F FORSVARETS FORUM NR 11 NOVEMBER Tips: Tlf: Mil: Annonsar og abonnement: Tlf: Mil:

Transkript

1 annonse B BLAD RETURADRESSE: Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO Tips: Tlf: Mil: Annonsar og abonnement: Tlf: Mil: F FORSVARETS FORUM NR 11 NOVEMBER 2010 NR NOVEMBER AKTUELT Mediekjøret SIDE 18 SPORT Femkampen SIDE 56 KULTUR Tveits Libanon SIDE 58 KVOTEJAKTEN RETURUKE 49 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- Hvert år kontrollerer Kystvakten 1800 fartøy. Bli med på inspeksjon. SIDE 30

2 annonse Hør s reportasjer på nett KAVALERIKLUBBENS MEDLEMMER Det kalles inn til møte: annonser Mandag 29. November kl 19.00: FANEHALLEN, AKERSHUS FESTNING; åpent hus fra kl SVERIGE, FINLAND & NEDERLAND Tre land - tre Hær - ordninger; inspirasjon for drift av vår sulte - fôrede hær? Innlegg ved forsvarsattacheene: Gustafsson, Jantunen & Teeuw. Vi avrunder kvelden med Hollandsk Ertesuppe, Finsk Øl & Bols. Klubbens årsmøte avholdes samme kveld, papirer legges ut på Mvdh Rittmester Isachsen 2 «Skal du ha bilen med hjem til Jul? Kontakt oss for et pristilbud!» F NOVEMBER

3 annonse F NOVEMBER

4 Foto: ARNE FLAATEN Forsiden: Kystvakten kontrollerer et fiskefartøy. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ redaksjonelt Foto: FORSVARET Fikk bank i mediene Soldatene i Telemark bataljon har fått verbal juling den siste tiden. Vi har spurt hvorfor det ble slik. 18 Eides kritikk Kai Eide ser tilbake i sin nye bok. 60 kultur portrett Trives i vinden Janne Haaland Matlarys meninger kan skape frisk bris og full storm. 40 Foto: ARNE FLAATEN aktuelt Tilbake i fedrelandet kultur Nudelkongen Mr. Lee ble med på veterantur. 62 Foto: ERLING EIKLI innhold AKTUELT 14 Kamp for pensjon 16 Stramt forsvarsbudsjett 22 Fortsatt velferd i Afghanistan 30 Inspeksjon med Kystvakten TEKNIKK OG VITEN 44 Oljeopprydding i militær regi 45 Belgiere testet våpen i Norge MENINGER 9 Brev til leseren 10 FHS mediegruppe: Palle Ydstebø 11 Kommentar nå: Aslak Bonde 27 Livet: Jon Gerhard Reichelt 46 Utsyn: Nina Græger 55 TMO-kommentar: Ida Gaukstad KULTUR 58 Libanon i Tveits øyne 58 Bøker 59 Spill 66 Perler på museet FASTE SPALTER 6 Bildet 8 Nyhetsbildet 8 Kort fortalt 10 Tall 10 Fire kjappe: Randi Ellingsen 12 Klipp 13 Det skjer i mars 28 Mitt tjenestested: Haakonsvern 47 Attacheen: Sverige 48 Forsvaret og jeg: William Nygård 50 Holdt! Hvem der? 51 Miniportrett: Magnhild Skare 54 Svar skyldig 57 Treningstipset 67 Språkspalten 68 Miks 70 Kryssord 71 Hodebry 73 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 25. OKTOBER Stramt budsjett og tøffe val Då regjeringa la fram forslag til statsbudsjett, sa statsråd Grete Faremo at budsjettet for neste år blir stramt. Eg ser at forsvarssjef Harald Sunde brukte uttrykket «meget stramt» blir eit krevjande år. Kort sagt skal Forsvaret gjere meir for om lag like mykje pengar som i Forsvaret som etat får rundt 33,5 milliardar og har rekna ein reell auke til å bli 86,9 millionar kroner. Forsvarsdepartementet sitt budsjett for 2011 er på 39,2 milliardar kroner, men den summen inkluderer også Forsvarsbygg, Forsvarets forskingsinstitutt og Nasjonal tryggingsorgan (NSM). Eit uttalt mål har vore å bruke meir pengar på operativ verksemd og spara på støttefunksjonar. Samanlikna med 2010 frigjer Forsvaret 233 millionar kroner for å styrkje den operative drifta. Operasjonane i Afghanistan krev meir enn tidlegare. Tryggingssituasjonen har blitt verre, noko som òg fører til auka kostnader. Slitasjen på personellet er eit resultat av den auka ressursbruken. Generalinspektøren for Hæren seier til F at han også for 2011 er uroa over påkjenninga på personellet i Afghanistan. Generalmajor Per Sverre Opedal likar heller ikkje at utviklinga av Brigade Nord går tregare enn planlagd. «FORSVARET SKAL GJERE MEIR FOR OM LAG LIKE MYKJE PENGAR SOM I 2010» Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Regjeringa har valt å prioritere det å ta imot og setje i drift såkalla nye kapasitetar. Det vil seie å segle med fregattane av Fridtjof Nansenklassen og fartøy av Skjold-klassen. Innføringa av dei nye transportflya skal sluttførast. Testprogrammet for dei nye maritime helikoptra skal halde fram. Dette er langsiktige satsingar, som er viktige for Forsvaret si evne til å løyse oppdraga sine i åra som kjem. Samstundes inneber det at Forsvaret neste år må redusere verksemda andre stader. Det gjeld blant anna støtteverksemd, kurs og kompetansebyggjande tiltak. Stortinget har i Langtidsplanen for Forsvaret for 2009 til 2012 ved tatt mål for korleis Forsvaret skal sjå ut i framtida. Deler av dei planlagde operative kapasitetane vil bli skove ut i tid. Forsvaret skal effektivisere og spare pengar, men det er ikkje nok for å nå måla i Langtids planen. Skal ein greie det, må Stortinget auke løyvingane i Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presseskikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: 4 F NOVEMBER MEDLEM AV European Military Press Association

5 bildet I 2010 utfordrer F ti presse - fotografer til å velge et bilde fra 1945 og fram til i dag. Denne gang velger fotograf i Dagbladet Jon Terje Hellgren Hansen: Espen Røst, fotograf i Dagbladet JON TERJE HELLGREN HANSEN Fotograf, Dagbladet DERFOR VALGTE JEG BILDET: Dette bildet har en kraftfull og fortettet stemning. Folkemengden, soldatene og de to fangene som føres gjennom gatene. To unge menn i alvorlig trøbbel langt hjemmefra. Vi er i Kisangani, Kongo. Dette er et ekte nyhetsbilde med høy temperatur og nerve. Man kan nesten kjenne varmen og høre ropene fra menneskemengden. Reportasjefotografen Espen Røst er i fremste rekke og gir oss et godt bilde til en viktig nyhetssak. KISANGANI, : Soldater fører Tjostolv Moland og Joshua French til militærtribunalet i Kisangani. De to ble stilt for den militære domstolen fordi de hadde Forsvarets identitetskort på seg da de ble arrestert for drap. ESPEN RØST Fotograf, Dagbladet DERFOR TOK JEG BILDET: På rettssakens første dag var jeg og journalist Tore Bergsaker tidlig ute ved det franske kultursenteret i Kisangani. Lokalet hadde begynt å fylle seg opp da tolken vår grep tak i meg i mylderet av mennesker. Han hadde akkurat hatt mobilkontakt med en be - kjent som fortalte at de to nordmennene ble ført til fots gjennom byen. Da jeg rundet hjørnet av rettsbygningen, så jeg en menneskemengde i enden av gata. Det var et absurd skue; militære og politi marsjerte i full bredde nedover den grusdekte avenyen. Bak kom en hoiende horde mennesker. I midten av det hele: Tjostolv Moland og Joshua French. Det var en maktdemonstrasjon fra militærtribunalet. Jeg tror aldri jeg har vært i en situasjon der det var mer opplagt å ta bilder. 6 F NOVEMBER

6 nyhetsbildet Foto: ARNE FLAATEN i postkassen eller på ipad? SNUOPERASJONEN: Først varslet Hæren at Hans Majestet Kongens Garde skulle miste all trening som infanterisoldater, og at Garden stort sett ville stå igjen med det Aftenposten kalte «pyntesoldater». Hensikten var å spare til sammen 70 millioner kroner i budsjettet for Dette vakte oppsikt også internt i Forsvaret. Et par uker senere beordret forsvarssjefen helomvending. Det betyr at to tredjedeler av gardistenes tjeneste fortsatt skal være vanlig infanteritrening. Gardestridsgruppen vil bestå, og gardeskolen blir værende der den er i dag på Terningmoen. Generalmajor Harald Sunde sier at Forsvaret vil gjøre en «gjennomføringsutredning». Den skal blant annet se på om noen oppdrag i fred, deriblant Gardens, kan endres som følge av at Forsvaret forandrer seg. Utredningen skal være ferdig før neste sommer. Verken forsvarssjefen eller Hærstaben vil ut med hvor de kommer til å hente de 70 millionene man skulle spare på å kutte i Garden. Sunde påpeker at dette må håndteres som del av budsjettet. Les mer om budsjettet på side 16 og 17. (oke) Kjære leser. Mange kontakter oss og sier de setter pris på å F hjem i postkassen. Vi i redaksjonen er selvsagt glade for at arbeidet vi gjør blir verdsatt. De fleste leser jo magasinet på papir, og trives med det. Fra 2011 vil det være mulig å få en elektronisk utgave. Da kan du, med utstyr som mange etter hvert har, laste ned siste nummer av F når og hvor det passer deg. F Forsvarets forum er snart fem år gammelt i den formen du kjenner magasinet i dag. På slutten av 2005 arbeidet vi på oppdrag fra Forsvarssjefen på spreng for å utvikle bladet til en ny type magasin. I januar 2006 var månedsmagasinet F ute med sin første utgave, som var annerledes i innhold og form enn forgjengerne Forsvarets Forum og Forsvarsforum hadde vært. F er ikke noen nyhetsavis. Til det kommer vi ut for sjelden. Gjennom aktuelle reportasjer, analyse, bakgrunn og debattartikler ønsker vi som magasin å speile utviklingen i Forsvaret, og bidra til den. I nært samarbeid med dem som arbeider med informasjon i forsvarsgrenene og andre avdelinger i Forsvaret har vi også kunnet gi et større stoff - tilfang enn før. forsvaret har gjennomgått store omstilinger de siste årene. F Forsvarets forum skal være et forum for informasjon. Den oppgaven er todelt: Redaksjonen skal formidle til leserne våre de beslutninger som politisk og militær ledelse tar. Det er også vår oppgave på våre sider å fortelle politikere og militære ledere om effekten av beslutningene, hvordan de oppleves på godt og vondt av de ansatte og dem som gjør tjeneste i Forsvaret. F Forsvaret forum skal være et torv der ulike meninger kan brytes. Alle som får Forsvarets forum, vil neste år kunne velge om de fortsatt skal motta bladet som papir i postkassen eller som et elektronisk tilbud via internett. Det innebærer et langt bedre tilrettelagt tilbud enn det som i dag finnes som såkalt pdf-versjon på våre internettsider. Vi ønsker at F skal være lett tilgjengelig, og jeg vet at distribusjonen ikke alltid fungerer like godt i vårt vidstrakte land. Overgang til elektronisk levering har også en åpenbar miljømessig gevinst. Mange trær kan bli spart! Dessuten er det mange kroner å spare i forhold til hva papir og distribusjon koster. Kort fortalt Forsvaret beskyldes for å sløse med kompetanse fordi 42 av de mest erfarne lederne står uten fast jobb og i stedet blir tilbudt midlertidig prosjektarbeid, ifølge Dags - avisen. Blant de øverste offiserene har flere av dem mange år bak seg med internasjonalt og nasjonalt arbeid. Forsvars sjefens talsmann, oberstløytnant Bent-Ivan Myhre, sier at situasjonen ikke er til å unngå. Han mener det samme skjer blant annet i Utenriksdeparte mentet, der ambassadører kommer hjem og blir spesialrådgiver i departementet. De norske styrkebidragene i Afghanistan vil i 2011 bli justert til å være mer partnerog mentorstøtte til afghanske styrker, men vil fremdeles være konsentrert til Faryab-provinsen, med hovedbase Arkivfoto: TORGEIR HAUGAARD/FMS i PRT Meymaneh, opplyser forsvarsminister Grete Faremo. Hun forklarer at da kan norske styrker gi støtte til alle enhetene i den afghanske brigaden i området og stadig tilpasse innsatsen etter behov. Antallet norske soldater i Afghanistan skal være det samme. Forsvarets forum ble etablert i 1980 etter en behandling i Stortinget. Det er i år 30 år siden i år at «Forum» som det gjerne ble kalt ble etablert som en videreføring av Mannskapsavisa. Mannskapsavisa hadde, som navnet sier, først og fremst vært en avis for soldater som var kalt inn til førstegangstjenesten. Kunstneren Kjell Aukrust er nok den mest kjente av de mange hundre medarbeiderne som har arbeidet og tjenestegjort i Mannskapsavisa og Forsvarets Forum. Kjell begynte i Mannskapsavisa i 1946, året etter at avisa ble etablert. Han laget mange illustrasjoner og en tegneserie. Han beholdt kontakten med redaksjonen helt til han døde i Jeg hadde selv gleden av å signere pressekortet hans som viste at han var medarbeider i Forsvarets Forum. Mest kjent fra Kjells hånd er nok humorspalten Flåklypa Tidende, med et frodig persongalleri som du også i finner i dagens utgave av F. Slik sett har Forsvarets blader vært tradisjonsbærere. Det ønsker vi fortsatt å være. Samtidig vil vi være en tidsmessig publikasjon som skal fortelle om hva som skjer i vårt moderne forsvar. Det norske Redaksjonen får mange positive tilbakemeldinger også fra den store gruppen lesere som er reservebefal. Samtidig vet jeg at en del av dere ikke lenger har den samme kontakten med Forsvaret som før, og derfor heller ikke er så ivrige lesere. Dere som er reservebefal vil derfor få en særskilt henvendelse der vi ber om tilbakemelding om F Forsvarets forum fortsatt er ønsket, og i så fall om valget er papirutgaven eller den elektroniske. Om du velger den ene eller varianten, er det vårt mål at du fortsatt skal finne interessante og viktige saker å lese. Har du forslag til forbedringer, så send meg en e-post eller ring! Forsvaret får kraftig kritikk av Riksrevisjonen denne gang for måten fakturaer i prosjekter er håndtert på, ifølge Aftenposten. Forsvaret skal investere for to milliarder kroner i nybygg og restaurering av bygg og har innleide prosjektledere, som har kunnet sitte og godkjenne fyldige fakturaer fra egne firmaer. «Av 43 kontrollerte bilag har konsulentene attestert 35, hvorav 25 gjelder fakturaer fra firmaene der konsulentene selv er ansatt,» skriver Riks revisjonen. Vi beklager at vi ikke har fulgt gjeldende retningslinjer, og ser det uheldige med rolleblandingen, sier kommunikasjonsdirektør Marit Leganger i Forsvarsbygg og forteller at det nå er laget en helt ny rutine for bruk av innleide konsulenter. 8 F NOVEMBER Vennlig hilsen Tor Eigil Stordahl Ansvarlig redaktør Se også kunngjøring på side 25.

7 4 kjappe Navn: Randi Ellingsen (40) Stilling: Avdelingsleder PR/info Forsvarets mediesenter Aktuell: Lanserer nye nettsider Hvorfor får Forsvaret nye nettsider? Dagens nettløsning er gammel og moden for revitalisering, den er også vokst ut av sine proporsjoner. Det blir både nytt publiseringsverktøy, innhold og oppbygging. Vi gjør store endringer for å bli mer moderne og brukervennlig og definerer noen hovedmålgrupper for Internett: utdanning og karriere, vernepliktsmassen og pårørende/veteraner. Intranettet beholdes som før inntil videre, det er myntet på ansatte og endrer ikke profil i denne omgang. Hvorfor skiftes mil.no ut med forsvaret.no? For oss som jobber i Forsvaret, er «mil» enkelt. Men det er mer logisk å bruke navnet på organisasjonen eller bedriften. Og det heter jo Forsvaret. Men mil.no vil beholdes en god stund og linke over til forsvaret.no. Dere proklamerer færre nyheter? I dag er det mange rare nyheter, men det er ikke så vanlig med nyheter på nettsidene til en organisasjon. Så det blir mer fakta, det er det målgruppen vår er ute etter. Det blir totalt mindre stoff på nettet og mer strukturert og lettere å finne fram. Mange av dagens undersider forsvinner. Blir det færre som publiserer og dermed jevnere kvalitet også? Ja, atskillig strammere styring, med Forsvarets mediesenter (FMS) som hovedansvarlig for innholdet. Fra 1. november skal ansatte via tonivå-løsningen kunne se de nye sidene og påpeke feil og mangler, før forsvaret.no lanseres for publikum i slutten av november og en tid overlapper med de gamle sidene. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS tall maskingevær ble ved en kuldegrader og tørr luft kan 5 misforståelse glemt igjen på 30 føre til såkalt elektrostatisk utladning og eksplosjon i bensintanken på Sentralskytebanen på Bardufoss i slutten av september. Våpnene snøskutertypen som er mest vanlig i hadde ikke vært brukt til skyting, Forsvaret. Derfor ble det i høst etter initiativ fra produsenten Bombardier ned- men var benyttet i forbindelse med en mestringsøvelse i befalsskoletroppen. Saken etterforskes av militær - scootere inntil bensinslangen er skiftet. lagt bruksforbud på noen hundre militære politiet. Maskin geværene skal ha blitt Vi har ikke opplevd ulykker, men har stanset bruken, og utskifting av bensinslangen liggende i knapt halvannen time og ble funnet av skyte bane forvalteren pågår for fabrikkens regning. Trolig vil alle på morgenen. Det var ikke ammunisjon i nærheten, presiserer bataljons- starter, sier major Espen Syvertsen i snøskuterne være klare når sesongen sjef Halvor Johansen. kjøretøyavdelingen i Flo Landkapasiteter. FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Du store kineser Vesten må ikke lese kineserne med sine egne briller, skriver Palle Ydstebø. «and I m learning Chinese,» says Werhner von Braun. Denne strofen fra en av Tom Lehrers nidviser på 1960-tallet indikerte at karrierebevisste opportunister allerede på den tiden burde orientere seg mot Midtens rike. Fra hadde «Det store spranget» tatt livet av mellom 20 og 45 millioner kinesere, og Kulturrevolusjonen som startet i 1966 er i Kina omtalt som «en ti år lang katastrofe». Selv med disse selvpåførte samfunnsmessige tilbakeslagene har Kina seilt opp som en av de sentrale aktørene i den globaliserte økonomien. I dag er ikke Kina lenger bare en storprodusent av billige varer til vestlige forbrukersamfunn, men er også en voksende stormakt med regio - nale og globale interesser. Kina er blitt seg mer bevisst sine territorielle krav og er politisk og 50 kilometer i timen er Hærens nye fartsbegrensning for Mercedes feltvogn ved personell - transport. I fjor ble fartsgrensen satt til 40, men det viste seg at selv om sikkerheten ble bedre, oppsto det mange farlige situasjoner på grunn av kø - dannelse. Kompromisset er litt mer fart når det sitter personell på de langs - gående benkene i bakrommet på kjøre - tøyet. Forsvarets logistikkorganisasjon understreker at personell skal transporteres i de 25 år gamle vognene bare når det er tvingende nødvendig. FREDS- PRISVINNER: Dissidenten Liu Xiabo (t.v.) og kona Liu Xia er et ettertraktet par i Vesten, men gjemmes bort i Kina. Foto: AFP/SCANPIX økonomisk robust nok til å ha et bredt spekter av virkemidler å spille på. Enkelte av konfliktene Kina har med nabolandene dreier seg om et antall øyer i Sør-Kinahavet. Konflikten om Taiwan er gammel og kjent, men Kina har også fremmet territorielle krav på små øygrupper som ligger innenfor flere andre lands 200-mils økonomiske sone. Her er det selvsagt tale om store ressurser, blant annet olje og gass. Små naboland er ikke like begeistret for å skulle forholde seg til giganten Kina på tomannshånd og ønsker å håndtere disse disputtene innenfor ASEAN (Association of South East Asian Nations). De får støtte fra USA, 9000 flytimer ble notert på telleverket, og dermed ble det første Lynx-helikopteret på Bardufoss parkert for godt midt i oktober. To ganger har Lynx-ene til Kystvakten fått forlenget levetid. Den nesten 30 år gamle Lynx-en med nummer 237 skal lagres med loggpapirer som om den fortsatt flyr, fordi komponenter overtas av de andre maskinene. Det vil ennå gå noen år før NH-90 har erstattet Lynx, men første NH-90 ankommer Bardufoss i disse dager. Forsvarets høgskoles mediegruppe Bistår mediene og andre interesserte med fag - militære vurderinger i aktuelle konfliktområder. Bidrar med fagmilitære opplysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, forelesninger og publikasjoner. som også har interesser i området og nok ikke vil at Kina skal dominere disse havområdene. Interessant nok er Kina USAs største utenlandske kreditor, og mens USA har en rekordstor utenlandsgjeld, gikk Kina forbi Japan som verdens nest største økonomi tidligere i år. Kommentatorer påpeker faren for konflikter, for eksempel mellom kinesiske og amerikanske krigsskip i omstridte farvann. Det er gjort et poeng av at diplomatiske og militære bånd mellom USA og Vietnam er styrket den siste tiden, 35 år etter at det siste helikopteret forlot taket på den amerikanske ambassaden i Saigon. Det er en fare for at vi i Vesten leser kineserne med våre briller. At vi skaper et speilbilde av oss selv når vi vurderer Kinas politikk og strategi overfor omverden. Kommentarene rundt nobelpristildelingen er en indikator på noe forskjellige verdensbilder. Vi mennesker har en tendens til å vurdere andre ut fra hva vi selv står for og tror på, og plasserer «de andre» inn i våre båser. Da sperrer våre mentale båser for mulighetene til å forstå Kina på Kinas premisser, og i stedet skapes det vrangforestillinger godt fundert i våre egne fordommer. Skribenten Oberstløytnant Palle Ydstebø (48) er hovedlærer ved Forsvarets stabs - skole. Han har Russ - land, Nord-Korea, MidtØsten og Afghanistan som spesialområder. kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang redaktør i politiskanalyse.no: Aslak Bonde Hva skjer med troverdigheten når Forsvaret gransker og anmelder bare for å være ekstra troverdig, spør Aslak Bonde. Granskemani For en journalist er det lett å forstå logikken bak forsvars - sjefens beslutning om å granske mulige krigsforbrytelser i Afghanistan, selv om det «ikke er noe som tyder på» at det er noe å granske. Ryktene gikk, og det hjalp ikke at sjefene avsannet dem. Mediene er grunnleggende mistenksomme til positive egenerklæringer fra sjefer. Problemet er at enhver gransking kan gi grunnlag for spørsmål om sjefen har kontroll over sin egen organisasjon det skjer spesielt når man ber utenforstående om å granske. Forsvarets ledelse erfarte dette til fulle i fjor: Først da politiet ble bedt om å granske Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST), og så da saken ble henlagt fordi påtalemyndigheten ikke fant noe straffbart. Noen mente å se et mønster. To år tidligere hadde Forsvarsdepartementet sendt granskningsrapporten av den såkalte Siemens-saken til Økokrim med en ledsagende politi - anmeldelse. Det kunne virke som om departementets ledelse var usikker på kulturen i egne rekker, og derfor var usedvanlig rask med å koble inn politiet eller andre utenforstående granskere. «INNTRYKKET AV AT FORSVARS- DEPARTE- MENTET IKKE STOLER PÅ SIN EGEN ORGANISA- SJON FESTER SEG» Med dette som bakteppe er det sannsynlig at denne høstens beslutning om å granske rykter om krigsforbryteri kan virke mot sin hensikt. Forsvarsledelsen vil vise omverdenen at den tar påstander om ukultur på alvor, men det mange antageligvis ser, er at den ikke tar ansvar. Det er ikke ansvarlig å sette i gang en stor undersøkelse med en gang det dukker opp påstander om det ene eller andre i mediene eller noen steder i offiserskorpset. I andre departementer og etater gjør man seg opp en selvstendig mening om det er grunnlag for gransking, før man eventuelt setter den i gang. Det spesielle i denne saken er at Forsvaret faktisk hadde en selvstendig mening om at det ikke var grunn til å tro at det var begått krigsforbrytelser i Afghanistan. Og dermed fester inntrykket seg av at Forsvarsdepartementet ikke stoler på sin egen organisasjon. Når pressen spør, tør ikke den politiske ledelsen si at den er sikker på at Forsvarets første undersøkelser var gode nok, nei den tyr til gransking fortere enn svint. Mediemessig er det ikke smart, men kanskje var Grete Faremo opptatt av annet enn mediehåndtering. Kanskje hun er oppriktig redd for at folkene i linjen ikke har villet undersøke påstandene om krigsforbrytelser særlig nøye. Inntrykket som er skapt i mediene, kan være riktig. 10 F NOVEMBER

8 klipp Problemet Problemet med krigen er ikke at noen alfahanner i Telemark bataljon tror at avtrekkeren er et seksuelt organ. Problemet med krigen er at vi ikke vil vedkjenne oss den. Sven Egil Omdal, mediekommentator, i Stavanger Aftenblad I mørket Uakseptabel krigerkultur trives best i mørket og vil, som trollet, sprekke når ukulturen våger seg fram. Forsvarsminister Grete Faremo til Vårt Land Balanse Jeg synes godt at både forsvarsminister og forsvarssjef kunne opptrådt på en mer balansert måte overfor de befal og soldater som kom i fokus. Det de faktisk har gjort er å sette ord på hvordan det er å være i et meget krevende stridsmiljø. Gunnar Lie Eide, områdetillitsvalgt for BFO i Nord-Norge, i Finnmark Dagblad Veteran-ord Å høre skuddene fra skarpladde våpen dundre inn mot panseret i feltvogna gjør noe med deg som menneske, og dette må man nesten ha opplevd selv for å skjønne... Willy Pedersen, som deltok i FNs freds - bevarende operasjoner i Libanon for 20 år siden, til Helgeland Arbeiderblad 20 år siden Etter at det afrikanske landet Namibia ble egen stat, signerte Norge en bistandsavtale med den ferske staten. Denne avtalen om - fattet blant annet fiskeri- og energi - sektoren. Med en 200 mils kystsone slet Namibia med storstilt tyvfiske. Derfor planla Norge å bidra med en kystvakt. Med NORAD i førersetet ble Forsvaret sterkt involvert i denne jobben. Senkede beredskapskrav førte til en gladmelding til soldatene i Brigaden i Nord-Norge: De kunne ta en to ukers «fellesferie». Bare redningsberedskapsstyrker i garnisonene og vaktmannskap i den enkelte leir med vanlige vaktrutiner vil ikke få innvilget jule- og helgepermisjon, kunne stabssjef Svein Skjæveland meddele fornøyde soldater. Bistandsarbeidere? Kanskje har vi forestilt oss at våre soldater dro på avansert bistandsarbeid eller en slags speiderleir i krevende opplevelser. Valerie Kubens, kommentator, i Fædrelandsvennen Krigerkultur At det har utviklet seg en «krigerkultur» i Telemark bataljon er kanskje en dyd av nødvendighet, hadde jeg nær sagt, ettersom ungdommene vi sender ut til Afghanistan faktisk skal ut og slåss for livet mot Taliban. «Balder», spaltist, i Østlendingen FAKSIMILE: Forsvarets forum nr 24, 17. november Hjemmefronten Først når Media Norge, A-pressen, VG, NTB, NRK og TV2, eller i det minste noen av dem, plasserer dyktige medarbeidere fast i Afghanistan, kan Forsvaret kreve at folk må forstå hva soldatene holder på med. Sven Egil Omdal, mediekommentator, i Stavanger Aftenblad 50 år siden Hvis Stortinget ville godta planene om en ververt norsk styrke til Gaza, ville en slik styrke være klar allerede på vårparten. Departementets forslag gikk ut på at vervingstiden skulle være på 7,5 måneder, hvorav et halvt år skulle tilbringes i MidtØsten. Under tjenesten var det meningen at menige skulle tjene 1030 kroner i måneden, mens korporalslønnen skulle bli 1361 kroner. Antallet som søkte fritak for repetisjonsøvelser hadde skutt i været. Det er forferdelig. Det er verre enn noen gang, sa løytnant Gunnar Masterud, Våpen Våpen tenker ikke selv, men er redskaper for de tanker som regjerer i menneskets sinn. Nils Johan Lavik, professor emeritus i psykiatri, i Bergens Tidende FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr 23-24, 14. november rullefører i Jegerkorpset IR2. Søknader og legeattester ramler inn. Lange utredninger om hvor dårlige de er. Hittil har vi fått inn legeattester, sa Masterud. I tillegg kom de som leverte søknad uten legeattest. I alt 192 personer, eller 30 prosent av de innkalte søkte fritak. Arkivfoto: FORSVARET SJEFSMØTE: 28 statssjefar tar plass på Nato sitt toppmøte i Portugal 19. november. Foto: NATO MULTIMEDIA LIBRARY Framtidig strategisk konsept er eit viktig tema når Nato held toppmøte i Lisboa 19. og 20. november. Toppmøte er det i snitt annakvart år og inneber at statsleiarar samlast. Slanking av kommandostrukturen i Nato, Afghani - stan, missilforsvar og samarbeid med Russland blir tema. Frå Noreg vil både statsminister, utanriksminister og forsvarsminister vere på plass saman med sine næraste medarbeidarar samt forsvarssjefen og Natoambassadøren. Blant dei nær 30 statssjefane finn vi også presidentane Obama og Medvedev. Nye trugsmål. Frå norsk side er toppmøtet førebudd lenge. Kanskje så mykje som 20 personar vil være å finne i den norske delegasjonen, medrekna administrativt personell, info- og tryggingsfolk. På sjølve toppmøtet er det berre statsog regjeringssjefane som fører ordet, men her er fleire arbeidsmøter, bilaterale møter og middagar. Mange prosessar har vore i gang, ikkje minst for å førebu Nato sin kommandostruktur og strategiske konsept, seier ekspedisjonssjef Svein Efjestad i Forsvarsdepartementet si avdeling for tryggingspolitikk. Han fortel at Lisboa ikkje vil avklare framtida for Nato-kommandoen på Jåtta: Toppmøtet vil avgjere ein struktur, men ikkje peike på noko hovudkvarter. Det blir truleg avgjort til sommaren, seier han. I ein aviskronikk nyleg skreiv utanriksminister Støre at ein frå norsk side har vore oppteken av fire område i den nye strategien: balansen mellom Nato sine oppgåver «heime» og «ute», forholdet til Russland, nedrustning og korleis vi skal møte nye tryggingsutfordringar. Vi treng eit nytt konsept fordi morgondagens trugsmål er andre enn gårsdagens. Dataåtak, angrep mot energiforsyning og piratverksemd er eksempel på dette. Ein moderne forsvarsallianse må tilpasse seg, påpekar Støre. Slankare struktur. Seks gonger sia 1949 har Nato vedteke strategiske konsept, siste gongen i På pressekonferansen etter eit forsvars- og utanriksministermøte i Brussel midt i oktober sa generalsekretær Anders Fogh Rasmussen at Nato no har eit klart reformmandat og ein klar idé om korleis reforma vil sjå ut. Han forventar ein slankare kommandostruktur, og det er semje om ei liste over dei mest etterspurde kapasitetane i Nato, som vern mot vegbomber, medisinsk støtte og lufttransport. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 1. desember er søknadsfrist på Forsvarets flygeskole. 12 F NOVEMBER Nato-toppmøte NB! dette skjer NOVEMBER MØTE & SEMINAR 3-5/11: Sanitetsoperativt seminar i Sanitets - bataljonen. 4-5/11: Forsvarssjefens øvingskonferanse på Sessvoll. 9-10/11: NSM sin årlege tryggingskonferanse i Oslo. 8-10/11: Fagkonferanse velferd i Oslo. 9-10/11: Nordisk-baltisk forsvarsministermøte i Noreg. 12/11: Kongo-seminar på Nupi /11: Sentralt totalforsvarsforum i Bodø /11: Linderudseminaret om beredskap. 23/11: FFI-forum: Langtidsplanlegging /11: Leiarkonferanse BFO Gardermoen. 29/11: F-35 er tema i Oslo Militære Samfund. 2/12: Nupi og FHS sitt militærmakt-seminar i Raudekrossen sitt konferansesenter Oslo. KULTUR 6/11: Finale i karaoke-nm på Madla. 7/11: Lloyd Webber Re - quiem i Bodø domkyrkje med Forsvarets musikk Nord-Noreg. 11/11: African Arrival i Harstad kulturhus med divisjonsmusikarar og tre afrikanske musikarar. 12/11: Gardemusikkens debutkonsert på Huseby. 13/11: Kadettball på Krigsskolen. 13/11: Kulturnatt i Larvik med Marinemusikken. 14/11: Garden og Oslo kretskorps på Noregs musikkhøgskole. 21/11: Nini Fritzner om Festningsplassen på Forsvarsmuseet i Oslo. 5/12: Gardemusikken på Raufoss. IDRETT 12/11: Garnisonstevling i symjing i Bodø. 30/11-5/12: Militært VM i skyting i Brasil. ØVINGAR 5/11: Avslutning Gjallarhorn i Agder. 5/11: Svenske JAS Gripen avsluttar øving på Ørland. 8/11-3/12: Swiss Nightway på Ørland /11: Gram i regi av FOH og taktiske stabar /11: Torden Mauk i Troms /11: Loke i Troms. 18/11: Britar i Clockwork på Bardufoss /11: Falcon Confidence på Ørland /11: Blå Rev i Troms. 22/11-3/12: Flotex. 29/11-10/12: Bolde Norse man i Sverige med Telemark bataljon. ANDRE HENDINGAR 4/11: Tiårsjubileum for FN-resolusjon 1325 om kvinner, fred og tryggleik. 5/11: Veteranar demonstrerar framfor Stortinget for einsarta skadebehandling. 5/11: Familiedag ved Is - tindportalen på Bardufoss. 5/11: Medaljeparade for det norske helikopter - bidraget i Afghanistan, Rygge. 7/11: Forsvarets minnedag, hovudmarkering Akershus festning. 9/11: Kong Harald opnar det nye operasjonssenteret til FOH på Reitan /11: Besøk av russisk forsvarssjef. 18/11: Besøk av Tysk - lands forsvarsminister. 27/11: Auksjon på Hovemoen. 26/11: Garnisonstevling i kjenning i Kirkenes.

9 aktuelt Pensjonskam pen Har søkt andre løsninger Fruene i Northwood vil at Forsvarsdepartementet skal opprette samme ordning som Utenriks - departementet har for ansatte i utenrikstjenesten. Det er ikke mulig, ifølge underdirektør Morten Larsen i Forsvarsdeparte mentet. Pensjonsordningen i UD har blant annet et innslagspunkt på ti år. Det vil si at det kreves til sammen ti års utstasjonering før ytelser etter ordninger får effekt. Vi har derfor ikke sett det som hensiktsmessig å bruke denne tilnærmingen, sier Larsen. Han mener at de i stedet har søkt andre løsninger. Vi har mer enn fordoblet et såkalt kompensasjonstillegg. Det kan ektefellen benytte til å kjøpe en privat pensjonsforsikring, sier Larsen. Han forteller at spørsmålet om egen pensjonsordning har vært reist med jevne mellomrom det siste tiåret. Han utelukker heller ikke at ordningen slik den er i dag vil bli endret. Forsvarsdepartementet vurderer blant annet muligheten for å kjøpe en pensjonsforsikring lik den de danske myndighetene har. Den vil i så fall bli finansiert innenfor rammene av kompensasjonstillegget, sier Larsen. Han bekrefter at deler av økningen i kompensasjonstillegget ble finansiert ved at erfaringstillegget for tjenestemenn ble fjernet. Man kan sikkert bli bedre på de familiepolitiske aspektene knyttet til utenlandstjeneste. Mange ledsagere gjør en flott innsats, og gjennom kompensasjonstillegget har vi forsøkt å synliggjøre dette. Slik vi ser det, er den ordningen vi har i Forsvaret, den beste for personell med medfølgende samlivs partnere som tjenestegjør mindre enn syv til ni år i utlandet, sier han. Utenriksdepartementets pensjonsordning VENTER PÅ BARNA: Kvart på fire kommer skolebussen. Eva Eikanger henter Anders, Lars og Ola. Sarah Lanksford Hagelid henter William. De angrer ikke på at de ble med til England, men skulle gjerne sett at Forsvaret tok bedre vare på dem. Det er jo ikke det at vi ikke har det bra, sier Ann-Berit Flostrand. Vi trives. Og vi har valgt dette selv. Vi kunne blitt igjen i Norge, sier Eva Eikanger. Men det er jo ikke rettferdig, sier Flostrand. Og slik vi ser det, ville pensjonspoeng vært et bra rekrutteringstiltak for Forsvaret. Hjemmejobb. På en pub i Northwood helt i utkanten av London forteller Janne Støpseth, Eva Eikanger, Lisbeth Tennebø, Ann Berit Flostrand og Sarah Lanksford Hagelid om internasjonale kvelder, mottakelser og offi - sielle lunsjer. Kvinnene er fem av ni norske ledsagere i den lille bydelen i Nord-London. De har flyttet dit fordi ektefellen eller samboeren jobber der på oppdrag for Forsvaret. UD-ansattes ledsagere får pensjonspoeng. Det gjør ikke vi. De sier at de gjør det fordi de driver med representasjon. Men det gjør da vi også, sier Flostrand. Det er klart du markedsfører Norge gjennom slike arrangementer, sier Eikanger. Kjøpe egen pensjon. Det har gått ti år siden mangelen på pensjonspoeng for forsvarsansattes ledsagere for første gang ble tatt opp. Den gang hadde Utenriksdepartementet (UD) innført pensjonspoeng som velferdsgode til ledsagere. Et brev ble skrevet til daværende forsvarsminister Bjørn Tore Godal. Kunne dette være aktuelt for Forsvaret? Ingenting skjedde. Hans to etterfølgere fikk lignende brev, men «VI BØR IKKE STRAFFES FOR AT MANNEN DRAR PÅ UTENLANDS- OPPDRAG» ANNE BERIT FLOSTRAND status forble uforandret. I dag får alle ledsagere et eget kompensasjonstillegg det skal gi dem mulighet til å kjøpe sin egen pensjon. Men selv om dette tillegget har blitt mer enn doblet det siste året (til 2650 kroner i måneden), mener kvinnene i Northwood at det ikke er bra nok. Tillegget dekker på langt nær det de ville fått gjennom egne pensjonsordninger. Og økningen ble blant annet finansiert gjennom en reduksjon av andre kompensasjonsordninger, som for eksempel erfaringstillegget til tjenestemenn, sier Flostrand. Forsvar og familie. De forteller at de gjerne skulle hatt informasjon om slike ting før de reiste. De tror færre vil være villig til å gi opp egen karriere for å flytte utenlands hvis ikke de opplever at de blir kompensert økonomisk. Det kan på sikt bety at Forsvaret vil få problemer med å fylle en del internasjonale stillinger, mener de. Det er et ønske om at familien skal være med. Mye faller på familien. De som ikke har med ledsager, får større belastning, sier Sarah Lanksford Hagelid. Men for å si det sånn, vi føler ikke alltid at Forsvaret oppfordrer oss til å bli med. Kanskje de ser at det er så store utgifter med familier og spesielt med barn at alle helst skulle vært single? Noen ganger føles det slik, sier Eikanger. Sluttet. Hun bor i Northwood på tredje året. I to år hadde hun permisjon fra jobben som vernepleier i Norge. Til slutt sa hun opp. Jeg vet jo aldri hvor mannen min får jobb når vi flytter hjem. Det kan være hvor som helst, og han får vite det sent. Det gjør det vanskelig å planlegge, sier hun. Janne Støpseth valgte lenge å pendle fra Norge. I to år jobbet hun som konsulent i Forsvarets logistikkorganisasjon. I fjor tok hun permisjon og ble ledsager på heltid. Det er ingen drømmesituasjon. Du gir jo avkall på din egen karriere, og det er ikke lett å komme tilbake etter å ha vært borte fra jobben din i mange år, sier Støpseth. Henteoppdrag. Klokka er snart kvart på fire. Da kommer skolebussen. Skolen stiller strenge krav. Foreldrene må hver dag skrive under på at de har hentet barna sine på bussen. Det er ledsagerens oppgave. Kvinnene på puben opplever at pensjonssaken står litt i stampe. Nå venter de på tilbakemelding fra statsråd nummer fire. Forsvarsdepartementet på sin side mener ledsagerne får det de har krav på og at Utenriksdepartementets ordning ikke egner seg for Forsvaret. For oss er det enkelt: Vi bør ikke straffes for at mannen drar på utenlandsoppdrag. Det føler vi at vi blir nå, sier Flostrand, som er vernepleier. Det handler ikke om å lage en blåkopi av reglene til Utenriksdeparte mentet, men et Pensjonsgrunnlaget er satt til fem ganger folketrygdens grunnbeløp. Pensjonen utgjør 30 prosent av dette. Nøkkeltall fra 2009: Antall personer som fikk pensjon: 88 Samlet utbetalt pensjonsbeløp: kr Gjennomsnittlig beløp: kr i året Gjennomsnittlig tjenestetid: 18,6 år Til sammenligning får ledsagere av forsvarsansatte 2650 kroner i måneden i kompensasjonstillegg. Tillegget var tidligere på 1250 kroner i måneden. Også andre yrkesgrupper får pensjonspoeng mens de tjenestegjør utenlands, deriblant statsansatte sykepleiere og vernepleiere. Kilde: Statens pensjonskasse regelverk som fungerer for Forsvarets ansatte og deres familier. Pengene betyr nesten ingenting, sier Eikanger. Det vi savner, er en bekreftelse på hva vi har gjort de siste årene. Nå ser det ut som om vi ikke har gjort noe. I LONDON: OLE KÅRE EIDE oke@fofo.no Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 14 F NOVEMBER

10 16 «Budsjettet er meget stramt. Forsvaret prioriterer innføring av nye strukturelementer og engasjementet i Afghanistan. Dette vil føre til redusert aktivitet andre steder. For å nå målsetningene i Langtidsplanen må bevilgningene økes i 2012» HARALD SUNDE, FORSVARSSJEF «Dette er et godt, men stramt budsjett med tydelige prioriteringer. Vi prioriterer å ta imot og sette i drift nye fly og fartøy. Norsk militær tilstedeværelse i nord fortsetter med stor kraft» GRETE FAREMO, FORSVARSMINISTER Til tross for at Hæren er styrket med 170 millioner kroner i såkalt «friske midler» sammenlignet med inneværende år, vil det ikke avhjelpe slitasjen på store deler av mannskapet i Afghanistan. Det sier general - major Per Sverre Opedal. Det er et stramt budsjett, og det vil kreve stor innsats og knallharde prioriteringer for å sikre at Hæren leverer gode leveranser innenfor rammene. Budsjettet er likevel godt med tanke på ambisjonene om å videreføre aktivitetsnivået fra Min største bekymring er fremdeles belastningen på hærpersonell i forbindelse med bidragene i Afghanistan og at utviklingen av Brigade Nord går tregere enn planlagt. Generalinspektøren for Hæren er bekymret for belastningen på personellet. Helt på grensen BELASTNING: Forslag til forsvarsbudsjett bærer ikke bud om en lysere framtid for soldater i utenlands Bekymret. Det er et meget stramt budsjett, og jeg ser ikke noen annen utvei enn at det må bli tatt midler fra investeringsbudsjettet for å drifte Forsvaret med dagens struktur, sier generalsekretær i Norske Reserve - offiserers Forbund (NROF) Jon Rogstad. Han er bekymret for at det ikke er noen snarlig bedring med tanke på den belastningen personell i Forsvaret, og særlig Hæren, har vært utsatt for det siste året. Budsjettet bærer ikke bud om en lysere framtid for soldater i utenlandstjeneste, til tross for en økning i både Hæren og bevilgningen for norske styrker i utlandet, mener Rogstad. Det blir Telemark bataljon og andre erfarne hæravdelinger som alene må bære belastningen av oppdraget i Afghani stan, en belastning som allerede er altfor høy. Men kan personellmangel løses økonomisk? Ja, det må settes av penger til operativ spesifikk trening av vernepliktige. Hæren har tidligere beregnet dette til å koste rundt 800 millioner kroner, noe som vil føre til at det blir flere befal og mannskaper som bærer byrden av utenlandsoperasjonene enn tilfellet er nå, sier Rogstad. Soldatene slites. Ifølge Per Sverre Opedal er situasjonen for flere av soldatene fra Hæren alvorlig. Den er helt på grensen av hva de tåler av belastninger. Det går ut over familieliv, og det blir langt mindre tid til hvile enn hva som er anbefalt. Jeg har flere konkrete eksempler på høy belastning, for eksempel så har vi gutter på 23 år som allerede har to og tre perioder bak seg. Jeg har også en ansatt som er 26 år, småbarnspappa og har hatt seks kontingenter i Afghanistan. En slik belastning på personellet er ikke bærekraftig over tid, sier Opedal. tjeneste, mener Norske Reserveoffiseres Forbund. Foto: FORSVARET Selv om det er sprøytet inn 77 millioner kroner ekstra til krigføringen i Afghanistan på grunn av en «forverret sikkerhetssituasjon», er ikke det nok, ifølge forsvarspolitisk talsmann i Høyre, Ivar Kristiansen. Forsvarssektoren er den eneste som blir tilgodesett med mer penger. Det blir på stedet hvil fra forrige budsjett, og det blir ikke mer penger til verken øving eller trening, sier Kristiansen. Presset på soldater i utenlandstjeneste vil fortsette å være høyere enn anbefalt med tanke på hviletid, og i årene framover vil det bli verre enn det har vært i Dårlige nyheter. Ifølge leder av Befalets Fellesorganisasjon, Eivind Solberg, er budsjettet for 2011 dårlig nytt for et allerede økonomisk hardt presset forsvar. Ikke bare vil det gå ut over øvingsaktiviteten, men også personellet i Forsvaret. Forsvaret er allerede underfinansiert i forhold til strukturen det skal drifte. Dette budsjettforslaget er dårligere enn 2010-utgaven og en videreføring av tidligere unntaksår som 2008, sier Solberg. Dette vil påvirke alle grenene i Forsvaret, og Sjøforsvaret vil ha problemer med å opprettholde et minimum av seilingsdøgn for undervannsbåtvåpenet og minerydderne, fortsetter han. Stramt. Ifølge forsvarsminister Grete Faremo er forsvarsbudsjettet godt, men stramt. Og det blir vektlagt at satsingen på Nordområdene videreføres samt at nye fly og fartøy settes i drift. Rogstad mener at det norske forsvaret kom greit fra det sammenlignet med andre Nato-land. Jeg var mer bekymret for et halvt år siden. Men om driften skal bli forsvarlig, slipper vi ikke unna å ta penger fra investeringsbudsjettet. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no aktuelt Skåret til beinet 2011 blir strammere enn inneværende år for Sjøforsvaret. Vi får en økning på 57 millioner kroner, men flere å fordele pengene på, uttaler flaggkommandør Lars Johan Fleisje, stabssjef i Sjøforsvarsstaben. Det er viktig for innfasing av de nye fartøyene i Nansenklassen og Skjold-klassen at de prioriteres høyt, og vi tror at selv med et stramt budsjett vil vi klare dette på en god måte. Ubåter og mineryddere vil derimot ligge mer til kai neste år. Vi er også i dialog med Kystvakten for å høre hvilke far - tøyer de trenger å seile mest og regner med at særlig Ytre kystvakt fortsatt vil holde høy aktivitet. Så langt er det klart at ett av fartøyene i Indre kystvakt i Sør-Norge vil legges til kai i Kystjegerkommandoen i Harstad, som har hatt stor aktivitet i Afghanistan de siste årene, skal ha et hvileår fra utenlandsoperasjoner. Det blir også noe mindre aktivitet for Marinejegerkommandoen. Vi har allerede skåret til beinet innenfor base- og støttevirksom heten på land, så der er det ikke mer å hente. GRO ANITA FUREVIK gaf@fofo.no Fordelingen i 2011 Slik er forsvarsbudsjettet foreslått fordelt på avdelingene i Forsvaret neste år (tall i milliarder) Investeringer 10,0 Hæren 5,3 Luftforsvaret 4,0 Forsvarsbygg 3,4 Sjøforsvaret 3,3 Ledelse og kommando 2,6 Forsvarets logistikkorganisasjon 2,4 Fellesinst./Forsvarsstaben 2,0 Heimevernet 1,0 Kystvakten 1,0 Etterretningstjenesten 1,0 Redningshelikopter 0,5 Forsvarsdepartementet 0,3 Kultur 0,2 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 0,1 Forsvarsbudsjettet er totalt på 39,2 milli - arder kroner, noe som er en kraftig økning fra Hovedårsaken til økningen er bruttobudsjettering av utgiften til Forsvarsbygg (3,4 milliarder) F NOVEMBER

11 aktuelt Soldatene i Telemark bataljon vil bli bedre til å løse oppdraget og til å snakke med media. HARD KJØRET 18 F NOVEMBER

12 SOLDATROLLEN aktuelt Mange av oss var frustrerte fordi oppslagene i media over lengre tid bare viste et lite bilde av hva som skjedde i Afghanistan. Heldigvis viste det seg at opinionen hadde en større forståelse av hva vi har vært med på. Jeg tror de aller fleste har litt innsikt i hva det innebærer å være i krig, sier Espen Høilund. «Skurkene». I snart en måned har han og medsoldatene i Telemark bataljon blitt framstilt som Forsvarets verstinger som levde for å ta liv og som nøt det. Uttalelsene fra soldatene i Mekanisert infanteri kompani 4, som er en avdeling i Telemark bataljon, ble framstilt som et symptom på en krigerkultur som hadde infisert Forsvaret med dårlige holdninger. Forsvarssjef Harald Sunde og forsvarsminister Grete Faremo rykket ut og tok kraftig avstand fra det som tilsynelatende var en ukultur i en av Hærens innsatsstyrker. Etter det tok mediene av: Nazi - beskyldninger, vikinghjelmer og krigsrop var på alles lepper. Og plutselig var holdningene til soldatene i Telemark bataljon førstesidestoff. Tøffe beskyldninger. Vi hadde nok forventet reaksjoner i form av gode debatter, men de gode debattene kom først etter én uke, sier kompanisjef i Telemark bataljon, Kristian Simonsen. Én drøy måned etter at artikklene i magasinet Alfa dominerte mediebildet med oppslag i tabloidene, snakker soldatene fra Telemark bataljon endelig ut. «Punishermerker» på skuldrene og utsagn som at «drap er bedre enn sex», skapte et bilde av soldater som var på jakt etter et adrenalinkick og som var motivert av hevn. Det var fullstendig feil, ifølge fottroppfører i Mek 4, Espen Høilund. For snarere enn å oppsøke kamper unødvendig har de holdt tilbake til og med når kamerater har blitt drept og tanker om hevn har kommet krypende. Claes Joachim Olsson ble drept av en veibombe i Afghanistan januar Da vi mistet «Jokke», gjennomførte FORVENTET REASKJONER: Kristian Simonsen var for beredt på at det ville bli diskusjon etter oppslaget i magasinet Alfa. MYE I MEDIENE: Norske soldater i Afghanistan fikk mye verbal juling i mediene. Faksimiler fra VG/DAGBLADET/AFTENPOSTEN vi et nytt oppdrag noen få timer etterpå. Vi snakket ut om det, og sånn jeg ser det, klarte vi å legge følelsene av hevnlyst bak oss for å løse oppdraget på best mulig måte som profesjo - nelle soldater, sier Høilund. Verdiseminaret. To timers kjøretur sør for Rena, på Krigsskolen ved Linderud leir, er TV 2 og VG på plass når Kenneth Bakken beklager seg overfor Forsvaret. Den tidligere troppssjefen i Mek 4 forteller at det var galt å bruke emblemer som hodeskallen på uniformen. Det var et brudd på reglementet som gikk på tvers av Forsvarets verdigrunnlag. Likevel er han stolt av innsatsen Telemark bataljon har gjort i Afghanistan. De har vært tilbakeholdne med bruk av våpen og trolig spart «Det er sånn gutta på gulvet snakker når de er gira og skal tøffe seg» FENRIK ESPEN HØILUND livet til sivile afghanere som følge av sin disiplinerte oppførsel i felt, fast - holder han. Drøyt 200 kadetter, offiserer og et knippe journalister lytter. Jeg har blitt fotfulgt av media i tre måneder, og jeg synes faktisk at det er bra å vise hva vi gjør i Afghanistan. Alt som vi har gjort der nede, tåler dagens lys. Likevel har det blitt sagt ting som ikke er bra, og vi har heller ikke klart å være ydmyke nok, sier Bakken. Beklager. Tilbake på undervisningsbygget på Rena beklager kompanisjef Kristian Simonsen. Ikke handlingene eller måten de har gjennomført oppdragene i Afghanistan på, men uttalelsene som har satt Forsvaret i et uheldig lys. Det har vært en dyrekjøpt erfaring. Sitater som er tatt ut fra den konteksten de har blitt sagt i, setter andre dyktige soldater i en vanskelig situasjon. Det «Det som har kommet fram i media har ikke påvirket motivasjonen min for å reise til Afghanistan med Telemark bataljon» GRENADER VEGARD SUMSTAD har svertet Hæren, og det er jeg lei meg for. Det er ikke noe spesielt med Mek 4. Det er en kjensgjerning at denne avdelingen har løst oppdrag i Afghanistan i ni måneder i strekk, der sikkerhetssituasjonen gradvis har endret seg til det verre. Det er likevel ingen unnskyldning for at uheldige uttalelser har kommet på trykk, sier Simonsen. Sterke følelser. Det er et ubehagelig spørsmål som setter følelsene i spill, og de kvier seg for å svare. Både Espen Høilund og Kristian Simonsen har opplevd å miste soldater de har hatt ansvaret for. Det har preget dem, og det har vært tungt å fortsette tjenesten upåvirket. Og det er ikke lett å fortelle om hendelsene. Soldater vil være preget etter å ha vært i kamp siden vi er normale mennesker med følelser vi også. Og når du mister noen av dine som Tommy Rødningsby (drept i 2004) og «Jokke», er det klart du blir opprørt, sier Simonsen. Under et etikkseminar på gamle krigsskolen, samme dag VG slo stort opp artikkelen som sto på trykk i Alfa, tok forsvarsledelsen kraftig avstand fra holdningene som tilsynelatende var i Mek 4. Det som føles bra, er at Per Sverre Opedal, generalinspektøren for Hæren, støttet oss også da mediatrykket var som verst. Han har tatt vare på sine menn. Ut over det har jeg ingen kommentar. Medietrening. Ifølge soldatene fra Telemark bataljon har de fått støttende tilbakemeldinger, ikke bare fra venner og familie, men også fra vanlige folk og kollegaer i Forsvaret. Men du sa blant annet at dere er i BEKLAGET: Kenneth Bakken forklarte og beklaget bruk av dødningeskalle på uniformen ved Krigsskolen på Linderud. Den tidligere troppssjefen for Mek4 forlot Afghanistan i sommer. «Jeg mener det er bra at nordmenn ser hva som skjer i Afghanistan - de har krav på å få vite det» KOMPANISJEF KRISTIAN SIMONSEN Afghanistan for å drepe... Andre dagen Alfa var på besøk (august 2010, journ. anm.), klargjorde jeg hva jeg mente. Jeg har disponert styrkene mine i den ytterste konsekvens å ta liv. Det vil si at hvis fienden nærmer seg med den hensikt å skyte for å drepe oss, må vi være klare for å svare på det. Noe annet ville være uansvarlig. Men utenfor den konteksten vi var i, ser jeg at sånne utsagn kan oppfattes som særdeles upassende, sier Simonsen, som innrømmer at de ikke alltid har sett bredden i sine uttalelser. Vi er nødt til å være mer presise når vi skal snakke med media, det har jeg fått erfare. I forhold til kampoppdraget i Afghanistan har ikke dette vært en påkjenning forskjellen er bare at vi ikke har trent på dette. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN 20 F NOVEMBER

13 Kutter ut kutt Det blir ingenting av et planlagt kutt i velferds tjenesten i Afghanistan. aktuelt MUSIKKFESTIVAL: Raperne Erik og Kriss underholdt soldatene i Afghanistan under en musikkfestival i regi av velferden. Foto: DJ EIRIK Opprinnelig hadde Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) prioritert bort en egen velferds- og idrettsoffiserstilling i kontingenten som reiser til den norske basen i Mazar-e-Shariff (MES) ved nyttår. Årsaken til den kontroversielle prioriteringen var ifølge FOH en stram og vanskelig prioritering innenfor de p ersonellrammer man hadde for den neste kontingenten til Nasjonalt støtte - element (NSE). Helomvending. F har de siste ukene for denne utgaven fått flere henvendelser om de planlagte velferdskuttene i Afghanistan. Både FOH, velferdstjenesten i Forsvarets personelltjeneste og kommende kontingentsjef oberstløytnant Fred Arne Jacobsen, bekreftet tidlig at det var gjort steinharde prioriteringer som førte til at velferds- og idrettsoppgavene måtte legges til andre offiserer - som en tilleggsjobb. Men da forslaget ble kjent for både Forsvars - staben og Forsvarsdepartementet, ble det skåret igjennom. Vi har kommet til den konklusjon at det fortsatt skal være en egen dedikert velferds- og idrettsoffiser i vårt bidrag i Afghanistan. Tjenesten er for viktig til at den kan prioriteres vekk, sier personelldirektør Tom Simonsen. Hvor vanskelig har det vært å overprøve FOHs prioritering av styrkebidraget? Vi har konkludert med at stillingen er for viktig. Derfor vil vi tilleggsbevilge penger for å finansiere stillingen, sier Simonsen. Han antyder at beløpet for 2011 vil ligge rundt en halv million kroner. Velferden er en viktig del av leir - livet i Afghanistan. Det er viktig at soldatene skal ha et godt og variert tilbud i leir når de har fri slik at de kan koble av og ut fra en ellers vanskelig hverdag. Så nå er denne stillingen vernet for all tid? Det kan vi aldri si. Det vil alltid være slik at vi innenfor de rammene vi har må kunne foreta prioriteringer, sier Simonsen. Viktige oppgaver. Dagens velferds - offiser, kaptein Ola Tomter, er på plass igjen i Afghanistan etter et par uker permisjon hjemme. Hans viktigste jobb er å tilrettelegge for aktiviteter i leir hver eneste dag. 22 F NOVEMBER

14 VELFERD I AFGHANISTAN «DET VILLE VÆRT TRAGISK FOR SOL - DATENE HVIS DEN ENESTE VELFERDSOFFISEREN HER NEDE BLE PRIORITERT VEKK» DAVID ELGVIN, TILLITSVALGT Tomter så med bekymring på meldingene om at velferdsoffiserstillingen først var prioritert vekk fra jul, men er dertil kjempeglad for at det nå ser ut til å ordne seg for senere kontingenter. Det er så mange oppgaver, så viktige og daglige gjøremål at jeg ikke kan forstå hvordan de skulle klart det uten velferds offiser. Min oppgave er å spre god stemning for dem som hver dag kommer tilbake til leiren fra vanskelige oppdrag og kamper med Taliban. Soldatene skal ikke bare hvile ut mellom oppdragene, de skal også koble ut og slappe av. Det er der jeg kommer inn, det er der min oppgave er viktig, sier Tomter. Den afghanske navnestripen på uniformen er da også tydelig merket med navnet «God stemnning» riktignok skrevet med én n for mye. Ett av de siste tilskuddene fra «Mr. God Stemnning» var en musikkfestival med blant andre rapperne Erik og Kriss. Det var en suksess som Tomter håper blir gjentatt senere. Jeg ser at soldatene slapper av og kobler ut, sier Tomter. Knallhard prioritering. Vi har ingenting i mot velferd i Afghani - stan, men den klare beskjeden fra sjef FOH og forsvarssjefen var å prioritere soldater på bakken i neste kontingent. Derfor måtte vi kutte flere steder deriblant velferdsoffiserstillingen, forteller Anstein Aasen, oberstløytnant i FOH. Formålene med kuttene var å prioritere stillinger til et geværkompani i Faryab, slik at dette skulle økes fra 50 til 96 soldater. Flere andre steder i Afghanistan har fått kutt som følge av den knallharde prioriteringen, blant annet logistikken. Deres prioritering er blitt overprøvd av personelldirektøren. Hvordan reagerer du på det? Dersom det finnes ekstra midler til idretts- og velferdsoffiserstillingen, tar vi gjerne med den hvis det ikke går på bekostning av andre stillinger der vi må ta ut personell som allerede er under oppsetning, sier Aasen. Kommende PRT 16-sjef Fred Arne Jacobsen mener det er fint at en velferdsoffiser kommer på plass også i hans kontingent. Men det er viktig å påpeke at VOLLEYBALL: Velferds- og idretts - offiser Ola Tomter har en viktig jobb i Afghanisan så viktig at han stilte som konferansier under en turnering, selv om han var skadet (bildet til venstre). Foto: PER-IVAR STRØMSMOEN PS! Siden januar 2007 har det vært egen dedikert velferds- og idrettsoffiser i Afghanistan, og både velferdsog idrettstilbudene er utviklet og blitt en viktig del av soldatenes hverdag. dette ikke må gå på bekostning av operative kapasiteter, sier han. Betyr mye. Korporal David Elgvin er tillitsvalgt for soldatene i Nasjonalt støtteelement i MES. Han kan ikke få fullrost velferdstjenestens betydning for soldatene. Det ville vært tragisk for soldatene hvis den eneste velferdsoffiseren her nede ble prioritert vekk. Velferden betyr utrolig mye for soldatene. Velferden har arrangert store konserter blant annet med duoen Erik og Kriss. Er det strengt tatt nødvendig i Afghanistan? Ja, helt klart. I og med at også andre nasjoner blir invitert, blir vi bedre kjent med hverandre og kan forholde oss til hverandre på en bedre måte når vi er på jobb, mener Elgvin. Regler. Orlogskaptein Stig Bjarte Bø Pedersen er stabsoffiser ved seksjon for velferd i Forsvarets personelltjenester. Han forteller at tjenestereglementet for velferdstjenesten som er under revidering regulerer om det skal være velferdsoffiser i en avdeling. Minimumskravet per dags dato er at enheter på bataljonsnivå skal ha egen velferdsoffiser, og at det ved mindre enheter skal være en rolle som velferdsansvarlig. Fritiden for soldaten i camp skal også være meningsfylt. De skal føle at de blir tatt vare på og trives. At stillingen nå videreføres, er derfor både viktig og gledelig. PAAL RAVNAAS pr@fofo.no I 2011 vil du som mottager av F få større valgfrihet når det gjelder hvordan du får bladet levert. I desember vil du få et brev med et post kort som gir deg muligheten til å velge papirutgaven eller en elektronisk ut gave. Får du bladet som RESERVEOFFISER, må du passe på å returnere kortet om du fortsatt ønsker å motta F. Hvis ikke blir bladet stanset. MODERNE MILJØ Fra neste år vil du kunne motta F elektronisk. Da kan du lese bladet noen dager tidligere enn om du velger å få bladet levert i postkassen. I tillegg vil du automatisk få redaksjonelle tillegg som for eksempel lydbilder, som ikke leveres sammen med papirutgaven. Velger du en elektronisk utgave kan du lese F på de platt former du har for hånden, det være seg mobiltelefon, lesebrett eller på datamaskinen - hjemme eller på jobb. Forsvaret er opptatt av miljøet. Ved å velge en elektronisk utgave av bladet er du med på å spare miljøet. En elektronisk utgave vil redusere papirforbruket og distribusjonen av bladet. ØKONOMISK En elektronisk ut - gave er mye rime - ligere og vil spare Forsvaret for store kostnader. 24 F NOVEMBER

15 annonser I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: desken@fofo.no eller: F Forsvarets forum, Oslo mil/akershus Oslo. livet MAJOR JON GERHARD REICHELT OM: SOLDAT- KULTUREN Major Jon Gerhard Reichelt er sjef for Kontor for psykiatri og stressmestring. Selvmotsigelsen Jeg må forholde meg til begrepet «krigerkultur», men føler meg ikke komfortabel med det. Jeg opplever det som en slags selvmotsigelse. Første del av begrepet er «kriger». Min første assosiasjon er en viking. Det kan se ut til å gjelde dagens soldater også; kampropet «Til Valhall!» og bruken av vikingehjelm kan tyde på det. Vikingene sto for helt andre verdier enn det vi gjør i dag. De røvet, voldtok, drepte og sparte ikke kvinner og barn. Hevn var svært viktig for dem. En soldat av i dag skal ikke hevne, hans aggresjon skal være kontrollert og begrunnet med oppdraget, og han skal unngå å skade sivile. Andre del av begrepet er «kultur». Med kultur forstår jeg de verdier, normer og holdninger som holder vårt samfunn sammen. De er ikke statiske, men utvikler seg over tid, og har forandret seg mye siden vikingtiden. Ukontrollert aggresjon, drap og hevn er nå uakseptabelt. Vår kultur er i mange sammenhenger en motvekt til vår natur, og for soldater i krig er det viktig at kulturen setter klare grenser for handlinger. Mennesket er av natur ikke bare godt vold, drap, hat og hevn er oss ikke fremmed. Soldaten skal beskytte vår kultur og kan og skal utøve vold i vår tjeneste. I ytterste konsekvens skal han ofre sitt eget liv eller ta andres. Nærmest umenneskelige krav og en belastning som vil utfordre våre kulturelle verdier. Behovet for gruppetilhørighet, disiplin, samhold, symboler og verdier blir viktigere under slik belastning fordi risikoen for brutalisering er stor. Forståelige og naturlige, men uheldige og uakseptable følelser og tanker kan få overtaket. Hat, ukontrollert aggressivitet og hevn kan fort dominere soldatens kultur. Ugjerninger og krigsforbrytelser ligger snublende nær. Tegn «DET ER FARLIG DERSOM SOLDATENS KULTUR KOMMER I KONFLIKT MED KULTUREN TIL DET SAMFUNNET HAN SKAL FORSVARE» på brutalisering kan være bruk av dødningskallesymboler, at soldater sier de liker å drepe og er ute for å hevne. Det er farlig dersom soldatens kultur kommer i konflikt med kulturen til det samfunnet han skal forsvare og være en del av. Språket vårt er en del av vår kultur samtidig som vi uttrykker våre holdninger og tanker med det. Man skal ikke nødvendigvis ta alt som sies bokstavelig, noe kan være klønete og lite gjennomtenkt sagt. Det kan være sagt for å sjokkere eller for å være morsom. Samtidig må man faktisk ta det folk sier som uttrykk for hva de tenker, selv om sterke følelser og opplevelser gjør det vanskeligere å tenke klart. Således må vi «bruke hue» når vi snakker til omverdenen, især når vi ikke får anledning til å utdype. Dessuten påvirker det vi sier og gjør også våre holdninger og verdier. Uttrykker vi oss rått og brutalt, virker det brutaliserende. Verdt å huske når det gjelder «intern sjargong». Uansett så må vi ta også det soldater sier på alvor, alternativet er faktisk latterliggjøring. Jeg synes ordet soldat er mer dekkende for hva en soldat er enn ordet kriger. Soldatprofesjonen må ha en kultur tuftet på dagens verdier og militære tradisjoner, ikke historiske skikkelser med tvilsomme holdninger. Soldatkultur er å foretrekke fremfor krigerkultur. Illustrasjonsfoto: PER ARNE JUVANG/FMS 26 F NOVEMBER

16 mitt tjenestested F besøker vernepliktige i deres tjeneste. Hvor: Haakonsvern Tidligere har vi besøkt: Bodø hovedflystasjon (F3) KNM Otto Sverdrup, Bergen (F4) Shape, Mons (F5) Huseby (F7/8) Akershus festning (9) Kirkenes (10) Kort om Yngve Navn: Yngve Baadstø Grad: Menig Alder: 18 Hjemsted: Bergen Sivil status: Singel Rekruttskole: Madla Tjenestetillegg: 145 kroner 3000-meter: 14,29 sek. Merker: Skarpskyttermerket Det beste: Få gjøre det jeg liker, nemlig å lage mat Mest pes: Fyfo klokken seks hver onsdag Dimmedato: 25. juli, 2011 Favorittnettsted: Dataspill: Call of Duty Fritidsinteresser: Poker og trene på helsestudio Utdanning: Kokk SKARPESTE KNIVEN I SKUFFEN: Uten mat og drikke duger soldatene ikke. Yngve Baadstø gjør en daglig innsats på kjøkkenet for å gjøre sine med soldater fornøyd matveien. Mat til menigmann Mat er den beste form for velferd. Derfor har Yngve Baadstø mye makt. Det er ikke gøy hvis jeg får høre av de andre soldatene at suppen jeg laget, ikke smakte bra, så derfor legger jeg meg i selen for å lage god mat, sier Baadstø. Egentlig er det kjendiskokken Lars Barmen sin fortjeneste at 18-åringen nå står over grytene. Jeg så Barmen kokkelere på TV da jeg var åtte ni år og bestemte meg for at jeg også ville bli kokk når jeg ble stor. Plommen i egget. Bergenseren hadde egentlig ingen planer om å ta lærlingtiden i Forsvaret, men ble tipset av en kamerat som tjenestegjorde på fartøy at det er lurt å kombinere førstegangstjeneste med læretid. I utgangspunktet ønsket jeg å komme på fartøy for å få en spesiell opplevelse, men nå tror jeg det er like greit at jeg havnet her på Haakonsvern orlogsstasjon. Han mener han har det som plommen i egget, siden han kan holde på med det han liker aller best, nemlig å lage mat. Attpåtil får han gjøre det i sin egen hjemby Bergen, hvor han veksler mellom å bo hjemme hos foreldrene og litt på Haakonsvern, alt etter hvilke vakter han har. Første året avtjener Baadstø verneplikt ved å jobbe som kokk på Sjaluppen, som er soldatmessen på Haakonsvern. Parallelt er dette året også utdanning innen kokke - faget. Etter dimittering fortsetter han i vanlig læretid, som skal ende opp i et fagbrev. Begge årene har han tilbud om fri kost og losji, med innkvartering på Forsvarets kaserner. Sjømat og risgrøt. I løpet av en hverdag er mellom 300 og 500 personer innom Sjaluppen for å spise. Flest soldater, men også befal og sivile. Kjøkkenpersonellet her teller 16 personer, hvorav fire til seks er lærlinger. Det serveres fire måltider per dag. Pasta, taco og risgrøt er favorittmaten for den gjennomsnittlige soldaten. Fisk, som serveres to ganger i uken, er minst populært. Men ikke hos dem som lager maten. Selv liker jeg best å lage sjømat, gjerne ulike varianter av blåskjell, scampi og kamskjell, forteller Baadstø. Han gjennomførte rekruttskolen på Madla, og etter å ha spist maten der, tenkte bergenseren at «dette kan jeg gjøre bedre». Maten som serveres på Haakons - vern holder mye høyere kvalitet, særlig fordi vi lager mest mulig fra grunnen av, med gode råvarer. Vi bruker så lite halvfabrikat som mulig og setter frem mye frukt og grønnsaker. Da F er på besøk, får Baadstø opplæring i partering av kjøtt, som ifølge lærlingansvarlig og assisterende kjøkkensjef Ove Kraakenes jevnt over er blitt en sjelden ferdighet hos dagens kokker. Et stort svinelår skal med nennsom hånd deles opp i mindre stykker som deretter kan brukes i ulike middagsretter. Baadstø jobber konsentrert, kniven han bruker, er sylskarp, og et sekunds uoppmerksomhet kan føre til at han kutter seg selv i stedet for svinet. Et forkle og en hanske av metall brukes alltid som beskyttelse. «JEG LIKER BEST Å LAGE SJØMAT, GJERNE ULIKE VARIANTER AV BLÅSKJELL, SCAMPI OG KAMSKJELL» YNGVE BAADSTØ Vil ha restauranterfaring. Etter endt læretid vil bergensgutten kunne smykke seg med tittelen institusjonskokk. Som oftest har man da ganske ordnede arbeidstider og en mer forutsigbar hverdag enn mange restaurantkokker. I førstegangstjenesten veksler Baadstø mellom tidlig- og senvakt, samt jobbing hver tredje helg. Til tross for at han trives, ser soldatkokken likevel for seg at han har lyst til å få praksis fra restaurant etter hvert, for å ha flere ben å stå på. En venninne av meg har fagbrev fra restaurant. Da er det enklere å kunne jobbe i alle typer kjøkken enn for meg som blir institusjonskokk. GRO ANITA FURREVIK gaf@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN 28 F NOVEMBER

17 HAVETS POLITI Fotoreportasje aktuelt Klokken er 05:27, vi er like øst for Bjørnøya. Løytnant Tarjei Tollesfen er godt i gang med inspeksjonen av en russisk tråler. Foto og tekst: CHRISTIAN NØRSTEBØ cn@fofo.no 30 F NOVEMBER

18 Fotoreportasje aktuelt KLOKKEN 04:02: Tollefsen venter på at en inspektørkollega skal komme seg om bord på den russiske tråleren Melkart. TRANGT: Lasterommet på Melkart holder rundt 30 kuldegrader. Fenrik Olav Kalvenes må krype for å komme over en vegg av frossen fisk. «Stemmer antall tonn og type fisk i lasterommet overens med det som er oppgitt i fangstdagboka?» Kystvakten FROKOST: Det er lite kø i messa på KV Sortland når løytnant Tarjei Tollefsen spiser frokost klokken tre om morgenen. KALDE HODER: Fenrik Olav Kalvenes tar stikkprøver og kontrollerer at innholdet samsvarer med det som står på pakkene. SEE YOU: Tarjei Tollefsen takker for seg. Den russiske kapteinen ser ikke ut til å være lei seg for akkurat det. Er Norges viktigste myndighetsutøver på havet. Har et operasjonsområde som er mer enn seks ganger større enn det norske fastlandet. Har politimyndighet. Det betyr at de kan ransake, pågripe, ta beslag og gjøre avhør hvis det skulle bli nødvendig. Disponerer i dag 14 fartøy. Har i tillegg Lynx-helikoptre og sivilt innleide fly. Nye NH-90-helikoptre er på vei. Fiskerioppsyn er Kystvaktens største oppgave, og omtrent 70 prosent av ressursene brukes på dette. Andre viktige oppgaver for Kyst - vakten er søk og redning, miljøberedskap, sleping og suverenitets - hevdelse. Har i 2010 et budsjett på en knapp milliard kroner. Kystvakten er en del av Sjøforsvaret. I 2009 gjennomførte Kystvakten 1784 inspeksjoner. Det er 1222 færre inspeksjoner enn for ti år siden, noe som blant annet skyldes færre fartøy. Kystvakten ble i fjor satt inn i 202 søk- og redningsaksjoner. De fortetok 77 slepeoppdrag. Samarbeider blant annet med Politiet, Tollvesenet, Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning og Statens kartverk. 32 F NOVEMBER

19 Fotoreportasje aktuelt KØKULTUR? Kort tid etter at fiskene er dratt om bord, fjernes hodet og innvollene. Det har måkene fått med seg. 34 F NOVEMBER

20 Fotoreportasje aktuelt NY TRÅLER, NY INSPEKSJON: Tarjei Tollefsen (t.v.) og løytnant Stig Mortensen (i midten) sjekker rista på den russiske tråleren Stakfell. MODERSKIPET: Det meste av tiden på inspeksjonen går til papirarbeid. Inspektørene er i gang med å sjekke kvotepapirer og fangstdagboka. «En inspeksjon kan ta alt fra et par tre timer til et døgn» LØYTNANT TARJEI TOLLEFSEN KV Sortland Døpt 21. august i år Besetning på 22 personer Innleid fra rederiet Remøy Management. MÅLING: Inspektørene måler lengden på drøyt 130 fisk. Tallene blir blant annet sendt til Havforskningsinstituttet for å brukes i statistikker. MASKEVIDDE: Tollefsen måler maskevidden i trålen. Er maskevidden for liten, slipper ikke småfisken unna. MØYSOMMELIG: Timene går fort når Tarjei Tollefsen (t.v.) og Stig Morten - s en taster inn tall. Antall tonn, type fisk og posisjon for hver dato føres nøye. AVSKJED: En representant fra det russiske mannskapet vinker høflig farvel. Inspektørene fraktes tilbake til KV Sortland i en lettbåt. 36 F NOVEMBER