Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, Oi,JAN Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: Saksbehandler Iver Tanem Miljøvernavdeling mkdqz E. C. Dahls g. 10 Innvalgstelefon Vår dato Deres dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) 2014/ Deres ref Sør-Trøndelag fylkeskommune PB 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM l (_ -i v ' s»; i ;_;. ~. í * i` ' 2âlçlaífâ-jfffg 76 Ã,,*"\.l'Ã's:',' i* i I.ARK',_,_, W Vannforskrift - høringsuttalelse vannregion Trøndelag til regional vannforvaltningsplan for Fylkesmanneni Sør-Trøndelaghar i gjennomgangenavforvaltningsplanog tiltaksprogram funnet svakhetersomvi menermå rettesoppfør planen endeligkan vedtas.dette går i hovedsakpå endeligfastsettelseav sterktmodifisertevannforekomster og et omforent revisjonskraviforhold til vannkraftkonsesjoner fra Vannregionutvalget. Med grunnlagi dette,menerfylkesmannenat deler avplanen måpå en 2. gangshøring. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sin vurdering av forvaltningsplanen Hensikten med en regional vannforvaltningsplan er å gi en enkel og oversiktlig framstilling av hvordan man ønsker å forvalte vannmiljøet og vannressursene i vannregionen i et langsiktig og tverrsektorielt perspektiv, slik at man oppnår målet med vannforskriften. Fylkesmannen mener at Vannregion Trøndelag delvis har oppnådd målsetningen med planen. Linjene tilbake til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål danner en helhet og en rød tråd i hva som er utfordringene i vannregionen. De store, overordnede trekkene i forhold til utviklingstrender og klimaendringer er med i planen. Dette er viktig i forhold til forvaltning av vann fremover. Videre øker detaljnivået utover i planen der dagens tilstand beskrives, prioriteringer i planarbeidetsamt miljømål,unntakogtiltak gjennomgås. Høringen av forvaltningsplanen har etter vår mening tre betydelige svakheter; 1) Mangler en fullstendig behandling av ksmvf-smvf 2) Mangler vurderinger rundt revisjonskrav for vannkraftkonsesjoner 3) Det er ikke gitt tilstrekkelig innsyn i overvåkningsprogrammene for Sør- og Nord-Trøndelag. Mangler en fullstendig behandling av ksmvf-smvf Vannregionutvalget (VRU) skulle í samarbeid med Vannregionmyndigheten (VRM) ha fastsatt hvilke vannforekomster som skal utpekes som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF). Videre skulle VRU utarbeidet miljømål for Embetsledelse og administrasjonsstab Kommunal- og samordningsstab E-post: fmstpostmottak@fyikesmannen.no Justis- og beredskapsavdeling Landbruk og bygdeutvikling Internett: Miljøvernavdeling Oppvekst- og utdanningsavdeling Sosial- og helseavdeling Telefaks Organisasjonsnummer:

2 2 disse vannforekomstene jf. vannforskriftens 22 andre Iedd og 24 første ledd. Dette er ikke gjennomført. Den sendte VRM ut en bestilling til kommuner og regionale statsetater om tilbakemeldinger på listen over «kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster>> (ksmvf) i fylket. Bestillingen baserte seg på ei liste fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). En svakhet med lista var at den kun inneholdt ksmvf med NVE som myndighet, og ikke påvirkninger der andre har myndighet. Bestillingengikk ut på å komplettere og kontrollere lista slik at dette kunne følge høringen som et forslag. Noe tilbakemelding på dette er kommet inn, og er gjengitt i vannforvaltnings- planensvedlegg 1. Fylkesmannenog NVEhar, i samråd med VRM,i ettertid gått igjennom listene over ksmvf i vann og vassdrag (hentet fra Vann-nett og inneholder alle ksmvf uansett påvirker), og satt opp forslag til endelig fastsettelse av SMVFog miljømål. Dennelista må vurderes mot vedlegg 1 og behandles i VRU før et omforent forslag vedtas forvaltningsplanens og endringene kan legges inn i Vann nett. Lista fra Fylkesmannen i SørTrøndelag og NVE legges ved denne uttalelsen i vedlegg la (elver) og lb (innsjø). I vedlegg 1c (kyst) er Fylkesmannens forslag til endelig fastsettelse av SMVF i kystvann listet opp. Ut fra listerapportene i Vann-nett er det få som er registrert som ksmvf i Sør-Trøndelag. Dette kan ha kystvannforekomster sammenheng med mangel på kontakt mellom Kystverket og Fylkesmannen SMVF i kystvann må kvalitetssikres i samarbeid med under karaktreriseringen. Kystverket. Fylkesmannen har imidlertid lagt til Ilabassenget og Brattøra som et forslag til lista, da vi mener denne hører naturlig til der. Vi må ta høyde for at karakteriseringen av kystvann kan bli endret i tiden som kommer, både med grunnlag i ksmvf og tema som diskuteres senere i dette brevet. Mangler vurderinger rundt revisjonskrav for vannkraftkonsesjoner Regulering av vann til kraftproduksjon er kanskje den enkeltpåvirkningen med størst påvirkningseffekter på den enkelte vannforekomsten.vruhar en mulighet til å påvirke dette gjennom en samlet behandlingav konsesjonerder det er åpnet for revisjon, og dermed levere et omforent revisjonskrav til NVE. Temaet og er imidlertid ikke tatt opp i VRU forut for høringen av forvaltningsplanen der konsesjoner over liste oppdatert en ble Den tiltaksprogrammet. Fylkesmannen ønsker revisjon levert til VRM. Denne er ikke tatt med i høringen er det i tabell 9 en oversikt over konsesjoner av planen. I tiltaksprogrammet som er fremmet. Sør-Trøndelag har 4 revisjonskrav med nasjonal prioritet og konsesjoner med nasjonal prioritet 1.1 og 5 med prioritet 1.2 samt 1 med prioritet 2.2. Uavhengig av VRU er det gjennomført vilkårsrevisjon for Selbusjøen, Drakstsjøen og øvre deler av Nidelva, og det er levert krav om for Søavassdraget fra Hemne kommune. revisjon av vassdragskonsesjonen Forvaltningsplanen for vannregion Trøndelag bør ikke vedtas uten at disse temaene er behandlet i VRU og er med i planen. Vårt forslag til konsesjoner der vi ønsker revisjon ligger i vedlegg 2. I vedlegg 2 er vurderingene gjort i forhold til hensyn til fisk, ål og musling, men det er også tatt inn hensyn til terrestriske arter og naturtyper relatert til vann (i forhold til allmenne interesser og biomangfold).vår liste er ikke satt opp ut fra når en konsesjonåpnesfor revisjon, men ut fra vår vurdering av behovfor tiltak. Dette er noe som må behandles i VRU, og sendes NVE.

3 3 Det er ikke gitt tilstrekkelig innsyn i overvåkningsprogrammene for Sør- og Nord-Trøndelag. Overvåkningsprogrammet for Nord- og Sør-Trøndelag ble presentert for VRU i møtet på Steinkjer den under sak 8/14. VRM ba senere ( ) fylkesmennene om å skrive et sammedrag av overvåkningsprogrammet, som skulle ut på høring sammen med forvaltningsplanen med følgende innhold; o Kart for eksisterende overvåknin snett i regionen Presentasjon i kartform av overvakningsresultatene for overflatevann (økologisk/kjemisk), grunnvann (kjemisk/kvantitativt) og for beskyttede områder o For pilotområdene en beskrivelse av status/progresjon som viser overvåkningsresultater siden forrige plan. mht. mål, og kart Overvåkningsprogramment for Sør-Trøndelag er et omfattende og detaljert program for hver vannforekomst «i risiko» i hvert vannområde. Bestillingen fra VRM ble ikke prioritert på grunn av 1) Knapphetpå tid til å produsere kartene 2) Mye av informasjonen finnes og kan synliggjøres godt i basene og 3) Overvåkningsprogrammene skulle høres sammen med forvaltningsplanen, 0 her skulle kartene med. Kartene skulle produseres av NVE som avtalt pa Fylkesmannsamling om vannforskrift og overvåkning den 25. oktober Iforvaltningsplanen står det dermed kun generelt om overvåkning, oppbygging av programmene og en beskrivelse av ulike typer overvåkning og formålene med disse. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag mener dette er tilstrekkelig detaljnivå i forvaltningsplanen.selv om overvåkningsprogrammetikke er på høring, burde det i høringsperioden ha vært tilgjengelig som et grunnlag for resten av dokumentene. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag ønsker at programmet gjøres tilgjengelig på VannregionTrøndelagsine sider på vi ønsker en dialog med Fylkeskommunen om hvordan dette skal løses. Arbeidet med vannforskriften er et komplekst, men spennende og ikke minst nyttig verktøy. Det er mange hensyn å ta, ikke bare for økologien i vannet, men ogsa i forhold til naturverdier i tilknytning til vann, som vil kunne pavirkes aveller påvirke vannets tilstand. Fremmede arteri vann: I Sør-Trøndelag er vi stort sett vant med fåarts fiskesamfunn i innsjøer og elver. Rørosområdet er et unntak, hvor vi har både naturlige og unaturlige forekomster av østlige innvandrende arter. Artene er spredt inn til nye områder gjennom menneskelige inngrep. Et eksempel er kanalen som forbinder Femunden med Feragen.Denne ble påbegynt i 1715, og har dermed 300 års jubileum når denne planen vedtas. Kanalen var en investering for Røros som gruvesamfunn ved å sikre tømmer til drifta, men det var også en ny vandringsvei for <<femundsfiskene>> (harr, gjedde, sik, lake, ørekyt og abbor) som nå fikk mulighet til å spre seg til neste vandringshinder. I og med at dette er øverst i Glomma, har disse artene hatt stor spredningsmulighet etter dette innpasset. Inngrepet er såpass gammelt at man kanskje må kunne regne disse artene som

4 4 naturlige i Feragen, Håelvvassdraget, Hyttelva, Glomma og sideelver opp til nytt vandringshinder. Men, vi bør vurdere tiltak forå unngå spredning til nye områder. Det er for eksempel bare 3 meters høydeforskjell og 500 meters avstand mellom Hartjønna (VO Glomma) og Ruglsjøen (VO Gaula) og mindre enn 200 meter mellom to tilløpsbekker i området - en til hver sin sjø og hvert sitt vannområde. Konsekvensene for Gaula kan bli store ved en videre spredning her. Området mellom Hartjønna og Ruglsjøen virker drenert (kanaler), noe som kan lette en videre spredning. Tilsvarende problematikk kan vi også finne i forhold til grensekryssende vassdrag og ulik praksis i forhold til utsettinger av fisk, og vi kan finne det i forhold til spredning av Gyrodactylus sa/aris. Det er for eksempel bare 20 min kjøretur mellom Driva og Orkla. Med tanke på hvilke skadeligeeffekter fremmede organismer kan ha på våre naturlige fiskebestander, bør vannregionen ha en bevisst og tydelig strategi i forhold til bekjempelse og å unngå spredning til nye vannforekomster. Naturverdier på land som påvirker vann: Naturverdier i tilknytning til vann er, etter Fylkesmannens mening, viktige tema å ha med i planarbeidet forå sikre god økologisk tilstand i våre vannforekomster på lang sikt. Et eksempel er fremmede, svartelista plantearter. Elvebredden langs flere av våre vassdrag er sterkt påvirket av bl.a. lupiner. Lupiner danner tette tepper som igjen kveler den naturlige vegetasjonen. Når plantesamfunnet langs elvebredden endres, kan også økosystemet og artssammensetningen endres forhold til f.eks. insekter. Dette kan igjen ha innvirkning på næringstilgangen til fisk i elva. I tillegg til lupiner finner man arter som rips og slirekne langs vassdragene. Det kreves en betydelig innsats for å få stoppet spredningen og fjernet de uønskede artene, og bekjempelsen er helt avhengig av et samarbeid mellom kommunene i nedslagsfeltet. Dette er helt nødvendig for å unngå en fullstendig endring av vegetasjonen langs vassdrag. Arenaene som dannes gjennom organisering av vannområdene vil da bli viktige, og samarbeid med f.eks. grunneierlag, elveeierlag og miljøorganisasjoner vil kunne bidra til måloppnåelse. Vi skal ha fokus på vannkjemi, fisk og bunndyr, men man må også ha oppmerksomhetpå endringer på elvebreddenesom kan påvirke vann og livet i det. Elvebredden er en viktig del av vassdragsnaturen. Mangfoldig og funksjonell vassdragsnatur: En annen viktig innfallsvinkel til gjennomføringen av vannforskriften er naturtyper i tilknytning til vann; deltaområder, meandrerende elveløp og kroksjøer kan nevnes. Disse naturtypene kjennetegnes som høyproduktive, artsrike områder, og er viktige for et fungerende økosystem. Menneskelig aktivitet i form av elveforbygninger, kanaliseringer, igjenfylling av elveløp og havneutbygginger har gjort at disse nå er svært trua naturtyper. Som følge av tiltak vi har gjort for å kunne utnytte arealer stadig nærmere vassdrag, skjer det lite nydannelse av slike naturtyper. For å opprettholde god økologisk tilstand i vassdragene, er det derfor viktig å ta vare på gjenværende- og evt. restaurere gamle naturtyper. Dette kan også sees på i et klimaperspektiv.vi har i mange tilfeller redusert vassdragenes flomkapasitet gjennom f.eks. å fylle i jen og dyrke opp flomløp, redusert tverrsnitt av elveløp for å øke arealer pa land ned til vassdrag, forbygningsarbeid og dyrking/drenering av myr. Dette, i tillegg til at vi i større og større grad har utnyttet elvebredden til ulike typer næringsvirksomhet og boligbygging, bidrar til at vi i dag ikke er robuste i forhold til klimaendringer. Reetablering av flomløp slik at vannet får den plassen det trenger - også under flom, er viktige tiltak i forhold til klimatilpasning.

5 5 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sin vurdering av tiltaksprogrammet Naturmangfoldlovens 8-12 skal legges til grunn for all offentlig myndighetsutøvelse. I tillegg skal alle fysiske tiltak som berører vassdrag behandles etter vannressursloven, laks- og innlandsfiskeloven og annet relevant lovverk før tiltak kan gjennomføres. Lakse/us og rømt anadrom fisk: Som miljøfaglig ansvarlig i arbeidet med vannforskríften, må Fylkesmannen fremheve vår bekymring i forhold til problematikken med lakselus og rømt anadrom fisk. Lakselus og rømt fisk er nevnt i forvaltningsplanen og tiltaksprogrammet, men Fylkesmannen mener generelt at problematikken er gjemt i gjennomføringen av vannforskriften jf. figur 3,4 og 5 i Tiltaksprogrammet. Påvirkning fra havbruk (lakselus og rømt fisk) har vært et tema med stor uenighet og uavklarte problemstillinger, både i vannregionen og på nasjonalt nivå. Karakteriseringav vannforekomster med påvirkning fra lakselus og rømt oppdrettsfisk ble tidligere satt på vent i påvente av utviklingen av en kvalitetsnorm for villaks, samt sjømatsmeldingen sine bærekraftsindikatorer, jf. Klima- og miljødepartementets brev av 6. juli 2012 og 15. juli Det forventes at karakteriseringsarbeidet i forhold til påvirkning fra lakselus og rømt fisk vil ta tid. Det er ikke gitt et definert tidsløp og frist for ferdigstilling, men karakteriseringen vil gradvis komme på plass ettersom eksisterende og ny kunnskap hentes inn og analyseres. Arbeidet skal utføres av Miljødirektoratet i samarbeid med Mattilsynet og Fiskeridirektoratet. Nærings- og fiskeridepartementet vil arbeide videre med å vurdere graden av påvirkning, jf. bærekraftsindikatorer for lakselus og rømt fisk. Tiltak mot lakselus er Mattilsynet sitt myndighetsområde. Hadde fisk vært et kvalitetselemet i kystvann, ville store deler av kysten vært i dårlig eller svært dårlig tilstand grunnet lakselusas bestandsreduserende effekt på vill anadrom fisk i sjøfasen. Vi har imidlertid ikke et kvalitetselemet å sette lus på i kystvann og i vannforskriftsammenheng ingenting som <<lider>>av denne påvirkningen. I ferskvann har vi fisk som kvalitetselement, primærskaden/er bestandsreduserende. men det er ikke her lusa gjør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har likevel valgt å registrere lus som en indirekte påvirker på anadromevassdrag, gjennom at lusa kan redusere mengden av tilbakevandrende gytefisk til vassdragene. Problemet blir når tiltak skal settes i tiltaksmodulen. Hva kan gjøres av tiltak fra Mattilsynets side i vassdrag mot noe som ikke har sin påvirkning der, men som derimot har påvirket anadrom villfisk sin overlevelse i sjø/hav? I påvente av sentrale avklarínger mener Fylkesmannenat vi må synliggjøre og øke vår innsats for å redusere problemet. Det foreligger god dokumentasjon på lakselusas negative effekt på anadrome fiskebestander, og da spesieltsjøørret. Det finnes også en rekke tiltak for å reduseremengdenlus i oppdrettsanlegg noe som må synligjøres i tiltaksmodulen.

6 6 Det samme gjelder rømt fisk fra oppdrettsnæringen. Dette er fiskeridirektoratet sitt myndighetsområde. I tabell 3,4 og 5 i tiltaksprogrammet ser det ut til at rømt fisk ikke er et problem i Trøndelag, men dette er ikke Fylkesmannen enig i. Data fra vitenskapelig råd for lakseforvaltning viser at Trondheimsfjordensog Åfjordens status som Nasjonale laksefjorder kan ha en positiv effekt i forhold til innslag av rømt fisk. Ut fra rådets rapport fra 2013 ser det ut til at innslaget er relativt lavt i de store elvene innenfor våre nasjonale laksefjorder. Datagrunnlaget er imidlertid tynt i de mindre vassdragene, og svært dårlig i områdene utenfor avgrensningene for Nasjonale laksefjorder, der vi også forventer et høyere press fra rømt fisk. Fylkesmannen har valgt å fjerne påvirkninger i flere elvevannforekomster i Vann-Nett på grunn av at Fiskeridirektoratet ikke har vitenskapelig kunnskap som underbygger våre registreringer. Her forventer vi at myndighetene, ved Fiskeridirektoratet, arbeider for å øke kunnskapsgrunnlaget også i mindre vassdrag utenfor våre nasjonale laksefjorder. Tiltak mot lus og rømt fisk virker nedprioritert i tiltaksmodulen, noe som kan ha sammenheng med mangel på sentrale avklaringer. Tiltaksmodulen må inneholde tiltak som er innenfor dagens handlingsrom for de ulike myndighetene, og dette burde ha vært på plass. Det er de samme tiltakene mot både Ius og rømt fisk som er listet opp både i elv og kystvann. Kan disse to påvirkningstypene ha samme tiltak? Det er ingen av tiltakene som står i modulensom går på bekjempe/se av lus, eller på å hindre rømming eller tiltak ved rømming, men vi skal opprette nasjonale laksevassdrag, vi skal informere, vi skal gjennomføre biotoptiltak og drive med problemkartlegging. Vi vet hva som er hovedårsaken til unaturlige høye lusetall langs kysten, og det dokumenteres at det fremdeles er mye rømt fisk i våre vassdrag. Mattilsynet skal arbeide med lusebekjempelse og Fiskeridirektoratet for å redusere rømning og tiltak ved rømning. Denne kunnskapenmå etter vår vurdering inn i tiltaksmodulen. Taretråling: Taretråling er nevnt i forvaltningsplanen, og det vises til undersøkelser som dokumenterer nedgang i ungfisktetthet i områder åpnet for taretråling. Fiskeridirektoratet er myndighet. Hva er kunnskapsgrunnlaget rundt dette i våre områder? Hvorfor er denne problematikken ikke med i tiltaksprogrammet? Om ikokeannet som behov for problemkartlegging hvis kunnskapsgrunnlaget ikke er pa plass? Alle sektorer med, samt riktig ansvarsplassering: Tiltaksprogrammet har få innspill fra statsetatene. I følge VRM har NVE levert en god forekomstvis gjennomgang, Miljødirektoratet, Statens vegvesen og Fylkesmennene har delvis levert tilsvarende. I tiltaksplan kan imidlertid ikke Fylkesmannen finne Statens vegvesen som dataleverandør på noen av tiltakene i Sør-Trøndelag. Fylkesmannen mener at bla.den kulvertkartlegginga de har gjennomført bør inn da kulvertgjennomgangen er et meget godt utgangspunkt for videre arbeid. Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Kystverket har levert så generelle beskrivelser at disse ikke kan legges inn i programmet. Dette blir en vesentlig mangel og en svakhet for programmet. Fravær av engasjement fra ulike statsetater gir dårlige signaler ut til kommunene, som ut fra sin ressurssituasjon har gjort en stor og omfattende jobb med tiltaksprogrammet.

7 7 Fylkesmannen kan heller ikke finne tiltak der Fylkeskommunen dataleverandør. Fylkeskommunen har bl.a. ansvar i forhold er til plan, vannkraft, som myndighet på innlandsfisk og som veieier. Vi kan ikke se at Fylkeskommunens avdelinger har bidratt inn i vannforskriftsarbeidet. Fylkesmannen mener Fylkeskommunens rolle som vannregionmyndighet ikke forplikter bare som saksbehandler, men også som myndighetsutøver og sektororgan. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sendte inn tiltaksplan for påvirkninger innen våre ansvarsområder; Forurensning, vannkraftreguleringer (ikke anadromt) og landbruk. En av tilbakemeldingene var at våre tiltak ble for lite konkret. Noe vi skal jobbe videre med. Etter en gjennomgang av tiltaksmodulen, ser det ut til at alle våre tiltak er tatt inn i modulen, og det er bra. Det er også rapportert inn en del tiltak fra bl.a. kommuner, der fylkesmannen er satt enten som myndighet eller tiltakshaver. Fylkesmannen har gått igjennom tiltakslistene. Det har ikke vært tid til å gå detaljert igjennom alle tiltak som står i tiltaksprogrammet. Noen generelle tilbakemeldinger, rettelser og tilføyninger er vist i vedlegg 3. Det er imidlertid vanskelig å konkludere med at lista er komplett. Det må forventes at flere ting må inn etter hvert som kunnskapsgrunnlaget øker. I tiltaksprogrammet er Fylkesmannen ført opp som myndighet over Kystverket (tiltakshaver) for endel tiltak. Dette er etter vårt syn ikke riktig. Generelt bør det ryddes i forhold til tiltakseiere generelt i kystsonen. Det er vel ikke gitt at en havn eller molo eies av kystverket? Her kan vel både private, kommune, fylkeskommune og Statens vegvesen stå som eiere av molo eller havn og dermed som tiltakseier. I tillegg kan det se ut som Kystverket også er forurensningsmyndighet i havner, noe som i de fleste tilfeller ikke er riktig. Fylkesmannen foreslår at vi sammen med Kystverket og VRM går igjennom havnenefor å få dette riktig. Når ansvaret for tiltak korrigeresog adresseres riktig mener vi at planentrolig må på ny høring. Om organisering av vannområdene Den største og viktigste utfordringen i forhold til prosessen med gjennomføringen av vannforskriften, er kanskje organiseringen av vannområdene. Det er helt nødvendig med et nedbørsfeltorientert samarbeid mellom kommunenefor å få til en helhetlig forvaltning av vannet. Påden måten er det mulig å samordne innsats, danne felles arenaer og større fagmiljø. Arbeidet bør ledes av en ressurs med tilknytning til en av vannområdets kommuner. Denne ressursen må finansieres gjennom et spleiselag mellom kommunene. Vi har best erfaring der dette organiseres med en faggruppe (sekretariat) og en politisk styringsgruppe (ledelse). Det må også skaffes midler til overvåkning av vann. Et av hovedområdene for kommunalt ansvar er avløp. Undersøkelser i forhold til avløp kan finansieres gjennom avløpsavgiften, og mye problemkartlegging og tiltaksovervåkning i kommunene kan gjennomføres med dette. I dag mangler flertallet av vannområdene en god organisering av kommunene O Fremover vll det etter var vurdering være behov for at vannomradene far en fast

8 4 8 organisering som kan koordinere arbeidet, involvere ulike Iokale aktører og knytte til seg annen relevant kompetanse der det er nødvendig. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sin rolle i arbeidet Fylkesmannen er sektormyndighet på forurensning ansvaret i arbeidet med vannforskriften. med vannforskriften og vi har det miljøfaglige Fylkesmannen som sektormvndighet Fylkesmannen skal iverksette regjeringens politikk på miljøområdet og utøve myndighet etter bl.a. naturmangfoldloven, forurensningsloven, lakse- og innlandsfiskloven, motorferdselloven, vannforskriften, vannressursloven og småbåtloven(lista er ikke uttømmende). I praksis vil det si at Fylkesmannen er forurensningsmyndighet for delegert industri (nær 35 næringslivsbransjer) og delegerte kommunale deponier- og avløpsanlegg. Her skal fylkesmannen medvirke til at tiltak planlegges, gjennomføres og effekter i vannmiljøet dokumenteres. Fylkesmannen som miljøfaglig ansvarlig Fylkesmannen har det miljøfaglige ansvaret i arbeidet med vannforskriften. I dette Iigger at vi skal samle inn kunnskap om vannet, og gjøre denne tilgjengelig for alle brukere. Dette kan være alt fra privatpersoner til kommuner og statsetater. Kunnskap om tilstand i vannforekomster ligger i Vann-Nett og Vannmiljø; - I vann-nett registreres påvirkninger på vannforekomstene. Hovedtyngden av informasjon ble lagt inn i 2012 av Fylkesmannen i samarbeid med kommunene. I tillegg har bl.a. Norges vassdrag og energidirektorat, Fiskeridirektoratet, Miljødirektoratet, Statens vegvesen og Mattilsynet bidratt med kunnskap. - I Vannmiliø lagres data fra undersøkelser, som er grunnlag forå sette tilstandsklasse i Vann-Nett. Kunnskapen i arbeidet med vannforskriften skal være vitenskapelig dokumentert. Denne dokumentasjonen mangler i stor grad i mange vannforekomster. I følge Regional forvaltningsplan for vannregion Trøndelag , har 13,5 % av vannforekomstene i vannregionen overvåkningsdata som brukes til å fastsette miljøtilstanden. I de resterende 86,5 % er data mangelfulle, utdaterte eller fraværende. Fylkesmannens rolle som miljøfaglig ansvarlig innebærer en bred deltagelse internt. Alle medarbeidere inne arealforvaltning og planlegging, biologisk mangfold, områdevern, forurensning og landbruk tar vannforskriften inn i sitt arbeid der det er relevant;

9 I 9 Arealforvaltning - I plansaker er bevaring av- og tilbakeføring til et godt vannmiljø et tilbakevendende tema. Her skal også hensyn i forhold til klimatilpasning tas med. Biologisk mangfold - Mange plante- og dyrearter er helt avhengige av spesielle naturtyper eller har konkrete miljøkrav for sin eksistens. Vann er ofte en del av dette. Vann er også en spredningsvei for uønskende plante og dyrearter. Naturtyper - Mangen naturtyper er dannet som følge av vannets arbeid. Vi har gjennom ulike fysiske inngrep i stor grad begrenset vannets mulighet til å arbeide videre, og dermed betydelig redusert nydannelsen av slike verdifulle leveområder. Eksempler kan være meandrerende elveløp, kroksjøer og deltaområder. Områdevern - Mange verneområder ligger i tilknytning til vann, og vannets økologiske tilstand spiller en rolle i forhold til verneverdien. Fysiske inngrep eller etablering av fremmede arter i vann kan endre økosystemene, og videre endre mattilgangen og tilstedeværelse for andre arter. Fiskeforvaltning - Fylkesmannen skal ivareta villfiskinteresser i tråd med naturmangfoldloven, lakse- og innlandsfiskeloven og vannforskriften. Landbruk - Gjennom Regionalt miljøprogram for jordbruket, gis det tilskudd som skal bidra til å redusere erosjon og arealavrenning fra jordbruket. - Det er satt i gang et prøveprosjekt i nedslagsfeltet til to vassdrag i Rissa kommune, der man med RMP ønskerå stimulere til bedre bruk av husdyrgjødselpå engareal.

10 ' 10 Med grunnlag i denne uttalelsen, mener Fylkesmannen U1 i Sør-Trøndelag at deler av planen ma på en 2. gangs høring. Dette på grunn av manglende fastsettelse av sterkt modifiserte vannforekomster, og manglende vurderinger i forhold til revisjonskrav for vannkraftkonsesjoner fra Vannregionutvalget. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag og Fiskeridirektoratet har videre en uenighet om og eventuelt hvordan registrering av rømt fisk i kystvann skal gjøres. Dette vil det jobbes viézleremed i 2015 for å finne en omforent måte å gjennomføre registreringene pa. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f.) Iver Tanem miljøverndirektør seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Vedlegg 1 Vedlegg la ksmvf-smvf elv 2 Vedlegg 1b ksmvf-smvf innsjø 3 Vedlegg 1c ksmvf-smvf kyst 4 Vedlegg 2 Konsesjonsrevisjoner - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sin liste over konsesjoner som ønskes revidert Vedlegg 3 Tiltaksprogram; rettelser og tilføyninger

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31

32

33

34

35