TIDSSKRIFT FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND. Sommer 2005

Transkript

1 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 1 TIDSSKRIFT FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND NR Sommer 2005

2 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 3 Medlemsblad for Norsk Audiografforbund tilsluttet KFO Redaktør: Mads Ruud Rødsjø Bergmannsveien Mo i Rana Privat: Jobb: Mobil: E-Post: rodsjo@otonor.no Økonomiansvarlig: Vår Silje Mandal Tillerbruvegen Tiller Privat: Mobil: E-Post: vsm-jel@online.no Annonseansvarlig: Veronika Solvang Seljehaugen Harstad Mobil: E-Post: E-post: vsolvang@msn.com Redaksjonsmedarbeidere: Gøril Lindberg Nerdrumsveien Fetsund Mobil: E-Post: gmlind@broadpark.no Hanne Hofstad Alfred Trønsdalsvei Trondheim Mobil: E-Post: hanne.hofstad@gmail.com Leder Kjære leser. Så har vi juni og sommeren skulle for lengst ha meldt sin ankomst. Her oppe i nord er det lite som minner om sommer og varme. Hadde ikke kalenderen klokkeklart vist halvveis på året kunne det likegjerne vært påsketid. Kalde dager og mye snø i fjellene enda. Mon tro om den snøsmeltinga som nødvendigvis må komme vil lage flom. Flom kan det komme til å bli til høsten også. Årets utgave av etterutdanningskurs. For første gang skal etterutdanningskurset huse både teknikere, audiopedagoger og audiografer. Dette vil medføre ganske store utfordringer for både faglig komite, arrangementskomite og ikke minst oss audiografer som ikke alltid er raske med påmeldinger. Med så mange om beinet er det viktig at vi kjenner vår besøkelsestid og sender inn skjemaet som ligger i dette bladet. I skrivende stund er refusjonsspørsmålene fremdeles utsatt. Det kan virke som folk som egentlig har makt til å si og mene mye, ikke helt vet hva de skal si og mene. Konsekvenser av utførte beslutninger og for ikke å snakke om ikke utførte beslutninger virker det i allefall ikke som om de evner å tenke. Foretak som ikke vet om den arbeidsstaben de har faktisk tjener penger på den jobben som gjøres, usikkerhet for oss arbeidstakere og ikke minst et uoversiklig og kaotisk system man forsøker å sette seg inn i. Det blir spennende se hva som kommer som endelig beslutning etter denne vaklingen. I dette bladet forsøker vi å fylle på med litt mer stoff fra KFO. Det er nok ikke bare jeg som etter å ha flyttet litt rundt på kommunique oppe på kjøkkenbenken, etterhvert har plassert den i pappavfallet. Dette er en mulighet å få med noe av essensen som kunne angå oss. Med ferie for døren skal redaksjonen og jeg selvsagt benytte anledningen til å ønske dere alle en fin sommer med masse soling og bading. Og til de av dere som skal reise nordover i ferien så håper jeg dere får meget pent vær... Trivelig lesning. Redaktøren Mads Ruud Rødsjø Audiografens postadresse: Audiografen v/ Mads Ruud Rødsjø Bergmannsveien Mo i Rana Deadline for materiell: 3 / / ISSN Annonsepriser: Avtale 1 : 4 X 1/2 sider: kr ,- Avtale 2 : 4 X 1/1 sider: kr ,- 1/2 side i tillegg på avtale 1: kr. 1900,- 1/1 side enkeltannonse: kr. 5900,- 1/2 side enkeltannonse: kr. 3750,- 1/4 side enkeltannonse: kr. 2000,- Stillingsannonse: kr. 10,- pr spaltemillimeter Ekstrakostnader ved mangelfullt materiale tas opp med trykkeriet, og trykkeriet sender egen faktura på dette. Abonnements pris: Kr. 300,- pr år Innhold STYRET INFORMERER 5 ETTERUTDANNINGSKURS BOKHJØRNET 9 REISEBREV FRA SVERIGE UMASKERT 13 KFO NYTT AUDIOLOGISK DISKUSJONSFORUM 17 NYTT STYRE I NORSK AUDIOGRAFFORBUND 19 SLIK HAR VI DET 21 3

3 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 5 NAF Leder Monica Rolandsen Utsikten Tromsø Universitetssykehuset i Nord-Norge Telefon arb: Mobiltelefon: E-post: mo-rolan@online.no Nestleder Arve Ophaug Austråt 7140 Ophaug St. Olavs Hospital, Fosen distriktsmed. senter Tlf arb: Mobtlf: E-post: aopha@online.no Sekretær Cecilie Faureng Solsiden 13B 4843 Arendal Sørlandet Sjukehus Arendal Tlf arb: Mobtlf: E-post: c@idril.org Kasserer Silje Brudvik Solheimslien Bergen Haukeland Universitetssykehus Telefon arb.: Mobiltelefon: E-post: silje.brudvik@helse-bergen.no Styremedlem Tove Berg B.A.løvoldsvei Krodelvdal Universitetssykehuset i Troms Tlf arb: Mobtlf: E-post: siberg@online.no Styremedlem Britt Tangen Blombakken Nevlunghavn Sykehuset Telemark HF Tlf arb: Mobtlf: E-post: Britt.Tangen@sthf.no 1. Varamedlem Lisbeth Wingaard Rikshospitalet Telefon arb: Mobiltelefon: E-post: lisbeth.wingaard@rikshospitalet.no 2. Varamedlem Maj Brit Høvik Medisan AS Telefon arb: Mobiltelefon: E-post: majbrit@medisan.no 3. Varamedlem Annema Boberg Spesialistlegesentret Telefon arb: Mobiltelefon: E-post: annema.boberg@hammerfest-sykehus.no 4. Varamedlem Lars Petter Meek Sykehuset Telemark HF Telefon arb: Mobiltelefon: E-post: lars-petter.meek@sthf.no Styret informerer Begynn med det som er nødvendig, fortsett med det som er mulig, og plutselig greier du det umulige. Nå nærmer sommeren seg med stormskritt, selv om temperaturen kanskje skulle indikere noe annet er et historisk år på flere måter. Vi feirer at det er 100 år siden unionsoppløsning med Sverige og dette markeres 7. juni. Vi feiret også nylig 60 års jubileum for frigjøringen den 8.mai. Et spennende år med andre ord. For oss i NAF er det også mange spennende ting som skjer dette året. Det første kullet med 3 årig audiografutdanning uteksamineres denne sommeren og vi vil selvfølgelig ønske dem velkommen inn i et spennende fagmiljø, og forhåpentligvis også som medlemmer av NAF. Når dette bladet leses er vi kommet godt ut i juni måned og noen er allerede i gang med å avvikle ferie. Vi håper allikevel at dere finner dere tid til å lese bladet selv om sol og sommer lokker dere ut på stranden eller kanskje på fjellet. Den nye redaksjonen har arbeidet hardt og godt for å få til et godt blad. De har mange tanker og ideer for å gjøre vår fagblad interessant i tiden som kommer. Det er et godt samarbeide mellom styret og redaktør, noe begge parter setter stor pris på. Vi i styret arbeider jevnt og trutt med handlingsplan som ble vedtatt på Landsmøtet. Den er lang og innholdsrik og vi har laget oss en prioriteringsliste som vi følger. Noen saker er store og tunge og vi ser det er viktig å ha kontakt med de rette instanser for eventuelt å nå frem med de krav og forslag vi har. Her kommer da KFO inn som en part. De sitter med rådgivere, jurister og konsulenter som kan bidra med informasjon og hjelp som vi trenger for å kunne løse ulike problemstillinger vi får underveis i det arbeidet. Refusjonsrett for audiografer er en av sakene som vi holder på med. Her har vi satt ned en arbeidsgruppe som skal se på dette. I denne gruppen sitter en fra styret og to audiografer hentet utenfor styret. De jobber nå med å innhente all den informasjon de trenger bl.a fra RTV. De skal se på hvem andre som innehar denne retten per dags dato, hva som eventuelt kreves for å få den. Endring av tittel er også noe vi nå helt konkret jobber med og vi er allerede i dialog med en av KFOs rådgivere på dette feltet, Marit Gusdal. I forbindelse med at vi jobber med en endring av tittel, ser vi samtidig på hele yrkesgruppen under ett. Noen har 1. års utdannelse fra tiden før 1989, noen har en 2. års høgskoleutdannelse og nå i 2005 kommer de med 3. års høgskoleutdannelse. Her kommer også KFO på bane og de skal nå hjelpe oss å se på hvordan vi nå kan ivareta alle audiografene som er i klinisk arbeid per dags dato. Hvordan løser vi denne problematikken som nå ser ut til å utspille seg? Vi har som målsetning å komme med mer informasjon til dere om akkurat disse sakene på etterutdanningskurset til høsten. (Inspirasjon Forlag AS) En annen sak som ble vedtatt av landsmøtet i november var at styret skal se på annen organisasjonstilhørighet enn KFO. Dette er vi så vidt i gang med, men vi trenger innspill fra dere medlemmer også på dette. Har dere tanker om dette så kom med dem til oss i styret. KFO er klar over at dette er en sak vi jobber med, og vi er ikke alene om dette. Flere Yrkesorganisasjoner tenker i samme bane som oss. I KFO jobbes det nå iherdig med å finne løsninger for at Yrkesorganisasjonene skal styrkes og ikke minst føle en tilhørighet til KFO. Når det gjelder etterutdanningskurset er vi nå i full gang med å planlegge, tilrettelegge og ikke minst snekre sammen et faglig program. I år skal vi som tidligere nevnt arrangere Etterutdanningskurset sammen med både NTAF og Norsk Audiopedagogisk Forening. Dette ser ut til å bli svært spennende og det ser ut til at vi kommer til å bli mange, noe som gjør det ekstra gøy å forberede dette. Det er mange ting som skal tilrettelegges da det er ulike behov blant medlemmene våre sett under ett. Påmeldingsskjema og program vil stå i dette nr. og som dere ser er påmeldingsfrist noe tidligere enn før, dette kommer av at kurset arrangeres i oktober og at vi har noen avbestillingsfrister å overholde med hotellet. Vi har i år for første gang hentet inn et konferanseselskap som skal ta seg av påmeldinger, utsendelse av bekreftelser og fakturaer på kontingent og hotellopphold. Dette for at det skal bli trygt for dere som deltagere og for oss som skal stå ansvarlig for arrangementet. Vi vil få be om at så mange som mulig melder seg på før fristen. I og med at vi i år blir mange er det lurt å melde seg på tidlig, for skulle det bli over 300 deltagere må vi plassere en del deltagere på nærliggende hoteller. Og da er det de som melder seg på etter frist som må påregne dette. Vi ser fram til å se mange NAF medlemmer på kurs. Det vil bli anledning til å melde seg på elektronisk, dette gjør dere ved å logge dere på vår hjemmeside Hjemmesiden er den nå blitt helt ny som dere vil se. Det er gjort en formidabelt innsats og vi håper dere vil like resultatet. Dere vil se at den ikke er helt 100 % enda, men vi fyller inn etter hvert. Vi ønsker nå at dere som medlemmer skal komme med tilbakemelding på vår nye hjemmeside. Dere skal ha nytte og glede av den, og for at den skal bli helt bra trenger vi tips, forslag og kanskje bidrag av faglig stoff/temaer. Vær engasjert, jo flere som kommer med forslag, bedre blir hjemmesiden vår. Det er lov å være kreativ! Da gjenstår det bare å ønske alle medlemmer og andre lesere en riktig god sommer! Styret i Norsk Audiografforbund 5

4 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 6

5 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 7 7

6 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 9 Bokhjørnet UTEN HØRSEL? En bok om hørselshemming. Forfattere: Sissel Grønlie Utgiver: Fagbokforlaget, Ca 250 sider. ISBN Denne gangen skal jeg skrive om ei bok som i skrivende stund ennå ikke er utgitt. Den kommer i salg ca. 1.juni Jeg har vært i kontakt med forlaget, og de har vært så vennlig å sende meg bokmanus, slik at våre audiografer tidlig kan gjøre seg litt kjent med boka. Den tar utgangspunkt i Grønlies bok Når noen ikke hører (1995). Ettersom dette kun er foreløpig manus, vil den ferdige boka inneholde litt mer enn det som er beskrevet her. Forsiden er heller ennå ikke klar. Del III. FAMILIEN. Kap. 9: Hørende familie med hørselshemmet barn. Foreldrereaksjoner med god beskrivelse av ulike faser som benekting, sorg og skyld. Hørselshemmede barns søsken og familie har fått stor plass. Kap.10: Døve foreldre. Kapittelet deler inn i døve foreldre med døve barn, og døve foreldre med hørende barn. Her kommer både positive og negative erfaringer. Del I. TUNGHØRTE FØR OG NÅ. Kap.1: Hva er hørselshemming? Her blir først beskrevet ulike former for hørselstap, med inndeling i mekaniske og sensoneurale tap samt litt om årsaker. Videre litt om diagnostisering, hørselsmåling og CI. Kap.2: Hvem er de hørselshemmede? Dette kapittelet inneholder litt om hyppighet og utbredelse av ulike kategorier hørselshemmede. Først kort om hørselshemmede barn, videre inndeling i døve, tunghørte og døvblitte. Litt om offentlige tilbud er med her. Kap.3: Et blikk på opplæringshistorien. Vi blir presentert for den franske skolen med tegnspråk og den tyske skolen med oralisme. Videre kommer hun inn på døveundervisningen i Norge i tillegg til undervisning av tunghørte. Barnehage- og førskoletilbudet er også med. Tilslutt beskrives historikken omkring yrkesutdanning og arbeidsliv. Kap.4: Å trenge og å være tolk. Først kommer litt historikk om tolkeutdanning. Så litt kort om rettigheter og system sammen med tolkerollen i dag. Brukernes virkelighet blir viet noen sider. Del II. OPPVEKST. Kap.5: Hørselshemming hos barn. Foreldrerollen blir omtalt her. Spesielt hørende foreldre til døve barn. Ellers en del om nettverk og nærmiljø. Kap.6: Selvrealisering. Kapittelet starter med personlighetsutvikling. Videre blir vi presentert for et begrep som er lite kjent for audiografer, nemlig surdofreni. Det beskrives som et slags syndrom som har ulike symptomer som bl.a. alvorlig hørselstap, språkvansker, impulsiv adferd, rigid handlemåte og svekket innfølingsevne. Vi får også en liten innføring i attribusjon og kulturtilpassing. Kap.7: Kognitiv utvikling. Vi blir bl.a. presentert for faktiske ulikheter mellom døve og hørende på dette området. Innlæring, hukommelse og tilegning av språk. Litt om logisk tenkning om døves logikk. Kap. 8: Å være tunghørt. Her får vi vite litt om hvordan det er å være tunghørt og hvordan det er å være avhengig av høreapparat (den viktige og sårbare protesen). Videre om identitetsutvikling, trivsel og deltagelse. Kap.11: Når noen i familien mister hørselen. Døvblittproblematikken blir belyst her. Både familiesituasjon og holdninger til eget handikap blir beskrevet. Kommunikasjon, behov, tilbud og rettigheter er viktig innhold. Litt om det spesielle med barn og unge. Del IV. SKOLEGANG. Kap.12: En skole for alle? Her diskuteres litt om integrering kontra inkludering. Elever med tegnspråk som førstespråk er vektlagt, både med hensyn til gjennomføring og rettigheter. Skolevalg og betydningen av samarbeid mellom hjemmeskole og døveskole, og hvilke faglige og psykososiale utfordringer de står overfor. Elever med norsk som førstespråk er også vektlagt her. Her kommer forfatteren inn på stressfaktorer og ulike momenter som er viktig for en positiv gjennomføring av skolegangen. Kap.13: Skole for hørselshemmede. Først står det litt om hørselsklasser, både problemer, motforestillinger og betingelser. Skolen i kompetansesenteret blir viet stor plass. Her er argumenter for og mot. Det skrives også om hørselshemmede med spesielle behov og hvilke tilbud de kan få. Det diskuteres også om ansvaret ved å opprettholde internatskoler. Til slutt litt om videregående skole. Berit.w.fjelle@hist.no 9

7 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 10 Mitt liv som audionom For to år siden tok jeg steget fra mitt fantastiske hjemland og flytta helt til Sverige. Jeg hadde lenge hatt ønsket om å flytte hit og nå fikk jeg muligheten å jobbe med audiologi i grannlandet. Jobben var i Borås, kjærestens hjemby. I tilfelle noen ikke vet det så heter en audiograf i Sverige en audionom, han eller hun har får i dag treårig utdannelse og jobber på samme måte som audiografen i Norge. De fleste husker kanskje at vi hadde svenske lærebøker under utdanninga? Just det, samme metoder og samme tegn. Da jeg fikk jobben, visste jeg jo at det skulle bli mye nytt i forhold til det jeg var vant med, men at forskjellen var så stor mellom to så like land var jeg ikke forberedt på. Selv om kunnskapen er den samme, og selv om måten å formidle kunnskapen er den samme, så er organisasjonen av hørselsrehabiliteringa ganske forskjellig. Fra å jobbe privat i Norge begynte jeg i det offentlige Sverige, på et sykehus med ca 7000 ansatte. Om kostnaden for hørapparater I Sverige er det nemder innen hvert fylke (län) som har ansvaret for å forhandle kontrakt med leverandørene, det er enhetene (hørcentraler) som kjøper inn apparatene på sine budsjett. På grunn av økonomi og politikk vil da også tilbudet til brukerne variere veldig fra län til län. Det er også ulike regler for hva brukeren må betale selv av hørapparatene. Det er heller ikke spesielt åpent for privat høreapparattilpasning, men i visse län har man lagt ut på anbud en del av hørapparattilpasningen til private firmaer, spesielt i de store byene som Gøteborg og Stockholm. Om en bruker velger å gå til en privat audionom uten avtale, koster det ganske mye. Da må de betale full pris for høreapparatene og for besøkene til audionom. Reisebrev f Organiseringen Tradisjonelt har hörcentralene i Sverige vært en del av øronkliniken på sykehusene akkurat som i Norge, men en separat del av hørselrehabiliteringen ligger ikke under sykehus: Pedagogiska hörselvården. Denne har i oppdrag å ta seg av brukere som har spesielle behov, for eksempel pasienter med tinnitus, sterkt hørselsskadede og barn. De holder sjelden på med hørapparatilpasning, men mest med tilrettelegging i skole/arbeid og fritid samt kursvirksomhet og rehabilitering i grupper. Hörselvården og hørcentralen deler ansvaret for å ordinere hjelpemidler som FM system, dør/telefonsignaler og andre hjelpemidler. Ingen egen hjelpemiddelsentral gjør dette. I Västra Götalands län fins en godt utbygd rehabilitering og habilitering for hørselsskadde. Gøteborg er ett område, resten av Västra Götaland er delt opp i tre: FyrBoDal, Södra Älvsborg og Skaraborg. Alle de tre siste ligger under Västra Götalans regionens (fylkets) Handikappforvaltning, delen som heter Hörsel och dövverksamheten (HDV). Hörsel och Dövverksamheten Södra Älvsborg Jeg jobber i HDV Södra Älvsborg. Her har man ikke lenger delt opp høresentral og pedagogisk hørselvård, men vi ligger alle under samme enhet. Vi jobber ikke under øreklinikkens sjef, men har en egen enhetssjef. Likevel har man et samarbeid med øron som gjør at man har nær kontakt med ØNH leger og audiologer. HDV 10

8 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 11 fra Sverige Södra Älvsborg har tilhold på tre sykehus: Södra Älvsborg sjukhus Skene, Alingsås og Borås. Innenfor HDV Södra Älvsborg enhet er man delt inn i team som jobber med ulike brukergrupper: Barnteam (opp til atten års alder) og Vuxenteam (her under inngår brukere med CI, tinnitus og yrkesaktive brukere med spesielle behov). I tillegg arbeider de fleste audionomer med vanlig høresentralvirksomhet som diagnostisering og hørapparattilpassing. Selv er jeg med i vuxenteamet og jobber mest med tinnitusrammede brukere. Vårt oppdrag når det gjelder tinnitus er å rehabilitere tinnitusrammede som har hørselsnedsettelse, samt å gjøre tinnitusutredninger for öronavdelingen på sykehuset. Vuxenteamet Vuxenteamet består av flere yrkeskategorier: flere audionomer, to audiologer, en hørselspedagog, en ingeniør, kurator og psykolog. Vi møtes en gang i uka og går igjennom alle henvisninger som har kommet til teamet. Her bestemmes prioritering og hva slags innsatser vi skal begynne med. På møtene tar vi også opp kasus som vi jobber med, som bør treffe andre i teamet og for å oppdatere teamet om hvor langt vi har kommet i utredning og rehabilitering hos visse brukere. Vi informerer også teamet om brukere med særskilte behov som behøver innsats fra flere deler av teamet, kanskje andre har forslag om endringer i rehabiliteringsplanen som bør diskuteres med pasienten. Henvisninger til teamet kan komme fra lege, helsesøster/bedrifthelsesøster, audionomer i vår enhet eller som egen henvisning der pasienten selv har skrevet til oss. Henvisninger som kommer utenfra sykehuset blir dessuten først bedømt av en ØNH lege på øronavdelingen før den kommer til oss. Blandt vuxenteamets audionomer har vi flere som er spesialiserte innen for ulike deler av audionomens oppgaver. En er spesialisert i tecken som stød (TSS, tegn til tale) og jobber for det meste med brukere som er sterkt hørselsskadede og behøver ekstra innsats for å kunne kommunisere. Hun har ansvar for ukeskurser og langtidskurser i TSS. En annen audionom jobber med utredning av CI kandidater og de spesialmålinger som skal tas i de tilfeller. Vi er tre audionomer som jobber med tinnitus. Dette er bare en overflatisk skisse av hvordan hørselsrehabiliteringen er lagt opp. Jeg har ikke nevnt ukesrehabiliteringen som vi holder flere ganger i året på folkehøgskole, heller ikke døvteamet og døvblindteamet som fins innen Hørsel och Døvverksamheten. Det er også mye virksomhet som retter seg utover til brukeren, vi reiser ofte ut på arbeidsplasser og i hjem for å kartlegge behov og vi reiser rundt og holder foredrag for brukergrupper samt kurser for hørselshjelpere og hørselskontakter på institusjoner i regionen. 11

9 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 13 Krigen over alle kriger Krigen er over! Dette opplagte faktum er ikke like opplagt hos alle. Man kan til tider fristes av å tenke at det bare har vært en krig i verden - Den andre verdenskrig. Det er som om det ikke var noen første verdenskrig. For de fleste kan perioden mellom slaget på Stiklestad og 1940 fortone seg som en lykkelig fest. Selv vikingeferdene fremstår som bare litt røff teambuilding for datidens næringsliv. Riktignok ble vi minnet om at det var noe turbulens mellom Norge og Sverige i samband med unionsoppløsningen i 1905, men det var jo ikke noe spesielt dramatisk over denne oppløsningen. Selveste okkupantkongen Karl Johan fikk jo beholde både sokkelen foran slottet og gata si i Oslo. Og den gang som nå, dro vi til Danmark for å hente billig biff. Kong Håkon var i beit for ei trone og vi for en konge. Nei, de fleste assossierer "krigen" med Den andre verdenskrig. Den har en slitestyrke som overgår de fleste kriger. Så lenge veteraner fortsatt kan hinke mot minnesmerker og gjøre skjelvende honnør for sine falne kamerater, blir dette krigen over alle kriger. Og i likhet med andre veteraner - fortjener de oppmerksomhet. De vet hva krig er i motsetning til de fleste av vestens krigsherrer som aldri har opplevd bombeterroren. Veteranene har sett hva en granatsplint kan gjøre med et menneske, hva kjemiske stridsmidler gjør med hud, og hva atomkrefter gjør med en by. Disse tankene slo meg i det jeg så bilder fra de ulike lands minnesmarkeringen for 60 års markeringen for Den andre verdenskrigs. I min heimby Namsos har heller ikke markeringen av krigens slutt gått ubemerket hen. De har et nærere forhold til krigsutbruddet i 1940 enn de fleste norske byer. På Adolf Hitlers fødselsdag den 20 april angrep over 50 tyske fly. I løpet av en dag ble byens sentrum utslettet. Utrolig nok ble bare to namsosinger drept, da de fleste var evakuert. Takket være en pause i bombinga kom de fleste seg ut av kjellerne og bort fra byen. Namsos var på grunn av sin strategiske beliggenhet like nord for Trondheim og med sin dype fjord inn til elveosen, utvalgt som landingsted for 5400 franske og britiske soldater som skulle gjenerobre Trondheim. Det var disse som var de tyske flyenes hovedmål. I stedet ble det namsosingene som fikk unngjelde. Byen eldre garde vet med andre ord hva bomberegn betyr. For dem er formuleringer som "kirurgisk krigføring" og "presisjonsbombing" bare krigsretorisk garnityr. Bombing av sivile mål betyr uvilkårlig at hus og barn blir rammet. Slik sett får Den andre verdenskrig en evig aktualitet i min hjemby, når britiske, amerikanske og norske bomber lander i andre land. En annen side ved krigen er forsoningsprosessene. Vår generasjon som ikke har noe førstehånds forhold til de tyske overgrepene, ser på Tyskland som et sentralt land i Europa med en hang til tunge ompa-komp i sin popmusikk og som fortsatt har litt kjøttunge kostvaner. Ellers er de et mulitikulturelt samfunn i hjertet av Europa. Den eldre garde har fortsatt et litt anstrengt til tyske turister som snakker høyt over hvor flott natur vi har og hvor dyrt norsk øl er. Derfor var det interessant å se de reaksjoner som kom etter at det ble kjent at Namsos kommune ved ordføreren, hadde invitert en tysk bombeflyver til byens minnesmarkering i tiden rundt 17. mai. En rekke andre veteraner var også invitert i samme tidsrom. Dette skapte en interessant debatt hvor flere mente det var makabert å invitere en tysk bombeflyver på 97 år til byen - og spesielt på 17 mai! Ordføreren og andre mente at dette var siste anledning - spesielt fordi denne flygeren var den siste kjente gjenlevende. Dermed kom krigens traumer og tyskhat til overflaten igjen. Forsoning er tydeligvis en ting som tar tid, noe en fredsnasjon som Norge alltid må huske når de mekler i fredsprosesser rundt om. Eller som det heter; er det rart det er krig i verden! 13

10 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 14 Yrkesfaglig samling på Kongsberg mai: Vi i KFO Kjemperespons! Folk var veldig fornøyde med NYTT opplegget og med gjennomføringen. Slik oppsummerer yrkesfaglig konsulent Grete Holen samlingen på Kongsberg hvor fokus var vi-kultur og samarbeid i KFO. Tekst og foto: Hege Heløe Mye har skjedd når det gjelder yrkesfag i KFO i løpet av de siste årene. Yrkesfaglig senter ble opprettet i 2000, og de ansatte der har etter hvert fått så mange oppgaver at kapasiteten er sprengt. Derfor er det et sterkt ønske fra både KFO og fra de enkelte yrkesorganisasjonene at samarbeidet skal bli enda bedre. KFO satser nå sterkt på yrkesfag. Tre prosjekter Per i dag pågår tre yrkesfaglige prosjekter i regi av Yrkesfaglig senter: Prosjekt teknisk, Yrkesfag i praksis og Evaluering av Yrkesfaglig senter. Et ledd i denne satsingen resulterte i samlingen på Kongsberg hvor Yrkesfaglig senter inviterte yrkesorganisasjonsledere og fagbladredaktører til å være med og drøfte utfordringer i organisasjonen fremover. Tre dager ble satt av til de to prosjektene Evaluering av Yrkesfaglig senter og Yrkesfag i praksis. Yes Samlingen på Kongsberg var ment å fungere som en idédugnad. Her kunne man komme med egne meninger, innspill, drøfte saker og ikke minst knytte kontakter. Dag én var satt av til prosjekt Evaluering av Yrkesfaglig senter, eller Yes -prosjektet, som det så populært blir kalt. Det ble særlig rettet fokus mot fagbladtjenesten. Det er på det rene at mange fagblader sliter økonomisk og har knappe ressurser. Enkelte fagblader drives nærmest på frivillig basis mens andre har redaktører ansatt i prosentvise stillinger. Store individuelle forskjeller gjør at behovet for hjelp fra Yrkesfaglig senter varierer. For å møte noen av utfordringene til fagbladene, har KFO engasjert en journalist i full stilling ut året. Nytteverdien av dette tiltaket skal da evalueres. Yippi Dag to omfattet prosjektet Yrkesfag i praksis, populært kalt Yippi. Prosjektleder Mariann Fjeldstad håper at prosjektet kan være med å få yrkes- og bransjeorganisasjonene inn som en del av KFO ikke bare med hodet men også med hjertet. Yrkes- og bransjeorganisasjonene må være en del av KFO. Vi skal ikke være på siden av KFO, poengterte hun og fortalte videre om at Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (BUF) søkte KFO om å få lov til å holde en politisk streik som en reaksjon på bergenspolitikernes ønske om å redusere antall voksne per barn i barnehagene. Streiken ble en formidabel suksess med over 1000 fremmøtte på Torgalmenningen i Bergen. Politikerne måtte trekke forslaget. KFO vant streiken, forteller Fjeldstad oppglødd. Hun nevnte også satsingen og samarbeidet som BUF/KFO har inngått med Paal-André Grinderud hvor han har holdt flere temakvelder med fokus på barn med en vanskelig hverdag. Stortingspolitiker Odd Anders With fra KrF ble så engasjert etter møtet med Grinderud at han straks ordnet et møte med arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten. Han lyttet og var interessert noe som viser at man ved litt flaks, og med god strategi, kan lykkes i å oppnå oppmerksomhet for en god sak, fastslår Fjeldstad. Hun håper at andre yrkesorganisasjoner kan ta lærdom av disse eksemplene, og som prosjektleder håper hun at mange tar ballen med videre i sin egen organisasjon. Aksjon Stortingsvalg Sammen kan vi være med å påvirke Stortingsvalget ved å synliggjøre det vi gjør i dag: Kort sagt sette dagsorden frem mot Stortingsvalget, sa Fjeldstad. Kommunikasjonssjef Karl Haakon Sævold i KFO viste til at det ved årets stortingsvalg vil bli stor fokus på velferd og de nære 14

11 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 15 menneskelige aspekter. KFOs medlemmer skaper velferd. Vi i KFO vil arbeide for at det skal bli attraktivt å arbeide med offentlig tjenesteyting, fastslo Sævold og spredte en umiddelbar entusiasme i lokalet. Hjertesaker Ved å ansette Vibeke Jensen, tidligere medlem av Ungrådet, viser KFO at også ungdom er en gruppe det skal satses på. Jensen var på plass på samlingen, og har hun stor tro på at KFO skal kunne friste yngre medlemmer fremover. Men da må hun ha hjelp fra både servicesentrene og yrkesorganisasjonene. Jeg har håp om at vi kan få en ungrepresentant i hver yrkesorganisasjon, oppfordrer Vibeke Jensen Rekrutteringskonsulent Odd Sverre Aasbø presenterte En hjertesak KFOs nye rekrutteringskampanje som skal pågå i august og september. Han håper at yrkesorganisasjonene kjenner sin besøkelsestid og slutter opp om kampanjen både sentralt og lokalt. Politikerdialog Siste dagen var det tid for dialog med politikerne. 1. nestleder, Kari Mette Tenmann, og politisk rådgiver, Berit Lange, ble møtt med interesse og mange spørsmål fra yrkesorganisasjonslederne og redaktørene. Her ble det blant annet stilt spørsmål om fordelingen av ressurser i KFO. Tenmann og Lange lyttet og tok med seg innspill videre til den politiske ledelsen sentralt. Evalueringen i etterkant og responsen underveis viste at deltakerne var svært godt fornøyd med å komme sammen på denne måten. Konklusjonen viser at man er et godt stykke på vei mot et samlet KFO i vi-kulturens ånd. Da gjenstår det å vente på den foreløpige evalueringsrapporten som er klar i august. Superlativer etter samlingen på Kongsberg: Samarbeidet og vi-kulturen er styrket. Det å komme sammen og arbeide i grupper har vært bra! Dialogen med politikerne var svært viktig. Vi har fått bedre forståelse av KFO. Fagbladredaktører og forbundsledere samlet på Kongsberg 2-4. mai 15

12 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 16 KFO - for ansatte innenfor offentlig tjenesteyting Pressemelding Dato: 20. mai 2005 KFO om pensjonsforliket: Bedre enn forventet - savner besteårsregelen - KFO er tilfreds med at en rekke viktige krav er imøtekommet i pensjonsforliket. Vi er imidlertid skuffet over at ikke besteårsregelen blir videreført, sier KFOs 2. nestleder Erik Kollerud i en kommentar. KFO er langt på vei fornøyd med prinsippene i pensjonsforliket, som blant annet innebærer en videreføring av de offentlige bruttopensjonsordningene og AFP-ordningen. KFO er også tilfreds med at det innføres obligatorisk tjenestepensjon for alle. - Vi er imidlertid skuffet over at besteårsregelen ikke videreføres. Dette vil fremfor alt ramme kvinner og deltidsarbeidende, men også de med lang utdanning. Bortfallet av denne regelen vil bare i noen grad bli kompensert gjennom bedre uttelling for omsorgsarbeid og ufrivilllig deltid, sier Erik Kollerud. Forliket innebærer at de offentlige tjenestepensjonsordningene må tilpasses den nye folketrygdmodellen. For KFO er det viktig å understreke at tjenestepensjonsordningene i kommunal sektor og sykehussektoren er fremforhandlet mellom partene. KFO vil ikke godta en forringelse av disse ordningene, understreker Kollerud. - Vi er fornøyd med at det i tillegg til dagens AFP-ordning skal arbeides videre med en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, og at det også vil være mulig for arbeidstakere med lave inntekter å benytte seg av denne ordningen. Dette har vi også påpekt i forbindelse med pensjonskommisjonens utredning, sier Kollerud. Det fremgår av forliket at særaldersgrensene i offentlig og privat sektor må vurderes. - Særaldersgrensene har sin berettigelse. Arbeidstakere i yrker som er særlig belastende skal ikke straffes for at det ikke er mulig å stå løpet ut, fastslår Kollerud. Kontaktpersoner: 2. nestleder Erik Kollerud (k), (m) Kommunikasjonsrådgiver Malin Lindström (k), (m) KFO er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon med nærmere medlemmer. KFO er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS. 16

13 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 19 På landsmøtet i Bergen i november 2004 ble det valgt nytt styre i Norsk Audiografforbund. Her kan dere bli bedre kjent med de nye styremedlemmene. Monica Rolandsen Arbeidssted: Universitetssykehuset i Nord Norge, Tromsø. Utdannet meg først til hjelpepleier i 1988, så til audiograf i I studietiden var jeg studentpolitisk interessert og satt i Studentutvalget og i Studentparlamentet de to årene jeg studerte. Ble allerede i 2002 valgt inn i NAF sitt styre og etter to år der tok jeg skrittet videre og stilte til valg som leder. Nå har jeg to svært spennende år foran meg sammen med fem andre medlemmer. Mange spennende saker har vi også å jobbe med. Jeg oppfordrer selvfølgelig alle medlemmene til å ta kontakt meg meg eller de andre i styret om det skulle være noen spørsmål. Arve Opphaug Arbeidssted: Fosen Distrikts Medisinske senter. Har tidligere jobbet ved høresentralene i Tønsberg og Molde, og som konsulent i Starkey. Har vært leder for lokallag for KFO i Molde. En kort periode riktignok. (Ellers er jeg en skikkelig gladgutt som av og til er veldig sær... ) Cecilie Faureng Arbeidssted: Sørlandet Sykehus i Arendal. Jeg var ferdigutdannet i 2003, og har jobbet et år i Skien før jeg begynte her. Jeg har ansvaret for medlemsdatabasen, så det er meg dere skal sende adresseendring til - jeg har regelmessig kontakt både med KFO og Audiografen i forhold til adresseendinger. Silje Brudvik Arbeidssted: Haukeland Universitetsykehus, der har eg vært siden sommeren Før det jobbet eg 1 år i Tromsø på Universitetssykehuset. Eg var ferdigutdannet audiograf i Tove Berg Arbeidssted: Universitetssykehuset i Tromsø. Var ferdig utdannet audiograf i Etterutdanning: Barnemodulen ved HiST nå sist høst. Jobbet i Tromsø siden jeg var ferdig utdannet. Britt Tangen Arbeidssted: Sykehuset Telemark HF Ferdig utdanna audiograf i Begynte å jobbe i Skien rett etter utdanningen. I 1998 ble det noen mnd erfaring hos en høreapparatleverandør før turen gikk til Oslo og Akershus Universitetssykehus. Når familieøkning var et faktum ble behovet for å flytte hjem stort og da ble Sykehuset i Vestfold, klinikk Tønsberg, neste arbeidssted. Pga. flytting jobber jeg i dag på hørselsentralen i Skien, og her har jeg tenkt å bli.. Har sittet i Norsk Audiograforbunds styre i 2 1/2 år og som fylkeskontakt 2 år før det igjen. 19

14 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 21 Slik har vi det Takk for pinnen fra Vivian og Erik og gratulerer med nytt lite hus. Bybroen Hørselshjelp A/S ble startet i Vi har i løpet av årene basert vår virksomhet på en del ambulerende virksomhet for å få endene til å møtes. Mo i Rana, Brekstad, Bjugn, Støren og Sandnessjøen er steder vi tidligere har hatt klinikkdager. For tiden reiser vi nå kun rundt til Oppdal og Risvollan. Siden 1997 har vi delt lokaler sammen med Trondheim Spesialistlegesenter A/S. Et senter bestående av ca 20 spesialister innen for diverse fagområder. For tiden har vi 3 stk ØNH - spesialister. Av våre arbeidsoppgaver er det vel verdt å nevne audiometri, høreapparattilpasning, emisjonsmålinger av barn samt salg av diverseartikler. Åpningstiden er på hverdager, unntatt mandag,tirsdag og torsdag da vi har åpent til Lørdager har vi stengt. Bybroen Hørselshjelp er noe mannsdominert og består av to audiografer på heltid og en på deltid: Hans - Richard Sørensen 120% Ove Knudsen 120% Lars Gunnar Rosvoldaunet 010% For spesielt interesserte kan jeg anbefale å besøke vår hjemmeside bybroen.net. Venteliste finnes ikke i vårt vokabular, brukerne får time så å si på dagen. Vi velger å utfordre Ørlandets store sønn, vår kjære tidligere ansatt, nestleder i audiografforbundet, den fremadstormende Arve Ophaug, nå offentlig ansatt ved Ørland Medisinske Senter. For Bybroen Hørselshjelp A/S Ove Knudsen 21

15 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 23 Pressemelding fra KFO 3.juni 2005 Ansatte i helsevesenet mener at: Journalsnoking er utbredt Det er for mange som ser i eller har tilgang til pasientjournaler ved norske sykehus. Hele 86 prosent av ansatte i helsevesenet mener at det er utbredt å se i journalene ut over det som er nødvendig for behandling av pasientene. Undersøkelsen er utført av MMI Univero. KFO fikk utført undersøkelsen i etterkant av avsløringen av journalsnoking ved Helgelandssykehuset i Mosjøen tidligere i år. Hovedfunnene i undersøkelsen er: - 22 prosent mener at journalsnoking er svært eller ganske utbredt, mens 64 prosent mener at det er litt utbredt prosent mener at det er utbredt (svært, ganske eller litt) at flere enn nødvendig har tilgang til pasientjournaler prosent av stoler ikke på at andre ansatte ikke ser i deres pasientjournal ut over det som er nødvendig. - Resultatene er urovekkende. Undersøkelsen viser at ansatte i helsevesenet ikke er trygge på at journalopplysninger blir håndtert på en god nok måte. Både pasienter og ansatte ved norske sykehus må føle seg trygge på at journalopplysninger ikke er på ville veier. Derfor har KFO krevd umiddelbar gjennomgang av regelverk, rutiner og praksis. Undersøkelsen viser at dette kan være et fenomen som ikke begrenser seg til én sak ved ett sykehus, sier KFO-leder Gunn Olander. - Dette har med tilliten til helsevesenet å gjøre. Som pasienter ved norske sykehus har vi krav på at de mest intime detaljer om våre liv ikke kommer på avveier. Vi skal være trygge på norske sykehus. Da må vi også vite at journalhåndteringen er forsvarlig. Snoking skal ganske enkelt ikke forekomme, fremholder Olander. - KFO er fornøyd med at helsedepartementet har fulgt opp kravet fra KFO og satt i gang et arbeid knyttet til informasjonssikkerhet ved norske sykehus. Vi forventer at dette arbeidet prioriteres høyt. I tillegg til gode regelverk og rutiner er det selvsagt også et lokalt ledelsesansvar å sørge for gode holdninger og systemer, sier KFO-lederen. Saken fra sykehuset i Mosjøen: Det var i august i fjor det ble oppdaget at en tidligere avdelingsleder ved Helgelandssykehuset i Mosjøen hadde snoket i journalene til 13 av de ansatte ved skrivetjenesten. Saken ble kjent i januar i år, og KFO krevde at sykehuset ryddet opp i saken og at sykehuset tok sitt arbeidsgiver-ansvar for de berørte ansatte på alvor. Tidligere denne uken ble det kjent at Datatilsynet har politianmeldt Helgelandssykehuset for ikke å ha sikret pasientjournalene. Se hele undersøkelsen på Kontaktpersoner: Leder Gunn Olander (k), (m) Kommunikasjonssjef Karl Haakon Sævold (k) (m) Med vennlig hilsen Malin Lindström kommunikasjonsrådgiver KFO tlf mob E-post: malin.lindstrom@kfo.no Internett: KFO - en arbeidstakerorganisasjon for ansatte innenfor offentlig tjenesteyting 23

16 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 24 Hentet fra Høgskoleavisa i trøndelag Rikstrygdeverket kan rasere flere helseyrker Rikstrygdeverkets nye praktisering av refusjonsforskriftene, kan bety at kroken på døra for flere helseutdanninger. En ny og strengere refusjonspraksis kan redusere og verste fall utradere både radiograf, bioingeniør, audiograf og ergoterapi som yrker. Det frykter i alle fall programansvarlig ved audiografutdanningen ved HiST, Inger Lise Christensen. Einar Myrenget En lege eller et sykehus som behandler en pasient, kan etterpå sende en regning til Rikstrygdeverket som er en del av trygdeetaten i Norge. Refusjonsreglene er regulert i forskrifter som Helse- og omsorgsdepartementet har gitt. Refusjonsreglene har vært uendret i lang tid, men fra nyttår har Rikstrygdeverket skjerpet sin egen praksis. Mens man tidligere refunderte penger for tjenester utført av også annet helsepersonell enn leger, er man nå betydelig strengere. Dette kan få vidtrekkende konsekvenser, og flere helsefags blotte eksistens kan være truet om Rikstrygdeverket fortsetter sin nye linje. Takket nei til studenter I dag er det i overkant av 230 autoriserte audiografer i arbeid i Norge. Mange av disse jobber ved såkalte høresentraler på sykehus, mens mange også er ansatt hos privatpraktiserende øre-nesehals-spesialister. Om en pasient blir henvist fra sin primærlege til en slik spesialist, er det audiografen som står for brorparten av arbeidet. Det dreier seg ofte om tilpassing av høreapparat, kontroller osv. Etter Rikstrygdeverkets skjerpede praksis, vil ikke legekontoret lenger få refundert penger for arbeidet audiografen har gjort, og det sier seg selv at de færreste leger kan ha ansatt audiografer på slike vilkår. Det er allerede kjent at minst to leger har sagt opp sine audiografer, og følgelig også har takket nei til å ta imot audiografstudenter i praksis. Flere helsearbeidere rammes Forskriftenes kapittel 3 Generelle merknader, sier at refusjon kan kun kreves når kontroll/behandling er utført av legespesialist (vår uth.) med mindre annet følger av merknadene til den enkelte takst. I Helse- og omsorgsdepartementet og i Rikstrygdeverket er det vanskelig å få klare svar på hva dette betyr, bortsett fra at rådgiver May Britt Sundt Magelsen i Rikstrygdeverket bekrefter at vi har strammet inn, og at dette skjedde den Hun opplyser også om at Rikstrygdeverket nå ønsker å se på saken på nytt, uten å ville forskuttere hva det betyr. Saksbehandler Halfdan Brandzæg i samme etat bekrefter også at den strammere praksisen gjelder for også flere enn audiografene: - Bioingeniører, radiografer og ergoterapeuter dekkes også av den. - Så om Rikstrygdeverket fortsetter sin strenge praksis, vil heller ikke disse komme innunder refusjonsordningen? - Ja, det er riktig. - Hva med fysioterapeuter? - Fysioterapeuter dekkes av et helt annet regelverk, opplyser Brandzæg. Må vurderes på nytt I departementet får vi bekreftet at forskriftens bokstav ikke er endret, men at Rikstrygdeverkets nye praksis antakelig gjør det nødvendig å se på hele saken en gang til. - Vi er klar over problemstillingen slik du skildrer den, og vi må se om ikke forskriften må endres på dette punktet. Det sier avdelingsdirektør Cathrine Meland i Helse- og omsorgsdepartementet, som lar det skinne igjennom at det er uholdbart at reglene er så uklare at Rikstrygdeverket kan endre praksis en praksis som kan få store konsekvenser. - Utrolig inkompetent Lederen for program for audiografutdanning ved HiST, Inger Lise Christensen, er opprørt over Rikstrygdeverkets nye praksis. - Det er nesten utrolig at de bare setter i gang uten å tenke over konsekvensene. Jeg har hatt flere studenter på døra som lurer på om det er noen vits i å fortsette studiene etter dette, sier en rasende programleder. 24

17 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 25 Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag var det Inger Lise Christensen som først oppdaget at noe var i gjære. Det er hennes oppgave å skaffe de 120 studentene (40 i hvert kull) praksisplasser, da hun oppdaget at dette var spesielt vanskelig i år. Leger og sykehus som tidligere har vært svært så velvillige til å ta imot studenter, var reserverte og et par av legene sa klart nei, og fortalte at de hadde sagt opp den faste audiografen. Begrunnelsen var Rikstrygdeverkets nye praksis hvor man ikke lenger refunderer penger for arbeid utført av audiografen. - Til å begynne med hadde jeg vanskelig for å tro det jeg hørte. En slik praktisering av reglene vil være helt ødeleggende, ikke bare for utdanningen vår, men for hele yrket. Det er ingen som er interessert i å ansette audiografer når man ikke får refusjon for arbeidet de gjør. Det betyr at det vil være meningsløst å utdanne seg til audiograf, fordi man ganske enkelt ikke vil få jobb. Jeg nekter å tro at ansvarlig politisk hold kjenner til det som har skjedd. Dette kan ikke være meningen å utradere flere helseyrker på denne måten, sier Christensen. Investeringer Audiografstudiet ved HiST er det eneste i landet, og utdanningen ble nylig utvidet fra to til tre år. Samtidig har HiST brukt om lag fire millioner kroner på å etablere et splitter nytt laboratorium slik at studentene kan få øve under realistiske forhold. Utdanningen har en avtale med St.Olavs Hospital hvor tredjeårsstudentene èn dag i uka tester hørselen på pasienter som sendes dit av sykehuset. For dette arbeidet sender HiST regning til St.Olav, som i sin tur får refusjon fra Rikstrygdeverket. Eller fikk, er det kanskje riktigere å si. - I dag er det ventelister på alle landets høresentraler. Skal legespesialistene begynne å gjøre jobben som audiografene gjør i dag, vil listene bli dobbelt så lange over natta. - Hva sier landets audiografer? - Ingen trodde at dette var annet enn rykter som var hausset opp. Ingen kunne vel tro at Rikstrygdeverket på egen hånd kan utradere hele yrkesgrupper. Men om ikke dette stoppes øyeblikkelig, er det som kommer til å skje. Som sagt jeg har førsteårsstudenter på døra som lurer på om de gidder å innfinne seg igjen til høsten. Det er ikke en hyggelig situasjon, sier programansvarlig Inger Lise Christensen. 25

18 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 27 Berlin Maraton Push the Limits Når starten går ved Berlin Marathon 25 september 2005, vil 36 deltagere fra 16 forskjellige land løpe sammen for Widex Maraton Team. Sammen med 33 lagkamerater fra 15 andre land, vil det være 3 deltagere fra Norge. Teamet løper for å skape oppmerksomhet rundt hørselsaken, til inspirasjon for mennesker med hørselstap. Man vil vise at hørselhemmede kan få det beste ut av livet, ved å vise den livsglede man får av samvær med andre mennesker, i sport og arbeid, for en felles sak. Samtidig støtter laget Deafolympics 2009 med et kontant beløp. Jo bedre de klarer seg i Berlin, jo flere penger blir samlet inn til hørselsaken og Deafolympics. Widex donerer nemlig både 3 euro for hver kilometer, lagets 36 løpere tilbakelegger, og 5 euro for hvert minutt, deltagerne ligger under en tid på fire timer. Hele laget har vært på en ukes treningsleir på Lanzarote 4 11 mars 2005, hvor Widex i samarbeide med et professjonelt trenerteam sørget for å gi hver enkelt deltager professjonel rådgivning. Her fikk man vite hvordan man kommer i toppform til å klare en maratondistanse, nemlig meter. Fra Norge løper Hildegun Andresen, audiograf på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Hildegun har drevet med en eller annen form for sport siden hun var 10 år, og føler at det er noe hun ikke klarer seg uten. Hun trener 4 6 ganger i uken, og hennes styrke er utholdenhet, eller at hun er seig som hennes mann kaller det. Det virker veldig spennende å få lagt opp sitt eget treningsprogram, samtidig som du også får muligheten til å løpe for en felles sak. Som audiograf er jeg opptatt av hørsel til daglig og dette vil jo bli en helt annen måte å skape oppmerksomhet rundt temaet, hørsel. Guri Sjøberg er 26 år og studerer ved høgskolen i Akershus til vernepleier. Hun er oppvokst på Lørenskog utenfor Oslo, og er nå bosatt i Oslo. Guri fikk tinnitus da hun var 16 år gammel og begynte å merke at hun hadde nedsatt hørsel da hun var 18. Hun synes det har vært sårt å oppleve vanskelighetene med å kommunisere med andre mennesker, og de mange missforståelsene som følger med et hørseltap. Jeg vil vise for andre at man kan klare seg bra tross egne svakheter, at man kan sprenge grenser og være seg selv. Jeg mener jeg har viljen og motivasjonen for å kunne gjennomføre en maraton, og jeg vil inderlig støtte opp om den gode saken. Det vil være en glede å få jobbe sammen i et team hvor alle vil hjelpe hverandre til å nå samme mål. Signe Nielsen jobber som proppetekniker på Medisan A/S, og er en dansk jente som alltid har vært glad i å trene. Hun har aldri hatt ambisjoner om å nå toppnivå innen idrett, men har alltid hatt behov for å holde seg i form. Signe har aldri konkurrert i stor grad, men ser på seg selv som et konkurransemenneske. Føler seg også trygg i et team hvor de skal hjelpe hverandre til å nå et mål. Motivasjonen min for å delta er å komme i superform og vise overfor meg selv at jeg har disiplin til å gjennomføre løpet. Jeg synes det er positivt at Widex velger noe utradisjonelt, et maraton, i motsetning til overheads og masse snakk. Nå kan denne gruppen møtes i lek og trening. Alle mennesker har et behov for å bevege seg. Det gir overskudd til å takle alle utfordringer som hverdagslivet krever. Hørende og ikke hørende. Dere kan også lese mer om konkurransen og finne flere detaljer på 27

19 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 28 Bblad Returadresse: Audiografen Vår Silje Mandal Tillerbruvegen TILLER A U D I O G R A F udiografens arbeidsområde er av sosialmedisinsk, teknisk og pedagogisk karakter med hørsel som spesialområde. tdanningen av audiografer skjer ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, avd. for helse og sosialfag. Studiet er et 3-årig heltidsstudium som gir 180 studiepoeng e viktigste arbeidsoppgavene er utredning av hørsel og rehabilitering av hørselshemmede. Det inkluderer tilpasning av høreapparater og tekniske hjelpemidler, veiledning, undervisning og hørselforebyggende tiltak. dag arbeider det audiografer ved alle landets hørselsentraler, De kan også jobbe ved hjelpemiddelsentraler, private ØNH-spesialister, i egen praksis, som forhandlere og hos høreapparatimportører. ppgaver i framtiden vil bli å jobbe for å få inn audiografer på kommune og fylkesnivå.. jennom Norsk Audiografforbund er audiografene medlemmer av KFO som er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, YS. egelmessige etterutdanningskurs gjør at audiografene holder seg faglig oppdatert. udiografen, er Norsk Audiografforbunds medlemsblad og kommer ut fire ganger i året. aglig utvikling er viktig. Audiografer kan studere videre, blant annet ta hovedfag. Norsk Audiografforbund - en yrkesgruppe i Kommunalansattes Fellesorganisasjon KFO er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund 28