Sammenstilling av høringsdokument og høringsuttalelser - Høring av endringer.

Transkript

1 Deres ref.: Vår ref. Dato: Sak/dok.: 11/ Ark.: Sammenstilling av høringsdokument og høringsuttalelser - Høring av endringer. Regelverk for godkjenning av grensemerker etter matrikkelloven I. Krav til søknaden 1. Søknad om å få godkjent grensemerker etter matrikkelloven sendes: Kartverket, v/sentral matrikkelmyndighet, 3507 Hønefoss. Med søknad skal det følge: a. Fem eksemplarer av hver grensemerketype som søkes godkjent b. En utfylt Egenerklæring for bruk ved søknad om godkjenning av grensemerker etter matrikkelloven 2. Søknad om å få godkjent nye grensemerketyper eller endring av eksisterende grensemerker jf. Spesifikasjon for grensemerker etter matrikkelloven punkt 1 sendes Kartverket som sentral matrikkelmyndighet. Kartverkets merknader: Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om de foreslåtte endringene i dette kapittelet. II. Leverandørens forpliktelser etter godkjenning 3. Leverandøren plikter å opplyse sentral matrikkelmyndighet ved a. enhver form for endring av grensemerkene b. opphør eller endring av produksjon av grensemerker c. endring av foretakets navn og adresse 4. Godkjenning er knyttet opp mot den leverandøren som har fått godkjenning av grensemerke(r). Ved fusjonering, fisjonering, overdragelse av lisens eller opphør av leverandøren skal det sendes varsel om dette til sentral matrikkelmyndighet. Kartverket landdivisjonen Besøksadresse: Kartverksveien 21 Hønefoss Postadresse: 3507 Hønefoss Telefon: Telefax: E-post: post@kartverket.no Organisasjonsnummer:

2 5. Ved godkjenning tildeles leverandøren et unikt leverandørnummer (levr.nr.). Etter at godkjenning er gitt plikter leverandøren å stanse leverandørnummeret på grensemerkene jf. kravene i Spesifikasjon for grensemerker etter matrikkelloven. 6. Godkjente grensemerker etter matrikkelloven kan kun selges til lokal matrikkelmyndighet (kommunene), sentral matrikkelmyndighet, Domstolsadministrasjonen (jordskifterettene) og aktører som fremlegger tillatelse fra lokal matrikkelmyndighet til å kjøpe godkjente grensemerker. Merknader fra Statens vegvesen: Til punkt 6: For aktører som vegvesenet, er godkjenningsordningen for å kunne kjøpe grensemerker foreslått endret fra at vi kan få en generell tillatelse fra sentral matrikkelmyndighet til at vi nå må innhente tillatelse fra hver enkelt lokal matrikkelmyndighet. Våre merknader og forslag til endring Vi ser at en slik endringen er mer korrekt i forhold til matrikkelloven 5a der det bl.a. står: «Statens ved sentral matrikkelstyresmakt skal syte for ordning, drift og forvaltning av matrikkelen. Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt, og har under dette ansvaret for å utføre oppmålingsforretningar og føre matrikkelen i kommunen. Kommunen kan etter avtale overlate til andre å utføre oppmålingsforretningar på sine vegne»..(understrekning gjort her) Statens vegvesen har som en betydelig aktør, inngått avtale med de fleste av landets kommuner (ca 375 av 428) om rett og plikt til å gjennomføre oppmålingsforretninger, jf. matrikkelloven 5a. Da grensemerking iht. matrikkelloven 34, inngår som en del av oppmålingsforretning, mener vi disse avtalene, gitt av lokal matrikkelmyndighet i tråd med matrikkelloven 5 a, bør være tilstrekkelig fullmakt for at Vegvesenet kan kjøpe grensemerker og inngå rammeavtaler direkte med leverandør. Vi foreslår derfor følgende endringer i regelverk og egenerklæring (endringene er understreket): Regelverk: Pkt. 6: Godkjente grensemerker etter matrikkelloven kan kun selges til lokal matrikkelmyndighet (kommunene), sentral matrikkelmyndighet, Domstoladministrasjonen (jordskifterettene) og aktører som har fått fullmakt fra lokal matrikkelmyndighet til å gjennomføre oppmålingsforretning på deres vegne

3 Kartverkets merknader: Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og kan etter avtale overlate til andre å gjennomføre oppmålingsforretninger på sine vegne, jf. matrikkelloven 5 a. Det ligger til den enkelte kommune å inngå avtale med aktører som skal gjennomføre oppmålingsforretninger på sine vegne, herunder om eventuelt kjøp av grensemerker. Vi ser i ettertid at det kunne være uheldig at Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skulle gi aktører en generell tillatelse til å kjøpe grensemerker. Kartverket kjenner ikke avtalene som er inngått mellom Statens vegvesen og kommunene og ønsker heller ikke å ha noen formening om hvilke fullmakter som eventuelt måtte være gitt Statens vegvesen i gjennom disse avtalene. På bakgrunn av dette vil Kartverket fremholde forslaget om at aktører må innhente tillatelse fra den enkelte kommune som lokal matrikkelmyndighet til å kjøpe grensemerker på deres vegne. lll. Lokal matrikkelmyndighets rettigheter og plikter 7. Lokal matrikkelmyndighet kan etter søknad gi aktører som har fått fullmakt til å gjennomføre oppmålingsforretning på vegne av kommunen tillatelse til å kjøpe inn grensemerker jf. punkt 1 b. Merknader fra Statens vegvesen: Til punkt 7: Nytt pkt. 7: Kan utgå, da hjemmel for at lokal matrikkelmyndighet etter avtale kan overlate til andre å utføre oppmålingsforretning, er ivaretatt i matrikkelloven 5a. Kartverkets merknader: Kartverket vil presisere at det med matrikkellovens 5 a første og andre ledd, bare er definert to myndigheter: sentral matrikkelmyndighet (Kartverket) og lokal matrikkelmyndighet (kommunen). Kommunen som lokal matrikkelmyndighet har ansvaret for å gjennomføre oppmålingsforretninger og føre matrikkelen i kommunen. Kommunen kan etter avtale overlate til andre aktører å utføre oppmålingsforretninger på sine vegne, herunder også merking, men det er allikevel kommunen som lokal matrikkelmyndighet som er formelt ansvarlig. Vi ser i ettertid at det kunne være uheldig at Kartverket som sentral matrikkelmyndighet skulle gi aktører en generell tillatelse til å kjøpe grensemerker. Kommunene er lokal matrikkelmyndighet og kan etter avtale overlate til andre å gjennomføre oppmålingsforretninger på sine vegne, jf. matrikkelloven 5 a. Det ligger - 3 -

4 til den enkelte kommune å inngå avtale med aktører som skal gjennomføre oppmålingsforretninger på sine vegne, herunder om eventuelt kjøp av grensemerker. Kartverket viser for øvrig til sine merknader til Statens vegvesens kommentar til punkt 6 i regelverket. IV. Sentral matrikkelmyndighets rettigheter og plikter 8. Søknad om godkjenning av grensemerker og nye grensemerketyper etter punkt 1 og 2 skal være behandlet senest tre måneder etter at søknad er mottatt. Dersom søknaden er ufullstendig vil behandlingstiden blir forlenget tilsvarende den tiden det tar å innhente nødvendige tilleggsopplysninger. 9. Sentral matrikkelmyndighet har i godkjenningsperioden (fem år) rett til innsyn i, kontroll med og rapportering av produsentens rutiner for oppfølging av punkt 1 b. 10.Sentral matrikkelmyndighet kan endre spesifikasjonen, regelverket og egenerklæringen. Det skal alltid gjennomføres høring av endringer i spesifikasjonen, regelverket og egenerklæringen før disse eventuelt iverksettes. Foretak kan i slike tilfeller få en nærmere angitt frist til å innordne seg etter ny spesifikasjon, regelverk og/eller egenerklæring. 11.Sentral matrikkelmyndighet kan når som helst foreta kontroll av godkjente grensemerker. 12.Sentral matrikkelmyndighet kan trekke tilbake godkjenning dersom det foreligger dokumentasjon på brudd på punkt 1 b. Leverandøren skal i forkant være varslet om at det foreligger brudd og ha fått rimelig frist til å bringe produksjon i samsvar med spesifikasjon og regelverk. Merknader fra Statens vegvesen: Til punkt 10: Det skal alltid gjennomføres høring av endringer i regelverk og spesifikasjon før de eventuelt iverksettes. Forslag til tekst i nytt pkt 10 i regelverket. Våre merknader: Vi har ingen merknader til en slik endring. Kartverkets merknader: Etter regelverkets kapittel lll punkt 9 har Kartverket som sentral matrikkelmyndighet anledning til å endre regelverket og spesifikasjonen som er knyttet til godkjenningsordningen for grensemerker etter matrikkelloven. Kartverket har også valgt å innta egenerklæringen som et dokument som kan endres, da dette har blitt uteglemt i tidligere regelverk ved en inkurie

5 Kartverket mener det vil være riktig å gjennomføre høring i forbindelse med vesentlige endringer i spesifikasjonen, regelverket og egenerklæringen, da dette kan få konsekvenser for leverandørene, kommunene og andre aktører. Merknader fra NJKF: I forbindelse med Kartverkets høring av endring av regelverk for godkjenning av grensemerker etter matrikkelloven ønsker NJKF å komme med noen merknader. NJKF ser det som positivt at det legges vekt på at endringer i regelverket også krever høring, jfr. forslag til endring av punkt 9. Kartverkets merknader: Kartverket tar dette til etterretning og viser for øvrig til sine merknader til Statens vegvesens kommentar på dette punktet. V. Særlige bestemmelser knyttet til iverksetting av godkjenningsordningen Grensemerker godkjent etter delingsloven gis en midlertidig godkjenning for bruk etter matrikkelloven frem til og med 31. desember Etter denne dato kan grensemerker etter delingsloven ikke lenger benyttes. Merknader fra Statens vegvesen: Til punkt 13: Endring av frist for å ta i bruk nye grensemerker. Fristen for å ta i bruk nye grensemerker er foreslått endret fra til Våre merknader: Vi er positive til at fristen forlenges, men håper at Kartverket likevel kan ha en fleksibel løsning for oss som sitter inne med et stort restlager. Vi viser her til vår søknad datert om å benytte grensemerker iht. delingsloven også etter fristen. Kartverkets merknader: Kartverket mottok ingen tilbakemeldinger angående fristen ( ) for å ta i bruk nye grensemerker etter matrikkelloven i forbindelse med høring av iverksetting av den nye godkjenningsordningen for grensemerker. I ettertid har vi imidlertid mottatt flere henvendelser, både fra kommuner, leverandører og andre aktører som forteller at de sitter med lager av merker som de ikke rekker å bruke opp innen angitt frist i regelverket

6 Kartverket erkjenner at det har tatt lang tid å få etablert den nye godkjenningsordningen for grensemerker og ser at fristen ( ), midt i en oppmålingssesong, kan være uhensiktsmessig i forhold til innkjøp av grensemerker. På bakgrunn av dette har Kartverket valgt å utsette fristen for å ta i bruk nye grensemerker som er godkjent etter matrikkelloven fra til Fristen ( ) for å ta i bruk nye grensemerker godkjent etter matrikkelloven ble første gang annonsert i kartverkets høringsbrev med regelverk, spesifikasjon og egenerklæring av Med den nye fristen for å ta i bruk grensemerker godkjent etter matrikkelloven ( ) har det dermed blitt gitt en periode på nesten to år til å bruke opp gamle grensemerker etter delingsloven. Kartverket mener at dette bør være tilstrekkelig og ønsker dermed ikke å utsette fristen ytterligere. Merknader fra NJKF: Opprinnelig frist for å benytte «gamle» grensemerker var satt til Kartverket poengterer at det var opplyst om denne fristen allerede tidlig i Derimot var ikke godkjenningsordningen klar før i begynnelsen av 2014 og leverandørene trengte noe tid til både å få godkjent produksjon av nye merker og komme i gang med leveranse. Som utgangspunkt mener NJKF det er uheldig å sette en slik absolutt overgang midt i målesesongen. Det er derfor positivt av fristen for å bruke opp de gamle merkene og ta i bruk de nye nå foreslås flyttet til Kartverkets merknader: Kartverket tar dette til etterretning og viser for øvrig til sine merknader til Statens vegvesens kommentar på dette punktet. VI. Fornyelse av godkjenning 13.Godkjenning gis for fem år av gangen. Dersom foretaket ønsker fornyelse av godkjenningen må søknad om ny godkjenning jf. punkt 1 være sentral matrikkelmyndighet i hende senest tre måneder før utløp av femårs perioden. Kartverkets merknader: Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om de foreslåtte endringene i dette kapittelet

7 Egenerklæring for bruk ved søknad om godkjenning av grensemerker etter matrikkelloven Denne bekreftelsen gjelder: Leverandørens navn Adresse Postnummer Organisasjonsnr. Land* Poststed Del I Egenerklæring om at grensemerkene er produsert i henhold til krav Jeg bekrefter med dette at denne leverandøren har, og vil, produsere grensemerker etter kravene i Spesifikasjon for grensemerker etter matrikkelloven. Dato Daglig leder Del II Egenerklæring om begrensninger i salg av grensemerker som stanses med OFF. GODKJ. GRENSEMERKE JF. ML. LEVR.NR. Jeg bekrefter med dette at foretaket kun vil selge grensemerker stanset offentlig godkjent grensemerke jf. matrikkelloven til: Lokal matrikkelmyndighet (kommunene) Sentral matrikkelmyndighet (Kartverket) Domstolsadministrasjonen (jordskifterettene) Aktører som har fått fullmakt fra lokal matrikkelmyndighet til å kjøpe grensemerker.. Dato Daglig leder Merknader fra Statens vegvesen: Til del II: Egenerklæring for bruk ved søknad om godkjenning av grensemerker etter matrikkeloven: - 7 -

8 Del II ( fjerde kulepunkt) Jeg bekrefter med dette at foretaket kun vil selge grensemerker jf. matrikkelloven til: Aktører som har fått fullmakt fra lokal matrikkelmyndighet til å gjennomføre oppmålingsforretning på deres vegne. Kartverkets merknader: Endret fra sentral matrikkelmyndighet til lokal matrikkelmyndighet i samsvar med tilsvarende endringer i regelverkets bestemmelser. Kartverket viser for øvrig til sine merknader under punkt 6 og 7 i regelverket. Del III Egenerklæring om helse, miljø og sikkerhet (HMS) Jeg bekrefter med dette at denne leverandøren arbeider systematisk for å oppfylle kravene i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen og ved det tilfredsstiller kravene i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheten (internkontrollforskriften). Jeg bekrefter at leverandøren er lovlig organisert i henhold til gjeldende skatte- og arbeidsmiljøregelverk når det gjelder ansattes faglige og sosiale rettigheter. Jeg aksepterer at Kartverket etter anmodning vil bli gitt rett til å gjennomgå og verifisere leverandørens system for ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet.. Dato Daglig leder Jeg bekrefter med dette at det er iverksatt systematiske tiltak for å oppfylle ovennevnte krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen.. Dato Representant for de ansatte Ingen ansatte *For utenlandske oppdragstakere gjelder følgende: Jeg bekrefter med dette at det ved utarbeidelse av tilbudet er tatt hensyn til helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen som følger av forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (internkontrollforskriften), fastsatt ved kgl. res. 6. desember 1996 i medhold av lov 17. juni 2005 nr. 62 om og arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. Jeg aksepterer at Kartverket etter anmodning vil bli gitt rett til å gjennomgå og verifisere virksomhetens system for ivaretakelse av helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

9 Del IV Egenerklæring om at produksjon er skjedd i tråd med krav til sosialt ansvar og sosial dumping Krav til sosialt ansvar og sosial dumping Del 1 Administrative bestemmelser og sanksjoner. 1. Administrative bestemmelser og sanksjoner for sosiale kontraktsvilkår a) I kontraktsperioden har oppdragsgiver rett til innsyn i, kontroll med og rapportering på leverandørens oppfølging av kontraktsvilkårene. b) Leverandøren skal rapportere på status og plan for oppfølging for hvordan miljøog sosiale hensyn er ivaretatt nedover i leveransekjeden for de ytelser kontakten omfatter. Dette betyr blant annet at: a. Leverandøren skal sende inn utfylt og signert GSL- skjema 1 (skjema for grønne og sosiale leveransekjeder) til oppdragsgivers kontaktperson. b. Hvis uregelmessigheter oppdages, skal leverandøren innen den frist oppdragsgiver fastsetter utarbeide en handlingsplan for forbedringer. Denne handlingsplanen skal godkjennes av oppdragsgiver og inneholde frister for forbedringene. Om dette ikke gjøres, vil dette være et vesentlig mislighold og oppdragsgiver vil kunne heve kontrakten. Del 2 ILOs kjernekonvensjoner. Leverandøren plikter å påse at produksjon og leveranse av ytelser regulert i denne kontrakt skjer i henhold til følgende bestemmelser fra ILOs kjernekonvensjoner i leverandørens egen virksomhet og hos underleverandører. Der det er inkonsistens mellom nasjonal og internasjonal lovgivning, er det høyeste standard som gjelder. Dette betyr at leverandøren er forpliktet til å arbeide systematisk for at det ved kontraktens ytelse ikke forekommer: 2. Tvangsarbeid Med tvangsarbeid menes arbeid eller tjenester som forlanges utført gjennom trusler om straff, og som vedkommende ikke frivillig har tilbudt seg å utføre, plikt til innlevering av identifikasjonspapirer eller depositum og tilbakeholdelse av dette. a) Tvangsarbeid eller ufrivillig arbeid skal ikke forekomme i noen form, herunder som et middel for opplæring, straff eller for å fremme arbeidsdisiplin. b) Arbeidstakere er fri til å avslutte arbeidsforholdet med rimelig oppsigelsestid. Referanser: ILOs kjernekonvensjoner 29 og Oppdragsgiver bestemmer selv hva slags form rapporteringen jf. punkt b skal ha, men Difi anbefaler som minimum å bruke GSL-skjemaet. Skjemaet og veiledning til bruk av dette finner du på

10 3. Barnearbeid i strid med nasjonal og internasjonal lovgivning Med barnearbeid menes all økonomisk aktivitet utført av en person i skolepliktig alder eller yngre, det være seg lønnsarbeid, selvstendig næringsvirksomhet eller ubetalt familiearbeider. a) Barn under 18 år skal ikke arbeide nattskift, eller utføre noen type arbeid som vil sette deres sikkerhet, fysiske og/eller mentale helse i fare. b) Barn under 15 år (i noen land 14 eller 16 år) skal ikke utføre noen typer arbeid som er til hindring eller skade for deres utdannelse og/eller utvikling. c) Dersom barnearbeid likevel finner sted, skal den relevante leverandøren arbeide for utfasing, samt legge til rette for at barna gis mulighet til livsopphold og utdanning inntil barnet ikke lenger er i skolepliktig alder. Referanser: ILOs kjernekonvensjoner 138 og Diskriminering a) Arbeidstakere skal ikke forskjellsbehandles på grunnlag av kjønn, rase, farge, religion, politisk oppfatning, nasjonal opprinnelse, sosial status eller personlige forhold i arbeidssituasjoner eller i tilgang til arbeid. Forskjellsbehandling med hensyn til et bestemt arbeid på grunnlag av arbeidets art faller ikke inn under dette. b) Lønnen skal være lik for likt arbeid, uavhengig av kjønn. Referanser: ILOs kjernekonvensjoner 100 og Manglende respekt for fagorganisering og kollektive forhandlinger Med fagorganisering og kollektive forhandlinger menes formalisert og/eller ikkeformalisert samarbeid for å fremme og forsvare egne interesser i arbeidslivet og i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. a) Arbeidstakere og arbeidsgivere har rett til å danne eller slutte seg til, de organisasjoner de selv måtte ønske, og til å dele og drive kollektive forhandlinger. b) All aktivitet i forhold til denne organiseringen skal skje helt uten represalier eller andre former for forulemping for deltagerne. c) Dersom slike rettigheter er begrenset ved lov, skal arbeidsgiver legge til rette for, og på ingen måte hindre, arenaer for møter og kollektive forhandlinger. 4 Referanser: ILOs kjernekonvensjoner 87 og Dette kontraktsvilkåret er også sammenfallende med deler av FNs barnekonvensjon artikkel Dette kontraktsvilkåret er også sammenfattende med deler av FNs menneskerettserklæring artikkel Punkt c er med for de land som ikke har ratifisert kjernekonvensjonene for organisasjonsfrihet. 5 Dette kontraktsvilkåret er også sammenfattende med deler av FNs menneskerettserklæring artikkel

11 Del 3 Andre internasjonale bestemmelser. Leverandøren plikter å påse at produksjon og leveranse av ytelser regulert til denne kontrakten skjer i henhold til følgende bestemmelser fra FNs menneskerettighetserklæring, ILOs konvensjoner og anbefalinger, samt OECDs og Norads retningslinjer i leverandørens egen virksomhet og hos underleverandører. Der det er inkonsistens mellom nasjonal og internasjonal lovgivning, er det høyeste standard som gjelder. Dette betyr at leverandøren er forpliktet til å arbeide systematisk for at det ved kontraktens ytelse er: 6. Trygge og hygieniske arbeidsforhold Med trygge og hygieniske arbeidsforhold menes at alle steder en arbeidstaker befinner seg på grunn av arbeidet og som arbeidsgiver direkte eller indirekte har kontroll over, skal arbeidstakerne så langt det er mulig, være vernet fra eller sikret mot forhold som utgjør en fare mot deres fysiske og/eller mentale helse. a) Arbeidsgivere skal sikre, så langt det er mulig, at bruk av kjemiske, fysiske og biologiske midler og stoffer under deres kontroll ikke medfører helserisiko når egnede vernetiltak er iverksatt. b) Arbeidsgivere skal, så langt det er mulig, sikre at arbeidsplasser, maskiner, utstyr og prosesser under deres kontroll er trygge og uten helserisiko, og at arbeidstakere har fri tilgang til egnede verneklær og verneutstyr i de arbeidssituasjoner der slikt utstyr kan forebygge fare for ulykker eller skadelige helsepåvirkninger. c) Arbeidsgivere skal ha rutiner for håndtering av nødssituasjoner og ulykker, herunder frie nødutganger, brannslukkingsutstyr og tilstrekkelig førstehjelpsutstyr. d) Arbeidstakere og deres representanter 6 skal få jevnlig og tilstrekkelig opplæring i helse, sikkerhet og bruk av de verneklær og verneutstyr som er relevant for deres arbeid. Denne opplæringen skal dokumenteres. e) Arbeidstakere skal ha tilgang til rene sanitærforhold, rent vann, tilstrekkelig plass og ventilasjon og hygienisk lagringsplass for mat om dette er nødvendig. Dette gjelder også om arbeidsgiver sørger for losji. Referanse: FNs menneskerettserklæring artikkel 23, ILO konvensjon 155, ILOs anbefaling Regulære ansettelser og oppsigelser a) Arbeidstakere har rett til skriftlig arbeidskontrakt, som fastsetter arbeidstakerens lønnsvilkår og arbeidsvilkår i tråd med nasjonale lover der disse foreligger. b) Arbeidsgiver skal ikke kreve depositum fra arbeiderne eller holde tilbake arbeideres originale identitetspapirer. 6 Som for eksempel tillitsvalgte, brannvernsansvarlig ect

12 c) Et arbeidsforhold skal ikke sies opp med mindre det foreligger gyldige grunner som har sammenheng med arbeidstakernes evner eller atferd, eller som bygger på de relevante kravene som driften av virksomheten krever. d) Arbeidstakere skal ikke få disiplinære reaksjoner eller oppsigelse på grunn av midlertidig fravær grunnet sykdom, skade, fødselspermisjon innsending av klage eller deltakelse i rettsforfølgelse mot en arbeidsgiver for brudd på lover og forskrifter. e) Arbeidsgivere skal ikke omgå forpliktelser gjennom bruk av korttidsengasjement, underkontraktører og lignende. Referanser: ILOs konvensjon Lønn som dekker grunnleggende behov og er i tråd med vedkommende lands industristandard og nasjonale lover Med lønn menes den økonomiske godtgjørelsen som betales av arbeidsgiver til arbeidstaker for arbeid som er gjort eller skal gjøres for tjenester som er ytt eller skal ytes. a) Lønn skal utbetales regelmessig, og i tråd med nasjonale lover og industristandarder. Lønn skal alltid dekke grunnleggende behov. b) Alle ansatte skal motta skriftlig og forståelig informasjon om deres lønnsbetingelser og arbeidsvilkår før arbeidsforholdet begynner, og skal motta opplysninger om periodens lønn for hver utbetalingsperiode. c) Trekk fra lønn som disiplinær handling eller straff skal ikke forekomme. Trekk som ikke er spesifisert i lovverket skal ikke forekomme uten særlig tillatelse fra den ansatte. Alle slike forhold skal skriftliggjøres. Referanser: FNs menneskerettserklæring artikkel 23, ILO konvensjon Regulert og rimelig arbeidstid for arbeiderne Med arbeidstid menes den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver. a) Arbeidstiden skal være i tråd med nasjonale lover. Normal arbeidstid skal under enhver omstendighet ikke overstige 48 timer per uke. b) Arbeid utover normal og avtalt arbeidstid, regnes som overtid. Overtid skal begrenses til maksimum 12 timer per uke. c) Overtidstillegg skal betales, som minimum i tråd med gjeldende lover. d) Arbeidstakere skal ha minimum 24 timers sammenhengende fri fra arbeidet hver uke. Referanser: FNs menneskerettserklæring artikkel 24, ILO konvensjon 1, 14 og ILOs anbefaling Konvensjonen omfatter deler av kontraktsvilkåret

13 10. Ingen forekomst av brutal behandling Med brutal behandling menes det at arbeidstakere skal ikke utsettes for trusler, ydmykelser, seksuelt eller andre former for misbruk, tortur, grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Referanse: FNs menneskerettserklæring artikkel Ingen forekomst av korrupsjon, utpressing og bestikkelser Med korrupsjon menes at en person i en betrodd stilling eller verv, privat eller offentlig, setter ansvaret og forpliktelsene som er knyttet til stillingen eller vervet til side og misbruker makten som ligger i stillingen eller vervet, og ved dette oppnår enten en privat fordel eller belønning, eller urettmessig tilstreber en fordel til egen organisasjon eller firma. Utpressing er en form for korrupsjon der den ene parten er langt sterkere enn den andre, og den ene parten også får store fordeler og den andre lite igjen. Bestikkelse er en form for korrupsjon hvor det forekommer frivillig overgivelse av noe av verdi i den hensikt å påvirke utøvelsen av et offentlig verv, ved at utøver enten gjør noe urettmessig eller unnlater å gjøre noe vedkommende skulle gjort i kraft av sitt verv. Referanser: OECD og Norad. Del 4 Sosial dumping 12. Lønns- og arbeidsvilkår etter forskrift 8. februar 2008 nr 112 For avtaler som omfattes av forskrift 8. februar 2008 nr 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter gjelder følgende: Leverandøren skal sørge for at ansatte i egen organisasjon og ansatte hos eventuelle underleverandører ikke har dårligere lønns- og arbeidsforhold enn det som følger av landsomfattende tariffavtale eller det som ellers er normalt for vedkommende sted og yrke. Dette gjelder bare for ansatte som direkte medvirker til oppfyllelse av leverandørens forpliktelser under avtalen. Alle avtaler leverandøren inngår og som innebærer utførelse av arbeid under denne avtalen skal inneholde tilsvarende forpliktelser. Dersom leverandøren ikke oppfyller denne forpliktelsen, har oppdragsgiver rett til å holde tilbake deler av kontraktssummen, tilsvarende ca 2 (to) ganger innsparingen for leverandøren, inntil det er dokumentert at forholdet er brakt i orden. Leverandøren skal på forespørsel fra oppdragsgiver legge frem dokumentasjon om de lønns- og arbeidsvilkår som blir benyttet. Oppdragsgiver og leverandøren kan hver for seg kreve at opplysningene skal legges frem for en uavhengig tredjepart som oppdragsgiver har gitt i oppdrag å undersøke om kravene i denne bestemmelsen er oppfylt. Leverandøren kan kreve at tredjeparten skal ha

14 undertegnet en erklæring om at opplysningene ikke vil bli benyttet for andre formål enn å sikre oppfyllelse av leverandørens forpliktelse etter denne bestemmelsen. Dokumentasjonsplikten gjelder også underleverandører. Dersom en uavhengig tredjepart kommer til at kravene i denne bestemmelsen ikke er oppfylt, og leverandøren bestrider dette, kan oppdragsgiver kreve at leverandøren og underleverandører legger frem dokumentasjon for kunden om de lønns- og arbeidsvilkår som blir benyttet. GSL- Skjemaet (Rapporteringsskjema for Grønne og sosiale leveransekjeder) Leverandøren skal fylle ut skjemaet og sende det til oppdragsgiver hvert 5. år under kontraktens tidsløp først gang senest 3 måneder etter kontraktens undertegning. Oppdragsgiver bruker skjemaet til kontraktsoppfølging. Leverandøren kan sende samme skjema til flere oppdragsgivere så lenge det dekker de aktuelle produktene. Del 1: Bakgrunnsinformasjon om leverandøren og de produktene som favnes av skjemaet Leverandør firmanavn Kontaktperson Skjemaet favner disse produkter/tjenester Utfylt av Underskrift Leverandør org nr Dato Del 2: Miljø- og sosiale hensyn i egen virksomhet Følgende spørsmål gjelder leverandørens egen miljø- og sosiale prestasjoner og tiltak Kartlegging gjennomført (Dato) Har virksomheten et miljøledelsessystem? (Ja/nei) Hvis ja: er den sertifisert? (Skriv dato for sist revisjon hvis ja) Prioriterte miljøutfordringer Miljøfyrtårn? ISO 14001? EMAS? Annet?

15 Forbedringstiltak for miljø gjennomført i løpet av det siste året Jobber virksomheten systematisk med å sikre at ILO s kjernekonvensjoner og FNs menneskerettighetserklæring overholdes? (Ja/nei) Er virksomheten sertifisert/følger internasjonale sosiale standarder? Hvilke? Prioriterte tiltak for sosiale hensyn Forbedringstiltak for sosiale hensyn gjennomført i løpet av det siste året Produkter og/eller tiltak som har spesielt høye miljø- og/eller sosiale kvaliteter, med begrunnelse Del 3: (Under)leverandørutvikling Denne seksjon gjelder prioritering av underleverandørene, samt krav og GSL- rapportering og oppfølging. Når ble det gjennomført en kartlegging og kategorisering av underleverandører? Dato Av hvem Hvilke underleverandører ble prioritert for oppfølging? (fyll inn tabellen under) Virksomhet /land Risikokategorisering (Miljø og sosiale hensyn)

16 Virksomhet Oppfølging Krav om GSLrapportering stilt Rapport mottatt (dato)