Tiltak for rehabilitering av Seterdammen med forslag til miljøoppfølgingsplan

Transkript

1 NOTAT Deres ref.: Vår ref.: Dato: Per Heikki Granroth Til: Grindaker AS Landskapsarkitekter Skrevet av: Odin Kirkemoen, Jonathan E. Colman, Leif Ryvarden og Ole Tobias Rannestad Tiltak for rehabilitering av Seterdammen med forslag til miljøoppfølgingsplan Dette notatet er tilpasset naturmangfoldlovens 8-12 med formål om å gi et bedre kunnskapsgrunnlag knyttet til forekomst og forvaltning av amfibier i Seterdammen, like syd for Frognerseteren restaurant, Oslo. Det vil gis forslag til avbøtende tiltak i byggeprosjektet av spesielt hensyn til amfibiepopulasjoner i nærområdet. Prosjektet som vurderes utløser ikke krav til konsekvensvurdering etter plan og bygningsloven, men Bymiljøetaten i Oslo har kommet med anmodninger om utarbeidelse av en miljøoppfølgingsplan.

2 Bakgrunn Seterdammen ligger i Oslo kommune ved det ytre løypenettet til Holmenkollen nasjonalanlegg. Dammen er kunstig oppdemmet og blir i dag benyttet som vannmagasin for snøproduksjon til skiløyper. Hoffselvvassdraget, og derunder Styggedalsbekken, sørger for vannføring til Seterdammen. På grunn av en lekkasje i Seterdammen ønsker Kultur- og idrettsbygg Oslo KF å rehabilitere dammen ved å kle den med en membran for å unngå fremtidige lekkasjer. I sammenheng med dette tiltaket, er det også planlagt å fjerne en bergknaus i det sørvestlige hjørnet av dammen. Det er ønskelig at steinmassene deponeres i et område ca. 100 meter øst for Seterdammen (Figur 1). Dammen har før dette prosjektet ikke vært kartlagt og registrert som amfibielokalitet. Vi viser til Bymiljøetatens uttalelse om saken, der de anmoder om at det iverksettes sikringstiltak for at det ikke skal spyles ut rester ved fjerning av steinmasser. Dette for å ivareta de akvatiske organismene som lever i dammen og videre nedover i vassdraget, og som vil kunne bli utsatt for negative effekter ved spyling av sedimenter og støv/rester fra sprengning og annet arbeid. Bymiljøetaten anmoder også om at det skal tas hensyn til amfibier og fisk som oppholder seg i Seterdammen, og fisk skal ha muligheten til å ta seg nedover bekken. Dette medfører at dammen må tappes ned utenom ynglingstid for amfibier, og før tiltaket iverksettes. Dette dokumentet inneholder også en miljøoppfølgingsplan som Bymiljøetaten har anmodet om. Figur 1: Satellittfoto med Seterdammen i hjørnet nede til venstre. Det skraverte feltet ca. 100 meter øst for Seterdammen viser området hvor steinmassene skal deponeres. Nord for tiltaksområdet ligger Frognerseteren restaurant. Bildet er fra

3 Områdebeskrivelse Seterdammen og området rundt dammen er sterkt menneskepåvirket. Dammen i seg selv er kunstig, og løypenettet blir omfattende brukt hele året (Figur 2). Dammen ligger 50 meter fra trafikkert vei. Det er i dag to innløp og ett utløp i dammen, alle gjennom rør (Figur 3). En stor steinknaus ligger i dammens sørvestlige hjørne. Dammen hadde da befaringen ble utført (13-14 juni 2016) et åpent og grunt vannspeil (gjennomsnittsdybde 50 cm, maksdybde rundt 120 cm), hvilket medførte at det meste av aktivitet i vannet kunne observeres. Siktedybden var minimum 120 cm mtp og bunnen var synlig i hele dammen. Seterdammen er mellom 45 og 60 meter lang og opptil 25 meter bred, noe avhengig av nedbørsmengde og påfølgende endringer av vannstand. Bunnsubstratet består hovedsakelig av finpartikulære sedimenter som silt og leire, men med innslag av større og mindre steiner langs sidene. Ved høy vannstand vil også sidene være dekket av vann, der det nå ligger grovkornet grus, stein og blokker. I tillegg vil den delen av grunnfjellet som ligger i dagen bli en del av bunnsubstratet ved høy vannføring. Vegetasjonen rundt består hovedsakelig av gress og lave urter. Russekål (Bunias oritentale) dominerer skråningen nord for dammen. For detaljert beskrivelse (inkl. artsliste) av området for deponering av steinmasser, se seksjonen «Vegetasjon» nedenfor. Figur 2: Seterdammen sett fra øst ved lav vannstand 13. juni Steinknausen vises tydelig i det sørvestlige hjørnet av dammen (oppe til venstre i bildet). Løypenettet, her i form av en grusvei vises i bakgrunnen. Foto: Odin Kirkemoen.

4 Figur 3: Seterdammens vestlige innløp gjennom to rør (venstre), og utløp i øst (høyre). Foto: Odin Kirkemoen. Metode Dette notatet omfatter følgende to temaer: Biologisk mangfold akvatisk: amfibier og fisk. Biologisk mangfold terrestrisk: vegetasjon Vurderingene i dette dokumentet er foretatt med bakgrunn i feltarbeid foretatt juni Datainnsamlingen er utført av Jonathan E. Colman, Leif Ryvarden, Nora Colman og Odin Kirkemoen. I tillegg til datainnsamling foretatt direkte for dette prosjektet har vi også benyttet oss av databaser som Naturbase, Artskart og Vann-nett for å fange opp eventuelle tidligere registreringer av arter av interesse. Seterdammen ble undersøkt ved at to personer gikk flere runder rundt dammen for å påvise amfibier og fisk. Eventuelle voksne individer av amfibier ble fanget på stedet og tatt vare på til undersøkelsen var ferdig. Det ble også konstatert at flere typer bunndyr levde i dammen. Det ble benyttet fire fiskeruser (Figur 4) til fangst av amfibier, som totalt stod ute i ett døgn hver. Rusene som ble benyttet var sylindriske, 36 cm lange og 15 cm i diameter, og med en åpning i hver ende på 4 cm. Maskevidden var 1,3 cm. Alle ruser var utstyrt med et flyteelement for å forhindre at amfibier druknet ved en eventuell økning i vannstand. Rusene var ikke utstyrt med agn. Rusene ble jevnt fordelt rundt i dammen, stående på bunnen og nært land. Rundt 2/3 av rusene var etter nedsenkning dekket av vann, men begge åpningene var under vann, for å maksimere sjansen for at amfibier ville svømme inn. To av rusene var plassert på åpen bunn langs land, mens to ble plassert mer skjult, mellom steiner og bak noen rør i dammen. Grunnet ekstremt lav vannstand, lite og oversiktlig vannspeil, samt klart vann, ble det kun foretatt visuelle søk etter fisk. Det ble benyttet polaroidbriller under telling av fisk. Ingen garnprøvefiske ble gjennomført i Seterdammen da dette virket meningsløst når den samme informasjonen kunne bli innhentet ved å observere dammen.

5 Området hvor deponeringen av steinmassene er planlagt ble befart, og artene på området ble beskrevet og kartlagt. Det ble satt et spesielt fokus på rød- og svartlistede arter (Gederaas m. fl. 2012; Henriksen & Hilmo 2015). Figur 4: Fiskeruser benyttet til amfibiefangst, inkludert flyteelement og forankring til land. Foto: Odin Kirkemoen. Naturmangfold Amfibier og fisk I løpet av befaringen av dammen ble det funnet et voksent individ av buttsnutefrosk (Rana temporaria) (Figur 5). Rundt hele dammen, langs land og mellom steiner og hulrom i bunnsubstratet ble det funnet amfibielarver (rumpetroll) (Figur 5). Med bakgrunn i at ingen andre froskearter ble oppdaget, er det rimelig å anta at rumpetrollene også var buttsnutefrosk. Buttsnutefrosk er en registrert i de fleste dammer området rundt (Artsdatabanken og GBIF-Norge 2016). Rumpetroll av så liten størrelse er vanskelig å skille på art, men det er sikkert at rumpetrollene ikke var fra stor eller liten salamander (hhv. Triturus cristatus og T. vulgaris). Det ble ikke funnet tegn på at det lever salamander i dammen. Rumpetrollene kan i prinsippet stamme fra andre froskearter som den rødlistede (LC) spissnutefrosken (Rana arvalis) eller nordpadde (Bufo bufo). Seterdammen ligger langt fra nærmeste spissnutefrosklokalitet. Den nærmeste stedfestede observasjonen av salamander er en småsalamanderlokalitet (Figur 6) på andre siden av veien, ca. 400 meter sør for Seterdammen (Artsdatabanken og GBIF-Norge 2016). Denne registreringen ble foretatt i Det er en viss sannsynlighet for at småsalamander kan spre seg fra denne lokaliteten og oppstrøms til Seterdammen, men for at dette skal være mulig må de krysse både boligfelt, trafikkert vei og

6 skogsområder. En annen mulighet er spredning foretatt av mennesker. Likevel ansees sjansen for disse spredningsmulighetene som lav. Ingen amfibier eller fisk ble fanget i rusene. Figur 5: Buttsnutefrosk (venstre) og rumpetroll (høyre) funnet i Seterdammen 13. juni Foto: Odin Kirkemoen. Figur 6: Oversikt over småsalamanderlokaliteter i området, merket med røde punkter. Seterdammen øverst til høyre på kartet(artsdatabanken og GBIF-Norge 2016).

7 De ble observert fem ørreter (Salmo trutta) fra land, med en estimert totallengde på cm. Ingen andre fiskearter ble observert. Det ble funnet flere typer bunndyr typisk for slike dammer, blant annet vårfluelarver, flere arter av vannlevende biller, og libellenymfer. Ørret er en viktig predator på amfibier, og med ørret til stede i dammen må amfibiepopulasjonene antas å være betydelig mindre enn dersom det ikke hadde vært ørret her (Direktoratet for naturforvaltning 2008). Bymiljøeten hevder at det er sannsynlig at fisken i Seterdammen stammer fra Øvresetertjern lenger opp i vassdraget, hvor det finnes både ørret og abbor (Perca fluviatilis). Dette tilsiget av ørret gjør Seterdammen til en mindre attraktiv dam for amfibier, og da spesielt salamander. Tilstedeværelsen av amfibier og fisk gjør at sannsynligheten for at det finnes sjeldne bunndyr i dammen er lav. Vegetasjon Området som ble befart, og hvor artsliste (Tabell 1) ble etablert, ligger ca. 100 meter øst for dammen, inntil akebakken. Artslisten omfatter bare den østre delen av friluftsområdet som om vinteren brukes som ski.- og akebakke. Området omfatter en slette nederst og en bakke mot nord, noe som gir et tørrere miljø lenger opp i bakken. På nedsiden er området begrenset av en grusvei som fortsetter østover under en bro, mens avgrensningen mot vest er en større sti eller bredt tråkk. Vegetasjonen bærer preg av ugrasplanter blandet med innsalg av naturlige engplanter (Figur 7), særlig oppover bakken mot toppen. Området har granskog som naturlig klimaksfase, og bruk og vedlikehold har medført et åpent landskap hvor invaderende og lett-spredde arter har etablert seg. Artslisten viser dette ved at nesten alle artene er vanlig forekommende arter på kulturmark, i grøftekanter og på lignende steder. De har alle vid utbredelse på Østlandet. Figur 7: Området øst for Seterdammen, hvor steinmassene skal deponeres den 14. juni Foto: Leif Ryvarden.

8 Bortsett fra ugrasartene og andre invaderende kulturbetingete arter, er det et mindre innslag av tørrbunnsarter som karve (Carum carvi), norsk mure (Potentilla norvegica) og malurt (Artemisia absinthum), som viser at området har vært holdt åpnet i lengre tid, slik at disse artene har fått etablert seg på de steinete stedene i øvre del av området. Ingen rødlistede arter ble påvist, men det ble funnet én svartlistet art: vinterkarse (Barbarea vulgaris). Denne arten er satt i kategorier SE (svært stor fare for spredning) i norsk svarteliste for arter (Gederaas m. fl. 2012). Det biologiske mangfoldet er av middels karakter, men arealet har ikke naturtypekvalitet eller artssammensetning av høy verdi ifølge DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning 2007) grunnet av det store innsalget av ugrasarter, samt kulturbetingete og vanlig forekommende engplanter. Tabell 1: Oversikt over arter funnet på området 14. juni 2016 hvor steinmassene skal deponeres ved Seterdammen, Oslo. Arter med uthevet skrift er svartelistede. Urter Blåklokke (Campanula rotundifolia) Blåkoll (Prunella vulgaris) Brennesle (Urtica dioica) Bringebær (Rubus idaeus) Burot (Artemisia vulgaris) Enghumleblom (Geum rivale) Engrapp (Poa pratensis) Engsoleie (Ranunculus acris) Fuglevikke (Viccia cracca) Følblom (Leontodon autumnalis) Geitrams (Epilobium angustifolium) Gjerdevikke (Viccia sepium) Gjetertaske (Capsella bursa-pastoris) Glattvernoika (Veronica serpyllifolia) Groblad (Plantago major) Hestehov (Tussilago farfara) Hundegras (Dactylis glomerata) Hundekjeks (Anthriscus sylvestris) Høymol (Rumex longifolius) Jordbær (Fragaria vesca) Karve (Carum carvi) Kratthumleblomst (Geum urbanum) Krypsoleie (Ranunculus repens) Kvitkløver (Trifolium repens) Kvitmaure (Galium boreale) Lundrapp (Poa nemoralis) Løvetann (Taraxacum sp.) Trær Rogn (Sorbus aucuparia) Selje (Salix caprea) Vanlig bjørk (Betula pubescens)

9 Malurt (Artemisia absinthum) Marikåpe (Alchemilla sp.) Norsk mure (Potentilla norvegica) Reinfann (Tanacetum vulgare) Russekål (Bunias oritentale) Rødkløver (Trifolium pratense) Rødsvingel (Festuca rubra) Skogstorkenebb (Geranium silvaticum) Skvallerkål (Aegopodium podograria) Slyngsøtvier (Solanum dulcamara) Timotei (Phleum pretense) Tiriltunge (Lotus corniculatus) Tunarve (Sagina procumbens) Tungras (Polygonum aviculare) Tveskjeggveronika (Veronica chaemdrys) Vanlig arve (Cerastium fontanum) Vanlig ryllikk (Achillea millefolium) Vassarve (Stellaria media) Vinterkarse (Barbarea vulgaris) (SE) Åkerforglemmeiei (Myosotis arvense) Åkersnelle (Equisetum arvense) Avbøtende tiltak For konkrete tiltak knyttet til oppfølging og ansvar henvises det til «Miljøoppfølgingsplan» nedenfor. For å unngå å påvirke amfibiene som lever i Seterdammen på en uheldig måte bør restaureringen foregå på et tidspunkt når disse ikke er spesielt utsatt. På høsten trekker amfibiene ut av dammen og opp på land for å gå i vinterdvale. Vi støtter uttalelsen til Bymiljøetaten om tidspunkt for gjennomføring av tiltaket, og anbefaler at arbeidet utføres tidligst i starten av oktober, dersom dette er mulig. Siden Seterdammen er tilknyttet et vintersportsanlegg, kan det riktignok være ønskelig å utføre arbeidet med dammen før skiløypene og akebakken tas i bruk for vinteren, og at oktober da blir i seneste laget. Dersom tiltakene må gjøres så tidlig som september vil det innebære noe merarbeid, primært i form av fysisk innsamling og oppbevaring av fisk og amfibier. Seterdammens begrensede størrelse, relativt klart vann og liten utbredelse av vannplanter, gjør det mulig å manuelt fange og fjerne de fleste individene av amfibier mens vannet tappes ned. I så fall vil det være nødvendig med 3-4 personer som patruljerer rundt dammen med hov og vadebukser. Etter at vannet er helt nedtappet bør det ventes minst én natt før gravearbeidet settes i gang, slik at de individene som eventuelt ikke ble fanget opp vil ha mulighet til å forlate lokaliteten før gravingen starter. Det er også sannsynlig at noen individer kan ha funnet små gjenværende pytter på dambunnen, og disse vil være lette å fange opp. Tidspunktet når dette arbeidet bør utføres avhenger av vær og temperatur. En tidlig og kald høst tilsier at dette kan gjøres fra midten av september, mens arbeidet bør utsettes til siste halvdel av september ved varmere vær. På denne tiden vil de fleste ungfrosker og

10 salamandere som eventuelt ikke fanges manuelt være store nok til å kunne bevege seg og overleve på land, i hvert fall lenge nok til at de kan forflytte seg til et nytt levested i nærheten. Bruk av tungt maskinelt utstyr som anleggsmaskiner og trykkluftbor sammen med bruk av sprengstoff vil være forstyrrende for livet i dammen, da spesielt for fisk og amfibier. Potensiell avrenning av nitrogen fra sprengstoff ved sprengningsarbeid og høy ph i avrenningsvann fra betongarbeid vil være svært negativ (Statens vegvesen 2005). Høy ph i kombinasjon med sprengstoffrester i form av ammonium kan føre til dannelse av ammoniakk, som er akutt giftig akvatiske organismer. I tillegg vil partikler kunne dra med seg næringsstoffer og føre til redusert vannkvalitet både mht. partikler og eutrofiering av vannmassene nedstrøms. Videre vil søl/utslipp av diesel, hydraulikkolje m.m. fra anleggsmaskiner kunne føre til tilsøling av tiltaksområdet. Oljekomponenter kan i verste fall ha både akutt og subletale, varige giftvirkning på fisk. Toppmassene på lokaliteten til deponering bør skrapes bort og lagres i nærheten for deretter å tilbakeføres på toppen av deponiet etter endt arbeid. Dette for å bevare frøbanken og forbedre naturlig revegetering med stedegne arter allerede i den første vekstsesongen. Miljøoppfølgingsplan Hensikten med denne miljøoppfølgingsplanen (Tabell 2) er å avdekke risiko for negative miljøkonsekvenser som følge av tiltaket, og hvordan disse skal håndteres i prosjektet. Miljøoppfølgingsplanen skal også oppklare uklarheter knyttet til det ytre miljø i anleggsperioden. Det bør være et mål at områdene som berøres av anleggsaktiviteter innen ett år skal ha oppnådd samme økologiske tilstand som før inngrepet. Dette kan måles ved ulike parametere som dekningsgrad av stedegen vegetasjon og tilstedeværelse og tettheter av organismer i vannet. For rehabiliteringsprosessen anbefaler vi følgende konkrete miljømål med tilhørende oppfølgingsforslag: Tabell 2: Miljøoppfølingsplan for rehabilitering av Seterdammen. Nummerering representerer ikke viktigheten av hvert enkelt miljømål. Mål Tiltak/krav Særlig risiko Oppfølging og ansvar 1 Igangsette tiltak etter at amfibier har forlatt dammen for sesongen. Amfibier oppholder seg i dammen. Oppstart etter yngletiden til amfibier. Nedtapping av dammen kan skje i perioden oktober februar Ved tilstedeværelse av amfibier i dammen, bør en utsettelse av prosjektstart vurderes. NB: Se neste punkt hvis nedtapping og gjennomføring av tiltakene må gjennomføres september Ivareta levende organismer under utførelsen av tiltaket. Fjerne levende organismer fra området helst før oppstart av anleggsfase, eventuelt under nedtapping av dammen. Dersom tiltakene må gjøres så tidlig som september må fisk og amfibier manuelt fanges og fjernes mens vannet tappes ned. Etter at vannet er helt nedtappet bør det ventes minst én natt før gravearbeidet settes i gang. Fisk og amfibier skal flyttes og slippes ut i bekken eller egnet habitat nedstrøms Seterdammen vha. håv og vannfylte beholdere under transport.

11 3 Tilstanden til grunnvann, grunn og vassdrag skal ikke forringes i løpet av anleggsperioden. 4 Området for massedeponi skal kunne brukes til LNF-formål slik det gjøres i dag. 5 Planter og dyr i Seterdammen skal ikke komme til skade eller få forringede levevilkår på grunn av tiltaket. 6 Kantsonen rundt dammen skal være intakt etter gjennomføring av tiltaket. Utslipp fra div. kjemikalier og støv samt giftige utslipp ved reaksjon mellom sprengstoffrester og sement. Steindeponi uten revegetering. Dam uten bunnsedimenter og kantsone. Ødeleggelse av kantvegetasjon under bruk av anleggsmaskiner. Drivstoff og kjemikalier skal lagres og håndteres forsvarlig og i samsvar med gjeldende forskrifter, og uten fare for forurensning. Støv fra anleggsarbeidet skal ikke spyles nedover vassdraget, dette vil tette igjen viktig bunnsubstrat tilknyttet gyting for fisk og leveforhold for akvatiske organismer generelt. Fjerne rester ved bruk av strengstoff og betongarbeid ved slamsuging e.l. Revegetering i form av tilbakeføring av toppmassene med frøbank og stedegen vegetasjon. Topplaget med vegetasjon på området bør skrapes av og legges til side, for så å legges tilbake over steinmassene etter at disse har blitt deponert. På denne måten vil også mesteparten av frøbanken ivaretas. Fjerne vinterkarse fra deponiområdet. Anleggsområdet må holdes ryddig og fremkommelig for brukerne av LNF-området hvis ikke hele løypenettet blir stengt av i anleggsfasen. Ved anleggsslutt må området være fritt for avfall og utstyr. Brukerne av området må også varsles om arbeidet og hindres adgang direkte i til anleggsområdet. Stedegen vegetasjon skal tilbakeføres. Innsamlet frøbank fra breddene skal bevares og tilbakeføres. Områder som forringes av anleggsaktivitet skal revegeteres. Bevare bunnsedimentene fra Seterdammen, og tilbakeføre disse etter etablering av membran. Vi forventer at de fleste bunnorganismer vil dø. Noen kan overleve, spesielt hvis sedimentene ikke fryser før de tilbakeføres og dekkes av vann. Vi forventer også en relativ rask rekolonialisering av dagens bunndyr etter prosjektet er ferdig (innen to år). Innenfor en sone på 10 meter rundt dammen kan det tillates bruk av anleggsmaskiner, utenfor denne sonen skal det ikke gjøres skade på vegetasjon. Forringede områder skal revegeteres med stedegne arter. For at disse målene skal nås må de også kontrolleres i etterkant. Tilsyn ved endt anleggsfase bør påregnes.

12 Konklusjon Seterdammen er leveområde for både amfibier og fisk, og disse artene må det tas hensyn til under rehabiliteringen av dammen. Ved å gjennomføre tiltaket i oktober eller senere vil man i stor grad unngå negativ påvirkning på amfibier, siden disse da oppholder seg på land. All fisk i dammen skal fanges ved nedtapping og slippes ut nedstrøms dammen. Bruk av bunnduk (membran), for å tette lekkasjen i dammen, bør foregå på en slik måte at mest mulig bunnsubstrat blir spart og tilbakeført oppå den nye bunnduken. Steinmassene som skal deponeres bør dekkes til av stedegen toppmasser med intakt frøbank og vegetasjon, og det samme gjelder andre områder som blir forringet ved anleggsarbeid. Miljøoppfølingsplanen vil være et viktig verktøy for entreprenør og tiltakshaver for å vite hvilke deler av det ytre miljøet som skal ivaretas spesielt, og hva anleggsarbeidere må være oppmerksomme på. Dersom retningslinjene i dette notatet blir fulgt vil dammen med stor sannsynlighet kunne beholde de økologiske funksjonene den har for de forskjellige organismene som lever der i dag også etter at tiltaket er gjennomført. Litteratur Artsdatabanken og GBIF-Norge Artskart 1.6. Tilgengelig fra: (lest ). Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave 2006 (oppdatert 2007). Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for stor salamander Triturus cristatus. Rapport Gederaas, L., Moen, T.L., Skjelseth, S. & Larsen, L.-K. (red.) Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste Artsdatabanken, Trondheim. Henriksen, S. & Hilmo, O Norsk rødliste for arter Artsdatabanken. Tilgjengelig fra: (lest ). Statens vegvesen Rapportkatalog: Avrenning av vann fra sprengningsarbeid. UTB 2005/06. Tilgjengelig fra: (lest ).