Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 2, Administrasjonsbygget Dato: Tid: 10:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Møterom 2, Administrasjonsbygget Dato: Tid: 10:00 Forfall meldes til kommunens ekspedisjon på tlf , på eget web skjema på nettsiden, til eller sms til Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Kirsten Helen Myren Leder SP John Geir Smeland Nestleder AP Tallak Bakken Medlem AP Tone Barbro Loftesnes Medlem AP Kjetil Torp Medlem KRF Marit S. Henriksen Medlem KRF Stian Mo Færsnes Medlem H Med vennlig hilsen for ordfører Kirsten Helen Myren Anne Helene E. Baarøy Konsulent, Rådmannens stab 1

2 Saksnr PS 7/16 PS 8/16 PS 9/16 PS 10/16 PS 11/16 Innhold GODKJENNING AV SAKLISTE Godkjenning av protokoll fra forrige møte Kjøp av næringsareal - Sineco AS Vurdering av etablering av voksenopplæring på Vegårshei fra høsten 2016 Høringsuttalelse- Forslag om nytt inntektssystem for kommunene PS 12/16 Valg av eiendomskattenemnder for perioden PS 13/16 Taksering og utskriving av eiendomsskatt i Vegårshei kommune - Kommunestyrets rammer for arbeidet PS 14/16 PS 15/16 Styrekandidater til AS der kommunen er medeier Orienteringssaker Orientering om strategisk næringsplan 15 min Arialervervelse Molandsdalen u.off. Prosess for kommunestrukturarbeidet Salg av kommunal bolig i Nedre Djuptjennhaugen 2

3 PS 7/16 GODKJENNING AV SAKLISTE 3

4 PS 8/16 Godkjenning av protokoll fra forrige møte 4

5 Saksframlegg Dato: Arkivref: /591-9 / U01 Liv Kristin Strand liv.strand@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 9/16 Formannskap KJØP AV NÆRINGSAREAL - SINECO AS RÅDMANNENS INNSTILLING, ALTERNATIV 1: Sineco AS v/øystein Stebekk, Lyngstadveien 16, 4985 Vegårshei, får tilbud om å kjøpe næringsareal BFOK 03 eller BFOK 04 i Reguleringsplan Vegårshei sentrum på følgende vilkår: BFOK 03: Området BFOK 03, ca. 800 m 2 beliggende i Esso-området. (g.nr. 42/b.nr. 139). I henhold til Retningslinjer for prisfastsetting av næringsarealer tilbys arealet til en pris av kr. 143,-/m 2. I tillegg til kvadratmeterprisen påplusses en boligverdi på kr ,-. Vegårshei kommune tar kostnadene med å flytte et fordelingsskap for el innenfor tomtegrensene. BFOK 04: Området gjelder den sørligste delen av arealet, ca m 2 (g.nr. 42, b.nr. 139 og 290). I henhold til Retningslinjer for prisfastsetting av næringsarealer tilbys arealet til en pris av kr. 143,-/m 2. I tillegg til kvadratmeterprisen påplusses en boligverdi på mellom kr ,- og kr ,-, avhengig av endelig tomtestørrelse. Vegårshei kommune tar kostnadene med å legge om en privat avløpsløsning som berører området. For begge arealene gjelder: Kommunen håndterer det administrative arbeidet i forbindelse med eiendomsoverdragelsen (deling, oppmåling, tinglysning o.s.v..), mens kjøper dekker alle omkostninger ved dette. Tilbudet gjelder i en måned fra vedtakstidspunktet. Byggearbeider må være igangsatt innen 24 måneder etter samme tidspunkt, om ikke dette skjer har kommunen rett til å kjøpe tilbake tomta for salgssummen. Kommunen øremerker en tilstrekkelig del av inntektene ved salget til nødvendige, kommunale utgifter i forbindelse med opparbeidelsen av valgt tomt. 5

6 RÅDMANNENS INNSTILLING, ALTERNATIV 2: Vegårshei kommune ønsker ikke å selge omsøkte areal til Sineco AS v/øystein Stebekk på nåværende tidspunkt. Dette begrunnes i et ønske om å utføre nødvendige arbeider med infrastrukturen i hele området før næringstomter selges. 6

7 Vedlegg: 1. Saksframlegg i PS 46/15. Kjøp av næringsareal Sineco AS 2. Saksframlegg i PS 72/15. Kjøp av næringsareal Sineco AS 3. Søknad fra Sineco AS av Brev fra Sineco AS av Aktuelt lov og regelverk: Retningslinjer for prisfastsetting av næringsarealer ( ): Saksopplysninger: Sineco AS v/øystein Stebekk ønsker å kjøpe et næringsareal i Vegårshei kommune, fortrinnsvis i Myra sentrum på Esso/XL-bygg-området. Saken ble første gang behandlet i formannskapet (FS) i september 2015, med etterfølgende to behandlinger/utsettelser p.g.a. endrede forutsetninger for arealkjøpet. Siden saken er godt opplyst fra før gjennom to saksframlegg (vedlegg 1 og 2), tas her en oppsummering slik: Sineco søkte sommeren 2015 om å få kjøpe tomt BFOK 03, og fikk et slikt tilbud etter møte i FS i PS 46/15 (vedlegg 1). Sineco meldte tilbake at man ikke ønsket tomta likevel, med mindre et fordelingsskap for el ble flyttet. Man mente at skapet/kablene gjorde en vesentlig del av tomtearealet utilgjengelig. Virksomheten vurderte å kjøpe et tilsvarende areal på tomt BFOK 04. Ny sak i FS (PS 72/15), der Sineco tilbys et areal på tomt BFOK 04 (vedlegg 2). Et enstemmig FS utsatte saken, med følgende kommentar: Han (Kjetil Torp) mente det var behov for en vurdering rundt kostnader til flytting av uhensiktsmessig plassert koblingsboks samt primærønsket fra Sineco om å kjøpe denne tomta dersom det blir gjort. Administrasjonen vurderte situasjonen, og tok kontakt med Agder Energi for å få et anslag på kostnader ved en flytting. Man fikk vite at det var nødvendig med en befaring for å kunne si noe konkret om dette, og i og med at administrasjonen ikke syntes at skapets plassering utgjorde noe stort problem for tomtas utnyttelse, ble ikke dette tatt videre. Administrasjonen bestemte å informere muntlig om dette i neste formannskapsmøte. I ny behandling (PS 4/16) ble det fattet følgende vedtak: 1. En ber rådmannen gå i dialog med Sineco om plassering av el-skap på BFOK En ber videre om at en får brakt på det rene kostnadene med flytting. 3. Salg av BFOK 03 fremmes deretter for formannskapet. Administrasjonens arbeid etter siste formannskapsmøte: Man har hatt et møte/befaring med Agder Energi, som kort oppsummeres slik: Skapet består av to deler: en som tilfører Agder Energi, og en som kommunen selv har ansvar for (veilys v/nettpartner). Agder Energi kan flytte sin del av skapet innenfor tomtas grenser for ca. kr ,-. I tillegg kommer kostnader for å flytte skapet for veilys og for grøftegraving, tiltak som kommunen selv må administrere. Total kostnad for kommunen er vurdert til ca. kr ,-. Arbeidet må koordineres med øvrig grunnarbeid på næringstomta. I ettertid har administrasjonen også hatt et møte med Øystein Stebekk for å klargjøre muligheter, og diskutere interesser og samarbeid. Stebekk har utpekt to steder på tomta hvor skapet kan plasseres med minst mulig sjenanse for ham. Han presiserer at det aldri er gunstig å ha et sånt skap på tomta uansett plassering, og at det vil fordyre grunnarbeidet for han når arbeidet må koordineres med kommunens arbeid. 7

8 Etter en felles og grundig belysning av alle forhold ved begge de aktuelle tomtene, ble Stebekk spurt direkte hvilken tomt han ønsker å kjøpe. Han ville ikke svare konkret på det i møtet, men ønsket å få tilbud om å kjøpe begge, for så å vurdere tilbudene før han tar et endelig valg. Konsekvenser i forhold til kommuneplanen: Se vedlegg 1 og 2. Miljømessige konsekvenser: Ikke aktuell problemstilling. Likestillingsmessige konsekvenser: Ikke aktuell problemstilling. Konsekvenser for barn/unge: Ikke aktuell problemstilling. Beredskapsmessige konsekvenser: Ikke aktuell problemstilling. Konsekvenser for folkehelse: Ikke aktuell problemstilling. Økonomiske konsekvenser: Salg av BFOK 03: Inntekter ca. kr , avhengig av oppmålt tomtestørrelse. Utgifter til flytting av skap/grøfter ca. kr Salg av BFOK 04: Inntekter mellom kr til kr , avhengig av oppmålt tomtestørrelse. Utgifter ved omlegging av privat avløpsledning fra nabohus, kostnad ukjent. I tillegg presiseres at arbeidet med videreføringen av kommunal vei i området bør prioriteres første halvår 2016, det er avsatt kr. 4 millioner på investeringsbudsjettet til vei i Omlegging av vann og kloakksystemet her har betydning for tilkoblingen til de nye næringstomtene. Rådmannens vurdering: Det vises til vedlegg 1 og 2, i tillegg nevnes følgende: Rådmannen mener nå at administrasjonens saksbehandling er tilstrekkelig for å få et endelig vedtak i denne saken. Alle forhold ved næringstomtene er kjent for sakens parter, og det har vært en god dialog med aktuelle aktører. Rådmannen vil imidlertid presisere at det hadde vært gunstig om søker allerede nå kunne komme med et ønske om hvilken tomt han ønsker å kjøpe. Rådmannen legger likevel til rette for søkers ønske om en felles vurdering av tilbudene, men med en kortere frist en vanlig for endelig tilbakemelding fra søker. Tomteprisene i vedtaksforslagene er identiske med tidligere pristilbud i denne saken, og forslag til vedtak, alternativ 1 anbefales. Liv Kristin Strand rådgiver miljø og næring 8

9 Saksframlegg Dato: Arkivref: /591-2 / U01 Liv Kristin Strand liv.strand@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 46/15 Formannskap KJØP AV NÆRINGSAREAL - SINECO AS Rådmannens innstilling, alternativ 1: Sineco AS v/øystein Stebekk, Lyngstadveien 16, 4985 Vegårshei, får tilbud om å kjøpe et næringsareal på slike vilkår: Området BFOK 03 i Reguleringsplan Vegårshei sentrum, ca. 800 m 2 beliggende i Essoområdet. I henhold til Retningslinjer for prisfastsetting av næringsarealer tilbys arealet til en pris av kr. 143,-/m 2. I tillegg til kvadratmeterprisen påplusses en boligverdi på kr ,-. Kommunen håndterer det administrative arbeidet i forbindelse med eiendomsoverdragelsen (deling, oppmåling, tinglysning o.s.v.), mens kjøper dekker alle omkostninger ved dette. Tilbudet gjelder i 3 måneder fra vedtakstidspunktet. Byggearbeider må være igangsatt innen 24 måneder etter samme tidspunkt, om ikke dette skjer har kommunen rett til å kjøpe tilbake tomta for salgssummen. Rådmannens innstilling, alternativ 2: Vegårshei kommune ønsker ikke å selge omsøkte areal til Sineco AS v/øystein Stebekk på nåværende tidspunkt. 9

10 Vedlegg: 1. Søknad om kjøp av kommunal næringstomt fra Sineco AS, av Kart over aktuelt område. Aktuelt lov og regelverk: Retningslinjer for prisfastsetting av næringsarealer, Reguleringsplan Vegårshei sentrum, Saksopplysninger: Sineco AS v/øystein Stebekk søker om å få kjøpe regulert næringstomt BFOK 03 (se Reguleringsplan Vegårshei sentrum), beliggende i Esso-området. Tomta er på ca. 800 m 2, og er en del av kommunens g.nr. 42, b.nr Tomta grenser til veiareal på to sider, til areal øremerket Esso-stasjonen i vest og privat boligeiendom i nord (Sigrid Madsen). Opplysninger fra søker: Sineco AS er et investeringsselskap heleid av Øystein Stebekk. Søker ønsker å sette opp et bygg som skal inneholde håndverksbasert handelsvirksomhet og eventuelt kontorer. Søkers tidshorisont på start av byggearbeider er innen den toårsfristen som kommunen setter som et vilkår i kjøpekontrakt. Søknad sett opp mot kommunens styringsverktøy: Reguleringsplan Vegårshei sentrum Her nevnes utdrag av bestemmelsene som gjelder for BFOK 03: Innenfor området er det tillatt å etablere verksted og handverksbasert handel (VVS, EL, Blikkenslager osv.), samt plasskrevende varer (motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre byggevarer, planteskole/hagesenter og lignende). Det tillates i hovedsak ikke matvareforretninger eller andre detaljvareforretninger (klesbutikk, glassmagasin osv.). Området reguleres til følgende arealbruksformål: Forretning, kontor, boligformål, herunder også lager, med tilhørende anlegg. I området er det ikke tillatt med boligformål på bakkeplan. Maksimalt tillatt prosent bebygd areal (%-BYA)=100 % inklusive gangareal, atkomst, parkering og uteoppholdsareal. Retningslinjer for prisfastsetting av næringsarealer I retningslinjene er denne tomta å definere som råtomt med infrastruktur (vei, vann og avløp fram til tomtegrense eller rimelig nærhet av tomtegrense). I utgangspunktet antyder retningslinjene en pris fra kr. 120,-/m 2, med et tillegg for boligverdi og prisregulering etter byggekostnadsindeksen. En prisregulering etter indeksen viser at kvadratmeterprisen i dag er kr. 143,-/m 2, og boligverdien på tomta er utregnet til å være kr ,-. Konsekvenser i forhold til kommuneplanen: Et av kommuneplanens hovedmål er: Flere arbeidsplasser og videreutvikling av næringslivet. Et av delmålene under næring er å kunne tilby attraktive næringsarealer til eksisterende og nye bedrifter. Miljømessige konsekvenser: Ikke aktuell problemstilling. Likestillingsmessige konsekvenser: Ikke aktuell problemstilling. Konsekvenser for barn/unge: Ikke aktuell problemstilling. 10

11 Beredskapsmessige konsekvenser: Ikke aktuell problemstilling. Konsekvenser for folkehelse: Ikke aktuell problemstilling. Økonomiske konsekvenser: Saken gjelder salg av kommunal eiendom, dermed inntekter i størrelsesorden ca. kr ,-. Rådmannens vurdering: Rådmannen synes det er svært gledelig at private aktører tar initiativ til næringsutvikling i bygda, og i denne sammenheng til utvikling av Myra sentrum. Søker ønsker ikke å oppgi i detalj hvilke aktiviteter som planlegges i framtidig bygg, men han er klar over reguleringsplanens bestemmelser for området og rådmannen tar det dermed som en selvfølge at aktiviteten er i tråd med gjeldende bestemmelser. Rådmannen følger gjeldende retningslinjer for prisfastsetting av næringsarealer, og justerer satsene etter indeks slik retningslinjene krever. Forslag til vedtak, alternativ 1, anbefales. Liv Kristin Strand rådgiver miljø og næring 11

12 Saksframlegg Dato: Arkivref: /591-6 / U01 Liv Kristin Strand liv.strand@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 72/15 Formannskap KJØP AV NÆRINGSAREAL - SINECO AS Rådmannens innstilling, alternativ 1: Sineco AS v/øystein Stebekk, Lyngstadveien 16, 4985 Vegårshei, får tilbud om å kjøpe et næringsareal slik: Den sørligste delen av næringsareal BFOK 04 i Reguleringsplan Vegårshei sentrum. Arealstørrelse ca m 2 (g.nr. 42, b.nr. 139 og 290). I henhold til Retningslinjer for prisfastsetting av næringsarealer tilbys arealet til en pris av kr. 143,-/m 2. I tillegg til kvadratmeterprisen påplusses en boligverdi på mellom kr ,- og kr ,-, avhengig av endelig tomtestørrelse. Kommunen håndterer det administrative arbeidet i forbindelse med eiendomsoverdragelsen (deling, oppmåling, tinglysning o.s.v.), mens kjøper dekker alle omkostninger ved dette. Tilbudet gjelder i 3 måneder fra vedtakstidspunktet. Byggearbeider må være igangsatt innen 24 måneder etter samme tidspunkt, om ikke dette skjer har kommunen rett til å kjøpe tilbake tomta for salgssummen. Kommunen øremerker en tilstrekkelig del av inntektene ved salget til nødvendig omlegging av privat avløpsledning. Rådmannens innstilling, alternativ 2: Vegårshei kommune ønsker ikke å selge omsøkte areal til Sineco AS v/øystein Stebekk på nåværende tidspunkt. Dette begrunnes i et ønske om å utføre nødvendige arbeider med infrastrukturen i hele området før næringstomter selges. 12

13 Vedlegg: 1. Søknad om kjøp av næringsareal fra Sineco AS, datert Kart over aktuelt område. 3. Saksframlegg til formannskapet om salg av næringsareal til Sineco AS. Aktuelt lov og regelverk: Retningslinjer for prisfastsetting av næringsarealer, Reguleringsplan Vegårshei sentrum, Saksopplysninger: Sineco AS v/øystein Stebekk søkte om å få kjøpt regulert næringstomt BFOK 03 ved Esso-området (se Reguleringsplan Vegårshei sentrum). Søknaden ble behandlet i formannskapet som sak 46/15 den , og resultatet ble et enstemmig vedtak som ga søker tilbud om næringsareal som omsøkt. Søker har i etterkant befart eiendommen sammen med kommunens oppmålingssjef før inngåelse av kjøpekontrakt. Inne på tomta har Agder Energi Nett plassert et fordelingsskap på en slik måte at søker mener at en vesentlig del av arealet er utilgjengelig. I tillegg mener han at det er utfordrende med grunnarbeider og kabler i bakken, i tillegg er også skapet en estetisk forstyrrelse på tomta. Søker ønsker dermed ikke å ta imot kommunens tilbud om kjøp av næringsareal, med mindre skapet og kablene flyttes. Sineco AS søker alternativt om å kjøpe et tilsvarende areal på tomt BFOK 04 (størrelse m 2 ), noe resten av dette saksframlegget handler om. Opplysninger fra søker: Se forrige saksframlegg av (vedlegg 3). Søknad sett opp mot kommunens styringsverktøy: Se forrige saksframlegg av (vedlegg 3). De bestemmelsene som gjaldt for området BFOK 03 i forrige sak, gjelder tilsvarende for området BFOK 04. I tillegg gjelder følgende bestemmelse for BFOK 04: Området BFOK 04 skal bygges ut fra kant, fra sør mot nord. Infrastruktur på ønsket tomt: Vedlagte kart viser også vann- og avløpssystemet i området. I forslag til investeringsbudsjett for 2016 ligger det inne midler til å videreføre kjøreveien videre nordover mot Kiwi. Da vil vann- og avløpsledningene som krysser BFOK 04 i dag, legges i veiarealet, og kryssingen legges på et mer egnet sted. Disse ledningene kommer antakelig ikke i konflikt med omsøkt areal i denne konkrete saken (se vedlagt kart). Det ligger imidlertid en kloakkledning øst på tomta, som kommer fra huset til Smeland (gnr. 42, bnr. 133). Under opparbeidelse av tomta må det tas hensyn til denne, slik at tredje person ikke blir skadelidende. Et av naboarealene til BFOK 04 er den kommunalt eide lekeplassen i øst som er delvis opparbeidet. Den opparbeidede delen er inngjerdet, og en liten trekant av denne ligger faktisk inne på næringsarealet. Dette må det tas hensyn til ved oppmåling og salg, enten ved at inngjerdet lekeareal består som nå, eller at området og gjerdet justeres etter grensene i gjeldende reguleringsplan. Konsekvenser i forhold til kommuneplanen: Et av kommuneplanens hovedmål er: Flere arbeidsplasser og videreutvikling av næringslivet. Et av delmålene under næring er å kunne tilby attraktive næringsarealer til eksisterende og nye bedrifter. 13

14 Miljømessige konsekvenser: Ikke aktuell problemstilling. Likestillingsmessige konsekvenser: Ikke aktuell problemstilling. Konsekvenser for barn/unge: Ikke aktuell problemstilling. Beredskapsmessige konsekvenser: Ikke aktuell problemstilling. Konsekvenser for folkehelse: Ikke aktuell problemstilling. Økonomiske konsekvenser: Saken gjelder salg av kommunal eiendom, dermed inntekter i størrelsesorden kr ,- til kr ,-, avhengig av endelig tomtestørrelse. Kommunen står ansvarlig for eventuelt nødvendig omlegging av avløpsledning fra nabohus, og kostnadene til dette er foreløpig ikke kjent. Det anbefales at kommunen ikke disponerer inntekten ved arealsalget før kostnadene ved omleggingen er dekket. Rådmannens vurdering: Rådmannen synes det er svært gledelig at private aktører tar initiativ til næringsutvikling i bygda, og i denne sammenheng til utvikling av Myra sentrum. Søker ønsker ikke å oppgi i detalj hvilke aktiviteter som planlegges i framtidig bygg, men han er klar over reguleringsplanens bestemmelser for området og rådmannen tar det dermed som en selvfølge at aktiviteten er i tråd med gjeldende bestemmelser. Kommunen kan ikke selge arealer uten å ta høyde for forpliktelser overfor tredje person, og rådmannen anbefaler at inntekter fra salget øremerkes nødvendige infrastrukturtiltak før eventuelt overskudd nyttes på annen måte. Rådmannen følger gjeldende retningslinjer for prisfastsetting av næringsarealer, og justerer satsene etter indeks slik retningslinjene krever. Forslag til vedtak, alternativ 1, anbefales. Liv Kristin Strand rådgiver miljø og næring 14

15 SinecoAS VEGARSHE1KOMMUNE Dato, Saksnr. Z627-7 / V'ØysteinStebekk Lyngstadveien Vegårshei Vegårshei27juli2015 VegårsheiKommune Wrådgivermiljøognæring LivStrand Molandsveien Vegårshei Søknadomk'øavkommunalnærinstomtBFOK03 ViønskerdialogmedVegårsheikommuneomåfåkjøptnæringstomtBFOK03sørøstforEsso. SelskapetSineCoASønskeråetablereetbyggforhåndverksbaserthandelpådennetomten. Håperpåetpositivtsvar. Vennlighilsen SinecenAS teinstebekk Dagligleder 15

16 16

17 17

18 Saksframlegg Dato: Arkivref: /130-1 / A02 Anita Stiansen Saksnr Utvalg Møtedato 10/16 Formannskap VURDERING AV ETABLERING AV VOKSENOPPLÆRING PÅ VEGÅRSHEI FRA HØSTEN 2016 RÅDMANNENS INNSTILLING Rådmannen anbefaler ikke å etablere egen voksenopplæring på Vegårshei høsten

19 Vedlegg: Dokumenter: Aktuelt lov og regelverk: Introduksjonsloven Opplæringsloven Saksopplysninger: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere skal styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet. Introduksjonsprogrammet tilrettelegges for personer som har behov for grunnleggende kvalifisering. Introduksjonsprogrammet tar sikte på å: a) gi grunnleggende ferdigheter i norsk b) gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv c) forberede for deltakelse i yrkeslivet Programmet skal være helårlig og på full tid. Programmet skal minst inneholde: a) norskopplæring b) samfunnskunnskap c) tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet Deltakerne i introduksjonsprogrammene er svært ulike når det gjelder bakgrunn, kompetanse og eventuell tidligere norskopplæring. Dette har betydning for hvilket opplæringsløp den enkelte deltaker passer inn i, og hvor mye og hvor raskt de lærer språket i løpet av introduksjonsprogrammet. Språkpraksis kan også være en del av norskopplæringen i introduksjonsprogrammet. Språkpraksis er en pedagogisk metode som følges opp av egnet personale og ikke av arbeidsplassen. 17 i Introduksjonsloven sier at innvandrere har rett og plikt til deltakelse i gratis opplæring i norsk og samfunnskunnskap i til sammen 600 timer, dette gjelder for de som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse, eller kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjon etter utlendingsloven 34. Programmet skal tilpasses den enkelte ut fra hans eller hennes bakgrunn, forutsetninger, kvalifiseringsbehov og målsettinger. Dette medfører både en pedagogisk og faglig tilrettelegging av opplæringen ut fra deltakerens bakgrunn og forutsetninger, og en praktisk tilrettelegging ut fra eventuelle utfordringer i forbindelse med deltakerens helse eller omsorgssituasjon. Et introduksjonsprogram som ikke inneholder elementer som kvalifiserer for arbeid eller utdanning, er ikke i tråd med lovens formålsbestemmelse. Tiltak som forbereder til samfunnsdeltakelse mer generelt kan inngå i programmet, men det kan ikke utgjøre hoveddelen av innholdet. Norskopplæring er et kjerneelement i den grunnleggende kvalifiseringen. Opplæringen tilbys innenfor de gjeldende timerammer, og i henhold til læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere. Læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere er en forskrift til lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere ble utvidet fra 300 til 600 timer 1. januar De som har rett og plikt, eller bare rett, til 600 timer opplæring, kan få ytterligere opplæring i inntil 2400 timer ved behov. Kommunen skal gi deltakeren mulighet for opplæring opp til nivå B1 hvis deltakeren ønsker det og nivået kan nås innenfor den totale timerammen på 3000 timer. I læreplanen legges det til grunn at deltakerne i norskopplæringen er en sammensatt gruppe. For å ivareta mangfoldet i deltakergruppen skal opplæringen organiseres i form av tre spor med 19

20 ulik tilrettelegging og progresjon. Opplæringen i de ulike sporene skal ta utgangspunkt i deltakernes forutsetninger. Dette innebærer at tempo og progresjon i opplæringen vil være ulik for de tre sporene. I tillegg vil arbeidsmåter, læremidler og gruppestørrelse måtte variere. Deltakernes erfaring med å bruke skrift som redskap for læring, tidligere skolegang og morsmål er sentrale kriterier ved tildeling av spor. Inndeling i tre spor gjør det mulig å gi deltakerne en mest mulig tilpasset opplæring, men opplæringen må allikevel ivareta de store individuelle forskjellene innenfor hvert spor. Deltakerne skal ha mulighet til å skifte til en raskere eller langsommere progresjon underveis, det vil si til et annet spor, dersom opplæringen viser seg ikke å være tilpasset deres forutsetninger og behov. Spor 1 Spor 1 er tilrettelagt for deltakere som har liten eller ingen skolegang. Noen vil være uten leseog skriveerfaring, mens andre vil kunne lese, men være lite vant med å bruke skriftspråket som redskap for læring fordi de ikke har fått tilstrekkelig lese- og skriveopplæring tidligere. Dette krever en differensiert tilnærming til skriftlige ferdigheter i begynneropplæringen. Av den grunn er dette sporet delt inn i en alfabetiseringsmodul og i ordinær språkopplæring på spor 1. Alfabetiseringsmodul Deltakerne på alfabetiseringsmodulen har aldri lært å lese og er derfor vant til å få informasjon og lære gjennom dialog, praktiske erfaringer og arbeid. Deltakerne har ingen eller svært liten formell skolegang. Målet for alfabetiseringsmodulen er at deltakerne skal kunne forstå og samtale enkelt på norsk, og tilegne seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Morsmålet vil være et viktig redskap i arbeidet med å tilegne seg skriftspråklige ferdigheter. Deltakerne skal også utvikle ulike strategier for skriftavkoding og språklæring før de går inn i ordinær språkopplæring på spor 1. Ordinær språkopplæring på spor 1 Den ordinære språkopplæringen på spor 1 er tilrettelagt for deltakere med liten skolegang. Deltakerne er lite vant med å bruke skriftspråket som redskap for læring fordi de ikke har fått tilstrekkelig lese- og skriveopplæring tidligere. Deltakerne på spor 1 har behov for å videreutvikle lese- og skriveferdighetene samtidig som de lærer norsk skriftlig og muntlig. Mangelen på skoleerfaring gjør at de også må arbeide med å utvikle strategier for lesing og læring. Noen av deltakerne har tilegnet seg skriftspråksferdigheter med et annet skriftsystem enn det latinske alfabetet og vil derfor ha behov for å tilegne seg dette. Morsmålet vil være et viktig redskap i tilegnelsen av det nye språket. Opplæringen har langsom progresjon. Veiledende nivå for avslutning av opplæring på spor 1: muntlige ferdigheter: nivå A1 eller A2 skriftlige ferdigheter: nivå A1 eller A2 Spor 2 Spor 2 er tilrettelagt for deltakere som har en del skolegang. Deltakerne har skriftspråklige ferdigheter på morsmålet eller et annet språk, og kan bruke skriftspråket som redskap for læring. Noen av deltakerne på spor 2 kan ha liten eller ingen erfaring med det latinske alfabetet og vil derfor trenge opplæring i å bruke dette. Deltakerne på spor 2 vil ha behov for å utvikle sine lese- og skriveferdigheter til bruk i varierte og nye sammenhenger samtidig som de lærer seg norsk. De må også arbeide med å utvikle læringsstrategier som er viktige blant annet for kritisk tilnærming til og refleksjon over lærestoffet, samt bevissthet rundt egen læringsprosess. Mange har kompetanse i ett eller flere fremmedspråk og kan ha utviklet en språklig bevissthet som kan være nyttig i norskopplæringen. Opplæringen har middels progresjon. Veiledende nivå for avslutning av opplæring på spor 2: muntlige ferdigheter: nivå A2 eller B1 skriftlige ferdigheter: nivå A2 eller B1 Spor 3 Spor 3 er tilrettelagt for deltakere som har god allmennutdanning. Noen har også påbegynt eller fullført utdanning på høyskole- eller universitetsnivå. Deltakerne er vant til å bruke lesing og 20

21 skriving i tilegnelse av kunnskap og har ofte lært ett eller flere fremmedspråk på skolen. Mange har utviklet gode læringsstrategier og har høy språklig bevissthet. Opplæringen har rask progresjon. Veiledende nivå for avslutning av opplæring på spor 3: muntlige ferdigheter: nivå B1 skriftlige ferdigheter: nivå B1 Opplæring til nivå B2 skal gis hvis dette nivået kan nås i løpet av de pliktfestede 600 timene. Kompetansemål for nivå A1 (basisbruker) På dette nivået kan deltakeren forstå og bruke kjente, dagligdagse uttrykk og svært enkle utsagn om seg selv og nære forhold. Deltakeren kan delta i rutinepregede samtaler på en enkel måte, hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er innstilt på å hjelpe. Kompetansemål for nivå A2 (basisbruker) På dette nivået kan deltakeren forstå svært enkelt dagligspråk, og kan uttrykke seg enkelt om emner knyttet til egen person og familie, nære omgivelser og arbeid. Deltakeren kan klare seg i enkle og rutinepregede samtalesituasjoner med direkte utveksling av informasjon om kjente forhold, hvis samtalepartneren snakker langsomt og tydelig og er støttende Kompetansemål for nivå B1 (selvstendig bruker) På dette nivået kan deltakeren forstå klare og enkle framstillinger relatert til kjente emner fra arbeid, skole, hjem og fritid og kan uttrykke seg enkelt og sammenhengende om kjente emner og emner av personlig interesse. Deltakeren kan delta uforberedt i samtaler i de fleste situasjoner en møter i dagliglivet, når samtalepartneren snakker tydelig. Kompetansemål for nivå B2 (selvstendig bruker) På dette nivået kan deltakeren forstå komplekse framstillinger, også faglige drøftinger innenfor eget fagområde og uttrykke seg klart og nyansert om et vidt spekter av emner. Deltakeren kan uttrykke synspunkter og argumentere for og imot ulike alternativer og kan delta i samtaler med et så spontant og flytende språk at kommunikasjonen med morsmålsbrukere ikke blir anstrengende for noen av partene. Kartlegging ved inntak Før opplæringen starter, er det nødvendig å kartlegge deltakerens bakgrunn, opplæringsbehov og framtidsplaner for å kunne tilpasse opplæringen. Kartleggingen kan bestå av en samtale, eventuelt med tolk. Beskrivelsen av kompetansemålene for de fire språkferdighetsnivåene A1, A2, B1 og B2 er identisk for alle spor. For hvert nivå er det beskrevet globale mål, delmål og kjennetegn ved språket i bruk. Deltakeren kan være på forskjellig nivå i de ulike ferdighetene lytte, snakke, samtale, lese og skrive. Grunnskoleopplæring Retten til grunnskoleopplæring gjelder voksne personer over 16 år, som ikke har fullført grunnskolen. Du kan også søke hvis du mener å ha restopplæringsbehov. Retten gjelder også minoritetsspråklige med oppholds- og arbeidstillatelse så lenge de ikke har rett til videregående opplæring etter 3-1 (Jmf. Opplæringsloven 4A-1). Retten til opplæring omfatter de fem fagene en trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne, det er fagene norsk, engelsk, matematikk, og to av fagene: samfunnsfag, naturfag og religion, livssyn og etikk (RLE). Mange skoler tilbyr «bare» opplæring i samfunnsfag og naturfag. I Aust-Agder har det til og med 2015 vært nok med realkompetansevurdering i engelsk for voksne som søker videregående skole dersom de: er skrevet ut av grunnskolen etter opplæringsloven 2-1 fjerde ledd har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år Fra 2016 kreves det at de voksne må ha tilsvarende realkompetanse som fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven 4A-1 og denne forskriften Det betyr at de voksne som ikke kan dokumentere grunnopplæring i hjemlandet i minst 9 år (eller sannsynliggjøre at vedkommende oppfyller vilkåret) må realkompetansevurderes i alle de 21

22 fem grunnskolefagene. Det er hjemkommunen som har ansvar for at realkompetansevurderingen blir utført. Kunnskapsdepartementet har ansvaret for lovverket til grunnskole og videregående skole. Grunnskoleopplæringen blir finansiert gjennom rammetilskuddet til kommunene. Introduksjonsprogrammet og norskopplæringen blir finansiert med pr. capita tilskudd til kommunene. Mange kommuner erfarer at tilskuddet ikke dekker de reelle utgiftene til opplæring. Introduksjonsprogrammet finansieres gjennom integreringstilskuddet. Konsekvenser i forhold til kommuneplanen: Bosetting av flyktninger er i tråd med kommuneplanenes mål om flere innbyggere og ønsket om å være inkluderende. Mest sannsynlig vil flere bli boende på Vegårshei dersom de blir bedre kjent og integrert i lokalsamfunnet. Miljømessige konsekvenser: Ingen konsekvenser Likestillingsmessige konsekvenser: Ingen konsekvenser Konsekvenser for barn/unge: Vi kan ikke se at dette er relevant da dagens skole ikke har mulighet til å drive voksenopplæringen samlokalisert med øvrig skole på Vegårshei Beredskapsmessige konsekvenser: Ingen konsekvenser Konsekvenser for folkehelse: Økt behov helsesøstertjeneste. Økonomiske konsekvenser: Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag etter introduksjonsloven er todelt og består av et persontilskudd og et grunntilskudd. Persontilskuddet er et tilskudd kommunen får pr person som har rett og plikt til opplæring etter introduksjonsloven. Tilskuddet er på kr for første året, kr for andre året og kr for tredje året. Grunntilskuddet er på kr ,- og utbetales til kommuner som har mellom personer som har rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven. Vi har i dag 32 flyktninger, 5 barn og 27 voksne. Vi har 26 deltakere på VIRK, en flyktning har fødselspermisjon. Vi har elever på alle 5 nivåene VIRK tilbyr opplæring på. Vi har 8 flyktninger som har startet med grunnskoleopplæring, 3 av dem begynner på videregående skole høsten Mest sannsynlig vil 14 flyktninger begynne på grunnskoleopplæring høsten Vi skal ta i mot 20 nye flyktninger i I tillegg kommer familiegjenforeninger, vi vet ikke per dags dato hvor mange det vil utgjøre. Dersom vi antar at alle våre nye flyktninger er voksne vil vi motta kr i persontilskudd i 2016 for de nye flyktningene og kr for 5 flyktninger som skal fortsette med norsk og samfunnsfagopplæring. Vi har da forutsatt at 19 flyktninger gjennomfører grunnskoleopplæring på VIRK og 3 flyktninger er i videregående skole. Med persontilskuddet og grunntilskuddet vil det dekke utgiftene til ca 200 % stilling i voksenopplæringen. Vi har da ikke satt av tilskuddsmidler til å dekke administrasjonsutgifter eller utgifter til undervisningsrom. Vi må tilrettelegge undervisningen for 25 flyktninger i 3 spor og på 5 ulike nivåer for å tilfredsstille kravene i introduksjonsloven. Introduksjonsprogrammet skal være helårlig og på full tid. Det betyr at programmet skal være 47 uker i året. 22

23 Rådmannens vurdering Innvandrere og flyktninger utgjør det store flertallet av voksne som har rett til og får voksenopplæring i kommunal regi. De er ingen ensartet gruppe. Det legges stor vekt på at innvandrere og flyktninger skal få prøve seg i arbeidslivet gjennom språkpraksis og arbeidspraksis. I en liten kommune er det krevende å få til gode treningsplasser for alle. Det er også stor konkurranse om plassene som finnes: Unge på videregående som skal ha praksis og voksene i et attføringsløp konkurrerer om plassene. Inkluderende arbeidsliv legger også et stort press på arbeidsgiverne for tilrettelegging på arbeidsplassen. I dag regner en med at kun ca. 4 % av den totale arbeidsstokken i Norge kan klare seg med eksamen fra grunnskole eller mindre. Denne prosentandelen inkluderer også de etnisk norske med så lav utdanning. Det er derfor krevende for innvandrere og flyktninger med både lav utdanning og dårlige norskkunnskaper å komme inn på arbeidsmarkedet. Derfor er god voksenopplæring alfa og omega for denne gruppen. Det er flere fordeler med å ha egen voksenopplæring på Vegårshei. Flyktningene bruker mindre tid på å reise til og fra skolen, de får mer tid til fritidsinteresser og dermed blir også integreringen enklere. Når flyktningene er mer synlige i nærmiljøet blir det lettere for innbyggerne å ta kontakt, bli kjent og flyktningene får det nettverket de trenger. Arbeidsgiverne på Vegårshei kan i større grad legge til rette for praktisk språkopplæring gjennom språkpraksis, og yrkesrettet kvalifisering gjennom arbeidspraksis, dette gjelder også for kommunen som arbeidsgiver. Dette vil bidra til holdningsskapende arbeid og brobygging mellom nyankomne innvandrere og øvrig befolkning. Det vil også bli et enda tetterer samarbeid mellom flyktningetjenesten og voksenopplæringen. Vi får også reduserte kostnader til transport. Utfordringer med egen voksenopplæring på Vegårshei er at med de tilskuddsordningene som er i dag vil det bli økonomisk krevende å tilby individuelt tilpasset opplæring i 3 spor og på 5 ulike nivåer. Vi har per i dag ikke tilgjengelige lokaler til voksenopplæringen. Det er noen ledige lokaler til leie, men de tilfredsstiller ikke kravene til dagslys i undervisningsrom. Det kan også bli en utfordring å rekruttere lærere med kompetanse/erfaring i opplæring av voksne minoritetsspråklige. Det er mange bedrifter på Vegårshei som er flinke til å ta imot flyktninger i språkpraksis, men vi har ikke plasser nok til alle og da må vi bruke bedrifter i nabokommunene våre. Rådmannen anbefaler at Vegårshei kommune fortsetter å kjøpe denne tjenesten fra VIRK. Anita Stiansen Enhetsleder NAV/barnevern/oppfølging 23

24 Saksframlegg Dato: Arkivref: / / 020 Ole Petter Skjævestad ole.petter.skjaevestad@vegarshei.kommune.no Saksnr Utvalg Møtedato 11/16 Formannskap HØRINGSUTTALELSE- FORSLAG OM NYTT INNTEKTSSYSTEM FOR KOMMUNENE RÅDMANNENS INNSTILLING Alternativ 1 Vegårshei kommunestyre har ikke vesentlige merknader til de nye kostnadsnøklene, slik de er fremstilt i høringsforslaget. Vegårshei kommune støtter ikke forslaget om det nye strukturkriteriet, slik strukturkriteriet er beskrevet i høringsforslaget mener Vegårshei kommune at dette vil gi for store omfordelingsvirkninger mellom kommunene til fordel for de større byene. Vegårshei kommune mener det er behov for å arbeide mer med operasjonaliseringen av strukturkriteriet. Om likevel strukturkriteriet skulle bli innført vil Vegårshei kommune foreslå at reiselengden settes til 13,3 km og at de regionalpolitiske tilskuddene ikke vris mot en fordeling pr innbygger, men mer pr kommune. Hensikten med disse endringsforslagene er at de skal gi mindre omfordelingseffekt enn i høringsforslaget. Vegårshei kommune støtter heller ikke forslaget til omfordeling av småkommunetilskuddet gjennom bruk av distriktsindeksen. Dette, sammen med strukturkriteriets betydning for basistilskuddet vil bety dramatisk reduksjon av inntekt for kommuner som vår. Vegårshei kommune mener de foreslåtte endringene i realiteten betyr at kommuner som rammes hardt av endringene tvinges til sammenslåing. 24

25 Vedlegg: 1 KS-notat om Høring på forslag til nytt inntektssystem for kommunene Dokumenter: Forslag til nytt inntektssystem for kommunene Aktuelt lov og regelverk: Saksopplysninger: Inntektssystemet for kommunene vil bli endret med virkning fra Endelig innretning for endringene vil bli presentert i kommuneproposisjonen som legges frem i mai Regjeringen v/ Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har nå sendt ut på høring et forslag til endringer, med høringsfrist 1. mars. I høringen er det tre hovedendringer som legges til grunn Oppdaterte kostnadsnøkler for kommunene Nytt strukturkriterie i forhold til reiseavstand og befolkning Endringer i de regionalpolitiske tilskuddene Inntektssystemet for kommunene er en betegnelse på ordningene som avgjør størrelsen på kommunenes frie inntekter, - bestående av rammetilskudd og skatt på inntekt og formue. For Vegårshei utgjør dette 2/3 av samlede inntekter. Systemendringer kan dermed gi betydelige utslag på kommunens økonomiske handlefrihet. Gjennom inntektssystemet omfordeles penger mellom kommuner som objektivt sett er dyre og billige i drift, og mellom kommuner som har høye skatteinntekter og lave skatteinntekter. I tillegg inneholder systemet regionalpolitiske elementer, hvor politiske mål om å styrke distrikter med næringsutfordringer blir hensyntatt. I denne gjennomgangen skal inntektssystemet også ses i sammenheng med kommunereformen. Et sentralt spørsmål som drøftes i høringsnotatet er dagens kompensasjon for smådriftsulemper, og i hvilken grad kommunene skal kompenseres fullt ut for denne type kostnader. Regjeringen tar sikte på å innføre en modell der det skilles mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper, der de ufrivillige kompenseres fullt ut. De regionalpolitiske tilskuddene blir også vurdert. Prinsipper og målsetning med inntektssystemet Regjeringen legger opp til å videreføre prinsippet om økonomisk rammestyring. Det er i tillegg videreført målsetningen at inntektssystemet skal bidra til at innbyggere over hele landet skal ha et likeverdig tjenestetilbud. Dette håndteres først og fremst gjennom kostnadsnøklene hvor utgiftsutjevningen omfordeler midler mellom kommuner. På samme måte omfordeles deler av forskjellene i skatteinntekter. Prinsippene om rammefinansiering og et likeverdig tjenestetilbud er videreført fra tidligere revisjoner. Likevel er det et faktum at kommunene har svært ulikt nivå på sine frie inntekter. Det var derfor forventet at endringene i kostnadsnøkkelen skulle være større, og at inntektsutjevningen ift skatteinntektene i større grad vært vurdert. Det er vanskelig å se at tjenestetilbudet kan være likeverdig med svært ulik økonomisk ramme, selv med ulik innbyggermasse og lokale forhold. Nye kostnadsnøkler 25

26 Utgiftsutjevningen består av kostnadsnøkler for grunnskole, pleie og omsorg, kommunehelse, sosialhjelp, barnevern, barnehager, administrasjon og landbruk. Det er ikke tatt inn nye nøkler i forslaget. Det som er nytt er et forsøk på å skille frivillige og ufrivillige merkostnader. I prinsippet er alle tjenestekostnadene regnet som ufrivillige merkostnader, mens administrasjonskostnader i større grad vurderes som frivillige merkostnader. KMD har gjort oppdaterte analyser av alle kostnadsnøklene og det foreslås endringer i alle nøklene. Grunnskole: Kriteriet norskfødte 6-15 år med innvandrerforeldre (ekskl Skandinavia) tas ut. Pleie og omsorg: Ingen endringer i kriterier. Innbyggere 0-66 år vektet opp, mens innbyggere 90 år og over og psykisk utviklingshemmede 16 år og over vektes ned. Barnehager: Ingen endring i kriterier. Det legges i tillegg frem et alternativt forslag Kommunehelse: Det legges større vekt på kriteriet innbyggere 67 år og over samtidig som kriteriet for dødelighet tas ut. Barnevern: Ingen endringer i kriterier. Større vekt på kriteriet barn 0-15 år med enslig forsørger og personer med lav inntekt, mens innbyggere 0-22 år får mindre vekt. Sosialhjelp: Urbanitetskriteriet erstattes med kriteriet aleneboende år. Dette gjør også at vektingen mellom kriteriene endres. Opphopingsindeksen som skal ta inn effektene av levekårsutfordringer reduseres. Landbruk: Kriteriet areal dyrket mark går ut. Kriteriet antall jordbruksbedrifter vektes betydelig opp. Administrasjon: Ingen endring i kriterier. Analysearbeidet har tatt utgangspunkt i hva som forklarer ulike kostnader på best mulig måte. Uten at effekten av disse endringene er presentert synes det som om det i større grad legges til grunn alderssammensetning i utregningene. Dette virker i utgangspunktet som et positivt grep og likestiller kommuner ift innbyggere. Det er to kostnadsnøkler som fortjener litt ekstra oppmerksomhet. Delkostnadsnøkkel for barnehagene foreslås endret og innbyggertall legges inn med større vekt. Dette særlig viktig knyttet til tjenester hvor brukerne har en rett på tilbud. Når dagens tjeneste er grunnlag for tildeling slik som kriterie barn i barnehage eller hjemmeværende foreldre vil dette kunne sementere dagens bruk av tjenester. Av de modeller som er lagt frem er det å foretrekke det alternative forslaget, som i større grad likestiller kommuner og legger til rette for fremtidige barn i barnehagen. Det var ventet en større endring i kostnadsnøklene ved en hovedgjennomgang enn det som er presentert i høringen. Det er en lav prosent av kommunenes utgifter som kan forklares ved hjelp av kriteriene, og det bør letes etter bedre kriterier frem mot neste revisjon av inntektssystemet. Nytt strukturkriterium Det presenteres et opplegg for å skille mellom frivillige og ufrivillige smådriftsulemper. Dette strukturkriteriet legger til grunn at ufrivillige kostnader skal kompenseres, mens frivillige kostnader ikke kompenseres full ut. KMD foreslår at kommuner som har smådriftsulempene som ikke fullt ut kan anses som ufrivillige skal få en reduksjon i den delen av tilskuddet som knyttes til basiskriteriet. Basiskriteriet fordeler i dag et tilskudd med et likt beløp per kommune, for 2016 er det på ca 13,2 mill kroner. Med innføring av et strukturkriterium hvor reiseavstand til nærmeste 5000 innbyggere er den bestemmende faktoren vil det si at kommunene vil få et tilskudd på mellom 0 og 14,2 mill kroner avhengig av reiselengde. Kommunesektorens samlede inntekter vil ikke bli berørt av dette, fordi reduksjonen i basistilskudd vil bli beholdt i det samlede inntektssystemet. I realiteten blir den en omfordeling av sum trekk i basistilskudd til innbyggertilskuddet som tilfaller alle kommuner. 26

27 Kuttet i basistilskuddet beregnes ut fra forholdet mellom kommunens gjennomsnittlige reiseavstand og en grense for reiseavstand. I høringsnotatet opereres det med tre ulike alternativer for en slik grense (25,4 km, 16,5 km og 13,3 km). De kommuner som har en gjennomsnittlig reiseavstand over disse grensene får beholde basistilskuddet som i dag. De kommuner som har reiseavstand under grensen får kutt. Jo kortere reiseavstand, jo større kutt. Det teoretisk største kutt er lik hele basistilskuddet. Vegårshei har i forslaget fått verdien 16,2 km når det gjelder gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innbyggere. Tabellen viser at Vegårshei vil få ca. 4,0 mill. i reduserte inntekter pga omfordeling ved bruk av strukturkriteriet, forutsatt at grenseverdi 25,4 km benyttes. Dersom 16,5 eller 13,3 km blir valgt som strukturkriterium vil Vegårshei få en Inntektsvekst på hhv 0,5 og 0,7 mil. Det er viktig å merke seg at de innsparte midlene fra kutt i basistilskuddet omfordeles med et likt beløp pr innbygger avhengig av hvilken grense som blir valgt. Ved 25,4 km blir økningen i innbyggertilskuddet kr 538, ved 16,5 km 396 kr og ved 13,3 km 333 kr pr innbygger. Denne omfordelingen reduserer virkningen av kuttet og er særlig gunstig for de største kommunene. Kommuner over innbyggere vil tjene på den foreslåtte omleggingen. Som eksempel nevnes at Kristiansand vil få ca 34 mill. kr. mer på grunn av omfordelingen basert på grense 25,4 km, mens Arendal vil få ca 11,3 mill. kr. KS fremhever i sitt høringsnotat at det sett i lys av kommunereformen er uheldig at kommuner som tilfredsstiller Ekspertutvalgets anbefaling om en størrelse på innbyggere taper på omleggingen. Selv om inntektssystemet gjør det gunstig å bli større, burde inntektssystemet blitt innrettet slik at kommuner som slår seg sammen ikke taper på omleggingen av strukturkriteriet. Riktig nok kompenseres denne effekten gjennom inndelingstilskuddet hvor de sammenslåtte kommunene får beholde basistilskuddene fra de gamle kommunene i 15 år før det trappes ned over 5 år. De kommunene som vedtar sammenslutning innen 1. juli 2016 får beholde basistilskuddene i form av inndelingstilskudd slik inntektssystemet er i

28 KS anbefaler at regjeringen bør vurdere overgangsordninger for kommuner som vedtar sammenslutning innen 1. juli Disse kommunene bør få beholde basistilskuddet ut fra inntektssystemet i 2016 i perioden frem til sammenslutning. Rådmannen støtter dette. Regionale tilskudd Småkommunetilskudd, Nord-Norge og Namdalen tilskudd og distriktstilskudd Sør-Norge foreslås samlet i 2 nye tilskudd: Nord-Norge og Namdalen tilskuddet videreføres og slås sammen med småkommunetilskuddet for disse kommunene til et nytt Nord-Norgetilskudd. Distriktstilskudd Sør-Norge og småkommunetilskuddet slås sammen Småkommunetilskuddet videreføres som et eget småkommunetillegg innenfor de to tilskuddene; Nord-Norgetilskuddet og Sør-Norgetilskuddet. Satsene på småkommunetillegget vil differensieres i forhold til kommunenes verdi på distriktsindeksen (indeks for grad av distriktsutfordringer) Det blir gjort justeringer i tilskuddene slik at mer enn i dag fordeles per innbygger. Småkommunetilskuddet går til kommuner som har færre enn innbyggere, og har gjennomsnittlig skatteinntekt de siste tre årene som er lavere enn 120 pst. av landsgjennomsnittet (målt per innbygger). På distriktsindeksen har kommunene verdi fra 0-100, jo lavere verdi, jo høyere distriktsutfordringer. Distriktstilskudd Sør-Norge gis i dag til kommuner med distriktsindeks under 46. Vegårshei kommune har verdi 46 (akkurat over terskelverdien) på distriktsindeksen og mottar i dag småkommunetilskudd på kr 5,745 millioner. Det legges opp til en gradering av tilskuddet basert på distriktsindeksen. Basert på beregninger fra KS Agder vil dette antakelig bety at Vegårshei mister hele småkommunetilskuddet på 5,7 mill. Se tabell. I høringsnotatet presenteres ingen forslag til satser for de nye tilskuddene, men det legges opp til at: småkommunetillegget vil differensieres i forhold til kommunenes verdi på distriktsindeksen (eksisterende indeks for grad av distriktsutfordringer) det vil bli gjort justeringer i tilskuddene slik at mer enn i dag fordeles per innbygger Konsekvenser i forhold til kommuneplanen: 28

29 Miljømessige konsekvenser: Likestillingsmessige konsekvenser: Konsekvenser for barn/unge: Beredskapsmessige konsekvenser: Konsekvenser for folkehelse: Økonomiske konsekvenser: De økonomiske konsekvensene av nytt inntektssystem er usikre. Dersom forslaget blir vedtatt vil dette sannsynligvis innebære betydelige omfordelinger av statlige rammeoverføringer fra små og mellomstore kommuner til de største kommunene. For Vegårshei kommunes del kan de foreslåtte endringene bety tapte inntekter på mellom 5,7 og ca 10 mill årlig de neste 15 årene. Rådmannens vurdering: Rådmannen har i sitt forslag til høringsuttalelse lagt bred vekt på KS sine kritiske merknader til utforming av nytt strukturkriterium som erstatning for dagens basistilskudd. Rådmannen vil anbefale at formannskapet stiller seg negativ til utformingen av nytt strukturkriterium som erstatning for gjeldende basistilskudd. Dette begrunnet med at slik det er utformet i høringsforslaget vil det gi for sterk omfordelings- og sentraliseringseffekt til fordel for de større byene. Rådmannen mener det er behov for å arbeide mer med operasjonaliseringen av strukturkriteriet. Ole Petter Skjævestad Rådmann 29