PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ALM-SÆTEREN MODELLFLYPLASS MJØSA MODELLFLYKLUBB. Detaljregulering med konsekvensutredning.

Transkript

1 PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR ALM-SÆTEREN MODELLFLYPLASS MJØSA MODELLFLYKLUBB Detaljregulering med konsekvensutredning. Fastsatt planprogram vedtatt i utvalg for Samfunnsutvikling sak 4/2017

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING Bakgrunn Hensikten med planarbeidet Planprogram DAGENS SITUASJON Beliggenhet Beskrivelse av planområdet Beskrivelse av omgivelsene RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET Nasjonale føringer Regionale føringer Kommunale føringer TILTAKET Generelt Mål for tiltaket Viktige rammebetingelser og hensyn for tiltaket Alternativer PLAN OG UTREDNINGSTEMA Generelt Avgrensning av omfang for utredningen Antatte problemstillinger i planarbeidet Metode for konsekvensutredningen Tema som skal konsekvensutredes Risiko og sårbarhet Miljøoppfølgingsprogram Avbøtende tiltak ORGANISERING, MEDVIRKNING OG PLANPROSESS Organisering og styring Medvirkning, informasjon og planprosess Innspill FRAMDRIFTSPLAN REVIDERT PLANPROGRAM FOR ALM SÆTEREN MODELLFLYPLASS Side av 18

3 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Mjøsa modellflyklubb ble stiftet i Mjøsa modellflyklubb er en klubb for modellfly interesserte i alle aldersgrupper fra Gjøvik og Toten regionen. I dag foregår aktiviteten lokale på Bøverbru og flystripe på Flaterudhagan i Kolbu. En ønsker å samle modellflyaktiviteten for en bedre og mere permanent løsning for modellflysport og konkurranser i området. Mjøsa modellflyklubb s medlemmer har en bred interesse for skalafly, skalamodeller og luftakrobatikk. Klubben har flere norgesmestere i sine klasser. Den yngste 16 år fra Detaljreguleringen har til hensikt å regulere en modellflyplass ved ALM Sæteren som et viktig område for luftsport/idrettsanlegg med fokus på idrett og aktivitet, og rekreasjonstilbud for utøvere i alle aldre. Anlegget kvalifiserer til søknad om tippemidler da den utformes etter retningslinjer for idrettsanlegg og modellflyplasser fra Kulturdepartementet. Se eget vedlegg.tomten stilles til disposisjon for tiltaket av Gjøvik Kommune for idrettsformål og luftsport. Kort oppsummering: Planområdets beliggenhet og størrelse: Alm-Sæteren Gjøvik, N Ø N Ø,35 dekar Alternativer: 0-Alternativ: Bøverbru og flystripe på Flaterudhagan i Kolbu Modellflyplass ALM Sæteren 1- Alternativ: Modellflyplass ALM Sæteren Hovedutfordring miljø: Støy fra modellfly Utredningstemaer: Støy fra modellfly Planområdet er på ca. 75 daa. og ligger sved ALM Sæteren Gjøvik. Området er i dag et hogstfelt. Området benyttes ikke til andre formål, men er tilknyttet infrastruktur, eksisterende vei med oversiktlige avkjøringsforhold. For å ivareta utbyggingen av modellflyplassen vil det i den videre prosessen være aktuelt å benytte Kulturdepartementets veileder for tippemidler utarbeidet for modellflyplass. Dette gjøres på en helhetlig måte der det skal rettes fokus på en rekke ulike kvaliteter for trening og sikkerhet. Følgende alternativer for virksomheten vil beskrives: 0-Alternativet Dagens modellflyplass på Bøverbru og flystripe på Flaterudhagan i Kolbu. Alternativ 1 Ny modellflyplass oppføres på ALM Sæteren. Hovedproblemstillinger: Ny modellflyplass på ALM Sæteren er viktig for utvikling av bredde- og toppidretten luftsport, som modellflyplass for aktive idrettsutøvere, trening og konkurransearena, samt til rekreasjon og aktivitetstilbud for barn og unge og eldre, inkluderende idrett, tilbud til funksjonsbegrensede og for de som går på skoler i området. Mjøsa MFK har flere utøvere på nasjonalt og internasjonalt konkurransenivå og utdanner hvert år unge modellflygere gjennom godkjente skoleopplegg og rekruttering i regi av NLF/NIF. REVIDERT PLANPROGRAM FOR ALM SÆTEREN MODELLFLYPLASS Side av 18

4 Hovedutfordringen i den videre planprosessen vil være å legge til rette for en utvikling av en fleksibel modellflyplass i området som gjør at stedet også i fremtiden vil kunne være et kraftsenter for bredde- og toppidrett uten at aktiviteten begrenses av andre arealinteresser eller begrensninger i fremtiden. 1.2 Hensikten med planarbeidet Hovedhensikten med tiltaket er å legge til rette for etablering av en ny modellflyplass på ALM Sæteren Gjøvik gjennom detaljregulering. Modellflyplassen skal benyttes av medlemmer i Mjøsa modellflyklubb tilsluttet NLF, Norges Luftsportforbund, tilsluttet NIF, Norges Idrettsforbund. Luftsportforbundet har i dag ca medlemmer, hvorav er 3000 modellflygere. Mjøsa modellflyklubb vil dekke et stort interesseområde med utøvere i alle aldre og med erfaringsnivå fra elever til erfarne instruktører. Klubbens instruktører har i flere år avholdt nasjonale kurs for ungdommer og nybegynnere, og utøverne fra regionen har deltatt i internasjonale konkurranser i modellflyging. 1.3 Planprogram I henhold til plan-og bygningslovens 4-1 av , skal reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn utredes nærmere. Planarbeidet innledes med utarbeidelsen av et planprogram for å avklare rammebetingelsene for planforslaget i henhold til forskrift om konsekvensutredning. For dette planprogrammet er følgende bestemmelser vurdert for relevans: 2 Planer som alltid skal behandles etter forskriften: d) Detaljreguleringer på mer enn 15 daa som omfatter nye områder til utbyggingsformål. 3 Planer som skal vurderes nærmere: c) reguleringsplaner for tiltak i vedlegg II: d) bygging og utvidelse av flyplasser samt landingsplass for helikopter. Vedlegg II. Planer etter 3 som skal vurderes etter vedlegg III 1. Jordbruk og skogbruk c) Avskoging med sikte på omlegging til annen arealbruk. Det skal vurderes om planer kan få vesentlige virkninger etter tredje ledd dersom det er sannsynlig at planen vil komme i konflikt med eller medføre: h) større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet eller: i) vesentlig økt belastning av luftforurensning, støy eller lukt Vurderes etter vedlegg IV: Naturmangfold, vannmiljø, transportbehov, energibehov, energiløsning, beredskap og ulykkesrisiko og flom og skred Ut i fra gjeldende forskrifter og dette tiltakets art på Alm Sæteren fremgår følgende: 2 Planer som alltid skal behandles etter forskriften: d) Detaljreguleringer på mer enn 15 daa som omfatter nye områder til utbyggingsformål. Tiltaket må med 75 mål over forskriftskravet oppfattes som vesentlig større enn kravet i 2 da dette er på ca. 75 dekar. Tiltaket anses likevel å ha mindre relevans da tiltaket kun REVIDERT PLANPROGRAM FOR ALM SÆTEREN MODELLFLYPLASS Side av 18

5 omfatter opparbeiding av en horisontal flate på eksisterende terreng til bruk som start og landingsfelt for modellfly, et idrettsanlegg for luftsport med modellfly. Tiltaket vil i hovedsak bestå av åpne hinderfrie gresskledde arealer, med en opparbeidet landingsstripe dimensjon 250x40m som vist på planskisse fra kulturdepartementet. Tiltaket innebærer ingen infrastruktur eller omfattende bygningsmasse, men vil innebære et søknadspliktig tiltak i form av et mindre klubbhus på inntil 50m2 og et depot for rigging og forberedelse av modeller. Depotet er adskilt fra tribune og klubbhus med et sikringsgjerde med høyde 6m. Bare utøvere med flygebevis og instruktører utnevnt av Norges Luftsportforbund vil bruke flyområdet ihht. gjeldende forsikringer og praksis for idretten. Tiltaket vil benytte eksisterende skogsbilvei med etablert avkjøring fra FV155. Tilgjengelighet, kapasitet og avkjøringsproblematikk vil avklares med vegmyndigheten. Adkomsten er oversiktlig og har god kapasitet for formålet og klubbens behov. Dette vil begrunnes og belyses særskilt. 3 Planer som skal vurderes nærmere:reguleringsplaner for tiltak i vedlegg II: d) bygging og utvidelse av flyplasse rsamt landingsplass for helikopter. Tiltaket kan på ingen måte ikke sammenlignes med fullskala flyplasser, hverken driftsmessig eller i forholdet til gjeldende forskrifter for operasjoner av luftfartøy. Dette gjelder forholdet til BSL, Bestemmelser for Sivil Luftfart og Luftfartsloven og dennes krav til godkjenning til formål. Formålet på Alm Sæteren er idrett-luftsport der piloten alltid står på bakken og styrer modellflyet derfra. Modellflyplassen på Alm Sæteren vil ikke kunne tilfredsstille kravene til sertifiserte flyplasser med dertil hørende konsesjonsplikt. Det er heller ikke ønskelig at modellflyplassen benyttes til dette. Drift og operasjon av modellfly med vekt over 25 kg samt droner kan likevel være aktuelt da større modeller er mere vanlig i konkurranser, særlig der modellseilfly trekkes opp av modellslepefly i samme målestokk. Drift og operasjon vil i disse tilfeller være underlagt luftfartens til enhver tid gjeldende bestemmelser til operatør og modell med tilhørende krav til sertifisering og registrering av pilot og fly/drone, og dertil teknisk godkjenning av de enkelte modeller. Vedlegg II. Planer etter 3 som skal vurderes etter vedlegg III 1. Jordbruk og skogbruk c) Avskoging med sikte på omlegging til annen arealbruk. Tiltaket er planlagt på et allerede avskoget hogstfelt eiet av Gjøvik Kommune. Denne stilles til rådighet for dette formålet av Gjøvik Kommune etter dialog med Mjøsa modellflyklubb. Tomten er i dag ikke benyttet til noen formål eller er planlagt til annen kjent bruk. Tiltaket krever dermed ikke, og er ikke avhengig av vesentlige tiltak som vesentlig graving, sprengning, masseforflytning eller massetilskudd for en etablering. Området kan i stor grad benyttes slik det er. Området vil gjennom tiltaket opparbeides og planeres med hovedsaklig horisontale gressarealer for landingsfeltet på 250x40m. Drenering og overvann søkes infiltrert naturlig, og naturlig fall på området kan bidra til naturlig overvannshåndtering lokalt uten å endre lokale vassdrag. Det tenkes ikke etablering av harde belegg. Området vil benytte permeable overflater som gress, grus og trelemmer. Øvrige arealer rundt landingsfeltet utgjør en landskapsmessig sikkerhetssone uten hindringer som trær og busker, et mindre antall bilplasser og areal for et mindre klubbhus med depot. Adkomst, parkering og klubbhus legges bak sikkerhetsgjerdet. REVIDERT PLANPROGRAM FOR ALM SÆTEREN MODELLFLYPLASS Side av 18

6 Tiltaket må kunne oppfattes gjeldende etter denne forskrift. Det skal videre vurderes om planer kan få vesentlige virkninger etter tredje ledd dersom det er sannsynlig at planen vil komme i konflikt med eller medføre: h) større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet eller: i) vesentlig økt belastning av luftforurensning, støy eller lukt I forholdet til punktene h) og i) anses følgende vurdering som relevant: h) Området er etter det vi kjenner til i dag ikke planlagt omdisponert fra tidligere bruk eller funksjon. Området ligger i dag ubenyttet, er ikke ryddet, og har ingen betydning for landbruk eller landbruksvirksomhet. i) Tiltakets foreslåtte bruk av området som modellflyplass er antatt å ha marginal betydning for luftforurensning, støy og lukt. Dette skyldes bla. dagens avanserte stillegående modellflymotorer med 4 takt, elektrodrift og bruk av modellseilfly som kan startes ved line. Vurderes etter vedlegg IV: Naturmangfold, vannmiljø, transportbehov, energibehov, energiløsning, beredskap og ulykkesrisiko og flom og skred Disse tema vil derfor som en konsekvens av KU forskriften beskrives og utredes. Se: Pkt.5 Formålet med planprogrammet er at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn skal bli tatt i betraktning under forberedelsen av planen og tiltak. Planprogrammet skal vise hvordan planprosessen skal gjennomføres, slik at man oppnår medvirkning og forutsigbarhet tidlig i planprosessen. Konsekvensene måles i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon. Planprogrammet skal: - klargjøre formålet og avklare premisser og rammer for planarbeidet - beskrive aktuelle problemstillinger i planarbeidet - vise behov for nødvendige utredninger - vise opplegg for informasjon og medvirkning - vise organisering og framdriftsplan Berørte parter inviteres med dette til å komme med innspill og kommentarer til planprogrammet. I henhold til forskriften om konsekvensutredninger av legges forslag til planprogram ut på høring og offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Endelig planprogram fastsettes av utvalget for Samfunnstuvikling (SAM) på bakgrunn av forslaget og uttalelsene til dette. Det skal redegjøres for innkomne merknader og hvordan disse er vurdert og ivaretatt i planprogrammet. Ved fastsettingen kan SAM gi nærmere retningslinjer for planarbeidet herunder krav om vurdering av relevante og realistiske alternativer som skal inngå i planarbeidet. Selve planforslaget skal utarbeides på grunnlag fastsatt planprogram. REVIDERT PLANPROGRAM FOR ALM SÆTEREN MODELLFLYPLASS Side av 18

7 2. DAGENS SITUASJON 2.1 Beliggenhet Kort oppsummering: Planområdets beliggenhet og størrelse: Alm-Sæteren Gjøvik, N Ø N Ø,ca. 75 dekar. Området er tilknyttet infrastruktur, Fylkesvei 155, ved skogsbilvei. Figur 1: Illustrasjon av planområdet. FV155 til høyre på kartet REVIDERT PLANPROGRAM FOR ALM SÆTEREN MODELLFLYPLASS Side av 18

8 2.2 Beskrivelse av planområdet Planområdet i GNR: 27, BNR: 5, er på ca. 75 daa. og ligger ved ALM Sæteren Gjøvik. sør for Rådalsbekken. vest for Gravåsvegen. Området er i dag et hogstfelt og eiet av kommunen. Området benyttes ikke til andre formål. er tilknyttet infrastruktur, fylkesveg 155, ved skogsbilvei. Området er i dag et hogstfelt. Området er relativt flatt og egner seg godt til formålet med gunstig orientering og plassering av anlegget jfr. anbefalinger gitt i Kulturdepartementets veileder for tippemiddelberettigede idrettsanlegg. Se eget vedlegg om dette. 2.3 Beskrivelse av omgivelsene Figur 2, Luftfoto ALM, Sæteren Området ligger ved en åsrygg, er hovedsakelig omgitt av skog på 3 sider med et hogstfelt i vest. Adkomstveien ligger i nordenden av området. Denne er blindvei med oversiktlig avkjøring fra FV155 og det er opparbeidet snuplass på naboeiendommen. Området har ingen annen infrastruktur, installasjoner eller bygninger nærmere enn ca. 1km. Området har ikke elver, bekker eller dammer. Det er ikke identifisert konfliktområder i Naturbase på eller i nærhet av området. REVIDERT PLANPROGRAM FOR ALM SÆTEREN MODELLFLYPLASS Side av 18

9 3. RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 3.1 Nasjonale føringer Kommunens planlegging må forholde seg til de lover, forskrifter, bestemmelser og retningslinjer som gjelder for kommunal planlegging og virksomhet. Disse forutsettes ivaretatt under planprosessen uten at det foretas en uttømmende opplisting her. Av de mest sentrale kan følgende nevnes: Stortingsmeldinger: - St.meld. nr 26 ( ), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand. - St.meld. nr 16 ( ), Leve med kulturminner. - St.meld. nr 40 ( ), Nedbygging av funksjonshemmedes barrierer. - St.meld. nr 42 ( ), Biologisk mangfold. - St.meld. nr 39 ( ), Ein veg til høgare livskvalitet. - St.meld. nr 58 ( ), Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling. - St.meld. nr 29 ( ), Regional planlegging og arealpolitikk Rikspolitiske retningslinjer og rundskriv: - Rikspolitisk retningslinje T-1442/2012 Klima- og miljødepartementet, Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging. - Statlig planregningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging, fastsatt ved kgl.res. av , jf. plan- og bygningsloven av 27. juni 2008, 6-2, Kommunal- og moderniseringsdepartementet. - NVEs retningslinjer nr. 2/2011, Flaum og skredfare i arealplanar, revidert Rundskriv, T-2/08- Miljøverndepartementet, Om barn og planlegging. - Rundskriv T-2/98- Miljøverndepartementet, Nasjonale mål og interesser i fylkes- og kommuneplanleggingen. - Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Regionale føringer - Fylkesplan for Oppland , Mulighetenes Oppland. - Strategisk plan for Gjøvikregionen Jordvernstrategi for Oppland - Regionalt plan for attraktive byer og tetttsteder, vedtatt Kommunale føringer - Langtidsplanen 2013 Kommuneplanens arealdel ble vedtatt , og arealet innenfor planområdet er avsatt til følgende formål: LNFR for tiltak basert på gårdens ressursgrunnlag nåværende. REVIDERT PLANPROGRAM FOR ALM SÆTEREN MODELLFLYPLASS Side av 18

10 Figur 3: Utsnitt av kommuneplanens arealdel med omriss av planområdet - Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Klima og energiplan Eksisterende planer i området Gjeldende arealdel av kommuneplanen ble sist revidert den , og gjelder for hele kommunen med unntak av sentrumsområdene som er unntatt rettsvirkning. Det eksisterer ingen reguleringsplaner innenfor planområdet. Reguleringsplanen for Alm Sæteren vil ikke berøre eller erstatte andre planer REVIDERT PLANPROGRAM FOR ALM SÆTEREN MODELLFLYPLASS Side av 18

11 4. TILTAKET 4.1 Generelt Tiltaket skal ivareta arealbehovet for en etablering av en modellflyplass for Mjøsa Modellflyklubb etablert etter mal fra Kulturdepartementets veileder for søknad om idrettsmidler til idrettsanlegg; «Stor modellflyplass» Se veileder for idrettsanlegg. Tiltaket beslaglegger ca. 75 dekar, men minimumsmål for etablering av modellflyplassens fly-operative flate er 250x40m. I tillegg til dette kommer åpne hinderfrie sikringsarealer for utøvere, tilskuere og besøkende, med adkomst og parkering, klubbhus og depot som angitt i målskisse. Figur 4: Utdrag av veileder Kulturdepartementet, Stor Modellflyplass 4.2 Mål for tiltaket Tiltakets mål er etablering av en modellflyplass med mulighet for en permanente trenings og konkurransefasiliteter for all modellflyving, luftsport, herunder modellseilfly, modellhelikopter og modellmotorfly i alle størrelser og type fremdrift. Retningslinjer for bruk og størrelse følger gjeldende internasjonale og nasjonale forskrifter etablert av FAI(Federation Aeronautique International). Anlegget er et pilotprosjekt og landets første etter mal for tilskuddsberettigede luftsportsanlegg fra idretten gjennom Norges Idrettsforbund/Norges Luftsportforbund. Tiltaket vil kunne få stor betydning for rekruttering til luftsport og luftfart, og aktiviteten i regionen gjennom å kunne avholde konkurranser nasjonalt og internasjonalt. 4.3 Viktige rammebetingelser og hensyn for tiltaket Anleggskarakteristikk: «Ordinært anlegg» jfr. «Kommunal plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Gjøvik kommune », er i hovedsak anleggstype nært knyttet til konkurranse- og treningsvirksomhet for idrettsorganisasjonene. De tekniske krav til mål og utforming tar utgangspunkt i konkurransereglene til det enkelte særforbund. I dette tilfellet, Norges Luftsportforbund. 4.4 Alternativer Det finnes i dag ingen andre permanente alternativer for å ivareta eller opprettholde denne aktiviteten. Bøverbru og flystripen på Flaterudhagan i Kolbu er ikke forenlig med kommunale og lokale planer, og videre planer for brukere er dermed ikke gjennomførbare, bla. på grunn av nærheten til naboer og konflikter i fremtidig arealbruk. Anlegget på Alm Sæteren vil imidlertid kunne bli et av landets betydeligste luftsportsanlegg med stort potensiale for utøvere og tilreisende konkurrerende. REVIDERT PLANPROGRAM FOR ALM SÆTEREN MODELLFLYPLASS Side av 18

12 5. PLAN OG UTREDNINGSTEMA 5.1 Generelt I dette planprogrammet er det forsøkt å fokusere på de problemstillinger og temaer som er beslutningsrelevante i forhold til å avgjøre planområdet er egnet for tiltaket, og de forhold som skal utredes nærmere før behandlingen av planforslaget. Det er skilt på problemstillinger knyttet til planforslaget og temaer som skal konsekvensutredes. 5.2 Avgrensning av omfang for utredningen I henhold til forskriften er det kun temaer som er beslutningsrelevante som skal konsekvensutredes. 5.3 Antatte problemstillinger i planarbeidet Planprogrammet skal angi antatte vesentlige virkninger av planforslaget for miljø og samfunn. Følgende problemstillinger er kjent i denne fasen av planarbeidet: 1. Forurensning (utslipp til luft, herunder klimagassutslipp, forurensing av vann og grunn, og støy). Det antas at problemstillinger til støy bør utredes og dokumenteres særskilt med anbefalt metode fra SINTEF/NORTIM. Dette for å kunne svare på spørsmål og avdekke/dokumentere uklarheter vedr. virksomhetens fotavtrykk og etablerte standarder for denne virksomheten. Denne rapport vil vedlegges planprogrammet for aktuelt område og aktivitet. Modellfly i bruk benytter hovedsakelig forbrennings og elektromotorer til fremdrift. Det utarbeides i dag allerede støysertifikater og modellene skal sertifiseres og godkjennes for bruk på klubbens flyplass ihht. Luftsportsforbundets retningslinjer. Kravene er basert på kravene fra det tyske luftsportsforbundet DMFV, og stiller høye krav til utøvere, modeller, utrustning og praksis gjennom utføring av idretten. 2. Det er hittil ikke identifisert andre miljøutfordringer eller kulturminner/verneinteresser i området gjennom Naturbase. Naturmangfold, jf. relevante bestemmelser i naturmangfoldloven vil likevel utredes. 3. Området er en landbruksressurs som skogsområde. Konsekvensen av at dette hogstfeltet blir tatt ut som produksjonsressurs må utredes. 5.4 Metode og tema for konsekvensutredningen Metode for konsekvensutredningen følger utvalg og bearbeiding av tema som følger av gjeldende forskrift av Tema Behandles i planbeskrivelsen Konsekvensutredes Kulturminner og kulturmiljø Utarbeidet av Oppland fylkeskommune. Ingen funn. Se eget vedlegg Naturmangfold, jf. relevante bestemmelser i naturmangfoldloven. Konsekvensutredes ihht. Naturmangfoldlovens bestemmelser. Pågår Friluftsliv. Landskap Landbruksressurs Området som landbruksressurs (skogsdrift) REVIDERT PLANPROGRAM FOR ALM SÆTEREN MODELLFLYPLASS Side av 18

13 Forurensning (utslipp til luft, herunder klimagassutslipp, forurensing av vann og grunn, og støy). Vannmiljø, jf. relevante bestemmelser i vannforskriften. Sikring av jordressurser (jordvern). konsekvensutredes. Konsenvensutredes. Spesiell fokus på støy, metodisk gjennomgang ved SINTEF NORTIM allerede utført. Se vedlegg Samisk natur- og kulturgrunnlag. Vurdert som ikke relevant i samråd med kommunen Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger. Beredskap og ulykkesrisiko, jf. plan- og bygningsloven 4-3. Mulige trusler som følge av klimaendringer, herunder risiko ved havnivåstigning, stormflo, flom og skred. Befolkningens helse og helsens fordeling i befolkningen. Tilgjengelighet for alle til uteområder og gang- og sykkelveinett. Barn og unges oppvekstvilkår. Kriminalitetsforebygging En beskrivelse av arkitektonisk og estetisk utforming, uttrykk og kvalitet. Ikke relevant For planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette. Ikke relevant Figur 5: KU prosess, Mørke felt angir hva som behandles i planbeskrivelsen og hva som konsekvensutredes REVIDERT PLANPROGRAM FOR ALM SÆTEREN MODELLFLYPLASS Side av 18

14 5.5 Tema som skal konsekvensutredes jfr. forskriften Følgende tema skal konsekvensutredes jfr. forskriften: 1. Naturmangfold, jf. relevante bestemmelser i naturmangfoldloven. Tiltaket konsekvensutredes ut i fra tiltakets påvirkning på omgivelsene. For dette benyttes bla. tilgjengelig dokumentasjon fra Naturbase og en nærmere vurdering av stedlige forhold i samråd med kommunen og lokalmiljøet. Kartlegging av fugle- og dyrelivet må ses i sammenheng med støyutredningen. Eventuell påvirkning på Øytjernet naturreservat vurderes. Detaljkunnskap om fugle-og dyrearter i området vil kunne legge føringer for regulering av driftstider og bruken av luftrommet på en måte som ivaretar fugle- og dyrelivet på best mulig måte. 2. Landbruksressurs Tiltaket konsekvensutredes som landbruksressurs i forhold til skogsdrift. Området er i dag hogstfelt og konsekvensen ved å ta ut området som en produksjonsressurs synliggjøres. 3. Forurensning (utslipp til luft, herunder klimagassutslipp, forurensing av vann og grunn, og støy). Tiltaket konsekvensutredes for forurensning til luft, vann og grunn. Støy utredes og vil dokumenteres spesielt i dialog med naboer gjennom målinger. Foreliggende måling og metodikk vil benyttes i utredningen. Erfaringstall og analyser fra SINTEF ved verktøyet NORTIM vil også vurderes benyttet. 5.6 Risiko og sårbarhet Det skal utarbeides en risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) i henhold til hovedprinsippene i Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser (DSB). De ulike risiki vil fremstilles på følgende måte: Figur 6: ROS Analyse Risiko knyttes til uønskede hendelser, det vil si hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Konsekvensene av de uønskede hendelsene beskrives i forhold til personskade, miljøskade og skade på eiendom/forsyning med mer. Gjennom etablert standard for modellflyplasser i aktuell kategori vil hendelser og risiki vurderes ift. de sikkerhetstiltak som gjelder for virksomheten. Dette gjelder for utøvere, besøkende og publikum, samt for virkning på evt. utenforstående dersom geografisk nærhet til anlegget sannsynliggjør dette. 5.7 Miljøoppfølgingsprogram, MOP Gjøvik kommune krever helhetlig planlegging av ytre miljø og utarbeidelse av et miljøoppfølgingsprogram, under utviklingen av større områder. Dette miljøoppfølgingsprogrammet retter seg mot alle aktører og alle faser i planlegging, utvikling og drift av området. Formålet med dette Miljøoppfølgingsprogrammet er: Utvikle områder med bærekraftig perspektiv i tråd med nasjonale mål om å begrense klimaendringer. REVIDERT PLANPROGRAM FOR ALM SÆTEREN MODELLFLYPLASS Side av 18

15 Tydeliggjøre miljøambisjonene og ansvaret i alle ledd under utviklingen av området. Bidra til gode og miljøvennlige løsninger for etablering og tiltak. Bevisstgjøre miljøkravene til entreprenører og brukere for å sikre begrenset miljøpåvirkning i etablering og drift. Miljømålsettingene tar utgangspunkt i vurderinger av risiko og tema for ytre-miljø for området. Ivaretakelse av lovpålagte krav skal dokumenteres og detaljerte miljøtiltak, ansvarsfordeling og tidsfrister, samt miljøregnskap i byggesaken skal beskrives. For Alm Sæteren foreslås et eget Miljøoppfølgingsprogram som må følges. Miljøoppfølgingsprogrammet inneholder i seks hovedinnsatsområder: Kunnskapsformidling, miljøbevissthet og informasjon Klimatilpasning Transport Energi Materialbruk, massehåndtering og avfall Natur, landskap og miljø Forurensning og støy I forbindelse med detaljregulering, og før rammesøknad, må ivaretakelse av miljøoppfølgingsprogrammets krav og mål dokumenteres i en miljøplan. Miljøplanen består av en beskrivelse som definerer miljømål og ansvarsforhold. Denne utgjøre grunnlaget for de prosjekterendes og utførendes kravsett. Miljømålsettingen støttes av idrettens målsetting og vil hensyntas i arbeidet. 5.8 Avbøtende tiltak Behovet for evt. avbøtende tiltak vil avklares i konsekvensutredningen og identifiseres i ROS analysen. Gjennom utarbeidelsen av veilederen for luftsportsanlegg/modellflyplass er det tidligere utarbeidet risikobegrensende tiltak for utøvere, besøkende og publikum. Dette vil legges til grunn og beskrives nærmere i planbeskrivelsen. REVIDERT PLANPROGRAM FOR ALM SÆTEREN MODELLFLYPLASS Side av 18

16 6. ORGANISERING, MEDVIRKNING OG PLANPROSESS 6.1 Organisering og styring Arbeidet utføres av Sivilarkitekt MNAL Morten S. Haave på vegne av Mjøsa Modellflyklubb. Kontaktpersoner i Mjøsa MFK: Navn Navn Telefon Mailadresse E-post Oddvar Kristiansen Leder oddvar@carebed.no Karl Hans Glommen Leder karl.glommen@bbnett.no Detaljregulering med KU gjennomføres ihht. planfaglige tema som er relevant for området i tråd med vurdering fra Gjøvik Kommune basert på gjeldende kommuneplan. Arbeidet legges opp med utgangspunkt i plan- og bygningslovens krav til informasjon og medvirkning. Det er allerede blitt avholdt innledende infomøte for en gruppe interessenter og naboer ved Rådalsbekken. Møtet fant sted og følgende var her representert: Figur 7: Støymåling naboer Denne metodikk vil videreføres i KU utredning tema støy. Åpent informasjonsmøte vil avholdes etter nærmere avtale med kommunen før planprogrammet legges ut på høring. REVIDERT PLANPROGRAM FOR ALM SÆTEREN MODELLFLYPLASS Side av 18

17 Dette for å bidra til at berørte parter får nødvendig informasjon til mer aktiv medvirkning, samtidig som forslagsstiller får mulighet til å få frem korrekt informasjon om tiltaket. Beboere i nærliggende boligområder vil bli spesielt invitert. 6.2 Medvirkning, informasjon og planprosess Det legges stor vekt på å gjennomføre en planprosess som sørger for at det blir debatt rundt aktuelle planutfordringer og utredningsspørsmål, og at berørte sikres mulighet for en god dialog og reell medvirkning under de ulike fasene i planprosessen. Igangsetting av planarbeidet ble kunngjort i lokalpressen og på kommunens internettsider, og samtidig legges forslag til planprogram lagt ut til offentlig ettersyn. Frist for innspill til utkast til planprogrammet var For nærmere informasjon om innspill viser vi til pkt 4.3. Etter høringsperioden for planprogrammet vil innspillene bli vurdert før det blir lagt frem et revidert planprogram for politisk behandling. Utarbeidelsen av planforslag og konsekvensutredning vil skje på bakgrunn av fastsatt planprogram, og ulike råd, utvalg og interessegrupper vil bli involvert i arbeidet. Barn og unges interesser vil blant annet bli ivaretatt gjennom medvirkning fra barnerepresentanten i Gjøvik kommune. Forslag til reguleringsplan vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker, og dette vil bli kunngjort i lokalpressen og legges ut på modellflyklubbens hjemmesider. Gjennom planprosessen vil relevante plandokumenter bli lagt ut på kommunens hjemmeside, og de samme dokumentene vil også være tilgjenglige i servicetorget i rådhuset. Orientering om eventuelle åpne møter bør også legges til her. 6.3 Innspill Frist for innspill til planprogrammet og planarbeidet er Per post: Sivilarkitekt MNAL Morten S. Haave Oberst Rodes vei 88B 1165 OSLO - Per e-post: mortenshaave@hotmail.com Følgende innspill og kommentarer ble motatt innen fristen: Aktør Innspill Jernbaneverket Ingen kommentarer Forsvarsbygg Vi kan ikke se at planen vil ha konsekvenser for Forsvarets eiendom, virksomhet eller arealbruksinteresser, og har derfor ingen merknader. Se eget vedlegg Fylkesmannen I Oppland Kommentarer under de ulike tema, Se eget vedlegg NVE Vassdragsinngrep bør i størst mulig grad unngås. Se eget vedlegg Oppland Fylkeskommune Tjenesteområde Landbruk i Gjøvik kommune VAR-seksjonen Statens Vegvesen Utredning kulturminner(utført og vedlagt) Kommentarer til ifm. LNFR, skogsdrift, biologisk mangfold og støy. Ønsker avklaring av driftsmodell/kostnad ved veg. Presisering av utslippstillatelse Statens vegvesen har ingen innvendinger mot at avkjørselen tas i bruk til omsøkt tiltak men ber om at det sendes over et overslag over hvor stor aktivitet virksomheten vil skape slik at de riktige krav til sikt og utforming kan settes som krav for avkjørsel. REVIDERT PLANPROGRAM FOR ALM SÆTEREN MODELLFLYPLASS Side av 18

18 7. FRAMDRIFTSPLAN Framdriftsplanen tar utgangspunkt i at det gjennomføres et offentlig ettersyn av planprogram og et offentlig ettersyn av forslag til reguleringsplan. Dersom det blir nødvendig med flere offentlig ettersyn vil tidsplanen for endelig behandling av reguleringsplanen bli forskjøvet. Det tas samtidig forbehold om eventuelle endringer i fremdriftsplanen på grunn av eventuelle kapasitetsmessige årsaker. PLANFASE AKTIVITETER DATO / PERIODE Oppstartsfase Avklare rammer og utfordringer Utarbeide forslag til planprogram Kunngjøring av oppstart av planarbeid og utlegging av planprogram til offentlig ettersyn Offentlig ettersyn av forslag til planprogram Oppsummering av innspill og utarbeidelse av endelig planprogram Vedtak av endelig planprogram i Utvalg for Samfunnstuvikling Medvirkning/dialog med ulike målgrupper Februar Utredningsfase Planutvikling og utredningsarbeid Februar april Utarbeidelse av konsekvensutredning og forslag April til reguleringsplan Vedtak om utlegging av planforslaget til gangs behandling offentlig ettersyn Kunngjøring Mai 2017 Offentlig ettersyn av planforslaget August 2017 Offentlig informasjonsmøte Bearbeide planforslaget etter offentlig høring, September 2017 eventuell mekling Utarbeidelse av endelig reguleringsplan September 2017 Vedtak av reguleringsplan Oktober 2017 Sluttbehandling Kunngjøring av vedtatt reguleringsplan og forslag til utbyggingsavtale Oktober 2017 Oppfølging og gjennomføring November 2017 REVIDERT PLANPROGRAM FOR ALM SÆTEREN MODELLFLYPLASS Side av 18