TIDSSKRIFT FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND. Sommer 2005

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TIDSSKRIFT FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND. Sommer 2005"

Transkript

1 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 1 TIDSSKRIFT FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND NR Sommer 2005

2 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 3 Medlemsblad for Norsk Audiografforbund tilsluttet KFO Redaktør: Mads Ruud Rødsjø Bergmannsveien Mo i Rana Privat: Jobb: Mobil: E-Post: Økonomiansvarlig: Vår Silje Mandal Tillerbruvegen Tiller Privat: Mobil: E-Post: Annonseansvarlig: Veronika Solvang Seljehaugen Harstad Mobil: E-Post: E-post: Redaksjonsmedarbeidere: Gøril Lindberg Nerdrumsveien Fetsund Mobil: E-Post: Hanne Hofstad Alfred Trønsdalsvei Trondheim Mobil: E-Post: Leder Kjære leser. Så har vi juni og sommeren skulle for lengst ha meldt sin ankomst. Her oppe i nord er det lite som minner om sommer og varme. Hadde ikke kalenderen klokkeklart vist halvveis på året kunne det likegjerne vært påsketid. Kalde dager og mye snø i fjellene enda. Mon tro om den snøsmeltinga som nødvendigvis må komme vil lage flom. Flom kan det komme til å bli til høsten også. Årets utgave av etterutdanningskurs. For første gang skal etterutdanningskurset huse både teknikere, audiopedagoger og audiografer. Dette vil medføre ganske store utfordringer for både faglig komite, arrangementskomite og ikke minst oss audiografer som ikke alltid er raske med påmeldinger. Med så mange om beinet er det viktig at vi kjenner vår besøkelsestid og sender inn skjemaet som ligger i dette bladet. I skrivende stund er refusjonsspørsmålene fremdeles utsatt. Det kan virke som folk som egentlig har makt til å si og mene mye, ikke helt vet hva de skal si og mene. Konsekvenser av utførte beslutninger og for ikke å snakke om ikke utførte beslutninger virker det i allefall ikke som om de evner å tenke. Foretak som ikke vet om den arbeidsstaben de har faktisk tjener penger på den jobben som gjøres, usikkerhet for oss arbeidstakere og ikke minst et uoversiklig og kaotisk system man forsøker å sette seg inn i. Det blir spennende se hva som kommer som endelig beslutning etter denne vaklingen. I dette bladet forsøker vi å fylle på med litt mer stoff fra KFO. Det er nok ikke bare jeg som etter å ha flyttet litt rundt på kommunique oppe på kjøkkenbenken, etterhvert har plassert den i pappavfallet. Dette er en mulighet å få med noe av essensen som kunne angå oss. Med ferie for døren skal redaksjonen og jeg selvsagt benytte anledningen til å ønske dere alle en fin sommer med masse soling og bading. Og til de av dere som skal reise nordover i ferien så håper jeg dere får meget pent vær... Trivelig lesning. Redaktøren Mads Ruud Rødsjø Audiografens postadresse: Audiografen v/ Mads Ruud Rødsjø Bergmannsveien Mo i Rana Deadline for materiell: 3 / / ISSN Annonsepriser: Avtale 1 : 4 X 1/2 sider: kr ,- Avtale 2 : 4 X 1/1 sider: kr ,- 1/2 side i tillegg på avtale 1: kr. 1900,- 1/1 side enkeltannonse: kr. 5900,- 1/2 side enkeltannonse: kr. 3750,- 1/4 side enkeltannonse: kr. 2000,- Stillingsannonse: kr. 10,- pr spaltemillimeter Ekstrakostnader ved mangelfullt materiale tas opp med trykkeriet, og trykkeriet sender egen faktura på dette. Abonnements pris: Kr. 300,- pr år Innhold STYRET INFORMERER 5 ETTERUTDANNINGSKURS BOKHJØRNET 9 REISEBREV FRA SVERIGE UMASKERT 13 KFO NYTT AUDIOLOGISK DISKUSJONSFORUM 17 NYTT STYRE I NORSK AUDIOGRAFFORBUND 19 SLIK HAR VI DET 21 3

3 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 5 NAF Leder Monica Rolandsen Utsikten Tromsø Universitetssykehuset i Nord-Norge Telefon arb: Mobiltelefon: E-post: Nestleder Arve Ophaug Austråt 7140 Ophaug St. Olavs Hospital, Fosen distriktsmed. senter Tlf arb: Mobtlf: E-post: Sekretær Cecilie Faureng Solsiden 13B 4843 Arendal Sørlandet Sjukehus Arendal Tlf arb: Mobtlf: E-post: Kasserer Silje Brudvik Solheimslien Bergen Haukeland Universitetssykehus Telefon arb.: Mobiltelefon: E-post: Styremedlem Tove Berg B.A.løvoldsvei Krodelvdal Universitetssykehuset i Troms Tlf arb: Mobtlf: E-post: Styremedlem Britt Tangen Blombakken Nevlunghavn Sykehuset Telemark HF Tlf arb: Mobtlf: E-post: 1. Varamedlem Lisbeth Wingaard Rikshospitalet Telefon arb: Mobiltelefon: E-post: 2. Varamedlem Maj Brit Høvik Medisan AS Telefon arb: Mobiltelefon: E-post: 3. Varamedlem Annema Boberg Spesialistlegesentret Telefon arb: Mobiltelefon: E-post: 4. Varamedlem Lars Petter Meek Sykehuset Telemark HF Telefon arb: Mobiltelefon: E-post: Styret informerer Begynn med det som er nødvendig, fortsett med det som er mulig, og plutselig greier du det umulige. Nå nærmer sommeren seg med stormskritt, selv om temperaturen kanskje skulle indikere noe annet er et historisk år på flere måter. Vi feirer at det er 100 år siden unionsoppløsning med Sverige og dette markeres 7. juni. Vi feiret også nylig 60 års jubileum for frigjøringen den 8.mai. Et spennende år med andre ord. For oss i NAF er det også mange spennende ting som skjer dette året. Det første kullet med 3 årig audiografutdanning uteksamineres denne sommeren og vi vil selvfølgelig ønske dem velkommen inn i et spennende fagmiljø, og forhåpentligvis også som medlemmer av NAF. Når dette bladet leses er vi kommet godt ut i juni måned og noen er allerede i gang med å avvikle ferie. Vi håper allikevel at dere finner dere tid til å lese bladet selv om sol og sommer lokker dere ut på stranden eller kanskje på fjellet. Den nye redaksjonen har arbeidet hardt og godt for å få til et godt blad. De har mange tanker og ideer for å gjøre vår fagblad interessant i tiden som kommer. Det er et godt samarbeide mellom styret og redaktør, noe begge parter setter stor pris på. Vi i styret arbeider jevnt og trutt med handlingsplan som ble vedtatt på Landsmøtet. Den er lang og innholdsrik og vi har laget oss en prioriteringsliste som vi følger. Noen saker er store og tunge og vi ser det er viktig å ha kontakt med de rette instanser for eventuelt å nå frem med de krav og forslag vi har. Her kommer da KFO inn som en part. De sitter med rådgivere, jurister og konsulenter som kan bidra med informasjon og hjelp som vi trenger for å kunne løse ulike problemstillinger vi får underveis i det arbeidet. Refusjonsrett for audiografer er en av sakene som vi holder på med. Her har vi satt ned en arbeidsgruppe som skal se på dette. I denne gruppen sitter en fra styret og to audiografer hentet utenfor styret. De jobber nå med å innhente all den informasjon de trenger bl.a fra RTV. De skal se på hvem andre som innehar denne retten per dags dato, hva som eventuelt kreves for å få den. Endring av tittel er også noe vi nå helt konkret jobber med og vi er allerede i dialog med en av KFOs rådgivere på dette feltet, Marit Gusdal. I forbindelse med at vi jobber med en endring av tittel, ser vi samtidig på hele yrkesgruppen under ett. Noen har 1. års utdannelse fra tiden før 1989, noen har en 2. års høgskoleutdannelse og nå i 2005 kommer de med 3. års høgskoleutdannelse. Her kommer også KFO på bane og de skal nå hjelpe oss å se på hvordan vi nå kan ivareta alle audiografene som er i klinisk arbeid per dags dato. Hvordan løser vi denne problematikken som nå ser ut til å utspille seg? Vi har som målsetning å komme med mer informasjon til dere om akkurat disse sakene på etterutdanningskurset til høsten. (Inspirasjon Forlag AS) En annen sak som ble vedtatt av landsmøtet i november var at styret skal se på annen organisasjonstilhørighet enn KFO. Dette er vi så vidt i gang med, men vi trenger innspill fra dere medlemmer også på dette. Har dere tanker om dette så kom med dem til oss i styret. KFO er klar over at dette er en sak vi jobber med, og vi er ikke alene om dette. Flere Yrkesorganisasjoner tenker i samme bane som oss. I KFO jobbes det nå iherdig med å finne løsninger for at Yrkesorganisasjonene skal styrkes og ikke minst føle en tilhørighet til KFO. Når det gjelder etterutdanningskurset er vi nå i full gang med å planlegge, tilrettelegge og ikke minst snekre sammen et faglig program. I år skal vi som tidligere nevnt arrangere Etterutdanningskurset sammen med både NTAF og Norsk Audiopedagogisk Forening. Dette ser ut til å bli svært spennende og det ser ut til at vi kommer til å bli mange, noe som gjør det ekstra gøy å forberede dette. Det er mange ting som skal tilrettelegges da det er ulike behov blant medlemmene våre sett under ett. Påmeldingsskjema og program vil stå i dette nr. og som dere ser er påmeldingsfrist noe tidligere enn før, dette kommer av at kurset arrangeres i oktober og at vi har noen avbestillingsfrister å overholde med hotellet. Vi har i år for første gang hentet inn et konferanseselskap som skal ta seg av påmeldinger, utsendelse av bekreftelser og fakturaer på kontingent og hotellopphold. Dette for at det skal bli trygt for dere som deltagere og for oss som skal stå ansvarlig for arrangementet. Vi vil få be om at så mange som mulig melder seg på før fristen. I og med at vi i år blir mange er det lurt å melde seg på tidlig, for skulle det bli over 300 deltagere må vi plassere en del deltagere på nærliggende hoteller. Og da er det de som melder seg på etter frist som må påregne dette. Vi ser fram til å se mange NAF medlemmer på kurs. Det vil bli anledning til å melde seg på elektronisk, dette gjør dere ved å logge dere på vår hjemmeside Hjemmesiden er den nå blitt helt ny som dere vil se. Det er gjort en formidabelt innsats og vi håper dere vil like resultatet. Dere vil se at den ikke er helt 100 % enda, men vi fyller inn etter hvert. Vi ønsker nå at dere som medlemmer skal komme med tilbakemelding på vår nye hjemmeside. Dere skal ha nytte og glede av den, og for at den skal bli helt bra trenger vi tips, forslag og kanskje bidrag av faglig stoff/temaer. Vær engasjert, jo flere som kommer med forslag, bedre blir hjemmesiden vår. Det er lov å være kreativ! Da gjenstår det bare å ønske alle medlemmer og andre lesere en riktig god sommer! Styret i Norsk Audiografforbund 5

4 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 6

5 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 7 7

6 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 9 Bokhjørnet UTEN HØRSEL? En bok om hørselshemming. Forfattere: Sissel Grønlie Utgiver: Fagbokforlaget, Ca 250 sider. ISBN Denne gangen skal jeg skrive om ei bok som i skrivende stund ennå ikke er utgitt. Den kommer i salg ca. 1.juni Jeg har vært i kontakt med forlaget, og de har vært så vennlig å sende meg bokmanus, slik at våre audiografer tidlig kan gjøre seg litt kjent med boka. Den tar utgangspunkt i Grønlies bok Når noen ikke hører (1995). Ettersom dette kun er foreløpig manus, vil den ferdige boka inneholde litt mer enn det som er beskrevet her. Forsiden er heller ennå ikke klar. Del III. FAMILIEN. Kap. 9: Hørende familie med hørselshemmet barn. Foreldrereaksjoner med god beskrivelse av ulike faser som benekting, sorg og skyld. Hørselshemmede barns søsken og familie har fått stor plass. Kap.10: Døve foreldre. Kapittelet deler inn i døve foreldre med døve barn, og døve foreldre med hørende barn. Her kommer både positive og negative erfaringer. Del I. TUNGHØRTE FØR OG NÅ. Kap.1: Hva er hørselshemming? Her blir først beskrevet ulike former for hørselstap, med inndeling i mekaniske og sensoneurale tap samt litt om årsaker. Videre litt om diagnostisering, hørselsmåling og CI. Kap.2: Hvem er de hørselshemmede? Dette kapittelet inneholder litt om hyppighet og utbredelse av ulike kategorier hørselshemmede. Først kort om hørselshemmede barn, videre inndeling i døve, tunghørte og døvblitte. Litt om offentlige tilbud er med her. Kap.3: Et blikk på opplæringshistorien. Vi blir presentert for den franske skolen med tegnspråk og den tyske skolen med oralisme. Videre kommer hun inn på døveundervisningen i Norge i tillegg til undervisning av tunghørte. Barnehage- og førskoletilbudet er også med. Tilslutt beskrives historikken omkring yrkesutdanning og arbeidsliv. Kap.4: Å trenge og å være tolk. Først kommer litt historikk om tolkeutdanning. Så litt kort om rettigheter og system sammen med tolkerollen i dag. Brukernes virkelighet blir viet noen sider. Del II. OPPVEKST. Kap.5: Hørselshemming hos barn. Foreldrerollen blir omtalt her. Spesielt hørende foreldre til døve barn. Ellers en del om nettverk og nærmiljø. Kap.6: Selvrealisering. Kapittelet starter med personlighetsutvikling. Videre blir vi presentert for et begrep som er lite kjent for audiografer, nemlig surdofreni. Det beskrives som et slags syndrom som har ulike symptomer som bl.a. alvorlig hørselstap, språkvansker, impulsiv adferd, rigid handlemåte og svekket innfølingsevne. Vi får også en liten innføring i attribusjon og kulturtilpassing. Kap.7: Kognitiv utvikling. Vi blir bl.a. presentert for faktiske ulikheter mellom døve og hørende på dette området. Innlæring, hukommelse og tilegning av språk. Litt om logisk tenkning om døves logikk. Kap. 8: Å være tunghørt. Her får vi vite litt om hvordan det er å være tunghørt og hvordan det er å være avhengig av høreapparat (den viktige og sårbare protesen). Videre om identitetsutvikling, trivsel og deltagelse. Kap.11: Når noen i familien mister hørselen. Døvblittproblematikken blir belyst her. Både familiesituasjon og holdninger til eget handikap blir beskrevet. Kommunikasjon, behov, tilbud og rettigheter er viktig innhold. Litt om det spesielle med barn og unge. Del IV. SKOLEGANG. Kap.12: En skole for alle? Her diskuteres litt om integrering kontra inkludering. Elever med tegnspråk som førstespråk er vektlagt, både med hensyn til gjennomføring og rettigheter. Skolevalg og betydningen av samarbeid mellom hjemmeskole og døveskole, og hvilke faglige og psykososiale utfordringer de står overfor. Elever med norsk som førstespråk er også vektlagt her. Her kommer forfatteren inn på stressfaktorer og ulike momenter som er viktig for en positiv gjennomføring av skolegangen. Kap.13: Skole for hørselshemmede. Først står det litt om hørselsklasser, både problemer, motforestillinger og betingelser. Skolen i kompetansesenteret blir viet stor plass. Her er argumenter for og mot. Det skrives også om hørselshemmede med spesielle behov og hvilke tilbud de kan få. Det diskuteres også om ansvaret ved å opprettholde internatskoler. Til slutt litt om videregående skole. 9

7 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 10 Mitt liv som audionom For to år siden tok jeg steget fra mitt fantastiske hjemland og flytta helt til Sverige. Jeg hadde lenge hatt ønsket om å flytte hit og nå fikk jeg muligheten å jobbe med audiologi i grannlandet. Jobben var i Borås, kjærestens hjemby. I tilfelle noen ikke vet det så heter en audiograf i Sverige en audionom, han eller hun har får i dag treårig utdannelse og jobber på samme måte som audiografen i Norge. De fleste husker kanskje at vi hadde svenske lærebøker under utdanninga? Just det, samme metoder og samme tegn. Da jeg fikk jobben, visste jeg jo at det skulle bli mye nytt i forhold til det jeg var vant med, men at forskjellen var så stor mellom to så like land var jeg ikke forberedt på. Selv om kunnskapen er den samme, og selv om måten å formidle kunnskapen er den samme, så er organisasjonen av hørselsrehabiliteringa ganske forskjellig. Fra å jobbe privat i Norge begynte jeg i det offentlige Sverige, på et sykehus med ca 7000 ansatte. Om kostnaden for hørapparater I Sverige er det nemder innen hvert fylke (län) som har ansvaret for å forhandle kontrakt med leverandørene, det er enhetene (hørcentraler) som kjøper inn apparatene på sine budsjett. På grunn av økonomi og politikk vil da også tilbudet til brukerne variere veldig fra län til län. Det er også ulike regler for hva brukeren må betale selv av hørapparatene. Det er heller ikke spesielt åpent for privat høreapparattilpasning, men i visse län har man lagt ut på anbud en del av hørapparattilpasningen til private firmaer, spesielt i de store byene som Gøteborg og Stockholm. Om en bruker velger å gå til en privat audionom uten avtale, koster det ganske mye. Da må de betale full pris for høreapparatene og for besøkene til audionom. Reisebrev f Organiseringen Tradisjonelt har hörcentralene i Sverige vært en del av øronkliniken på sykehusene akkurat som i Norge, men en separat del av hørselrehabiliteringen ligger ikke under sykehus: Pedagogiska hörselvården. Denne har i oppdrag å ta seg av brukere som har spesielle behov, for eksempel pasienter med tinnitus, sterkt hørselsskadede og barn. De holder sjelden på med hørapparatilpasning, men mest med tilrettelegging i skole/arbeid og fritid samt kursvirksomhet og rehabilitering i grupper. Hörselvården og hørcentralen deler ansvaret for å ordinere hjelpemidler som FM system, dør/telefonsignaler og andre hjelpemidler. Ingen egen hjelpemiddelsentral gjør dette. I Västra Götalands län fins en godt utbygd rehabilitering og habilitering for hørselsskadde. Gøteborg er ett område, resten av Västra Götaland er delt opp i tre: FyrBoDal, Södra Älvsborg og Skaraborg. Alle de tre siste ligger under Västra Götalans regionens (fylkets) Handikappforvaltning, delen som heter Hörsel och dövverksamheten (HDV). Hörsel och Dövverksamheten Södra Älvsborg Jeg jobber i HDV Södra Älvsborg. Her har man ikke lenger delt opp høresentral og pedagogisk hørselvård, men vi ligger alle under samme enhet. Vi jobber ikke under øreklinikkens sjef, men har en egen enhetssjef. Likevel har man et samarbeid med øron som gjør at man har nær kontakt med ØNH leger og audiologer. HDV 10

8 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 11 fra Sverige Södra Älvsborg har tilhold på tre sykehus: Södra Älvsborg sjukhus Skene, Alingsås og Borås. Innenfor HDV Södra Älvsborg enhet er man delt inn i team som jobber med ulike brukergrupper: Barnteam (opp til atten års alder) og Vuxenteam (her under inngår brukere med CI, tinnitus og yrkesaktive brukere med spesielle behov). I tillegg arbeider de fleste audionomer med vanlig høresentralvirksomhet som diagnostisering og hørapparattilpassing. Selv er jeg med i vuxenteamet og jobber mest med tinnitusrammede brukere. Vårt oppdrag når det gjelder tinnitus er å rehabilitere tinnitusrammede som har hørselsnedsettelse, samt å gjøre tinnitusutredninger for öronavdelingen på sykehuset. Vuxenteamet Vuxenteamet består av flere yrkeskategorier: flere audionomer, to audiologer, en hørselspedagog, en ingeniør, kurator og psykolog. Vi møtes en gang i uka og går igjennom alle henvisninger som har kommet til teamet. Her bestemmes prioritering og hva slags innsatser vi skal begynne med. På møtene tar vi også opp kasus som vi jobber med, som bør treffe andre i teamet og for å oppdatere teamet om hvor langt vi har kommet i utredning og rehabilitering hos visse brukere. Vi informerer også teamet om brukere med særskilte behov som behøver innsats fra flere deler av teamet, kanskje andre har forslag om endringer i rehabiliteringsplanen som bør diskuteres med pasienten. Henvisninger til teamet kan komme fra lege, helsesøster/bedrifthelsesøster, audionomer i vår enhet eller som egen henvisning der pasienten selv har skrevet til oss. Henvisninger som kommer utenfra sykehuset blir dessuten først bedømt av en ØNH lege på øronavdelingen før den kommer til oss. Blandt vuxenteamets audionomer har vi flere som er spesialiserte innen for ulike deler av audionomens oppgaver. En er spesialisert i tecken som stød (TSS, tegn til tale) og jobber for det meste med brukere som er sterkt hørselsskadede og behøver ekstra innsats for å kunne kommunisere. Hun har ansvar for ukeskurser og langtidskurser i TSS. En annen audionom jobber med utredning av CI kandidater og de spesialmålinger som skal tas i de tilfeller. Vi er tre audionomer som jobber med tinnitus. Dette er bare en overflatisk skisse av hvordan hørselsrehabiliteringen er lagt opp. Jeg har ikke nevnt ukesrehabiliteringen som vi holder flere ganger i året på folkehøgskole, heller ikke døvteamet og døvblindteamet som fins innen Hørsel och Døvverksamheten. Det er også mye virksomhet som retter seg utover til brukeren, vi reiser ofte ut på arbeidsplasser og i hjem for å kartlegge behov og vi reiser rundt og holder foredrag for brukergrupper samt kurser for hørselshjelpere og hørselskontakter på institusjoner i regionen. 11

9 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 13 Krigen over alle kriger Krigen er over! Dette opplagte faktum er ikke like opplagt hos alle. Man kan til tider fristes av å tenke at det bare har vært en krig i verden - Den andre verdenskrig. Det er som om det ikke var noen første verdenskrig. For de fleste kan perioden mellom slaget på Stiklestad og 1940 fortone seg som en lykkelig fest. Selv vikingeferdene fremstår som bare litt røff teambuilding for datidens næringsliv. Riktignok ble vi minnet om at det var noe turbulens mellom Norge og Sverige i samband med unionsoppløsningen i 1905, men det var jo ikke noe spesielt dramatisk over denne oppløsningen. Selveste okkupantkongen Karl Johan fikk jo beholde både sokkelen foran slottet og gata si i Oslo. Og den gang som nå, dro vi til Danmark for å hente billig biff. Kong Håkon var i beit for ei trone og vi for en konge. Nei, de fleste assossierer "krigen" med Den andre verdenskrig. Den har en slitestyrke som overgår de fleste kriger. Så lenge veteraner fortsatt kan hinke mot minnesmerker og gjøre skjelvende honnør for sine falne kamerater, blir dette krigen over alle kriger. Og i likhet med andre veteraner - fortjener de oppmerksomhet. De vet hva krig er i motsetning til de fleste av vestens krigsherrer som aldri har opplevd bombeterroren. Veteranene har sett hva en granatsplint kan gjøre med et menneske, hva kjemiske stridsmidler gjør med hud, og hva atomkrefter gjør med en by. Disse tankene slo meg i det jeg så bilder fra de ulike lands minnesmarkeringen for 60 års markeringen for Den andre verdenskrigs. I min heimby Namsos har heller ikke markeringen av krigens slutt gått ubemerket hen. De har et nærere forhold til krigsutbruddet i 1940 enn de fleste norske byer. På Adolf Hitlers fødselsdag den 20 april angrep over 50 tyske fly. I løpet av en dag ble byens sentrum utslettet. Utrolig nok ble bare to namsosinger drept, da de fleste var evakuert. Takket være en pause i bombinga kom de fleste seg ut av kjellerne og bort fra byen. Namsos var på grunn av sin strategiske beliggenhet like nord for Trondheim og med sin dype fjord inn til elveosen, utvalgt som landingsted for 5400 franske og britiske soldater som skulle gjenerobre Trondheim. Det var disse som var de tyske flyenes hovedmål. I stedet ble det namsosingene som fikk unngjelde. Byen eldre garde vet med andre ord hva bomberegn betyr. For dem er formuleringer som "kirurgisk krigføring" og "presisjonsbombing" bare krigsretorisk garnityr. Bombing av sivile mål betyr uvilkårlig at hus og barn blir rammet. Slik sett får Den andre verdenskrig en evig aktualitet i min hjemby, når britiske, amerikanske og norske bomber lander i andre land. En annen side ved krigen er forsoningsprosessene. Vår generasjon som ikke har noe førstehånds forhold til de tyske overgrepene, ser på Tyskland som et sentralt land i Europa med en hang til tunge ompa-komp i sin popmusikk og som fortsatt har litt kjøttunge kostvaner. Ellers er de et mulitikulturelt samfunn i hjertet av Europa. Den eldre garde har fortsatt et litt anstrengt til tyske turister som snakker høyt over hvor flott natur vi har og hvor dyrt norsk øl er. Derfor var det interessant å se de reaksjoner som kom etter at det ble kjent at Namsos kommune ved ordføreren, hadde invitert en tysk bombeflyver til byens minnesmarkering i tiden rundt 17. mai. En rekke andre veteraner var også invitert i samme tidsrom. Dette skapte en interessant debatt hvor flere mente det var makabert å invitere en tysk bombeflyver på 97 år til byen - og spesielt på 17 mai! Ordføreren og andre mente at dette var siste anledning - spesielt fordi denne flygeren var den siste kjente gjenlevende. Dermed kom krigens traumer og tyskhat til overflaten igjen. Forsoning er tydeligvis en ting som tar tid, noe en fredsnasjon som Norge alltid må huske når de mekler i fredsprosesser rundt om. Eller som det heter; er det rart det er krig i verden! 13

10 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 14 Yrkesfaglig samling på Kongsberg mai: Vi i KFO Kjemperespons! Folk var veldig fornøyde med NYTT opplegget og med gjennomføringen. Slik oppsummerer yrkesfaglig konsulent Grete Holen samlingen på Kongsberg hvor fokus var vi-kultur og samarbeid i KFO. Tekst og foto: Hege Heløe Mye har skjedd når det gjelder yrkesfag i KFO i løpet av de siste årene. Yrkesfaglig senter ble opprettet i 2000, og de ansatte der har etter hvert fått så mange oppgaver at kapasiteten er sprengt. Derfor er det et sterkt ønske fra både KFO og fra de enkelte yrkesorganisasjonene at samarbeidet skal bli enda bedre. KFO satser nå sterkt på yrkesfag. Tre prosjekter Per i dag pågår tre yrkesfaglige prosjekter i regi av Yrkesfaglig senter: Prosjekt teknisk, Yrkesfag i praksis og Evaluering av Yrkesfaglig senter. Et ledd i denne satsingen resulterte i samlingen på Kongsberg hvor Yrkesfaglig senter inviterte yrkesorganisasjonsledere og fagbladredaktører til å være med og drøfte utfordringer i organisasjonen fremover. Tre dager ble satt av til de to prosjektene Evaluering av Yrkesfaglig senter og Yrkesfag i praksis. Yes Samlingen på Kongsberg var ment å fungere som en idédugnad. Her kunne man komme med egne meninger, innspill, drøfte saker og ikke minst knytte kontakter. Dag én var satt av til prosjekt Evaluering av Yrkesfaglig senter, eller Yes -prosjektet, som det så populært blir kalt. Det ble særlig rettet fokus mot fagbladtjenesten. Det er på det rene at mange fagblader sliter økonomisk og har knappe ressurser. Enkelte fagblader drives nærmest på frivillig basis mens andre har redaktører ansatt i prosentvise stillinger. Store individuelle forskjeller gjør at behovet for hjelp fra Yrkesfaglig senter varierer. For å møte noen av utfordringene til fagbladene, har KFO engasjert en journalist i full stilling ut året. Nytteverdien av dette tiltaket skal da evalueres. Yippi Dag to omfattet prosjektet Yrkesfag i praksis, populært kalt Yippi. Prosjektleder Mariann Fjeldstad håper at prosjektet kan være med å få yrkes- og bransjeorganisasjonene inn som en del av KFO ikke bare med hodet men også med hjertet. Yrkes- og bransjeorganisasjonene må være en del av KFO. Vi skal ikke være på siden av KFO, poengterte hun og fortalte videre om at Barne- og ungdomsarbeiderforbundet (BUF) søkte KFO om å få lov til å holde en politisk streik som en reaksjon på bergenspolitikernes ønske om å redusere antall voksne per barn i barnehagene. Streiken ble en formidabel suksess med over 1000 fremmøtte på Torgalmenningen i Bergen. Politikerne måtte trekke forslaget. KFO vant streiken, forteller Fjeldstad oppglødd. Hun nevnte også satsingen og samarbeidet som BUF/KFO har inngått med Paal-André Grinderud hvor han har holdt flere temakvelder med fokus på barn med en vanskelig hverdag. Stortingspolitiker Odd Anders With fra KrF ble så engasjert etter møtet med Grinderud at han straks ordnet et møte med arbeids- og sosialminister Dagfinn Høybråten. Han lyttet og var interessert noe som viser at man ved litt flaks, og med god strategi, kan lykkes i å oppnå oppmerksomhet for en god sak, fastslår Fjeldstad. Hun håper at andre yrkesorganisasjoner kan ta lærdom av disse eksemplene, og som prosjektleder håper hun at mange tar ballen med videre i sin egen organisasjon. Aksjon Stortingsvalg Sammen kan vi være med å påvirke Stortingsvalget ved å synliggjøre det vi gjør i dag: Kort sagt sette dagsorden frem mot Stortingsvalget, sa Fjeldstad. Kommunikasjonssjef Karl Haakon Sævold i KFO viste til at det ved årets stortingsvalg vil bli stor fokus på velferd og de nære 14

11 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 15 menneskelige aspekter. KFOs medlemmer skaper velferd. Vi i KFO vil arbeide for at det skal bli attraktivt å arbeide med offentlig tjenesteyting, fastslo Sævold og spredte en umiddelbar entusiasme i lokalet. Hjertesaker Ved å ansette Vibeke Jensen, tidligere medlem av Ungrådet, viser KFO at også ungdom er en gruppe det skal satses på. Jensen var på plass på samlingen, og har hun stor tro på at KFO skal kunne friste yngre medlemmer fremover. Men da må hun ha hjelp fra både servicesentrene og yrkesorganisasjonene. Jeg har håp om at vi kan få en ungrepresentant i hver yrkesorganisasjon, oppfordrer Vibeke Jensen Rekrutteringskonsulent Odd Sverre Aasbø presenterte En hjertesak KFOs nye rekrutteringskampanje som skal pågå i august og september. Han håper at yrkesorganisasjonene kjenner sin besøkelsestid og slutter opp om kampanjen både sentralt og lokalt. Politikerdialog Siste dagen var det tid for dialog med politikerne. 1. nestleder, Kari Mette Tenmann, og politisk rådgiver, Berit Lange, ble møtt med interesse og mange spørsmål fra yrkesorganisasjonslederne og redaktørene. Her ble det blant annet stilt spørsmål om fordelingen av ressurser i KFO. Tenmann og Lange lyttet og tok med seg innspill videre til den politiske ledelsen sentralt. Evalueringen i etterkant og responsen underveis viste at deltakerne var svært godt fornøyd med å komme sammen på denne måten. Konklusjonen viser at man er et godt stykke på vei mot et samlet KFO i vi-kulturens ånd. Da gjenstår det å vente på den foreløpige evalueringsrapporten som er klar i august. Superlativer etter samlingen på Kongsberg: Samarbeidet og vi-kulturen er styrket. Det å komme sammen og arbeide i grupper har vært bra! Dialogen med politikerne var svært viktig. Vi har fått bedre forståelse av KFO. Fagbladredaktører og forbundsledere samlet på Kongsberg 2-4. mai 15

12 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 16 KFO - for ansatte innenfor offentlig tjenesteyting Pressemelding Dato: 20. mai 2005 KFO om pensjonsforliket: Bedre enn forventet - savner besteårsregelen - KFO er tilfreds med at en rekke viktige krav er imøtekommet i pensjonsforliket. Vi er imidlertid skuffet over at ikke besteårsregelen blir videreført, sier KFOs 2. nestleder Erik Kollerud i en kommentar. KFO er langt på vei fornøyd med prinsippene i pensjonsforliket, som blant annet innebærer en videreføring av de offentlige bruttopensjonsordningene og AFP-ordningen. KFO er også tilfreds med at det innføres obligatorisk tjenestepensjon for alle. - Vi er imidlertid skuffet over at besteårsregelen ikke videreføres. Dette vil fremfor alt ramme kvinner og deltidsarbeidende, men også de med lang utdanning. Bortfallet av denne regelen vil bare i noen grad bli kompensert gjennom bedre uttelling for omsorgsarbeid og ufrivilllig deltid, sier Erik Kollerud. Forliket innebærer at de offentlige tjenestepensjonsordningene må tilpasses den nye folketrygdmodellen. For KFO er det viktig å understreke at tjenestepensjonsordningene i kommunal sektor og sykehussektoren er fremforhandlet mellom partene. KFO vil ikke godta en forringelse av disse ordningene, understreker Kollerud. - Vi er fornøyd med at det i tillegg til dagens AFP-ordning skal arbeides videre med en tidligpensjonsordning for alle arbeidstakere fra 62 år, og at det også vil være mulig for arbeidstakere med lave inntekter å benytte seg av denne ordningen. Dette har vi også påpekt i forbindelse med pensjonskommisjonens utredning, sier Kollerud. Det fremgår av forliket at særaldersgrensene i offentlig og privat sektor må vurderes. - Særaldersgrensene har sin berettigelse. Arbeidstakere i yrker som er særlig belastende skal ikke straffes for at det ikke er mulig å stå løpet ut, fastslår Kollerud. Kontaktpersoner: 2. nestleder Erik Kollerud (k), (m) Kommunikasjonsrådgiver Malin Lindström (k), (m) KFO er en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon med nærmere medlemmer. KFO er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund YS. 16

13 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 19 På landsmøtet i Bergen i november 2004 ble det valgt nytt styre i Norsk Audiografforbund. Her kan dere bli bedre kjent med de nye styremedlemmene. Monica Rolandsen Arbeidssted: Universitetssykehuset i Nord Norge, Tromsø. Utdannet meg først til hjelpepleier i 1988, så til audiograf i I studietiden var jeg studentpolitisk interessert og satt i Studentutvalget og i Studentparlamentet de to årene jeg studerte. Ble allerede i 2002 valgt inn i NAF sitt styre og etter to år der tok jeg skrittet videre og stilte til valg som leder. Nå har jeg to svært spennende år foran meg sammen med fem andre medlemmer. Mange spennende saker har vi også å jobbe med. Jeg oppfordrer selvfølgelig alle medlemmene til å ta kontakt meg meg eller de andre i styret om det skulle være noen spørsmål. Arve Opphaug Arbeidssted: Fosen Distrikts Medisinske senter. Har tidligere jobbet ved høresentralene i Tønsberg og Molde, og som konsulent i Starkey. Har vært leder for lokallag for KFO i Molde. En kort periode riktignok. (Ellers er jeg en skikkelig gladgutt som av og til er veldig sær... ) Cecilie Faureng Arbeidssted: Sørlandet Sykehus i Arendal. Jeg var ferdigutdannet i 2003, og har jobbet et år i Skien før jeg begynte her. Jeg har ansvaret for medlemsdatabasen, så det er meg dere skal sende adresseendring til - jeg har regelmessig kontakt både med KFO og Audiografen i forhold til adresseendinger. Silje Brudvik Arbeidssted: Haukeland Universitetsykehus, der har eg vært siden sommeren Før det jobbet eg 1 år i Tromsø på Universitetssykehuset. Eg var ferdigutdannet audiograf i Tove Berg Arbeidssted: Universitetssykehuset i Tromsø. Var ferdig utdannet audiograf i Etterutdanning: Barnemodulen ved HiST nå sist høst. Jobbet i Tromsø siden jeg var ferdig utdannet. Britt Tangen Arbeidssted: Sykehuset Telemark HF Ferdig utdanna audiograf i Begynte å jobbe i Skien rett etter utdanningen. I 1998 ble det noen mnd erfaring hos en høreapparatleverandør før turen gikk til Oslo og Akershus Universitetssykehus. Når familieøkning var et faktum ble behovet for å flytte hjem stort og da ble Sykehuset i Vestfold, klinikk Tønsberg, neste arbeidssted. Pga. flytting jobber jeg i dag på hørselsentralen i Skien, og her har jeg tenkt å bli.. Har sittet i Norsk Audiograforbunds styre i 2 1/2 år og som fylkeskontakt 2 år før det igjen. 19

14 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 21 Slik har vi det Takk for pinnen fra Vivian og Erik og gratulerer med nytt lite hus. Bybroen Hørselshjelp A/S ble startet i Vi har i løpet av årene basert vår virksomhet på en del ambulerende virksomhet for å få endene til å møtes. Mo i Rana, Brekstad, Bjugn, Støren og Sandnessjøen er steder vi tidligere har hatt klinikkdager. For tiden reiser vi nå kun rundt til Oppdal og Risvollan. Siden 1997 har vi delt lokaler sammen med Trondheim Spesialistlegesenter A/S. Et senter bestående av ca 20 spesialister innen for diverse fagområder. For tiden har vi 3 stk ØNH - spesialister. Av våre arbeidsoppgaver er det vel verdt å nevne audiometri, høreapparattilpasning, emisjonsmålinger av barn samt salg av diverseartikler. Åpningstiden er på hverdager, unntatt mandag,tirsdag og torsdag da vi har åpent til Lørdager har vi stengt. Bybroen Hørselshjelp er noe mannsdominert og består av to audiografer på heltid og en på deltid: Hans - Richard Sørensen 120% Ove Knudsen 120% Lars Gunnar Rosvoldaunet 010% For spesielt interesserte kan jeg anbefale å besøke vår hjemmeside bybroen.net. Venteliste finnes ikke i vårt vokabular, brukerne får time så å si på dagen. Vi velger å utfordre Ørlandets store sønn, vår kjære tidligere ansatt, nestleder i audiografforbundet, den fremadstormende Arve Ophaug, nå offentlig ansatt ved Ørland Medisinske Senter. For Bybroen Hørselshjelp A/S Ove Knudsen 21

15 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 23 Pressemelding fra KFO 3.juni 2005 Ansatte i helsevesenet mener at: Journalsnoking er utbredt Det er for mange som ser i eller har tilgang til pasientjournaler ved norske sykehus. Hele 86 prosent av ansatte i helsevesenet mener at det er utbredt å se i journalene ut over det som er nødvendig for behandling av pasientene. Undersøkelsen er utført av MMI Univero. KFO fikk utført undersøkelsen i etterkant av avsløringen av journalsnoking ved Helgelandssykehuset i Mosjøen tidligere i år. Hovedfunnene i undersøkelsen er: - 22 prosent mener at journalsnoking er svært eller ganske utbredt, mens 64 prosent mener at det er litt utbredt prosent mener at det er utbredt (svært, ganske eller litt) at flere enn nødvendig har tilgang til pasientjournaler prosent av stoler ikke på at andre ansatte ikke ser i deres pasientjournal ut over det som er nødvendig. - Resultatene er urovekkende. Undersøkelsen viser at ansatte i helsevesenet ikke er trygge på at journalopplysninger blir håndtert på en god nok måte. Både pasienter og ansatte ved norske sykehus må føle seg trygge på at journalopplysninger ikke er på ville veier. Derfor har KFO krevd umiddelbar gjennomgang av regelverk, rutiner og praksis. Undersøkelsen viser at dette kan være et fenomen som ikke begrenser seg til én sak ved ett sykehus, sier KFO-leder Gunn Olander. - Dette har med tilliten til helsevesenet å gjøre. Som pasienter ved norske sykehus har vi krav på at de mest intime detaljer om våre liv ikke kommer på avveier. Vi skal være trygge på norske sykehus. Da må vi også vite at journalhåndteringen er forsvarlig. Snoking skal ganske enkelt ikke forekomme, fremholder Olander. - KFO er fornøyd med at helsedepartementet har fulgt opp kravet fra KFO og satt i gang et arbeid knyttet til informasjonssikkerhet ved norske sykehus. Vi forventer at dette arbeidet prioriteres høyt. I tillegg til gode regelverk og rutiner er det selvsagt også et lokalt ledelsesansvar å sørge for gode holdninger og systemer, sier KFO-lederen. Saken fra sykehuset i Mosjøen: Det var i august i fjor det ble oppdaget at en tidligere avdelingsleder ved Helgelandssykehuset i Mosjøen hadde snoket i journalene til 13 av de ansatte ved skrivetjenesten. Saken ble kjent i januar i år, og KFO krevde at sykehuset ryddet opp i saken og at sykehuset tok sitt arbeidsgiver-ansvar for de berørte ansatte på alvor. Tidligere denne uken ble det kjent at Datatilsynet har politianmeldt Helgelandssykehuset for ikke å ha sikret pasientjournalene. Se hele undersøkelsen på Kontaktpersoner: Leder Gunn Olander (k), (m) Kommunikasjonssjef Karl Haakon Sævold (k) (m) Med vennlig hilsen Malin Lindström kommunikasjonsrådgiver KFO tlf mob E-post: Internett: KFO - en arbeidstakerorganisasjon for ansatte innenfor offentlig tjenesteyting 23

16 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 24 Hentet fra Høgskoleavisa i trøndelag Rikstrygdeverket kan rasere flere helseyrker Rikstrygdeverkets nye praktisering av refusjonsforskriftene, kan bety at kroken på døra for flere helseutdanninger. En ny og strengere refusjonspraksis kan redusere og verste fall utradere både radiograf, bioingeniør, audiograf og ergoterapi som yrker. Det frykter i alle fall programansvarlig ved audiografutdanningen ved HiST, Inger Lise Christensen. Einar Myrenget En lege eller et sykehus som behandler en pasient, kan etterpå sende en regning til Rikstrygdeverket som er en del av trygdeetaten i Norge. Refusjonsreglene er regulert i forskrifter som Helse- og omsorgsdepartementet har gitt. Refusjonsreglene har vært uendret i lang tid, men fra nyttår har Rikstrygdeverket skjerpet sin egen praksis. Mens man tidligere refunderte penger for tjenester utført av også annet helsepersonell enn leger, er man nå betydelig strengere. Dette kan få vidtrekkende konsekvenser, og flere helsefags blotte eksistens kan være truet om Rikstrygdeverket fortsetter sin nye linje. Takket nei til studenter I dag er det i overkant av 230 autoriserte audiografer i arbeid i Norge. Mange av disse jobber ved såkalte høresentraler på sykehus, mens mange også er ansatt hos privatpraktiserende øre-nesehals-spesialister. Om en pasient blir henvist fra sin primærlege til en slik spesialist, er det audiografen som står for brorparten av arbeidet. Det dreier seg ofte om tilpassing av høreapparat, kontroller osv. Etter Rikstrygdeverkets skjerpede praksis, vil ikke legekontoret lenger få refundert penger for arbeidet audiografen har gjort, og det sier seg selv at de færreste leger kan ha ansatt audiografer på slike vilkår. Det er allerede kjent at minst to leger har sagt opp sine audiografer, og følgelig også har takket nei til å ta imot audiografstudenter i praksis. Flere helsearbeidere rammes Forskriftenes kapittel 3 Generelle merknader, sier at refusjon kan kun kreves når kontroll/behandling er utført av legespesialist (vår uth.) med mindre annet følger av merknadene til den enkelte takst. I Helse- og omsorgsdepartementet og i Rikstrygdeverket er det vanskelig å få klare svar på hva dette betyr, bortsett fra at rådgiver May Britt Sundt Magelsen i Rikstrygdeverket bekrefter at vi har strammet inn, og at dette skjedde den Hun opplyser også om at Rikstrygdeverket nå ønsker å se på saken på nytt, uten å ville forskuttere hva det betyr. Saksbehandler Halfdan Brandzæg i samme etat bekrefter også at den strammere praksisen gjelder for også flere enn audiografene: - Bioingeniører, radiografer og ergoterapeuter dekkes også av den. - Så om Rikstrygdeverket fortsetter sin strenge praksis, vil heller ikke disse komme innunder refusjonsordningen? - Ja, det er riktig. - Hva med fysioterapeuter? - Fysioterapeuter dekkes av et helt annet regelverk, opplyser Brandzæg. Må vurderes på nytt I departementet får vi bekreftet at forskriftens bokstav ikke er endret, men at Rikstrygdeverkets nye praksis antakelig gjør det nødvendig å se på hele saken en gang til. - Vi er klar over problemstillingen slik du skildrer den, og vi må se om ikke forskriften må endres på dette punktet. Det sier avdelingsdirektør Cathrine Meland i Helse- og omsorgsdepartementet, som lar det skinne igjennom at det er uholdbart at reglene er så uklare at Rikstrygdeverket kan endre praksis en praksis som kan få store konsekvenser. - Utrolig inkompetent Lederen for program for audiografutdanning ved HiST, Inger Lise Christensen, er opprørt over Rikstrygdeverkets nye praksis. - Det er nesten utrolig at de bare setter i gang uten å tenke over konsekvensene. Jeg har hatt flere studenter på døra som lurer på om det er noen vits i å fortsette studiene etter dette, sier en rasende programleder. 24

17 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 25 Ved Høgskolen i Sør-Trøndelag var det Inger Lise Christensen som først oppdaget at noe var i gjære. Det er hennes oppgave å skaffe de 120 studentene (40 i hvert kull) praksisplasser, da hun oppdaget at dette var spesielt vanskelig i år. Leger og sykehus som tidligere har vært svært så velvillige til å ta imot studenter, var reserverte og et par av legene sa klart nei, og fortalte at de hadde sagt opp den faste audiografen. Begrunnelsen var Rikstrygdeverkets nye praksis hvor man ikke lenger refunderer penger for arbeid utført av audiografen. - Til å begynne med hadde jeg vanskelig for å tro det jeg hørte. En slik praktisering av reglene vil være helt ødeleggende, ikke bare for utdanningen vår, men for hele yrket. Det er ingen som er interessert i å ansette audiografer når man ikke får refusjon for arbeidet de gjør. Det betyr at det vil være meningsløst å utdanne seg til audiograf, fordi man ganske enkelt ikke vil få jobb. Jeg nekter å tro at ansvarlig politisk hold kjenner til det som har skjedd. Dette kan ikke være meningen å utradere flere helseyrker på denne måten, sier Christensen. Investeringer Audiografstudiet ved HiST er det eneste i landet, og utdanningen ble nylig utvidet fra to til tre år. Samtidig har HiST brukt om lag fire millioner kroner på å etablere et splitter nytt laboratorium slik at studentene kan få øve under realistiske forhold. Utdanningen har en avtale med St.Olavs Hospital hvor tredjeårsstudentene èn dag i uka tester hørselen på pasienter som sendes dit av sykehuset. For dette arbeidet sender HiST regning til St.Olav, som i sin tur får refusjon fra Rikstrygdeverket. Eller fikk, er det kanskje riktigere å si. - I dag er det ventelister på alle landets høresentraler. Skal legespesialistene begynne å gjøre jobben som audiografene gjør i dag, vil listene bli dobbelt så lange over natta. - Hva sier landets audiografer? - Ingen trodde at dette var annet enn rykter som var hausset opp. Ingen kunne vel tro at Rikstrygdeverket på egen hånd kan utradere hele yrkesgrupper. Men om ikke dette stoppes øyeblikkelig, er det som kommer til å skje. Som sagt jeg har førsteårsstudenter på døra som lurer på om de gidder å innfinne seg igjen til høsten. Det er ikke en hyggelig situasjon, sier programansvarlig Inger Lise Christensen. 25

18 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 27 Berlin Maraton Push the Limits Når starten går ved Berlin Marathon 25 september 2005, vil 36 deltagere fra 16 forskjellige land løpe sammen for Widex Maraton Team. Sammen med 33 lagkamerater fra 15 andre land, vil det være 3 deltagere fra Norge. Teamet løper for å skape oppmerksomhet rundt hørselsaken, til inspirasjon for mennesker med hørselstap. Man vil vise at hørselhemmede kan få det beste ut av livet, ved å vise den livsglede man får av samvær med andre mennesker, i sport og arbeid, for en felles sak. Samtidig støtter laget Deafolympics 2009 med et kontant beløp. Jo bedre de klarer seg i Berlin, jo flere penger blir samlet inn til hørselsaken og Deafolympics. Widex donerer nemlig både 3 euro for hver kilometer, lagets 36 løpere tilbakelegger, og 5 euro for hvert minutt, deltagerne ligger under en tid på fire timer. Hele laget har vært på en ukes treningsleir på Lanzarote 4 11 mars 2005, hvor Widex i samarbeide med et professjonelt trenerteam sørget for å gi hver enkelt deltager professjonel rådgivning. Her fikk man vite hvordan man kommer i toppform til å klare en maratondistanse, nemlig meter. Fra Norge løper Hildegun Andresen, audiograf på Lovisenberg Diakonale Sykehus. Hildegun har drevet med en eller annen form for sport siden hun var 10 år, og føler at det er noe hun ikke klarer seg uten. Hun trener 4 6 ganger i uken, og hennes styrke er utholdenhet, eller at hun er seig som hennes mann kaller det. Det virker veldig spennende å få lagt opp sitt eget treningsprogram, samtidig som du også får muligheten til å løpe for en felles sak. Som audiograf er jeg opptatt av hørsel til daglig og dette vil jo bli en helt annen måte å skape oppmerksomhet rundt temaet, hørsel. Guri Sjøberg er 26 år og studerer ved høgskolen i Akershus til vernepleier. Hun er oppvokst på Lørenskog utenfor Oslo, og er nå bosatt i Oslo. Guri fikk tinnitus da hun var 16 år gammel og begynte å merke at hun hadde nedsatt hørsel da hun var 18. Hun synes det har vært sårt å oppleve vanskelighetene med å kommunisere med andre mennesker, og de mange missforståelsene som følger med et hørseltap. Jeg vil vise for andre at man kan klare seg bra tross egne svakheter, at man kan sprenge grenser og være seg selv. Jeg mener jeg har viljen og motivasjonen for å kunne gjennomføre en maraton, og jeg vil inderlig støtte opp om den gode saken. Det vil være en glede å få jobbe sammen i et team hvor alle vil hjelpe hverandre til å nå samme mål. Signe Nielsen jobber som proppetekniker på Medisan A/S, og er en dansk jente som alltid har vært glad i å trene. Hun har aldri hatt ambisjoner om å nå toppnivå innen idrett, men har alltid hatt behov for å holde seg i form. Signe har aldri konkurrert i stor grad, men ser på seg selv som et konkurransemenneske. Føler seg også trygg i et team hvor de skal hjelpe hverandre til å nå et mål. Motivasjonen min for å delta er å komme i superform og vise overfor meg selv at jeg har disiplin til å gjennomføre løpet. Jeg synes det er positivt at Widex velger noe utradisjonelt, et maraton, i motsetning til overheads og masse snakk. Nå kan denne gruppen møtes i lek og trening. Alle mennesker har et behov for å bevege seg. Det gir overskudd til å takle alle utfordringer som hverdagslivet krever. Hørende og ikke hørende. Dere kan også lese mer om konkurransen og finne flere detaljer på 27

19 Nummer_2_2005_Alt :37 Side 28 Bblad Returadresse: Audiografen Vår Silje Mandal Tillerbruvegen TILLER A U D I O G R A F udiografens arbeidsområde er av sosialmedisinsk, teknisk og pedagogisk karakter med hørsel som spesialområde. tdanningen av audiografer skjer ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, avd. for helse og sosialfag. Studiet er et 3-årig heltidsstudium som gir 180 studiepoeng e viktigste arbeidsoppgavene er utredning av hørsel og rehabilitering av hørselshemmede. Det inkluderer tilpasning av høreapparater og tekniske hjelpemidler, veiledning, undervisning og hørselforebyggende tiltak. dag arbeider det audiografer ved alle landets hørselsentraler, De kan også jobbe ved hjelpemiddelsentraler, private ØNH-spesialister, i egen praksis, som forhandlere og hos høreapparatimportører. ppgaver i framtiden vil bli å jobbe for å få inn audiografer på kommune og fylkesnivå.. jennom Norsk Audiografforbund er audiografene medlemmer av KFO som er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund, YS. egelmessige etterutdanningskurs gjør at audiografene holder seg faglig oppdatert. udiografen, er Norsk Audiografforbunds medlemsblad og kommer ut fire ganger i året. aglig utvikling er viktig. Audiografer kan studere videre, blant annet ta hovedfag. Norsk Audiografforbund - en yrkesgruppe i Kommunalansattes Fellesorganisasjon KFO er tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund 28

En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist

En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist En reise Av Jorid Løkken Selvstendig næringsdrivende audiograf tilknyttet avtalespesialist Innhold Presentasjon Bakgrunn Nåtidens hørselsomsorg Rehabiliteringstilbud Betaling og refusjonstakster Framtidens

Detaljer

Fremtidens hørselsomsorg i Norge

Fremtidens hørselsomsorg i Norge Fremtidens hørselsomsorg i Norge Norsk Audiog mener det må gjennomføres flere endringer i nåværende hørselsomsorgstilbud både på spesialist- og primærhelsetjenestenivå, slik at mennesker med et hørselstap

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon

Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon Hørselshjelp til høreapparatbrukere og andre relevante i nær relasjon Sissel Pellerud Cand. Mag, i Audiologi og Audiograf Høresentralen, Akershus Universitetssykehus Bakgrunn: Som audiograf på høresentralen

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen)

Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen) Lett redigerte e-poster i saken NAV Hørselskontakter / Kommunale hørselshjelper rådgivere. Ut 03.11.10: ( Sendt til styret HLF Bergen) Etter del rykter så er det bekreftet at Sven Orderud har sluttet på

Detaljer

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014

Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Månedsbrev for Marikåpene februar 2014 Hu og hei, du og jeg danser dagen lang. Januar og februar har fest og bjelleklang. Snø og sno har vi to, hvis du liker det. Vil du heller ha litt sol, så vent på

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering

Forord. Sammendrag. Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet. Kap. 2: Prosjektgjennomføring. Kap. 3: Resultatvurdering Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring Kap. 3: Resultatvurdering Kap. 4: Oppsummering og videre planer 2 Forord Denne rapporten er en beskrivelse

Detaljer

Temadelen Emner ordnet etter modul

Temadelen Emner ordnet etter modul Temadelen Emner ordnet etter modul 6 HOVEDOMRÅDER: KOMMUNIKASJON OG SPRÅK BARNEHAGE- OG DØVES KULTUR OG HISTORIE ANDRE EMNER Grønn = familieopphold på Ål folkehøyskole og kurssenter Gul = årsinndeling

Detaljer

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp

Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Sluttrapport NMT-Pekeboka Signe Torp Prosjektet er finansiert med midler fra Extrastiftelsen Prosjektnummer 2012/3/0092 Forord Sammendrag Kap. 1: Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap. 2: Prosjektgjennomføring

Detaljer

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta

Spørsmål og svar om STAFOs mulige sammenslåing med Delta Hva driver Delta med? Delta er i likhet med STAFO en partipolitisk uavhengig arbeidstakerorganisasjon tilsluttet YS - Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund. Delta organiserer 70.000 medlemmer hvorav de

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

REFERAT. NASU-møte 12. april 2913 kl. 10-15 i HLFs lokaler i Brynsveien 13, Oslo

REFERAT. NASU-møte 12. april 2913 kl. 10-15 i HLFs lokaler i Brynsveien 13, Oslo REFERAT NASU-møte 12. april 2913 kl. 10-15 i HLFs lokaler i Brynsveien 13, Oslo Deltakere: - Haakon Arnesen, Audiologisk utvalg (ØNH-legene) - Guri Engernes Nielsen, NAF (audiopedagogene) - Håvard Ottemo

Detaljer

Services Offered by Hearing Aid Professionals CEN TC 380. Gøril Haukøy. Avd.leder/Audiograf ved hørselssentralen

Services Offered by Hearing Aid Professionals CEN TC 380. Gøril Haukøy. Avd.leder/Audiograf ved hørselssentralen Services Offered by Hearing Aid Professionals CEN TC 380 Gøril Haukøy Avd.leder/Audiograf ved hørselssentralen Tittel på standarden: Services Offered by Hearing Aid Professionals Forslag til norsk tittel:

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Modul 7- Den vanskelige samtalen

Modul 7- Den vanskelige samtalen Modul 7- Den vanskelige samtalen I denne modulen rettes fokus mot det som er vanskelig. Mange ledere i studentforeninger gir uttrykk for at det å håndtere konfliktsituasjoner i deres arbeid der mange unge

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat

Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Å ta ansvar deltidens kulturelle og ideologiske mandat Cathrine Egeland og Ida Drange AFI-forum 09.10.2014 Arbeidsforskningsinstituttet AS, 2014 Forfatter/Author Deltid i Norge 2 Det er ganske vanlig å

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv. Årskonferanse NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Årskonferanse Rica Ishavshotell Tromsø 13. 15. mars 2007 PROGRAM TIRSDAG 13. mars 2007 Kl 11 00 12 00 Registrering

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006

Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Pasienters erfaringer med døgnenheter ved somatiske sykehus Institusjonsresultater for nasjonal undersøkelse i 2006 Rapport fra Kunnskapssenteret Nr 3-2007 (PasOpp-rapport) Tittel Institusjon Anlig Forfattere

Detaljer

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV

VERDT Å VITE OM UTDANNING OG ARBEIDSLIV Yrkesveiledning Å velge yrke kan være vanskelig for alle, men en ekstra utfordring når man har en kronisk sykdom som medfødt hjertefeil å ta hensyn til. Her får du litt informasjon som kan være nyttig

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012

Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 1 Nettverksbrev nr. 36, desember 2012 Fra boka Barns rettigheter en reise den engelske versjonen. Finnes nå i Norsk oversettelse. Til medlemmer i Norsk Reggio Emilia-nettverk (NREN) Kjære medlemmer. Det

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Sangkort - norsk med tegnstøtte

Sangkort - norsk med tegnstøtte Sangkort - norsk med tegnstøtte Sluttrapport Prosjektnummer: 2007/3/0014 Hørselshemmedes landsforbund Signe Torp Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra Helse og Rehabilitering Forord..3 Sammendrag..4

Detaljer

TIDSSKRIFT FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND HØSTEN 2005. Enengasjert leder... Rapport fra audiograf i distriktet. Flere stillinger ledig!

TIDSSKRIFT FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND HØSTEN 2005. Enengasjert leder... Rapport fra audiograf i distriktet. Flere stillinger ledig! TIDSSKRIFT FOR NORSK AUDIOGRAFFORBUND NR. 3-2005 HØSTEN 2005 Enengasjert leder... Rapport fra audiograf i distriktet Flere stillinger ledig! Medlemsblad for Norsk Audiografforbund tilsluttet KFO Redaktør:

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

25. februar 2014. Side 1 av 7

25. februar 2014. Side 1 av 7 Årsrapport 2013 25. februar 2014 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2013 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Både Familiesamlingen og ungdomssamlingen ble lagt til Quality

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt Alf Reiar Berge, seniorforsker, Rehab-Nor Tine Brager Hynne, avdelingsleder fagavdelingen, Signo Hilde Haualand, seniorrådgiver,

Detaljer

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad

Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Tilfredshetsundersøkelse Høgskolen i Harstad Gjennomført av Perspektiv Analyse 29.03 15.04 2011 Antall besvarelser: 340 (36 %) Kjønn 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 75% 78% 30% 20% 10% 25% 22% % Mann Kvinne

Detaljer

Trondheim Døveforening

Trondheim Døveforening Trondheim Døveforening Klostergata 60 7030 Trondheim E-postadresse: trondheim.df@online.no Hjemmeside: www.trondheimdf.no Telefon: 73 53 19 01 / 97 11 58 38 Organisasjons nr.: 9714 37 782 Bankkonto 4200.32.13360

Detaljer

PASIENTSIKKERHET EN UTFORDRING FOR UTDANNINGEN?

PASIENTSIKKERHET EN UTFORDRING FOR UTDANNINGEN? Norsk Dansk Fagkonferanse 7. 8. mai 2015 CLARION HOTEL ADMIRAL, BERGEN PASIENTSIKKERHET EN UTFORDRING FOR UTDANNINGEN? Vi lever i en tid med internasjonalisering. Mange mennesker flytter på seg og søker

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

15. mars 2013. Side 1 av 7

15. mars 2013. Side 1 av 7 Årsrapport 2012 15. mars 2013 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2012 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen ble lagt til Badeland Gjestegård på Raufoss og

Detaljer

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008

Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Nettverksbrev nr. 22, oktober 2008 Kjære Reggio-nettverksmedlemmer, En rask informasjon om hva som kommer av arrangementer i nettverkets regi framover: Kurs Først på programmet er et dagskurs med Psykolog

Detaljer

Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T

Emner T Grammatikk T Døves kultur og historie T Andre temaer T Bli kjent/familien/ navnetegn Form/farger Gjenstander Personbeskrivelse Hus og hjem/daglige gjøremål 3 Informasjon om tegnspråk Tegnrommet Velkommen til Se mitt språk! Informasjon om: - Undervisningsplanen

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Høreapparatformidlingen et historisk tilbakeblikk. NAF NAF NTAFs etterutdanningskurs 2007

Høreapparatformidlingen et historisk tilbakeblikk. NAF NAF NTAFs etterutdanningskurs 2007 Høreapparatformidlingen et historisk tilbakeblikk NAF NAF NTAFs etterutdanningskurs 2007 Stønadsregler I en fjern fortid ble gratis høreapparat bare tildelt følgende grupper: Hørselshemmede under 20 år

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Juni 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Juni 2014 Heisann! Sommerværet fortsatte i juni, og vi kunne tilbringe kjempemasse tid ute, og finne på masse kjekke aktiviteter som ofte faller ut resten av året på grunn

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Saksframlegg. Handlingsplan for fysioterapitjenesten i Søgne kommune

Saksframlegg. Handlingsplan for fysioterapitjenesten i Søgne kommune Søgne kommune Arkiv: 144 Saksmappe: 2013/3367-36300/2013 Saksbehandler: Andrea Brøvig Dato: 11.11.2013 Saksframlegg Handlingsplan for fysioterapitjenesten i Søgne kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 65/13

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE AUGUST 2011 Hei til alle sammen Så er sommeren forbi og et nytt barnehage år har begynt. Vi vil både få ønske alle de gamle barna og foreldrene velkommen tilbake og også en

Detaljer

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim

Mosjøen, 19.11.2013. Sluttrapport Vivilheim Sluttrapport Vivilheim 1 BAKGRUNN Ideen til Vivilheim tok form ut fra erkjennelsen av at Helgeland i økende grad har behov for ny arbeidskraft og kompetansemedarbeidere. Innbyggertallet i landet har økt

Detaljer

13.februar 2011. Side 1 av 7

13.februar 2011. Side 1 av 7 Årsrapport 2010 13.februar 2011 Side 1 av 7 1 Innledning 1.1 Generelt Vi gjennomførte i 2010 tradisjonelle aktiviteter for våre medlemmer. Familiesamlingen fant sted på Hurdalssjøen, mens ungdomssamlingen

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Velkommen til +Huset

Velkommen til +Huset Velkommen til +Huset Velkommen til +Huset Den offisielle åpningen av +Huset 3. september 2015 representerte en milepæl for mange seniorer i Fredrikstad. Med eldrerådet i spissen har et eldres hus vært

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England.

3. Hvilke kurs/emner tok du (før opp emnekoder)? Jeg hadde medisinsk og psykiatrisk praksis i England. STUDENTRAPPORT NAVN PÅ VERTSINSTITUSJON: University og Nottingham BY: Nottingham LAND: England UTVEKSLINGSPERIODE: 09.09.13 08.12.13 EVENTUELL FERIEPERIODE I LØPET AV UTVEKSLINGEN: Dro ned 1 uke før praksisstart

Detaljer

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven

Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt i medhold av helseforskningsloven Datatilsynet Postboks 8177 Dep 0034 OSLO Deres ref.: 12/01084-21/EOL Vår ref.: 2012/4266-6 Saksbehandler/dir.tlf.: Trude Johannessen, 77 62 76 69 Dato: 09.04.2013 Klage på vedtak om pålegg - informasjonsplikt

Detaljer

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08

FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 FOREDRAG FOR SELVHJELP NORGE - 05.02.08 Først vil jeg takke for invitasjonen til å fortelle litt om hvordan vi har innført selvhjelpsgrupper i Foreningen for brystkreftopererte. For å forstå hvorfor jeg

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik

På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik På sporet av helhetlig og sammenhengende hjelp? Møteplassen, Norsk ergoterapeutforbund 09.02.2011 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for sykepleierutdanning Postadresse:

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv

Kristin Solberg. Livets skole. Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Kristin Solberg Livets skole Historien om de afganske kvinnene som risikerer alt for å redde liv Om forfatteren: Kristin Solberg (f. 1982) er journalist og forfatter, bosatt i Kairo. Under arbeidet med

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Glenn Ringtved Dreamteam 9

Glenn Ringtved Dreamteam 9 Glenn Ringtved Dreamteam 9 Venner for alltid Oversatt av Christina Revold Forfatteromtale: Glenn Ringtved er dansk og har skrevet mer enn 30 bøker for barn og unge. For Mot nye mål den første boken i Dreamteam-serien

Detaljer

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013!

Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsberetning Turner syndrom foreningen 2013! Årsmøte 2013 ble avholdt på Solsiden Scandic hotell i Trondheim lørdag 15 Mars. 23 Stemmeberettiget var til stede. Styret 2013 besto av: Leder Nest leder/kasserer

Detaljer

Nytt fra CISV-Rogaland

Nytt fra CISV-Rogaland Nytt fra CISV-Rogaland April 2011 Innhold 1) Pre-camp for barneleirer med ledere 2) CISV strand & grillfest 3) Barneleir i Rogaland 2012 4) Verden i Stavanger Sommeren 2011 5) Ny juniorgruppe (15 26år)

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B

INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B INNKALLING TIL ÅRSMØTE TORSDAG 29 Januar 2015 KL 17:30 FFO LØRENSKOG, SOLHEIMVEIEN 62B Tirsdag. 1.desember 2014 DAGSORDEN Åpning, velkommen 1. Konstituering. Herunder godkjenning av innkalling og dagsorden

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013

Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013 Årsmøteinnkalling BMW CCN Avdeling Trøndelag 2013 Lørdag 16. februar klokken 16.00 19.00 Sted: Alfred Hess`s veg 2B, Trondheim Etter møtet vil det være muligheter for å kjøpe mat og drikke. Sosiale aktiviteter

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og..

Mmm Vi sier et eller annet sted i dette materiellet, i den skriftlige delen, så sier vi det kreves en landsby for å oppdra et barn og.. TRINN 4 Trinn 4 Torill Barnets andre leveår. Tema for trinnet er tospråklig og tokulturell oppvekst og familieliv. Også snakker man om hva man skal se på ved start i barnehage. Observasjon av hvordan barnet

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process.

Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Ansvarlig Helse Lær å påvirke egen helse Søknadsskjema Kurs: Tilbake til livet Takk for at du har valgt å søke om å bli med på Tilbake til Livet, et kurs i The Phil Parker Lightning Process. Kurset er

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Februar 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Februar 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Februar 2014 Hei, så kjekt at du leser dette! Februar har vært en spennende og morsom måned. Vi fortsatte vårt fokus på fysisk aktivitet ved å gå på masse kjekke turer,

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole.

Hva gjorde du i hjemlandet ditt? Gikk du på skole? Jeg var liten da jeg måtte forlate Bhutan. Jeg var ikke gammel nok til å begynne på skole. Intervju med Devi Charan Chamlagai Presentasjon Hvordan introduserer du deg? Navnet mitt er Devi Charan Chamlagai, og jeg er 24 år. Dette er mitt fullstendige navn. Jeg bruker dette navnet overalt. Jeg

Detaljer

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD

COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8 COCHLEAIMPLANTAT INNHOLD 8.1 COCHLEAIMPLANTAT (CI)... 2 8.1.1 Hva er et cochleaimplantat... 2 8.1.2 Hvordan fungerer CI?... 3 8.1.3 Hvilke CI-apparater tilbys i Norge... 3 8.1.4 Fremtidens implantater...

Detaljer

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv

NFSS. Habiliteringstjenestene i Norge. Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv NFSS Habiliteringstjenestene i Norge Nettverk: Funksjonshemmede, seksualitet og samliv Målgruppe: Alle ansatte i habiliterings- og rehabiliteringstjenestene Årskonferanse Grand Terminus hotell Bergen 23.-25.

Detaljer

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir

NAV Hjelpemiddelsentral Troms. Tromsø 13.11.2013. Brynja Gunnarsdóttir NAV Hjelpemiddelsentral Troms Tromsø 13.11.2013 Brynja Gunnarsdóttir Oppdrag: Fysioterapeuters rolle og oppgaver i samarbeid mellom NAV hjelpemiddelsentral og kommunene NAV, 13.11.2013 Side 2 Kommunens

Detaljer