Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold 2013 2016"

Transkript

1 Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold Prosjekt Helsefremmende skoler; Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Østfold fylkeskommune 2013

2 Forord Østfold fylkeskommune har satt i gang en rekke tiltak for å motvirke frafall fra videregående opplæring og bedre elevenes resultater, herunder prosjektet «Helsefremmende skoler, helhetlig og systematisk folkehelsearbeid i videregående skole». Å arbeide med elevenes helse med utgangspunkt i definisjonen; God helse er overskudd til å takle hverdagens utfordringer, dermed også skolehverdagens utfordringer, er en av tilnærmingene Østfold fylkeskommune har valgt for å bidra til at flere elever fullfører og består med bedre resultat. Prosjektets hypotese er at helsefremmende skoler styrker elevenes læringssituasjon og lærernes forutsetninger for å lære bort. Prosjektet har jobbet med å utvikle gode modeller for kunnskapsbasert forebyggende og helsefremmende arbeid i fire videregående skoler, som også kan overføres til de øvrige skolene i fylket. Sentralt i prosjektet har vært at tiltak ikke skal oppleves som en tilleggsoppgave, eller som noe som stjeler tid fra det ordinære arbeidet. Gjennom prosjektet har vi arbeidet med å forankre det helsefremmende arbeidet i skolenes ordinære virksomhet og arbeidsmåter, og i regionale planer eller andre plandokumenter i fylkeskommunen. Prosjektet har særlig jobbet med tiltak innenfor ernæring og kantinene, fysisk aktivitet og kroppsøving, samt trivsel, livskvalitet og psykisk helse. Dette dokumentet er et resultat av arbeid i prosjektet innenfor temaet psykisk helse. Opplæring, kultur og helsekomiteen behandlet utkastet til strategi og fattet følgende vedtak; Fylkesrådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Opplæring, kultur og helsekomiteens i vedtak : 1. Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold vedtas. 2. De videregående skolene i Østfold følger opp strategien gjennom egne planer med konkrete tiltak for arbeidet med psykisk helse, rus- og kriminalitetsforebygging, basert på de overordnede tiltakene. Saksframlegget i saken er vedlagt bakerst i dokumentet. Side 2

3 Innholdsfortegnelse Forord Innholdsfortegnelse Innledning, definisjoner og avgrensinger 4 Fylkeskommunens og kommunens oppgaver og ansvar 4 Forankring av strategien 5 Mål 6 Tiltaksområder 6 Overordnede temaer med forslag til tiltak 7 Handlingsprogram Evaluering og økonomiske konsekvenser 11 Litteratur 12 Vedlegg 1; kartlegging av arbeid i fire skoler 13 Vedlegg 2; referanser og gode eksempler 17 Saksframlegg til OKH-komiten Side 3

4 Innledning, definisjoner og avgrensninger Strategi for psykisk helsearbeid skal være Østfold fylkeskommunes overordnede retningslinjer for arbeid med psykisk helse, rusforebygging og kriminalitetsforebygging i videregående skoler. Definisjonen «Helse er overskudd til å takle hverdagens utfordringer» (Peter F. Hjorth, 1992) ligger til grunn for forståelse av helse i denne sammenhengen. I strategi for psykisk helsearbeid i videregående skole inkluderes begrepene psykisk helse, livskvalitet og trivsel, psykiske plager og psykiske lidelser, rusbruk og rusavhengighet, samt kriminalitet. Strategien har et helsefremmende og forebyggende perspektiv, samt intervensjonsperspektiv. Med helsefremmende perspektiv mener Østfold fylkeskommune arbeid for å forsterke de faktorene som bidrar til å fremme helse og god livskvalitet. Med forebyggende perspektiv menes arbeid for å redusere faktorer som gir dårligere helse og livskvalitet. Forebyggende arbeid kan igjen deles inn i primærforebyggende arbeid, tiltak for å bevare eller bedre helsetilstanden for hele befolkningsgruppen, sekundærforebyggende tiltak, som innebærer å identifisere sykdom eller forhøyet risiko på et tidlig stadium og sette inn tiltak, samt tertiærforebyggende arbeid som er tiltak for å hindre forverring av sykdom eller skade som allerede har oppstått. Med intervensjonsperspektiv menes å identifisere risikofaktorer og utfordringer på et tidlig tidspunkt for å stanse eller redusere problemutvikling. Arbeidet med strategien og tiltak som er foreslått i strategien er basert på anerkjent forskning på området, samt på lokale erfaringer. Fylkeskommunens og kommunens oppgaver og ansvar Skolens oppgaver og ansvar for elevenes helse er beskrevet i Opplæringsloven og i forskrift til Opplæringsloven. Kapittel 9a beskriver konkret og direkte skolens ansvar. Kapittel 5 i Opplæringsloven hjemler rett til spesialundervisning for elever som ikke har eller ikke kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. PPT er sakkyndig i forbindelse med behov for spesialundervisning og vil som regel avdekke om elevers psykiske helse er årsaken. Fylkeskommunen har ansvar for å veilede og videreformidle til riktig behandlingsinstans. PPT har også ansvar ut over å være sakkyndig instans i elevsaker, jfr. Opplæringsloven 5-6 «Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov.» Forskrift til opplæringslova 22-2 regulerer ansvarsområdet til sosialpedagogisk rådgiver, jfr. første ledd: «Den enkelte eleven har rett til nødvendig rådgiving om sosiale spørsmål. Formålet med den sosialpedagogiske rådgivinga er å medverke til at den enkelte eleven finn seg til rette i opplæringa og hjelpe eleven med personlege, sosiale og emosjonelle vanskar som kan ha noko å seie for opplæringa og for eleven sine sosiale forhold på skolen.» Opplæringsloven forplikter også skolen til å være på vakt og melde fra til barneverntjenesten om forhold som gir grunn til bekymring for elevenes hjemmesituasjon og/eller psykiske helse. Side 4

5 Kontaktlærer er skolens «førstelinjetjeneste», forankret i Opplæringsloven 8-2 Organisering av elevane i klassar eller grupper og skal være den på skolen som kjenner den enkelte elev best. Med en god relasjon mellom kontaktlærer og eleven vil det være han/henne som bringer eleven videre i elevtjenesten dersom ikke problemet kan løses på laveste nivå. Skolen skal ikke gå inn i terapi- og behandlingslignende relasjoner med elevene. Et unntak er at lærer kan bes om (ikke pålegges) å bistå en elev med å ta medisiner. Det er utarbeidet egne prosedyrer for skolens ansvar når elever trenger hjelp til å ta medisiner. Lov om folkehelse presiserer fylkeskommunens ansvar for folkehelsen og «helse i alt» i egne virksomheter og ansvaret for å samordne og være pådriver overfor kommunene. Kommunene har ansvar for helse- og sosialtjenester og dette er forankret i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester; «Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. For å oppfylle dette skal kommunen blant annet tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste». Det sosialfaglige arbeidet er hjemlet i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen. Sosialfaglige rådgivere i videregående skole skal, med bakgrunn i sosialfaglig kompetanse, bistå elevene med utenomfaglige problemstillinger som er til hinder for gjennomføring av et godt utdanningsløp. Forankring av strategien og kartlegging Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skole i Østfold er forankret i «Krafttak for læring », vedtatt , gjennom det strategiske hovedområdet; «kvalitetsutvikling i videregående opplæring». Tiltaksdelen i «Krafttak for læring» beskriver en rekke tiltak og mulige koblinger mellom områder og tiltak. Strategien tar utgangspunkt i tiltaksområdene helhetlig grunnopplæring, elevtjenesten og helsefremmende skoler i «Krafttak for læring». Arbeidet er også forankret i Østfold fylkeskommunes utviklingsprosjekt «Helsefremmende skoler. Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid i videregående skole ». Andre sentrale dokumenter og føringer for strategien er fylkesplanen «System for styring av de videregående skolene i Østfold», «Grenseløse Østfold», Regional plan for folkehelse, Opplæringsloven, Lov helseog omsorgstjenester og Lov om folkehelse. I prosjekt Helsefremmende skoler har de fire prosjektskolene kartlagt arbeid innenfor psykisk helse, rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid i perioden Kartleggingen viser at skolene har satset ulikt på elevtjenesten og på fylkeskommunens felles kontaktlærerveiledning. Skolene satser ganske likt på kontaktlærerrollen, og alle skolene har oppstartsprogram som handler om trygghet, trivsel og tilhørighet, undervisningsopplegg og tiltak innenfor områder knyttet til psykisk helsearbeid. Kartleggingen er vedlagt (vedlegg 1). Side 5

6 Mål Hovedmål for opplæringen er «at elevene skal utvikle faglige kunnskaper, sosiale ferdigheter og gode holdninger slik at de kan mestre sitt eget liv og bidra til fellesskapet i samfunnet», jfr. Opplæringslovens formålsparagraf. I fylkesplanen «Østfold mot 2050» er visjonen for videregående opplæring beskrevet slik; Østfold fylkeskommune skal ha et attraktivt videregående opplæringstilbud med god kvalitet og trygt miljø. Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skole skal bidra til å nå formålet med opplæringen, og målene i fylkesplanen om god livskvalitet, kompetent arbeidskraft og en bærekraftig utvikling. Målet med å lage en egen strategi for psykisk helsearbeid er å redusere bortvalg og bedre gjennomføringen av videregående opplæring. Gjennom helhetlig fokus på god psykisk og fysisk helse vil Østfold fylkeskommune bidra til at flere mestrer og gjennomfører sin videregående opplæring. Tiltaksområder Tiltakene i denne strategien handler om systemer, strukturer og aktører og undervisning og elevrettet arbeid. Valgte overordnede tiltak er kontaktlærerfunksjonen, klasseledelse, samlokalisert elevtjeneste, samarbeid ungdomsskole og videregående skole, taushetsplikt og opplysningsplikt, enhetlig arbeid mot rus, gruppespesifikke tiltak og temaspesifikke tiltak. Overordnede tiltak følges av en kort begrunnelse for hvorfor disse er valgt. Deretter foreslås en rekke tiltak som vil kunne være med på å lykkes med de overordnede tiltakene. I vedlegg 2 er det lagt inn eksempler knyttet til enkelte av tiltakene, med beskrivelser og ideer fra skoler i Østfold. Alle overordnede tiltak er forankret i forskning og faglitteratur. Les mer i avsnittet om litteratur. De videregående skolene i Østfold skal lage sin egen plan for arbeidet med psykisk helse, rus- og kriminalitetsforebygging, basert på de overordnede tiltakene. Skolens plan kan gjerne være en revisjon av skolens tidligere planer innenfor disse områdene. I planen skal skolene beskrive hvordan de vil arbeide med de ulike overordnede tiltakene. Opplæringsavdelingen og folkehelseseksjonen i Østfold fylkeskommune innarbeider generelle og fylkesdekkende tiltak inn i arbeidet med «Krafttak for læring», og i Økonomiplan for Østfold fylkeskommune. Side 6

7 Overordnede temaer med forslag til tiltak Kontaktlærerfunksjonen er «førstelinjen», som alle elever skal ha et godt og trygt forhold til. Fordi; Kontaktlæreren har en nøkkelrolle i elevens faglige og sosiale utvikling i skolesamfunnet. Eleven har rett til jevnlig dialog med kontaktlærer om sin utvikling, (jf. Opplæringslovens 1-1). Kontaktlæreren vil ofte være den som gjennom elevsamtaler og foreldresamtaler er den første som får kjennskap til bekymringer rundt eleven av faglig eller sosial art. I arbeidet med å koordinere mulige tiltak rundt eleven har kontaktlæreren et særlig ansvar (Stortingsmelding nr 44). Kontaktlærerens ulike arbeidsoppgaver er klasseledelse, det sosialpedagogiske ansvaret for eleven og læringsmiljøet, det pedagogiske arbeidet i klassen samt organisatorisk arbeid. Kontaktlærer må ha trygghet i rollen, trygghet på hvor i systemet man kan henvise videre, og trygghet på bruk av klasselærerrådet. A1 A2 A3 A4 A5 Kontaktlærerveiledning for Østfold fylkeskommune skal benyttes. Veiledningen er vedtatt i Opplæring, kultur, og helsekomiteen Skolering av kontaktlærere. Skolering også knyttet til arbeid med psykisk helse. Fokus på elevsamtalen; felles rutine, felles mal, skolering i det å snakke med elever om personlige og private forhold (den vanskelige samtalen). Ta opp elevens ansvar for egen helse, og sosiale forhold. Fokus på relasjonen mellom lærer og elev. «Tett på». Rutine for tett oppfølging av elever som ikke møter til undervisning, særlig kroppsøving. Avklarer ansvar og oppgaver for elev, faglærer, kontaktlærer og elevtjenesten, og sikrer rask reaksjon dersom en elev ser ut til å falle ut av undervisningen. Avdekke utenomfaglige forhold som kan bidra til at elever velger å ikke delta i kroppsøving. Ved rekruttering av nye lærere til skolen skal skolen legge vekt på å knytte til seg lærere som kan og ønsker å være kontaktlærer. Kontaktlærer skal ha tett og nært samarbeid med hjemmet, og benytte foresatte som ressurs i arbeidet med eleven. Om foreldresamarbeid i «Forskrift til Opplæringsloven - Kapittel 20 Foreldresamarbeid i grunnskolen og vidaregåande opplæring.» Klasseledelse Fordi; Tydelige lærere bidrar til større læringsutbytte og arbeidsro for de fleste elever. For å få økt læringstrykk må vi ha fokus på lærerens ledelse i undervisningssituasjonen, god kvalitet på undervisningen og gode kommunikasjonsferdigheter. Støttende relasjoner mellom lærer og elev bidrar til bedre læringsutbytte. Klasselærerråd benyttes aktivt for å sikre lik håndheving av ordensreglement og klasseledelse, variasjon i undervisningsmåter, tilpasset metodikk, bruk av gode undervisningsmetoder som de som er utviklet gjennom Ny Giv-arbeidet og FYR-arbeidet (yrkesretting av fellesfagene). Videre vil klasselærerrådet bidra til lik praksis i oppfølging av fravær og sosialpedagogiske utfordringer. B1 «Den gode timen». Mal for gjennomføring av god undervisning. Tre fokusområder; oppstart, arbeidsøkta, avslutningen. Side 7

8 B2 B3 B4 «Time-out». Fire minutter fysisk aktivitet i klasserommet. Avbrekk som gir nytt fokus i teoretisk innlæring. Ny giv-metodikk benyttes i mange fag. Bruke FYR (yrkesretting av fellesfag) ved hjelp av bl.a. NDLA Fokus på konsentrasjonstyver i undervisningssituasjoner og klasserom. Sosiale medier og kommunikasjonssamfunnet kan hindre konsentrasjon og oppmerksomhet. Aktuelle strategier kan være å stenge nett i klasserommet, tydelig ledelse på skolen og i klasserommet. Strategier utredes. Alle skoler skal ha en Elevtjeneste organisert med egen leder. Elevtjenesten skal arbeide tverrfaglig og bør så langt mulig være samlokalisert. Følgende faggrupper bør være representert; leder (utdanningsleder), karriererådgiver, sosialpedagogisk rådgiver, sosialfaglig rådgiver, helsesøster, miljøarbeider. Skoler som har psykiatrisk sykepleier, minoritetsrådgiver eller andre sosialmedisinske fagpersoner skal organisere dem i Elevtjenesten. PPT og Oppfølgingstjenesten benyttes ved behov. Fordi; Sikrer elever som trenger det et helhetlig og tverrfaglig tjenestetilbud. Bedre utnyttelse av kompetanse og effektivisering av elevtjenesten dersom man samhandler tverrfaglig. Ivaretar verdighet og anonymitet for elevene og fjerner hindringer for å benytte elevtjenesten. Samlokalisering bidrar til tettere og bedre kontakt mellom fagfolkene, og legger grunnlag for godt samarbeid omkring elever. Helsesøster og sosialfaglig rådgiver er et supplement til fylkeskommunens egne faginstanser, og inngår i det tverrfaglige og helhetlige arbeidet rundt elevene. Der Elevtjenesten ikke ennå er samlokalisert må tjenesten ha sterkt fokus på tverrfaglig samarbeid og samhandling. C1 C2 C3 C4 C5 Tett samarbeid om elever gjennom faste, ukentlige møtetidspunkt for hele elevtjenesten. Benytte primærkontakter for elever der det er hensiktsmessig, og redusere antallet fagpersoner som deltar i møter med foreldre. Felles registreringsskjema for hele elevtjenesten. Dette er et verktøy for dokumentasjon, samhandling, rapportering og evaluering. Arkiveres for dokumentasjon av skolens arbeid med den enkelte eleven. Skjemaet kan danne grunnlag for kvantitativ rapportering og dokumentasjon, og kan benyttes til å dokumentere arbeidsmengde og ressursbruk. Det kvalitative innholdet ligger i elevens mappe i ephorte. Effektiviserer informasjonsflyten. Felles samtykkeskjema for Østfold fylkeskommune. Benyttes av alle aktører i elevtjenesten og av kontaktlærer. Felles «venterom» for alle besøk til elevtjenesten. Sikrer anonymitet og mindre stigmatisering ved bruk av elevtjenesten. Rydde av veien kommunikasjonshindringer mellom kommune og fylkeskommune, som f.eks ephorte, skolens fraværsregistrering og journalføring. Felles journalføringssystem bør utvikles. Side 8

9 Samarbeid ungdomsskole og mottakende videregående skole, og samarbeid med foresatte. Fordi; Kunnskap om elevens tidligere skolekarriere gir en god start på videregående opplæring. Eleven mister ikke tid i oppstarten ettersom skolen/kontaktlærer allerede kjenner noe til elevens bakgrunn. Vil raskere kunne avdekke evt feilvalg av linje og utenomfaglige utfordringer. D1 D2 D3 D4 Informasjonsplikt fra ungdomsskole til videregående skole. Samarbeid på rektornivå mellom skoleslagene. Informasjonsplikt fra ungdomsskole til videregående skole om alle elever. Ingen elev skal begynne i videregående skole uten at ny lærer får nødvendig kunnskap om eleven. Kroppsøvingslærere bør utveksle informasjon om elever som ikke har deltatt i kroppsøving. Helsetjenesten bør utveksle informasjon som er nyttig for elevens start på ny skole. Foresattsamtale gjennomføres av kontaktlærer i løpet av de første ukene i vg1. Legger til rette for godt samarbeid med foresatte og med eleven. Særlig informasjon til minoritetsforesatte, systematisk samarbeid. Taushetsplikt og opplysningsplikt Fordi; Taushetsplikt og opplysningsplikt beskrives ulikt i lovverk og forskrifter som de ulike faggruppene i skolemiljøet benytter. Kan bidra til at nødvendig informasjon om elever ikke når de rette faginstansene. Særlig viktig at kontaktlærer tas med. E1 Utvikle en felles forståelse av begrepene taushetsplikt og opplysningsplikt, og forskjellen mellom «nice to know, need to know». Benytte felles samtykkeskjema, og gjennomføre opplæring og kompetanseheving. Sikre best mulig informasjonsflyt mellom ulike fagpersoner og hjelpeinstanser, slik at eleven får raskt og enklest mulig hjelp, og for å hindre at elever benytter flere parallelle hjelpeinstanser. Felles enhetlig arbeid mot alkohol, illegale rusmidler og doping Fordi; Generelt forebyggende arbeid mot rus. Med dette menes skadelig bruk av alkohol, illegale rusmidler og doping. Arbeid rettet mot elever som det er knyttet ekstra bekymring til skal ha et systematisk og helhetlig fokus. Elever skal møte samme holdning og håndtering på alle fylkets videregående skoler. Arbeidsmåter som er beskrevet under temaet rus har også gyldighet innenfor andre områder knyttet til psykisk helse og holdningsarbeid. F1 F2 Generelt forebyggende arbeid knyttes opp til fagplaner i ulike fag og til relasjonsbygging. Oppstartsprogram for å skape trygghet, trivsel og tilhørighet benyttes. Ferdig utviklede undervisningsprogram er evaluert av Barne- og familiedepartementet Anbefalte program og tiltak. Arbeid rettet mot elever vi har bekymring for eller har grunn til å tro at misbruker rusmidler; Kontaktlærer og andre voksne i skolemiljøet har ansvar for å melde i fra om bekymring, både til eleven og til elevtjenesten. Elevtjenesten koordinerer og samarbeider på elevnivå. Skolens rusteam er elevtjenesten. Arbeidet forankres også i skolens ledelse. Glemmen videregående skoles sjekkliste og tiltaksplan prøves ut på skolen. Skolering av kontaktlærere. PPT og andre eksterne ressurser benyttes ved behov. Side 9

10 F3 F4 Arbeid rettet mot elever som misbruker rusmidler; Glemmen videregående skoles sjekkliste og tiltaksplan prøves ut på skolen. Avtale om rusmiddeltesting, i regi av elevtjenesten, benyttes som tiltak overfor elever som har rusmiddelproblem. Retningslinjer utarbeides. Konsekvenser av å misbruke rusmidler; Felles regler for reaksjoner utarbeides av Opplæringsavdelingen i Østfold fylkeskommune. Vedtatte felles regler skal følges av alle skoler. Tiltak rettet mot spesifikke grupper i skolemiljøet Fordi; Det kan være hensiktsmessig og nyttig å invitere spesifikke grupper på skolen til spesiell innsats og oppmerksomhet. G1 G2 G3 Kjønnsspesifikke grupper Minoriteter Russen Tiltak innenfor spesifikke tema Fordi; Allmenne, generelle utfordringer i ungdomstid og skolegang bør få særskilt oppmerksomhet, enten i tverrfaglig arbeid eller innenfor utvalgte fag. H1 H2 H3 H4 H5 H6 H7 Ungdom og psykisk helse. Fokus på at det er normalt å møte psykiske utfordringer i ungdomstid, og på enkle løsninger på opplevde utfordringer. Konsentrasjonsvansker, oppmerksomhetstyver Spill, sosiale medier, kommunikasjonssamfunnet, «virkelighetsforstyrrelser» Seksualitet og samliv Mobbing, digital mobbing Sosial ulikhet, sosial ulikhet i helse Integrering Handlingsprogram Ansvar og tidsangivelse for tiltakene i strategien. Flere av de foreslåtte tiltakene kan sies å være del av skolens ordinære arbeid, og krever ikke ekstra finansiering. Større finansieringsbehov kan komme knyttet til samlokalisering av elevtjenesten, samt rekruttering av nye medarbeidere til elevtjenesten og til opplærings- og utredningsarbeid. Side 10

11 Tiltak Ansvar for gjennomføring Tidsperspektiv Skolene reviderer og vedtar aktuelt planverk Rektor i tråd med strategien for psykisk helsearbeid Skolering av kontaktlærere (A1, A2, A3) Opplæringsavdelingen og rektor Skolering av lærere om Ny giv-metodikk og Rektor, den gode timen (B1, B3) opplæringsavdelingen Time-out (B2) Folkehelseseksjonen Vurdering av tiltak for å fjerne konsentrasjonstyver i klasserommet (B4) Felles samtykkeskjema utvikles og kvalitetssikres med jurist (C3) Felles registreringsskjema for elevtjenesten, med utgangspunkt i Borg vgs sitt skjema (C2) Felles møtetid og samarbeidstid for elevtjenesten (C1) Samlokalisert elevtjeneste med felles venterom (C4) Felles journalføringssystem utredes (C5) Opplæring om taushetsplikt (E1) og bruk av samtykkeskjema (C3) Opplæring om enhetlig arbeid med misbruk av rusmidler (F1, F2, F3) Utvikling av fylkeskommunal felles reaksjon mot misbruk av rusmidler (F4) Vurdering av tiltak rettet mot spesifikke grupper (G) IT 2013 Opplæringsavdelingen Opplæringsavdelingen og sentralarkivet Tas i bruk i skoleåret Rektor og leder for elevtjenesten Rektor utreder muligheter, Vurderes lokalt sammen med eiendomsseksjonen Opplæringsavdelingen og 2014 IT Opplæringsavdelingen og 2014 HR Nettverk for sosialfaglige 2013 rådgivere, Inspiria Opplæringsavdelingen 2014 Rektor. Elevtjenesten 2014 Vurdering av tiltak innenfor spesifikke tema (H) Rektor. Bidrag fra Inspiria og folkehelseseksjonen 2014 Evaluering og økonomiske konsekvenser Ved oppstart av tiltak vurderes alltid behovet for evaluering, samt hvordan det skal gjennomføres. Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold evalueres og revideres samtidig med «Krafttak for læring». Det arrangeres erfaringsseminar med aktuelle fagpersoner i Tiltak som krever økonomiske ressurser må synliggjøres i Økonomiplanen som vedtas av fylkestinget i juni hvert år, og i årsbudsjettet som vedtas i desember hvert år. Arbeidet følges opp av Opplæringsavdelingen og av tverrfaglig samarbeidsforum for folkehelse i fylkeskommunen. Skolene må melde inn finansieringsbehov knyttet til samlokalisering av elevtjenesten. Side 11

12 Litteratur; Helsedirektoratet Fra bekymring til handling - En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet. NIFU STEP Rapport nr 3. Forskjell på folk - hva gjør skolen? Ellinor F. Major m.fl. (2011) Bedre føre var...psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger. Rapport 2011:1. Folkehelseinstituttet Tove Anita Ødegård «1 + 1 = 3. En studie av pedagogers og helsesøstres tverrfaglige samarbeid for å hindre frafall i videregående skole». Arne Klyve. «Sinte unge menn» Forebygging.no. En kunnskapsbase for rusforebyggende og helsefremmende arbeid. Seljubac, A. og P. Widgren, Att arbeta offensivt mot narkotika en kvalitativt studie om föräldrars upplevelser i samband med att deras barn drogtestas av ungdomsteamet i Örebro. Örebro: Örebro Universitet, Institutionen for Beteende-, social- og rättsvetenskap. Lundsten, C. og C. Persman, En beskrivning av Socialtjänstens skolverksamhet en konkret samarbete mellan skola och socialtjänst i Örebro när det gäller ungdomar och missbruk. Örebro: Örebro kommun Elisabeth Willumsen (2010). Tverrprofesjonelt samarbeid i praksis og utdanning. Terje Ogden (2012). Klasseledelse. Praksis, teori og forskning. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Side 12

13 Vedlegg 1; Kartlegging på fire skoler I det følgende er det gjort en kartlegging av de fire helsefremmende skolene, Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen sitt arbeid med psykisk helse, livskvalitet og trivsel. Det er kartlagt skolens systemer knyttet opp mot å bygge god psykisk helse, og aktører i skolehverdagen som jobber direkte med elevenes psykiske helse. Videre er det gjort en kartlegging av ulike tiltak som ble gjennomført i Tiltakene er systematisert som generelle tiltak, eller som særskilte, målgrupperettede tiltak eller som særskilte, individuelle tiltak. Det er bare tiltak av en viss størrelse eller kontinuitet som er tatt med. Noen av tiltakene er evaluert. Kartleggingen er et tiltak i prosjektet Helsefremmende skoler, og skal benyttes som et grunnlag i arbeidet med en felles strategi for psykisk helsearbeid i videregående skole i Østfold fylkeskommune. Systemer og aktører; Antall elever 2012/13 Studieretning Overordnet plan Særskilte planer Antall elever pr kontaktlærer Stillingsstørrelse for kontaktlærer Rutine og føringer for elevsamtalen Borg Kalnes Malakoff Mysen Hovedsakelig yrkesfag Virksomhetsplan, årsplaner Mobbing, rus, ulykker, fravær, «tett på», plan for elevtjenesten, årshjul for Ny Giv. Ca 15 4,5 % + lokalt tillegg, totalt 7,17% Samtalen er min, 2 gr pr år og med Ped sys skjema som grunnlag med Helsefremmende skoles vedlegg. Yrkesfag, naturbruk og idrettsfag Allmennfaglig påbygning System for styring Utviklingsplan Periodeplaner og årsplaner. Årshjul Rutine for håndtering av mobbing Vg1 15 elever pr lærer. Vg2 og vg3 opp til 30 pr kontaktlærer 4, 67 % + noe ved oppstart og nye elever Skjema utarbeidet internt ved skolen. Yrkesfag og studiespesialisering Virksomhetsplan, årsplaner Sosialpedagogisk handlingsplan. Handlingsplan mot mobbing, vold og rasisme Handlingsplan i rusforebyggende arbeid. Ca. 15 på alle nivåer/trinn 7,9 % på vg1 6,8 % på vg2 og vg3 PedSys og eget skjema. Inkludert to emner fra Helsefremmende skoler. Samtale minst to ganger pr år. Yrkesfag og studiespesialisering Virksomhetsplan, årsplaner Tiltaksplan for sosialt miljøarbeid, inkl. mobbing. Handlingsplan for rusteam. 15 eller færre i Vg1. Inntil 15 i Vg2YF Inntil 30 i Vg2-3ST 7 % Skolen har PedSys, men lærerne kan også bruke andre opplegg. Side 13

14 Rutine og føringer i kontaktlærertimen Rutine og føringer for oppfølging av elever som står i fare for å falle ut av undervisning Pedagogiske metoder for å fremme gjennomføring. Skolemiljøutvalg (deltakere og bruk) Elevråd (deltakere og bruk) Elevtjeneste (funksjoner, rutiner for samarbeid) Helsesøster, antall elever pr 100 % stilling * Sosialfaglig rådgiver Utd.leder legger føringer for innholdet i K- timene og i Kontaktlærerforum Handlingsplan mot frafall, «Tett på» i alle fag, henvisningsskjema til elevtjenesten, månedlig fraværsrapportering og årshjul for faglærere og kontaktlærere Ny Giv metodikk ligger i Fronter og fremheves i årshjulet og har en 10 % ressurs Repr fra ledelsen, 3 elever, tillitsvalgt for ansatte. Møte 1-2 g pr halvår En fra hver klasse + styret. Møte 1 g pr mnd + 2 dagers seminar. Sosialfaglig rådgiver 2 sos.ped rådgivere 1 karriereveileder 1 miljøarbeider Skolehelsetj m/leder Rutine og håndbok for kontaktlærer «Tett på» i kroppsøving. Fraværskontrollør på naturbruk vg1 Føringer gitt gjennom tiltak i skolens utviklingsplan Ny Giv. Prosjekt bevegelsesglede i kroppsøving «Den gode timen» og utarbeidede «standarder» for å skape godt læringsmiljø og arbeidsro. Repr. for ledelse, lærere og elever. Har elevråd med deltagere fra hver klasse, samt representant fra ledelsen. Har elevtjeneste med rådgivere, sosialkonsulent, helsesøster, psykiatrisk sykepleier, psykolog og skolelege i kontorfellesskap Utdanningslederne legger føringer for innholdet i K- timene og i Kontaktlærerforum «Tett på» i alle fag. Seksjonsmøtene har et spesielt fokus på fravær. Rådgiverne har samtale med alle NY GIV elevene før høstferie og før jul. NY GIV metodikk ligger på Fronter og skolen har sterkt fokus på metodikk fra skolestart Repr. for ledelse, lærere, elever og miljøarbeider. Faste møter. Rektor har faste møter med elevrådsleder. Miljøarbeider deltar av og til. Møter annen hver onsdag. «Utvidet» elevtjeneste: 2 spes.ped. koor. 1 rådgiver fra NAV 1IMDI rådgiver % 50 % 60 %, samt 1 IMDI rådgiver i 80 % stilling Månedlig fraværsrapportering. Klasselærerråd sept. og november. Rutine for oppfølging fra kontaktlærer og rådgiver. Ny Giv metodikk Leksehjelp Rektor, ass. rektor, 5 elever, 2 ansatte. Helsesøster, FDVleder og PPT har møterett. 1 fra hver klasse. Styre på 8 personer har månedlige møter med rektor. Faste møter med tillitselever på hvert utd-program Ikke samlet Fra Side 14

15 Rådgivere og funksjonsområder En karriereveileder 1 sos.fagl rådgiver 2 sos.ped rådgivere Karriereveileder og sosialped. rådgiver, 3 personer på til sammen 170 % 4 skolerådgivere karriereveil., og sosialped. rådgiver Miljøarbeider 86 % st 2 miljøarbeidere på 89 % stilling Nei skolens 500 elever Psykiatrisk En dag i uka Har tilgang til dette Nei Nei sykepleier Psykolog En dag annenhver uke. Kan avtale møte. Ungdommens helsestasjon (noen timer pr. uke) Lege 2 dager pr mnd En dag annenhver uke Rutine for samarbeid med PPT og OT Faste TT møter 2 g pr mnd Skolens rådgivere har et tett og godt samarbeid med OT og PPT Ungdommens helsestasjon (noen timer pr. uke) TT-møte hver uke med de ulike seksjonene. Fordelt på 3 rådgivere, men en er ansvarlig rådgiver. Nei, men benytter PPT og BUP. Ungdommens helsestasjon en gang pr uke * Tall fra fylkesrevisjonens kartlegging Nasjonal anbefaling (Hdir 2010) er 800 elever pr 100 % stilling for helsesøster. Generelle tiltak; Generelle undervisningstiltak for å bygge god psykisk helse Borg Kalnes Malakoff Mysen Sex og samliv «Helsa mi» i naturfag Helsa mi for alle på vg1 klassene. vg1. Oppstartstiltak Sterk start Sterk start PedSys, evt. eget opplegg. En god og trygg start på skolen er pålagt. Fellesaktiviteter, markeringer og arrangement Ved oppstart Trivselsdagen. Verdensdagen for psykisk helse. Dignity Day Verdensdagen for psykisk helse Verdens aktivitetsdag Dignity Dag (vg1) Jule- og sommeravslutning Luciafeiring Verdensdagen for psykisk helse, «Mangfoldige Malakoff», Nettvett, Dignity day, Juleavslutning, Valentinesday, Markadagen for vg1, Sommeravslutning Til stede hver uke. Deltar i møter etter behov. Kontakt i mange saker. Tverrfaglig team Sterk start og PedSys Global Dignity Day. Aktivitetsdager for trinnene. Felles juleavslutning for hele skolen. Hvordan benytter skolen resultater fra Elevundersøkelsen Som grunnlag for valg av satsningsområder og K-timer og elevrådsarbeid Følges opp avdelingsvis og drøftinger i ledelsen. Drøftes på alle nivåer (ledelsen, seksjonene/team og elevnivå) og følges opp i virksomhetsplan og utviklingsplaner Ansatte og elever informeres. Samtaler i klassene. Danner grunnlag for arbeid med satsingstiltak /planer. Side 15

16 Hvordan benytter skolen resultater fra medarbeiderundersøkelsen Grunnlag for personalmøter, avd.møter, medarb.samtaler og valg av satsningsområder Særskilte, målgrupperettede tiltak; Følges opp avdelingsvis. Drøftes på alle nivåer og følges opp i virksomhetsplan og i andre planer, og på alle nivå. Gjennomgås i klassene, i plenum for personalet og i seksjonene. Danner grunnlag for ståstedsanalyse og utviklingsarbeidet. Kjønnsspesifikke tiltak Tiltak knyttet til minoriteter Tiltak rettet mot russen Tiltak rettet mot enkelte utdanningsprogram Borg Kalnes Malakoff Mysen Jentegruppe. Jentegrupper og Helsesøster deltar Guttegruppe i guttegrupper for med seksualopplysning midttimen hver minoritetselever i uke «gutteklasser». (ikke ) Selvforsvarskurs for jenter. Jente- og guttegrupper er spesielt rettet mot minoriteter Russens trafikkdag Samarbeid med politi og helsetjenesten, Russestyret er på 2 dagers seminar på Hankø m /miljøarbeider og ansvarlig rådgiver Miljøarbeider brukes der det trengs Særskilte individrettede tiltak og tilbud; Russen deltar på «trafikkdag» Russeledelsen er på to dagers seminar om narkotika, helse etc. Møter mellom russen-rektor. Elever med spesielle behov gis tettere oppfølging i egen klasse. (Naturbruk, vg1) Mangfoldige Malakoff Helsesøster har opplegg om grensesetting, prevensjon og alkohol. Politiet om tegn og symptomer. Trafikkvett. Seminar for russestyret hvor også miljøarbeider og ledelsen deltar Prosjekt Byggfag (foreløpig og ). Ved behov «Snakk norsk» for jenter med innvandrerbakgrunn. Helsesøster og rektor har jevnlige møter med styret. Rusfrie arrangementer på skolen. Førstehjelpskurs for styret. Infodag om rus. Infodag om trafikk, regelverk, eksamen. Frokost 17. mai. Ved behov. Borg Kalnes Malakoff Mysen Åpen dør-tilbud Hele Sosialfaglig rådgiver i Oasen 08:00 Elevtjenesten elevtjenesten samarbeid med kommune og NAV. 15:30 hver dag for alle elever Samtale-tilbud Etter behov Oasen: Etter avtale Side 16

17 Vedlegg 2; Referanser og gode eksempler Vedlegg 2 er et dynamisk dokument, som vil bli oppdatert kontinuerlig, og kan leses fra Tiltak Referanse Kontaktperson A1 Kontaktlærerveiledning. Link Torstein Wroldsen, Opplæringsavdelingen A2 Mal for elevsamtalen; Spørsmål om elevens helse inkluderes i mal for elevsamtalen Anne Wernersen, Eva Flatland, Borg A3 Tett på. Rutine for tett oppfølging av elever som ikke møter til undervisning. Link Elsie Brenne, folkehelseseksjonen, A5 Foreldresamarbeid: (Forskrift til Opplæringsloven - Kapittel 20 Foreldresamarbeid i grunnskolen og vidaregåande opplæring) Foreldre til elever under 18 år, på Vg1 og Vg2, har første halvår av opplæringsåret rett til minst en planlagt og strukturert samtale med kontaktlæreren Tema for samtalen : hvordan eleven arbeider daglig elevens kompetanse i fagene utviklinga til eleven i lys av opplæringslova 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket Samtalen skal også klargjøre hvordan eleven, skolen og foreldrene skal samarbeide for å legge til rette for elevens læring og utvikling Eleven har rett til å være med i samtalen med foreldrene Samtalen kan sees i sammenheng med kravet om samtale med eleven og halvårsvurdering i fag Kontaktlærere med s-elever kan kombinere denne samtalen med obligatorisk samtale med elev og foresatt før videresøk 1.februar Helsefremmende skoler Anne Wernersen, Borg B1 Mal for den gode timen. Link Anne Wernersen, Borg B2 Time-out. Fysisk aktivitet i klasserommet. Link Elsie Brenne, folkehelseseksjonen, Helsefremmende skoler B3 Ny giv-metodikk. Link Marianne Løvlie, Opplæringsavdelingen C1 Forslag til felles registreringsskjema; Borg videregående skole Anne Wernersen C2 Felles registreringsskjema. Linn Tonje Onsaker, Glemmen C3 Felles samtykkeskjema. Link (samtykkeerklæring 1) Lars-Henrik Aasheim, PPT Indre Østfold D2 Kirkeparken vgs har gjennomført foresattsamtaler i løpet av den Rektor første tiden på videregående skole, og har gode erfaringer med det. D4 Minoritetsforesatte. Eksempel fra Hordaland fylkeskommune Torstein Wroldsen, Side 17

18 som gjennomfører informasjonsmøter med foresatte ved Opplæringsavdelingen skolestart. F1 Generelle evaluerte holdningsprogram for skolen. «Sterk start, skolestartprogram for vg1-elever om trivsel, trygghet og tilhørighet» Thomas Nordahl. Tove Anita Ødegaard, Sarpsborg kommune F2 og F3 Glemmens sjekkliste og tiltaksplan. Link Linn Tonje Onsaker, F2 F3 F4 Arbeidet bør først initieres når eleven er kartlagt sammen med aktuelle lærere, utdanningsledere m.fl. ifht rusindikatorer; endret atferd, fravær, jf «sjekkliste». Ved forsterket mistanke: - Initiere dialog med eleven og foresatte (ved u.18 år) hvor bekymring blir fremlagt hvor «den gode samtalen» er i fokus rundt elevens helhetlig skolesituasjon og gjennomføring av et godt utdanningsløp - Informere om elevens rettigheter og plikter, jf skolens ordensreglement og Opplæringsloven 3 og 9A. - Eleven får tilbud om å avlegge rusmiddeltest dersom det er behov/ønskelig med bekreftelse/ avkreftelse Eleven m/ foresatte får tilbud om oppfølging fra sosialfaglige rådgivere og helsepersonell i skole i samarbeid med lærerkollegiet for å bidra til å fullføre et godt utdanningsløp. Oppfølgingen bør bestå av avlegging av urinprøver som en del av en tiltakskjede, jf Arbeidsmiljølov om deltakelse i yrkesfaglig praksis når ruspåvirket. Arbeid rettet mot elever vi har grunn til å tro er ruspåvirket i skolesituasjon. Eleven tas ut av undervisning og det foretas en vurdering av vedkommendes tilstand, eksempelvis i samarbeid med sosialfaglig rådgiver og helsepersonell (helsesøster). Ved styrket mistanke eller eventuelt avdekking gjennom rusmiddeltest varsles rektor og bortvises resten av dagen, jf Ordensreglementet pkt 12.2 (felles for alle skoler??) Det bør initieres et samarbeid med eleven og foresatte. Glemmen Linn Tonje Onsaker Linn Tonje Onsaker Linn Tonje Onsaker G Gruppespesifikke tiltak Elevtjenesten og Inspiria H Temaspesifikke tiltak Elevtjenesten, Inspiria, folkehelseseksjonen Side 18

19 Saksnr.: 2013/2074 Løpenr.: 28803/2013 Klassering: Saksbehandler: Panuvit Salarim Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. E-møteutvalget - (Test) Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold Vedlegg 1. Bakgrunn for saken «Krafttak for læring plan for å øke gjennomføringen av videregående opplæring i Østfold» ble vedtatt i Opplæring, kultur og helsekomiteen i Prosjekt Helsefremmende skoler er gjennomført ved fire videregående skoler i en tre-årsperiode, og avsluttes inneværende skoleår. Ett av fokusområdene i prosjektet er «psykisk helse, livskvalitet og trivsel». Helsefremmende skoler er ett av de strategiske hoved-områdene i «Krafttaket». Strategien for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold setter Krafttaket og Helsefremmende skoler i sammenheng knyttet til dette temaet. Fakta I strategi for psykisk helsearbeid i videregående skole inkluderes begrepene psykisk helse, livskvalitet og trivsel, psykiske plager og psykiske lidelser, rusbruk og rusavhengighet, samt kriminalitet. Psykiske lidelser koster i dag storsamfunnet 50 % mer enn all kreftbehandling, og dette er et forhold som gjelder også i alle andre land i Europa. Mellom 15 og 20 % av alle barn og unge har psykiske problemer som preger hverdagen deres. Særlig er mobbing en utbredt utfordring. Guttene dominerer blant de som har psykiske problemer i barneårene, mens jentene dominerer i ungdomstiden. Hos de flest er symptomene forbigående, og «tilfriskning» er hovedregelen. Det å kunne være til stede i fellesskapene i samfunnet er den viktigste årsaken til tilfriskning. Det viktigste fellesskapet for ungdom er videregående skole, og det å kunne bidra til at ungdom med psykiske utfordringer blir i videregående skole er derfor både et bidrag til tilfriskning, samtidig med at Side 19

20 det er et bidrag til at ungdommen blir i stand til å kvalifisere seg for et yrke eller videre utdanning senere. Gjennom arbeidet med fokusområdet «psykisk helse, livskvalitet og trivsel» har prosjekt Helsefremmende skoler gjort en kartlegging av prosjektskolenes arbeid med dette området. Skolene jobber med dette temaet gjennom strukturelle og systematiske tiltak, samt gjennom undervisning og enkelttiltak. Skolene har en del felles innfallsvinkler, men flest ulike vinklinger på arbeidet. Gjennom prosjektarbeidet har vi identifisert et behov for en mer helhetlig og systematisk innfallsvinkel til temaet elevers psykiske helse, samt kompetanseheving hos ansatte i skolene om dette temaet. Prosjektet har også erfart mangel på kunnskap blant ungdom omkring psykisk helse, og ser at det er viktig å jobbe med å lære ungdom at det er normalt å møte psykiske utfordringer i ungdomstiden sin, samt å lære dem å håndtere det. Sosialfaglige rådgivere ved de videregående skolene har også tatt et initiativ for å rette oppmerksomhet mot skolenes arbeid med psykisk helse, rusmisbruk og kriminalitet, særlig med utgangspunkt i ønske om en felles og enhetlig praksis ved skolene. Som en konsekvens av disse ulike erfaringene ble det nedsatt en tverrfaglig gruppe for å se om det er hensiktsmessig å kombinere disse erfaringene og ønskene. Arbeidsgruppen har bestått av representant fra PPT, sosialfaglig rådgivere, helsesøster, skoleledelse, opplæringsavdelingen og folkehelseseksjonen/prosjektleder Helsefremmende skoler. Arbeidsgruppen har jobbet fram et utkast til en strategi med åtte ulike hovedtiltak. Strategien er forankret i Krafttak for læring og prosjekt Helsefremmende skoler. Hovedtiltakene ble presentert på en dialogkonferanse for fagpersonell fra kommunehelsetjeneste og videregående skole i mars 2013, og tilbakemeldinger fra konferansen er innarbeidet i strategien. Inntrykket fra konferansen var svært positiv tilbakemelding på de foreslåtte hovedtiltakene, og et unisont ønske om at de videregående skolene må lage sin egen strategi med utgangspunkt i fylkets overordnede strategi. Fylkesrådmannens vurdering Ungdoms psykiske helse er en sentral faktor som påvirker gjennomføring av videregående opplæring. Som skoleeier har derfor fylkeskommunen et stort ansvar for å jobbe med ungdoms psykiske helse med et slikt utgangspunkt at elever med psykiske utfordringer får økt sine muligheter til å gjennomføre videregående opplæring. Strategi for psykisk helsearbeid setter psykisk helse, rusmisbruk og kriminalitet i sammenheng. Dette er hensiktsmessig fordi disse kan være årsak og konsekvens for hverandre dersom den opprinnelige utfordringen ikke blir løst tidlig. Tidlig innsats er ett av de bærende prinsippene i lov om folkehelse, og bør også være et bærende prinsipp i videregående skoler sin håndtering av elever med ulike typer utfordringer. Side 20

21 Arbeid med fysisk og psykososialt skolemiljø er nedfelt i Opplæringslovens 9A; «Alle elevar i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring». Gjennom Opplæringsloven er skolen pålagt å drive et kontinuerlig og systematisk arbeid for å fremme helsa, miljøet og tryggheten til elevene. Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold er en overordnet strategi og peker på mulige tiltak for skolenes arbeid med psykisk helse, rusmisbruk og kriminalitet. Fylkesrådmannen anbefaler at strategien og forslagene til tiltak tilpasses til den enkelte skolens behov, og at det lages en egen plan for dette arbeidet på den enkelte skolen. Det er naturlig at skolene bygger på sitt allerede pågående arbeid knyttet til Opplæringslovens 9A, og at den overordnede strategien benyttes som grunnlag når skolenes planer innenfor området psykisk helsearbeid, rus og kriminalitet revideres. Fylkesrådmannens forslag til vedtak 1. Strategi for psykisk helsearbeid i videregående skoler i Østfold vedtas. 2. De videregående skolene i Østfold følger opp strategien gjennom egne planer med konkrete tiltak for arbeidet med psykisk helse, rus- og kriminalitetsforebygging, basert på de overordnede tiltakene. Sarpsborg, 25. mars 2013 Atle Haga fylkesrådmann Elisabeth Dahle fylkesdirektør Side 21

Handlingsplan for psykisk helsearbeid ved Kalnes videregående skole 2014 2017

Handlingsplan for psykisk helsearbeid ved Kalnes videregående skole 2014 2017 Handlingsplan for psykisk helsearbeid ved Kalnes videregående skole 2014 2017 Kalnes Videregående skole, 2014 Forord Østfold fylkeskommune har satt i gang en rekke tiltak for å motvirke frafall fra videregående

Detaljer

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS

Halden videregående skole HANDLINGSPLAN MOT RUS HANDLINGSPLAN MOT RUS Sjekkliste ved mistanke om rus Politiet aksjonerer Eleven ber om hjelp Mistanke om oppbevaring og salg Forebyggende arbeid mot rus Eleven er ruset på skolen Andre bekymrer seg for

Detaljer

Rapport Helsefremmende skoler

Rapport Helsefremmende skoler Rapport Helsefremmende skoler Helhetlig og systematisk folkehelsearbeid på videregående skoler i Østfold. Borg, Kalnes, Malakoff og Mysen (010 013) Deltakelse i kroppsøving, delprosjekt Bevegelsesglede,

Detaljer

Helsefremmende skoler

Helsefremmende skoler Helsefremmende skoler Hvorfor, hva, hvordan Illustrasjon: Anne Sofie Klavestad Når alle SKOLEN Dannelsesreise Kompetansemål Formål i fagene Læringsplakaten Opplæringsloven 9a Forskrift om MHV Folkehelseloven

Detaljer

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet

«Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet «Atten tusen timer» Bidra til at flere består, med bedre resultat Utjevning av sosial ulikhet Inger Christin Torp, leder OKH-komiteen og styreleder Østfoldhelsa 1 2 7 x 5 x 45 x 5 timer i barnehagen 5

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING KONGSBERG VIDEREGÅENDE SKOLE Versjon 1.0, pr. 21. februar 2011 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Opplæringsloven paragraf 9a, som kan betegnes som elevenes arbeidsmiljølov, og Læringsplakaten

Detaljer

Skole; og for dårlige resultater Folkehelse; ! For høyt bortvalg, for treg gjennomføring

Skole; og for dårlige resultater Folkehelse; ! For høyt bortvalg, for treg gjennomføring 1 Skole;! For høyt bortvalg, for treg gjennomføring og for dårlige resultater Folkehelse;! Fysisk form dårligere blant ungdom! Fysisk aktivitet ujevnt fordelt! For mye sukker, for lite frukt og grønt ØFK;!

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing

Handlingsplan mot mobbing Handlingsplan mot mobbing Definisjonen på mobbing «En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer».

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013

UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE UTVIKLINGSPLAN 2011-2013 Vår visjon: Læring i et inkluderende fellesskap Revidert august 2012 Utviklingsplanen er skolens styringsdokument. Den synliggjør skolens prioriteringer,

Detaljer

Halden videregående skole 9. september 2015

Halden videregående skole 9. september 2015 Halden videregående skole 9. september 2015 GRATULERER til oss Hvorfor helsefremmende skole? Opplæringslova 1: Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at:

Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at: - 1 Opplæring, kultur og helsekomiteen vedtok 18.11.2008 at: 1. De videregående skolene inviteres til et prosjekt hvor helhetlige folkehelseplaner skal utarbeides og gjennomføres. De skolene som ønsker

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Nøtterøy videregående skole, 2015 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Tilpasset

Detaljer

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever.

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever. SYSTEMDOKUMENT FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Tema: Prosedyrer ved rusmistanke hos elever. Godkjent av: Magne Nesvik Gyldig Januar 2012 januar 2014 fra til: Ansvarlig Arne-Petter Gjørøy Saks- Arne-Petter Gjørøy

Detaljer

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing

Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner

Detaljer

Trivselsplan For Løpsmark skole

Trivselsplan For Løpsmark skole Trivselsplan For Løpsmark skole 9a-1: Elevene sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringsloven

Detaljer

TILTAKSPLAN 2013-2014

TILTAKSPLAN 2013-2014 Prioriteringer TILTAKSPLAN 2013-2014 Ekstra fokus 2013-2014 Kontinuerlige og lovpålagte prosesser Fagerlia videregående skole Vår visjon Kunnskap, mangfold, trivsel Vårt verdigrunnlag Fagerlia videregående

Detaljer

Malakoff videregående skole

Malakoff videregående skole Malakoff videregående skole, vold og rasisme Mobbing er et av de vanligste og alvorligste overgrep som barn og unge kan bli utsatt for på skolen i dag. Mobbing skader selvtilliten, selvfølelsen og skaper

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Arbeid med å fremme psykososialt

Arbeid med å fremme psykososialt Arbeid med å fremme psykososialt miljø i en skole Halden videregående skole Halden videregående skole 2 Halden videregående skole 1150 elever Nesten alle 16-19-åringer i Halden og Aremark Representerer

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING

TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING TILTAKSPLAN FOR FOREBYGGING OG BEHANDLING AV MOBBING August 2014 Stockshots.no INNHOLD Innledning 3 Definisjon av mobbing Meld fra 4 Dersom du har mistanke om mobbing Ved tilfelle av mobbing Alle har et

Detaljer

SOSIALPEDAGOGISK ARBEID RØYKEN Videregående skole

SOSIALPEDAGOGISK ARBEID RØYKEN Videregående skole SOSIALPEDAGOGISK ARBEID RØYKEN Videregående skole Årshjul «Den enkelte elev har rett til å få nødvendig rådgivning, oppfølging og hjelp med å finne seg til rette under opplæringen, ved spesielle faglige

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

ÅRSHJUL FOR ELVENE SKOLEÅRET 2015-2016 Kun første halvår.

ÅRSHJUL FOR ELVENE SKOLEÅRET 2015-2016 Kun første halvår. , ÅRSHJUL FOR ELVENE SKOLEÅRET 2015-2016 Kun første halvår. Planen oppdateres og endres i tråd med skolens aktiviteter. UKE 32 AUGUST Brev sendes elevene MA 3 Sommerskole TI 4 ON 5 TO 6 FR 7 UKE 33 AUGUST

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole

FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014. Haugaland videregående skole FRA BEKYMRING TIL HANDLING. 26 mars 2014 Haugaland videregående skole Haugaland videregående skole Yrkesfaglig og studiespesialiserende vg skole. Helse og oppvekst Design og håndverk Teknisk industriell

Detaljer

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Horten videregående skole skoleåret 2013-2014 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune

Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole. Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune Østfoldmodellen for mer fysisk aktivitet i videregående skole Elsie Brenne, folkehelserådgiver Østfold fylkeskommune 1 2 Prosjekt Helsefremmende videregående skoler Formål; «Bidra til at flere består,

Detaljer

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND

ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND ÅRSHJUL FOR SAMARBEIDET MELLOM SKOLE OG PPT FOR Å IVARETA GOD TILPASSET OPPLÆRING FOR ALLE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I OPPLAND For å ivareta og videreutvikle samarbeidet mellom skolen og PPT er det satt

Detaljer

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid

Retningslinjer om rusforebyggende arbeid Retningslinjer om rusforebyggende ID UTS.F.2.5 Versjon 1.00 Gyldig fra 06.08.2014 Forfatter Tone Vangen Verifisert Godkjent Øystein Johannessen Side 1 av5 Retningslinjer om rusforebyggende og håndtering

Detaljer

Innholdsfortegnelse. 1. Skolens arbeid mot rus.

Innholdsfortegnelse. 1. Skolens arbeid mot rus. Innholdsfortegnelse 1. Skolens arbeid mot rus. 2. Hvordan oppdager vi rus på skolen? 2.1 Signaler hos ungdom 2.2 Vurdering: Hvor bekymret er du? 2.3 Kommunikasjon lærer elev - foreldre 3. Problemløsing

Detaljer

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)

Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune

Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.2011. System. for kvalitetsutvikling. av skolene i Sigdal kommune Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 08.09.011 System for kvalitetsutvikling av skolene i Sigdal kommune n gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode skole i sigdal den gode

Detaljer

TILTAKSPLAN MOT MOBBING

TILTAKSPLAN MOT MOBBING TILTAKSPLAN MOT MOBBING GALLEBERG SKOLE En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger, og over en viss tid blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere andre personer.

Detaljer

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole

Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsplan 2010 2011 Rauma videregående skole Kvalitetsområde : Tilpassa opplæring som grunnlag for mestring Tiltak Nærmere om gjennomføring Ansvarlig Tidspunkt Annet A: - gjennomføre systematisk kartlegging

Detaljer

Halden videregående skole

Halden videregående skole 1 Fraværsoppfølging Stort fravær fører til at elever går glipp av opplæring og samhandling med medelever, og i neste omgang vil lærerne mangle grunnlag for å sette karakter i fag. Resultatet vil bli at

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lyngdalsskolen Des. 2013. 1 Innhold Plan for elevenes psykososiale skolemiljø... 1 Lyngdalsskolen... 1 1. Formål... 3 4. Avdekking... 5 5. Håndtering... 6 6. Kontinuerlig,

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Bildene som ble brukt i Stortingsmelding 31, Kvalitet i skolen er laget av elever ved Løkeberg skole, Bærum Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i bærumsskolen Revidert august 2011 1 Formål

Detaljer

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø

Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Plan for elevenes psykososiale skolemiljø Lindesnesskolen skoleåret 2012/2013 0 Innholdsfortegnelse 1. Formål... 2 2. Definisjoner på krenkende adferd og handlinger... 3 3. Forebyggende og holdningsskapende

Detaljer

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole

Plan for å sikre elevene. et godt psykososialt miljø. Harstad skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø på Harstad skole Utarbeidet juli 2013 (siste versjon 01.09.13) 1 1. Formål Opplæringslovens kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar

Detaljer

SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

SKOLENS REGLER MOT MOBBING: TISLEGÅRD UNGDOMSSKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Definisjon: En person er mobbet når han/hun blir utsatt for fysiske og/eller psykiske handlinger som ikke har god hensikt. SKOLENS REGLER MOT MOBBING:

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø

Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø Lysheim skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø 17.04.13 1 Formål Opplæringsloven Kapittel 9a omhandler elevenes skolemiljø. 9a-1 Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013

Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2011-2013 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag K-Sak 71/2011 Innhold

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Aust-Agder fylkeskommune Dato: Arkivref: 23.02.2009 2006/306-3471/2009 / A43 Melding Saksbehandler: Karen Grundesen Meldingsnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalget EVALUERING - TILTAK FOR AT FLERE SKAL GJENNOMFØRE

Detaljer

Plan for tilpasset opplæring

Plan for tilpasset opplæring Plan for tilpasset opplæring Horten videregående skole skoleåret 2016-2017 Fra Opplæringslova 1-3: Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER

Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER Kristiansund videregående skole PLAN FOR ARBEIDET MED ELEVENES PSYKOSOSIALE MILJØ RUTINER OG RETNINGSLINJER Skoleåret 2013-2014 INNHOLD 1. Formål med planen... 3 2. Mål for skolemiljøarbeidet... 3 2.1.

Detaljer

Helhetlig forebygging for barn og unge

Helhetlig forebygging for barn og unge Helhetlig forebygging for barn og unge Prosjekt 2012-2015 Bente Holm Sælid Prosjektledelse Enhet helse Sarpsborg - der barn og unge lykkes! Oppdraget Østfold fylkeskommune 3-årig pilotprosjekt for alle

Detaljer

PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011. Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12.

PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011. Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12. PP-tjenestens ansvar og rolle for oppfølging og koordinering. Oppfølging etter 22. juli 2011 Line Elisabeth Næss Charlott Holstad 12.12.12 Program frem til lunch 2 Presentasjon av PPT vgo og hvordan vi

Detaljer

Velkommen til informasjonsmøte

Velkommen til informasjonsmøte Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant

Detaljer

Kjeller skole. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 25.11.13

Kjeller skole. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 25.11.13 Kjeller skole Virksomhetsplan 2014 utkast pr 29.11.11 25.11.13 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE

PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE PLAN FOR ET GODT OG TRYGT SKOLEMILJØ BRØNNERUD SKOLE 2014 2 Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har nulltoleranse for mobbing. Ingen skal tåle å

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Tidlige tegn på skolevegring:

Tidlige tegn på skolevegring: Tidlige tegn på skolevegring: forseintkomming og sporadisk fravær, innadvendt unndrar seg kontakt, diffuse fysiske plager eller forsøker å unngå enkelte fag/situasjoner/aktiviteter HANDLINGSPLAN VED SKOLEFRAVÆR

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler

Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Kunnskapsministeren Fylkeskommuner og kommuner Videregående skoler og grunnskoler Private videregående skoler og private grunnskoler Deres ref Vår ref Dato 201104481-/CAA 04.10.2011 Opplæringen for ungdom

Detaljer

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017

Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Strategisk plan for Storforshei skole 2014-2017 Opplæringlova Kunnskapsløftet Nasjonale pol. vedtak og føringer Politisk drøfting Strategisk plan for skoleavdelinga i RK Strategisk plan på skolenivå Med

Detaljer

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater?

Skoleeiers kapasitetsbygging. Ser vi resultater? Skoleeiers kapasitetsbygging Ser vi resultater? Enkelt budskap: Vi tror på helhetlig satsing, sammenheng og systematisk jobbing over tid i alle ledd - med felles fokus på bedre læring for alle Helhetlig

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

Ramme for skolens handlingsplan mot krenkende adferd

Ramme for skolens handlingsplan mot krenkende adferd Ramme for skolens handlingsplan mot krenkende adferd Denne rammen gir veiledning og retningslinjer for innholdet i skolens egen handlingsplan mot krenkende adferd, herunder mobbing og seksuell trakassering.

Detaljer

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD

PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD PLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD DEL AV DEN SOSIALE LÆREPLANEN PRESTEHEIA SKOLE En skole for fremtiden gjennom trygghet og aktiv læring 2013 1 HANDLINGSPLAN MOT MOBBING OG KRENKENDE ATFERD VED PRESTEHEIA

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole Plan for å sikre elevene et godt psykososialt læringsmiljø ved Gjettum skole 1 1 Formål Bærum kommune forplikter seg til å arbeide for at barn og unge ikke skal bli utsatt for krenkende ord og handlinger

Detaljer

Et godt skolemiljø for alle - alltid!

Et godt skolemiljø for alle - alltid! Et godt skolemiljø for alle - alltid! 1 Grunndokument for arbeid med et godt psykososialt skolemiljø Innhold Bakgrunn s.3 Lovgrunnlaget s.4 Implementering s.5 Definisjon..s.5 Forebygging. s.6 Avdekking

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 PLAN FOR OVERGANGER ;-) for barn og unge (pr. 26.03.14) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE

ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Mobbing og krenkende adferd s. 1 ET GODT PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ FOR ELEVER OG BARN I NES KOMMUNE Opplæringslovens 1og 9a Barnehagelovens 1 Om mobbing og krenkende atferd et forpliktende arbeid for et

Detaljer

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen

Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Plan for å sikre elevene et godt psykososialt miljø i askerskolen Foto: Bård Gudim Innhold: 1 Formål side 3 2 Innledning side 3 3 Forebygging og holdningsskapende arbeid side 4 4 Avdekking side 5 5 Håndtering

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Rogaland fylkeskommune

Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland Forskrift Ordensreglement for elever i videregående skoler i Rogaland er gitt med hjemmel i Lov om grunnskolen og den

Detaljer

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale

Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale Plan for arbeidet med Elevenes psykososiale miljø Rutiner og retningslinjer Ørnes skole Forord Dette dokumentet er styrende for arbeidet med elevenes psykososiale miljø ved Ørnes skole. Planen tar utgangspunkt

Detaljer

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011

FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER I 2011 Dato: Arkivref: 23.02.2011 2009/5055-5471/2011 / G10/&30 Saksframlegg Saksbehandler: Inger Margrethe Braathu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget FOLKEHELSEARBEIDET - GJENNOMFØRING AV TILTAK OG AKTIVITETER

Detaljer

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE

AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1

Kommunstyret. 11. desember 2014 10.12.2014 1 Kommunstyret 11. desember 2014 10.12.2014 1 Mobbesak ved Grua skole Saken kom fram gjennom leserbrev i avisen Hadeland med påfølgende nyhetsartikkel 12. september 2014 En mor valgte å ta barnet sitt ut

Detaljer

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole

HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H & Olav Duun videregående skole HMS-HÅNDBOK FOR ELEVER H M & S Olav Duun videregående skole Innholdsfortegnelse 1 HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 2 BESKRIVELSE AV HMS SYSTEMET FOR ELEVER... 4 3 ORGANISERING OG ANSVAR... 5 4 ORGANISERING

Detaljer