IS IHO / Godkjenning av innkallingen (B) IS IHO / Godkjenning av referat fra forrige møte (B)

Transkript

1 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref.: 2017/1173 VGU001 Dato: MØTEINNKALLING Til: Instituttstyret ved IHO Møtetid: kl Møtested: MH U7.220 Rådsrommet Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse IS IHO / Godkjenning av innkallingen (B) IS IHO / Godkjenning av referat fra forrige møte (B) IS IHO / Orienteringer fra instituttleder (O) IS IHO / Møtedatoer for instituttstyret i 2018 Foreslås til og (B) IS IHO /2189 Ny flerårig budsjettfordelingsmodell ved Helsefak(O) IS IHO Eventuelt O: Orienteringssak; B: Beslutningssak Nina Emaus instituttleder Vibeke Guddingsmo kontorsjef Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref.:2017/1173 ANA026 Dato: MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/Møte i: Instituttstyret ved IHO Møteleder/referent: Instituttleder Nina Emaus / førstekonsulent Anders Aarbø Møtedato: Til stede: Fra styret Instituttleder: Nina Emaus Teknisk administrativ representant: Arne Eek Vitenskapelige representanter: Nils Henriksen, Bodil Hansen Blix, Cathrine Arntzen, Gunn Hågensen, Sven-Tore Dreyer Fredriksen og Wivi-Ann Tingvoll Ekstern representant: Ragnhild Hellesø Fra instituttledelsen Kontorsjef Vibeke Guddingsmo, Avdelingsleder Nina Foss og studieleder Unn Sollid Manskow Forfall: Studentrepresentanter: Iris Gausdal Johansen og Kim-Remi Sandvær IS IHO Godkjenning av innkallingen (B) (ref. 2017/1173-3) Innkallingen ble godkjent uten merknader. Tre saker ble meldt til eventuelt: Fra instituttleder: Orienteringssak om bemanningssituasjonen og status for opptak ved Master i helsefag, studieretning i Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Saken legges til under IS IHO Fra Sven-Tore Dreyer Fredriksen: Orienteringssak om behovet for praksisplasser og tap av utenlandske praksisplasser ved bachelor i sykepleie, studiested Harstad Fra Nils Henriksen: Orienteringssak om kvoter for nordnorske søkere ved opptak til Master i helsefag. IS IHO Godkjenning av referat fra forrige møte (B) (ref. 2017/1173-2) Referatet ble godkjent uten merknader. IS IHO Orienteringer fra instituttleder (O) (ref. 2016/ ) Ny budsjettfordelingsmodell for Helsefak konsekvenser for IHO Kontorsjef orienterte kort om hovedtrekkene i ny budsjettfordelingsmodell for Helsefak. Etter forslag fra instituttledelsen er styret enige om at det ved neste styremøte skal settes av tid til en budsjettkonferanse, hvor også utvidet ledergruppe ved instituttet inviteres til å delta. Sva på høring om førstelektorprogrammet Instituttledelsen gjorde rede for instituttets høringssvar om førstelektorprogrammet ved UiT. IHO ber i høringssvaret om at programmet skal opprettholdes og styrkes. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

3 Instituttleders prioritering av internfordelte rekrutteringsstillinger 2017 Instituttledelsen orienterte om prioriteringen av internfordelte rekrutteringsstillinger i Instituttledelsen informerte om utsiktene til å få ansatt gode kandidater har blitt vektlagt, i tillegg til de øvrige kriteriene for kvalitet på søknadene og relevans for instituttet. I forbindelse med saken ble det også orientert om at instituttet den siste tiden har mistet flere stipendiatstillinger fordi de innstilte søkerne har trukket seg. Styret diskuterte årsakene til dette, samt mulige tiltak får å unngå å miste stillinger i fremtiden. Rapport fra IHO til fakultetet om oppfølging av styringssignaler Instituttledelsen gjorde rede for instituttets rapport til Helsefak om oppfølgingen av fakultetets styringssignaler. Det er også utarbeidet en overordnet rapport med utgangspunkt i tilbakemeldingene fra alle instituttene på Helsefak. Denne rapporten tas opp som egen sak på neste styremøte. Oppretting av Enhet for etterutdanning i Narvik Instituttledelsen orienterte om et initiativ for å opprette en egen enhet for etterutdanning ved studiested Narvik. Styret mener instituttet må ta prinsipielt stilling til om etter- og videreutdanninger skal være et satsningsområde fremover, og om det er ønskelig med denne typen særordninger i utdanningsporteføljen ved enkelte studiesteder. Styret stiller også spørsmål ved om et slikt tilbud kan komme i en uheldig konkurransesituasjon med instituttets øvrige mastertilbud. Instituttledelsen tar med seg innspillene fra styret. Saken fremmes for styret i igjen i løpet av høsten Dialogmøtet med Helsefak Instituttledelsen orienterte styret om sakslisten til neste dialogmøte med fakultetsledelsen. Praksissituasjonen ved bachelor i sykepleie ble også diskutert under dette punktet Bemanningssituasjonen ved Master i helsefag, studieretning i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi Instituttledelsen orienterte om en utfordrende bemanningssituasjon ved Master i helsefag, studieretning i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Studietilbudet har hatt opptak denne våren med gode søkertall, men bemanningssituasjonen er sårbar og det må avgjøres om det er forsvarlig å starte opp tilbudet. Styret diskuterte ulike korte- og langsiktige tiltak for å bedre situasjonen. Styret stiller seg bak opptak i 2017 dersom instituttledelsen mener de kan finne en tilfredsstillende løsning på bemanningssituasjonen. Forslag til vedtak Orienteringene fra instituttleder tas til etterretning. Innspill som kommer fram i møtet tas med til videre saksbehandling Enstemmig endelig vedtak Orienteringene fra instituttleder tas til etterretning. Innspill som kommer fram i møtet tas med til videre saksbehandling IS IHO Oppretting av studieprogram for Master i sykepleie (B) (ref. 2017/877-14) Konkrete forslag til mindre opprettinger og endringer i studieplanen eller emnebeskrivelsene sendes direkte til studieleder Unn Sollid Manskow Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

4 Forlag til vedtak Instituttstyret godkjenner søknaden om revidering og utvidelse av masterprogram i sykepleie ved Institutt for helse- og omsorgsfag, og ber om at fremmes for behandling i fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet. Instituttstyret godkjenner en opptaksfrekvens på annen hvert år 2018, 2020 osv. for ABIOK studieretningene. Instituttstyret ber om at dagens videreutdanninger i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie skal legges ned når inneværende kull er uteksaminert høsten Master i sykepleie skal finansieres innenfor eksisterende budsjetter, og det skal ikke påløpe ekstra kostnader. Opptakskapasitet for alle studieretningene skal beregnes og legges ved saksframlegget når det oversendes fakultetsadministrasjonen. Minimums- og maksimumsgrenser for opptak av studenter skal også beskrives innen det oversendes fakultetsadministrasjonen. Enstemmig endelig vedtak Instituttstyret godkjenner søknaden om revidering og utvidelse av masterprogram i sykepleie ved Institutt for helse- og omsorgsfag, og ber om at fremmes for behandling i fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet. Instituttstyret godkjenner en opptaksfrekvens på annen hvert år 2018, 2020 osv. for ABIOK studieretningene. Instituttstyret ber om at dagens videreutdanninger i anestesi-, barne-, intensiv-, kreft- og operasjonssykepleie skal legges ned når inneværende kull er uteksaminert høsten Master i sykepleie skal finansieres innenfor eksisterende budsjetter, og det skal ikke påløpe ekstra kostnader. Opptakskapasitet for alle studieretningene skal beregnes og legges ved saksframlegget når det oversendes fakultetsadministrasjonen. Minimums- og maksimumsgrenser for opptak av studenter skal også beskrives innen det oversendes fakultetsadministrasjonen. IS IHO Oppretting av studieprogram for: Master i aldring og geriatrisk helsearbeid, Master i psykisk helsearbeid og Master i helsefaglig utviklingsarbeid (B) (ref. 2017/877-14) Konkrete forslag til mindre opprettinger og endringer i studieplanen eller emnebeskrivelsene sendes direkte til avdelingsleder Nina Foss Forlag til vedtak Følgende masterprogram opprettes med oppstart høsten 2018: Master i aldring og geriatrisk helsearbeid Master i helsefaglig utviklingsarbeid Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

5 Master i psykisk helsearbeid Master i helsefag legges ned fra og med høsten Studieprogrammene skal finansieres innenfor eksisterende budsjetter, og det skal ikke påløpe ekstra kostnader. Opptakskapasitet for alle studieprogrammene skal beregnes og legges ved saksframlegget når det oversendes fakultetsadministrasjonen. Minimums- og maksimumsgrenser for opptak av studenter skal også beskrives innen det oversendes fakultetsadministrasjonen. Enstemmig endelig vedtak Følgende masterprogram opprettes med oppstart høsten 2018: Master i aldring og geriatrisk helsearbeid Master i helsefaglig utviklingsarbeid Master i psykisk helsearbeid Master i helsefag legges ned fra og med høsten Studieprogrammene skal finansieres innenfor eksisterende budsjetter, og det skal ikke påløpe ekstra kostnader. Opptakskapasitet for alle studieprogrammene skal beregnes og legges ved saksframlegget når det oversendes fakultetsadministrasjonen. Minimums- og maksimumsgrenser for opptak av studenter skal også beskrives innen det oversendes fakultetsadministrasjonen. IS IHO Eventuelt Fra Sven-Tore Dreyer Fredriksen: Orienteringssak om behovet for praksisplasser og tap av utenlandske praksisplasser ved bachelor i sykepleie, studiested Harstad Saken ble diskutert under IS IHO Orienteringer fra instituttleder (Dialogmøtet med Helsefak) Fra Nils Henriksen: Orienteringssak om kvoter for nordnorske søkere ved opptak til Master i helsefag. Det er tatt initiativ til å innføre kvoter for nordnorske søkere ved opptak til Master i helsefag, fortrinnsvis studieretningene i Helsesøster og Psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi. Hensikten er å sikre profesjonsrekruteringen til landsdelen. Saken ble også kort diskutert i forbindelse med IS IHO IS IHO Orienteringer fra instituttleder (Bemanningssituasjonen ved Master i helsefag, studieretning i psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi). Instituttledelsen tar med seg innspillene i det videre arbeidet med opprettelsen av Master i fysioterapi og Master i helsesøsterfag som er planlagt ferdigstilt til opptak i Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

6 Referent: Anders Aarbø førstekonsulent Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5

7 Institutt for helse- og omsorgsfag Arkivref.: 2016/2160 VGU001 Dato: Saksnr: IS IHO SAK IS IHO Til: Instituttstyret ved IHO Møtedato: SAK IS IHO Orienteringer fra instituttleder 1. Oversendelse av søknader om opprettelse av masterprogrammer til fakultetet 2. Tidsplan for de som ikke har søkt om opprettelse av nye masterprogrammer 3. ADM Faglig organisering av UiT, fakultet og institutter 5. Med mer.. Nina Emaus instituttleder Vibeke Guddingsmo kontorsjef Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

8 Søknad om opprettelse av tre masterprogram ved Institutt for helse- og omsorgsfag Master i aldring og geriatrisk helsearbeid Master i helsefaglig utviklingsarbeid Master i psykisk helsearbeid Ny organisering og tydelige profiler ved eksisterende «Master i helsefag» Nåværende masterprogram i helsefag ved Institutt for helse- og omsorgsfag (IHO) inneholder et bredt spekter av studieretninger med ulike opptakskrav og læringsmål. Da kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning ble innført i 2011 var det et mål for høyere utdanningsinstitusjoner å utvikle eksisterende videreutdanninger for helsepersonell til masterstudier. Med dette utgangspunkt ble det eksisterende Masterprogram i helsefag (med en studieretning; den flerfaglige studieretningen) ved UiT gradvis utvidet med nye studieretninger. I 2007 ble studieretningen klinisk nevrologisk fysioterapi inkludert, og i 2010 kom studieretning psykiatrisk og psykomotorisk fysioterapi til. I 2011 ble tre videreutdanninger utviklet til studieretninger masternivå (helsesøster, psykisk helsearbeid og aldring/eldreomsorg) og inkludert som studieretninger i Master i helsefag. Fra 2011 har derfor Master i helsefag bestått av 6 studieretninger. Det som har bundet de seks studieretningene sammen, er fellesemner i vitenskapsteori og metode (totalt 30 studiepoeng) og samarbeid om emner og felles tematikker. Master i helsefag inneholder pr i dag følgende studieretninger: 1) Aldring og eldreomsorg 2) Helsesøsterfag 3) Klinisk nevrologisk fysioterapi 4) Psykiatrisk og psykomotorisk fysioterapi 5) Psykisk helsearbeid 6) Flerfaglig studieretning Det brede studietilbudet innenfor masterprogrammet er viktig i et samfunnsperspektiv, og utdanner kandidater med avansert kompetanse på sentrale felt for helsetjenestene. Studieretningene har imidlertid ulike læringsmål. Det er ulike opptakskrav, noen er en-faglige (f.eks. bare for fysioterapeuter, eller bare for sykepleiere), andre er flerfaglige. Noen studieretninger stiller krav til yrkespraksis, andre ikke. Noen har veiledet klinisk praksis, 1

9 andre ikke. Noen har innebygd pålagte krav fra rammeplaner for videreutdanninger (aldring/eldreomsorg, helsesøster og psykisk helsearbeid). Med innføring av nytt nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR), blir det utfordrende med spesialiserte utdanninger med ulike opptakskrav og kvalifikasjonsmål innenfor ett og samme masterprogram. NKR krever enhetlig opptakskrav for et masterprogram, at faglig innhold skal beskrives presist og nyansert og at studentenes kvalifikasjoner ved avsluttet studium klart skal komme fram av vitnemål. NOKUT framhever at læringsmålene for et studieprogram, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, skal være generelle nok til å dekke alle studieretningene i et program, og samtidig være spesielle nok til å vise faglig innhold og profil. I UiT sitt styringsdokument om studieprogram og studieplaner (2015) fastslås det at «det ikke er ønskelig å ha mange studieretninger innenfor samme studieprogram». Master i helsefag er, med bakgrunn i styringsdokumenter fra 2011, organisert med 6 ulike studieretninger. Dersom denne organiseringen videreføres, tilfredsstilles ikke kravene om enhetlig rekrutteringsgrunnlag og tydelighet/konkretisering i overordnete læringsmål. I tillegg vet vi at søkere har i dag vansker med å få oversikt over hva programmet med de seks studieretningene inneholder, og hvilke opptakskrav som gjelder. Ny organisering og nye studieplaner er nødvendig for å oppfylle de nye kravene. Vi ønsker derfor å endre eksisterende Master i helsefag med 6 studieretninger, til 5 separate masterprogram 1) Master i aldring og geriatrisk helsearbeid 2) Master i psykisk helsearbeid 3) Master i helsefaglig utviklingsarbeid 4) Master i helsesøsterfag 5) Master i fysioterapi, med to studieretninger Modellen muliggjør drift av masterprogram i tråd med de nye kvalifikasjons- og tilsynsrammeverkene. Hvert av programmene styrkes i profil og faglig innhold gjennom tydelige overordnete læringsmål og enhetlig rekrutteringsgrunnlag. Faglige og ressursmessige synergier mellom programmene vil styrkes med de nye studieplanene og organiseringen som foreslås. Programmene blir mere synlige og lettere kommuniserbare utad. I denne søknaden ber vi om opprettelse av tre av de fem foreslåtte programmene; Master i aldring og geriatrisk helsearbeid, Master i psykisk helsearbeid og Master i helsefaglig utviklingsarbeid. Spesifikke begrunnelser for hver program følger denne overordnete søknaden og studieplaner er vedlagt 1. 1 De to siste programmene; Master i fysioterapi og Master i helsesøsterfag, arbeider med å utvikle nye studieplaner med sikte på godkjenning høst Helsesøsterfag har store utfordringer knyttet til gjennomføring av fullt masterløp, da flertallet av studenter avslutter etter fullført rammeplanfestet krav til videreutdanning. Faggruppen planlegger en omfattende samarbeidsprosess med tjenestene, brukerne og den nasjonale faggruppen arbeidet med ny studieplan. De to studieretningene i fysioterapi vil utvikle en Master i fysioterapi med to 2

10 Organisering og faglige synergier Samlingsbaserte deltidsstudier over 3 år Alle programmene vil bli organisert som samlingsbaserte deltidsstudier over 3 år, med bruk av IKT fortløpende. Organiseringen er både faglig, praktisk og økonomisk begrunnet. For potensielle studenter (og deres arbeidsgivere) vil organiseringen muliggjøre det å ta masterutdanning mens man bor hjemme, og kan være delvis i jobb. For vitenskapelig ansatte vil felles struktur og opptaksfrekvens medføre at vi enklere kan planlegge fellesemner og undervisning, samt samarbeid rundt veiledning og eksamensarbeid. - Studentene vil ta 20 studiepoeng pr semester; det tilsvarer 120 studiepoeng over tre år. - Alle emner, utenom masteroppgaven, blir på 10 studiepoeng. - En felles struktur for oppbygging av masteren vil gi muligheter for valgfrihet på et 10 studiepoeng emne. Strukturen åpner da også for at studenter kan velge emner tilsvarende 10 studiepoeng ved andre enheter ved UiT, eller ved andre institusjoner. - Felles struktur åpner for å videreføre og utvide det gode samarbeidet som er utviklet om felles undervisning på overlappende tematikker mellom emner på masterne. - Åpner for å ta inn tidsaktuelle tematikker innenfor læringsmål og emne-struktur. - Vitenskapsteori og metode videreføres som fellesemner, men blir revidert i innhold og omfang (se vedlagte studieplaner). Et nytt fellesemne «fagutvikling, kvalitet og nyskaping» skal erstatte eksisterende, overlappende emner på flere studieretninger. - Mastergradsoppgaven blir på 40 studiepoeng på alle tre program, og gjennomføres siste studieår. Dette gir rom for mer fellesundervisning og samarbeid om veiledning. - Studieåret 2017/18 får alle vitenskapelig ansatte ved Master i helsefag få tilbud om en seminarrekke med mål å styrke felles arbeidsmåter i mastergrads-veiledning. Struktur (fagspesifikke emner svart, fellesemner blått) 1. semester, høst Introduksjon til masteren Vitenskapsteori for helsefagene (felles) 2. semester, vår Fagspesifikt emne Fagspesifikt emne 3. semester, høst Fagspesifikt emne Metode (a) (felles) 4. semester, vår Metode/prosjektutforming (felles) Fagutvikling, kvalitet og nyskaping (felles) 5. semester, høst Masteroppgave, fagspesifikk 6.semester, høst Masteroppgave, fagspesifikk studieretninger, der det planlegges mer felles undervisning og en felles struktur. De eksisterende studieretninger vil bli videreført til nye mastere evt er godkjent. 3

11 Opptaksfrekvens og kapasitet Instituttstyret ved IHO fattet følgende vedtak: «Følgende masterprogram opprettes med oppstart høsten 2018: Master i aldring og geriatrisk helsearbeid Master i helsefaglig utviklingsarbeid Master i psykisk helsearbeid Master i helsefag legges ned fra og med høsten Studieprogrammene skal finansieres innenfor eksisterende budsjetter, og det skal ikke påløpe ekstra kostnader. Opptakskapasitet for alle studieprogrammene skal beregnes og legges ved saksframlegget når det oversendes fakultetsadministrasjonen. Minimums- og maksimumsgrenser for opptak av studenter skal også beskrives innen det oversendes fakultetsadministrasjonen». Med bakgrunn i vedtakets to siste ledd, har vi for dette saksframlegget utredet videre opptakskapasitet, minimums- og maksimumsgrenser for opptak, samt ressursutnyttelse og undervisningsbelastning. Forslaget som ble fremmet instituttstyret ved IHO anga en opptaksfrekvens på 2. hvert år for de tre nye masterne, med første opptak Disse er tenkt å kompletteres med de to planlagte nye masterprogrammene fra høsten 2019; Master i helsesøsterfag og Master i fysioterapi med to studieretninger (som videreutvikler tre eksisterende studieretninger innenfor master i helsefag). I forbindelse med forberedelse av sakspapir til fakultetsstyret, har vi nå utarbeidet en oversikt over hvilke emner som vil gå hvert semester de kommende 7 årene. Modellene inkluderer de tre masterne vi nå søker om å opprette og de to masterne vi høsten 2018 kommer til å søke fakultetet om opprettelse av. Modellene synliggjør: - Omfang av undervisning - Synergier i undervisning - Rom for FOU blant vitenskapelig ansatte Modell A viser hvilke emner som skal tilbys i perioden med opptaksfrekvens som var foreslått i saksframlegget til institutt styret. Modell B viser hvilke emner som tilbys i perioden med felles oppstart alle 5 program fra 2019, samt opptak hvert 3. år på alle program. Med utgangspunkt i modellene vil vi vise minimum og maksimum grenser for opptak av studenter. Antatt poengproduksjon vises i vedlegg 1. 4

12 A: Ressursutnyttelse undervisning ved opptak til nye masterprogram 2018 og 2019 (forslaget levert i juni2017) Opptak 2018 og 2019 gjennomføring av emner (i tabellen er det lagt inn et mulig ekstra opptak 2020 i helsesøsterfag) Aldring og geriatrisk helsearbeid Fysioterapi Aldring og geriatrisk helsearbeid Aldring og geriatrisk helsearbeid Aldring og geriatrisk helsearbeid Fysioterapi Aldring og geriatrisk helsearbeid Aldring og geriatrisk helsearbeid Helsefaglig utviklingsarbeid Helsesøsterfag Helsefaglig utviklingsarbeid Helsefaglig utviklingsarbeid Helsefaglig utviklingsarbeid Helsefaglig utviklingsarbeid Helsefaglig utviklingsarbeid Psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid Helsesøsterfag Fysioterapi Helsesøsterfag Helsesøsterfag Fysioterapi (ekstra)? Helsesøsterfag Helsesøsterfag Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår HEL-3xxa Fagspes emne 10sp: HEL-3003 HEL-3hu1 HEL-3ph1 HEL-3120 HEL-3002 HEL-3023 HEL-3041 HEL-3036 Fagspes emne 20sp: HEL-3004 HEL-3041 HEL-3xxx HEL-3130 HEL-3hu2 HEL-3hu3 HEL-3ph2 HEL-3ph3 HEL-3xxa HEL-3xxb Fagspes emne 20sp: HEL-3009 HEL-3150 HEL-3hu4 HEL-3037 Fy: 10 sp He: 10 sp HEL-3xxc HEL-3xxd Fagspes emne 20sp: Fy: 20 sp He: 20 sp HEL-3002 HEL-3901 HEL-3902 HEL-3903 HEL-3904 HEL-3xxa HEL-3xxc Fagspes emne 10/20sp: HEL-3003 HEL-3hu1 HEL-3ph1 Fy: 10 sp He: 20 sp HEL-3902 HEL-3904 HEL-3hu5 HEL-3xxc HEL-3xxd Fagspes emne 20sp: HEL-3004 HEL-3041 HEL-3xxx HEL-3130 HEL-3hu2 HEL-3hu3 HEL-3ph2 HEL-3ph3 Fy: 10 sp HEL-3xxb Fagspes emne 10sp: HEL-3009 HEL-3150 HEL-3hu4 HEL-3037 HEL-3901 HEL-3990 HEL-3903 HEL-3xxc HEL-3xxd HEL-3901 HEL-3990 HEL-3903 HEL-3xxa Fagspes emne 10sp: HEL-3003 HEL-3hu1 HEL-3ph1 Fy: 10 sp He: 10 sp HEL-3902 HEL-3903 HEL-3904 HEL-3hu5 Fagspes emne 20sp: HEL-3004 HEL-3041 HEL-3xxx HEL-3130 HEL-3hu2 HEL-3hu3 HEL-3ph2 HEL-3ph3 Fy: 20 sp HE: 20 sp HEL-3xxb Fagspes emne 10sp: HEL-3009 HEL-3150 HEL-3hu4 HEL-3037 Fy: 10 sp He: 10 sp HEL-3xxc HEL-3xxd Fy: 10 sp HEL-3xxa Fagspes emne 10sp: HEL-3003 HEL-3hu1 HEL-3ph1 He: 10 sp HEL-3902 HEL-3903 HEL-3904 HEL-3hu5 HEL-3901 Fagspes emne 20sp: HEL-3004 HEL-3041 HEL-3xxx HEL-3130 HEL-3hu2 HEL-3hu3 HEL-3ph2 HEL-3ph3 HEL-3xxa HEL-3xxb Fagspes emne 10sp: HEL-3009 HEL-3150 HEL-3hu4 HEL-3037 Fy: 10 sp He: 10 sp HEL-3xxc HEL-3xxd Fy : 20 sp HEL-3xxa HEL-3xxb Fagspes emne 10sp: HEL-3003 HEL-3hu1 HEL-3ph1 He: 10 sp Fy: 10 sp HEL-3902 HEL-3903 HEL-3904 HEL-3xxc Fagspes emne 20sp: HEL-3004 HEL-3041 HEL-3xxx HEL-3130 HEL-3hu2 HEL-3hu3 HEL-3ph2 HEL-3ph3 He: 20 sp Fy: 10 sp HEL-3904 He: 20 sp HEL-3990 HEL-3hu5 HEL-3002 HEL-3260 HEL-3024 HEL-3025 HEL-3009 HEL-3042 HEL-3037 HEL-3038 HEL-3904 HEL-3002 HEL-3901 HEL-3902 HEL-3903 HEL-3904 HEL-3902 HEL-3904 HEL-3hu5 HEL-3902 HEL-3903 HEL-3904 HEL-3hu5 HEL-3902 HEL-3903 HEL-3904 HEL-3hu5 HEL-3901 HEL-3990 Nye studieplaner: Grønn = fellesemner, Blå = masteroppgave veiledning, Sort = fagspesifikke emner, Rød = emner fra fem av de gamle studieplanene, HEL-3902 HEL-3903 HEL-3904 HEL-3hu5 5

13 B: Ressursutnyttelse undervisning ved felles opptak alle masterne, med oppstart 2019 Opptak 2019 gjennomføring av emner Aldring og geriatrisk helsearbeid Aldring og geriatrisk helsearbeid Aldring og geriatrisk helsearbeid Aldring og geriatrisk helsearbeid Helsefaglig utviklingsarbeid Helsefaglig utviklingsarbeid Helsefaglig utviklingsarbeid Helsefaglig utviklingsarbeid Psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid Psykisk helsearbeid Helsesøsterfag Helsesøsterfag Helsesøsterfag Fysioterapi Fysioterapi Fysioterapi Fysioterapi Helsesøsterfag Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår HEL-3120 HEL-3002 HEL-3023 HEL-3041 HEL-3036 HEL-3904 HEL-3002 HEL-3260 HEL-3024 HEL-3025 HEL-3009 HEL-3042 HEL-3037 HEL-3038 HEL-3xxa HEL-3xxb HEL-3xxc HEL-3xxd Fy: 10 sp HEL-3901 HEL-3990 HEL-3902 HEL-3903 HEL-3904 HEL-3hu5 HEL-3901 HEL-3990 HEL-3902 HEL-3903 HEL-3904 HEL-3hu5 HEL-3xxa HEL-3xxb HEL-3xxc HEL-3xxd Fy: 10 sp HEL-3901 HEL-3990 HEL-3902 HEL-3903 HEL-3904 HEL-3hu5 HEL-3901 HEL-3990 HEL-3902 HEL-3903 HEL-3904 HEL-3hu5 HEL-3xxa HEL-3xxb HEL- 3xxc HEL- 3xxd Fy: 10 sp HEL-3904 Fagspes emner 10sp: HEL-3003 HEL-3hu1 HEL-3ph1 Fy: 10 sp He: 10 sp HEL-3002 HEL-3901 HEL-3902 HEL-3903 HEL-3904 Fagspes emner 20sp: HEL-3004 HEL-3041 HEL-3xxx HEL-3130 HEL-3hu2 HEL-3hu3 HEL-3ph2 HEL-3ph3 Fy: 20 sp He: 20 sp HEL-3002 HEL-3901 HEL-3902 HEL-3903 HEL-3904 Fagspes emner 10sp: HEL-3009 HEL-3150 HEL-3hu4 HEL-3037 Fy: 10 sp He: 10 sp Fagspes emner 10sp: HEL-3003 HEL-3hu1 HEL-3ph1 Fy: 10 sp He: 10 sp Nye studieplaner: Grønn = fellesemner, Blå = masteroppgave veiledning, Sort = fagspesifikke emner, Rød = emner fra fem av de gamle studieplanene Fellesemner: HEL-3xxa Vitenskapsteori for helsefagene (10 sp) HEL-3xxb Forskningsmetoder, metodologi og forskningsetikk (10 sp) HEL-3xxc Forskningsdesign (10 sp) HEL-3xxd Fagutvikling, kvalitet og nyskaping (10 sp). Alle unntatt Fysioterapi. Fagspes emner 20sp: HEL-3004 HEL-3041 HEL-3xxx HEL-3130 HEL-3hu2 HEL-3hu3 HEL-3ph2 HEL-3ph3 Fy: 20 sp He: 20 sp Fagspes emner 10sp: HEL-3009 HEL-3150 HEL-3hu4 HEL-3037 Fy: 10 sp He: 10 sp Fagspes emner 10sp: HEL-3003 HEL-3hu1 HEL-3ph1 Fy: 10 sp He: 10 sp Fagspes emner 20sp: HEL-3004 HEL-3041 HEL-3xxx HEL-3130 HEL-3hu2 HEL-3hu3 HEL-3ph2 HEL-3ph3 Fy: 20 sp He: 20 sp Fagspes emner 10sp: HEL-3009 HEL-3150 HEL-3hu4 HEL-3037 Fy: 10 sp He: 10 sp 6

14 Fagspesifikke emner: HEL-3003 Aldring, livsvilkår og helsefremmende arbeid (10 sp) HEL-3004 Geriatriske lidelser og legemiddelbruk i eldre år (10 sp) HEL-3009 Demens og alderspsykiatriske lidelser (10 sp) HEL-3041 Hjerneslag og geriatrisk rehabilitering (10 sp) - valgbart HEL-3xxx Palliasjon i alderdommen (10 sp) - valgbart HEL-3904 Mastergradsoppgave (40 sp) HEL-3hu1 Introduksjon til master i helsefaglig utviklingsarbeid (10 sp) HEL-3130 Fag, kunnskap og samhandling (10 sp) HEL-3hu2 Brukermedvirkning, forløp og hverdagsliv (10 sp) - valgbart HEL-3hu3 Nukleærmedisin (10 sp) - valgbart HEL-3150 Utviklingstrekk i helsepolitikk og helsetjenesten (10 sp) HEL-3hu4 Strålebiologi, strålevern og regelverk (10 sp) - valgbart HEL-3hu5 Mastergradsoppgave (40 sp) HEL-3ph1 Fagtradisjoner og kunnskapsformer i psykisk helsearbeid (10 sp) HEL-3ph2 Recoveryorientert tilnærming i psykisk helsearbeid (10 sp) HEL-3ph3 Relasjon, samhandling og nettverk i psykisk helsearbeid (10 sp) HEL-3037 Utøvelse og utvikling av psykisk helsearbeid (10 sp) HEL-3902 Mastergradsoppgave (40 sp) Fy: antall studiepoeng for fagspesifikke emner for fysioterapiretningene He: antall studiepoeng fagspesifikke emner helsesøsterfag 7

15 Ad Modell A Modellen synliggjør at inneværende forslag vil gi en samlet omfattende emneportefølje for alle programmene hvert semester, fordi samtlige program (utenom fysioterapi) vil ha flere kull inne samtidig. Programmene vil også dels være i utakt. Det medfører at fagmiljøet som helhet må tilby fellesemner i vitenskapsteori og metode (30 studiepoeng) alle studieår, og mastergradsveiledning vil tilbys i ulike studieår for ulike program. For begge disse sentrale undervisningsområdene, ser vi at det blir lite uttelling på synergi og ressurseffektivitet. Modellen medfører at det vil bli svært vanskelig å innfri rettigheter til FOU tid for staben som helhet. Dette vil begrense muligheter både i utvikling av kvalitet og nyskaping i undervisning og i økt forskningsproduksjon. På undervisningssiden vil det bety trange kår for et planlagt arbeid for tettere oppfølging av studentene mellom samlinger og for arbeidet med samkjøring av masteroppgave-undervisning, -veiledning og sensurering. Vi har startet arbeidet med å ha studentgrupper med tilhørighet ved alle campuser; felles samlingsbasert undervisning (delvis IKT) og veiledning/oppfølging ved flere campuser, noe som også blir komplisert å få til i denne modellen. Modellen legger opp til følgende opptakskapasitet 2. hvert år, unntaket er hvert 3. år for fysioterapi retningene. Opptak 2018 (2020, 2022 osv) Aldring/eldreomsorg: 35 (15 i Tromsø, 10 Harstad, og på sikt 10 Narvik) Helsefaglig utviklingsarbeid: 25 (Tromsø) Minimum: 20 ( 10 Tromsø, 5 Harstad, og 5 Narvik) Minimum: 15 (Tromsø) Psykisk helsearbeid 40 (20 Tromsø, 10 Hammerfest, 10 Harstad) Minimum 20 ( 10 Tromsø, 5 Hammerfest, 5 Harstad) Opptak 2019 (deretter hvert 2. år) Helsesøsterfag 40 (25 Tromsø, 5 Harstad, fra Narvik og 5 Finnmark) (utfra historikk søkertall vil plassene fylles opp) Fysio (deretter hvert 3. år) 40 (utfra historikk søkertall vil plassene fylles opp St retning nevrofys 20 (Tromsø) St retn psyk/psykomotorisk 20 (Tromsø) Når det gjelder praksisplasser, vil det være ca. samme antall studenter som skal ut i praksis samtidig som det er i inneværende modell (dette gjelder helsesøstre og psykisk helsearbeid). 8

16 AD Modell B Modellen synliggjør bedret ressursutnyttelse og synergier i vitenskapelig stab da omfang av undervisning og veiledning totalt sett reduseres. Med denne modellen kan vi tilby fellesemnene en gang pr 3 års periode for alle studiene. Dette vil effektivisere ressursbruk til dette emnet betraktelig og vi kan samtidig ha rom for å øke seminarundervisning og oppfølging av studenter mellom samlingene på disse emnene. Samtlige fordypningsemner vil tilbys 1 gang pr 3 års periode, det vil effektivisere ressursbruk på hver master, og gjøre det mulig med tettere oppføling mellom samlinger. Dette kan bli et viktig bidrag til å øke gjennomføringsgrad i programmene. Studentenes muligheter for valgfrie emner vi være den samme i begge modellene. I tillegg vil det åpne for å øke antall enkeltemnestudenter på en del av fordypningsemnene. Alle program vil etter denne modellen tilby masteroppgave veiledning hvert 3. år, samtidig. Dette muliggjør synergier og samarbeid om undervisning, veiledning og eksamensarbeid. Det vil også bidra til forutsigbarhet i et ønsket samarbeid med forskningsgruppene om inkludering av mastergradsstudenter i pågående og planlagte forskningsprosjekter. Og det vil gi rom for økt samarbeid med avtakerfeltene om planlegging av tematikker for masteroppgaver. En annen fordel med denne modellen er at vitenskapelig ansatte vil kunne konsentrere seg om et kull om gangen; faglig innhold, progresjon og sammenheng. Det vil muliggjøre utvikling av gode og bærekraftige måter å følge opp studentgrupper på flere campuser, og til et enda bedre samarbeid mellom de ulike faggruppene og felles tematikker og pedagogiske opplegg. Vi mener at dette vil bidra til å øke gjennomføringsgrad for studentene. Modellen vil reelt frigjøre timer til FOU, som vil komme både programmene og forskningen ved IHO til gode. Et økt antall studenter vil i denne modellen være ute i praksisstudier i samme semester. Dette krever at vi samarbeider med de kliniske feltene om gode måter å organisere praksis på. Med felles opptak hvert 3. år i hh t modellen, mener vi at vi kan øke total opptakskapasitet på hvert opptak. Når hver studieretning gjennomfører et kull om gangen, med bedre synergier mellom fagmiljøer og campuser, kan vi også ta opp større kull. Opptak 2019 Aldring/eldreomsorg: Helsefaglig utviklingsarbeid: 30 (Tromsø) Psykisk helsearbeid 50 (20 i Tromsø, 10 Harstad, fra Narvik og 10 Hammerfest) Minimum: 20 ( 10 Tromsø, 5 Harstad, 5 Narvik, 5 Hammerfest) Minimum: 15 (Tromsø) 50 (30 Tromsø, 10 Hammerfest, 10 Harstad) Minimum 25 (15 Tromsø, 5 Hammerfest, 5 Harstad) Helsesøsterfag 70 (40 Tromsø, 10 Harstad, 10 Hammerfest, (fra Narvik)) (utfra historikk søkertall vil plassene fylles opp) Fysio 40 (utfra historikk søkertall vil plassene fylles opp St retning nevrofys 20 (Tromsø) St retn psyk/psykomotorisk 20 (Tromsø) 9

17 Modell A - opptak hvert 2. år for fire mastere, og hvert 3. år for fysio: Beregnet total opptakskapasitet: 140 for mastere med opptak hvert 2. år 40 for master i fysioterapi, opptak hvert 3. år Rekruttering: Det vil være mulig for studenter å søke seg inn på masterne 2. hvert år, og hvert 3 for «fysiomasteren». Modellen gir samme opptaksfrekvens som nåværende program for aldring og eldreomsorg, men medfører endring for psykisk helse (som har hatt hvert år, men uten nok søkere til oppstart hvert år de senere årene). Det nye programmet helsefaglig utviklingsarbeid er nytt, og har ikke hatt opptak tidligere. For kommende helsesøsterprogram, vil det bli endring fra opptak 2 av 3 år, til 2. hvert år. Modell B, felles opptak hvert 3. år Beregnet total kapasitet 240 Rekruttering: Opptak hvert 3. år vil bety en sjeldnere mulighet for å starte på masterne (unntak «fysiomasteren»). Dette kan skape bekymring i avtakerfeltet. Vi vurderer det imidlertid slik at vi vil ha mulighet for å arbeide mer intensivt ut mot avtakerfeltet for å skape bedret samarbeid om rekruttering og gjennomføring av masterstudiene i en slik modell. Modellen er også oversiktlig, både for potensielle søkere og avtakerfeltet. Det gir mulighet for å planlegge rekruttering og tilrettelegging for masterstudenter i kommuner og helseforetak med bakgrunn i egne utfordringer og planer for kompetanseheving. Utdanningskapasiteten vil være like stor som i dag og økt for helsesøsterfag - når vi planlegger for perioden fra 2019 (fram til da går studiene etter gamle studieplaner). Erfaringen fra studieretning psykiatrisk og psykomotorisk fysioterapi, som har hatt opptak hver 3. år, er at søknaden til studiet har vært stabilt god, og avtakerfeltet setter pris på forutsigbarheten. Modellene er drøftet i fagmiljøet, og miljøet støtter modell B. Det er noe usikkerhet angående rekruttering og avtakerfeltets respons på modellen med opptak hvert 3. år. Samlet vurderer vi allikevel at modell B vil være mest robust, gi mest synergier og frigjøre tid til FOU arbeid i henhold retningslinjer i UH-sektoren. Vi får frigjort tid til økt innsats på rekruttering, studiekvalitet og gjennomføring i alle program. Vi kan jobbe mer med kontinuitet og progresjon i studiene, blant annet gjennom økt innsats på veiledning og oppfølging av studenter mellom samlinger. Vi mener at økt antall studenter på hvert kull vil gi et bedre studiemiljø for studentene. Det vil også i større grad åpne for at vi kan ta opp studentgrupper på flere campuser, og utvikle gode studietilbud med økt bruk av IKT og faglig oppfølging, undervisning og veiledning av studentgrupper ved alle campuser. 10

18 Rekruttering Det har vært ulike utfordringer knyttet til rekruttering av studenter ved de tre studieretningene som vi nå søker om godkjenning av som nye masterprogram. I begrunnelsene for hvert program, vil de særegne utfordringene og arbeidet for å øke rekruttering adresseres. Felles tiltak rettet mot å øke rekruttering: - Masterprogram med tydelige læringsmål, enhetlig rekrutteringsgrunnlag og kvalifikasjoner gjør det enklere for potensielle søkere (og deres arbeidsgivere) å orientere seg og velge studium. - Enhetlig og oversiktlig struktur; samlingsbasert, deltid over tre år, organisering med progredierende 10 poengs-emner - Forutsigbart felles opptak hvert 3. år for alle masterprogrammene - Mulighet for fleksibilitet med 10 studiepoengs fleksibelt emne - Organisering med studentgrupper knyttet til flere campuser, oppfølging gjennom IKT og ansvarlig vitenskapelig personell - IKT baserte veiledningsgrupper mellom samlinger - Medvirkningsprosesser fra tjenestefeltet og brukerorganisasjoner i studieplanarbeidet har allerede gjort arbeidet med de nye masterne kjent i landsdelen. Kontakten vil bli fulgt opp i økt innsats for samarbeid om rekruttering til studieprogrammene - Samarbeid med formidlingsavdelingen om markedsføring av studiene - Økt aktivitet særlig rettet mot fylker og kommuner i Nord-Norge for å etablere samarbeid om rekruttering og gjennomføring - Kartlegging og informasjonsspredning av tilgjengelige statlige økonomiske støtteordninger for å stimulere til å ta mastere i helsefag I studieåret 2016/17 har vi intensivert kontakten med tjenestefeltet og brukerorganisasjoner om innhold og rekruttering, særlig i forbindelse med utvikling av faglig relevant innhold i nye studieplaner. Både søknadstall og antall ja-svar til studieretningene vi har oppstart på i august 2017, har økt. Vi starter med ca 80 studenter på de fire studieretningene samlet. I tillegg kommer enkeltemnestudenter. Vi vil bygge videre det fruktbare eksterne samarbeidet fram mot oppstart i Gjennomføring Felles for alle studiene er at de i hovedsak rekrutterer studenter som er i jobb og mange er etablerte med familie. Dette bidrar til at en del bruker lengre enn normert tid på studiene. Mange studenter har rapportert vanskeligheter med å få permisjon til studier, særlig for å kunne arbeide med masteroppgaven. Studieretningene «aldring og eldreomsorg» og «psykisk helsearbeid» har et dobbelt mandat. De skal utdanne kandidater med masterkompetanse, og innenfor denne rammen oppfylle krav til rammeplanfestete videreutdanninger. Dette innebærer at studenter med hjemmel i statlige føringer, skal ha mulighet for å avslutte studiet når krav til rammeplanfestet videreutdanning er gjennomført avslutte uten å gjennomføre veiledet forskning i masteroppgave. 11

19 Kandidatene som avslutter etter fullført krav til rammeplan, vil registreres i UiT sitt system som at de ikke har gjennomført studiet. Det doble mandatet skaper utfordringer med å sikre at studenter gjennomfører hele studieforløpet og det gir en statistikk som ikke viser antallet som har gjennomført videreutdanning. I tråd med UiT sine målsettinger, er det ønskelig at alle våre studenter gjennomfører hele masterutdanninger. I forslagene til nye studieplaner har vi arbeidet med en bedre integrering av arbeidet med masteroppgaven gjennom hele studiet. Felles tiltak rettet mot å øke gjennomføringsgrad: - Masterprogrammer med tydelige læringsmål, enhetlig rekrutteringsgrunnlag og kvalifikasjoner - Enhetlig og oversiktlig struktur; samlingsbasert, deltid over tre år. Felles oppstart-år for alle program, et kull om gangen gjennomfører mastergrad. - Organisering med progredierende 10 poengs-emner, mulighet for et 10 poengs fleksibelt emne - Fortsette samarbeid med forskningsgruppene ved IHO om det initierte arbeidet for å inkludere masterstudenter i pågående forskning ved IHO sine forskningsgrupper - Organisering med studentgrupper knyttet til flere campuser, og vitenskapelig personell tilknyttet masterprogram på disse campusene. - IKT baserte veiledningsgrupper mellom samlinger, ledet av vitenskapelig personell - Initiere tettere samarbeid mellom UiT, studenter og avtakerfeltet om tematikker for masteroppgave - Samarbeid med kommuner og spesialisthelsetjenester om å legge til rette for studier for ansatte som tar master - Fortsette dialog med faglige, administrative og politiske ledere i fylker og kommuner i landsdelen om betydning av å ha helsepersonell med masterkompetanse i tjenestene for utvikle og sikre kvalitet i framtidige helsetjenester Medvirkning i utvikling av masterprogrammene Med bakgrunn i overordnete føringer er eksterne representanter invitert inn i arbeidet med å utvikle de nye masterprogrammene. Januar 2017 opprettet instituttleder en overordnet styringsgruppe med representanter fra spesialist- og kommune-helsetjenestene, studenter og ansatte. Instituttleder Nina Emaus (leder) Rådgiver utdanningstjenester Helsefak Verena Woltering Representant fra KS Guri Moen Lajord Representant fra UNN Hege Persson Studentrepresentant Øyvind Kildalsen Studentrepresentant Caroline Fossland Karlsen Vitenskapelig ansatt UiT Morten Nikolaisen Vitenskapelig ansatt UiT Ellinor Beddari Avdelingsleder for master- og EVU-programmene Nina Foss 12

20 Gruppen har hatt tre møter ( , , ) og drøftet hver av de tre nye forslagene til studieprogram, forslag til fellesemner og denne søknaden. I løpet av høsten 2016 og begynnelsen av 2017, ble det også formelt opprettet styrings/ressursgrupper for arbeidet med hvert av de tre nye masterprogrammene. Gruppene har hatt 2-4 møter i prosessen med utvikling av studieplanene (redegjøres for under hvert program). I tillegg har alle tre faggruppene hatt utvidete møter med helsetjenester og/eller brukerorganisasjoner for å få inn bredde på eksterne innspill. Internt ved eksisterende masterprogram i helsefag har det vært tre møtedager med drøftinger av forslag til nye studieplaner og fellesemner våren Videre har vi våren 2017 orientert om overordnet skisse for studieplaner og organisering i fakultetsstyret ved Det helsevitenskapelige fakultet, samt i instituttstyret ved IHO. I sistnevnte styre har også utkast til de nye studieplanene vært presentert og drøftet. Forslaget til de tre nye masterne ble behandlet i instituttstyremøte (vedtak referert under «opptaksfrekvens og kapasitet). Høring Oppsummering av høringsrunde: 1. Master i aldring og geriatrisk helsearbeid 2. Master i helsefaglig utviklingsarbeid 3. Master i psykisk helsearbeid Studieplanene til disse tre programmer ble i juni 2017 sendt ut på en bred høringsrunde med svarfrist 10. august Det er mottatt høringsinnspill som arbeidsgruppene har vurdert grundig fra følgende instanser: Institutt for klinisk odontologi, Det helsevitenskapelige fakultet, UIT Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Sykepleierforbund (NSF) USHT Finnmark og Sør-Varanger kommune Narvik kommune Universitetssykehuset Nord-Norge Generelle kommentarer til programmene: Siden IHO ønsker å fremme studieplanene til fakultetets styremøte i oktober 2017, ble den satte høringsfristen dessverre kort og dette kommenteres, samt at høringsfristen kommer i konflikt med ferieavvikling. Fagmiljøene bes derfor om stå i dialog med virkefeltet når det gjelder videre utvikling av studieplanene. Det kommenteres fra kommunesektoren at læringsmålene er dekkende for virkefeltets behov. Bredden i studietilbud applauderes, men det bemerkes at tittel på utdanningene bør vurderes nøye i forhold til å gjenspeile kompetanse etter endt utdanning. Det bemerkes som positivt at det gis mulighet for helsefaglige grupper som tannpleiere å ta masterstudiene ved IHO, men det kommenteres at omsorgen for tannhelse ikke fremkommer tydelig nok i de tre programmene. Alle tre programmene løftes frem som aktuelle og relevante for ergoterapeuter. NSF kommenterer at tverrfaglige masterutdanninger må ha minimum 30 studiepoeng fordypning i sykepleie for at sykepleiere 13

21 som oppnå tittelen spesialsykepleier, og at dette ikke er ivaretatt i de foreliggende studieplanene. Norsk Ergoterapeutforbund kommenterer at annen master enn en fagspesifikk ergoterapi-master må suppleres med en ergoterapifaglig fordypning tilsvarende 15 studiepoeng for å oppnå godkjenning som ergoterapeutspesialist. De foreliggende programmene har faglig innhold og omfang som gjør at de kan benyttes i en søknad om spesialist godkjenning. Høringsuttalelse fra UNN uttrykker bekymring for at masterstudiene kan bli for teoretiske med for stort fokus på forskningsmetode på bekostning av profesjonsutøvelse. Innspillet argumenterer for å beholde den gamle muligheten for videreutdanning, og foreslår at vitenskapsteori og metodeemne derfor bør være valgfrie emner, og at det det bør være valgfrihet i forhold til det å skrive masteroppgaven. Det kommenteres som positivt at studieplanene åpner for godkjenning av tidligere etter- og videreutdanning. Helsefak bes vurdere om mange års relevant erfaring kan kompensere for manglende etter- og videreutdanning. Det anbefales at tydelige begrepsavklaringer skal inn i overordnet studieplan og det savnes en redegjørelse for hva begrepet «avansert kunnskap» innebærer. Det foreslåes å ta inn «samvalg» som tema i studiene da dette anses viktig for brukermedvirkning i helsetjenesten. UNN viser til et eget arbeid med å utvikle utdanningsmodul for leger i spesialisering på området. UNN savner også konkretisering av sentrale juridiske problemstillinger som samtykke til helsehjelp og øvrige sentrale rettighetsbestemmelser for autonomi og rettsikkerhet. Master i aldring og geriatrisk helsearbeid: Det mottas som positivt at programmet legger vekt på helsefremming og normale aldringsprosesser, samt nytenkning innen helse- og omsorgstjenestene. Brukermedvirkning og klientsentrering kunne kommet tydeligere frem i læringsutbyttene. Emnene vedrørende aldring, livsvilkår og helsefremmende arbeid, samt hjerneslag og geriatrisk rehabilitering løftes frem som svært aktuelle for ergoterapeuter. Innspillet fra UNN trekker fram som negativt at videreutdanningsalternativet på 80 studiepoeng ikke fremstår som et reelt alternativ og er bekymret for at masterstudiet ikke vil dekke rammeplanens innhold. De foreslår at studentene bør kunne velge bort vitenskapsteori og metode-emnene til fordel for fagspesifikke emner. Det savnes en vektlegging av rusproblematikk og vold i nære relasjoner hos eldre pasienter og pårørende, samt en større vektlegging av sentrale juridiske problemstillinger. UNN foreslår også korrekturendringer i ordlyden i forslag til studieplan. Master i helsefaglig utviklingsarbeid Det kommenteres i flere av innspillene at dette er et masterstudium for fremtiden. Studiet vil møte behovet for helsepersonell som kan initiere og drive kvalitetsmessig godt utviklingsarbeid, og som knytter kunnskap og kompetanse om helsepolitikk og helsetjenesteutvikling sammen. Programmet fremstår med en tydelig vektlegging av brukerperspektivet. Studiet fremstår som aktuelt for helsepersonell i lederstillinger og mulighet for valgfrihet mellom emner bemerkes som positivt. I innspillet fra UNN bemerkes det at målgruppen er snever og bør utvides uten at det foreslås til hvilke. Det kommenteres at helserett og andre relevante juridiske regler i liten grad er berørt i studieplanforslaget. I emnet 14

22 utviklingstrekk i helsepolitikk og helsetjenesten savnes organisasjonsteori som grunnlag for systemforståelse, samt kjennskap til offentlig politikk og administrasjon. Master i psykisk helsearbeid Det mottas som positivt at programmet vektlegger forebygging, behandling og rehabilitering for å fremme god psykisk helse og livskvalitet for personer med psykiske helseutfordringer og rusproblemer. Det fremheves også som positivt at studiet legger vekt på hvordan helseproblemer kommer til uttrykk i ulike etniske og flerkulturelle kontekster. Emnene recovery-orientert tilnærming i psykisk helsearbeid fremheves som aktuelle for de helsefaglige profesjonene, deriblant ergoterapeuter. Studiet fremstår som meget aktuelt og relevant for helsefaglige profesjoner som ergoterapeuter som arbeider i feltet. Fra høringsinnspillet fra UNN anbefales det en enda større vektlegging av rus- og avhengighetsproblematikk i studieplanen, og det foreslås å endre navn fra master i psykisk helsearbeid til master i psykisk helsearbeid og rusproblematikk. Det kommenteres også at begrepsbruken i studieplanen kunne vært mere enhetlig og at flere sentrale begrep kunne vært definert innledningsvis i studieplanen. Sentrale juridiske problemstillinger savnes det også en vektlegging av, som pasient- og brukerrettighetsloven, samt lov og forskrift om psykisk helsevern. UNN foreslår videre korrekturendringer inn i selve studieplanteksten. Kommentarer Vi har gått gjennom alle høringsuttalelser. Noen kommentarer er på overordnet nivå, flere er på mer detaljert nivå, en del er forslag til korrektur på tekst. Høringsuttalelser som går direkte på hver av de tre forslagene til master (inkludert korrekturforslag) er sendt tilbake de faggruppene som har utarbeidet forslagene til studieplaner. Gruppene har gått gjennom samtlige forslag, og inkludert/korrigert der det var relevante forslag. En hovedinnvending fra UNN er at obligatoriske kurs i vitenskapsteori og metode burde være valgfrie emner. Dette tas ikke til følge. I tråd med statlige føringer skal studieplaner på mastergradsnivå ha obligatoriske kurs i vitenskapsteori og metode. Disse emnene er essensielle for å styrke mastergradskandidater i helsefag sin kompetanse innen forskningsbasert praksis, kritisk tenkning, fagutvikling og forskning i de kliniske feltene. Dette gjelder både for dem som velger å avslutte studier etter rammeplanens krav til videreutdanning (aldring og geriatrisk helsearbeid, psykisk helsearbeid) og for dem som velger å ta en full mastergrad. Forhold til Det helsevitenskapelige fakultet sin strategi Programmene vil bidra til å utdanne kandidater med avansert helsefaglig kompetanse for å møte framtidige utfordringer gitt gjennom samhandlingsreformen og behovene i morgendagens helsetjeneste i landsdelen. De nye studieplanene har et økt fokus på teknologiske løsninger i helsetjenester og samarbeid, både i studieplaner og i drift av studiene. Sosiale og kulturelle forskjeller, inkludert samisk kultur og kulturelt mangfold får en større 15

23 plass. Tverrprofesjonelt samarbeid og samhandling mellom nivåer er sentrale tema i alle tre programmene, delvis med fellesundervisning. Arbeidet konkretiserer Det helsevitenskapelige fakultet sin strategi for å tydeliggjøre faglig profil og hvilken kompetanse som oppnås etter endte studier. Vitenskapelig ansatte på programmene er i ulik grad aktive i forskning på helseforhold, helseog omsorgsfaglig praksis. Vi arbeider for at masterstudenter i større grad skal inkluderes i pågående forskning. Med opptak hvert 3. år vil vitenskapelig ansatte på alle masterne ha reel mulighet for å utvikle, drive og formidle FOU arbeid med relevans for befolkningens helseforhold, helsetjenester og helsefaglige utdanninger regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Finansiering og økonomi Endringene i studieplaner og framtidig drift gjøres innenfor eksisterende økonomiske rammer og stillingsressurser. Ved IHO Tromsø planlegges eksisterende stillinger videreført. Det arbeides for å engasjere vikarer raskt når ansatte er i permisjon og ved eventuell sykemelding. Fagmiljø og forskningsgrupper jobber kontinuerlig med å utvikle forskningsprosjekter og eksterne forskningssøknader som også bidrar til en styrking av undervisningsressursene. De tre studiestedene ved IHO som ikke tidligere har hatt mastergradstilbud i helsefag, skal etter nye studieplaner delta i å tilby/drifte studietilbud på mastergradsnivå. Der det er ansatte som er tilknyttet tidligere videreutdanninger som inkluderes i masterprogrammene, vil disse stillingene allokeres til masterstudiene. Der studiestedene per i dag ikke har slike stillingsressurser, jobbes det for å allokere ressurser til arbeid på masternivå i løpet av de nærmeste årene. Det vil ikke kreve ytterligere ressurser til administrasjon, infrastruktur, eller støttefunksjoner i forhold til eksisterende drift. Fagmiljø Ved IHO har det vært arbeidet godt og systematisk for å øke formell kompetanse blant vitenskapelig ansatte, både i studieretninger og forskningsgrupper. De programmene som søkes opprettet har pr i dag tilstrekkelig andel 1. stillingskompetente, og det arbeides med å utvide staben der det er mulig innenfor nåværende økonomisk rammer. For mastermiljøet som helhet er det en 1. lektor som deltar i opprykksprogram til dosent og fire 1. amanuensiser som deltar i professorløp med planlagt innlevering av søknader i Det er stipendiater tilknyttet studieretning psykisk helsearbeid, og det er et PhD stipend under utlysning ved studieretning aldring og eldreomsorg. De vitenskapelig ansatte ved programmene er alle medlemmer av ulike forskningsgrupper ved instituttet. Vi understreker at det gode samarbeidet om fellesemner, tematikker, veiledning og eksamensarbeid som er etablert mellom vitenskapelig ansatte på alle seks eksisterende studieretninger, vil styrkes og videreutvikles gjennom denne faglige omorganiseringen. 16