SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur Formannskapet Kommunestyre Arkivsaksnr: 2010/5088 Klassering: 243/A10/&13 Saksbehandler: Robert Ertsås RETNINGSLINJER FOR TILDELING AV KOMMUNALT DRIFTSTILSKUDD TIL PRIVATE BARNEHAGER - REVIDERING Trykte vedlegg: Høringsbrev, datert Høringsnotat, datert høringsuttalelser Rådmannens forslag til innstilling: Fra gjelder følgende retningslinjer for tildeling av kommunalt driftstilskudd til private barnehager i Steinkjer kommune: 1. Steinkjer kommune følger statlige føringer med tanke på opptrapping til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager. 2. Søknader om driftstilskudd til nye private barnehageplasser skal behandles av kommunestyret. 3. Kommunen benytter nasjonale satser for kapitalkostnader. 4. Steinkjer kommune praktiserer en telledato, hvert år, som grunnlag for driftstilskudd til private barnehager. 5. Som grunnlag for utmåling av tilskudd skal kommunen benytte «Veileder for beregning av tilskudd til private barnehager» - utarbeidet av KS og PBL. Torunn Austheim rådmann

2 Saksopplysninger: Fra har kommunene fått ansvar for finansiering av tilskudd til private barnehager. Tilskudd skal utbetales i henhold til 8 og 14 i Barnehageloven. Det er i tillegg vedtatt en egen Forskrift om likeverdig behandling av barnehager ved tildeling av offentlige tilskudd. Selv om den sentrale forskriften inneholder regler og føringer for hvordan kommunen skal beregne tilskudd til ikke-kommunale barnehager, er det i tillegg nødvendig med kommunale retningslinjer knyttet til tilskuddsordningen. Det ble vedtatt kommunale retningslinjer fra Disse ble revidert gjeldende fra Retningslinjene er vedtatt i kommunestyret etter forutgående høringsrunde blant private barnehager. Med bakgrunn i sentral forskrift, inneholder de kommunale retningslinjene bestemmelser om: - Overgangsordninger - Behandling av nye barnehager - Grunnlag for satser for driftstilskudd, inkludert søskenmoderasjon - Grunnlag for satser for kapitalkostnader - Telledato - Aktivitetsendringer i løpet av året - Vilkår for tilskudd ble behandlet av kommunestyrer , og følgende retningslinjer har vært benyttet for utmåling av tilskudd for 2012: 1. Steinkjer kommune følger statlige føringer med tanke på opptrapping til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager. 2. Søknader om driftstilskudd til nye private barnehageplasser skal behandles av kommunestyret. 3. Kommunen benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldagsbarnehagene som grunnlag for å fastsette satser for driftstilskudd til ordinære private barnehager. For private familiebarnehager benyttes nasjonale satser. Ordinære private barnehager som kan dokumentere at de har 20 % høyere andel søsken enn kommunale barnehager, får kompensert dette inntektstapet. Private familiebarnehager som får nasjonal sats, får kompensert inntektstapet knyttet til søskenmoderasjon fullt ut. 4. Kommunen benytter nasjonale satser for kapitalkostnader. Private barnehager som kan dokumentere at de har 20 % høyere kapitalkostnader enn fastsatt sats, får kompensert dette med inntil kr pr. korrigerte heldagsplass. Kapitalkostnader må knyttes til investeringer i bygg. Husleiekostnadene likestilles med finanskostnader så lenge de er i samsvar med markedspris, og samlet arealbruk for barnehagen ikke avviker mye fra lignende barnehager. Barnehager i leide lokaler får ikke medregnet sine investeringskostnader til bygg, inventar og utstyr i tillegg. 5. Steinkjer kommune praktiserer én telledato, hvert år, som grunnlag for driftstilskudd til private barnehager. 6. Ved aktivitetsendring tilsvarende minst 7 %, og minimum 3 korrigerte heldagsplasser, over en periode på to måneder, skal det foretas omregning av det kommunale tilskuddet. Det er bare barn med rett til barnehageplass som kan medregnes i grunnlaget for mertilskudd. 7. Det settes følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd til private barnehager: Private barnehager må:

3 a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter. b. Følge opp lokalt planverk og retningslinjer/satsninger. c. Delta i kommunens fellessatsinger. d. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen. e. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr. f. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter. g. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak. h. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole. i. Følge kommunens spesialpedagogiske retningslinjer. j. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema. k. Tilby tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som i de kommunale barnehagene (gjelder barnehager med 100 % finansiering). Med bakgrunn i nye tolkninger og klargjøringer av forskriftene er det behov for endringer av de kommunale retningslinjene. Dette gjelder på områdene som omhandler: - Søskenmoderasjon - Aktivitetsendringer i løpet av året - Vilkår for tilskudd Ut fra erfaringer og praktisering, samt kommunens økonomi, er det også nødvendig å foreta en ny vurdering knyttet til områdene som omhandler: - Antall telledatoer - Mertilskudd ved høye kapitalkostnader Med bakgrunn i dette er det foretatt en ny vurdering av alle punkter i retningslinjene. Det er utarbeidet et høringsnotat som er sendt til alle barnehagene i kommunen, samt aktuelle arbeidstakerorganisasjoner. Det legges opp til at reviderte retningslinjer benyttes med virkning fra Med bakgrunn i nye tolkninger og klargjøringer av forskriftene, erfaringer og praktisering, samt kommunens økonomi, er det i høringsnotatet foreslått endringer på følgende områder: Ordningen med å beregne gjennomsnittlig søskenmoderasjon inn i tilskuddssatsen opphører. Det lages i stedet en egen refusjonsordning knyttet til søskenmoderasjon. Ordningen med å kunne søke om mertilskudd på grunn av høye kapitalkostnader opphører. Fastsatte kriterier for aktivitetsendringer i løpet av året tas ut av retningslinjene. Fastsatte vilkår for tilskudd tas ut av retningslinjene. Det har kommet inn 4 høringsuttalelser. De ordinære private barnehagene i kommunen er organisert i to støttegrupper. Begge disse har kommet med uttalelse. I tillegg har det kommet uttalelser fra Guldbergaunet Førskole og Studentsamskipnaden i Nord-Trøndelag (SiNoT), som er eier av studentbarnehagen. Saksvurderinger: Nedenfor er det foretatt en vurdering av hvert av punktene i de gjeldende retningslinjene. ene er foretatt i forhold til forslag om endringer skissert i høringsnotatet og innspill fra høringsuttalelsene. 1. Overgangsordninger

4 1. Steinkjer kommune følger statlige føringer med tanke på opptrapping til 100 % kompensasjon av utgiftene i ikke-kommunale barnehager. Den ene av støttegruppene sier at opptrapping til 100 % kompensasjon bør skje raskere enn det de statlige føringene legger opp til. De påpeker at i Steinkjer kommune behandles barnehagene ulikt, da enkelte private barnehager allerede er kommet opp i denne satsen. At de private barnehagene får kompensert ut fra ulik sats oppleves som uryddig og medfører en forskjellsbehandling i utmålingen av det kommunale tilskuddet. Guldbergaunet Førskole foreslår opptrapping til 100 % kompensasjon til alle private barnehager fra I forslag til statsbudsjett for 2013 er det foreslått å øke minimumsandelen for tilskudd fra 92 % til 94 % fra Steinkjer kommune har stram økonomi. 100 % kompensasjon vil gi kommunen en årlig merutgift på totalt 5 6 millioner kroner. Ut fra kommunens økonomiske situasjon kan det ikke foreslås å gi økt kompensasjon utover minimumskravene og det som er kompensert i rammetilskuddet til kommunen. 2. Behandling av nye barnehager 2. Søknader om driftstilskudd til nye private barnehageplasser skal behandles av kommunestyret. Det er ingen uttalelser til dette punktet. Alle som tilfredsstiller kravene i barnehageloven og forskrift om miljøretta helsevern har rett til å få godkjent barnehagelokalene og etablere barnehage, men kommunen kan ut fra barnehageloven avgjøre om barnehagen skal få driftstilskudd. Etablering av nye barnehageplasser betyr mye for kommunens økonomi, for barnehagepolitikken og for distriktspolitikken i Steinkjer. 3. Grunnlag for satser for driftstilskudd 3. Kommunen benytter budsjetterte gjennomsnittskostnader for de kommunale heldagsbarnehagene som grunnlag for å fastsette satser for driftstilskudd til ordinære private barnehager. For private familiebarnehager benyttes nasjonale satser. Ordinære private barnehager som kan dokumentere at de har 20 % høyere andel søsken enn kommunale barnehager, får kompensert dette inntektstapet.

5 Private familiebarnehager som får nasjonal sats, får kompensert inntektstapet knyttet til søskenmoderasjon fullt ut. Det foreslås at punkt 3 i gjeldende retningslinjer tas bort i sin helhet. Den ene støttegruppa sier i sin uttalelse at tilskuddsordningen tidvis er lite forutsigbar for de private barnehagene. De uttrykker bekymring for konsekvensene når Steinkjer kommune nå er i gang med en rasjonalisering av driften av sine kommunale barnehager. For de private barnehagene er det viktig at det er god forutsigbarhet i tildeling av tilskudd, først og fremst for den ordinære årlige drifta av hver enkelt barnehage, men også for muligheten til å planlegge drifta på en god måte framover i tid. Guldbergaunet Førskole uttaler at de etter innføringen av overgangen fra statstilskudd til kommunalt tilskudd, har merket en betraktelig nedgang i tilskudd sammenlignet med tidligere. Dette har blant annet ført til færre voksne på morgen og på ettermiddagene De påpeker også uforutsigbarhet i tilskuddet som ikke er heldig. Guldbergaunet Førskole foreslår at det bør fremkomme i lokale retningslinjer eller annen samarbeidsavtale med kommunen at kommunen skal være forpliktet til å gi informasjon hvis driften i de kommunale barnehagene viser seg å være mer effektiv og fører til lavere kostnader og deretter lavere tilskudd til private barnehager. Dette for at de private barnehagene skal kunne ha mulighet til å tilpasse og innordne driften i forhold til nye rammebetingelser. De mener videre at kommunen bør forplikte seg til å informere om etterjustering av satser snarest etter at regnskapet er avlagt. For å sikre korrekte og godt dokumenterte beregninger av tilskuddet til private barnehager, mener Guldbergaunet Førskole at kommunen skal bruke «Veileder for beregning av tilskudd til private barnehager» - utarbeidet av KS og PBL, og at bruk av denne veilederen bør fastsettes i de kommunale retningslinjene. En av støttegruppene gir støtte til forslaget om at ordningen med kompensasjon for søskenmoderasjon nå endres. Forskriften gir klare føringer for kommunen i hvordan utmåling av driftstilskudd skal skje. De to første setningene i gjeldende retningslinjer fastslår bare at kommunen skal følge forskriftens bestemmelser. Dette er således ikke nødvendig å nedfelle i kommunale retningslinjer. Også høringsinnspill knyttet til frister og informasjon ligger innenfor det som kommunen til enhver tid må gjøre i henhold til oppfølging av forskriften. Det er med bakgrunn i klargjøringer fra Utdanningsdirektoratet at det foreslås det å endre de kommunale retningslinjene knyttet til refusjon av søskenmoderasjon. Dette vil i så fall medføre at alle barnehagene får refundert kompensasjonen fullt ut, i stedet for dagens ordning som innebærer at gjennomsnittlig søskenmoderasjon er innregnet i satsene, samt at de som har en prosentvis høyere andel søsken enn det som er innberegnet i satsene kan søke om økt kompensasjon. Dersom denne ordningen innføres vil det være naturlig å prøve å få til en mest mulig enkel og effektiv administrativ ordning, ved at barnehagene sender inn krav for hvert halvår innen oppgitte frister. Det vil også være naturlig at kommunen utarbeider et refusjonsskjema som barnehagene skal benytte. KS og PBL (Private Barnehagers Landsforbund) begynte tidlig i 2012 å drøfte muligheten for et felles prosjekt med sikte på å oppå enighet om beregningsgrunnlaget for kommunenes tildeling av drifts- og kapitaltilskudd til private barnehager. Den direkte foranledningen var at overgangen til rammefinansiering av barnehagesektoren f.o.m 2011 hadde vist seg å by på betydelige utfordringer for både kommunene og de private barnehagene særlig i tolkningen av de nye reglene for beregning og fastsettelse av nivået på kommunenes tilskudd.

6 Prosjektet har hatt et tydelig mål: Å lage en mal for korrekte og godt dokumenterte beregninger av tilskudd til private barnehager. Ved å bli enig om tolkningen av reglene sentralt, håper KS og PBL å legge grunnlaget for bedre samarbeid lokalt. Rapporten fra prosjektet er presentert i form av «Veileder for beregning av tilskudd til private barnehager». Her vises det hvordan beregningene av tilskudd kan gjøres på en etterprøvbar måte. Veilederen har fire deler: Selve rapporten, som forklarer og begrunner den løsningen som er valgt En regnearkmal for tilskuddsberegning Eksempel på beregning i en fiktiv kommune Eksempel på informasjonsbrev til private barnehager Rapporten anbefaler at kommunen at kommunens revisor går gjennom den endelige beregningen ved årets slutt. Veilederen avklarer en del sentrale spørsmål i forbindelse med økonomisk likebehandling mellom kommunale og ikke- kommunale barnehager, bl.a.: Avklare hvilke driftsutgifter i kommunale barnehager som skal inngå i kostnads-grunnlaget for likebehandlingen Lage et opplegg for endelig tilskuddsberegning ved årets utløp (avregning) Valg av antall telletidspunkter i løpet av året for kommunale og private barnehager Hvilken metode som skal benyttes for å gruppere barn som «små» eller «store» (over/under tre år) Selve regnearkmalen er ganske lik den som kommunen har benyttet i tilskuddsutmålingen for 2011 og Kommunen har likevel informert de private barnehagene om at den nye modellen vil bli benyttet for utmåling av tilskudd for Det kan synes som et fornuftig forslag å innarbeide i de kommunale retningslinjene at denne veilederen skal benyttes. I samsvar med høringsnotatet foreslås det at punkt 3 fjernes fra retningslinjene i sin helhet. Det foreslås å innarbeide et nytt punkt om at utarbeidet veileder skal benyttes for beregning av tilskudd til private barnehager. 4. Grunnlag for satser for kapitalkostnader 4. Kommunen benytter nasjonale satser for kapitalkostnader. Private barnehager som kan dokumentere at de har 20 % høyere kapitalkostnader enn fastsatt sats, får kompensert dette med inntil kr pr. korrigerte heldagsplass. Kapitalkostnader må knyttes til investeringer i bygg. Husleiekostnadene likestilles med finanskostnader så lenge de er i samsvar med markedspris, og samlet arealbruk for barnehagen ikke avviker mye fra lignende barnehager. Barnehager i leide lokaler får ikke medregnet sine investeringskostnader til bygg, inventar og utstyr i tillegg. Det foreslås å videreføre bruk av nasjonale satser for kapitalkostnader. Det foreslås videre å ta bort ordningen med muligheter for å kunne søke mertilskudd for barnehager med høye kapitalkostnader. En av støttegruppene sier at det er konkret og forutsigbart for de private barnehagene at nasjonal sats benyttes. De påpeker videre at det kan ha innvirkning på drifta av de barnehagene som har beregnet sitt driftsgrunnlag ut i fra dagens finansiering. Dette vil gå ut over drifta, og kan være kritisk for de barnehagene det gjelder.

7 Også den andre støttegruppa støtter forslaget om å benytte nasjonal sats støttes. De mener videre at ordningen med å kunne søke om mertilskudd på grunn av høye kapitalkostnader bør videreføres. Formålet med ordningen er å kompensere for høye kapitalkostnader i mindre, nybygde barnehager i distriktene. At denne muligheten finnes kan være avgjørende for barnehager uten stordriftsfordeler og utfordringer i forhold til å fylle alle plassene til enhver tid. Også Guldbergaunet Førskole henstiller til at kommunen viderefører ordningen med ekstra kapitaltilskudd. Dette for å opprettholde og sikre grunnlag for drift av de nyeste barnehageplassene. De påpeker at alle barnehager bygd etter 2002 ikke får finansiert sine kapitalkostnader ut fra nasjonal sats. Ut fra forskriften kan kommunene velge om de ønsker å fastsette egne satser eller benytte nasjonale satser. Å fastsette egne satser er tidkrevende og forholdsvis komplisert. I Steinkjer er de kommunale barnehagene av forskjellig alder og med forskjellige typer lokaler. Det vil derfor være en komplisert og omfattende jobb å beregne kapitalkostnadene. Det er derfor mest hensiktsmessig å benytte nasjonale satser for kapitalkostnader. Dette gir større forutsigbarhet for de private barnehagene. Barnehagene har gitt tilbakemelding på at det er greit og mest forutsigbart at kommunen følger nasjonal sats. De aller fleste kommunene i landet har valgt å benytte den nasjonale satsen. Med dagens retningslinjer kompenseres høye kapitalkostnader, over et visst nivå. I 2011 har ordningen med mertilskudd for høye kapitalkostnader medført mertilskudd på kr , fordelt på tre barnehager, mens det i 2012 er utbetalt kr , fordelt på fire barnehager. Reduksjonen skyldes blant annet en revidering av retningslinjene fra 2012, hvor det er satt klarere begrensninger for størrelsen på eventuelle mertilskudd. Formålet med denne ordningen skulle i hovedsak være å kompensere for høye kapitalkostnader i mindre, nybygde barnehager i distriktene som ikke har stordriftsfordeler og som heller ikke har barnegrunnlag til å fylle alle plassene til enhver tid. Behandling av søknader i 2011 og 2012 i Steinkjer har vist at ordningen i stor grad medfører mertilskudd til nye, større barnehager. Disse barnehagene bør i større grad enn de andre barnehagene ha mulighet til mer praktisk drift og stordriftsfordeler knyttet til personal- og driftsressurser. Det vurderes derfor dithen at ordningen i liten grad har oppfylt formålet og hensikten. Det er bare unntaksvis at enkeltbarnehager i målgruppen har så høye kapitalkostnader at det bør vurderes særskilte ordninger. I så fall bør slike saker vurderes politisk i forbindelse med barnehagestruktur og det helhetlige barnehagetilbudet i kommunen. Kommunen har utarbeidet eget søknadsskjema som barnehagene har benyttet til denne ordningen. I behandlingen av søknader er det satt krav til revisorgodkjenning og at investeringene er balanseført. Det har også vært klargjort i retningslinjene hva som kan regnes som investeringer og hvordan husleiekostnader skal vurderes. Selv om det er utarbeidet eget kommunalt søknadsskjema, og retningslinjene har klargjort en del av søknadsgrunnlaget, er det flere forhold knyttet til søknadene og behandling av disse som krever kompetanse og vurderinger knyttet til regnskapsføring i både kommunal og privat næringsvirksomhet. I samsvar med forslaget i høringsnotatet foreslås det å videreføre bruk av nasjonale satser for kapitalkostnader, samt å ta bort ordningen med muligheter for å kunne søke mertilskudd for barnehager med høye kapitalkostnader. 5. Telledato

8 5. Steinkjer kommune praktiserer en telledato, hvert år, som grunnlag for driftstilskudd til private barnehager. En av støttegruppene sier at en telledato i utgangspunktet er veldig forutsigbart for barnehagene. Det er imidlertid slik at dette gir et press på opptak knyttet til telletidspunktet. De sier videre at antall telledatoer henger sammen med vurderinger som gjøres i forhold til aktivitetsendringer i løpet av året. Den andre støttegruppa sier også at en telledato ivaretar forutsigbarheten for barnehagene og dermed også for kommunen. De mener imidlertid at det vil være en fordel med 4 telledatoer i året, og at dette vil fange opp små svingninger i barnegruppa og medføre at tilskuddsutmålingen blir mer riktig. Det vil også stimulere til opptak av barn gjennom hele året og føre til at vi unngår å presse inn flest mulig barn til telledato. Dette vil gi en mer dynamisk og foreldrevennlig organisasjon. Guldbergaunet Førskole sier også at flere telledatoer bør vurderes ut fra de rapporteringsmulighetene som i dag kan benyttes. SiNoT fremhever i sin uttalelse at studentbarnehagen i første rekke er ment for barn av studenter. Studentforeldre får avklart studieopptak i perioden juni-august og dermed etter ordinær frist for søknad om barnehageplass. Det er vanskelig av økonomiske årsaker å la ledige barnehageplasser stå ledig i påvente av studentopptaket. Det har derfor vært et økt opptak av ikke-studentbarn for å fylle plassene, noe som undergraver studenttilbudet. Det er videre krav til produksjon av studiepoeng som gjør at studenter ønsker/er nødt å starte opp studier raskt etter fødsel. Studentbarnehagene ønsker å kunne ta imot barn når studentforeldre har behov for barnehageplass. Jf. formål og hensikt med barnehagetilbud tilpasset studenter, er det behov for relativ stor grad av fleksible registreringstidspunkt og aktivitetsendringer. Kommunens forslag angående telledatoer og aktivitetsendringer harmonerer derfor ikke med studentbarnehagene sin driftsprofil. De uttrykker likevel en generell forståelse for kommunens vurdering av private barnehager sett under ett, men tror dette best kan løses gjennom særavtaler for studentbarnehager. I tillegg til den pålagte rapporteringen per 15. desember, kan kommunen bestemme om den vil ha ytterligere rapporteringer og eventuelt hvor mange ganger i året barnehageeier skal rapportere om antall barn, barnas alder og oppholdstid i barnehagen. Nåværende retningslinjer gir en praktisering med en telledato som grunnlag for tilskudd. Fordelene med en telledato er at det gir enklere saksbehandling og forutsigbarhet for de private barnehagene. På den andre siden stimulerer ikke en telledato til merinntak ellers i løpet av barnehageåret. Det kan videre oppfattes som urettferdig at mindre endringer (økning eller reduksjon) ikke får utslag på tilskuddet. Ved valg av en telledato prioriteres således forutsigbarhet foran absolutt rettferdighet, og inntak styres i større grad mot to opptak i året (hovedopptak på høsten og eventuelle merinntak til nyttår), i stedet for mer løpende opptak i løpet av hele barnehageåret. Hensynet til enkel saksbehandling og forutsigbarhet for de private barnehagene, er viktige faktorer som taler for å videreføre bare én telledato. Barnehagene vil uansett få merinntak i løpet av barnehageåret kompensert ved neste telling i desember, og dersom det er store aktivitetsendringer i løpet av året, skal kommunen beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. Ved bruk av en telledato vil kommunens vurdering av hva som kan betegnes som store aktivitetsendringer være viktig.

9 6. Aktivitetsendringer i løpet av året 6. Ved aktivitetsendring tilsvarende minst 7 %, og minimum 3 korrigerte heldagsplasser, over en periode på to måneder, skal det foretas omregning av det kommunale tilskuddet. Det er bare barn med rett til barnehageplass som kan medregnes i grunnlaget for mertilskudd. Det foreslås at punkt 6 i gjeldende retningslinjer tas bort i sin helhet. Den ene støttegruppa mener at det bør konkretiseres hva som ligger i store aktivitetsendringer. Den andre støttegruppa påpeker at kommunen ikke kan lage lokale retningslinjer med en høyere terskel enn det som følger av 7 i forskriften, og at aktivitetsendring må medføre omregning av det kommunale tilskuddet uavhengig av antall telledatoer. Guldbergaunet Førskole sin uttalelse tilsier at flere telledatoer vil gi mindre grunnlag for aktivitetsendringer i løpet av året. Som nevnt har SiNoT påpekt behov for relativ stor grad av fleksibilitet knyttet til aktivitetsendringer, og antyder at dette best kan løses gjennom særavtaler for studentbarnehager. Jf. forskriftens 7, andre ledd, skal store aktivitetsendringer medføre at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt. Det er barnehageeiers ansvar å melde fra til kommunen om store aktivitetsendringer i løpet av året. Med store aktivitetsendringer menes for eksempel opprettelse eller nedleggelse av avdeling, større gruppe eller barnehage. Gjeldende kommunale retningslinjer fastslår at aktivitetsendring tilsvarende minst 7 %, og minimum 3 korrigerte heldagsplasser, gir grunnlag for ny beregning av kommunalt tilskudd. Etter revidering av vedtektene fra 2012 er det også innbakt i retningslinjene at det bare er barn med rett til barnehageplass som kan medregnes i grunnlaget for mertilskudd. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har bedt Utdanningsdirektoratet om en klargjøring av hva kommunene kan fastsette i sine retningslinjer om endringer i tilskuddet. Utdanningsdirektoratet viser til rundskriv F- 5/2011 hvor det blant annet står at dersom ikke-kommunale barnehager har «store aktivitetsendringer» i løpet av året, plikter de etter 7 andre ledd å melde fra om endringene til kommunen. Slike aktivitetsendringer medfører at kommunen må beregne tilskuddet til barnehagen på nytt, jf. forskriften 3 fjerde ledd andre setning. Uavhengig av om kommunen velger å ha retningslinjer om at bestemte endringer i antall barn, barnas alder eller oppholdstid medfører endring av tilskuddet, skal barnehagen motta endret tilskudd dersom det foreligger «store aktivitetsendringer» etter 7 andre ledd. Kommunen kan med andre ord ikke lage lokale retningslinjer med en høyere terskel for endring av tilskuddet til barnehagen enn det som følger av 7 andre ledd. Ettersom den enkelte barnehage har rett og plikt til å fastsette sine egne opptakskriterier, jf. barnehageloven 7 fjerde ledd, kan kommunen heller ikke bestemme at barnehagen kun kan regne med barn med rett til barnehageplass i grunnlaget for mertilskudd etter forskriften. Forskrift og rundskriv tilsier at kommunen kan ha retningslinjer om «hva som skal til for at tilskuddet skal endres i løpet av året», men at denne terskelen ikke kan være høyere enn det som følger av forskriften. De sier samtidig at barnehager skal motta endret tilskudd dersom det foreligger «store aktivitetsendringer».

10 Dette betyr i praksis at eventuelle kommunale retningslinjer på dette området bare vil kunne oppfattes som en veiledning. Det er vanskelig å fastsette en klar og generell grense for hva som er en vesentlig endring for alle barnehagene. Antall barn, plasser eller en prosentvis endring vil være sentralt i en slik vurdering. Det vil uansett være nødvendig med en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle. Det bør tilstrebes god dialog mellom den enkelte barnehage og kommunen i forkant av eventuelle endringer som kan gi grunnlag for ny beregning av tilskudd. I samsvar med høringsnotatet foreslås det at punkt 6 fjernes fra retningslinjene i sin helhet. 7. Vilkår for tilskudd 7. Det settes følgende generelle kvalitetskrav for tildeling av kommunalt driftstilskudd til private barnehager: Private barnehager må: a. Oppfylle krav i forhold til lov og forskrifter. b. Følge opp lokalt planverk og retningslinjer/satsninger. c. Delta i kommunens fellessatsinger. d. Delta i aktuelle nettverk mellom barnehagene i kommunen. e. Delta i kompetansehevingstiltak som kommunen tilbyr. f. Delta på felles styrermøter og andre aktuelle møter. g. Følge vedtatte prosedyrer for samordnet opptak. h. Følge kommunens planer og prosedyrer for overgang og sammenheng barnehage skole. i. Følge kommunens spesialpedagogiske retningslinjer. j. Følge opp frister som blir satt av kommunen når det gjelder rapporteringer, årsplaner og digitalt tilsynsskjema. k. Tilby tilsvarende lønns- og arbeidsvilkår som i de kommunale barnehagene (gjelder barnehager med 100 % finansiering). Det foreslås at punkt 7 i gjeldende retningslinjer tas bort i sin helhet. Det er ingen uttalelser knyttet til dette punktet. 9 i forskriften sier at kommunen kan sette rimelige og relevante vilkår knyttet til barnehagedriften for kommunalt tilskudd. Dersom kommunen setter vilkår for kommunalt tilskudd, må det i tillegg være saklig sammenheng mellom tilskuddet som tilbys og de vilkår som stilles. Flere av vilkårene i retningslinjene for tilskudd til private barnehager i Steinkjer kommune, er knyttet til oppfølging av lov og forskrifter. I tillegg er det vilkår knyttet til private barnehagers forpliktelser til deltagelse i kommunens satsningsområder og kompetanseutvikling, oppfølging av bestemmelser fastsatt i lokale planer, samt deltagelse på møter og i nettverksarbeid i regi av kommunen. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har ved ulike samlinger med kommunene gitt uttrykk for at vilkår ikke kan knyttes til oppfølging av lovverk eller forpliktende samarbeid med kommunen. Kommunen fører tilsyn med barnehagene og kan ved lovbrudd i ytterste konsekvens vedta stenging av barnehager. Dette vil da kunne gi grunnlag for å holde tilbake tilskudd. Samarbeid som ikke er direkte utledet av lov eller forskrift gir ikke grunnlag for tiltak som kan knyttes til selve tilskuddsordningen. Det betyr at vilkårene som er nedfelt i de kommunale retningslinjene ikke vil kunne benyttes som grunnlag for å holde tilbake tilskudd. Slike vilkår vil være mer naturlig i ha i en eventuell samarbeidsavtale.

11 I samsvar med høringsnotatet foreslås det at punkt 7 fjernes fra retningslinjene i sin helhet. Oppsummering Med bakgrunn i høringsuttalelsene og de vurderingene som er foretatt foreslås det endringer på følgende områder i tråd med forslaget i høringsnotatet: Ordningen med å beregne gjennomsnittlig søskenmoderasjon inn i tilskuddssatsen opphører. Det lages i stedet en egen refusjonsordning knyttet til søskenmoderasjon. Ordningen med å kunne søke om mertilskudd på grunn av høye kapitalkostnader opphører. Fastsatte kriterier for aktivitetsendringer i løpet av året tas ut av retningslinjene. Fastsatte vilkår for tilskudd tas ut av retningslinjene. I tillegg foreslås det å innarbeide et nytt punkt om at utarbeidet veileder skal benyttes for beregning av tilskudd til private barnehager. De økonomiske konsekvensene av revideringen er vanskelig å fastslå eksakt, da endring eller innstramming på et område, kan medføre endring av praksis på andre områder som gir rett til tilskudd. et vil innebære at ekstra tilskudd og utgifter til kapitalkostnader vil falle bort. Det må videre antas at antall søknader knyttet til aktivitetsendringer vil øke noe som følge av den nye tolkningen av forskriften. I rådmannens budsjettforslag for 2013 er det tatt høyde for en endring av retningslinjene i tråd med forslaget.