KONTROLLUTVALGET I GJEMN ES KOMMUNE

Transkript

1 KONTROLLUTVALGET I GJEMN ES KOMMUNE Til medlemmene i kontrollutvalget Gjemnes, 25. november 216 MØTEINNKALLING MØTE NR.: 5/16 TID: kl. 13: STED: Kommunestyresalen, Gjemnes kommunehus SAKSLISTE: UTV. SAKSNR. TITTEL PS 31/16 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 14. SEPTEMBER 216 PS 32/16 REFERAT OG ORIENTERINGER PS 33/16 GJEMNES KOMMUNE. ØKONOMISK RAPPORT 3. KVARTAL 216 PS 34/16 NKRF S KONTROLLUTVALGSKONFERANSE I 217 PS 35/16 OPPFØLGINGSLISTE PS 36/16 EVENTUELT Dersom det er saker kontrollutvalget ønsker å kommentere, stille spørsmål ved eller ta opp i dette møtet eller i senere møte, kan dette gjøres under Eventuelt. Eventuelle forfall meldes på tlf , evt. mob E-post: "aneanitaas en wmoldekommuneno Imikallingen går som melding til varamedlemmer som innkalles etter behov. Kopi: Ordfører Rådmann Kommunerevisjonsdistrikt 2 M & R Øyvind Gjøen (s) leder Jane Anita Aspen (s) daglig leder

2 g Saksmappe: /5 Arkiv: 33 & 17 Kontrollutvalget Saksbehandler: Jane Anita Aspen Dato: Saksframlegg Utval ssaksnr Utval Møtedato PS 31/16 Kontrollutvalget GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 14. SEPTEMBER 216 Sekretariatets innstilling Protokollen fra møte 14. september 216 godkjennes. Til å signere protokollen l velges: Saksopplysninger Vedlagt følger protokollen fra forrige møte. Protokollen er tidligere utsendt. Det er ikke fremkommet merknader til protokollen. Protokollen godkjennes formelt i påfølgende møte samtidig som det velges to medlemmer til å signere protokollen. Jane Anita Aspen daglig leder

3 W KONTROLLUTVALGET GJEMN ES KOMMUNE I MØTEPROTOKOLL Møte nr: 4/ 16 Møtedato: Tid: K kl Møtested: Kommunestyresalen, Gjemnes kommunehus Saknr: 21/16 3/16 Møteleder: Øyvind Gjøen, leder (H) Møtende medlemmer: Kristine Måløy, nestleder (Krf) Erik Aspen Bakke (Frp) Kari Roset Holten (Sp) Geir Berg (Ap) Forfall: Ingen Ikke møtt: Ingen Møtende vara: Ingen Fra sekretariatet: Jane Anita Aspen, daglig leder Fra revisjonen: Av øvrige møtte: Einar Andersen, forvaltningsrevisor Vigdis Grefstad, konst. avdleder Areal og drift (under OS 15/16) Birgit Eliassen, rådmann (under OS 15/ 16, sak 27/16, 28/16 og 3/16) Per Olav Eide, økonomisjef (under sak 27/ 16 og 28/16) Møteprotokollen godkjennes i påfølgende møte. Lederen ønsket velkommen og ledet møtet. Det ble i møte fremmet forslag om ny sak 3/16. Innkalling og sakliste med denne endringen ble godkjent. TIL BEHANDLING: UTV. SAKSNR. PS 21/ 16 TITTEL GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 15. JUNI 216 PS 22/16 REFERAT OG ORIENTERINGER PS 23/16 OVERORDNET ANALYSE -PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON PS 24/16 OVERORDNET ANALYSE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL PS 25/16 PS 26/16 PS 27/16 REVISJONENS RAPPORT FOR 1. HALVÅR 216 REVISJONSPLAN FOR REVISJONSÅRET 216 BUDSETTFORSLAG FOR 217 FOR KONTROLL OG TILSYN PS 28/16 OPPFØLGINGSLISTE Side 1 av 7

4 PS 29/16 EVENTUELT PS 3/16 OPPFØLGING AV MISLIGHETSSAK U.off. 18. PS 21/16 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE 15. JUNI 216 Kontrollutvalgets vedtak Protokollen fra møte 15. juni 216 godkjennes. Til å signere protokollen 1. Øyvind Gjøen 2. Kari Roset Holten velges: Kontrollutvalgets behandling Det foreslås at Øyvind Gjøen og Kari Roset Holten velges til å underskrive protokollen. Kontrollutvalget fattet enstemmig vedtak i samsvar med omforent forslag fra utvalgets medlemmer (5 voterende) Sekretariatets innstilling: Protokollen fra møte 15. juni 216 godkjennes. Disse velges til å underskrive protokollen: PS 22/16 REFERAT OG ORIENTERINGER Kontrollutvalgets vedtak Referat- og orienteringssakene tas til orientering. Kontrollutvalgets behandling Referatsaker: RS 7/16 Regnskap 215. Saksprotokoll fra kommunestyrets møte i K sak 32/16 RS 8/ 16 Årsmelding 215 Kommunerevisjonsdistrikt 2 Møre og Romsdal RS 9/16 Overgang fra Kommunerevisjonsdistrikt 2 til Møre og Romsdal Revisjon IKS brev til kommunene fra Kommunerevisjonsdistrikt 2 i Møre og Romsdal, datert RS 1/16 Protokoll fra møte i styret for Kontrollutvalgssekretariatet for Romsdal Orienteringssaker: OS 15/ 16 HMS og Internkontroll Kontrollutvalget konkluderte i møte sak 14/16 Eventuelt at de ønsket en orientering knyttet til: Hvordan er HMS og internkontrollarbeidet i kommunen organisert? Hvordan blir avvik håndtert? Side 2 av 7

5 Rådmann Birgit Eliassen og konst. avd.leder på Areal og drift, Vigdis Grefstad orienterte og svarte på spørsmål fra utvalget. Vigdis Grefstad er administrator på det elektroniske kvalitetssystemet Compilo. Rådmannen og Grefstad orienterte innledningsvis om hvordan systemet er bygd opp. I systemet kan det meldes avvik både på kvalitet og på HMS. I tillegg til at det kan meldes avvik, så inneholder systemet også et informasjonsbibliotek med rutiner, retningslinjer og skjema. Det ligger inne en kontrollrutine på at alle prosedyrer årlig må revideres. Avvik meldes elektronisk og det er investert i en mobilmodul slik at avvik kan meldes fra mobil. Det er laget felleskategorier som alle IKT Orkidekommunene benytter. Avvikssystemet har tre kategorier; HMS, Organisasjon/internt og /bruker. Når det meldes et avvik har overordnet 21 dager til å behandle avviket. Dersom det ikke er lukket innen 21 dager, så går det videre oppover i systemet, og til sist til rådmannen. Dersom det blir sendt et avvik på HMS, så ser også vemeombudet dette avviket. Vigdis Grefstad viste på skjenn hvordan systemet ser ut og hvordan en avviksmelding kan se ut. Rådmannen uttrykker at hun har stort fokus på at systemet skal brukes mye og av alle ansatte. Foreløpig er det derfor fokusert på å få opp bruken, og ikke på få ned antall avvik. Det kan tas ut mye statistikk i systemet og det inneholder også et kontrollsystem der en må kvittere ut at en for eksempel har lest og forstått en rutine som er lagt inn i systemet. Det finnes et eget system for varslinger. Disse går rett til rådmannen. Kontrollutvalget fattet enstemmig vedtak i samsvar med sekretariatets innstilling. (5 voterende) PS 23/16 OVERORDNET ANALYSE PLAN FOR FORVALTNINGS-REVISJON Kontrollutvalgets vedtak Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til Gjemnes kommunes plan for forvaltningsrevisjon for perioden Kontrollutvalget gis fullmakt til å prioritere mellom tema som er beskrevet i planen eller prioritere andre tema for forvaltningsrevisj onsprosjekt, dersom disse uforutsett oppstår i planperioden. Kontrollutvalgets behandling Sekretær orienterte om bakgrunn for forslag til innstilling fra sekretariatet og informerte om at bestillingen av prosjekt vil bli behandlet som en egen sak i kontrollutvalget i et senere møte, og videre ca. 1 gang i året ut planperioden. Det ble i møtet fremsatt forslag om at kontrollutvalget også måtte ha anledning til å prioritere andre tema enn de som fremkommer i planen, dersom noe uforutsett oppstår i planperioden. Det foreslås derfor en tilføying på forslag til innstilling fra sekretariatet, slik at vedtaket blir som følger: Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til Gjemnes kommunes plan for forvaltningsrevisjon for perioden Kontrollutvalget gis fullmakt til å prioritere mellom tema som er beskrevet i planen eller prioriter andre tema for forvaltningsrevisjonsprosjekt, dersom disse uforutsett oppstår i planperioden. Side 3 av 7

6 Kontrollutvalget fattet enstemmig vedtak i samsvar med omforent forslag fra utvalgets medlemmer. (5 voterende) Sekretariatets innstilling Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til Gjemnes kommunes plan for forvaltningsrevisjon for perioden , og gir kontrollutvalget fullmakt til å prioritere mellom tema som er beskrevet i planen. PS 24/16 OVERORDNET ANALYSE PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL Kontrollutvalgets vedtak Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til Gjemnes kommunes plan for selskapskontroll for perioden I planen er det ikke lagt opp til at det skal prioriteres selskapskontroll i inneværende valgperiode. Kontrollutvalget gis fullmakt til å prioritere prosjekter dersom utvalget finner dette nødvendig, eller dersom det kommer forespørsel fra andre kommuner om å delta i selskapskontroll på interkommunalt selskap Kontrollutvalgets behandling Kontrollutvalget fattet enstemmig vedtak i samsvar med sekretariatets innstilling. (5 voterende) PS 25/16 REVISJONENS RAPPORT FOR l. HALVÅR 216 Kontrollutvalgets vedtak Kontrollutvalget tar revisjonens rapport til kontrollutvalget for l. halvår 216 til orientering. Kontrollutvalgets behandling Sekretær orienterte kort om at det ikke fremkommer noe i rapporten som ikke skal være kjent for utvalget fra tidligere. Forvaltningsrevisor Einar Andersen og sekretær svarte på spørsmål fra utvalgets medlemmer. Kontrollutvalget fattet enstemmig vedtak i samsvar med Sekretariatets innstilling. (5 voterende) PS 26/16 REVISJONSPLAN FOR REVISJONSÅRET 216 Kontrollutvalgets vedtak Kontrollutvalget tar revisj onsplanen for revisjonsåret 216, sammen med revisors vurdering av uavhengighet, til orientering. Side 4 av 7

7 Kontrollutvalgets behandling Sekretær orienterte om at det er Kommunerevisj onsdistrikt 2 som nå legger frem denne planen, men Møre og Romsdal Revisjon IKS vil overta ansvaret fra Det er derfor i planen tatt et forbehold om at det kan bli endringer som følge av etableringen. Kontrollutvalget fattet enstemmig vedtak i samsvar med sekretariatets innstilling. (5 voterende) PS 27/16 GJEMNES KOMMUNE. ØKONOMISK RAPPORT 1. HALVÅR 216 Kontrollutvalgets vedtak Kontrollutvalget tar Økonomirapport for l. halvår 216, sammen med administrasjonens muntlige redegjørelse til orientering. Kontrollutvalgets behandling Økonomisjef Per Olav Eide orienterte utvalget. Økonomisjef og rådmann Birgit Eliassen svarte på spørsmål fra utvalget. Utvalget er opptatt av at rapporten må være et godt grunnlag for politikeme som skal ta beslutninger. Kontrollutvalget fattet enstemmig vedtak i samsvar med Sekretariatets innstilling. (5 Voterende) PS 28/16 BUDSJETTFORSLAG FOR 217 FOR KONTROLL OG TILSYN Kontrollutvalgets vedtak Kontrollutvalgets forslag til budsjett for 217 med en ramme på kr 387 O.-, inkludert kjøp av revisj onstjenester og sekretariatstj enester for kontrollutvalget, vedtas. Det tas forbehold om justering av beløp til kjøp av revisj onstjenester. Kontrollutvalgets behandling Sekretær orienterte om innholdet i budsjettforslaget og saksfremlegget. Økonomisjef Per Olav Eide orienterte om bakgrunnen for inntektspostene som er ført opp i budsjettet. Utvalgsmedlemmene vurderte om det var behov for å justere noe av budsjettpostene. Kontrollutvalget fattet enstemmig vedtak i samsvar med sekretariatets innstilling. (4 voterende PS 29/16 OPPFØLGINGSLISTE Kontrollutvalgets vedtak Det gjøres følgende endringer i oppfølgingslisten: Side 5 av 7

8 Tilsynsrapport «Kommunal berskapsplikt» Rapporten ble lagt frem i kontrollutvalgets møte sak OS 11/15. A. Høgset orienterte utvalget. Fylkesmannen har godkjent en plan for lukking av de 4 avvikene. 1 planen går det frem at avvikene skal være lukket innen Kontrollutvalget ønsker derfor en ny orientering fra administrasjonen i første møte høsten :Rådmann har orientert på e-post om at når det gjelder avvik nr. 1 Helhetlig ROS analyse, så er den ferdig og klar til politisk behandling. Fylkesmannen har innvilget kommunen utsatt frist til for å lukke de øvrige avvikene. Orienteringen utsettes derfor til neste møte. Eldreomsorg i Gjemnes kommune 1 kommunebarometeret skårer Gjemnes jevnt bra, men når det gjelder eldreomsorg kommer Gjemnes kommune på 43 plass. Dette er dårligst i regionen, ned 47 plasser fra året før. Administrasjonen ble i KU-møte , sak 14/16 Eventuelt, spurt om orientering/vurdering om deres syn på tallene. Rådmannen vil analysere tallene nærmere, men sier at det kan se ut som at det at pasientene på sykehjemmet ikke har eget bad slår dårlig ut. Utvalget vil få tilsendt informasjon om metoden som er brukt for å komme frem til skår i Kommunebarometeret. Etter at utvalget har fått sett på bakgrunnen for tallene, vil de vurdere om dette er noe de ønsker å følge opp nærmere : Rådmannen fikk utsettelse på orienteringen som var etterspurt. Kontrollutvalgets behandling Utvalget gjennomgikk sakene i oppfølgingslisten. Det ble ikke fremmet forslag om å føre opp nye saker på oppfølgingslisten. Kontrollutvalget fattet enstemmig vedtak i samsvar med omforent forslag fra utvalgets medlemmer. (5 voterende) Sekretariatets innstilling Følgende saker føres opp på oppfølgingslisten:..... PS 3/16 OPPFØLGING AV MISLIGHETSAK U.off. ihht. off. 18 Kontrollutvalgets vedtak Kontrollutvalget tar informasjonen til orientering, og anser saken som avsluttet. Kontrollutvalgets behandling Med henvisning til Kommunelovens 31, 1 og Offentlighetslovens 18 ble møtet lukket under behandling av saken. Etter orienteringen fra rådmannen besluttet utvalget å avslutte saken. Det fremkom derfor forslag om å gjøre følgende tilføying til sekretariatets forslag til innstilling:,og anser saken som avsluttet. Kontrollutvalget fattet enstemmig vedtak i samsvar med omforent forslag fra utvalgets medlemmer (5 voterende) Sekretariatets innstilling: Kontrollutvalget tar informasjonen til orientering. Side 6 av 7

9 Øyvind Gjøen Kristine Måløy leder nestleder Geir Berg Kari Roset Holten Erik Aspen Bakke Jane Anita Aspen sekretær Side 7 av 7

10 Saksmappe: /5 %U$ GJEMNES KOMMUNE Am 33 & 17 Kontrollutvalget Saksbehandler: Jane Anita Aspen Dato: Saksframlegg Utval ssaksnr Utval Møtedato PS 32/16 Kontrollutvalget REFERAT OG ORIENTERINGER Sekretariatets innstilling Referat- og orienteringssakene tas til orientering. Saksopplysninger Referatsaker: RSl1/16 Kontrollutvalget i Gjemnes Overordnet analyse-plan for forvaltningsrevisjon Saksprotokoll fra kommunestyrets møte i sak 55/16 (vedlegg) RS 12/ 16 Kontrollutvalget i Gjemnes Overordnet analyse-plan for selskapskontroll Saksprotokoll fra kommunestyrets møte i sak 56/16 (vedlegg) RS 13/ 16 Høringsuttalelse NOU 216:4 Ny kommunelov, uttale fra Forum for kontroll og tilsyn (FKT) datert 3.9.2l6. (Vedlagt) RS 14/ 16 Høring NOU 216:4 Ny kommunelov, uttale fra Norges kommunerevisorforbund (NKRF) datert 7.l.216. (Vedlagt) RS 15/16 Avvikling av kommunerevisjonsdistrikt 2 Møre og Romsdal, brev datert fra Kommunerevisjonsdistrikt 2 til deltagerkommunene. (Vedlagt) RS 16/16 Varsel om innkalling til nytt konstituerende representantskapsmøte i Møre og Romsdal Revisjon IKS, brev datert fra utredningsleder Asmund Kristoffersen til medlemskommunene i Møre og Romsdal Revisjon IKS. (Vedlagt) RS 17/ 16 Referat fra konstituerende representantskapsmøte i Møre og Romsdal Revisjon IKS, datert (vedlagt). Orienteringssaker: OS 16/16 Tilsynsrapport «Kommunal beredskapsplikt» Orientering etter avsluttet tilsyn OS 17/ 16 Eldreomsorg i Gjemnes kommune Orientering om administrasjonens analyse av tallene fra kommunebarometeret når det gjelder nøkkeltallene og vektingen som ble brukt for eldreomsorg

11 OS 18/16 Spørsmål til rådmannens forslag vs. Kontrollutvalgets forslag til budsjett for 217 for kontroll og tilsyn, e-post datert fra sekretariatet til økonomisjef med svar datert Jane Anita Aspen daglig leder

12 Gjemnes kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 216/286-2 Saksbehandler: U]- UJ[\); n Liv lren Lillevevang Saksframlegg Utval Utval ssak Møtedato Kommunestyret 55/ Kontrollutvalget i Gjemnes -Overordnet analyse -plan for forvaltningsrevisjon Vedlegg Kontrollutvalget i Gjemnes - Overordnet analyse -plan for forvaltningsrevisjon Oversendt ordf Plan for forvaltningsrevisjon Gjemnes KU - analyse og plan (følgebrev) Gjemnes ( l6) Forvaltningsrevisjon - OA og plan Kontrollutvalget i Gjemnes -Oversending av sak til kommunestyret Saksopplysninger Vedlagt følger kontrollutvalgssak PS 23/16 Overordnet analyse - Plan for forvaltningsrevisjon Kontrollutvalgets innstilling Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til Gjemnes kommunes plan for forvaltningsrevisjon for perioden Kontrollutvalget gis fullmakt til å prioritere mellom tema som er beskrevet i planen eller prioritere andre tema for forvaltningsrevisjonsprosjekt, dersom disse uforutsett oppstår i planperioden. Behandling i Kommunestyret

13 Enstemmig vedtak Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til Gjemnes kommunes plan for forvaltningsrevisjon for perioden Kontrollutvalget gis fullmakt til å prioritere mellom tema som er beskrevet i planen eller prioritere andre tema for forvaltningsrevisjonsprosjekt, dersom disse uforutsett oppstår i planperioden

14 Gjemnes kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 216/287-2 Saksbehandler: Liv Iren Lillevevang Saksframlegg Utval Utval ssak Møtedato Kommunestyret 56/ Kontrollutvalget i Gjemnes -Overordnet analyse -Plan for selskapskontroll Vedlegg l Samlet Saksframlegg sak 2416 Plan for selskapskontroll 2 Kontrollutvalget i Gjemnes -Overordnet analyse -Plan for selskapskontroll Oversendt ordf Plan for selskapskontroll Gjemnes KU - analyse og plan (følgebrev) 5 Gjemnes (3l.8.216) Selskapskontroll - OA og plan Saksopplysninger Vedlagt følger kontrollutvalgssak 24/16 Overordnet analyse Plan for selskapskontroll Kontrollutvalgets innstilling Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til Gjemnes kommunes plan for selskapskontroll for perioden I planen er det ikke lagt opp til at det skal prioriteres selskapskontroll i inneværende valgperiode. Kontrollutvalget gis fullmakt til å prioritere prosjekter dersom utvalget finner dette nødvendig, eller dersom det kommer forespørsel fra andre kommuner om å delta i selskapskontroll på interkommunalt selskap

15 Behandling i Kommunestyret Enstemmig vedtak Kommunestyret godkjenner kontrollutvalgets forslag til Gjemnes kommunes plan for selskapskontroll for perioden I planen er det ikke lagt opp til at det skal prioriteres selskapskontroll i inneværende valgperiode. Kontrollutvalget gis fullmakt til å prioritere prosjekter dersom utvalget finner dette nødvendig, eller dersom det kommer forespørsel fra andre kommuner om å delta i selskapskontroll på interkommunalt selskap

16 x l l i ; A En møteplass for kommunale og fylkeskommunale FORUM FOR KONTROLL OG TILSYN kontrollutvalg og deres sekretariat. l?, i Kommunal- og moderniseringsdepartementet Oslo, 3. september HØRINGSUTTALELSE NOU 216:4 NY KOMMUNELOV Forum for kontroll og tilsyn (FKT) viser til høringsbrev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet av Vi har gjennomført en intern høring blant våre medlemmer, og styret avgir følgende uttalelse, med hovedfokus på områdene kontroll, tilsyn og revisjon i NOU 216: 4 Ny l<ommunelov: Innledende merknader l kommuneloven ble bestiller utf rermodellen mellom kontrollutval o revison rendyrket fra 24. l utredningen mangler en beskrivelse av de ulike rollene for kontrollutvalget som bestillere, deres sekretariat som uavhengig operativt ledd og rådgiver for kontrollutvalgene i deres arbeid, og revisjonen som leverandør av revisjon og andre undersøkelser til kontrollutvalget etter deres bestilling. Utredningen undergraver på mange måter bestiller /utførermodellen, fordi revisjonsselskapene gis vesentlig innflytelse over kommunenes egenkontroll, Dette mener vi svekker den folkevalgte styringen, med redusert tillit til den kommunale egenkontrollen som resultat. Dette mener vi står i direkte motsetning til intensjonen med den helhetlige gjennomgangen av kommuneloven, som skulle være å styrke det kommunale selvstyret. FKT mener at dagens ordning med en mer rendyrket bestiller-/utførermodell mellom kontrollutvalg og revisjon enn det lovforslaget legger opp til, må videreføres, med en klar forankring i kommunestyre og kontrollutvalg. Kapittel 12 Valgbarhet. Ombudsplikt og suspensjon mv Valgbarhet Lovutvalget foreslår i 7-3 at lederen av sekretariatet for kontrollutvalget i kommunen eller fylkeskommunen bør utelukkes fra valg til organer nevnt i 7-2, uten at dette er nærmere utredet. Det er i praksis også andre enn leder som er sekretær for kontrollutvalget, og da kan det bli problematisk også om ansatte i sekretariatet er valgbare. Av lovforslaget 23-7 fremkommer at sekretariatsfunksjonen ikke kan legges til medlemmer av kontrollutvalget, kommunestyret eller fylkestinget i den aktuelle kommunen eller fylkeskommunen. Vi finner likevel at spørsmålet om hvilke regler som burde gjelde ansatte i sekretariatet generelt burde ha vært utredet. Kanskje burde deti forskrift også komme et krav om dokumentasjon av sekretærs uavhengighet, tilsvarende som kravet for Sekretariat: FKT Telefon Postboks 1417 Vika no 115 Oslo Bank: fkt@fkt.n Org. nr

17 i revisor i revisjonsforskriften 15. vi stiller oss gjerne til rådighet for å drøfte dette i det senere arbeidet med forskrifter til kommuneloven. li FKT vil påpeke at det mangler samsvar mellom 7-3 og 23-1 med hensyn til hvem som er utelukket fra valg til kontrollutvalget (punktene f h mangler i 73). Vi slutter oss til det som fremgår av 23-1 og antar at det er det korrekte. Vi viser også til kommentarene knyttet til kapittel FKT mener at utvalget i større grad burde ha drøftet om ansatte i sekretariatet til kommunens/fylkeskommunens kontrollutvalg er valgbare etter 7-3. Kapittel 23 Kontroll og tilsyn med kommunene 23.1lnnledning I innledningen sies det at kapittel 23 skal gi en overordnet beskrivelse av kontroll og tilsynsordninger med kommunen. Vår hovedinnvending er at kapitlet ikke har med en beskrivelse av kontrollutvalgets sekretariat, noe som er et helt nødvendig bakteppe for å forstå kontrollutvalgenes arbeid. Lovendringen i 24 innebar bl.a. at kontrollutvalgene fikk et uavhengig sekretariat, og en bestiller- /utførermodell ble tatt i bruk. Dette har ført til at kontrollutvalgenes arbeid har endret seg mye, og de har blitt vitalisert. Revisors rolle endret seg også med innføring av profesjonelt sekretariat. Revisor er etter dette en leverandør som handler på bestilling fra kontrollutvalget. log med at sekretariatet ikke er beskrevet, kommer heller ikke de ulike rollene til revisor og sekretær frem. Dette er en svakhet ved beskrivelsen. FKT mener at sekretariatets rolle må beskrives som en naturlig del av kontroll- og tilsynsordningenei kommunens egenkontroll Ekstern og intern kontroll l 6. avsnitt står det at det faglige grunnlaget i den delen av egenkontrollen som har folkevalgt ledelse ved kommunestyret og kontrollutvalget, ivaretas av revisjonen. Kontrollutvalgssekretariatets rolle i dette bildet nevnes ikke. Det er sekretariatet som saksbehandler sakene til kontrollutvalget, lager forslag til innstilling/vedtak og gir råd til utvalget i faglige spørsmål knyttet til kontroll og tilsyn. Revisjonen er en leverandør og utfører på bestilling fra kontrollutvalget. FKT mener at kontrollutvalgssekretariatet er en viktig del av det faglige grunnlaget for den delen av egenkontrollen i kommunen som har folkevalgt ledelse Egenkontroll I dette avsnittet beskrives at kontrollutvalget trenger bistand til å gjennomføre den løpende kontrollen med den kommunale forvaltningen og at «Til å hjelpe seg har kontrollutvalget en fag/ig uavhengig revisjon». Sekretariatet er ikke nevnt i denne beskrivelsen, noe som er en svakhet. Den løpende kontrollen består i hovedsak av at sekretariatet på vegne av kontrollutvalget ber om orienteringer og informasjon på ulike felt, legger opp saker til orientering i utvalget, virksomhetsbesøk og bestilling og oppfølging av revisjonsrapporter o.l. Sekretariatet er kontrollutvalgets rådgiver og diskusjonspartner i alle saker som utvalget tar opp. FKT mener at et uavhengig og kompetent kontrollutvalgssekretariat bistår kontrollutvalget faglig med den løpende kontrollen med den kommunale forvaltningen på kommunestyrets vegne.

18 23.5 Statsforvaltningskontroll og egenkontroll Det er positivt at det foreslås et sterkere koordineringsansvar fra fylkesmannens side for å unngå unødvendig belastning på kommunene. Vi stiller imidlertid spørsmål ved om de foreslåtte virkemidler vil bli sterke nok for faktisk å redusere statlig kontroll. Dialog med fylkesmannen om tilsyn og kontroll må skje mellom kontrollutvalg ved sekretariatet og fylkesmannen, ikke revisjonsenheten. Dette er den mest praktiske måten å få til en koordinering på, siden det er kontrollutvalget som vedtar hvilke undersøkelser revisjonen skal gjøre og innretningen på disse. FKT mener at dialog med fylkesmannen om tilsyn og kontroll skal skje mellom kontrollutvalget ved sekretariatet og fylkesmannen Viktigste utfordringer vi støtter forslaget om at kommunen ved kontrollutvalget skal ha en mulighet til bedre kontroll med selskaper som kommunen er deleieri sammen med private aktører. Vi støtter lovforslagets understreking av behovet for å styrke rolleforståelsen i arbeidet med kontroll og tilsyn. FKT støtter forslaget om at kommunens kontroll med virksomhet som foregår i selskaper og andre organer utenfor kommunen bør styrkes. Kapittel 24 Internkontroll FKT støtter utvalgets forslag om å innføre en tydeligere internkontrollbestemmelse i kommuneloven som erstatning for særlovgivningens bestemmelser om internkontroll for kommuneplikter. Kapittel 25 Kontrollutvalget og kontrollutvalgssekretariatet innledning Vi støtter utvalgets forslag om å øke minimumskravet til antall medlemmer i kontrollutvalget fra tre til fem, ettersom bare tre medlemmer lett blir for sårbart ved forfall/fravær og kan begrense drøftingene i utvalgene. Det kunne samtidig vurderes nærmere om det også burde være en øvre grense for antall medlemmer i kontrollutvalget for å sikre effektivitet og partipolitisk uavhengighet. FKT støtter forslaget om å øke minste antall medlemmer i kontrollutvalget fra tre til fem medlemmer valgbarhetsregler Vi støtter forslaget om å beholde dagens strenge valgbarhetsregler knyttet til folkevalgte og ansatte i kommunen/fylkeskommunen. Utvalget foreslår å endre valgbarhetsreglene for medlemmer som har ledende stilling, styreverv eller er medlem av bedriftsforsamling i et selskap. Vi støtter forslaget, men vi savner en nærmere vurdering av valgbarheten til kontrollutvalget for eierrepresentanter. Også her kan det oppstå uheldige inhabilitetssituasjoner. Se også kommentarene til kapittel FKT støtter forslaget om at ansatte fortsatt skal være utelukket for valg til kontrollutvalget. Vi støtter også forslaget om strengere valgbarhetskrav knyttet til personer med ledende stillinger og verv i styre og bedriftsforsamling i selskaper som kommunen/fylkeskommunen har eierinteresser i. I tillegg ønsker vi at dette skal gjelde også for eierrepresentanter i slike selskaper (representantskap, generalforsamling mv.).

19 % 25.2 Høring i regi av kontrollutvalget Utvalget presiserer i andre avsnitt s. 319 at begrepet «hos kommunen» skal forstås slik at det gjelder kun administrasjonen. Vi mener at dette ikke er i tråd med gjeldende rett i dag. l Vedlegg nr. 1 til rundskriv H 15/4 fremgår det av kommentarene til få 4 punkt 3 at Kontrollutvalget er kommunestyrets/fylkestingets eget kontrollorgan og dermed ikke underlagt andre organer i kommunen/fylkeskommunen. K ontrollutvalgets tilsynsansvar omfatter derfor ikke kommunestyret/fylkestinget selv. Kontrollutvalget kan likevel uttale seg dersom kommunestyret/fy/kestinget for eksempel har truffet eller er iferd med å treffe et vedtak som vil være ulovlig. Begrensningen knyttet til «kontrol/utvalgets tilsynsonsvar omfatter derfor ikke...» er tidligere tolket som at kontrollutvalgets tilsyn også omfatter det politiske nivået, så nær som kommunestyret/fylkestinget. Dette mener vi burde ha vært nærmere drøftet i utredningen. FKT mener at siden det kun er kommunestyret/fylkestinget selv som ikke er omfattet av kontrollutvalgets tilsynsansvar, skal også folkevalgte ha plikt til å møte og forklare seg i høringer Kontrollutvalgssekretariatet Utvalget legger tll grunn at «et faglig kompetent og velfungerende sekretariat er viktig for et uavhengig og godt arbeidende kontrollutvalg». Vi anser dette som vesentlig, men synes ikke det gjenspeiles i utredningen. Sekretariat for kontrollutvalg ble lovpålagt i 24. Kontrollutvalgenes arbeid har endret seg mye fra den tiden revisor var sekretær for utvalget. Utvalgene behandler flere saker og har blitt mer synlige og aktive med egne uavhengige og kompetente sekretariater enn under ordningen med revisor som sekretær. FKT mener at sekretariatsfunksjonen og betydningen av et faglig kompetent og velfungerende sekretariat må beskrives tydeligere i lovproposisjonen Hvem som kan være sekretariat for kontrollutvalget Vi støtter flertallets syn om at revisor ikke kan være sekretær for kontrollutvalget. Det ville være en svært uheldig rolleblanding dersom revisor skal legge frem resultatene av eget arbeid for kontrollutvalgene. l tillegg strider dette mot bestemmelsene om kontrollutvalgets tilsyn med revisor. Som lovutvalget peker på, er det viktig at sekretariatet er uavhengig av kommunens administrasjon. Vi mener at det er uheldig dersom denne grunntanken omgås gjennom at kommuner inngår en bytteordnlng der administrasjonen i en kommune er sekretariat for kontrollutvalget i en annen kommune. Vi vlseri denne forbindelse til Forum for kontroll og tilsyn sin uttalelse til KMD datert der det ble gitt følgende anbefaling: 1. Primært at slike bytteordninger blir erklært ulovlige og at de må opphøre snarest. 2. Sekundaert at slike bytteordninger er meget uheldige og at de bør opphøre snarest. l dag er det også noen revisjonsselskaper som er sekretariat for kontrollutvalg der de selv ikke er revisor. Dette er etter vår mening uheldig, og det er lett å trekke parallellen til at lovutvalget mener at sekretariatet ikke kan utføre revisjonsoppgaver. Det bør også gå motsatt vei. Særlig uheldig blir en slik rolleblanding i kommuner som har konkurranseutsatt revisjonen sin. l forbindelse med nye runder på konkurranseutsetting av revisjonstjenestene, vil revisjonsselskapet som utfører sekretariatsoppgaver for kontrollutvalget, få fullt innsyn i konkurrentene sine tilbud. vi mener altså at revisjonsselskaper ikke bør kunne være sekretariat for kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner.

20 Vi viser også til forslaget under kapittel 12.2 om at det kan være aktuelt å innføre dokumentasjon av uavhengighet for sekretær for kontrollutvalg. FKT mener at sekretariatets uavhengighet må vektlegges sterkere gjennom at bytteordninger der administrasjonen i en kommune er sekretariat for kontrollutvalget i en annen kommune ikke er lovlig. l tillegg mener vi at revisjonsenheter ikke skal kunne utøve sekretariatsfunksjonen i kommuner, selv om de ikke utfører revisjonsoppgavene i den aktuelle kommunen Sekretariatets oppgaver I utredningen fremstilles kontrollutvalgets sekretariat som et rent <<møtetilretteleggingsorgan» på samme måte som møtesekretærorganet ellers i det kommunale system. Dette er en alt for snever fremstilling, sekretariatene har en mye mer omfattende rolle. Lovutvalget synes å være svært opptatt av de få sekretariatene som er små og bemannet med lite kompetanse, uten å ta hensyn til at de aller fleste sekretariatene er bemannet med en svært allsidig og relevant kompetanse, der de aller fleste har ansatte med høyere utdanning. Dersom saksbehandlerkompetanse ikke finnes i enkelte kontrollutvalgssekretariater, bør loven heller sette krav til dette i stedet for å overføre saksbehandleroppgaver til revisor. Det er kontrollutvalgene som i detalj bestemmer hva sekretariatet skal utføre. Selv om sekretariatenes oppgaver og profil er noe forskjellig, utfører de fleste følgende arbeidsoppgaver (jf. Deloittes rapport Evaluering. Kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat fra 214 som også lovutvalget har vist til): o o o o o Saksbehandling Utredning Administrasjon Rådgivning Koordinering/bindeledd Sekretariatet skal dekke utvalgets behov for faglige ressurser, være utvalgets operative ledd, foreta utredning av for eksempel valg av revisjonsordning, påse at kontrollutvalgets saker er forsvarlig utredet og at utvalgets vedtak blir iverksatt, i tillegg til å være et møtetilretteleggingsorgan. Sekretariatet er en selvstendig organisasjon som skal serve kontrollutvalget på samme måte som rådmannens stab server kommunestyret. Vi henviser i denne forbindelse til blant annet 2 i kontrollutvalgsforskriften og koplingen mot kommuneloven Lovutvalget forsøker å trekke en grense mellom revisjonens oppgaver ved forvaltningsrevisjon og sekretariatsoppgaver i dette kapitlet, noe de ikke lykkes med. Vi vil foreslå at den internasjonale definisjonen på revisjon NS EN ISO 9:2 legges til grunn: «Systematisk, uavhengig og dokumentert prosess for å fremskaffe revisjonsbevis og bedømme det objektivt for å bestemme i hvilken grad kriterier for revisjon er oppfylt». Etter vår oppfatning må begrepet «systematisk» i denne sammenhengen bety at man følger bestemte revisjonsstandarder. Enhver vurdering av et faktum eller av om en lov er brutt, kan derfor ikke defineres som en revisjonshandling. Kontrollutvalget bør ha betydelig frihet til å velge hvordan oppgaver som ikke faller inn under en mer presis definisjon av revisjonens oppgaver skal utføres og hvem som skal utføre dem. I 4. avsnitt i kapittel sier lovutvalget: «Etter utvalgets mening har ikke sekretariatet anledning til å innhente informasjon og vurdere det opp mot et regelverk, vedtak e.l. Dette vil etter utvalgets forslag være å utføre revisjon, og dermed en oppgave for revisor.»

21 l Formuleringen definerer revisjon så vidt at begrepet blir meningsløst, Vi er redd for at dette vil føre til at sekretariatene vil tømmes for oppgaver, som heretter skal legges til revisjonen. Vi vil peke på at det finnes tilfeller hvor nettopp slike oppgaver er sekretariatets mandat, som f.eks. ved vurdering av valg av revisjonsordning og konkurranseutsetting av revisjon, eller ved habilitetsvurderinger. Sekretariatet skal også hjelpe utvalget til å skille mellom enkeltsaker som fremstår som rene klagesaker og saker som kan tyde på at administrasjonen gjør systematiske feil, slik at undersøkelser bør bestilles fra revisjonen. Dette krever at sekretariatet foretar en vurdering. i kapittel 2S argumenterer lovutvalget for at sekretariatet ikke skal vurdere om revisors leveranser til utvalget holder faglig kvalitet. Det er etter vår mening meningsløst å vise til gjeldende rett om at sekretariatet skal passe på at saker som skal behandles i kontrollutvalget er forsvarlig utredet, og samtidig hevde at det vil være svært krevende for et sekretariat å foreta en vurdering av kvaliteten på produktet som leveres fra revisjonen. Utvalget skriver riktignok at dersom det er åpenbare mangler ved produktene som revisor leverer, må likevel sekretariatet si fra om dette. Vi vil hevde at det ikke er mulig å gjøre en vurdering av «åpenbare mangler» uten å vurdere verken «metodevalg, prosjektdesign, datainnhenting, lovanvendelse og vurderinger som fremkommer i revisors rapporter». Det er vanskelig å vurdere om en bestilling er tilfredsstillende besvart uten for eksempel å vurdere metoden som revisjonen har benyttet for å få svar på bestillingen. Vi minner om at det knapt er noen fagmiljø som leser og vurderer flere revisjonsrapporter enn sekretariatene. vi kan vise til konkrete eksempler der sekretariatet har påpekt feil og mangler i revisors produkter både innen regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon/selskapskontroll. Dette må også ses i lys av påse-ansvaret sekretariatene bistår kontrollutvalgene med. Vi vil også påpeke at det er sekretariatet som skriver innstillingen i disse som i andre saker. Kontrollutvalgssekretariatene bistår kontrollutvalgene i deres vurderinger av hvilke saker de skal ta på seg og hvordan sakene skal søkes løst, f.eks. hvordan informasjon skal innhentes. Det er også sekretariatene som bistår kontrollutvalgene med deres bestillinger av revisjonsoppdrag og andre undersøkelser fra revisjonen eller fra andre, og som bistår kontrollutvalget ivurderingen om revisjonen leverer sine rapporter i tråd med bestilling. Sekretariatet bistår også kontrollutvalget generelt i utøvelsen av deres påse-ansvar overfor revisjonen. FKT mener at lovutvalget har brukt en for vid og vag definisjon av revisjon i sin utredning, og at de går langt i å prøve å hemme sekretariatene i deres ansvars- og oppgaveutøvelse. sekretariatene må kunne gjøre sine nødvendige vurderinger uten at de dermed foretar revisjon. En mer presis gjennomgående beskrivelse av, grensegang mellom og respekt for rollene til henholdsvis sekretariatene og revisjonen hadde vært på sin plass Kompetansekrav Det argumenteres i utredningen for å innføre kompetansekrav til sekretariatet: «Forutsetningen for et velfungerende kontrollutvalg er et godt og kompetent sekretariat.» Utvalget konkluderer overraskende nok med at det ikke bør innføres kompetansekrav, og begrunner det med at dette vil innebære en for sterk inngripen i det kommunale selvstyret. Det er svært vanskelig å forstå denne begrunnelsen. Derimot vil vi legge vekt på argumentene som er fremmet for å innføre kompetansekrav, og vi anbefaler at det innføres et krav om solid høyere utdanning i kontrollutvalgssekretariatene, der minst en ansatt bør ha relevant utdanning på mastergradsnivå eller tilsvarende. Det kan med fordel utredes nærmere hva slags spesifikke krav som bør stilles. FKT mener at det skal innføres kompetansekrav for ansatte i kontrollutvalgssekretariat.

22 Størrelsen på sekretariatet Lovutvalget argumenterer for at det ikke bør stilles krav til størrelsen på sekretariatet, da Deloitterapporten ikke har påvist noen sammenheng mellom størrelsen på sekretariatet og kvaliteten på sekretariatets arbeid. vi mener at det ikke kan legges vekt på dette argumentet, da Deloitte ikke har undersøkt denne problemstillingen i tilstrekkelig grad. Vi ønsker at denne problemstillingen bør utredes nærmere. Vi vil peke på at det er gode argumenter for at sekretariatene bør bli større, Større fagmiljø og bredere kompetansebase vil være et gode, og bidra til å utvikle tjenesten og bistå kontrollutvalget på en god måte. Samtidig vil et større sekretariat være mer robust overfor sykdom og vakanser samt at det vil være lettere å sikre uavhengighet til revisor og rådmann. Videre skriver utvalget at kvalitetskrav vil tvinge mange kommuner over i interkommunalt samarbeid. Vi vil hevde at dette ikke er et reelt argument, all den tid de aller fleste sekretariater allerede er organisert som interkommunale samarbeid. FKT mener at det bør stilles krav til kontrollutvalgssekretariatets størrelse. Kapittel 26 Revisjon Regnskapsrevisjon og kontrollutvalgets ansvar for forenklet etterlevelsesrevisjon Lovutvalget foreslår at etterlevelsesrevisjon skal være en sentral kontrollform i kommunal sektor og at regnskapsrevisor skal ha utvidede oppgaver på økonomiområdet. I utredningen skriver utvalget at dette skal være en forenklet kontroll. Oppgaven slik den er beskrevet i lovforslaget ( 24-9), kan imidlertid være svært omfattende, slik at dette også kan bli et budsjettspørsmål. Men vi mener at de foreslåtte endringene vil kunne gi kontrollutvalget nyttig oversikt over tilstanden på ulike tjenesteområder. FKT støtter i utgangspunktet forslaget om utvidelse av regnskapsrevisors mandat innen forenklet etterlevelsesrevisjon. Vi mener likevel at utredningen i for liten grad konkretiserer hva de legger i dette Andre Spørsmål Skriftlige påpekninger fra regnskapsrevisor (nummererte brev) Kommunelovutvalget foreslår at nummererte brev i utgangspunktet skal rettes direkte til kommunedirektøren. Dette innskrenker kontrollutvalgets mandat. Det fremstår som lite hensiktsmessig å gjøre adressering av nummererte brev til en løpende vurdering avhengig av forholdet det rapporteres om. Det kan potensielt føre til svært ulik praksis. Vi støtter ikke dette forslaget. Vi mener at nummererte brev går til den som forestår løpende tilsyn av den kommunale forvaltningen, det vil si kontrollutvalget. Denne ordningen har vi god erfaring med. sekretariatene konstaterer at revisor har svært ulik praksis når det gjelder nummererte brev. vi støtter derfor utvalgets forslag om at «revisor årlig må utarbeide en oppsummering av de nummererte brev som er sendt gjennom året». l gjeldende rett har kontrollutvalget et ansvar for å følge opp påpekninger i nummererte brev. Dette er ikke tatt inn i iovutvalgets forslag. FKT mener at dagens praksis med at alle nummererte brev rettes til kontrollutvalget må videreføres, og støtter dermed ikke utvalgets forslag til endringer av dette. Kontrollutvalgets ansvar for å følge opp påpekninger i nummererte brev må også videreføres Forvaltningsrevisjon Vi støtter ikke utvalgets forslag om å fjerne kravet om årlig forvaltningsrevisjon. En kommune eri seg selv en så kompleks organisasjon at vi mener det skal veldig mye til om ikke en overordnet risiko- og vesentlighetsanalyse vil vise at det er behov for forvaltningsrevisjon på årlig basis. Et mer vagt uttrykk

23 l l s, kan fort gjøre behovet for forvaltningsrevisjon til et tema ved f.eks. budsjettsalderinger. Dette vil dermed kunne svekke den kommunale egenkontrollen. i». l Vi savner en presisering av kontrollutvalget sin rolle som bestiller av enkeltoppdrag i lovforslaget. Det må være kontrollutvalget som bestiller som skal bestemme hva de ønsker å få undersøkt gjennom en forvaltningsrevisjon, mens revisjonen som utfører bestemmer metode, revisjonskriterier osv. Vi mener at utredningen i for Iiten grad drøfter hvem som bør ha ansvar for eller utføre overordnet analyse og utarbeiding av forslag til plan for forvaltningsrevisjon. Noen kontrollutvalg ber revisor om å gjøre dette arbeidet, andre ber sekretariatet gjøre det. De avveininger som kan gjøres rundt dette, kan få betydning for forståelsen av bestiller-/utførermodellen mellom kontrollutvalg og revisjon. FKT er ikke enige i utvalgets vurderinger og mener at bestemmelsen om årlig forvaltningsrevisjon må videreføres. Også innen dette feltet mener vi at rolle- og oppgavefordelingen mellom aktørene er for lite beskrevet i utredningen Sertifisering av revisor. Nasjonal kvalitetskontroll Vi støtter utvalgets forslag om en nasjonal ordning for kvalitetskontroll med revisorer i kommunesektoren. Kapittel 27 Kommunenes styring og kontroll med ekstern virksomhet 27.3 innsynsrett i selskaper og lignende som utfører oppgaver for kommunen Lovendringene som foreslås her vil styrke den politiske kontrollen med ekstern virksomhet innen kommunens ansvarsområder. FKT støtter her utvalgets vurderinger lnnledning Lovutvalget mener det eksisterende regelverket for selskapskontroll i kommuneloven i utgangpunktet fungerer etter hensikten sin, og ser derfor ikke at det foreligger behov for store endringer i regelverket. Utvalget foreslår likevel å gjøre eierskapskontroll til en oppgave for revisjonen. Lovutvalget mener at dette forslaget skal føre til en klarere rollefordeling mellom sekretariatet og revisjonen samt forhindre dobbeltrolleproblematikk knyttet til sekretariatets arbeid. l definisjonen av revisjonsoppgaver i andre kapitler mener vi at utvalget selv legger opp til større dobbeltrolleproblematikk for revisor gjennom vid og vag definisjon av revisjonsbegrepet. Vi savner derfor en tydeligere begrepsavklaring generelt gjennom utredningen. Se også kommentarene knyttet til punkt FKT mener at beskrivelsen av eierskapskontroll (uten forvaltningsrevisjon i selskap) som ren revisjonsoppgave er mangelfullt definert i utredningen Eierskapskontroll i praksis Lovutvalget bygger på data hentet fra Rapporten Evaluering. Kontrollutvalg og kontro/lutvalgssekretariat (Deloitte 214). Når vi ser nærmere på denne rapporten finner vi at det anslagsvis ble bestilt rundt 225 unike selskapskontroller i Norge i 213. Dette er trolig en dobling siden 28 (Nordlandsforskning, NFrapport nr. 4/27). Deloitte har i sin rapport gjennomgått 1 utvalgte selskapskontroller, 5 fra sine utvalgte kommuner og 5 fra databasen til Norges kommunerevisorforbund (NKRF). De 1 utvalgte rapportene har Deloitte delt inn i tre varianter: «selskapskontroll av eierskapsforvaltningen til kommunen», «forvaltningsrevisjon av et selskap» og «eierskapskontroll av et selskap». I den tredje varianten finner Deloitte at det gjennomgående har vært en utfordring å skille mellom

24 x I ii eierskapsforvaltning på den ene side og det at en faktisk går inn og gjør vurderinger av driften i l l selskapet på den andre siden. Deloitte skriver at «Flere» rapporter innenfor den tredje kategorien har en tilsvarende tilnærming. Vi mener at dette grunnlaget ikke er tilstrekkelig til å begrunne en lovendring. Departementet bør vurdere om det er behov for en grundigere undersøkelse av rolleforståelsen knyttet til gjennomføring av selskapskontroll, før eierskapskontrollen blir gjort til en oppgave kun for revisjonen. Det er etter vår oppfatning viktig at en mulig lovendring er velbegrunnet. Se også kommentarene knyttet til punkt FKT mener at utredningen i liten grad bygger opp under et eventuelt behov for lovendringen de foreslår Omfang av og plan for selskapskontroll Utvalget foreslår at det skal lages en felles plan for forvaltningsrevisjon. Utvalgets vurdering er at det er hensiktsmessig å foreta en samlet risiko- og vesentlighetsvurdering for den virksomheten som skjer i kommunen og den virksomheten som skjer i kommunale selskap. Vi er uenig i at dette er hensiktsmessig, fordi disse risiko- og vesentlighetsvurderingene er svært forskjellige. Vi mener det er mer hensiktsmessig å foreta særskilt risiko og vesentlighetsvurderinger av selskapene med sikte på å tydeliggjøre både eierskapskontroll og forvaltningsrevisjon. FKT mener at det må utarbeides uavhengige risiko- og vesentlighetsvurderinger for den virksomheten som skjer i kommunen og den virksomheten som skjer i kommunale selskap. Med vennlig hilsen Benedikte Muruvik Vonen Styreleder

25 mån,: u? Kommuna1 og modemiseringsdepartementet Oslo, 7. oktober 216 Høring NOU 216:4 Ny kommunelov Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) viser til høringsbrev datert , om NOU 216:4 Ny kommunelov. I vår høringsuttalelse vil vi benevne kommune og fylkeskommune som kommuner, og kommunestyre og fylkesting som kommunestyre. Vi har følgende kommentarer til de enkelte paragrafene: Kap. 7 Valg til folkevalgte organer 7-3 Utelukket fra valg I paragrafens første ledd bokstav e går det fram, at «den som har ansvaret for regnskapsfunksjonen i kommunen eller fylkeskommunen» er utelukket fra valg. Vi antar at dette er en bestemmelse som henger igjen fra tidligere og som ikke lenger har relevans. Kap. 14. Økonomiforvaltning mv. NKRF støtter at det etableres et nytt resultatbegrep, eller at begrepet netto driftsresultat flyttes slik at det blir et resultat etter bruk av og avsetning til bundne fond. NKRF mener den foreslåtte beregningsmodellen for minimumsavdrag på lån, jf. NOUen pkt gir et mer forsvarlig nivå på minimumsavdraget og støtter forslaget. Norges Kommunerevisorforbund -på vakt for fellesskapets verd/er Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Org.nr.: MVA Postboks 1417 Vika Munkedamsveien 3B, 3. etg. E-post: post@nkrf.no Kontonr.: OSLO Web:

26 14-2 Kommunestyrets og fylkestingets plikter Vi støtter at kommunen skal ha plikt til selv å fastsette finansielle måltall i økonomiplanen, jf. NOUen pkt Nøkkeltallene bør minst omfatte krav til netto driftsresultat i prosent av sum driftsinntekter. I tillegg bør det settes måltall for størrelsen på langsiktig gjeld i prosent av sum driftsinntekter Om konsolidert regnskap Det foreslås å lovfeste utarbeidelse av et samlet regnskap for kommunen som juridisk enhet. Det bør klargjøres hvilken status det konsoliderte regnskapet skal ha i forhold til kommunenes eget regnskap. Dagens årsregnskap for kommunene er omfattende med flere regnskapsskjema og oppstillinger. Slik lovteksten er framsatt vil alle kommuner med kommunale foretak ha plikt til å utarbeide et konsolidert regnskap i tillegg til kommunens eget regnskap, som skal fastsettes særskilt i kommunestyret. Dette gir et svært omfattende regnskap som kan være krevende for kommunestyret å forholde seg til. Vi anbefaler at det kreves utarbeidet en konsolidert oppstilling, og at dette blir et obligatorisk vedlegg til kommunens regnskap. Slik vil politikeme få den nødvendige oversikt over den samlede virksomheten, uten at det blir tvil om hvilke regnskap som skal vedtas. Det bør utarbeides en mal for utforming av det konsoliderte regnskapet, og i tillegg avklares hvilken revisjon som skal foretas. Om inndekning av merforbruk NKRF støtter ikke forslaget om at det administrativt, så langt det er midler, dekkes eventuelt merforbruk før regnskapet avlegges. En slik ordning kan medføre manglende informasjon om det reelle årlige resultatet. Med bakgrunn i kommunestyrets overordnede ansvar for budsjett og regnskap, mener vi at beslutning om inndekking av merforbruk må ligge til kommunestyret, evt. at det bør klart fremkomme hva som er årets reelle resultat, og hvordan et merforbruk skal dekkes. Dette vil tydeliggjøre kommunestyrets ansvar for den helhetlige økonomien i kommunen. Enten bør en beholde dagens ordning, eller endre lovforslaget slik at administrasjonens forslag til dekning av merforbruk klart framkommer Årsberetning Vi støtter forslaget om at pliktige opplysninger til årsberetningen jf. lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk, skal inntas i en egen pliktig del først i årsberetningen. Øvrig frivillig omtale av kommunen bør inntas i en del 2. Vi mener at den pliktige delen til årsberetningen bør være avlagt tidligere enn 31. mars, som er dagens frist, da dette er kjent informasjon allerede tidlig ijanuar. I tillegg kommer de foreslåtte endringene i regnskapsrevisjonens innhold, forslaget til 24-5, der revisor i revisjonsberetningen også skal uttale seg bl.a. om årsberetningen gir dekkende opplysninger om vesentlige beløpsmessige avvik fra årsbudsjettet og om avvik fra premissene for bruken av bevilgningene. Denne tilleggsoppgaven vil medføre noe mer ressurser i den avsluttende regnskapsrevisjon. 2

27 14-14 Låneformål og vilkår for å ta opp lån Vi støtter utvalgets flertall i at investeringstilskudd til andre juridiske enheter ikke skal kunne finansieres med kommunens kapitalinntekter, men fortsatt må finansieres over drift. I NOUen s. 24 i kapittelet «Regnskapsføring av flerårige tilskudd til andre», presiserer utvalget at anordningsprinsippet etter ny lov ikke må forstås slik at en forpliktelse til å yte tilskudd over flere år skal utgiftsføres i sin helhet når forpliktelsen oppstår (avtaletidspunktet), men at tilskuddet utgiftsføres etter hvert som tilskuddene overføres til mottaker. Vi antar at det vil være behov for en nærmere presisering, slik at dette ikke er å forstå som en generell tolkning av anordningsprinsippet. En presisering kan være at tilskuddet er knyttet til et aktivitetskrav for tilskuddsmottaker (motytelse). Et eksempel kan være en forening som får årlig tilskudd i fem år for å kjøre opp skiløyper i samme periode Lånefinansierte aksjer i eiendomsselskap NKRF støtter at aksjer i 1 % kommunalt eiendomsselskap bør kunne lånefinansieres, jf Slik bestemmelsen er utarbeidet i 14-15, 3.1edd vil lånegjelden på disse aksjene inngå som langsiktig gjeld ved beregning av minste tillatte avdrag, mens bokført verdi aksjer ikke vil inngå. Vi mener dette er riktig, dvs. at lånet må avdras og at låneavdraget blir litt større enn om aksjene hadde blitt med som anleggsmiddel i brøken. Aksjene er ikke avskrivbare, og det er riktig å ikke ta disse inn. Bestemmelsen om minste avdrag i sier at sum anleggsmidler er avskrivbare anleggsmidler, og aksjer avskrives ikke Garantier Bestemmelsen skiller ikke mellom langsiktige garantier som går over mange år (tippemidler og andre investeringsprosjekter) og garantier til musikkfestivaler, idrettsarrangementer osv. der garantien er en driftsgaranti. Driftsgarantier og garantier som overveiende sannsynlig må innfris, bør ikke kunne lånefinansieres ved innfrielse, men bør pålegges å finansieres over drift. Kap. 19. Kommunalt oppgavefellesskap 19-1 Kommunalt oppgavefellesskap I kommentarene til 19-1 står det at oppgavefellesskap kan benyttes til enkle og mindre omfattende samarbeid, som samarbeid om bl.a. kontrollutvalgssekretariat. NKRF mener det er viktig at kontrollutvalgets sekretariat er selvstendig og uavhengig av kommunens administrasjon på lik linje med et revisjonsselskap, og mener at sekretariater og revisjoner som eventuelt etableres som oppgavefellesskap, kun skal kunne bli organisert som egne rettssubjekter. At et sekretariat eller en revisjon skal måtte ha myndighet fra eieme for å kunne ansette, si opp eller suspendere ansatte synes å være veldig upraktisk og uhensiktsmessig. 3

28 Kap. 2. Vertskommune 2-9 Kontrollutvalgets myndighet i en vertskommune Av paragrafen framgår det at kontrollutvalget i vertskommunen skal føre kontroll med virksomheten i vertskommunen på vegne av alle deltakerne i vertskommunesamarbeidet. Det bør foretas en avklaring om, eventuelt hvordan, kontrollutvalget skal rapportere til de øvrige deltakerkommunene. Kap. 23. Kontrollutvalg Kapittel 23 skal gi en overordnet beskrivelse av kontroll- og tilsynsordninger med kommunen. Lovendringen i 24 innebar bl. a. at kontrollutvalgene fikk et uavhengig sekretariat, og førte til at kontrollutvalgenes arbeid endret seg. Vår hovedinnvending er at kapitlet ikke gjenspeiler den rollen som sekretariatene har, for å gi viktig faglig støtte til kontrollutvalgene. Kontrollutvalgene har en viktig rolle i kommunens egenkontroll som ivaretas gjennom sekretariatene. Det har skjedd en stor utvikling siden ordningen med eget sekretariatet ble innført, med mer profesjonelle sekretariater med mye kompetanse. Revisor er etter lovendringen en leverandør som hovedsakelig leverer sine tjenester gjennom kontrollutvalget. NKRF mener det er viktig at sekretariatenes rolle og oppgaver utdypes mer i en lovproposisjon som vil komme, slik at ikke det som er omtalt i NOUen vedrørende sekretariater blir stående som en rettskilde. Ansvar og oppgaver for kontrollutvalget og dets sekretariat Lovendringen i 24 førte til at utvalgene i prinsippet jobber etter en bestillerutførermodell. Denne modellen burde vært noe mer omtalt i NOUen. NKRF mener at det er en viktig rollefordeling at kontrollutvalget har ansvaret for de overordnede analysene og planene for forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll/selskapskontroll (bestillingsgrunnlaget) og at revisor er den som utfører vedtatte planer (bestillingen). For å rendyrke bestiller-utførermodellen, slutter NKRF seg til forslaget om at eierskapskontrollen skal utføres av revisjonen. Av samme grunn er det viktig at de lovpålagte planene for forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll/selskapskontroll utarbeides av sekretariatet. I NOUen fremstilles kontrollutvalgets sekretariat som et rent <<møtetilretteleggingsorgan>> på samme måte som andre sekretærfunksjoner i kommunen. Kontrollutvalgssekretariatene er tillagt en mye mer omfattende rolle. Det er kontrollutvalgene som i detalj bestemmer hva sekretariatet skal utføre. Selv om sekretariatenes oppgaver og profil varierer, utfører de fleste følgende arbeidsoppgaver (jf. Deloittes utredning) Saksbehandling Utredning Administrasjon Rådgivning Koordinering/bindeledd Sekretariatet skal være utvalgets operative ledd, foreta utredninger av for eksempel valg av revisjonsordning, påse at kontrollutvalgets saker er forsvarlig utredet og at 4

29 utvalgets vedtak blir iverksatt, i tillegg til å være et møtetilretteleggingsorgan, jfr. 2 i forskrift om kontrollutvalg. Kommunelovutvalget drøfter sekretariatets ansvar for vurdering av saker som kommer fra revisjonen. Også i slike saker skal sekretæren foreta en vurdering av om saken er forsvarlig utredet. For forvaltningsrevisjonsrapporter betyr det bl.a. å påse at revisjonen er gjennomført i samsvar med vedtak/bestilling og RSK 1, herunder at det er redegjort for relevante revisjonskriterier og at administrasjonssjefens uttalelse er inntatt i rapporten. l dette ligger det løpende vurderinger og bidrar til å kvalitetssikre saker til behandling i kontrollutvalget. Disse vurderingene er også ledd i kontrollutvalgets tilsyn med revisor. Det kan derfor ikke være riktig å hevde at sekretariatet ikke skal vurdere om revisors leveranser holder faglig kvalitet (NOU , 6. avsnitt). Revisor har naturligvis et selvstendig ansvar for de samme forholdene, og mere generelt at revisjonsarbeidet utføres i samsvar med faglige standarder og god kommunal revisjonsskikk. I NOUen uttales det videre at sekretariatet ikke under noen omstendighet kan fremskaffe opplysninger om en kommunes praksis og vurdere den opp mot f.eks. vedtak eller lov/forskrift. Det må være anledning for sekretariatet til å innhente fakta og praksis og foreta vurderinger opp mot bestemmelser og vedtak. Avgrensningen mot forvaltningsrevisjon er at dette ikke er systematiske vurderinger av større omfang, jfr. gjeldende lov 77 nr. 4 og RSK 1. Kompetansekrav NOUen diskuterer om det er riktig å innføre kompetansekrav til sekretariatet. Utvalget konkluderer med at det ikke bør innføres kompetansekrav, og begrunner dette med at dette vil innebære en for sterk inngripen i det kommunale selvstyret. NKRF foreslår at spørsmålet om kompetansekrav i sekretariater utredes nærmere og Planer for forvaltningsrevisjon, eierskapskontroll, selskapskontroll Lovutvalget foreslår at det skal lages særskilte planer for hhv. forvaltningsrevisjon, herunder undersøkelser i heleide selskaper, og eierskapskontroll. Det kan være hensiktsmessig og kostnadseffektivt at forvaltningsrevisjoner og eierskapskontroller vurderes og utarbeides i en samlet prosess. Det kan bidra til felles og ensartet vurdering av risiko og vesentlighet. Ofte vil det da utarbeides én samlet plan for disse oppgavene. Men det kan også være fornuftig å lage to planer hvor eierskapskontroll og/eller selskapskontroll samles i en egen plan og for forvaltningsrevisjon i en særskilt. Etter vår oppfatning bør kommunestyret/kontrollutvalget selv kunne bestemme om det skal utarbeides én eller flere planer. Forvaltningsrevisjonens innhold Iden foreslåtte 23-3 er forvaltningsrevisjonen definert, jfr. gjeldende lov 77 nr. 4. Revisjon av intern kontrollen i økonomiforvaltningen er tatt ut i den foreslåtte bestemmelsen. I stedet er det foreslått såkalt forenklet etterlevelseskontroll i Vi støtter forslaget om en årlig, pliktig etterlevelseskontroll, men vil likevel understreke at en slik forenklet revisjon ikke kan erstatte forvaltningsrevisjon rettet mot viktige bestemmelser. Forvaltningsrevisjonen vil ofte gå dypere og kan i større 5

30 grad bidra til læring i kommunen. Forslaget kan innebære en risiko for at mer grundig forvaltningsrevisjon på svært viktige områder erstattes av mer summarisk revisjon og stiller spørsmål ved om det er klokt å endre beskrivelsen av forvaltningsrevisjonen i lovteksten. Utvalget viser til at etterlevelse av regler var hovedtemaet i over halvparten av forvaltningsrevisjonene i perioden Kontroll med om regler er fulgt er sentralt for kommunestyret og kommunens innbyggere. Utvalget foreslår at det skal fremgå av lovteksten at <<regeletterlevelse>> er en del av hva forvaltningsrevisjon må dekke. Utvalget tar samtidig ut de to siste ordene i nåværende definisjon «og forutsetninger» som har vært et viktig grunnlag for etterlevelsesrevisjon til nå. Dette tillegget har imidlertid også sikret at andre premisser har blitt ivaretatt i revisjonen. Det er derfor viktig at dette ikke strykes. Omfang av forvaltningsrevisjon Kommunelovutvalget gir uttrykk for at forvaltningsrevisjonen bør økes, og vi deler dette synspunktet. Forvaltningsrevisjon er viktig for demokratisk/folkevalgt kontroll og læring. Samtidig går imidlertid utvalget inn for å sløyfe dagens krav om årlig forvaltningsrevisjon. Vi er enig i at antall revisjoner ikke er et presist mål på omfanget av forvaltningsrevisjon, men er likevel usikker på om dette er et tilstrekkelig vektig argument for å fjerne kravet. Kommunene skal gjennomføre offentlige oppgaver i samsvar med lov og vedtak. Hvordan disse oppgavene gjennomføres, må etter vår mening være gjenstand for årlig revisjon i alle kommuner. Fjeming av minimumskravet, uten innføring av andre krav til volum eller jevnlig forvaltningsrevisjon i kommunestyreperioden, vil etter vår oppfatning øke sannsynligheten for at forvaltningsrevisjon nedprioriteres. Vi mener forvaltningsrevisjon bør forbli en obligatorisk kontrollforrn som minimum gjennomføres årlig, og at dette bør gjenspeiles i lovteksten Innsynsrett i heleide selskaper Innsynsretten i aksjeselskaper som er heleid av én eller flere kommuner foreslås videreført i Vi foreslår at bestemmelsen utvides til å gjelde selskaper hvor også staten er inne som eier sammen med kommuner og/eller lkser. Vi foreslår i tillegg at bestemmelsen også skal gjelde for samvirkeforetak der medlemmene er de samme som angitt i paragrafens a-d og staten blir tatt inn i oppramsingen. 23-6, siste ledd Innsynsrett i andre virksomheter Kommunelovutvalget foreslår at kontrollutvalgets og kommunerevisjonens innsynsrett utvides til å omfatte «...andre virksomheter som utfører oppgaver på vegne av kommunene eller fixlkeskommunen. Innsynet og undersøkelsene skal imidlertid bare omfatte det som trengs for å undersøke om kontrakten er oppfizlt.» se forslag til ny lov 23-6 siste ledd og Viktige kjerneoppgaver i kommunene utføres til dels av andre enn kommunen selv. I slike tilfelle er det svært viktig at kommunen sikrer seg nødvendig styring og kontroll bl.a. ved tilstrekkelig spesifiserte krav om omfang, kvalitet, innsyn og oppfølging i 6

31 konkurransegrunnlag og kontrakter. Itillegg må kommunen sikre seg at disse kravene faktisk blir oppfylt bl.a. ved kontroller fra kommunens side. Det er også på dette området kommunens administrasjon som skal ivareta kontroll og oppfølging av kommunens leverandører; det er ikke revisjonen som i første omgang skal dekke kommunens behov. Revisjonen vil i utgangspunktet rettes mot kommunens oppfølging. l visse situasjoner kan det likevel være behov for å gjennomføre revisjon dersom kommunens oppfølging «... viser seg å ikke være tilstrekkelig til å sikre kommunens kontrollbehov» som utvalget sier i pkt Forslaget innebærer likevel at denne revisjonen kun rettes mot oppfyllelsen av kontrakten Sekretariat Tilsvarende bestemmelse som er gitt i 24-2 om revisors taushetsplikt bør også legges inn under Kap. 24. Revisjon Generelt om regnskapsrevisjonens oppgaver Av NOUen fremgår det at lovforslaget for en stor del er ment å være likelydende med tilsvarende regler i revisorloven for å markere at regnskapsrevisjon i kommuner tilsvarer regnskapsrevisjon i privat sektor. Der det er ønskelig at regelverket forblir likt for regnskapsrevisjon i kommunal og privat sektor, er det viktig at lovgiver tar høyde for kommende endringer i revisorloven i det videre arbeidet. Revisor- og regnskapsførerlovutvalget skal etter planen legge frem sin innstilling om revisorloven våren 217. Fra folkevalgte ytres det ofte ønske om å kunne velge samme revisor for kommunen og alle kommunens selskap, uavhengig av selskapsform. For å møte dette ønsket bør det innføres en bestemmelse om at kommunens revisor også kan velges til revisor for kommunalt heleide aksjeselskaper og aksjeselskaper som eies av kommuner og stat i fellesskap. Utvalget foreslår å utvide regnskapsrevisjonens innhold til også å avgi en uttalelse basert på moderat sikkerhet for bevilgningskontroll. Denne uttalelsen skal gis i revisjonsberetningen. Utvalget har her ønsket å tydeliggjøre og også øke omfanget av den ordinære finansielle revisjonen i kommunene. Vi kommer nærmere tilbake til dette nedenfor. I tillegg foreslår utvalget å legge en årlig oppgave om forenklet etterlevelseskontroll med økonomiforvaltningen til regnskapsrevisjonen. Dette skal være en egen oppgave og rapportering, og ikke som en del av den finansielle revisjonen som rapporteres i revisjonsberetningen. Ansvaret for oppgaven legges til regnskapsrevisjonen under en forutsetning om at regnskapsrevisor har en årlig revisjon av hele kommunens økonomiske virksomhet/regnskap, og tangerer flere av områdene som tenkes innlemmet i kontrollen som regnskapsrevisjonen skal omfatte. Vi forutsetter dermed at utvalget har vurdert dette til å være den mest kostnadseffektive måten å gjennomføre endringen på, gitt en forutsetning om at vurderingene og kontrollen skal gjennomføres årlig. Vi kommer nærmere tilbake til dette nedenfor. 7

32 Det er vesentlig at kommuneloven benytter begrepet revisor og ikke innfører begrepet godkjent revisor, idet kommunale revisjonsenheter ikke kan godkjennes av Finanstilsynet, og det heller ikke finnes noen annen godkjenningsordning. Det vises for øvrig til vår kommentar til forslagets Attestasjon av ulike oppgaver til offentlige myndigheter Kommunal revisjon må sikres muligheten til å utføre og attestere attestasjonsoppdrag til offentlige myndigheter. Revisors signaturer i særattestasjoner til offentlige myndigheter blir stadig mer digitaliserte. Signaturrett i Altinn tildeles revisjonsenhetene basert på organisasjonsnummer. Så lenge det ikke kreves signatur fra godkjent revisor/revisjonsselskap er dette uproblematisk, da kan den kommunale revisjonsenhetens organisasjonsnummer benyttes. Dersom det i lov/forskrift eller fra oppdragsgiver kreves underskrift fra «godkjent revisor/ revisjonsselskap» er dette problematisk for kommunale revisjonsenheter, da disse etter revisorloven ikke kan godkjennes som revisjonsselskap under Finanstilsynet, jf. omtale over. Det er viktig at det finnes en løsning som gjør det mulig for kommunens valgte revisor og utføre slike attestasjonsoppdrag. Ekstern kvalitetskontroll med revisor Utvalget drøfter i etablering av en ekstern kvalitetskontroll. Etter NKRFs oppfatning vil en vurdering av kvaliteten på revisors utførelse av oppdraget kreve en profesjonell kvalitetskontroll som går ut over det som kan forventes av kontrollutvalgets tilsyn med revisjonen, jf. forslag til 23~2. Utvalget anbefaler at departementet får ansvaret for å forvalte en nasjonal ordning for ekstem kvalitetskontroll. NKRF støtter forslaget Valg av revisor Kommunestyret avgjør selv om kommunen skal ansette egne revisorer, delta i interkommunalt samarbeid eller inngå avtale med annen revisor. Kommunestyret eller fylkestinget velger selv revisor. Vedtak etter første og andre ledd treffes etter innstilling fra kontrollutvalget. Det bør komme klart fram når kontrollutvalget har innstillingsrett. Dersom kommunen eller fylkeskommunen velger interkommunalt samarbeid, kan dette ha ulike fonner. Det kan dreie seg om et interkommunalt selskap, jf. Lov om interkommunalt selskap, oppgavefellesskap eller samvirkemodell. Ved valg av oppgavefellesskap må det gå klart fram at et slikt selskap må være et eget rettssubjekt, jf. vår kommentar til lovforslagets kap. 19. Kontrollutvalgets innstillingsrett bør også omfatte de tilfellene der et interkommunalt samarbeid om revisjon endrer selskapsform. I slike tilfeller kan utvalget pålegges å innhente kommunedirektørens uttalelse om selskapsrettslige spørsmål knyttet til valg av selskapsform Revisjonens ansvar og myndighet 8

33 I forslag til lov er det er ikke foreslått kompetansekrav til hverken ansvarlig regnskapsrevisor eller forvaltningsrevisor. Det må sikres at den oppdragsansvarlige revisor både innenfor regnskapsrevisjon, etterlevelsesrevisjon og forvaltningsrevisjon har tilstrekkelig kompetanse, og at dette følger kompetanseutviklingen for øvrig. For oppdragsansvarlig for regnskapsrevisjon mener NKRF at det må stilles utdanningskrav som tilsvarer kravene i revisorloven. For oppdragsansvarlig revisor innenfor både etterlevelsesrevisjon og forvaltningsrevisjon må det stilles tilsvarende utdanningskrav, altså masterutdanning. Dette vil gi bedre metodekunnskap og gjennom det økt kvalitet. Et kompetansekrav kan ev. tas inn i forskrift, jf. forslagets 24-2, siste ledd. Det må stilles krav om relevant praksis både innenfor regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Praksis fra offentlig forvaltning må telle fullt ut. NKRF mener generelt at likeverdig praksis skal telles likt, uavhengig av om praksisen er opparbeidet i offentlig eller privat sektor. Regnskapsrevisjon i offentlig sektor utføres etter de samme revisjonsstandarder som revisjon i privat sektor. De kommunale revisjonsenhetene utfører revisjonen på det samme faglige grunnlaget. Kravene til revisjon etter kommuneloven tilsvarer i flere henseender reglene i revisorloven, inkludert regler om revisorskifte, uavhengighet, taushetsplikt og opplysningsplikt og om skriftlig påpeknin g av forhold overfor ledelsen. Hvitvaskingsloven gjelder også for revisor som er ansvarlig for revisjon av regnskapet for kommune og kommunalt foretak, jf. hvitvaskingsloven 4 annet ledd nr. l. Vurdering av merverdiavgift er lang på vei den samme i kommunal og privat virksomhet. Om skatterettslige forhold kan det videre trekkes frem at selv om kommuner og fylkeskommuner ikke har selvstendig skattepliktig inntekt, vil kommuner og fylkeskommuner normalt ha skatteplikt for nærmere angitt virksomhet. Vurdering av skatteplikt for slik virksomhet vil være den samme som i private foretak. Mange kommunale revisjonsenheter utfører i dag også revisjon av andre foretak, slik som kommunale foretak, interkommunale selskaper, kirkelige fellesråd, stiftelser og foreninger. Enkelte av disse foretakene avlegger regnskap etter regnskapsloven og enkelte driver skattepliktig virksomhet. For enkelte av foretakene vil en kommunal revisjonsenhet ha plikt til å trekke seg fra oppdraget på tilsvarende måte som etter revisorloven. Revisor har også visse bekreftelsesoppgaver som tilsvarer revisorbekreltelser etter aksjeloven, inkludert bekreftelse av tingsinnskudd i interkommunale selskaper. Offentlig virksomhet er svært variert, fra ren tjenesteyting på ulike områder til virksomhet som nærmer seg næringsvirksomhet, som for eksempel anleggsvirksomhet, utbygging og utleie. Det medfører at revisjonsarbeidet innenfor en kommune eller fylkeskommune blir variert med ulike risikoforhold for ulike deler av virksomheten Regnskapsrevisjonens innhold bevilgningskontroll Nåværende kommunelov gir regnskapsrevisor oppgaver vedrørende budsjett og budsjettavvik. Utvalget drøfter på NOUen side 33 dagens praksis og konkluderer med at tolkning og utførelse av oppgaven har vært uklar, og det er usikkert om innholdet har ligget på det nivå lovgiver opprinnelig har ønsket. Utvalget foreslår derfor en presisering og utvidelse av oppgavene til regnskapsrevisor. Revisor skal, i henhold til forslag til 24-5, se etter om årsberetningen gir dekkende opplysninger om vesentlige 9

34 avvik fra budsjettet, også om vesentlige avvik fra kommunestyrets premisser for bruken av bevilgningene. NOUen gir enkelte eksempler på hva utvalget mener med forslaget, men det er fortsatt uklart hvor langt oppgaven til regnskapsrevisor skal gå. Slike avklaringer må enten gjøres i forskrift eller gjennom arbeidet med god kommunal revisjonsskikk. I merknader til 24-5, tredje ledd. om bevilgningskontroll fremgår følgende: «Revisor skal se etter om det i årsregnskapet foreligger vesentlige avvik fra årsbudsjettet som det skal redegjøres for i årsberetningen (...) Oppgaven retter seg både mot vesentlige avvik fra årsbudsjettets talldel og mot premisser for bruken av bevilgningene.» Intensjonen er å skape tillit til at årsberetningen ikke mangler opplysninger om vesentlige brudd på kommunestyrets budsjettvedtak, og dermed styrke årsberetningen som verktøy for kommunestyrets styring og budsjettoppfølging. Dette er foreslått som en uttalelse med moderat sikkerhet. Det er i lovforslaget og NOUen i liten i grad knyttet sammenheng mellom revisors bekreftelse og ledelsens ansvar for bevilgningskontroll og rapporteringen av denne. Denne ansvarsfordelingen må fremgå tydeligere i loven eller forarbeidene. Det er etter NKRFs oppfatning viktig at revisor retter kontroller mot årsberetningen og kommunens forklaring til vesentlige budsjettavvik. Det foreliggende forslaget har ordlyden «dekkende opplysninger om vesentlige avvik fra årsbudsjettet». Ordet «dekkende» brukes også i konklusjonsavsnittet i revisjonsberetningen om den finansielle stillingen. NKRF mener det ville være en fordel om det ble funnet et annet ord enn «dekkende» i lovteksten, siden man her har en uttalelse med moderat sikkerhet. Ordet «dekkende» er allerede benyttet på annet område i lovtekst og beretning for uttalelse med høy sikkerhet, revisjonsberetningen. Det kan være en kommunikasjonsmessig utfordring å inkludere elementer med moderat sikkerhet i beretningen, da revisjonsberetningen etter standardene er en bekreftelse av regnskapet og opplysningene i beretning. For brukerne kan det være vanskelig å forstå disse nyansene. Oppgaven kunne alternativt vært løst med paralleller til det man ser i tilsynet med fmansinstitusjoner mv. (fmanstilsynsloven) og forskrift om risikostyring og internkontroll av 22. september 28. Her avgir revisor en egen uttalelse på etterlevelse av forskriften til virksomheten. Det fremgår ikke av NOUen om denne muligheten er tilstrekkelig drøftet. Med forslaget slik det ligger, vil det bli en viktig oppgave for god kommunal revisjonsskikk å foreta de nødvendige avgrensinger og for revisorene å kommunisere dette med brukeme. Videre foreslår utvalget at regnskapsrevisor skal kontrollere kommunedirektørens rapportering om vesentlige avvik fra budsjettpremissene. Som nevnt innledningsvis har utvalget her ønsket å tydeliggjøre og også styrke regnskapsrevisors rolle. Det fremkommer av NOUen at kontrollen skal rette seg mot vesentli ge disposisjoner som ikke har budsjetthjemmel og vesentlige mangler i gjennomføringen av vedtatte tiltak. Det er gitt noen eksempler i NOUen på hva som omfattes av kontrollen, bl.a. om midler har blitt benyttet til et annet formål enn det bevilgningen er gitt til, om midler har blitt benyttet innenfor sitt formål, men på en annen måte enn det kommunestyret har bestemt, eller om deler av bevilgningene står ubrukt. 1

35 Utvalgets intensjon synes å være at man ved enkle kontroller skal kunne gi merverdi. For at denne intensjonen skal oppnås er det viktig å gjøre gode og tydelige avklaringer av hvor langt regnskapsrevisors årlige kontroll skal gå, og hvor forvaltningsrevisjon vil være riktig revisjonsforrn. Slike avklaringer må enten gjøres i forskrift eller gjennom arbeidet med god kommunal revisjonsskikk. Hvis revisor årlig skal foreta en enkel kontroll av om avviksforklaringene er dekkende og at det er redegjort for avvik fra premissene som ligger til grunn for budsjettet, bør det også kreves at årsberetningen redegjør for det samme. Forslag til 14-7 lyder nå: «Årsberetningen skal redegjøre for vesentlige avvik mellom årsbudsjett og årsregnskapet», mens revisors kontroll av det samme er mere detaljert beskrevet i Detaljeringsgraden om kommunedirektørens plikt bør minst være på samme nivå som revisors kontrollplikt. Vi viser for øvrig til kommentarene knyttet til Skriftlige påpekninger fra regnskapsrevisor Det er positivt at utvalget tydeliggjør innholdet i og mottaker av nummererte brev fra regnskapsrevisor. God kommunal revisjonsskikk sier at revisor normalt rapporterer jevnlig til kommunedirektør og administrasjonen både under planlegging, gjennomføring og sluttføring av revisjonen. I dette ligger også det som er nevnt i 24-7 punktene første ledd a-d. Denne kommunikasjonen skjer både muntlig og skriftlig. Vi stiller derfor spørsmål ved behovet for å lovregulere denne type kommunikasjon til den reviderte. Nummererte brev bør forbeholdes spesielle tilfeller, hvor revisor har tatt opp viktige feil og mangler, men som likevel ikke rettes eller løses. I slike tilfeller er det aktuelt å rapportere til kontrollutvalget, med gjenpart til kommunedirektøren børjusteres i samsvar med dette. I lovforslagets punkt d angis at revisor skal gi skriftlige meldinger om manglede redegjørelse i årsberetningen for vesentlige avvik mellom årsregnskapet og regulert budsjett. Teksten kan leses slik at det kun skal gis påpekninger dersom redegjørelsen mangler, dvs. er fraværende. Hvis det også skal påpekes hvis redegjørelsen er mangelfull eller misvisende, bør dette presiseres Forenklet etterlevelseskontroll med økonomiforvaltningen Utvalget foreslår at det innføres en lovpålagt forenklet revisorkontroll med etterlevelsen av bestemmelser og vedtak i økonomiforvaltningen. Vi stiller oss positive til at det årlig gjøres vurderinger og utføres en forenklet etterlevelseskontroll på økonomiområdet rettet mot vesentlige bestemmelser og vedtak etter en risikovurdering. Vi ser også at det kan være en effektiv bruk av ressurser å legge denne oppgaven til regnskapsrevisor. NOUen legger opp til at det, som i dag, både kan gjennomføres forvaltningsrevisjon av økonomiforvaltningen og forenklet etterlevelseskontroll av økonomiforvaltningen i regi av regnskapsrevisjonen. Kontrollformene vil for utenforstående kunne oppfattes som relativt like. Samtidig vil bl.a. metode og ressursbruk kunne være ll

36 vesensforskjellig. Dette kan skape utfordringer når det gjelder formidling av revisjonsresultater. NKRF mener det er viktig at grenseoppgangen mellom de ulike revisjonsformene avklares i arbeidet med god kommunal revisjonsskikk. Grenseoppgangen bør gjøres relativt tydelig i arbeidet med god skikk. Eksemplifisert ved anskaffelsesområdet, kan etterlevelse av lov og forskrift f.eks. utført som regnskapsrevisjon beskrives som å undersøke om systematikk og dokumentasjon foreligger, mens kvaliteten på rutiner og dokumentasjonen undersøkes nærmere i forvaltningsrevisjonen Innsynsrett i selskaper og liknende som utfører oppgaver for kommunen (jf. 23-6) Utvalget foreslår at kontrollutvalget skal ha innsynsrett og rett til å bestille undersøkelser også hos eksteme som ikke er heleide av kommunen (ev. sammen med andre kommuner eller fylkeskommuner). I 24-1 foreslås det at tilsvarende også gjelder for kommunens revisor, så langt det passer. Ansvaret for utforming og oppfølging av kommunens kontrakter ligger hos administrasjonen. Det er meget viktig at det ikke skapes uklarhet om dette. Det innebærer at kommunen må ha tilstrekkelig klare kontrakter og foretar en kontraktsoppfølging som sikrer at kommunen får den tjenesten den har avtale om å få. Vi understreker at en eventuell innsynsrett hos eksterne leverandører må begrenses til innsamling av data i den hensikt å revidere hvorvidt avtalte oppgaver gjennomføres i tilstrekkelig omfang og med tilfredsstillende kvalitet. Selv med en slik avgrensning vil det kunne oppstå risiko for at taushetsbelagte opplysninger kommer på avveie, et spørsmål vi ikke kan se at utvalget behandler. Et særlig tilfelle i denne sammenhengen er kontrollutvalgets og revisors innsynsrett overfor kirkelig fellesråd. Vi kan ikke se at dette er omtalt i NOUen. Misligheter og feil Ansvaret for å forebygge misligheter og feil ligger hos kommunedirektøren og kommunens administrasjon for øvrig. Forebygge misligheter og feil I likhet med tidligere er revisors oppgaver knyttet til feil og misligheter lagt inn under regnskapsrevisjonen, jf. 24-5, 4. ledd under paragraftittel <<Regnskapsrevisjonens innhold». Revisjonsstandarden for forvaltningsrevisjon, RSKOO1, pålegger også forvaltningsrevisor et ansvar ved oppdagelse av misligheter. Vi legger til grunn at dette videreføres. Andre innspill bør avklares gjennom god kommunal revisjonsskikk I lovteksten, 24-7 andre ledd, ligger det en forutsetning om at saksforholdet skal nærmere klarlegges mellom første og andre nummererte brev til kontrollutvalget. Ordlyden kan indikere at kommunens revisor har et ekstra ansvar for at misligheter tas tak i og avdekkes/undersøkes utover det som fremkommer av revisjonsstandarden ISA 12

37 24. Dette bør utdypes og avklares i det videre arbeidet med god kommunal revisjonsskikk. Mislighetsrettede undersøkelser i heleide selskaper Det foreslås at det presiseres at kontrollutvalget og kommunens revisor skal ha adgang til misligrettede undersøkelser i heleide kommunale selskap. Vennlig hilsen Per Olav Nilsen styreleder 13

38 Kommunerevisjonsdistrikt 2 M k») Møre og Romsdal } ;2i {sasj222 ;f 3? 222 %T ' "'" Kommunene i Kommunerevisjonsdistrikt 2 Møre og Romsdal: Molde, Aukra, Vestnes, Rauma, Sunndal, Nesset, Gjemnes, Eide, Fræna Deres referanse: Vår referanse: Arkivkode: Sted/dato Anny Sønderland Molde AVVIKLING AV KOMMUNEREVISJONSDISTRIKT 2 MØRE OG ROMSDAL Kommunene tilhørende Kommunerevisjonsdistrikt 2 har gjort Vedtak om å inngå i Møre og Romsdal Revisjon IKS, jf. vedlagte protokoller fra kommunestyremøtene. Møre og Romsdal Revisjon IKS tok over ansvaret for oppgaver og ansatte l.l.2l6. Styret for Kommunerevisj onsdistrikt 2 gjorde slikt vedtak i møte : 1. Styret viser til kommunestyrevedtakene i kommunene i Kommunerevisj onsdistrikt 2 om å inngå som deltaker i Møre og Romsdal Revisjon IKS, og at selskapet blir valgt som revisor for kommunene. På bakgrunn av dette avvikles Kommunerevisj onsdistrikt Det fremmes en sak i de ni kommunestyrene om formell avvikling av Kommunerevisj onsdistrikt 2 Møre og Romsdal. Det sittende styret vil fungere som avviklingsstyre. 4. Overskudd/ underskudd fordeles på eierkommunene etter fordelingsnøkkel som tilsvarer størrelse på det årlige tilskuddet den enkelte kommune betalte i 216. Styret for Kommunerevisj onsdistrikt 2 har følgende medlemmer og varamedlemmer: Fast medlem Varamedlem Kommune Leder Torbøm Rødstøl Ame Ho Rauma Ove Medalen Per Olav Eidseter Nesset Frank Lien Martin Louis L n stad Molde Knut Sømælin Heidi Hø set Gemnes Martin K'ø stad Sivert Petter D kom Vestnes B'øm Steinland Liv Karin Meisal Sunndal Anita Ø e Halås Odd Ma ne Bolli Eide Ø vind Solem Inn unn Helmås Aukra Ottar Nerland Si rid Gendem Førtoft Fræna Kommunerevisj onsdistrikt 2 er organisert som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. Det legges til grunn at i de tilfeller der eieme er enige om oppløsning av selskapet, kan dette skje når likelydende vedtak er fattet i alle de ni kommunestyrene. Det arbeides for at selskapet avvikles snarlig. Deretter blir det sendt en melding til Brønnøysundregisteret slikt at selskapet blir slettet fra alle offentlige registre. Kommunerevisjonsdistrikt 2 1 Molde, Aukra, Vestnes, Rauma, Sunndal, Møre og Romsdal Nesset, Gjemnes, Eide, Fræna Rådhusplassen MOLDE

39 Når selskapet er revidert, vil det skje et oppgjør med kommunene. Styret i selskapet vil være i funksj on og ivareta avviklingen inntil oppgjør mot deltakerkommunene er sluttført og avviklingen av selskapet i sin helhet er gjennomført. I samråd med Kontrollutvalgssekretariatet i Romsdal kan saken behandles i kommunestyrene uten behandling i kontrollutvalget i forkant. På bakgrunn av dette foreslås det at kommunestyrene gjør slikt likelydende vedtak: 1. Kommunerevisjonsdistrikt 2 Møre og Romsdal avvikles i det oppgavene ivaretas av Møre og Romsdal Revisj on IKS fra l.lo.2l6 jf. kommestyrets vedtak i sak XXX om å inngå som deltaker i Møre og Romsdal Revisj on IKS. 2. Overskudd/underskudd i Kommunerevisjonsdistrikt 2 fordeles på eierkommunene etter fordelingsnøkkel som tilsvarer størrelsen på det årlige tilskuddet den enkelte kommune betalte i Med hilsen Torbj øm Rødstøl Anny Sønderland Styreleder konstituert daglig leder Kopi: Kontrollutvalgssekretariatet i Romsdal Kommunerevisjonsdistrikt 2 2 Molde, Aukra, Vestnes, Rauma, Sunndal, Møre og Romsdal Nesset, Gjemnes, Eide, Fraena Rådhusplassen MOLDE

40 Til Møre og Romsdal fylkeskommune og de øvrige medlemskommunene i Møre og Romsdal Revisjon IKS VARSEL OM INNKALLING TIL NYTT KONSTITUERENDE REPRESENTANTSKAPSMØTE I MØRE OG ROMSDAL REVISJON IKS. 4. mai 216 ble det avviklet konstituerende representantskapsmøte i Møre og Romsdal Revisjon IKS i Kristiansund der alle vedtak i forbindelse med opprettelsen av det nye selskapet ble foretatt med enstemmig tilslutning. I forbindelse med den formelle registreringen av selskapet kom det fram at bystyret i Kristiansund kommune bare hadde godkjent at kommunen inngikk som deltaker i Møre og Romsdal revisjon IKS og at dette selskapet ble valgt som revisor for kommunen med virkning fra Bystyret hadde ikke med i sitt vedtak godkjenning av selskapsavtale og eieravtale. Dette forholdet skulle styringsgruppa for revisjonsprosjektet vært klar over og Kristiansund kommune burde varslet om manglene i sitt vedtak i bystyret. Dette betyr at vedtakene på konstituerende representantskapsmøtet ikke er gyldige. Det må derfor avholdes nytt konstituerende representantskapsmøte gitt at bystyret i Kristiansund kommune gir sin tilslutning til selskapsavtalen og eieravtalen slik alle de andre medlemskommunene har gjort. Bystyret i Kristiansund skal behandle saka i møte Under forutsetning av at det nødvendige vedtak blir gjort, vil det bli innkalt til nytt konstituerende representantskapsmøte som erstatning for det allerede innkalte representantskapsmøtet Saksdokumentene blir sendt ut til alle medlemmene straks vi har fått resultatet av behandlinga i Kristiansund bystyre. Dokumentene vil bli de samme som i møtet men med oppdatering av budsjett for 217 samt vedlegg av møteprotokollen for møtet da en regner med at vedtakene i det nye møtet blir identiske med vedtakene i møtet Kristiansund, MØRE OG ROMSDAL REVISJON IKS (us) Asmund Utredningsleder Kristoffersen

41 REFERAT FRA KONSTITUERENDE REPRESENTANTSKAPSMØTE l MØRE OG ROMSDAL REVISJON lks Dato : 14. november 216 Sted: Kristiansund N Sak 1. ÅPNING Egil Strand åpnet møtet, og redegjorde for årsaken til at konstituerende representantskapsmøte må avholdes på nytt. Sak 2. REGISTRERING AV DELTAKERE Følgende møtte: Møre og Romsdal fylkeskommune: Jon Aasen Molde kommune: Torgeir Dahl Kristiansund kommune: Kjell Terje Fevåg Nesset kommune: Rolf Jonas Hurlen Aukra kommune: Heidi Evelyn Løklingholm (ikke valgbar iht selskapsavtalen) Eide kommune: Egil Strand Averøy kommune: ingrid O. Rangønes Gjemnes kommune: Knut Sjømæling Tingvoll kommune: Peder Hanem Aasprong Sunndal kommune: Bjørn Flemmen Steinland Halsa kommune: Ola Rognskog Aure kommune: Ingunn. Golmen Sak 3. GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Jon Aasen gjorde oppmerksom på at han ikke kunne være med på å vedta budsjettet slik det forelå, og ba om at sak 13 ble utsatt. For øvrig ble både innkalling og saksliste enstemmig godkjent. Sak 4. VALG AV MØTELEDER OG SEKRET/ER. Møteleder: Egil Strand enstemmig valgt Sekretær: Bjarne Dyrnes enstemmig valgt SAK 5. VALG AV 2 REPRESENTANTER TIL Å UNDERSKRIVE MØTEPROTKOLLEN SAMMEN MED MØTELEDER. Jon Aasen og Ingunn O. Golmen ble enstemmig valgt. Sak 6. VALG AV LEDER OG NESTLEDER lrepresentantskapet Leder: Egil Strand Nestleder: ingunn. Golmen Begge ble enstemmig valgt. Sak 7. VALG AV STYRE Innstilling fra valgkomiteen: Per Ove Dahl, Sunndal Personlig vara: Heidi Blakstad Dahl, Kristiansund Personlig vara: Ivar Bølset, Tingvoll Heidi Hogset, Gjemnes Frank Sve, Møre og Romsdal fylkeskommune Personlig vara: Arild lversen, Møre og Romsdal fylkeskommune Anita Øyen Halås, Eide Personlig vara: Audhild Mork, Aukra

42 Einar Andersen; ansattes representant som velges av og blant de ansatte. Personlig vara: Ingvild Bye Fugelsøy Alle foreslåtte kandidater ble enstemmig valgt. Sak 8. VALG AV LEDER OG NESTLEDER l STYRET Per Ove Dahl ble enstemmig valgt som leder. Heidi Blakstad Dahl ble enstemmig valgt som nestleder. Sak 9. VALG AV VALGKOMITE: Innstilling fra valgkomiteen: Jon Aasen, Møre og Romsdal fylkeskommune Personlig vara: Gunn Berit Gjerde, Møre og Romsdal fylkeskommune Kjell Terje Fevåg, Kristiansund Personlig vara: Ragnhild Helseth, Kristiansund Bjørn Steinland, Sunndal Personlig vara: Jonny Meland Kort drøfting angående valgkomiteen, det ble foreslått endringer som fremgår av vedtaket. Enstemmig valgt: Jon Aasen velges med Gunn Berit Gjerde som vara. Ragnhild Helseth velges med Kjell Terje Fevåg som vara. Torgeir Dahl velges med Sidsel Rykhus som vara. Sak 1. VALG AV LEDER l VALGKOMlTEEN. Jon Aasen ble enstemmig valgt som leder. Sak 11. GODTGJØRELSE TIL STYRET lnnstilling fra interimsstyret: Leder: Kr 3. pr år pluss kr 16 pr møte Medlemmer, inkl nestleder: kr 1. pr år pluss kr 16 pr møte Innstillinga ble enstemmig vedtatt. Sak 12. VALG AV REVISOR ES Revisjon ble enstemmig valgt som revisor for Møre og Romsdal Revisjon lks Sak 13. BUDSJETT FOR 217 OG ØKONOMIPLAN FOR Saken ble utsatt De tre største eierne setter seg sammen for å drøfte budsjettet. Det ble nevnt at Asmund Kristoffersen og styreleder også burde delta på møtet. Dette skulle være et transparent møte, slik at alle deltakerne kan delta om ønskelig, og innkalling blir sendt til alle. Ansvarlig for innkalling: Jon Aasen. innkalling: Snarest. Den nyvalgte lederen for representantskapet, Egil Strand avsluttet møtet ,? /' f] Egil Strand Jon Aasen Ingunn Golmen

43 As en Jane Anita Fra: Sendt: 18. november :56 Til: Aspen Jane Anita Kopi: Per Olav Eide Birgit Eliassen Emne: SV: Spørsmål til rådmannens forslag vs. kontrollutvalgets forslag til budsjett for 217 for kontroll og tilsyn Det er riktig at det skal være kr (og ikke som jeg kom i skade for å skrive) som går til kontrollutvalget utenom selve tilskuddet oppført med kr. 4. Tall kan Ieses på mange måter. Veksten i budsjettet til revis'onen o kontrollutval et er som følger sammenlignet med Regnskap 215 (som kjent utgpkt.) mot Budsjett 216 og 217: o Brutto driftsutg. R 15- B 16 Økning på 11,4 % o Brutto driftsutg. R 15- B 17 Økning på 7,3 % Dividert på to år er dette en vekst på 3,6%. lnterne føringer mot Fellesrådet og VAR- området er holdt utenfor. Tas dette med (nettoberegning) vil det gir større utslag/ større vekst. Uten at jeg kan si det med sikkerhet, kan det være en mulighet at utgifter som for eksempel noe møtegodtgjørelse/ skyss har blitt ført på ansvar/ tjeneste 1/1 den ordinære møtegodtgjørelsen. Er ikke de som sender inn regning på skyss/ møtegodtgløresle nøyaktig her, eller de som konterer/ attesterer/ anviser ikke er presis, kan dette bli ført feil. Hvis dette er tilfelle vil regnskapstallene være høyere, altså en skjult kostnad. Med vennlig hilsen Per Olav Eide Økonomisjef Gjemnes kommune lvlb.nr / Fra: Aspen Jane Anita [mailto:jane.anita.aspen@molde.kommune.no] Sendt: 18. november :19 Til: Per Olav Eide <Per.Olav.Eide@gjemnes.kommune.no> Kopi: Øyvind Gjøen <oyvind@gjoen.com>; Emne: SV: Spørsmål til rådmannens forslag vs. kontrollutvalgets Birgit Eliassen <birgit.eliassen@gjemnes.kommune.no> forslag til budsjett for 217 for kontroll og tilsyn Hei Vet ikke om jeg tolker dette riktig, du får beklage dersom jeg feiltolker. Jeg forstår ikke hva du mener med kr går til kontrollutvalget? For meg ser det ut til at kontrollutvalgets budsjett er redusert fra kr 38 til kr Det er i tilfell over 5 % kutt iforhold til deres forslag til budsjett. Det ser ut til at det kun er satt av midler til møtegodtgjørelse. Jane Anita Aspen daglig Ieder KontrollutvaIgssekretariatet Rådhusplassen Molde Tlf sentralbord Tlf direkte for Romsdal 1

44 Mob e-post 'ane.anita.as en molde.kommune.no org.nr Fra: Per Olav Eide [mailto:per.olav.eide 'emnes.kommune.no] Sendt: 18. november :41 Til: Aspen Jane Anita Kopi: Birgit Eliassen Emne: SV: Spørsmål til rådmannens forslag vs. kontrollutvalgets forslag til budsjett for 217 for kontroll og tilsyn Hei Her er budsjettet for revisjon inkl. tilskudd til Molde kommune. Det viser netto kr. Kr går til kontrollutvalget. Utvalget budsjetterte med kr. 38. til sin egen virksomhet. Budsjettet ser slik ut i detalj: Versjon 8 Kildeversjon-spredning enhet Inntekter Utgifter Resultat Rammer Total Differanse Sum filter -27 OOO Konto Ansvar Beløp 184 Godtgjørelse utvalgsledere Møtegodtgjørelse, styre, råd, utvalg Arbeidsgiveravgift Opplæring, kursavgift Kjøp fra kommuner Fordelte utgifter kommunal tj.prod Fordelte utgifter VARSF områdene 1 11 Statsbudsjettet ble vanskeligere enn vi kunne ane. Vi fikk Fylkets laveste vekst. Dette har konsekvenser. Da budsj ettsaken ble skrevet var ikke detaljbudsj ettet ferdig på den enkelte enhet, dvs vi visste ikke hva detaljbudsj ettet skulle bli. Det vi visste var at her (tj eneste for kontrollutvalget) som alle andre driftsrammer og tjenester fikk kraftige kutt. Med vennlig hilsen Per Olav Eide Økonomisjef Gjemnes kommune Mob.nr /

45 Fra: Aspen Jane Anita [mailto:jane.anita.as en molde.kommune.no] Sendt: 15. november :52 Til: Per Olav Eide <Per.Olav.Eide 'emnes.kommune.no>; Birgit Eliassen <bir it.eliassen 'emnes.kommune.no> Kopi: Øyvind Gjøen <o vind 'oen.com> Emne: Spørsmål til rådmannens forslag vs. kontrollutvalgets forslag til budsjett for 217 for kontroll og tilsyn Hei Viser til sak til formannskapet i Gjemnes sak 11/16 - Økonomiplan og handlingsprogram Budsjett 217. På side 43 i Vedlagte Økonomiplan og handlingsprogram står det (med uthevet skrift): Rådmannen sitt forslag for kontrollutvalget viser en reduksjon i.f.t. kontrollutvalgets forslag. Siden budsj ettet vedtas på ansvarsnivå, så blir det skjult for politikerne gjort. hvilke endringer som rådmannen har Det ble under prosessen med årets budsj ett lovet fra administrasj onen at det skulle presiseres bedre kontrollutvalgets forslag i rådmannens endelige forslag. Forslaget viser at det kun er presisert at det er gjort en reduksj on, ikke hvilken reduksjon som er gjort. Hvilken reduksjon som er gjort, vurderer sekretariatet som nødvendig informasjon for politikerne. På vegne av kontrollutvalget forhold til kontrollutvalgets ber sekretariatet om en oversikt over de endringer som rådmannen har gjort i forslag. Jane Anita Aspen daglig leder KontrolIutvalgssekretariatet Rådhusplassen Molde Tlf O sentralbord Tlf direkte Mob e-post 'ane.anita.as en molde.kommune.no org.nr for Romsdal 3

46 G Saksmappe: /5 Arkiv: 212 Kontrollutvalget Saksbehandler: Jane Anita Aspen Dato: Saksframlegg Utval ssaksnr Utval Møtedato PS 33/16 Kontrollutval et 5.l2.2l6 GJEMN ES KOMMUNE. ØKONOMISK RAPPORT 3. KVARTAL 216 Sekretariatets innstilling Kontrollutvalget tar Økonomirapport for 3. kvartal 216, sammen med administrasj onens muntlige redegjørelse til orientering. Saksopplysninger I henhold til lov om kommuner og fylkeskommuner (koml.) 77 nr. 4 skal kontrollutvalget påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Med hjemmel i bestemmelsen har Kommunaldepartementet gitt Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner (kontrollutvalgsforskriften) hvor kontrollutvalgets oppgaver ved regnskapsrevisjon fremkommer i kapittel 4. Vedlagt følger: o Saksframlegg til formannskap/kommunestyre Hovedoversikt økonomisk rapport nr. 3 Investeringsbudsjett pr Rapport for pr. ansvar VURDERING Ved 1. kvartal anslo rådmannen et samlet netto merforbruk mellom tildelt ramme og vedtatt tjenesteproduksj on og driftsnivå for hele året på l,55o mill. kroner. Ved 1. halvår var dette anslått av rådmannen til 1 mill. kroner. Den økonomiske rapporten ved 3. kvartal viser et regnskapsmessig resultat i forhold til budsjett på ansvarsområdene 1-51 (tj enesteproduksj on/drift) med et merforbruk på kr. l,238 mill. kroner. Samlet prognose for merforbruk er l,438 mill. kroner. Netto driftsresultat er ca. 3,2 mill. kr. bedre enn til samme tid i fjor. Hovedtall i oversikten pr viser et regnskapsmessig resultat på 16,5 mill. kroner, som rådmannen presiserer at er regnskapsførte tall pr. d.d. og derfor ingen prognose for 216. Det er budsjettert med ca. 3 mill. kr i avsetning til disposisjonsfond for 216. Prognosen for regnskapsmessig overskudd er 2,173 mill. kroner.

47 Rådmannen sier i sitt saksfremlegg at det er for tidlig å si hvordan prognosen for inntektsutjevningen for 216 vil bli. Per september er Skatteinngangen under prognose og inntektsutjevningen over prognose. Netto merinntekt utgjør ca. kr 6 O,. I saksframlegget til formannskapet og kommunestyret er de enkelte ansvarsområder beskrevet. Rådmannen konstaterer i sitt saksfremlegg at kostnadene innen tj enesteproduksj on er for høye, noe som vil få betydning for neste års budsjett. Kommunestyret i Gjemnes har tidligere i år behandlet to budsjettkorrigeringssaker. I K-sak 13/16 og 33/16 Jane Anita Aspen daglig leder

48 Qgg Gjemnes kommune Arkiv: 153 Arkivsaksnr: 216/213-1 Saksbehandler: Per Olav Eide Saksframlegg Utval Formannskapet Kommunestyret Utval ssak Møtedato 8/ / Økonomisk rapport 3. kv. 216 Vedlegg 1 Hovedoversikt pr Økonomisk rapport 3. kv. - Folkevalgte 3 Økonomisk rapport 3. kv. - Sentraladm. 4 Økonomisk rapport 3. kv. - NAV 5 Økonomisk rapport 3. kv. - Skolefaglig komp.-angvik skole 6 Økonomisk rapport 3. kv. - Angvik skole- vedlegg 7 Økonomisk rapport 3. kv. - Batnfjord skule 8 Økonomisk rapport 3. kv. - Angvik bamehage 9 Økonomisk rapport 3. kv. - Solsida bamehage 1 Økonomisk rapport 3. kv. - Solsida barrnehage- vedlegg 11 Økonomisk rapport 3. kv. - Astaddalen barnehage 12 Økonomisk rapport 3. kv. - Helse og omsorg 13 Økonomisk rapport 3. kv. - Barnevern Kr.sund kommune 15 Økonomisk rapport 3. kv. - Areal og drift 16 Økonomisk rapport 3. kv. - Areal og drift- vedlegg 17 Økonomisk rapport 3. kv. - Kultur 18 Økonomisk rapport 3. kv. - Kulturskolen 18 Økonomisk rapport 3. kv. - VAR-området samlet Saksopplysninger Den framlagte økonomiske rapporten for 3. kvartal 216 er bl.a. tatt utgangspunkt i muntlige og skriftlige rapporter fra avdelingsledeme/ budsjettansvarlige. Denne rapporten omtaler status av den økonomiske situasjonen på nåværende tidspunkt. 174-

49 Det knytter seg til usikkerhet til flere budsjettområder/ tjenester mht. forbruk. Det knytter seg også usikkerhet til en del inntektsanslag, som skatt, lnntektsutjevning og avkastning av forvaltningsmidler. Nedenfor gis det under pkt. A litt historikk om den økonomiske økonomirapporter tidligere i år. utvikling gjennom framlagte Al Prognose 216 etter 1. kvartal. Prognose for regnskapsmessig resultat for hele året etter 1. kvartal viste et avvik/ merforbruk mellom tildelt ramme og vedtatt tjenesteproduksjon og driftsnivå i størrelsesorden kr Samlet netto avvik/ merforbruk i.f.t. budsjett fordelte seg i hovedsak slik pr ansvarsområde: Ansvar Område, avdelin Belø 1 Folkevalgte Sentraladministrasjonen og NAV 2 Fellesutgifter skole 25 Fellesutgifter bameha e An vik skole, Batnford skule Angvik, Solsida, Ber søy, Astaddalen bhg. 3 Avdelin helse og omsor l 1 4 Areal o drift 5 Kulturkontoret 51 Kulturskolen SUM drift Merut ift VAR- området (vann, avlø, renovason, slam, feiin ) 7 Kommunens reserve oster Redukson avsatt ott til lønnso gjør -7 8 Skatt, rammeoverførin, inntektsut'evnin 9 Renter- evinst 6 Finansforvaltnin -ta 55 SUM Re nska smessi merforbruk 6 Reduserte driftstiltak alle tenester -6 SUM Resultat Kommunestyret gjorde slikt enstemmig vedtak i k-sak 13/16 i møte 3. mai: << 1 Kommunestyret tar den økonomiske rapporten til etterretning. Den økonomiske rapporten for 1. kvartal 216 viser et regnskapsmessig resultat på årsbasis med et merforbruk på kr Merforbruket finansieres på denne måten: o kommunens reservepost kr. 2 redusert pott til lønnsoppgjør kr. 7 o reduserte driftstiltak kr. 6 o netto rentegevinst kr Kommunestyret godkjenner at ansvarsrammen 3 Helse og omsorg tilføres kr. 1 1 og ansvarsramme 22 Batnfjord skule kr Ansvarsramme 1 Folkevalgte tilføres kr. 2.. Rådmannen har nå fordelt reduksjonen i budsjettet 216 på kr. 6 på denne måten: -175-

50 Sentraladministrasjnen.: kr. 7 Skole/ barnehage: kr. 2 Helse og omsorg: kr. 25 Areal og drift: kr. 6 Kultur: kr. 1 Kulturskolen: kr. 1 Dette skal innbakes i økonomirapporten av den enkelte, og tas med i revideringen av budsjettet. << A2 Prognose pr (1. hå.) Framlagt prognose for regnskapsmessig resultat etter 1. h.å. viste et avvik/ merforbruk mellom tildelt ramme og vedtatt tjenesteproduksjon/ driftsnivå i størrelsesorden 1 mill. kr. Samlet netto avvik/ merforbruk fordelte seg i hovedsak på denne måten på ansvarsområdene: Ansvar Område, avdelin Belø 1 Folkeval e Sentraladministrasonen o NAV 2 Skolefa lig kom etanse- fellesut ifter 25 Barneha efagli kom etanse- fellesutgifter An vik skole, Batnford skule An vik, Solsida, Ber stay, Astaddalen bh. 3 Avdeling helse o omsor 4 Areal o drift 86 5 Kulturkontoret 51 Kulturskolen SUM drift Merut ift VAR- området (meroverskudd) -433 (vann, avlø, renovason, slam, feiin ) 7 Kommunens reserve oster -5 7 Redukson avsatt ott til lønnso "ør Merinntekt revidert nas'onalbuds'ett Rente evinst - 6 Tap avkastnin fond 378 SUM Re nska smessi merforbruk Kommunestyret gjorde slikt enstemmig vedtak enstemmig vedtak i k-sak 13/16 i møte 28. juni: (( 1 Kommunestyret tar den økonomiske rapporten til etterretning. Den økonomiske rapporten pr. 31. mai 216 viser et regnskapsmessig resultat på årsbasis med et merforbruk på kr Kommunestyret godkjenner at ansvarsramme 25 Barnehagefaglig kompetanse tilføres kr. 1 1 og for ansvarsramme 4 Areal og drift tilføres kr. 2 til snøbrøyting, til sammen kr Merforbruket på kr. 1 3 finansieres slik: -176-

51 Overskudd VAR- området kr. 3 o Kommunestyrets reservepost kr. 5 Lønnsoppgjør- avsetning kr. 5 Rentegevinst kr lnvesteringsbudsjettet endres slik: o Prosjekt 93 Prosjektering ny sykeheim reduseres med kr. 5 til kr. 2 Prosjekt 96Rehabilitering Hjorten tilføres kr. 5. Egenkapitalfmansiering endres tilsvarende mellom prosjektene. «A3 Prognose netto avvik drift etter 3. kv. 216 Regnskapstall for 3. kvartal vises i tabellen nedenfor pr. september måned. Det kan være noe etterslep i bokføring, som kan gi noe avvik sammenlignet med tall fra året før. Prognose for regnskapsmessig resultat for ansvarsområdene 1-51 for i år viser et merforbruk på samlet kr. l 238 mellom tildelt ramme og vedtatt tjenesteproduksjon/ driftsnivå. Prognose for merforbruket/ mindreforbruk fordeler seg i hovedsak på denne måten på de enkelte ansvarsområdene: Ansvar Område, avdelin Belø 1 Folkeval e Sentraladministrasonen o NAV 2 Fellesområdet o vekst 2 Fellesut ifter barneha e An vik skole, Batnford skule Angvik, Solsida, Bergsøy, Astaddalen barneha er 32 Avdelin helse o omsor 15 4 Areal og drift Kulturkontoret 51 Kulturskolen VAR- området (vann, avlø, renovason, slam, feiing) SUM drift Merforbruk + /mindreforbruk Kommunens reserve oster- rest buffer 8 Merinn an skatt, inntektsutevnin 6 9 Svakere avkastnin forvaltnin 1 Renteut ifier å lån- evinst In en avkastnin å utb te RIR

52 SUM Re nska smessi merforbruk 838 Mindre avsetnin til dis osis'onsfond -838 BALANSE Tabellen viser et prognostisert netto merforbruk samlet sett på 838 kr. For å saldere merforbruket vil avsetning til disposisjonsfondet måtte reduseres med tilsvarende beløp. Det er budsjettert med 3,11 mill. kr. i avsetning til disposisjonsfond for 216. Prognosen for regnskapsmessig overskudd er dermed 2,173 mill. kr. Tilbakemeldingene fra enkelte avdelinger viser at de har en anstrengt økonomi, og uforutsatte negative forhold/ hendelser ut året kan forverre resultatet. I ovemevnte prognose/ tall er det ikke gjort vurderinger av pensjon og premieavvik. Et utbetalt overskudd til kommunen fra KLP godskrives premiefond, og gir lavere pensjon B Kommentarer til driftsregnskapet 216 Brutto driftsresultat i regnskapet skal være så stort at det dekker renter og avdrag på kommunen sine innlån. Budsjetterte renter og avdrag (fmanskostnader) utgjør 1,943 mill. kr. I tabellen nedenfor er det medtatt lønnsutgifter pr. september måned. Regnskapsført status er ikke helt sammenlignbart med tall for året før pga. noe etterslep av regnskapsføring. Vedlagte hovedoversikt viser regnskapstall pr. 3.9, og kan sammenfattes slik i hele 1 kr.: Tekst R Buds 216 % Forbruk R % Forbruk Sum driftsinntekter , ,3 Sum driftsut ifter , ,4 Brutto driftsresultat , ,3 Eksteme , ,6 finanstransaksoner Netto driftsresultat , ,2 Netto tinanstransaksoner Re nska smessi resultat Overnevnte tabell viser re nska sførte tall r. d.d., og er derfor in en ro nose for 216. Netto driftsresultat viser et resultat ca. 3,2 mill. kr. bedre enn til samme tid i fjor. B 1 Prognose lønnsutgifter regnskapsåret 216 Samlet utgjør lønnsutgiftene pr. september 8,851 mil kr., som tilsvarer 75,2 % av budsjetterte lønnsutgifter. Dette gir ca. 4,179 mill. kr. i negativt avvik i.f.t. budsjett relatert til lønnsutgifter for hele budsjettåret, eller 3,9 % over budsjett. Det er kommet inn kr. 4, mill. kr. i sykepenger etter 9 måneder, som gir en prognose for sykepenger på årsbasis på 4,9 mill. kr. og 3,38 mill. kr. i positivt avvik i.f.t. budsjetterte sykepenger. Samlet sett ligger dermed en merutgift når det gjelder lønnsutgifter inkl. sosiale utgifter, og fratrukket sykepenger for 216 å til sammen mill. kr.. Prognosen for lønn og sjukepenger for hele året framkommer slik: Jan- se t. Buds'ett % forbruk Pro nose avvik kr Lønnsut ifter , Suke en er , Nto lønnsforbruk , Sosiale ut ifter ,

53 Netto avvik lønn , Årets lønnsoppgjør ligger inne i prognosen for året 216. Avregning arbeidsgiveravgift og pensjon (aktuarberegning) skjer først ved regnskapsavslutningen. Dette kan påvirke regnskapets resultat positivt eller negativt. B2 Merknader til driftsregnskapet pr. ansvarsområde Lønnsutgiftene er den største utgiftsposten i kommunens budsjett og utgjør over 7 % av budsjettet. Derfor er det satt spesielt fokus på dette i den økonomiske rapporten. Nedenfor vises oversikt over lønnsforbruket etter 9 måneder i.f.t budsjett på de enkelte ansvarsområder. De viktigste kommentarene fra budsjettansvarlige er tatt inn under hvert ansvarsområde. For øvrig vises det til kommentarene fra disse. Ansvar 1: Folkevalgte For de Folkevalgte er lønnsforbruket pr. september i.f.t. budsjett i hele 1 kr: Sum lønn Forbruk% S'uke en er Ntolønnsforbr. Folkeval te ,8 53,8 Lønnsforbruket for året ligger godt under budsjett, Godtgjørelse til politikere utbetales i etterkant av hvert kommunestyremøte, og kan variere fra måned til måned. Det er ikke framkommet noen merknader og avvik mht. budsjettet for 216 utover dette. Ansvar 11-14: Sentraladministrasjonen og NAV. For sentraladministrasjonen og NAV er lønnsforbruket pr. september måned i.f.t. budsjett i hele 1 kr: Sum lønn Forbruk % S'uke en er Nto lønnsforbr. Sentraladministrasjonen , ,5 Sum lønnsutgifter for ansvarsrammene ligger noe over budsjett året sett under ett. Det forventes at budsjettet skal balansere ved årets slutt. Sentraladministrasjonen er involvert i flere prosjekter, og som medfører en avregning av lønn mot prosjekt i investeringsregnskapet. Leder for NAV konkluderer med at ansvarsrammen vil holde ut året. Sykefraværet totalt så langt i år ligger på 3,%. Ansvar 2: Skolefaglig kompetanse Ansvarsområdet for skolefaglig kompetanse (fellesutgifter skole) viser lønnsforbruket pr. september måned i.f.t. budsjett i hele 1 kr: Sum lønn Forbruk % Sjuke en er Nto lønnsforbr. Skolefaglig komp , 78, Ut i fra dette ligger lønnsprognosen ca. 6% over budsjettet. Bemanning til voksenopplæring er økt med 15%. Skolefaglig kompetanse rapporterer at økte utgifter kan tas inn gjennom bl.a. økte statstilskudd og refundert tilskudd fra andre kommuner

54 Ansvar 25: Barnehagefaglig kompetanse Ansvarsområdet for barnehagefaglig kompetanse (fellesutgifter barnehage) viser lønnsforbruket pr. september måned i.f.t. budsjett i hele 1 kr: Sum lønn Forbruk % S'uke en er Nto lønnsforbr. Bameh.fag. komp , ,7 Ut i fra dette ligger lønnsprognosen godt over budsjettet for året, i størrelsesorden 3 kr. samlet sett. Ansvarsrammen har fått tilført midler for merforbruk ved tidligere økonomiske rapporter. Det knytter seg usikkerhet om endelig beregnet og utbetalt tilskudd til de private bamehagene. Klage for 216 fra bamehagene er oversendt Fylkesmannen for endelig vedtak. Ut i fra overnevnte er det et anslag på merutgift i størrelsesorden 3 kr. på ansvarsrammen. Det er ikke levert økonomisk rapport på ansvarsrammen. Ansvar Rektor Angvik skole og Batnfjord skule For skolene er lønnsforbruket pr. september måned i.f.t. budsjett i hele 1 kr: Sum lønn Forbruk% S'uke en er Nto lønnsforbr. An vik skole , ,3 Batnford skule , ,1 SUM skoler , , Samlet merforbruk på lønn for skolene ligger 1, % under budsjett så langt. Angvik skole har et merforbruk i størrelsen 2,5%. Batnfjord skule ligger lavere enn budsjett tilsvarende kr. 15. Prognosen for skolene for ut året er at utgiftene samlet sett vil gå i balanse i.f.t. budsjett. Sykefraværet er på 6,3 samlet sett pr. september måned. Ansvar Styrere barnehager For bamehagene er lønnsforbruket pr. september måned i.f.t. budsjett i hele 1 kr: Sum lønn Forbruk% S'uke en er Ntolønnsforbr. Alle bameha er ,3 5 72,9 Netto lønnsforbruk for bamehagene har et prognostisert merforbruk på lønn tilsvarende 25 kr. Angvik barnehage viser en besparelse i underkant av 3 kr. Solsida bamehage viser tilsvarende et merforbruk på 3 kr. Astaddalen bamehage viser balanse. Bergsøy bamehage har ikke rapportert. Sykefraværet er på 6,4 samlet sett pr. september måned. Ansvar 3: Avdelingsleder helse- og omsorg For helse- og omsorgsavdelinga er lønnsforbruket pr. september måned i.f.t. budsjett i hele 1 kr: Sum lønn Forbruk % S'uke en er Nto lønnsforbr. Helse o omsor , ,2 Dagens prognose viser at helse- og omsorgsavdelingen vil få om lag 9 kr. netto i merforbruk på lønn enn det som er budsjettert for inneværende år. Det knytter seg usikkerhet 18-

55 mht. totalt merforbruk på ansvarsrammen avhengig av endringer i aktivitet. Noe kan tas inn i redusert innleie og bruk av overtid. Bamevemets Økonomirapport pr. september viser at prognosene er usikre, men likevel rapporteres det om en besparelse i størrelsesorden 3 kr. Avdelingsleder konkluderer med at samlet prognostisert merforbruk for i år utgjør 15 kr. Sykefraværet er på 7,6 samlet sett pr. september måned. Ansvar 4: Avdelingsleder areal og drift For areal- og driftsavdelinga er lønnsforbruket pr. september måned i.f.t. budsjett i hele 1 kr: Sum lønn Forbruk% S'uke en er Ntolønnsforbr. Arealo drift , ,1 Ut i fra overnevnte viser prognosen merutgifter ift. budsjett innen lønn på kr. 625 ut året. Dette skyldes i hovedsak godtgjørelse til brannmannskap. I tillegg forventes det merutgifter mht. vedlikehold/ brøyting. Avdelingsleder rapporterer at netto merforbruk for avdelingen året sett under ett på 1, 188 mill. kr. Det er skissert et driftstiltak tilsvarende kr. 15., som går i fratrekk på merforbruket. Sykefraværet er på 4,5 samlet sett pr. september måned. Ansvar 5: Kulturkontoret For kulturkontoret er lønnsforbruket pr. september måned i.f.t. budsjett i hele 1 kr: Sum lønn Forbruk% S'uke enger Ntolønnsforbr. Kulturkontoret ,2 71,? Ut i fra overnevnte ligger lønnsutgiftene likt ift. budsjett. Totalt sett vil budsjettet holde. Sykefraværet er på,9 samlet sett pr. september måned. Ansvar 51: Kulturskolen For kulturskolen er lønnsforbruket pr. september måned i.f.t. budsjett i hele 1 kr: Sum lønn Forbruk% S'uke en er Ntolønnsforbr. Kulturskolen , , Ut i fra overnevnte ligger lønnsutgiftene 3 under prognosen for året. Det forventes en besparelse ift. budsjett i størrelsesorden 25 kr. Sykefraværet er på 4,6 samlet sett pr. september måned. Ansvar 61-65: VARSF- området Ansvar VARSF- områdene (vann, avløp, renovasjon, slam og feiing) belastes driftsregnskapet direkte avhengig av om sjølkostregnskapet viser over- eller underskudd. Den økonomiske rapporten viser at overskuddet kan bli i størrelsesorden 6 kr. VARSFområdene viser også ut i fra korrigert budsjett en netto merinntekt på kr Dette betyr at 181-

56 overskudd i selvkostregnskapet vil gå til nedbetaling av akkumulert underskudd for vann, slam, renovasjon og feiing. Lønnsutgiftene innen området påløper som normalt. Ansvar 7: Kommunestyrets reservepost Kommunestyrets reservepost er tenkt brukt for å dekke opp uforutsette utgifter/ brutte forutsetninger i driftsregnskapet gjennom året. Den skal også være en «buffer» mot underskudd i regnskapsåret. Reserveposten er brukt opp gjennom vedtak og saldering av budsjettet tidligere i år. Under dette ansvarsområdet lå også avsetning til årets lønnsoppgjør på 4 mill. kr. Denne potten ble først delt ut/ saldert gjennom k-sak 13/16 i møte 3.5. på kr. 7., og senere under salderingen av hovedrevisjonen i junimøtet på kr. 5 til vedlikehold bygg/ anlegg under ansvar 4. Resterende beløp på 2,8 mill. kr. ble fordelt til lønnsoppgjøret. I ettertid har det visst seg at dette beløpet burde vært større. Dette betyr at ansvarsrammene ikke har fått tildelt lønnsoppgjøret fullt ut i år. C Renter og avdrag Sum disponible midler (likviditeten) er ved utgangen av september på ca. 47,1 mill. kr. Dette er ca. 11,8 mill. kr. mere enn til samme tid i fjor. Langsiktig gjeld er ved utgangen av september på ca. 165,6 mill. kr. I fjor til samme tid var langsiktig gjeld på ca. 17,8 mill. kr., en nedgang på 5,2 mill. kr. Dette betyr at kommunens lånegjeld fortsatt reduseres som planlagt. Samtidig gir de siste års regnskapsmessige overskudd god likviditet. Det er ingen endringer mht. rentesituasjonen for våre innlån. Den lave renten holder seg fortsatt. I salderingen av budsjettet i junimøtet ble det tatt inn en rentegevinst på 5 kr. Så langt er det ført ca. 42,6% av årets fmanskostnader tilsvarende 1,659 mill. kr. av et budsjett på kr Avkastning i Pareto Kapitalforvaltning viser en mere positiv utvikling enn tidligere i år. Pr. september måned er markedsverdien 13,6 mill. kr., en økning i avkastningen så langt i år på 299 kr. Det er budsjettert med kr. 4 i avkastning. Dette betyr at avkastning i.f.t budsjett så langt er negativ med ca. kr. 11. Fordelingen av vår portefølje i Pareto er slik: o Aksje 25,79 % o Høyrente 33,71 % - rentefond o Kreditt 9,37 % - rentefond Obligasjon 31,14 % - rentefond D Skatteinntekter/ rammeoverføringer/ eiendomsskatt. Samlet er det kommet inn 47,559 mill. kr. i rammeoverføringer pr. september måned. Beregning av inntektsutjevningen avgjør hvor store inntektene blir for vår del til slutt. Det er for tidlig å si hvordan prognosen for inntektsutjevning vil bli for 216 på nåværende tidspunkt. -1s2-

57 Skatteinntekter pr. september måned utgjør 47,7 mill. kr. Skatteinngangen ligger ca. 9 kr. under prognosen så langt. Prognose for løpende inntektsutjevning ligger 1,5 mill. kr. over prognosen. Netto merinntekt utgjør dermed ca. 6. E Investeringsregnskapet Så langt er det ført 9,976 mill. kr. i investeringsregnskapet tilsvarende 57,5 % av årets bevilgning. av et budsjett på l7,35o mill. kr., De vedtatte prosjektene går som planlagt. Det er kommet rapport på status på noen av prosjektene: Prognose for året (hele 1 kr): Regnskap Budsjett Forbr.% Avvik Prosjekt Tekst 28.sep sep 216 Kommentar/ årsak 93 Gjemnes sjukeh. prosjekt. 2 5, -2 Oppstart beregnet okt Opparb. uteomr. bhg , O Solsida og Angvik,okt Angvik skole ,3 3 Ferdigstilling medio des Nåstad oms. vegg syd ,7 Egne kostnader ikke ført 968 Batnfjord samf.hus ,5 5 Egne kostnader ikke ført 9623 Kjøp renholdsmask , Egne kostnader ikke ført 9646 Torvik vest -renseanlegg ,9 15 Forurenset grunn (usikkerhet) 92 Batnfjord skule prosjekt. 25, 5 Oppstart beregnet okt Hjorten -rehabilitering 5, 1 Oppstart beregnet okt. 16 Konklusjon: Prosjekt 925 Angvik skole: Noe usikkerhet om totalkostnadene pga. uforutsette nødv. endringer. Prosjekt 9646 Torvik vest renseanlegg: Forurensning i grunnen har medført ekstra kostnader og er fortsatt en utfordring Kommunestyret vedtok bygging av ny sykehjem i fjor. I budsjettet for 216 er det satt av 2,5 mill. kr i år til prosjektering og forundersøkelser, og i økonomiplanen 62,5 mill. kr. i 218 og 219. Sykehjemmet skal være innflyttingsklart til 22. Planlegging og prosjektering vil starte opp i løpet av høsten, og det vil følgelig ikke bli brukt så mye som det er budsjettert i år. Budsjettert investering og egenkapitalfinansiering på dette prosjektet i år for ble redusert med kr. 5.. I RNB har regjeringen varslet om endring i investeringsordning for heldøgns omsorgsplasser fra 219. l den nye tilskuddsordningen for heldøgns omsorg legges det opp til at krav om netto vekst i antall plasser for å utløse ressurser fra 219. Det skulle bli en overgangsordning i l praksis vil dette bety at tilskudd ikke gis på samme måte som ved den gamle ordningen. Statsbudsjettet som legges ut torsdag den 6.9. vil vise om det som er sagt i RNB står ved lag. Det kan skje endringer mht. denne tilskuddsordningen. Uansett er det viktig at dette arbeidet prioriteres sterkt i tiden framover, også i byggekomiteen. Det forutsettes at Angvik skole blir ferdigstilt, og at vi kan får godkjent rentekompensasjon for skolebygg dette året. Sykefraværet -183-

58 Enkelte avdelinger har til dels høyt sykefravær. Dette er beskrevet også i avdelingenes rapporter. Sykefraværet kan sammenfattes og presenteres slik for hele organisasjonen: S kefravær Korttid Lan tid SUM Dette kvartal ,6 % 3,7 % 4,3 % Samlet for året,8 % 5,3 % 6,2 % Mål for sykefraværet er satt til 5,5 % for 216. Kvalitetssystemet Det meldes nå inn avvik gjennom kvalitetssystemet fra avdelingene opp til leder. Det følges opp av den enkelte leder. Konklusjon Kommunen går mot et regnskapsmessig resultat som er lavere enn beregnet. Det er pr. september måned prognostisert et merforbruk ut året på 1,438 mill. Dette blir finansiert med økte skatteinntekter på kr. 6, og tidligere avsatte midler til disposisjonsfond på kr Prognosen for årets regnskapsmessig resultat/ overskudd blir dermed på 2, 173 mill. kr. Denne negative utviklingen innen økonomien vi har sett gjennom året liker rådmannen svært dårlig. Gjennom året har avdelingene hatt merforbruk, et merforbruk som har vært vanskelig å spare inn. Det skal sies at avdelingene/ ansvarsrammene har en anstrengt økonomi. Det har vært jobbet kontinuerlig med driftstiltak etc. i avdelingene. I tillegg konstaterer rådmannen at det kommer saker av økonomisk art inn til kommunestyret «sidelengs», og som etter rådmannen sitt syn har vært nødvendig å finansiere av dagens driftsmidler eller av bruk av tidligere avsatte midler. Uansett «tapper» disse sakene den økonomiske balansen, og det er uheldig. Rådmannen konstaterer også at kostnadene innen tjenesteproduksjonen er for høye, som vil få betydning for neste års budsjett. Sykefraværet ligger noe for høyt i.f.t. den målsetting vi har satt oss på 5,5%. Det har vært en bevisst strategi de siste årene å holde tilbake investeringstakten og dertil lavt lånebehov og lave finanskostnader. Dette virker positivt på kort sikt, men vi ser nå det stadig økt behov for vedlikehold på våre bygg/ anlegg. Etter flere år med lave finanskostnader, vil vi se et helt annet bilde de kommende år. Og dette skal finansieres. Rådmannens innstilling 1 Kommunestyret tar den økonomiske rapporten for 3. kv. 216 til etterretning med et prognostisert merforbruk på 1,438 mill. kr., som finansieres med økte skatteinntekter på kr. 6 og tidligere avsatte midler til disposisjonsfond på kr Rådmannen i Gjemnes 5. oktober

59 Behandling i Formannskapet Forslag til vedtak 1 Kommunestyret tar den økonomiske rapporten for 3. kv. 216 til etterretning med et prognostisert merforbruk på 1,438 mill. kr., som finansieres med økte skatteinntekter på kr. 6 og tidligere avsatte midler til disposisjonsfond på kr

60 Hovover-drift sak.xls Side 1 HOVEDOVERSIKT -økonomisk rapport nr. 3 Driftsbudsjett pr , ajourført pr Regnskap 216 Budsjett 216 Forbruki Regnskap 215 Budsjett 215 Forbruk i Regnskap 214 Driftsinntekter BELØP I KR. BELØP I KR. i %. BELØP I KR. BELØP l KR. i %. BELØP I KR. Brukerbetalinger , , Andre salgs- og leieinntekter Refusjoner Rammetilskudd fra staten Andre statlige tilskudd Andre overføringer Inntekts- og formuesskatt , 82,6 8,8 36,6 156,2 79, ,8 79, 77,9 27,1 19,6 84, Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter ,6, ,3, Sum driftsinntekter , , Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj. som inngår i tjeneseteprod. Kjøp av varer og tj. erstatter egenproduksj. Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter ,2 67,4 7,7 61,9 162,6, ,3 67,8 71,5 7,8 141,4, 8, Sum driftsutgifter , , Brutto driftsresultat , , Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Mottatte avdrag på utlån ,8, ,, Sum eksterne finansinntekter , , Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Avdrag på lån Utlån ,6 65, O ,1 69,9, Sum eksterne finansutgifter , ,

61 Hovover-drift sak.xls Side 2 Driftsinntekter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Regnskap 216 Budsjett 216 Forbruki BELØP l KR. BELØP l KR. i % ,, 355, Regnskap 215 BELØP l KR Budsjett 215 Forbruk i BELØP I KR. i % ,6, 42,2 Regnskap 214 BELØP l KR Interne finanstransaks'oner Bruk av tidl. Regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Avsatt til Iikviditetsreserven Sum bruk av avsetninger ,, 113,4, 83, ,, 54,, 24, Overført til kapitalregnskapet Avsatt til dekning fra tidl. års underskudd Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til Iikviditetsreserven Sum avsetninger ,,, 38,4, 75, ,,, 25,, 33, Udisponert (overskudd) Til inndekning senere år (underskudd) Regnskapsmessig meri mindreforbruk O #DlVIO! #DlV/! O -187-

62 OOOOOOCDO CJOOCOO Hovover-drift sak.xls Side 3 lnvesteringsbudsjett pr lnntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav om motytelse Kompensasjon Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter, Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter for merverdiavgift utbytte Varer og tjenester i kommunal egenproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egenproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaks'oner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning tidl. års underskudd Avsatt til ubundet kapitalfond Avsatt til bundne investeringsfond Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av disposisjonsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Sum finansiering Udekketludisponert Regnskap 216 Budsjett 216 Forbruki BELØP I KR. BELØP l KR. i% O O O O O O -188-,,,,,,,,,,,,,,, 57,5,,,,,,, 66,5,,,,,, 29,8 36,6 Regnskap 215 BELØP I KR O O Budsjett 215 Forbruk i BELØP I KR. i %. O ,,,,,,,,,,,,,,, 6,9,,,,,,, 44,7,,,,,, 33,2-11,6 Regnskap 214 BELØP I KR

63 kononfirapport År/ kvartal: 216/3 Avdeling/ enhet: Folkevalgte Ansvar: 1 Rapport pr.: Ansvarlig: Svein Arild Eikemo Prognose for året (hele 1 kr): Konto Tekst Lønn, eksl. pensjon/avg Forbruksmatr. mv Inv./utstyr andre Kjøp av tjenester/ driftsutg overfør. Sum utgifter Regnskap Budsjett Forbr.% pr pr , ,6, , ,8 Avvik 216 Kommentar/ årsak 347 Holder budsjett 186 Holder budsjett 214 kjøp og overføring private 319 Holder budsjett Salgs- og leieinntekter ,3 2 Mangler VARSF kr Refusjoner / overføringer ,5 7 Sum inntekt ,2 9 Netto resultat ,5 31 Holder budsjett Andre kommentarer på tjenesteomr. 244 Barnevernstjeneste Regn.nto Budsj.nto Forbr.% Avvik 15 Kommentar/ årsak 29, 29 Oppreisningsordn. ikke budsj. Driftstiltak for å oppnå balanse: Beløp Kommentarer Tiltak 1 SUM reduksjonstiltak Sjukefravær i prosent: Denne måned Samlet for året Korttid Langtid O O Restanse politiske vedtak pr. 1. april (6 mnd tilbake i tid) Kommentar Konklusjon: Resultatet blir slik: Mindreforbruk på kr

64 Økonomirapport År/ kvartal: 216/3 Avdeling/ enhet: Sentraladministrasj. Ansvar: 11,12,13O Rapport pr.: Ansvarlig: Per Olav Eide/ Svein Arild Eikemo Prognose for året (hele 1 kr): Regnskap Budsjett Forbr.% Avvik Konto Tekst pr pr Kommentar] årsak Lønn, eksl. pensjon/avg ,1 O Holder budsjett Forbruksmatr. mv ,7 Holder budsjett lnv./utstyr andre driftsutg ,7 Holder budsjett Kjøp av tjenester ,6 Holder budsjett Overføring ,4 Holder budsjett Avsetninger, fond mv ,6 O Holder budsjett Sum utgifter , Salgs- og leieinntekter ,6 Holder budsjett Refusjoner ,5 Holder budsjett Overføringer 7 7 1, O Holder budsjett Bruk av fonds ,8 Holder budsjett Sum inntekt ,7 O Netto resultat ,7 Andre kommentarer på tjenesteomr. Regn.nto Budsj.nto Forbr.% Avvik 16 Kommentar/ årsak 11 Arbeidsmiljøutvalget , O Holder budsjett 12 Kommunevalg, Holder budsjett 12 Fellesutg.- administrasjon , Holder budsjett 121 Sentraladministrasjonen ,8 Holder budsjett 122 Lønn- og personalkontor , Holder budsjett 123 Økonomikontor ,5 Holder budsjett 124 skattekontor , Holder budsjett 125 Sentralbord ,5 Holder budsjett 126 Felles IKT- tjenester ,2 Holder budsjett 127 Eiendomsskattekontor ,8 Holder budsjett 128 Bedriftshelsetjenesten , Holder budsjett 233 Annet forebygg. helsearb ,5 Holder budsjett 2422 Flyktningekontor ,9 Holder budsjett 2654 Flyktningeboligen , Holder budsjett 275 Introduksjonsordningen 329, Holder budsjett 283 Boligkontortjenesten , Holder budsjett 325 Tilrettelegg. bistand nær.liv -574, Holder budsjett 3258 Næringsfondet -29, Holder budsjett 3392 Overordnet beredskap ,9 Holder budsjett 39 Den Norske kirke- adminstr ,5 Holder budsjett 392 Kirker ,9 Holder budsjett 394 Annen kirkelig virksomhet ,6 Holder budsjett 392 Tilsk. tros- og livssynssamf. 56, Holder budsjett 393 Kirkegårder og gravlunder ,2 Holder budsjett SUM nettoutgift pr. tjeneste ,9-19-

65 Driftstiltak for å oppnå balanse: Beløp Kommentarer Tiltak 1 Ingen tiltak Tiltaki hht k-sak 13/16 av 3. mai er gjennomført SUM reduksjonstiltak Sjukefravær i prosent: Korttid Langtid SUM Dette kvartal ( ),7,4 1,1 Samlet for året,6 2,4 3, Konklusjon: Ansvarsområdet holder budsjett -191-

66 Økonomirapport År/ kvartal: 216/3 Avdeling/ enhet: NAV Gjemnes Ansvar: 14 Rapport pr.: Ansvarlig: Leif-Ståle Engdahl Prognose for året (hele 1 kr): Konto Tekst Lønn, eksl. pensjon/avg Forbruksmatr. mv lnv./utstyr-andre driftsutg Kjøp av tjenester/overfør. Sum utgifter Regnskap pr Budsjett Forbr.% 215 pr , 94 43, 87 o,o , ,7 Avvik 215 Kommentar] årsak Holder budsjett Holder budsjett Holder budsjett Holder budsjett Holder budsjett Salgs- og leieinntekter Refusjoner / overføringer Sum inntekt o,o o o,o o 8, 2 Leier ut leder til stat. Inntekt. -2 Merinntekt refusjon Netto resultat , Holder budjett Andre kommentarer på tjenesteomr. 242 NAV-kontoret Regn.nto 1 17 Budsj.nto Forbr.% , Avvik 15 Kommentar] årsak Holder budsjett 276 KVP-ordningen O -1, Holder budsjett 281 Øk. Sosialhjelp , Holder budsjett Driftstiltak for å oppnå balanse: Beløp Kommentarer Tiltak 1 Tiltak 2 Tiltak 3 Tiltak 4 SUM reduksjonstiltak Sjukefravær i prosent: Korttid Langtid Denne måned Samlet for året Restanse politiske vedtak pr. 1. april (6 mnd tilbake i tid) Kommentar lngen Konklusjon: Budsjettet for NAV vil holde. Vi vil få større lønnsutgifter da vi lønner ut,5 stilling ekstra. Ved utsalg av leder til statlnesset) vil vi få mer inntekt enn økte lønnsutg. På slutten av året vil det bli en fordeling av driftsutgifter mellom stat og kommune Vedlegg: Utfyllende kommentareri eget vedlegg. Omfattende beskrivelse, utredning osv -192-

67 Gjemnes kommune Angvik skole Notat T : Fm Per Olav Eide Terje Humstad Sak nr. Dato 216/ l6 Kommentarer til økonomisk rapport nr. 3/216 - ansvar 2 og 21 Ansvar 2 Lønnsutgifter Samlet lønnsutgifter for tjenestene 22 og 213 er 6 % over budsjett. For 22 skyldes de økte utgiftene engasjement av veileder til statlig initiert satsing, «Vurdering for læring>>. Tiltaket er forbundet med statstilskudd. Bemanninga på voksenopplæring er økt med ca 15 % i forhold til vårsemesteret. Deler av denne lønna er regulert fra pensjonistlønn til ordinær lønn for adjunkt. Økt bemanning skyldes større aktivitet i forbindelse med mottak av flyktninger. Statlig tilskudd økes i forhold til budsjettet. Driftsutgifter På tjeneste 22 ligger det an til innsparing av budsjettmidler på overføring til privat skole og andre kommuner. Fakturering for høsten vil som regel foreligge ved semesterslutt i desember, men antall elever som utløser refusjonskrav er imidlertid redusert. Kommunen har fått 3 kr refundert fra Eide kommune. Beløpet skal være for mye innbetalt og overskudd fra tidligere. På tjeneste 224 er situasjonen motsatt. Elever som benytter skoleplass på Tøndergård er redusert i forhold til l. halvår. Budsjettramma vil ikke holde totalt for året. Inntekter Kommunen mottar prosjektmidler for satsinga, «Vurdering for læring.» Statstilskudd til norskopplæring øker i forhold til budsjett. Ansvar 21 Lønnsutgifter Lønnsutgiftene har økt på tjenestene 22 og 215. For 22 gjelder tilsetting og avlønning i ordinære stillinger, framfor engasjement av pensjonister. Ekstraordinært tilskudd til økt bemanning på småskoletrinnet ble lagt inn som en del av grunnlaget for dette skoleåret

68 Driftsutgifter Utgiftene til spesielt til kjøp av lærebøker har vært store. Dette har sammenheng med innføring av nytt leseverk. Skolen arbeider med å redusere bruk av bøker i teoretiske fag, men samtidig gjøre seg nytte av nettløsninger som også vil innebære økt behov for lisenser. Inntekter Øremerket tilskudd til økt bemanning på småskoletrinn og refusjon av sjukepenger, utgjør 35 kr. over budsjett. Dette vil fange opp de økte utgiftene til lønn. Konklusjon Generelt viser regnskapet pr. 27. september økte lønnsutgifter. inndekning skjer ved økt statstilskudd som statsbudsjettets satsing på økt bemanning på grunnskole, og mottak av flyktninger i voksenopplæring. Utgifter til kjøp av tjenester fra andre, med unntak av Tøndergård skole, blir redusert. Gjennomføring av reduksj onstiltak i driftsramme for skole og barnehage, k-sak 13/16, er fordelt mellom ledeme for barnehagen og grunnskolen for de aktuelle ansvarsområdene slik: Reduksjon, k-sak 13/16 2 Skolefaglig kompetanse Barnehagefaglig kompetanse Angvik skule Batnfjord skule Angvik barnehage Solsida barnehage Bergsøy barnehage SUBA Astaddalen barnehage For ansvar 2 og 21 blir dette reduksjonen innarbeidet gjennom økt tilskudd/refusjon. Terje Humstad Avdelingsleder Vedlegg Økonomisk rapport nr. 3/216, ansvar 2 og 21 Kopi til: Rådmannen Rektor Batnfjord skule Side 2 av

69 Økonomirapport År/ kvartal: Avdeling/ enhet: Rapport pr. Ansvarlig: 216/3 Grunnskole felles Terje Humstad Ansvar: Prognose for året (hele 1 kr): Konto Tekst Lønn, eksl. pensjon/avg Forbruksmatr. mv lnv./utstyr andre driftsutg Kjøp av tjenester/ overfør. Sum utgifter Regnskap Budsjett Forbr.% pr pr ,5 63,3, 72,6 7, 215 Kommentar/ årsak 7 Samsvar med budsjett Holder budsjett Holder budsjett 23 Holder budsjett Salgs- og leieinntekter O O Refusjoner / overføringer ,2 usikre merinntekter Sum inntekt ,2 Netto resultat ,8 Andre kommentarer på tjenesteomr. 22 Grunnskole Regn.nto 1 23 Budsj.nto Forbr.% Avvik 15 Kommentar/ 54,6 Lønnsutgifer årsak over budsjett 222 PPT grunnskole ,8 Holder budsjett 224 Spesialundervisning ,2 Utgifter over budsjett 226 Leirskole ,9 Holder budsjett 213 Voksenopplæring ,2 Lønnsutgifter over budsjett 223 Skoleskyss , Driftstiltak for å oppnå balanse: Beløp Kommentarer Tiltak 1 Redusere utg. andre kommuner Tiltak 2 Økt statstilskudd til voksenopplæring Tiltak 3 Tiltak 4 SUM reduksjonstiltak Sjukefravær i prosent: Denne måned Samlet for året Korttid,1,1 Langtid,1 Restanse politiske vedtak pr. 1. april (6 mnd tilbake i tid) Kommentar Konklusjon: 1. Utgiftene til Tøndergård skole er fortsatt for høye, tjeneste 224. Intern regulering på ansvar 2. Vedlegg: Utfyllende kommentarer i eget vedlegg. Omfattende beskrivelse, utredning osv 195-

70 Økonomirapport År/ kvartal: 216/3 Avdeling/ enhet: Angvik skule Ansvar: 21 Rapport pr.: Ansvarlig: Terje Humstad Prognose for året (hele 1 kr): Regnskap Budsjett Forbr.% Avvik Konto Tekst Lønn, eksl. pensjon/avg. pr pr ,3 216 Kommentar/ årsak Forbruksmatr. mv. lnv./utstyr andre driftsutg ,8 26, Kjøp av tjenester/ overfør , Sum utgifter , Salgs- og leieinntekter Refusjoner / overføringer Sum inntekt ,7 982,5 229,1-3 Tilskudd og sjukep 3OO Netto resultat ,4 Andre kommentarer på tjenesteomr. 22 Grunnskole 224 Spesialundervisning 215 SFO Regn.nto Budsj.nto Forbr.% 7,1 63,8 97,9 Avvik 15 Kommentar/ årsak Merforbruk på lønn Holder budsjett Holder budsjett 222 Skolelokale , Holder budsjett Driftstiltak Tiltak 1 Tiltak 2 for å oppnå balanse: Refusjon til økt bemanning Refusjon av sjukepenger i småskolen Beløp Kommentarer Langtidssykemelding Tiltak 3 Tiltak 4 SUM reduksjonstiltak -3 Sjukefravær i prosent: Korttid Langtid Denne måned,1 Samlet for året,1 5,3 Restanse politiske vedtak pr. 1. april (6 mnd tilbake i tid) 215/ 216/ Kommentar Konklusjon: Merforbruk innarbeides i opprinnelig budsjettramme Vedlegg: Utfyllende kommentarer i eget vedlegg. Omfattende beskrivelse, utredning osv -196-

71 Økonomirapport År/ kvartal: Avdeling] enhet: Rapport pr.: Ansvarlig: 216/3 Batnfjord skule Ansvar: Mari Unhjem 22 Prognose for året (hele 1 kr): Konto Tekst Lønn, eksl. pensjon/avg Forbruksmatr. mv lnv./utstyr andre Kjøp av tjenester/ driftsutg overfør. Sum utgifter Regnskap Budsjett Forbr.% 27.sep 216 pr , , , , ,3 Avvik 216 Kommentar] årsak 76 Vikarbruk pga sykefravær 5 Husleieøkninger Holder budsj, midler fordelt ok Salgs- og leieinntekter ,8 ok Refusjoner] overføringer ,6 711 Sjukep og rammetilsk inn Sum inntekt ,7-711 Netto resultat ,4-99 Andre kommentarer på tjenesteomr. 22 Grunnskole 222 skolelokaler 224 Spesialundervisn 215 SFO Regn.nto Budsj.nto Forbr.% , , , , Avvik16 Kommentar] årsak 6 Avvik lønn 5 Husleie på slutten av året 16 Avvik lønn Driftstiltak for å oppnå balanse: Utestående refusjoner fra UDF og andre kommuner Beløp Kommentarer 25 Inntekt som kommer. Sju kefravær i prosent: Korttid Langtid 7 % Restanse politiske vedtak pr. 1. april (6 mnd tilbake i tid) Konklusjon: Batnfjord skule ventes å gå i pluss med ca 15. På budsjettrevisjonen som skulle gjøres tidlig høst skulle vi redusere med 9. I sum er vi fremdeles i pluss

72 Økonomirapport År/ kvartal: Avdeling/ enhet: Rapport pr.: Ansvarlig: 216/3 Angvik barnehage Ansvar: Gro Monika Gjermundnes 25 Prognose for året (hele 1 kr): Konto Tekst Lønn, eksl. pensjon/avg Forbruksmatr. mv Inv./utstyr andre driftsutg Regnskap Budsjett Forbr.% pr pr , 27 53, 42 56, Avvik 216 Kommentar/ årsak 148 Mindreforbruk lønn, økende -35 Mindreforbruk strøm planlagt innkjøp av hvitevarer Kjøp av tjenester/ overfør. Sum utgifter , Komp. mva Salgs- og leieinntekter ,8 172 flere barn enn beregnet Refusjoner/ overføringer Sum inntekt , -5 88,8 27 Kompensasjon mva* 136 Netto resultat ,1-295 Andre kommentarer på tjenesteomr. 21 Barnehage 221 Barnehagelokaler Sum tjeneste Regn.nto Budsj.nto Forbr.% Avvik 16 Kommentar/årsak ,3 295 Mindreforbruk lønn, økende 83 57,4 Holder budsjett -295 Driftstiltak for å oppnå balanse: Tiltak 1 Ingen tiltak SUM reduksjonstiltak Beløp O Kommentarer Sjukefravær i prosent: Denne måned Samlet for året Korttid 1,4 1,2 Langtid Restanse politiske vedtak pr. 1. april (6mnd tilbake i tid) Kommentar Konklusjon: Resultatet blir slik: Mindreforbruk i lønn på grunn av at vi ikke har fått tak i nok pedagogisk personell i 216 når vi får inn nok personale vil tallene endre seg. Vedlegg: -198-

73 Gjemnes kommune Økonomikontoret Notat Til: Per OiaV m, Lene Holten Sak nr. Dato 216/ Økonomisk rapport 3. kvartal ansvar 26, Solsida barnehage Med det vi har brukt i 3. kvartal ser det ut til at Solsida barnehage går i balanse. Vi har hatt mindre sykefravær i 3. kvartal og har dermed spart på innleie av vikarer. Det er behov for flere barnehageplasser i Solsida, og det er sendt sak til kommunestyret om bevilgning til å åpne opp igjen 4 plasser som ikke har vært tatt i bruk de siste årene. Det er uansett søkt om penger til å dekke de ekstra utgiftene det medfører, så da er det opp til kommunestyret. Andre endringer er det ikke behov for på nåværende tidspunkt. Konklusjon: Solsida barnehage vil holde budsjettramma for 216 med mindre noe uforutsett skjer Lene Holten Styrer i Solsida bamehage -199-

74 Økonomirapport År/ kvartal: 216/3 Avdeling/ enhet: Solsida bhg Ansvar: 26 Rapport pr.: Ansvarlig: Lene Holten Prognose for året (hele 1 kr): Konto Tekst Lønn, eksl. pensjon/avg Forbruksmatr. mv Inv./utstyr-andre driftsutg Kjøp av tjenester/ overfør. Sum utgifter Regnskap Budsjett Forbr.% Avvik pr pr Kommentar/ årsak ,2 295 Merutgift lønn ,4 Holder budsjett , Holder budsjett , , Salgs- og leieinntekter ,5 3 merinntekt brukerbetaling Refusjoner /overføringer , 4 mindre refusjon enn antatt Sum inntekt ,8-1 Netto resultat ,1 35 Merutgift lønn Andre kommentarer på tjenesteomr. 21 Barnehage 221 Barnehagelokaler Sum tjeneste Regn.nto Budsj.nto Forbr.% Avvik 16 Kommentar/ årsak 71,2 35 Merforbruk lønn, økende 111,4 O Holder budsjett Driftstiltak for å oppnå balanse: Lagt inn reduksjon etter vedtak ijuni Beløp Kommentarer Eksakt kronebeløp SUM reduksjonstiltak Sjukefravær i prosent: 3. kvartal 2. kvartal kvartal 216 Korttid Langtid 1,6 1,9 Betydelig reduksj i sykefravær 8,6 samlet fravær 13,2 samlet fravær Restanse politiske vedtak pr. 1. april (6 mnd tilbake i tid) Ingen resta nse Kommentar Konklusjon: Merutgift på lønn Vedlegg: -2-

75 Økonomirapport År/ kvartal: Avdeling/ enhet: Rapport pr.: Ansvarlig: 216/1 Astaddalen bhg Ansvar: Else Brit Gaupset Prognose for året (hele 1 kr): Konto Tekst Lønn, eksl. pensjon/avg Forbruksmatr. mv lnv./utstyr andre driftsutg Kjøp av tjenester/ overfør. Sum utgifter Regnskap Budsjett Forbr.% Avvik pr pr Kommentar/ årsak , Holder budsjett , Holder budsjett , Holder budsjett 13, , Salgs- og leieinntekter Refusjoner/ overføringer Sum inntekt , Holder budsjett 38, Tilskudd for praksisplass fra NAV , O Netto resultat Samlet forbruk for tjeneste 21: Samlet forbruk for tjeneste 221 Sjukefraværi prosent: Denne måned Samlet for året , 59 % 31 % Korttid Langtid Konklusjon: Ansvar 29 ser ut til å holde budsjett. Vedlegg: -22-

76 Økonomirapport År/ kvartal: 216/3 Avdeling/ enhet: Helse og omsorg Ansvar: 3 Rapport pr.: Ansvarlig: Ragnhild Kleive Prognose for året (hele 1 kr): Regnskap Budsjett Forbr.% Avvik Konto Tekst pr pr Kommentar] årsak Lønn, eksl. pensjon/avg ,7 5 Uten sosiale utgifter Forbruksmatr. mv ,9 5 Holder budsjett lnv./utstyr andre driftsutg ,4 Holder budsjett Kjøp av tjenester/ overfør ,6 O Holder budsjett Sum utgifter , Salgs- og leieinntekter ,7 Holder budsjett Refusjoner/ overføringer ,1 3 Refusjon fra staten Sum inntekt ,1 3 Netto resultat , 15 Andre kommentarer på tjenesteomr. Regn.nto Budsj.nto Forbr.% Avvik 16 Kommentar] årsak 12 Fellesutgifter -administr ,4 1 Red. bruk av forbruksmatr 121 Sentraladministrasjonen ,1 2 O Red. bruk av forbruksmatr 232 Forebygging, helsestasjo ,2 3 For lite budsjettert lønn 234 Tiltak funksjonshemma , -2 Et tiltak er avsluttet 2342 Arbeids- og aktivitetssen ,5 15 For lite budsjettert lønn 241 Diagnose og behandling ,9 5 For lite budsjettert lønn 2412 Legevakt ,2 Holder budsjett 2414 Psykisk helsevern ,9 O Holder budsjett 2416 Rehabilitering fysioterap , Refusjon er ikke bokført 244 Barneverntjenesten ,2 Ref.krav fra Kr.sund komm betales 4 ganger i året 252 Barnevernstiltak utenfor ,4 Ref.krav fra Kr.sund komm betales 4 ganger i året 2532 Kjøkkentjenesten ,5 2 Redusert kjøp av varer 2534 Aktivitørtjenesten , Holder budsjett 2536 Gjemnes sykehjem ,7 Holder budsjett 2537 Nattjenesten ,1 25 For mye budsjettert lønn 2538 Tilsynsoppgaver sykehjen ,1 25 For lite budsjettert fastlønn 2539 Indergårdstunet , Holder budsjett 254 Omsorgsboligen Nåstad , 2 Refusjon ressurskrevende brukere er ikke bokført 2542 Hjemmetjenesten ,9-2 Ikke innleid for vakans 261 Helse og omsorgsentere" , Holder budsjett SUM tjenester 15 Driftstiltak for å oppnå balanse: Tiltak 1 Redusere bruk av innleie og overtid Tiltak 2 Tiltak 3 SUM reduksjonstiltak Beløp Kommentarer -23-

77 Sjukefravær i prosent: Korttid Langtid Denne måned 1,5 5,5 Samlet for året 1,1 6,5 Samlet fravær har gått ned med O,7% siden 2. kv. iår. Restanse politiske vedtak pr. 1.desember 215 Kommentar: Vedlegg: Ingen Konklusjon: Det vanskelig å fastslå hvor stort avviket blir, men det er grunn til å tro at det vil bli noe neg. hvis ikke tjenesten greier å red. bruk av overtid og ekstrainnleie de siste månedene av året 24-

78 Kristiansund kommune I medvind uansett vær GJEMNES KOMMUNE Nordmørsvegen BATNFJORDSØRA Deres ref: Vår ref Saksbehandler 2 14/ Åse Bjerkestrand Dato Økonomirapport august 216, barnevern Gjemnes kommune Ansvar/kostra Utg pr Inntekter pr Mva Netto som utgi pr komp Prog forbruk Budsjett Kr.sund/AverØy/ 351/ G'emnes 12% G'emnes 351/ G'emnes 3512/251/ Andel Totalt enhetsleder Merknader: Overskuddet som prognosen viser på ansvar skyldes vakanser og refusjoner sykefravær. Den høye inntekten er statstilskuddet som ble tilført i august. Dette gjelder for hele året. Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur Med hilsen Åse Bjerkestrand Enhetsleder Barn, familie og helse Postadresse Besøksadresse Postboks 178, 651 Kristiansund Kristiansund Servicekontor E-post Langveien 19 postmottak@kristiansund.kommune.no Telefon Telefaks Bank S Org.nr NO

79 Kommentarer til økonomisk rapport 3/216 fra Areal og drift Har her valgt å kommentere de tjenester der det er større avvik. 13 Administrasjonslokaler kommunehuset Merforbruk skyldes uforutsette vedlikeholdskostnader kjøleanlegg på datarom. 19 Felles driftsavdeling, 192 Felles maskinpark og 193 Felles renholdsavdeling fordeles internt i driftsregnskapet ved årsslutt. Tilsvarende fordeles tjeneste 194 Felles prosjektkontor til de ulike investeringsprosjekt ved årsslutt. 192 Felles maskinpark Merforbruk drivstoff og uforutsett utgift til reparasjon av traktor (kr. 35 ) Hjorten Merforbruk skyldes vedlikehold ventilasjonsanlegg og diverse vedlikeholdskostnader 329 Landbruksforvaltning Merforbruk skyldes innleie av ekstrahjelp bl.a. i forbindelse med skanning av søknader produksjonstilskudd. 339 Brann- og ulykkesvern Merforbruk skyldes nye lønnsavtaler med brannmannskap (kr. 152 ), lovpålagt kursing av brannmannskap (kr. 37 ) og uforutsett reparasjon av brannbil (kr. 12 ). 386 Batnfjord samfunnshus Merforbruk lønn renhold (kr. 6 ) og varsling ll sentral ved brannalarm (kr. 5 ) Vigdis Grefstad Avdelingsleder areal og drift -27-

80 Økonomirapport År/ kvartal: Avdeling/ enhet: Rapport pr.: Ansvarlig: 216/3 Areal og drift Vigdis Grefstad Ansvar: 4 Prognose for året (hele 1 kr): Konto Tekst Lønn, eksl. pensjon/avg Forbruksmatr. mv lnv./utstyr andre Kjøp av tjenester/ driftsutg overfør Avsetninger til fonds Sum utgifter Regnskap pr Budsjett Forbr.% Avvik 216 pr Kommentar/ årsak ,9 625 Overforbruk lønn ,5 378 Kurs brannmannskap , 363 Rep. Brannbil, brøyting , , , Salgs- og leieinntekter ,2 95 Merinn. husleie, svikt gebyr Refusjoner/ overføringer ,8 83 Merinntekt sykepenger Bruk av fonds 222, Sum inntekt ,1 178 Netto resultat , Andre kommentarer på tjenesteomr. 121 Sentraladministrasjon 121 Forvaltningsutgifter eie 13 Administrasjonslokaler 19 Felles driftsavdeling 192 Felles maskinpark 193 Felles renholdsavdeling 194 Felles prosjektkontor 221 Førskolelokaler 222 skolelokaler 2342 Arbeids- og ativitetssen 261 Helse- og omsorgsenter 265 Kommunalt disponerte 2651 Strand boliger 2652 Gjemnes Torg Øratunet 2654 Flyktningeboligen 2655 Angvik eldrebolig 2656 Nåstad omsorgsbolig 31 Plansaksbehandling 32 Byggesaksbehandling 33 Kart og oppmåling 322 Gjemnes skole 3252 Hjorten 3256 Nærings- og industriom 3257 Driftsbygget 329 Landbruksforvaltning 3292 Skogreisning 3294 veterinærvakt 332 Kommunale veger Regn.nto Budsj.nto Forbr.% Avvik 16 Kommentar/ , , , ,5 6 37, , , , ,5 8 37, , , , , , ,1 2 11, , , , ,9 4 75, ,8 1, , , ,8 #DlV/O! ,3 årsak 5 Merforb opplæring mm 2 Merforbruk vedlikehold 6 Merforbruk lønn 3 Merforb transputg. + vedlh. 1 Merforb transputg + kurs Internfordeling ved årsslutt 35 Merforb. Materiell Merforbruk vikar renhold 3 Merforbruk lønn 5 Merinntekt husleie 4 Merinntekt husleie 6 Merutgifter strøm 3 Husleieinntekt må sjekkes -35 Merinntekt husleie 45 Svikt i gebyrinntekter 6 Merforbruk lønn + kontinge 25 Merforbruk vedlikehold 15 Merforbruk forbrmateriell 5 Merforbruk ekstrahjelp 2 Merforbruk brøyting

81 3322 Miljøgata , Veglys 38 #DlV/O! 338 Forebygging av brann o ,8 6 Merforbruk leie 339 Brann og ulykkesvern ,6 642 Merutg lønn og kurs brannm. 36 Naturforvaltning ,2 364 Viltfondet -29 O #DlV/! 3652 Ørstua 2 #DlV/! 2 Merforbruk vedlikehold 37 Bibliotek ,2 381 Gjemneshallen ,5 386 Batnfjord samfunnshus ,5 6 Merforbruk lønn + materiell 3862 Flemma grendahus , Heggem allaktivitetshus ,1 3 Merforbuk strøm 393 Kirkegårder og gravlunc ,2 15 Merrforbruk lønn + avtale SUM tjenester Driftstiltak for å oppnå balanse: Beløp Kommentarer Tiltak 1 Intern fordeling til investering (lønn prosjektarbeid) 15 Arb. med prosjekt SUM reduksjonstiltak -15 Sjukefravær i prosent: Korttid Langtid Denne måned 1,2 2,1 Samlet for året 1,4 3,1 Restanse politiske vedtak pr. 1. april (6 mnd tilbake i tid) Kommentar 16/194 Formannskapet Gid 54/9 og 17 forespørsel om kjøp Kaia på Høgset -under arbeid 16/1857 Formannskapet Gid 54/25 - tifligere fergekai på Høgset -fore igangsatt 16/1419 Viltnemnda Utbetaling av driftstilskudd til valdene Retningslinjer -ikke startet Salg av Flemma grendahus og Heggem allaktivitetshus Oppstartet 16/136 Formannskapet Skjemmende bygninger lgangsatt 16/1982 Kommunestyret Budsjett 217. Økonomiplan/handlingsprogran Ikke igangsatt Konklusjon: Ser en bort fra overskridelsene på Brann- og ulykkesvern samt kostander til snøbrøyting, ligger det an til at avdelingas underskudd ved årsslutt blir på kr Noe av dette tar vi inn ved intern overføring av lønnskostnader på arbeid med prosjekt i investeringsregnskapet. Reduksjonstiltak i hht. k-vedtak på kr. 6 er hensynsatt(men ikke kommet med på økonomirapporten) En kan ikke se andre strakstiltak på avdelinga, enn innkjøpsstopp, for å oppnå balanse. Vedlegg: Utfyllende kommentarer i eget vedlegg. -29-

82 Økonomirapport År] kvartal: 216/3 Avdeling/ enhet: Kulturavdelinga Ansvar: 5 Rapport pr.: Ansvarlig: Olav Nilssen Prognose for året (hele Regnskap Budsjett Forbr.% Avvik Konto Tekst Kommentar/ årsak Lønn, eksl. pel ,2 Holder budsjett Forbruksmatr ,1 Husleige skulebruk på kulturbygg Føres ved slutten av året lnv./utstyr anu ,4 Holder budsjett Kjøp av tjenes ,8 Holder budsjett Sum utgifter , Salgs- og leieii ,3 Holder budsjett Husleige 2. hå. ikke fakturert Refusjoner/ ,1 Holder budsjett Sum inntekt ,2 Netto resultat ,8 Andre kommentarer på tj Regn.nto Budsj.nto Forbr.% Avvik 16 Kommentar/ årsak 231 Aktivitetstilbu ,8 O Holder budsjett 2312 Gjemnes ung ,5 O Holder budsjett 3251 Reiselivstiltak ,5 Holder budsjett 362 Friluftstiltak , Pr. lkornneset er ikkje avslutta 365 Kulturminneva ,1 Pr. kulturminneplan er ikkje ferdig 3652 Ørstua ,8 Holder budsjett 37 Bibliotek ,4 Holder budsjett 375 Museer ,2 Holder budsjett 38 ldrett 1 2 5, Holder budsjett 382 God helse par ,3 Fordeling av kostnad. i samband med årsoppgjer 381 Gjemneshallel ,2 Husleige 2. halvår ikkje fakturer 385 Andre kultura ,7 O Holder budsjett 3852 Bygdebøker 11 2O 55, O Holder budsjett 386 batnfjord sam ,8 Husleige 2. halvår ikkje fakturer SUM netto utgift pr. tjenest ,8 Driftstiltak for å oppnå balanse: Beløp Kommentarer Ingen Sjukefravær i prosent: Korttid Langtid Ingen Restanse politiske vedtak pr. 31. mai (6 mnd tilbake i tid) Kommentar Ingen Konklusjon/ vedlegg: Så langt ser budsjettet ut til å halde. Mest takka være prosjektmidlar til lkronneset, kulturminneplan + prosjekt jubileumsbol 21-

83 Økonomirapport År] kvartal: Avdeling] enhet: 216/3 Kulturskolen Ansvar: 51 Rapport pr.: Ansvarlig: Edvin Eriksen Prognose for året (hele 1 kr): Konto Tekst Regnskap pr. 3.9 Budsjett 216 Forbr.% pr. 3.9 Avvik 216 Kommentar] årsak Lønn, eksl. pensjon/avg. Forbruksmatr. mv , 72, Inkl. vikarlønn lnv./utstyr andre driftsutg , Kjøp av tjenester/ overfør ,2 Sum utgifter , Salgs- og leieinntekter Refusjoner] overføringer Sum inntekt ,1 38, 46,2 lkke fakturert høsten lkke fakturert. Refusjon sykelønn Netto resultat ,4 Andre kommentarer på tjenesteomr. Konto Konto 114 Regn.nto Budsj.nto 4 2 Forbr.% 1 181, 442, Avvik 16 Kommentar] årsak Kjøp nytt dataprogram Annonse vikar Driftstiltak for å oppnå balanse: Beløp Kommentarer Tiltak 1 Tiltak 2 SUM reduksjonstiltak Sjukefravær i prose nt: Denne måned Samlet for året Korttid,1 Langtid 8,8 4,8 Restanse politiske vedtak pr. 1. april (6 mnd tilbake i tid) Kommentar Konklusjon: Resultatet blir slik:balanse Vedlegg: -212-

84 Økonomirapport År/ kvartal: Avdeling/ enhet: 216/3.kv VAR-området Ansvar: Vann, avløp, slam, Rapport pr.: renovasjon, feiing Ansvarlig: Alf Høgset Prognose for året (hele 1 kr): Regnskap Budsjett Forbr.% Konto Tekst Kommentar/ årsak Lønn, eksl. pensjon/avg ,5 O som budsjett Forbruksmatr. mv ,7 som budsjett Inv./utstyr andre driftsutg ,1 interkjøp ikke ført Kjøp av tjenester/ overfør ,5 Ikke fordelt felleskost Avsetning til fond O 1 586, Ikke fordelt felleskost. Sum utgifter , Salgs- og leieinntekter ,3 6 som budsjett Refusjoner / overføringer ,7 som budsjett Sum inntekt ,2 6 Netto resultat ,4 6OO Andre kommentarer på tjenesteomr. Regn.nto Budsj.nto Forbr.% Avvik 16 Kommentar/ årsak 338 Forebygging brann feiing , Produksjon av vann ,1 345 Distribusjon av vann , Avløprensing ,3 353 Avløpsnett/ innsamling ,8 3 Tilkoblingsgebyr 354 Tømming av slamavskill ,6 355 Innsamling av avfall l5,5 5 SUM tjenester ,1-6 Merinntekt Driftstiltak for å oppnå balanse: Beløp Kommentarer SUM reduksjonstiltak Sjukefravær i prosent: Korttid Langtid SUM Dette kvartal ( ),6,4 1, Samlet for året 1,4 1,4 Restanse politiske vedtak pr. 1. april (6 mnd tilbake i tid) Kommentar Ingen Konklusjon: Vann- tjeneste beregnes å gi et overskudd på ca. kr. 1. Dette går med til nedbet. av akkum. underskudd Avløp- vil få et overskudd på 3 kr. Slam går i balanse Renovasjon vil få et overskudd på 5 kr., som går nedbet. av akkum. underskudd Feiing vil få et overskudd på kr. 15, som går til nedbet. av akkum. underskudd -213-

85 % GS Saksmappe: /5 Arkiv: 33 Kontrollutvalget Saksbehandler: Jane Anita Aspen Dato: Saksframlegg Utval ssaksnr Utval Møtedato PS 34/16 Kontrollutvalget NKRF S KONTROLLUTVALGSKONFERANSE 217 Sekretariatets innstilling Saksopplysninger Norges kommunerevisorforbund (N KRF) arrangerer årlig fagkonferanser for ledere/medlemmer av kontrollutvalg, kontrollutvalgssekretærer, revisorer og andre interesserte i tilsyn og kontroll i kommunesektoren. Vedlagt saken følger: o Oversikt over tema på NKRF s kontrollutvalgskonferansen 217 VURDERING NKRF arrangerer for 13. året på rad en konferanse spesielt rettet mot landets kontrollutvalg. Tidligere års konferanser har fått gode tilbakemeldinger, deltakerne har gitt utrykk for at det har vært sentrale tema og gode forelesere. Kontrollutvalgskonferansen er en vikti g møteplass for kontrollutvalgene i Norge. Hensikten med konferansen er bl.a. at utvalgene skal kunne ha en fast møteplass hvor felles tema og problemstillinger kan diskuteres, samt at deltakelse på konferanser utgjør en vesentlig del av nødvendig opplæring av kontrollutvalgsmedlemmer. Konferansen avvikles på Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 1. og 2. februar 217 med påmeldingsfrist 15. desember 216. Deltakeravgiften for denne konferansen, som inkl. ovematting med full pensjon, er kr 6 5. pr. person. I kontrollutvalgets forslag til budsjett for kontroll og tilsyn er det budsjettert med 14 O,- slik at to medlemmer fra kontrollutvalget i Gjemnes kan delta på denne konferansen. Rådmannen har redusert kontrollutvalgets budsjett til kurs og konferanser til 5,- i sitt budsj ettoppsett, jf. OS 18/16. Det betyr at dersom utvalget skal følge rådmannens forlag til budsjett, så er det ikke midler til at noen kan delta på denne konferansen. Nå har ikke kommunestyret gjort sitt budsjettvedtak enda. Kontrollutvalget må vurder om de skal gjøre vedtak om hvem som evt. deltar dersom kommunestyret vedtar kontrollutvalgets forslag til budsjett.

86 Det legges frem sak uten forslag til vedtak fra sekretariatet. Jane Anita Aspen daglig leder

87 Kurs - Fagkonferanse og seminar - NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 217 Side 1 av 2 Kurs - Fagkonferanse og seminar - NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 217 Oversikt over kurs og konferanser i regi av Norges Kommunerevisorforbund (NKRF). Kurs og konferanser innenfor temaene revisjon. regnskap, jus og organsasjon og ledelse. NKRFs Kontrollutval skonferanse 217,. Skann QR-koden og få twitter.com/nkrf ',_ fn direkte på smarttelefon eller nettbrett. Program l #ku17nkrf Arbeidet med programmet pågår. Vi kan imidlertid allerede nå annonsere at: Lederen for Kommunesektorens etikkutvalg, Tora Aasland, åpner konferansen. Dessuten vil bl.a. følgende temaer inngå i programmet: Varsling v/bl.a. forskningssjef Sissel C. Trygstad og forsker Anne Mette Ødegård, Fafo (Fafo-rapport Varsling og ytringsfrihet i norsk arbeidsliv 216) Korrupsjon - med utgangspunkt i konkrete saker rundt byggesaksbehandling Svart økonomi og arbeidslivskriminalitet Kommunereform -sett i et kontroll- og tilsynsperspektiv v/daglig leder Orrvar Dalby, Vestfold Interkommunale Kontrollutvalgssekretariat (VIKS) Kommuneøkonomi v/bjørn Brox, konsulent i AgendaKaupang og fast spaltist i Kommunal Rapport med ukeentlige anmeldelser av kommunale budsjetter og årsmeldinger Konferansen blir avsluttet med et kåseri av kommentator Eva Nordlund, Nationen. (Det tas forbehold om endringer i programmet. Sist oppdatert: 18. november) N K R?. ' ' ' I I I :? n : *, ". ; : ' ' o l. ; o o : o. ; Nøkkelopplysninger Fra/til 1. februar 217, 1: -2. februar 217, 13: Påmeldingsfrist 15. desember Pris Fastsettes senere Sted The Qube - Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, Gardermoen Etterutdanning 11 timer iht. NKRFs krav til etterutdanning ForedragshoIderSe programmet Påmeldingsskjema Fornavn * agkonferanse_og_seminar/n KRF s_kontro1lutvalgsko