Handlingsplan for psykisk helsearbeid ved Kalnes videregående skole

Transkript

1 Handlingsplan for psykisk helsearbeid ved Kalnes videregående skole Kalnes Videregående skole, 2014

2 Forord Østfold fylkeskommune har satt i gang en rekke tiltak for å motvirke frafall fra videregående opplæring og bedre elevenes resultater, herunder «Helsefremmende skoler, helhetlig og systematisk folkehelsearbeid i videregående skole». Kalnes videregående skole deltok i utviklingsprosjektet om helsefremmende skoler og ble i 2013 sertifisert som en helsefremmende skole. Å arbeide med elevenes helse med utgangspunkt i definisjonen; God helse er overskudd til å takle hverdagens utfordringer, dermed også skolehverdagens utfordringer, er en av tilnærmingene Kalnes videregående skole har valgt for å bidra til at flere elever fullfører og består med bedre resultat. Arbeidet tar utgangspunkt i hypotesen om at helsefremmende skoler styrker elevenes læringssituasjon og lærernes forutsetninger for å lære bort. En arbeidsgruppe på Kalnes videregående skole bestående av utdanningsledere, helsesøster, spesialpedagog, rådgivere, og sosialfaglig rådgiver har jobbet med å systematisere tiltak som allerede gjøres og veien videre for å samle vårt arbeid med psykiske helse i en handlingsplan. Tiltakene retter seg både mot elever og ansatte. Handlingsplanen samler alle tiltak og alt arbeid som Kalnes setter i verk knyttet til elevers og ansattes psykiske helse i skolehverdagen, og erstatter alle gamle planer og tiltak. Rutinebeskrivelser, skjemaer og tips og ideer er samlet som vedlegg. Repeterende tiltak er samlet i skolens årshjul. Handlingsplanen er vedtatt i rektors ledergruppe og trer i kraft fra skoleåret Side 2

3 Innholdsfortegnelse Forord Innholdsfortegnelse Innledning, definisjoner og avgrensinger Mål Forankring av handlingsplanen Elevers og ansattes rettigheter i lovverket Tiltaksområder og tiltak A B C D E F G H I Kontaktlærerfunksjonen Klasseledelse Helsefremmende time Tilstedeværende skole Elevtjenesten Arbeid mot mobbing Arbeid mot rus Arbeid for å forebygge kriminalitet Arbeidsmiljø for elever og ansatte Vedlegg 1 Lovforankring Vedlegg 2 Kartlegging av arbeid med psykisk helse på de helsefremmende skolene 2012 Side 3

4 Innledning, definisjoner og avgrensninger Handlingsplanen for psykisk helsearbeid for Kalnes videregående skole er skolens handlingsplan for arbeid med psykisk helse. Handlingsplanen inkluderer arbeid med psykisk helse, livskvalitet og trivsel, psykiske plager og psykiske lidelser, mobbing, rusbruk og rusavhengighet, samt kriminalitet. Kalnes videregående skole har valgt å legge til grunn Peter F. Hjorth sin definisjon av helse fra 1982 som i kortform sier at; «God helse er overskudd til å takle hverdagens utfordringer». Handlingsplanen bygger på denne definisjonen og har et helsefremmende og forebyggende perspektiv, samt intervensjonsperspektiv. Med helsefremmende perspektiv forstår Kalnes videregående skole arbeid for å forsterke de faktorene som bidrar til å fremme helse og god livskvalitet. Med forebyggende perspektiv menes arbeid for å redusere faktorer som gir dårligere helse og livskvalitet. Med intervensjonsperspektiv menes å identifisere risikofaktorer og utfordringer på et tidlig tidspunkt for å stanse eller redusere problemutvikling. Tiltak i handlingsplanen er basert på anerkjent forskning og på egne og andre skolers erfaringer. Mål Hovedmål for opplæringen er «at elevene skal utvikle faglige kunnskaper, sosiale ferdigheter og gode holdninger slik at de kan mestre sitt eget liv og bidra til fellesskapet i samfunnet», jfr. Opplæringslovens formålsparagraf. I fylkesplanen «Østfold mot 2050» er visjonen for videregående opplæring beskrevet slik; Østfold fylkeskommune skal ha et attraktivt videregående opplæringstilbud med god kvalitet og trygt miljø. Målet med Kalnes videregående skoles handlingsplan for psykisk helsearbeid er å bedre gjennomføringen av opplæringen og å redusere bortvalg. Gjennom helhetlig fokus på god psykisk og fysisk helse vil skolen bidra til at flere mestrer og gjennomfører sin videregående opplæring. Videre er skolens mål med å samle alt arbeid og alle tiltak innenfor psykisk helsearbeid å ha et enkelt, sammenfattet verktøy slik at lærere, elever og deres foresatte vet hva de har å forholde seg til. Forankring av handlingsplanen Handlingsplan for psykisk helsearbeid ved Kalnes videregående skole er forankret i «Utviklingsplan for Kalnes». Videre bygger handlingsplanen på Østfold fylkeskommunes «Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skole i Østfold» og «Krafttak for læring». Handlingsplanen er også forankret i Østfold fylkeskommunes utviklingsprosjekt «Helsefremmende skoler. Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid i videregående skole ». Side 4

5 Andre sentrale dokumenter og føringer for handlingsplanen er fylkesplanen «System for styring av de videregående skolene i Østfold», «Grenseløse Østfold», Regional plan for folkehelse, Opplæringsloven, Arbeidsmiljøloven, Lov helse- og omsorgstjenester og Lov om folkehelse. Elevers og ansattes rettigheter i lovverket Opplæringsloven 9a om det fysiske miljø, 9a-2: Skolene skal planlegges, bygges, tilrettelegges og drives slik at skolen tar hensyn til elevenes trygghet, helse, trivsel og læring. Det fysiske miljøet skal være i samsvar med de faglige normene som fagmyndigheter til enhver tid anbefaler. Hvis det er avvik fra standarden, må det dokumenteres at det allikevel tar hensyn til elevenes trygghet, helse, trivsel og læring. Alle elever har krav på en arbeidsplass som er tilpasset deres behov, og skolen må innredes slik at den tar hensyn til elever med funksjonshemninger. Hvis en elev/forelder/fau/elevrådet ber om tiltak for å rette på fysiske miljøutfordringer, skal skolen så raskt som mulig behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Hvis skolen ikke, innen rimelig tid, har tatt stilling til saken, kan man klage etter punktene i forvaltningsloven, som om det var gjort enkeltvedtak. Opplæringsloven 9a om det psykososiale miljø, 9a-3: Skolen skal jobbe aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Hvis noen som er ansatt ved skolen får mistanke eller kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handling som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal vedkommende snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen. Loven sier at man også skal, dersom det er nødvendig eller mulig, gripe direkte inn. Opplæringsloven kap 5 hjemler rett til spesialundervisning for elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. PPT er sakkyndig i forbindelse med behov for spesialundervisning, og vil som regel avdekke om elevers psykiske helse er årsaken. Opplæringsloven forplikter skolen til å være på vakt og melde fra til barnevernstjenesten om forhold som gir grunn til bekymring for elevenes hjemmesituasjon og/eller psykiske helse. Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv (arbeidsmiljøloven) har som formål å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet. Den skal sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet, legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon, gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstaker i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet, samt å bidra til et inkluderende arbeidsliv. Miljørettet helsevern handler om å fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale miljømessige forhold, samt å søke å forebygge sykdom og skale. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen vår. Dette omfatter biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. I denne kategorien finner du derfor krav som skal sikre at Side 5

6 virksomheten drives på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at det ikke oppstår fare for helseskade eller medfører helsemessig ulempe. Overordnede temaer og tiltak Tiltakene i denne handlingsplanen handler om systemer, strukturer og aktører, samt undervisning og elevrettet arbeid. Valgte overordnede tiltak er kontaktlærerfunksjonen, klasseledelse, helsefremmende time, tilstedeværende skole, Elevtjenesten, arbeid mot mobbing, arbeid mot rus, arbeid for å forebygge kriminalitet og arbeidsmiljø for elever og ansatte. Temaene er satt opp i prioritert rekkefølge. Nedenfor er presentert overordnede temaer med tiltak. Først gis det en kort begrunnelse for det enkelte overordnede temaet. Deretter beskrives de enkelte tiltakene innenfor temaet. Der det er hensiktsmessig er det lagt inn link eller henvisning til rutinebeskrivelser, skjemaer, tips og henvisning til videre lesing. Kontaktlærerfunksjonen er «førstelinjen», som alle elever skal ha et godt og trygt forhold til. Kontaktlæreren har en nøkkelrolle i elevens faglige og sosiale utvikling i skolesamfunnet. Eleven har rett til jevnlig dialog med kontaktlærer om sin utvikling, (jf. Opplæringslovens 1-1). Kontaktlæreren vil ofte være den første som får kjennskap til bekymringer rundt eleven av faglig eller sosial art. I arbeidet med å koordinere mulige tiltak rundt eleven har kontaktlæreren et særlig ansvar (Stortingsmelding nr 44). Kontaktlærerens ulike arbeidsoppgaver er klasseledelse, det sosialpedagogiske ansvaret for eleven og læringsmiljøet, det pedagogiske arbeidet i klassen samt organisatorisk arbeid. Kontaktlærer må ha trygghet i rollen, trygghet på hvor i systemet man kan henvise videre, og trygghet på bruk av klasselærerrådet. A1 A2 A3 Kontaktlærerveiledning for Østfold fylkeskommune skal benyttes. Veiledningen er vedtatt i Opplæring, kultur, og helsekomiteen (link) Skolering av kontaktlærere. Skolering også knyttet til arbeid med psykisk helse. Sørge for at de ansatte.. skolering i det å snakke med elever om personlige og private forhold (den vanskelige samtalen). (beskrive hva skolen tenker å gjøre angående skolering av kontaktlærere) Felles rutine og mal for elevsamtalen. Ta også opp elevens ansvar for egen helse, og sosiale forhold. Fokus på relasjonen mellom lærer og elev. Kartleggingssamtale med elevene gjennomføres umiddelbart etter skolestart. (link til skolens årshjul og til skjemaer for kartleggingssamtale) Felles mal for elevsamtalen (link til det skjemaet som skolen bruker) A4 «Tett på». Rutine for tett oppfølging av elever som ikke møter til undervisning, særlig Side 6

7 kroppsøving. (link). Avdekker «utenomfaglige» forhold som kan bidra til at elever velger å ikke møte til undervisning. Avklarer ansvar og oppgaver for elev, faglærer, kontaktlærer og elevtjenesten, og sikrer rask reaksjon dersom en elev ser ut til å falle ut av undervisningen. A5 Kontaktlærer skal ha tett og nært samarbeid med hjemmet, og benytte foresatte som ressurs i arbeidet med eleven. Om foreldresamarbeid i «Forskrift til Opplæringsloven (link?) Klasseledelse Tydelige lærere bidrar til større læringsutbytte og arbeidsro for de fleste elever. For å få økt læringstrykk må vi ha fokus på lærerens ledelse i undervisningssituasjonen, god kvalitet på undervisningen, en tydelig struktur i undervisningsforløpet og tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø. Positive og støttende relasjoner mellom lærer og elev bidrar til bedre læringsutbytte. Klasselærerråd benyttes aktivt for å sikre lik håndheving av ordensreglement og klasseledelse, variasjon i undervisningsmåter, tilpasset metodikk, bruk av gode undervisningsmetoder som de som er utviklet gjennom Ny Giv-arbeidet og FYR-arbeidet (yrkesretting av fellesfagene). Videre vil klasselærerrådet bidra til lik praksis i oppfølging av fravær og sosialpedagogiske utfordringer. B1 B2 B3 «Den gode timen». Mal for gjennomføring av god undervisning. Tre fokusområder; oppstart, arbeidsøkta, avslutningen. (link) Elever som blir sett og anerkjent av læreren blir trygge også i forhold til andre elever. En klasse med kollektiv vi-kultur og et godt samarbeide vil skjerme om og beskytte hverandre og ikke tolerere at noen blir plaget eller krenket. «Time-out». Fire minutter fysisk aktivitet i klasserommet. Avbrekk som gir nytt fokus i teoretisk innlæring. Brukes dette i særlig grad i dag? Oppstartsprogrammet Sterk Start (link) med «bli kjent» aktiviteter benyttes Trivselsdager gjennomføres ved skolestart og i løpet av året. (link til årshjulet) B3 B4 Elevene skal gjøres kjent med elevtjenesten og de tilbud som fins. Ny giv-metodikk benyttes i mange fag. Link Bruke FYR (yrkesretting av fellesfag) ved hjelp av bl.a. NDLA. Link Fokus på konsentrasjonstyver i undervisningssituasjoner og klasserom. Sosiale medier og kommunikasjonssamfunnet kan hindre konsentrasjon og oppmerksomhet. Aktuelle strategier kan være å stenge nett i klasserommet, tydelig ledelse på skolen og i klasserommet. Skolens arbeid med dette utredes i skoleåret Helsefremmende time Den helsemessige gevinsten ved fysisk aktivitet er stor, likevel er det mange som er fysisk inaktive i vårt samfunn. Kalnes videregående skole skal legge til rette for at elever og ansatte får muligheten til å bygge et fundament for god fysisk og psykisk helsen gjennom «helsefremmende time». Side 7

8 Kalnes har en unik beliggenhet i et naturlig miljø. Dette gir mange muligheter til aktivitet både for kropp og sjel. Naturen og uteområdene skal benyttes i størst mulig grad. Andre aktiviteter enn rent «fysiske» aktiviteter skal også tilbys. Aktuelle aktiviteter og temaer er; boccia, sykling, ski, skøyter, fiske, «stille tur», buldring, spinning, ulike former for styrketrening, avspenningsøvelser, meditasjon, restitusjonsaktiviteter, yoga, friluftsaktiviteter, ulike ballspill, ulike gruppetimer i sal, mindfulness, individuelle aktiviteter etter behov, kosthold, mental trening med mer. Med dette ønsker skolen å øke elevenes og ansattes kapasitet i undervisningen og i livet generelt gjennom å bidra til økt fysisk, mental og sosial velvære. Ved å redusere stresset vil vi legge til rette for bedre mental helse og at den enkelte får utnyttet sitt potensial. Ved at den enkelte utnytter sitt potensial, vil den få høyere læringsutbytte. C1 Vi skal legge til rette for at elever og ansatte får mulighet til å delta i en helsefremmende time i uka. Det timeplanfestes 8 uketimer hvor garderober og idrettshallen er tilgjengelig. Bestillingsskjema? C2 C3 C4 C5 C6 C7 Tilstedeværende skole Nytt navn nye punkter?? Vi skal jobbe for «en tilstedeværende skole med bedre psykisk helse og bedre resultater i matematikk og naturfag». Vi ønsker å øke elevenes og ansattes kapasitet i undervisningen og i livet generelt gjennom reduksjon av opplevelsen av stress Ved å redusere stresset vil vi legge til rette for bedre mental helse og at den enkelte får utnyttet sitt potensial. Ved at den enkelte utnytter sitt potensial, vil den få et høyere læringsutbytte. Hypotesen for prosjektet er at skolens arbeid med bevisst oppmerksomhet og mental helse har effekt på elevers motivasjon for skolearbeid, fullføringsrater og læringsutbytte. Dette vil også medføre at de involverte ansattes evne til å gjennomføre undervisning med høy kvalitet vi øke, samtidig som de vil være mer tilstede for den enkelte elev. Målsettingen er at 10 % flere elever skal fullføre og bestå på Kalnes, at eksamensresultatene og standpunktkarakterene i naturfag og matematikk økes med minst 10 % og at elevers og ansattes fysiske og psykiske helse blir forbedret. Vi håper prosjektet bidrar til god helse ved å gi overskudd til å takle hverdagens, og skolehverdagens, utfordringer, at det bidrar til helhetlig og systematisk folkehelsearbeid, og at det gjenspeiler de konkrete tiltakene med psykisk helse, rus og kriminalitetsforebygging. D1 Elevene skal lære å jobbe mer fokusert i naturfag og matematikk bl.a. gjennom å bruke mindfulness som metode. D2 Lærerne i naturfag og matematikk skal gjennomføre undervisningen slik at elevene jobber mer fokusert og dermed får bedre resultater. D3 Gi elevene bedre psykisk helse gjennom stressmestring og flere mestringsopplevelser. D4 Mindre drop-out, minst 10 % D5 Mindre stryk i naturfag og matematikk, minst 10 %. D6 Generelt bedre trivselsscore, forbedre resultatene på elevundersøkelsen. D7 Større arbeidsro, forbedre resultatene på elevundersøkelsen. Side 8

9 D8 Ansatte og elever opparbeider seg et repertoar av strategier og bevisstgjøringer i forhold til stresshåndtering og tilstedeværelse, samt at de forbedrer evnen til å absorbere kunnskap. For å nå disse målene og bli en tilstedeværende skole med mye sunnhet, mestring og utvikling, vil vi benytte metoder utarbeidet av Jon Kabat-Zinn og Ivar Vehler. Disse metodene er forankret i Buddhistisk tradisjon, de er ikke religiøst betinget, men metoder for å oppnå en større rettet oppmerksomhet. Et annet ord for dette er mindfulness. Gjennom å implementere mindfulness i hele skolesystemet mener vi at vi vil oppnå dette. Alle skoler skal ha en Elevtjeneste organisert med egen leder. Elevtjenesten skal arbeide tverrfaglig og bør så langt mulig være samlokalisert. Følgende faggrupper bør være representert; leder (utdanningsleder), karriererådgiver, sosialpedagogisk rådgiver, sosialfaglig rådgiver, helsesøster. Skoler som har psykiatrisk sykepleier, minoritetsrådgiver eller andre sosialmedisinske fagpersoner skal organisere dem i Elevtjenesten. PPT og Oppfølgingstjenesten benyttes ved behov. Vi skal sikre elever som trenger det et helhetlig og tverrfaglig tjenestetilbud. Bedre utnyttelse av kompetanse og effektivisering av elevtjenesten dersom man samhandler tverrfaglig. Ivaretar verdighet og anonymitet for elevene og fjerner hindringer for å benytte elevtjenesten. Samlokalisering bidrar til tettere og bedre kontakt mellom fagfolkene, og legger grunnlag for godt samarbeid omkring elever. Helsesøster og sosialfaglig rådgiver er et supplement til fylkeskommunens egne faginstanser, og inngår i det tverrfaglige og helhetlige arbeidet rundt elevene. Der Elevtjenesten ikke ennå er samlokalisert må tjenesten ha sterkt fokus på tverrfaglig samarbeid og samhandling. E1 E2 E3 E4 Tett samarbeid om elever gjennom fast møteplan for hele elevtjenesten. Benytte primærkontakter for elever der det er hensiktsmessig, og redusere antallet fagpersoner som deltar i møter med foreldre. Felles registreringsskjema for hele elevtjenesten. Dette er et verktøy for dokumentasjon, samhandling, rapportering og evaluering. Arkiveres for dokumentasjon av skolens arbeid med den enkelte eleven. Skjemaet kan danne grunnlag for kvantitativ rapportering og dokumentasjon, og kan benyttes til å dokumentere arbeidsmengde og ressursbruk. Det kvalitative innholdet ligger i elevens mappe i ephorte. Effektiviserer informasjonsflyten. Felles samtykkeskjema for Østfold fylkeskommune. Benyttes av alle aktører i elevtjenesten og av kontaktlærer. Rydde av veien kommunikasjonshindringer mellom kommune og fylkeskommune, som f.eks ephorte, skolens fraværsregistrering og journalføring. Felles journalføringssystem bør utvikles. E5 Arbeid mot mobbing Erling Roland definerer mobbing slik: «Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger som utføres gjentatte ganger over tid av én person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen.» «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer.» Dan Olweus. Side 9

10 De siste årene har det kommet nye former og kanaler for mobbing. Digital mobbing forekommer ofte og er vanskelig å stoppe fordi den sprer seg fort og til mange personer samtidig. Nettmobbing er alvorlig. De som mobber på nett kan mobbe uten å måtte se reaksjonen til den de skader, og bryr seg ofte mindre om hvor vondt det gjør. Mobberne kan plage til alle dagens timer og nå den som plages hvor som helst. Mobbingen kan være vanskeligere å oppdage for andre. I tillegg kan det være vanskelig å bli kvitt ting som legges ut på nett, samt at faren for at ting sprer seg er stor. På Kalnes forebygger vi mobbing ved tilpasset opplæring som sikrer at elevene har en meningsfylt hverdag, vi har en oppstartsamtale med hver elev, det utarbeides klasseregler hver høst, det arbeides med sosial kompetanse og skole-/klassemiljø i elevråd og klasseråd og vi har en gjennomgang av ordensregler og bruksregler i den enkelte klasse ved skolestart hver høst og ellers ved behov. Skolereglementet gjelder også på skoleveien. Vi tilstreber å ha gode tilsynsrutiner og kan ved behov øke antallet voksne som er ute og inne på de bestemte områdene i skolearenaen. Ved starten av hvert skoleår har vi en gjennomgang av tilsynsrutinene. Skolen praktiserer faste fellesaktiviteter som trivselsfremmende tiltak, gjennomfører elevsamtaler med skjema der elevens psykososiale skolemiljø er tema, har utviklingssamtaler med elev og foresatte, samt driver kontinuerlig samarbeid mellom skole og hjem. Elevundersøkelse gjennomføres hvert år og følges opp av ledelsen i etterkant. Denne blir gjennomgått av personalet og i de ulike klassene. Prosedyrene i personal- og elevhåndboken blir gjennomgått i personalet i løpet av planleggingsdagene før skolestart. Det jobbes også for å ha et aktivt og engasjert elevråd. Hvordan oppdager vi mobbing: Gjennom elevsamtaler, utviklingssamtaler, trivselsundersøkelse/elevundersøkelse, gjennom observasjoner i timer/friminutt og overgangssituasjoner. På det første seksjonsmøtet hver måned drøftes mulige bekymringer rundt enkeltelevers fravær/trivsel/skoleresultater. Gjennom samarbeide hjem/skole. Hvordan gripe inn og følge opp når mobbing oppdages? Elever, ansatte og foresatte skal kjenne skolens rutiner for å gripe inn i og løse mobbesaker. Ansatte skal vite at de kan få støtte og hjelp når de står overfor en mobbesak. Saken søkes alltid løst på laveste nivå. Om saken ikke løses der, kobles interne (sosiallærer/fagleder/utdanningsleder) eller eksterne (PPT, helsesøster, barnevern, politi) samarbeidspartnere inn. Skriftlig dokumentasjon skal alltid foreligge. Alle ansatte, uavhengig av funksjon, har en selvstendig plikt til å undersøke, varsle og gripe inn når de observerer eller får kjennskap til at elever utsettes for krenkende atferd eller andre forhold som kan påvirke elevenes psykiske helse. (Kap. F mobbing) F1 F2 F3 F4 F5 Den voksne som oppdager mobbing må gripe inn og stanse mobbingen. Elever som oppdager mobbing, gir beskjed til en ansatt ved skolen. Lærer eller andre ansatte som registrerer eller får høre om mobbing, tar straks kontakt og informerer elevenes kontaktlærer. Når foresatte har mistanke om at egen ungdom/andre elever blir utsatt for mobbing, ber vi dere ta kontakt med kontaktlærer, rådgiver eller ledelsen. Kontaktlærer tar problemet opp med de elevene det gjelder for å kartlegge situasjonen. Han/hun tar kontakt med og informerer foresatte og skolens ledelse. Skolens ledelse informeres i form av et kort, internt notat. Observasjoner og bruk av enkle anonymiserte spørreundersøkelser kan brukes som «kartlegging». Dette i samarbeid med PPT vgo. Aktuelle møter må umiddelbart finne sted. Dette kan for eksempel være et møte mellom Side 10

11 F6 F7 F8 kontaktlærer, den som blir plaget, mobbere, foresatte, elevtjeneste/rådgiver og skolens ledelse. Skriftlige notater om hendelsene arkiveres i elevenes mapper. Disse notatene må inneholde elevenes fremstillinger av sakene. I mobbesaker der deler av klassen er involvert, kan det i enkelte tilfeller være aktuelt å ta saker opp i samlet foreldremøte. Dette forutsetter godkjenning fra foresatte til den som blir mobbet. Slike saker krever åpenhet og god planlegging. Rektor fatter vedtak om tiltak og utarbeider, sammen med kontaktlærer og foresatte, en oppfølgingsplan med konkrete tiltak som gjelder både mobbere og den som blir mobbet. Oppfølgingsplan legges i elevens mappe. Det fattes enkeltvedtak basert på det man vet om saken. Begge parter følges opp med avtalte samtaler til man er sikker på at mobbingen har opphørt. Foresatte orienteres når saken er avsluttet, og informeres om at saken gjenopptas umiddelbart dersom det blir aktuelt. Dersom elever eller foresatte melder til skolen at de opplever et psykososialt miljø som ikke er forsvarlig og ber om tiltak, skal følgende skje: Muntlig henvendelse: Man hører på elevl/foresatte. Dersom melder ønsker at saken skal løses gjennom tiltak på lavest mulig nivå uten å fatte enkeltvedtak, gjøres dette. Notat om henvendelsen og hvordan denne er håndtert leveres fagleder når det er nødvendig. Dersom saken krever mer omfattende tiltak eller ønsker enkeltvedtak, ber man om en skriftliggjøring av henvendelsen. Denne leveres fagleder. Skriftlig henvendelse: Man går grundig gjennom henvendelsen og gjør en vurdering av denne. Dersom melder ønsker at saken skal løses gjennom tiltak på lavest mulig nivå uten å fatte enkeltvedtak, gjøres dette. Notat om henvendelsen og hvordan denne er håndtert leveres fagleder når det er nødvendig. Dersom saken krever mer omfattende tiltak eller ønsker enkeltvedtak, ber man om en skriftliggjøring av henvendelsen. Denne leveres fagleder. Arbeid mot rus Hva gjøres med mobberen? Skolebytte? Utvisning? Henvende til PPT? Bruk og misbruk av alkohol, illegale rusmidler, tabletter og doping kan påvirke elevenes fysiske og psykiske helse, og kan forårsake dårligere læringsutbytte. Det er viktig at elever lærgiende og holdningsskapende arbeid mot rus. meder seg å omgås legale rusmidler på en forsvarlig og hensiktsmessig måte, og at de lærer å ta avstand fra illegale stoffer og doping. Skolen har et ansvar for å bidra til dette sammen med foreldrene, jmfr. Læreplanverket, generell del. Arbeidet mot alkoholmisbruk, illegale rusmidler og doping på skolen kan deles inn i tre områder: Generelt forebyggende og holdningsskapende arbeid mot rus. Med dette menes skadelig bruk av alkohol, samt bruk av illegale rusmidler og doping. Arbeid rettet mot elever som det er knyttet bekymring til i forhold til rus skal ha et systematiske og helhetlig fokus. Elever skal møte samme holdning og håndtering fra elle ansatte på skolen. Arbeid retet mot elever som misbruker rusmidler eller som møter ruset til undervisning. Tiltakskjede: Bekymring drøfting med elevtjenesten innkalling til møte med elev og foresatte (raskt) ev tiltak og sanksjoner helse og sosialfaglig oppfølgning av elev ved behov videre. En studie fra Ørebro melder at ungdommen lettere slutter med sitt misbruk om de blir konfrontert i Side 11

12 samtale med foreldre til stede. Foreldrene spiller en helt sentral rolle Hvordan skal skolen sanksjonere og følge opp elever som ruser seg. Tenk: bruk av maskiner etc. Stort dilemma å utestenge elever i denne kategorien da de trenger skolen mest av alle. Konsekvens - tett oppfølgning av elevtjenesten eller andre?? G1 G2 G3 G4 G5 Alle elever og foresatte blir informert når man begynner på skolen om hvordan vi jobber/tiltakskjeden. God informasjon er sentralt for å få til et godt samarbeid. Arbeidet rettet mot elever vi har bekymring for, eller har grunn til å tro at misbruker rusmidler: Kontaktlærer/faglærere melder fra om bekymring, både til eleven og til elevtjenesten. Elevtjenesten koordinerer og samarbeider på elevnivå. Elevtjenesten er skolens rusteam. Opplæring av alle lærere: Fysiske og psykiske tegn på misbruk og at det er greit å melde fra om bekymring (trenger ikke kun fakta). Elevtjenesten har ansvar i oppfølgningen og ivaretar saken profesjonelt. Elevtjenesten vil også støtte i den direkte jobbingen med elev og pårørende. Arbeid rettet til elever som misbruker rusmidler: Avtale om rusmiddeltesting. Det kommer rutiner fra forebyggende tjeneste, og som vi må forholde oss til. Sticksene oppfyller ingen krav til å kunne brukes juridisk og de trengs ikke å rekvireres at lege. De er ikke 100 prosent pålitelige, men mye bedre enn synsing! I den første samtalen med foreldre og ungdom, har de en helt avgjørende betydning for å kunne få frem fakta knyttet i en elevs rusbruk. Lederforankring Rusbehandling krever en tverrfaglig innsats som rektor og utdanningslederne skal være involvert i. Dette er skolens ansvar, inntil saken eventuelt blir løftet videre opp. Konsekvenser av å misbruke rusmidler: Felles regler for reaksjoner utarbeides av opplæringsavdelingen i Østfold Fylkeskommune. Vedtatte felles regler skal følges av alle skoler. Arbeid for å forebygge kriminalitet H1 H2 Arbeidsmiljø for ansatte og elever Psykiske lidelser koster i dag storsamfunnet 50 % mer enn all kreftbehandling, og dette er et forhold som gjelder også i alle andre i Europa. Mellom 15 og 20 % av alle barn og unge har psykiske problemer som preger hverdagen deres. Særlig er mobbing en utbredt utfordring. Guttene dominerer blant de som har psykiske problemer i barneårene, mens jentene dominerer i ungdomstiden. Hos de fleste er symptomene forbigående, og «tilfriskning» er hovedregelen. Det å kunne være tilstede i fellesskapene i samfunnet er den viktigste årsaken til tilfriskning. Det viktigste fellesskapet for ungdom er videregående skole, og det å kunne bidra til at ungdom med psykiske utfordringer blir i videregående skole er derfor både et bidrag til tilfriskning, samtidig med at det er et bidrag til at ungdommen blir i stand til å kvalifisere seg for et yrke eller en videre utdanning senere. (ØFK, 2013) Forskning viser til at det på landsbasis er nesten 15 prosent av norske arbeidstakere som utsettes for gjentatte mobbehandlinger fra ledere og kolleger i løpet av en vanlig arbeidsuke. En femtedel av disse utsatte arbeidstakerne rammes av så alvorlig grad av mobbing at de finner det vanskelig å Side 12

13 håndtere situasjonen de befinner seg i. Kvinner og menn er like utsatt, og mobbingen kommer likelig fordelt fra ledere og kolleger. Risikofaktorer: Autoritær, inkompetent eller fraværende ledelse Urimelig høyt krav til tempo og arbeidsutførelse Liten annerkjennelse og konstruktiv tilbakemelding Liten grad av innflytelse over tempo og arbeidsmetoder Dårlig organisering og tilrettelegging av arbeidet Uklare rollekrav og forventninger Bedriftskultur som tillater mobbing og trakassering Konsekvenser: Sykefravær/frafall Redusert produktivitet Økt gjennomtrekk Effekter på kolleger Negativ omtale Arbeidsmiljøloven har ingen legaldefinisjon av mobbing eller trakassering, kun en generell bestemmelse om forbud mot trakassering og utilbørlig opptreden. Rutinen skal være gjort kjent for alle, og informere om hvem man skal henvende seg til. Dette er som oftest den nærmeste overordnede, den tillitsvalgte eller bedriftens verneombud. På Kalnes?? Oppgaver og ansvar i følge arbeidsmiljøloven: I1 I2 I3 I4 I5 I6 Godt arbeidsmiljø er en felles oppgave for alle aktører på en arbeidsplass. Alle skal bidra til å skape et godt arbeidsmiljø. Det betyr at ingen skal opptre på en måte som kan skade andre, min bidra til at kolleger får en positiv hverdag. Alle har et ansvar for å melde fra hvis de ser forhold som anses som uakseptable eller helsefarlige. Arbeidsgiver skal lede arbeidet på en slik måte at ansatte ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger. Han har plikt til å iverksette tiltak som er nødvendige for å forebygge og håndtere mobbing på arbeidsplassen. Arbeidstaker plikter å informere arbeidsgiver eller verneombudet dersom han/hun blir kjent med at trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen forekommer. Ansatte plikter også å medvirke til gjennomføringen av de tiltak som blir iverksatt for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. Tillitsvalgte skal ivareta medlemmenes interesser i henhold til lov og avtaleverk. Tillitsvalgte er viktige samarbeidspartnere for arbeidsgiverne i det systematiske arbeidet for å forebygge og håndtere mobbing. Tillitsvalgte kan drøfte og forhandle saker med arbeidsgiverne etter bestemmelser i hovedavtalene. Verneombudet er arbeidstakernes talsperson i arbeidsmiljøsaker. Verneombudet skal se til at saker om mobbing blir tatt opp med arbeidsgiver. Verneombudet skal tas med på råd ved planlegging og gjennomføring av tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Tiltak som gjennomføres på Kalnes Videregående skole: I7 I8 I9 I10 Sterk start ved oppstart av nytt skoleår for VG1. Ansvar kontaktlærer og helsesøster. Fagdag innenfor psykisk helse. Klassens time med spesifikke temaer eksempelvis mobbing, psykisk helse og trivsel/samarbeid. Opplysningsarbeid mot ansatte angående opplæring i forhold til ulike diagnoser dette i forhold til inkludering i klasser, rusforebyggende arbeid, klassemiljøutvikling, klasseledelse Side 13

14 I11 I12 osv. Observasjons og rapporteringsskjema for psykisk helsearbeid. Vedlegg TT-møter der vi samarbeider med OT, helsetjenesten og PPTvgo. Samarbeid ungdomsskole og mottakende videregående skole, og samarbeid med foresatte. Kunnskap om elevens tidligere skolekarriere gir en god start på videregående opplæring. Eleven mister ikke tid i oppstarten ettersom skolen/kontaktlærer allerede kjenner noe til elevens bakgrunn. Vil raskere kunne avdekke evt feilvalg av linje og utenomfaglige utfordringer. 1 Informasjonsplikt fra ungdomsskole til videregående skole. Samarbeid på rektornivå mellom skoleslagene. 2 Informasjonsplikt fra ungdomsskole til videregående skole om alle elever. Ingen elev skal begynne i videregående skole uten at ny lærer får nødvendig kunnskap om eleven. Kroppsøvingslærere bør utveksle informasjon om elever som ikke har deltatt i kroppsøving. Helsetjenesten bør utveksle informasjon som er nyttig for elevens start på ny skole. 3 Foresattsamtale gjennomføres av kontaktlærer i løpet av de første ukene i vg1. Legger til rette for godt samarbeid med foresatte og med eleven. 4 Særlig informasjon til minoritetsforesatte, systematisk samarbeid. Taushetsplikt og opplysningsplikt Fordi; Taushetsplikt og opplysningsplikt beskrives ulikt i lovverk og forskrifter som de ulike faggruppene i skolemiljøet benytter. Kan bidra til at nødvendig informasjon om elever ikke når de rette faginstansene. Særlig viktig at kontaktlærer tas med. 1 Utvikle en felles forståelse av begrepene taushetsplikt og opplysningsplikt, og forskjellen mellom «nice to know, need to know». Benytte felles samtykkeskjema, og gjennomføre opplæring og kompetanseheving. Sikre best mulig informasjonsflyt mellom ulike fagpersoner og hjelpeinstanser, slik at eleven får raskt og enklest mulig hjelp, og for å hindre at elever benytter flere parallelle hjelpeinstanser. Felles enhetlig arbeid mot alkohol, illegale rusmidler og doping Fordi; Generelt forebyggende arbeid mot rus. Med dette menes skadelig bruk av alkohol, illegale rusmidler og doping. Arbeid rettet mot elever som det er knyttet ekstra bekymring til skal ha et systematisk og helhetlig fokus. Elever skal møte samme holdning og håndtering på alle fylkets videregående skoler. Arbeidsmåter som er beskrevet under temaet rus har også gyldighet innenfor andre områder knyttet til psykisk helse og holdningsarbeid. 1 Generelt forebyggende arbeid knyttes opp til fagplaner i ulike fag og til relasjonsbygging. Oppstartsprogram for å skape trygghet, trivsel og tilhørighet benyttes. Ferdig utviklede undervisningsprogram er evaluert av Barne- og familiedepartementet Anbefalte program og tiltak. 2 Arbeid rettet mot elever vi har bekymring for eller har grunn til å tro at misbruker rusmidler; Kontaktlærer og andre voksne i skolemiljøet har ansvar for å melde i fra om bekymring, både til eleven og til elevtjenesten. Elevtjenesten koordinerer og samarbeider på elevnivå. Side 14

15 Skolens rusteam er elevtjenesten. Arbeidet forankres også i skolens ledelse. Glemmen videregående skoles sjekkliste og tiltaksplan prøves ut på skolen. Skolering av kontaktlærere. PPT og andre eksterne ressurser benyttes ved behov. 3 Arbeid rettet mot elever som misbruker rusmidler; Glemmen videregående skoles sjekkliste og tiltaksplan prøves ut på skolen. Avtale om rusmiddeltesting, i regi av elevtjenesten, benyttes som tiltak overfor elever som har rusmiddelproblem. Retningslinjer utarbeides. 4 Konsekvenser av å misbruke rusmidler; Felles regler for reaksjoner utarbeides av Opplæringsavdelingen i Østfold fylkeskommune. Vedtatte felles regler skal følges av alle skoler. Tiltak rettet mot spesifikke grupper i skolemiljøet Fordi; Det kan være hensiktsmessig og nyttig å invitere spesifikke grupper på skolen til spesiell innsats og oppmerksomhet. 1 Kjønnsspesifikke grupper 2 Minoriteter 3 Russen Tiltak innenfor spesifikke tema I samarbeid med elevråd? Fordi; Allmenne, generelle utfordringer i ungdomstid og skolegang bør få særskilt oppmerksomhet, enten i tverrfaglig arbeid eller innenfor utvalgte fag. 1 Ungdom og psykisk helse. Fokus på at det er normalt å møte psykiske utfordringer i ungdomstid, og på enkle løsninger på opplevde utfordringer. 2 Konsentrasjonsvansker, oppmerksomhetstyver 3 Spill, sosiale medier, kommunikasjonssamfunnet, «virkelighetsforstyrrelser» 4 Seksualitet og samliv 5 Mobbing, digital mobbing 6 Sosial ulikhet, sosial ulikhet i helse 7 Integrering Hvilken beskyttelse gir jusen for problematikk knyttet til mobbing: Barnekonvensjonenes artikkel 4,12,13,16,34,36 Straffelovens paragrafer: Side 15

16 o o o o o o 390 privatlivets fred 390a skremmende adferd/hensynsløs adferd (mobbing) 227 trusler 190a identitetstyveri (facerape) 210a grooming bygge opp tillit for å gjøre overgrep 204a overgrepsbilder av barn Åndsverklovens paragraf 45c: retten til eget personbilde. Ingen kan publisere bilde av en annen person uten samtykke av den avbildede. (Går på nettmobbing/gjenkjenning etc.) Personopplysningsloven: generelt behandling av personopplysninger, særlig elektronisk, også kameraovervåking. Personopplysninger er alle opplysninger eller vurderinger som kan knyttes til en bestemt enkeltperson. (ABC i personvern for skoler og skoleeiere. Senter for IKT i utdanningen). Samt flere internasjonale konvensjoner som pålegger staten plikter. (Senter for IKT i undervisningen) Hva sier lovverket om elevenes og ansattes arbeidsmiljø: Elevenes rettigheter og arbeidsmiljø Opplæringslovens paragraf 9a omhandler rettigheter tilknyttet elevenes skolemiljø. Alle elever har krav på ett godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolen skal aktivt drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helse, miljø og sikkerheten til elevene, slik at kravene i eller medhold av kapittel 9a blir oppfylt. Skoleledelsen har ansvaret for den daglige gjennomføringen av dette. Arbeidet skal gjelde det fysiske, så vel som det psykososiale miljøet. 9a-5 sier noe om at elevene skal engasjeres i planleggingen og gjennomføringen av det systematiske arbeidet for helse, miljø og trygghet ved skolen. Skolen skal legge til rette for dette ved at det er et elevråd der elevene kan nevne opp to skolemiljørepresentanter til å ivareta elevenes interesser ovenfor skolen og myndighetene i de saker som har med skolemiljøet å gjøre. Skolemiljørepresentantene skal delta i planlegginga og gjennomføringa av det systematiske arbeidet rundt helse, miljø og sikkerhet ved skolen, i den grad det vedkommer skolemiljøet til elevene. De kan møte med inntil to skolemiljørepresentanter i arbeidsutvalget når dette behandler spørsmål som vedkommer elevenes skolemiljø. De har da talerett og rett til å få sine meninger protokollført. De skal imidlertid ikke være til stede når utvalget behandler saker som er omfattet at taushetsplikt. Skolemiljørepresentantene har rett til den informasjonen som trengs for oppdraget, så langt den ikke er omfattet av lover/forskrifter for taushetsplikt. De har også rett til den opplæringen det trengs for å skjøtte oppgavene, samt fritak fra undervisningstimer. Side 16

17 Skolen har plikt til å holde samarbeidsutvalg, skoleutvalg, skolemiljøutvalg, elevråd og foreldreråd løpende orientert om alle hendelser, planer og vedtak som har vesentlig betydning for skolemiljøet, jmfr. 9a-6; informasjonsrett og uttalerett. Disse råd og utvalg har, ved å spørre på forhånd, rett til å få fremlagt dokumentasjon for det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ved skolen, og skal så tidlig sommulig tas med i planleggingen og gjennomføringen av miljøtiltakene ved skolen. Hvis skolen blir klar over noe ved skolemiljø som kan ha negativ virkning på helsen til elevene, skal elevene og de foresatte snarest mulig varsles om det. Straff, 9a-7 Den som forsettlig eller uaktsomt bryter kravene i dette kapitlet eller i forskrifter gitt i medhold av det, kan bli straffet med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, eller begge deler. Medvirkning blir straffet på samme måte. Fristen for foreldelse er fem år for brudd på regler i dette kapitlet som gjelder psykososialt skolemiljø. Ellers gjelder reglene i straffeloven om opphør av straff ved foreldelse. Ansattes arbeidsmiljø De ansattes rettigheter er beskrevet i Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv (arbeidsmiljøloven). Lovens formål ( 1-1) er å sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og med en velferdsmessig standard som til enhver tid er i samsvar med den teknologiske og sosiale utvikling i samfunnet. Den skal sikre trygge ansettelsesforhold og likebehandling i arbeidslivet, legge til rette for tilpasninger i arbeidsforholdet knyttet til den enkelte arbeidstakers forutsetninger og livssituasjon, gi grunnlag for at arbeidsgiver og arbeidstaker i virksomhetene selv kan ivareta og utvikle sitt arbeidsmiljø i samarbeid med arbeidslivets parter og med nødvendig veiledning og kontroll fra offentlig myndighet, samt å bidra til et inkluderende arbeidsliv. ( ) Det skal være noen som har ansvaret for HMS (Helse, Miljø og Sikkerhet) på skolen. Miljørettet helsevern handler om å fremme folkehelse, trivsel og gode sosiale miljømessige forhold, samt å søke å forebygge sykdom og skale. Miljørettet helsevern omfatter de faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen vår. Dette omfatter biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer. I denne kategorien finner du derfor krav som skal sikre at virksomheten drives på en helsemessig tilfredsstillende måte, slik at det ikke oppstår fare for helseskade eller medfører helsemessig ulempe. Hva sier arbeidsmiljøloven om varsling? Arbeidstakere har rett til å si fra om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, men må ta et visst hensyn til at arbeidsgiver, arbeidsmiljø og kolleger ikke skades unødig (Arbeidsmiljøloven 2-4). Side 17

18 Arbeidsgivere kan ikke «straffe» den som varsler med oppsigelse eller andre reaksjoner (Arbeidsmiljøloven 2-5). Åpenhet og god håndtering av intern kritikk er arbeidsgivers ansvar. Dersom det er behov for det, skal det utarbeides rutiner for intern varsling eller settes i verk andre tiltak som legger forholdene til rette for varsling i virksomheten (arbeidsmiljøloven 3-6). I hovedavtalen mellom LO og NHO er det bestemmelser vedrørende utilbørlig opptreden: - Arbeidstaker har rett til å nekte å arbeide sammen med eller under ledelse av personer som har vist slik utilbørlig opptreden at de etter alminnelig oppfatning i arbeidsliv eller samfunnsliv bør kunne kreves fjernet. Lovverk Opplæringsloven trådde i kraft i Den dekker grunnskole til videregående skole. I Norge har en forskrift like stor tyngde som en lov. Opplæringsloven, 1-3 Tilpassa opplæring og tidlig innsats. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven. Opplæringsloven 5.1 Rett til tilpasset opplæring. Elever som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. Det eksisterer et veiledningshefte fra utdanningsdirektoratet om spesialundervisning, som bl.a tar bruken av assistenter. Assistenter kan kun bistå i opplæring, samt gi annen praktisk hjelp. Basisgrupper. I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. I 2003 kom bestemmelser om klasser inn igjen. Foreldre og lærere kan bruke 9a og melde om f.eks. støy ag avvik. Blir klagen ikke tatt til følge, ankes saken til fylkesmannen. Opplæringsloven, 9a Elevane sitt skulemiljø. Handler om elevenes rett til ett godt læringsmiljø. 9a-1: Generelle krav - Alle elever i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. - Elevaen sin arbeidsmiljølov kan vera nyttig for oss i høve ressursar, rom, fysiske rammer.. Dette er elevenes arbeidsmiljølov, og rektor er strafferettslig ansvarlig. Saksgang: rektor ( kommunenivå) fylkesnivå. Det er elevens oppfatning av situasjonen som gjelder. Viktig å skriftliggjøre problemet og prosessen. Opplæringsloven, 13.1 om å stille de nødvendige ressurser/til behov Side 18

19 Forskrift til opplæringslova 22-2 regulerer ansvarsområdet til sosialpedagogisk rådgiver, jfr. Første ledd: «Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen.» Litteratur; skal dette være med??? Helsedirektoratet Fra bekymring til handling - En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet. NIFU STEP Rapport nr 3. Forskjell på folk - hva gjør skolen? Ellinor F. Major m.fl. (2011) Bedre føre var...psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Rapport 2011:1. Folkehelseinstituttet Tove Anita Ødegård «1 + 1 = 3. En studie av pedagogers og helsesøstres tverrfaglige samarbeid for å hindre frafall i videregående skole». Arne Klyve. «Sinte unge menn» Forebygging.no. En kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid. Seljubac, A. og P. Widgren, Att arbeta offensivt mot narkotika en kvalitativt studie om föräldrars upplevelser i samband med att deras barn drogtestas av ungdomsteamet i Örebro. Örebro: Örebro Universitet, Institutionen for Beteende-, social- og rättsvetenskap. Lundsten, C. og C. Persman, En beskrivning av Socialtjänstens skolverksamhet en konkret samarbete mellan skola och socialtjänst i Örebro när det gäller ungdomar och missbruk. Örebro: Örebro kommun Elisabeth Willumsen (2010). Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning. Terje Ogden (2012). Klasseledelse. Praksis, teori og forskning. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Vedlegg 1; Kartlegging på fire skoler Droppe dette? Tar unødig plass.. I det følgende er det gjort en kartlegging av de fire helsefremmende skolene, Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen sitt arbeid med psykisk helse, livskvalitet og trivsel. Det er kartlagt skolens systemer Side 19

20 knyttet opp mot å bygge god psykisk helse, og aktører i skolehverdagen som jobber direkte med elevenes psykiske helse. Videre er det gjort en kartlegging av ulike tiltak som ble gjennomført i Tiltakene er systematisert som generelle tiltak, eller som særskilte, målgrupperettede tiltak eller som særskilte, individuelle tiltak. Det er bare tiltak av en viss størrelse eller kontinuitet som er tatt med. Noen av tiltakene er evaluert. Kartleggingen er et tiltak i prosjektet Helsefremmende skoler, og skal benyttes som et grunnlag i arbeidet med en felles strategi for psykisk helsearbeid i videregående skole i Østfold fylkeskommune. Systemer og aktører; Antall elever 2012/13 Studieretning Overordnet plan Særskilte planer Antall elever pr kontaktlærer Stillingsstørrelse for kontaktlærer Rutine og føringer for elevsamtalen Rutine og føringer i kontaktlærertimen Borg Kalnes Malakoff Mysen Hovedsakelig yrkesfag Virksomhetsplan, årsplaner Mobbing, rus, ulykker, fravær, «tett på», plan for elevtjenesten, årshjul for Ny Giv. Ca 15 4,5 % + lokalt tillegg, totalt 7,17% Samtalen er min, 2 gr pr år og med Ped sys skjema som grunnlag med Helsefremmende skoles vedlegg. Utd.leder legger føringer for innholdet i K- timene og i Yrkesfag, naturbruk og idrettsfag Allmennfaglig påbygning System for styring Utviklingsplan Periodeplaner og årsplaner. Årshjul Rutine for håndtering av mobbing Vg1 15 elever pr lærer. Vg2 og vg3 opp til 30 pr kontaktlærer 4, 67 % + noe ved oppstart og nye elever Skjema utarbeidet internt ved skolen. Rutine og håndbok for kontaktlærer Yrkesfag og studiespesialisering Virksomhetsplan, årsplaner Sosialpedagogisk handlingsplan. Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme Handlingsplan i rusforebyggende arbeid. Ca. 15 på alle nivåer/trinn 7,9 % på vg1 6,8 % på vg2 og vg3 PedSys og eget skjema. Inkludert to emner fra Helsefremmende skoler. Samtale minst to ganger pr år. Utdanningslederne legger føringer for innholdet i K- timene og i Yrkesfag og studiespesialisering Virksomhetsplan, årsplaner Tiltaksplan for sosialt miljøarbeid, inkl. mobbing. Handlingsplan for rusteam. 15 eller færre i Vg1. Inntil 15 i Vg2YF Inntil 30 i Vg2-3ST 7 % Skolen har PedSys, men lærerne kan også bruke andre opplegg. Side 20

21 Rutine og føringer for oppfølging av elever som står i fare for å falle ut av undervisning Pedagogiske metoder for å fremme gjennomføring. Skolemiljøutvalg (deltakere og bruk) Elevråd (deltakere og bruk) Elevtjeneste (funksjoner, rutiner for samarbeid) Helsesøster, antall elever pr 100 % stilling * Sosialfaglig rådgiver Rådgivere og funksjonsområder Kontaktlærerforum Handlingsplan mot frafall, «Tett på» i alle fag, henvisningsskjema til elevtjenesten, månedlig fraværsrapportering og årshjul for faglærere og kontaktlærere Ny Giv metodikk ligger i Fronter og fremheves i årshjulet og har en 10 % ressurs Repr fra ledelsen, 3 elever, tillitsvalgt for ansatte. Møte 1-2 g pr halvår En fra hver klasse + styret. Møte 1 g pr mnd + 2 dagers seminar. Sosialfaglig rådgiver 2 sos.ped rådgivere 1 karriereveileder 1 miljøarbeider Skolehelsetj m/leder «Tett på» i kroppsøving. Fraværskontrollør på naturbruk vg1 Føringer gitt gjennom tiltak i skolens utviklingsplan Ny Giv. Prosjekt bevegelsesglede i kroppsøving «Den gode timen» og utarbeidede «standarder» for å skape godt læringsmiljø og arbeidsro. Repr. for ledelse, lærere og elever. Har elevråd med deltagere fra hver klasse, samt representant fra ledelsen. Har elevtjeneste med rådgivere, sosialkonsulent, helsesøster, psykiatrisk sykepleier, psykolog og skolelege i kontorfellesskap Kontaktlærerforum «Tett på» i alle fag. Seksjonsmøtene har et spesielt fokus på fravær. Rådgiverne har samtale med alle NY GIV elevene før høstferie og før jul. NY GIV metodikk ligger på Fronter og skolen har sterkt fokus på metodikk fra skolestart Repr. for ledelse, lærere, elever og miljøarbeider. Faste møter. Rektor har faste møter med elevrådsleder. Miljøarbeider deltar av og til. Møter annen hver onsdag. «Utvidet» elevtjeneste: 2 spes.ped. koor. 1 rådgiver fra NAV 1IMDI rådgiver % 50 % 60 %, samt 1 IMDI rådgiver i 80 % stilling En karriereveileder 1 sos.fagl rådgiver 2 sos.ped rådgivere Karriereveileder og sosialped. rådgiver, 3 personer på til sammen 170 % 4 skolerådgivere karriereveil., og sosialped. rådgiver Månedlig fraværsrapportering. Klasselærerråd sept. og november. Rutine for oppfølging fra kontaktlærer og rådgiver. Ny Giv metodikk Leksehjelp Rektor, ass. rektor, 5 elever, 2 ansatte. Helsesøster, FDVleder og PPT har møterett. 1 fra hver klasse. Styre på 8 personer har månedlige møter med rektor. Faste møter med tillitselever på hvert utd-program Ikke samlet Fra Fordelt på 3 rådgivere, men en er ansvarlig rådgiver. Side 21