har oppdragsgiver rett til innsyn i, kontroll med og rapportering på leverandørens oppfølging av kontraktsvilkårene. b) Leverandøren skal rapportere på status og plan for oppfølging for hvordan miljø- og sosiale hensyn er ivaretatt nedover i leveransekjeden for de ytelser kontakten omfatter. Dette betyr blant annet at: a. Leverandøren skal sende inn utfylt og signert GSL- skjema 1 (skjema for grønne og sosiale leveransekjeder) til oppdragsgivers kontaktperson. b. Hvis uregelmessigheter oppdages, skal leverandøren innen den frist oppdragsgiver fastsetter utarbeide en handlingsplan for forbedringer. Denne handlingsplanen skal godkjennes av oppdragsgiver og inneholde frister for forbedringene. Om dette ikke gjøres, vil dette være et vesentlig mislighold og oppdragsgiver vil kunne heve kontrakten. Del 2 ILOs kjernekonvensjoner. Leverandøren plikter å påse at produksjon og leveranse av ytelser regulert i denne kontrakt skjer i henhold til følgende bestemmelser fra ILOs kjernekonvensjoner i leverandørens egen virksomhet og hos underleverandører. Der det er inkonsistens mellom nasjonal og internasjonal lovgivning, er det høyeste standard som gjelder. Dette betyr at leverandøren er forpliktet til å arbeide systematisk for at det ved kontraktens ytelse ikke forekommer: 2. Tvangsarbeid Med tvangsarbeid menes arbeid eller tjenester som forlanges utført gjennom trusler om straff, og som vedkommende ikke frivillig har tilbudt seg å utføre, plikt til innlevering av identifikasjonspapirer eller depositum og tilbakeholdelse av dette. a) Tvangsarbeid eller ufrivillig arbeid skal ikke forekomme i noen form, herunder som et middel for opplæring, straff eller for å fremme arbeidsdisiplin. b) Arbeidstakere er fri til å avslutte arbeidsforholdet med rimelig oppsigelsestid. Referanser: ILOs kjernekonvensjoner 29 og Barnearbeid i strid med nasjonal og internasjonal lovgivning Med barnearbeid menes all økonomisk aktivitet utført av en person i skolepliktig alder eller yngre, det være seg lønnsarbeid, selvstendig næringsvirksomhet eller ubetalt familiearbeider. 1 Oppdragsgiver bestemmer selv hva slags form rapporteringen jf. punkt b skal ha, men Difi anbefaler som minimum å bruke GSL-skjemaet. Skjemaet og veiledning til bruk av dette kan du laste ned her.

17 a) Barn under 18 år skal ikke arbeide nattskift, eller utføre noen type arbeid som vil sette deres sikkerhet, fysiske og/eller mentale helse i fare. b) Barn under 15 år (i noen land 14 eller 16 år) skal ikke utføre noen typer arbeid som er til hindring eller skade for deres utdannelse og/eller utvikling. c) Dersom barnearbeid likevel finner sted, skal den relevante leverandøren arbeide for utfasing, samt legge til rette for at barna gis mulighet til livsopphold og utdanning inntil barnet ikke lenger er i skolepliktig alder. Referanser: ILOs kjernekonvensjoner 138 og Diskriminering a) Arbeidstakere skal ikke forskjellsbehandles på grunnlag av kjønn, rase, farge, religion, politisk oppfatning, nasjonal opprinnelse, sosial status eller personlige forhold i arbeidssituasjoner eller i tilgang til arbeid. Forskjellsbehandling med hensyn til et bestemt arbeid på grunnlag av arbeidets art faller ikke inn under dette. b) Lønnen skal være lik for likt arbeid, uavhengig av kjønn. Referanser: ILOs kjernekonvensjoner 100 og Manglende respekt for fagorganisering og kollektive forhandlinger Med fagorganisering og kollektive forhandlinger menes formalisert og/eller ikke-formalisert samarbeid for å fremme og forsvare egne interesser i arbeidslivet og i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. a) Arbeidstakere og arbeidsgivere har rett til å danne eller slutte seg til, de organisasjoner de selv måtte ønske, og til å dele og drive kollektive forhandlinger. b) All aktivitet i forhold til denne organiseringen skal skje helt uten represalier eller andre former for forulemping for deltagerne. c) Dersom slike rettigheter er begrenset ved lov, skal arbeidsgiver legge til rette for, og på ingen måte hindre, arenaer for møter og kollektive forhandlinger. 4 Referanser: ILOs kjernekonvensjoner 87 og Del 3 Andre internasjonale bestemmelser. Leverandøren plikter å påse at produksjon og leveranse av ytelser regulert til denne kontrakten skjer i henhold til følgende bestemmelser fra FNs menneskerettighetserklæring, ILOs konvensjoner og anbefalinger, samt OECDs og Norads retningslinjer i leverandørens egen virksomhet og hos underleverandører. Der det er inkonsistens mellom nasjonal og internasjonal lovgivning, er det høyeste standard som gjelder. Dette betyr at leverandøren er forpliktet til å arbeide systematisk for at det ved kontraktens ytelse er: 6. Trygge og hygieniske arbeidsforhold Med trygge og hygieniske arbeidsforhold menes at alle steder en arbeidstaker befinner seg på grunn av arbeidet og som arbeidsgiver direkte eller indirekte har kontroll over, skal 2 Dette kontraktsvilkåret er også sammenfallende med deler av FNs barnekonvensjon artikkel Dette kontraktsvilkåret er også sammenfattende med deler av FNs menneskerettserklæring artikkel Punkt c er med for de land som ikke har ratifisert kjernekonvensjonene for organisasjonsfrihet. 5 Dette kontraktsvilkåret er også sammenfattende med deler av FNs menneskerettserklæring artikkel 23.

18 arbeidstakerne så langt det er mulig, være vernet fra eller sikret mot forhold som utgjør en fare mot deres fysiske og/eller mentale helse. a) Arbeidsgivere skal sikre, så langt det er mulig, at bruk av kjemiske, fysiske og biologiske midler og stoffer under deres kontroll ikke medfører helserisiko når egnede vernetiltak er iverksatt. b) Arbeidsgivere skal, så langt det er mulig, sikre at arbeidsplasser, maskiner, utstyr og prosesser under deres kontroll er trygge og uten helserisiko, og at arbeidstakere har fri tilgang til egnede verneklær og verneutstyr i de arbeidssituasjoner der slikt utstyr kan forebygge fare for ulykker eller skadelige helsepåvirkninger. c) Arbeidsgivere skal ha rutiner for håndtering av nødssituasjoner og ulykker, herunder frie nødutganger, brannslukkingsutstyr og tilstrekkelig førstehjelpsutstyr. d) Arbeidstakere og deres representanter 6 skal få jevnlig og tilstrekkelig opplæring i helse, sikkerhet og bruk av de verneklær og verneutstyr som er relevant for deres arbeid. Denne opplæringen skal dokumenteres. e) Arbeidstakere skal ha tilgang til rene sanitærforhold, rent vann, tilstrekkelig plass og ventilasjon og hygienisk lagringsplass for mat om dette er nødvendig. Dette gjelder også om arbeidsgiver sørger for losji. Referanse: FNs menneskerettserklæring artikkel 23, ILO konvensjon 155, ILOs anbefaling Regulære ansettelser og oppsigelser a) Arbeidstakere har rett til skriftlig arbeidskontrakt, som fastsetter arbeidstakerens lønnsvilkår og arbeidsvilkår i tråd med nasjonale lover der disse foreligger. b) Arbeidsgiver skal ikke kreve depositum fra arbeiderne eller holde tilbake arbeideres originale identitetspapirer. c) Et arbeidsforhold skal ikke sies opp med mindre det foreligger gyldige grunner som har sammenheng med arbeidstakernes evner eller atferd, eller som bygger på de relevante kravene som driften av virksomheten krever. d) Arbeidstakere skal ikke få disiplinære reaksjoner eller oppsigelse på grunn av midlertidig fravær grunnet sykdom, skade, fødselspermisjon innsending av klage eller deltakelse i rettsforfølgelse mot en arbeidsgiver for brudd på lover og forskrifter. e) Arbeidsgivere skal ikke omgå forpliktelser gjennom bruk av korttidsengasjement, underkontraktører og lignende. Referanser: ILOs konvensjon Lønn som dekker grunnleggende behov og er i tråd med vedkommende lands industristandard og nasjonale lover Med lønn menes den økonomiske godtgjørelsen som betales av arbeidsgiver til arbeidstaker for arbeid som er gjort eller skal gjøres for tjenester som er ytt eller skal ytes. a) Lønn skal utbetales regelmessig, og i tråd med nasjonale lover og industristandarder. Lønn skal alltid dekke grunnleggende behov. b) Alle ansatte skal motta skriftlig og forståelig informasjon om deres lønnsbetingelser og arbeidsvilkår før arbeidsforholdet begynner, og skal motta opplysninger om periodens lønn for hver utbetalingsperiode. 6 Som for eksempel tillitsvalgte, brannvernsansvarlig ect. 7 Konvensjonen omfatter deler av kontraktsvilkåret.

19 c) Trekk fra lønn som disiplinær handling eller straff skal ikke forekomme. Trekk som ikke er spesifisert i lovverket skal ikke forekomme uten særlig tillatelse fra den ansatte. Alle slike forhold skal skriftliggjøres. Referanser: FNs menneskerettserklæring artikkel 23, ILO konvensjon Regulert og rimelig arbeidstid for arbeiderne Med arbeidstid menes den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. a) Arbeidstiden skal være i tråd med nasjonale lover. Normal arbeidstid skal under enhver omstendighet ikke overstige 48 timer per uke. b) Arbeid utover normal og avtalt arbeidstid, regnes som overtid. Overtid skal begrenses til maksimum 12 timer per uke. c) Overtidstillegg skal betales, som minimum i tråd med gjeldende lover. d) Arbeidstakere skal ha minimum 24 timers sammenhengende fri fra arbeidet hver uke. Referanser: FNs menneskerettserklæring artikkel 24, ILO konvensjon 1, 14 og ILOs anbefaling Ingen forekomst av brutal behandling Med brutal behandling menes det at arbeidstakere skal ikke utsettes for trusler, ydmykelser, seksuelt eller andre former for misbruk, tortur, grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Referanse: FNs menneskerettserklæring artikkel Ingen forekomst av korrupsjon, utpressing og bestikkelser Med korrupsjon menes at en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma. Utpressing er en form for korrupsjon der den ene parten er langt sterkere enn den andre, og den ene parten også får store fordeler og den andre lite igjen. Bestikkelse er en form for korrupsjon hvor det forekommer frivillig overgivelse av noe av verdi i den hensikt å påvirke utøvelsen av et offentlig verv, ved at utøver enten gjør noe urettmessig eller unnlater å gjøre noe vedkommende skulle gjort i kraft av sitt verv. Referanser: OECD og Norad. Del 4 Sosial dumping 12. Lønns- og arbeidsvilkår etter forskrift 8. februar 2008 nr 112 For avtaler som omfattes av forskrift 8. februar 2008 nr 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter gjelder følgende:

20 Leverandøren skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos eventuelle underleverandører ikke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette gjelder bare for ansatte som direkte medvirker til oppfyllelse av leverandørens forpliktelser under avtalen. Alle avtaler leverandøren inngår og som innebærer utførelse av arbeid under denne avtalen skal inneholde tilsvarende forpliktelser. Dersom leverandøren ikke oppfyller denne forpliktelsen, har oppdragsgiver rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen, tilsvarende ca 2 (to) ganger innsparingen for leverandøren, inntil det er dokumentert at forholdet er brakt i orden. Leverandøren skal på forespørsel fra oppdragsgiver legge frem dokumentasjon om de lønns- og arbeidsvilkår som blir benyttet. Oppdragsgiver og leverandøren kan hver for seg kreve at opplysningene skal legges frem for en uavhengig tredjepart som oppdragsgiver har gitt i oppdrag å undersøke om kravene i denne bestemmelsen er oppfylt. Leverandøren kan kreve at tredjeparten skal ha undertegnet en erklæring om at opplysningene ikke vil bli benyttet for andre formål enn å sikre oppfyllelse av leverandørens forpliktelse etter denne bestemmelsen. Dokumentasjonsplikten gjelder også underleverandører. Dersom en uavhengig tredjepart kommer til at kravene i denne bestemmelsen ikke er oppfylt, og leverandøren bestrider dette, kan oppdragsgiver kreve at leverandøren og underleverandører legger frem dokumentasjon for kunden om de lønns- og arbeidsvilkår som blir benyttet. GSL- Skjemaet (Rapporteringsskjema for Grønne og sosiale leveransekjeder) Leverandøren skal fylle ut skjemaet og sende det til oppdragsgiver hvert 5. år under kontraktens tidsløp først gang senest 3 måneder etter kontraktens undertegning. Oppdragsgiver bruker skjemaet til kontraktsoppfølging. Leverandøren kan sende samme skjema til flere oppdragsgivere så lenge det dekker de aktuelle produktene. Del 1: Bakgrunnsinformasjon om leverandøren og de produktene som favnes av skjemaet Leverandør firmanavn Kontaktperson Skjemaet favner disse produkter/tjenester Leverandør org nr Utfylt av Underskrift Dato Del 2: Miljø- og sosiale hensyn i egen virksomhet Følgende spørsmål gjelder leverandørens egen miljø- og sosiale prestasjoner og tiltak Kartlegging gjennomført (Dato)

21 Har virksomheten et miljøledelsessystem? (Ja/nei) Hvis ja: er den Miljøfyrtårn? ISO 14001? EMAS? sertifisert? (Skriv dato Annet? for sist revisjon hvis ja) Prioriterte miljøutfordringer Forbedringstiltak for miljø gjennomført i løpet av det siste året Jobber virksomheten systematisk med å sikre at ILO s kjernekonvensjoner og FNs menneskerettighetserklæring overholdes? (Ja/nei) Er virksomheten sertifisert/følger internasjonale sosiale standarder? Hvilke? Prioriterte tiltak for sosiale hensyn Forbedringstiltak for sosiale hensyn gjennomført i løpet av det siste året Produkter og/eller tiltak som har spesielt høye miljø- og/eller sosiale kvaliteter, med begrunnelse Del 3: (Under)leverandørutvikling Denne seksjon gjelder prioritering av underleverandørene, samt krav og GSL- rapportering og oppfølging. Når ble det gjennomført en kartlegging og kategorisering av underleverandører? Dato Av hvem Hvilke underleverandører ble prioritert for oppfølging? (fyll inn tabellen under) Virksomhet /land Risikokategorisering (Miljø og sosiale hensyn)

22 Oppfølging Virksomhet Krav om GSL- rapportering Rapport mottatt (dato) stilt