Budsjett og studieprogramportefølje 2017 (B) Orientering om søknadsaktivitet forskning 2016 (O)

Transkript

1 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref.: 2017/1173 ANA026 Dato: MØTEINNKALLING Til: Instituttstyret ved IHO Møtetid: kl Møtested: MH U Studiested Tromsø Møtet innledes med presentasjoner fra de tre arbeidsgruppene som jobber med nye studieplaner for bachelor i sykepleie, masterprogrammet i helsefag og masterprogrammet i sykepleie : Martha Grongstad fra arbeidsgruppen for bachelor i sykepleie : Toril Hansen fra arbeidsgruppen for master i sykepleie / integrasjon av videreutdanningene ABIKO : Nina Foss fra arbeidsgruppen for master i helsefag / integrasjon av etter- og videreutdanningene ved IHO Harstad og IHO Narvik Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse IS IHO / IS IHO / IS IHO /2514 IS IHO /5754 IS IHO / IS IHO / IS IHO / IS IHO 8-18 Godkjenning av innkallingen (B) Godkjenning av referat fra forrige møte (B) Regnskap (O) Budsjett og studieprogramportefølje 2017 (B) Orientering om søknadsaktivitet forskning 2016 (O) Orientering om resultatene fra nasjonal deleksamen i anatomi, fysiologi og biokjemi høsten 2016 (O) Orienteringer fra instituttleder (O) Eventuelt O: Orienteringssak; B: Beslutningssak Nina Emaus instituttleder Vibeke Guddingsmo Kontorsjef Saksbehandler: Anders Aarbø Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Vedlegg: 1: Vedlegg til presentasjon fra Toril Hansen 2: Vedlegg til presentasjon fra Nina Foss Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 Søknad om endring av organisering og tydeliggjøring av faglige profiler «Master i helsefag» med 6 studieretninger til 5 mastere Etter at kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning ble innført var det et mål for UiT å utvikle eksisterende videreutdanninger for helsepersonell til masterstudier. Nåværende Master i helsefag ved UiT ble utvidet til seks studieretninger i 2011, da tre eksisterende videreutdanninger ble utviklet til masternivå (helsesøster, psykisk helse og aldring/ eldreomsorg). Før dette, i 2007 hadde master i helsefag utvidet med den nyetablerte studieretningen klinisk nevrologisk fysioterapi, og i 2010 kom studieretning psykiatrisk og psykomotorisk fysioterapi til. Fellesemner i vitenskapsteori og metode (totalt 30 studiepoeng) og samarbeid om tematikker ogemner bandt studieretningene sammen. Nåværende masterprogram i helsefag inneholder et bredt spekter av studieretninger med ulike opptakskrav og til dels svært ulike læringsmål. Dette avspeiler situasjonen da studieretningene ble innført. Master i helsefag inneholder følgende studieretninger: 1) Aldring og eldreomsorg 2) Helsesøsterfag 3) Klinisk nevrologisk fysioterapi 4) Psykiatrisk og psykomotorisk fysioterapi 5) Psykisk helsearbeid 6) Flerfaglig Studieretningene har ulike læringsmål. Det er ulike opptakskrav; noen er en-faglige (f.eks bare for fysioterapeuter, eller bare for sykepleiere), andre er flerfaglige. Noen stiller krav til yrkespraksis, andre ikke. Noen har innebygd pålagte krav fra rammeplaner (aldring/eldreomsorg, helsesøster og psykisk helse). Noen har veiledet klinisk praksis innebygd, andre ikke. Det brede studietilbudet innenfor masterprogram i helsefag er viktig i et samfunnsperspektiv. Vi opplever imidlertid at det er problematisk å ha spesialiserte utdanninger med ulike opptakskrav og kvalifikasjonsmål innenfor ett og samme studieprogram, både med tanke på tydelige læringsmål og rekruttering av studenter. NOKUT framhever at læringsmålene for et studieprogram, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, skal være generelle nok til å dekke alle studieretningene, og samtidig være spesielle nok til å vise faglig innhold og profil. Dette er bl.a. av betydning for at studieplaner skal avtegne studieretningenes 1

4 opptakskrav detaljert, at studieretningenes innhold skal beskrives presist og nyansert, og at studentenes kvalifikasjoner ved avsluttet studium skal komme fram av vitnemål. Slik Master i helsefag er utformet i dag, er det umulig å tilfredsstille NOKUT sine krav, og søkere har vansker med å få oversikt over hva programmet inneholder. Ny organisering av masterstudiene er nødvendig for å styrke hvert av programmene faglig, og for å synliggjøre studietilbudene utad. Vi mener at det vil bidra til å sikre og øke rekruttering til studiene. Vi ønsker å endre eksisterende master i helsefag med 6 studieretninger, til 5 separate masterprogram. Hvert program vil da utvikle en tydelig faglig profil, overordnet læringsmål og enhetlig rekrutteringsgrunnlag. 1) Masterprogram i aldring og eldreomsorg 2) Masterprogram i helsesøsterfag 3) Masterprogram i fysioterapi, med to studieretninger 4) Masterprogram i psykisk helsearbeid 5) Masterprogram i helsefaglig utviklingsarbeid Alle studieretninger har startet arbeid med revidering av eksiterende studieplaner i tråd med nye NOKUT-forskrifter. I tråd med overordnete føringer er virkefeltet invitert inn og deltar i arbeidet studieretningene har satt i gang. Arbeidet konkretiserer Det helsevitenskapelige fakultet sin strategi for å tydeliggjøre faglig profil. Programmene vil bidra til å utdanne kandidater med avansert kompetanse for å møte utfordringer i samhandlingsreformen og behovene i morgendagens helsetjeneste i landsdelen. Med inndeling i 5 program tydeliggjør vi at vi tilbyr både særprofesjonelle og tverrprofesjonelle mastere, alle med samme tilnærming til vitenskapsteori og metode, samt grunnlagstenkning om helsefaglige kjernetema. Når det gjelder «psykisk helsearbeid» har vi startet et omfattende arbeid for å inkludere og oppgradere eksisterende etter- og videreutdanninger ved campus Narvik og Harstad i utvikling og drift av ny studieplan. Fagmiljøet ved flerfaglig studieretning har startet arbeidet med endring av overordnet profil og innhold i studiet, i retning av «master i helsefaglig utviklingsarbeid». De to studieretningene som retter seg mot fysioterapeuter, arbeider med å lage en samlet overordnet studieplan med to studieretninger. Aldring/eldreomsorg og helsesøster reviderer eksisterende studieretninger i tråd med krav i rammeplaner og nye forskrifter/retningslinjer. I tillegg arbeider de i samarbeid med ansatte i Harstad om å utvide opptak av studenter. Ved evt nye program vil det i første omgang bli lyst ut studieplasser med tilhørighet i både Harstad og Tromsø på programmene. Slik vil vi prøve ut modeller og arbeidsmåter for å tilby utdanning på masternivå ved alle campuser. Et felles premiss er å videreføre vitenskapsteori og metode som fellesemner (revideres i innhold og omfang). Et annet felles premiss er at mastergradsoppgaven for alle program blir på 40 studiepoeng, noe som vil medføre mulighet for mer fellesundervisning og veiledning og på den måten skape gode synergieffekter. I tillegg arbeides det med å utvikle et emne på «fagutvikling, kvalitet og ledelse» som skal erstatte eksisterende, overlappende emner på hver studieretning. Emnet vil deles av flere av masterne. 2

5 Opptakskrav og målgruppe: spesifiseres i de fem skissene til masterprogrammer som følger under. Finansiering og økonomi: Endringene i studieplaner og framtidig drift ved campus Tromsø gjøres innenfor eksisterende økonomiske rammer og stillingsressurser. De tre campusene som ikke tidligere har hatt mastergradstilbud i helsefag, skal etter nye studieplaner bidra i å tilby/drifte studietilbud på mastergradsnivå. Det arbeides for tiden med å finne fram til gode løsninger på hvordan kompetanse og økonomi kan sikres ved disse campusene. Det vil ikke kreve ytterligere ressurser mtp administrasjon, infrastruktur, eller støttefunksjoner i f.h.t eksisterende drift. Fagmiljø: Ved IHO har det vært arbeidet godt og systematisk for å øke formell kompetanse blant vitenskapelig ansatte, både gjennom studieretninger og forskningsgrupper. Samtlige studieretninger har pr i dag tilstrekkelig andel 1. stillingskompetente. To av studieretningene mangler ennå professorer i staben, men ved begge disse jobber vi aktivt med å få det på plass. Fire 1. amanuensiser, fra tre av studieretningene, deltar i opprykksprogram til professor (søknad ved utgangen av 2018). Det er stipendiater tilknyttet fire av studieretningene. De to siste, aldring/eldreomsorg og psykiatrisk og psykomotorisk fysioterapi, har stipendiatstillinger under utlysning denne våren. Vi understreker at det gode samarbeidet om fellesemner, tematikker, veiledning og eksamensarbeid som er etablert mellom vitenskapelig ansatte på de ulike studieretningene, vil videreføres dersom vi får tilslag på etablering av fem mastere. Vi gir her en oversikt over faste og engasjements- stillinger pr dato, samt stillinger som er under utarbeidelse/utlysning for hver studieretning. Aldring/ eldreomsorg Faste stillinger: Engasjement: Under utarbeidelse: 2 x 100, derav en 1. stilling 50%, 1. stilling 20% stilling, 1.stilling 50%, 1. stilling Harstad (fra høst 2017, i dosentløp) 100 % stipendiat; 25% undervisning (utlysning vår 2017) 100% stipendiat; 25% undervisning (søknad Helse Nord høst 2017) Helsesøster Faste stillinger: Engasjement: 2 x 100; to 1. stillinger 20% professor II 50% univ lektor og 50% ressurs til praksisveiledning Stipendiat: 100%; 25% undervisning Under utarbeidelse: 50% professor Harstad (fra høst 2018) 3

6 Klinisk nevrologisk fysioterapi Faste stillinger: Engasjement: Stipendiater: 2x 100% stilling, 1. stillinger i professorløp 1x 50% stilling; professor 50% universitetslektor 3 x 100%, 25% undervisning, Under utarbeidelse: 1 postdoc Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Faste stillinger: 1 x 100%; 1. stilling 1 x 80%; 1. stilling 20% professor 20 % leveres av ansatte ved BSc programmet i fysioterapi Under utlysning: 1 x 100% PhD stipend, ansettelse vår 2017 Psykisk helsearbeid Faste stillinger: Engasjement: 100% professor 100% 1. stilling (i professorløp) 20% professor (80% forskningspermisjon) 100% universitetslektor Stipendiat: 100%0 (25% undervisning) Under utarbeidelse: Utlysning professor, da professor i 100% skal pensjonere seg høst 2017) Det arbeides med å klargjøre stillingsressurser ved campus Harstad, Narvik og Hammerfest Flerfaglig Faste stillinger: 3 x 100 professor (en i 50% permisjon og en i 100% permisjon, andre oppgaver ved Helsefakultetet) 100% 1. stilling (i professorløp) 50% 1. stilling Stipendiater: 4 x 100%, (hver 25% undervisning) Post doc: 1 x 100 (Senter or omsorgsforskning), (12.5 % undervisning) Under utlysning: 1 stipendiatstilling 4

7 Kobling til FOU Ansatte på studieretningene er medlemmer i en av de seks forskningsgruppene ved IHO (utenom en i 20% stilling). Skillelinjer mellom studieretninger følger ikke skillelinjer mellom forskningsgrupper, hvilket heller ikke er ønskelig. Det kan være en fordel for utdanningene at de vitenskapelig ansatte gjensidig kan spille inn kunnskap og kompetanse mellom forskningsgrupper og studieprogram. Det er imidlertid en relativt stor andel ansatte ved samme studieretning i noen av forskningsgruppene, for eksempel: «Innovasjon i helsefaglig profesjonsutøvelse», deltakere fra de to fysio-studieretningene. I denne forskningsgruppen er det deltakere med fysioterapibakgrunn med ulik tilhørighet ved IHO, og dette stimulerer til utvikling av forskning og undervisning på tvers av enheter. «Flerfaglig forskningsgruppe for helse- og omsorgstjenester i kommunene», deltakere fra ansatte på flerfaglig studieretning og fra aldring/eldreomsorg. Samarbeidet mellom forskning og undervisning på dette sentrale utviklingsområdet innen helsetjenester, undervisning og forskning bidrar til at IHO kan ta en sentral rolle i å utvikle helse- og omsorgstjenester i kommunene regionalt, nasjonalt og også internasjonalt. Stipendiater knyttes primært opp mot de forskningsgruppene som har bidratt i utvikling av prosjektene. Forskningsgruppene har i porteføljene mange prosjekter som er relevante for programmene og som aktivt brukes inn i undervisning og veiledning. Det er godt kjennskap til pågående og ferdigstilte forskningsprosjekter blant de ansatte på studieretningene, og de benyttes i undervisning der et er relevant. Ønsket oppstart Søknad leveres for oppstart august 2018: Master i aldring og eldreomsorg Master i helsefaglig utviklingsarbeid Master i psykisk helsearbeid Søknad leveres for oppstart august 2019: Master i fysioterapi Master i helsesøsterfag Det er ulike årsaker til at to program ønsker å starte opp i 2019: Studieretningene innen fysioterapi har etter ordinær plan neste opptak i 2019 (nevro) og 2020 (psyk som har opptak i år). De vil nå samkjøre sine studieløp, og utvikle masteren med sikte på felles opptak i Helsøsterfag er en studieretning som både rekrutterer godt, og kandidatene er svært ettertraktede fagpersoner for kommunene. Utfordringen for studieretningen er at ca 90 % avslutter studiet når kravene i rammeplanen er oppfylt (etter 80 studiepoeng), fordi 5

8 kommunene da anser dem som kvalifisert for relevante stillinger. Det er klare føringer både fra fagorganisasjonene og fra alle helsesøsterutdanningene om at utdanningen skal bli en full mastergrad. Fagmiljøet på studieretning helsesøster ønsker å gå inn i en prosess sammen med virkefeltet og organisasjonene i arbeidet med å utvikle et program som legger bedre til rette for at studentene fullfører en mastergrad (se ytterligere informasjon i skissen til studieretning helsesøsterfag). Dette arbeidet vil kreve tid. Organisering Alle programmene vil organiseres som samlingsbaserte deltidsstudier over 3 år, med bruk av IKT fortløpende. Organiseringen er både faglig, praktisk og økonomisk begrunnet. For potensielle studenter (og deres arbeidsgivere) vil organiseringen muliggjøre å ta masterutdanning mens man bor hjemme, og kan være delvis i jobb. For vitenskapelig ansatte vil det medføre at vi enklere kan planlegge fellesemner og undervisning, samt samarbeid rundt veiledning og eksamensarbeid. Vi tak sikte på opptak 2. hvert år for fire av mastere (aldring/ eldreomsorg, helsefaglig utviklingsarbeid, helsesøster og psykisk helsearbeid). Dette vil innebære at vi kan øke antall studenter i kullene på noen av programmene, og fylle opp alle plassene i andre. Vi mener at dette vil gi et bedre studiemiljø for studentene. Det vil også i større grad åpne for at vi kan ta opp studentgrupper på flere campuser. Det er gjennomførbart med nåværende stillingsressurser. For master i fysioterapi tar vi sikte på opptak hvert 3. år. Da kan vi samkjøre studiene, og det vil være gjennomførbart innenfor nåværende stillingsressurser. Vi ber om klargjøring på om vi kan arbeide i retning av søknad om endring av «master i helsefag» med seks studieretninger, til 5 mastere. Under følger skisse til hvert av de fem masterne. Med hilsen Nina Foss avdelingsleder master Institutt for helse- og omsorgsfag 6

9 SKISSE MASTER I ALDRING OG ELDREOMSORG Bakgrunn/begrunnelse for oppretting, behov, studieprogrammets tilknytning til UiTs strategi. Studieretningen er i dag en av seks studieretninger ved Master i helsefag med første opptak av studenter høsten Studieplanen som ble utarbeidet i forkant av første opptak ble laget på bakgrunn av erfaringer med videreutdanningen som ble etablert ved Høgskolen i Tromsø i Studieprogrammet ble også tilpasset strukturen som ble bestemt i forbindelse med etableringen av studieretninger innen masteren i helsefag. Det er også en nasjonal rammeplan (60 sp) av desember 2005 for fagfeltet aldring og eldreomsorg, og den har også vært sentral i utformingen av studieplanen. En egen master vil bidra å tydeliggjøre at læringsmål retter seg mot avansert kompetanse innen de faglige tjenestene til eldre mennesker både i og utenfor institusjon. Mål er å utdanne reflekterte helsearbeidere med høy yrkesetisk standard som kan ta initiativ til, organisere og iverksette tiltak i samarbeid med eldre, deres pårørende, frivillige medarbeidere og andre yrkesgrupper innen helse- og omsorgstjenesten. Videre legges det vekt på at studentene utvikler evne til nytenkning og fagutvikling. Forekomst av sykdom og skader øker med alderen, og en betydelig andel eldre har flere sykdommer og skader med varierende grad av funksjonsnedsettelse. Antallet personer med demenssykdom vil øke i årene framover. Det er en samfunnsmessig utfordring å sette inn nødvendige forebyggende, behandlende og rehabiliterende tiltak til en aldrende befolkning der ulike yrkesgrupper er involvert i planlegging og gjennomføring av helse- og omsorgstjenester til eldre. Dagens eldre har levd i en historisk epoke med store forandringer i de samfunnsmessige rammebetingelsene. Eldre mennesker utgjør en heterogen gruppe med et aldersspenn fra 60 til over 100 år, noe som gir forskjellige utfordringer i den hjelpen som skal ytes med hensyn til ulik grad av aldersforandringer og funksjonstap. Eldre har ulike erfaringer, behov, ønsker og vaner og trenger et mangfold av hjelpe- og omsorgstjenester. Utdanningen er i tråd med UiT Norges arktiske universitets strategi om helse, velferd og livskvalitet der folkehelse, sykdomsbekjempelse og levekår i alle livets faser er ett av punktene. Utdanningen fokuserer også på kultur og kulturforståelse i møter med eldre mennesker som trenger hjelp, eller kunnskap fra helse- og omsorgstjenestene for bedre livskvalitet og velferd. Det mangler avansert kompetanse ute i fagfeltet, og det er få personer som kan være ledende innen fagutvikling og forskning. Dette gjelder både spesialist- og kommunehelsetjenestene. En tverrfaglig master i aldring og eldreomsorg vil bidra til kompetanseheving av helsearbeidere med treårig helse- og sosialfaglig utdanning. Det vil bidra til at organisering av og hjelp til de eldre forankres i kunnskap som er basert på både forskning og erfaring. Innhold i studieprogrammet Vårsemesteret 2016 ble det gjort en revisjon av det fagspesifikke innholdet studieretningen aldring/eldreomsorg i samarbeid med praksis. Arbeidet ble gjort på bakgrunn av erfaringer etter at to kull med studenter har tatt sine mastergrader innen studieretningen. Det var et ønske om å kunne gi tilbudet også på andre campus ved UiT. 7

10 Revisjonsarbeidet førte til noen faglige presiseringer, og de viktigste endringene i studieplanen ble - Tydeliggjøring av praksis. - Opprettelse av et nytt emne innen hjerneslag og geriatrisk rehabilitering (10 sp). - Omfang i emnet HEL-3012 Organisering, yrkesutøvelse og kvalitetsutvikling redusert til 10 sp. - Justert emnenavn på HEL-3003, HEL-3004 og HEL Skrevet inn at studiet kan være desentralisert og at det benyttes fleksibilitet og IKT i undervisning. Masterprogrammet skal fortsatt samarbeide om fellesemner (30 sp) og mastergradsoppgaven (40 sp) med de tidligere studieretningene. Semester 10 studiepoeng 10 studiepoeng 1. semester HEL 3xxx Aldring, livsvilkår og helsefremmende arbeid Hospiteringspraksis 2. semester 3. semester HEL 3xxx Geriatriske lidelser og legemiddelbruk i eldre år Hospiteringspraksis HEL 3009 Demens og alderspsykiatriske lidelser Hopsiteringspraksis 4. semester HEL 3xxx Metodologi, metoder og forskningsetikk (felles emne) HEL 3xxx Grunnlagstenkning i helsefagene (felles emne) Hospiteringspraksis HEL-3xxx Hjerneslag og geriatrisk rehabilitering Hospiteringspraksis HEL 3120 Metodologi, metoder og forskningsetikk (felles emne) HEL 3xxx Fagutvikling, kvalitet og ledelse 5. semester HEL 3904 Mastergradsoppgaven med seminarer og veiledning 6. semester HEL 3904 Mastergradsoppgaven med seminarer og veiledning Masteren vil kvalifisere til og gir spesialisert kompetanse innen fagområdet helse- og omsorgstjenester til eldre som kan bidra til nytenkning og innovasjon med å ta initiativ til, organisere og iverksette relevante og hensiktsmessige helse- og omsorgstjenester til eldre. Den kvalifisere for faglig ledelse og fagutviklingsstillinger i helsevesenet, undervisningsstillinger ved høgskoler og universitet og for opptak til ph.d -programmer i helsevitenskap. Opptakskrav, målgruppe, rekrutteringsgrunnlag Bachelorgrad eller annen 3-årig høgskole- eller universitetsutdanning i helse- eller sosialfag Minimum ett års relevant praksis (for øvrig egne opptakskrav for søkere f.eks med eldre utdanninger, eller integrerte utdanninger Innen fagfeltet aldring og eldreomsorg er tverrfaglig samarbeid viktig når behandling, pleie og rehabilitering skal planlegges slik at den gamle får et best mulig helsefremmende tilbud og behandling. Av den grunn ønskes dagens opptakskrav beholdt da vi ser det som viktig å ha en flerfaglig studentgruppe som arbeider tverrfaglig sammen. 8

11 Rekruttering av studenter har vært en utfordring siden videreutdanningen ble etablert i Tidligere Høgskolen i Tromsø og nåværende institutt har sett det som en oppgave å beholde og utvikle studiet, da behovet for avansert klinisk og akademisk kompetanse innen fagfeltet er stort. UiT har også et samfunnsoppdrag for å tilby utdanning utover BSc nivå rettet mot helsetjenester til eldre. Vi har i 2016 intensivert samarbeidet med virkefeltet for å bidra til økt rekruttering av studenter og til utvikling av den nye masteren. Finansiering og økonomi. Ny master utvikles og driftes innenfor eksisterende økonomiske rammer Fagmiljø og kopling til FoU Fagmiljøet har hatt en kjerne av to vitenskapelig ansatte (en første stilling og en i søknadsprosess til 1. stilling). Dette har vært en sårbar størrelse, men gruppen har hatt et godt tilfang av bidragsytere til studiet både fra andre faggrupper og fra virkefeltet. For å styrke dette viktige fagfeltet for UiT og for landsdelen, ble det i 2016 tilført en 50% 1. stilling internt. Pr dato engasjerer vi en ansatt i eldreomsorg i en kommune som er 1. stillingskompetent i 20%. I tillegg arbeider faggruppen med å utvikle protokoll på et universitetsstipend som lyses ut april 2017 og med en søknad på PhD prosjekt til Helse Nord Vitenskapelig ansatte ved studieretningen er i hovedsak knyttet til forskningsgruppe «Flerfaglig forskningsgruppe for helse- og omsorgstjenester i kommunene». Dette bidrar til samarbeid i på forskningsprosjekter særlig med ansatte på nåværende flerfaglig studieretning. Det er aktiv bruk av forskning i undervisningen på programmet. På sikt er det ønskelig å ha personer som arbeider ute i virkefeltet tilknyttet utdanningen, for å styrke samarbeidet både på forskning, utvikling og undervisning. Oppstart Studieplanen er klar for opptak til Vi vil imidlertid vurdere om det første opptaket på ny studieplan skal utsettes til Dette har bakgrunn i at opptaket i 2107 tar sikte på å ha studentgrupper både i Tromsø og Harstad. Det medfører at vi skal arbeide med utvikling av gode modeller og arbeidsmåter for fler-campus mastertilbud i aldring og eldreomsorg. Det kan blir ressurskrevende innenfor eksisterende rammer, og vi vurderer derfor å utsette oppstart av nytt mastergradsprogram til Organisering Studiet er på deltid med 120 sp over tre år og gjennomføres med ukes samlinger som er planlagt ved studiestart. I tillegg vil vi videreutvikle bruk av IKT. Fellesemnene må mest sannsynlig gjennomføres på Campus Tromsø. De fagspesifikke emnene kan til dels gjennomføres desentralisert til ulike steder hvis det kan opprettes grupper med mange nok studenter slik at læringsmiljø er med og bidrar til personlig kompetanse hos den enkelte student. 9

12 Master i helsesøsterfag Bakgrunn Utdanning av helsesøstre i Nord-Norge har siden oppstarten i 1974 vært tilknyttet UIT, Høgskolen i Tromsø og nå UIT. Utdanningen har hovedsakelig rekruttert studenter fra de tre nordligste fylkene både i tiden som heltidsstudium og etter at studiet ble et deltidstudium. Søkertallet er høyt, og rekruttering til studiet er god. De fleste utdannede helsesøstre fra Tromsø arbeider i kommuner i Nord-Norge. Helsesøster som yrkesgruppe er godt forankret i den kommunale helsetjenesten både historisk og i dagens helsetjeneste. Betydningen av helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn og unge i alder 0-20 år gir helsesøstre en viktig posisjon hos store brukergrupper. Lavterskeltilbudet gjennom helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsetjenenesten til ungdom vektlegges i sentrale statlige føringer. Brukergrupper, slik som ungdom, har vært en tydelig stemme de siste årene om helsesøstertjenestens betydning i skoler og lokalsamfunn. De siste års statsbudsjett har styrket helsesøsterstillinger, og dette har medført en økende etterspørsel etter helsesøstre i kommunene. Ansatte ved utdanningen har i ulike samarbeidsfora med virkefeltet fått signaler om at utdanningskapasiteten må økes. I følge primærhelsemeldingen (Helse-og omsorgsdepartementet,2015) er det behov for mastergrader på avansert klinisk nivå som kan gi fordypning og kompetanse med bredde og dybde på et høyere nivå enn tidligere videreutdanninger. Helsesøsterfaget er et fag hvor de helsefaglige og medisinske fagområdene henger sammen med sosial- og pedagogiske fag, noe som gjør at faget krever breddeforståelse og mangesidig tilnærming. Helsefremmende arbeid rettes i hovedsak mot den friske befolkning og har en annen karakter enn å arbeide overfor syke mennesker. Profesjonen helsesøster krever helsefaglig kunnskap på et høyt og komplekst nivå. Tjenesten skal bygge på forskningsbasert kunnskap. Norsk sykepleieforbund(nsf) er opptatt av at Masterstudenter skal få solid kunnskap innen sitt spesialområde og tilegne seg en selvstendig vurderings- og handlingskompetanse. For å nå disse mål må det arbeides for standardisering og dimensjonering av utdanningene på masternivå (NSF 2016). Kompetansekrav i kommunene Helsesøstre er sentrale aktører i kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid. Dette stiller store krav til kunnskap og kompetanse i en landsdel der lokal og tilpassede tiltak er av stor betydning. Utviklingen gir grunnlag for bekymring for store sosiale forskjeller i helse- og livsstilsrelaterte problem, og arbeid for utjevning krever kunnskap om lokalsamfunnene. Dette krever kunnskap og kompetanse knyttet til identifisering, kartlegging og igangsetting av tiltak. Kunnskap om forebyggende tiltaks effekt viser at tiltak når det gjelder barn og unge i stor grad er effektive når de har høy grad av oppfølging av den enkelte og er tilpasset lokalt, samt at tiltaket omfatter barn og unges totale livssituasjon. Dette krever kompetanse om nærmiljø, og en evne hos helsesøster til å arbeide planmessig, systematisk og prosjektorientert. Videre vil det stilles krav om kostnadseffektive og kunnskapsbaserte vurderinger når det gjelder kommunenes satsing, samt kunnskap om evaluering og oppfølging av gode tiltak og 10

13 prosjekter videreutvikles. Dette krever god kompetanse på forskning og fagutvikling som også er lokalt forankret. I en Nord-norsk sammenheng med mange små kommuner og marginale fagmiljøene, er det avgjørende at kompetansen er høy hos de som er ansatt i sentrale stillinger. De må ha evne til å se sammenhenger og identifisere utfordringer på alle nivå og ha nødvendige faglig trygghet og tyngde både i eget fags utvikling og for å øke den tverrfaglige samhandlingskompetansen. Oppsummert krever profesjonen som helsesøster selvstendig vurderings -og handlingskompetanse i en kompleks praksis som i stor grad utøves alene og hvor akademisk kompetanse er viktig for egen faglig utvikling og for å utvikle praksiser til det beste for brukere av tjenesten. Utfordringsbildet i helsesøsterpraksisen endres hele tiden, og det kommer stadig nye statlige føringer for det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Helsesøsterfaget utøves kunnskapsbasert, og det fordrer helsesøstre som kan søke og kritisk vurdere og implementere forskningsbasert kunnskap. I tillegg er det viktig å bidra i utviklings- og forskningsarbeid innenfor eget fag for å kunne videreutvikle og endre rådende praksiser, strukturer og forståelser. Fagmiljø det er pr dato 3 faste vitenskapelig stillinger, derav 1 førststilling, en i søkeprosess 1. stilling og en for tiden i PhD løp (vikarer inne). I tillegg er det engasjert professor II i 20%. Vi arbeider med å klargjøre en professor i Harstad i 50%, knyttet til planer om å ta opp studentgruppe i Harstad i Forskning og fagutvikling Helsesøsterfagets egenart knyttet til barn og unges forebyggende tjenester tilsier behov for forskning og fagutvikling spesifikt rettet mot dette feltet. Forskning og fagutvikling har stor betydning i et fag hvor forskningsmiljøene ennå er relativt små. Det gjøres mye fagutvikling innenfor helsesøsterfaget i Norge, men foreløpig deles forholdsvis lite gjennom publisering og offisielle kanaler. Vi foreslår å utvikle en mastergrad i helsesøsterfag som organiseres slik studentene må ta hele forløpet på 120 sp for å bli helsesøstre ved UiT. Vi mener en slik omlegging er faglig riktig og nødvendig, slik at studenter ikke avslutter studiet etter å ha oppfylt rammeplanens krav men fullfører en klinisk og akademisk Mastergrad i helsesøsterfag. Finansiering Mastergraden utvikles og driftes innenfor eksisterende økonomiske rammer Rekruttering Behovet for helsesøstre i Nord-Norge er stort. Søkertallet til studieretningen er høyt, og det kommer jevnlig forespørsler fra kommuner og fylker i landsdelen om å øke opptakskapasiteten. Dette gjelder også mulighet for å ta opp studentgrupper som kan ha tilhørighet på andre campuser enn Tromsø. Utdanningen fyller opp studentplassene, og har svært god gjennomføring på den delen av studiet som oppfyller rammeplanen. Over 90 % av kullene gjennomfører denne delen på normert tid. Utfordringen er at kun 5-10% gjennomfører en full master. Denne utfordringen ønsker vi å møte på en god og fruktbar måte i arbeidet med utvikling av en master. Vi planlegger en prosess i tett dialog med virkefeltet og organisasjonene. I tillegg vil vi samarbeide med faggruppen som utvikler master i fysioterapi, for å bygge videre på deres gode erfaringer med å integrere klinisk og akademisk kompetanse. 11

14 Målet for masteren er at studentene skal integrere avansert akademisk og klinisk kompetanse. I tillegg kvalifiserer studiet til å kunne videreutvikle og endre rådende praksiser, strukturer og forståelser gjennom fagutvikling og deltakelse i forskning. Master gir klinisk kompetanse, men er også viktig for utvikling av faget som helhet. Det er også behov for flere helsesøstre med Ph.D som kan rekrutteres inn i undervisningsstillinger ved universitet og høgskoler. Organisering Masterstudiet er samlingsbasert deltidsstudium over 3 år. Det er studiesamlinger med fellesundervisning, selvstudier, bruk av IKT og praksisstudier. Praksisemnene utgjør 10 uker praksis som fulltidstudium. En del emner er organisert felles med andre masteremner. Foreløpig emneoversikt Semester Emne og studiepoeng Emne og studiepoeng 1.semester HEL 30?? Helsefremmende og forebyggende arbeid 5 stp HEL 3100 Grunnlagstenkning i helsefagene 10sp 2.semester HEL 3022 Helsesøsterfaglig kunnskap-barn og unges helse og utvikling HEL 3022 Helsesøsterfaglig kunnskap-barn og unges helse og utvikling 15sp totalt HEL 3023 HEL semester Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse Metodologi, metoder, forskningsetikk 10 st p 1.praksis (7uker -10sp) HEL 3120 HEL semester Metodologi (med vekt på Fagutvikling, kvalitet og forskning 10sp masterprosjektet) 10sp HEL semester Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse HEL praksisperiode (3uker -5sp) Masteroppgaven HEL 3903 Masteroppgaven HEL 3903 HEL semester Masteroppgaven Masteroppgaven 12

15 Endring i eksisterende studieprogram Master i helsefag Opprettelse av nytt studieprogram Master i fysioterapi Vi leverer her en skisse for å søke om endring av to studieretninger innenfor MSc helsefag; 1) klinisk nevrologisk fysioterapi og 2) psykiatrisk og psykomotorisk fysioterapi. Begge studieretninger inngår i UiTs faste portefølje av studietilbud i hht vedtak FS Helsefak Vi ønsker å søke om at de kan videreføres og etableres i et «Master i fysioterapi» 1 med to studieretninger. Første opptak på det nye programmet planlegges høst Master i fysioterapi i forhold til UiTs overordnede strategier Opprettelse av Master i fysioterapi inngår i UiTs særlige ansvar for å utvikle samkjørte og helhetlige studieløp, og for utvidet satsting på profesjonsrettet forsknings- og utviklingsarbeid. Det er igjen en forutsetning for kompetanseheving i helsetjenesten innen fysioterapeuters virkeområde. Studietilbudet er også essensielt for utdanning av nye lærere til Bch- og master-utdanning av fysioterapeuter, og for utdanning av forskere med dypere innsikt i praksisnære problemstillinger. Masteren innfrir flere av de strategiske målene for Helsevitenskapelig fakultet Noen momenter skal framheves: Master i fysioterapi organiseres som 3-årige, samlingsbaserte deltidsstudier. Deltidsorganisering er valgt av faglige, praktiske og økonomiske årsaker. Programmets profil er å skape møtepunktet mellom praksis og teori; mellom lokale og særegne utfordringer i klinisk helsearbeid, og vitenskapelig basert kunnskap. Begge studieretninger har posisjonert seg nasjonalt og i noen grad internasjonalt, og det store antallet søkere tyder på at studiene er attraktive. Begge studieretninger rekrutterer studenter fra hele landet, og har jevnlig studenter fra det øvrige Skandinavia. Utdanningen skal møte behov i morgendagens helsetjeneste: Begge studieretninger tilbyr masterstudier av høy relevans for spesialisert praksis i både kommune- og spesialisthelsetjenesten innenfor prioriterte områder, jf. Meld. St. 26/15 og Regjeringens opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering, Programmet har derfor også sterk samfunnsmessig relevans. Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi: Sentralt i fagfeltet står utredning og behandling av muskel-skjelett-lidelser, sammensatte plager og psykiske lidelser. I dagens norske sykdomspanorama har slike lidelser en sentral plass, både som individuelle smerter og funksjonsproblemer, og som samfunnsproblem, som bl.a. kommer til uttrykk i statistikk over legebesøk, sykemeldinger og uføretrygd. Det er anslått at kroniske smerter er årsak til over halvparten av uførhetstilfellene i Norge. I 2012 var muskel- og skjelettlidelser alene hoveddiagnose i 46 prosent av sykefraværsdager hos menn og 35 prosent hos kvinner. 1 Som før vil studieretningene følge Mastergradsforskriftens 3-master 120 STP etter Forskrift av 1. desember 2005 nr om krav til mastergrad Mastergradsforskriften3 13

16 Smerter er trolig også den vanligste grunnen til at pasienter oppsøker helsevesenet (Meld. St. 34/ ). Psykiske lidelser er en annen stor utfordring for både den enkelte og samfunnet. I Folkehelsemeldingen (Meld. St.19/ ) framheves at «psykisk helse skal integreres som en likeverdig del av folkehelsearbeidet, og at psykisk helse skal ivaretas bedre i det arbeidet som pågår for å bygge opp kompetanse på og utvikle verktøy og modeller for folkehelsearbeid i kommunene. Psykomotorisk fysioterapi er en av de profesjonsgodkjente spesialitetene Helsedirektoratet (2012) anbefaler Helse- og omsorgsdepartementet om å innlemme i spesialistgodkjenningsordningen. Det er ellers verd å merke seg at psykomotorikere behandler lidelser innenfor absolutt alle diagnostiske hovedkategorier, og at nevrologiske lidelser danner grunnlaget for rundt ¼ av henvisningene til psykomotorisk fysioterapi i kommunehelsetjenesten. Nevrologisk fysioterapi: Fysioterapeuter i Norge har lang tradisjon i arbeid med pasienter med nevrologisk betingete problemstillinger på alle helsetjenestenivå. Arbeidet består av både undersøkelse, funksjonsvurdering, behandling og veiledning som et ledd i utredning, rehabilitering og habilitering. Pasienter som har nevrologisk betingete funksjonsproblemer er en stor og heterogen gruppe. Denne utdanningen retter seg i hovedsak mot fysioterapi til personer med ervervet eller medfødt skade eller sykdom i sentralnervesystemet (CNS), men inkluderer i noen grad også funksjonsproblemer relatert til patologi i det perifere nervesystemet. Samhandling i forskning, utdanning og praksis Forskningsprosjektene ved begge utdanninger involverer både studieretningenes praksisfelt og samarbeidspartnere. Forskningsprosjekter bidrar slik til å knytte forbindelser mellom praksis og kunnskapsutvikling, og til forskningsbasert undervisning i masterprogrammets fagområder. Begge studieretninger evalueres svært positivt av studentene; som engasjerende og aktuelle, og med høy relevans for praksis i et bredt spekter av helsetjenester. Begge innfrir forventninger til forskningsbasert utdanning på høyt nivå 2. Studiene har da også godt renommé i aktuelle fagmiljøer. Gjennom praksis på to ulike tjenestenivå kommer studentene fortløpende i kontakt med arbeidslivet gjennom studiet. I undervisning i samlinger trekkes studenters erfaringer aktivt inn, noe som er med på å sikre studieretningenes praksisrelevans. Bruk av læringsfremmende teknologi: Begge studieretninger tar i bruk ny teknologi for å fremme læring. En har utviklet videobasert læringsmateriale som er tilgjengelig for studentene gjennom strømming, og materialet er registrert som prosjekter av NSD. Materialet kan brukes i selvstudier i mellomperioder, og som empirisk materiale for oppgaveskriving. Digitale arbeidskrav og eksamensformer er implementert der det er aktuelt ut fra emnenes læringsmål. 2 Helsedirektoratet har gjennomgått studieplan for UiTs masterstudium i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi, og anbefaler med bakgrunn i denne at det opprettes offentlig spesialistordning for bl.a. psykomotoriske fysioterapeuter (Helsedirektoratet (2012): Delutredning 1: Vurdering av offentlig spesialistgodkjenning for aktuelle helsepersonellgrupper). 14

17 Samtidig som ny teknologi brukes har en opprettholdt samlingsbasert undervisning. Dette er faglig begrunnet i at innlæring av fysioterapeutiske metoder kroppslig nærhet mellom studenter og studenter og lærere, og det meste av ferdighetstrening må foregå i samlinger. Samarbeid i samlinger legger grunnlag for et aktivt studentfellesskap, som igjen er av stor betydning for at studentene holder kontakt i mellomperioder, og etter avsluttet studium. Internasjonalisering: Begge studieretningene har etablert samarbeidsavtaler med utenlandske helseinstitusjoner på universitetsnivå. Nevrologisk fysioterapi: Studieretningen har inngått avtaler om internasjonalt samarbeid med et utvalg institusjoner i USA, Storbritannia, Danmark og Sverige. Samarbeidet er knyttet til emnet HEL-3280 Nevrologisk fysioterapi funksjonsvurdering og behandling, og innebærer mulighet for hospitering i en uke ved en de respektive institusjonene. Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi: Studiets faglige profil og dets vekt på progressiv integrering av teoretiske og praktiske dimensjoner ved fagutøvelse innebærer at studentene bør følge hele studieforløpet: Det er vanskelig å skille ut teoretiske eller praktiske emner som kan tas andre steder, selv om andre utdanningsinstitusjoner kan ha tilbud innenfor deler av emnene. En er heller ikke kjent med at det finnes tilsvarende studier andre steder, så mulighetene for studentutveksling innen fagområdet er ennå begrenset. UiT har opprettet avtale med Aalborg Universitetssygehus- Psykiatrien om utveksling av tjenester innen veiledning, undervisning og praksisutplassering av studenter, og er knyttet til emnene HEL-3001 og HEL Opptakskrav, målgruppe, rekrutteringsgrunnlag Adgangsregulering: Opptak til masterprogram i fysioterapi følger bestemmelsene i Mastergradsforskriftens 3. Opptakskrav er - norsk autorisasjon som fysioterapeut - minst ett års praksis som fysioterapeut i klinisk arbeid. Søkere som har utført turnustjeneste innfrir kravet. Opptakskapasitet vil være 40 studenter, 20 på hver av studieretningene i programmet. For søkere fra andre skandinaviske land vil utdanning/ praksis måtte tilfredsstille tilsvarende krav. Målgruppe for programmet: Målgruppe for masterprogrammet er fysioterapeuter som ønsker å spesialisere seg i klinisk fysioterapi, og som samtidig ønsker å kvalifisere seg til videre akademiske studier. Studiet er utformet for fysioterapeuter som er opptatt av praktisk fagutøvelse, fagutvikling, utdanning og forskning relatert til klinisk praksis i masterens spesialiseringsområder. Masterens studieretninger gir nyttig kompetanse for fysioterapeuter som arbeider med alle aldersgrupper, i primær- og spesialisthelsetjenesten, og med et bredt spekter av helseproblemer. 15

18 Rekrutteringsgrunnlag: Det er i dag ca yrkesaktive fysioterapeuter i Norge, og rekrutteringspotensialet for nye studenter i dagens arbeidssituasjon og klima er rimelig godt. UiT har ingen konkurranse fra andre studiesteder på de to spesialistretningene. Samtidig er de attraktive for mange både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Det god søkning til begge studieretningene ved alle utlysninger. Studiene er attraktive for søkere fra hele landet, og har også jevnlig søkere fra det øvrige Skandinavia. Det er mange henvendelser fra potensielle søkere til begge retninger. Begge studier gir rom for at studentene kan ha privatpraksis med refusjon over folketrygden i studienes praksisperioder. Dette antas å være attraktivt for nyutdannede fysioterapeuter uten tilgang til driftstilskudd fra kommunene. Fra 2015 er studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi er det eneste studiet i Norge som kvalifiserer direkte for å heve takst A9 3 for psykomotorisk fysioterapi fra HELFO. Det er svært viktig for søkere, ettersom de fleste psykomotoriske fysioterapeuter arbeider i privat praksis i kommunene. Tabell 1: Antall søkere, opptak og gjennomføring fordelt på opptaksår Opptaksår Studieretning Søkere klinisk nevrologisk fysioterapi Tatt opp Gjennomført * 18** Søkere psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Tatt opp Gjennomført To studenter har fortsatt permisjon og planlegger å fullføre på inneværende kull. To studenter har permisjon, den ene fullfører etter planen vår Gjennomføringen ved begge studieretninger er meget god. Det er også meget gode gjennomsnittskarakterer på avsluttende eksamener. Fra de 3 første kullene på nevrologisk fysioterapi er 11 stykker ferdig eller i gang med Phd-studier. Av disse er en videre i postdoc. 3 Fra 2015 er det etter Lov om folketrygd 5.8 et vilkår for rett til stønad at behandlingen utføres av fysioterapeut som har bestått eksamen i klinisk masterstudium i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi (120 studiepoeng) eller tilsvarende utdanning, og gjennomgått egenbehandling etter nærmere bestemmelser. 4 Opptaket ble redusert på grunn av for lav søkermasse til fordypning «barn». Det har gjennomgående vært lavere søkertall til denne fordypningen enn til fordypning «voksne». Dette er grunnlag for at vi vil arbeide fram kun en studieretning på klinisk nevrofysiologisk fysioterapi, med 10 st poeng valgfritt emne på fordypning barn. 5 Planlagt opptak utsatt til

19 Oversikt emner i Master i fysioterapi Programmet vil være et treårig deltidsstudium. Det forventes at studentene årlig nedlegger 2/3 årsverk i studiearbeid. De kliniske emnene er strukket over flere semestre for å sikre studentenes praksis i hht studieplanens læringsmåls. En foreløpig skisse 6 kan illustrere hvordan emner i Master i fysioterapi med valgfrie retninger kan organiseres. Semester Master i fysioterapi: Studieretninger og emner Studieretning nevro-fys Studieretning psyk-fys Praksis begge retn STP (120) Merknad 1 HEL-3100 Grunnlagstenkning for helsefag 10 Felles for alle masterprogram IHO 1-2 HEL-3220 Undersøkelse og funksjonsvurdering 7 (20) Voksne (10) Barn (10) HEL-3001 Undersøkelse og funksjonsvurdering (20STP) Sem Valgfritt ved opptak - 10 enten HEL HEL HEL-3901 eller HEL HEL HEL HEL-3230 Bevegelsesutvikling, -kontroll, -læring 10 Begge studieretninger i programmet 3-6 HEL-3280 Funksjonsvurd. og tiltak i nevrologisk fysioterapi (20 STP) HEL-3002 Funksjonsvurd. og tiltak (20STP) 20 8 Emne velges ved opptak, jf. merknad til HEL HEL-3120 Metode, metodologi, forskningsetikk 20 Felles masterprogr.iho 3-6 HEL-3990 Masteroppgave Hel Masteroppgave 40 Tabell 3: Tentativ oversikt over emner etter studieretninger i Master i fysioterapi Praksis-studier Begge studieretninger sikter mot spesialisert klinisk kompetanse, og praksisstudier i periodene mellom samlinger inngår derfor i begge studieretninger gjennom 5 semestre. Terapeutiske 6 Forslaget innebærer noen endringer fra hvordan studieretningene er organisert innenfor dagens masterprogram i helsefag både i fellesemner og i emner som er felles og særegne for de to studieretningene i masterprogrammet. 7 Emne HEL-3220 omfatter 20 studiepoeng hvor de 10 siste planlegges å inneholde valg mellom fordypning barn og voksne. Denne justeringen i forhold til eksisterende studieplan kommer på bakgrunn av at søkertallene til fordypning barn har vært lave ved alle opptak. 8 Fordeles over 3-6. semester 17

20 prosesser i begge studieretninger går ofte over lang tid, og studentenes hovedpraksis strekkes ut i tid slik at studentene kan følge opp pasienter gjennom alle faser av kliniske forløp. Hovedpraksis er tilknyttet egen arbeidsplass og foregår mellom samlingene gjennom hele studiet..studentene er selv ansvarlig for å skaffe praksisplass, ofte på egen arbeidsplass. Noen oppretter midlertidig privat praksis i studietiden siden de har rett til å heve trygderefusjon for behandling relatert til studieplan og læringsmål. Dette utfylles av minimum en uke hospitering på annet helsetjenestenivå. Hospiteringsuken kan tas i Norge eller i utlandet. Avtaler om praksis: - Avtaler om veiledning inngås mellom veiledere og UiT. Det er utarbeidet standardavtaler mellom UiT og veiledere for praksisveiledning ved psykiatrisk og psykomotorisk fysioterapi. - Helse- og omsorgsdepartementet har innvilget rett til trygderefusjon 9 for pasientbehandling for studieretningene i nevrologisk fysioterapi og psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi i samsvar med de praksiskrav som inngår i utdanningen 10. Oppfølging av studenter i praksis har vært noe ulik for studieretningene. Studieretning klinisk nevrologisk fysioterapi: På de fire første kullene inneholdt praksisstudiene veiledning fra eksterne praksisveiledere. Denne ordningen er avviklet. Faglærere følger nå opp læringsprosessen i praksisstudiene gjennom å gi praktisk/kliniske arbeidskrav mellom hver samling. Disse arbeidskravene er relatert til praktisk/klinisk undervisning på samlingen og studentene får tilbakemelding på påfølgende samling. Studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi; Praksis er todelt (veiledet hovedpraksis og observasjonspraksis) og utgjør til sammen 20 STP som inngår i emnene HEL-3001 og HEL Studieplanen beskriver flere arbeidskrav relatert til praksis i emnene; bl.a. er mål for antall pasientkonsultasjoner og veiledningstimer fastsatt som arbeidskrav. Dette har sammenheng med at studiet skal kvalifisere for uttak av takst A9 for psykomotorisk fysioterapi etter Lov om folketrygd, 5.8. Praksisveiledning foregår dels individuelt, dels i grupper. Gruppeveiledning finner for noen studenters del sted på campus i forbindelse med samlinger av praktiske årsaker. En ønsker å gjennomføre dette ved hjelp av eksterne veiledere. Ved etablering av Master i fysioterapi vil en harmonisere arbeidskrav, ordninger og avtaler for praksis så langt det er mulig ut fra studieretningenes egenart. 9 HODs vedtak er hjemlet i forskrift av 18. juni 1998 nr 590 om rett til trygderefusjon for leger, spesialister i klinisk psykologi og fysioterapeuter 1 nr. 5. Vedtaket gjelder studenter ved studiet i semestrene 2-6. Det forutsettes at praksis er i samsvar med studieplanens bestemmelser mht omfang og innhold. Også ansatte innvilges rett til trygderefusjon for privat praksis som er relevant for undervisning i studiet etter HODs vedtak.. 18

21 For begge studieretninger er det mulighet for å gjennomføre observasjonspraksis i utlandet i hht studieretningenes avtaler om internasjonalt samarbeid. Fagmiljøets kompetanse og omfang Studiet er en del av undervisningstilbudet ved Det helsevitenskapelige fakultet. Undervisningsressurser vil som før bli hentet fra flere institutter og avdelinger innenfor fakultetet, med hovedtyngde fra Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO), spesielt fagmiljø tilknyttet masterstudiet og fysioterapeututdanningen. Fagmiljøet tilknyttet nåværende studieretninger i fysioterapi under master i helsefag har for tiden 4,5 faste vitenskapelige stillinger og. Det er tre PhD stipendiater tilknyttet. Et PhD stipend er under utlysning, og en postdoc er under utarbeidelse. Inkludert i volum for faste stillinger er tatt med avtalt undervisningsressurs 20% fra Bch fysioterapi til studieretning psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi av Master i fysioterapi. Bch fysioterapi har ressurspersoner med klinisk spesialkompetanse som har bidratt i en velfungerende ordning gjennom 16 år. Infrastruktur Endringsforslaget innebærer ingen behovsendringer mht infrastruktur. Finansiering Endring av master-porteføljens organisering innebærer i seg selv ingen kostnadsendringer, og en forutsetter at ny mastere finansieres innenfor eksisterende budsjettramme. Masteren er avhengig av nye stipendiatstillinger for videre rekruttering av undervisningspersonell. En vil søke ekstern finansiering for 2-3 PhD-prosjekter. Kvalitetssikring Ved begge studieretninger gjennomføres vedvarende kvalitetssikringsarbeid. Det ble gjennomført høring før begge studieretninger ble opprettet, og studieplanene ble justert etter synspunkter fra høringsinstansene. Begge studieretninger er deretter evaluert systematisk gjennom - studiediskusjoner på slutten av hver samling med skriftlig referat fra student og faglærer - skriftlig evaluering av avsluttede emner og av avsluttet studium Praksisveiledning kvalitetssikres gjennom praksisveilederseminarer. 19

22 BEGRUNNELSE FOR MASTER I PSYKISK HELSEARBEID Bakgrunn Psykisk helsearbeid er et helsepolitisk satsningsområde. Ved IHO har man i tiår tilbudt tverrfaglig videreutdanning innen dette fagområdet. I 2011 startet den første masteren i helsefag, og der studieretning psykisk helse ble en av seks studieretninger. Etter siste fusjon drives ulike utdanningstilbud i psykisk helsearbeid ved avd. Harstad og avd. Narvik i tillegg til avd. Tromsø; altså fire studiesteder. I Tromsø er studietilbud i psykisk helsearbeid etablert som en studieretning på masternivå, innenfor master i helsefag. Ved de andre campusene drives det etter- eller videreutdanningstilbud (EVU). Det er ikke hensiktsmessig med fire separate studiesteder med ulike studieprogram. Det er flere argumenter som taler for en samordning til en enhetlig master gjennom samarbeid mellom avdelinger. NOKUT vil i løpet av februar kreve tydeligere overordnede læringsmål («læringsutbyttebeskrivelser») på master, og som ikke bare er en avskrift av kvalifikasjonsrammeverket, men som er mye mer fagspesifikke. I fagmiljøet i psykisk helse vurderer vi det slik at i en master bør det utformes læringsmål som gjenspeiler fagspesifikke krav samt behov i virkefeltet i mye større grad enn i dag under master i helsefag. Med ett, og ikke fire programmer kan man kombinere det generiske og det fagspesifikke. En slik kombinasjon vil gjøre det tydeligere for avtagerfeltet hva slags kunnskaper, ferdigheter og kompetanse en MA-kandidat fra UiT Norges arktiske universitet skal ha, uansett studiested. Et strategisk- og rekutteringsrelevant poeng er at fakultetet bør fremstå med en unik og tydelig profil på sin satsning innen utdanning av fremtidige kandidater i psykisk helse. En slik satsning og profil bør i hht. universitetets og fakultetets strategi gjenspeiles i overordnede fagspesifikke læringsmål som vektlegger betydningen av tverrfaglige helsetjenester, med vekt på forebygging, behandling og rehabilitering i den kommunale helse og sosialtjenesten og spesialisthelsetjenesten. Vi ønsker derfor å utvikle en master av høy faglig og pedagogisk kvalitet, og med høy relevans for psykisk helsearbeid. Det vil legges stor vekt på nasjonale føringer om fokus på bruker/pårørendeperspektivet både mht. klinisk fagfordypning samt metode og fagutvikling/forskning. Derfor vil utformingen av læringsmål også gjøres i tett samarbeid med bruker/pårørende organisasjoner. En egen master i psykisk helsearbeid vil fremdeles bestå av en fellesdel i metode og vitenskapsteori sammen med andre masterprogram ved IHO og dette vil til sammen utgjøre 30 studiepoeng, av totalt 120. Videre vil 90 studiepoeng utgjøre den fagspesifikke fordypningen og her inngår også masteroppgaven på 40 studiepoeng. Innenfor fagspesifikk fordypningsdel planlegges det valgfrihet. De ulike avdelingene har over tid utviklet høy kompetanse på undervisning på spesifikke områder innenfor psykisk helsearbeid. Det er viktig å utvikle disse videre i det nye mastergradsprogrammet, og kunne tilby studenter fleksible fordypningsmuligheter. En campusovergripende master vil styrke fagmiljøet innen psykisk helse ved IHO og UiT og på sikt også gi reelle synergieffekten på forskning og fagutvikling. Faglige ressurser: Ett masterprogram i psykisk helsearbeid vil kunne innebære bedre utnyttelse av eksisterende faglige ressurser ved alle avdelinger, i tillegg til undervisningsadministrative innsparinger. Dermed kan det frigjøres ressurser til å forbedre undervisningstilbudet og utjevne kvalitetsulikheter, samt til å drive fagutvikling og forskning. Vi viser til oversikt over stillinger ved avdeling Tromsø, i f.h.t oppfyllelse av kompetansekrav Det arbeides for tiden med å klargjøre stillingsressurser knyttet til EVUer i psykisk helsearbeid ved de andre avdelingene, slik av vi kan få en totaloversikt over ressurser og planlegge for god utnyttelse og samarbeid mellom vitenskapelig ansatte ved alle avdelinger. Med enn 50% av vitenskapelig 20

23 ansatte i faste stillinger, knyttet til psykisk helsearbeid ved avd Harstad og Narvik har 1. stillingskompetanse. Det er pr dato 1 Phd stipendiat tilknyttet studieretning psykisk helsearbeid i Tromsø, og det arbeides med tanke på nyrekruttering til forskning innen psykisk helse. Opptakskrav: Opptakskrav til master i psykisk helsearbeid er bachelorgrad eller annen 3-årig høgskole eller universitetsutdanning innen helse- eller sosialfaglig profesjonsutdanning. Ett års relevant yrkespraksis etter oppnådd grad. Finansiering: Programmet vil utvikles og driftes innenfor eksisterende økonomiske og administrative rammer. Målgruppe: Fagpersoner som ønsker å øke sin kunnskap og kompetanse i forhold til forebygging, behandling og rehabilitering innen psykisk helsearbeid. Rekruttering: En egen, samlet master i psykisk helsearbeid vil bidra til bedre rekruttering til master. Slik situasjonen er i dag, med både en studieretning på masternivå og ulike EVU tilbud, framstår det nærmest som konkurrerende utdanningstilbud. Å samle og utvikle alle program innenfor en master i psykisk helse, vil gi synergieffekter. Vi har mulighet for å skape et helhetlig og samtidig fleksibelt studieprogram. Det utvikles nå i samarbeid med representanter fra brukerorganisasjoner og virkefeltet, noe som vil bidra til å øke relevans i det kliniske feltet med virkning for rekruttering. I samsvar med nasjonale føringer mht rammeplan for psykisk helsearbeid, behov i virkefeltet og i tråd med Universitetets mandat, vil den nye masteren også legge til rette for at rammeplanen for psykisk helsearbeid er oppfylt etter 60 studiepoeng. Dette er en endring fra dagens situasjon hvor studentene må fullføre 80 studiepoeng for å oppfylle rammeplanen. En slik omlegging er gjort i samarbeid med virkefeltet og vil trolig medføre økt rekruttering til Master i Psykisk helsearbeid også i forhold til de som fullfører hele mastergradsforløpet. Ved å etablere et tydelig masterprogram vil man oppnå større grad av fleksibilisering og muligheter for innpass, da alle emnekurs som tilbys vil være på et masternivå. Det vil også innenfor dette programmet tilbys enkeltemner, som i sin tur kan innpasses i et masterforløp. Denne endringen er også i tråd med Helsefak strategi om å videreutvikle og styrke fleksible studietilbud. Oppstart: Ønsket oppstart er

24 Master i helsefaglig utviklingsarbeid Bakgrunn «Flerfaglig studieretning» ble opprettet som studieretning i 2007, da studieretningene klinisk nevrologisk fysioterapi startet. Tidligere besto Master i helsefag kun av det flerfaglige studietilbudet. I 2011 ble studieretningene videreført innenfor Master i helsefag, nå som en av 6 studieretninger. Faglig innhold i studieretningen har i hovedsak eksistert siden 2003, da hovedfaget i helsefag ble revidert i tråd med kvalitetsreformen. Mindre justeringer er gjort underveis basert på student- og lærerevalueringer. Studietilbudets målgruppe er ergoterapeuter, fysioterapeuter, sykepleiere, radiografer, vernepleiere og tannpleiere (det har ikke vært studenter fra sistnevnte faggruppe på studiet). Et nytt masterprogram vil ha samme målgrupper og opptakskrav som studieretningen har i dag. De siste årene har studieretningen hatt få studenter. Søkerantallet har imidlertid vært høyt, men få har takket ja til plass. Begrunnelsen for ikke å begynne vært kartlagt av studiekonsulentene. Mange studenter angir at de ikke får permisjon fra arbeidsgiver, eller at de ikke får økonomiske betingelser hos arbeidsgiver som gjør studier mulig. Emnene og hele studiet blir godt evaluert av studentene; studiet har sannsynligvis ikke lavt omdømme. Fagpersoner, ledere og instanser i både i kommune- og spesialisthelsetjeneste i Nord-Norge, har gitt innspill på at det er behov for en master som retter seg inn mot avansert kompetanse innen faglig utviklings og endringsarbeid, ledelse, prosjekt og prosessledelse, kritisk tenkning og analyse. I tillegg er det i tråd med føringer i samhandlingsreformen behov for å styrke flerfaglig kompetanse på å håndtere sammensatte helsefaglig problemstillinger som krever brukermedvirkning, tverrfaglig og sektor-overgripende samarbeid. Studieretningens nåværende navn «flerfaglig studieretning» og plassering innenfor en litt diffus «master i helsefag» gjør at retningens profil er utydelig. Den gir informasjon om målgruppe for studiet, men sier ingenting om studiets profil og innhold. Vi ber om at en eksisterende studieretning utvikles og legges om til en egen master. Vi ber ikke om opprettelse av et studietilbud som ikke har eksistert tidligere, men om mulighet for å tydeliggjøre fagprofil og forbedre et tilbud som i dag organisert som en studieretning. Den nye masteren vil være i tråd med nye forskrifter fra NOKUT om krav til master og læringsmål, og med kompetansebehov i helsetjenestene. Arbeidstittel er «Master i helsefaglig utviklingsarbeid». Profilen bygger videre på faglig fokus i eksisterende studieretning. I tillegg utvikles den i tråd med innspill på behov fra kommuner og spesialisthelsetjeneste i Nord- Norge, samt overordnete føringer for kompetansebehov i framtidige helsetjenester. Profilen vil utvikles i samarbeid med virkefeltet og brukerrepresentanter i landsdelen. En egen master med en tydelig profil vil styrke det faglige innholdet og dets relevans for virke- og forskningsfelt. Det vil videre bidra til at studiets innretning blir tydelig både for potensielle søkere og deres arbeidsgivere. Både Helsefak og IHO sin strategi fram til 2020 sier at det skal tilbys helhetlige studieforløp fra grunnutdanning til PhD innen helsefaglige utdanninger. Ergoterapeuter og radiografer har 22

25 i dag ikke mastertilbud spesielt innrettet på sin profesjon i Nord Norge. Studieretningen vil tilby en generell kompetanse i tematikker av høy relevans for disse gruppene. Flerfaglig innretting vil fortsatt vektlegges, og økt fokus på ulike former for samarbeid horisontalt og vertikalt være betydningsfullt for at helsevesenet i framtiden skal ha ansatte som kan oppnå de helsepolitiske målsettinger. Vektlegging av utdanning til samhandling er sentralt og i samsvar med strategien til Det helsevitenskapelige fakultetet. Fagmiljø og kobling til FOU Eksisterende fagmiljø består av 4,5 faste stillinger, alle med 1.stillingskompetanse. Av disse er 3 professorer, en i professorløp. I tillegg er det en 1. amanuensis i 70% engasjement, også i professorløp. Pr dato er det 4 PhD studenter knyttet til studieretningen (og forskningsgruppen, se under), og stipendiatstilling er underutlysning. Til sammen har de ansatte høy og relevant kompetanse for å videreutvikle, undervise og veilede på den nye masteren. Fagmiljøet har tett samarbeid med «Senter for omsorgsforskning», region nord. Flertallet av ansatte inngår i forskningsgruppen «Flerfaglig forskningsgruppe for helse- og omsorgstjenester i kommunene/sof)». Forskningsgruppen har i sin forskningsportefølje prosjekter som omhandler flere av områdene/temaene som skal inn i studieprogrammet (eks. samarbeid/samhandling, koordinering, pasientforløp, rehabilitering, forvaltningsverdier, organisatoriske forhold. Også andre forskningsgrupper (særlig Folkehelse og rehabilitering, Innovasjon i profesjonsutøvelse) har studier som informerer tema i studieretningen. Finansiering og økonomi Utvikling og drift av masterprogrammet vil gjøres innenfor eksisterende økonomiske rammer. Innhold i masterprogrammet Fagmiljøet ser det som særlig viktig å tydeliggjøre hva slags kompetanse studentene får gjennom en egen master. Vi mener at det er viktig å vektlegge kompetanser og kunnskaper som i dag etterspørres av kommuner og sykehus. NOKUT sine nye krav til studieplaner krever et overordnet læringsmål for en master, samt enhetlig rekrutteringskrav til studiet. Ved å opprette en egen master har vi mulighet for å innfri disse kravene. I en helsetjeneste som stadig er i endring er det nødvendig med kompetanse i utviklings- og endringsarbeid, faglig ledelse, fagutvikling og helsefaglig forskning. Andre tema av betydning for god praksisutøvelse og samarbeid vertikalt og horisontalt blir vektlagt og problematisert, som organisasjon, rehabilitering, samordning/koordinering, bruker- og pårørenderollene. Tematikkene nevnt over er i samsvar med hva kommune- og fylkesledelse i Troms og Finnmark har etterspurt, og UNNs ledelse har påpekt behov for ledelseskompetanse. Dialogen med virkefeltet følges opp i det videre arbeidet med ny master. Noen emner skal være felles for alle de foreslåtte «nye» masterne ved IHO: Vitenskapsteori og etikk (10 stp) og Metode og forskningsetikk (20 stp). Flere tematikker, eller emner i porteføljen blir felles med en eller flere andre mastere, eller de gir valgmulighet for studenter mellom flere mastere. Dette gjelder for eksempel emner med følgende arbeidstitler: «perspektiver på kropp, sykdom og funksjon» (10stp), «utviklingstrekk i helsepolitikk og helsetjenesten» (10 st p), «fagutvikling kvalitet og ledelse»(10 st p), «komplekse forløp» (10st 23

26 p). Vi anser det som viktig å fortsette det faglige samarbeidet som vi har hatt ved Master i helsefag, mellom de nye masterne som ønskes utviklet. Studiet organiseres som et samlingsbasert deltidsstudium over tre år. Denne modellen velges av både faglige og praktiske årsaker. Ansatte i helsetjenestene kan bo hjemme og ha deltidstilknytning til arbeidslivet under studiene, og ha mulighet for å fordype seg over tid. Det vil bli økt bruk av IKT i undervisning og veiledning, for å sikre kontinuitet i studieforløp. Arbeidet med rekruttering vil styrkes gjennom tettere dialog med virkefelt og brukere i utvikling av masteren, og av tydeliggjøring av faglig profil og relevans for både fagutvikling i praksis og for utvikling av forskning. Økt formidling av hva det innebærer å være student og dialoger om tilrettelegging for ansatte i gjennomføring av studiet, vil være sentralt i forhold til rekruttering av studenter. Forslag til oppbygging av masteren 10 stp 10 stp 1. semester 2. «3. «4. «5. «6. «Introduksjon til studiet. Vekt på sentrale analytiske begreper og arbeidsmåter. Fagtradisjoner og kunnskap Stikkord: brukere, pårørende, hjelpere koordinering Utviklingstrekk i helsepolitikk og helsetjenesten Metode forts. med utvikling av prosjektplan masteroppgave (fellesemne) Masteroppgave Masteroppg Vitenskapsteori og etikk (Fellesemne) Komplekse forløp Stikkord: komplekse forløp, rehabilitering, samarbeid, medvirkning, teknologi, tverrfaglig/flerfaglig arbeid Metodologi, metode og forskningsetikk (fellesemne) Fagutvikling, kvalitet og ledelse i helsesektoren Masteroppg Masteroppg Ønsket oppstart: August Arbeidet med revidering og videreutvikling fram mot en «master i helsefaglig utviklingsarbeid» er påbegynt. Faggruppen er svært kompetent, og har lang erfaring med å utvikle og drive studier på masternivå. Det er laget en tidsplan som gjør det mulig å ferdigstille ny studieplan i løpet av mai Arbeidet med utvikling av programmet gjøres innenfor eksisterende rammer og ledes av ansatte på studieretningen. De vil også drifte masteren fra oppstart. 24

27 25

28 From: Geir F Lorem Sent: 15. februar :16 To: Nina Emaus <nina.emaus@uit.no> Cc: Nina Foss <nina.foss@uit.no>; Trine Glad <trine.glad@uit.no>; Verena Woltering <verena.woltering@uit.no>; Inger Njølstad <inger.njolstad@uit.no>; Arnfinn Sundsfjord <arnfinn.sundsfjord@uit.no> Subject: FW: Vedr søknad om opprettelse av 5 nye program til erstatning for master i helsefag Til instituttleder IHO Bakgrunnen for revisjonen er at masterprogrammet i helsefag har blitt oppfattet som et slags "emnehotell" som huser 6 ulikartede studieretninger. Nåværende program inkluderer ulike profesjonsutdanninger som opptakskrav. 4 av 6 studieretningene forholder seg til ulike rammeplaner. Forholdene ligger derfor ikke til rette for samkjøring. Revideringsprosessen har fokus på felles opptakskrav og læringsutbytte iht NOKUTs retningslinjer (studietilsynsforskrift). En oppdeling i flere studieprogram ser ut som en naturlig konsekvens av kravet om enhetlige og konkrete læringsmål. Skissen for revideringsprosessen har allerede ført til gode resultater: faggruppene tenker mer enhetlig om omfang til masteroppgaven positiv innstilling til undervisning av fellesemner oppgradering og inklusjon av videreutdanninger ved andre campus Aktivering av koblinger til tjenestefeltet Studieprogrammene blir hver for seg mer sårbart med tanke på antall studenter, fagmiljøets størrelse og gjennomstrømming, og dette må de være bevisst på. Helsefak vil stille seg bak søknader om opprettelse av fem nye program som erstatning for master i helsefag. Disse programmene er: 1. Masterprogram i aldring og eldreomsorg 2. Masterprogram i helsesøsterfag 3. Masterprogram i fysioterapi, med to studieretninger 4. Masterprogram i psykisk helsearbeid 5. Masterprogram i helsefaglig utviklingsarbeid Under forutsetning om: 1. Ivareta utenfraperspektivet (jfr. Regjeringens Samspillsmelding fra 2012) Studieplanen må inkludere perspektiver fra brukerne, tjenestene, den enkelte utdanning. Det forutsetter formell deltagelse fra avtagerfeltet, studenter og at pasient/pårørende perspektiv er hørt der det er mulig. 2. Bedring av gjennomføringsgrad og frafall hvordan endringen adresserer risiko vedr rekruttering og frafall sett opp imot programmenes historikk? I denne sammenheng er det ønskelig med konkret informasjon om behovet for masterkandidater i helseforetakene, samt en rekrutteringsplan.

29 3. Ingen overlapp med andre studietilbud ved UiT Samarbeid, også på tvers av fakultetene, må være vurdert og aktivert der det er mulig (e.g. helseledelse). Vi forutsetter også at programmene ikke har faglig overlapp med andre program på masternivå ved UiT og at man involverer komplementerende fagmiljø der dette er hensiktsmessig. 4. Forskningsbasering av utdanning Det inkluderer en redegjøring for en plan som tillater et aktivt forskningsmiljø (i.e. tid til egenforskning, forsnings- og utdanningstermin), men også en plan for direkte involvering av studenter i FOU arbeid ved fagmiljøets forskningsgrupper. 5. Fleksibilitet Hvordan vil den nye strukturen kunne møte behovene for kompetanse i tjenestene? Vi mener det er et spennende utviklingsprosjekt med mange positve aspekter for fagområdet og vi ønsker fagmiljøet lykke til med en viktig revisjonsprosess. Geir Geir Fagerjord Lorem, Professor, PhD Vice dean for education Faculty of health sciences, UiT The Arctic University of Norway NO-9037 Tromsø, NORWAY Office: Mobile:

30 Master i sykepleie Arbeidsprosess INNLEDNING MED FAGPROFIL UTKAST Master i sykepleie består av 6 studieretninger, 5 rammeplanfestede kliniske spesialiteter (ABIKO) og en studieretning med valgfri fordypning i sykepleiefaget. Studiet har som mål å utdanne sykepleiere med avansert kompetanse til å imøtekomme helsevesenets behov i primær- og spesialisthelsetjenesten. Utdanningen tar og opp særegne utfordringer og muligheter som kjennetegner arktiske områder. Sykepleie forstås som å støtte livsprosesser, lindre plager, forbygge risiko og komplikasjoner og fremme velvære. Kontinuerlig sykepleiefaglig observasjon og oppfølging av den enkelte gjør dette mulig. Sykepleie forutsetter et pasient-, pårørende- og samfunnsperspektiv; sykepleie er både faglig og etisk. Faglig ledelse står sentralt i pleieutøvelse. Sykepleiere organiserer og leder beredskap og helsetjenester gjennom hele døgnet i sentrale områder og i distriktet. Master i sykepleie styrker grunnlaget for faglige vurderinger og ivaretakelse av pasient og pårørende i komplekse akutte og langvarige situasjoner. Studentene kvalifiseres til kritisk analyse, etisk refleksjon og kunnskapsbasert tilnærming i sykepleiefaglig praksis. Sentrale begrep er omsorg, ansvar, handlingskompetanse, pasientforløp, kontinuitet, samarbeid og ledelse. Mastergradstudiet utdanner sykepleiere til avansert klinisk yrkesutøvelse og/men også?til undervisning, helseledelse og fagutvikling. Gjennomført mastergrad gir grunnlag for videre studier på doktorgradsnivå.

31 STRUKTUR MASTER I SYKEPLEIE, STUDIERETNINGENE ABIKO Semester Emner St.p 1. Faglig forståelse i sykepleie 5 stp Naturvitenskapelig vitenskapelig grunnforståelse Fagspes. 1, 10 stp ABIKO 2. Vit.teori, filosofi 5 stp Fagspes. 2, 5 stp 5 stp ABIO ABIO Fagspes. 2 og 3, stp K 3. Metode forskningsetikk 10 stp Helsepolitikk, ledelse, 5 stp ABIO 10 stp K Fordypning 10 stp K Praksis 15 stp ABIKO Praksis 15 stp ABIO 5 stp K Praksis 15 stp ABIO 4. Masteroppgave 30 stp stp fellesemner ABIKO Felles/fagtilpasset 10 stp Fagspesifikk 15stp ABIO 30 stp K Praksis 45 stp ABIO, 20 stp K Naturvitenskapelig grunnforståelse erstatte 5 p fra fagspes. sykepleie Metode 10 p 5 poeng kvalitativ, 5 poeng kvantitativ. MOOC tas langsgående i 1., 2. og 3. semester, arbeidskrav 3.semester? STRUKTUR MASTER I SYKEPLEIE, 6. STUDIERETNING Semester Emner Stp 1.semester Fagforståelse Felles 5 stp 20 sykepl 15stp 2.semester Fordypning 1 Felles 5 stp stp 3.semester Fordypning 2 Metode 10 stp stp 4.semester Fordypning 3 Felles 10 stp stp 5.semester Master Master 20 6.semester Master Master 20 Master knyttes til fordypningsemne 1. Infeksjonssykepleie 2. Distriktssykepleie 3. Fordypning i sykepleiefaget.

32 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref.:2016/2414 VGU001 Dato: MØTEREFERAT Utvalg/Møte i: Instituttstyret IHO Møteleder/referent: Instituttleder Nina Emaus/kontorsjef Vibeke Guddingsmo Møtedato: Til stede: Fra styret: Instituttleder Nina Emaus Teknisk administrativ representant: Nina Yvonne Lid Adamsen (vara for Arne Eek) Vitenskapelig representanter: Kirsti Kuosa (vikar for Bodil Blix), Gunn Hågensen, Cathrine Arntzen, Elin Kristiansen (vikar for Nils Henriksen), Wivi Ann Tingvoll, Sven-Tore Dreyer Fredriksen Ekstern representant: Ole Petter Rekvig Studentrepresentant: Ragnhild Lobben (vikar for Kim-Remi Sandvær) Fra ledelsen: Toril Hansen, Vibeke Guddingsmo Forfall: Arne Eek, Nils Henriksen, Bodil Blix, Kim-Remi Sandvær og Ragnhild Hellesø SAK IS IHO GODKJENNING AV INNKALLINGEN (ref. 2016/2414-9) Innstilling til vedtak: Instituttstyret godkjenner innkallingen Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt Endelig vedtak: Instituttstyret godkjenner innkallingen SAK IS IHO GODKJENNING AV REFERAT FRA FORRIGE MØTE (ref.2016/2414-8) Innstilling til vedtak: Instituttstyret godkjenner referatet fra forrige møte Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt Endelig vedtak: Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

33 Instituttstyret godkjenner referatet fra forrige møte Sak OPPFØLGING AV RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE INNSPILL TIL ORGANISERING OG INTEGRERING AV BACHELORPROGRAM I SYKEPLEIE VED DET FUSJONERTE IHO (2016/7239-7) Instituttstyret mente at det bør tas nok hensyn til særegenheter ved campusene ved utarbeidelse felles fagplan. Det kom også innspill med bekymring for at man ikke får evaluert den nye fagplanen for Tromsø og Hammerfest før man må begynne å lage ny fagplan. Det har blitt kaotisk for Harstad å ha ulik fagplan i forhold til Tromsø, så studieleder derfra ønsker seg ny fagplan så snart som mulig. Det bør opprettes en liten arbeidsgruppe som arbeider videre med felles fagplan, og som tar hensyn til de politiske føringer som kommer for profesjonsutdanningene framover. Avdelingsleder for sykepleie får faglig ansvar for å samle fagmiljøet om å lage en ny felles fagplan. Det er kommet føringer om tidsfrist for ferdigstillelse fra rektor, dekan og administrasjon, og det gjør at man ikke kan vente mange år med å få ferdig planen. Studielederne får en viktig funksjon i dette arbeidet sammen med avdelingsleder. Innstilling til vedtak: Instituttstyret ber avdelingsleder sykepleie lede det videre arbeid med integrering av BSc program i sykepleie ved fire campus ved det fusjonerte IHO ut fra anbefalingene som er gitt i rapporten og vurdere hvordan de innkomne innspillene kan integreres i det videre arbeidet. Instituttstyret ønsker å være informert om prosessen fram til endelig vedtak i instituttstyret i juni-møtet Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt Endelig vedtak: Instituttstyret ber avdelingsleder sykepleie lede det videre arbeid med integrering av BSc program i sykepleie ved fire campus ved det fusjonerte IHO ut fra anbefalingene som er gitt i rapporten og vurdere hvordan de innkomne innspillene kan integreres i det videre arbeidet. Instituttstyret ønsker å være informert om prosessen fram til endelig vedtak i instituttstyret i juni-møtet Sak OPPFØLGING AV RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE INNSPILL TIL ORGANISERING OG INTEGRERING AV MASTER- OG ETTER OG VIDEREUTDANNINGSPROGRAMMER VED DET FUSJONERTE IHO (2016/7239-8) Videreutdanningene i smerte og smertelindring samt akutt og kritisk syke i kommunehelsetjenesten ved campus Harstad er ikke nevnt i rapporten. Forskningsmetode bør også presiseres bedre, og det må tas hensyn til manglene i rapporten når det arbeides videre med dette. Innstilling til vedtak: Instituttstyret ber avdelingsleder for masterprogrammene lede det videre arbeid med integrering av master og etter- og videreutdanningsprogram ved det fusjonerte IHO ut fra anbefalingene som er gitt i rapporten og vurdere hvordan de innkomne innspillene kan integreres i det videre arbeidet. Instituttstyret ønsker å være informert om prosessen inn til endelig vedtak i instituttstyret i juni-møtet i Avstemming: Nytt forslag til vedtak framsatt i møtet ble enstemmig vedtatt Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

34 Endelig vedtak: Instituttstyret ber avdelingsleder for masterprogrammene lede det videre arbeid med integrering av master og etter- og videreutdanningsprogram ved det fusjonerte IHO ut fra anbefalingene som er gitt i rapporten og ut fra de innkomne innspillene. Instituttstyret ber om å bli informert i januar 2017 for å være informert om prosessen fram til endelig vedtak i instituttstyret i juni-møtet i Sak OPPFØLGING AV RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE INNSPILL TIL ORGANISERING OG INTEGRERING AV FORSKNINGSGRUPPER VED DET FUSJONERTE IHO (2016/7239-9) Innstilling til vedtak: Instituttstyret ber vitenskapelig råd arbeide videre ut fra anbefalingene som er gitt i rapporten og vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes på instituttnivå og hvordan de innkomne innspillene kan integreres i det videre arbeidet. Instituttstyret ønsker å bli informert om resultatet av prosessen i juni-møtet i Avstemming: Innstilling til vedtak enstemmig vedtatt Endelig vedtak: Instituttstyret ber vitenskapelig råd arbeide videre ut fra anbefalingene som er gitt i rapporten og vurdere hvilke tiltak som kan iverksettes på instituttnivå og hvordan de innkomne innspillene kan integreres i det videre arbeidet. Instituttstyret ønsker å bli informert om resultatet av prosessen i juni-møtet i Sak TID TIL FORSKNINGSGRUPPELEDELSE (2016/ ) Innstilling til vedtak: Instituttstyret vedtar at timer satt av til forskningsgruppeledelse skal være likt for alle forskningsgruppeledere på Institutt for helse- og omsorgsfag, og at tidsressursen som settes av skal utgjøre 20 % av stillingen etter at tid til administrasjon på 5 % er trukket fra totalt timetall. Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt Endelig vedtak: Instituttstyret vedtar at timer satt av til forskningsgruppeledelse skal være likt for alle forskningsgruppeledere på Institutt for helse- og omsorgsfag, og at tidsressursen som settes av skal utgjøre 20 % av stillingen etter at tid til administrasjon på 5 % er trukket fra totalt timetall. Sak INTERNFINANSIERT STIPENDIATSTILLING HJEMMELSNUMMER 4026 TILDELING TIL FAGMILJØ (2016/ ) Innstilling til vedtak: Instituttstyret vedtar at internfinansiert stipendiatstilling med hjemmelsnummer 4026 (for perioden ) tildeles Masterprogram i helsefag, studieretning aldring og eldreomsorg. Prosjektplan utvikles i tett samarbeid med de vitenskapelig ansatte ved studieretningen og sendes til ekstern kvalitetsvurdering før utlysning og tilsetting i stipendiatstillingen. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

35 Avstemming: Nytt forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt Endelig vedtak: Instituttstyret vedtar at internfinansiert stipendiatstilling med hjemmelsnummer 4026 (for perioden ) tildeles Masterprogram i helsefag, studieretning aldring og eldreomsorg. Det vurderes om allerede utviklede og kvalitetssikrede prosjektplaner kan benyttes og videreutvikles. Arbeidet bør også inkludere samarbeid med campus Harstad som også er koblet til studieretningen. Sak ORIENTERING OM STUDIEPROGRAMMER OG OPPTAK 2017/2018 (2016/8319-5) Instituttleder orienterte om situasjonen med lave søkertall til mastergradsutdanningene. Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. Instituttledelsen bes behandle sak om opptakstall for 2017/2018 videre og ta med de innspill som kom i møtet. Saken om opptak ble lagt fram som en orienteringssak, men det ble satt fram et forslag til vedtak i saken. Nytt forslag til vedtak framsatt i møtet: Instituttstyret vedtar at det ikke skal lyses ut opptak på master i helsefag, studieretning flerfaglig høsten 2017/2018. Ressursene på studieretningen skal brukes til å utvikle nytt masterprogram. Det kan også vurderes å lyse ut enkeltemner Avstemming: Nytt forslag til vedtak ble vedtatt med 9 mot 1 stemme Endelig vedtak: Instituttstyret tar saken til orientering. Instituttledelsen bes behandle sak om opptakstall for 2017/2018 videre og ta med de innspill som kom i møtet. Instituttstyret vedtar at det ikke skal lyses ut opptak på master i helsefag, studieretning flerfaglig høsten 2017/2018. Ressursene på studieretningen skal brukes til å utvikle nytt masterprogram. Det kan også vurderes å lyse ut enkeltemner Sak ORIENTERING OM ØKONOMIRAPPORT PER 2.TERTIAL DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET (2016/ ) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar orienteringen om økonomirapport per 2.tertial og regnskapsresultater per september 2016 til etterretning. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

36 Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt Endelig vedtak: Instituttstyret tar orienteringen om økonomirapport per 2.tertial og regnskapsresultater per september 2016 til etterretning. Sak ORIENTERING OM FORSKNINGS- OG UTDANNINGSMELDINGEN 2015 (2016/6002-4) Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar forsknings- og utdanningsmeldingen for 2015 til etterretning og ber om å bli orientert våren 2017 om status for oppfølging av styringssignalene som er gitt fra fakultetsstyret. Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt Endelig vedtak: Instituttstyret tar forsknings- og utdanningsmeldingen for 2015 til etterretning og ber om å bli orientert våren 2017 om status for oppfølging av styringssignalene som er gitt fra fakultetsstyret. Sak INSTITUTTLEDER ORIENTERER Samisk sykepleierutdanning Fylkesmannen i Finnmark vil støtte med halvparten gitt at Sametinget bidrar med halvparten. Sametinget ønsker møte med oss. I høst har vi levert følgende forskningssøknader: 1. Fond til etter og videreutdanning av fysioterapeuter: Gunn K Øberg 2. Helse Nord : Ranveig Lind, Nina Emaus/Anne Clancy og Nina Emaus 3. Forskningsrådet: klyngesøknad fra Silje Wangberg 4. Ny utlysning rettet mot profesjonsutdanningene med kort tradisjon. Planen er å sende en felles søknad fra IHO. Lederstruktur og ansettelser: Alt er på plass unntatt avdelingsleder master og studieledere Troms. Lyses ut og konstitueres straks. Praksisforum skal opprettes internt på IHO. Valg og innkalling forslag til møtedatoer på innkalling. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

37 Innstilling til vedtak: Instituttstyret tar orienteringen til etterretning Avstemming: Innstilling til vedtak ble enstemmig vedtatt Endelig vedtak: Instituttstyret tar orienteringen til etterretning Ingen saker meldt til eventuelt Vibeke Guddingsmo kontorsjef Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6

38 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref.: 2016/2514 VGU001 Dato: Saksnr: IS IHO 3-17 SAK IS IHO 3-17 Til: Instituttstyret ved IHO Møtedato: SAK IS IHO 3-17 Endelig regnskap for 2016 Institutt for helse- og omsorgsfag Regnskapet for 2016 er endelig avsluttet, og resultatet for IHO ble viser at vi endte opp med et mindreforbruk i regnskapet på totalt 0,9 mill kr. Av total omsetning på 164 mill kr utgjør det kun 0,58 % avvik mellom inntekter og kostnader. Om tallene splittes opp mellom bevilgningsøkonomi og bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), viser det at totalt avvik i bevilgningsøkonomien mellom inntekter og kostnader ført i regnskapet for 2016 er på 0,9 mill kr, mens avviket i BOA er på kr. Avvik i forhold til budsjett er noe større, hhv et mindreforbruk på 4,2 mill kr for bevilgningsøkonomien og 0,7 mill kr for BOA. Årsaken til avvik mellom budsjett og regnskap i bevilgningsøkonomien er at det er brukt 2,5 mill kr mindre på reiser og drift, samt at det er økte inntekter på ca 1 mill kr i forhold til budsjett. Avviket på lønnskostnader er på 0,7 mill kr. Avviket på lønn utgjør kun 0,54 % av total budsjettert lønn. Når resultatet splittes enda mer opp kommer det fram at IHO har et merforbruk på protype 10 (penger som må brukes inneværende år) på kr. På protype 12 og som er bundne midler er det mindreforbruk i forhold til budsjett på hhv 1,79 og 3,1 mill kr. Årsaken til merforbruket på protype 10 skyldes føring på post 6 drift som har et avvik på 4,5 mill kr. Vi fikk 6 mill kr i SAKS-midler i 2016 for å dekke opp for ekstra kostnader i Harstad og Narvik utover det vi fikk tildelt fra styret i budsjettsplitten. De 6 mill kr ble budsjettert som en inntekt på post 6 på protype 10, men den ble i stedet ført på protype 13 for at midlene skulle være overførbare. Derfor har vi fått et merforbruk på 4,5 mill kr på protype 10 på grunn av manglende inntekt. Det reelle tallet er at vi har et mindreforbruk på post 6 drift ved IHO på 1,4 mill kr. Instituttleders strategimidler utgjør den største delen av mindreforbruket på drift. Vi har lagt ved en oversikt som viser forskjell mellom regnskap og budsjett bare for IHO i Harstad og Narvik i 2016 siden det er interessant i forhold til budsjettsplitt. Tabellen viser inntekter og kostnader både i regnskapet og budsjettet per studie både på protype 10, 12 og 13. I budsjettet er det tatt hensyn til at vi fikk 6 mill kr ekstra i Sykepleie i Narvik har et mindreforbruk på 2,4 mill kr, bachelor i beredskap har et merforbruk på kr og sykepleie i Harstad har et mindreforbruk på 2 mill kr. Årsakene til mindreforbrukene er at det kommer mer inntekter enn forutsatt (sykepenger, refusjon lønn fra eksterne prosjekter og internt utleie av personell, samt strategimidler). I tillegg har Narvik hatt to stillinger ubesatt. Både Harstad og Narvik har brukt mindre penger enn forventet av samarbeidsmidlene. Se for øvrig tabeller og grafer vedlagt saksframlegget. Det blir nærmere gjennomgang på instituttstyremøtet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

39 Forslag til vedtak: Instituttstyret tar regnskapet til Institutt for helse- og omsorgsfag for 2016 til orientering. Nina Emaus instituttleder Vibeke Guddingsmo kontorsjef Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

40 Diagrammer og tabeller fra økonomirapport pr. 31. desember 2016 for IHO Regnskapet for 2016 er avsluttet. Uttrekk fra Agresso 17. februar 2016.

41 Diagram Totaløkonomi. Utvikling i avsetninger Beløp i mill. kr Regnskap Regnskap BOA Protype Øremerket departement Protype 12 - Øremerket UiT Protype 10 - Ordinær drift

42 Tabell 1 - Totaløkonomi. 1. januar desember Avvik pr. 31. desember 2016 Kontoklasse (beløp i 1000 kr) Regnskap Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik 3 - Inntekter Lønn /7 - Drift og reiser /8/9 - Interne transaksjoner og finansposter Totalt

43 Tabell 2 - BEV. 1. januar desember Avvik pr. 31. desember 2016 Kontoklasse (beløp i 1000 kr) Regnskap Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik 3 - Inntekter Lønn /7 - Drift og reiser /8/9 - Interne transaksjoner og finansposter Totalt Tabell 3 - BOA. 1. januar desember Avvik pr. 31. desember 2016 Kontoklasse (beløp i 1000 kr) Regnskap Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik 3 - Inntekter Lønn /7 - Drift og reiser /8/9 - Interne transaksjoner og finansposter Totalt Kontoklasse (beløp i 1000 kr) Regnskap Budsjett Avvik totalt Avvik protype 10 Avvik protype 12 Avvik pro Avvik BOA 3 - Inntekter Investeringer Lønn Drift Drift reiser Finansposter Interne transaksjone Totalt

44 Komponenter IHO Utdanning Forskning Rekrutteringsstilling Utveksling studenter (7) Andel av ekstra basis 2 mill Basis Administrasjon lønn Økt utstyrsfinansiering tilknyttet fusjon Total Regnskap pr NARVIK BIB HARSTAD Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik Regnskap 2016 Budsjett 2016 Avvik Strategisk tildeling Refusjon lønn Andre inntekter Lønnskompensasjon adm SUM inntekter Lønn vitenskapelige Lønn 1 ass instituttleder Lønn adm Lønnsutgifter ansatte inkl refusjoner SUM lønn adm og vitenskapelige Lønnskostnader stipendiater Drift stipendiat SUM lønnsbudsjett alle (inkl drift stipendiat)

45 Driftskostnader Narvik Timelærer (250) + timelønn sensorer ( Reiser eksamen Annen drift, undervisningsmatr, husleie, tlf mv Annen personalkostnad Faglige reisemidler Reiser Praksis studenter (60) og lærere () Forskningsgruppe KOM Leie program PPS/Gyldendal Kjøp av undervisningstjeneste Bøker Utstyrsfinansiering Tilskudd stipendiat Samarbeidmidler Sum driftskostnader Narvik Totale kostnader Narvik lønn og drift Avvik mellom tildeling og kostnader Oversikt refusjon sykepenger Oversikt Refusjon foreldrepenger Stipendiatstillingene pro Samarbeidsmidler pro Øvrige regnskap pro

46 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref.: 2016/5754 VGU001 Dato: Saksnr: IS IHO 4-17 SAK IS IHO 4-17 Til: Instituttstyret ved IHO Møtedato: SAK IS IHO 4-17 Budsjett for Institutt for helse- og omsorgsfag 2017 og opptakstall 2017/2018 Budsjettet som er utarbeidet har blitt drøftet med fakultetsledelsen, og de er innforstått med og har akseptert at IHO leverer et budsjett for 2017 som viser merforbruk på pro 10. Fakultetsstyret vedtok i FS Helsefak den ny budsjettfordelingsmodell for Det helsevitenskapelige fakultet. Denne ble implementert i budsjettåret 2015 og ligger til grunn for budsjettet. I den nye modellen har man gått bort fra ressursenheter per institutt for tildeling av basiskomponenten. Basisfinansiering er blitt beregnet på bakgrunn av historisk tildeling, og deretter har tildelingen blitt redusert som følge av større andel strategiske midler til fakultetsnivået, ekstraordinære kostnader til bygg på Campus og omfordeling av kostnader til fellesenheter på Helsefak. Helsefak har for budsjettåret 2017 valgt å fordele en estimert budsjettramme internt på fakultetet, uavhengig av endelig tildeling fra UiT, for å gi budsjettenhetene trygge rammer å planlegge etter. Fra budsjettåret 2018 vil imidlertid Helsefak revidere fakultetets egen budsjettfordelingsmodell, basert på ny budsjettfordelingsmodell på UiT. Fakultetsstyret vedtok budsjettfordelingen for 2017 ved Det helsevitenskapelige fakultet i FS18/16 Budsjettfordeling 2017 og implementering av ny finansieringsmodell fra 2018 den 20.juni,ephorte ref 2016/5754. Om studieprogramporteføljen Instituttstyret fikk orientering om planlagt opptak av studenter for studieåret 2017/2018 i møte Instituttstyret vedtok at det ikke skal lyses ut opptak på master i helsefag, studieretning flerfaglig høsten 2017/2018. For øvrig er det planlagt opptak på bachelorprogrammene i sykepleie, radiografi, ergoterapi og fysioterapi, samt master i helsefag, studieretning helsesøsterfag, psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi og aldring og eldreomsorg. Videreutdanning i jordmorfag skal også ta opp studenter, og master i sykepleie, fordypning infeksjonssykepleie. Videreutdanning i rus og psykiske lidelser med praktisk bruk av kognitive samtaleteknikker skal også ta opp studenter. Det er kun studier med 60 studiepoeng eller mer som vedtas av Universitetsstyret. Se vedlagt tabell med oversikt over alle studier det skal tas opp studenter til ved UiT (side 5 og 6 viser studier ved Det helsevitenskapelige fakultet). Mindre emner lyses ut med søknadsfrist for høstsemesteret og for vårsemesteret. Tildeling for 2017 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no